DNB Bank ASA

Annual Report (ESEF) • Mar 14, 2024

549300GKFG0RYRRQ14142023-01-012023-12-31iso4217:NOK549300GKFG0RYRRQ14142022-01-012022-12-31iso4217:NOKxbrli:shares549300GKFG0RYRRQ14142023-12-31549300GKFG0RYRRQ14142022-12-31549300GKFG0RYRRQ14142022-01-01549300GKFG0RYRRQ14142021-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300GKFG0RYRRQ14142021-12-31dnbbankasa:ShareCapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300GKFG0RYRRQ14142021-12-31dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142021-12-31dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember549300GKFG0RYRRQ14142021-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember549300GKFG0RYRRQ14142021-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300GKFG0RYRRQ14142021-12-31549300GKFG0RYRRQ14142022-01-012022-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300GKFG0RYRRQ14142022-01-01ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300GKFG0RYRRQ14142022-01-01dnbbankasa:ShareCapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142022-01-01ifrs-full:SharePremiumMember549300GKFG0RYRRQ14142022-01-01dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142022-01-01dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember549300GKFG0RYRRQ14142022-01-01ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember549300GKFG0RYRRQ14142022-01-01ifrs-full:RetainedEarningsMember549300GKFG0RYRRQ14142022-01-012022-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300GKFG0RYRRQ14142022-01-012022-12-31dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142022-01-012022-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember549300GKFG0RYRRQ14142022-01-012022-12-31dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember549300GKFG0RYRRQ14142022-01-012022-12-31dnbbankasa:ShareCapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142022-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300GKFG0RYRRQ14142022-12-31dnbbankasa:ShareCapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142022-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300GKFG0RYRRQ14142022-12-31dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142022-12-31dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember549300GKFG0RYRRQ14142022-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember549300GKFG0RYRRQ14142022-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300GKFG0RYRRQ14142023-01-012023-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300GKFG0RYRRQ14142023-01-012023-12-31dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142023-01-012023-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300GKFG0RYRRQ14142023-01-012023-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember549300GKFG0RYRRQ14142023-01-012023-12-31dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember549300GKFG0RYRRQ14142023-01-012023-12-31dnbbankasa:ShareCapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142023-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300GKFG0RYRRQ14142023-12-31dnbbankasa:ShareCapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142023-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300GKFG0RYRRQ14142023-12-31dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142023-12-31dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember549300GKFG0RYRRQ14142023-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember549300GKFG0RYRRQ14142023-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300GKFG0RYRRQ14142023-01-01 Innhold Kapittel 1 Dette er DNB Kort om oss Hovedtall Styreleder har ordet Konsernsjefen har ordet Styret Organisering Konsernledelsen Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse Strategi Aksjen Kapittel 2 Bærekraft i DNB Bærekraftsambisjoner Vesentlighetsanalysen Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene Arbeidet med FNs bærekraftsmål Klima- og miljøinformasjon Klimagassutslipp og energieffektivitet Naturmangfold og økosystemer Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet Finansiering, rådgivning og investering EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter Sosiale forhold Menneskerettigheter Mangfold og inkludering Virksomhetsstyring Informasjonssikkerhet Økonomisk kriminalitet Temasak: Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag Kapittel 3 Redegjørelse og resultater Styrets årsberetning Erklæring Kolofon > Xx > Xx Årsrapport 2023DNB-konsernet 2 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Om denne rapporten I denne integrerte årsrapporten for 2023 viser vi hvordan vi arbeider for å skape verdier på kort og lang sikt for ansatte, aksjonærer og samfunnet som helhet. Vi bruker rammeverket fra IIRC (International Integrated Reporting Council) og oppfyller kravene i standarden for rapportering av bærekraftsdata som er utarbeidet av GRI (Global Reporting Initiative). Bærekraftsdataene er verifisert av ekstern revisor. I rapporten benytter vi "DNB" om DNB Bank ASA med datterselskaper, med mindre annet er opplyst. På våre nettsider dnb.no/bærekraftsrapporter finnes en oversikt over all vår bærekraftsrapportering for 2023. Her ligger blant annet GRI-indeksen og andre bærekraftsindekser, redegjørelsene knyttet til åpenhetsloven og aktivitets- og redegjørelsesplikten, og andre nyttige dokumenter og rapporter. Årsrapporten finnes på engelsk og norsk og kan lastes ned som PDF-filer fra våre investorsider ir.dnb.no. Her ligger også vår rapportering i henhold til EU-taksonomien (i Excel- format), mens et sammendrag av denne finnes på side 85 i denne årsrapporten. Årsrapporten i maskinlesbart format i henhold til ESEF (European Single Electronic Format) ligger også tilgjengelig på ir.dnb.no, sammen med pilar 3-rapporten for 2023, som inneholder mer informasjon om risiko- og kapitalstyring. Forbehold og estimatusikkerhet Denne rapporten inneholder uttalelser om DNBs framtidsutsikter, blant annet estimater, strategier og mål. Alle uttalelser om framtiden er forbundet med risiko og usikkerhet, og den faktiske utviklingen og resultatene vil derfor kunne avvike vesentlig fra det som er blitt uttalt eller antydet. Forbedring av bærekraftsdata Bærekraft og tilhørende rapportering er et komplekst og dynamisk tema i stadig utvikling. Vi opplever økende kunnskap og modning på området, samt forbedringer av data som gjør at vi vil se justeringer i målsetninger og rapporterte tall i større grad her enn på andre områder. Dette kan skyldes endringer i definisjoner, metoder og standarder for måling og rapportering av bærekraftsdata. Korrigering i tidligere rapporterte tall for finansierte utslipp Vi gjennomfører kontinuerlige forbedringer av datagrunnlaget for og beregningene av våre finansierte utslipp. Dette innebærer at vi kan få endringer i tidligere rapporterte tall, og at vi oppdaterer våre målsetninger. Tall som avviker vesentlig fra tidligere rapporterte tall vil bli oppdatert, og eventuelle oppdaterte målsetninger vil bli beskrevet. Reduksjonsmålet for utslippsintensitet (Scope 1 og 2) for olje- og gassporteføljen ble erstattet med et nytt mål som følge av arbeidet med DNBs transisjonsplan. Vi har satt oss mål om å redusere de absolutte kommitterte utlånsvolumene for olje- og gassporteføljen (oppstrøms) med 18 prosent innen 2030, basert på baseline-året 2019. Les mer på side 66. Innenfor næringseiendom endret vi som følge av arbeidet med transisjonsplanen metode for beregning av utslippsfaktor, fra et treårig rullerende gjennomsnitt til bruk av den faktiske utslippsfaktoren per år. Målet om å redusere utslippsintensiteten for denne porteføljen ble også oppdatert. Det tidligere målet, som besto av en reduksjon på 25 til 35 prosent innen 2030, ble erstattet av et mål om en reduksjon på 29 prosent innen 2030, sammenliknet med baseline-året 2019. Dette forklarer hvorfor årets rapporterte finansierte utslipp avviker fra fjorårets. Les mer på side 67. 3 DNB-konsernet Årsrapport 2023 3 Kapittel 1 Dette er DNB Kort om oss 61 Hovedtall 06 Styreleder har ordet 10 Konsernsjefen har ordet 12 DNB i samfunnet 14 Viktige hendelser i året som gikk 16 Strategi 18 Virksomheten 26 Styret 26 Organisering 29 Konsernledelsen 32 Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse 35 Aksjen 40 S Social Sosiale forhold Menneskerettigheter 90 Mangfold og inkludering 97 G Governance Virksomhetsstyring Informasjonssikkerhet 108 Økonomisk kriminalitet 112 Temasak: Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag 115 Kapittel 2 Bærekraft i DNB Bærekraftsambisjoner 44 Vesentlighetsanalysen 46 Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene 51 Arbeidet med FNs bærekraftsmål 57 E Environment Klima- og miljøinformasjon Klima og miljø 61 Klimagassutslipp og energieffektivitet 62 Naturmangfold og økosystemer 73 Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet 76 Finansiering, rådgivning og investering 79 EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter 85 Kapittel 3 Redegjørelse og resultater Styrets årsberetning 118 Årsregnskap DNB-konsernet 131 Årsregnskap DNB Bank ASA 211 Erklæring 259 Revisors beretning 260 Revisors uttalelse vedrørende bærekraftsrapportering 266 4 DNB-konsernet Årsrapport 2023 5 DNB-konsernet Årsrapport 2023DNB-konsernet Årsrapport 2023 Kapittel 1 Dette er DNB 5 Kort om oss 06 Hovedtall 06 Styreleder har ordet 10 Konsernsjefen har ordet 12 DNB i samfunnet 14 Viktige hendelser i året som gikk 16 Strategi 18 Virksomheten 26 Styret 26 Organisering 29 Konsernledelsen 32 Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse 35 Aksjen 40 Innhold 6 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Hovedtall 1 Styret foreslår et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023. 2 Tilbakekjøp av aksjer godkjent av både generalforsamlingene og Finanstilsynet basert på regnskapet for året før. Utvikling i DNB-konsernets markedsverdi og egenkapital Milliarder kroner, ved utgangen av året Aksjeutbytte og utdelingsgrad Kroner per aksje 258 260 313 301 328 242 248 244 250 269 0 50 100 150 200 250 300 350 2019 2020 2021 2022 2023 Markedsverdi Egenkapital 8,40 9,00 9,75 12,50 16,00 3,09 0,99 6,85 72 % 75 % 62 % 65 % 91 % 0 20 40 60 80 100 0 5 10 15 20 25 2019 2020 2021 2022 2023 Mål: 50%> 1 Tilbakekjøp (kroner) Utbytte (kroner) Total utdelingsgrad (prosent) Prosent Resultat per aksje: kroner 24,83 Kundetilfredshet (KTI) personkunder: 71,4 poeng Innhold > Dette er DNB > Hovedtall > Xx > Xx 7 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Egenkapitalavkastning Prosent Kostnadsgrad Prosent Ren kjernekapitaldekning Prosent, ved utgangen av året 0 … 25 30 35 40 45 2019 2020 2021 2022 2023 42,2 41,5 43,0 39,0 35,0 < 40,0 Mål 0 6 12 18 2019 2020 2021 2022 2023 11,7 8,4 10,7 14,7 15,9 >13,0 Mål 0 12 … 14 16 18 20 2019 2020 2021 2022 2023 18,6 18,7 19,4 18,3 18,2 Mål 16,8> 7,4 7,1 7,3 6,8 6,8 3,0 0 2 4 6 8 2019 2020 2021 2022 2023 Krav Uvektet kjernekapitalandel Prosent, ved utgangen av året 1 Forventning fra tilsynsmyndighetene. InnholdInnhold > Dette er DNB > Hovedtall 8 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Resultatregnskap Balanse Beløp i millioner kroner 2023 2022 2021 2020 2019 Netto renteinntekter 61 547 48 294 38 690 38 623 39 202 Netto provisjoner og gebyrer 11 115 10 328 11 011 9 500 9 716 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 5 283 4 147 3 621 5 902 3 183 Netto forsikringsresultat 1 183 1 235 790 659 1 129 Andre driftsinntekter 2 569 2 129 1 803 1 714 1 628 Netto andre driftsinntekter, totalt 20 150 17 840 17 225 17 776 15 655 Sum inntekter 81 697 66 133 55 915 56 399 54 857 Driftskostnader (28 395) (25 627) (23 834) (22 759) (22 608) Restruktureringskostnader og engangseffekter (225) (176) (200) (643) (525) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 53 077 40 331 31 881 32 998 31 724 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 11 (24) (82) 767 1 703 Nedskrivninger på finansielle instrumenter (2 649) 272 868 (9 918) (2 191) Driftsresultat før skatt 50 440 40 579 32 667 23 847 31 235 Skattekostnad (10 811) (7 411) (7 462) (4 229) (5 465) Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt (149) 270 150 221 (49) Resultat for regnskapsåret 39 479 33 438 25 355 19 840 25 721 Beløp i millioner kroner, ved utgangen av året 2023 2022 2021 2020 2019 Sum eiendeler 3 439 724 3 233 405 2 919 244 2 918 943 2 793 294 Utlån til kunder 1 997 363 1 961 464 1 744 922 1 693 811 1 667 189 Innskudd fra kunder 1 422 941 1 396 630 1 247 719 1 105 574 969 557 Egenkapital 269 296 249 840 243 912 248 396 242 255 Gjennomsnittlige totale eiendeler 3 687 312 3 502 400 3 404 104 3 230 354 2 906 775 Totale forvaltede midler 4 034 568 3 726 791 3 463 482 3 363 166 3 176 655 Innhold > Dette er DNB > Hovedtall > Xx > Xx 9 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Nøkkeltall og alternative resultatmål For flere nøkkeltall og definisjoner, se Factbook på ir.dnb.no. 2023 2022 2021 2020 2019 Egenkapitalavkastning (%) 15,9 14,7 10,7 8,4 11,7 Resultat per aksje (kroner) 24,83 21,02 15,74 12,04 15,54 Sum gjennomsnittlige rentemarginer, volumvektet (%) 1,39 1,21 1,17 1,27 1,33 Gjennomsnittlig rentemargin på ordinære utlån til kunder (%) 1,45 1,47 1,94 2,04 1,84 Gjennomsnittlig rentemargin på innskudd fra kunder (%) 1,32 0,88 0,14 0,12 0,51 Kostnadsgrad (%) 35,0 39,0 43,0 41,5 42,2 Innskuddsdekning ved utgangen av perioden, kundesegmenter 74,9 75,1 74,2 67,3 57,5 Netto gruppe 2-lån målt til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer, i prosent av netto utlån målt til amortisert kost 9,35 9,28 8,30 10,51 6,88 Netto gruppe 3-lån målt til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer, i prosent av netto utlån målt til amortisert kost 1,17 1,25 1,55 1,55 1,13 Nedskrivninger i prosent av gjennomsnittlige netto utlån til kunder, målt til amortisert kost, annualisert (0,13) 0,01 0,05 (0,60) (0,14) Ren kjernekapitaldekning (%) 18,2 18,3 19,4 18,7 18,6 Uvektet kjernekapitalandel (%) 6,8 6,8 7,3 7,1 7,4 Aksjekurs ved utgangen av perioden (kroner) 216,00 194,45 202,00 168,00 164,00 Bokført verdi per aksje (kroner) 162,92 150,64 146,21 148,30 137,20 P/B (pris/bokført verdi) 1,33 1,29 1,38 1,13 1,20 Utbytte per aksje (kroner) 16,00 12,50 9,75 9,00 8,40 Bærekraft: Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter (milliarder kroner, akkumulert) 561,8 390,9 220,6 74,4 Forvaltningskapital i fond med bærekraftstema (milliarder kroner) 124,3 27,4 28,4 19,1 Skår fra Tractions omdømmeundersøkelse i Norge (poeng) 57,0 60,0 63,0 Kundetilfredshetsindeks for personkunder, KTI (poeng) 71,4 72,8 73,3 73,6 72,8 Andel kvinner på ledernivå 1–4 (%) 38,8 38,3 39,8 39,5 38,0 Antall årsverk 10 617 10 351 9 410 9 050 9 020 1 Definert som alternative resultatmål (APM). APM-er er beskrevet på ir.dnb.no. 2 Styret foreslår et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023. InnholdInnhold > Dette er DNB > Hovedtall 10 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Styreleder har ordet Styreleder Olaug Svarva En solid bank som leverer langsiktig verdiskaping Vi legger bak oss et år preget av geopolitisk uro, som sammen med prisstigning og økende renter, bidro til usikkerhet om utviklingen i den globale økonomien. For å kjøle ned den høye inflasjonen her hjemme, hevet Norges Bank styringsrenten mange ganger på kort tid. Og til tross for at norsk økonomi så langt har klart seg relativt godt i en global sammenheng, så har økte kostnader truffet hverdagen til både bedrifter og privatpersoner. Det er, og har vært, viktig for styret at DNB evner å være der for bedrifter og privatpersoner også i en tid med større usikkerhet. Gjennom året har konsernet forsterket sitt tilbud til og sin tilstedeværelse for begge disse gruppene. Bredden i behovene har vært større enn før, men formålet med rådgivningen er den samme – å gi råd og finne løsninger som er tilpasset den enkelte, enten det er en stor bedrift eller en privatperson. Samtidig har 14 rentehevinger på kort tid vært krevende for mange kunder, og tilfredsheten blant personkunder har vært fallende gjennom året. DNBs omdømme og kundetilfredshet er høyt på styrets agenda også framover. Norske banker er robuste, med et velfungerende finansielt system, og i en stresstest gjennomført nylig av den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) kom DNB ut som en av de mest solide bankene i Europa. Soliditeten er konsernets førstelinjeforsvar i møte med usikre tider og gjør at banken kan tåle tap, og samtidig fortsette å finansiere alt fra boliger til oppstartsbedrifter og støtte bedrifter og privatpersoner over hele landet. Styret er også opptatt av at konsernet skal levere på sin langsiktige utbyttepolitikk. Å levere et stabilt utbytte gir tillit i finansmarkedene og gunstigere tilgang på kapital, noe som kommer kundene til gode. Dette gir økt handlingsrom til å levere innovative og konkurransedyktige produkter og tjenester. Halvparten av DNBs utbytte kommer også fellesskapet til gode, i form av utbetalinger til Staten, Sparebankstiftelsen DNB og Folketrygdfondet. Klimakrisen er en av vår tids største utfordringer, og Norge og verden står overfor en stor omstilling i tiden framover. Dette vil kreve en historisk reallokering av kapital til fornybare Det er, og har vært, viktig for styret at DNB evner å være der for bedrifter og privatpersoner også i en tid med større usikkerhet. > Dette er DNB > Styreleder har ordetInnhold 11 DNB-konsernet Årsrapport 2023 energikilder, og finansbransjens rolle i denne sammenhengen er sentral. Det er viktig for styret at DNB bruker sin posisjon til å fremme en positiv utvikling for sine omgivelser, og arbeidet med å være en pådriver for bærekraftig omstilling er et eksempel på dette. Med sin kompetanse og kapital skal konsernet bidra til at norsk næringsliv lykkes med overgangen til et lavutslippssamfunn, og at bedriftene utvikler nye løsninger. Dette er et område i stor utvikling, og DNB er på god vei mot å nå sitt mål om å finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1 500 milliarder kroner innen 2030. Samtidig markerer fjoråret en viktig milepæl for konsernet, med lanseringen av DNBs transisjonsplan. Planen beskriver hvordan konsernet skal oppnå netto null-utslipp av klimagasser innen 2050. Et arbeid som styret har vært tett involvert i gjennom året. Klimakrisen kan ikke løses av et enkelt land eller selskap alene, og det er mange faktorer som er utenfor næringens kontroll. DNB har derfor valgt en dynamisk plan, som raskt kan tilpasses endringer, samt imøtekomme utviklingen i krav fra omverdenen. Konsernet er helt avhengig av å jobbe sammen med myndigheter, næringslivet og samfunnet for øvrig for å lykkes. Et annet område hvor DNB spiller en viktig rolle, er i arbeidet mot økonomisk kriminalitet, som fortsetter med uforminsket styrke. Her er god etterlevelseskultur avgjørende for alle virksomheter innen finans, og det var positivt å se framgang på flere områder i DNB gjennom 2023. Dette er en oppgave som har hatt høyeste prioritet hos styret og administrasjonen gjennom mange år. Samtidig er dette et arbeid uten en tydelig målstrek. De siste årenes utvikling i trusselbildet rundt oss, kombinert med et stadig mer digitalisert samfunn, gjør at svindelmetodene hele tiden blir mer sofistikerte, og nye metoder dukker opp. DNB har derfor de senere årene bygget et sterkt fagmiljø innen blant annet cybersikkerhet, som daglig bidrar til å forhindre svindelforsøk mot kundene og mot banken. Det siste årets utvikling innen kunstig intelligens er et nytt eksempel på hvordan ny teknologi fører med seg nye forventninger fra kundene, og påvirker hvordan næringen jobber med utvikling av nye tjenester. Styret er opptatt av at DNB skal være en effektiv bank som fremmer innovasjon og produktutvikling for kundene. Det handler ikke alltid om å være først, men om å tenke langsiktig og sørge for et godt fundament for løsninger som kan stå seg over tid. Å ligge i forkant av den teknologiske og samfunnsmessige utviklingen krever kontinuerlig tilførsel av variert kompetanse. Målet er at så mange som mulig ønsker å jobbe, og bli værende, i DNB. I en tid med raske endringer fortsetter menneskene å være den viktigste ressursen. Styret legger stor vekt på en organisasjonskultur som bidrar til et bredt mangfold av erfaring, kompetanse og perspektiver. Dette er nødvendig for å speile det moderne samfunnet som banken er en del av, og kundene den er til for. Selv om endringstakten øker og konsernet stadig får nye oppgaver, forblir den viktigste oppgaven den samme. Å levere lønnsom og stabil utvikling til kunder og aksjonærer. På den måten kan DNB sikre kapitaltilgang, bidra til klimaomstillingen, forhindre økonomisk kriminalitet, være en attraktiv arbeidsplass og utvikle innovative løsninger. På vegne av konsernet ønsker styret å takke for tilliten som er vist oss gjennom året. DNB skal fortsette å være der for mennesker og virksomheter i både urolige og rolige tider. Med sin kompetanse og kapital, skal konsernet bidratil at norsk næringsliv lykkes med overgangen til et lavutslippssamfunn og at bedriftene utvikler nyeløsninger. Olaug Svarva Styreleder Innhold > Dette er DNB > Styreleder har ordetInnhold 12 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Konsernsjefen har ordet Konsernsjef Kjerstin R. Braathen Tett på kundene i en ny hverdag 2023 ble nok et år hvor vi for alvor merket at mange ting vi har tatt for gitt, er i endring. Som lav prisvekst, et stabilt klima og fred i vår del av verden. Samtidig ble det også året hvor kunstig intelligens for alvor rykket opp på alles agendaer og synliggjorde hvilke utfordringer og muligheter ny teknologi kan åpne for. Disse endringene treffer oss, og de treffer kundene våre. I DNB kan vi se tilbake på et år med høy aktivitet på tvers av konsernet og rekordmange kundesamtaler. I møte med økte renter og høy inflasjon har næringsliv og husholdninger i Norge fortsatt å vise seg robuste. Når denne årsrapporten går i trykken, er arbeidsledigheten fremdeles lav og rentenivået ser ut til å stabilisere seg. Og til tross for at usikkerheten fortsatt er høyere enn normalt, tror vi på en myk landing for norsk økonomi. Gjennom 2023 har DNB fortsatt å levere solide resultater. Resultater som gjør at vi blant annet kan fortsette å hjelpe folk og bedrifter gjennom mer usikre tider, være en pådriver for bærekraftig omstilling, investere i kampen mot økonomisk kriminalitet, utvikle nye og bedre tjenester for kundene og levere avkastning til eierne våre. På vei mot netto null-utslipp sammen med kundene Året 2023 ble det varmeste som hittil er målt, og klimakrisen er for alvor merkbar også i vår del av verden. Til tross for at omstillingen krever mye av alle, gir den også store muligheter for Norge og norsk næringsliv. De mulighetene skal vi bidra til å realisere. I 2023 tok vi i DNB arbeidet et steg videre i vår rolle som pådriver for en bærekraftig omstilling. Vi lanserte vår transisjonsplan som viser vår vei til netto null-utslipp i 2050. Framover skal vi redusere utslippene vi finansierer, og vi skal gjøre dette sammen med kundene våre og i tett samarbeid med myndigheter og resten av næringslivet. Gjennom året har jeg møtt kunder over hele landet, og jeg er imponert over små og store bedrifter som jobber for fullt med å utvikle løsninger verden trenger. Enten det er maritim næring langs kysten, eller store industribedrifter som satser utenfor Norges grenser. Inn i 2024 skal vi fortsette å finansiere de gode initiativene. DNB er broen til det internasjonale kapitalmarkedet, Vi jobber hver dag for at kundene skal velge oss. Vi vil at de skal gjøre det fordi DNB gir den beste bankopplevelsen for akkurat dem. > Dette er DNB > Konsernsjefen har ordetInnhold 13 DNB-konsernet Årsrapport 2023 noe vi vet er spesielt viktig for norske selskaper. Trygge og stabile banktjenester er en forusetning for tillit Det begynner å bli mange år siden vi sist hadde et bankran på et av våre kontorer. Men det betyr ikke at de kriminelles aktivitet har avtatt. Tvert imot. I løpet av de siste årene har det vært en kraftig økning i antall svindelforsøk mot våre kunder. Bare i 2023 stanset vi svindelforsøk mot kundene til en verdi av 1,5 milliarder kroner.Verden flettes tettere sammen gjennom handel og digital infrastruktur, noe som har vært svært verdifullt og har gitt oss enorme fordeler gjennom årene, men også gjort oss mer sårbare. Kampen mot økonomisk kriminalitet angår hele samfunnet, og sikre og trygge tjenester er noe av det viktigste vi i DNB leverer til kundene våre. Derfor investerer vi betydelig i både kompetanse og i utvikling av nye systemer på tvers av sikkerhetsområdene i konsernet. Samtidig har vi valgt å dele våre trusselvurderinger med omverdenen, fordi åpenhet og samarbeid er noen av våre viktigste virkemidler i kampen mot de kriminelle. Et velfungerende bankmarked gir bedre tjenester til kundene Med over 100 norske banker er konkurransen om kunden tøff. Samtidig er norske banker blant de mest kostnadseffektive i Europa. Dette kommer kundene til gode i form av gode priser og mer ressurser til utvikling av digitale tjenester. I tillegg har Norge en infrastruktur som gjør det enkelt for kundene å velge den banken som passer dem best. Vi jobber hver dag for at kundene skal velge oss. Vi vil at de skal gjøre det fordi DNB gir den beste bankopplevelsen for akkurat dem. Ikke fordi det er vanskelig å bytte bank. Derfor investerer vi mye i utvikling av våre digitale tjenester og tilbud som kundene våre ønsker seg. Jeg er spesielt glad for at vi også i2023 hadde noen av de mest brukte oglikte finansappene i Norge. Hver fjerde person i Norge bruker mobilbanken vår, og gjennom året har vi sett en økning i bruk av den integrerte Pengebruk-tjenesten, som hjelper privatkundene våre med å holde styring på egen økonomi. På tampen av året nådde vi dessuten en milepæl med over 100 000 brukere av DNB Bedrift, som er appen for våre norske bedriftskunder. Arbeidet med forenkling og forbedring av våre tjenester er et kontinuerlig arbeid, og fortsetter for fullt inn i 2024. En bank som er klar for framtiden Klimaomstilling, bekjempelse av økonomisk kriminalitet, økt digitalisering og en ny økonomisk hverdag. Ingenting av dette hadde vært mulig uten menneskene i DNB, og jo større plass teknologien får, jo viktigere blir folka. Jeg er imponert over innsatsen fra 10 964 DNB-ere, som leverte verdier til samfunnet, kundene og eierne våre gjennom et innholdsrikt 2023, og som fortsetter å gjøre dette hver dag. Kjerstin R. Braathen Konsernsjef Kampen mot økonomisk kriminalitet angår hele samfunnet, og sikre og trygge tjenester er noe av det viktigste vi i DNB leverer til kundene våre. Derfor investerer vi betydelig i både kompetanse og i utvikling av nye systemer. Innhold > Dette er DNB > Konsernsjefen har ordetInnhold 14 DNB-konsernet Årsrapport 2023 DNB i samfunnet Per 31. desember 2023 Våre ressurser → Våre 10 964 ansatte er vår viktigste ressurs. → Vi har nærhet til kunden med vår lokale tilstedeværelse over hele Norge, og vi er representert i 17 land. → DNB er Norges største finanskonsern med 237 000 bedriftskunder og 2 millioner personkunder som tilbys et komplett utvalg av finansielle tjenester gjennom mobilbank, nettbank, kundesentre, bankkontorer og internasjonale kontorer. → Vår soliditet – synliggjort ved en ren kjernekapitaldekning på 18,2 prosent – gjør oss robuste og gir oss evnen til å tåle tap og samtidig fortsette å støtte bedrifter og privatpersoner gjennom urolige tider. Vi skaper verdi for kunder → Vi er til stede for personkundene våre, og i 2023 hadde vi mer enn 3,4 millioner kundesamtaler på telefon og chat. → Bedriftskundene drar nytte av vår brede produktportefølje og solide bransjekunnskap. → DNB Asset Management er en av Norges største kapitalforvaltere, som i 2023 forvaltet fond og aksjer til en verdi av 945 milliarder kroner for kundene. → Spare er en av de mest populære spareappene i Norge, og ved utgangen av 2023 var over 7,2 milliarder kroner plassert i fond via appen. → DNB Markets deltok i tilrettelegging av obligasjons- og sertifikatlån til kunder for 1 301 milliarder kroner i 2023, og av dette utgjorde 47 milliarder bærekraftige obligasjoner. → DNB Livsforsikring har rundt 1,4 millioner personkunder med individuelle og kollektive avtaler, og omtrent 33 000 avtaler med bedrifter. → I løpet av året ble 18 099 boliger solgt gjennom DNB Eiendom, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig markedsandel på 15,6 prosent. Nysgjerrig Modig Ansvarlig Kundene velger oss, vi leverer bærekraftig verdiskaping og løsningene finner vi sammen. Innhold > Dette er DNB > DNB i samfunnet 15 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Vi skaper verdi for samfunnet → DNB spiller en viktig rolle i det finansielle systemet og hver sjette dag passerer verdier tilsvarende ett oljefond gjennom våre systemer. → Finansnæringen spiller en viktig rolle i forebygging av økonomisk kriminalitet, og DNB stanset forsøk på digitale bedragerier til en verdi av 1,5 milliarder kroner i 2023. → DNB bidrar til bærekraftig omstilling og har hittil kanalisert 562 milliarder kroner til finansiering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter. → I DNB er vi opptatt av å fremme gründere, vekstbedrifter og innovative næringsmiljøer, og vi arrangerer blant annet DNB NXT, en møteplass der ideer møter kapital. → DNB er en av Europas best ratede banker, med AA- fra S&P Global og Aa2 fra Moody’s. God kredittrating kan gi lavere innlånskostnader og dermed bidra til å gi DNB muligheten til å tilby konkurransedyktige priser til kundene, og gir samtidig try gghet til bedrifter og innskytere som plasserer penger hos oss. → Hvert år kommer vårt skatte- og utbyttebidrag det norske samfunnet til gode. For året 2023 bidro vi med 13,1 milliarder kroner i skatt og 24,2 milliarder i utbytte. Omtrent halvparten av utbyttet går til Staten, Folketrygdfondet og Sparebankstiftelsen DNB. → Sparebankstiftelsen DNB eier 8,6 prosent av DNB, og utbyttet fra aksjene finansierer stiftelsens samfunnsnyttige innsats. Stiftelsen støtter aktiviteter innen kultur, idrett, natur, friluftsliv, kulturarv og nærmiljøaktiviteter, først og fremst for barn og unge. Siden etableringen i 2002 har stiftelsen bidratt med 11,5 milliarder kroner til allmennyttige formål. Vi er pådrivere for bærekraftig omstilling, og vi skal aktivt hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning. > Dette er DNB > DNB i samfunnetInnhold 16 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Viktige hendelser i året som gikk Q1 Q2 DNB kåres til «Beste fondsselskap – Totalt» i Morningstar Fund Awards 2023. Fusjonen med Sbanken blir fullført. DNB tilbyr et nytt grønt fond, DNB Green Shift Norway. DNB blir hovedpartner for Oslo Pride 2023. DNB inngår samarbeid med teknologiselskapet Casi for å tilby en komplett bilabonnementsløsning til bilfabrikanter og forhandlere. DNB tilbyr leasing av solcellepaneler for næringseiendom. DNB blir rangert som landets mest attraktive arbeidsgiver innen økonomi i Universum- undersøkelsen blant studenter. Innhold > Dette er DNB > Viktige hendelser i året som gikk > Xx > Xx 17 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Q3 Q4 DNB arrangerer NXT for åttende året på rad. Hovedarrangementet hadde over 1 300 fysisk oppmøtte deltakere. DNB publiserer transisjonsplanen som beskriver hvordan netto null-utslipp av klimagasser skal nås innen 2050 for utlån og investeringer samt i egen drift. DNB blir Norges ledende transaksjonsbank for betalinger. DNB inngår en samarbeidsavtale med ZERO. Målet er å kombinere ZEROs klimafaglige innsikt og DNBs finans- og industrifaglige kompetanse til å utforske mulige løsninger i energiomstillingen. For sjette året på rad beholder DNB Markets Equities andreplassen hos Institutional Investors årlige kåring for Norden. DNB blir rangert som landets nest mest attraktive arbeidsgiver innen økonomi i Universum-undersøkelsen blant yrkesaktive. DNB blir den største utstederen av grønne obligasjoner i Norden, og den nest største i Europa, med 106 milliarder kroner utstedt ved slutten av kvartalet. Fremtind Forsikring (der DNB har en eierandel på 35 prosent) og Eika Forsikring inngår en intensjonsavtale om å slå sammen de to selskapene. InnholdInnhold > Dette er DNB > Viktige hendelser i året som gikk 18 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Strategi Høy inflasjon, økt geopolitisk uro og lavere økonomisk aktivitet preget den globale og den norske økonomien i 2023. Et år der også økte priser bidro til å legge press på både bedrifter og husholdninger. Samtidig har det siste året bekreftet inntrykket av at den norske økonomien er robust, med omstillingsdyktige bedrifter og husholdninger, som på tross av disse endringene har opprettholdt et godt aktivitetsnivå. Som Norges største finansforetak er DNB et speilbilde av norsk økonomi, og konsernet påvirkes av utviklingen i økonomien. Samtidig skaper digital og teknologisk utvikling nye forventninger hos kundene, som igjen stiller høyere krav til oss og de produktene og tjenestene vi leverer. DNBs strategi bygger på vår evne til å forstå og tilpasse oss omgivelsene rundt oss, med utgangspunkt i våre styrker og konkurransefortrinn. Kundene velger oss, vi leverer bærekraftig verdiskaping og løsningene finner vi sammen. Slik blir DNB et sted der vi gir gode vekstvilkår for kunder, samfunn og våre medarbeidere. Markedsandeler i Norge Personmarked Bedriftsmarked 26 % Utlån fra finansinstitusjoner 30 % Innskudd DNBs markedsandeler 23 % Utlån fra finansinstitusjoner 26 % Boliglån 34 % Innskudd Kilde: Statistisk Sentralbyrå Innhold > Dette er DNB > Strategi 19 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Finansiering Risikostyring Trading Fondsfinansiering Oppkjøp/ selskaps- finansiering Treasury Management Arbeidskapital og TradeFinance Bil- og utstyrs- finansiering Dagligbank Forsikring Sparingog investering Boliglån Lån Markets Corporate Banking Personmarked og Wealth Management Bred produktportefølje som tilbys alle kunder, og utstrakt samarbeid på tvers av kundeområder Vår posisjon og våre konkurransefortrinn Hele bredden av produkter Blant DNBs fremste styrker er bredden av produkter og tjenester vi tilbyr, og hvor vi tilbyr disse. DNB betjener i dag alt fra personkunder i ulike livsfaser samt oppstart- og vekstselskaper til store internasjonale konsern og offentlige instanser. Hos oss skal kundene få råd og produkter som er tilpasset deres behov. Vi tilbyr hele bredden av finansielle produkter og tjenester gjennom ulike kundekanaler: nettbank, mobilløsninger, kundesentre og kontorer. Det å være til stede der kundene er, når de trenger det, er en viktig forutsetning for å kunne levere på våre ambisjoner over tid Innhold > Dette er DNB > Strategi 20 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Hovedvekt på Norge, men internasjonal tilstedeværelse i utvalgte bransjer Vår strategi er primært basert på organisk vekst, og at vi skal oppnå vekst innenfor de områdene der vi har konkurransefortrinn. Hovedvekten av forretningsvirksomheten finner sted i Norge. Men vi har også en framtredende posisjon i Norden og en sterk internasjonal tilstedeværelse innenfor strategisk utvalgte bransjer og sektorer der DNB har en lang historie når det gjelder posisjon, erfaring og kompetanse: → Energi → Sjømat → Shipping → Helse → Teknologi og telekom Norge vil fortsette å være vårt hovedmarked også framover, men vår globale tilstedeværelse gjør at vi kan fortsette å hjelpe våre kunder med å nå et internasjonalt marked. Skala som et fortrinn Lønnsom drift og gode kundeopplevelser går hånd i hånd. DNB drives effektivt og har en lav kostnadsgrad sammenliknet med andre tilsvarende banker. Arbeidet med digitalisering, automatisering og modernisering vil fortsatt være viktig i tiden framover. Vi skal være nysgjerrige og utforske de mulighetene ny teknologi kan gi oss – hele tiden med mål om å utvikle nyskapende og effektive løsninger for kundene. Sikker og stabil drift for framtiden DNB er en solid bank. Dette gjenspeiles både i gode resultater i den årlige stresstesten til den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) og gjennom at vi har en av de beste kredittvurderingene blant banker i Norden og globalt. En god kredittvurdering er viktig for både investorer, kunder og leverandører, og er med på å sikre god tilgang på kapital til konkurransedyktige betingelser. DNB har i tillegg en solid kapitalposisjon og har levert gode resultater og økende utbytte over tid. Vår utbyttepolicy er en utdelingsgrad over 50 prosent med en ambisjon om økende nominelt utbytte per aksje per år. DNBs internasjonale enheter Internasjonalt Norge Andel inntekter 22 % Andel utlån 13 % Internasjonalt Norge Internasjonalt Norge Andel inntekter 22 % Innhold > Dette er DNB > Strategi 21 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Bærekraft Som Norges største finanskonsern har DNB en betydelig påvirkningskraft på den bærekraftige omstillingen. Vi har et overordnet mål om netto null-utslipp fra vår finansierings- og investeringsvirksomhet innen 2050. DNBs transisjonsplan inkluderer delmål om å redusere utslippene vi finansierer fram mot 2030. DNB skal også være en pådriver for bærekraftig omstilling ved å finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter. Vi vil arbeide for at kapitalen vi forvalter styres mot mer bærekraftige alternativer, og i 2021 satte vi oss et mål om å bidra med 1 500 milliarder kroner til bærekraftige aktiviteter fram mot 2030. Vi jobber også med å videreføre og videreutvikle DNBs sterke posisjon innen mangfold og inkludering, og understreker viktigheten av arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra til en trygg digital økonomi. Kampen om talentene Menneskene som jobber i DNB er vårt viktigste konkurransefortrinn og en avgjørende årsak til at vi lykkes. DNB rangeres høyt i kåringer av Norges mest attraktive arbeidsgivere både blant nyutdannete og etablerte økonomer, jurister og teknologer. Konsernet kjennetegnes av kompetente ansatte som er sterkt engasjert i jobben sin. Våre ansattes nysgjerrighet, kunnskap og kompetanse er blant våre viktigste fortrinn – det er de ansatte i DNB som skaper verdi gjennom bruk av sin kunnskap og kompetanse. Innhold > Dette er DNB > Strategi 22 DNB-konsernet Årsrapport 2023 1 Gjeldende forventning fra tilsynsmyndighetene1 Gjeldende forventning fra tilsynsmyndighetene. Bærekraftsambisjoner: DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping Overordnet mål: Netto null-utslipp innen 2050 Finansiering av klimaomstillingen: Avkarbonisering av våre utlåns- og investeringsporteføljer : Avkarbonisering av egen virksomhet: • Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1 500 milliarder kroner fram mot 2030 • Øke forvaltningskapitalen i fond med bærekraftstema til 200 milliarder kroner fram mot 2025 • I 2025 skal 50 prosent av nettoflyten av forvaltningskapital gå til fond med bærekraftstema • Delmål for 2030 for ulike segmenter av utlånsporteføljen • Delmål for 2030 for investerings- porteføljene (i DNB Livsforsikring, DNB Asset Management og DNB Næringseiendom) • Delmål for 2030 for motor kjøretøy og næringseiendom DNB er en pådriver for mangfold og inkludering DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi Finansielle KPI-er: Andre ambisjoner: Utbyttepolitikk og kapitalplanlegging: • DNB har et relativt kostnadsmål der kostnadsprosenten skal utgjøre mindre enn 40 prosent av inntektene. • I tillegg til inntektsvekst, har vi identifisert følgende områder for kostnadsreduksjon i årene 2022 til 2025 for å levere på kostnadsmålet vårt: 1. Automatisering og effektivisering: 1 000–1 400 millioner kroner 2. Leverandørkostnader: 500–600 millioner kroner • Årlig vekst i utlånsvolum, over tid, på 3–4 prosent • Årlig vekst i provisjonsbaserte inntekter, over tid, på 4–5 prosent • DNBs overordnede mål er å levere langsiktig verdiskaping for sine aksjeeiere, delvis via positiv aksjekursutvikling og delvis via en forutsigbar utbyttepolitikk. • Vår utbyttepolitikk er å utbetale mer enn 50 prosent av årsresultatet i kontantutbytte. I tillegg har vi en ambisjon om å ha et økende nominelt utbytte per aksje per år. • Vår målsetting er at overskuddskapital utbetales til aksjeeierne over tid, via en kombinasjon av kontantutbytte og tilbakekjøp av egne aksjer. Finansielle mål: Overordnet finansiell målsetting Finansielle KPI-er > 13,0 % Egenkapitalavkastning (ROE) < 40,0 % Kostnadsgrad 2022–2025 > 16,8 % Ren kjernekapital- dekning (CET1) 1 Gjennom å lykkes med våre strategiske ambisjoner skal vi nå våre finansielle mål, skapelønnsom vekst og ta valg som står seg, også når vi ser i bakspeilet. Innhold > Dette er DNB > Strategi 23 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Strategiske ambisjoner Å oppnå lønnsom drift og gode finansielle resultater er grunnforutsetningen for alt vi gjør og for å posisjonere DNB for framtiden. Det gir rom for å drive innovasjon til det beste for kunden, for å sikre et stabilt fundament på veien mot bærekraftig omstilling og for å fortsette å være en attraktiv arbeidsgiver. Vi oppnår dette gjennom å ha fokus på tilfredse kunder, bærekraftige inntekter, et forsvarlig kostnadsnivå, effektiv kapitalbruk og en endringsdyktig og effektiv organisasjon. Vårt arbeid med å sikre god etterlevelse og identifisere og håndtere risiko som kan påvirke måloppnåelsen vår, bidrar til dette. DNBs konsernstrategi gjelder for perioden 2022 til 2027. Strategien gir retning til konsernet, og rommer muligheter for endring og nytenking også i urolige tider. Strategien tar utgangspunkt i at vi lykkes best når vi bygger på våre styrker og utnytter mulighetene rundt oss. Kunden velger oss Hver gang vi tar et valg, tar vi hensyn til kundens behov først. DNB finansierer klima omstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping Vi leverer bærekraftig verdiskaping Vi skal skape lønnsom vekst og ta valg som står seg, også når vi ser i bakspeilet. DNB er en pådriver for mangfold og inkludering Bærekraftsambisjoner Våre verdier Vi bidrar aktivt til positiv samfunnsutvikling, og valgene vi tar skal være i tråd med verdiene våre og våre konkurransemessige fortrinn. Verdiene er våre ledestjerner. Strategiske ambisjoner Løsningene finner vi sammen Laget vårt er mangfoldig og inkluderende, og vi skal tiltrekke og utvikle ny kompetanse. DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi Nysgjerrig Vi er nysgjerrige når vi er interesserte, engasjerte og søker innsikt. På denne måten forbedrer vi hverdagen til kunder og kollegaer. Modig Vi er modige når vi går foran som et godt eksempel. Vi tør å satse, gjøre feil og lære. Vi tør å si ifra og utfordre. Ansvarlig Vi er ansvarlige når vi gjør det som er rett og samarbeider for å få ting gjort. Vi gir råd til kundene slik at de kan ta gode valg. DNB – Where people and business thrive Innhold > Dette er DNB > Strategi 24 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Kunden velger oss Vi strekker oss for at kundene skal velge oss. De skal oppleve oss som proaktive og nyskapende, og samtidig trygge og lyttende. Vi utforsker nye forretningsmodeller og møter kundene med verdifulle råd og innovative løsninger som bygger på data. Teknologien vi bruker gir oss mulighet til å være tettere på kundene våre og mer relevante i hverdagen deres. DNB er først og fremst en distributør av egne produkter og tjenester som er utviklet med kundene i tankene. Vi må hele tiden jobbe for å opprettholde høy tillit og et godt omdømme, og vi skal begeistre og engasjere kunden i hvert møte. I konsernet utforsker vi bruk av kunstig intelligens (AI), som kan gi økt verdi for kunden. I dette arbeidet er det avgjørende å ta hensyn til etikk, sikkerhet, personvern og konfidensialitet. Et av områdene hvor vi ser nytte av å ta i bruk AI er innen språkforståelse, der denne teknologien gjør det mulig å svare på kundenes henvendelser på deres eget språk. Brukt på en forsvarlig måte, kan dette virkemiddelet potensielt effektivisere prosesser og spille en vesentlig rolle i å fremme økt finansiell inkludering. Et annet område vi benytter AI på, er avdekking av svindel innen forsikring og pensjon. Innenfor dette området har bruk av AI spart DNB-konsernet for betydelige beløp. Hver gang vi tar et valg, tar vi hensyn til kundens behov først. Noe av det vi har jobbet med i 2023: Betalingsgodkjenning ved hjelp av biometri (ansiktsgjenkjenning) er en viktig innovasjon som forbedrer kundeopplevelsen. Så langt har mobilbankkundene tatt i bruk biometri på 57 prosent av betalingstransaksjonene, og dette sparer dem i snitt 11 sekunder hver gang. På årsbasis utgjør dette 25 000 timer – tid de ellers ville brukt på annen BankID-identifisering i mobilbanken. Funksjonen Pengebruk i mobilbanken er tatt i bruk av nesten 70 prosent av brukerne. Løsningen bidrar til å gi kundene en bedre og mer helhetlig oversikt over egen økonomi slik at de kan ta smartere valg. 2. mai 2023 ble Sbanken fusjonert med DNB og lever videre som et heldigitalt kundekonsept i DNB. Sbanken har fortsatt sin solide utvikling som en del av DNB, og hadde i 2023 en utlånsvekst på 7,4 prosent. DNB Regnskap integrerer bank- og regnskapstjenester og forenkler økonomistyringen for bedrifter, og er en av de hurtigst voksende ERP-plattformene (Enterprise Resource Planning) i Norge. Systemet gir også kundene mulighet til å lage klimaregnskap ved å analysere regnskapsdata, noe som er kommet som en følge av vår utforsking av AI-teknologi. Innhold > Dette er DNB > Strategi 25 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Løsningene finner vi sammen Vi er til enhver tid avhengig av å ha riktig kompetanse på rett sted, og av at våre ansatte har rom til å utvikle seg og bli i konsernet. Vi løfter hverandre fram og jobber som ett lag for å levere de beste produktene og tjenestene til kundene. Laget vårt er mangfoldig og inkluderende, og vi skal tiltrekke og utvikle ny kompetanse. Vi jobber kontinuerlig med hvordan vi best mulig kan benytte bredden i mangfoldet og kompetansen i laget. De siste årene har vi hatt økt fokus på at vi skal jobbe mer tverrfaglig og sammen finne de beste løsningene. Team av ansatte med ulik kompetanse fører til økt kreativitet og innovasjon og legger til rette for samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av organisasjonen. Slik tilrettelegger vi for å raskere kunne utvikle gode løsninger som møter kundenes behov bedre. Vi leverer bærekraftig verdiskaping Vi bygger lønnsomhet ved å utnytte styrkene våre og tar valg som forbedrer oss på lang sikt. Dette gjør vi gjennom å vokse innen områder og posisjoner hvor DNB allerede har sterk tilstedeværelse og kompetanse innen utvalgte bransjer og i hele bredden av kundegrupper. Vi er pådrivere for bærekraftig omstilling. Gjennom et vidt spekter av rådgivningsprodukter og tjenester innen bærekraftig finans hjelper vi kundene i en bærekraftig retning. Transisjonsplanen vår sikrer at vi jobber aktivt for å oppnå netto null-utslipp av klimagasser i våre utlåns- og investeringsporteføljer, i tillegg til i egen virksomhet. Vi utvider innovasjonsmulighetene våre gjennom modernisering av prosesser, sikker og effektiv håndtering av data og mer effektive IT-systemer. Slik får vi bærekraftige systemer og tjenester og kan utforske nye muligheter uten at det går på kompromiss med stabilitet, sikkerhet eller eksisterende løsninger. Vi har etterlevelse i ryggmargen og jobber aktivt for å identifisere og håndtere risiko. Vi skal skape lønnsom vekst og ta valg som står seg, også når vi ser i bakspeilet. Laget vårt er mangfoldig og inkluderende, og vi skal tiltrekke og utvikle ny kompetanse. Noe av det vi har jobbet med i 2023: Markedet for sparing og investering er i sterk vekst i Norge, spesielt innen pensjonssparing, og det er et viktig vekstområde for DNB. I 2023 rundet forvaltningskapitalen til DNB Asset Management 900 milliarder kroner for første gang, med vekst fra både institusjonelle kunder og privatkunder. I personkundemarkedet har DNB en markedsandel på 38 prosent, og antall kunder og spareavtaler fortsetter å øke. Vårt fokus er å få flere kvinner til å investere gjennom satsingen #huninvesterer. Vi tilbyr alt fra store kundearrangementer til #huninvesterer-akademiet på dnb.no samt skreddersydd rådgivning for å tette kapitalgapet og bidra til økonomisk likestilling. DNB er Norges ledende transaksjonsbank for betalinger. Ny teknologi og betalingsplattform gjør at vi kan håndtere større volumer og nye formater som gir kundene betydelig mer data, og som igjen betyr at de kan automatisere egne arbeidsprosesser. I tillegg til et stort antall bedriftskunder i ulike bransjer er det offentlige Norge kunde hos DNB. Det betyr at alle som mottar lønn, trygd og pensjon fra staten og helsevesenet får utbetalingene fra en DNB-konto. Vi er fortsatt ledende i det norske markedet for bærekraftige obligasjoner, der vi har en markedsandel på 18 prosent. Innhold > Dette er DNB > Strategi 26 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Styret er konsernets øverste ansvarlige organ og skal gjennom konsernsjefen sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret har tre underutvalg: risikoutvalget, revisjonsutvalget og kompensasjons- og organisasjonsutvalget. Olaug Svarva Født 1957 | Kvinne | Norsk Rolle i styret: Styreleder i DNB siden 2018. Leder av kompensasjons- og organisasjonsutvalget. Andre sentrale roller: Styreleder i Norfund og styremedlem i Investinor, Institute of International Finance (IIF) og Alfred Nobels norske minnestiftelse. Bakgrunn: Bachelor- og mastergrad fra University of Denver, høgskolekandidat fra Trondheim Økonomiske høgskole. Administrerende direktør i Folketrygdfondet (2006–2018). Administre rende direktør i SpareBank 1 Aktiv Forvaltning og investeringsdirektør i SpareBank 1 Livsforsikring. Finans analytiker i Carnegie og DNB. Styre medlem i arbeidsgiverforeningen Spekter, Oslo Børs, Norsk Institutt for Styremedlemmer og Freyr Battery. Leder av valgkomiteen i Equinor og medlem av valgkomiteene i Telenor, Veidekke, Storebrand og Yara. Erfaring fra bedrifts- forsamlinger i Telenor, Equinor og Orkla. Antall styremøter: 10 av 10 Antall aksjer: 14 500 Styret Per 13. mars 2024 Jens Petter Olsen Født 1961 | Mann | Norsk Rolle i styret: Nestleder av styret i DNB siden 2023 (styremedlem siden 2019). Leder av risikoutvalget og medlem av revisjonsutvalget. Andre sentrale roller: Styreleder i Telenor. Bakgrunn: Siviløkonom og høyere avdeling fra Norges Handelshøyskole, samt Master of Philosophy i Finans og deltakelse på PhD-program ved London Business School. Ansatt i Norges Bank og Norges Bank Investment Management, NBIM, (1997–2008) og leder av NBIMs kontor i New York (2000–2008). Ansatt i Danske Bank, blant annet som leder av Markets Norge (2011–2014) og Capital Markets (2014–2018). Antall styremøter: 10 av 10 Antall aksjer: 12 000 > Dette er DNB > Styret Innhold 27 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Gro Bakstad Født 1966 | Kvinne | Norsk Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2017. Leder av revisjonsutvalget og medlem av risikoutvalget. Andre sentrale roller: Styreleder i Veidekke. Konsernsjef i Vygruppen siden 2020. Bakgrunn: Siviløkonom og revisor fra Norges Handels høyskole. Bred erfaring innenfor økonomi, finans og strategiarbeid. Konserndirektør for divisjon Nettverk Norge og divisjon Post i Posten Norge. Finans- direktør i Posten Norge. Finansiell rådgiver i Procorp. Økonomidirektør i Ocean Rig. Revisor/rådgiver i Arthur Andersen. Styremedlem i Farstad Shipping og Arbeidsgiverforeningen Spekter. Antall styremøter: 10 av 10 Antall aksjer: 4 000 Christine Bosse Født 1960 | Kvinne | Dansk Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2023. Medlem av risikoutvalget og revisjonsutvalget. Andre sentrale roller: Styreleder i NunaGreen og styremedlem i Allianz, Preventic Group og SSCP Excellence BidCo (AssistansBolaget), leder av bærekraftskomiteen i Allianz, som er en del av styret i selskapet. Bakgrunn: Konsernsjef i Tryg (2003–2011) og styreleder i BankNordik. Omfattende styreerfaring, blant annet fra finansforetakene Nordea og Allianz. Antall styremøter: 7 av 8 Antall aksjer: 7 855 Petter-Børre Furberg Født 1967 | Mann | Norsk Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2023. Medlem av kompensasjons- og organisasjonsutvalget. Andre sentrale roller: Konserndirektør i Telenor med ansvar for Asia. Påtroppende konsernsjef i Posten Bring. Bakgrunn: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Konserndirektør i Telenor med ansvar for Norden, og ulike roller i Telenors konsernledelse siden 2017. Styreerfaring fra datterselskaper i Telenor. Antall styremøter: 8 av 8 Antall aksjer: 5 000 Julie Galbo Født 1971 | Kvinne | Dansk Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2020. Medlem av risikoutvalget og revisjons- utvalget. Andre sentrale roller: Styreleder i Gro Capital og Trifork Holding og styremedlem i Commonwealth Bank of Australia. Bakgrunn: Juridisk embedseksamen fra universitetet i København og Executive Management Programme fra Insead. Ansvar for Legal Structure Programme i Nordea og medlem av konsernledelsen i Nordea, blant annet som Head of Group Business Risk Management og Chief Risk Officer. Medlem av Senior Executive Management i Nordea Asset Management. Visedirektør i det danske Finanstilsynet og leder for statlige kapitalinnskudd. Antall styremøter: 10 av 10 Antall aksjer: 755 > Dette er DNB > Styret Innhold 28 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Lillian Hattrem Født 1972 | Kvinne | Norsk Rolle i styret: Ansattvalgt styremedlem i DNB siden 2016. Medlem av revisjonsutvalget, risikoutvalget og kompensasjons- og organisasjonsutvalget. Andre sentrale roller: Konsernhovedtillitsvalgt og styreleder i Finans- forbundet DNB. Medlem av forbundsstyret i Finansforbundet sentralt. Bakgrunn: Økonomi- utdannelse fra Handels- høyskolen BI. Ansatt i DNB siden 1999 i flere roller og verv, blant annet i det tidligere representantskapet i DNB. Antall styremøter: 9 av 10 Antall aksjer: 2 369 Stian Tegler Samuelsen Født 1964 | Mann | Norsk Rolle i styret: Ansattvalgt styremedlem i DNB siden 2020 (tidligere ansattvalgt varamedlem). Andre sentrale roller: Konserntillitsvalgt i Finans- forbundet DNB. Leder av geografisk avdeling Buskerud i Finansforbundet. Styremedlem/kasserer i Svelvik museumsforening. Bakgrunn: Flere roller og verv, blant annet styremedlem i Sparebanken NOR Buskerud. Antall styremøter: 10 av 10 Antall aksjer: 1 858 Jannicke Skaanes Født 1978 | Kvinne | Norsk Rolle i styret: Ansattvalgt styremedlem i DNB siden 2022. Tidligere observatør. Andre sentrale roller: Konserntillitsvalgt og styreleder i Fagforbundet Finans & Teknologi. Bakgrunn: Bachelor og Master of Management fra Handelshøyskolen BI. Rådgiver i Nordea og Kelly Financial Services. Ulike stillinger innenfor storkundesegmentet og IT i DNB. Ansatt i DNB siden 2006. Antall styremøter: 7 av 10 Antall aksjer: 0 Kim Wahl Født 1960 | Mann | Norsk Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2013 (tidligere nestleder). Medlem av kompensasjons- og organisasjonsutvalget. Andre sentrale roller: Styreleder og en av grunnleggerne av stiftelsen Voxtra. Nestleder i styret til UPM Kymmene Corporation, styremedlem i Civita og i European Advisory Board ved Harvard Business School. Bakgrunn: MBA fra Harvard University. Styreleder og eier av det private investeringsselskapet Strømstangen. En av grunnleggerne av og i 20 år partner og nestleder i det europeiske Private Equity-selskapet IK Partners. Erfaring fra den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs i London og New York. En rekke norske og europeiske styreverv innen ulike bransjer. Antall styremøter: 10 av 10 Antall aksjer: 25 000 1 Antall aksjer i DNB per 31. desember 2023. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse. > Dette er DNB > Styret Innhold 29 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Operasjonell struktur Vår organisering og operasjonelle struktur skal sikre at vi raskt og effektivt tilpasser oss endringer i kundeatferd og utvikler produkter og tjenester som møter kundenes behov. Kundeområder Personmarked (PM) PM betjener personkundene og tilbyr to konsepter: DNB og Sbanken. Vi er markedsleder i det norske personmarkedet og har 2 millioner personkunder i Norge. Kundene tilbys et bredt tjenestespekter gjennom et moderne distribusjonsnett som omfatter nettbank, mobilløsninger, kundesentre, bankkontorer og eiendoms megling. Vår ambisjon er at flertallet av norske personkunder skal bruke oss som inngang til hverdagsbanken, og vi skal utnytte vår sterke digitale plattform for å øke inntektene. Med vår posisjon i boligmarkedet skal vi få boliglånskundene til å velge oss for å dekke flere behov. Kundene skal betjenes raskt, enkelt, trygt og personlig. Corporate Banking (CB) CB betjener bedriftskundene i DNB og omfatter konsernets norske nærings livs kunder, offentlig sektor, alle internasjonale kunder samt finansielle institusjoner. Vår ambisjon er å opprettholde vår nummer én-posisjon i Norge og å styrke vår ledende stilling innenfor utvalgte bransjer internasjonalt for de største kundene, samtidig som vi fortsetter å styrke satsingen på små og mellomstore bedriftskunder og oppstartsbedrifter. Videre skal vi hjelpe kundene i den grønne omstillingen. Bedriftskundeområdet kjennetegnes av sterke kunderelasjoner og solid bank- og bransjekompetanse. God betjening av kundene sikres gjennom vår finansielle styrke, et bredt internasjonalt nettverk, konkurransedyktige tjenester og en evne til å snu oss rundt når nye kundebehov oppstår. Produktområder Markets DNB Markets er Norges ledende verdi papir foretak og tilbyr våre kunder investeringsbanktjenester, herunder risikostyrings-, investerings- og finansierings produkter i kapitalmarkedene. Gjennom samarbeid i kundeteam og gode digitale tjenester gir medarbeiderne råd og utvikler skreddersydde løsninger for de ulike kundesegmentene. Markets’ egenhandelsvirksomhet støtter opp om den øvrige kundebetjeningen med produkter og priser. Wealth Management (WM) WM betjener velstående privatpersoner og investeringsselskaper gjennom Private Banking- satsingen. DNB er ledende på pensjon, og gjennom datterselskapene DNB Asset Management og DNB Livsforsikring er WM ansvarlig for konsernets spare-, investerings- og pensjonsprodukter. I tillegg leverer området innskuddspensjonsordninger til våre kunder i nært samarbeid med kundeområdene. WM har også ansvaret for alle fondsproduktene i konsernet samt videreutvikling av spare-, investerings- og pensjonsproduktene. Products & Innovation (P&I) P&I er ansvarlig for konsernets bil- og gjenstands- finansierings virksomhet samt leasingvirksomhet i Norden gjennom DNB Finans. Området har også ansvar for konsernets arbeidskapital-, betalings- og open banking- produkter. I tillegg er P&I ansvarlig for konsernfunksjoner knyttet til identifisering av kunder, håndtering av kundedata, robotics (prosessautomatisering), design, innovasjon og strategiske partnerskap. Områdets ambisjon er å beskytte og videreutvikle DNBs sterke posisjon innen finansiering og betaling, og samtidig utforske nye posisjoner innen datadrevet kreditt, mobilitet og integrert finans. Stabs- og støtteområder konsernets stabs- og støtteområder er ansvarlige for operasjonelle oppgaver og konserntjenester og sørger for en solid infrastruktur og kostnadseffektive tjenester for virksomheten. Organisering > Dette er DNB > Organisering Innhold 30 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Segmentrapportering Rapporteringsstrukturen er tilpasset kundesegmentene, og alle konsernets kunder er knyttet til et kundesegment. Kundesegmentene er personkunder og bedriftskunder, og rapporteringen omfatter totale inntekter, kostnader, balanseposter og kapitalbehov knyttet til betjening av kundene. Tall for segmentene gjenspeiler dermed konsernets totale salg av produkter og tjenester. Segmentrapporteringen er grunnleggende i den finansielle styringen. Oppfølging av totale kundeforhold og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og fordeling av konsernets ressurser. Segmentrapporteringen er nærmere presentert i note K2 til årsregnskapet. Juridisk struktur DNB Bank ASA eier blant annet datterselskapene DNB Boligkreditt AS, samt DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS med underliggende selskaper. Sbanken ASA ble fusjonert inn i DNB Bank ASA den 2. mai 2023, mens Sbanken Boligkreditt AS ble fusjonert inn i DNB Boligkreditt AS den 4. september 2023. Hvert av datterselskapene har egne styrer. For en oversikt over konsernets juridiske struktur, se dnb.no/om-oss/om- konsernet/organisasjonskart.html. Innhold > Dette er DNB > Organisering 31 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Operasjonell struktur per 13. mars 2024 Technology & Services Maria Ervik Løvold Konsern nans Ida Lerner People Anne Sigrun Moen Group Compliance Fredrik Berger Kommunikasjon og bærekraft Even Gra Westerveld Risikostyring Konsern Sverre Krog Wealth Management Håkon Hansen Markets Alexander Opstad Products & Innovation Per Kristian Næss-Fladset Corporate Banking Harald Serck-Hanssen Personmarked Ingjerd Blekeli Spiten DNB-konsernet Kjerstin R. Braathen Corporate Center Nina Kjos Engberg Stabs- og støtteområder Produktområder Kundeområder Forretningsområder Bedriftskunder ElimineringerØvrig virksomhetPersonkunder DNB Segmentrapportering per 31. desember 2023 Technology & Services Maria Ervik Løvold Konsern nans Ida Lerner People Anne Sigrun Moen Group Compliance Fredrik Berger Kommunikasjon og bærekraft Even Gra Westerveld Risikostyring Konsern Sverre Krog Wealth Management Håkon Hansen Markets Alexander Opstad Products & Innovation Per Kristian Næss-Fladset Corporate Banking Harald Serck-Hanssen Personmarked Ingjerd Blekeli Spiten DNB-konsernet Kjerstin R. Braathen Corporate Center Nina Kjos Engberg Stabs- og støtteområder Produktområder Kundeområder Forretningsområder Bedriftskunder ElimineringerØvrig virksomhetPersonkunder DNB Innhold > Dette er DNB > Organisering 32 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Kjerstin R. Braathen Født 1970 | Kvinne | Norsk Konsernsjef (CEO) siden 2019. Bakgrunn: Master i Management fra Ecole Supérieure de Commerce de Nice-Sophia Antipolis. Erfaring fra Norsk Hydro ASA og Hydro Agri International. Kom til DNB i 1999 og har blant annet hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Konsernfinans (CFO) og for Bedriftsmarked Norge. Mange års erfaring fra Shipping, Offshore og Logistics (SOL) i Oslo. Sentrale verv: Styreleder i Vipps MobilePay, Vipps Holding og BankID BankAxept. Styremedlem i Fremtind Forsikring og Finans Norges hovedstyre. Medlem i bedriftsforsamlingen i Equinor. Antall aksjer: 81 219 Ida Lerner Født 1975 | Kvinne | Svensk Finansdirektør (CFO) siden 2021. Bakgrunn: Bachelor i samfunnsvitenskap med vekt på samfunnsøkonomi fra Universitetet i Stockholm. Global Relationship Manager hos HSBC. Kunderådgiver og aksjemegler hos Nordea. Kom til DNB i 2007 og har hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Risikostyring, leder for DNB CEMEA (kontoret for Sentral-Europa, Midtøsten og Afrika) i London og sjef for kundeanalyse i Nord-Europa, Midtøsten og Afrika. Antall aksjer: 11 491 Fredrik Berger Født 1981 | Mann | Norsk Konserndirektør for Group Compliance (CCO) siden 2023. Bakgrunn: Cand.jur. fra Universitetet i Oslo. Advokat hos advokatfirmaet Hjort. Kom til DNB i 2011 og har hatt følgende roller i konsernet: direktør for Corporate Center, leder for CEO Office, leder av Konsernsekretariatet og direksjonssekretær, samt seksjonsleder og advokat hos DNB-advokatene. Sentrale verv: Styremedlem i Transparency International Norge. Antall aksjer: 11 587 Konsernledelsen Per 13. mars 2024 Konsernledelsen er konsernsjefens kollegium for overordnet ledelse i DNB. Alle vesentlige beslutninger fattes i samråd med konsernledelsen. Håkon Hansen Født 1966 | Mann | Norsk Konserndirektør for Wealth Management siden 2019. Bakgrunn: Diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI. Management Program i Financial Investments (Master of Management) fra samme sted. Banksjef i Gjensidige Bank, Parat24 og DNB. Assisterende banksjef i Sparebanken Øst. Distriktssjef i Forenede Forsikring. Kom til DNB i 1987 og har hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Wealth Management and Insurance, leder for Private Banking og leder for DNB Luxembourg. Sentrale verv: Styreleder i DNB Livsforsikring og DNB Luxembourg. Styremedlem i Fremtind Forsikring. Antall aksjer: 28 017 Innhold > Dette er DNB > Konsernledelsen 33 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Sverre Krog Født 1976 | Mann | Norsk Konserndirektør for Risiko- styring Konsern (CRO) siden2021. Bakgrunn: Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Kom til DNB i 1999 og har hatt følgende roller i konsernet: divisjonsdirektør for Strategic Risk Intelligence, seksjonsleder for henholdsvis aktiv porteføljeforvaltning og kundeanalyse i bedrifts- segmentet, samt ulike roller i Markets og i områdene for bedrifts- og personkunder. Antall aksjer: 3 212 Maria Ervik Løvold Født 1979 | Kvinne | Norsk Konserndirektør for Technology & Services (COO) siden 2019. Bakgrunn: Cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Advokat hos Brækhus Advokatfirma. Kom til DNB i 2010 og har hatt følgende roller i konsernet: divisjonsdirektør for Produkt, pris og kvalitet i Personmarked og seksjonsleder og assisterende juridisk direktør hos DNB-advokatene. Sentrale verv: Styreleder i Bits. Styremedlem i Vipps Holding, Vipps MobilePay, Bankid Bankaxept og IKT Norge. Antall aksjer: 13 027 Anne Sigrun Moen Født 1964 | Kvinne | Norsk Konserndirektør for People siden 2021. Bakgrunn: Cand.polit. med hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Enkeltfag innen ledelse og administrasjon ved University of California. Ulike roller i norsk skoleverk. Ulike stillinger i Det Norske Veritas, blant annet personalsjef i DNV Maritime og rådgiver i DNV Veritasskolen. Kom til DNB i 2007, med et avbrekk fra 2018 til 2021, da hun var HR-direktør i Skatteetaten. Har hatt følgende roller i konsernet: seniorrådgiver og ulike stillinger som divisjonsdirektør innen strategisk HR. Antall aksjer: 3 673 Per Kristian Næss- Fladset Født 1979 | Mann | Norsk Konserndirektør for Products & Innovation siden 2023. Bakgrunn: Bachelor i informasjonsteknologi fra Universitetet i Oslo. Tidligere erfaring fra Cicero Consulting, Fladset Design & Webutvikling og Tinde, og som styremedlem i Nordic API Gateway. Kom til DNB i 2018 og har hatt følgende roller i konsernet: divisjonsdirektør for Payments & Open Banking og divisjonsdirektør og virksomhets arkitekt for Open Banking. Sentrale verv: Varamedlem i styrene til Vipps Holding, Vipps MobilePay og BankID BankAxept. Antall aksjer: 1 047 Innhold > Dette er DNB > Konsernledelsen 34 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Alexander Opstad Født 1981 | Mann | Norsk Konserndirektør for DNB Markets siden 2019. Bakgrunn: Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Kom til DNB i 2005 og har hatt ulike lederstillinger i DNB Markets, herunder leder for aksjedesken i London og global leder for aksjedivisjonen. Sentrale verv: Styreleder i DNB Markets Inc. og styremedlem i Verdipapir- foretakenes Forbund (VPFF). Antall aksjer: 57 054 Harald Serck-Hanssen Født 1965 | Mann | Norsk Konserndirektør for Corporate Banking siden 2019. Bakgrunn: Siviløkonom fra University of Stirling. Advanced management- program fra INSEAD i Fontainebleau. Erfaring fra Stolt-Nielsen Shipping og Odfjell Group. Kom til DNB i 1998 og har blant annet hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Storkunder og internasjonal, samt divisjonsdirektør for og seksjonsleder i Shipping, Offshore og Logistics (SOL). Sentrale verv: Styremedlem i Toppindustrisenteret og medlem av rådet og valgkomiteen i DNV. Antall aksjer: 56 820 Ingjerd Blekeli Spiten Født 1971 | Kvinne | Norsk Konserndirektør for Personmarked siden 2018. Bakgrunn: Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Senior Vice President for Global Products i Telenor. Viseadministrerende direktør i Microsoft. Diverse lederstillinger i Ericsson. Flere års erfaring fra styrearbeid i ulike bransjer. Ansatt i DNB fra 2007 til 2015, kom tilbake i 2018 og har hatt følgende roller i konsernet: leder for mobil- og kontofontjenester, seksjonsleder for mobil- og nettbank og divisjonsdirektør for eBusiness. Sentrale verv: Styreleder i DNB Eiendom og møtende varamedlem i Fremtind Forsikring. Antall aksjer: 19 244 Even Graff Westerveld Født 1980 | Mann | Norsk Konserndirektør for Kommunikasjon og bærekraft siden 2023. Bakgrunn: Master i stats- vitenskap fra Universitetet i Oslo. Nordisk leder for Merkevare og Kommunikasjon i Vipps MobilePay, leder for Mennesker og Merkevare i Vipps, partner og konsulent i Geelmuyden Kiese og kommunikasjonsrådgiver for partileder og parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti. Informasjonsdirektør i DNB fra 2013 til 2020. Kom til DNB igjen i 2023. Antall aksjer: 1 373 1 Antall aksjer i DNB per 31. desember 2023. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse. Innhold > Dette er DNB > Konsernledelsen 35 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse handler om hvordan styret, ledelsen og de ansatte i DNB utøver sine roller for å forvalte konsernets verdier på en bærekraftig måte til det beste for kundene, eierne, de ansatte og øvrige interessenter. God eierstyring og selskapsledelse bidrar til å styrke tilliten til DNB og til at konsernet når ambisjonene sine. Styret har følgende struktur for sin samlede rapportering om eierstyring og selskapsledelse: → Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse (denne teksten) beskriver styrets hoved- prioriteringer i 2023 og vesentlige endringer i eller avvik fra den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (NUES-anbefalingen). → Dokumentet «Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse» beskriver og redegjør for DNBs eierstyring og selskapsledelse og er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens paragraf 3-3b, annet ledd, og NUES-anbefalingen. Redegjørelsen er tilgjengelig på ir.dnb.no. Styrets overordnede vurdering av eierstyring og selskapsledelse DNB følger NUES-anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse med følgende avvik i punkt 6 Generalforsamling og punkt 14 Selskapsovertakelse: Punkt 6 Generalforsamling: Aksjeeierne bør kunne stemme i hver enkelt sak, herunder stemme på enkeltkandidater ved valg. Det er så langt ikke åpnet for å stemme på enkeltkandidater ved valg, ettersom hensynet til samlet kompetansesammensetning har vært tillagt størst vekt. Punkt 14 Selskapsovertakelse: Styret bør ha utarbeidet hovedprinsipper for hvordan det vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud. Styret har valgt å ikke utarbeide eksplisitte hovedprinsipper for håndtering av overtakelsestilbud. Bakgrunnen for dette unntaket er at staten v/Nærings- og fiskeridepartementet eier 34 prosent av selskapet. Statens formål med eierskapet i DNB er blant annet å opprettholde et ledende finans selskap med hovedkontorfunksjoner i Norge, noe som gjør det lite relevant å ha slike hovedprinsipper. Det ble ikke identifisert tilfeller av betydelig kontrollsvikt i 2023. Etter styrets vurdering har DNB tilstrekkelige systemer, rutiner og tiltak for å sikre god selskapsledelse og internkontroll. Styrets hovedprioriteringer i 2023 Arbeidet med DNBs strategi og strategiske prioriteringer og konsernets finansielle ambisjoner var blant styrets viktigste oppgaver også i 2023. Oppfølgingen av det endrede verdensbildet med geopolitisk usikkerhet og økte levekostnader i samfunnet, samt konsekvensene av dette for DNB, var også en viktig oppgave for styret. Sentralt sto i tillegg arbeidet med å få kontinuerlig god risikoforståelse, inkludert oppfølging av de regulatoriske rammevilkårene, og å sikre god etterlevelse. Blant styrets hovedprioriteringer knyttet til virksomhetsstyring og etterlevelse var: → oppfølging av arbeidet med DNBs strategi → oppfølging av utvikling i forretningsområdene, herunder markedet, kundetilfredshet og omdømme → oppfølging og vurdering av antihvitvaskings- arbeidet, og å støtte myndighetene i kampen mot økonomisk kriminalitet Innhold > Dette er DNB > Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse 36 DNB-konsernet Årsrapport 2023 → arbeid med sikkerhet, herunder tiltak for å redusere cyberrisiko → arbeid med DNBs transisjonsplan → oppfølging av implementering og etterlevelse av eksterne og interne krav i organisasjonen → vurdering av tiltak for organisasjon og ansatte, blant annet gjennom sykefraværsoppfølging og etterfølgerplanlegging for konsernledelsen Nedenfor utdypes styrets oppfølging av antihvitvaskings- arbeidet, veikartet for cybersikkerhet, transisjonsplanen og strategien. Oppfølging av antihvitvaskingsarbeidet Kriminelle aktører bruker stadig mer sofistikerte metoder, noe som betyr at DNB hele tiden må jobbe for å forbedre rutiner, kompetanse og systemer for å bekjempe økonomisk kriminalitet. DNB har høye ambisjoner for kvaliteten i antihvitvaskingsarbeidet. Styret fortsatte å vie området stor oppmerksomhet i 2023, blant annet gjennom oppfølging av iverksatte tiltak. Konsernledelsen og styret vurderer løpende behov for tiltak på anti- hvitvaskings området. Les mer om dette temaet på side 112. Veikart for cybersikkerhet DNB har et målrettet arbeid knyttet til cyberrisiko. Konsernets «Veikart for cybersikkerhet» er utarbeidet i tråd med et internasjonalt rammeverk for cybersikkerhet, og definerer en rekke aktiviteter som skal bidra til redusert cyberrisiko og økt modenhet innen området. Veikartet er en treårsplan som avsluttes våren 2024, hvor aktivitetene så langt har ført til en rekke forbedringer som gjør at banken kan møte trusselbildet på en god måte. Styret har behandlet progresjonen på gjennomføringen av veikartet og statusen for modenheten til DNBs sikkerhetsarbeid via en ekstern modenhetsmåling gjennomført i løpet av 2023. DNBs transisjonsplan Arbeidet med bærekraft har lenge vært en integrert del av DNBs virksomhet, og i 2021 ble det etablert et overordnet mål om at konsernet skal nå netto null- utslipp innen 2050 for utlån og investeringer og i egen drift. Som ledd i dette arbeidet ble det lansert en transisjonsplan som dekker bredden av konsernets virksomhet og inkluderer mål om utslippsreduksjon innen utlånsvirksomheten og på områder der DNB har en rolle som investor, samt innen egen drift. Styret arbeidet med DNBs transisjonsplan gjennom året og drøftet viktige spørsmål om planens betydning for framtidig virksomhet. Styret vedtok den endelige planen i oktober 2023, og vil i tiden framover følge opp det videre arbeidet med denne. Les mer om transisjonsplanen på side 64. DNBs strategi for perioden 2022–2027 DNBs konsernstrategi ble lansert i 2022 og gjelder for perioden fram til 2027. Strategien peker ut retningen for konsernet i en tid med økt makroøkonomisk usikkerhet, økende regulatoriske krav og endret kundeatferd og konkurransebilde. Konsernets finansielle mål og risikoappetitt setter premissene for konsernets strategi. Plan for teknologimodernisering, kompetanseutvikling og ambisjonene innen bærekraft er integrerte deler av strategien. Teknologistrategien kombinerer arbeid med viktige forretningsmål og teknologiske markedstrender. DNB skal forbedre IT-prosesser og modernisere kjernesystemer, videreutvikle sikkerhetsløsninger og opprettholde et sterkt forsvar mot cyberangrep. Strategien setter også retningen for organisering og sikker håndtering av data i DNB. Gjennom 2023 fulgte s tyret opp arbeidet med konsernets strategi, herunder ambisjonene innen bærekraft, blant annet gjennom styrets strategiske dashbord og løpende oppdateringer fra forretningen. Dashbordet viser måloppnåelse i henhold til finansielle, strategiske og bærekraftsmessige indikatorer. Gjennom året fulgte styret blant annet opp kundenes tilfredshet knyttet til kundeforhold og de produkter, tjenester og rådgivningen banken leverer, samt kundenes bruk av bankens omfattende tilbud og digitale kanaler. Videre fulgte styret opp DNBs arbeid med engasjement og mangfold, herunder ansattes opplevelse av inkludering og DNBs samfunnsrolle. Les mer om strategien på side 18. Innhold > Dette er DNB > Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse 37 DNB-konsernet Årsrapport 2023 1Q 2Q 3Q 4Q Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Strategisk dashbord Årlig fornyelse av risikoappetitt Kvartalsregnskap og kapitaliserings- og risikorapporter Markedsutvikling og bransjepresentasjoner Årsrapport og Pilar 3-rapport for 2022 Årlig ICAAP- og ILAAP-rapport Styrets retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer samt lederlønnsrapport for 2022 Oppdatering av konsernets styrende dokumenter GDPR-status Halvårlige etterlevelses- og revisjonsrapporter DNBs transisjonsplan Veikart for cybersikkerhet Kompetanseheving Status for teknologistrategi Styreseminar Styrets egenevaluering, inkl evaluering av konsernsjefen Target process Månedlig status – regnskap/økonomisk resultat og revisjon Oppfølging av rapporter fra tilsynsmyndigheter og Konsernrevisjon Oppfølging av AML Styrets aktiviteter i 2023 Innhold > Dette er DNB > Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse 38 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Styrende organer i DNB Bank ASA Per 31. desember 2023 Antall aksjer eid i DNB Bank ASA inklusive aksjer tilhørende nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse. Jf. regnskapslovens paragraf 7-26. 31.12.23 31.12.22 Styre Medlemmer Olaug Svarva (leder) 14 500 14 500 Jens Petter Olsen (nestleder) 12 000 6 000 Gro Bakstad 4 000 4 000 Christine Bosse 7 855 0 Petter-Børre Furberg 5 000 0 Julie Galbo 755 755 Lillian Hattrem 2 369 1 977 Stian Tegler Samuelsen 1 858 1 466 Jannicke Skaanes 0 0 Kim Wahl 25 000 25 000 Varamedlemmer for de ansattes representanter Haakon Christopher Sandven 887 617 Eli Solhaug 3 712 3 442 Ann-Mari Sæterlid 448 431 Valgkomité Camilla Grieg (leder) 0 0 Jan Tore Føsund 0 0 Ingebret Hisdal 0 0 André Støylen 14 000 17 900 Styrets risikoutvalg Jens Petter Olsen (leder) 12 000 6 000 Gro Bakstad 4 000 4 000 Christine Bosse 7 855 0 Julie Galbo 755 755 Lillian Hattrem 2 369 1 977 Styrets revisjonsutvalg Gro Bakstad (leder) 4 000 4 000 Christine Bosse 7 855 0 Julie Galbo 755 755 Lillian Hattrem 2 369 1 977 Jens Petter Olsen 12 000 6 000 Styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg Olaug Svarva (leder) 14 500 14 500 Petter-Børre Furberg 5 000 0 Lillian Hattrem 2 369 1 977 Kim Wahl 25 000 25 000 1 Ikke uavhengig. Innhold > Dette er DNB > Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse 39 DNB-konsernet Årsrapport 2023 31.12.23 31.12.22 Konsernledelse Konsernsjef (CEO) Kjerstin R. Braathen 81 219 70 290 Finansdirektør (CFO) Ida Lerner 11 491 8 026 K onserndirektør Personmarked Ingjerd Blekeli Spiten 19 244 16 612 K onserndirektør Corporate Banking Harald Serck-Hanssen 56 820 53 707 K onserndirektør Markets Alexander Opstad 57 054 47 294 K onserndirektør Wealth Management Håkon Hansen 28 017 25 144 K onserndirektør Products & Innovation Per Kristian Næss-Fladset 1 047 655 K onserndirektør People Anne Sigrun Moen 3 673 1 704 K onserndirektør Risikostyring Konsern (CRO) Sverre Krog 3 212 2 820 K onserndirektør Technology & Services (COO) Maria Ervik Løvold 13 027 10 189 K onserndirektør Group Compliance (CCO) Fredrik Berger 11 587 9 523 K onserndirektør Kommunikasjon og bærekraft Even Graff Westerveld 1 373 1 523 Konsernrevisjon Tor Steenfeldt-Foss 0 0 Ekstern revisor Ernst & Young AS (EY) 0 0 Innhold > Dette er DNB > Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse 40 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Aksjen Totalavkastningen, inkludert reinvestert utbytte, ble 18,7 prosent i 2023. 0 5 10 15 20 25 Prosent Siste år Siste tre år Siste fem år Siste ti år DNB Nordiske finanskonsern 2 OSEFX 4 Årlig totalavkastning per 31. desember 2023 Kilde: Bloomberg 0 50 10 0 15 0 20 0 25 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Kroner Utvikling i DNBs aksjekurs Kilde: Oslo Børs 1 Definert som alternative resultatmål (APM). APM-er er beskrevet på ir.dnb.no. 2 Nordiske finanskonsern: uvektet gjennomsnitt i lokal valuta av nordiske bankaksjer (Danske bank, Nordea, SEB, Svenska Handelsbanken og Swedbank). 3 Oslo Børs Hovedindeks (Oslo Stock Exchange Benchmark Index). 4 Oslo Børs Fondsindeks (Oslo Stock Exchange Mutual Fund Index). I DNB har vi som overordnet mål å skape langsiktige verdier for våre eiere, dels gjennom en positiv aksjekursutvikling og dels gjennom en forutsigbar utbyttepolitikk. Ved utgangen av 2023 var DNB det nest største noterte selskapet ved Oslo Børs og det største finanskonsernet i Skandinavia, med en markedsverdi på 328 milliarder kroner. For utfyllende informasjon om DNB-aksjen se ir.dnb.no. 2023 2022 Totalavkastning DNB-aksjen inkludert utbytte (prosent) 18,69 1,24 DNBs aksjekurs ved utgangen av året (kroner) 216,00 194,45 Høyeste sluttkurs (kroner) 223,30 217,40 Laveste sluttkurs (kroner) 180,60 169,30 P/B (pris/bokført verdi) 1,33 1,29 Gjennomsnittlig totalavkastning for de andre nordiske finanskonsernene (prosent) 23,32 7,97 OSEBX (prosent) 9,89 (1,03) OSEFX (prosent) 11,19 (7,09) Kilde: DNB, Bloomberg, Oslo Børs Innhold > Dette er DNB > Aksjen 41 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Oslo Børs 46 % Andre markedsplasser 54 % 171 milliarder kroner Omsetning Verdien av alle omsatte DNB-aksjer i 2023: 1 Styret foreslår et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023. 2 Tilbakekjøp av aksjer godkjent av både generalforsamlingene og Finanstilsynet basert på regnskapet for året før. Gjennomsnittlig omsetningsverdi per dag: 678 millioner kroner DNB-aksjens vekting på sentrale indekser: OSEBX 11,34 % OSEFX 9,11 % Aksjebytte og utdelingsgrad 0 5 10 15 20 25 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 3,80 4,50 5,70 7,10 2,34 30 %30 % 50 % 73 %73 % 72 % 75 % 62 % 65 % 91% 2,43 3,09 0,99 6,85 8,25 8,40 9,00 9,75 12,5016,00  Kroner per aksje Prosent 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Tilbakekjøp (kroner) 2 Utbytte (kroner) Total utdelingsgrad (prosent) Utbytte Vår utbyttepolitikk er å ha en utdelingsgrad på mer enn 50 prosent av overskuddet som kontantutbytte, forutsatt at konsernets kapitaldekning er på et tilfredsstillende nivå. Vi har som ambisjon å øke nominelt utbytte per aksje hvert år. Overskuddskapital utbetales til eierne som en kombinasjon av kontantutbytte og tilbakekjøp av aksjer. Les mer om tilbakekjøp av aksjer i styrets årsberetning. Innhold > Dette er DNB > Aksjen 42 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Aksjekapital og aksjeeiere Ved utgangen av 2023 var DNBs aksjekapital 19 283 millioner kroner fordelt på 1 542 613 203 aksjer pålydende 12,50 kroner. Beholdningen av egne ak sjer tilbakekjøpt var 25 774 725 per 31. desember 2023. Les mer om tilbakekjøpsprogrammet i styrets årsberetning. De to største aksjeeierne er staten v/Nærings- og fiskeridepartementet og Sparebank stiftelsen DNB. For nærmere omtale av statens eierskap, se Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no. Rating DNB Bank ASA og obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av DNB Boligkreditt AS blir kredittvurdert av ratingselskapene Moody's og S&P Global. Per 13. mars 2024 hadde DNB følgende kredittvurderinger: Ratingselskap Kredittvurdering Outlook DNB Bank ASA Moody’s Aa2 Positive S&P Global AA- Stable DNB Boligkreditt AS Moody’s AAA i.a. S&P Global Aaa Stable Antall aksjeeiere: 66 295 Største aksjeeiere per 31. desember 2023 Antall aksjer i tusen Andel i prosent Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet 524 488 34,58 Sparebankstiftelsen DNB 130 001 8,57 Folketrygdfondet 90 325 5,95 Capital Group Companies 70 529 4,65 BlackRock 52 368 3,45 Vanguard Group 39 512 2,60 Deutsche Bank 29 415 1,94 T. Rowe Price Group 24 890 1,64 Storebrand Kapitalforvaltning 21 274 1,40 State Street Corporation 18 469 1,22 Totalt største aksjeeiere 1 001 272 66,01 Andre aksjeeiere 515 566 33,99 Totalt antall utestående aksjer  1 516 838 100,00 1 Det reelle eierskapet bak nominee-kontoer er beregnet basert på analyser gjort av en tredjepart. Se note M44 for oversikt over de 20 største aksje eierne. 2 Tabellen viser utestående aksjer ved utgangen av året. I forbindelse med DNBs tilbakekjøpsprogram vil staten, i henhold til avtale, foreta en forholdsmessig innløsing av aksjer slik at eierandelen holdes konstant på 34 prosent. For ytterligere informasjon om tilbakekjøpsprogrammet, se styrets årsberetning. Kilde: DNB, Nasdaq Innhold > Dette er DNB > Aksjen 43 > Xx > Xx DNB-konsernet Årsrapport 2023 43 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Kapittel 2 Bærekraft i DNB S Social Sosiale forhold Menneskerettigheter 90 Mangfold og inkludering 97 G Governance Virksomhetsstyring Informasjonssikkerhet 108 Økonomisk kriminalitet 112 Temasak: Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag 115 Bærekraftsambisjoner 44 Vesentlighetsanalysen 46 Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene 51 Arbeidet med FNs bærekraftsmål 57 E Environment Klima- og miljøinformasjon Klima og miljø 61 Klimagassutslipp og energieffektivitet 62 Naturmangfold og økosystemer 73 Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet 76 Finansiering, rådgivning og investering 79 EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter 85 Innhold 44 DNB-konsernet Årsrapport 2023 DNBs bærekraftsrapportering er en integrert del av konsernets årsrapport, og er basert på det konsoliderte årsregnskapet for perioden 1. januar 2023 til 31. desember 2023. Rapporteringen omfatter DNB Bank ASA og tilhørende heleide datterselskaper, med unntak av datterselskaper som er holdt for salg. Rapporten er gjennomgått og godkjent av styret. Rapporteringen er i henhold til rapporteringsstandarden GRI (Global Reporting Initiative), og er basert på vesentlighetsanalysen utført i 2023. Rapporteringen dekker hele DNBs verdikjede, fra innkjøp til kunde- og investeringsaktiviteter, og er verifisert av konsernets eksterne revisor. GRI-indeksen er tilgjengelig på dnb.no/bærekraftsrapporter. P olicyer, retningslinjer og mål som støtter vårt bærekraftsarbeid, gjelder i stor grad utlåns- og investeringsporteføljen, vår egen virksomhet, samt ESG-forhold i verdikjeden. Der hvor det er relevant, er avgrensning på rapporteringen tydeliggjort. Bærekraft er integrert i alle deler av forretningen. En av våre viktigste strategiske ambisjoner er å levere bærekraftig verdiskaping ved å skape lønnsom vekst og ta valg som står seg over tid. Vi skal være en pådriver for en bærekraftig omstilling, og vi skal bruke vår posisjon og kompetanse til å aktivt hjelpe kunden i en mer bærekraftig retning gjennom rådgivning, finansiering og tydelige krav. Bærekraftsarbeidet i DNB skal reflektere våre interessenters forventninger, og vårt arbeid omfavner alle de tre dimensjonene av bærekraft, E, S og G (miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring). I 2018 identifiserte vi fokusområder og ambisjoner for vårt bærekraftsarbeid, og i 2021 ble ambisjonsnivået hevet ytterligere med tre revitaliserte bærekraftsambisjoner for konsernet. Ambisjonene gjenspeiler områdene hvor vi har størst mulighet til å påvirke og som representerer konsernets største risikoer og mulighetsrom. Vesentlighets- analysen fra 2023 viser at ambisjonene fra 2021 fortsatt er de områdene som er viktige for våre interessenter og for vår mulighet til å oppnå langsiktig verdiskaping. Bærekraftsambisjoner DNB skal være en pådriver for bærekraftig omstilling Finansiere og tilretteleggeNetto null-utslipp innen til bærekraftige aktiviteter fram mot 2030 fra vår  nansierings- og investeringsvirksomhet og egen virksomhet 1 500 mrd. kroner 2050 Øke forvaltningskapitalen i fond med bærekraftstema til fram mot 2025 200 mrd. kroner Transisjonsplan som beskriver DNBs vitenskapsbaserte avkarboniseringsmål for Utlån: eiendom, shipping, motorkjøretøy, stål, olje og gass, kraftproduksjon og lakseoppdrett Investering: DNB Asset Management, DNB Livsforsikring og DNB Næringseiendom Egen virksomhet: næringseiendom og motorkjøretøy 2030 DNB  nansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping DNB er en pådriver for mangfold og inkludering DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi Innhold > Bærekraft i DNB > Bærekraftsambisjoner 45 DNB-konsernet Årsrapport 2023 DNB finansierer klima- omstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping I 2021 satte vi oss målet om å nå netto nullutslipp fra vår finansierings- og investeringsvirksomhet, i tillegg til fra egen drift, innen 2050. Høsten 2023 lanserte vi vår transisjonsplan som er en videreføring av målene satt i 2021, og som inneholder oppdaterte mål for hvordan vi skal nå vår netto null-ambisjon i 2050. Målene sikrer at vi som finansinstitusjon integrerer klimahensyn tettere i våre prosesser, herunder i valg av – og dialog med – kunder og selskaper vi investerer i. Vi har også satt oss målet om at vi fram mot 2030 skal tilrettelegge for og låne ut 1 500 milliarder kroner til bærekraftige aktiviteter som fornybar energi, energieffektivisering og lavutslippstiltak. Les mer om vårt arbeid med klima og miljø fra side 61. DNB er en pådriver for mangfold og inkludering DNB er en pådriver for mangfold og inkludering både i og utenfor konsernet. Vi skal arbeide for at alle ansatte føler seg inkludert og akseptert, og vi skal sikre at vi har kjønnsbalanse i ledergruppene. Gjennom samarbeid og kommunikasjon med leverandører og kunder skal vi også fremme mangfold og inkludering utenfor DNB. Som bank vil en viktig del av inkluderingsarbeidet være å bidra til økt finansiell inkludering og en sunn økonomi for kunden. Les mer om vårt arbeid med mangfold og inkludering fra side 97. DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi I DNB legger vi stor vekt på å bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra til en trygg digital økonomi. Vi skal sikre et solid antihvitvaskingsarbeid i hele konsernet blant annet gjennom å rapportere alle mistenkelige transaksjoner. Vi skal være den banken kunder har høyest tillit til når det gjelder å levere finansielle tjenester. I tillegg skal vi behandle og bruke data og kunstig intelligens på en måte som fremmer et rettferdig, demokratisk og inkluderende samfunn. Les mer om vårt arbeid med økonomisk kriminalitet og informasjonssikkerhet fra side 108. Innhold > Bærekraft i DNB > Bærekraftsambisjoner 46 DNB-konsernet Årsrapport 2023 For å sikre at DNB prioriterer de bærekraftstemaene som er mest vesentlige for konsernets virksomhet og for våre interessenter, ble vesentlighetsanalysen oppdatert i 2023. Oppdateringen bygger på den forrige vesentlighetsanalysen som ble gjennomført i 2021 i samsvar med direktivet om ikke-finansiell rapportering (NFRD) og standarden Global Reporting Initiative (GRI). Analysen er gjennomført etter prinsippet om dobbel vesentlighet, og vurderer dermed både hvordan DNB påvirker mennesker og miljøet (vesentlig påvirkning) og hvordan ytre forhold påvirker DNBs mulighet for langsiktig verdiskaping (finansiell vesentlighet). Gjennom en grundig analyse og involvering av interne og eksterne interessenter, har DNB definert fem vesentlige temaer gruppert etter E, S og G (miljø og klima, sosiale forhold og eierstyring), som alle underbygger vår rolle som en pådriver for bærekraftig omstilling. Vesentlighetsanalysen Prinsippet om dobbel vesentlighet DNB Mennesker og miljøet Finansiell vesentlighet Ytre forhold som påvirker DNB Vesentlig påvirkning DNBs påvirkning på mennesker og miljøet Innhold > Bærekraft i DNB > Vesentlighetsanalysen 47 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Hva er en vesentlighetsanalyse? En vesentlighetsanalyse er en metode for å identifisere og prioritere de viktigste bærekraftstemaene for virksomheten og dens interessenter. Formålet er å finne områdene der virksomheten har størst mulighet til å bidra positivt, samt områdene der virksomheten har størst risiko for å skape negative konsekvenser for mennesker og miljøet. Analysen er et viktig verktøy for å sikre at selskaper jobber med de riktige og mest vesentlige områdene innen klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Bruk av vesentlighetsanalyse er et anerkjent prinsipp i flere bærekraftsstandarder, som for eksempel de som tilhører Global Reporting Initiative (GRI), International Integrated Reporting Council (IIRC) og Sustainability Accounting Standards Board (SASB), og utgjør en etablert del av beste praksis innenfor bærekraft. EUs nye bærekraftsdirektiv, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), omfatter også et prinsipp om dobbel vesentlighetsanalyse. Dette innebærer at virksomheter skal vurdere både hvordan de påvirker klima, miljø og samfunn, og hvordan disse forholdene påvirker deres finansielle situasjon og mulighet for langsiktig verdiskaping. Et bærekraftstema er vesentlig dersom det oppfyller ett av følgende kriterier: 1. Om selskapet påvirker miljøet eller mennesker på dette området (vesentlig påvirkning), 2. Om ytre forhold påvirker den finansielle situasjonen til selskapet på dette området (finansiell vesentlighet), eller 3. Om temaet oppfyller kriteriene for både vesentlig påvirkning og finansiell vesentlighet på dette området. Vesentlig påvirkning og finansiell vesentlighet henger sammen, og det er ofte slik at vesentlig påvirkning kan utløse finansielle muligheter eller økte kostnader for selskapet. Resultat og endringer fra forrige vesentlighetsanalyse De fem bærekraftstemaene som viser områder der DNB i stor grad har påvirkning eller blir påvirket er: Klima og miljø, Mangfold og inkludering, Menneskerettigheter, Økonomisk kriminalitet og Informasjonssikkerhet. I årets oppdatering har vi spisset og rendyrket temaene og gått bort fra prosessbeskrivelser. Temaet Klima og miljø har fått økt fokus blant bankens interessenter, og inneholder nå undertemaene Klimagassutslipp og energieffektivitet, Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet samt Naturmangfold og økosystemer. Det å se disse under ett gir oss muligheten til å arbeide mer systematisk med temaer som er avhengige av og påvirker hverandre. Temaet Menneskerettigheter har tidligere vært integrert i arbeidet med ansvarlige innkjøp og ESG-vurderinger i kredittanalyser og kapitalforvaltning, men er nå trukket fram som eget tema, blant annet på bakgrunn av økt fokus både internt og gjennom regulatoriske endringer. Det tidligere vesentlige temaet personvern inngår nå i kapittelet Informasjonssikkerhet. Innhold > Bærekraft i DNB > Vesentlighetsanalysen 48 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Vesentlige temaer DNB skal være en pådriver for bærekraftig omstilling E S G Klima og miljø Les mer side 61 Mennesk erettigheter Les mer side 90 Mangfold og inkludering Les mer side 97 Inf ormasjonssikkerhet Les mer side 108 Øk onomisk kriminalitet Les mer side 112 Prosess Vesentlighetsanalysen er basert på metodikk fra GRI og CSRD, og omfatter DNB Bank ASA og tilhørende heleide datterselskaper, med unntak av datterselskaper som er holdt for salg. I samsvar med vesentlighetsprinsippet har analysen fokusert på delene av DNBs virksomhet og verdikjede der vi har størst påvirkning. For å komme fram til de vesentlige temaene har vi sett på hvilken påvirkning DNB har på mennesker og miljøet, og hvilke risikoer og muligheter som kan påvirke DNBs langsiktige verdiskaping. Analyseresultatene sier noe om hvor DNB har påvirkningskraft, enten direkte gjennom egen drift eller indirekte overfor kundene. Prosessen for å komme fram til DNBs vesentlige temaer er gjennomført ved hjelp av en femstegsmodell: → Identifisering av bærekraftstemaer → Vurdering av temaer som er relevante for DNB → Interessentdialog → Vekting og prioritering av vesentlige temaer → Beslutning 1 UNEP FIs «Impact Radar» som har koblinger til FNs bærekraftsmål, ESRS 1 Appendix A, European Banking Authority (EBA) og analyser av våre konkurrenter. 2 Eierskapsmeldingen, Meld. St. 6 (2022–2023). Identifisering av bærekraftstemaer For å identifisere relevante bærekraftstemaer startet vi med en bred tilnærming og tok utgangspunkt i flere kilder, blant annet temaene listet opp i European Sustainable Reporting Standards (ESRS 1), ESG-temaer fra eksterne premissgivere og DNBs vesentlige temaer fra perioden 2018–2022. I tillegg undersøkte vi forventninger, reguleringer og krav på ESG-området. Basert på dette forarbeidet utarbeidet vi, i samarbeid med interne fageksperter, noen tidlig-fase hypoteser som la grunnlaget for det videre arbeidet. Vurdering av temaer som er relevante for DNB Med bakgrunn i at DNB er Norges største bank med 237 000 bedriftskunder og 2 millioner personkunder er det særlig gjennom utlånsporteføljen at vi har en påvirkningskraft. Som et ledd i vurderingen av relevante bærekraftstemaer for DNB, ble det både i 2021 og i 2023 gjennomført en påvirkningsanalyse av utlånsporteføljen vår. Analysen i 2023 ble utvidet fra den i 2021 ved at vi også inkluderte utlån til personkundene. Påvirkningsanalysen hjelper oss å oppfylle forventningene om å identifisere sosial og miljømessig vesentlighet, samt forpliktelsene vi har fordi vi har signert prinsippene for ansvarlig bankdrift (Principles for Responsible Banking, PRB). Analysen er gjennomført i samsvar med metoden for banker fra United Nations Environment Programme Finance Initiative (UNEP FI), og tar i hovedsak utgangspunkt i den norske utlånsporteføljen. Resultatet Innhold > Bærekraft i DNB > Vesentlighetsanalysen 49 DNB-konsernet Årsrapport 2023 var viktig i vurderingen av hvilke bærekraftstemaer DNB har størst påvirkning på. Gjennom analysen og vår interessentdialog ble risikoer og muligheter, og deres finansielle påvirkning på DNBs langsiktige verdiskaping, drøftet og vurdert for de ulike temaene. Ofte henger vesentlige påvirkninger sammen med risikoer og muligheter ved at de kan utløse en mulighet for finansiell verdiskaping, eller medføre økte kostnader eller tap av inntekt. For eksempel kan omstillingen til et lavutslippssamfunn gi risiko for tapt inntekt for DNB dersom våre lånekunder ikke klarer å håndtere endringene. På den andre siden kan utvikling av produkter og tjenester som støtter kundene våre i denne omstillingen, gi muligheter for økt inntjening og redusert risiko for DNB. Temaet Klima og miljø skiller seg derfor ut som et tema som kan gi et strategisk fortrinn, både for oss og for våre kunder. De siste årene har det vært en økning i etterspørselen etter bærekraftig finansiering og rådgivning knyttet til omstillingen. Etterspørselen etter bærekraftig sparing øker også blant personkundene. Vi har tatt hensyn til disse finansielle risikoene og mulighetene i utvelgelsen av våre valgte temaer. Interessentdialog Interessentenes forventninger ble kartlagt gjennom spørreundersøkelser til person- og bedriftskunder, frivillige organisasjoner, myndigheter, leverandører og andre samarbeidspartnere, i tillegg til at det ble gjennomført dybdeintervjuer med interne og eksterne interessenter. Viktigheten av å bekjempe økonomisk kriminalitet, samt å bevare klima og miljø, framheves hos flest av DNBs interessentgrupper. Funnene fra interessentdialogen ble diskutert i interne workshops hvor fagpersoner og representanter fra de ulike områdene i konsernet deltok. «Som eier ønsker vi at DNB påvirker og hjelper sine kunder i deres transisjon gjennom dialog, framfor å ekskludere enkelte sektorer.» «Makten ligger i å insentivere kundene DNB finansierer gjennom krav. DNB kan velge hvem de gir lån til, og har makt gjennom dette.» «DNB har en betydelig påvirkning på retningen samfunnet går i, blant annet gjennom riktig kunnskap og rådgivning rundt finansiering av prosjekter med en tydelig miljøprofil.» «G-en er viktigst og innebærer et tydelig ansvar for en bank. Her er det stor nedsiderisiko og en forventning om at alt er på stell.» «Man skal leve slik man lærer, så jeg tror at DNB gjennom egen bærekraftsstrategi kan inspirere andre bedrifter.» «Gitt hvor tunge DNB er på utlånssiden er det her banken har størst påvirkningsmulighet. DNB er i en posisjon til å stille krav og påvirke.» Ulike utsagn fra interessenter om hvordan DNB kan bidra til den bærekraftige omstillingen Innhold > Bærekraft i DNB > Vesentlighetsanalysen 50 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Vekting, prioritering og beslutning av vesentlige temaer Etter arbeidet med identifisering av bærekraftstemaer, analyse av utlånsporteføljen til både person- og bedriftsmarkedet og interessentdialogen, ble det identifisert 16 sentrale bærekraftstemaer med særlig relevans for DNBs virksomhet. For å gå fra sentrale til vesentlige temaer ble det utført en vektingsøvelse basert på ulike parametere, der hele bredden av DNB var representert. Påvirkning, samt risikoer og muligheter, ble vurdert hver for seg i samsvar med CSRD-metodikken: → Påvirkning ble vektet ut fra omfang og alvorlighetsgrad (signifikans), i tillegg til sannsynligheten for at DNB vil ha påvirkning innenfor det aktuelle området. Som finansinstitusjon består DNBs påvirkning i hovedsak av faktisk påvirkning gjennom vår finansierings- og investeringsvirksomhet. Potensiell påvirkning kan være relevant i forbindelse med egen drift, men er vurdert uvesentlig i denne sammenhengen grunnet omfanget av denne analysen. Under vektingsøvelsen ble det derfor prioritert å hovedsakelig vurdere temaene ut fra deres faktiske påvirkning. Flere av temaene ble vurdert å ha både en positiv og en negativ påvirkning, avhengig av hvordan vi tilnærmer oss og jobber med temaet. → Risikoer og muligheter ble vektet basert på økonomisk effekt og sannsynlighet for realisering. Alle som var involverte i vektingen vurderte temaene ut fra et kortsiktig og et langsiktig tidsaspekt. Det ble utviklet en egendefinert vektingsskala for å kvantifisere vesentligheten til de ulike temaene, og temaene som ble vektet høyest når det gjaldt påvirkning, samt risikoer og muligheter, fikk en særlig høy prioritering. Disse temaene ble igjen vurdert av interne fageksperter før behandling i konsernledelsen og styret. Styret vedtok de fem vesentlige temaene i juni 2023. Implementering og overvåkning Vesentlighetsanalysen som ble gjennomført i 2023, viser at DNBs bærekraftige ambisjoner fra 2021 fremdeles er relevante, og at de fortsatt er viktige for våre interessenter og for DNBs langsiktige verdiskaping. Ambisjonene setter retning for vårt arbeid og ble integrert i strategien i 2022. DNBs konsernpolicy for bærekraft gjenspeiler også de vesentlige temaene, og er ment å støtte medarbeidere og ledere i deres strategiske beslutninger og daglige arbeid. Policyen skal sikre at vi ivaretar vår ambisjon om langsiktig verdiskaping og er bevisste vår påvirkning på klima og miljø, og på samfunnet som helhet. Les mer om hvordan vi følger opp våre bærekraftsambisjoner på neste side. I DNB jobber vi kontinuerlig med å vurdere konsernets vesentlige temaer og sammensetningen av disse. I samsvar med vår konsernpolicy for bærekraft vil vi annet hvert år eller ved vesentlige endringer gjennomgå vesentlighetsanalysen for å vurdere om det er behov for oppdatering. DNB gjennomfører kontinuerlig aktsomhets- og risikovurderinger og dialog med interessenter, og følger kommende reguleringer og forventninger tett, noe som kan ha innvirkning på prioriteringen og vurderingen av de vesentlige temaene. Les mer om vår løpende interessentdialog på dnb.no/bærekraftsrapporter. Muligheter knyttet til bærekraft og den bærekraftige omstillingen er også en integrert del av våre strategiske analyser på forretningsnivå. I tillegg arbeider vi kontinuerlig med å forbedre vårt system for kartlegging og overvåking av våre bærekraftsrelaterte risikoer. Les mer om hvordan vi jobber med bærekraftsrisiko i pilar 3-rapporten på ir.dnb.no. Innhold > Bærekraft i DNB > Vesentlighetsanalysen 51 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene Virksomhetsstyring Klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring (bærekraft eller ESG-faktorer) er integrert i DNBs strategi og virksomhetsstyring. Styrende dokumenter fastsetter hvordan vi skal arbeide med bærekraft og etterleve våre forpliktelser, og det er de enkelte lederne som har ansvar for å implementere og etterleve dette i sine respektive enheter. Les mer om virksomhetsstyring etter NUES-anbefalingen i Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 2023 på våre nettsider dnb.no/ bærekraftsrapporter. Konsernpolicyen for bærekraft er vårt overordnede styrende dokument for bærekraft. Policyen skal være retningsgivende for arbeidet med bærekraft i DNB, og skal støtte medarbeidere og ledere i deres strategiske beslutninger og i det daglige arbeidet med bærekraft. I henhold til policyen skal vi ta hensyn til klima og miljø, ta sosialt ansvar og sikre god virksomhetsstyring i alle våre aktiviteter. Dette inkluderer utvikling av produkter og tjenester, rådgivning og salg, investerings- og kredittbeslutninger, produksjon, innkjøp og drift. Policyen angir også hvilke internasjonale forpliktelser og prinsipper som gjelder for DNBs virksomhet, som blant annet forpliktelsen til å etterleve OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Policyen gjelder for hele DNBs virksomhet, uavhengig av geografi, kundegrupper og organisasjonstilhørighet, og er godkjent av konsernsjefen. Det er egne konserninstrukser for bærekraft i kredittvirksomheten og for ansvarlige investeringer, som tydeliggjør hvordan konsernpolicyen på bærekraft skal etterleves i arbeidet med kunder og investeringer. Konsernpolicyen klargjør også roller og ansvar for oppfølging av bærekraftsarbeidet, og er tilgjengelig på våre nettsider dnb.no/bærekraftsrapporter. Det er styret i DNB som har det overordnede ansvaret for selskapets virksomhet og som fastsetter blant annet konsernets strategi og overordnede mål, samt sikrer tilfredsstillende rapportering. Styret beslutter 1 Policyen gjelder ikke for selskaper der DNB ikke har bestemmende innflytelse som definert i aksjeloven, eller selskaper DNB eier i felleskap med andre finansforetak. Den gjelder heller ikke for selskaper som DNB har overtatt eller anskaffet med sikte på midlertidig eie. 2 Les mer om styrets arbeid i 2023 under Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse. også rammene for risikoappetitt og setter grenser for hvor mye risiko DNB er villig til å akseptere for å nå fastsatte mål og ambisjoner. Det er dessuten styret som er endelig beslutningstaker og som godkjenner de vesentlige temaene og den integrerte årsrapporteringen, som omfatter finansiell rapportering og bærekraftsrapportering. Det er revisjonsutvalget som følger opp rapporteringsprosessen og fungerer som et rådgivende organ til styret. Bærekraftsarbeidet løftes til styret og konsernledelsen ved flere anledninger gjennom året. Blant annet følges konsernets strategi løpende opp gjennom et dashbord som viser måloppnåelse for de viktigste strategiske ambisjonene, også innenfor bærekraft. Dette behandles av konsernledelsen og styret tre ganger i året. Bærekraft og ESG-faktorer er stadig viktigere temaer i styrets arbeid, og i 2023 var to av styrets hovedprioriteringer å følge opp arbeidet med DNBs transisjonsplan mot netto null-utslipp i 2050 og oppfølging av antihvitvaskingsarbeidet. Videre deltar styreleder i styrenettverket til Institute of International Finance (IIF), hvor bærekraftstemaer jevnlig er på agendaen. Styreleder er ofte innleder knyttet til diskusjoner om bærekraftstemaer i disse møtene, og har derfor dialog med interne fageksperter. Et annet styremedlem, Christine Bosse, er leder av bærekraftskomiteen i styret til Allianz SE. Konserndirektøren for Kommunikasjon og bærekraft har konsernansvar for DNBs bærekraftsarbeid, og er leder av Group Sustainability Committee (GSC), som er et rådgivende organ for konserndirektøren. GSC er en konsernovergripende komité som skal sikre at bærekraft er en integrert del av alle områder av virksomheten, i tillegg til å koordinere innsats og sikre tett oppfølging av konsernets strategiske bærekraftsambisjoner. Komiteen skal også sikre framdrift og måloppnåelse i bærekraftsarbeidet i henhold til konsernpolicyen på Innhold > Bærekraft i DNB > Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene 52 DNB-konsernet Årsrapport 2023 bærekraft, og er ansvarlig for å gjennomføre vurderingene av status for bærekraftsrelaterte KPI-er som en del av det strategiske dashbordet til konsernledelsen og styret. GSC skal også følge opp konsernets implementering av lover og regelverk innen ESG. Utover dette har alle ledere i DNB ansvar for å bidra til å nå målene som er satt for bærekraftsarbeidet. Lederne har også ansvar for å gjennomføre vedtatte tiltak og sikre at alle medarbeidere innen eget område har kjennskap til disse. Robust eierstyring og selskapsledelse styrker DNBs evne til å levere på vår strategi og på de ambisjonene og målene som er satt. Godtgjørelse til konsernledelsen DNBs retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til konsernsjefen og øvrige medlemmer av konsernledelsen skal til enhver tid understøtte strategien og verdigrunnlaget og bidra til å nå våre mål. Den resultatavhengige godtgjørelsen til konsernsjefen tildeles med utgangspunkt i finansielle og strategiske prestasjonskriterier, inkludert kriterier innen bærekraft. I henhold til retningslinjene er 32 prosent av de vektede prestasjonskritieriene til konsernsjefen knyttet opp mot bærekraft og DNBs bærekraftige ambisjoner. De 32 prosentene fordeler seg slik for 2023: → Prestasjonskriteriet «Klima» vektes med 8 prosent og vurderes kvalitativt av styret. Vurderingen er basert på oppnåelse av klimarelaterte mål fram mot 2025 og 2030, samt konsernets posisjon som en pådriver for bærekraftig omstilling. Det er ikke fastsatt årlige delmål for 2025- og 2030-målene, og det er ikke gitt at utviklingen i kvantifiserbare målområder vil være lineær mot 2025 og 2030. Styret vil vurdere kvalitativt om konsernet har foretatt gode og risikobaserte vurderinger i tilknytning til målene, og om konsernets utvikling er tilfredsstillende sett opp mot de langsiktige målsetningene. → Prestasjonskriteriet «Sikker og stabil IT-drift» vektes med 8 prosent og måles kvantitativt basert på antall alvorlige IT-driftshendelser gjennom året. Grensene er satt på et nivå som skal stimulere til høy operasjonell stabilitet og et lavt antall hendelser som har negativ innvirkning på kundene i løpet av året. → Prestasjonskriteriet «Engasjement og mangfold» vektes med 8 prosent og vurderes kvalitativt basert på medarbeiderundersøkelser, kjønnsbalanse blant 3 Styrets retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer ble besluttet av styret 9. mars 2022 og godkjent av generalforsamlingen 26. april 2022. Styret vil i 2024 legge fram forslag til nye retningslinjer tilpasset nye eierforventninger uttrykt i statens retningslinjer for lederlønn. Retningslinjene er tilgjengelige på dnb.no/om-oss/organisasjonen-styret-og-ledelsen/generalforsamlingen. ledere og konsernets posisjon i samfunnet når det gjelder mangfold. → Prestasjonskriteriet «Etterlevelse» vektes med 8 prosent og vurderes kvalitativt basert på etterlevelsesrisikoen i konsernet. Vurderingen baserer seg blant annet på konsernets evne til å redusere risikoen knyttet til etterlevelse, herunder basert på vurderinger fra interne kontrollenheter og offentlige myndighetsorganer. Det er styret som fastsetter konsernsjefens variable godtgjørelse i henhold til retningslinjer godkjent av generalforsamlingen. For de andre medlemmene av konsernledelsen vektlegges styrets prestasjonsvurdering av konsernsjefen med 50 prosent. Dette prinsippet er fastsatt for å bidra til at alle enheter samarbeider for å oppnå et best mulig konsernresultat i tråd med aksjeeiernes langsiktige interesser. De resterende 50 prosentene er en kombinasjon av finansielle og strategiske prestasjonskriterier, knyttet til konserndirektørenes ansvarsområde. Risikostyring og internkontroll i bærekraftsarbeidet DNB er som finansforetak underlagt strenge krav til risikostyring og internkontroll. Det er styrets risikoutvalg som overvåker systemene for internkontroll og påser at konsernet og dets enheter har en tilfredsstillende risikostyring. Les mer om vår risikostyring og internkontroll i Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 2023 på dnb.no/bærekraftsrapporter. I arbeidet med risikostyring er også bærekraftsrisiko integrert, og denne risikoen er en del av alle våre risikostyringsaktiviteter. Krav om vurdering av bærekraftsrisiko er derfor tatt inn i rammeverkene for samtlige risikotyper. Det er Risikostyring Konsern som har det overordnede ansvaret for å overvåke og rapportere risiko knyttet til klima, miljø og sosiale forhold. Rapporteringen skjer i form av kvartalsvis risikorapportering til konsernledelsen og styret. DNBs tilnærming til bærekraft og tilhørende risikoer er i rask utvikling, og som følge av dette vil vi i årene framover jobbe med å videreutvikle prosesser og internkontroll for bærekraftsrisiko. Les mer om hvordan vi jobber med bærekraftsrisiko i konsernets rapport om risiko og kapitalstyring (pilar 3) på ir.dnb.no. Innhold > Bærekraft i DNB > Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene 53 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Innen kredittvirksomheten styres bærekraftsrisiko i samsvar med konsernpolicyen for risikostyring og konserninstruksen for bærekraft i kredittvirksomheten, og ESG-risikovurderinger er en integrert del av kredittbeslutningsprosessen. Aktiviteter hos låntakere som påvirker bærekraftsrisikoen skal analyseres i kredittsaker på lik linje med andre mulige relevante risikodrivere. Vi måler og følger opp gjennomsnittlig ESG-risikonivå for låntakerne, og for alle kunder med høy ESG-risikoskår vil vi kreve en handlingsplan som på sikt skal redusere bærekraftsrisikoen, i tillegg til at vurdering av kreditt vil gjøres på et høyere beslutningsnivå. Ved et samlet kredittengasjement på over 8 millioner kroner skal bærekraftsrisiko vurderes og kommenteres i kredittsaken. For kunder med et kredittengasjement på over 50 millioner kroner skal det i tillegg gjøres en risikoklassifisering med hjelp av et ESG- risikovurderingsverktøy som er utviklet internt. Verktøyet dekker fire tematiske områder: klima, miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Det stilles spørsmål om blant annet klimaregnskap, plan for reduksjon av klimagassutslipp og risikoreduserende tiltak, samt overgangsrisiko og tilhørende tiltak. Våre egne ESG-vurderinger suppleres med ESG-analyser utført av tredjeparter. I kapitalforvaltningsvirksomheten til DNB Asset Management (DAM) skal det også tas hensyn til vesentlige risikoer og muligheter knyttet til ESG-faktorer i alle investeringer. Konserninstruksen for ansvarlige investeringer skal alltid følges, og instruksen skal sikre at vurderinger av bærekraftsrisiko og -muligheter integreres i forvaltningen. Bærekraftsrapportering Formålet med vår risikostyring og internkontroll er også å bidra til pålitelig finansiell og ikke-finansiell rapportering, herunder bærekraftsrapportering. Arbeidet med bærekraftsrapportering er et viktig tema for GSC, som følger opp arbeidet med regulatoriske krav og forventninger til bærekraftsarbeidet. Datafangst og -innhenting innenfor bærekraft er i rask utvikling og inneholder ofte flere elementer av estimering enn finansiell rapportering. Noen av de vanligste risikoene i forbindelse med bærekraftsrapportering er knyttet til: Fullstendighet og integritet av data For å redusere risikoen for at dataen vi rapporterer er ufullstendig, feilaktig eller utdatert har vi gjennom året jobbet med å forbedre systemer og prosesser for datainnsamling, kvalitetssikring, lagring og rapportering. Vi følger anerkjente standarder som GRI og retningslinjer for bærekraftsrapportering, samtidig som vi har integrert en del opplysningskrav fra EUs nye direktiv om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD), i årsrapporten. Dette øker rapportens fullstendighet og åpenhet. Nøyaktighet av estimat For å redusere risikoen for at resultater som estimeres ved bruk av antakelser er unøyaktige eller usikre, har vi vært transparente i de tilfellene der vi har brukt estimater. Vi har også beskrevet hvordan estimeringsresultatene er utarbeidet, hvilke forutsetninger som er lagt til grunn og hvilke usikkerhetsfaktorer som påvirker resultatene. Tilgjengelighet av verdikjede-data For å redusere risikoen for at vi ikke har tilstrekkelig informasjon om våre forretningspartneres risikoer og muligheter knyttet til bærekraft, har vi etablert prosesser for oppfølging av disse partnerne. Vi oppfordrer dem til å dele data om bærekraftsforhold, samt til å bruke tilgjengelige kilder som bransjeorganisasjoner, sertifiseringsordninger eller offentlige registrere. Les mer om ansvarlighet i innkjøpskjeden under Menneskerettigheter på side 90. Tidspunkt for tilgjengelighet av informasjon For å redusere risikoen for at dataene som rapporteres er utdaterte eller ikke blir oppdatert i tide, har vi med hjelp av vårt sentrale datasenter etablert prosesser for å innhente oppdatert informasjon. I visse bransjer som shipping, hvor data ikke er tilgjengelig på rapporteringstidspunktet, bruker vi fjorårets data. Der dette er tilfellet, har vi opplyst om håndteringen av tidligere års data, samt effekten av at fjorårets data brukes. Et utvalg av bærekraftsinitiativene DNB er tilsluttet I arbeidet med bærekraft følger vi norske lover og regler, men vi har også valgt å støtte og delta i en rekke globale initiativer og internasjonale retningslinjer. Dette bidrar til å videreutvikle vårt arbeid på området, da det blant annet gir grunnlag for læring og kunnskapsdeling. For en fullstendig liste over hvilke initiativer vi er tilknyttet, se dokumentet Support to global initiatives (kun tilgjengelig på engelsk) på vår nettside dnb.no/bærekraftsrapporter. En oversikt over initiativene DAM er tilknyttet er også tilgjengelig på dnbam.com/no/responsible-investments/ esg-oversikt-dnb-fond. Vi har også en løpende dialog med våre interessenter for å integrere deres innspill i beslutningsprosesser som angår dem. En oversikt over vår interessentdialog for 2023 er også tilgjengelig på dnb.no/bærekraftsrapporter. Innhold > Bærekraft i DNB > Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene 54 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Initiativer og rammeverk Viktighet og vår rolle FNs bærekraftsmål (UN SDGs) → FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. → DNB sluttet seg til FNs bærekraftsmål i 2016. Les mer om hvordan vi jobber med bærekraftsmålene på side 57. FNs bedriftsinitiativ for bærekraft (UN Global Compact) → UN Global Compact er et FN-støttet internasjonalt bedriftsnettverk basert på ti prinsipper innen områdene menneskerettigheter, arbeid, miljø og anti- korrupsjon. → DNB har støttet FNs Global Compact og de ti prinsippene siden 2004. FNs miljøprogram for finanssektoren (United Nations En vironment Programme Finance Initiative, UNEP FI) → UNEP FI er et partnerskap mellom FNs miljøprogram (UNEP) og den globale finanssektoren, og DNB har vært medlem siden 1999. → DNB har deltatt i flere av prosjektene til UNEP FI, blant annet pilotprosjektet for å implementere anbefalingene fra Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) og Climate Risk Programme. FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift (UN Principles for Responsible Banking, PRB) → PRB ble lansert av FNs miljøprogram for finanssektoren (UNEP FI), og har som mål at banksektoren skal arbeide for oppfyllelse av FNs bærekraftsmål og Parisavtalens forpliktelser. DNB var en av grunnleggerne av PRB i september 2019. → Mer enn 300 institusjoner har nå sluttet seg til PRB. → DNB rapporterer årlig om vår etterlevelse av prinsippene for ansvarlig bankdrift. Den fullstendige rapporten om vårt arbeid knyttet til PRB finnes på vår nettside dnb.no/bærekraftsrapporter. Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) → PCAF er et bransjeledet partnerskap som har som mål å legge til rette for åpenhet og ansvarlighet i finansnæringen, samt tilpasning til Paris-avtalen. Samarbeidet gir spesifikke og globale standarder for hvordan utslippene skal måles og beregnes, på tvers av land og finansinstitusjoner. → DNB har vært med i PCAF siden 2022. Skift → Skift er et norsk nettverk for næringslivets klimaledere. → DNB ble medlem av Skift i januar 2023. ZERO → Miljøstiftelsen ZERO er en uavhengig, ideell organisasjon stiftet i 2002. → DNB ble en av ZEROs strategiske partnere i november 2023. → Målet med vårt samarbeid er å kombinere ZEROs klimafaglige innsikt og DNBs finans- og industrikompetanse for å utforske mulige løsninger i energiomstillingen. Innhold > Bærekraft i DNB > Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene 55 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Initiativer og rammeverk Viktighet og vår rolle Responsible Ship Recycling Standards (RSRS) → RSRS er frivillige prinsipper for finansinstitusjoner som er aktive innen skipsfinansiering. Målet er å fremme ansvarlige praksiser i shippingsektoren ved å integrere RSRS i bankenes retningslinjer og finansielle kontrakter knyttet til shipping. → DNB har støttet opp under RSRS siden 2017, og alle nye låneavtaler (for nye og refinansierte lån) med pant i skip, i tillegg til alle nye offshorelån, har klausuler om ansvarlig resirkulering av skip. Poseidon-prinsippene (Poseidon Principles) → Poseidon-prinsippene ble utviklet og lansert i 2019 av DNB, Citibank, Société Générale og Global Maritime Forum, i samarbeid med ledende aktører innen shipping og klimaforskning. → Poseidon-prinsippene er et globalt rammeverk for ansvarlig skipsfinansiering som har som mål å stimulere til avkarbonisering av internasjonal skipsfart, fremme åpenhet om utslipp og inkludere klimahensyn i utlånsbeslutninger. → De 34 bankene som har signert Poseidon-prinsippene har forpliktet seg til å offentliggjøre klimatilpasningen av sine shippingporteføljer årlig. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper (the OECD Guidelines for Multinational Enterprises) → Retningslinjene er basert på prinsipper og standarder for menneskerettigheter, åpenhet, antikorrupsjon, skatt, arbeidstakerforhold, miljø og forbrukerinteresser. → For DNB er OECDs retningslinjer av grunnleggende betydning og referert til i våre styrende dokumenter. De er retningslinjene vi legger til grunn for kundekontroll og selskapsgjennomgang (due diligence) og for dialoger med selskaper. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (the UN Guiding Principles on Business and Human Rights) → Prinsippene definerer plikten stater og virksomheter har til å beskytte mot og redusere risiko for brudd på menneskerettigheter. → DNBs virksomhet skal ikke krenke andres rettigheter, og menneskerettighetsprinsipper er nedfelt i DNBs konsernpolicy for bærekraft. → Prinsippene er også gjenspeilet i konsernets instrukser for ansvarlige investeringer, og de gir viktige retningslinjer for vår utøvelse av eierskap. FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (the Principles for Responsible Investment, PRI) → PRI er et FN-støttet initiativ for å oppfordre investorer til å innlemme prinsipper for ansvarlige og bærekraftige investeringer i investeringsbeslutninger og aktiv eierskapspraksis. → DNB deltar i initiativet for å vise sitt engasjement for ansvarlig og bærekraftig investeringspraksis, for å dra nytte av et globalt investornettverk og for å motta forslag til forbedring av interne prosesser. → DNB har signert PRI Advance-initiativet, som ble lansert i 2022. Innhold > Bærekraft i DNB > Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene 56 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Initiativer og rammeverk Viktighet og vår rolle Ekvatorprinsippene (the Equator Principles) → Ekvatorprinsippene er en felles risikostyringsramme for finansinstitusjoner for å identifisere, vurdere og håndtere miljømessige og sosiale risikoer i prosjektfinansiering. → DNB sluttet seg til Ekvatorprinsippene i 2008. → For prosjektfinansiering underlagt Ekvatorprinsippene skal egne vurderinger dokumentere etterlevelse av prinsippene. → I 2020 ble Ekvatorprinsippene utvidet til også å gjelde for prosjekter knyttet til refinansiering og finansiering av oppkjøp som tilfredsstiller spesifikke krav. Sirkulær finanskoalisjon → Sirkulær finanskoalisjon er et initiativ etablert av Finansforbundet, WWF og Circular Norway. Det er en samarbeidsarena hvor deltakere fra bank-, forsikrings- og investeringssektorene definerer hva de har behov for, og opparbeider seg kompetanse for å utvikle sirkulære produkter, tjenester og verktøy tilpasset nytt EU-regelverk og klima- og miljømål. → DNB ble medlem i 2023. Innhold > Bærekraft i DNB > Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene 57 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Arbeidet med FNs bærekraftsmål DNB støtter alle 17 av FNs bærekraftsmål, men vi har identifisert noen mål som er spesielt relevante for vår virksomhet, på områder hvor vi har størst mulighet til å påvirke positivt gjennom vår rolle som arbeidsgiver, investor, långiver, tilrettelegger og leverandør av finansiell infrastruktur. Våre hovedmål er nummer 5, 8 og 13. Disse gjenspeiler også våre bærekraftsambisjoner. Relevans for DNB Mål KPI-er Tiltak i 2023 Kobling til vesentlige temaer LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE Vi arbeider aktivt med likestilling og mangfold både internt i konsernet og overfor kunder og leverandører. Mangfold og inkludering lønner seg og er i tråd med vårt etiske fundament. • Vi skal ha 40/60 kjønnsbalanse på ledernivå 1–4 • Vi skal være mangfoldig og inkluderende • Vi skal gjennom produkter, tjenester og dialog bidra til å fremme likestilling blant våre kunder • Våre største leverandører innen IT-tjenester, konsulentvirksomhet og juridiske tjenester skal arbeide systematisk med likestilling og mangfold i egen organisasjon • Måleparameter for opplevd inkludering blant ansatte • Antall leverandører som har mangfolds- og likestillingskrav i kontraktene • Kjønnsbalanse på ledernivå 1-4 • Antall aktive spareavtaler • Gjennomførte en kartlegging av hindre for likestilling og risikoer for diskriminering • Fortsatte fokuset på å jobbe systematisk og målrettet med å bedre balansen i de enhetene hvor kvinneandelen er under 40 prosent • Fortsatte å jobbe med vår strategi for mangfold og inkludering • Arrangerte 30 #huninvesterer- arrangementer rundt om i Norge • Markerte de internasjonale kvinne- og mannsdagene • Gjennomførte kurs i inkluderende ledelse, samt utviklet en verktøykasse som alle ansatte kan benytte for å lære mer om mangfold og inkludering • Definerte tre områder hvor vi spesielt kan bidra til finansiell inkludering og finansiell helse for våre personkunder • Mangfold og inkludering • Menneskerettigheter Innhold > Bærekraft i DNB > Arbeidet med FNs bærekraftsmål 58 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Relevans for DNB Mål KPI-er Tiltak i 2023 Kobling til vesentlige temaer ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST Vi har 17 internasjonale kontorer og arbeider for å være en attraktiv arbeidsplass som sikrer like muligheter for alle. • Vi skal være mangfoldig og inkluderende • Vi har nulltoleranse for mobbing og trakassering • I samsvar med vår strategi for mangfold og inkludering skal vi ta et tydelig standpunkt innen områdene seksuell orientering, kjønnsidentitet, psykisk helse, alder og nedsatt funksjonsevne • Kvinners lønn i forhold til menns • Nyansettelser og turnover • Antall ansatte som har benyttet konsernets opplæringstilbud • Måleparameter for om ansatte er fornøyd med sine muligheter for læring og utvikling • Måleparameter for om ansatte har opplevd mobbing eller trakassering av kunder eller kollegaer • Antall diskriminerings- eller trakasseringssaker registrert • Antall reaktive og proaktive dialoger med selskaper om deres arbeid med menneskerettigheter • Gjennomførte lønnskartlegging for å sikre lik lønn for likt arbeid • Fortsatte å jobbe med vår strategi for mangfold og inkludering og løftet fram flerkulturell bakgrunn som nytt satsingsområde • Lanserte mentorprogram for innvandrere med målsetning om å hjelpe dem inn i det norske arbeidslivet • Var hovedpartner for Oslo Pride 2023 og hovedsponsor for Regnbuedagene • Lanserte DNB University (DNBU) • Sikret fortsatt tilgang for alle ansatte til vår digitale læringsplattform Motimate og til 16 000 læringsressurser via LinkedIn Learning • DNB Asset Management var i 119 reaktive og proaktive dialoger med selskaper om deres arbeid med menneskerettigheter • Mangfold og inkludering • Menneskerettigheter Innhold > Bærekraft i DNB > > Arbeidet med FNs bærekraftsmål 59 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Relevans for DNB Mål KPI-er Tiltak i 2023 Kobling til vesentlige temaer STOPPE KLIMAENDRINGENE Vi har satt oss en ambisjon om å være en pådriver for bærekraftig omstilling, og et av våre fokusområder er at vi skal finansiere klimaomstillingen og være en pådriver for bærekraftig verdiskaping. • Vi skal nå netto null- utslipp av klimagasser fra våre investerings- og utlånsporteføljer og egen drift innen 2050 • Vi skal finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1 500 milliarder kroner fram mot 2030 • Vi skal øke forvaltningskapitalen i fond med bærekraftstema til 200 milliarder kroner fram mot 2025 • I 2025 skal 50 prosent av nettoflyten av forvaltningskapital gå til fond med bærekraftstema • DNB Livsforsikring skal redusere karbon- intensiteten i porteføljen med 55 prosent innen 2030 • I porteføljen til DNB Livsforsikring skal 53 prosent av AUM ha vitenskapsbaserte mål for 2030 • 100 prosent av alle kapitalforvaltere i DNB Livsforsikring skal ha et netto null-mål eller vitenskapsbasert mål (SBT) og en handlingsplan innen 2025 • DNB Næringseiendom skal redusere karbon- intensiteten i porteføljen med 35 prosent innen 2030 • Klausul om ansvarlig resirkulering av skip skal inkluderes i alle nye offshorelån og i alle nye og refinansierte shippinglån • Delmål for utslipps- reduksjon innen 2030 i sektorer som representerer 70 prosent av utlånsporteføljen • Antall selskaper utelukket fra investerings porteføljen i henhold til etiske retningslinjer for investeringer • Antall selskaper det ble gjennomført møter med hvor ulike temaer knyttet ESG ble diskutert • Aktiv eierskapsutøvelse – antall general- forsamlinger DNB Asset Management har stemt på • Antall nye ekvator- prosjekter • Andel av forvaltnings- kapitalen som er gjenstand for en kombinert negativ og positiv miljøscreening og/eller samfunnsmessig screening • Andel låneavtaler i offshore- og shippingsektoren som inneholder en klausul om ansvarlig resirkulering av skip • Lanserte transisjons- plan med nye avkarbonserings- mål for store deler av våre utlåns- og investeringsporteføljer i tillegg til egen drift • Hadde bidratt med 562 milliarder kroner i finansiering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter ved utgangen av 2023 • Oppdaterte rammeverk for bærekraftige produkter i samarbeid med Sustainalytics • DNB Asset Management hadde 61 dialoger med selskaper om klima • Kjøpte opprinnelses- garantier for vårt Scope 2-utslipp fra egen drift • Kjøpte klimakvoter for våre indirekte utslipp fra egen drift, som flyreiser, avfall osv. • Rapporterte i samsvar med rammeverkene TCFD, CDP og GRI • Klima og miljø 1 Disse aktivitetene baserer seg ikke på taksonomiforordningens definisjon eller klassifiseringssystem. 2 Assets under management, på norsk: forvaltningskapital. Innhold > Bærekraft i DNB > > Arbeidet med FNs bærekraftsmål 60 DNB-konsernet Årsrapport 2023 I tillegg har vi identifisert målene 7, 9, 10, 12, 14, 15 og 16 som relevante for vår virksomhet. Disse målene reflekterer også vår vesentlighetsanalyse. Relevans for DNB REN ENERGI TIL ALLE Vi har et overordnet mål om å nå netto null-utslipp fra vår finansierings- og investeringsvirksomhet og fra egen drift innen 2050. For å klare dette har vi satt delmål om å redusere utslippene i utvalgte sektorer vi finansierer fram mot 2030, i tillegg til at vi skal finansiere og tilrettelegge for 1 500 milliarder kroner i bærekraftige aktiviteter 3 innen 2030. Hvordan DNB bidrar er omtalt på side 66 og 79. INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR Vi har et overordnet mål om å nå netto null-utslipp fra vår finansierings- og investeringsvirksomhet og fra egen drift innen 2050. For å klare dette har vi satt delmål om å redusere utslippene i utvalgte sektorer vi finansierer fram mot 2030, i tillegg til at vi skal finansiere og tilrettelegge for 1 500 milliarder kroner i bærekraftige aktiviteter 3 innen 2030. I DNB er vi opptatt av å fremme gründere, vekstbedrifter og innovative næringsmiljøer, og arrangerer blant annet DNB NXT, en møteplass der ideer møter kapital. Hvordan DNB bidrar er omtalt på side 66 og 79. MINDRE ULIKHET DNB kan bidra til økt finansiell inkludering og en sunn økonomi for kundene, blant annet gjennom å tilby ansvarlige og brukervennlige produkter og tjenester. Hvordan DNB bidrar er omtalt fra side 104. ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON I DNB har vi en mulighet til å påvirke positivt til økt ressurseffektivitet gjennom våre utlåns- og investeringsporteføljer. Hvordan DNB bidrar er omtalt på side 62 og 76. LIVET I HAVET I DNB har vi indirekte påvirkning på naturmangfold og økosystemer gjennom våre utlåns- og investeringsporteføljer. Hvordan DNB bidrar er omtalt fra side 73. LIVET PÅ LAND I DNB har vi indirekte påvirkning på naturmangfold og økosystemer gjennom våre utlåns- og investeringsporteføljer. Hvordan DNB bidrar er omtalt fra side 73. FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER Som Norges største bank spiller DNB en rolle i å begrense økonomiske tap for samfunnet, for våre kunder og for oss som selskap. Hvordan DNB bidrar er omtalt fra side 112. 3 Disse aktivitetene baserer seg ikke på taksonomiforordningens definisjon eller klassifiseringssystem. Innhold > Bærekraft i DNB > > Arbeidet med FNs bærekraftsmål 61 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Klima- og miljøinformasjon Klimaendringer og miljøpåvirkning er tett sammenvevd, med gjensidige effekter som tap av biologisk mangfold og økosystemendringer. Disse endringene utgjør risikoer for den globale økonomien, våre kunder og vår virksomhet. Som Norges største finanskonsern har vi en indirekte påvirkning på klimagassutslipp og naturmangfold gjennom våre finansielle aktiviteter. Ved å allokere kapital mot et lavutslippssamfunn kan vi bidra til å redusere klimagassutslipp, bevare naturen og effektivisere ressursbruken. Klima og miljø er derfor definert som et vesentlig tema for oss, og vi arbeider med dette gjennom tre undertemaer som påvirker hverandre: • Klimagassutslipp og energieffektivisering • Naturmangfold og økosystemer • Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet Omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve store investeringer, og finansinstitusjoner spiller en viktig rolle i dette arbeidet. I DNB har vi forpliktet oss til å ta vår del av ansvaret, og har blant annet satt mål om å bidra med 1 500 milliarder kroner til finansiering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter fram mot 2030. Dette kan vi nå gjennom finansiering av, rådgivning til, og investering i produkter og tjenester knyttet til bærekraftige aktiviteter. Les mer om hvordan vi arbeider med å allokere kapital til den bærekraftige omstillingen under: • Finansiering, rådgivning og investering Environment Innhold > Bærekraft i DNB > Klima- og miljøinformasjon 62 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Klimagassutslipp og energieffektivitet Kobling til FNs bærekraftsmål: Ifølge FNs klimapanel har menneskeskapte klimagassutslipp ført til at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med omtrent 1,1 grader celsius sammenliknet med førindustrielt nivå. Temperaturstigningen påvirker været, med hyppigere og mer intense hetebølger og ekstremnedbør på land, i tillegg til marine hetebølger . Klimaendringene utgjør en alvorlig risiko for natur og samfunn i et globalt perspektiv. For å begrense temperaturstigningen må samfunnet 1 IPCC (2023) Climate change 2023 Synthesis Report. gjennom en omstilling til fornybare energikilder. Overgangen til et lavutslippssamfunn krever store investeringer, og derfor spiller finansinstitusjoner en viktig rolle i denne omstillingen. DNB støtter Parisavtalens mål for å redusere klimagassutslipp, og i DNB jobber vi aktivt med å redusere egne utslipp i tillegg til å hjelpe kundene med å ta valg som vil gjøre både egen virksomhet og samfunnet mer bærekraftig. Gjennom vår utlåns- og investeringsportefølje har vi en indirekte påvirkning på klimagassutslipp, og i 2021 forpliktet vi oss til å nå netto null-utslipp innen 2050 på tvers av utlåns- og investeringsporteføljen, i tillegg til egen virksomhet. I 2023 lanserte vi vår transisjonsplan som beskriver hvilke steg vi skal ta for å nå denne ambisjonen. Vår strategi er å samarbeide med kundene gjennom omstillingen – ved å finansiere og gi råd om reell avkarbonisering – heller enn å trekke oss ut av karbonintensive sektorer. Vi vil bruke vår posisjon og kompetanse til å aktivt hjelpe kundene i deres omstilling, gjennom rådgivning, kapitalallokering og tydelige forventinger. Vi vil fortsette å fremme og ta del i de store mulighetene som energiomstillingen gir, ved å tilby finansiering til teknologi knyttet til fornybar og ren energi. For å levere på ambisjonene vil vi gå foran som et Hva er klimarisiko? Klimarisiko handler om hvordan de fysiske konsekvensene av klimaendringer vil påvirke natur og samfunn, og hva overgangen til et samfunn med netto null-utslipp vil innebære. For finansforetak kan klimarisiko medføre betydelige finansielle konsekvenser gjennom for eksempel mislighold av lån, investeringstap og strandede eiendeler («stranded assets»). Både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko kan påvirke finansforetak. Fysisk risiko: Risiko fra klima- og værrelaterte hendelser, f.eks. hetebølger, tørke, flom og storm. Slike hendelser kan føre til store finansielle tap og redusere verdien av eiendeler og kredittverdigheten til kunder. Overgangsrisiko: Risiko som følge av samfunnets overgang til et lavutslippssamfunn. Endringer i politikk, teknologi og etterspørsel kan føre til fall i verdien av mange eiendeler. Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet 63 DNB-konsernet Årsrapport 2023 godt eksempel og redusere klimagassutslipp og minimere miljøpåvirkning fra egen drift og innkjøp. Gjennom vårt ISO 14001 miljøledelsessystem sikres det at vi har rutiner, retningslinjer og prosesser på plass for å minimere klima- og miljøavtrykket vårt knyttet til drift og innkjøp. Vår netto null-ambisjon bidrar også til å redusere klimarisikoen i utlåns- og investeringsporteføljen vår. Målene som er satt i DNBs transisjonsplan vil sikre at vi som finansinstitusjon ytterligere innarbeider hensynet til klimaendringer i våre prosesser, inkludert vår utvelgelse av – og engasjement med – kunder og selskaper vi investerer i. Langsiktig lønnsomhet avhenger av at våre 2 Transition Check er et nettbasert verktøy som tar en scenario-basert tilnærming vurdering av overgangsrisiko. 3 PACTA (Paris Agreement Capital Transition Assessment) er et verktøy som måler finansielle porteføljer i tråd med forskjellige klimascenarioer som er i samsvar med Parisavtalen. kunder og selskapene vi investerer i evner å tilpasse seg klimaendringer og overgangen til et lavutslippssamfunn. Som et ledd i vårt arbeid med klimarisiko og -muligheter har vi siden 2017 deltatt i flere TCFD-pilotprosjekter i regi av UNEP FI, herunder testing av «Transition Check»- verktøyet deres, og i PACTA-pilotprosjektet som ble initiert av det norske Finansdepartementet. På kort til mellomlang sikt er det overgangsrisiko og ikke fysisk klimarisiko som vurderes som mest vesentlig for DNB. Les mer om hvordan DNB arbeider med å overvåke og kartlegge klimarisiko i vår rapport om Risiko- og kapitalstyring i henhold til pilar 3 for 2023 på ir.dnb.no. Våre styrende dokumenter i arbeidet med klimagassutslipp og energieffektivitet → DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): DNB tar samfunnsansvar og bidrar til en bærekraftig, økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i de områdene og bransjene konsernet opererer i. Samfunnsansvaret skal gjenspeiles i alt DNB gjør, også ved investeringer og finansieringer. → Konsernpolicy for bærekraft: DNB forplikter seg til å ta hensyn til klima, noe som blant annet innebærer å jobbe mot å kunne måle, rapportere og håndtere klimarisiko som konsernet er eksponert for, både direkte gjennom egen virksomhet og indirekte som investor og långiver, og å arbeide for å minimere den indirekte belastningen på miljøet som eier/investor, långiver og innkjøper. → Konserninstruks for bærekraft i DNBs kredittvirksomhet: Instruksen redegjør for våre krav og forventninger til kunder vi yter kreditt eller annen tilrettelagt finansering til. Vi forventer blant annet at kundene våre skal jobbe med å innarbeide relevante utfordringer knyttet til klimaendringer i sin investeringsplanlegging og innarbeide vesentlige risikoer knyttet til klimaendringer i sin risikostyring. → Konserninstruks for ansvarlige investeringer: Instruksen skal sikre at vurdering av risiko og muligheter innen miljø, sosiale forhold og eierstyring integreres i forvaltningen. Våre forventninger og analysekriterier til selskaper vi investerer i med hensyn til klima er også beskrevet i vårt forventningsdokument til klima på dnb.no/bærekraftsrapporter. → DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere: Retningslinjene inneholder krav og forventinger til leverandører knyttet til klima og miljø. Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet 64 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Gjennom vår deltakelse i ulike initiativer har vi også forpliktet oss til å arbeide med å redusere klimagassutslipp og fremme energieffektivisering. Les mer om hvilke initiativer og samarbeid vi har inngått under Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene. Vår største eier, staten v/Nærings- og fiskeridepartementet, har også forventninger til klima- og miljøarbeidet til selskapene de er eier i, og i eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022-2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap) vises det til at staten forventer at selskapene skal identifisere og håndtere risikoer og muligheter knyttet til klima og natur, i tillegg til å identifisere og utnytte mulighetene som ligger i et skifte mot mer sirkulære forretningsmodeller. Vi som finansinstitusjon må imidlertid balansere behovene fra våre eiere og interessenter når vi tar beslutninger, da verdenssamfunnet vil støte på flere dilemmaer underveis i klimaomstillingen. Vi må finne en balanse mellom en rask omstilling og en rettferdig omstilling – for eksempel ved å ta hensyn til menneskerettigheter og innvirkning på naturen når vi utvikler nye energikilder. Disse må igjen veies opp mot behovet for energisikkerhet under omstillingen. Det er viktig at klima- og energiomstillingen gjennomføres på en måte som ivaretar menneskelige behov og sosial bærekraft, og balansen mellom overgangsrisiko og fysisk risiko. Hva ble gjort i 2023? Kort om transisjonsplanen 17. oktober 2023 vedtok styret transisjonsplanen, som er et viktig strategisk verktøy som hjelper oss med å forstå de forretningsmessige implikasjonene av vår netto null-forpliktelse. Den hjelper oss også med å håndtere utfordringene og mulighetene som klimaendringene og overgangen til en lavkarbonøkonomi innebærer. Transisjonsplanen beskriver våre vitenskapsbaserte mål for 2030, scenarioene vi har brukt for å utarbeide målene, og de eksterne og interne faktorene som påvirker utviklingen innen hver sektor. Samtidig er transisjonsplanen med på å synliggjøre viktige sammenhenger og eksterne faktorer som har en avgjørende innvirkning på evnen til nå våre mål. Målene som er satt i transisjonsplanen krever en reduksjon av klimagassutslipp fra våre kunder, samt fra prosjektene vi finansierer og fra vår egen virksomhet. Transisjonsplanen dekker om lag 70 prosent av våre finansierte utslipp fra utlånsporteføljen, i tillegg til mål om reduksjon av egne utslipp og utslipp knyttet 4 I utarbeidelsen av transisjonsplanen har vi brukt veiledning fra Glasgow Financial Alliance for Net Zero (GFANZ) og Science-Based Targets initiative (SBTi). Målene er ikke sendt til SBTi for validering. til selskapene vi investerer i. Utgangspunktet for målene i utlånsporteføljen vår er basert på om det er sektorer med store klimagassutslipp, om DNB har stor eksponering mot disse sektorene eller begge deler. Våre mål for investeringsporteføljen er basert på hvor vi har mulighet til å utøve en positiv innflytelse og hvor datatilgjengeligheten er best. I utviklingen av transisjonsplanen har vi arbeidet med å sette vitenskapsbaserte mål basert på 1,5-graders klimascenarioer i tråd med Parisavtalen. Imidlertid er det brukt et 2-graders scenario for de sektorene hvor et 1,5-graders scenario ennå ikke er tilgjengelig. Les mer om metoden som er brukt for å sette målene i transisjonsplanen, som er tilgjengelig på våre nettsider dnb.no/bærekraftsrapporter. For å oppnå målene som er satt i transisjonsplanen har vi flere tilgjengelige virkemidler: → Kundedialog og -vurdering: Tettere integrering av hensynet til klimaomstillingen i vårt dialogarbeid med våre kunder og selskapene vi investerer i, og forbedring av våre vurderingsverktøy → Kapitalallokering og investeringsprosesser: Tettere integrering av hensynet til avkarbonisering i våre kapitalallokerings- og investeringsprosesser → Forventninger til klimaomstilling: Formidling av tydelige forventninger overfor våre bedriftskunder og selskapene vi investerer i om tiltak for å begrense klimaendringene → Produkter og tjenester: Oppskalering og utvidelse av vårt tilbud av produkter og tjenester knyttet til bærekraftig og omstillingsrelatert finansiering og investering → Klimakompetanse: Kontinuerlig styrking av DNBs kompetanse knyttet til klima og omstilling Arbeidet med å implementere transisjonsplanen i konsernet er i gang, og vi har blant annet startet oppdateringen av våre styrende dokumenter innen bærekraft. Vi er også i gang med å gjennomføre aktivitetene som er beskrevet i planen, og med å implementere de strategiske målsettingene i organisasjonen. I første omgang er det gjennomført en omfattende intervjuprosess der nøkkelpersoner er intervjuet for å avdekke utfordringer og potensielle hindre i virksomheten. Basert på funnene er det utarbeidet en liste over tiltak, aktiviteter og prosesser som må gjennomføres og forbedres for å sikre framdrift Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet 65 DNB-konsernet Årsrapport 2023 og en koordinert innsats på tvers av DNB-konsernet. Hensikten er at vi skal sikre framdrift for aktivitetene vi beskriver i transisjonsplanen, og legge til rette for positiv utvikling i målbildet i årene framover. Det er konserndirektørene innenfor hvert område som har ansvaret for å implementere de relevante elementene i transisjonsplanen og rapportere om framdriften mot målene. Styret vil også overvåke målene, og sammen med konsernledelsen sikre at transisjonsplanen er i samsvar med den overordnede strategien til DNB. Framdrift på målene om avkarbonisering og eventuelle endringer rapporteres årlig i årsrapporten, se i avsnittet «Redusere utslipp i utlånsporteføljen – sektorvis» under. Avkarboniseringsmålene Segment Delmål for 2030 (prosent) Lån Boliglån -47 % kgCO 2 e/m 2 /år Borettslag -50 % kgCO 2 e/m 2 /år Næringseiendom -29 % kgCO 2 e/m 2 /år Shipping -33 % gCO 2 /tonn x nautisk mil Motorkjøretøy -32 % gCO 2 e/km Stål -30 % tonn CO 2 e/tonn stål Oppstrøms olje og gass -18 % i kommitterte lånebeløp Strømproduksjon i.a. Lakseoppdrett i.a. Investeringer DNB Asset Management: børsnoterte aksjer og kredittobligasjoner 58 % av forvaltningskapitalen skal ha med vitenskapsbaserte mål DNB Livsforsikring: børsnoterte aksjer og kredittobligasjoner -55 % karbonintensitet på tvers av porteføljen (WACI) DNB Livsforsikring: børsnoterte aksjer og kredittobligasjoner 51 % av forvaltningskapitalen skal ha med vitenskapsbaserte mål DNB Livsforsikring: eksterne kapitalforvaltere 100 % av alle kapitalforvaltere skal ha et netto null-mål eller vitenskapsbasert mål (SBT) og handlingsplan innen 2025 DNB Næringseiendom -35 % kgCO 2 e/m 2 /år Egen virksomhet Motorkjøretøy -25,5 % gCO 2 e/km Næringseiendom EU: -6 % kgCO 2 e/m 2 /år USA: -26 % kgCO 2 e/m 2 /år Asia: -36 % kgCO 2 e/m 2 /år Type utslipp (Scope 1–3) → Scope 1: Direkte utslipp fra selskapseide eller -kontrollerte kilder → Scope 2: Indirekte utslipp fra produksjonen av innkjøpt energi og strøm → Scope 3: Alle indirekte utslipp som skjer i verdikjeden (kilder som ikke eies eller styres Det er viktig å lese transisjonsplanen i sin helhet, inkludert de mer detaljerte avsnittene og Disclaimer-delen, for å forstå hele sammenhengen og bakgrunnen for planen. Faktorer utenfor DNBs kontroll vil påvirke konsernets evne til å nå målene. Retningen er klar, men framtidige utslippsreduksjoner vil ikke følge en lineær bane. For eksempel vil vi fra ett år til et annet kunne se en økning i finansierte absolutte utslipp i visse sektorer. Derfor er transisjonsplanen vår et dynamisk dokument, som vil bli gjennomgått og oppdatert i takt med framdrift innen datakvalitet og metodikk, og annen vesentlig utvikling. Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet 66 DNB-konsernet Årsrapport 2023 direkte), inkludert utslipp fra bruk av solgte produkter Redusere utslipp i utlånsporteføljen – sektorvis Oppstrøms olje og gass Målet er å redusere vårt absolutte kommitterte utlånsvolum i denne porteføljen med 18 prosent innen 2030, med 2019 som baseline-år. Ved utgangen av 2023 lå vårt kommitterte utlånsvolum på 30,64 milliarder kroner, noe som betyr en reduksjon på 14 prosent sammenliknet med 2019. Det er viktig å påpeke at vår kommitterte utlånseksponering er dynamisk og utsatt for svingninger blant annet på grunn av makroforhold og hendelsesdrevne situasjoner som er typiske for olje- og gassindustrien. Selv om måleparameteren for kommittert eksponering ikke direkte måler finansierte utslipp, er det fortsatt avgjørende at våre kunder innen oppstrøms olje og gass fortsetter arbeidet med å redusere utslippene fra egen virksomhet. Vi vil fortsette å framheve disse punktene som en del av vår dialog med kundene og våre interne beslutningsprosesser. Vi vil også fortsette å jobbe med dynamiske porteføljejusteringer og rette forretningsstrategien mer inn mot Nordsjø-markedet for å sikre framdrift mot 2030-målet. Vi vil fortsette å støtte kunder som har som mål å redusere utslipp fra egen virksomhet, samt de som investerer i produksjon av fornybar energi og teknologier knyttet til ren energi. Vi vil gå i dialog med kundene for å framheve behovet for utslippsreduksjon, og vi vil følge våre kunders framgang tett. Disse punktene vil også bli vektlagt i våre interne beslutningsprosesser. Shipping I 2021 satt DNB et mål om å redusere utslipps- intensiteten i shippingporteføljen med 1/3 innen 2030, med 2019 som baseline-år. Målet følges opp ved hjelp av data, prosesser og metoder som brukes i Poseidon-prinsippene, det globale initiativet for åpenhet rundt og rapportering om klimatilpasningen av skipsfinansieringsporteføljer, som 34 shippingbanker verden over har sluttet seg til. Vi satte et mål som var uavhengig av og strakk seg lenger enn Poseidon- reduksjonsbanene på det tidspunktet, som var basert på den opprinnelige klimagasstrategien til Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (International Maritime Organization, IMO). Der var målet minst 50 prosent total reduksjon av klimagassutslipp og 70 prosent reduksjon i relativ utslippsintensitet innen 2050. Måleparameteren som brukes av IMO i ulike forskrifter, i Poseidon-prinsippene og av DNB i vår egen oppfølging av mål, er «Annual Efficiency Ratio» (AER), som viser gram CO 2 per enhet transportarbeid uttrykt i tonn x nautiske mil. Omfanget av DNBs mål er i samsvar med rapportering etter Poseidon-prinsippene, som dekker Scope 1-utslipp for fartøy på 5 000 bruttotonn eller mer. Vi måler årlige endringer i AER fra baseline-året 2019 (indeksert til 100) innen hvert subsegment, og aggregerer endringene til en lånevektet AER-deltaverdi for hele porteføljen. I juli 2023 vedtok IMO sin reviderte strategi for reduksjon av klimagassutslipp, med en målsetting om å oppnå netto null klimagassutslipp «i eller rundt» 2050. Strategien omfattet to ulike mål: et minimumsmål og et tilstrebelsesmål. Bankene som har sluttet seg til Poseidon-prinsippene har for 2023-rapporteringen (av utslippsdata for 2022) implementert endringene fra IMO, og dette har resultert i tre forskjellige reduksjonsbaner for benchmarking: den «gamle» IMO- og Poseidon- banen, en revidert IMO-minimumsbane og en revidert IMO-tilstrebelsesbane. Kompleksiteten i rapporteringen har også økt, da den omfatter utslipp gjennom hele livssyklusen (fra vugge til grav, «well-to-wake») for drivstoff, og ikke bare direkte utslipp fra fartøy. Rapporteringen omfatter dermed mesteparten av Scope 3-utslippene innen shipping. I tillegg vil rapporteringen framover også omfatte alle klimagasser inklusive metan. I lys av endringene i IMO-strategien og Poseidon- prinsippene er vi i ferd med å revidere og evaluere vårt nåværende mål for utslippsreduksjon, og vurdere om vi skal vedta ett av de to IMO-målene, eller utforske andre alternativer. Kompleksitet, operasjonalisering, ambisjon og realisme er faktorer som vurderes i denne sammenhengen. Når det gjelder dagens mål, viste resultatene for 2022 (som er basert på data rapportert i samsvar med Poseidon-prinsippene for 2023) en reduksjon i porteføljevektet AER på 7,8 prosent fra baseline-året 2019, som tilsvarer en indeks på 92,2. Reduksjonen skyldtes en kombinasjon av 1) en normalisering av markedene etter koronapandemien og færre forstyrrelser og logistikkutfordringer som preget 2020 og 2021, 2) kundenes egne tiltak for å forbedre effektivitet og redusere utslipp, og 3) økt fokus på utslippsreduksjon i vår kapitalallokering og kundeseleksjon. For å nå målet vårt går vi i dialog med kundene om deres kortsiktige planer for utslippsreduksjon og langsiktige planer og mål for utvikling av flåter. Vi gjennomfører nå for alle kunder en egen vurdering av overgangsrisiko Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet 67 DNB-konsernet Årsrapport 2023 i kredittsaker. Vi drøfter også alltid muligheten for bærekraftig finansiering knyttet til karbonreduksjon med våre kunder når vi diskuterer nye finansieringsavtaler. I tillegg utforsker vi alternative løsninger for omstillingsfinansiering for å støtte bransjen når vi aktivt investerer i energibesparende teknologier for å kutte utslipp og forberede oss på strammere regulatoriske krav og karbonprising (EUs kvotehandel). Næringseiendom I 2023 satte DNB et oppdatert mål om å redusere utslippsintensiteten i næringseiendomsporteføljen med 29 prosent innen 2030, sammenliknet med baseline-året 2019. Baseline-verdien er beregnet ut fra byggenes estimerte energiytelse og en lokasjonsbasert utslippsfaktor for de aktuelle underliggende energikildene. Måleparameteren for fysisk utslippsintensitet er kg CO 2 e/m 2 /år, og målet er satt i tråd med banen til Carbon Risk Real Estate Monitor (CRREM) for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Utslippene knyttet til en eiendom er primært drevet av energien som brukes i driften av eiendommen over dens levetid (Scope 2), samt byggeprosessen og materialene som brukes (Scope 3). Baseline-verdien og målte utslipp for porteføljen inkluderer foreløpig kun Scope 2. Porteføljens beregnede utslippsintensitet for 2023 var 3,82 kg CO 2 e/m 2 /år, som er under den gjennomsnittlige utslippsintensiteten for Norge etter CRREM-scenarioet. Beregningene er gjort basert på utslippsfaktoren for 2022 siden oppdaterte data for 2023 ikke er tilgjengelig før senere i 2024. Selv om energiintensiteten i porteføljen gikk noe ned fra 2019, økte den beregnede utslippsfaktoren for forbrukt elektrisitet i perioden. Det medførte en økning i den beregnede utslippsintensiteten sammenliknet med verdien i baseline-året 2019, som var 3,68 kg CO 2 e/m 2 /år. Det er fortsatt behov for store forbedringer i energieffektiviteten for å nå målet innen 2030. De viktigste virkemidlene for å redusere utslipp i næringseiendom er energieffektivisering av bygg og avkarbonisering av energisystemet i samfunnet. Sistnevnte er i stor grad utenfor våre kunders kontroll, og derfor vil vi først og fremst gå i dialog med kundene for å støtte dem i å forbedre energieffektiviteten til byggene deres. Samtidig erkjenner vi at dette er en volatil utslippsfaktor som i stor grad påvirkes av svingninger i strøm som importeres til Norge, da landene rundt generelt har en høyere utslippsfaktor. Dette kan gi en 5 Ifølge dokumentet CRREM Global Pathways var gjennomsnittsintensiteten for Norge 4,25 kg CO 2 e/m 2 i 2023. 6 Det internasjonale energibyrået (IEA) (2021) A Roadmap for the Global Energy Sector (et veikart for den globale energisektoren). høyere finansiert utslippsintensitet, til tross for bedre energieffektivitet i porteføljen. I 2024 vil DNB fortsette å være i dialog med kundene og gi insentiver gjennom grønn finansiering. I tillegg vil vi øke innsatsen knyttet til rådgivning og informasjon rundt energiforbedringer, og energieffektivisering vil få økt betydning i kredittrisikovurderinger. Borettslag DNBs mål for 2030 er å redusere den fysiske utslippsintensiteten i denne porteføljen med 50 prosent, sammenliknet med baseline-året 2019. Baseline-verdien og målet inkluderer Scope 1- og 2-utslipp. På grunn av begrensninger i tilgjengelige data er ikke Scope 3- utslipp inkludert på dette tidspunktet. Porteføljens utslippsintensite t har gått ned til 3,6 kg CO 2 e/m 2 /år i 2023 fra 3,65 i 2019. Bor ettslagsektoren har mange av de samme forutsetningene, mulighetene og utfordringene som næringseiendomssektoren, og mange likhetstrekk med boliglånsporteføljen. Dette innebærer at det viktigste virkemiddelet som vi selv har kontroll over, er å forbedre energieffektiviteten til byggene. Forbedringer i borettslagsporteføljen vil også ha ringvirkninger til den tilknyttede boliglånsporteføljen, og omvendt. Når det gjelder næringseiendom, vil DNB gå i dialog med kundene og gi insentiver for å øke energieffektiviteten til byggene. Kommende EU-forskrifter om energieffektiviteten til bygg, markedseffekter og teknologiske framskritt er andre faktorer som forventes å påvirke avkarboniseringen av porteføljen. Stål DNB har som mål å redusere utslippsintensiteten i stålporteføljen med 30 prosent innen 2030, sammenliknet med baseline-året 2019. Målet omfatter Scope 1- og 2-utslipp. Stålsektoren vil spille en avgjørende rolle i klimaomstillingen. Det er en sektor med høye utslipp, men som potensielt kan bidra til avkarbonisering av andre sektorer. På grunn av dette satte DNB i 2023 et nytt mål for utslippsreduksjoner for stålporteføljen. DNB har en relativt begrenset eksponering mot sektoren, og kundene er allerede langt framme når det gjelder lavutslippsproduksjon av stål. Utslippsintensiteten til DNBs stålportefølje var 0,37 tonn CO 2 e/tonn stål i 2022, noe som er langt under referanseklimascenarioet Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet 68 DNB-konsernet Årsrapport 2023 IEA NZE2050. Dette er litt høyere enn baseline- verdien for 2019 på 0,22 tonn CO 2 e/tonn stål. Vi vet imidlertid at porteføljens underliggende selskaper har forbedret utslippsintensiteten i sin virksomhet, og at porteføljens høyere gjennomsnittlige intensitet skyldtes porteføljesammensetningen på måletidspunktet. I DNB vil vi fortsette å støtte våre kunder i sektoren ved hjelp av kundedialog og ved å finansiere aktiviteter knyttet til omstillingen. Strømproduksjon Produksjonen av elektrisitet forventes å øke med 3,2 prosent årlig på globalt nivå fram mot 2050. Å øke andelen fornybar energi gir en mulighet til å avkarbonisere både produksjonen av elektrisitet og sektorene som er, og vil bli, store forbrukere av denne elektrisiteten. DNBs strømproduksjonsportefølje er basert på SBTi (SBTi: Science-Based Target Initiative) sitt globale 1,5-graders scenario, og baseline-verdien for 2019 var på 29,3 kg CO 2 e/MWh, noe som er godt under nivået som kreves innen 2030. Dette reflekterer DNBs strategiske beslutning om å primært finansiere fornybar energi innenfor denne porteføljen. Baseline-verdien dekker Scope 1-utslipp for alle eksponeringer i strømproduksjonsporteføljen for både finansiering til bedriftskunder og prosjektfinansiering. På grunn av den lave baseline-verdien, har vi ikke satt et mål for utslippsreduksjon, da det vil begrense fleksibiliteten som er nødvendig for å støtte kunder med troverdige omstillingsstrategier. Porteføljens utslippsintensitet var ytterligere redusert til 18,1 kg CO 2 e/MWh ved utgangen av 2022. I DNB vil vi opprettholde vår bransjestrategi for finansiering av fornybar energi og kraftrelatert infrastruktur. Vi vil fortsette å levere på vår ambisjon om å øke eksponeringen mot null- og lavutslippsteknologier, samtidig som vi støtter kunder med omstillingsstrategier. Vi vil også fortsette å finansiere veletablerte teknologier som vannkraft, vindkraft, solkraft, overføringssystemer for elektrisitet og fjernvarmesystemer. I tillegg vil vi evaluere nye, relaterte teknologier og forretningsmodeller for ren energi etter hvert som de dukker opp. 7 Net Zero Emissions by 2050 Scenario fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Scenarioet er et normativt scenario som viser en vei for energisektoren mot å oppnå netto null CO 2 -utslipp innen 2050. 8 Det internasjonale energibyrået (IEA) (2021) A Roadmap for the Global Energy Sector (et veikart for den globale energisektoren) 9 Det vil beregnes utslippsintensitet for Sbanken-porteføljen når Sbanken er fullstendig migrert inn i DNBs systemer. 10 CRREM Global (https://www.crrem.org/). 11 CRREM gir en framgangsmåte for å estimere utslipp på eiendomstypene enebolig og leilighet. 12 Basert på Enovas karakterskala (https://www.enova.no/energimerking/omenergimerkeordningen/om-energiattesten/ karakterskalaen/). Lakseoppdrett Det globale matsystemet står for en betydelig andel av globale utslipp, og lakseoppdrettsnæringen kan bidra til å redusere disse utslippene. Laks er en proteinkilde som forårsaker relativt lave utslipp, men gitt en voksende global befolkning, vil det vi spiser bli stadig viktigere. På grunn av DNBs eksponering mot sektoren har vi besluttet å måle karbonavtrykket til porteføljen årlig. Siden det ikke finnes noe sektorspesifikt klimascenario har vi valgt å ikke sette et spesifikt mål for avkarbonisering av denne porteføljen, men vi vil arbeide for å forbedre utslippsintensiteten i porteføljen gjennom aktiv dialog med våre kunder og for å støtte og finansiere initiativer som vil redusere utslippene i sektoren. Porteføljens gjennomsnittlige utslippsintensitet for Scope 1- og 2-utslipp gikk fra 0,81 kg CO 2 e/kg HOG (Head- On-Gutted, sløyd med hode) i 2019 til 0,66 i 2022. Porteføljens Scope 3-utslipp gikk fra 4,47 kg CO 2 e/kg HOG til 4,77 i samme periode. Vi vil fortsette å ha bærekraft og utslippsreduksjoner høyt på agendaen når vi er i dialog med våre kunder. Siden 2019 har DNB finansiert 22,5 milliarder kroner i bærekraftige finanstransaksjoner, som inkluderer grønne og bærekraftslinkede lån, for sektoren. Boliglån DNB har satt et mål om å redusere utslippsintensiteten for boliglånsporteføljen med 47 prosent innen 2030, til 1,95 kg CO 2 e/m/år sammenliknet med baseline-året 2019. Målet dekker hele DNBs portefølje, inkluderer Scope 1- og 2-utslipp og vil justeres til å inkludere Sbanken- porteføljen når den er integrert. Målene er basert på anbefalinger fra Net-Zero Asset Owner Alliance (NZAOA) og SBTi. Vi har brukt CRREM-scenarioet fordi det er i tråd med NZE2050-scenarioer fra SBTi og IEA og gir en framgangsmåte for å estimere utslippene til de ulike eiendomsgruppene som inngår i privatmarkedet. CRREM er også scenarioet som benyttes for ekstern rapportering. Porteføljens utslippsintensitet er beregnet på grunnlag av byggenes energimerking, nasjonal statistikk for energimiks i norske boliger og en lokasjonsbasert (Norge) utslippsfaktor for de relevante energikildene. Beregningene er gjort basert på en lokasjonsbasert Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet 69 DNB-konsernet Årsrapport 2023 utslippsfaktor for 2022, da utslippsfaktoren for 2023 ikke blir tilgjengelig før senere i 2024. Der energisertifikater ikke er tilgjengelig, blir utslippsintensiteten til et bygg estimert ved hjelp av eiendomsspesifikke data. Når de eiendomsspesifikke dataene er utilstrekkelige, blir bygget tildelt en utslippsverdi basert på gjennomsnittet for porteføljen. Beregningene er gjort i tråd med Finans Norges sektorspesifikke veileder for bruk av PCAFs (Partnership for Carbon Accounting Financials) internasjonale karbonregnskapsstandard for finansbransjen. Med gjeldende metoder har DNB beregnet en utslippsintensitet på 3,75 kg CO 2 e/m/år for hele boliglånsporteføljen for 2023, som er noe opp fra baseline-året 2019 (3,69 kg COe/m/år). Sammenliknet med baseline-året har vi fått bedre data om byggenes faktiske energimerkinger. Det kan medføre at vi estimerer noe høyere energiforbruk nå enn det vi gjorde på grunnlag av dataene vi hadde tidligere. Basert på PCAFs datakvalitetsskala hadde vi en skår på 3,21 i 2023, som er en forbedring fra 3,95 siden baseline-året 2019. Dette skyldtes tilgangen til flere energimerkinger av boliger. I DNB jobber vi kontinuerlig med å forbedre datakvalitet for å sikre at vi har så gode data som mulig for beregning av utslippene våre. For å nå målet vil vi framover aktivt støtte og oppmuntre kundene våre til å forbedre energieffektiviteten i hjemmene sine, men måloppnåelse krever at det også gjøres betydelige investeringer i den norske boligsektoren. Kundene våre må bli gjort oppmerksomme på kommende regulatoriske krav til energieffektivisering, nye subsidier og passende tiltak de kan iverksette for å forbedre energieffektiviteten i hjemmene sine på den mest kostnadseffektive måten. Gjennom god rådgivning til kundene vil vi hjelpe dem med å forstå behovet for og fordelene med energieffektivisering av boligen. For å lykkes med dette arbeidet blir det videre sentralt å investere i kompetanse hos våre ansatte om emnet. Finansiering av kostnader som er knyttet til energieffektiviseringstiltak er en av de største barrierene for de fleste huseiere, og etterspørselen etter egnede finansieringsløsninger øker. Basert på dette vil vi forsøke å oppnå vår netto null-målsetting samtidig som vi ivaretar vår forpliktelse til finansiell inkludering i det norske samfunnet. Vi vil videre utforske nye partnerskap for å kunne tilby kundene et bredere spekter av tjenester og sikre tettere integrasjon med statlige støtteordninger. 13 PCAFs skala for datakvalitet rangeres fra 1–5, hvor 1 er høyeste mulige datakvalitetsnivå. Datakvaliteten har betydning for hvor presist porteføljens utslipp beregnes. 14 European Commission – “Questions and Answers on the revision of the Energy Performance of Buildings Directive” (https://ec.europa.eu/ commission/presscorner/detail/en/qanda_21_6686). Kommende reguleringer og markedsstandarder fremmer viktigheten av å energieffektivisere eiendomssektoren for å nå de globale klimamålene . DNB vil engasjere seg med relevante beslutningstakere for å påvirke utformingen av sektorspesifikke reguleringer, offentlige støtteordninger og insentiver som kan motivere både forbrukere og selskaper til å gjøre bærekraftige investeringer i boligene sine. Miljøvennlig transport DNB har som mål å redusere utslippsintensiteten i finansiering av motorkjøretøy med 32 prosent fram mot 2030, sammenliknet med baseline-året 2019. Utslippene er beregnet etter PCAF-standarden og dekker finansierte utslipp i Scope 1 og 2. Dataene som brukes for å beregne utslippene spenner fra faktiske forbruks- og utslippsdata til nasjonale og europeiske gjennomsnittsfaktorer. Målet om reduksjon av utslippsintensiteten er beregnet ved hjelp av SDA- verktøyet (Sectoral Decarbonisation Approach) fra SBTi og utslippsscenarioet som er innbygd i verktøyet Beyond 2 o C scenario. I 2023 var utslippsintensiteten i porteføljen på 58 g CO 2 e/km, som er en reduksjon på 35 prosent sammenliknet med baseline-året 2019. Nedgangen skyldtes i stor grad økt finansiering av utslippsfrie kjøretøy. Det forventes fortsatt en økning i finansiering av utslippsfrie kjøretøy i alle markedene hvor DNB er representert. Samtidig spiller politiske virkemidler og støtteordninger inn på overgangen til utslippsfrie kjøretøy. Framover vil vi, ettersom datakvaliteten bedres, oppdatere vårt utslippsmål for motorkjøretøy til et 1,5-graders scenario. Vi vil også jobbe for at flere kunder velger utslippsfrie kjøretøy, men vi vil fortsette å tilby finansiering av fossile kjøretøy til kunder som av rekkevidderelaterte eller finansielle årsaker ikke kan velge slike kjøretøy. Reduksjon av utslippsintensitet henger også tett sammen med kommende reguleringer nasjonalt og i EU angående nullutslippskjøretøy. Redusere utslipp i investeringsporteføljen I tråd med DNBs netto null-utslippsambisjon og transisjonsplan har DNB Asset Management (DAM) satt et nytt mål om at 58 prosent av selskapene i DAMs portefølje skal ha satt et vitenskapsbasert utslippsreduksjonsmål innen 2030. Dersom verden skal Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet 70 DNB-konsernet Årsrapport 2023 nå netto null i 2050, bør alle selskaper ha satt en slik målsetning senest i 2040, ifølge SBTi. Målet om 58 prosent i 2030 antar en lineær utvikling i antall selskaper med slike mål basert på 2022-tall. Ved utgangen av 2022 hadde 24 prosent av selskapene i porteføljen et slikt mål, og ved utgangen av 2023 var andelen økt til 30 prosent. Vi ønsker ikke å utelukke selskaper med høye utslipp fra vårt investeringsunivers fordi vi mener at de med størst utslipp er de samme selskapene som gjennom gode utslippsstrategier vil kunne ha størst påvirkning på den grønne omstillingen. Aktivt eierskap vil her være vårt viktigste verktøy. DAM har over flere år gått i dialog med selskaper for å diskutere klimarapportering og målsetninger, men i tråd med vårt nye mål skal dialogene bli enda mer spisset. Vi tilstreber å stemme ved generalforsamlingene til alle norske selskaper i vår portefølje, alle selskaper vi holder i aktivt forvaltede fond og alle generalforsamlinger der det fremmes aksjonærforslag Vi ser at miljøforslag i økende grad fremmes i slikte møter. I 2023 stemte vi ved i alt 1 352 selskapsmøter. Framover vil det også være viktig å vur dere om forslag underbygger våre ambisjoner, og vi skal oppfordre til åpenhet gjennom at vi også blir mer transparente og styrker vår egen klimarapportering. Vi er allerede i gang med å kartlegge og påvirke de 30 selskapene i porteføljen som bidrar mest til våre utslipp, og sørge for at de setter realistiske og vitenskapsbaserte mål, samt gjør kutt i sine utslipp i tråd med disse målsetningene. Lenke til vår informasjonsside om votering, som viser hvordan DAM stemmer: https://vds. issgovernance.com/vds/#/OTY1Nw==. I 2023 ble ambisjonen om netto null-utslipp ytterligere integrert i arbeidet med aktivt eierskap, og dette har også vært viktig i videreutviklingen av fond med bærekraftstema. Dette arbeidet ble forsterket gjennom transisjonsplanen som setter ambisiøse mål om utslippskutt. Vi gjentok i tillegg kartleggingen fra 2022 av utslippsintensiteten i våre porteføljer og videreførte arbeidet med å innhente data for å ytterligere forbedre integreringen av ambisjonen om netto null-utslipp i våre investeringsprosesser. Resultatet av kartleggingen brukes også til å velge hvilke selskaper vi inngår dialog med. Årets kartlegging kunne vise til en reduksjon i utslippsintensiteten i flere av fondene og for porteføljen 15 Science-Based Targets initiative (2022) Foundations for science-based net-zero target setting in the financial sector. 16 ©2024 MSCI ESG Research LLC. Reproduced by permission. Note, the displayed data is based upon the most recently available data at the reporting date. som helhet. For flere detaljer om dette, se DAMs årsrapport på dnb.no/bærekraftsrapporter. Gjennom 2023 har DAM også → deltatt i det norske investorsamarbeidet for klima og naturmangfold med flere av de største selskapene på Oslo børs → jobbet med å tette datahull i kartleggingen av utslippsintensiteten i porteføljen ved hjelp av anerkjente metoder og verktøy. Se beskrivelse i DAMs årsrapport for 2023 på dnb.no/bærekraftsrapporter → økt antall fond med bærekraftstematiske kriterier i fondsmandatet som sikrer at det investeres i selskaper med god miljømessig og sosial profil → hatt 61 dialoger med selskaper om klima → av disse 61 har vi gjennomført 26 dialoger for å påvirke de 30 selskapene i porteføljen som bidrar mest til våre utslipp. Dette gjør vi for å bidra til at de setter realistiske og vitenskapsbaserte mål, som igjen bidrar til at vi når våre målsetninger satt i transisjonsplanen. Målene bør være godkjent av SBTi, men vi godtar også mål som oppfyller våre egendefinerte kriterier for vitenskapsbaserte mål. → gjennomført en undersøkelse av norske utstedere av rentefond, der mål om utslippsreduksjon var et eget tema Redusere utslippsintensiteten i livsforsikringsporteføljen Vi har som mål å redusere utslippsintensiteten i livsforsikringsporteføljen med 55 prosent (Scope 1 og 2) innen 2030, sammenliknet med 2019-nivå. Vi bruker metoden Weighted Average Carbon Intensity (WACI) og data fra MSCI ESG Research for å måle utslippsintensitet. Vår rapportering er basert på noterte aksjer og kredittobligasjoner ettersom datakvaliteten for andre aktivaklasser er svak. I 2023 var WACI for porteføljen på 59,87 tonn CO 2 e/$M revenue, og utslippsintensiteten til porteføljen er redusert med 25 prosent fra 2022-nivået. Fra baseline-året 2019 er utslippene redusert med 44 prosent, noe som ligger godt innenfor målet om en lineær reduksjon fram mot 2030. Årsaken til reduksjonen er blant annet at det har vært en betydelig reduksjon i utslippsintensitet globalt, i tillegg til at andelen teknologiselskaper i våre porteføljer økte Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet 71 DNB-konsernet Årsrapport 2023 i 2023. Slike selskaper har ofte lav utslippsintensitet. Andelen energiselskaper, som ofte har høy utslippsintensitet, ble også redusert i løpet av året. Denne sektorvridningen i porteføljen skyldtes både utviklingen i markedet og valg av selskaper i våre forvalteres porteføljer. Basert på tidligere svingninger forventer vi fortsatt stor variasjon i utviklingen framover. Vi har også satt et dekningsmål for porteføljen basert på veiledning fra SBTi, som innebærer å øke andelen investeringer i aksjer og bedriftsobligasjoner med vitenskapsbaserte utslippsreduksjonsmål. Målet er at 53 prosent av selskapets forvaltede midler (Assets Under Management, AUM) skal ha vitenskapsbaserte mål innen 2030. Dette beregnes som en prosentandel av beholdningene innenfor omfanget av dekningsmålet, som inkluderer aksjer og bedriftsobligasjoner. I 2023 var andelen av våre investeringer med vitenskapsbaserte utslippsreduksjonsmål 33 prosent. Videre har vi som målsetting at alle våre fondsforvaltere skal ha netto null-mål eller vitenskapsbaserte mål innen 2025, og vi skal utøve aktivt eierskap via fondsforvaltere for å påvirke de 15 selskapene i porteføljen med høyest utslipp. Målet om utslippsreduksjon vil framover understøttes av disse målsetningene, og målene vil fungere som verktøy for å vurdere og styre klimarisiko i våre porteføljer gjennom å følge utviklingen i utslipp fra våre investeringer, og overvåke om vårt arbeid med aktivt eierskap har ønsket effekt. Redusere utslippsintensiteten i DNB Næringseiendom DNB Næringseiendom har som mål å redusere karbonintensiteten i sin portefølje med 35 prosent innen 2030, sammenliknet med 2019-nivå. Målet dekker 84 prosent av porteføljen, og er basert på CRREM-scenarioet som er i tråd med Parisavtalen og omfatter Scope 1 og 2. For å nå målet vil DNB Næringseiendom fokusere på å redusere energirelaterte utslipp fra drift av eiendommene og gjennomføre planlagte bærekraftige prosjekter, hvor konkrete energibesparende mål er definert i prosjektplanene. Dette gjøres spesielt når eiendommene gjennomgår oppgraderinger. Hver enkelt eiendom har egne miljømål med tiltak og planer for å oppnå dem. DNB Næringseiendom bruker et sett med nøkkeltall for å forbedre miljøkvaliteten til porteføljen, med vekt på å redusere klimagassutslipp, få ned energiforbruk og 17 Building Research Establishment Environmental Assessment Method. gjennomføre tredjepartssertifisering av bygg. BREEAM- sertifisering er viktig for å definere miljøstandard og bidra til kontinuerlig forbedring av byggene i porteføljen. I 2023 oppnådde vi en karbonbesparelse på 7,8 prosent fra 2019-nivå. Reduksjonene kommer fra ordinær drift av byggene og gjennomføring av prosjekter. I arbeidet med målsettingen framover vil vi → redusere påvirkning på miljø og klima gjennom å framheve adferdsmønstre, produkter, tjenester og tekniske løsninger som kan redusere CO 2 -utslipp → integr ere miljø og klima i vår daglige virksomhet → aktivt s tyre og overvåke klimarisiko Redusere utslipp fra egen virksomhet DNBs bidrag til klimaomstillingen starter med egen virksomhet, og i DNB jobber vi kontinuerlig med å utvide omfanget av hvilke utslipp vi måler og å sette konkrete mål for å redusere disse. I 2023 satte vi mål innenfor Scope 1 og 2 for egen drift fram mot 2030. Innen Scope 1 skal vi redusere utslippsintensiteten for egne motorkjøretøy med 25,5 prosent innen 2030, fra 83,77 g CO 2 e/pkm i 2022 til 62,39 i 2030. I 2023 var utslippsintensiteten 67,45 g CO 2 e/pkm. For å nå målet vil vi blant annet erstatte fossilbiler med elbiler. Innen Scope 2 skal vi redusere vårt energiforbruk, målt i kg CO 2 e/m2, på våre kontorlokasjoner. Energiforbruk på våre kontorlokasjoner I 2023 var det en reduksjon av energiforbruket per kvadratmeter i EU sammenlignet med 2022, mens det var en økning i kontorlokasjonene i USA og Asia. Økningen skyldes blant annet at datakvaliteten er forbedret, men den kraftige økningen i USA skyldes også at vi har endret utslippskilde fra når transisjonsplanen ble utarbeidet. Dette vil bli korrigert ved oppdatering av transisjonsplanen. For å nå målene for Scope 2 er vi avhengig av en reduksjon i karbonintensiteten i energimiksen på de enkelte lokasjonene. Samtidig skal vi fortsette å jobbe systematisk med å identifisere og Mål i kg CO 2 e/m/år 2023 2022 Endring fra 2022 til 2023 (prosent) Mål for 2030 EU 4,6 4,7 -2 4,4 USA 44,9 24,8 +81 18,4 Asia 54,1 51,5 +5 33,1 Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet 72 DNB-konsernet Årsrapport 2023 gjennomføre energireduserende tiltak både i Norge og ved våre internasjonale lokasjoner. Utvikling i målte utslipp Vi rapporterer årlig på våre klimagassutslipp knyttet til egen drift for Scope 1 og 2, og for utvalgte kategorier i Scope 3, blant annet energiforbruk, reiser, avfallshåndtering og utslipp fra datasentre. I 2023 var vårt totale utslipp fra egen drift på 7 745 tCO 2 e. Dette er en økning på om lag 16 prosent fra 2022. Det økte utslippet er delvis knyttet til økt kvalitet i rapportering av energiforbruk og at vi har inkludert mer data i vårt Scope 3-utslipp. Økningen skyldtes også delvis at utslippsfaktoren for flyreiser har økt, selv om antall flyreiser i 2023 var relativt stabilt sammenlignet med 2022. For mer detaljert informasjon om beregninger for våre utslipp, se vårt årlige karbonregnskap på dnb.no/bærekraftsrapporter. Rapporten er utarbeidet a v ekstern leverandør. Vi har siden 2014 kjøpt klimakvoter for alle direkte og målte indirekte utslipp fra egen drift (fra eksempelvis flyreiser og avfallshåndtering), i tillegg til opprinnelsesgarantier for elektrisitetsforbruket vårt. For 2023-utslippene kjøpte vi klimakvoter for 6 413 tCOe i to prosjekter sertifisert etter Gold Standard Project. Hvordan vi jobber med å redusere utslipp fra egen virksomhet Vi har jobbet systematisk over flere år med å redusere klimagassutslipp fra egen drift, blant annet gjennom å optimalisere arealbruken vår og gjennom å etablere energioppfølgingssystemer som har resultert i at energiforbruket har blitt redusert med 26 prosent per kvadratmeter i perioden 2014 til 2023. Vi fortsetter også det kontinuerlige arbeidet med å redusere avfall og opprettholde resirkuleringsgraden i samarbeid med Norsk Gjenvinning. I 2023 etablerte vi også «DNBs bærekraftige matstrategi mot 2030» som tar sikte på å redusere klimagassutslipp fra matservering. Siden 2019 har vi redusert matsvinnet per gjest med 23 prosent. Vi fortsetter å jobbe målrettet for å redusere fotavtrykket fra egen drift, og vi har pågående aktiviteter for å sette mål for utslippsreduksjoner i flere kategorier innen Scope 3 fram mot 2030. Leverandørkjeden er en vesentlig kilde til utslipp fra egen drift, og i arbeidet med innkjøp er miljø og bærekraft viktige temaer. Vi utfordrer leverandørene når det gjelder å tilby mer miljøvennlige alternativer, og stiller krav til ulike sertifiseringer der dette er relevant. I tillegg samarbeider vi med leverandører om å forlenge livsløpet til produktet etter at vårt bruksbehov ikke lenger er til stede. Utslipp i tCO 2 e 2023 2022 2021 Sum direkte utslipp, Scope 1 168 186 242 Sum Scope 2 (lokasjonsbasert) 1408 1 626 1 914 Sum Scope 2 (markedsbasert) 210 119 118 Scope 3-utslipp Avfall 233 228 159 Forretningsreiser 5 219 3 813 1 014 Annet 717 811 576 Sum indirekte utslipp, Scope 3 6 169 4 851 1 749 Sum totalt utslipp, Scope 1–3 7 745 6 663 3 904 Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet 73 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Kobling til FNs bærekraftsmål: Over hele kloden er velfungerende økosystemer og naturmangfold truet av menneskelig aktivitet, og det er bred enighet om at klima og natur henger tett sammen. FNs klimapanel og det internasjonale naturpanelet har slått fast at å kutte utslipp ikke er nok – ødeleggelsen av natur må stanses og ødelagt natur må repareres for at vi skal kunne løse klimakrisen. Gjennom våre utlåns- og investeringsaktiviteter, og gjennom egen drift og innkjøp, har vi påvirkning på naturmangfold og økosystemer. Vår direkte påvirkning gjennom egen drift er begrenset, men samtidig er vi bevisste på at endringer også skapes gjennom små og nære tiltak som søppelsortering, redusert matavfall og ansvarlige innkjøp av varer og tjenester. Vår indirekte påvirkning gjennom utlån og investeringer er langt mer vesentlig, og kan medføre både risiko og muligheter for DNB. Tilgang på naturressurser er nøkkelen til verdiskaping for en rekke selskaper i våre utlåns- og investeringsporteføljer, og redusert tilgang på natur ressurser vil påvirke disse selskapenes levedyktighet og lønnsomhet, noe som igjen kan påvirke DNBs lønnsomhet. Selskapene bør derfor vurdere risikoene knyttet til sin påvirkning på og avhengighet av naturen, og forsøke å omstille seg fra en lineær til en sirkulær forretningsmodell. Les mer om hvordan vi jobber med sirkulær økonomi på side 76. Vi har i flere år løftet temaet naturmangfold gjennom ESG-risikovurderinger, forventninger og dialog med kundene vi finansierer og investerer i. I 2022 vedtok vi også en posisjonserklæring om at vi skal fremme naturmangfold og redusere naturrisiko. Gjennom vår deltakelse i ulike initiativer som blant annet PBAF og Nature Action 100, har vi også forpliktet oss til å arbeide med naturmangfold og økosystemer. Les mer om hvilke initiativer og samarbeid vi har inngått på side 53. 1 Klima- og miljødepartementet (2021) Klima og natur henger sammen (https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/inn- siktsartikler-naturmangfold/klima-og-natur-henger-sammen/id2722684/). Hva ble gjort i 2023? Utlån til bedriftskunder Flere av EUs regulatoriske initiativer, inkludert taksonomien for bærekraftige aktiviteter, direktivet for bedrifters bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD med tilhørende rapporteringsstandarder, ESRS) og offentliggjøringsforordningen (Sustainable Finance Disclosures Regulation, SFDR) inneholder elementer av naturmangfold og tilknyttede måleparametere. DNB ser positivt på at tilgangen på standardiserte og selskapsspesifikke data øker. Det vil bedre muligheten for å vurdere vår risiko knyttet til naturmangfold i utlånsporteføljen. For de fleste av våre bedriftskunder er risiko og muligheter relatert til natur og biologisk mangfold fortsatt et relativt nytt tema. Noen kunder har lenge møtt naturrelaterte krav gjennom regulering, konsesjoner og utslippstillatelser, men også gjennom ulike frivillige bransjespesifikke standarder. I april 2023 deltok vi i samtaler med flere eksisterende og potensielle kunder på Bergindustridagene i regi av Norsk Bergindustri. Her fikk vi en innføring i Towards Sustainable Mining (TSM) – en ledende standard for bærekraft i gruveindustrien. Standarden har blant annet et eget rammeverk og en protokoll for bevaring av biologisk mangfold. Det er nå mangel på sikker tilgang til kritiske mineraler som er nødvendige for det grønne skiftet i Europa. Økt forståelse for og innsikt i hvordan det kan tas hensyn til natur og biologisk mangfold i bergindustrien er en forutsetning for at vi skal kunne finansiere utvinning av lovende forekomster av kritiske mineraler i Norge og Norden. Arbeidet med å integrere hensynet til naturmangfold og økosystemer har ellers blitt videreført i kundedialoger innen eiendomssektoren, sjømatnæringen og matvare- industrien. Vi har også oppdatert dette temaet i vårt ESG-risikovurderingsverktøy. Verktøyet, som brukes overfor kredittkunder, er også under oppdatering, med blant annet en ny bransjespesifikk modul for fiskeoppdrett. Modulen har flere spørsmål knyttet til tap av naturmangfold og økosystemer. DNB har forpliktet seg til å følge ekvatorprinsippene for prosjektrelatert finansering. Dette innebærer blant LIVET I HAVET LIVET PÅ LAND STOPPE KLIMAENDRINGENE Naturmangfold og økosystemer Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Naturmangfold og økosystemer 74 DNB-konsernet Årsrapport 2023 annet at vi for prosjekter vi finansierer, og som har betydelig potensiell påvirkning på naturmangfold og økosystemer, følger strenge standarder og rutiner for å ivareta og beskytte natur og biologisk mangfold. For slike prosjektfinansieringer vil vi kreve at det foreligger grundige konsekvensutredninger av flora og fauna, slik at arter som kan påvirkes negativt er kartlagt. For prosjekter hvor iboende risiko for dette er høy, vil vi engasjere en uavhengig ekspert som vil vurdere om risikoreduserende tiltak foreslått av kunden er tilfredsstillende. Der dette ikke er tilfellet, vil vi kreve at det iverksettes korrigerende tiltak som vil sikre etterlevelse av ekvatorprinsippene. I 2023 deltok vi gjennom ekvatorprinsippsamarbeidet på flere møter med Taskforce for Nature-Related Disclosure (TNFD). Dette har økt vår forståelse for hvordan analysene vi krever gjennomført av våre prosjektsponsorer kan tilpasses TNFDs rammeverk, som består av disse elementene: Locate, Evaluate, Assess, Prepare (lokaliser, evaluer, vurder og forbered). Gjennom 2023 fortsatte vi også å oppmuntre kunder det er aktuelt for til å rapportere sin påvirkning på natur og sine bidrag til reduksjon av tap av naturmangfold og økosystemer til Global Biodiversity Information Facility (GBIF). Investeringer I 2021 lanserte vårt kapitalforvaltningsselskap DNB Asset Management (DAM) et forventningsdokument for naturmangfold rettet mot selskaper. I møter med Våre styrende dokumenter i arbeidet med naturmangfold og økosystemer → DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): DNB tar samfunnsansvar og bidrar til en bærekraftig økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i områdene og bransjene konsernet opererer i. Samfunnsansvaret skal gjenspeiles i alt DNB gjør, også ved investeringer og finansieringer. → Konsernpolicy for bærekraft: DNB forplikter seg til å ta hensyn til miljøet og å drive virksomhet som har minst mulig negativ påvirkning på det ytre miljøet. I tillegg skal vi arbeide for å minimere den indirekte belastningen på miljøet som eier, investor, långiver og innkjøper. → Konserninstruks for bærekraft i DNBs kredittvirksomhet: Instruksen dokumenterer våre krav og forventninger til kundene våre. I tillegg til de generelle forventningene om aktsomhet og tiltak for å redusere negativ påvirkning på natur og økosystemer mest mulig, er det etablert eksklusjonskriterier for nærmere bestemte aktiviteter. Når det gjelder kunder som opererer i bransjer med stor potensiell negativ påvirkning på klima, natur, naturmangfold og vannressurser, er det i vår interesse å bidra til at de reduserer sitt miljøavtrykk og forbruk av kollektive goder på en ansvarlig måte. → Konserninstruks for ansvarlige investeringer: Instruksen skal sikre at DNB ikke medvirker til alvorlig miljøskade og at vurdering av risiko og muligheter knyttet til miljø integreres i forvaltningen av investeringene. Våre forventninger til og analysekriterier for selskaper vi investerer i med hensyn til naturmangfold og økosystemer, er også beskrevet i vårt forventningsdokument for naturmangfold (inkludert avskoging) som er tilgjengelig på dnb.no/bærekraftsrapporter. → DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere: Retningslinjene inneholder krav og forventinger knyttet til naturmangfold og økosystemer. Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Naturmangfold og økosystemer 75 DNB-konsernet Årsrapport 2023 selskaper ber vi ofte om tilbakemelding på om de opplever dokumentet som relevant, samt informasjon om eventuelle avvik i selskapenes praksis. I 2023 besluttet vi å løfte naturmangfold til å bli et langsiktig fokusområde for aktivt eierskap. Det betyr at dette er en tematikk vi har vurdert som en av de mest vesentlige for det aktive eierskapet i selskapene i DNBs investeringsporteføljer i årene framover. I 2023 gjennomførte DAM 43 dialoger med fokus på naturmangfold, inkludert avskoging og arealbruk. 37 prosent av dialogene kunne vise til progresjon i selskapets arbeid siden forrige gang dette ble diskutert. Dialogene foregikk både individuelt og gjennom ulike investorsamarbeid og initiativer, inkludert fortsettelsen av FAIRR-initiativet. Samarbeidet med FAIRR omfatter dialogarbeid knyttet til bærekraftige proteiner og sporing av råvarer og innsatsfaktorer i produksjonen av kjøtt, samt bærekraftig fiskeoppdrett. Vi har også deltatt i et nytt initiativ gjennom FAIRR som omfatter «tap av naturmangfold som skyldes avfall og forurensning» med involvering av produsenter av svine- og kyllingkjøtt, samt gjødselprodusenter. Her er fokuset på bedre håndtering av husdyrgjødsel og animalsk avfall, og på å minimere de negative påvirkningene av eutrofiering – det vil si forurensning som skyldes økt tilførsel av næringsstoffer og effektene dette har på naturmangfold og økosystemer. Andre eksempler på dialogaktiviteter er vår deltakelse arbeidsgruppen Investor Working Group for a Deforestation-free Automotive Industry der vi har vært med i møter med store produsenter av produkter for bilproduksjon i samarbeid med Regnskogsfondet. Regnskogsfondet har vært en nyttig støttespiller i vårt arbeid med naturmangfold, og vi har samarbeidet med dem på mange prosjekter i året som har gått. Vi deltok også på en investorkonferanse med Norges Bank Investment Management (NBIM) og Regnskogsfondet for å snakke om hvordan vi jobber med naturmangfold i DNB. Flere av EUs regulatoriske initiativer inneholder også elementer av naturmangfold og tilknyttede måleparametere. DAM ser positivt på den økende graden av tilgjengelige og standardiserte selskapsdata, da vi i vår utøvelse av aktivt eierskap ser viktigheten av gode data. Økte rapporteringskrav har også medført at vi har lagt ned betydelige ressurser i å samle og produsere relevante data for selskaper vi er investert i. I tillegg har vi oppfordret selskaper til å rapportere på indikatorene som er definert i SFDR, slik at vi som forvaltere vil kunne 2 FAIRR Initiativet er et investornettverk som fokuserer på ESG-risikoer og -muligheter i den globale matvaresektoren. benytte disse dataene til integrering av naturmangfold i investeringsbeslutningene. Veien videre I dialog med investorer, myndigheter og øvrige interessenter blir natur et stadig viktigere tema, i tillegg til at rapporteringskravene på området øker. På kort tid har en rekke nye veiledere, verktøy og rammeverk blitt utviklet og ferdigstilt. Vi er i gang med et større arbeid knyttet til natur, der vi kartlegger vår påvirkning på og avhengighet av naturen gjennom våre utlån og investeringer innenfor vesentlige sektorer, i tillegg til relaterte naturrisikoer og -muligheter. Dette arbeidet vil fortsette i 2024. Kartleggingen baserer seg på tilgjengelige data og verktøy som viser hvilke sektorer og geografiske områder der avhengigheten av og påvirkningen på natur er størst. Kartleggingsfasen gjør at vi kan spisse arbeidet inn mot områdene der vi har størst risiko, samt mulighet for å kunne påvirke. Dette arbeidet legger grunnlaget for å jobbe strategisk med utvalgte sektorer, sette relevante og målbare indikatorer og målsettinger, og gjøre oss i bedre stand til å imøtekomme kommende krav og forventninger. I DAM vil vi i tiden framover arbeide med å definere beste praksis for å kunne påvirke selskaper i riktig retning når det gjelder integrering av naturmangfold. Vi skal videre påvirke selskaper til å rapportere på naturmangfold, men gode og troverdige data er en utfordring for mange. Implementeringen av TNFD vil veilede selskaper i denne rapporteringen, og er dermed viktig å følge med på framover. DAM brukte i 2023 TNFD-rammeverket til å analysere innholdet i porteføljer og til å spisse arbeidet med aktivt eierskap. Dette arbeidet vil bli videreutviklet i 2024. Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Naturmangfold og økosystemer 76 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Kobling til FNs bærekraftsmål: Verdens naturressurser er under økt press og det er viktig for klimaet, naturen og miljøet at ressursene brukes langt mer effektivt, slik at vi reduserer behovet for å ta ut nye. Flere av selskapene i DNBs utlåns- og investeringsportefølje er avhengige av tilgang på naturressurser, og derfor er effektiv bruk av slike ressurser viktig for oss. Risikoer knyttet til tap av naturressurser inngår som en viktig del av våre ESG-vurderinger når vi skal finansiere selskaper, og vi ønsker generelt at 1 Miljødirektoratet (2023) Sirkulær økonomi. selskapene skal jobbe for ressurseffektivitet. Gjennom vår portefølje og dialoger med selskaper har vi indirekte påvirkning på sirkulær økonomi og ressurseffektivitet, og vi ønsker å støtte og være en pådriver for mer sirkulære forretningsmodeller. DNB ønsker å påvirke positivt gjennom å stille forventninger til våre kunder og selskapene vi investerer i, i tillegg til å utvikle produkter og tjenester som støtter opp om omleggingen til en sirkulær økonomi. For å styrke vår kompetanse på sirkulær økonomi og dele erfaringer på tvers av finansbransjen, ble vi i 2023 en del av Sirkulær finanskoalisjon initiert av Finansforbundet, WWF og Circular Norway. Sirkulær finanskoalisjon er en samarbeidsarena hvor deltakere fra finansnæringen deler erfaring og kompetanse for å utvikle sirkulære produkter, tjenester og verktøy som er tilpasset nytt EU-regelverk, samt klima- og miljømål. Gjennom koalisjonen har vi Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet LIVET I HAVET LIVET PÅ LAND ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON STOPPE KLIMAENDRINGENE Hva er en sirkulær forretningsmodell? En sirkulær forretningsmodell er en måte å drive en virksomhet på som tar hensyn til miljøet og naturressursene. I stedet for å følge den lineære modellen som baserer seg på å utvinne, bruke og kaste materialer og produkter, søker en sirkulær forretningsmodell å redusere avfall, forlenge levetiden og gjenbruke og gjenvinne materialer og produkter så mye som mulig. En sirkulær forretningsmodell kan også innebære å tilby tjenester i stedet for produkter, for eksempel å leie, dele eller reparere. Målet med en sirkulær forretningsmodell er å skape verdi for kundene, virksomheten og samfunnet, samtidig som man reduserer miljøbelastningen og sparer ressurser. Resirkulering Er et vidt begrep for prosesser som gjør det mulig å ta produkter og materialer i bruk på nytt slik at det ikke ender som avfall. Oppsirkulering Er et begrep som brukes for å beskrive prosessen der avfallsmaterialer blir omgjort til nye materialer eller produkter av høyere kvalitet eller verdi enn det opprinnelige materialet. Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet 77 DNB-konsernet Årsrapport 2023 diskutert relevante problemstillinger og hatt dialog med interessenter som blant annet andre banker og selskaper. Læringen fra deltakelsen har vi tatt inn i det interne arbeidet med sirkularitet. Vårt arbeid med sirkulær økonomi er forankret i blant annet Initiative for Responsible Ship Recycling (RSRS) som forplikter DNB til å integrere prinsippene om ansvarlig opphugging og resirkulering av skip i våre låneavtaler og øvrige vilkår. Gjennom vårt arbeid med prinsippene for ansvarlig bankdrift (Principles for Responsible Banking, PRB) fra FNs miljøprogram for finanssektoren (United Nations Environment Program Finance Initiative, UNEP FI) har vi også kommet fram til sirkulær økonomi som ett av hovedområdene hvor DNB har en særlig påvirkningsmulighet gjennom utlånsporteføljen. Hva ble gjort i 2023? Utlån til bedriftskunder I forbindelse med utlån til bedriftskunder gjør vi vurderinger av ulike aspekter ved selskapenes håndtering av resirkulering og avfallsreduksjon. Vi har dialog med kunder i relevante sektorer om dette temaet for å bidra til kunnskapsdeling og til at kundene øker eller igangsetter nødvendige aktiviteter. I oktober 2023 ble DNBs grønne produktrammeverk oppdatert med definerte sirkulære aktiviteter som kan finansieres med grønne lån for å støtte slike tiltak. I samsvar med vår RSRS-forpliktelse, og med egen målsetning om å inkludere en klausul om ansvarlig resirkulering av skip i låneavtaler, inneholdt i 2023 alle Våre styrende dokumenter i arbeidet med sirkulær økonomi og ressurseffektivitet → DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): DNB tar samfunnsansvar og bidrar til en bærekraftig økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i områdene og bransjene konsernet opererer i. Samfunnsansvaret skal gjenspeiles i alt DNB gjør, også ved investeringer og finansieringer. → Konsernpolicy for bærekraft: DNB forplikter seg til å ta hensyn til miljøet og å drive virksomhet som har minst mulig negativ påvirkning på det ytre miljøet. I tillegg skal vi arbeide for å fremme økt miljøansvar og oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig og bærekraftig teknologi og løsninger. → Konserninstruks for bærekraft i DNBs kredittvirksomhet: Instruksen redegjør for våre krav og forventninger til kunder vi yter kreditt eller annen tilrettelagt finansering til. I DNB innvilger vi ikke kreditt til kunder som medvirker til alvorlig miljøskade, og vi har forpliktet oss til å ta hensyn til klima og miljø i all vår kredittvirksomhet. → Konserninstruks for ansvarlige investeringer: Instruksen skal sikre at DNB ikke medvirker til alvorlig miljøskade og skal integrere vurdering av risiko og muligheter knyttet til miljø i forvaltningen av investeringene. Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet 78 DNB-konsernet Årsrapport 2023 nye og refinansierte låneavtaler som har sikkerhet i skip, og alle nye lån med pant i offshore skip og -rigger, en klausul om ansvarlig gjenvinning. Inkludering av en gjenvinningsklausul har vært standard praksis siden 2018, så i dag inneholder de fleste låneavtaler innen shipping en slik klausul. I 2025 vil også Hong Kong-konvensjonen for ansvarlig resirkulering av skip tre i kraft som en global regulering. I 2023 gikk DNB inn som prosjektpartner i et konsortium, ledet av Nordic Circles, som fremmer oppsirkulering av metall fra maritim industri til miljøvennlige bygge- materialer. Prosjektet vil gå foran som et eksempel på hvordan sirkularitet kan fungere i praksis ved å vise verdiskapingspotensialet, redusere klimagassutslipp og utvikle ny skalerbar produksjonsteknologi. DNB vil bidra med ressurser og kompetanse for videre oppskalering og industrialisering. Investeringer I vårt kapitalforvaltningsselskap DNB Asset Management (DAM) har sirkularitet vært et gjennomgående tema for aktivt eierskap gjennom hele 2023. Tematikken er i en tidlig fase, men vi venter at dette blir stadig viktigere. I selskapsdialoger forsøker vi å utfordre selskaper til å arbeide med å oppnå mer sirkulære produksjonsprosesser, ikke bare fordi det er bra for miljøet, men også fordi sirkulære forretningsmodeller bidrar til økt lønnsomhet. DAM er godt posisjonert til å tjene på omstillingen mot økt sirkularitet på tvers av sektorer gitt vårt brede investeringsunivers Norden er pekt på som en region der potensialet i sirkulærøkonomien har vært underutviklet. DAMs nordiske investeringsfokus i flere av våre fond gjør oss derfor særdeles godt posisjonert til å utnytte mulighetene for verdiskaping på dette området. Det er særlig industriselskaper, byggebransjen og bransjer i forbrukersektoren, for eksempel tekstil og emballasje, hvor dette er spesielt relevant. Vi jobber aktivt gjennom dialog for å påvirke selskaper til å integrere prinsippene for sirkulær økonomi i sin virksomhet, slik at de aktuelle bransjene kan bidra til å bevare verdier i form av energi, arbeidskraft og materialer. Dette vil redusere miljøpåvirkningen gjennom høy ressursutnyttelse og mindre avfall. 2 Nordic Circles er et selskap som har utviklet en helt ny verdikjede for oppsirkulering av maritimt metall fra skip og oljeplattformer til standardiserte byggematerialer, slik som bjelker, søyler, spunt og pæler. Veien videre Framover vil vi fortsette vårt arbeid for å bidra til mer sirkulære verdikjeder hos våre bedriftskunder. Vi vil ha sirkulær økonomi som et viktig tema i vår kundedialog, og vi vil fortsette å arbeide med å heve kompetansen blant våre ansatte. Vi har igangsatt et arbeid med å sette ytterligere mål for hvordan vi kan ha en positiv påvirkning på sirkulær økonomi gjennom utlånsporteføljen vår. DAM vil fortsette arbeidet med å påvirke selskaper til økt sirkularitet på tvers av bransjer. Spesielt blant norske selskaper der vi har en større eierandel vil vi bruke vår påvirkningsevne som aksjonær til å utrede mulighetene for forbedret ressursutnyttelse. Sirkularitet er et sentralt tema i dialogen for å fremme mer lønnsomme, effektive og bærekraftige bedrifter. Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet 79 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Finansiering, rådgivning og investering Omstillingen til et lavutslippssamfunn krever store endringer, og det er behov for investeringer i både eksisterende næringer for å redusere utslipp, og i utviklingen av nye næringer og teknologier som kan drive omstillingen framover. Vi som finansinstitusjon har mulighet til å være med å drive og understøtte denne omstillingen gjennom finansiering av, rådgivning til, og investering i produkter og tjenester knyttet til bærekraftige aktiviteter. DNB har satt mål om å: → Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1 500 milliarder kroner fram mot 2030. → Øke forvaltningskapital i fond med bærekraftstema til 200 milliarder kroner fram mot 2025. → Sørge for at 50 prosent av nettoflyt av forvaltnings- kapital går til fond med bærekraftstema i 2025. Gjennom disse målene kan DNB være en pådriver for den bærekraftige omstillingen og bidra til å øke den positive påvirkningen på klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Vi vil hjelpe kundene våre i en mer bærekraftig retning i tillegg til å redusere utslipp gjennom å tilgjengeliggjøre finansielle produkter og tjenester som fremmer bærekraftige aktiviteter, løsninger, investeringer og innovasjon. Hva ble gjort i 2023? Finansiering og tilrettelegging På vei mot målet på 1 500 milliarder kroner I løpet av 2023 finansierte og tilrettela vi for bærekraftige aktiviteter til en verdi av totalt 171 milliarder kroner, godt fordelt mellom våre ulike produkter og tjenester. Kriteriene for bærekraftige aktiviteter er listet opp på side 81. 1 Disse aktivitetene baserer seg ikke på taksonomiforordningens definisjon eller klassifiseringssystem. Volumene har blitt inkludert i vår bærekraftige finansportefølje siden 1. januar 2020, og teller mot vårt mål om å finansiere og legge til rette for 1 500 milliarder kroner i bærekraftige aktiviteter innen 2030. Totalt har vi bidratt med 562 milliarder kroner siden 2020. Sammenliknet med 2022-tallene, 170 milliarder kroner, så vi en marginal økning i volumene i 2023 . I hovedsak drevet av vekst innen blant annet finansiering av fornybar energi og miljøvennlig transport. Vi opplevde en markant nedgang på volum innen grønne lån til nybygg, hvor markedssituasjonen har vært spesielt vanskelig i Norge. Til gjengjeld har finansiering av rehabilitering og energieffektiviseringstiltak i bygg økt betydelig. Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Finansiering, rådgivning og investering 80 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Nærmere om måloppnåelse per produkt → Grønne garantier: Vi utstedte 13 grønne garantier på totalt 3 milliarder kroner i 2023, hvorav samtlige ble utstedt til selskap innen fornybarsektoren. → Bærekraftslinkede lån (SLL): Volumene økte noe fra året før, og for 2023 rapporterte vi totalt 39 transaksjoner med en andel av DNB-lån på 31 milliarder kroner, mot henholdsvis 37 transaksjoner og 32 milliarder kroner i volum, i 2022. Det er fortsatt stor etterspørsel etter bærekraftslinkede lån, men vi har opplevd lavere volumvekst, blant annet som følge av høyere forventninger fra bankmarkedet i fastsettelsen av KPIer og mål. Å skape en kobling mellom bærekraftsresultater og lånemargin kan være et kraftig verktøy for oss som bank når vi vil stimulere våre kunder til atferdsendring. → Grønne lån: Vi registrerte rekordmange grønne lånetransaksjoner i løpet av 2023, 68 i sum, totalt 18 milliarder kroner. Hovedårsaken til denne utviklingen var vår satsing på å løfte fram mindre grønne lån for å finansiere energieffektiviseringstiltak i bygg. Det totale volumet var imidlertid lavere enn i fjor, noe som i hovedsak kan forklares med en nesten- stopp i oppføringen av nybygg i Norge. Grønne lån til nybygg har tidligere utgjort en stor andel av de totale volumene (12 milliarder kroner i 2022 mot 3 milliarder i 2023). → Finansiering av fornybar energi: Etter et rolig første halvår så vi en betydelig utvikling på fornybarvolumene utover året, og endte til slutt på 24 milliarder kroner fordelt på 47 transaksjoner. Fjerde kvartal ble det historisk sett beste kvartalet for finansiering innen denne sektoren, med spesielt sterke bidrag fra Nord- og Sør-Amerika. → Miljøvennlig transport: Vi tilrettela og finansierte miljøvennlig transport til en verdi av 23 milliarder kroner i 2023. Elektriske person- og varebiler sto for 95 prosent av volumet, mens resterende volum var fordelt på elektriske busser, lastebiler, anleggsmaskiner og andre elektriske kjøretøyer som definert i DNBs rammeverk for bærekraftige produkter. Samlet sett ligger vi foran tidsskjemaet når det gjelder vår målsetning for 2030 om å finansiere miljøvennlig transport til en verdi av 175 milliarder kroner. For å nå målet må vi øke andelen null-utslippskjøretøy i porteføljen, noe som støttes av trenden i skiftet i de nordiske markedene mot null-utslippskjøretøyer. Vi vil også aktivt følge opp og prioritere avtaler med samarbeidspartnere som har produktporteføljer og forretningsplaner i tråd med vår netto null-ambisjon. → Bærekraftige obligasjoner: 2023 var nok et aktivt år for DNB i markedet for bærekraftige obligasjoner. Vi beholdt vår markedsledende posisjon i det norske markedet for bærekraftige obligasjoner, og i 2023 hadde 19 prosent av kapitalen vi hjalp kunder med å innhente i de globale obligasjonsmarkedene en bærekraftsprofil (inkludert grønne, sosiale og bærekraftslinkede obligasjoner). → Rådgivning om gjeld, egenkapital, fusjoner og oppkjøp: Renteoppgangen i 2023 førte til større kapitalkostnader for prosjektutvikling, noe som påvirket den overordnede økonomiske rammen til satsinger på fornybar energi. Verdsettelsen av eiendeler innen fornybar energi opplevde derfor et fall, noe som skapte utfordringer for både prosjektutviklere og potensielle investorer. Resultatet var en nedgang i aktiviteten knyttet til fusjoner og oppkjøp (mergers and acquisitions, M&A). 0 50 100 15 0 200 2021 2022 20232020 74 147 171 31 18 24 23 47 25 170 3 Milliarder kroner Grønne garantier Bærekraftslinkede lån Grønne lån Finansiering av fornybar energi og andre bærekraftige aktiviteter Miljøvennlig transport Bærekraftige obligasjoner Rådgivning Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter fordelt på produkt Milliarder kroner Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Finansiering, rådgivning og investering 81 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Produkter og kriterier for inkludering i finansieringsmålet Produktkategori Produktbeskrivelse Kriterier for inkludering Obligasjoner Transaksjoner knyttet til grønne, sosiale og bærekraftige obligasjoner Obligasjoner som er i tråd med ICMAs (International Capital Market Associations) prinsipper for grønne, sosiale og/eller bærekraftige obligasjoner (Green, Social and Sustainability Bond Principles), der de finansielle midlene øremerkes investeringer med miljømessige og/eller sosiale fordeler – ogsom har en ekstern verifisering som bekrefter dette. Transaksjoner knyttet til bærekraftslinkede obligasjoner Obligasjoner som er i tråd med ICMAs prinsipper for bærekraftslinkede obligasjoner (Sustainability-Linked Bond Principles) hvor de finansielle midlene skal brukes til generelle bedriftsformål, og hvor de finansielle egenskapene til transaksjonen er knyttet opp mot utsteders realisering av resultatmål for bærekraft – og som har en ekstern verifisering som bekrefter dette. Obligasjonstransaksjoner som ikke har et formelt bærekraftsstempel Obligasjoner til finansiering av fornybar energi og tilhørende infrastruktur, men som ikke har et formelt bærekraftsstempel. Rådgivning Gjeldsrådgivning Rådgivningsmandater knyttet til å tilrettelegge for og skaffe fremmedkapital til i) fornybar energi og tilhørende infrastruktur, eller ii) transaksjoner som er i tråd med prinsippene for grønne, sosiale, bærekraftige og/eller bærekraftslinkede obligasjoner og lån fra ICMA/LMA/LSTA. Rådgivning knyttet til egenkapital og fusjoner og oppkjøp (M&A) Rådgivningsmandater for tilrettelegging av noterte/unoterte egenkapitalmarkedstransaksjoner, rettede emisjoner eller salg/kjøp av prosjektrettigheter/aksjer og M&A-transaksjoner, for selskaper som primært driver med fornybar energi og tilhørende infrastruktur og tjenester, eller der de finansielle midlene er spesielt øremerket slik virksomhet. Lån Grønne lån Lån der de finansielle midlene er øremerket investeringer som gir miljøgevinster i tråd med DNBs rammeverk for bærekraftige produkter eller LMAs Green Loan Principles – og som har en ekstern verifisering som bekrefter dette. Generelle lån for bedriftsformål kan også omfattes dersom minst 90 prosent av mottakerens forventede inntekt kommer fra aktiviteter som er omfattet i samsvar med kravene i rammeverket. Bærekraftslinkede lån (Sustainability-Linked Loans, SLL) Bedriftslån som er i tr åd med prinsippene for bærekraftslinkede lån fra LMA/LSTA, hvor de finansielle midlene skal brukes til generelle bedriftsformål, og hvor lånemarginen for transaksjonen er knyttet opp mot kundens realisering av resultatmål for bærekraft. Bare lån som er offentlig merket og markedsført som bærekraftslinkede er inkludert. Forward start -avtaler er ikke omfattet. Lån som ikke har et formelt bærekraftsstempel Lån utstedt til selskaper som primært driver med fornybar energi og/eller tilhørende infrastruktur og tjenester, eller hvor finansieringsinntektene er spesielt øremerket slike aktiviteter. Garantier Grønne garantier Grønne garantier for nye prosjekter/investeringer som er i tråd med DNBs rammeverk for bærekraftige produkter, eller som er knyttet til fornybar energi og tilhørende infrastruktur. Miljøvennlig transport Finansiering levert av DNB Finans til person-, transport- og anleggskjøretøy Elektriske eller hydrogendrevne personbiler, eller andre typer personbiler som har null direkte utslipp. Transport- og anleggskjøretøy med null direkte utslipp. Kjøretøy som brukes til transport av fossilt brensel er ikke inkludert. Ytterligere bærekraftige finansieringsprodukter kan inkluderes i framtiden i samsvar med markedsutviklingen og beste praksis. 2 Transaksjoner som oppfyller kriteriene, kan fortsatt utelukkes fra beregningen på grunnlag av en intern vurderingsprosess. Kriteriene kan utvides til å omfatte flere bærekraftige aktiviteter i framtiden. 3 ICMA: International Capital Market Association. LMA: Loan Market Association. LSTA: Loan Syndications and Trading Association. Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Finansiering, rådgivning og investering 82 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Gjennom året fortsatte vi å utvide vårt produkttilbud, og sørget for at våre kunder hadde tilgang til relevante produkter og tjenester for de investeringene som trengs i overgangen til et lavkarbonsamfunn. Eksempelvis gjennomførte vi et pilotprosjekt for å løfte fram energieffektiviseringstiltak for bygg i SMB- segmentet. I etterkant utstedte vi 33 grønne lån til energieffektiviseringstiltak. Vårt rammeverk for bærekraftige produkter, som inneholder en oversikt over aktiviteter og kriterier for grønn finansiering, ble også oppdatert, og oppdateringen ble gjennomført som et samarbeid med DNBs forretningspartner Sustainalytics. Den nye versjonen har større omfang, og strukturen, logikken og kriteriene er ytterligere harmonisert mot EU-taksonomien. Rammeverket for bærekraftige produkter er publisert på dnb.no/bærekraftsrapporter. Investeringer I DNB Asset Management (DAM) er fond med bærekraftstema et viktig bidrag for å nå ambisjonen om å øke de totale forvaltede midlene i fond med bærekraftstema til 200 milliarder kroner i 2025. Vi har også satt et mål om at 50 prosent av nettoflyten av forvaltningskapital skal gå til fond med bærekraftstema i 2025. For å lykkes med dette må vi endre hvordan vi jobber med fondsmandater, samt øke kundenes interesse for fond med høyere grad av bærekraftsintegrasjon. 4 Fondene er omklassifisert ved hjelp av SFDR-metodikk, uten attestasjon av ekstern revisor. I løpet av 2023 gjorde vi flere endringer, og vi har kommet betydelig nærmere målet vårt sammenliknet med 2022: → Aksjefondet DNB Global Emerging Markets skiftet i begynnelsen av 2023 navn til DNB Fund Brighter Future med definerte fokusområder knyttet til FNs bærekraftsmål. → Vi gjennomførte den fjerde årlige ESG- integrasjonsundersøkelsen for norske obligasjonsutstedere og økte fokuset på å samle inn selskapers bærekraftsdata for å møte økte rapporteringskrav, samt på å bruke dataene som grunnlag for investeringsbeslutninger som kan bidra til klimaomstillingen. Disse dataene er integrert i våre interne ESG-data som våre porteføljeforvaltere bruker for å kunne ta velinformerte investeringsbeslutninger. → For fond som er registrert i Luxembourg, gjorde vi endringer i prospekter for å oppfylle den nye informasjonsplikten fra EU. → Vi omklassifiserte de fleste norske og nordiske renteporteføljene til fond med bærekraftstema med høyere grad av ESG-integrasjon og lavkarbonkriterier. Dette representerer en betydelig økning i kapitalen under forvaltning i denne produktkategorien. Ved utgangen av 2023 utgjorde forvaltningskapitalen i fond med bærekraftstema 124,3 milliarder kroner, av 919 milliarder forvaltet av DAM. Når det gjelder målet om at 562 1 500 0 500 1 00 0 1 50 0 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Akkumulert volumMål 2030 Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter Milliarder kroner (akkumulert) Forvaltningskapital i fond med bærekraftstema Milliarder kroner 124 0 50 10 0 15 0 20 0 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Volu mM ål 2025 Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Finansiering, rådgivning og investering 83 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Andre produkter DNB tilbyr et bredt spekter av grønne utlånsprodukter, blant annet grønt boliglån, grønt rammelån og grønt byggelån med prisinsentiver for boliger med energimerke A eller B. I 2023 har vi prioritert å utvikle flere grønne utlånsprodukter for å sikre gode finansieringsordninger for et bredere spekter av kunder. Det inkluderer grønt fastrentelån, grønt hyttelån og miljølån. Miljølån er et viktig virkemiddel for å hjelpe kundene å finansiere energibesparende tiltak i egen bolig. Vi har opprettholdt ekstra gode betingelser på alle våre grønne finansieringsprodukter for å hjelpe kundene å ta mer klimavennlige valg. Gjennom 2023 hadde vi en positiv utvikling i disse produktene og kan vise til vekst fra 4,9 milliarder kroner i 2022 til 17,4 milliarder i 2023 på grønne boliglån. ESG-aksjeanalyse I 2023 bygget vi videre på førsteplassen vi fikk i Prosperas kundeundersøkelse med fokus på hvordan ESG ble integrert i aksjeanalyse i det norske markedet i 2022 og 2021. Konkrete bidrag var å utarbeide flere ESG-relaterte sektorrapporter som ble distribuert til en bred kundemasse, samt å konkretisere ESG-relatert informasjon i aksjeanalysene. I tillegg var det økt dialog med den nordiske og europeiske kundebasen, med en økning i forespørsler om hvordan ESG-faktorer påvirker nordiske selskaper på lang sikt. Vi forventer å utvikle produkttilbudet vårt ved å i økende grad bruke ESG-data for selskapsanalyse, ettersom ESG-rapportering utvides og kunder forventer mer informasjon på ESG-relatert risikoer og muligheter. Prosjekter finansiert etter Ekvatorprinsippene Ekvatorprinsippene er et internasjonalt risikorammeverk utviklet gjennom globalt samarbeid mellom banker. Rammeverket sikrer at problemer knyttet til miljø og sosiale forhold blir analysert og vurdert, og så langt som mulig minimert, når vi finansierer spesifikke formål gjennom prosjektfinansiering og prosjektrelaterte selskapslån. I 2023 finansierte vi 11 prosjekter i samsvar med Ekvatorprinsippene, og disse bygges i Norge, Polen, Chile, USA og Australia. Prosjektene var innenfor sektorer som solenergi, vindkraft, batterilagring og infrastruktur (vei). Vi finansierte også vårt første avsaltingsprosjekt (produksjon av ferskvann fra saltvann), hvor også DNB Markets hadde et rådgivingsmandat (project finance advisory). 5 Definisjonen av grønne lån baserer seg på taksonomiforordningens definisjon av grønne eiendeler. halvparten av nettoflyten av forvaltningskapital skal gå til fond med bærekraftstema i 2025, var det en positiv utvikling i 2023 sammenliknet med 2022. Den positive utviklingen ble støttet av omklassifiseringen av mange av rentefondene til plattformen av lavkarbonprodukter. Ett eksempel på dette er DNBs norske «investment grade» rentefond, som utgjør rett i underkant av 100 milliarder kroner, som allerede oppfylte kriteriene i bærekraftprofilen «lavkarbon» fra tidligere, og som derfor ble reklassifisert til å omfattes av fond med bærekraftstema. I 2023 var nettoflyten for DAM i helhet negativ, men samtidig var det en svak positiv nettoflyt inn til fond med bærekraftstema. Bærekraft hos DAM er ikke begrenset til våre fond med bærekraftstema, da alle fond må følge DNB-konsernets instruks for ansvarlige investeringer. For våre fond med bærekraftstema jobber vi imidlertid mer kategorisk med å samle inn og analysere data om de potensielle negative påvirkningene av DAMs investeringer på miljømessige og sosiale faktorer, slik at disse påvirkningene kan reduseres på tvers av alle porteføljer. Videre praktiserer vi også Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Finansiering, rådgivning og investering 84 DNB-konsernet Årsrapport 2023 positiv utvelgelse av selskaper med bærekraftstilpassede forretningsmodeller i enkelte fond med høyere grad av ESG-integrasjon. Fondene som klassifiseres under artikkel 8 og 9 i SFDR (Sustainable Finance Disclosure Regulation) vurderes nøye og selskapene velges gjennom positiv seleksjon basert på definerte miljømessige og sosiale indikatorer for aktive fond, eller basert på en indeks med samme krav for passive fond. Andelen av DAMs forvaltningskapital som er gjenstand for positiv utvelgelse er 12,5 prosent av DAMs totale forvaltningskapital. Veien videre Finansiering og tilrettelegging I 2023, som en del av arbeidet med transisjonsplanen, utviklet og gjennomførte vi en produktvurdering av alle våre finansprodukter med bærekraftsprofil og som har som mål å finansiere klimaløsninger, utslippsreduksjoner eller omstillingsaktiviteter. Produktvurderingsprosessen for klimaomstillingen dekket flere aspekter for å evaluere hvordan produktene bidrar til realøkonomisk avkarbonisering og DNBs netto null-mål, samt effektiv implementering. Flere detaljer om vurderingen finnes i DNBs transisjonsplan på dnb.no/bærekraftsrapporter. Framover vil vi fortsette å øke vårt volum av bærekraftig finansiering, samtidig som vi vil opprettholde produktenes integritet med hensyn til deres realøkonomiske påvirkning og transparens. Vi lanserte det første programmet for bærekraftslinkede leverandørkjedefinansiering i Norden i 2023, og vil fortsette å utvikle dette i 2024, i tillegg til grønne garantier. Vi utforsker også nye produkter og 6 EUs regelverk rundt offentliggjøring av hvordan rådgiving av bærekraft håndteres av finansielle rådgivere. SFDR er tatt inn i norsk lov, og kalles «Offentliggjøringsforordningen». rådgivningstjenester for å støtte våre kunder på deres bærekraftsreiser, og legger opp til å lansere transisjonslån i første halvdel av 2024. For våre andre produkter som ikke er inkludert i finansieringsmålet, forventer vi økt etterspørsel etter rente-, valuta- og råvareprodukter for å håndtere risiko innen fornybar energi og investeringer i grønne prosjekter og industri. Vi forventer økende interesse for kraftterminer for å håndtere risiko i et fortsatt volatilt marked, og for utslippskvoter for marin industri. Videre har vi inkludert bærekraftsrådgivning i børsnoteringsprosesser, både innen aksjeanalyse og transaksjonsgjennomføring. For å proaktivt hjelpe våre kunder med å møte nye forventninger og gjennomføre omstillingen til en lavkarbonøkonomi, kommer vår rådgivning til å være avøkende betydning framover. Investeringer Målene vi har satt oss i transisjonsplanen betyr at vi må utvikle nye produkter, tilpasse fond slik at de vil kunne reklassifiseres til fond med bærekraftstema og fortsette integrering av bærekraft i de produktene vi tilbyr i dag. Like viktig er det at kundene er med på ambisjonen om å nå disse målene. Det er kundene som må velge våre fond med bærekraftstema for at vi skal nå målene i transisjonen. Gjennom MiFID II (Markets in Financial Instruments Directive) forhører vi oss allerede om kundenes bærekraftspreferanser, men vi må også sørge for at fond med bærekraftstema er de mest konkurransedyktige og attraktive fondene for våre kunder. Innhold > Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Finansiering, rådgivning og investering 85 DNB-konsernet Årsrapport 2023 EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter Rapporteringsprinsipper Taksonomiforordningen er et klassifiseringssystem som avgjør hva som kan regnes som miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter. Hensikten er å styre kapital mot miljømessig bærekraftige investeringer. Klassifiseringen er basert på seks miljømål, der de siste fire målene (kjent som Taxo4) ikke var gjennomført i norsk lov ved utgangen av 2023. DNB arbeider med forberedelser til implementering av disse fra rapporteringsåret 2024. Som kredittforetak er DNB pålagt å basere hoveddelen av sin taksonomirapportering på informasjon som allerede er rapportert av kunder og motparter. Siden norske ikke-finansielle foretak ikke var pålagt å rapportere etter taksonomien før regnskapsåret 2023, har DNB opplevd utfordringer knyttet til datatilgjengelighet og kvalitet. Taksonomiforordningen er under stadig utvikling og rapporteringen for 2023 er basert på informasjon, forutsetninger og avgrensinger gjort på rapporteringstidspunktet. Miljømålene 1. Reduksjon av klimagassutslipp 2. Klimatilpasning 3. Bærekraftig bruk av vann og marine ressurser 4. Overgang til sirkulærøkonomi 5. Reduksjon av forurensning 6. Beskyttelse av økosystemer Ved å tilby bærekraftige produkter bidrar DNB til å k analisere kapital inn i bærekraftige aktiviteter. Rammeverket for bærekraftige produkter oppdateres jevnlig for å sikre at kriterier for grønne lån for det meste er i tråd med utviklinger i beste markedspraksis og taksonomiforordningens betingelser og anvendelse. Les mer om vårt rammeverk for bærekraftige produkter, herunder grønne utlån, på dnb.no/bærekraftsrapporter. DNBs taksonomirapportering for 2023 er konsolidert for DNB Bank ASA og vesentlige datterselskaper, med unntak av DNB Livsforsikring AS, i tråd med virkeområdet anbefalt i CRR-forskriften (EU 575/2013). Opplysninger er gitt i samsvar med taksonomiforordningens artikkel 8 supplert med delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178, vedlegg V og VI. Taksonomirapporteringsmaler Et sammendrag av KPI-ene for taksonomirapporteringen er vist i tabellen under. Siden rapporteringskravene ble implementert fra 1. januar 2023, er ikke sammenliknbare tall for 2022 tilgjengelig. Fullstendig rapportering (engelsk versjon) er publisert på ir.dno.no og dnb.no/ bærekraftsrapporter. Innhold > Bærekraft i DNB > Klima- og miljøinformasjon > EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter 86 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Sammendrag av KPI-er som kredittforetak skal rapportere på i samsvar med taksonomiforordningens artikkel 8 Per 31. desember 2023 Sum miljømessige bærekraftige eiendeler (millioner k roner) KPI (%) KPI (%) Prosentvis dekning (av samlede eiendeler) I prosent av eiendeler ekskludert fra telleren i grønn brøk (artikkel 7(2) og (3) og avsnitt 1.1.2. av vedlegg V) I prosent av eiendeler ekskludert fra nevneren i grønn brøk (artikkel 7(1) og avsnitt 1.2.4 av vedlegg V) Hoved-KPI Grønn brøk (GAR) for beholdninger 137 673 i.a. i.a. 83,5 35,6 16,5 Sum miljømessig bærekraftige aktiviteter (millioner k roner) KPI (%) KPI (%) Prosentvis dekning (av samlede eiendeler) I prosent av eiendeler ekskludert fra telleren i grønn brøk (artikkel 7(2) og (3) og avsnitt 1.1.2. av vedlegg V) I prosent av eiendeler ekskludert fra nevneren i grønn brøk (artikkel 7(1) og avsnitt 1.2.4 av vedlegg V) Andre KPI-er Grønn brøk (strømmer) 33 806 i.a. i.a. 43,8 17,3 56,2 Handelsportefølje i.a. i.a. i.a. Finansielle garantier 0 i.a. i.a. Eiendeler under forvaltning 4 110 7,2 10,7 Provisjonsinntekter i.a. i.a. i.a. 1 Basert på motpartens KPI for omsetning. 2 Basert på motpartens KPI for investeringsutgifter, unntatt utlånsaktiviteter hvor KPI for omsetning er benyttet. 3 Prosent av eiendeler dekket av KPI-en som andel av bankers totale eiendeler. 4 For kredittforetak som ikke møter kravene i artikkel 94 (1) eller artikkel 325a (1) av kapitalkravsforskriften (CRR). 5 Provisjonsinntekter fra andre aktiviteter enn utlån og eiendeler under forvaltning (AUM). Innhold > Bærekraft i DNB > Klima- og miljøinformasjon > EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter 87 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Forutsetninger og begrensninger i rapporteringen for 2023 Rapporterings- data Taksonomi-omfattede aktiviteter Taksonomi-kompatible aktiviteter Begrensninger Ikke-finansielle foretak Eksponeringer mot lån og forskudd til ikke-finansielle foretak er basert på brutto balanseført verdi i tråd med FINREP. Kriterier for hvorvidt aktiviteten er omfattet av taksonomien, er basert på NACE-koder. Norske foretak hadde ikke rapportert taksonomi-kompatible aktiviteter ved utgangen av 2023. På grunn av mangel på tilgjengelige data, er foretakenes aktiviteter ikke vurdert i tråd med taksonomien. Det er et pågående arbeid for å kartlegge dette (i Norge og innenfor EØS). Husholdninger - hvorav lån med sikk erhet i boligeiendom Utgangspunkt er brutto balanseført beløp, og hele porteføljen av utlån sikret med pant i boligeiendom er ansett som omfattet av taksonomien. Når det gjelder totalen for husholdninger, er usikret kreditt/forbruksfinansiering ikke medtatt. Taksonomi-kompatible aktiviteter er rapportert basert på byggestandard og byggeår. Boligene som er blant de 15 prosent mest energieffektive og med byggeår før 2012, samt i perioden mellom 2012 og 2020, er inkludert. For boliger med byggeår fra og med 2021 er de som er blant topp 10 prosent ifølge Net Zero Energy Buildings (NZEB) inkludert. For boliger med byggeår før 2012 er de med energimerke A eller B klassifisert som bærekraftige i henhold til taksonomien. For boliger med byggeår mellom 2012 og 2020 er alle som er bygd i henhold til byggeteknisk forskrift TEK10 og TEK17 klassifisert som kompatible med taksonomien. For boliger med byggeår fra og med 2021 er byggeteknisk forskrift TEK17 og energiklasse A brukt som verifikasjon for at lånene er kompatible med taksonomien. Boliger uten kjent byggeår er ekskludert, uavhengig av energimerke. Vår eksponering mot personkunder og offentlige myndigheter er ikke pålagt å tilfredsstille kriteriene om minimumskrav for sosiale og styringsmessige forhold i artikkel 18 i EU-taksonomien. For pant i fast eiendom er den sist tilgjengelige energimerkingen benyttet. Den internasjonale porteføljen er ekskludert på grunn av mangel på energimerker. Vi jobber kontinuerlig for å øke datakvaliteten knyttet til dette. Finansdepartementet vil sammen med andre relevante departementer vurdere hvilken metode som skal benyttes for å identifisere de bygninger som kan anses som topp 15 og 30 prosent mest energieffektive i Norge. Husholdninger - herav billån T aksonomi-omfattede eksponeringer er lån utstedt etter 31. desember 2020, til null-utslippskjøretøy. Billån er ekskludert i rapporteringen av taksonomi-kompatible aktiviteter på grunn av kriteriet om å ikke gjøre betydelig skade (Do No Significant Harm, DNSH). Datakvalitet og -tilgjengelighet er ikke tilstrekkelig for å vurdere om DNSH- kriteriet er oppfylt. Finansiering til lokale myndigheter Eksponeringer mot lokale myndigheter er ikke rapportert da finansieringens formål ikke er kjent. Eksponeringer mot lokale myndigheter er ikke rapportert da finansieringens formål ikke er kjent. Lokale myndigheter rapporterer ikke taksonomi-informasjon. ← ← Innhold > Bærekraft i DNB > Klima- og miljøinformasjon > EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter 88 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Rapporterings- data Taksonomi-omfattede aktiviteter Taksonomi-kompatible aktiviteter Begrensninger Eiendeler under forvaltning Beregning av eiendeler under forvaltning og eiendeler utenfor balansen er basert på taksonomidata fra Bloomberg LP og er med utgangspunkt i best tilgjengelig informasjon på rapporteringstidspunktet. KPI for omsetning KPI for omsetning er kun rapportert for eiendeler under forvaltning på grunn av mangel på data fra kunder og tredjeparter. Vi arbeider med å innføre beregningsmetoder for å vurdere foretakenes taksonomirapportering. KPI for investeringsutgifter (CAPEX) KPI for investeringsutgifter (CAPEX) er kun rapportert for eiendeler under forvaltning på grunn av mangel på data fra kunder og tredjeparter. Vi arbeider med å innføre beregningsmetoder for å vurdere foretakenes taksonomi- rapportering. Taxo4 Ikke rapportert Ikke rapportert Vi jobber med å implementere de siste fire miljømålene som ble vedtatt i EU i 2023 og innført i Norge i 2024. KPI for GAR- strømmer Strømmer er rapportert som nye lån og forskudd gitt i 2023. Brutto balanseført verdi er beregnet på slutten av første måned etter utstedelse. Vi jobber med å utvikle og implementere logikken for beregning av GAR-strømmer. Innhold > Bærekraft i DNB > Klima- og miljøinformasjon > EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter 89 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Sosiale forhold Sosiale forhold inkluderer en rekke faktorer, både fysiske og ikke-fysiske, som kan påvirke våre ansatte, kunder, leverandører og samfunnet som helhet. Noen av faktorene som kan knyttes til te maet er: helse og livskvalitet, lik tilgang til ressurser og goder, inkluderende samfunns- og arbeidslivsforhold, med- virkning, tilhørighet og trygghet. For DNB er følgende tema identifisert som vesentlige under Sosiale forhold: • Menneskerettigheter • Mangfold og inkludering Social Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold 90 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Menneskerettigheter Kobling til FNs bærekraftsmål: DNB respekterer menneskerettighetene til alle enkelt personer og grupper som kan påvirkes av vår virksomhet. Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som gjelder alle mennesker over hele verden. Med grunnleggende menneskerettigheter menes rettigheter som er definert i de internasjonalt anerkjente standardene for menneskerettigheter som følger av blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet. Vi har forpliktet oss til å respektere menneskerettigheter gjennom konvensjoner, normer og standarder. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneske- rettigheter («FNs veiledende prinsipper»), OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv (OECDs retningslinjer) og FNs Global Compacts 10 prinsipper er sentralt i vårt arbeid med menneske- og arbeidstaker rettigheter. Forpliktelsene er forankret i vår konsernpolicy for bærekraft, DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere og DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct), i tillegg til i andre konserninstrukser og personalpolitiske retningslinjer, prosesser og rutiner. Videre har vi forpliktet oss til å etterleve Ekvatorprinsippene, som blant annet tydeliggjør vårt ansvar for å respektere grunnleggende menneskerettigheter i forbindelse med prosjektfinansiering. Menneskerettigheter er definert som et vesentlig tema fra 2023, og vi vil i 2024 jobbe med ambisjonsnivå og målsettinger innenfor temaet. Siden 2022 er næringslivets ansvar for menneske- og arbeidstakerrettigheter lovregulert gjennom åpenhets- loven. Grunnleggende menneskerettigheter og 1 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven). anstendige arbeidsforhold skal ligge til grunn for all vår virksomhet, både som arbeidsgiver, leverandør av bank- og finanstjenester og innkjøper av varer og tjenester, og i forbindelse med vår utlåns- og investeringsvirksomhet. Les mer om hvordan vi jobber med menneskerettigheter på våre nettsider dnb.no/om-oss/barekraft/ menneskerettigheter og i vår årlige redegjørelse om åpenhetsloven på dnb.no/bærekraftsrapporter. Gjennom vår leverandørkjede og våre kreditt- og investerings porteføljer er vi eksponert mot sektorer og land der risiko for brudd på menneskerettigheter er forhøyet, og vi er derfor gjennom disse utsatt for risiko for direkte eller indirekte brudd på menneskerettigheter. Våre interne vurderingsprosesser i forbindelse med miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring (ESG) er integrert i våre rutiner for at vi skal avdekke den risikoen. Vi har tilrettelagt for varsler om negative hendelser fra våre leverandører, forretningspartnere og andre interessenter gjennom varslingskanalen på våre nettsider dnb.no. Gjennom året har vi også kontakt med interne og eksterne interessenter hvor vi diskuterer ulike temaer knyttet til menneskerettigheter. Innsikt fra de ulike møtene tas inn i arbeidet vårt på dette området. Aktsomhetsvurderinger er en sentral del av arbeidet med menneskerettigheter. Aktsomhetsvurderinger er prosesser som iverksettes for å identifisere, forebygge, redusere og dokumentere hvordan vi håndterer eventuelle negative påvirkninger på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer slår fast at ansvaret for å unngå og for å håndtere negative konsekvenser på menneskerettigheter omfatter både egen virksomhet og påvirkning som kan knyttes direkte til selskapets aktiviteter, produkter og tjenester. Aktsomhetsvurderinger i DNB skal utføres i egen virksomhet, hos forretningspartnerne, i leverandørkjeden og i vår utlåns- og investeringsvirksomhet, og de skal være utført i henhold til OECDs retningslinjer. Se figur under. GOD UTDANNING LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST UTRYDDE FATTIGDOM Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Menneskerettigheter 91 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Våre styrende dokumenter i arbeidet med menneskerettigher → DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): I henhold til vår Code of Conduct tar DNB samfunnsansvar og bidrar til en bærekraftig, økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i områdene og bransjene konsernet opererer i. Samfunnsansvaret skal gjenspeiles i alt DNB gjør, inkludert investeringer og finansieringer. → Konsernpolicy for bærekraft: DNB skal kartlegge egen verdikjede for å avdekke risiko for faktiske og potensielle krenkelser av menneske- og arbeidstakerrettigheter som DNB måtte forårsake, medvirke til eller være direkte knyttet til i sin rolle som arbeidsgiver, investor, långiver og innkjøper. → Konserninstruks for bærekraft i DNBs kredittvirksomhet: I instruksen redegjør vi for våre menneskerettighetsrelaterte krav og forventninger til kunder vi yter kreditt til eller tilrettelegger kapitalmarkedsbasert finansering for. Kravene og forventningene inngår som en del av vår ESG-risikovurderingsprosess. Alle DNBs kunder skal innenfor eget påvirkningsområde fullt ut støtte og respektere internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og sørge for at de ikke er involvert i brudd på disse. Videre skal kundene respektere de åtte grunnleggende konvensjonene eller kjernekonvensjonene nedfelt av ILO, den internasjonale arbeidsorganisasjonen. Kundene skal overholde gjeldende lover og forskrifter i hjemlandet/landet der de er hjemmehørende, i tillegg til gjeldende lover og forskrifter i land der de utøver sin virksomhet. Videre skal de opptre i samsvar med relevante internasjonale konvensjoner og retningslinjer vedtatt av internasjonale organisasjoner, som FN og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). → Konserninstruks for ansvarlige investeringer: Instruksen skal sikre at DNB ikke medvirker til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. Den skal også sikre at vurderinger av risiko og muligheter innen miljø, sosiale forhold og eierstyring integreres i forvaltningen. → DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere: Retningslinjene er basert på internasjonale rammeverk, og stiller tydelige krav innen områdene menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, miljøstyring og etisk utøvelse av egen virksomhet. I tillegg spesifiseres det at forretningspartnere er forpliktet til å følge alle lover og forskrifter knyttet til anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter i egen virksomhet, og at de skal videreformidle tilsvarende prinsipper i egen leverandørkjede. → Konsernpolicy for innkjøp og utkontraktering: Vår konsernpolicy skal sikre at DNB gjør forretninger med leverandører på en måte som oppfyller konsernets krav til forsvarlig forretningsdrift, og at de varer og tjenester DNB bruker i virksomheten, produseres og leveres på en bærekraftig måte, og ikke medvirker til brudd på menneskerettigheter eller på anstendige arbeidsforhold. → Instruks for innkjøp og anskaffelser: Instruksen skal sikre at våre anskaffelsesprosesser og innkjøp ikke medvirker til brudd på menneskerettigheter eller på anstendige arbeidsforhold. Krav til ansvarlig leverandøratferd skal følges opp i avtaleperioden gjennom dialog, analyser og revisjoner. DNB skal som en del av sitt arbeid med leverandører utføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger i tråd med gjeldende lovgivning, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I tilfeller der det identifiseres brudd på disse prinsippene og retningslinjene, skal dette vurderes nøyere og tiltak igangsettes. Leverandørene skal etterleve gjeldende lovgivning i landene der de utøver sin virksomhet. Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Menneskerettigheter 92 DNB-konsernet Årsrapport 2023 OECDs modell for aktsomhetsvurderinger 2 Les mer om vårt ESG-risikovurderingsverktøy under Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene på side 51. DNBs arbeid knyttet til menneskerettigheter i egen drift er beskrevet under Mangfold og inkludering på side 97. Hva ble gjort i 2023? Utlån til bedriftskunder I 2023 fortsatte vi å se interesse for menneskerettigheter og arbeidsrettigheter blant våre kunder. En sterk driver for dette har vært åpenhetsloven. I vårt ESG-risikovurderingsverktøy bidro spesifikke menneskerettighetsrelaterte spørsmål til å avdekke risikoer, gap og mangler hos noen kunder. Disse ble fulgt opp gjennom kundedialog, men var også gjenstand for diskusjon i fagmiljøer og kredittkomiteer. I 2023 satte DNB menneskerettighetene på agendaen på en egen konferanse, hvor viktigheten av at menneskerettigheter respekteres i overgangen til et lavutslippssamfunn var tema. Et bærekraftig skifte forutsetter at miljø, klima og menneskerettighetsproblemer sees i sammenheng, og at overgangen er rettferdig. Konferansen inviterte kunder og andre representanter fra sivilsamfunn til dialog om praktiske utfordringer og dilemmaer rundt menneskerettigheter i næringslivet og hadde bidragsytere fra Raftostiftelsen, OECDs kontaktpunkt i Norge, en leverandør av et informasjonssystem, samt kunder innen fornybar energi og sjøbasert transport. For å øke kompetansen om menneske- og arbeidstaker- rettigheter og åpenhetsloven blant våre kundeansvarlige, fortsatte vi å sette disse temaene på agendaen i våre kredittseminarer. Vi har også på forespørsel fra kunder formidlet kunnskap om åpenhetsloven til kundenes ledelse. I tillegg deltok DNB aktivt i FUTURE-PROOF. Dette er et nettverk av bedrifter i Vestland, etablert av Bergens Næringsråd og Raftostiftelsen, hvor selskaper møtes for å få kompetansepåfyll og dele menneskerettighetsrelaterte problemstillinger, dilemmaer og beste praksis. DNB har hatt godt utbytte av dette i arbeidet med å integrere respekt for menneskerettigheter i kredittvirksomheten. I 2023 delte vi et DNB-relatert case med de andre medlemmene i nettverket FUTURE-PROOF. Investeringer Vi forvalter betydelige verdier på vegne av våre kunder gjennom forvaltning av verdipapirfond og aktive porteføljer i vårt kapitalforvaltningsselskap DNB Asset Management (DAM), og gjennom konsernets egenkapitalinvesteringer. Ansvarlige og bærekraftige investeringer innebærer å ivareta ESG-faktorer (miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring) i forvaltningen av investeringene, OECDs modell for aktsomhetsvurderinger, oversatt av Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv. Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Menneskerettigheter 93 DNB-konsernet Årsrapport 2023 samt å bidra til bærekraftig utvikling. Å hensynta bærekraft i investeringsbeslutningene gir et bedre informasjonsgrunnlag for porteføljeforvalterne, reduserer risiko og bidrar til å synliggjøre de mange mulighetene som ligger i det å investere bærekraftig. Alle investeringsaktiviteter i DNB-konsernet skal være i tråd med konsernets instruks om ansvarlige investeringer. Instruksen skal sikre at vi i DNB ikke medvirker til brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan anses som uetiske. Selskaper som opptrer i strid med DNB-konsernets instruks om ansvarlige investeringer, og som over tid ikke viser vilje til å rette opp i forholdene, kan bli ekskludert (utelukket) fra konsernets investeringsporteføljer. Formålet med utelukkelsene er å sikre at vi ikke bidrar til brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade, eller andre handlinger som kan anses som uetiske eller ikke i tråd med DNBs retningslinjer. En oppdatert liste over utelukkelser finnes på våre nettsider https://dnbam.com/en/responsible- investments/guidelines-and-exclusions. DAM har også utarbeidet et forventningsdokument til selskaper om menneskerettigheter. Vi forventer en høy grad av åpenhet om hvordan selskapene identifiserer, vurderer og håndterer risikoer og muligheter knyttet til menneskerettigheter – både for selskapet og leverandørkjeden. En høy grad av åpenhet gir DAMs forvaltere mulighet til å bruke informasjonen i sine selskapsanalyser og som innspill til investeringsbeslutninger. Aktiviteter i selskapers leverandørkjeder betraktes ikke lenger som separate aktiviteter, men som en integrert del av forståelsen av hvordan selskapene og deres kunder påvirker stedene der selskapene har virksomhet, i tillegg til deres påvirkning på mennesker. 2023 var det første året med rapportering etter åpenhetsloven, noe som ga et unikt innblikk i norske selskapers praksiser når det gjelder aktsomhetsvurderinger knyttet til leverandørkjeden og forretningspartnere. DAM rapporterte om denne lovgivningen i årsrapporten for 2022 om ansvarlige investeringer (kun tilgjengelig på engelsk), «Annual Report 2022 Responsible Investments». I tillegg var DAM i dialog med flere norske selskaper i forbindelse med forberedelsene til etterlevelse av den nye lovgivningen. I EU stemte EU-parlamentet for direktivet «Corporate Sustainability Due Diligence Directive» (CSDDD). Det foreslåtte direktivet er et viktig skritt i retning av å styrke aktsomhetsvurderingene og samfunnsansvaret til nesten 10 000 europeiske selskaper. Videre vil det også kreve at medlemslandene vedtar ny lovgivning i nasjonalforsamlingene. Liknende lovgivning finnes fra før i Frankrike og Tyskland, og i Norge med den norske åpenhetsloven. DAM ser svært positivt på denne utviklingen, både fordi økt åpenhet og rapportering legger til rette for bedre arbeidsforhold i globale leverandørkjeder, og fordi dette gir et bedre grunnlag for gode risikovurderinger. Videre har vi sett økende interesse og bekymring for menneskerettigheter og for virksomhet i markeder med forhøyet risiko for brudd på menneskerettigheter. Økende geopolitiske spenninger har framhevet viktigheten av å gå i dialog med selskaper om deres aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter i forbindelse med både direkte og indirekte eksponering mot høyrisikoområder. I 2023 var DAM i både reaktive og proaktive dialoger, med i alt 119 dialoger med selskaper om deres arbeid med menneskerettigheter. Dette ble gjort gjennom både individuelle og felles dialoger med både norske og internasjonale investorer, samt andre samarbeidspartnere. Flere selskaper ble utelukket fra vårt investeringsunivers på grunn av brudd på DNBs kriterier knyttet til menneske rettigheter som er fastsatt i konsernets instruks om ansvarlige investeringer. Mange av de menneskerettighetsrelaterte utelukkelsene i 2023 var knyttet til aktiviteter eller salg av utstyr i Myanmar, en stat som er underlagt sanksjoner av FNs sikkerhetsråd. Fem selskaper ble utelukket på grunn av forbindelser til det statseide oljeselskapet Myanma Oil and Gas Enterprise (MOGE) som har drift av tre offshore gassfelt i Myanmar. MOGEs fortsatte drift av disse gassfeltene sikrer betydelige inntektsstrømmer som kan finansiere militærets aktiviteter og menneskerettighetsbrudd i Myanmar. Ytterligere to selskaper ble utelukket som følge av brudd på kriteriet om salg av våpen til land som er underlagt sanksjoner av FNs sikkerhetsråd, gjennom salg av våpen til militærjuntaen i Myanmar. Innkjøp I 2023 kjøpte DNB i Norge varer og tjenester for ca. 11,1 milliarder kroner, og av rundt 4 600 leverandører, sto 124 for 80 prosent av innkjøpskostnadene. Viktige innkjøpskategorier er utvikling og drift av IT-løsninger, markedsførings- og konsulenttjenester samt varer og tjenester knyttet til eiendommer og kontorutstyr. 87 prosent av våre leverandører kommer fra Norden (73 prosent), Storbritannia (8 prosent) eller USA (6 prosent). Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Menneskerettigheter 94 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Vi er opptatt av å velge leverandører som opererer i henhold til våre forventninger og krav, også når det gjelder menneskerettigheter. Gode leverandører gjør DNB bedre, og vårt mål er å være en kunde som også bidrar til forbedring hos våre leverandører Risikoen for brudd på menneskerettigheter eller på anstendige arbeidsforhold er generelt lav for majoriteten av tjenestene og produktene vi kjøper. Samtidig er det viktig å påpeke at det ikke er mulig å ta bort alle risikoer, og vi jobber derfor kontinuerlig med å forbedre tiltakene for å vurdere risiko samt med å følge leverandørene tettere opp for å ha bedre kontroll. Risikovurdering Alle leverandører som vi inngår avtale med, risikovurderes i DNBs system for håndtering av tredje parts risiko (Third Party Risk Management, TPRM) før kontraktsinngåelse. Avtalene følges opp og risikovurderes deretter regelmessig i løpet av kontraktsperioden. Bærekraft, inkludert overholdelse av menneskerettigheter, er ett av risikoområdene leverandørene vurderes på. Systemet gir en oversikt over alle DNBs direkte leverandører samt hvilke av disse som er i bransjer og/eller land med høyere risiko for brudd på menneskerettigheter. For leverandører med høyere iboende ESG-relatert risiko, må det gjøres en grundigere vurdering før godkjenning. Det kan dreie seg om innhenting av ytterligere informasjon fra leverandør eller eksterne kilder eller at beslutning om kontraktinngåelse tas på et høyere ledelsesnivå i DNB. Ved risiko knyttet til sosiale forhold må leverandørene blant annet svare på konkrete spørsmål knyttet til policyer, aktsomhetsvurderinger og hvordan de identifiserer, prioriterer og reduserer risiko for menneskerettighetsbrudd i egen virksomhet. Systemet oppdateres og forbedres kontinuerlig med bærekraftsrelaterte spørsmål, risiko knyttet til bransjer, og muligheter til å innhente informasjon om leverandørledd utover vår direkte kontraktspartner, der dette vurderes som mer vesentlig. Av 565 leverandørvurderinger ferdigstilt i 2023, ble 17 prosent vurdert å ha en høyere iboende risiko. Disse var gjennom en grundigere vurdering før endelig beslutning ble tatt. Leverandørene som har høyere iboende risiko for menneske rettighetsbrudd, risikovurderes på nytt årlig, ogselskaper som har over moderat risiko følges nærmere opp av kontraktsansvarlig gjennom ulike tiltak. Videre undersøkelser, risikoreduksjon ogforbedringstiltak i leverandørkjeden For å vurdere hvor det er størst risiko for brudd på menneskerettigheter eller på anstendige arbeidsforhold, har vi kartlagt varer og tjenester vi kjøper, samt i hvilke land disse produseres eller hvor de leveres fra. Videre er det gjort vurderinger av hvor i leverandørkjeden risikoen er vurdert som høyest. Til sist er det, uavhengig av land og sektor, vurdert om DNB kan ha et større ansvar for en eventuell negativ påvirkning. Fordi vi har et stort antall leverandører har vi en risiko - basert tilnærming til hvilke vi vier særskilt oppmerksomhet. Beslutningen gjøres basert på risikovurderingen ved kontraktsinngåelse, som kartlegger hvor det er størst risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, kombinert med forholdsmessighet, det vil si kontekst og leverandørens forbindelse til DNB. Vår mulighet til positiv påvirkning henger sammen med størrelsen på avtalen, leverandørens aktivitet og leverandørens strategiske betydning. Dersom det oppdages at DNB direkte har forårsaket eller medvirket til brudd på grunnleggende menneske- rettigheter eller anstendige arbeidsforhold i vår leverandør kjede eller hos våre forretningspartnere, vil vi iverksette tiltak eller benytte vår påvirkningskraft, slik at de ansvarlige for bruddet retter opp dette. Eventuelle brudd vil bli dokumentert i henhold til interne prosesser. Standard og temaspesifikke krav Vi stiller konkrete krav til at DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere skal inngå som et vedlegg til leverandørkontraktene, og at våre leverandører viderefører disse kravene ut i sin verdikjede. I 2023 hadde 89 prosent av våre leverandører som er registrert i DNBs kontraktsdatabase forpliktet seg til å etterleve retningslinjene. Dette er en økning fra 84 prosent i 2022. Vårt mål er at dokumentet skal være en del av alle kontrakter, men i enkelte tilfeller, eksempelvis kontrakter med større internasjonale selskaper som har et stort antall standardiserte kundeforhold, lykkes vi ikke med dette. Da vurderer vi i hvilken grad unntak er akseptabelt, og hvordan temaet kan dekkes best mulig i kontrakten, for eksempel ved å inkludere leverandørens egne etiske retningslinjer. Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Menneskerettigheter 95 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Bærekraftsanalyse Vi stiller krav om bruk av EcoVadis-plattformen for leverandører som er vurdert å ha en høyere risiko, samt for våre mer strategiske leverandører. Resultatet leverandøren oppnår i EcoVadis gir oss gode innspill på hva vi bør følge opp hos leverandøren når det gjelder bærekraftsarbeid, og leverandørens skår benyttes aktivt som evalueringskriterium. Verktøyet gir oss også mulighet til å kommunisere direkte med leverandøren i plattformen. I 2023 jobbet vi aktivt med å få flere større leverandører inn i EcoVadis, noe vi lyktes med. Ved utgangen av 2023 hadde leverandører som til sammen representerer 74 prosent av DNBs strategiske leverandørkostnader en gyldig profil i EcoVadis, opp fra 63 prosent i 2022. Gjennomsnittsskåren var 63,7/100, opp fra 62/100 i 2022, noe som er bedre enn snittet på 45/100 på plattformen generelt. Det var en forbedring av både andel leverandørkostnader som var dekket av EcoVadis og snittresultatet sammenliknet med analysen fra 2022. Gjennomsnittsskåren vil alltid variere noe, avhengig av hvilke leverandører som har en gyldig vurdering på måletidspunktet. Dessuten er skåren ofte noe lavere ved første vurdering. I DNB oppmuntrer vi til, og forventer at, våre leverandører oppnår en skår som viser at selskapet jobber proaktivt og strukturert med bærekraft. Resultatene fra EcoVadis følges opp i dialog, og vi kan på den måten påvirke positivt. 3 EcoVadis: Delt plattform for vurdering av virksomheters arbeid med bærekraft, se www.ecovadis.com. 4 Påseplikten: En lovpålagt plikt til å sjekke at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter, se https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/ forskrift-om-informasjons--og-paseplikt-mv/2/6/. Revisjoner og tilsyn Vi velger hvert år ut et mindre antall leverandører for stedlige tilsyn, enten i form av større revisjoner der vi vurderer etterlevelse av DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere, eller i form av mer tematiske tilsyn der dette er spesielt påkrevd, eksempelvis som en del av påseplikten eller HMS-tilsyn. I 2023 utførte DNB på konsernnivå to stedlige leverandørrevisjoner: → En leverandør som benyttes til levering og gjenvinning av elektronisk utstyr, hvor fokus i revisjonen var etterlevelse av DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere og relevant lovgivning som åpenhetsloven og miljølovgivning. Revisjonen avdekket ingen kontraktsbrudd eller lovbrudd. Det ble imidlertid avdekket noen risikomomenter, og dette ledet til en prosess med leverandøren for å se på ulike forbedringstiltak, blant annet tiltak knyttet til bedre styring og oppfølging av egen leverandørkjede. → En av våre største IT-partnere, hvor revisjonens fokus var etterlevelse av DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere og relevant lovgivning som åpenhetsloven samt hvordan leverandøren jobber for økt mangfold og likestilling. Revisjonen avdekket ingen kontraktsbrudd eller lovbrudd, men det ble identifisert noen risikomomenter. Dette ledet til en prosess sammen med leverandøren, for å se på ulike forbedringstiltak for å kunne lukke revisjonen. Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Menneskerettigheter 96 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Vi har tett dialog med leverandørene etter gjennomført revisjon, for å følge opp at eventuelle avvik og forbedrings- forslag blir håndtert på en tilfredsstillende måte. Vi opplever god dialog med leverandørene våre i etterkant av revisjonene, og erfarer at revisjoner er et godt verktøy for å bli kjent med leverandørens arbeid og for å kunne jobbe sammen for å oppnå forbedringer og læring. Vi utførte også seks påseplikt-undersøkelser i 2023 av våre samarbeidspartnere innenfor hotell og kantine- tjenester. Det ble ikke avdekket brudd på lønn eller arbeidsvilkår i våre undersøkelser. Veien videre Utlån til bedriftskunder I DNB vil vi fortsette arbeidet med å fremme respekt for menneskerettigheter i vår kredittvirksomhet. Vi vil ytterligere forbedre vårt ESG-risikovurderingsverktøy og etablere bedre støtte for å avdekke risiko i våre kunders verdikjeder. Et av våre mål for 2024 vil være å integrere en informasjonskilde for ESG-relatert landrisikoanalyse levert av Economist Intelligence Unit i risikovurderingsverktøyet. I lys av høyere krav om aktsomhetsvurderinger i regler, lover og forskrifter, samt forventninger til åpenhet fra samfunnet generelt, vil vi også videreutvikle våre verktøy for å overvåke og rapportere på handlingsplaner for kundetiltak. Vi vil i tillegg videreføre vår deltagelse i nettverket FUTURE-PROOF og forsøke å påvirke en mulig utvidelse av nettverket fra Vestland til flere regioner i Norge. Menneske- og arbeidstakerrettigheter vil fortsatt settes på agendaen i vår interne kompetanseutvikling – i Norge og internasjonalt. Investeringer Respekt for menneskerettighetene, inkludert arbeids- taker rettigheter, vil fortsatt være et viktig tema i våre dialoger og samarbeid med selskaper i 2024, slik det har vært i tidligere år. Å sikre ytterligere integrering av landrisikovurderinger og aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden vil være et særlig fokus i 2024, ettersom dette ble et sentralt tema for både selskaper og lovgivere i 2023. Med tanke på det økende regulatoriske presset i og utenfor Norge, forventes det at temaet også vil stå på agendaen i selskapsdialoger, slik at DNB DAM kan gi råd og veilede selskapene i retning av beste praksis. Vi vil også forsøke å trappe opp vår deltakelse i investorinitiativer og overvåke utviklingen i regelverket i EU og andre markeder. Spesielt PRI Advance vil være et viktig initiativ å jobbe videre med i 2024, ettersom menneskerettigheter er et område som ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet det siste året på grunn av begrenset kapasitet i investorinitiativsamarbeidene. Innkjøp Vi vil fortsette å påvirke ved å ha bærekraft regelmessig på agendaen i våre leverandørrelasjoner. Det kan være i form av en gjennomgang av leverandørens bærekrafts- arbeid, eller en oppdatering på vesentlige temaer i leverandørrelasjonen, som arbeidet med likestilling og mangfold eller leverandørens generelle arbeid med åpenhetsloven og respekt for menneskerettigheter. Vi valgte også åpenhetsloven og leverandørenes arbeid knyttet til menneskerettigheter som tema i de to revisjonene vi gjennomførte i 2023. Revisjonene har gitt oss verdifull innsikt som framover vil gjøre oss bedre i stand til å implementere gode rutiner for leverandør- porteføljen for øvrig. Arbeidet med ansvarlige innkjøp vil fortsette i 2024. Vi vil jobbe kontinuerlig med intern opplæring, forbedring og etterlevelse av regelverk samt optimalisering av risikosystemet for å sikre etterlevelse av åpenhetsloven og respekt for menneskerettigheter spesielt. Vi vil også jobbe for at bærekraftige valg skal telle mer i våre prosesser knyttet til valg av leverandører og vi ønsker å ha en positiv påvirkning gjennom våre innkjøp og leverandørrelasjoner. Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Menneskerettigheter 97 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Kobling til FNs bærekraftsmål: En av våre bærekraftsambisjoner er at vi skal være en pådriver for mangfold og inkludering. De senere årene har vi løftet likestilling både internt og gjennom produkter, tjenester og innkjøp. Dette arbeidet skal vi videreføre samtidig som vi framover vil gjennomføre et løft for mangfold og inkludering. For oss betyr mangfold alt som gjør mennesker og grupper unike og forskjellige fra hverandre. Det kan være synlige trekk som alder, kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelse, eller usynlige trekk som seksuell orientering, kjønnsidentitet, religion, kompetanse, livserfaringer, personlighet og interesser. Inkludering omfatter initiativer og praksis for å gi alle like muligheter til å bidra i organisasjonen og til å være seg selv uansett bakgrunn. Inkludering er avgjørende for å forløse potensialet som ligger i mangfoldet. Mangfold og inkludering lønner seg og er i tråd med vårt etiske fundament. Som finanskonsern vil en viktig del av inkluderingsarbeidet være å sikre at DNB bidrar til økt finansiell inkludering og en sunn økonomi for kundene, blant annet gjennom å tilb y ansvarlige og brukervennlige produkter og tjenester. Ut over å etterleve våre styrende dokumenter (se neste side) arbeider vi også kontinuerlig med å sikre at vi etterlever relevante lover og regelverk innen temaet inkludering og mangfold, så som arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Vi redegjør årlig om vårt likestillings- og mangfoldsarbeid i samsvar med aktivitets- og redegjørelsesplikten. Redegjørelsen ligger tilgjengelig på dnb.no/bærekraftsrapporter. Mangfold og inkludering Som en stor finansinstitusjon har vi mulighet til å fremme mangfold og inkludering i egen arbeidsstyrke, hos våre leverandører, hos kundene vi finansierer og i samfunnet for øvrig. ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST MINDRE ULIKHET LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering 98 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Våre styrende dokumenter i arbeidet med mangfold og inkludering → DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): Dette rammeverket reflekterer verdiene våre, danner fundamentet for kulturen vår og er et dokument på øverste nivå av DNBs styrende dokumenter. I DNB skal alle verdsettes for sine ulike egenskaper, bli anerkjent for sitt talent og kunne være seg selv. DNB aksepterer ingen form for diskriminering, for eksempel på grunn av kjønn, alder, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller politisk overbevisning. DNB aksepterer heller ikke trakassering, herunder uønsket seksuell oppmerksomhet. Dette gjelder overfor kunder, leverandører, kollegaer og andre. → Konsernpolicy for bærekraft: DNB forplikter seg til å ta sosialt ansvar, noe som innebærer å etterstrebe mangfold blant konsernets medarbeidere og sikre at diskriminering på basis av for eksempel etnisk bakgrunn, religion, seksuell legning, funksjonsevne, alder eller kjønn ikke forekommer. Vi skal støtte samfunnsnyttige formål og sikre viktige samfunnsverdier i de områdene og bransjene konsernet opererer i. → DNBs styringsprinsipper: Styringsprinsippene skal bidra til at alle ansatte har en felles forståelse av hvordan vi styrer, leder og opptrer i DNB. Vi skal være en pådriver for mangfold og inkludering gjennom målrettet og planmessig arbeid på dette området, og samtidig fremme likestilling av alle medarbeidere og hindre diskriminering. Vi skal skape et godt arbeidsmiljø som sikrer likebehandling og til enhver tid bidrar til en atferd og kultur som er i tråd med Code of Conduct. → DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere: Retningslinjene har som formål å fremme ansvarlig forretningsdrift og samfunnsansvar i vår verdikjede. De er basert på internasjonale standarder og konvensjoner, inkludert OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, FNs Global Compact og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet, samt lover og forskrifter på nasjonalt nivå. DNBs etiske retningslinjer forbyr diskriminering og framhever respekt for menneskerettigheter. Det forventes at alle ansatte skal behandles på en rettferdig måte, og forretningspartnerne skal arbeide for kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i hele organisasjonen. Forretningspartnere skal implementere DNBs krav i sin egen virksomhet, rapportere på etterlevelse og samarbeide med DNB ved eventuelle brudd på retningslinjene. → Konserninstruks for å tiltrekke og ansette ny medarbeider i DNB: Konserninstruksen skal sikre at prosessene er transparente og i tråd med de til enhver tid gjeldende lover og regler. Våre utvelgelsesprosesser skal være profesjonelle, og vi skal likebehandle alle søkere. Vi etterstreber mangfold, vi etterlever nasjonale regulatoriske krav, og vi tolererer ikke diskriminering. Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering 99 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Mangfold og inkludering i egen virksomhet Vi skal fremme et sunt og trygt arbeidsmiljø uten diskriminering og trakassering, og vi skal beskytte de ansattes personvern, organisasjonsfrihet og rett til kollektive forhandlinger. DNB har tariffavtaler med i alt seks fagforeninger. Disse er med på å sikre ordnede arbeidsforhold i DNB og fremmer god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om arbeidsrelaterte spørsmål. DNB er opptatt av å sikre helsefremmende og utviklende arbeidsforhold for alle. Dette gjøres gjennom et kontinuerlig og målrettet HMS-arbeid basert på kartlegging og risikovurderinger. For å få innsikt i ansattes helse og trivsel på jobb, gjennomfører vi kvartalsvise medarbeiderundersøkelser som én gang i året utvides til en større arbeidsmiljøkartlegging. Resultatene av kartleggingene følges opp i samarbeid med HR og ansatte samt deres representanter i vernetjenesten, og forbedringstiltak iverksettes der det er nødvendig. DNB har som mål å være en arbeidsplass der alle behandles med respekt, og der det anses som positivt å si fra om forhold som ikke er akseptable. Alle ansatte, innleide vikarer og konsulenter oppfordres til å si fra gjennom vår elektroniske varslingskanal eller til egen leder, leders leder eller aktuell fagenhet. I tillegg kan de melde fra om kritikkverdige forhold via vernetjenesten, tillitsvalgtapparatet eller HR. DNBs eksterne, uavhengige tjeneste for mottak av varsler kan også kontaktes. Ansatte i DNB har rett til å varsle anonymt og kan være trygge på at varslingen vil behandles forsvarlig og konfidensielt. Det skal være trygt å varsle om saker, og DNB vil ikke tolerere noen form for gjengjeldelse. Det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i DNB ivaretas av den sentrale HR-funksjonen. Hendelser og arbeidsulykker skal meldes til nærmeste leder, og leder skal registrere hendelsen. Videre oppfølging og rapportering til offentlige og private instanser skjer i samarbeid mellom medarbeider, leder og HR. Ran, vold eller trusler regnes også som arbeidsulykke og skal i tillegg meldes til konsernets sikkerhetsavdeling. Alle ansatte er beskyttet mot tap av inntekt som følge av store livshendelser, så som sykdom, foreldrepermisjon eller pensjon. Denne beskyttelsen består av ordninger som tilbys i de ulike landene DNB opererer i, samt bedriftsforsikringer. DNB tilbyr også fire ulike virkemidler for ansatte som er overtallige ved omstillinger: overføring til DNBs fleksible arbeidsstyrke Flexforce, ansettelse hos Manpower med lønnsgaranti, opphør av arbeidsforholdet med ekstern karriererådgivning eller omforent opphør av arbeidsforholdet med etterlønn. Som stor innkjøper av varer og tjenester har vi muligheten til å påvirke mangfold og inkludering hos våre leverandører. For tjenesteleverandører med langsiktige avtaler eller rammeavtaler med DNB, og hvor arbeidskraft er hovedleveransen, stiller vi krav om at de skal jobbe systematisk med mangfold og inkludering i egen organisasjon. Vi stiller også krav til at de skal ha et mål om kjønnsbalanse. I våre anbudsprosesser med leverandører det er relevant for, er mangfold og inkludering et gjennomgående tema. Våre avtaler inneholder kontraktsfestede KPI-er knyttet til dette, og vi har oppfølgingsmøter med leverandørene minst én gang i året der vi gjennomgår utvikling og mål. Hva ble gjort i 2023? I 2023 jobbet vi med å implementere vår strategi for mangfold og inkludering som ble utformet i 2022. Strategien beskriver våre prioriterte mangfoldsområder med tilhørende ambisjonsnivå. I strategien er flerkulturell bakgrunn utpekt som nytt satsingsområde, i tillegg til kjønn. For å lykkes med strategien løftes inkludering fram som et viktig verktøy, i tillegg til mobilisering av organisasjonen, koordinering, ledelse og oppfølging, og helhetlig kommunikasjon. Ambisjonen om kjønnsbalanse (40/60) på alle ledernivåer står fast, og på to av fire ledernivåer oppnådde vi dette i 2023. Se graf nedenfor. Ved årsslutt 2023 hadde vi en gjennomsnittlig kvinneandel på 38,8 prosent på ledernivå 1–4, mot 38,3 prosent i 2022. I styret og konsernledelsen var kvinneandelen henholdsvis 60 og 42 prosent. Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering 100 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Nøkkeltall antall ansatte Per 31. desember 2023 Kvinner Menn Totalt Ansatte 5 229 6 099 11 328 Fast ansatte 5 207 6 085 11 292 Midlertidig ansatte 22 14 36 Tilkallingshjelper 0 0 0 Heltidsarbeidende 4 933 5 867 10 800 Deltidsarbeidende 296 232 528 Norge Internasjonalt Totalt Ansatte 9 870 1 458 11 328 Europa (inkl. Norge) Asia Nord- og Sør-Amerika Totalt Ansatte 11 123 36 169 11 328 Fast ansatte 11 088 35 169 11 292 Midlertidig ansatte 35 1 0 36 Tilkallingshjelper 0 0 0 0 Heltidsarbeidende 10 595 36 169 10 800 Deltidsarbeidende 528 0 0 528 Kjønnsbalanse på ledernivå 1–4 For å oppnå målet om kjønnsbalanse på ledernivå jobber vi systematisk og målrettet med å bedre balansen i enhetene hvor kvinneandelen er under 40 prosent. Vi har flere tiltak for å sikre kjønnsbalanse og tilstrekkelig tilgang på kvinnelige ledertalenter: → minimum 50 prosent kvinneandel på interne lederutviklings- og talentprogrammer → minimum 40 prosent kvinnelige kandidater på lister for etterfølgerplanlegging → identifisering av best kvalifiserte kvinne og mann i rekrutteringsprosesser til lederstillinger før endelig valg av kandidat tas → mangfold som et av innplasseringskriteriene i omstillingsprosesser → særskilt vektlegging av forbedring av kjønnsbalansen ved endringer i sammensetning av ledergrupper 1 Antall ansatte inkluderer her også ansatte som er i permisjon eller er langtidssykemeldt. 2 ODA-Nettverk: Frivillig organisasjon av og for kvinner i norsk IT-bransje. Som tidligere markerte vi de internasjonale kvinne- og mannsdagene i 2023. Vi videreførte også DNBs interne ODA-Nettverk fra tidligere år. Nettverk for flerkulturelt mangfold fortsatte sitt arbeid med å markere ulike kulturelle høytider. Som en del av satsingsområdet i strategien løftet vi også fram interne rollemodeller med flerkulturell bakgrunn, og lanserte et mentorprogram for innvandrere med målsetning om å hjelpe dem inn i det norske arbeidslivet. For å inspirere våre medarbeidere med flerkulturell bakgrunn til videre karriereutvikling gjennomførte vi en samling om mangfold i ledergrupper. Gjennom året arbeidet vi videre med temaene seksuell orientering og kjønnsidentitet, og som et ledd i dette var vi hovedpartner for Oslo Pride i 2023. Vi var også hovedsponsor for Regnbuedagene. I tillegg etablerte vi et LHBT+-nettverk i Bergen samt nettverkskontakter i Trondheim, Riga, London og New York. For å løfte Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering 101 DNB-konsernet Årsrapport 2023 40 39 43 60 61 57 0 %20 %40 %60 %80 %1 00 % Nivå 4 Nivå 3 Nivå 1-2 1 Kvinner Menn Mål kompetansen internt gjennomførte vi foredrag om transpersoner, lanserte en «Ikke spør om det på jobben»- kampanje og produserte flere filmer om LHBT+-personer som ble publisert løpende gjennom året. Når det gjelder psykisk helse, gjennomførte vi opplæring om stress og utbrenthet i ledergrupper og utarbeidet en veileder for å unngå utbrenthet. Vi markerte også Verdensdagen for psykisk helse, på samme måte som tidligere år. I 2023 jobbet vi tett med våre fagforeninger og tillitsvalgte i en rekke saker som for eksempel tilrettelegging for transpersoner og utforming av en undersøkelse om opplevd inkludering for medarbeidere med flerkulturell bakgrunn. Vi gjennomførte også et stort antall presentasjoner og workshops i ledergrupper og deltok på ulike arrangementer for å heve kompetansen på inkludering. I tillegg gjennomførte vi kurs i inkluderende ledelse og utviklet en verktøykasse som alle ansatte kan benytte for å lære mer om mangfold og inkludering. Vi måler og følger opp inkludering i DNB basert på svar på spørsmål om opplevd inkludering i konsernets medarbeiderundersøkelse. Målet er å ha et resultat på minst 5 på en skala fra 1 til 6, og ved utgangen av 2023 var resultatet 5,4, blant de 83 prosent av fast ansatte som svarte på undersøkelsen. Dette viser at ansatte i DNB i stor grad opplever at de blir inkludert, at de blir respektert og verdsatt for den de er og at de trygt kan uttrykke egne meninger. I 2023 arbeidet vi også videre med å sikre etterlevelse av likestillings- og diskrimineringslovens krav som gir arbeidsgivere en aktivitetsplikt når det gjelder å fremme likestilling og hindre diskriminering. Mens vi i 2022 utviklet et rammeverk for å analysere risiko for diskriminering i våre sentrale HR-prosesser, fortsatte vi i 2023 arbeidet med å vurdere DNB-ansattes muligheter for å kombinere arbeid og familieliv, samt tilgangen til utviklings- og karrieremuligheter og belønning. For en fullstendig redegjørelse se vår rapport Aktivitets- og redegjørelsesplikten for DNB 2023 på dnb.no/ bærekraftsrapporter. I den norske delen av virksomheten utgjorde i 2023 kvinners fastlønn som andel av menns 86,8 prosent når lønnsforholdene beregnes uten å ta hensyn til stillingsnivå og arbeidsinnhold. Dette er en økning på 0,3 prosentpoeng fra 2022. I 2023 kartla vi en ny jobbarkitektur, som ga grunnlag for en oppdatert likelønnrapport for 2023. Likelønnsrapporten er vedlagt i Aktivitets- og redegjørelsesplikten for DNB for 2023. I DNB har vi nulltoleranse for mobbing og trakassering, og vi jobber systematisk og målrettet for å forebygge og håndtere uønskede hendelser. I den årlige HMS- undersøkelsen svarte 333 ansatte «ja» på spørsmålet «Har du blitt utsatt for mobbing eller trakassering fra kunde eller kollega i løpet av de siste tolv månedene?» – mot 273 i 2022. Det tilsvarer 4 prosent av de som svarte, hvorav om lag halvparten skjedde i forbindelse med kundekontakt. I løpet av 2023 ble det registrert og behandlet totalt 16 saker som omhandler diskriminering eller trakassering. Av disse var 10 varslet via DNBs elektroniske varslingskanal. I 2023 hadde vi 1 261 nyansettelser, som var en reduksjon på 2,2 prosent sammenliknet med 2022. Turnover i konsernet var på 7,6 prosent. Dette er noe lavere enn i 2022, hvor turnover var på 8 prosent. 1 I konsernledelsen var kjønnsbalansen 42/58. Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering 102 DNB-konsernet Årsrapport 2023 HMS-tall 2023 2022 Antall arbeidsulykker 11 3 Antall arbeidsrelaterte dødsfall 0 0 Sykefravær (prosent) 4,3 4,4 Antall tapte arbeidsdager som følge av sykefravær 100 746 85 834 2 Årsaken til økningen er at vi fra 2023 også rapporter mindre skader som ikke krever medisinsk oppfølging. Tidligere har vi kun rapportert skader hvor det er behov for behandling. Attraktiv arbeidsplass og læring DNB har over tid jobbet med å legge til rette for, og motivere til, livslang læring, slik at ansatte holder seg relevante nå og i framtiden gjennom upskill- og reskill- initiativer. Ved inngangen til 2023 lanserte vi et tilbud for kompetansepåfyll og utvikling av ansatte gjennom DNB University (DNBU). Målet er at DNBU skal gi gode læringsmuligheter som gir økt verdi og utvikling for den enkelte medarbeider og for DNB som organisasjon. Etableringen av DNBU er også viktig for å sikre at DNB er en attraktiv arbeidsgiver, og at vi har et kjent og relevant læringstilbud for ansatte. Alle fast ansatte har tilgang til vår digitale læringsplattform Motimate, hvor det var mer enn 850 internt produserte kurs ved utgangen av 2023. Over 94,5 prosent av de ansatte var aktive brukere av Motimate. Enkelte kurs merkes som obligatoriske, og i 2023 var gjennomføringsgraden på disse på 95 prosent. Våre ansatte har også tilgang til over 16 000 læringsressurser via LinkedIn Learning, og i 2023 hadde vi i overkant av 6 500 aktive brukere i denne løsningen. I konsernets medarbeiderundersøkelse måles det om ansatte er fornøyd med sine muligheter for læring og utvikling, og på høsten 2023 var gjennomsnittsskåren 5,0 (på skalaen 1–6) på spørsmålet «Jeg er godt fornøyd med mine muligheter for læring og utvikling», som er uendret fra 2022. I en verden med kontinuerlig endring og stadig nye kompetansekrav, er det viktig med en god prosess for prestasjonsledelse. Vår mål- og utviklingsprosess bidrar til løpende dialog mellom medarbeider og leder for å sikre utvikling og gode prestasjoner i tråd med DNBs strategi og mål. Av de som responderte på årets medarbeiderundersøkelser, svarte 92 prosent (fordelt likt mellom kvinner og menn) at de har gjennomført minst én mål- og utviklingssamtale i 2023, og 72 prosent av disse svarte at dette var nyttige samtaler. Vi har også et tilbud til ansatte hvor de har mulighet til å få prestasjonscoaching fra våre sertifiserte, interne coacher. Innkjøp I 2023 jobbet vi systematisk med temaet mangfold og inkludering hos våre leverandører der arbeidskraft er hovedleveransen. Dette gjelder 25 leverandører som blant annet leverer konsulenttjenester, advokattjenester og IT-tjenester, og som sto for ca. 18 prosent av DNBs leverandørkostnader i Norge. Av disse 25 leverandørene har nå 16 ulike mangfolds- og likestillingskrav i kontraktene, og 18 rapporterer jevnlig og minimum årlig på konkrete KPI-er eller mål om kjønnsbalanse i styre og ledelse. De rapporterer også på hvilke tiltak som iverksettes for å oppnå kjønnsbalanse. Noen leverandørrelasjoner har en høyere risiko enn andre. I slike tilfeller inngår vi dialog med leverandøren hvis vi blir kjent med hendelser eller utfordringer knyttet til leverandørens virksomhet eller bransje som vi ønsker å få bedre innsikt i. Andre eksempler kan være at vi gir råd til våre samarbeidspartnere om hvordan de kan tilrettelegge for varslingskanaler eller innspill på retningslinjer og rutiner. Alle DNBs leverandører som har høyere iboende risiko, må i risikovurderingsprosessen svare på om de har en policy eller rutine som inkluderer kjønnsbalanse og mangfold, og beskrive hvordan de jobber med dette i egen organisasjon. I tillegg benytter vi resultater fra en bærekraftsanalyse utarbeidet av EcoVadis som grunnlag i leverandøroppfølgingen der dette er relevant. Vi ser en positiv utvikling i kjønnsbalansen hos leverandørene etter at vi satte dette på agendaen. For å sikre at mangfold og inkludering ivaretas i samarbeidet med våre største strategiske IT-partnere, Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering 103 DNB-konsernet Årsrapport 2023 både de som har DNBs lokaler som arbeidssted og de som jobber fra eget arbeidssted, har vi satt i gang flere fellesaktiviteter. Målet er å øke innsikt og kompetanse om hverandres kulturer, å skape bevissthet rundt våre roller i samfunnet, og å sikre likestilling og skape psykologisk trygghet. Samtidig har vi tatt grep for å løfte fram flere kvinnelige ledere og motivatorer, blant annet gjennom tilpasset arbeidshverdag, kompetansehevingstiltak og mentorordning, noe som også har bidratt til at flere kvinner har kommet tilbake til jobb etter endt permisjon. Veien videre Strategien for mangfold og inkludering står fast, og vi vil framover fortsette implementeringen av denne. Flerkulturelt mangfold er et uttalt satsingsområde som vil få høyere prioritet. En økende del av Norges befolkning er flerkulturelle, noe som gjenspeiler seg både i kundemassen og blant våre ansatte. Flerkulturell kompetanse blant ledere, og det å lykkes fullt ut med inkludering av flerkulturelle, vil være svært viktig framover. For å få til dette vil vi skaffe mer innsikt i opplevd inkludering for denne gruppen. Vi vil fortsette å jobbe for mangfold blant deltakerne i våre leder- og talentutviklingsprogrammer. Alle programmer blir nøye evaluert og forbedringstiltak gjøres umiddelbart der hvor det er behov. Vårt medarbeiderutviklingssystem er noe alle skal forholde seg til, og det vil bli satt opp flere obligatoriske læringstiltak enn tidligere, rettet mot både ledere og medarbeidere. Vi fortsetter å støtte de ansattes utvikling i tråd med behovene som medarbeiderne og organisasjonen har. Vi har samlet flere av utviklingstilbudene på ett felles sted, slik at det blir enklere for den enkelte ansatte å finne de tilbudene som passer. Vi kommer til å videreutvikle tilbudet for å legge til rette for å motivere til livslang læring. Arbeidet med mangfold og inkludering i leverandørkjeden vil fortsette i 2024. Vi vil ha fokus på valg av ansvarlige leverandører, og på positiv påvirkning gjennom våre innkjøp. Vi vil også vurdere om antall leverandører som følges opp på området mangfold og inkludering bør utvides, og vurdere muligheten for ytterligere KPI-er. Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering 104 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Finansiell inkludering av personkunder Tilgang til grunnleggende finansielle produkter og tjenester er en forutsetning for å delta fullt ut økonomisk og sosialt i samfunnet. Som Norges største bank har vi, gjennom våre produkter og tjenester, en viktig rolle i mange norske husholdningers privatøkonomi. FN- initiativet Principles of Responsible Banking (PRB) har utviklet en veileder vedrørende finansiell inkludering og finansiell helse som vi har brukt som inspirasjon til å definere hvordan vi bidrar på dette området, og hva vi kan gjøre bedre. Finansiell inkludering handler om tilgang til finansielle produkter og tjenester, og finansiell helse handler om i hvilken grad den enkelte opplever å kunne håndtere egen økonomi og ha tro på egen økonomisk framtid. I arbeidet med finansiell inkludering har vi spesielt vektlagt mer sårbare befolkningsgrupper eller grupper med særskilte behov. Vi har kartlagt hvem disse er, hvordan de tas hensyn til i banken og om det er noe vi bør gjøre annerledes. Vi har definert tre områder der vi mener DNB har en spesielt god mulighet til å bidra til finansiell inkludering og finansiell helse for våre personkunder: 1. Tilgang til informasjon og grunnleggende banktjenester → DNB tilbyr grunnleggende banktjenester til alle som ønsker å etablere et kundeforhold i banken, gitt at de tilfredsstiller krav som stammer fra regelverket for antihvitvasking. Et minstekrav er å kunne dokumentere egen identitet, og for noen kunder i spesielt vanskelige omstendigheter kan dette være problematisk å framskaffe. Et eksempel er flyktninger, hvor DNB har tilpasset sine rutiner for å kunne bistå mennesker i en særlig sårbar situasjon også når de ikke har dokumentasjonen som vanligvis kreves for å få tilgang til banktjenester. → Informasjon om våre banktjenester skal være tilgjengelig for flest mulig. Vi jobber strukturert for å sikre at digital informasjon ivaretar kravene om universell utforming slik at flest mulig kan benytte bankens digitale tjenester. For mindre digitale kunder eller kunder med særskilte behov, som blinde eller svaksynte, har vi utviklet en rekke tilrettelagte produkter og tjenester. Dette inkluderer blant annet punktskrift på bankkort og talende kodebrikke. I tillegg har vi opprettholdt et ikke- digitalt tjenestetilbud med brevgiro, og en egen telefonlinje for spørsmål knyttet til disse tjenestene. Vi tilbyr også SMS-tjenester som kunder kan bruke for å få oversikt over sin egen økonomi ved å få vite saldo, betale regninger og gjøre overføringer via SMS. Dette gjør banktjenester mer tilgjengelige for kunder som er mindre komfortable med digitale tjenester. I tillegg er vi til stede for alle våre kunder gjennom kundesenteret og våre 51 bankkontorer rundt om i Norge. Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering 105 DNB-konsernet Årsrapport 2023 2. Langsiktig økonomisk trygghet gjennom sparing og å eie egen bolig Vi hjelper kunder med å planlegge for langsiktig økonomisk trygghet gjennom sparing for egen framtid og for å ha muligheten til å eie egen bolig. Noen eksempler på tiltak: → Gjennom appen Spare gjør vi det enkelt for kunder å spare og ha god oversikt over egen sparing. I appen kan de blant annet se oppspart pensjon og hvor mye arbeidsgiver sparer for dem, og de kan enkelt kjøpe fond og aksjer. → DNB er en ledende tilbyder av boliglån i Norge, et land hvor over 80 prosent av befolkningen eier boligen de bor i. For noen grupper, for eksempel unge, gjerne i en etableringsfase, er det ekstra krevende å komme inn på boligmarkedet. DNB har et ekstra fokus på denne gruppen og tilbyr blant annet en fordelaktig boliglånsrente for unge kunder. Et annet tiltak er Vennelån, som gjør det enklere å gi lån til venner som ønsker å kjøpe bolig sammen. Som del av Vennelån-produktet får de også et forslag til sameierkontrakt og en gratis rådgivningssamtale med advokat i samarbeid med advokatselskapet Ally. → Vi bistår kunder som sliter med å håndtere renter og avdrag på sine boliglån ved å sammen se på mulige tiltak som avdragsfrihet, utvidet nedbetalingstid eller andre løsninger som kan hjelpe kunden. → Gjennom #huninvesterer-kampanjen har vi siden 2019 jobbet for å bevisstgjøre kvinner på forskjellene mellom kvinner og menns økonomi, bygge større økonomisk kompetanse og gjøre det enkelt å ta grep, da vi registrerer en gjennomgående økonomisk skjevhet i Norge, der kvinner konsekvent eier mindre enn menn. Vi jobber systematisk med å hente inn og dele innsikt om hvilke barrierer som hindrer økonomisk likestilling, blant annet når det gjelder investeringer, eierskap, gründerskap og ledelse. Basert på innsikten vi får løfter vi fram et nytt tema hvert år. 3 Fakta om bolig (ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/faktaside/bolig). 3. Bedre finansiell helse gjennom rådgivning tilpasset egne behov DNB tilbyr økonomisk rådgivning gjennom flere kanaler: i nett- og mobilbanken, gjennom kundesenteret og ved bankkontorene. Våre ansatte får regelmessig påfyll av kompetanse for å være gode rådgivere. Generelle råd om for eksempel hverdagsøkonomi eller sparing finner man også på DNB Nyheter. Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering 106 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Hva ble gjort i 2023? I 2023 jobbet vi med å tydeliggjøre hva finansiell inkludering og helse betyr for DNB, og vi definerte tre områder der vi mener DNB har en spesielt god mulighet til å bidra med tanke på våre personkunder. Disse er beskrevet i innledningen over. Størsteparten av arbeidet som bidrar til finansiell inkludering er pågående virksomhet, men vi jobber også for å forbedre og videreutvikle produkter og tjenester for å ytterligere styrke finansiell inkludering og finansiell helse for våre personkunder. Noen eksempler på nye eller forsterkede tiltak fra2023: → Det var et økende antall boliglånskunder som kontaktet kundesenteret for å få hjelp med å håndtere sine boliglån. I samarbeid med kundene fant vi løsninger som avdragsfrihet, utvidet nedbetalingstid og refinansiering ved å slå sammen flere lån eller ved å benytte øvrige muligheter i Utlånsforskriften. → Gjennom kampanjen Ung-milliarden satte vi søkelyset på utfordringen mange unge har med å komme inn på boligmarkedet. Her forpliktet vi oss til å gi lån på til sammen minimum 2 milliarder kroner til kvalifiserte førstegangskjøpere som manglet tilstrekkelig egenkapital eller mulighet for foreldrehjelp. → Vi etablerte et eget rådgiverteam for unge som har et ønske om å komme inn på boligmarkedet, eller er på vei inn, for å bidra til at flere lykkes med å realisere drømmen om en egen bolig. Konseptet Ung-samtalen førte til at vi snakket med et rekordhøyt antall unge. → Vi jobbet videre med å tilrettelegge for sparing: I appen Spare lanserte vi en personlig tilpasset investeringsfilm for å gi kundene oversikt over egne investeringer, i tillegg til markedsoppdateringer og sparetips. Sparing sto også sentralt i DNBs sommerkampanje «jegbufrer» som handlet om smarte valg i hverdagen og hvordan det å spare også små beløp kan gjøre en forskjell i det store bildet. Til tross for at 2023 var et utfordrende år med tanke på inflasjon og økte renter, fortsatte likevel mange av våre kunder å spare. Ved utgangen av 2023 sparte 33 prosent av våre aktive kunder regelmessig, noe som er på nivå med året før. Med aktive kunder mener vi kunder med innskudd eller utlån i DNB som er større enn 1 000 kroner, eller minimum én kapitaltransaksjon i løpet av de siste tre månedene. Med regelmessig sparing mener vi kunder som har en løpende spareavtale med DNB for sparing i fond og/eller på sparekonto. → Høsten 2023 lanserte vi en ny nasjonal #huninvesterer-kampanje med temaet «kvinnelige rollemodeller». Kampanjen ble supplert med en landsdekkende turné bestående av 30 arrangementer for over 6 000 deltakere. For første gang hadde vi også et #huninvesterer-arrangement i Sverige. Videre lanserte vi #huninvesterer Oppstart – en veiledningsbok for kvinnelige gründere – sammen med #huninvesterer-akademiet bestående av åtte digitale læringsmoduler, med formål om å øke kompetansen innen økonomi, investeringer og gründerskap. → Vi videreførte konseptet Din samtale for å bistå kunder i spesielt krevende situasjoner. Her hjelper et dedikert team kunder som tar kontakt, blant annet med å sette opp budsjett, få bedre oversikt og få råd om å håndtere gjeld. Veien videre DNBs ambisjoner for finansiell inkludering spenner vidt i organisasjonen, og er knyttet opp mot forretningsstrategien. For å bedre kunne måle effekten av relevante tiltak vil vi i 2024 jobbe videre med å definere KPI-er knyttet til finansiell inkludering. Vi vil ta med oss, og bygge videre på, innsikten vi har opparbeidet oss så langt, og vurdere om det er områder eller kundegrupper vi bør se nærmere på i 2024 ut fra perspektivet om finansiell inkludering og helse. Innhold > Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering 107 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Virksomhetsstyring Tema knyttet til virksomhetsstyring inkluderer faktorer som kan påvirke vår evne til å ivareta bærekraftig forretningspraksis og en ansvarlig og etisk forretningsstyring. Dette kan omfatte vurder- ing av et selskaps ledelsesstruktur, etikk og eierstyring, transparens, korrupsjons - bekjempelse og antihvitvasking, og skattemessige forhold. For DNB er følgende tema identifisert som vesentlige under Virksomhetsstyring: • Informasjonssikkerhet, inkludert personvern • Økonomisk kriminalitet Governance Innhold > Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring 108 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Kobling til FNs bærekraftsmål: For å opprettholde tillit og konkurransekraft er det viktig for DNB at vi leverer sikre, stabile og brukervennlige tjenester til våre kunder. Som en vesentlig samfunnsaktør har vi en viktig rolle i den finansielle infrastrukturen og kan bidra til å opprettholde tilliten til det finansielle systemet, også i en tid med geopolitisk uro. Krig i Europa og i Midtøsten, samt generell geopolitisk uro, har skapt ekstra usikkerhet i 2023. Med et dynamisk trusselbilde og rask teknologisk utvikling blir det enda viktigere at DNB bidrar til å opprettholde tilliten til finansiell infrastruktur og sikrer tilgang til finansielle tjenester. Den største digitale trusselen mot DNB og finanssektoren kommer fortsatt fra trusselaktører som motiveres av å stjele informasjon, sabotere systemer eller oppnå økonomisk vinning. Med krigen i Ukraina ser vi imidlertid en vridning mot trusselaktører som utfører cyberangrep for å fremme en politisk agenda. Det siste året har vi sett at finansinstitusjoner kan bli rammet av cyberangrep fordi de har en viktig samfunnsfunksjon. DNB er derfor også et mulig mål for cyberangrep fra politisk motiverte trusselaktører ved at vi håndterer store mengder sensitiv og konfidensiell informasjon om kunder, ansatte, forretningspartnere og samfunnet for øvrig. Et cyberangrep kan få alvorlige konsekvenser for konsernets lønnsomhet og omdømme, samt kundenes tillit til oss. Å ivareta informasjonssikkerhet innebærer å beskytte informasjon mot uautorisert tilgang, endring, sletting eller tap, samt å sikre at informasjonen er tilgjengelig, oppdatert og korrekt. Digitale trusler mot den finansielle infrastrukturen er konsernets høyeste operasjonelle risiko. DNB jobber med informasjonssikkerhet på alle nivåer av organisasjonen og i alle prosesser, også ut mot kunder og leverandører. Vi har gode retningslinjer og en klar ansvarsfordeling for hvordan informasjonssikkerhet og 1 Allianz Risk Barometer 2023 (https://commercial.allianz.com/content/dam/onemarketing/commercial/commercial/reports/Allianz-Risk-Barome- ter-2023.pdf). personvern skal ivaretas i virksomheten. Det er etablert risikostyringsprosesser for å kontinuerlig identifisere og følge opp risiko. Prosessene skal sikre at interne krav, lover og forskrifter overholdes, og at risiko kartlegges og håndteres.Vi må ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å oppnå riktig sikkerhetsnivå og god gjennomføring av sikkerhetsarbeidet på alle nivåer. Konsernet har organisert egne spesialistfunksjoner for å ivareta nødvendig sikkerhetskompetanse som støtter virksomheten i utøvelsen av sikkerhetsarbeidet. Hva ble gjort i 2023? Cyberangrep har blitt en av de største samfunnsutfordringene i vår tid, og rapporten Allianz Risk Barometer for 2023 rangerer cyberhendelser og driftsavbrudd som de to viktigste globale forretningsrisikoene. Dette er risikoer som også DNB jobber mye med og som kan påvirke informasjonssikkerheten vår. Systematisk jobbing over flere år har gitt gode resultater når det gjelder driftsstabilitet, som nå ligger på et tilfredsstillende nivå, godt innenfor konsernets risikoappetitt. I 2023 var det 19 dager med vesentlige driftshendelser, ned fra 21 i 2022. Det jobbes kontinuerlig med å identifisere underliggende årsaker, og tiltak blir iverksatt fortløpende. Antall dager med vesentlige driftsavvik Informasjonssikkerhet INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR 0 5 10 15 20 25 2020 17 2021 13 2022 23 2023 19 Dager med vesentlige driftsavvik Innhold > Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Informasjonssikkerhet 109 DNB-konsernet Årsrapport 2023 De siste årene har vi sett en økning i antall cyberangrep, og den største trusselen kommer fra leverandørkjedeangrep, angrep med løsepengevirus og tjenestenektangrep. I 2023 registrerte vi 20 208 cyberangrep og IT-sikkerhetshendelser, noe som er en økning fra 19 852 i 2022. Antallet angrepsforsøk og håndterte hendelser øker år for år, men vi har likevel sett en nedgang i hendelser med alvorlig skadepotensial. Vi mener dette skyldes en styrking av sikkerheten i DNB, samt et skifte i trussellandskapet, der det i stor grad er kryptobørser som blir gjenstand for digitale bankran. Ingen av de registrerte cyberhendelsene i 2023 har hatt alvorlige konsekvenser for kunder eller konsernet. Antall registrerte cyberangrep og IT-sikkerhetshendelser 16 967 14 470 19 852 20 208 42 27 15 11 0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 0 40 80 120 160 200 2020 2021 2022 2023 Sikkerhetshendelser (venstre skala) Alvorlige sikkerhetshendelser (høyre skala) Våre styrende dokumenter i arbeidet med informasjonssikkerhet → DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): Gjennom vårt arbeid får vi tilgang til og produserer informasjon om våre kunder, ansatte og samarbeidspartnere. Code of Conduct beskriver hvordan vi i DNB skal beskytte denne informasjonen og unngå å utsette disse personene for unødvendig risiko. Videre slår Code of Conduct fast at ansatte i DNB skal behandle personopplysninger i samsvar med lovkrav og interne regler. Kunder, leverandører, samarbeidspartnere, ansatte og eiere skal ha tillit til vår behandling av personopplysninger, og skal kunne stole på at vi ivaretar deres personvern. → Konsernpolicy for informasjonsteknologi: Konsernpolicyen har som formål å etablere sentrale prinsipper og ansvarsforhold knyttet til styring og levering av informasjonsteknologi i DNB. → Konsernpolicy for sikkerhet: Konsernpolicyen fastsetter roller og ansvar innenfor sikkerhetsarbeidet. Dokumentet omfatter ikke arbeidet med sikkert arbeidsmiljø eller HMS. Sikkerhet i DNB handler om å sikre vår evne til å unngå skade på eller tap av verdier som følge av uønskede, tilsiktede handlinger, samt teknologiske, miljømessige eller menneskelige feil og uhell. → Konserninstruks for personvern: Konserninstruksen for personvern skal bidra til at DNB etterlever krav som er fastsatt i eksternt og internt regelverk på personvernområdet. Instruksen fastsetter grunnleggende krav for DNBs behandling av personopplysninger. → DNBs globale rammeverk for personvern: Rammeverket etablerer regler og prinsipper for hvordan selskaper i DNB-konsernet skal etterleve kravene i norsk personopplysningsregelverk. Rammeverket skal bidra til at selskaper i DNB-konsernet behandler personopplysninger på en ansvarlig, lovlig og sikker måte. Behandlingen skal skje i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, konsernfelles krav, og særlige eksterne og interne krav for de enkelte juridiske enhetene. Innhold > Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Informasjonssikkerhet 110 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Evnen til å oppdage og håndtere cyber sikkerhets- hendelser før de får konsekvenser for driftsstabiliteten vår fortsetter å være et viktig satsingsområde. I 2023 hadde vi spesielt fokus på å styrke vår oppdagelsesevne ved hjelp av avansert verktøy og med en trussel- og risikobasert tilnærming. Ved håndtering av cybersikkerhetshendelser ser vi at leverandørene spiller en stadig viktigere rolle og at angrep mot tredjeparter blir en større del av trusselbildet. Videre øver vi jevnlig på håndtering av cyberhendelser og generell hendelseshåndtering i alle ledd internt i organisasjonen. Vi øver også på dette sammen med andre aktører i finansbransjen og andre aktører med kritisk infrastruktur. Ansattes kunnskap om sikkerhet er viktig for å gjøre det trygt å være kunde og ansatt hos oss. Det kreves derfor at alle nyansatte gjennomfører en grunnopplæring i informasjonssikkerhet. I tillegg er det krav om at alle ansatte skal gjennomføre obligatorisk opplæring hvert år. Ved utgangen av 2023 hadde totalt 97 prosent av alle ansatte gjennomført grunnopplæringen i informasjons- sikkerhet, og 87 prosent hadde tatt de obligatoriske kursene. Dette er en forbedring av tallene fra 2022, og anses som en god gjennomføringsgrad. I 2023 bygget vi videre på opplæring- og bevisst- gjørings tiltakene vi lanserte i 2022. I tillegg utvidet vi tilbudet til nye ansattgrupper. Fra å ha hatt et sterkt fokus på styrking av kompetansen rundt cybersikkerhet i teknologimiljøene, utvidet vi i 2023 opplærings- og kompetansetiltakene til resten av organisasjonen, med et spesielt fokus på lederopplæring. Vi jobber målrettet for å forbedre cybersikkerheten gjennom å identifisere tiltak som kan bidra til å redusere cyberrisikoen, samt øke modenheten vår innen sikkerhet. Dette arbeidet samles i vår treårsplan «Veikart for cybersikkerhet». I 2023 ble det gjennomført en ny ekstern måling av modenheten vår innen sikkerhet, og denne viser en økning siden tilsvarende måling i 2021, og at vi nå ligger på et akseptabelt nivå. Vi skåres også høyere enn sammenliknbare finansielle institusjoner. Personvern God etterlevelse av personvernregelverket er et kontinuerlig arbeid. Åpenhet overfor kunder om hvordan vi behandler deres personopplysninger var et prioritert arbeid gjennom hele 2023, og informasjon om hvordan DNB behandler personopplysninger er nå samlet på dnb.no/om-oss/personvern. Når vi utvikler nye produkter og tjenester, er det viktig at vi integrerer personvern i de teknologiske løsningene. For å sikre dette har vi forbedret veiledningen for innebygd personvern og eksemplifisert den med tiltak. Når uønskede hendelser inntreffer, må de håndteres raskt og effektivt. Vi har lav terskel for å melde brudd på personopplysningssikkerheten, og i 2023 sendte vi 114 avviksmeldinger til datatilsyn. DNB ble ikke ilagt overtredelsesgebyr eller pålegg fra Datatilsynet i Norge i 2023. Vi ser en økende interesse for bruk av kunstig intelligens i alle samfunnssektorer, og da særlig generativ kunstig intelligens. Generativ kunstig intelligens kan gi oss nye muligheter, men vi har også et ansvar for at teknologien brukes på en sikker og god måte. For å bidra til dette har vi utarbeidet retningslinjer for ansattes bruk av eksterne verktøy som benytter generativ kunstig intelligens. Åpenhet er avgjørende for at kundene skal ha tillit til oss, og vi arbeider kontinuerlig med å gi bedre informasjon om vår behandling av personopplysninger, også i DNBs digitale kanaler. I DNB skal vår behandling av personopplysninger være sikker, transparent og forståelig. For å gi våre kunder og ansatte et godt personvern vil vi derfor fortsette det gode og kontinuerlige arbeidet for å sikre at DNB etterlever regelverket på området. Innhold > Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Informasjonssikkerhet 111 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Veien videre I 2024 vil vi fortsette arbeidet vårt med å ivareta informasjonssikkerheten i konsernet ved å beskytte informasjon mot uautorisert tilgang, endring, sletting eller tap og sikre at nødvendig informasjon er tilgjengelig, oppdatert og korrekt. Vår tilpasningsdyktighet fortsetter å være en viktig egenskap i en verden med geopolitisk ustabilitet, kontinuerlig digitalisering og et utfordrende trusselbilde hvor nye aktører med annen motivasjon og kapasitet utgjør en ny trussel. Vi må derfor fortsette å bygge og opprettholde vår digitale motstandskraft. For å opprettholde sikker og stabil drift må vi videreføre arbeidet med automatisering og utbedring av sårbarheter, samt bruk av dataanalyse og kunstig intelligens. Kunstig intelligens er et fokusområde for 2024 gjennom bruk av ny teknologi. Dette vil øke vår motstandskraft i møte med trusselbildet, og være med på å øke informasjonssikkerheten, effektiviteten og kvaliteten i våre prosesser, produkter og tjenester. 2 The Digital Operational Resilience Act (DORA) - Regulation (EU) 2022/2554. Risikoen for cyberangrep er fortsatt en stor samfunnsutfordring og kan ha store samfunnsmessige konsekvenser, noe som fører til et mer krevende regulatorisk landskap, både nasjonalt og internasjonalt. DNB vil i 2024 arbeide med implementeringen av nytt regelverk for digital operasjonell motstandskraft. I tillegg vil vi fortsatt ha et sterkt fokus på sikkerhet og etterlevelse som en naturlig del av våre prosesser, produkter og tjenester. Vi vil øke bevisstheten rundt og kunnskapen om informasjonssikkerhet hos våre ansatte. I tillegg til forbedringer i generelle kompetansetiltak for alle ansatte vil vi fortsette å utarbeide spesifikke tiltak rettet mot ulike roller og ansvarsområder. Innhold > Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Informasjonssikkerhet 112 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Kobling til FNs bærekraftsmål: Økonomisk kriminalitet, som omfatter blant annet bedrageri, hvitvasking og korrupsjon, er et alvorlig samfunnsproblem og en trussel mot velferdssystemet, samtidig som den undergraver et sunt næringsliv. Som Norges største bank og en viktig aktør for det finansielle systemet spiller DNB en vesentlig rolle i å begrense økonomiske tap for samfunnet, for våre kunder og for oss som selskap. Med den raske digitaliseringen av samfunnet er cyberkriminalitet en økende trussel for oss som finansforetak ved at kriminelle eksempelvis stadig utvikler nye former for digitale bedragerier. Vi skal bidra til å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering gjennom videreutvikling av vår transaksjonsovervåking og våre KYC-prosesser samt god internkontroll. Vi har satt inn store ressurser i antihvitvaskingsarbeidet og det arbeides kontinuerlig med å styrke etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket, samt med tilpasning til nye endringer og med håndtering av risikoen for hvitvasking. I DNB har vi nulltoleranse for korrupsjon og jobber for å identifisere, vurdere og håndtere korrupsjonsrisiko forbundet med ansatte, kunder, tredjeparter eller andre relevante forretningsrelasjoner. Alle ansatte skal ha tilstrekkelig kompetanse om korrupsjonsregelverket, kjenne til DNBs nulltoleranse for korrupsjon, og gjennomføre et obligatorisk oppdateringskurs i våre etiske prinsipper (Code of Conduct) hvert år. Hvert område i konsernet er ansvarlig for å etterleve hvitvaskingsregelverket, sanksjonsregelverket og andre regelverk som gjelder økonomisk kriminalitet innen eget ansvarsområde. Manglende etterlevelse av regelverk kan medføre tap av omdømme, økonomiske tap og forvaltningsreaksjoner som pålegg om retting, administrative sanksjoner og, i ytterste konsekvens, tap 1 Know Your Customer (Kjenn din kunde). av konsesjon. Alle ansatte har årlig krav om å oppdatere seg på gjeldende styringsprinsipper for antikorrupsjon og hvitvasking. Dette er et av tiltakene vi bruker for å minimere risikoen for økonomiske tap for DNB, våre kunder eller andre forretningsforbindelser. Bevisstgjøring og kompetanseheving er også viktige i et samfunnsperspektiv. Vi bidrar til dette gjennom å holde presentasjoner i ulike fora, og løpende ved å arrangere webinarer for kundene om sikkerhetskultur og gode betalingsrutiner. Vi publiserer også råd og anbefalinger, en årlig rapport om DNBs trusselvurdering og andre rapporter på DNBs nettsider slik at de er tilgjengelige for alle. Hva ble gjort i 2023? Gjennom 2023 opplevde vi en fortsatt økning i forsøk på bedragerier, og en videreutvikling av metodene brukt i 2022. Mange aktører gjennomfører fremdeles store automatiserte phishing-angrep mot våre kunder. Angrepene varierer fra små angrep av relativt lav kvalitet, til store, målrettede og automatiserte kampanjer. Investeringsbedrageri forårsaker fremdeles store tap for våre kunder, og ofrene blir manipulert av de kriminelle til å holde tilbake informasjonen banken etterspør for å stoppe eller avsløre bedrageriene. Våren 2023 oppdaget vi en ny metode for svindel, sikker konto-svindel («safe account fraud»). Metoden går ut på at ofrene kontaktes av noen som utgir seg for å være banken eller politiet med beskjed om at noen har fått tilgang til kontoen deres, og at de må flytte pengene til en sikker konto. Sakene er spesielt krevende da de kriminelle sier at dette er en del av en aktiv politisak og at ofrene dermed ikke må gi informasjon til banken om at de har ringt. Sakene har mange likhetstrekk med phishing- saker, men samtidig blir kundene lurt til å selv overføre pengene til de kriminelle (sosial manipulasjon). Økonomisk kriminalitet FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER Innhold > Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Økonomisk kriminalitet 113 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Digitale bedragerier 2023 2022 Antall saker mot kunder 9 723 9 343 Antall kunder som ble rammet 5 010 4 625 Antall saker vi håndterte 13 056 12 671 Antall saker vi rapporterte 38 28 Totalverdi av bedragerier mot kundene og konsernet som ble stoppet (millioner kroner) 1 543 1 067 I 2023 var det et sterkt fokus på forbedringstiltak for å forhindre økonomisk kriminalitet, og blant annet ble metoden for risikoklassifisering styrket gjennom å ta i bruk en oppdatert konsernfelles modell. I tillegg prioriterte vi videreutvikling av den elektroniske overvåkingen høyt, noe vi vil fortsette med framover. Vi vurderer fortløpende nye teknologiske løsninger og tok i bruk avanserte nettverksanalyser i 2023 for lettere å avdekke blant annet organisert økonomisk kriminalitet og korrupsjon. I arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet bruker vi også maskinlæring både til å utvikle regler i den elektroniske overvåkingen og til forbedring av reglene og prioritering av alarmer i overvåkningssystemet. Tvangsmulkten DNB ble ilagt 1. september 2022 på 50 000 kroner per virkedag for å ikke ha oppfylt pålegg om relegitimering av kundemassen, frafalt med virkning fra 24. april 2023. Oppdatering av kundeinformasjon er Våre styrende dokumenter i arbeidet for å bekjempe økonomisk kriminalitet → DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): Code of Conduct slår fast at vi skal arbeide aktivt for å forebygge og avdekke hvitvasking av penger og finansiering av terror gjennom å følge fastsatte regler og interne rutiner for antihvitvasking og antiterrorfinansiering. DNB har nulltoleranse for alle former for korrupsjon, og skal opptre åpent, transparent og etterrettelig. I DNB skal vi aktivt forbygge og avdekke korrupsjon. → DNBs globale antikorrupsjonsrammeverk: Rammeverket legger føringer for hvordan konsernet skal etterleve grunnleggende krav og standarder på området og skal bidra til å sikre enhetlig gjennomføring av antikorrupsjonsarbeidet i konsernet. DNBs globale antikorrupsjonsrammeverk skal være veiledende for operasjonalisering av gjeldende lovverk, forarbeider og relevante veiledninger. → DNBs globale hvitvaskingsrammeverk: Dette rammeverket skal forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Det skal sikre at konsernet etterlever grunnleggende krav og standarder på området, og bidra til å sikre enhetlig gjennomføring i konsernet, både i Norge og internasjonalt. → DNBs globale sanksjonsrammeverk: Har som formål å sikre at DNB etterlever nasjonalt og internasjonalt lovverk knyttet til sanksjoner og eksportkontroll, samt bidra til en enhetlig gjennomføring av etterlevelsesarbeidet i konsernet. Rammeverket gir veiledning om sanksjonsregelverk som vi må følge og beskriver elementene i DNBs konsernovergripende program for etterlevelse av sanksjoner. Innhold > Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Økonomisk kriminalitet 114 DNB-konsernet Årsrapport 2023 et løpende arbeid, og vi jobber kontinuerlig med dette for å kunne forstå og håndtere hvitvaskingsrisikoen vi står overfor. DNB sendte i 2023 totalt 2 563 rapporter til Enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim grunnet mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Én enkeltsak kan omfatte flere kundeforhold og transaksjoner, og totalt utredet vi 5 012 forhold. Riktig og tilstrekkelig kompetanse er av sentral betydning for å lykkes i å avdekke økonomisk kriminalitet. Alle fast ansatte og alle styremedlemmer er derfor pålagt å ta årlige kurs i antihvitvasking, antiterrorfinansiering, antikorrupsjon, internasjonale sanksjoner og avslørings- forbudet. Ved årsslutt hadde 94 prosent av de ansatte og samtlige styremedlemmer gjennomført opplæring innenfor økonomisk kriminalitet. Utover grunnkursnivå er opplæringen basert på den enkeltes ansvar, roller og funksjon. Det jobbes kontinuerlig med å sikre riktig kompetanse, og i 2023 ble det etablert et akademi for AML-opplæring. Tilknytning til interesseorganisasjoner DNB skal som hovedregel ikke benytte tredjeparter i direkte ekstern interessentdialog, verken i Norge eller internasjonalt. Unntaket er medlemskap i interesseorganisasjoner som kan uttale seg på vegne av eksempelvis bransjer. Samarbeid og kunnskapsdeling mellom banker og det offentlige er viktige i kampen mot økonomisk kriminalitet. DNB deltar i flere samarbeidsinitiativ med andre finansinstitusjoner, for eksempel møteplassen Offentlig Privat Samarbeid – Anti-hvitvasking og -Terrorfinansiering (OPS AT). DNBs inter essentarbeid har som formål å gi oss økt innsikt i samfunnets forventninger til oss, skape forståelse for vår rolle i samfunnet og dele kunnskap om finanssektoren. Vi skal dele kunnskap og bidra til den bærekraftige omstillingen nasjonalt og internasjonalt. Videre søker vi å sikre best mulige rammevilkår og posisjonere DNB som en interessant dialogpartner, både i næringen, overfor myndigheter og overfor andre samfunnsaktører. Gjennom transparent og god dokumentasjon rundt vårt myndighets- og interessentarbeid sikrer vi etterlevelse av regelverk knyttet til lobbyvirksomhet. DNB er medlem av transparensregisteret til EU-kommisjonen, EU-parlamentet og Rådet for Den europeiske union, EU Transparency Register. I forbindelse med medlemskapet har vi også signert EU Transparency Register Code of Conduct. I 2023 deltok en DNB-ansatt som representant for Finans Norge i Verdipapirlovutvalgets utredning av blant annet EUs bærekraftsdirektiv (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD), Finans Norges posisjon om bygningsenergidirektivet (Energy Performance of Buildings Directive, EPBD) og Finans Norges arbeid med grønn eiendom og energi- effektivisering. Totalt betalte DNB 30,1 millioner kroner for medlemskap i bransjeorganisasjonene Finans Norge, Sparebankforeningen og Finansieringsselskapenes Forening. Medlemskapsavgift i bransjeorganisasjoner 2023 2022 Betalt inn (millioner kroner) 30,1 23,9 Veien videre Kampen mot økonomisk kriminalitet, hvitvasking og terrorfinansiering fortsetter med full styrke også i 2024. DNB har en god struktur for forbedringsarbeidet på antihvitvaskingsområdet som sikrer felles prioritering og framdrift. I 2024 vil vi fortsette arbeidet med å videreutvikle vår konsernfelles risikoklassifiseringsmetode og styrke den elektroniske overvåkingen. I tillegg vil vi fortsette arbeidet med å standardisere rutiner og prosesser knyttet til kundeoppfølging, som er et viktig premiss for tilstrekkelig kvalitet og en risikobasert tilnærming til antihvitvaskingsarbeidet. Vi vurderer kontinuerlig å ta i bruk ny teknologi som kan støtte opp under AML-arbeidet for å forbedre og forenkle arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet til det beste for kundene og samfunnet. Innhold > Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Økonomisk kriminalitet 115 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Et selskaps skattebidrag er en viktig del av samfunnsansvaret, og DNB bidrar med betydelige skattebeløp hvert år. I 2023 utgjorde vårt samlede skattebidrag 13 139 millioner kroner. I tråd med våre overordnede mål og verdier har vi en ansvarlig skattepraksis som ivaretar og balanserer konsernets interesser med behovene til kunder, aksjonærer, ansatte og samfunnet for øvrig. Vår tilnærming til skatt er forankret i våre overordnede verdier og etiske prinsipper (Code of Conduct), og vi har en global skattestrategi. Les mer om skattestrategien og vårt skattebidrag i dokumentet DNBs skattebidrag 2023 på dnb.no/bærekaftsrapporter. Ansvarlig skattepraksis Vi er utsatt for skatterisiko som følge av vår komplekse forretningsmodell og fordi konsernet har virksomhet i mange land. Vi definerer skatterisiko som både risiko for feilanvendelse av skatteregler knyttet til DNBs egne skattebidrag, som igjen fører til feil skattekostnad, og skattemessige forhold knyttet til DNBs kunder og andre tredjeparter som fører til sanksjoner fra skattemyndighetene eller tap av omdømme for DNB. Risikoen styres innenfor rammene av konsernets risikostyring, og på samme måte som annen type risiko konsernet er utsatt for (les mer om risikostyring i Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse på side 35). Skatterisikoen styres i henhold til modellen med tre forsvarslinjer: → Første forsvarslinje omfatter alle konsernets operative funksjoner (forretnings-, stabs- og støtteområder). Alle konsernets operative funksjoner har en lokal skattefunksjon. Disse støttes igjen av den sentrale skattefunksjonen Group Tax, som består av ansatte med en kombinasjon av skattemessig, juridisk og regnskapsmessig kompetanse. Group Tax identifiserer og håndterer skatterisiko med utgangspunkt i hensiktsmessige retningslinjer, standarder og verktøy. → Andre forsvarslinjelinje består av risikostyringsfunksjonen og compliance-funksjonen. Funksjonene skal involveres i og bidra til å vurdere risiko ved innføring av nye strategier, organisatoriske endringer og andre endringer i virksomheten, så framt slike endringer i virksomheten er å anse som vesentlige. → Tredje forsvarslinje er Konsernrevisjonen, som bistår styret i å påse at det er tilstrekkelig kvalitet i alle vesentlige elementer i konsernets internkontroll, herunder for risikostyring og etterlevelse. Vår ansvarlige tilnærming til skatt medfører at vi skal ha en lav skatterisiko og åpenhet rundt våre skattemessige forhold. Dette innebærer blant annet at vi er åpne overfor skattemyndighetene i alle landene vi opererer i. Vårt mål er å gi tilstrekkelig og tydelig informasjon i skattemeldingen og i våre svar på skattemyndighetenes henvendelser. Skattesaker skal behandles profesjonelt og effektivt i samsvar med DNBs verdigrunnlag. I Norge har vi jevnlige møter med skattemyndighetene for å diskutere deres henvendelser og vesentlige spørsmål knyttet til våre skattesaker. Deres tilbakemeldinger og revisjoner brukes for å redusere vår skatterisiko. I tillegg til at skattemyndighetene utfører kontroller på ulike områder, gjennomgår også ekstern revisor skattekostnaden vår, og vår internrevisjon gjennomfører revisjoner på spesifikke skatteområder. Vi skal følge skatteregler og internasjonale konvensjoner i alle land hvor vi har virksomhet, og søke å opptre i samsvar med reglenes formål. DNB skal ikke legge til rette for eller på annen måte bidra til skatteunndragelse eller aggressiv skatteplanlegging for kunder, som vil ha en negativ innvirkning på samfunnet. En viktig del av etterlevelsen på skatteområdet er å overvåke og implementere regulatoriske endringer innen skatt, og vi arbeider kontinuerlig med å ha en systematisk tilnærming til dette. Alle produktene vi tilbyr gjennomgår en omfattende godkjenningsprosedyre der skatterisiko er en av faktorene som vurderes. Vi vurderer også skatterisiko knyttet til våre relasjoner med tredjepartsleverandører. Styret fører tilsyn med skattespørsmål og skatterisiko gjennom revisjonsutvalget og risikoutvalget. Disse mottar jevnlige rapporter og oppdateringer om vesentlig skatterisiko, skattetvister og skattepolitisk utvikling. Vi har et skattekontrollrammeverk (Tax Control Framework, TCF) som bidrar til det pågående arbeidet med å implementere skattestrategien i organisasjonen. TCF er ment å bidra til at DNB møter forventningen om å håndtere skattesaker effektivt. Temasak: Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag Innhold > Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag 116 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Hvor mye skatt betalte DNB-konsernet i 2023? Betalt skatt utgjør en kostnad for konsernet og inkluderer følgende: Inntektsskatt Konsernet betaler skatt på inntekt generert i de enkelte land hvor de respektive enhetene er skattemessig hjemmehørende eller driver virksomhet. Skatten beregnes ut fra landets skatteregler. Betalt inntektsskatt er faktisk skatt betalt i løpet av året, uavhengig av hvilket inntektsår skatten gjelder. Ikke fradragsberettiget merverdiavgift DNB betaler merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester. Konsernet får bare delvis fradrag for inngående merverdiavgift, slik at store deler av avgiften er en kostnad for konsernet. Beløpet omfatter all inngående merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester som det ikke gis fradrag for. Arbeidsgiveravgift Som arbeidsgiver er DNB pålagt å betale arbeidsgiveravgift og andre sosiale avgifter basert på lønn og andre ytelser til de ansatte. Finansskatt Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges selskaper innen finanssektoren. Skatten består av to elementer: forhøyet inntektsbeskatning av finansforetak (3 prosent poeng) og en ekstraskatt for arbeidsgivere i finansbransjen basert på lønnsgrunnlaget (5 prosentpoeng). Annen skatt Dette kan for eksempel være kildeskatt på renter og utbytte betalt til land hvor konsernets kunder eller investorer er hjemmehørende, og som DNB ikke kan trekke fra i annen skatt. Hvor mye skatt krevde DNB-konsernet inn på vegne av myndighetene i 2023? I tillegg til skatt betalt av konsernet selv krever DNB gjennom sin forretningsvirksomhet inn følgende skatt på vegne av myndighetene: Skattetrekk ansatte I mange land er det påkrevd at arbeidsgiver tilbakeholder skatt og andre sosiale avgifter ved utbetaling av lønn til ansatte. Merverdiavgift innbetalt til myndighetene DNB skal innberette og innkreve merverdiavgift på omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester. I tillegg beregner og betaler DNB merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester fra utlandet. Netto oppkrevd avgift etter fradrag for avgift på konsernets kjøp av varer og tjenester innberettes og innbetales til lokale skattemyndigheter i de enkelte land. Annen skatt Dette kan for eksempel være kildeskatt trukket på renteutbetalinger og utbytte som kreves inn på vegne av myndighetene. Annen skatt Finansskatt Arbeidsgiveravgift Ikke fradragsberettiget merverdiavgift Inntektsskatt 6 934 millioner kroner 2 667 578 18 1 536 2 134 Annen skatt Merverdiavgift innbetalt til myndighetene Skattetrekk ansatte 4 210 6 205 millioner kroner 1 138 858 Innhold > Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag 117 > Xx > Xx DNB-konsernet Årsrapport 2023 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Kapittel 3 Redegjørelse og resultater 117 Styrets årsberetning 118 Årsregnskap DNB-konsernet 131 Årsregnskap DNB Bank ASA 211 Erklæring 259 Revisors beretning 260 Revisors uttalelse vedrørende bærekraftsrapportering 266 Innhold 118 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Styrets årsberetning I 2023 var norsk økonomi preget av lav arbeidsledighet, en svak krone og høy prisvekst. Norges Bank økte følgelig styringsrenten fra 2,75 prosent til 4,50 prosent i 2023. Høyere renter bidro til et lavere aktivitetsnivå i norsk økonomi, som viste tydelige tegn til nedkjøling i 2023. Til tross for dette og geopolitisk usikkerhet internasjonalt hadde DNB et sterkt årsresultat, drevet av lønnsom volumvekst og positive effekter som følge av reprising. Konsernet hadde ved utgangen av året en solid kapitalsituasjon og en godt diversifisert og robust portefølje. Med et foreslått utbytte for 2023 på 16,00 kroner per aksje og tilbakekjøp av aksjer for 6,85 kroner per aksje, fortsetter konsernet å levere på utbyttepolitikken. Strategi og mål DNBs strategiske ambisjoner er at kunden velger oss, at vi leverer bærekraftig verdiskaping og at vi finner løsningene sammen. Konsernets strategi bygger på utviklingen og forventede endringer i eksterne, strategiske drivere, og er utformet innenfor rammene av virksomhetsstyringen – herunder rammer for etterlevelse og risikoappetitt – samt gjeldende finansielle rammebetingelser. Flere strategiske prioriteringer og ambisjoner er fastsatt med henblikk på å sikre konsernets måloppnåelse og konkurransedyktighet både nå og i et langsiktig perspektiv. Les mer om strategien fra side 18. Bærekraft Som Norges største finansinstitusjon har DNB et stort ansvar, betydelig innflytelse og dermed muligheten til å bidra positivt til samfunnsutviklingen. I DNB handler bærekraft og samfunnsansvar om hvordan konsernet skaper verdier for alle sine interessenter gjennom å vurdere både risikoer og muligheter i et langsiktig perspektiv. Miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring (ESG-faktorer) er integrert i strategien og konsernets virksomhetsstyring, og gjennom en integrert årsrapport og rapportering i henhold til GRI (Global Reporting Initiative), tilfredsstiller DNB myndighetenes krav til bærekraftsrapportering. Les mer om DNBs ambisjoner for bærekraft og om hvordan bærekraft er ivaretatt i alle våre aktiviteter i kapittelet Bærekraft i DNB fra side 43. Virksomheten i 2023 DNB oppnådde et resultat på 39 479 millioner kroner i 2023, opp 6 041 millioner, eller 18,1 prosent, fra 2022. Egenkapitalavkastningen for året var på 15,9 prosent, sammenliknet med 14,7 prosent året før, og resultatet per aksje var 24,83 kroner, opp fra 21,02 kroner i 2022. Ren kjernekapitaldekning var ved utgangen av året 18,2 prosent, en nedgang fra 18,3 prosent i 2022, og 1,4 prosentpoeng over tilsynsmyndighetenes gjeldende forventninger. Som følge av konsernets sterke resultater og kapitalposisjon, har styret foreslått å utbetale et utbytte på 16,00 kroner per aksje. Netto renteinntekter økte med 13 253 millioner kroner fra 2022, drevet av reprisingseffekter etter rentehevinger fra Norges Bank, i tillegg til volumvekst og økte renteinntekter på egenkapitalen. Netto andre driftsinntekter økte med 2 310 millioner kroner, eller 12,9 prosent. Netto provisjons- og gebyrinntekter viste en sterk utvikling i 2023, og økte med 787 millioner kroner, eller 7,6 prosent. Betalingsformidling og kapitalforvaltning var de vesentligste bidragsyterne. De samlede driftskostnadene gikk opp med 2 817 millioner kroner fra 2022 på grunn av økt aktivitet og flere heltidsansatte. Nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde totalt 2 649 millioner kroner i 2023. I næringssegmentene personkunder og bedriftskunder var det nedskrivninger på henholdsvis 276 millioner kroner og 2 376 millioner kroner. Nedskrivningene i segmentet bedriftskunder var primært knyttet til porteføljen under avvikling i Polen og kundespesifikke hendelser i gruppe 3, fordelt på ulike næringssegmenter. Nedskrivningene ble delvis dempet av netto tilbakeføringer som følge av restruktureringer innenfor næringssegmentet olje, gass og offshore. Redegjørelse for årsregnskapet I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra forutsetningen om fortsatt drift er til stede. DNB avlegger i samsvar med regnskapslovens paragraf 3–9 årsregnskap for konsernet i overensstemmelse med IFRS Accounting Standards, som godkjent av EU. DNB Bank ASAs selskapsregnskap avlegges etter årsregnskapsforskriften for banker. Innhold > Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning 119 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Netto renteinntekter Beløp i millioner kroner 2023 2022 Utlånsmarginer, kundesegmenter 27 261 25 767 Innskuddsmarginer, kundesegmenter 18 925 11 842 Amortiseringseffekter og gebyrer 4 327 4 197 Operasjonell leasing 2 993 2 467 Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (1 259) (1 231) Andre netto renteinntekter 9 300 5 251 Netto renteinntekter 61 547 48 294 Netto renteinntekter økte med 13 253 millioner kroner, eller 27,4 prosent, fra 2022, hovedsakelig på grunn av positive effekter fra reprising, økte volumer og høyere rente på egenkapital. Den friske utlånsporteføljen økte i gjennomsnitt med 126,8 milliarder kroner, eller 7,2 prosent, fra 2022. I samme periode økte gjennomsnittlig innskudds volum med 77,2 milliarder kroner, eller 5,7 prosent. Den volumvektede marginen økte med 18 basispunkter sammenliknet med året før. Gjennomsnittlig utlånsmargin for kunde segmentene ble redusert med 2 basispunkter, mens gjennomsnittlig innskuddsmargin økte med 45 basispunkter. Netto andre driftsinntekter Beløp i millioner kroner 2023 2022 Netto provisjoner og gebyrer 11 115 10 328 Basisswapper (612) 822 Valutakurseffekter knyttet til hybridkapital 332 794 Netto gevinster på andre finansielle instrumenter til virkelig verdi 5 563 2 531 Netto forsikringsresultat 1 183 1 235 Netto overskudd fra tilknyttede selskaper 449 746 Andre driftsinntekter 2 120 1 384 Netto andre driftsinntekter 20 150 17 840 Netto andre driftsinntekter økte med 2 310 millioner kroner, eller 12,9 prosent, fra 2022. Resultatet var solid for både kunde- og handelsinntekter i DNB Markets, noe som bidro positivt til inntektene fra finansielle instrumenter. Dette ble dog delvis utliknet av valutakurseffekter forbundet med hybridkapital og basisswapper. Netto provisjons- og gebyrinntekter viste en sterk utvikling og økte med 787 millioner kroner, eller 7,6 prosent, i 2023. Økningen var drevet av sterke resultater på tvers av produktområder, særlig innen betalingsformidling, som hadde høyere inntekter enn før pandemien, i tillegg til økte inntekter fra kapitalforvaltningstjenester. Driftskostnader Beløp i millioner kroner 2023 2022 Lønn og andre personalkostnader (16 278) (14 673) Omstillingskostnader (42) (18) Andre kostnader (8 506) (7 648) Avskrivning av varige og immaterielle eiendeler (3 613) (3 455) Nedskrivning av varige og immaterielle eiendeler (1 81) (10) Driftskostnader (28 620) (25 803) De samlede driftskostnadene økte med 2 817 millioner kroner i 2023 på grunn av høyere lønns- og personal- kostnader, noe som gjenspeilet økt aktivitet og en ytterligere styrking av kompetanse innen etterlevelse og teknologi, samt høyere IT-kostnader. Kostnadsgraden endte på 35,0 prosent i 2023, ned fra 39,0 prosent i 2022. Nedskrivninger på finansielle instrumenter Beløp i millioner kroner 2023 2022 Personkunder (276) (413) Næringseiendom (241) (212) Boligeiendom (200) (156) Strøm og fornybar energi (292) (66) Olje, gass og offshore 905 1 558 Annet (2 545) (438) Totale nedskrivninger på finansielle instrumenter (2 649) 272 Nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde 2 649 millioner kroner for 2023, sammenliknet med netto tilbakeføringer på 272 millioner i 2022. Året 2023 var preget av både høyere renter og høy inflasjon, som påvirket ulike segmenter. Næringssegmentet personkunder hadde nedskrivninger på 276 millioner kroner i 2023, sammenliknet med 413 millioner i 2022. Nedskrivningene var i gruppe 3, delvis dempet av netto tilbakeføringer i gruppe 2, og hovedsakelig innen forbrukslån. Næringssegmentet bedriftskunder hadde nedskrivninger i alle tre grupper på til sammen 2 373 millioner kroner. Dette var en økning sammenliknet med 2022, hvor det var tilbakeføringer på 686 millioner kroner. Tallene inkluderer nedskrivninger for året på 671 millioner kroner forbundet med porteføljen under avvikling i Polen. Ikke medregnet porteføljen under avvikling, kan nedskrivningene ses primært i Innhold > Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning 120 DNB-konsernet Årsrapport 2023 gruppe 3, knyttet til negativ utvikling for spesifikke kunder i ulike næringssegmenter. Nedskrivningene for gruppe 3-lån ble noe redusert på grunn av vellykkede restruktureringsprosesser for kunder i offshorerelaterte bransjer. I gruppe 1 og 2 var det en økning innen næringssegmentene varehandel og tjenesteyting. For porteføljen som helhet hadde makroprognosen en relativ begrenset effekt på gruppe 1 og 2 for året. Netto gruppe 3-lån og finansielle forpliktelser utgjorde 23 milliarder kroner ved utgangen av desember 2023, en nedgang på 1 milliard fra utgangen av 2022. Skatt DNB-konsernets skattekostnad for året 2023 er anslått til 10 811 millioner kroner, eller 21,4 prosent av driftsresultatet før skatt. Den lave skattekostnaden skyldes hovedsakelig beregningen av gjeldsrentefordelingen ved årsslutt, i tillegg til en økning i ikke-skattepliktige inntekter og ikke-fradragsberettigede kostnader. Forventet skattesats framover er 23,0 prosent. Finansiering, likviditet og balanse US Commercial Paper-programmet (USCP) var den sikreste kilden til kort finansiering for DNB i 2023. Fokuset på stabilitet i utestående volum og kravene til likviditetsreserver gjorde at aktiviteten ble høy. Utestående volum under USCP-programmet var ved årsslutt ca. 25 milliarder dollar. Utstedelser under USCP- programmet har hatt god vekst, i likhet med utstedelser under European Commercial Paper/Certificate of Deposit-programmene (ECP/ECD), som ved årsslutt hadde et utestående volum på ca. 13,5 milliarder euro. DNB fokuserte i begge markeder på utstedelser med løpetid på 6–12 måneder, men utstedte også kortere finansiering for å pleie investorene. Tilgangen til kort finansiering var god gjennom hele året med USD som den fortsatt viktigste valutaen, men med økt interesse for EUR og GBP, noe som hadde en positiv diversifiseringseffekt på konsernets kortsiktige finansiering. Det var store svingninger i kredittpåslagene for langsiktig finansiering i 2023, men nivåene ved årsslutt var omtrent som ved inngangen til året, med unntak av obligasjoner med fortrinnsrett, der kredittpåslagene økte betydelig gjennom året. Dette var delvis et resultat av færre kjøp fra sentralbanker. Etter en positiv start på året ble markedsforholdene vesentlig endret i mars, på grunn av uro i enkelte deler av banksektoren. Markedene hentet seg deretter inn og utviklet seg marginalt bedre inn mot sommeren. Markedssentimentet i andre kvartal var til en viss grad preget av forhandlingene rundt økningen av gjeldstaket i USA. I tredje kvartal var utviklingen fortsatt relativt flat. Fjerde kvartal begynte med et svakere risikosentiment, men dette endret seg mot slutten av fjerde kvartal, hjulpet av lavere inflasjonstall og forholdsvis gode makrotall. Bedringen i risikosentiment førte til en solid reduksjon i kredittpåslagene mot slutten av 2023. DNB foretok langsiktige utstedelser i SEK-, JPY-, NOK-, EUR-, USD- og CHF-markedene for totalt 101 milliar der kroner i 2023, sammenliknet med 98 milliarder i 2022. Av nye utstedelser i 2023 ble rundt halvparten av volumet utstedt i etterstilte seniorinstrumenter som bidrar til å oppfylle minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL). Det ble også utstedt et betydelig volum av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF-er), rundt 35 prosent av totalt volum. Resterende volum ble utstedt som ansvarlig kapital (hybridkapital/ tilleggskapital). Løpetidene på nye utstedelser i 2023 var i hovedsak fra 3 til 5 år. Konsernets samlede langsiktige verdipapirgjeld hadde en nominell verdi på 506 milliarder kroner ved utgangen av 2023, sammenliknet med 537 milliarder ett år tidligere. Gjennomsnittlig restløpetid på langsiktig verdipapirgjeld var 3,6 år, sammenliknet med 3,5 år ett år tidligere. Det kortsiktige likviditetsrisikomålet (Liquidity Coverage Ratio, LCR) holdt seg stabilt på over 100 prosent gjennom året og utgjorde 146 prosent ved utgangen av 2023. Graden av langsiktig, stabil finansiering (Net Long-term Stable Funding Ratio, NSFR) var på 117 prosent, noe som var godt over minstekravet på 100 prosent for stabil og langsiktig finansiering. DNB-konsernet forvaltet totalt 4 035 milliarder kroner ved utgangen av 2023, en økning fra 3 727 milliarder ett år tidligere. Eiendelene i konsernets balanse utgjorde 3 440 milliarder kroner, sammenliknet med 3 233 milliarder ved utgangen av 2022. Utlån til kunder økte med 36 milliarder kroner, eller 1,8 prosent, fra utgangen av 2022 til utgangen av 2023. Innskudd fra kunder økte med 26 milliarder kroner, eller 1,9 prosent, i samme periode. Innskuddsdekningen, målt som kundeinnskudd i prosent av netto utlån til kunder, utgjorde 74,9 prosent ved utgangen av året, en nedgang fra 75,1 prosent ett år tidligere. Kapital DNBs kapitalposisjon holdt seg sterk og var godt over de regulatoriske kravene og forventningene fra myndighetene gjennom 2023. DNB-konsernets rene kjernekapitaldekning var på 18,2 prosent ved utgangen av 2023, ned fra 18,3 prosent ved utgangen av 2022. Innhold > Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning 121 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Den rene kjernekapitalen økte med 5,8 milliarder kroner til 199,9 milliarder i 2023. Opptjent egenkapital bidro positivt og økte med ca. 14 milliarder kroner, men ble utliknet av programmene for tilbakekjøp av aksjer. DNBs sterke kapitalposisjon gir et solid grunnlag for å fortsette å levere på konsernets utbyttepolitikk, og styret har foreslått et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023, for utbetaling fra 8. mai. Kapitalkravet for DNB var 15,6 prosent ved utgangen av 2023, mens tilsynsmyndighetenes forventning til ren kjernekapitaldekning var på 16,8 prosent, inkludert en pilar 2-buffer (Pillar 2 Guidance, kapitalkravsmargin). Konsernets rene kjernekapitaldekning var dermed 1,4 prosentpoeng over tilsynsmyndighetenes gjeldende kapitalforventning. Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) økte med 38 milliarder kroner fra 2022 til 1 100 milliarder i 2023. REA for kredittrisiko, inkludert motpartsrisiko, økte med 24 milliarder kroner, eller 2,5 prosent, fra 2022, og kan tilskrives volumvekst. Uvektet kjernekapitalandel var på 6,8 prosent ved utgangen av 2023, på samme nivå som året før. DNB oppfyller minstekravet på 3 prosent med god margin. Kapitalkrav Kapitalkravsregelverket angir et minstekrav til ansvarlig kapital basert på et risikovektet beregningsgrunnlag som inkluderer kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg til å oppfylle minstekravet må DNB tilfredsstille diverse bufferkrav (pilar 1- og pilar 2-krav). 2023 2022 Ren kjernekapitaldekning, prosent 18,2 18,3 Kjernekapitaldekning, prosent 20,0 19,6 Kapitaldekning, prosent 22,5 21,8 Risikovektet beregningsgrunnlag, milliarder kroner 1 100 1 062 Uvektet kjernekapitalandel, prosent 6,8 6,8 Ettersom DNB-konsernet består av både en kredittinstitusjon og et forsikringsselskap, må DNB tilfredsstille en tverrsektoriell beregningstest for å vise at konsernet overholder sektorkravene: kapitaldekningskravene i henhold til CRR/CRD og Solvens II-kravet. Ved årsslutt overholdt DNB disse kravene med god margin, med en overskytende kapital på 38,1 milliarder kroner. Les mer om kapitalisering i konsernets pilar 3-rapport, som er tilgjengelig på ir.dnb.no. Segmenter Finansiell styring i DNB er tilpasset de ulike kunde- segmentene. Oppfølging av totale kundeforhold og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved fastsettelse av strategiske prioriteringer og fordeling av konsernets ressurser. Rapporterte tall gjenspeiler fordelingen av konsernets samlede salg av produkter og tjenester på de aktuelle segmentene. Driftsresultat før skatt Millioner kroner 11 134 15 945 26 659 32 886 2 538 4 246 10 846 15 434 27 567 30 778 2 166 4 227 0 5 000 10 00 0 15 00 0 20 00 0 25 00 0 30 00 0 35 00 0 2022 2023 2022 2023 2022 2023 Personkunder Øvrig virksomhetBedriftskunder Før nedskrivninger Etter nedskrivninger Innhold > Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning 122 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Totale engasjementer Porteføljesammensetning etter næringssegment 1 Sammensetning av eksponering ved mislighold (EAD) i DNBs kredittportefølje, beregnet ved hjelp av eksterne kredittkonverteringsfaktorer som er tilpasset regulatoriske krav. Tallene er netto etter nedskrivninger. Bank, forsikring og porteføljeforvaltning Næringseiendom Shipping Olje, gass og offshore Strøm og fornybar energi Helsetjenester Offentlig sektor Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk Varehandel Industri Teknologi, media og telekom Tjenesteyting Boligeiendom Andre bedriftskunder Bedriftskunder 1 194 mrd. kroner Personkunder 1 187 mrd. kroner DNB-konsernet 2 381 mrd. kroner Boliglån Øvrige engasjementer Innhold > Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning 123 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Resultatregnskap i millioner kroner 2023 2022 Netto renteinntekter 21 658 15 907 Netto andre driftsinntekter 5 423 5 472 Sum inntekter 27 081 21 380 Driftskostnader (11 135) (10 246) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 15 945 11 134 Netto gevinst på varige og immaterielle eiendeler 0 Nedskrivninger på finansielle instrumenter (511) (288) Driftsresultat før skatt 15 434 10 846 Resultat for regnskapsåret 11 576 8 135 Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner Netto utlån til kunder 958,1 912,9 Innskudd fra kunder 585,8 563,5 Nøkkeltall i prosent Avkastning på allokert kapital 18,5 14,5 913 958 564 586 15,9 21,7 2022 2023 Netto utlån til kunder (gjennomsnitt per år) Innskudd fra kunder (gjennomsnitt per år) Netto renteinntekter Utvikling i utlån, innskudd og netto renteinntekter Milliarder kroner Personkunder Segmentet omfatter konsernets mer enn 2 millioner personkunder i Norge. Personkundesegmentet viste solid lønnsomhet i 2023 med et driftsresultat før skatt på 15 434 millioner kroner og en avkastning på allokert kapital på 18,5 prosent. Lønnsomheten ble drevet av en økning i netto renteinntekter. Netto renteinntekter økte med 5 751 millioner kroner fra 2022, og lønnsomheten flyttet seg fra utlån til innskudd på grunn av økningen i norske pengemarkedsrenter og lag-effekter fra reprising av kundeutlån og -innskudd. De samlede utlånsmarginene økte med 0,23 prosentpoeng fra året før. Gjennomsnittlige utlån til kunder økte med 4,9 prosent og innskudd fra kunder økte med 4,0 prosent fra 2022. Innskuddsdekningen falt med 0,6 prosentpoeng, til 61,1 prosent i gjennomsnitt. Netto andre driftsinntekter var relativt stabile sammenliknet med 2022-tallene. Det var en positiv utvikling i inntekter fra betalingstjenester, fondssalg og inntekter fra eiendomsmeglingsvirksomhet, men effektene ble motvirket av lavere inntekter fra pensjonsprodukter. Driftsk ostnadene økte med 8,7 prosent. Økningen skyldtes hovedsakelig lønns- og prisvekst, integreringen av Sbanken og nedskrivingen av et IT-system. Netto nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde 511 millioner kroner i 2023, tilsvarende 0,05 prosent av totale utlån til kunder. Markedsandelen for kreditt til husholdninger var 23,5 prosent ved utgangen av 2023. Markedsandelen for husholdningenes samlede sparing utgjorde 30,4 prosent, mens markedsandelen for sparing i verdipapirfond utgjorde 37,8 prosent ved utgangen av året. DNB Eiendom forbedret markedsandelen for salg av bruktboliger fra 15,2 prosent i gjennomsnitt i 2022 til 15,7 prosent i 2023. DNB har en ambisjon om fortsatt lønnsom vekst i personkundesegmentet og fortsetter arbeidet med å tilpasse produkter, løsninger, kundebetjening og kostnadsnivå til framtidens konkurransesituasjon. Rådgivning til kunder vil fortsette å være høyt prioritert i DNB, og rådgivning om det grønne skiftet vil være et fokusområde. Innhold > Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning 124 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Bedriftskunder Kundeaktiviteten i bedriftskundesegmentet var høy gjennom året, til tross for geopolitiske spenninger og makroøkonomisk usikkerhet. Segmentet hadde et solid overskudd og en avkastning på allokert kapital på 21,4 prosent, opp fra 19,4 prosent i 2022. Lønnsomheten ble hovedsakelig drevet av en betydelig økning i netto renteinntekter fra lån og innskudd, i tillegg til solide driftsinntekter fra andre produktområder. Etter to år med netto tilbakeføringer av nedskrivninger på finansielle instrumenter, hadde en økning i nedskrivninger knyttet til noen av næringssegmentene en negativ effekt på årets resultat. Utlån til kunder økte med 9,6 prosent fra 2022. Den underliggende volumveksten, justert for valutakurseffekter, var på 0,6 prosent. Utlånsmarginene var generelt lavere enn året før, delvis på grunn av lag-effekter fra de økte rentene i SMB-segmentet og i DNB Finans-porteføljen. Innskudd fra kunder økte med 7,8 prosent gjennom 2023, 0,3 prosent justert for valutakurseffekter, noe som førte til en innskuddsdekning på 89,8 prosent ved årsslutt. Innskuddsdekningen har holdt seg høy de to siste årene og forventes å gradvis falle til et mer normalisert nivå. Innskuddsmarginene i 2023 ble positivt påvirket av økningen i de norske pengemarkedsrentene, spesielt gjennom årets første tre kvartaler. Netto andre driftsinntekter økte med 5,4 prosent fra 2022, og utgjorde 11 371 millioner kroner i 2023. Økningen var hovedsakelig knyttet til netto provisjoner og gebyrer, mens netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi ble redusert. Driftskostnadene økte med 10,6 prosent fra 2022, hovedsakelig på grunn av høyere aktivitet og en ytterligere styrking av kjernekompetansen. Økningen var knyttet til høyere inntekter fra Markets- området, personalkostnader og IT-kostnader. Netto nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde 2 137 millioner kroner i 2023, sammenliknet med 560 millioner i tilbakeføringer året før. Nedskrivningene var hovedsakelig drevet av spesifikke kunder i gruppe 3, fordelt på næringseiendom, varehandel og tjeneste- yting, i tillegg til porteføljen under avvikling i Polen. Nedskrivningene i 2023 ble delvis dempet av netto tilbakeføringer fra restrukturering innenfor olje, gass og offshore. DNB er godt posisjonert for å oppnå fortsatt lønnsom vekst i bedriftskundesegmentet og for å bygge videre på sin markedsledende posisjon i SMB-segmentet, samt for å utforske nye og eksisterende lønnsomme muligheter knyttet til den grønne omstillingen. DNBs bedriftskundesegment har integrert netto null-ambisjonen i sentrale segmentstrategier, og transisjonsplanen som ble lansert i fjerde kvartal 2023 vil gjøre DNB enda bedre rustet til å håndtere utfordringene og mulighetene forbundet med klimaendringer og omstillingen til en lavkarbonøkonomi. Resultatregnskap i millioner kroner 2023 2022 Netto renteinntekter 37 961 30 748 Netto andre driftsinntekter 11 371 10 785 Sum inntekter 49 332 41 534 Driftskostnader (16 445) (14 875) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 32 886 26 659 Netto gevinst på varige og immaterielle eiendeler 1 1 Nedskrivninger på finansielle instrumenter (2 137) 560 Resultat overtatt virksomhet 28 348 Driftsresultat før skatt 30 778 27 567 Resultat for regnskapsåret 23 084 20 676 Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner Netto utlån til kunder 949,1 865,6 Innskudd fra kunder 852,3 790,6 Nøkkeltall i prosent Avkastning på allokert kapital 21,4 19,4 866 949 791 852 30,7 38,0 2022 2023 Netto utlån til kunder (gjennomsnitt per år) Innskudd fra kunder (gjennomsnitt per år) Netto renteinntekter Utvikling i utlån, innskudd og netto renteinntekter Milliarder kroner Innhold > Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning 125 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Øvrig virksomhet Segmentet Øvrig virksomhet omfatter forretnings- aktivitetene i risikostyringsvirksomheten i Markets og tradisjonelle pensjonsprodukter i DNB Livsforsikring, i tillegg til flere resultatposter for konsernet som ikke er allokert ut til kundesegmentene. Resultatregnskap i millioner kroner 2023 2022 Netto renteinntekter 1 929 1 638 Netto andre driftsinntekter 2 364 997 Sum inntekter 4 292 2 635 Driftskostnader (47) (97) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 4 246 2 538 Netto gevinst på varige og immaterielle eiendeler 10 (24) Nedskrivninger på finansielle instrumenter (1) 0 Resultat overtatt virksomhet (28) (348) Driftsresultat før skatt 4 227 2 166 Skattekostnad 742 2 192 Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt (149) 270 Resultat for regnskapsåret 4 820 4 628 Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner Netto utlån til kunder 108,9 105,6 Innskudd fra kunder 65,5 52,0 Resultatet i segmentet Øvrig virksomhet påvirkes av flere konsernposter som varierer fra år til år. Driftsresultatet før skatt var på 4 227 millioner kroner i 2023. Inntektene fra risikostyringsvirksomheten økte fra 1 123 millioner kroner i 2022 til 2 114 millioner i 2023. Inntektsøkningen kom fra rentehandel og obligasjonsporteføljen. For tradisjonelle pensjonsprodukter med garantert avkastning nådde netto andre driftsinntekter et nivå på 1 682 millioner kroner i 2023, opp 480 millioner fra 2022, hovedsakelig grunnet bedre resultat i bedriftsporteføljen. Netto resultat fra forsikringstjenester økte med 93 millioner kroner til 1 067 millioner i 2023, noe som gjenspeiler en økning i overskuddet fra fripoliser. DNBs andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (primært Luminor, Vipps og Fremtind) er også inkludert i dette segmentet. Bidrag fra tilknyttede selskaper endte på 449 millioner kroner, sammenliknet med 746 millioner i 2022. Reduksjonen skyldtes hovedsakelig en positiv effekt i 2022 fra fusjonen mellom Vipps og MobilePay. Virksomhetsstyring Styringen av DNB bygger blant annet på regnskapsloven og Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES-anbefalingen). God selskapsledelse og virksomhetsstyring er DNBs «licence to operate» og en forutsetning for å skape langsiktige verdier for aksjeeiere, og for å sikre at virksomheten er bærekraftig over tid. Les mer om dette i Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse på side 35 og i dokumentet Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no. Det er tegnet styreansvarsforsikring som dekker det rettslige erstatningsansvaret som styremedlemmer og ledende ansatte kan stå overfor. Forsikringen omfatter det personlige ansvaret til styremedlemmer, varamedlemmer og ansatte i DNB Bank ASA, inkludert alle datterselskaper. Forsikringen dekker i tillegg kostnader knyttet til håndtering av skadekrav og dokumentasjon av fakta knyttet til krav som gjøres gjeldende. Risikostyring Risikostyringen i DNB har som hovedmål å optimalisere forholdet mellom risiko og inntjening i et langsiktig perspektiv. Gjennom god risikostyring skal konsernet til enhver tid være i stand til å identifisere, håndtere, overvåke og rapportere risiko som er relevant for DNBs måloppnåelse. Analyser og stresstester som er utført gjennom året, både av spesifikke porteføljer og konsernet som helhet, har vist at DNB har god soliditet og evne til å tåle blant annet langt større tap enn det tapsprognosene tilsier. DNB deltok i den halvårlige stresstesten til European Banking Authority (EBA) sammen med 70 andre europeiske banker. Stresstesten indikerte at DNB har en sterk kapitalposisjon og god gjenopprettingskapasitet. Les mer om utviklingen i 2023 og om hvordan DNB styrer, måler og rapporterer risiko i konsernets rapport om risiko- og kapitalstyring (pilar 3-rapporten) og dokumentet Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb. no og i Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse på side 35. Etterlevelse Å sikre etterlevelse er et av DNBs strategiske mål, og kampen mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet er blant konsernets viktigste samfunnsoppgaver. Les mer om hva konsernet gjorde på dette området i 2023 i avsnittet Økonomisk kriminalitet fra side 112, i Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse på side 35 og i dokumentet Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no. Innhold > Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning 126 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Medarbeidere og kompetanse Menneskene som jobber i DNB er konsernets viktigste konkurransefortrinn og en avgjørende årsak til at banken lykkes. DNB rangeres høyt i kåringer av Norges mest attraktive arbeidsgivere både blant nyutdannete og etablerte økonomer, jurister og teknologer. Konsernet kjennetegnes av kompetente ansatte som er sterkt engasjerte i jobben sin. Det er de ansatte i DNB som skaper verdi gjennom bruk av sin kunnskap og kompetanse. I 2023 fortsatte konsernet det systematiske arbeidet med å sørge for å ha den rette kompetansen og for å fremme endringsevne, tilpasningskapasitet og medarbeiderengasjement. Sykefraværet i den norske delen av virksomheten var 4,3 prosent i 2023. Les om konsernets arbeid med mangfold og inkludering, inkludert arbeidsforhold, samt innsatsen for å sikre den rette kompetansen på side 97. Mer detaljert informasjon finnes i note K20 Lønn og andre personalkostnader i årsregnskapet. Nye rammebetingelser Reduksjon i DNBs pilar 2-krav Finanstilsynet gjennomfører jevnlig, og vanligvis hvert år, en vurdering av DNBs risiko og kapitalbehov (Supervisory Review and Evaluation Process, SREP). Som en del av SREP-prosessen treffes et vedtak om pilar 2-krav og forventning til kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance), som kommer i tillegg til minstekravet og det samlede bufferkravet i samsvar med pilar 1. DNB mottok i desember 2023 et vedtak fra Finanstilsynet, som gjaldt fra 31. desember 2023 , om en reduksjon av pilar 2-kravet for DNB fra 2,1 prosent til 2,0 prosent av beregningsgrunnlaget. Minst 56,25 prosent av kravet må dekkes ved bruk av ren kjernekapital, mens 75 prosent må dekkes av kjernekapital (enten ren kjernekapital eller hybridkapital). Det nye pilar 2-kravet reduserte derfor det samlede kapitaldekningskravet med 0,1 prosentpoeng, mens kravet til ren kjernekapitaldekning ble redusert med 0,056 prosentpoeng og kravet til kjernekapitaldekning ble redusert med 0,075 prosentpoeng. Kapitalkravsmarginen ble redusert fra 1,5 prosent til 1,25 prosent av beregningsgrunnlaget. Det nye pilar 2-kravet og den nye kapitalkravsmarginen medførte at Finanstilsynets forventning til DNBs rene kjernekapitaldekning samlet sett ble redusert med 0,3 prosentpoeng, til 16,8 prosent ved utgangen av 2023. Ikrafttredelse av loven som gjennomfører taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen Den nye loven om bærekraftig finans trådte i kraft 1. januar 2023. Loven gjennomfører taksonomi forordningen (EU-taksonomien) og offentliggjøringsforordningen (Sustainable Finance Disclosure Regulation, SFDR) i Norge. EU-taksonomien er et klassifiseringssystem om et sett felles kriterier for hva som kan anses som en bærekraftig (grønn) økonomisk aktivitet. Taksonomiforordningen innfører et nytt rapporteringskrav for store ikke-finansielle selskap samt for finansforetak. For banker er det et krav om å rapportere andelen utlån gitt til aktiviteter som defineres som grønne i samsvar med taksonomien (Green Asset Ratio). DNBs EU-taksonomirapport for 2023 kan leses på dnb.no/bærekraftsrapporter. Offentliggjøringsforordningen pålegger finansforetak som har porteføljeforvaltning som del av sin virksomhet (finansmarkedsdeltakere) samt finansrådgivere å gi informasjon om hvordan de integrerer ESG- risiko i risikovurderinger og investeringsrådgivning. Aktørene skal også opplyse om eventuelle negative bærekraftsvirkninger av sine investeringsbeslutninger og/ eller investeringsrådgivning knyttet til bærekraftsfaktorer. Gjennomføring av bærekraftsdirektivet (CSRD) i Norge Høsten 2022 vedtok EU nye regler for rapportering om bærekraft i bærekraftsdirektivet (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD). Det nye regelverket skal gi bedre, mer fullstendig og tilgjengelig informasjon om selskapers ytelse på bærekraftsområdet. Rapporteringskravet vil gjelde for alle større norske bedrifter, og det vil være langt mer omfattende og detaljert enn i dag. I Norge vil over 1 700 selskaper få et formelt rapporteringskrav i henhold til CSRD. Bærekraftsrapportering i samsvar med CSRD skal gi informasjon om selskapets påvirkning på bærekraftsforhold samt hvordan bærekraftsforhold påvirker selskapets utvikling, resultater og stilling. Blant temaene det skal rapporteres på er selskapenes planer for hvordan de skal tilpasse sine forretningsmodeller og strategier til en bærekraftig økonomi og målene i Paris-avtalen. For de største børsnoterte foretakene, herunder DNB, skal første rapportering gjennomføres i 2025 (for regnskapsåret 2024). Det kan bli utsettelser i den norske tidslinjen, men norske myndigheter ønsker samme tidslinje i Norge som i EU. Deler av rapporteringen skal tas med i styrets årsberetning, og rapporteringen skal være tilgjengelig elektronisk. En uavhengig revisors Innhold > Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning 127 DNB-konsernet Årsrapport 2023 attestasjonsuttalelse om bærekraftsrapporteringen skal også kunne framvises. Ikrafttredelse av endringer i utlånsforskriften 1. januar 2023 Fram til utgangen av 2022 har bankene tatt høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng når de vurderer kundenes betjeningsevne. Fra 1. januar 2023 ble kravet endret, noe som betyr at bankene nå skal legge til grunn en renteøkning på minst 3 prosentpoeng. Bankene skal likevel legge til grunn en rente på minst 7 prosent (altså at dette vil slå inn når utlånsrenten er lavere enn 4 prosent). Ved fastrentelån skal det, som i dag, legges inn en renteøkning fra utløpet av rentebindingsperioden. Forskriftens krav til belåningsgrad, som er 85 prosent for nedbetalingslån og 60 prosent for rammelån, og gjeldsgrad, som er 500 prosent, videreføres på dagens nivå. Fleksibilitetskvoten for boliglån videreføres på 10 prosent (8 prosent i Oslo). For forbrukslån skal kvoten fortsatt være 5 prosent. Utlånsforskriften, som er midlertidige regler som regulerer utlånspraksisen til finansforetak knyttet til forbrukslån, ble forlenget til 2024. Fra 1. juli 2023 dekker forskriften også lån med pant i andre eiendeler enn boligeiendom, som biler. Finansforetak har nå lov til å innvilge lån med pant i andre eiendeler enn eiendom for kunder som ikke oppfyller visse krav til betjeningsevne og maksimum gjeldsgrad. Kun maksimum 10 prosent av lån som innvilges hvert kvartal kan imidlertid være av denne typen. Disse endringene i reglene vil føre til strengere utlånspraksis i bransjen, men vil ikke påvirke hvordan DNB vurderer søknader om boliglån. Motsyklisk kapitalbuffer holdes uendret Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på sitt møte 1. november 2023 å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på 2,5 prosent. Motsyklisk kapitalbuffer skal ifølge Norges Bank gjøre bankene mer solide og dempe risikoen for at bankene forsterker et tilbakeslag i økonomien. Åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlinger Fra 1. juli 2023 ble det innført en lovbestemt registreringsdato for aksjeeiere i VPS-registrerte selskaper. Det innebærer at bare de som er registrerte aksjeeiere fem virkedager før generalforsamlingen, kan delta og stemme på denne. Samtidig innføres det nye regler for forvalterregistrerte aksjer og formidlere. Gjennomføring av andre aksjonærrettighetsdirektiv En endringsforskrift fra Finansdepartementet trådte i kraft 1. juli 2023 og gjennomfører andre aksjonærrettighetsdirektiv (Shareholder Rights Directive II, SRD II) i norsk lov. Endringen fastsetter nye bestemmelser i finansforetaksloven, lov om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven), verdipapirfondloven og verdipapirhandelloven – og krever at institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal offentliggjøre sine investeringsstrategier og strategier for aksjeengasjementet. Som en del av gjennomføringen av aksjonærrettighetsdirektivet og arbeidet med åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlinger, gis også regler om formidleres plikt til å bidra til identifisering av aksjeeiere, formidling av informasjon, tilrettelegging for utøvelse av aksjeeierrettigheter, adgang til å ta gebyrer og praktisering av taushetsplikt. Endringer i verdipapirhandellovforskriften Endringene i verdipapirforskriften, fastsatt av Finansdepartementet med ikrafttredelse 11. september 2023, åpner for at foretak utenfor EØS kan yte investeringstjenester direkte til kvalifiserte motparter i Norge, altså uten å være etablert i EU/EØS. Dette er viktig for fleksibiliteten i kontraktstrukturer med selskaper i store finanssentre utenfor EU/EØS, som London og New York. Endringer i prioritetsrekkefølgen i finansforetaksloven Da EUs bankpakke ble gjennomført i Norge 1. juni 2022, ble det ikke foreslått konkrete lov- eller forskriftsendringer for å sikre gjennomføring av krisehåndteringsdirektivet artikkel 48 (7). Etter Finansdepartementets vurdering gir ikke ordlyden i artikkel 48 (7) medlemsstatene noen plikt til å opprette en egen lovfestet prioritetsklasse for såkalte «legacy-instrumenter» i prioritetsrekkefølgen som er satt i finansforetakslovens paragraf 20-32. Med «legacy-instrumenter» menes kapitalinstrumenter som tidligere har vært behandlet som ansvarlig kapital, men som ikke oppfyller vilkårene for å anses som ansvarlig kapital etter kapitalkravsforordningen, og som heller ikke kvalifiserer som ansvarlig kapital etter overgangsreglene i forordningen. Økt krav til systemrisikobuffer for standardmetodebanker Finansdepartementet besluttet i 2019 å øke kravet til systemrisikobuffer fra 3,0 til 4,5 prosent. Kravet trådte i kraft ved utgangen av 2020 for bankene som benytter avansert IRB-metode (A-IRB), og skulle i utgangspunktet gjelde fra utgangen av 2022 for andre banker. I desember Innhold > Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning 128 DNB-konsernet Årsrapport 2023 2022 ble overgangsregelen forlenget med ett år, til utgangen av 2023, og det nye kravet gjaldt dermed fra og med 2024. Svenske, danske og finske myndigheter har fattet vedtak om resiprositet for det norske systemrisikobufferkravet. Både Sverige og Danmark har vedtatt full resiprositet, mens finske myndigheter kun har anerkjent delvis resiprositet med en systemrisikobuffer på 3,5 prosent på norske eksponeringer fra 1. juli 2024. Enighet om gjennomføringen av Basel IV (CRR3/CRD6) i EU – og i Norge 6. desember 2023 godkjente EU-landene enigheten om gjennomføring av de siste delene av Basel IV- anbefalingene i EU. Regelverksendringene omfatter blant annet en ny standardmetode for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko og et nytt kapitalkravsgulv for banker som bruker interne modeller, samt nye krav til ESG-risikovurderinger og forsterket tilsyn. Regelverksendringene for gjennomføringen av Basel IV er beskrevet i CRR3-forordningen og CRD6-direktivet. Regelverket har EØS-relevans og departementets mål er at den nye standardmetoden og de øvrige endringene i CRR3 skal tre i kraft i Norge samtidig som i EU, altså fra 1. januar 2025, mens reglene i CRD6 vil gjelde fra midten av 2025. Finansdepartementet har gitt Finanstilsynet i oppdrag å utarbeide et høringsnotat om gjennomføringen av forventede EØS-regler tilsvarende reglene i CRR3 og CRD6. Finanstilsynet skal også vurdere effekten av reglene og hvorvidt det skal anvendes alternativer som er tilgjengelige for Norge, som nasjonale reguleringstiltak, og i så fall, hvordan. Ekstra arbeidsgiveravgift på 5,0 prosent for lønnsinntekter over 850 000 kroner 1. januar 2023 ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnstakere som har over 750 000 kroner i lønnsinntekt. Denne avgiften gjaldt den delen av lønnsinntekten som oversteg 750 000 kroner, og ble omtalt av myndighetene som et situasjonstilpasset tiltak for å bidra til inndekning i statsbudsjettet for 2023. I forbindelse med statsbudsjettet for 2024 ble det fattet en politisk beslutning om å fase ut den ekstra arbeidsgiveravgiften. Som et første skritt i prosessen, heves innslagspunktet fra 750 000 kroner til 850 000 kroner fra 1. januar 2024. Makroøkonomisk utvikling I 2023 økte styringsrenten i Norge, fra 2,75 prosent ved inngangen av året til 4,50 prosent ved sentralbankens rentemøte i desember. Den norske kronen svekket seg mot euro i første kvartal, med en kurs som gikk fra 10,50 kroner ved inngangen til 2023 til 12,00 kroner ved utgangen av mai 2023. Denne svekkelsen bidro til at Norges Bank hevet styringsrenten med 0,5 prosentpoeng på møtet i juni i stedet for den varslede økningen på 0,25 prosentpoeng. Kronen styrket seg noe etter dette, men svekket seg på ny inn i fjerde kvartal og var fram mot rentemøtet i desember noe svakere enn sentralbanken hadde anslått. Norges Bank valgte derfor å heve styringsrenten også i desember selv om andre sentralbanker da lot rentene være uendret. Ved utgangen av året ble kronen notert til 11,22 kroner mot euro. Mot amerikansk dollar svekket kronekursen seg fra 9,80 kroner ved utgangen av 2022 til 10,17 kroner ved utgangen av 2023. Aktivitetsveksten i norsk økonomi avtok i 2023. Foreløpige tall viser at fastlands-BNP steg med 0,1 prosent i både andre og tredje kvartal, sammenliknet med kvartalet før. For hele 2023 ligger det an til en vekst på rundt 1 prosent, justert for endringer i antall virkedager. Petroleumsrelaterte næringer opererte med nær full kapasitet, og deler av tjenestesektoren bidro vesentlig til veksten det siste året. Boligbyggingen falt derimot markert, og deler av varehandelen opplevde en til dels bratt nedgang i aktiviteten fra de høye nivåene under pandemien. I desember 2023 var konsumprisene 4,8 prosent høyere enn samme måned året før. Prisveksten hadde en avtakende tendens gjennom året, men særlig lave energipriser ga en vekstrate for KPI på kun 3,3 prosent på årsbasis i september 2023. Kjerneinflasjonen, målt ved årsveksten i KPI-JAE, var 5,5 prosent i desember, mens veksten fra 2022 til 2023 var 6,2 prosent. Mens prisstigningen i 2022 og inn i 2023 i stor grad kunne knyttes til energi- og importpriser, ble lønnsvekst og bedriftsmarginer viktigere for prisveksten gjennom 2023. For 2023 ser det ut til at lønninger og priser steg omtrent like mye. For 2024 er det utsikter til at inflasjonen vil avta og at reallønningene vil stige noe. I tillegg kan husholdningenes rentebelastning bli noe redusert gjennom andre halvår. Samlet vil dette i så fall bidra til å styrke forbrukeretterspørselen og etterspørselen etter boliger. Boligprisene, justert for sesongvariasjoner, steg litt gjennom alle de tre siste månedene i 2023, men endte 0,3 prosent lavere for året sett under ett, sammenliknet med 2022. Det var imidlertid betydelige forskjeller i prisutviklingen i ulike deler av landet. Den samlede omsetningen av brukte boliger avtok, men var om lag på samme nivå som i årene før pandemien. Husholdningenes kredittvekst avtok gjennom 2023, og var 3,3 prosent år over år i november. Ved utgangen av 2022 var husholdningenes kredittvekst 4,1 prosent. Innhold > Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning 129 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Utsiktene framover DNB skal være en bærebjelke i samfunnet, og konsernet skal fortsette å skape verdi for eiere, kunder og samfunnet, og være en trygg og stabil finansinstitusjon. Samtidig skal DNB være den banken som er best på å utnytte mulighetene som ligger i ny teknologi, nye reguleringer og endrede kundebehov. DNB skal også være den banken som er best på endring. I tillegg til positive effekter fra økt styringsrente og påfølgende reprisinger, vil følgende faktorer bidra til at konsernet når egenkapitalavkastningsmålet: vekst i utlån og innskudd, vekst i provisjoner og gebyrer fra kapitallette produkter, og innføring av kostnadstiltak. Den årlige organiske utlånsveksten forventes å være mellom 3 og 4 prosent over tid, man kan være lavere eller høyere i visse år. DNB har en ambisjon om å øke netto provisjoner og gebyrer med 4 til 5 prosent årlig, og å opprettholde en kostnadsgrad på under 40 prosent. Skattesatsen forventes å være 23,0 prosent framover. Tilsynsmyndighetenes gjeldende forventning til ren kjernekapitaldekning for DNB er 16,8 prosent. Målet for kapitaldekningen, som fastsettes gjennom DNBs kapitalplanlegging, er forventningen fra tilsynsmyndighetene pluss noe slingringsmonn. Slingringsmonnet reflekterer markedsdrevne svingninger, blant annet i valuta, og mulige mindre regulatoriske endringer. Den faktiske dekningen som ble oppnådd i 2023 var 18,2 prosent. Tilbakekjøp av aksjer, utbytte og disponeringer Tilbakekjøp Generalforsamlingen i 2023 ga styret fullmakt til å kjøpe tilbake aksjer i selskapet med en ramme på inntil 3,5 prosent av selskapets aksjekapital. DNB Markets ble gitt en fullmakt til tilbakekjøp for sikringsformål på inntil 0,5 prosent. Begge fullmaktene er gyldige fram til generalforsamlingen i 2024. Tre tilbakekjøpsprogrammer på til sammen 3,25 prosent ble kunngjort i 2023. Ved utgangen av desember 2023 var det kjøpt tilbake 25 774 725 aksjer, tilsvarende 2,53 prosent av aksjekapitalen, når man tar med innløsning av den norske statens forholdsmessige andel. Utbytte DNBs styre har vedtatt en utbyttepolitikk som skal gi en attraktiv og konkurransedyktig avkastning for aksjeeiere gjennom en kombinasjon av verdistigning på aksjen og utbetaling av utbytte. Konsernet skal ha en utbyttegrad på over 50 prosent i kontantutbytte og har en ambisjon om økende nominelt utbytte per aksje hvert år. I tillegg til utbetaling av utbytte vil tilbakekjøp av egne aksjer bli brukt som et fleksibelt verktøy for å allokere overskuddskapital til DNBs eiere. Konsernet er godt kapitalisert og har et komfortabelt slingringsmonn på 1,4 prosentpoeng over tilsynsmyndighetenes gjeldende kapitalforventning. Styret har derfor foreslått et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023, for utbetaling fra 8. mai 2024. Det foreslåtte utbyttet for 2023 gir en direkteavkastning på 18,7 prosent basert på en børskurs på 216 kroner per 31. desember 2023, noe som innebærer at DNB Bank ASA vil utbetale til sammen 24 153 millioner kroner i utbytte for 2023. Dette tilsvarer en utbyttegrad på 63 prosent av konsernets overskudd eller 91 prosent når man tar med tilbakekjøp på 3,25 prosent. Disponeringer DNB Bank ASA hadde et overskudd på 39 316 millioner kroner i 2023, mot et overskudd på 30 768 millioner i 2022. Styret foreslår et konsernbidrag til DNB Boligkreditt AS på 8 200 millioner kroner med skattemessig effekt, og samtidig vil DNB Boligkreditt AS betale 9 050 millioner (uten skattemessig effekt) i konsernbidrag til DNB Bank ASA. Videre foreslås et konsernbidrag til Ocean Holding AS på 175 millioner kroner med skattemessig effekt. Beløp i millioner kroner 2023 Resultat for regnskapsåret 39 316 Andel tilordnet aksjeeiere i DNB Bank ASA 38 019 Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer 1 297 Utbytteforslag per aksje (kroner) 16,00 Aksjeutbytte 24 153 Overføring til annen egenkapital 15 163 Totalt disponert 39 316 Det er styrets vurdering at DNB-konsernet, etter utbetaling av utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023, har tilfredsstillende finansiell styrke og fleksibilitet til å støtte opp om virksomheten i datterselskapene og møte konsernets behov for vekst og endringer i rammebetingelser på en god måte. Innhold > Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning 130 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Olaug Svarva (styreleder) Gro Bakstad Julie Galbo Jannicke Skaanes Kim Wahl Lillian Hattrem Kjerstin R. Braathen (konsernsjef, CEO) Stian Tegler Samuelsen Christine Bosse Petter-Børre Furberg Jens Petter Olsen (nestleder) Oslo, 13. mars 2024 Styret i DNB Bank ASA Innhold > Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning 131 DNB-konsernet Årsrapport 2023  Resultatregnskap.........................................................................................132 Totalresultat ................................................................................................. 132 Balanser.......................................................................................................133 Endring i egenkapital ...................................................................................134 Kontantstrømoppstilling...............................................................................135 Noter til regnskapet Innledende noter Note K1 Regnskapsprinsipper ................................................................136 Note K2 Segmenter.................................................................................145 Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning ...............................................147 Kredittrisiko Note K4 Styring av kredittrisiko...............................................................150 Note K5 Måling av forventet kredittap.....................................................152 Note K6 Kreditteksponering og sikkerheter ............................................ 159 Note K7 Kreditteksponering per risikoklasse ..........................................161 Note K8 Nedskrivninger på finansielle instrumenter...............................162 Note K9 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering ..............................................................................163 Note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter .............................................................164 Note K11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment ...............................................166 Markedsrisiko Note K12 Markedsrisiko ............................................................................ 168 Note K13 Rentefølsomhet ......................................................................... 168 Note K14 Valutaposisjoner........................................................................ 169 Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring ................................170 Likviditetsrisiko Note K16 Likviditetsrisiko .........................................................................172 Resultatregnskap Note K17 Netto renteinntekter...................................................................174 Note K18 Netto provisjonsinntekter ..........................................................174 Note K19 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi...........................................................................175 Note K20 Lønn og andre personalkostnader............................................175 Note K21 Andre kostnader ........................................................................176 Note K22 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler...............................................................176 Note K23 Pensjoner ..................................................................................176 Note K24 Skatt .......................................................................................... 178 Note K25 Land-for-land rapportering .......................................................181 Balanse Note K26 Klassifikasjon av finansielle instrumenter ................................. 183 Note K27 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost...........................................................................184 Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi...................................185 Note K29 Motregning ................................................................................ 188 Note K30 Aksjer ........................................................................................ 188 Note K31 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner ............................................................................... 189 Note K32 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes .............190 Note K33 Eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen ...........................................................................190 Note K34 Investeringseiendommer...........................................................191 Note K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden ...................................192 Note K36 Immaterielle eiendeler ..............................................................193 Note K37 Varige driftsmidler .....................................................................194 Note K38 Leieavtaler.................................................................................195 Note K39 Andre eiendeler.........................................................................196 Note K40 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment......................196 Note K41 Verdipapirgjeld .........................................................................197 Note K42 Forsikringsforpliktelser .............................................................198 Note K43 Etterstilte seniorobligasjoner ....................................................203 Note K44 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån ...........................204 Note K45 Annen gjeld ...............................................................................205 Note K46 Egenkapital ...............................................................................205 Øvrige opplysninger Note K47 Godtgjørelser og liknende.........................................................206 Note K48 Opplysninger om nærstående parter........................................ 209 Note K49 Resultat per aksje .....................................................................210 Note K50 Betingede utfall .........................................................................210 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 132 DNB-konsernet Årsrapport 2023 K – Resultatregnskap Beløp i millioner kroner Note 2023 2022 Renteinntekter, effektiv rente-metode K17 153 550 75 241 Andre renteinntekter K17 7 095 4 751 Rentekostnader, effektiv rente-metode K17 (101 757) (29 080) Andre rentekostnader K17 2 658 (2 619) Netto renteinntekter K17 61 547 48 294 Provisjonsinntekter m.v. K18 14 772 14 184 Provisjonskostnader m.v. K18 (3 658) (3 856) Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi K19 5 283 4 147 Netto forsikringsresultat K42 1 183 1 235 Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden K35 449 746 Netto gevinster på investeringseiendommer K34 43 (7) Andre inntekter 2 077 1 390 Netto andre driftsinntekter 20 150 17 840 Sum inntekter 81 697 66 133 Lønn og andre personalkostnader K20 (16 320) (14 690) Andre kostnader K21 (8 506) (7 648) Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler K22 (3 794) (3 465) Sum driftskostnader (28 620) (25 803) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 53 077 40 331 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 11 (24) Nedskrivninger på finansielle instrumenter K8 (2 649) 272 Driftsresultat før skatt 50 440 40 579 Skattekostnad K24 (10 811) (7 411) Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt (149) 270 Resultat for regnskapsåret 39 479 33 438 Andel tilordnet aksjonærer 38 166 32 587 Andel tilordnet minoritetsinteresser 2 82 Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer 1 312 769 Resultat for regnskapsåret 39 479 33 438 Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) K49 24,83 21,02 Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler) 1,07 0,95 K – Totalresultat Beløp i millioner kroner 2023 2022 Resultat for regnskapsåret 39 479 33 438 Aktuarielle gevinster og tap (291) 414 Verdiregulering eiendom 2 5 Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, endringer i kredittrisiko (102) 140 Skatt 99 (131) Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet (292) 428 Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet 4 950 3 275 Valutaomregningsreserve reklassifisert til resultatregnskapet - (5 213) Sikring av nettoinvestering (3 845) (2 878) Sikringsreserve reklassifisert til resultatregnskapet - 5 137 Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer (147) (704) Skatt 998 900 Skatt reklassifisert til resultatregnskapet - (1 284) Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet 1 955 (767) Øvrige resultatelementer for regnskapsåret 1 663 (340) Totalresultat for regnskapsåret 41 142 33 098 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 133 DNB-konsernet Årsrapport 2023 K – Balanser Beløp i millioner kroner Note 31.12.23 31.12.22 01.01.22 Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 331 408 309 988 296 727 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 94 259 20 558 44 959 Utlån til kunder K9, K10, K11 1 997 363 1 961 464 1 744 942 Sertifikater og obligasjoner 569 464 485 440 429 448 Aksjer K30 22 281 33 350 35 297 Eiendeler, kunder bærer risikoen K33 166 722 138 259 138 747 Finansielle derivater K15 178 263 185 687 135 400 Investeringseiendommer K34 9 454 14 651 17 823 Investeringer etter egenkapitalmetoden K35 19 100 19 246 19 409 Immaterielle eiendeler K36 10 456 10 273 5 804 Utsatt skattefordel K24 388 510 2 332 Varige driftsmidler K37 21 439 21 254 21 430 Eiendeler holdt for salg 1 195 1 767 2 245 Andre eiendeler K39 17 932 30 956 30 135 Sum eiendeler 3 439 724 3 233 405 2 924 698 Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner 206 714 177 298 149 611 Innskudd fra kunder K40 1 422 941 1 396 630 1 247 719 Finansielle derivater K15 189 178 190 142 114 348 Verdipapirgjeld K41 807 928 737 886 702 759 Forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen K33 166 722 138 259 138 747 Forsikringsforpliktelser K42 195 319 200 601 216 545 Betalbar skatt K24 9 488 4 057 3 054 Utsatt skatt K24 2 722 2 055 23 Annen gjeld K45 22 583 33 972 39 390 Forpliktelser holdt for salg 540 541 896 Avsetninger 1 146 977 1 642 Pensjonsforpliktelser K23 5 343 4 657 5 073 Etterstilte seniorobligasjoner K43 99 848 59 702 37 769 Ansvarlig lånekapital K44 39 957 36 788 33 047 Sum gjeld 3 170 428 2 983 565 2 690 622 Hybridkapital 22 004 16 089 16 974 Minoritetsinteresser 168 227 266 Aksjekapital 18 960 19 378 19 379 Overkurs 18 733 18 733 18 733 Annen egenkapital 209 431 195 413 178 723 Sum egenkapital K46 269 296 249 840 234 076 Sum gjeld og egenkapital 3 439 724 3 233 405 2 924 698 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 134 DNB-konsernet Årsrapport 2023 K – Endring i egenkapital Kredittrisiko- Netto valuta- reserve Opptjent Sum Minoritets- Aksje- Hybrid- omregnings- finansielle egen- egen- Beløp i millioner kroner interesser kapital Overkurs kapital reserve forpliktelser kapital kapital Balanse per 31. desember 2021 266 19 379 18 733 16 974 5 444 45 183 071 243 912 IFRS17 implementering (9 836) (9 836) Balanse per 1. januar 2022 266 19 379 18 733 16 974 5 444 45 173 235 234 076 Resultat for regnskapsåret 82 769 32 587 33 438 Aktuarielle gevinster og tap 414 414 Verdiregulering eiendom 5 5 Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer (704) (704) Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko 140 140 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet 3 275 3 275 Sikring av nettoinvesteringer (2 878) (2 878) Skatt på øvrige resultatelementer 719 (35) 84 768 Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet (1 360) (1 360) Totalresultat for regnskapsåret 82 769 (243) 105 32 385 33 098 Utbetalte renter hybridkapital (1 037) (1 037) Innfridd hybridkapital (6 548) (6 548) Valutakurseffekter innfrielse av hybridkapital 428 (428) Utstedt hybridkapital 4 800 4 800 Endring i beholdning av egne aksjer (1) (14) (15) Minoritetsinteresser (120) (120) Oppkjøp Sbanken 702 702 Utbetalt utbytte for 2021 (9,75 kr per aksje) (15 116) (15 116) Balanse per 31. desember 2022 227 19 378 18 733 16 089 5 200 150 190 063 249 840 Resultat for regnskapsåret 2 1 312 38 166 39 479 Aktuarielle gevinster og tap (291) (291) Verdiregulering eiendom 2 2 Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer (147) (147) Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko (102) (102) Valutaomregning av utenlandsk virksomhet 4 950 4 950 Sikring av nettoinvesteringer (3 845) (3 845) Skatt på øvrige resultatelementer 961 25 110 1 096 Totalresultat for regnskapsåret 2 1 312 2 066 (76) 37 839 41 142 Utbetalte renter hybridkapital (1 225) (1 225) Utstedt hybridkapital 5 829 (5) 5 823 Endring i beholdning av egne aksjer 1 19 20 Aksjer kjøpt som del av tilbakekjøpsprogrammet (419) (6 517) (6 936) Minoritetsinteresser (62) (62) Utbetalt utbytte for 2022 (12,50 kr per aksje) (19 316) (19 316) Øvrige egenkapitaltransaksjoner 10 10 Balanse per 31. desember 2023 168 18 960 18 733 22 004 7 266 73 202 092 269 296 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 135 DNB-konsernet Årsrapport 2023 K – Kontantstrømoppstilling Beløp i millioner kroner 2023 2022 Operasjonelle aktiviteter Netto utbetaling av lån til kunder (13 895) (108 632) Netto innbetaling av innskudd fra kunder 6 476 57 382 Innbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note K41) 1 566 536 1 773 567 Utbetaling ved forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note K41) (1 511 124) (1 732 556) Netto inn-/utbetaling av lån til og fra kredittinstitusjoner (38 759) 53 607 Renter innbetalt 157 263 74 480 Renter utbetalt (94 298) (29 465) Netto innbetaling av provisjonsinntekter 10 577 10 672 Netto utbetaling ved salg av finansielle eiendeler til investerings- eller tradingformål (52 503) (55 399) Utbetaling til drift (23 960) (22 701) Betalt skatt (2 956) (3 645) Innbetaling av premier 18 852 17 357 Netto inn-/utbetaling ved flytting av premiereserver (1 496) 666 Utbetaling av erstatninger (15 270) (14 528) Annen utbetaling (1 319) (11 854) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 4 124 8 952 Investeringsaktiviteter Netto utbetaling ved kjøp og avhendelse av varige driftsmidler (4 081) (3 513) Innbetaling fra investeringseiendommer 2 616 3 990 Utbetaling for, og ved kjøp av, investeringseiendommer (16) (37) Utbetaling ved kjøp av langsiktige investeringer i aksjer (407) (9 135) Innbetaling ved salg av langsiktige investeringer i aksjer 117 54 Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer 14 993 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (1 756) (7 649) Finansieringsaktiviteter Innbetaling ved utstedelse av etterstilte seniorobligasjoner (se note K43) 34 685 21 584 Utbetaling ved innløsning av etterstilte seniorobligasjoner (se note K43) (80) - Innbetaling ved opptak av ansvarlig lånekapital (se note K44) 11 788 13 227 Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital (se note K44) (10 030) (10 767) Utstedt hybridkapital (se note K46) 5 829 4 800 Innfridd hybridkapital (se note K46) - (6 548) Utbetaling av renter på hybridkapital (1 225) (1 056) Leiebetalinger (559) (629) Netto kjøp av egne aksjer (6 916) (15) Utbetaling av utbytte (19 316) (15 116) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 14 176 5 481 Valutakurseffekt på kontanter og kontantekvivalenter 1 913 2 603 Sum kontantstrøm 18 458 9 387 Kontanter per 1. januar 317 123 307 735 Netto innbetaling av kontanter 18 458 9 387 Kontanter per 31. desember * 335 580 317 123 ) Herav: Kontanter og fordringer på sentralbanker 331 408 309 988 Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist 1 4 172 7 135 1) Balanseført som "Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner". Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 136 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K1 Regnskapsprinsipper 1. Selskapsinformasjon 2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet 3. Endringer i regnskapsprinsipper 4. Konsolidering 5. Segmentinformasjon 6. Inntektsføring i resultatregnskapet 7. Finansielle instrumenter 8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler 9. Immaterielle eiendeler 10.Forsikringskontrakter 11.Inntektsskatt 12.Avsetninger 13.Leieavtaler 14.Utbytte 15.Vedtatte, ikke-ikrafttrådte standarder og fortolkninger 16.Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger 17.Overgang til IFRS 17 1. Selskapsinformasjon DNB Bank ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet for 2023 ble godkjent av styret 13. mars 2024. DNB-konsernet tilbyr banktjenester, verdipapir- og investe- ringstjenester, eiendomsmeglertjenester og forsikrings- og for- valtningstjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt. Konsernets hovedkontor har besøksadresse Dronning Eufemias gate 30, Bjørvika, Oslo, Norge. 2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet DNB har avlagt konsernregnskapet for 2023 i samsvar med IFRS® Accounting Standards, som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av den europeiske unionen (EU). Konsernregnskapet er basert på historisk kost-prinsippet med unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi og investeringseiendommer. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Om ikke annet er angitt, avrundes verdiene til nær- meste million. Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert på en vur- dering av balansepostenes likviditet. 3. Endringer i regnskapsprinsipper Følgende endringer i regnskapsprinsipper ble tatt i bruk med effekt fra 1. januar 2023: IFRS 17 IFRS 17 er den nye standarden for forsikringskontrakter som erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter. DNB-konsernet har an- vendt IFRS 17 fra 1. januar 2023. Implementeringen av den nye standarden medfører vesentlige endringer i konsernets regnskaps- føring av forsikrings- og reassuransekontrakter. Fra samme tids- punkt har konsernet gjennomført endringer i klassifiseringen av enkelte instrumenter i henhold til IFRS 9. IFRS 17 krever sammen- liknbare tall for 2022. De nye reglene etter IFRS 17 innebærer en ny målemetode for konsernets livsforsikringsforpliktelser, hvor de estimerte framtidige kontantstrømmne i forsikringskontraktene er neddiskontert med en markedsbasert rente. Dette påvirker overgangseffektene per 1. januar 2022, regnskapsførte forpliktelser og framtidige resultater. Det er også gjort endringer i tidligere presentasjonen i resultatregnskapet, ettersom driftskostnader knyttet til forsikrings- kontrakter etter de nye reglene er inkludert i netto andre drifts- inntekter, mens disse tidligere ble presentert under driftskostnader. Opplysningene for overgangen er presentert under punkt 17, Overgang til IFRS 17. Eierbenyttet eiendom Bygninger som eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen, og som benyttes til egen virksomhet av konsernet, er tidligere vurdert etter verdireguleringsmodellen. Ved implementering av IFRS 17 har DNB valgt å måle eierbenyttet eiendom ved bruk av modellen med virkelig verdi i samsvar med IAS 40. Endringer i IAS 12 Endringene gir selskaper midlertidig lempelse fra å regnskapsføre utsatt skatt som følger av den internasjonale skattereformen til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). OECD publiserte pilar 2-modellreglene i desember 2021 for å sikre at store flernasjonale selskaper blir gjenstand for en skattesats på minimum 15 prosent. Mer enn 135 land og jurisdiksjoner som til Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 137 DNB-konsernet Årsrapport 2023 sammen representerer mer enn 90 prosent av global BNP har blitt enige om pilar 2-modellreglene. Se note K24 Skatt for mer informasjon. Kontantstrømoppstilling Fra og med 1. januar 2023 har DNB presentert linjene «Innbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld», «Utbetaling ved forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld», «Utbetaling av renter» og «Innbetaling av renter» som kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter i kontantstrømoppstillingen. Endringene er reflektert i de sammenliknbare tallene. 4. Konsolidering I konsernregnskapet for DNB Bank («DNB» eller «konsernet») inngår DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, alle med underliggende datterselskaper. Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og er basert på de samme rapporteringsperiodene som for morselskapet. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konsern- interne transaksjoner, balanser og gevinster og tap på transak- sjoner mellom enheter i konsernet. Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter regnskaps- føres etter egenkapitalmetoden, hvor DNBs andel av over- eller underskudd er basert på selskapenes nettoresultat justert for DNBs eierandel. Andelen av over- eller underskudd fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter er presentert som «Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden». Den balanse- førte verdien av investeringen er presentert som «Investeringer etter egenkapitalmetoden» i DNBs balanse. Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta Utenlandske filialers og datterselskapers balanser i annen valuta enn norske kroner omregnes til norske kroner etter valutakurs på balansedagen. Resultatene omregnes etter gjennomsnittlige valutakurser. 5. Segmentinformasjon Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegment- ene. Oppfølging av det totale kundeforholdet og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske priori- teringer og allokering av ressursene. Rapporterte tall for de ulike segmentene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de relevante kundesegmentene. Alle konsernets kunderettede aktiviteter er fordelt til drifts- segmentene med tilhørende balanseposter, inntekter og kostnader. Over- eller underskuddslikviditet fra driftssegmentene plas- seres i eller lånes fra konsernets likviditetsfunksjon til markeds- betingelser, hvor rentevilkårene er tilpasset bindingstiden og konsernets finansieringssituasjon. Når driftssegmentene samarbeider om levering av finansielle tjenester til kunder, prises de interne leveransene til markedsvilkår. Tjenester levert fra fellesfunksjoner og staber belastes drifts- segmentene basert på leveranseavtaler. Felleskostnader som er indirekte knyttet til driftssegmentenes virksomhet, belastes de ulike driftssegmentene på bakgrunn av fordelingsnøkler. En del sentrale funksjoner og resultat av virksomhet som ikke er knyttet til driftssegmentene strategiske oppgaver, er regnskaps- messig samlet i Øvrig virksomhet. Dette omfatter inntekter og kostnader ved konsernets likviditetsstyring, inntekter fra posisjo- nering i egenkapitalinstrumenter utenom handelsporteføljen og renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsporte- følje. Resultat fra overtatt virksomhet som er fullt konsolidert i DNB- konsernet, er presentert netto på linjen «Resultat overtatt virksom- het» i den interne rapporteringen av segmentene. Effekten av kon- solideringen av overtatt virksomhet er presentert i Øvrig virksom- het. 6. Inntektsføring i resultatregnskapet Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er å anse som en integrert del av den effektive renten. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontrakts- festede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrøm- mene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjons- kostnader som ikke betales direkte av kunden. Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes både for balanseposter som måles til amortisert kost, og balanse- poster som måles til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer på utlån til virkelig verdi, som inntektsføres når de opptjenes. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer («gruppe 3») beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi. I «Netto andre driftsinntekter» inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, finansielle garantier, kapitalforvaltningstjenester inklusive suksesshonorarer, kreditt- formidling, eiendomsmegling, corporate finance, verdipapir- tjenester og salg av forsikringsprodukter. Kredittformidlingsinn- tekter omfatter syndikeringsinntekter i form av gebyrer og provi- sjoner fra transaksjoner hvor DNB arrangerer lånene uten selv å beholde noen del av lånet eller deltar i lånesyndikatet og mottar en kompensasjon utover den effektive renten som tilfaller øvrige del- takere. Gebyrer som ikke inngår i effektiv renteberegning samt provisjoner, inntektsføres over tid etter hvert som tjenesten leveres eller på det tidspunktet når oppdraget er fullført. Variable suksesshonorarer resultatføres kun i den grad det er svært sannsynlig at en betydelig reversering av kumulative inn- tekter ikke finner sted. Honorarer knyttet til kredittformidling, eiendomsmegling og corporate finance-tjenester inklusive emisjonstjenester, resultat- føres når transaksjonene er fullført. 7. Finansielle instrumenter Innregning og fraregning Førstegangsinnregning Finansielle eiendeler balanseføres enten på avtaletidspunktet eller på oppgjørstidspunktet. Avtaletidspunktet brukes for finansielle eiendeler balanseført til virkelig verdi over resultatet, mens opp- gjørstidspunktet brukes for finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost. Finansielle forpliktelser balanseføres på det tidspunktet når konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Fraregning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler fraregnes når retten til å motta og beholde kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen har utløpt eller er overført, samt hvis endringer fører til fraregning. Konsernet inngår transaksjoner som innebærer at balanseførte eiendeler overføres til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overførte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen. En endring vil føre til fraregning dersom endringen er vesentlig. En vesentlig endring er definert som en full kreditt- Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 138 DNB-konsernet Årsrapport 2023 prosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finansielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og inn- regning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstrømmene normalt reflekterer de forventede kontant- strømmene før restrukturering. Fraregning av finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt. Gjenkjøps- og salgsavtaler DNB inngår gjenkjøps- og salgsavtaler hvor verdipapirer kan bli lånt eller solgt, med en betingelse om å gjenkjøpe dem til en fast pris og på en forhåndsbestemt dato. Slike verdipapirer er ikke fraregnet og de inngår i tillegg separat som sikkerhetsstillelser for tilsvarende forpliktelser. Tilsvarende, hvor konsernet låner eller kjøper verdipapirer med en betingelse om å selge disse tilbake (salgsavtaler), er verdi- papirene ikke innregnet i balansen. Verdipapirinnlån og -utlån Verdipapirinnlåns- og utlånstransaksjoner er inngått med basis i sikkerhetsstillelse. Kontanter gitt som sikkerhet er fraregnet fra balansen, og en tilhørende fordring er innregnet. Kontanter mottatt som sikkerhet er innregnet i balansen, og en tilhørende forpliktelse for tilbakelevering er innregnet. Verdipapirer lånt ut forblir på balansen, og er i tillegg rapportert som eiendeler stilt som sikker- het. Lånte verdipapirer er ikke balanseført som eiendeler. Når lånte verdipapirer er solgt blir et beløp tilsvarende den virkelige verdien av verdipapirene innregnet som en forpliktelse. Verdi- papirer mottatt i en innlåns- eller utlånstransaksjon opplyses som forpliktelser. Klassifisering og presentasjon Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende målekategorier:  amortisert kost  virkelig verdi over totalresultatet  virkelig verdi over resultatet Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer:  virksomhetsmodellen for porteføljen som den finansielle eiendelen hører til  kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte kontantstrømmer Når virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver portefølje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risiko- styring samt hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksom- hetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsområde. Porte- føljene som tilhører kundeområdene har en virksomhetsmodell der formålet er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontantstrømmene, mens det er flere ulike virksomhetsmodeller for porteføljene som hører til produktområdet Markets og støtteom- rådet konserntreasury. Ved førstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det utført en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontant- strømmene. Finansielle eiendeler med kontantstrømmer som bare er betaling av hovedstol og rente, består testen hvis de kontrak- tuelle kontantstrømmene er forenlige med en grunnleggende låneavtale. I en grunnleggende låneavtale er vederlag for tids- verdien av penger og kredittrisikoen vanligvis de viktigste delene av renten . Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med unntak av finansielle forpliktelser som må måles til virkelig verdi over resultatet eller er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet. Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskaps- ført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning hvis følgende kriterium er oppfylt:  Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i måling eller innregning som ellers ville ha oppstått ved måling av eiendeler eller ved regnskapsføring av tilhørende gevinster eller tap på ulikt grunnlag. Finansielle forpliktelser kan også ugjenkallelig bli bestemt regn- skapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinn- regning hvis kriteriet ovenfor eller en av følgende er oppfylt:  De finansielle instrumentene er en del av en portefølje som styres og vurderes på bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikohåndterings- eller investerings- strategi.  Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater. Finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost Finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, er balanseført til amortisert kost hvis begge følgende kriterier er oppfylt:  Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der formålet er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontant- strømmene  De kontraktsregulerte kontantstrømmene består kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost regnskapsføres ved førstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henfør- bare transaksjonskostnader. Deretter måles eiendelene til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode, redusert med eventuelle nedskrivninger. Nedskrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger blir målt basert på en modell hvor forventede kredittap fordeles på tre grupper. Denne modellen er beskrevet under Måling av forventede kredittap. En endring i avsetning til forventede kredittap for gjelds- instrumenter balanseført til amortisert kost på balansedagen blir presentert under «Nedskrivninger på finansielle instrumenter» i resultatregnskapet. Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne kategorien presenteres under «Renteinntekt, effektiv rente- metode». Denne kategorien består i hovedsak av utlån til kunder, kon- tanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjons- investeringer. Finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost Finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost er ved første- gangsinnregning regnskapsført til virkelig verdi minus eventuelle direkte henførbare transaksjonskostnader. Tilhørende rentekost- nader presenteres som «Rentekostnad, effektiv rente-metode». Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kreditt- institusjoner, gjenkjøpsavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner, ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 139 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over totalresultatet Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regn- skapsført til virkelig verdi over resultatet eller amortisert kost, måles til virkelig verdi over totalresultatet hvis begge følgende kriterier er oppfylt:  Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der formålet både er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontantstrømmene samt å selge eiendelen.  De kontraktsregulerte kontantstrømmene består kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over totalresultatet regn- skapsføres ved førstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henførbare transaksjonskostnader. Etterfølgende verdi- måling er til virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig verdi regnskapsføres i totalresultatet og akkumuleres i en separat komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger, renteinntekter samt gevinster eller tap som følge av valutaomregning regnskapsføres i resultatet. Ved fraregning av den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten eller tapet, som er akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres på linjen «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi». Ned- skrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger blir målt basert på en modell hvor forventede kredittap fordeles på tre grupper. Denne modellen er beskrevet under Måling av forventede kredittap. Denne kategorien omfatter en portefølje med obligasjons- investeringer. Finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi over resultatet Følgende instrumenter hører til denne kategorien:  derivater  egenkapitalinstrumenter  finansielle trading instrumenter  finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi  finansielle instrumenter bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning  finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstrømmer som ikke kun representerer hovedstol og rente Instrumenter i denne kategorien regnskapsføres ved førstegangs- innregning til virkelig verdi. Tilhørende transaksjonskostnader inn- regnes i resultatregnskapet når de oppstår. Etterfølgende måling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsført i resultat- regnskapet. Endringer i virkelig verdi på de finansielle instrumentene inngår i «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi» i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi på finansielle instru- menter innenfor livsforsikring inngår i «Netto forsikringsresultat». Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ. Renteinntekter og -kostnader for rentebærende instrumenter inklusive finansielle derivater inngår i «Netto renteinntekter», med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som hører til tradingporteføljen. Tradingporteføljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for å selges eller kjøpes tilbake på kort sikt. Dette om- fatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsporteføljer. Rente- inntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingporte- føljen inngår i «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi». Finansielle eiendeler bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boliglån med fast rente i norske kroner. Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innlån med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henføres til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom å bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henføres til kredittrisiko på øvrige finansielle forpliktelser er begrenset på grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i virkelig verdi som følge av kredittrisiko på konsernets langsiktige innlån i norske kroner som er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig misforhold og er derfor skilt ut og regnskapsført i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene. Omklassifiseringer Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er svært sjeldne. Finansielle forpliktelser omklas- sifiseres ikke. Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der DNB har en ensidig rett til ikke å betale tilbake renter eller hoved- stolen til investorene. Som følge av disse vilkårene tilfredsstiller ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i kon- sernets egenkapital på linjen «Hybridkapital». Transaksjonskost- nader og renter presenteres som en reduksjon i «Annen egenkapital». Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere revaluering. Hybridkapital i utenlandsk valuta er dermed kun revaluert ved innløsning. Motregning Masternetting-avtaler, sikrede posisjoner eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislighold. En slik avtale reduserer konsernets eksponering ved mislighold, men er ikke på egen hånd tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i balansen, siden det også er et krav om at man løpende har til hensikt å gjøre opp kontraktsmessige kontantstrømmer netto. Se note K29 Motregning for detaljer om finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser omfattet av motregning. Fastsettelse av virkelig verdi Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppnådd ved salg av en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på måletidspunktet. Finan- sielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kjøpskurs-/salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi på måletidspunktet. I de fleste tilfeller utgjør kjøps- og salgskurser for disse instrumentene den mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forplikt- elser. Finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi, verdsettes på daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som verdsettes på måneds- eller kvartalsbasis. Direkte observerbare priser i markedet brukes i så stor utstrekning som mulig. Verd- settelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert på anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som benyttes, kontrolleres og vurderes basert på etablerte rutiner og kontrollprosedyrer. Kontrollmiljøet knyttet til virkelig verdimåling av finansielle instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrappor- tering. Det utføres en rekke kontroller på daglig basis, herunder kontroll av dag én gevinst eller tap på handlede posisjoner samt Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 140 DNB-konsernet Årsrapport 2023 kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved måneds og kvartalsslutt blir det utført utvidede kontroller for å sikre at verdsettelsene er i tråd med prinsippene for måling av virkelig verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet til verdsettelser i nivå 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan være vesentlige eller særlig utfordrende. Instrumenter som omsettes i et aktivt marked For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en børs, en megler eller et pris- settingsbyrå. Markedet er aktivt dersom det er mulig å framskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene represen- terer faktiske og hyppige markedstransaksjoner. Enkelte investeringer i aksjer, sertifikater og obligasjoner handles i aktive markeder. Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert på ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata:  nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet mellom informerte, villige og uavhengige parter  instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt det instrumentet som verdsettes  andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste parametrene er basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata:  estimerte kontantstrømmer  vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper  modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert på observerbare markedsdata  eventuelle bransjestandarder I verdsettelsen av OTC-derivater er det en justering av virkelig verdi for motpartens kredittrisiko (CVA) og for konsernets egen kredittrisiko (DVA). I tillegg er det en justering for den forventede finansieringskostnaden (FVA). Justeringer er foretatt basert på nettoeksponeringen mot hver motpart for CVA og DVA, samt mot finansieringsgrupper for FVA. Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold (probability of default, PD) og tapsgrad gitt mislighold (loss given default, LGD). Intern rating er kombinert med historiske spreader fra credit default-swapper (CDS), samt gjeldende CDS- indekspriser for å estimere motpartens CDS-spread. Dette betyr at konsernet utnytter sine egne kredittmodeller og deres ranger- ingsevne, men kalibrerer mot prisnivåer for tilsvarende kredittrisiko i markedet. For kunder klassifisert i gruppe 3 på grunn av forventet kredittap, er CVA beregnet som om derivatene var gjenstand for nedskrivning som følge av kredittap. DVA er basert på samme tilnærming som CVA, der en vurdering av DNBs kredittspread er brukt. FVA gjenspeiler nåverdien av forventet framtidig finansierings- kostnad knyttet til eksponeringen for usikrede derivater. Den beregnes ved å anvende en finansieringsmargin over den for- ventede eksponeringen. Det beregnes ikke finansieringsfordel for de posisjoner det er beregnet DVA for. For finansielle instrumenter som måles ved bruk av en verd- settelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppstå når den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjons- prisen. Når målingen er basert på ikke-observerbare inputpara- meter (nivå 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke inn- regnet på dag én. Endringer i virkelig verdi på et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skyldes forhold som markeds- aktører ville tatt i betraktning. Forventet kredittap (expected credit loss, ECL) Nedskrivninger er beregnet ved bruk av forventet kredittap- modellen på følgende instrumenter som ikke er balanseført til virkelig verdi over resultatet:  finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter  leasingfordringer  utstedte finansielle garantier  utstedte lånetilsagn ECL knyttet til ubenyttede deler av lånetilsagn er inkludert i linjen «Avsetninger» i balansen. Se note K5 Måling av forventet kredittap, for mer informasjon vedrørende metoden for å estimere forventede kredittap. Sikringsbokføring Konsernet anvender sikringsbokføring i henhold til IFRS 9 Finan- sielle instrumenter. I DNB-konsernet brukes både derivater og ikke-derivative instrumenter til å håndtere eksponeringen for renterisiko og valuta- risiko. Virkelig verdi-sikring brukes til sikring av renterisiko på utstedt gjeld i valuta og en portefølje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesteringssikringsbokføring brukes til sikring av ekspo- nering til utenlandsk valuta av investeringer i utenlandsk virksom- het. Se note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring for mer informasjon. Virkelig verdi-sikring av renterisiko DNB bruker renteswapper til å sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente på utstedte obligasjoner og ansvarlig lån med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portefølje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og for- pliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er et økonomisk forhold mellom valuta og rentestrømmen og sikrings- forretningen. Sikringen blir inngått på samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for å oppnå samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjeldsinstrumentet. For obligasjonsinvesteringer inngås også sikringen på samme tidspunkt som investeringen skjer. Virkelig verdi-sikring brukes på økonomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokføring. Når sikringsbokføring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det økonomiske sikringsfor- holdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inngåelsen av sikringsfor- holdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, øre- merket som sikringsinstrument fortsetter å være effektive til å utlikne endringene i virkelig verdi på sikringsobjektet. DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko på utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes å være svært effektive. Sik- ringsineffektivitet kan dog oppstå hvis vilkårene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke samsvarer fullt ut. Sikringsinstrumentene måles til virkelig verdi i balansen og endringene i virkelig verdi presenteres under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi» i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er øremerket som sikringsinstrumenter presenteres under «Netto renteinntekter». Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert som «Finansielle derivater, sikring» i note K19 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 141 DNB-konsernet Årsrapport 2023 For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, måles den sikrede risikoen til virkelig verdi. For instrumenter målt til virkelig verdi over totalresultatet, blir gevinst eller tap som følge av sikret risiko presentert under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi». Risikoen som ikke er sikret presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi som følge av sikret risiko for forpliktelser målt til amortisert kost er presentert under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi». Dersom sikringsforholdet slutter å oppfylle kravene til sikringseffektivitet avvikles sikringsforholdet, og den kumulative verdiendringen tilknyttet sikringsobjektet amortiseres over den gjenværende løpetiden. Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datter- selskaper DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for å eliminere eller redusere valutarisikoen som oppstår når et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. Den balanseførte verdien av investeringen varierer som følge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjonelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesentlig økonomisk innvirkning på konsernregnskapet. Innlån i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inngåelse av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikringseffektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes på nytt på kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved å sammenlikne endringer i balanseført verdi på innlån i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i inve- steringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes å være svært effektive ettersom invester- ingene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et beløp tilsvarende størrelsen på den utpekte investeringen. Gevinst eller tap etter skatt på sikringsinstrumentene blir regnskapsført direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som en del av «Netto valutaomregnings- reserve» og i totalresultatet som «Sikring av nettoinvestering». Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, om- klassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet. 8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler Eiendommer som eies for å oppnå avkastning gjennom leie- inntekter og verdistigning, presenteres som investeringseien- dommer i balansen. Eiendom som i hovedsak benyttes til egen virksomhet, presenteres som eierbenyttet eiendom. Øvrige materielle eiendeler klassifiseres som varige drifts- midler og måles til anskaffelseskost fratrukket lineære av- skrivninger og nedskrivninger. Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom måles ved førstegangs balanseføring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter. I etterfølgende perioder måles investeringseiendommer til virkelig verdi ved å diskontere forventede framtidige netto kontant- strømmer til nåverdi. Det foretas derfor ikke årlige avskrivninger av investeringseiendommer. Det benyttes intern og ekstern eien- domsekspertise til verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som sammenholdes med interne verdivurderinger for kontrollformål. Det gjøres i tillegg analyser av endringer fra forrige periode, samt sensitivitetsvurderinger for ulike anslag på parameterverdier som inngår i en totalvurdering av virkelig verdi- målingen. Verdsettelsesleverandører følges også opp løpende gjennom dialog og forespørsler knyttet til verdsettelsene av enkelt- eiendommer. Verdiendring for investeringseiendommer innen livsforsikring resultatføres under «Netto forsikringsresultat» . Verdiendring for øvrige investeringseiendommer i konsernet framkommer på linjen «Netto gevinster på investeringseiendom» i resultatet. 9. Immaterielle eiendeler DNBs immaterielle eiendeler består i hovedsak av goodwill som er bokført til anskaffelseskost. Goodwill er restverdien som består av differansen mellom anskaffelseskost og den kapitaliserte verdien av et oppkjøpt selskap. Konseptet goodwill består av betaling for gevinst fra synergier, eiendeler knyttet til ansatte, og andre immaterielle eiendeler som ikke kvalifiserer for innregning som en egen eiendel, framtidig superprofitt og det faktum at utsatt skatt ikke skal neddiskonteres. Kapitalisert goodwill stammer utelukkende fra oppkjøp. Goodwill testes for verdifall minimum årlig. DNB har valgt å gjennomføre den årlige testen i fjerde kvartal. Gjenvinnbart beløp i goodwill nedskrivningstesten er basert på en beregning av bruks- verdi, hvor DNB neddiskonterer framtidige kontantstrømmer for hver kontantgenererende enhet. Beregningene tar utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen. Øvrige immaterielle eiendeler måles til anskaffelseskost fra- trukket akkumulerte amortiseringer og nedskrivninger. 10. Forsikringskontrakter Forsikringskontrakter er kontrakter der konsernet påtar seg en betydelig forsikringsrisiko fra en forsikringstaker ved å samtykke i å betale erstatning til forsikringstakeren dersom en angitt usikker framtidig hendelse påvirker forsikringstakeren negativt. Investeringskontrakter med skjønnsmessige deler er også klassifisert som forsikringskontrakter. I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring (et livsforsikringsselskap). Produkter som tilbys av DNB Livsforsikring og som er klassifisert som forsikrings- kontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter (ytelses- basert pensjon, fripoliser, gamle individuelle produkter og garanti- konto), risikopensjoner og personalforsikring. Forsikringskontrakter presenteres som «forsikringsforpliktelse» i balansen. I tillegg brukes gjenforsikringskontrakter for å redusere risikoekspo- neringen. Disse kontraktene er presentert som «forsikrings- forpliktelse» eller «andre eiendeler» i balansen. Flere investeringskontrakter (herunder unit link-kontrakter) og innskuddspensjon i DNB Livsforsikring klassifiseres ikke som forsikringskontrakter. Disse kontraktene klassifiseres og måles som finansielle instrumenter (IFRS 9). Målemetode Hovedtrekkene i den generelle målemodellen (GMM) for måling av forsikringsforpliktelser er:  Kontantstrømmer for oppfyllelse måles som nåverdien av estimerte framtidige kontantstrømmer inkludert risikojustering for ikke-finansiell risiko. Beregningene er gjort på gruppenivå for forsikringskontrakter.  Forpliktelsene inkluderer en estimert kontraktsregulert tjenestemargin (CSM), som utgjør ikke-opptjent gevinst- elementet i forsikringskontraktene. CSM resultatføres over forsikringskontraktenes dekningsperiode.  Visse endringer i estimatet for nåverdien av framtidige kontantstrømmer og risikojustering for ikke-finansiell risiko justeres mot CSM og regnskapsføres i resultatregnskapet over den gjenværende dekningsperioden som dekkes av de aktuelle kontraktene. Effekten av endringer i tidsverdi av penger og andre finansielle risikoer presenteres i resultat- regnskapet. DNB har valgt å ikke benytte OCI-opsjonen som er tillatt etter IFRS 17 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 142 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Risikopensjoner måles i henhold til GMM. «Variable fee»-tilnærmingen (VFA) er en variant av GMM og gjelder forsikringskontrakter med elementer av direkte deltakelse (kontrakter med et betydelig element av investeringsrelaterte tjenester knyttet til avkastningen på de underliggende postene). Underliggende poster består av spesifiserte porteføljer av investeringer som fastsetter beløp som skal tilfalle forsikrings- takere. Ledelsen bruker skjønn for å vurdere om kriteriene for bruk av VFA er oppfylt, der relevante elementer av deltagelse, inkludert overskuddsdeling mellom kontrakter, tas i betraktning. Under VFA vil også estimert framtidig «variable fee», som inkluderer endringer i diskonteringsrente og noen andre finansielle effekter, justeres mot CSM. VFA-produktene har en investeringskomponent. Når man vurderer om produkter har en investeringskomponent, tas det hensyn til relevante elementer av deltagelse, inkludert overskudds- deling mellom kontrakter. VFA brukes for de fleste livsforsikringsproduktene, inkludert de tradisjonelle garanterte produktene. Premiefordelingsmetoden (PAA) er en valgfri forenklet måle- modell, i hovedsak for kortsiktige kontrakter med dekningsperiode på inntil 12 måneder. Denne metoden brukes for personalforsikring og gjenforsikring. DNB har for PAA valgt å kostnadsføre kontant- strømmer ved anskaffelse når de påløper. Forpliktelsen for inn- trufne skader i PAA justeres for tidsverdien av penger og virk- ningen av finansiell risiko. Forsikringsforpliktelser innenfor PAA er opprinnelig innregnet som mottatte premieinntekter. Målingen av forsikringsforpliktelser oppdateres basert på gjeldende forutsetninger ved utgangen av hver rapporterings- periode, herunder oppdatert diskonteringsrente. Kontantstrømmer for oppfyllelse Kontantstrømmer for oppfyllelse inkluderer beløp konsernet forventer å innhente fra premier og utbetalinger til krav, ytelser og kostnader. Estimatene hensyntar eksplisitt justering for ikke- finansiell risiko og er basert på forholdene på balansedagen. For å beregne framtidige kontantstrømmer for forsikringskontrakter benyttes kontantstrømmene i Solvens II-direktivet som grunnlag for beregningene, med enkelte justeringer. Estimatene vil blant annet omfatte stokastisk modellering (risikonøytrale metoder) for å måle finansielle opsjoner og garantier. Risikojusteringene for ikke-finansiell risiko, hovedsakelig knyttet til risiko for uførhet og forventet levealder, beregnes etter samme metode som for risikomarginen under Solvens II, men i noen grad med andre forutsetninger. Den beregnede risiko- justeringen tilsvarer et konfidensnivå på 88 prosent. Diskonteringsrente Metoden som brukes for å beregne den markedsbaserte diskonteringsrenten er basert på en "bottom-up"-metode. Den risikofrie renten er avledet av den norske swaprenten de første ti årene. Kredittrisiko er justert for ved å benytte samme metode som ved fastsettelse av Solvens II-direktivets rentekurve. Etter ti år ekstrapoleres rentekurven til en forward rate etter Smith-Wilson- metoden. Det legges til en illikviditetspremie for hele løpetiden under forutsetning av at forpliktelsene er illikvide gjennom hele perioden. Aggregeringsnivå Forsikringskontraktene er delt inn i grupper av kontrakter. En portefølje består av kontrakter som er underlagt lignende risiko og som forvaltes sammen. Porteføljen vil videre bli delt inn i lønnsom- hetsgrupper og årganger (årlige kohorter). For kontrakter målt etter VFA gjelder "carve-out"-unntaket godkjent av EU for årlige ko- horter. Kontraktens grense Konsernet benytter begrepet kontraktens grense for å bestemme hvilke kontantstrømmer som skal inngå i målingen av grupper av forsikringskontrakter. For de fleste tradisjonelle garanterte produkter vurderes kontraktenes grenser å være langsiktige, noe som innebærer at alle framtidige premier inngår i kontant- strømmene. Risikopensjoner, garantikonto og personalforsikring har en kontraktsgrense på ett år. Gjenforsikringskontrakter har en kontraktsgrense på tre måneder. Innregning i resultatregnskapet Linjen «Netto forsikringsresultat» inkluderer både resultat fra forsikringstjenester og finansresultat, livsforsikring. Resultat fra forsikringstjenester omfatter følgende komponenter:  Forsikringsinntekt, herunder frigivelse av CSM og risiko- justering i perioden.  Kostnader for forsikringstjenester, herunder driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter.  Netto inntekt / kostnad fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden. Finansresultat, livsforsikring inkluderer følgende komponenter: • Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, målt til virkelig verdi. • Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader. • Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader. Frigivelsen av CSM i resultatregnskapet bestemmes av allokering av CSM ved utgangen av rapporteringsperioden for inneværende og forventede gjenværende dekningsperiode for gruppen av forsikringskontrakter, basert på dekningsenheter. Deknings- perioden er perioden foretaket yter forsikringskontrakttjenester. Forsikringskontrakttjenester inkluderer dekning for en forsikret hendelse, investeringsavkastningstjeneste og investeringsrelatert tjeneste der det er relevant. Dekningsenheter for gruppen av forsikringskontrakter fastsettes ved å vurdere mengden av ytelser for hver kontrakt og dens forventet dekningsperiode. Mengden av ytelser for investeringsavkastning og investeringsrelatert tjenester er eiendeler under forvaltning, og for en forsikret hendelse er det forventede utbetalte ytelser. Den relative vektingen av ytelsene for hver rapporteringsperiode for tradisjonelle garanterte produkter er basert på det maksimale av garantert rente og forventet av- kastning på eiendeler i perioden, sammenlignet med forventede utbetalte ytelser. Konsernet har valgt å diskontere deknings- enheter med samme diskonteringsrente som ved diskontering av kontantstrømmer. For frigivelsen av CSM behandles hvert kvartal som en atskilt delårsrapporteringsperiode. Endringer som er knyttet til nåværende eller tidligere tjenester, regnskapsføres i resultatregnskapet, og endringer som er knyttet til framtidige tjenester, innregnes ved balanseføring mot CSM. Frigivelsen av risikojusteringen er basert på utviklingen i kapitalkostnaden for hver periode. Hele endringen av risiko- justeringen, inkludert finanseffekten, inngår i resultat fra forsikringstjenester. Forventet og faktisk tilbakebetaling av investerings- komponenten under VFA vil ikke være en del av forsikrings- inntekter og kostnader for forsikringstjenester. Tapsbringende kontrakter innregnes umiddelbart som tap under kostnader for forsikringstjenester. For kontrakter målt under VFA vil finansresultatet være tilnærmet null, fordi forsikringsfinansinntekter eller -kostnader som omfatter endringer i virkelig verdi av underliggende poster (unntatt Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 143 DNB-konsernet Årsrapport 2023 tillegg og uttak) vil være tilnærmet likt som investeringsinntektene fra underliggende eiendeler målt til virkelig verdi. 11. Inntektsskatt Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret, eventuell betalbar skatt for tidligere år samt endring i utsatt skatt på midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom balanseført verdi av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens eller forpliktelsens skattemessige verdi. De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdi- endringer på finansielle eiendeler og gjeld, verdiendringer på investeringseiendom, pensjoner, avskrivninger på driftsmidler og eiendommer og nedskrivning på goodwill. Utsatt skatt på investeringseiendommer er basert på en forventning om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlig- het ventes vedtatt, og som antas å være gjeldende når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp. Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgjørelser i skattesaker basert på estimater for endret inntekts- skatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Utsatt skattefordel blir balanseført i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne utnyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i samme skattekonsern blir presentert netto i balansen. Betalbar og utsatt skatt knyttet til øvrige resultatelementer blir presentert netto sammen med tilhørende inntekt eller kostnad i totalresultatet. 12. Avsetninger Avsetninger innregnes når det er sannsynlig at banken må gjøre opp en eksisterende plikt, som er et resultat av en tidligere hendelse, og forpliktelsen kan estimeres pålitelig. Avsetninger innregnes til beste estimat. Estimatet gjennom- gås ved hver rapportering og justeres ved behov. 13. Leieavtaler DNB som utleier En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eier- skap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leie- avtaler. Operasjonelle leieavtaler Driftsmidlene balanseføres som varige driftsmidler. Leieinntekt fra operasjonelle leieavtaler innregnes i inntekten på lineært grunnlag i leieperioden og presenteres på regnskapslinjen «netto rente- inntekter» i resultatregnskapet. Regnskapsmessige avskrivninger av de varige driftsmidlene klassifiseres som ordinære av- skrivninger. Finansielle leieavtaler Finansielle leieavtaler presenteres som utlån og verdien på opp- startstidspunktet settes lik nettoinvesteringen i leieavtalen. Netto- investeringen tilsvarer minimumsleie, ikke-garantert restverdi og utleiers eventuelle direkte utgifter til avtaleinngåelse neddiskontert med internrenten. Leieinntekter inntektsføres etter et annuitets- prinsipp, hvor renteelementet inngår i «Netto renteinntekter», mens avdrag reduserer balanseverdien av utlån. 14. Utbytte Foreslått utbytte inngår som en del av egenkapitalen inntil det er besluttet på generalforsamlingen, fra det tidspunktet presenteres utbytte som gjeld i regnskapet. Foreslått utbytte inngår ikke i beregningen av kapitaldekningen. 15. Vedtatte, ikke-ikrafttrådte standarder og fortolkninger DNB har ikke implementert på et tidlig stadium noen standard, fortolkning eller endring som er publisert men som ennå ikke har trådt i kraft. Endringer som vil bli implementert med effekt fra 1. januar 2024 er ikke forventet å ha vesentlig effekt på konsern- regnskapet. 16. Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger Utarbeidelse av konsernregnskapet medfører at ledelsen ut- arbeider estimater, gjør skjønnsmessige vurderinger og tar forut- setninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper, her- under regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og informasjon om potensielle forpliktelser. Estimater og forutsetninger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om framtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet. Nedskrivninger på finansielle instrumenter Se note K4 Styring av kredittrisiko for informasjon om styring og oppføling av kredittrisiko og note K5 Måling av forventet kredittap for informasjon om metodikk for å estimere nedskrivninger in- kludert en vurdering av estimatusikkerhet. Virkelig verdi på finansielle derivater og andre finansielle instrumenter Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på observerbare markedsdata som representerer markedsforholdene på balansedagen. Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet antagelser om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instru- menter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil påvirke fastsatt virkelig verdi på konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi. Måling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i DNB Livsforsikring Når det gjelder forsikringsforpliktelser, er risiko og usikkerhet hovedsakelig knyttet til rentenivå, samt sannsynligheten for død og uførhet. Økt forventet levealder påvirker framtidig forventede forsikringsutbetalinger og forpliktelser. Rentekurven som benyttes som utgangspunkt for måling av forsikringsforpliktelsene består av risikofri rente og en illikviditetspremie. Ledelsen bestemmer prinsippene for rentekurven. Illikviditetspremien avledes fra selskapsobligasjonsindekser. Verdivurdering av eiendommer i DNB Livsforsikring Investeringseiendom måles til virkelig verdi ved å diskontere framtidige forventede netto kontantstrømmer til sin nåverdi. Fastsettelse av de framtidige kontantstrømmene krever anvendelse av betydelig skjønn og de virkelige verdiene avhenger i betydelig grad av forutsetninger om framtiden, eksempelvis avkastningskrav og nivå på framtidig markedsleie. Se note K34 Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av virkelig verdi av eiendomsporteføljen i DNB Livsforsikring. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 144 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevd for å fastsette inntektsskatten i konsernregnskapet, herunder vurderinger av innregning av utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser. Konsernet innregner utsatt skattefordel med det beløp som sannsynlig vil kunne benyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Omfattende vurderinger må gjøres for å fastsette beløpet som kan innregnes, herunder forventet tidspunkt for utnyttelse, nivået på skattemessig positivt resultat så vel som strategier for skatteplan- legging og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller. For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikker- het knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgjørelser i skattesaker basert på estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp innregnet i balansen, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad i resultatregn- skapet den perioden avviket fastslås. For mer informasjon se note K24 Skatt. Avsetninger Det anvendes skjønn når det skal avgjøres hvorvidt en eksi- sterende plikt er identifisert, og når sannsynlighet, oppgjørs- tidspunkt og beløp for strømmen av økonomiske fordeler ut av konsernet skal estimeres. Avsetninger for krav i rettsaker og i regulatoriske forhold vil typisk kreve et høyere nivå av skjønns- anvendelse enn andre typer avsetninger. For mer informasjon se note K50 Betingede utfall. 17. Overgang til IFRS 17 Anvendelsen av regnskapsprinsipper under IFRS 17, samt reklassifisering av finansielle instrumenter under IFRS 9, har resultert i en ny måling. Tabellen nedenfor viser balanseposter som har effekt av implementering av den nye standarden på overgangstidspunktet. Reklassifisering Beløp i millioner kroner 31.12.21 og ny måling 01.01.22 Eiendeler Utlån til kunder 1 744 922 49 1 744 971 Sertifikater og obligasjoner 425 267 4 177 429 444 Utsatt skattefordel 649 1 703 2 352 Andre eiendeler 30 423 (289) 30 134 Sum eiendeler 2 919 244 5 641 2 924 885 Gjeld og egenkapital Forpliktelser til livsforsikringstakere 199 379 17 348 216 727 Utsatt skatt 1 571 (1 571) Annen gjeld 39 718 (313) 39 405 Annen egenkapital 188 559 (9 823) 178 736 Sum gjeld og egenkapital 2 919 244 5 641 2 924 885 Den totale implementeringseffekten av IFRS 17, med tillegg av effekten av endret målemetode for finansielle instrumenter innen- for IFRS 9, er 9 823 millioner kroner etter skatt, og konsernets egenkapital på implementeringstidspunktet, 1. januar 2022, er redusert tilsvarende. Overgangen til IFRS 17 påvirker ikke DNB- konsernets rene kjernekapital (CET1) og dermed ikke konsernets kapitaldekning, uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio), maksimalt disponeringsbeløp eller utbyttekapasitet. Overgangseffekten fra implementeringen av IFRS 17 per 1. januar 2022 er beregnet basert på en virkelig verdi-måling for flesteparten av forsikringskontraktene. Det gjelder tradisjonelle garanterte produkter, inkludert ytelsespensjoner og fripoliser, samt risikopensjoner. For personalforsikring og reassuranse er det brukt full retrospektiv anvendelse. For de tradisjonelle garanterte produkter, inkludert ytelses- pensjoner og fripoliser, samt risikopensjoner, var full retrospektiv anvendelse av IFRS 17-reglene ikke praktisk mulig. Faktiske kontantstrømmer, nødvendig informasjon til å allokere CSM og viktige forutsetninger er ikke tilgjengelige eller praktisk mulig å fastsette for tidligere perioder. Ved beregningen av virkelig verdi på overgangstidspunktet, er grupper av forsikringskontrakter vurdert i henhold til reglene for virkelig verdi-måling i IFRS 13. På grunn av manglende relevante markedstransaksjoner, er målingen av virkelig verdi basert på diskonterte kontantstrømmer med et tillegg for den avkastningen en markedsaktør antas å ville kreve. Differansen mellom beregnet virkelig verdi og beregnet forsikringsforpliktelse under IFRS 17 utgjør CSM. Finansielle instrumenter tilhørende IFRS 17 kontrakter målt til amortisert kost har blitt reklassifisert til virkelig verdi over resultatet som følge av implementeringen av IFRS 17. Reklassifiseringen følger av adgangen i IFRS 17 til å reklassifisere grunnet et regnskapsmessig misforhold. Forskjellen i måling mellom amortisert kost og virkelig verdi på overgangstidspunktet ble innregnet i egenkapitalen per 1. januar 2022. Effekten ble justert for utsatt skatt. Verdsettelsen av forpliktelsen etter IFRS 17 hensyntar finansiell risiko gjennom å anvende en markedsbasert diskonteringsrente. Over kontraktsperioden vil resultatene bli identiske med resultatene etter IFRS 4-reglene, sett bort fra overgangseffektene. IFRS 17 angir forskjellige måleeffekter og periodisering av inntekter sammenliknet med IFRS 4. Som følge av bruk av markedsbaserte renter og innregning av tapskontrakter, forventes mer volatilitet i resultatene. Når VFA benyttes i målingene blir imidlertid volatiliteten i resultatene som følger av endring i renter dempet, ved at endringer i framtidige renter er inkludert i CSM og effekten er innregnet over livstiden til kontrakten. Sammenliknet med situasjonen etter IFRS 4-reglene, vil engangseffekten på egenkapital 1. januar 2022 blir kompensert gjennom høyere resultater i framtidige perioder. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 145 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K2 Segmenter I henhold til DNBs styringsmodell er driftssegmentene selvstendige resultatenheter som har fullstendig ansvar for resultat etter skatt og for oppnåelse av mål for avkastning på allokert kapital. DNB har følgende driftssegmenter: Personkunder, Bedriftskunder, Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter. Segmentene Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter er inkludert i Øvrig virksomhet. DNBs andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (primært Luminor, Vipps og Fremtind) er også inkludert i Øvrig virksomhet. Personkunder - omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, både elektroniske og fysiske med unntak av boliglån i Tradisjonelle pensjonsprodukter hvor avkastningen tilfaller forsikringstakerne. DNB tilbyr et bredt spekter av produkter gjennom Norges største distribusjonsnett, som omfatter mobilbank, nettbank, bankkontorer, kundesentre og eiendomsmegling. I tillegg inngår ekstern distribusjon av kredittkort og bilfinansiering i Sverige i forretningsområdet. Bedriftskunder - omfatter alle konsernets næringslivskunder både i Norge og i utlandet. Kunder i segmentet inkluderer alt fra småbedrifter og nystartede selskaper til store norske og internasjonale konsernkunder. Produkttilbudet er tilpasset kundenes ulike behov. DNBs betjening av kunder i segmentet er basert på solid bransjekunnskap og langsiktige kunderelasjoner. Kundene betjenes gjennom kontorer i både Norge og utlandet. I tillegg tilbys kundene nettbank, mobilbank og andre digitale tjenester. Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert på en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (øverste beslutningstaker), for å vurdere utvikling og allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert på konsernets regnskapsprinsipper og DNBs styringsmodell. Allokering av kostnader og kapital mellom områdene bygger på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige fordelinger. DNB-konsernets virksomhet utføres i all hovedsak av norske selskaper. Andel av inntekter fra internasjonale enheter utgjorde 21,6 prosent i 2023 og andel av utlån utgjorde 12,5 prosent ved utgangen av 2023. DNB allokerer kapital til virksomheten beregnet på basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliseringsambisjon. Forsikrings- virksomheten er underlagt særskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsført egenkapital i selskapene. Grunnlaget for allokering av kapital til øvrig virksomhet i konsernet er en tilnærming til Basel III, med kapitalkrav relatert til kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og goodwill. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne måling av risikojustert kapitalbehov for kreditt benyttet. Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet beregningsgrunnlag, og operasjonell risiko er fordelt i forhold til områdenes totale inntekter. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 146 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K2 Segmenter (forts.) Resultatregnskap Øvrig DNB- Personkunder Bedriftskunder virksomhet Elimineringer konsernet Beløp i millioner kroner 2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022 Netto renteinntekter 21 658 15 907 37 961 30 748 1 929 1 638 61 547 48 294 Netto andre driftsinntekter 5 423 5 472 11 371 10 785 2 364 997 992 585 20 150 17 840 Sum inntekter 27 081 21 380 49 332 41 534 4 292 2 635 992 585 81 697 66 133 Driftskostnader (10 833) (10 002) (13 888) (12 503) 888 753 (992) (585) (24 826) (22 338) Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (302) (244) (2 557) (2 372) (934) (849) (3 794) (3 465) Sum driftskostnader (11 135) (10 246) (16 445) (14 875) (47) (97) (992) (585) (28 620) (25 803) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 15 945 11 134 32 886 26 659 4 246 2 538 53 077 40 331 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 0 1 1 10 (24) 11 (24) Nedskrivninger på finansielle instrumenter 1 (511) (288) (2 137) 560 (1) 0 (2 649) 272 Resultat overtatt virksomhet 28 348 (28) (348) Driftsresultat før skatt 15 434 10 846 30 778 27 567 4 227 2 166 50 440 40 579 Skattekostnad (3 859) (2 712) (7 695) (6 892) 742 2 192 (10 811) (7 411) Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt (149) 270 (149) 270 Resultat for regnskapsåret 11 576 8 135 23 084 20 676 4 820 4 628 39 479 33 438 1) Se note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter for analyse av bruttoendring i nedskrivningene for konsernet. Balanser Øvrig DNB- Personkunder Bedriftskunder virksomhet Elimineringer konsernet Beløp i milliarder kroner 31.12.23 31.12.22 31.12.23 31.12.22 31.12.23 31.12.22 31.12.23 31.12.22 31.12.23 31.12.22 Netto utlån til kunder 1 956 953 944 910 106 106 (8) (8) 1 997 1 961 Eiendeler holdt for salg 1 2 (0) (0) 1 2 Andre eiendeler 33 66 301 277 2 212 1 997 (1 104) (1 069) 1 441 1 270 Sum eiendeler 989 1 019 1 245 1 187 2 319 2 105 (1 112) (1 078) 3 440 3 233 Midler til forvaltning 219 177 376 316 595 493 Sum forvaltede midler 1 208 1 196 1 620 1 503 2 319 2 105 (1 112) (1 078) 4 035 3 727 Innskudd fra kunder 1 578 584 844 815 11 6 (10) (8) 1 423 1 397 Forpliktelser holdt for salg 1 1 (0) (0) 1 1 Annen gjeld 350 372 288 262 2 210 2 021 (1 102) (1 069) 1 747 1 586 Sum gjeld 928 956 1 133 1 077 2 222 2 028 (1 112) (1 078) 3 170 2 984 Allokert kapital 2 60 63 112 109 97 77 269 250 Sum gjeld og egenkapital 989 1 019 1 245 1 187 2 319 2 105 (1 112) (1 078) 3 440 3 233 1) Utlån til kunder inkluderer påløpte renter, nedskrivninger og verdijusteringer. Tilsvarende inkluderer innskudd fra kunder påløpte renter. 2) Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. Allokert kapital i 2023 tilsvarer en ren kjernekapitaldekning på 17,5 prosent sammenliknet med 18,0 prosent i 2022. Allokert kapital for konsernet er bokført egenkapital. Nøkkeltall Øvrig DNB- Personkunder Bedriftskunder virksomhet Elimineringer konsernet Prosent 2023 2022 2023 2022 2022 2023 2023 2022 Kostnadsgrad 1 41,1 47,9 33,3 35,8 35,0 39,0 Innskuddsdekning per 31. desember 2 60,5 61,2 89,4 89,6 71,2 71,2 Avkastning allokert kapital 3 18,5 14,5 21,4 19,4 15,9 14,7 1) Sum driftskostnader dividert på sum inntekter. 2) Innskudd fra kunder dividert på netto utlån til kunder. 3) Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. For konsernet er regnskapsført kapitalavkastning benyttet. 2023 2022 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 147 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning Kapitaldekningen er beregnet og rapportert i henhold til EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD), som ble innført i Norge 1. juni 2022. Regulatorisk kapital målt mot risikovektet beregningsgrunnlag (REA) bestemmer kapitaldekningen. Minstekravet til total ansvarlig kapital er 8 prosent av REA for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. REA er også grunnlag for beregningen av bevaringsbuffer, system- risikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer. Finanstilsynet skal vurdere om det er behov for kapital for risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av kapitalkravene i pilar 1. Dette omtales som pilar 2-krav. For DNB fastsettes pilar 2-kravet på årlig basis av Finanstilsynet på grunnlag av en samlet vurdering av risiko og kapitalbehov (Supervisory Review and Evaluation Process, SREP). Pilar 2-kravet for DNB er 2,0 prosent av beregningsgrunnlaget og må dekkes med minimum 56,25 prosent ren kjernekapital (CET1) og minimum 75 prosent kjernekapital (Tier1). Finanstilsynets forventer i tillegg at DNB holder en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) i form av ren kjernekapital på 1,25 prosent av risiko- vektet beregningsgrunnlag. Ved utgangen av 2023 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning på 15,6 prosent mens den regulatoriske forventningen var på 16,8 prosent (inkludert kapitalkravsmarginen). Kravet vil variere på grunn av motsyklisk buffer og system- risikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsstørrelse per land og de gjeldende buffersatsene. Ved utgangen av 2023 hadde DNB-konsernet en ren kjernekapitaldekning på 18,2 prosent og en kapitaldekning på 22,5 prosent, mot hen- holdsvis 18,3 og 21,8 prosent ett år tidligere. Risikovektet beregningsgrunnlag var 1 100 milliarder kroner ved utgangen av 2023, mot 1 062 milliarder kroner året før. DNB Bank ASA hadde en ren kjernekapitaldekning på 19,6 prosent ved slutten av 2023, mot 21,1 prosent i 2022. Kapitaldekningen utgjorde 25,2 prosent i 2023 mot 25,9 prosent i 2022. DNB Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2023 en ren kjernekapitaldekning på 19,6 prosent og en kapitaldekning på 22.0 prosent. Uvektet kjernekapitalandel, eller «leverage ratio», ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til den risikovektede kapitalberegningen. Kjernekapital er kapitalstørrelsen som benyttes i beregningen. Beregningsgrunnlaget består av eiendeler, med tillegg av poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for risikovektet kapitalberegning. I tillegg benyttes særskilte metoder for beregning av eksponeringsbeløp for derivater og add-on for gjenkjøpsavtaler. Ved utgangen av 2023 var uvektet kjernekapitalandel for DNB-konsernet 6,8 prosent, uendret fra 6,8 prosent ett år tidligere. DNB oppfyller kravet på 3 prosent med god margin. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 148 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitalkravs-regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (CRR/CRD). Den regulatoriske konsolideringen avviker fra den regnskapsmessige konsolideringen, og består av morsselskap, datterselskaper og tilknyttede selskaper innen finansiell sektor, unntatt forsikringsselskaper. Tilknyttede selskap er konsolidert pro rata. Ansvarlig kapital Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Egenkapital 269 296 249 840 Effekt av regulatorisk konsolidering 2 835 2 244 Hybridkapital inkludert i egenkapital (21 803) (15 974) Netto påløpte renter på hybridkapital inkludert i egenkapital (201) (114) Egenkapital som inngår i ren kjernekapital 250 127 235 994 Fradrag Overfinansiering av pensjoner (44) Goodwill (9 516) (9 555) Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller (306) (415) Andre immaterielle eiendeler (2 355) (2 165) Avsatt utbytte 1 (24 153) (19 316) Tilbakekjøpsprogram aksjer (5 165) (1 437) Vesentlige investeringer i selskaper i finansiell sektor 2 (4 277) (4 677) Justert forventet tap, IRB-porteføljer (2 876) (2 694) Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA) (939) (1 194) Problemlån som ikke er tilstrekkelig nedskrevet (362) (90) Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld målt til virkelig verdi (73) (150) Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser målt til virkelig verdi (DVA) (134) (214) Ren kjernekapital 199 927 194 088 Hybridkapital 21 803 15 974 Fradrag for beholdning av hybridkapital i forsikring 3 (1 500) (1 500) Ikke-tellende kjernekapital, DNB-konsernet 4 (117) Hybridkapital instrumenter 20 303 14 357 Kjernekapital 220 230 208 445 Evigvarende ansvarlig lånekapital Ordinær ansvarlig lånekapital 32 772 28 729 Fradrag for beholdning av ansvarlig kapital i forsikring 3 (5 588) (5 588) Ikke-tellende tilleggskapital, DNB-konsernet 4 (123) Tilleggskapital 27 184 23 018 Tellende ansvarlig kapital 247 414 231 463 Risikovektet beregningsgrunnlag 1 099 949 1 061 993 Minimumskrav ansvarlig kapital 87 996 84 959 Ren kjernekapitaldekning (%) 18,2 18,3 Kjernekapitaldekning (%) 20,0 19,6 Kapitaldekning (%) 22,5 21,8 1) Styret i DNB Bank ASA har foreslått et utbytte på 16 kroner for 2023. 2) Fradrag for vesentlige investeringer i andre selskaper i finansiell sektor når sum engasjement overstiger 10 prosent av ren kjernekapital. Beløp som ikke kommer til fradrag i ren kjernekapital, risikovektes 250 prosent. 3) Investeringer i ansvarlig lånekapital i forsikring kommer til fradrag i konsernets kjerne- og tilleggskapital. 4) Kjerne- og tilleggskapital i Sbanken ASA som i henhold til Articles 85-88 i CRR ikke kan medregnes i konsolidert kapital. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 149 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) De fleste låneporteføljene rapporteres etter interne målemetoder (Internal Ratings Based, IRB). Eksponeringer mot stater og sentralbanker, regionale myndigheter, institusjoner, egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler rapporteres etter standardmetoden. Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav Gjennom- snittlige Risiko- Eksponering, risikovekter vektet nominelt EAD 1 i prosent volum Kapitalkrav Kapitalkrav Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.23 31.12.23 31.12.23 31.12.23 31.12.22 IRB-metode Foretak 1 226 801 976 834 43,4 423 906 33 912 32 642 Herav spesialiserte foretak (SL) 7 367 7 051 33,3 2 349 188 334 Herav små og mellomstore foretak (SMB) 217 566 198 699 46,3 92 035 7 363 6 884 Herav øvrige foretak 1 001 868 771 083 42,7 329 522 26 362 25 425 Massemarked 1 006 455 992 650 22,4 222 345 17 788 17 792 Herav sikret med pant i fast eiendom 925 692 925 692 21,8 201 714 16 137 16 008 Herav massemarked, øvrige engasjementer 80 763 66 958 30,8 20 631 1 651 1 785 Sum kredittrisiko, IRB-metode 2 233 256 1 969 484 32,8 646 251 51 700 50 435 Standardmetode Stater og sentralbanker 458 822 458 206 0,0 86 7 0 Regionale og lokale myndigheter 49 017 42 322 1,7 727 58 61 Offentlige foretak 81 545 79 929 0,0 14 1 4 Multilaterale utviklingsbanker 54 305 54 305 1,1 594 48 Internasjonale organisasjoner 987 987 Institusjoner 85 656 59 076 31,6 18 679 1 494 1 530 Foretak 195 825 168 934 67,8 114 560 9 165 9 326 Massemarked, øvrige engasjementer 140 791 67 911 74,6 50 659 4 053 3 947 Massemarked, sikret med pant i fast eiendom 153 913 138 845 38,8 53 842 4 307 4 117 Misligholdte engasjementer 3 986 3 072 132,2 4 061 325 211 Høyrisiko 735 732 150,0 1 099 88 108 Obligasjoner med fortrinnsrett 54 010 54 010 10,0 5 401 432 351 Fond, kollektive investeringsforetak 1 583 1 583 35,9 568 45 19 Egenkapitalposisjoner, aksjeeksponeringer 22 957 22 956 233,4 53 586 4 287 4 368 Andre eiendeler 29 631 29 631 54,8 16 233 1 299 926 Sum kredittrisiko, standardmetoden 1 333 762 1 182 498 27,1 320 109 25 609 24 969 Sum kredittrisiko 3 567 018 3 151 982 30,7 966 360 77 309 75 403 Oppgjørsrisiko 0 0 Markedsrisiko Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter 8 136 651 687 Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter 757 61 41 Valutarisiko 0 0 12 Varerisiko 5 0 0 Sum markedsrisiko 8 899 712 740 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko 3 500 280 383 Operasjonell risiko 121 190 9 695 8 433 Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav 1 099 949 87 996 84 959 1) Eksponering ved mislighold, exposure at default. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 150 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K4 Styring av kredittrisiko Kredittrisiko eller motpartsrisiko er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DNB. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, i hovedsak utlån, men også forpliktelser til andre kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter, derivathandel og interbankplasseringer. Kredittrisiko omfatter også restverdirisiko og konsentrasjonsrisiko. Restverdirisiko er risikoen for at verdien av å sikre en eksponering er lavere enn forventet. Konsentrasjonsrisiko er risiko knyttet til store engasjementer med samme kunde eller konsentrasjon innenfor geografiske områder, bransjer eller med likeartede grupper av kunder. Styring og måling av kredittrisiko er beskrevet i rapporten Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3). Konserninstruksen for kredittvirksomhet er vedtatt av styret i DNB Bank ASA. Det overordnede målet for kredittvirksomheten er å ha en engasjementsportefølje med en kvalitet og sammensetning som sikrer konsernets lønnsomhet på kort og lang sikt. Porteføljen skal ha en kvalitet som er forenlig med DNBs mål om en lav risikoprofil. Styret i DNB Bank ASA setter langsiktige mål for risikoprofilen gjennom rammeverket for risikoappetitt. Formålet med rammeverket er å sikre at risikoen er styrt og integrert med konsernets prosess for virksomhetsstyring. Rammeverket for risikoappetitt skal danne et helhetlig og balansert syn på risikoen i virksomheten og definerer maksimale grenser for kreditteksponering. Det er satt grenser for årlig vekst i utlån, risiko-konsentra- sjon, total kredittrisikoeksponering og forventet kredittap. En øvre grense for vekst, målt gjennom eksponering ved mislighold (EAD), er fastsatt for hvert forretningsområde. For å begrense konsentrasjonsrisiko er det satt grenser for eksponering på individuelle kunder og visse bransjer. Grensen for forventede tap gjelder alle typer kredittrisiko og er målt ved hjelp av konsernets interne kredittmodeller. Rammeverket for risiko- appetitt er operasjonalisert gjennom kredittstrategier for hvert kundesegment. I tillegg til rammeverket for risikoappetitt finnes det kreditt- strategier for hvert kundesegment. Risiko skal eksplisitt inngå i styrings- og belønningssystemet, gjennom indikatorer som operasjonaliserer risikorammer og -strategier i individuell ledelsesoppfølging. Kreditteksponering Den maksimale kreditteksponeringen vil være balanseført beløp for de finansielle eiendeler, samt ikke balanseført eksponering som i all hoved- sak omfatter garantier, udisponerte kredittrammer og lånetilbud. Konsernets maksimale eksponering for kredittrisiko og tilhørende sikkerheter ved årsslutt framgår av note K6 kreditteksponering og sikkerheter. Klassifisering DNBs interne modeller for risikoklassifisering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterprøving. Modellene er tilpasset bransjer og segmenter og oppdateres dersom etterkontroller viser at forklaringskraften har falt over tid. Internal ratings-based advanced (IRBA)-modellen er benyttet for de fleste kunder i bedrifts- og kundeporteføljene hvor DNB-konsernet har eksponering. IRBA innebærer at interne modeller for PD, LGD og EAD brukes til å beregne bankens kapitalbehov. Den standardiserte framgangsmåten benyttes for borettslag, nyetablerte virksomheter og eksponeringer i Polen. Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver kredittbevilgning av vesentlig størrelse og minst en gang årlig, med mindre annet er bestemt. Innenfor personmarkedet, hvor det er et stort antall kunder, blir de fleste sakene besluttet ved hjelp av automatiserte måle- og beslutningsstøttesystemer. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet. Risikoklassifiseringssystemene anvendes for beslutningsstøtte, overvåking og rapportering. Risikoparameterne fra klassifiseringssystemene inngår som en integrert del av kredittprosessen og i risikooppfølgingen, herunder oppfølging av kredittstrategiene. Sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD), brukes som mål på kredittkvalitet. Konsernet deler porteføljen inn i ti risikoklasser. Risikoklasse tildeles, basert på 12-måneders IRB PD for hvert kredittengasjement. Dette er presentert i tabellen nedenfor. Kredittforringede engasjementer (gruppe 3) gis en PD på 100 prosent. Konsernets portefølje inndelt etter risikoklasser og IFRS 9-grupper er presentert i note K7 Kreditteksponering per risikoklasse. DNBs risikoklassifisering 1 Sannsynlighet for mislighold Risiko- (prosent) Ekstern rating Risikoklasse klassifisering Fra og med Til Moody's S&P Global 1 0,01 0,10 Aaa – A3 AAA – A- 2 Lav risiko 0,10 0,25 Baa1 – Baa2 BBB+ – BBB 3 0,25 0,50 Baa3 BBB- 4 0,50 0,75 Ba1 BB+ 5 Moderat 0,75 1,25 Ba2 BB 6 risiko 1,25 2,00 7 2,00 3,00 Ba3 BB- 8 3,00 5,00 B1 B+ 9 Høy risiko 5,00 8,00 B2 B 10 8,00 misligholdt B3, Caa/C B-, CCC/C 1) Basert på DNBs risikoklassifiseringssystem, hvor 1 representerer lavest og 10 høyest risiko. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 151 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K4 Styring av kredittrisiko (forts.) Retningslinjer for kredittvirksomhet DNBs retningslinjer og prosesser for kredittgivning er beskrevet i konserninstruksen for kredittvirksomhet. Retningslinjene fastsetter hvordan DNB skal yte og følge opp kreditt innenfor de ulike segmentene. Vurdering av nye kunder, oppfølging av friske kredittengasjementer, oppfølging av kunder i finansielle vanskeligheter og rutiner for håndtering av nedskrevne engasjementer er beskrevet i detalj. I instruksen finnes det også veiledning for å sikre at all kredittgivning skal ta hensyn til og støtte opp om DNBs konsernpolicy for bærekraft for å sikre langsiktig og bære- kraftig finansiell verdiskaping, og for å hindre at det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering. Kredittgivningen i DNB er basert på fullmakts- og godkjennelsesmatriser. Et grunnleggende prinsipp er at det alltid kreves både en innstiller og en beslutter. Matrisene er differensiert på volum, risiko og eventuelt næring. Der hvor en lavrisikoeksponering til boligfinansiering kan være begrenset til to involverte (innstiller og beslutter), vil innstillingen for større/kompliserte engasjementer også tiltredes av senior kredittsjef. I tillegg vil det søkes rådgivning fra kredittkomiteer med eventuelt krav om involvering av spesialister fra en spesifikk bransje. Utgangspunktet for kredittgivningen er kundens gjeldsbetjeningsevne basert på forventet framtidig kontantstrøm, for eksempel lønnsinntekter eller inntekter fra forretningsvirksomheten som finansieres. Bankens risiko for framtidig tap søkes ytterligere redusert igjennom krav om sikker- hetstillelse. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet (pant), garantier, kontantdepot eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret. Negativ pantsettelse, hvor kunden forplikter seg til å holde sine aktiva heftelsesfrie vis-à-vis andre långivere, benyttes også som risikoreduserende element. I tillegg til sikkerheter vil finansielle klausuler være inkludert i de fleste kredittavtaler for bedrifter. Disse klausulene er et ytterligere risiko- reduserende element som sikrer at DNB tidlig blir oppmerksom på og involvert i eventuelle finansielle utfordringer. Eksempler på finansielle klausuler er krav om minimum netto kontantstrøm og egenkapitalgrad. Bærekraft i kredittvirksomheten Vurderinger av bærekraft er integrert i DNBs kredittvurdering og styres i henhold til konsernpolicy for risikostyring og konserninstruksen for bærekraft i kredittvirksomheten. Ifølge instruksen skal aktiviteter hos en låntaker som påvirker ESG-risiko analyseres i kredittsaker på lik linje med andre mulige relevante risikodrivere. DNB benytter et internt utviklet klassifiseringsverktøy for å vurdere selskapers ESG-risiko i kategoriene standard, moderat og høy. Verktøyet dekker fire tematiske områder: klima, miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring, hvor klima- risikovurderingen ble styrket i 2023. ESG-klassifiseringen er en viktig del av beslutningsprosessen for etablering av nye kredittengasjement. I arbeidet brukes det et ESG-scorediagram, som er sektorspesifikt, slik at de mest vesentlige risikoene adresseres. Ved høy ESG-risiko for nye kunder eskaleres kredittbeslutningen til høyeste beslutningsnivå under styret. For kunder med samlet kredittengasjement over 8 millioner kroner vurderes og kommenteres ESG-risikoen i kredittoppsettet. For kunder med samlet kredittengasjement over 50 millioner kroner skal det i tillegg gjøres en risikoklassifisering ved hjelp av det egenutviklede ESG- risikovurderingsverktøyet. Konsernets egne ESG-vurderinger suppleres med ESG-analyser av tredjeparter. ESG-klassifiseringen brukes aktivt i dialog med kunden. I 2023 er koblingen mellom ESG-risiko og finansiell risiko tydeliggjort i retningslinjene for kredittrapportering. For kunder med moderat eller høy ESG-risiko skal det kommenteres spesifikt hvordan ESG-risiko kan påvirke kundenes fremtidige gjeldsbetjeningsevne i delen om finansiell analyse i kredittdokumentasjonen. For mer informasjon om hvordan DNB arbeider med og vurderer ESG-risiko, se kapittelet ESG-risiko i pilar 3- rapporten for 2023, som er publisert på ir.dnb.no. Oppfølging av kredittrisiko Friske kunder Den årlige oppdaterte risikoklassifiseringen av kunder er en fullstendig gjennomgang av alle de risikoer DNB avdekker knyttet til hver kunde. En ny verdivurdering av alle mottatte sikkerheter er en integrert del av denne vurderingen. Beslutnings- og fullmaktsmatrisene gjelder også ved alle fornyelser av eksisterende kreditter. Dette sikrer involvering av personell med riktig kompetanse på alle større og kompliserte engasjementer. Friske kunder inkluderer også kunder som har opplevd vesentlig økning i kredittrisiko. Personkunder følges opp løpende gjennom et porteføljestyringssystem. For spesielt identifiserte engasjement med økt kredittrisiko gjøres det oppfølging på individuelt nivå. Watchlist Watchlist er konsernets viktigste verktøy for oppfølging av bedriftskunder hvor kredittrisiko har økt. Kunder som er i brudd med finansielle klausuler eller hvor det har oppstått en tapshendelse vurderes for oppføring på watchlist. Tapshendelser kan for eksempel være vesentlige finansielle problemer eller vesentlige endringer i markedsforhold. I tillegg er det en integrert del av kredittprosessen å vurdere hvorvidt høyrisiko- kunder (klasse 8-10) skal settes på watchlist. Watchlistkunder følges opp ekstra tett. Det stilles krav til en hyppigere, ofte kvartalsvis, risiko- vurdering med oppdatert verdivurdering av sikkerheter. I tillegg skal DNB utarbeide en handlingsplan for å håndtere den risikosituasjonen som har oppstått. Denne ekstra tette oppfølgingen av kunder med økte utfordringer er basert på bankens erfaring med at tett oppfølging både redu- serer risikoen for at det oppstår tap og minimerer de tap som faktisk oppstår. Ved hver gjennomgang av engasjementer på watchlist vil det bli gjort en individuell vurdering av behovet for nedskrivning. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 152 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K4 Styring av kredittrisiko (forts.) Betalingslettelser Dersom en kunde kommer i finansielle vanskeligheter kan DNB i enkelte tilfeller innvilge lettelser i form av mindre strenge finansielle klausuler eller reduserte/utsatte rente- og avdragsbetalinger. Denne typen virkemidler ytes i samsvar med konsernets kredittretningslinjer. Hensikten er å bistå kunden gjennom økonomisk krevende perioder når man forventer at kunden vil kunne møte sine forpliktelser på et senere tidspunkt. Dette er en del av DNBs strategi for å begrense tap. DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD-definisjon av «forbearance», er vist i tabellen under. Forbearance 31. desember 2023 31. desember 2022 Beløp i millioner kroner Gruppe 2 Gruppe 3 Total Gruppe 2 Gruppe 3 Total Brutto bokført verdi og uttrukne rammer 11 793 10 019 21 811 20 233 13 689 33 922 Forventet kredittap 37 2 836 2 874 123 3 143 3 266 Kredittforringet portefølje Ved kredittforringelse er det svært tett oppfølging av kundene og det er konsernets erfaring at oppfølging i denne fasen krever ekstra ressurser. Kundeengasjement som faller inn i denne kategorien vil enten i sin helhet bli overført til egen enhet med spisskompetanse eller kundeteamet vil bli utvidet med personer fra samme enhet. Overtatte selskaper og eiendeler I forbindelse med oppfølging av misligholdte engasjementer vil DNB i noen tilfeller overta eiendeler som er stilt som sikkerhet for lån og garan- tier. Alle overtatte eiendeler følges vanligvis opp av enheten Konserninvesteringer, som har som hovedmål å sikre/gjenvinne verdier for aksjo- nærene i DNB gjennom finansiell restrukturering ved overtakelse av selskaper og eiendeler som følge av mislighold. På overtakelsestidspunktet verdsettes slike eiendeler til antatt realisasjonsverdi. Avvik fra balanseført verdi av eksponeringene på oppkjøpstidspunktet blir klassifisert som nedskrivninger på utlån og garantier i resultatregnskapet. Overtatte eiendeler innregnes i balansen og måles etter førstegangsinnregning i hen- hold til reglene som gjelder for eiendelen som er overtatt. Motpartsrisiko for derivater DNB inngår derivathandler på bakgrunn av kundeetterspørsel og for å sikre posisjoner som oppstår ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsporteføljen og til å ta posisjoner i rente-, valuta-, råvare-, og aksjemarkedet. Derivater benyttes også for å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med inn- og utlån. Derivatkontrakter handles oftest «over the counter» (OTC), som innebærer at enkeltkontrakter blir inngått mellom de individuelle partene. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i målingen av kredittrisiko i DNB. Motregningsavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler benyttes som et virkemiddel for å redusere motpartsrisikoen ved enkeltmotparter. Slike avtaler gjør det mulig å motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter med individuelle motparter. En annen type risikoreduserende tiltak er etablering av CSA-avtaler (Credit Support Annex). Slike avtaler er inngått med de fleste store bankmotpartene og andre finansielle motparter, samt et stadig økende antall ikke-finansielle motparter. En CSA-avtale innebærer at sikkerhet stilles for å redusere motpartsrisikoen, og verdien av derivatet og sikkerheten beregnes daglig.Sikkerhet stilles ofte i kontanter, men ogsåandre typer egnet sikkerhet blir benyttet. Avtalene er normalt ikke avhengig av motpartens kredittkvalitet, men noen avtaler stipulerer at nivået for maksimal eksponering før sikkerheter kreves (grenseverdien) skal reduseres hvis motparten blir nedgradert. Ulike renteprodukter (renteswapper og Forward Rate Agreements (FRAs) i ulike valutaer) motregnes via såkalte clearingsentraler, som for eksempel LCH SwapClear. På denne måten flyttes motpartsrisikoen for DNB fra en enkeltmotpart til clearingsentralen. Aksjeterminer, verdi- papirlån og valutatrading for privatkunder følges opp og verdiendringer evalueres daglig. Sikkerheter utveksles i henhold til marginavtaler. Note K5 Måling av forventet kredittap DNB har en modell for beregning av forventede kredittap hvor lån til kunder, lånetilsagn, finansielle garantikontrakter og andre finansielle instrumenter som er innenfor virkeområdet for nedskrivningsreglene i IFRS 9, fordeles i tre grupper:  Et finansielt instrument som ikke er kjøpt eller opprettet kredittforringet ved førstegangsinnregning, er klassifisert i gruppe 1 med 12- måneders ECL.  Dersom det er vesentlig økning i kredittrisiko etter førstegangsinnregning, flyttes det finansielle instrumentet til gruppe 2 og måles til ECL i levetiden til instrumentet. Endringer i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det segmentet kunden tilhører. Vurderingen av hva som utgjør vesentlig økning i risiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer i tillegg til absolutte kriterier.  Dersom kredittrisikoen svekkes ytterligere, og det finansielle instrumentet er vurdert å være kredittforringet, blir instrumentet flyttet til gruppe 3, og ECL måles for instrumentets levetid. I motsetning til gruppe 1 og 2 beregnes effektiv rente på amortisert kost i stedet for brutto balanseført verdi. For definisjon av kredittforringet, se nærmere beskrivelse nedenfor. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 153 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K5 Måling av forventet kredittap (forts.) Måling av forventet kredittap bygger på følgende prinsipper:  12-måneders ECL måles som den delen av ECL som utgjør forventede kredittap som kan oppstå som følge av mislighold i løpet av de neste 12 månedene.  Tapsavsetningen for finansielle instrumenter i gruppe 1 og 2 er beregnet som nåverdien av eksponering ved mislighold (eksponering ved mislighold, EAD) multiplisert med sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (loss given default, LGD), og diskontert ved å anvende den effektive rente-metoden (effective interest rate, EIR). PD, LGD og EAD tar utgangspunkt i IRB-rammeverket, men er konvertert til å bli forventningsrett og fremadskuende, i motsetning til konservativ og konjunkturuavhengig.  Relevant og tilgjengelig historisk, aktuell og fremadskuende informasjon er brukt for å estimere ECL. Til dette formålet er DNBs portefølje delt inn i 20 segmenter basert på geografi og bransje. Alle kunder innenfor samme segment er eksponert mot de samme risikodriverne.  For finansielle instrumenter som er kredittforringet i gruppe 3, foretas det enten individuelle vurderinger eller modellberegninger av ECL avhengig av portefølje.  For gruppe 1 og 2 anvendes en modell for å beregne ECL. De viktigste komponentene for måling av forventet kredittap IFRS 9- gruppe Utvikling i kredittrisiko Kundestatus ECL-måling ECL-målemetode Effektiv renteberegning Gruppe 1 Ikke vesentlig økning Frisk 12 måneder ECL-modell Brutto balanseført verdi Gruppe 2 Vesentlig økning Frisk Levetid ECL-modell Brutto balanseført verdi Gruppe 3 Misligholdt Kredittforringet Levetid Individuell måling per kunde / ECL-modell Amortisert kost Måling av forventet kredittap i ECL-modell Modellen som benyttes følger fem steg: segmentering, bestemme makroscenarier, bestemme kredittsyklus, beregning av forventet tap og vesentlig endring i kredittrisiko. I det etterfølgende vil hvert enkelt steg bli beskrevet i mer detalj. Segmentering, makroscenarier og kredittsyklusindeks Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregning av ECL tar hensyn til tilgjengelig og relevant historisk, aktuell og fremadskuende informasjon. For å reflektere effekten av makrodrivere på en rimelig og dokumenterbar måte har DNB delt opp porteføljen med finansielle instrumenter i 20 segmenter med sammenfallende risikodrivere. Segmenteringen er gjort på grunnlag av kundens bransje og geografiske tilhørighet. Omtrent halvparten av bransjene opererer i et globalt marked hvor det påvirkes av globale risikofaktorer. På grunnlag av en statistisk regresjonsanalyse er viktige risikodrivere med påvirkning på PD identifisert for de ulike segmentene. Vurderingene som er benyttet til utvelgelsen av de ulike risikodriverne, baserer seg på flere kriterier: den statistiske modellens forklaringskraft, en kvalitativ rimelighetssjekk (for eksempel om det er fornuftig å inkludere risikodriveren) og et mål om ikke å ha for mange faktorer siden det vil øke kom- pleksiteten unødvendig. Relevante makrodrivere er vist i tabellen nedenfor. Deres påvirkning på ECL vil variere fra instrument til instrument. Prognoser for hver av de relevante risikodriverne (grunnleggende økonomisk scenario) blir primært utarbeidet kvartalsvis og utgjør beste estimat på utviklingen i risikodrivere i prognoseperioden. Prognoseperiodene som er innarbeidet i segmentene varierer mellom tre og fire år og prognosene utarbeides for hvert år i prognoseperioden. Makroprognosene innhentes vanligvis fra DNB Markets med interne kilder som supplement, og benchmarkes mot ulike eksterne kilder. Makroprognosene innarbeides i kredittsyklusindeksen (credit cycle index, CCI). CCI viser sammenhengen mellom historisk observerte mislig- hold og relevante makrofaktorer. Plasseringen på indeksen indikerer om den nåværende tilstanden i økonomien for et gitt segment er bedre eller verre enn normalt. Prognosene blir brukt til å framskrive utviklingen for indeksen i prognoseperioden. Etter prognoseperioden antas CCI å konvergere tilbake til det langsiktige gjennomsnittet. Dette innebærer at kredittsyklusen returnerer til en normal tilstand (det langsiktige gjennom- snittet). CCI blir videre brukt til å utlede en grunnlinje for PD-kurven for hvert instrument som følger utviklingen i CCI. Når CCI går mot bedre tider, vil PD alt annet like bli lavere og motsatt. Skjønnsmessige ekspertvurderinger (expert credit judgement) Vurderingene av makroprognosene og effekten av de framskrevne kredittsyklusindeksene (credit cycle index, CCI) er viktige skjønnsmessige vurderinger, og DNB har etablert et rådgivende forum for konsernets finansdirektør som skal ta for seg disse vurderingene. Forumets oppgave er å vurdere om framskreven CCI for hvert segment gjenspeiler ledelsens syn på den forventede framtidige økonomiske utviklingen. Når fram- skrivningene for kredittsyklusen ikke gjenspeiler ledelsens syn på de forventede forretningsmessige og økonomiske effektene, har profesjonelt skjønn blitt anvendt for å sikre at ledelsens syn er bedre reflektert i CCI-en som brukes. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 154 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K5 Måling av forventet kredittap (forts.) Eiendomssegmentene anses å være preget av betydelig usikkerhet knyttet til den makroøkonomiske utviklingen. ECJ-forumet vurderte at de forventede effektene på økonomien, særlig fra pris- og renteutvikling, ikke fullt ut er reflektert i konsernets ECL-modell. Det ble derfor foretatt en modelljustering som medførte en økning i ECL på 223 millioner kroner per 31. desember 2023. Flere scenarier For å reflektere det ikke-lineære forholdet mellom negativ utvikling i kredittrisiko og ECL inkluderes flere scenarier i vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og i målingen av ECL. DNB bruker det grunnleggende scenariet for hver risikodriver som utgangspunkt, og derfra er CCI- og PD-kurver utledet som beskrevet over. Alternative scenarier modelleres som linjer i en sannsynlighetsfordeling rundt grunnlinjen. Denne metoden innebærer at hvert scenario representerer en persentil på sannsynlighetsfordelingen hvor hvert persentil representerer en mulig utvikling i kredittrisiko avhengig av den makroøkonomiske utviklingen. Sannsynlighetsfordelingens bredde for det enkelte segment avhenger av den historiske volatiliteten i sammenhengen mellom utviklingen i risiko- drivere og utviklingen i kredittrisiko og ECL. Dette resulterer i en sammenheng hvor høyere volatilitet i et segment, som følge av endring i rele- vante risikodrivere, gir et relativt sett større gap mellom grunnlinjen og de ytre persentilene i fordelingen. Sensitiviteter For å beregne forventet kredittap etter modell bruker DNB en rekke makroøkonomiske variabler hvor hver variabel blir tilordnet flere alternative sannsynlighetsscenarioer. Makroøkonomiske variabler påvirker hverandre i den forstand at endring i prognosene til en variabel sannsynligvis vil påvirke prognosene til de andre variablene. Videre vil en svekking av makroprognoser normalt medføre at flere kunder vil migrere fra gruppe 1 og 2 til gruppe 2 og 3. Komparative sensitivitetsanalyser for hver makroøkonomiske variabel, isolert sett, vil derfor ikke bidra med relevant sensitivitetsinformasjon. DNB har simulert et alternativt nedsidescenario for relevante makroprognoser. Scenarioet skal beskrive en mulig nedside i forhold til scenarioet som brukes for å beregne det forventete kredittapet som er innregnet i regnskapet. Hver makrovariabel blir tilordnet en alternativ lavere for- ventning for hver periode i prognoseperioden. Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige endringen i makrovariablene i det alternative scenarioet, sammenliknet med basisscenarioet i prognoseperioden, uttrykt i prosent. I det simulerte alternative scenarioet vil forventet kredittap øke med om lag 17 prosent sammenliknet med kredittap i som er innregnet i regnskapet per 31. desember 2023. Følgende tabell viser utvalgte makroøkonomiske variabler som utgjør basis-scenarioet for perioden 2023 til 2025 benyttet i DNBs modell for å beregne kredittapet som er innregnet i regnskapet, sammenliknet med basis-scenarioet i det alternative scenarioet. Alle variablene represen- terer et årlig estimat. Utvalgte makrovariabler benyttet for å beregne ECL innregnet i regnskapet og alternativt scenario Basis-scenario i det Basis-scenario i regnskapet alternative regnskapet Prosent 2023 2024 2025 2023 2024 2025 Global BNP, årlig vekst 2,9 2,8 3,0 2,9 1,8 2,0 Fremvoksende økonomier BNP, årlig vekst 4,0 3,8 3,9 4,0 2,8 2,9 Svensk BNP, årlig vekst (0,5) 0,6 1,3 (0,5) (0,4) (0,2) Oljepris, USD per fat 84 90 90 84 100 95 Norske bruktboligpriser, årlig vekst (0,5) (0,6) 4,7 (0,5) (8,0) (8,0) Norskregistrert arbeidsledighet 1,8 2,4 2,8 1,9 2,8 3,2 3-måneders NIBOR rente 4,2 4,9 4,0 4,1 5,5 4,1 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 155 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K5 Måling av forventet kredittap (forts.) Følgende tabell viser en oversikt over makroprognosene som er inkludert i tapsmodellen. Tabellen inkluderer den gjennomsnittlige nedsiden som er innarbeidet i hver makrovariabel i det alternative scenarioet. Endring fra gjennomsnittlig nivå på basis-scenario benyttet for å beregne kredittap innregnet i regnskap, til gjennomsnittlig nivå på basis-scenario benyttet i det alternative scenarioet Endring Global BNP (prosentpoeng) (0,8) Framvoksende økonomier BNP (prosentpoeng) (0,8) Oljepris (prosentpoeng) 4,2 BNP Fastlands-Norge (prosentpoeng) (0,6) Norsk konsumprisindeks (prosentpoeng) 0,9 Bruktboligpriser (prosentpoeng) (5,9) Norskregistrert arbeidsledighet (prosentpoeng) 0,4 3-måneders NIBOR rente (prosentpoeng) 0,2 3-måneders STIBOR rente (prosentpoeng) 0,3 Svensk BNP (prosentpoeng) (0,9) Leiepriser norske forretningsbygg (prosent) (15,6) Laksepriser (prosent) (39,7) Flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip (prosent) (30,7) Total utnyttelsesgrad flytende halvt nedsenkbare borerigger (prosent) (22,3) VLCC spotrate (prosent) (48,1) Capesize spotrate (prosent) (16,2) VLCC spotrate (prosent) (58,4) En av de største eksponeringene er utlån til privatkunder. Dette omfatter boliglån, kredittkort og forbruksfinansiering. I tillegg til spesifikke kundeparameter er porteføljens ECL estimert basert på norsk boligprisindeks, norske renter til husholdninger, gjeldsgrad til husholdninger og arbeidsledighetsrate. I det simulerte alternative scenarioet, hvor alle disse parameterne har mindre gunstige prognoser, vil ECL øke med om lag 32 prosent for privatkundeporteføljen, sammenliknet med ECL målt per 31. desember 2023 på den samme portefølje. DNB har videre undersøkt effekten av ikke-linearitet i ECL for gruppe 1 og gruppe 2. Hvis bare basisscenarioet blir benyttet til å beregne forventede kredittap, og man dermed ekskluderer sannsynlighetsfordelingens alternative scenarioer, vil ECL per 31. desember 2023 minske med 2 prosent. Beregning av forventet kredittap Vurderingen av en vesentlig endring i kredittrisiko og målingen av ECL baserer seg på parametere som allerede er i bruk i oppfølgingen av kredittrisiko og i målingen av kapitalbehov: PD, LGD og EAD. Parameterne er justert og brukt i beregningen av et forventningsrett ECL-estimat. Sannsynlighet for mislighold (PD) DNB anvender en rekke ulike modeller for å bestemme en kundes PD. Valg av modell avhenger av om det er en privat- eller bedriftskunde og hvilken bransje kunden opererer innenfor. Utviklingen i kundens PD er en nøkkelkomponent i DNBs overvåkning av kredittrisiko i porteføljen, se note K4 Styring av kredittrisiko, og en tilpasset IRB PD benyttes både i målingen av ECL og i vurderingen av om det har vært vesentlig økning i kredittrisiko etter førstegangsinnregning. For å fastsette PD i beregninger av kapitaldekning har DNB fått innvilget tillatelse til å benytte interne kredittmodeller (IRB-modeller). Disse modellene er konservative og reflekterer i liten grad konjunkturfølsomheten. For ECL-målingen er det behov for å generere en PD som er fremadskuende og tar hensyn til all tilgjengelig relevant informasjon. Dette er avgjørende for å kunne gi et forventningsrett og sannsynlighetsvektet estimat av ECL. For å ku nne bruke PD i ECL-målingen er det gjort fire tilpasninger i PD:  makroøkonomiske scenarier er reflektert  konvertering til forventningsrettet, fremadskuende PD  konvertering av 12-måneders PD til levetids-PD  fjerning av sikkerhetsmarginen for konservatisme i PD-estimatet Disse tilpasningene innebærer at PD-er som brukes i ECL-beregningene, reflekterer ledelsens syn på endringer i konjunkturene, og at alle PD- estimater er forventningsrette. To typer PD-er (IFRS modifisert) er generert og brukt i beregningen av ECL:  En 12-måneders PD er sannsynligheten for at mislighold inntreffer i løpet av de neste 12 månedene (eller over gjenstående levetid hvis denne er kortere enn 12 måneder). Denne er brukt til å beregne 12-måneders ECL.  En PD over instrumentets levetid er sannsynligheten for mislighold beregnet på årsbasis for den resterende levetiden til et finansielt instrument. Denne brukes til å vurdere om det har vært vesentlig økning i risiko siden førstegangsinnregning og til å beregne ECL over forventet levetid. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 156 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K5 Måling av forventet kredittap (forts.) Tapsgrad ved mislighold (LGD) LGD er den andel av EAD som forventes tapt dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Beregningen tar blant annet hensyn til sikkerheter knyttet til engasjementet, framtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer. På samme måte som for PD-er bruker DNB IRB LGD-er i kapitaldekningen. For å konvertere IRB LGD-er til IFRS LGD-er er det gjort fire justeringer:  makroøkonomiske scenarier er reflektert  effektiv rente er brukt til å diskontere estimerte framtidige kontantstrømmer  fjernet konservatisme for å generere nøytrale forventningsrette framskrivninger i stedet for nedgangskonjunktur og myndighetspålagte gulv  fjernet estimerte indirekte kostnader knyttet til realisasjon av sikkerheter Disse justeringene innebærer at LGD-ene som brukes for ECL-målingen, reflekterer ledelsens forventninger til endringer i konjunkturene og at alle LGD-estimater er forventningsrette. Eksponering ved mislighold (EAD) EAD angir andel av bevilget engasjement som forventes å være trukket ved et eventuelt framtidig mislighold. EAD er justert for å reflektere kontraktsfestede innbetalinger av hovedstol, rente og forventet førtidig innbetaling. Kredittkonverteringsfaktoren som brukes i EAD, gir et anslag på hvor stor andel av ubenyttet kredittbevilgning som forventes å ha blitt trukket på tidspunkt for mislighold. Vesentlig økning i kredittrisiko (gruppering) Vurderingen av en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og absolutte kriterier. En vesentlig økning i kredittrisiko har inntruffet når en eller flere av forutsetningene nedenfor er oppfylt. Kvantitative kriterier Fastsettelsen av en vesentlig økning i kredittrisiko blir gjort ved å sammenlikne det man på tidspunktet for første gangs innregning forventet at levetids-PD skulle være på rapporteringstidspunktet med det levetids PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom faktisk levetids-PD på rapporteringstidspunktet er høyere enn det man forventet at den skulle være, vurderes det om økningen er vesentlig. En økning i levetids-PD med en faktor på 2,5 eller mer fra førstegangsinnregning er vurdert å være en vesentlig økning i kredittrisiko. Denne grensen er satt på grunnlag av hvor stor økning i kredittrisiko som vil medføre tettere oppfølging av kunden for å sikre at det tas hensikts- messige kreditt- og forretningsbeslutninger. I tillegg må endringen i PD utgjøre minimum 0,6 prosentpoeng for at økningen i kredittrisiko skal anses å være vesentlig. I den øvre enden av risikoskalaen kreves en endring på 7,5 prosentpoeng eller mer for at økningen i kredittrisiko skal være vesentlig selv om endringen er mindre enn 2,5 ganger levetids-PD. Disse grensene reflekterer den høyere sensitiviteten for økt kredittrisiko i den nedre enden av risikoskalaen og den lavere sensitiviteten i den øvre enden av risikoskalaen. Som en del av DNBs kredittrisikostyring bruker konsernet en risikoklassifisering hvor alle kunder er klassifisert på en koherent skala. Dette innebærer at en risikoklasse har samme forklaringskraft uavhengig av segment, geografi og produkt. DNB bruker derfor en felles grense for alle finansielle instrumenter på hva som utgjør en vesentlig økning i kredittrisiko. For ytterligere informasjon om DNBs risikoskala og -klassifisering henvises det til note K4 Styring av kredittrisiko. Det er ingen automatikk i at en låntaker som innvilges forlengelser eller utsettelse av innbetalinger blir ansett å ha en vesentlig økning i kreditt- risiko. Det blir nøye vurdert hvorvidt kredittrisikoen har økt vesentlig og det er usannsynlig at låntakeren vil gjenvinne sin kredittverdighet og dermed er innvilget betalingslettelse (forbearance), eller hvorvidt låntakeren bare opplever en midlertidig likviditetsbegrensning. Som utgangs- punkt vil en endring i de makroøkonomiske prognosene påvirke vurderingen av vesentlig økning i kundens kredittrisiko, da dette vil påvirke det overordnede synet på den økonomiske situasjonen for det relevante segmentet. Kvalitative kriterier Kvalitativ informasjon er normalt reflektert gjennom PD-modellene for de enkelte kundegruppene. Absolutte kriterier Absolutte kriterier blir brukt, og en vesentlig økning i kredittrisiko har inntruffet hvis:  kunden er 30 dager over forfall på kontraktens betalingsforpliktelser  det er gitt betalingslettelser (forbearance) til en kunde i finansielle vanskeligheter Sensitiviteter DNB har utført en sensitivitetsanalyse på terskelverdien til vesentlig økning i kredittrisiko som er benyttet til å måle ECL i gruppe 1 og 2. Hvis det brukes en terskelverdi på 1,5 ganger levetids-PD for å fastsette den vesentlige økning i kredittrisikoen, som alternativ til terskelverdien på 2,5, vil flere eksponeringer migrere fra gruppe 1 til gruppe 2 og ECL i gruppe 1 og 2 vil øke med 3 prosent sammenliknet med ECL ved årsslutt 2023. Hvis i stedet en terskelverdi på 3,5 ganger levetids-PD blir benyttet, vil ECL reduseres med 2 prosent sammenliknet med ECL ved årsslutt 2023 . Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 157 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K5 Måling av forventet kredittap (forts.) Definisjonen av mislighold og kredittforringede eksponeringer i gruppe 3 Definisjonen av kredittforringet er sammenstilt med definisjonen av mislighold brukt for kapitalstyring. Et finansielt instrument skal anses som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager hvor forfalt beløp er større enn 2 000 kroner og mer enn 1 prosent av debitorens totale engasjement, og hvor misligholdet ikke skyldes forsinkelser eller tilfeldige forhold hos motparten. Et engasjement skal også anses som misligholdt dersom DNB:  som følge av svekket kredittverdighet hos motparten foretar nedskrivning, og beløpet ikke er uvesentlig  avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontant- strømmen med et ikke uvesentlig beløp  som følge av svekket kredittverdighet hos motparten avhender en fordring til underkurs og underkursen ikke er uvesentlig  har grunnlag for å anta at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten  av andre grunner antar at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt Et engasjement skal vurderes som antesipert misligholdt dersom det er sannsynlig at kunden ikke vil ha betjeningsevne for sine samlede gjelds- forpliktelser innenfor sin ordinære drift (unlikeliness to pay). Når en misligholdshendelse har inntruffet, skal kunden anses å være i mislighold i en periode på 3 eller 12 måneder etter at omstendigheten som gjør at kunden er i mislighold har opphørt. Måling av forventet kredittap for kredittforringede finansielle instrumenter Når en kunde er kredittforringet (gruppe 3), blir sannsynligheten for mislighold satt til 100 prosent. I DNB er hovedprinsippet at forventet kredittap (ECL) for kredittforringede finansielle instrumenter blir beregnet individuelt per kunde og uten bruk av modell. For porteføljen av små og mellomstore bedrifter med engasjementer på under 50 millioner kroner benyttes som hovedregel modell for beregning av ECL. ECL for eksponeringer i gruppe 3 i Sbanken-porteføljen blir beregnet ved bruk av modell. Den individuelt beregnete ECL-avsetningen er estimert som forskjellen mellom balanseført verdi og netto nåverdi av de estimerte framtidige kontantstrømmene, diskontert med den opprinnelige effektive renten. De estimerte framtidige kontantstrømmene er basert på utviklingen i kundens eksponering, tidligere erfaring med kunden, det sannsynlige resultatet av forhandlinger og forventet makroøkonomisk utvikling som vil påvirke kundens forventede kontantstrøm. Dersom eksponeringen er sikret, vil verdien av sikkerheten i et fortsatt drift-scenario bli inkludert i de estimerte framtidige kontantstrømmene, uavhengig om overtakelse er sannsynlig eller ikke. ECL blir estimert basert på vektet ECL fra de ulike scenarioene. Scenarioene skal representere de faktiske scenarioene for en kunde i finansielle problemer, men generelt skal tre ulike scenarioer vurderes.  Fortsatt drift: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor all gjeld blir tilbakebetalt uten ettergivelser gjennom gjeldskonvertering eller konstatering av nedskrivninger. ECL i dette scenarioet er null.  Restrukturering: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor kunden må restrukturere kapitalstrukturen for å kunne opprettholde fortsatt drift, og hva er ECL for DNB i en slik restrukturering?  Likvidasjon: Hva er sannsynligheten for at selskapet blir likvidert gjennom konkurs, styrt avvikling osv., og hva er ECL for DNB i dette scenarioet? ECL innenfor hvert scenario, og sannsynligheten for at det enkelte scenario inntreffer, vil avhenge av både markedsforhold og kundespesifikke faktorer. Summen av scenariovektene skal alltid være 100 prosent. Hvis et scenario er høyst usannsynlig, kan sannsynligheten settes til null. ECL innenfor restruktureringsscenarioet vil avhenge av diskontert nåverdi av kundens framtidige kontantstrømmer, i tillegg til det forventede gjeldsnivået som de ulike interessentene kan bli enige om i en restrukturering. ECL i likvidasjonsscenarioet vil avhenge av forventet realisasjonsverdi fra sikkerheter gitt et salg av eiendeler som følge av konkurs eller en gjennom en styrt avvikling. Per 31. desember 2022 ble det innført en modellbasert beregning av ECL for små og mellomstore bedrifter i gruppe 3 med engasjementer på under 50 millioner kroner. Det er fortsatt mulig å beregne ECL individuelt på kundenivå. ECL-modellen for eksponeringer i gruppe 3 baserer seg på samme prinsipper som ECL-modellen for gruppe 1 og 2, men modellen bruker en gjenvinningsrate og beregner ECL basert på sannsynlig- heten av at et engasjement ikke friskmeldes. ECL estimeres basert på en sikkerhetsindeks og framoverskuende makroprognoser. Sikkerheter grupperes i næringseiendom, private boliger og andre sikkerheter etter relevant eksponering. Den nye metoden er vurdert å ikke gi vesentlig effekt på konsernets ECL-estimat per årsslutt 2023. For kredittforringede personkunder med engasjementer på over 5 millioner kroner gjør man en individuell vurdering av sikkerheter og gjelds- betjeningsevne for å fastsette ECL. For kredittforringede kunder med engasjementer på under 5 millioner kroner anvender man en portefølje- tilnærming for å fastsette ECL. Estimatet beregnes ved å finne diskonterte verdier av sikkerheter for et representativt utvalg kunder i mislighold. Den forventede gjenvinningsgraden blir deretter anvendt på kunder med tilsvarende egenskaper som kundene i utvalget. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 158 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K5 Måling av forventet kredittap (forts.) Sensitiviteter DNB har utført en sensitivitetsanalyse på de individuellt beregnete engasjementene i gruppe 3 med høyest ECL. Hvis sannsynlighetsvektingen av det mest negative scenarioet økte med 10 prosent, ville verdien av ECL knyttet til gruppe 3 øke med 5 prosent. DNBs prosedyrer for konstatering av tap DNB konstaterer og reduserer dermed balanseført verdi av en finansiell eiendel når det ikke er rimelige forventninger om gjenvinning. Det kan for eksempel være tilfelle når en rettsinstans har kommet til en endelig beslutning, en beslutning om ettergivelse av gjeld er tatt eller en overens- komst om gjeldssanering er inngått. Konstatering kan gjelde hele eiendelen eller en andel av eiendelen og kan utgjøre en fraregningshendelse. DNB opprettholder det rettslige kravet mot kunder selv om konstateringen er gjennomført. For bedriftskunder er det en forskjell mellom interne konstateringer og gjeldsettergivelse. I sistnevnte tilfelle opprettholder DNB ikke det rettslige kravet. Usikkerhet ved måling Måling av forventet kredittap innebærer økt kompleksitet, og ledelsen må vise profesjonelt skjønn for mange av de viktigste forutsetningene som er brukt som input i målingen. For modellbasert måling er estimatusikkerhet i ECL-beregningen relatert til fastsettelsen av PD, LGD og EAD. Dette gjelder både ved benyttelse av historiske data i utviklingen og kalibreringen av modeller og ved utøvelse av skjønn ved fastsettelsen av disse parameterne som del av kredittprosessen. Videre, beslutningen om hvordan segmenteringen av låneporteføljen skal gjøres, identifisering av relevante risikodrivere for hvert segment og prognosene for hver risikodriver skaper også estimatusikkerhet. Andre områder med vesentlig estimatusikkerhet er fastsettelsen av flere framtidige økonomiske scenarier, estimering av forventet levetid, vurdering av vesentlig økning i kredittrisiko og beslutning om kriteriet for mislighold er oppfylt. For eksponeringer i gruppe 3 hvor ECL er målt individuelt per kunde, anvendes betydelig skjønn ved fastsettelse av forutsetningene som er benyttet for kundens framtidige kontantstrøm og forutsetninger relatert til verdsettelsen av sikkerheter, inkludert tidspunktet for den potensielle overtakelsen av sikkerheter. Sensitiviteter er vist separat ovenfor. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 159 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K6 Kreditteksponering og sikkerheter Tabellen under inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilhørende sikkerheter. Der markeds- verdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert på ulike teknikker avhengig av sikkerhets- type. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert på markedsparametere for tilsvarende eiendom- mer. Tilsvarende teknikker er benyttet på øvrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til maksimal kreditteksponering på det enkelte utlån eller engasjement for å gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi. Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier. Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2023 Maksimal Netto eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i Øvrig Total eksponering Beløp i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet sikkerhet for kredittrisiko Fordringer på sentralbanker 331 099 331 099 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 94 259 113 134 2 113 135 (18 876) Utlån til kunder 1 997 363 1 238 010 184 348 255 509 1 677 868 319 496 Sertifikater og obligasjoner 569 464 569 464 Finansielle derivater 178 263 70 94 729 94 800 83 463 Andre eiendeler 16 360 16 360 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 3 186 808 1 238 010 297 552 350 240 1 885 803 1 301 005 Garantier 9 795 8 4 701 4 708 5 087 Udisponerte kredittrammer og tilbud 705 635 174 445 169 106 148 280 761 424 874 Andre forpliktelser 119 669 4 311 15 242 19 553 100 117 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 835 100 178 764 169 126 090 305 022 530 077 Totalt 4 021 908 1 416 774 297 721 476 331 2 190 825 1 831 082 Herav gjenstand for forventet kredittap: Fordringer på sentralbanker 331 099 331 099 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 94 259 2 2 94 258 Utlån til kunder 1 955 264 1 197 042 92 228 255 461 1 544 732 410 532 Sertifikater og obligasjoner 211 870 211 870 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 592 492 1 197 042 92 228 255 463 1 544 733 1 047 759 Garantier 9 795 8 4 701 4 708 5 087 Udisponerte kredittrammer og tilbud 705 635 174 440 169 106 147 280 756 424 879 Andre forpliktelser 119 669 4 311 15 242 19 553 100 117 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 835 100 178 759 169 126 089 305 017 530 083 Totalt 3 427 592 1 375 801 92 397 381 552 1 849 750 1 577 842 Herav gruppe 3: Utlån til kunder 20 022 9 772 8 049 17 821 2 201 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 20 022 9 772 8 049 17 821 2 201 Garantier 856 855 855 0 Udisponerte kredittrammer og tilbud 1 429 248 185 434 995 Andre forpliktelser 602 91 108 199 403 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 2 886 340 1 149 1 488 1 398 Totalt 22 909 10 112 9 198 19 310 3 599 Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 2,6 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 160 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K6 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.) Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2023:  Fordringer på sentralbanker: Forretninger med sentralbanker er kortsiktige og gjøres hovedsakelig med OECD-land.  Utlån til kunder: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K4 Styring av kredittrisiko.  Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gjøres innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av styret.  Finansielle derivater: Øvrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomværende med kundene og mottatt kontant- sikkerhet.  Garantier: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K4 Styring av kredittrisiko.  Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om lån, kreditter eller kredittrammer inngår med 108 519 millioner kroner i maksimal kreditt- eksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inngår ikke i tabellen. Etablering av sikkerheter gjøres i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse med tilbud følger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet ”Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K4 Styring av kredittrisiko. Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2022 Maksimal Netto eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i Øvrig Total eksponering Beløp i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer 1 sikkerhet 1 sikkerhet for kredittrisiko Fordringer på sentralbanker 309 661 9 470 9 470 300 191 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 20 558 11 732 2 11 734 8 825 Utlån til kunder 1 961 464 1 132 946 166 141 265 991 1 565 078 396 385 Sertifikater og obligasjoner 485 440 485 440 Finansielle derivater 185 687 163 101 342 101 505 84 182 Andre eiendeler 29 487 29 487 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 992 298 1 132 946 187 507 367 335 1 687 787 1 304 511 Garantier 10 772 15 5 103 5 118 5 654 Udisponerte kredittrammer og tilbud 646 179 161 295 99 369 260 664 385 516 Andre forpliktelser 106 763 5 568 15 841 21 408 85 355 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 763 714 166 877 120 313 287 189 476 525 Totalt 3 756 013 1 299 823 187 507 487 648 1 974 977 1 781 036 Herav gjenstand for forventet kredittap: Fordringer på sentralbanker 309 661 309 661 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 20 558 2 2 20 557 Utlån til kunder 1 912 358 1 092 549 75 489 265 948 1 433 985 478 373 Sertifikater og obligasjoner 162 983 162 983 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 405 562 1 092 549 75 489 265 949 1 433 987 971 575 Garantier 10 772 15 5 103 5 118 5 654 Udisponerte kredittrammer og tilbud 646 179 161 290 99 847 261 137 385 042 Andre forpliktelser 106 763 5 568 15 841 21 408 85 355 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 763 714 166 872 120 791 287 663 476 051 Totalt 3 169 276 1 259 421 75 489 386 741 1 721 650 1 447 626 Herav gruppe 3: Utlån til kunder 20 955 5 679 1 750 13 442 20 871 83 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 20 955 5 679 1 750 13 442 20 871 83 Garantier 1 539 1 259 1 259 280 Udisponerte kredittrammer og tilbud 659 232 149 381 277 Andre forpliktelser 793 45 590 635 158 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 2 990 277 1 998 2 275 715 Totalt 23 945 5 957 1 750 15 440 23 147 798 1) Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 2,1 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen. 75 millarder kroner er reklassifisert fra øvrig sikkerhet til sikkerhet i verdipapirer. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 161 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K7 Kreditteksponering per risikoklasse Tabellen under viser utlån til kunder og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder per risikoklasse. Fordelingen mellom risikoklasser er basert på IRB PD som vist i tabellen DNBs risikoklassifisering i note K4. Se også avsnittet Sannsynlighet for mislighold (PD) i note K5 for beskrivelse av sammenhengen mellom IRB PD og IFRS PD. Beløpene er brutto bokført verdi og maksimal eksponering før nedskrivninger. Utlån per 31. desember 2023 Lån til Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 1 444 392 16 516 34 217 1 495 125 5 - 7 319 270 96 620 7 480 423 371 8 - 10 27 688 32 270 335 60 293 Kredittforringet 26 283 67 26 351 Totalt 1 791 350 145 406 26 283 42 099 2 005 139 Utlån per 31. desember 2022 Lån til Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 1 400 212 23 575 40 381 1 464 168 5 - 7 324 615 84 544 8 291 417 450 8 - 10 25 734 34 155 364 60 252 Kredittforringet 27 499 69 27 568 Totalt 1 750 560 142 273 27 499 49 105 1 969 438 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023 Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 632 500 6 755 639 255 5 - 7 107 058 23 731 130 789 8 - 10 7 729 8 020 15 749 Kredittforringet 3 091 3 091 Totalt 747 287 38 506 3 091 788 885 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022 Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 587 847 7 157 595 004 5 - 7 89 979 18 529 108 508 8 - 10 8 296 10 442 18 737 Kredittforringet 3 194 3 194 Totalt 686 122 36 127 3 194 725 444 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 162 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K8 Nedskrivninger på finansielle instrumenter 2023 2022 Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Opprettede og kjøpte (7) (12) (36) (55) (3) (14) (7) (24) Økt forventet kredittap (641) (1 268) (4 773) (6 682) (664) (1 106) (3 497) (5 266) Redusert forventet kredittap 482 1 162 3 634 5 278 566 1 179 3 863 5 608 Fraregning 33 55 254 342 84 97 274 454 Konstateringer (1) (1 120) (1 121) (627) (627) Inngått på tidligere konstaterte tap 260 260 127 127 Annet 1) (402) (263) (5) (671) Totale nedskrivninger (536) (328) (1 786) (2 649) (18) 158 132 272 1) Kontraktsregulerte utestående beløp for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i løpet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er under- lagt håndhevingsaktiviteter var 82 millioner kroner per 31. desember 2023 (52 millioner per 31. desember 2022). Nedskrivninger på finansielle instrumenter inkluderer nedskrivninger relatert til låneporteføljen under avvikling i Polen på 671 millioner kroner. Se note K50 Betingede utfall. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 163 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K9 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for brutto balanseført verdi og maksimal eksponering for utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Maksimal eksponering for kredittrisiko er brutto balanseført verdi av utlån til kunder pluss ikke balanseført eksponering, som hovedsakelig omfatter finansielle garantier, utrukne rammer og tilbud. Avstemmingspostene inkluderer følgende:  Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko.  Endringer som skyldes fraregning av lån og finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.  Endringer som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.  Valutakursendringer og andre endringer som påvirker brutto bokført verdi og maksimal eksponering. Utlån til amortisert kost Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Brutto balanseført verdi per 1. januar 2022 1 566 150 112 099 30 453 1 708 702 Overføring til gruppe 1 94 566 (89 918) (4 647) Overføring til gruppe 2 (155 298) 158 089 (2 792) Overføring til gruppe 3 (3 100) (5 190) 8 290 Opprettede og kjøpte 505 979 8 247 2 897 517 123 Fraregning (336 825) (45 214) (7 581) (389 620) Oppkjøp av Sbanken 77 255 3 309 826 81 390 Valutakursendringer 1 833 851 53 2 737 Annet Brutto balanseført verdi per 31. desember 2022 1 750 560 142 273 27 499 1 920 333 Overføring til gruppe 1 98 766 (95 121) (3 644) Overføring til gruppe 2 (146 983) 151 640 (4 657) Overføring til gruppe 3 (5 174) (8 846) 14 020 Opprettede og kjøpte 459 375 10 524 2 735 472 634 Fraregning (377 292) (55 901) (9 891) (443 084) Oppkjøp av Sbanken Valutakursendringer 12 424 1 166 232 13 823 Annet 1 (325) (329) (10) (665) Brutto balanseført verdi per 31. desember 2023 1 791 350 145 406 26 283 1 963 040 1) Reduksjon i brutto balanseført verdi er relatert til låneportefølje under avvikling i Polen. Se note K50 Betingede utfall. Finansielle garantier og utrukne rammer Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Maksimal eksponering per 1. januar 2022 702 470 30 054 5 330 737 854 Overføring til gruppe 1 25 758 (23 939) (1 818) Overføring til gruppe 2 (38 436) 38 554 (117) Overføring til gruppe 3 (638) (349) 988 Opprettede og kjøpte 382 671 2 057 1 283 386 011 Fraregning (419 648) (10 664) (2 468) (432 780) Oppkjøp av Sbanken 28 435 28 435 Valutakursendringer 5 510 414 (1) 5 924 Annet Maksimal eksponering per 31. desember 2022 686 122 36 127 3 194 725 444 Overføring til gruppe 1 21 467 (20 835) (631) Overføring til gruppe 2 (31 434) 31 560 (126) Overføring til gruppe 3 (686) (1 933) 2 619 Opprettede og kjøpte 425 524 3 608 88 429 219 Fraregning (362 389) (10 246) (2 063) (374 697) Oppkjøp av Sbanken Valutakursendringer 8 683 225 11 8 919 Annet Maksimal eksponering per 31. desember 2023 747 287 38 506 3 091 788 885 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 164 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for akkumulerte nedskrivninger på utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer følgende:  Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overføringen antas å skje før den etterfølgende nye målingen av avsetningen.  Endringer som skyldes overføring mellom 12-måneders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3.  Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.  Økninger og nedganger i forventet kredittap som følge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling på eksisterende fasiliteter og tilbakeføring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforløp.  Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.  Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som påvirker det forventede kredittapet. Utlån til amortisert kost Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2022 (533) (749) (8 700) (9 982) Overføring til gruppe 1 (269) 248 21 Overføring til gruppe 2 89 (114) 25 Overføring til gruppe 3 3 27 (30) Opprettede og kjøpte (230) (136) (4) (370) Økt forventet kredittap (443) (846) (3 688) (4 978) Redusert (reversert) forventet kredittap 672 526 2 881 4 079 Konstatering 2 943 2 943 Fraregning 87 313 316 716 Oppkjøp av Sbanken (9) (44) (275) (328) Valutakursendringer (3) (17) (33) (54) Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022 (637) (793) (6 544) (7 974) Overføring til gruppe 1 (354) 262 92 Overføring til gruppe 2 91 (116) 26 Overføring til gruppe 3 7 51 (58) Opprettede og kjøpte (237) (50) (1) (288) Økt forventet kredittap (374) (884) (4 892) (6 150) Redusert (reversert) forventet kredittap 799 488 3 299 4 586 Konstatering 1 556 1 556 Fraregning 31 217 297 546 Oppkjøp av Sbanken Valutakursendringer (6) (10) (35) (51) Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023 (680) (834) (6 261) (7 775) Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 165 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.) Finansielle garantier og utrukne rammer Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2022 (211) (330) (669) (1 209) Overføring til gruppe 1 (125) 119 7 Overføring til gruppe 2 29 (30) 1 Overføring til gruppe 3 4 (5) Opprettede og kjøpte (147) (76) (223) Økt forventet kredittap (64) (158) (22) (244) Redusert (reversert) forventet kredittap 317 171 476 965 Fraregning 10 114 9 134 Oppkjøp av Sbanken (2) (2) (1) (5) Valutakursendringer (2) (8) (10) Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022 (194) (195) (204) (593) Overføring til gruppe 1 (113) 111 2 Overføring til gruppe 2 22 (25) 3 Overføring til gruppe 3 1 14 (14) Opprettede og kjøpte (209) (110) (319) Økt forventet kredittap (66) (202) (110) (378) Redusert (reversert) forventet kredittap 315 82 113 510 Fraregning 1 98 6 105 Oppkjøp av Sbanken Valutakursendringer (2) (1) (3) Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023 (245) (228) (205) (679) For forklarende kommentarer om nedskrivninger på finansielle instrumenter, se styrets årsberetning. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 166 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment Utlån til kunder per 31. desember 2023 Brutto Akkumulerte nedskrivninger balanseført Lån til Beløp i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 107 209 (20) (18) (46) 107 125 Næringseiendom 234 327 (163) (71) (572) 78 233 598 Shipping 33 972 (17) (1) (206) 33 749 Olje, gass og offshore 32 931 (8) (4) (1 099) 31 820 Strøm og fornybar energi 59 366 (25) (17) (766) 58 558 Helsetjenester 30 411 (9) (6) (12) 30 384 Offentlig sektor 1 820 (0) (0) (0) 1 820 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 77 590 (13) (46) (120) 87 77 498 Varehandel 52 363 (40) (105) (395) 1 51 824 Industri 45 632 (33) (37) (156) 45 405 Teknologi, media og telekom 31 316 (11) (9) (315) 1 30 981 Tjenesteyting 85 517 (84) (139) (427) 16 84 882 Boligeiendom 127 397 (70) (29) (387) 269 127 179 Privatpersoner 972 110 (110) (210) (563) 41 635 1 012 862 Øvrige næringer 71 081 (76) (142) (1 197) 12 69 677 Totalt 1 1 963 040 (680) (834) (6 261) 42 099 1 997 364 1) Herav 66 698 millioner kroner i repo handelsvolumer. Utlån til kunder per 31. desember 2022 Brutto Akkumulerte nedskrivninger balanseført Lån til Beløp i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 92 789 (21) (15) (71) 92 681 Næringseiendom 233 467 (133) (57) (393) 85 232 969 Shipping 36 537 (27) (1) (189) 36 321 Olje, gass og offshore 41 849 (10) (12) (2 557) 39 270 Strøm og fornybar energi 52 211 (20) (12) (596) 51 583 Helsetjenester 26 367 (8) (6) 26 354 Offentlig sektor 5 951 (0) (0) (0) 5 951 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 71 194 (15) (30) (133) 95 71 111 Varehandel 48 293 (39) (49) (279) 2 47 929 Industri 43 275 (24) (33) (92) 43 126 Teknologi, media og telekom 29 348 (11) (5) (26) 0 29 307 Tjenesteyting 80 424 (70) (95) (363) 18 79 913 Boligeiendom 123 628 (54) (29) (241) 194 123 498 Privatpersoner 965 045 (146) (259) (688) 48 703 1 012 655 Øvrige næringer 69 955 (59) (191) (917) 8 68 796 Totalt 1 1 920 333 (637) (793) (6 544) 49 105 1 961 463 1) Herav 56 872 millioner kroner i repo handelsvolumer. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 167 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment (forts.) Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023 Maksimal Akkumulerte nedskrivninger Beløp i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 37 177 (20) (4) (0) 37 153 Næringseiendom 29 480 (21) (2) (2) 29 455 Shipping 21 452 (7) (0) 21 445 Olje, gass og offshore 79 394 (10) (6) (0) 79 378 Strøm og fornybar energi 64 615 (20) (8) 64 587 Helsetjenester 25 220 (6) (30) 25 184 Offentlig sektor 13 416 (0) (0) 13 416 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 26 280 (4) (3) (0) 26 273 Varehandel 37 602 (29) (42) (12) 37 519 Industri 59 176 (34) (15) (4) 59 122 Teknologi, media og telekom 38 685 (9) (5) (30) 38 641 Tjenesteyting 26 787 (25) (51) (9) 26 702 Boligeiendom 25 178 (25) (9) (9) 25 135 Privatpersoner 269 591 (11) (23) (3) 269 554 Øvrige næringer 34 832 (23) (29) (135) 34 644 Totalt 788 885 (245) (228) (205) 788 206 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022 Maksimal Akkumulerte nedskrivninger Beløp i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 33 334 (9) (1) (0) 33 324 Næringseiendom 32 575 (18) (2) (2) 32 553 Shipping 9 056 (7) (0) 9 049 Olje, gass og offshore 58 322 (9) (14) (20) 58 278 Strøm og fornybar energi 53 564 (15) (11) 53 539 Helsetjenester 24 848 (5) (3) 24 840 Offentlig sektor 11 960 (0) (0) 11 960 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 24 685 (5) (2) (0) 24 678 Varehandel 33 700 (19) (20) (9) 33 652 Industri 52 821 (21) (16) (2) 52 782 Teknologi, media og telekom 20 735 (6) (8) (1) 20 721 Tjenesteyting 26 753 (24) (35) (9) 26 685 Boligeiendom 36 367 (19) (7) (7) 36 334 Privatpersoner 269 806 (9) (23) (4) 269 769 Øvrige næringer 36 918 (28) (54) (150) 36 687 Totalt 725 444 (194) (195) (204) 724 851 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 168 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K12 Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som følge av endringer i markedspriser eller kurser. Risikoen oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, råvare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikonivået blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes størrelse. DNB kvantifiserer risiko ved å beregne økonomisk kapital for de enkelte risikoformene og for konsernets samlede risiko. Økonomisk kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet på 99,9 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko i løpet av de kommende tolv månedene. Eksponeringene som inngår i modellen, kan være faktisk eksponering eller rammer. Økonomisk kapital for samlet markedsrisiko i DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS ved utgangen av 2023 var på 9,5 milliarder kroner, mot 10,1 milliarder i 2022. Reduksjonen skyldes lavere beregnet økonomisk kapital for egenkapitalinvesteringer. Markedsrisiko, ekskludert strategisk eierskap, utgjorde 6,5 prosent av total økonomisk kapital ved utgangen av 2023, hvilket er innenfor rammen for konsernets risikoappetitt. Markedsrisikoen i DNB Livsforsikring AS behandles separat, se note K42 . Note K13 Rentefølsomhet Rentefølsomhet per tidsperiode Verdien av poster på og utenfor balansen påvirkes av endringer i rentenivået. Tabellen viser potensielt tap for DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS og DNB Bank Polska S.A ved en endring i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag går i DNBs disfavør i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas renteendringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg å være ufordelaktige for konsernet. Tallene vil således reflektere maksimalt tap for DNB. Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene på samme tidspunkt. Tabellen omfatter ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-rentebærende eiendeler. Fra 1 Fra 3 Inntil måned inntil måneder Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 måned 3 måneder inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Totalt 31. desember 2023 NOK 682 391 486 160 87 53 USD 48 25 13 41 23 78 EUR 156 5 48 17 24 145 GBP 2 1 6 2 6 SEK 5 6 11 Annen valuta 12 34 10 10 5 42 31. desember 2022 NOK 491 388 82 27 29 78 USD 30 63 63 21 9 19 EUR 9 103 29 13 29 139 GBP 16 8 3 1 2 27 SEK 19 25 28 2 8 66 Annen valuta 3 33 9 4 4 44 Renterisikoen i DNB Livsforsikring AS behandles separat, se note K42 Forsikringsforpliktelser. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 169 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K14 Valutaposisjoner Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp. Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppstår som følge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportefølje og eiendomsportefølje i det internasjonale verdipapirmarkedet. Inneværende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring innebærer at samlet valutarisiko reduseres til et minimum. DNB-konsernet DNB Livsforsikring ekskl. DNB Livsforsikring Netto valutaeksponering Netto valutaeksponering Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 31.12.23 31.12.22 USD 35 46 1 119 1 350 EUR 89 230 (1) (1 036) GBP 17 11 (22) (40) SEK 148 101 (237) (29) DKK 10 (5) 242 8 CHF (15) (3) (4) (4) JPY 10 (10) (1) Øvrige 406 500 94 141 Sum utenlandsk valuta 701 870 1 192 389 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 170 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring Mesteparten av derivattransaksjonene i DNB relaterer seg til kundehandel, hvilket innebærer at DNB tilrettelegger for at kunder kan overføre, modifisere, ta eller redusere nåværende eller forventet risiko. Derivater brukes også til å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med finansiering og långivning. I tillegg bedriver Markets egenhandel med derivater og opptrer også som “market maker“. En “market maker“ er forpliktet til å stille både salgs- og kjøpspriser med en maksimal forskjell mellom salgs- og kjøpskursen samt minimum volum. En “market maker“ handler alltid for egen regning. DNB benytter et spekter av finansielle derivater både til trading og sikring. OTC-derivater (“Over the counter“) er kontrakter som aktørene inngår seg imellom utenfor børs, der vilkårene forhandles direkte med motpartene. OTC-derivater handles som regel under standardiserte ISDA- hovedavtaler (International Swaps and Derivatives Association) mellom DNB og motpartene. Børsomsatte derivater er derivatkontrakter med standardiserte vilkår for beløp og oppgjørsdatoer, som kjøpes og selges på regulerte børser. 31. desember 2023 31. desember 2022 Nominelle Positiv Negativ Nominelle Positiv Negativ verdier markeds- markeds- verdier markeds- markeds- Beløp i millioner kroner totalt verdi verdi totalt verdi verdi Derivater trading Renterelaterte kontrakter FRA-kontrakter 1 022 335 2 506 2 427 819 818 2 467 2 121 Swapper 3 805 304 69 960 66 624 3 309 026 62 629 62 667 OTC-opsjoner 242 324 1 735 1 681 106 245 1 780 1 759 Sum renterelaterte kontrakter 5 069 963 74 200 70 733 4 235 089 66 875 66 547 Valutarelaterte kontrakter Terminer 101 131 7 079 7 701 62 921 7 962 7 923 Swapper 1 599 020 38 618 44 227 1 653 067 24 467 18 591 OTC-opsjoner 31 406 997 664 26 968 1 632 1 370 Sum valutarelaterte kontrakter 1 731 556 46 693 52 593 1 742 956 34 061 27 883 Egenkapitalrelaterte kontrakter Terminer 801 1 103 1 096 1 623 1 125 1 142 Annet 2 623 502 371 2 893 468 367 Sum OTC-derivater 3 424 1 605 1 468 4 515 1 593 1 509 Futures 2 315 0 0 3 631 0 0 Annet 1 835 31 35 2 751 33 36 Sum børsomsatte kontrakter 4 150 31 35 6 382 33 36 Sum egenkapitalrelaterte kontrakter 7 574 1 636 1 502 10 897 1 626 1 546 Varerelaterte kontrakter Swapper og opsjoner 72 927 6 351 5 651 79 631 21 905 20 842 Sum varerelaterte kontrakter 72 927 6 351 5 651 79 631 21 905 20 842 Sum finansielle derivater trading 6 882 021 128 880 130 478 6 068 573 124 468 116 818 Derivater sikringsbokføring Virkelig verdi-sikring av renterisiko Renteswapper 557 099 13 858 25 110 578 996 13 286 37 094 Sum finansielle derivater sikringsbokføring 557 099 13 858 25 110 578 996 13 286 37 094 Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt 35 525 33 589 47 933 36 231 Sum finansielle derivater 7 439 119 178 263 189 178 6 647 570 185 687 190 142 Risiko knyttet til finansielle derivater Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert, overvåket og kontrollert som en integrert del av disse porteføljenes markedsrisiko. Se note K12 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av disse gjør også andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i den totale kreditt- risikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inngått nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og på den måten redu- seres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. Se note K4 Styring av kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko. DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et lån i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert på en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller økt med en margin. Disse derivatene føres til virkelig verdi. Det kan være betydelige endringer i verdien på basisswappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap. I 2023 var det en reduksjon i verdien på 612 millioner kroner (negativ resultateffekt), sammenliknet med en økning i verdien på 822 millioner kroner i 2022. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 171 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) Bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring Formålet med bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring er å kunne investere i og allokere midler i samsvar med selskapets forventninger til markedsutviklingen, gjennom en rask og kostnadseffektiv eiendels- og markedseksponering. Videre gir bruk av derivater mulighet til å foreta aktiv risikostyring, herunder å endre aksje-, rente- og valutarisiko. Se nærmere beskrivelse i note K13 Rentefølsomhet og K14 Valutaposisjoner. Sikringsbokføring DNB benytter virkelig verdi-sikring av renterisiko på investeringer i sertifikater og obligasjoner i valuta med fast rente, utstedte obligasjoner og ansvarlige lån med fast rente i valuta og nettoinvesteringssikring på utenlandske datterselskaper for å minske eller eliminere en uoverens- stemmelse i måling eller innregning. Både derivater og ikke-derivative instrumenter øremerkes som sikringsinstrumenter i sikringsforholdene som kvalifiserer for sikringsbokføring. I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen på investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret. De sentrale vilkårene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inngåelsen av sikringen og sikringsgraden er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsinneffektivitet for året. Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2023 Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til å beregne Beløp i millioner kroner Balansepost Bokført verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet Sikret eksponering Investering i Sertifikater og obligasjoner obligasjoner til virkelig verdi 106 245 (2 743) 2 824 Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 316 268 (15 229) (14 549) Etterstilte seniorobligasjoner Verdipapirgjeld 94 929 (3 250) (2 984) Ansvarlig lån Verdipapirgjeld 19 778 116 (90) Sikringsinstrument Renteswapper Finansielle derivater 14 483 Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2022 Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til å beregne Beløp i millioner kroner Balansepost Bokført verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet Sikret eksponering Investering i Sertifikater og obligasjoner obligasjoner til virkelig verdi 82 853 (5 786) (5 680) Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 382 755 (27 210) 38 185 Etterstilte seniorobligasjoner Verdipapirgjeld 55 574 (5 721) 4 011 Ansvarlig lån Verdipapirgjeld 18 036 (314) (83) Sikringsinstrument Renteswapper Finansielle derivater (36 406) Det akkumulerte beløpet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikrings- gevinster og -tap var 20 millioner kroner per 31. desember 2023. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 172 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2023 Løpetid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 168 9 644 97 290 3 219 Sikring av utstedte obligasjoner 11 456 13 217 54 636 280 557 68 416 Sikring av ansvarlig lån 18 497 Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2022 Løpetid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 1 914 1 082 4 192 72 927 9 466 Sikring av utstedte obligasjoner 17 480 10 234 99 581 259 487 85 139 Sikring av ansvarlig lån 1 867 6 594 473 8 560 I nettoinvesteringssikring av utenlandske datterselskaper brukes innskudd i valuta og innlån i valuta som sikringsinstrumenter. Disse instru- mentene presenteres som innskudd fra kunder og verdipapirgjeld i balansen. Instrumenter i EUR, USD, GBP og SEK brukes til å sikre inve- steringene i konsernets datterselskaper med funksjonell valuta EUR, USD, GBP, SEK og DKK. Total sikret eksponering i nettoinvesteringssikringer utgjorde 72 086 millioner kroner per 31. desember 2023. Det var ingen vesentlig sikrings- inneffektivitet for året, ettersom valutagevinster og -tap på sikringsobjektetene ble motvirket av valutagevinster og -tap på sikringsinstrumentene. Effektene av nettoinvesteringssikringen vises i endring i egenkapital. Omklassifiseringer fra nettoinvesteringssikringsreserve til resultatet, på grunn av for eksempel salg av datterselskaper, vises i totalresultatet og i endring i egenkapital. Note K16 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser, eller ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten en vesentlig økning i kostnadene forbundet med dette. Konsernets rammeverk for risikoappetitt definerer grensene for likviditetsstyring i DNB. DNB har det siste tiåret utarbeidet interne risikoappetitt- utsagn for det kortsiktige likviditetsrisikomålet (Liquidity Coverage Ratio, LCR), det langsiktige likviditetsrisikomålet (Net Stable Funding Ratio, NSFR) og innskuddsdekningen for konsernet. I 2022 ble det også innført et nytt risikoappetittutsagn for minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (Minimum Requirement for own funds and Eligible Liabilities, MREL). Risikoappetitten operasjonaliseres gjennom DNBs likviditetsstrategi, og gjennomgås minst en gang i året av styret. Likviditetsstrategien inneholder også interne rammer som begrenser kortsiktig løpetid på forpliktelser innenfor ulike tidsrammer. Det foretas stresstesting på ulike løpetider med hensyn til en bankspesifikk krise, en system- krise og en kombinasjon av disse, og det er etablert en beredskapsplan for håndtering av markedshendelser. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko, noe som innebærer at utlån til kunder hovedsakelig bør finansieres gjennom kundeinnskudd, ansvarlig kapital og langsiktig finansiering. Ordinære senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett er hovedkildene til langsiktig finansiering. Prinsippene for styring og kontroll av konsernets likviditetsrisiko er fastsatt i konsernets risikopolicy og utdypes nærmere i konsernets instruks for styring, rapportering og kontroll av likviditetsrisiko. Instruksen inneholder detaljerte krav til styring, ansvarlighet og ansvar knyttet til over- våking, måling, kontroll og rapportering av likviditetsrisiko. Group Treasury styrer likviditetsrisikoen i det daglige, mens Group Risk Management er den uavhengige risikostyringsfunksjonen i andrelinjen. Det kortsiktige likviditetsrisikomålet (LCR) holdt seg stabilt på over 100 prosent gjennom året og utgjorde 146,3 prosent ved utgangen av desember 2023. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 173 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K16 Likviditetsrisiko (forts.) Inkluderer ikke nominelle framtidige rentebetalinger, utover påløpt rente på balansedagen. Restløpetid per 31. desember 2023 Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 318 827 3 692 8 889 331 408 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 67 672 24 087 2 198 302 94 259 Utlån til kunder 295 832 132 452 151 042 378 902 1 043 415 2 001 644 Sertifikater og obligasjoner 109 663 25 528 25 421 285 111 96 040 32 128 573 890 Aksjer 38 840 38 840 Sum 791 994 185 759 187 550 664 316 1 139 455 70 968 3 040 042 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 146 799 12 970 46 895 49 206 714 Innskudd fra kunder 1 422 941 1 422 941 Verdipapirgjeld 61 524 81 592 381 465 331 310 70 730 926 622 Annen gjeld m.v. 12 387 2 221 1 031 15 639 Ansvarlig lånekapital 5 723 34 151 39 875 Sum 1 643 651 102 507 428 360 365 511 71 761 2 611 790 Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgjør Innstrømmer 562 236 299 881 399 004 422 649 99 057 1 782 827 Utstrømmer 569 361 307 698 395 838 408 165 104 380 1 785 443 Finansielle derivater netto oppgjør (1 601) (1 273) 3 235 (14 806) (11 907) (26 351) Sum finansielle derivater (8 726) (9 090) 6 402 (322) (17 230) (28 967) Kredittrammer, lånetilsagn og remburs 301 835 94 475 17 673 258 326 157 652 829 961 Restløpetid per 31. desember 2022 Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 295 242 5 596 9 150 309 988 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 11 656 6 583 1 567 31 721 20 558 Utlån til kunder 290 237 115 782 136 670 422 547 1 000 800 1 966 037 Sertifikater og obligasjoner 84 653 9 772 39 496 234 240 85 400 43 529 497 089 Aksjer 48 281 48 281 Sum 681 789 137 733 186 882 656 818 1 086 920 91 810 2 841 953 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 114 078 24 952 38 233 35 177 298 Innskudd fra kunder 1 396 630 1 396 630 Verdipapirgjeld 51 995 95 200 145 267 448 701 89 963 831 127 Annen gjeld m.v. 23 409 1 522 49 317 1 550 26 847 Ansvarlig lånekapital 1 867 8 065 12 344 14 866 37 142 Sum 1 587 979 129 739 183 549 461 397 106 380 2 469 043 Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgjør Innstrømmer 623 759 390 358 414 194 423 057 118 387 1 969 756 Utstrømmer 627 977 387 914 413 269 425 785 122 535 1 977 478 Finansielle derivater netto oppgjør 173 (667) 726 (1 990) (1 655) (3 413) Sum finansielle derivater (4 044) 1 778 1 651 (4 718) (5 802) (11 135) Kredittrammer, lånetilsagn og remburs 277 622 80 700 16 273 231 268 151 829 757 692 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet Note K17 Netto renteinntekter 2023 2022 Målt til Målt til Målt til Målt til virkelig verdi virkelig verdi Målt til virkelig verdi virkelig verdi Målt til over over total- amortisert over over total- amortisert Beløp i millioner kroner resultatet 1 resultatet 2 kost Totalt resultatet 1 resultatet 2 kost Totalt Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 31 664 31 664 22 6 387 6 409 Renter av utlån til kunder 1 346 110 494 111 840 1 257 61 431 62 688 Renter av sertifikater og obligasjoner 3 228 9 221 5 12 455 2 598 2 855 5 454 Etableringsprovisjoner m.v. 1 386 387 2 449 451 Andre renteinntekter (966) 5 265 4 299 398 4 592 4 990 Sum renteinntekter 3 609 9 221 147 814 160 645 4 277 2 855 72 860 79 992 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner (15 734) (15 734) (26) (4 422) (4 448) Renter på innskudd fra kunder (1 305) (43 266) (44 571) (219) (13 088) (13 307) Renter på verdipapirgjeld (359) (39 550) (39 908) (248) (9 623) (9 871) Renter på ansvarlig lånekapital (39) (1 841) (1 879) (12) (618) (629) Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (1 259) (1 259) (1 231) (1 231) 3 Andre rentekostnader 831 3 423 4 254 (2 114) (98) (2 213) Sum rentekostnader (871) (98 228) (99 098) (2 619) (29 080) (31 698) Netto renteinntekter 2 739 9 221 49 587 61 547 1 658 2 855 43 780 48 294 1) Inkluderer 3 485 millioner kroner (sammenliknet med 474 millioner i 2022) i rente på derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 2) Inntekter fra finansielle leasingkontrakter utgjorde 3 419 millioner kroner (sammenliknet med 1 888 millioner i 2022). Inkluderer også sikrede poster. 3) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av renteswapper. Derivater er målt til virkelig verdi over resultatet. Note K18 Netto provisjonsinntekter Beløp i millioner kroner 2023 2022 Betalingsformidling og interbankprovisjoner 3 821 3 534 Garantiprovisjoner 1 042 968 Fondsforvaltning 2 455 2 655 Verdipapirtjenester 798 717 Verdipapiromsetning 726 778 Emisjonsinntekter 1 697 1 629 Kredittformidling 319 308 Salg av forsikringsprodukter 1 458 1 461 Eiendomsomsetning 1 050 1 067 Andre provisjonsinntekter 1 407 1 067 Sum provisjonsinntekter 14 772 14 184 Betalingsformidling og interbankprovisjoner (1 450) (1 413) Garantiprovisjoner (45) (36) Fondsforvaltning (400) (786) Verdipapirtjenester (457) (354) Verdipapiromsetning (129) (175) Emisjonskostnader (185) (176) Salg av forsikringsprodukter (82) (79) Andre provisjonskostnader (909) (836) Sum provisjonskostnader (3 658) (3 856) Netto provisjonsinntekter 11 115 10 328 174 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet Note K19 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi Beløp i millioner kroner 2023 2022 Valuta og finansielle derivater 3 243 6 984 Sertifikater og obligasjoner 540 (1 381) Aksjer 1 559 1 123 Finansiell gjeld 79 13 Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi 5 420 6 738 1 Utlån til virkelig verdi 358 (1 744) 2 Sertifikater og obligasjoner (3) (1 409) Finansiell gjeld (310) 478 Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi 45 (2 674) Finansielle derivater, sikring 14 483 (36 406) Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret 2 824 (5 680) Finansiell gjeld, sikret (17 623) 42 113 Netto gevinster sikrede poster (316) 26 3 Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet (9) (82) Mottatt utbytte 144 139 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 5 283 4 147 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst på 1 millioner kroner i løpet av året og et tap på 50 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen. 2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde en gevinst på 66 millioner kroner i løpet av året og et tap på 24 millioner kumulativt. 3) Reklassifisert fra totalresultatet. Note K20 Lønn og andre personalkostnader Beløp i millioner kroner 2023 2022 * Lønnskostnader (11 554) (10 619) Arbeidsgiveravgift (2 243) (1 984) Pensjonskostnader (1 880) (1 373) Omstillingskostnader (42) (18) Andre personalkostnader (600) (697) Sum lønn og andre personalkostnader (16 320) (14 690) ) Herav: Ordinær lønn (9 685) (8 532) Resultatbasert lønn (1 571) (1 622) Antall ansatte/årsverk 2023 2022 Antall ansatte per 31. desember 10 964 10 625 - herav antall ansatte i utlandet 1 417 1 438 Gjennomsnittlig antall ansatte 10 778 10 255 Antall årsverk per 31. desember 10 617 10 351 - herav antall årsverk i utlandet 1 408 1 422 Gjennomsnittlig antall årsverk 10 469 9 977 175 DNB-konsernet Årsrapport 2023 176 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K21 Andre kostnader Beløp i millioner kroner 2023 2022 Honorarer (735) (765) IT-kostnader (5 298) (4 366) Porto og telekommunikasjon (117) (154) Rekvisita (22) (28) Markedsføring og informasjon (916) (841) Reisekostnader (228) (184) Opplæring (76) (74) Driftskostnader eiendommer og lokaler 1 (435) (427) Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar (31) (32) Øvrige driftskostnader (649) (778) Sum andre kostnader (8 506) (7 648) 1) Kostnader for leide lokaler utgjorde 823 millioner kroner i 2023 og 744 millioner i 2022. Beløp i millioner kroner 2023 Note K22 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 2022 Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler (2 452) (2 226) Avskrivninger av bruksrettseiendeler (571) (542) Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler (589) (687) Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (181) (10) Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (3 794) (3 465) Se note K36 Immaterielle eiendeler og note K37 Varige driftsmidler. Note K23 Pensjoner Beskrivelse av pensjonsordningene DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 195 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse. Innskuddssatsene er:  Lønn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent  Lønn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent  Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra før 2008). Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjons- ordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning. Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet på omdanningstidspunktene, som mål å gi den enkelte ansatte ved fylte 67 år en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videreført. Både opptjening og avkastning finansieres over driften. DNB-konsernet har uførepensjon for alle medarbeidere i Norge. Uførepensjonsordningen er:  3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G  25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G  66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 177 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K23 Pensjoner (forts.) Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt. Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger. Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 221 millioner kroner. Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk regnskapsstiftelse per 31. desember 2023. Pensjonskostnader Beløp i millioner kroner 2023 2022 Nåverdi av årets pensjonsopptjening (606) (101) Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene (97) (52) Beregnet avkastning på pensjonsmidlene 51 23 Salg (136) Administrasjonskostnader (1) (1) Sum ytelsesbaserte ordninger (652) (266) Avtalefestet pensjon, ny ordning (146) (135) Risikopremie (70) (50) Innskuddsbaserte ordninger (1 012) (938) Netto pensjonskostnader (1 881) (1 389) Pensjonsforpliktelser Beløp i millioner kroner 2023 2022 Inngående balanse 6 684 7 222 Tilgang gjennom oppkjøp 90 Årets opptjening 606 101 Årets rentekostnad 97 52 Aktuarielt tap/(gevinst), netto 274 (264) Planendring (125) Utbetaling til pensjonister (281) (279) Valutakurseffekter 65 (113) Utgående balanse 7 446 6 684 Pensjonsmidler Beløp i millioner kroner 2023 2022 Inngående balanse 2 027 2 149 Tilgang gjennom oppkjøp 68 Beregnet avkastning 51 23 Aktuariell gevinst/(tap), netto (4) 46 Korreksjon medlemmer (44) Innbetaling premier 182 76 Utbetaling pensjoner (109) (100) Administrasjonskostnader (1) (1) Valutakurseffekter (234) Utgående balanse 2 102 2 027 Netto pensjonsforpliktelser 5 343 4 657 Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning Følgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2023, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. Årlig lønnsvekst/ Årlig regulering Diskonteringsrente grunnbeløp av pensjoner Levealder Endring i prosentpoeng +1% -1% +1% -1% +1% -1% +1 år -1 år Prosentvis endring i pensjon Pensjonsforpliktelse (PBO) 10-17 14-17 16-18 12-16 10-14 10-14 3 3 Periodens netto pensjonskostnader 17-20 18-20 16-18 16-18 10-14 9-11 3 3 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 178 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K24 Skatt Skattekostnad på driftsresultat før skatt Beløp i millioner kroner 2023 2022 Betalbar skatt (9 858) (3 461) Endring utsatt skatt (953) (3 950) Sum skattekostnad (10 811) (7 411) Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt Beløp i millioner kroner Driftsresultat før skatt 50 440 40 579 Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent (11 097) (8 927) Skatteeffekt av finansskatt i Norge 1 (954) (847) Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land (51) 31 Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer 2 2 464 505 Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter 3 215 244 Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader (319) 592 Skatteeffekt omklassifisert fra totalresultatet 1 284 Skatteeffekt av endret skattesats for balanseført utsatt skatt 27 (4) Skatt vedrørende tidligere år 4 (1 096) (289) Skattekostnad på driftsresultat før skatt (10 811) (7 411) Effektiv skattesats 21 % 18 % Inntektskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat Beløp i millioner kroner Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet 117 52 Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet 961 720 Sum inntektsskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat 1 078 772 1) Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forhøyet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosent- poeng. 2) I 2023 medførte gjeldsrentefordelingen et rentefradrag i Norge som reduserte skattekostnaden i konsernet med 2 464 millioner kroner, mot 505 millioner i 2022. Økningen i fradraget i 2023 følger av høyere aktivitet og et høyere rentenivå i USA. 3) I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmehørende i EU/EØS. Skattefritaket gjelder både utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inngår dog likevel i skattepliktig inntekt. 4) Den skattemessige behandlingen av avviklingen av konsernets datterselskap i Singapore i 2022 er vurdert som usikker, og DNB har etter ny vurdering regnskapsført avsetninger basert på beste estimat i saken. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 179 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K24 Skatt (forts.) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Beløp i millioner kroner 2023 2022 Årets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar (1 545) (922) Implemteringseffekt IFRS 17 3 231 Endring ført mot ordinært resultat 1 097 400 Endring ført mot øvrige resultatelementer 117 52 Omregningsdifferanser på utsatt skatt 25 49 Tilgang gjennom oppkjøp 22 (5) Endring som følge av konsernbidrag (2 050) (4 350) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember (2 334) (1 545) Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende midlertidige forskjeller Utsatt skattefordel Utsatt skatt Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 31.12.23 31.12.22 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (166) (107) 4 765 3 133 Sertifikater og obligasjoner 143 140 (1 252) (1 732) Verdipapirgjeld 4 684 8 578 Finansielle derivater (2 207) (4 098) Netto pensjonsforpliktelser 46 47 (1 264) (1 093) Forsikringsforpliktelser (IFRS 17) (2 060) (2 386) Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller 59 55 814 813 Framførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag 306 375 (758) (1 160) Sum utsatt skattefordel 388 510 2 722 2 055 En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet målt til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisa- sjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskapsår, spesielt i år med store bevegelser i rente- og kursnivåer. Forskjellene utliknes over tid. Store endringer i valutakursnivåer i 2023 og 2022 har medført at konsernet har fått betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindre- verdier på finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i løpet av kort tid. Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framføring 31. desember 2023 31. desember 2022 Samlede Herav Balanseført Samlede Herav Balanseført framførbare grunnlag for utsatt framførbare grunnlag for utsatt Beløp i millioner kroner underskudd balanseføring skattefordel underskudd balanseføring skattefordel Underskudd til framføring: Norge 862 664 146 725 559 123 Singapore 80 80 14 139 139 24 Danmark 1 330 1 330 292 1 603 1 603 351 Sum framførbare underskudd og utsatt skattefordel 2 272 2 074 452 2 467 2 301 498 Kreditskatt til framføring 1 612 1 037 Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framføring 1 064 1 535 Herav presentert under netto utsatt skattefordel 306 375 Herav presentert under netto utsatt skatt 758 1 160 1) All kreditskatt til framføring vedrører norske skattesubjekter. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 180 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K24 Skatt (forts.) Usikre skatteforpliktelser Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer DNB Bank ASA mottok i andre halvdel av 2021 et vedtak fra skattemyndighetene om fradraget av eksterne renteutgifter. Etter norsk skatte- lovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene på grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan føre til tillegg eller fradrag i bankens inntekt i Norge. Vedtaket dekker regnskapsårene 2015–2019 og hvor begrensningen i rentefradraget i norsk beskatning beregnes ved å inkludere interne fordringer. Vedtaket innebærer en skatteeksponering på 1,7 milliarder kroner for den aktuelle perioden. Den anslåtte skatteeffekten for årene 2020–2023 som følge av vedtaket utgjør til sammen om lag 180 millioner kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tolkning av regelverket. En rettslig prosess ble i igangsatt i 2021. Tingretten avsa dom i juni 2022 i DNBs disfavør og DNB anket avgjørelsen. Lagmannsretten ga i dom av 29. november 2023 DNB fullt medhold. Staten har i januar 2024 anket dommen. Høyesteretts ankeutvalg tillot 22. februar 2024 at anken kan bringes inn for Høyesterett. DNB mener fortsatt at banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsført noen avsetninger. Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2018–2022 DNB Bank ASA mottok 27. februar 2023 varsel fra de norske skattemyndighetene om endring av skattefastsetting av utbytte mottatt i 2019 og 2020 fra datterselskapet i USA. DNB har behandlet mottatte utbytter fra datterselskapet som omfattet av fritaksmetoden og har behandlet 3 prosent av utbyttene som skattepliktig inntekt. Datterselskapet sambeskattes med bankens filial i New York. Som følge av sambeskatningen mener skattekontoret at USA må anses som lavskatteland, og dermed blir utbyttene skattepliktige. Ved en lavskattelandvurdering, vurderer skattemyndighetene virksomheten til ‒ og skattereglene for ‒ datterselskapet og bankens filial samlet, og ikke datterselskapet isolert. Vurderingen gir etter skattemyndighetenes syn en effektiv beskatning på under to tredjedeler av norsk beskatning, og skattemyndighetene anser derfor USA som et lavskatteland. Skattemyndighetene har også varslet at betalinger fra datterselskapet som gjelder selskapets andel av skattebetalingen i sambeskatningen skal anses som skattepliktig utbytte. I et oppdatert varsel 19. desember 2023 utvidet skattemyndighetene antall år for den delen som gjelder datterselskapets skattebetalinger, slik at også betalinger for 2018, 2021 og 2022 omfattes. Varselet inne- bærer en samlet skatteeksponering for DNB for perioden på om lag 1,8 milliarder kroner. DNB er verken enig i at USA skal anses som et lavskatteland eller i at det er grunnlag for å anse skattebetalingene som et skattepliktig utbytte, og har derfor ikke regnskapsført noen avsetninger. Skatteeffekt av omorganiseringen av utlånsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015 DNB Bank ASA mottok i andre kvartal 2023 et utkast til vedtak fra de norske skattemyndighetene knyttet til en omorganisering av utlåns- virksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015. Skattemyndighetene stilte spørsmål ved verdsettelsen og beregningen av skattepliktige gevinster/tap knyttet til utlånsporteføljer som ble solgt fra filialer av DNB Bank ASA til datterselskaper i Sverige og Storbritannia. Konsernets maksimale skatteeksponering er beregnet til om lag 1,2 milliarder kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tilnærming. Det er DNBs oppfatning at banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsført noen avsetninger. Vedtak om endring av skattefastsettelsen for DNB Livsforsikring for 2018 Det ble for inntektsåret 2018 innført nye skatteregler for livsforsikrings- og pensjonsforetak, med tilhørende overgangsregler. Ved utarbeidelse av regnskapet og skattemeldingen for DNB Livsforsikring i 2018 var det uklart hvordan overgangsreglene skulle tolkes og DNB Livsforsikring var ikke enig i Skatteetatens tolkning av lovens opprinnelige ordlyd. Basert på en helhetsvurdering ble netto skatteeffekt knyttet til overgangsreglene tatt inn som en skatteinntekt på 880 millioner kroner for konsernet. I skattemeldingen for 2018 krevde DNB Livsforsikring et større skattemessig fradrag enn den regnskapsførte skatteeffekten. I januar 2022 mottok DNB Livsforsikring et endelig vedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018. DNB Livsforsikring vil oversende en klage på vedtaket til Skatteklagenemnda innenfor klagefristen. På bakgrunn av en fornyet gjennomgang ble det i 2021 regnskapsført en skattekostnad på 299 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Det er knyttet usikkerhet til utfallet av saken, hvor det både kan bli lavere og høyere skattefradrag enn det som er lagt til grunn i konsernregnskapet. Dersom selskapet ikke vinner fram på noen av punktene vil dette gi en ytterligere økt skattekostnad på 460 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Pilar 2 inntektsskatt Norge, og andre jurisdiksjoner der konsernet opererer, har implementert et minimumsskatteregime for multinasjonale selskaper, pilar 2- modellregler, effektiv fra 1. januar 2024. Basert på disse modellreglene er konsernet pålagt å beregne en effektiv skattesats (som definert i pilar 2-modellreglene) for hver jurisdiksjon der det opererer, samt å betale en suppleringsskatt som utgjør differansen mellom den beregnede effektive skattesatsen for hver jurisdiksjon og en 15 prosent minimums-skattesats. Konsernet har anvendt det obligatoriske unntaket for å innregne og opplyse om utsatt skattefordel og forpliktelse relatert til implementeringen av pilar 2-modellregler. Vurderingen av konsernets potensielle eksponering mot pilar 2-inntektsskatt er basert på de siste skatterapporteringene og land-for-land rapportering for de relevante enhetene i konsernet. Basert på vurderingene, er konsernets effektive skattesats over 15 prosent i nesten alle jurisdiksjoner hvor det opererer, og det er vurdert at konsernet ikke vil bli underlagt pilar 2-suppleringsskatt i disse jurisdiksjonene. I noen få jurisdiksjoner er det en risiko for at den effektive skattesatsen etter pilar 2-modellreglene vil være under 15 prosent. DNB-konsernet forventer ingen vesentlige eksponeringer mot pilar 2-inntektsskattreglene i disse jurisdiksjonene. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 181 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K25 Land-for-land rapportering I henhold til CRD-regelverket må en finansinstitusjon offentliggjøre informasjon om inntekt, antall ansatte og driftsresultat før skatt for hvert land der den har operasjoner gjennom et datterselskap eller en filial. DNB har ikke mottatt offentlige tilskudd knyttet til konsernets virksomhet som finansinstitusjon. Tabellen under inneholder konsoliderte tall per land hentet fra konsernregnskapet. Beløp i millioner kroner 2023 2022 Virksomhets- Sum Resultat Skatte- Antall Sum Resultat Skatte- Antall Land områder 1 inntekter 2 før skatt kostnad 3 årsverk 4 inntekter 2 før skatt kostnad 3 årsverk 4 Norge CB, PM, WM, M, A 60 199 40 845 (8 919) 9 212 52 574 32 796 (5 857) 8 310 Danmark CB, A 1 194 893 (205) 52 773 426 (61) 51 Luxembourg WM 107 256 (64) 55 385 280 (70) 62 Polen CB, PM 430 (554) (44) 68 408 (8) (20) 163 Singapore CB, M 38 17 (11) 34 27 (123) (1) 33 Sverige CB, PM, WM, M, A 7 990 3 757 (426) 460 5 637 3 138 (614) 419 Storbritannia CB, M (934) 1 816 (557) 148 895 1 484 (277) 140 USA CB, M 12 877 3 339 (588) 160 5 286 2 589 (516) 157 Latvia A (1) 15 372 (8) (8) 270 Tyskland CB (21) 12 2 10 22 (0) (0) 9 Finland CB, A (182) 38 1 37 123 (10) 1 33 Chile CB (0) 6 (1) 9 (1) 4 (1) 9 Kina CB 11 10 6 7 Totalt før elimineringer 81 697 50 440 (10 811) 10 617 66 133 40 578 (7 411) 9 663 Elimineringer 253 495 Totalt 81 950 50 440 (10 811) 10 617 66 628 40 578 (7 411) 9 663 1) Fordelingen er basert på DNBs forretningsområder/operassjonelle struktur og ikke på DNBs segmentrapportering. CB = Corporate Banking, PM = Personmarked, WM = Wealth Management, M = Markets, A = Annet. 2) Totale inntekter er definert som summen av netto renteinntekter og netto andre driftsinntekter. 3) Skattekostnad består av både betalbar skatt og utsatt skatt. 4) Antall årsverk er beregnet basert på fulltidsansatte. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 182 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K25 Land-for-land rapportering (forts.) Nedenfor fremkommer navnene på konsernets datterselskaper, tilknyttede selskaper og filialer for hvert land der DNB er etablert. Representasjonskontorer og enheter som holdes for salg er ikke tatt med i denne tabellen. I note M31 Investeringer i datterselskaper og note K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden oppgis også selskapsnavnene til konsernets vesentlige datterselskaper og tilknyttede selskaper. Norge: Singapore: DNB Livsforsikring AS DNB Bank ASA, filial i Singapore DNB Asset Management Holding AS DNB Asset Management AS Sverige: DNB Boligkreditt AS DNB Bank ASA, filial i Sverige DNB Eiendom AS DNB Sweden AB S fra DNB AS DNB Asset Management AB DNB Eiendomsutvikling AS DNB Invest AB DNB Gjenstandsadministrasjon AS DNB Baltic Invest AB (inkludert tilknyttede selskaper) Mosetertoppen AS Töcksfors Handelspark AB Godfjellet AS DNB Næringsmegling AS Storbritannia: Eksportfinans ASA DNB Bank ASA, filial i London DNB Bank ASA DNB (UK) Limited DNB Bank ASA Norway Finans Eiendomsverdi AS USA: DNB Ventures AS DNB Bank ASA, filial i New York Fremtind Forsikring AS DNB Bank ASA, filial på Cayman Islands Norsk Gjeldsinformasjon AS DNB Markets Inc. Ocean Holding AS DNB Capital LLC Godgata AS (solgt i 2023) Rental Group Mobility AS Latvia: Skandinaviske Handelsparker AS DNB Bank ASA, filial i Latvia B&R Holding AS Vipps Holding AS Tyskland: Godskipet 7 AS (solgt i 2023) DNB Bank ASA, filial i Tyskland Godbitene AS iMove AS Finland: Nordic Mobility Services AS DNB Bank ASA, filial i Finland DNB Auto Finance OY Danmark: DNB Bank ASA, filial i Danmark Chile: DNB Invest Denmark A/S DNB Bank ASA, filial i Chile Luxembourg: Kina: DNB Luxembourg S.A. DNB Bank ASA, filial i Shanghai (oppløst i 2022) DNB Asset Management S.A. Polen: DNB Bank Polska S.A. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 183 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K26 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Per 31. desember 2023 Obligatorisk virkelig verdi Bestemt regnskaps- Virkelig ført til verdi over Amortisert Bokført Beløp i millioner kroner Trading Øvrig 1 virkelig verdi 2 totalresultatet kost 3 verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 331 408 331 408 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 94 259 94 259 Utlån til kunder 42 099 (0) 1 955 264 1 997 363 Sertifikater og obligasjoner 35 239 137 322 218 194 544 17 326 569 464 Aksjer 2 947 19 334 22 281 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 166 722 166 722 Finansielle derivater 164 405 13 858 178 263 Andre eiendeler 7 932 7 932 Sum finansielle eiendeler 202 591 200 051 364 317 194 544 2 406 189 3 367 692 Gjeld til kredittinstitusjoner 206 714 206 714 Innskudd fra kunder 44 308 1 378 632 1 422 941 Finansielle derivater 164 068 25 110 189 178 Verdipapirgjeld 4 493 803 434 807 928 Annen gjeld 3 036 10 376 13 411 Etterstilte seniorobligasjoner 1 757 98 092 99 848 Ansvarlig lånekapital 1 093 38 864 39 957 Sum finansiell gjeld 4 167 103 25 110 51 651 2 536 112 2 779 977 1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3) Inkluderer sikret gjeld. 4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 52 054 millioner kroner. Per 31. desember 2022 Obligatorisk virkelig verdi Bestemt regnskaps- Virkelig ført til verdi over Amortisert Bokført Beløp i millioner kroner Trading Øvrig 1 virkelig verdi 2 totalresultatet kost 3 verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 309 988 309 988 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 20 558 20 558 Utlån til kunder 49 105 0 1 912 358 1 961 464 Sertifikater og obligasjoner 38 554 283 903 145 172 17 811 485 440 Aksjer 3 073 30 277 33 350 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 138 259 138 259 Finansielle derivater 172 401 13 286 185 687 Andre eiendeler 11 754 11 754 Sum finansielle eiendeler 214 028 181 823 333 008 145 172 2 272 470 3 146 501 Gjeld til kredittinstitusjoner 177 298 177 298 Innskudd fra kunder 25 459 1 371 171 1 396 630 Finansielle derivater 153 048 37 094 190 142 Verdipapirgjeld 6 929 730 957 737 886 Annen gjeld 3 394 8 644 12 038 Etterstilte seniorobligasjoner 973 58 729 59 702 Ansvarlig lånekapital 420 36 368 36 788 Sum finansiell gjeld 4 156 442 37 094 33 781 2 383 166 2 610 484 1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3) Inkluderer sikret gjeld. 4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 34 444 millioner kroner. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 184 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K27 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost Tabellen nedenfor viser den virkelige verdien av finansielle instrumenter til amortisert kost. Finansielle instrumenter som holdes til amortisert kost, der den amortiserte kosten er et rimelig anslag av den virkelige verdien, er ikke tatt med. Balanseført 31. desember 2023 Virkelig Balanseført 31. desember 2022 Virkelig Beløp i millioner kroner verdi Nivå 2 Nivå 3 verdi verdi Nivå 2 Nivå 3 verdi Eiendeler Utlån til kunder 1 955 264 887 755 1 072 847 1 960 602 1 912 358 792 959 1 121 152 1 914 111 Gjeld Verdipapirgjeld 803 434 798 143 676 798 819 730 957 730 478 730 478 Etterstilte seniorobligasjoner 98 092 97 741 97 741 58 729 58 716 58 716 Ansvarlig lånekapital 38 864 11 515 27 149 38 664 36 368 19 251 16 783 36 033 Se note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for en generell definisjon av nivåene i virkelig verdihierarkiet. Utlån til kunder (nivå 2 og 3) Utlån til kunder i nivå 2 består i hovedsak av personmarkedslån med flytende rente som er målt til amortisert kost. På grunn av den svært korte rentebindingstiden er amortisert kost vurdert å være et godt estimat på virkelig verdi. Alle andre utlån som er målt til amortisert kost er klassifisert i nivå 3. Vurderingen av lån i nivå 3 har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsmarginene i desember, og disse er vurdert opp mot beste anslag på hva marginkravet ville vært ved utgangen av 2022 dersom lånene hadde vært gitt på det tidspunktet. Det er beregnet differensierte marginkrav for hver utlånsportefølje. For marginlånene kalkuleres et marginkrav, og forskjellen mellom marginkravet og avtalt margin neddiskonteres over gjennomsnittlig forventet tid til reprising. Verdipapirgjeld, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlig lånekapital (nivå 2 og 3) Verdivurderingen i nivå 2 baseres på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig, mens verdsettelsen i nivå 3 er basert på modeller. Postene består i hovedsak av innlån i valuta og verdipapirgjeld i norske kroner med flytende rente. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi Beløp i millioner kroner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Eiendeler per 31. desember 2023 Utlån til kunder 42 099 42 099 Sertifikater og obligasjoner 29 801 521 952 385 552 138 Aksjer 4 122 4 144 14 015 22 281 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 166 722 166 722 Finansielle derivater 1 172 174 339 2 752 178 263 Gjeld per 31. desember 2023 Innskudd fra kunder 44 308 44 308 Verdipapirgjeld 4 493 4 493 Etterstilte seniorobligasjoner 1 757 1 757 Ansvarlig lånekapital 1 093 1 093 Finansielle derivater 1 653 185 180 2 345 189 178 1 Annen finansiell gjeld 3 036 0 3 036 Eiendeler per 31. desember 2022 Utlån til kunder 49 105 49 105 Sertifikater og obligasjoner 34 754 432 028 847 467 629 Aksjer 4 458 12 149 16 744 33 350 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 138 259 138 259 Finansielle derivater 1 674 180 582 3 431 185 687 Gjeld per 31. desember 2022 Innskudd fra kunder 25 459 25 459 Verdipapirgjeld 6 929 6 929 Etterstilte seniorobligasjoner 973 973 Ansvarlig lånekapital 420 420 Finansielle derivater 4 929 182 083 3 129 190 142 1 Annen finansiell gjeld 3 394 3 394 1) Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet. Nivåene Finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på graden av observerbarhet i markedsdata for den enkelte type instrument. Over- føringer mellom nivåene i virkelig verdi hierarkiet anses å ha skjedd ved utgangen av hvert kvartal. For finansielle instrumenter i nivå 2 kan graden av observerbarhet i markedsdata variere avhengig av hvorvidt det har vært omsetning for det aktuelle instrumentet. Det vil derfor være naturlig at noen instrumenter flyttes mellom nivå 2 og 3. Dette gjelder i hovedsak sertifikater og statsobligasjoner. Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller for- pliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt sertifikater og statsobligasjoner som omsettes i aktive markeder. Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet interbankderivater som renteswapper, valutaswapper og terminkontrakter med prisnoteringer på Reuters eller Bloomberg, basisswapper mellom valutaslagene NOK, EUR, USD og GBP og rente- og valutaderivater mot kunder med uvesentlig kreditt- margin. Børsnoterte opsjoner innplasseres i nivå 2 dersom det er mulig å avlese eller inter-/ekstrapolere implisitt volatilitet med utgangspunkt i observerbare priser. Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. For slike instrumenter benyttes blant annet vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper, estimerte kontantstrømmer og andre verdsettelsesmodeller der vesentlige parametere bygger på ikke-observerbar input. I kategorien inngår blant annet utlån til kunder og instrumenter hvor kredittmarginer utgjør en vesentlig del av justeringen til markedsverdi. Gevinst eller tap som oppstår når estimert virkelig verdi er forskjellig fra transaksjonsprisen (dag-en gevinst/ tap) har ikke hatt vesentlig effekt i regnskapet for hverken 2023 eller 2022. 185 DNB-konsernet Årsrapport 2023 186 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Instrumentene i de ulike nivåene Utlån til kunder (nivå 3) Utlånene består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte kontantstrømmer ned- diskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en løpetid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenværende bindingstid på de aktuelle fastrenteutlånene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert på en vurdering av markedsforholdene på balansedagen og på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portefølje. Sertifikater og obligasjoner (nivå 2 og 3) Verdivurderingen i nivå 2 baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under nivå 3 baseres verdsettelsen på indikative priser fra tredjepart eller sammenliknbare papirer. Investeringene i nivå 3 består i hovedsak av selskapsobligasjoner med begrenset likviditet. Aksjer inklusive andeler i fond (nivå 2 og 3) Aksjer i nivå 2 omfatter aksjefond hvor de underliggende investeringene er noterte aksjer, samt et mindre volum av andre fondsandeler. Investeringene i nivå 3 består av Private Equity-fond, eiendomsfond, KS-andeler, ikke børsnoterte hedgefond og ikke børsnoterte aksjer. Felles for disse investeringene er at det er etterslep i tilgangen på informasjon fra enhetene. I tider med uro i finansmarkedene, vil det kunne være betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene. Ved fastsettelse av virkelig verdi for Private Equity-investeringer, PE, benyttes en bransjestandard utarbeidet av European Private Equity & Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes å representere beste grunnlag for beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite likvide egenkapitalinstrumenter. Rapportering fra forvalterne om verdien av PE-fond på balansedagen mottas etter at konsernet har avlagt regn- skap. Verdivurderingene i konsernregnskapet er derfor basert på verdsettelser for tidligere perioder, justert for tidsetterslep i rapporteringen på om lag tre måneder. Tidsetterslepet fastsettes med utgangspunkt i utviklingen i en vektet indeks bestående av en parameter for aksjemarkedet representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning på PE-investeringer. Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen (nivå 2) Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen på de underliggende fondene er tilgjengelig på daglig basis. Finansielle derivater (nivå 2 og 3) Finansielle derivater i nivå 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert på swapkurver, og kreditt- marginer utgjør en mindre del av verdien. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til råvarer og FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i nivå 2 omfatter også aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoved- delen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene på Oslo Børs, og verdsettelsen baseres på kursutviklingen på den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet. Finansielle derivater i nivå 3 består i det vesentligste av valutaopsjoner, renteopsjoner i norske kroner samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert på indikative priser fra tredjepart. Innskudd fra kunder (nivå 2) Verdsettelsen av innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter i hovedsak innskudd med fast rente. Verdsettelsen er i hovedsak basert på måling mot en swapkurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i målingen er liten. Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner (nivå 2) Verdivurderingen baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer. Posten består i hovedsak av innlån i norske kroner. For fastrenteinnlån i valuta benyttes sikringsbokføring dersom slike forretninger er inngått. For øvrige verdipapirinnlån og etterstilte seniorobligasjoner baseres verdsettelsen på amortisert kost. Ansvarlig lånekapital (nivå 2) Ansvarlige innlån som måles til virkelig verdi består av ett innlån i norske kroner, og verdsettelsen baseres på observerbare rentekurver og kredittmarginer. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 187 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Finansielle instrumenter til virkelig verdi, nivå 3 Finansielle eiendeler Finansiell gjeld Sertifikater Utlån til og Finansielle Finansielle Beløp i millioner kroner kunder obligasjoner Aksjer derivater derivater Balanseført verdi per 1. januar 2022 46 193 351 12 802 1 858 1 605 Netto resultatførte gevinster (1 877) (104) 1 543 827 916 Oppkjøp av Sbanken 8 033 144 Tilgang/kjøp 7 258 626 3 749 1 927 1 799 Avhending (358) (1 447) Forfalt (10 473) (47) (1 177) (1 193) Overført fra nivå 1 eller 2 763 Overført til nivå 1 eller 2 (561) (0) Annet (30) 131 0 (3) 2 Balanseført verdi per 31. desember 2022 49 105 847 16 744 3 431 3 129 Netto resultatførte gevinster 492 8 948 108 (21) Tilgang/kjøp 4 368 1 045 1 830 1 353 1 294 Avhending (1 021) (4 309) Forfalt (11 866) (2 141) (2 057) Overført fra nivå 1 eller 2 241 Overført til nivå 1 eller 2 (728) (1 096) Annet (8) (103) 1 Balanseført verdi per 31. desember 2023 42 099 385 14 015 2 752 2 345 Spesifikasjon av virkelig verdi, nivå 3 31. desember 2023 31. desember 2022 Sertifikater Sertifikater Utlån til og Utlån til og Beløp i millioner kroner kunder obligasjoner Aksjer kunder obligasjoner Aksjer Nominell verdi/kostpris 43 709 398 12 147 51 207 868 12 949 Virkelig verdi justering (1 676) (15) 1 868 (2 166) (31) 3 795 Påløpte renter 67 2 64 11 Balanseført verdi 42 099 385 14 015 49 105 847 16 744 Spesifikasjon av aksjer, nivå 3 Private Eiendoms- Hedge- Unoterte Equity (PE) Beløp i millioner kroner fond fond aksjer investeringer Annet Totalt Balanseført verdi per 31. desember 2023 5 615 1 475 3 380 8 541 14 015 Balanseført verdi per 31. desember 2022 11 1 539 2 905 4 229 8 059 16 744 Sensitvitetsanalyse, nivå 3 En økning i diskonteringsrenten på fastrenteutlån med 10 basispunkter vil redusere virkelig verdi av utlån til kunder med 110 millioner kroner per 31. desember 2023 (128 millioner per 31. desember 2022). Effektene på andre instrumenter i nivå 3 er ikke vesentlige. Aksjer klassifisert i nivå 3 omfatter til sammen 12 999 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte aksjer i DNB Livsforsikring per 31. desember 2023. Verdsettelsene er i all hovedsak basert på rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstrømbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for å fastsette alternative forutsetninger. Effekten på konsernets resultat av alternative verdier vil imidlertid være begrenset da investeringene i hovedsak eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet Note K29 Motregning Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld. Brutto Beløp som Beløp etter balanse- motregnes Balanse- Netting- Øvrig mulige Beløp i millioner kroner ført verdi 1 i balansen ført verdi avtaler 2 sikkerhet nettooppgjør Eiendeler per 31. desember 2023 3 Kontanter og fordringer på sentralbanker 26 522 26 522 26 522 3 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 127 860 41 248 86 612 86 612 3 Utlån til kunder 83 910 83 910 83 910 4 Finansielle derivater 178 263 178 263 25 421 69 379 83 463 Gjeld per 31. desember 2023 3 Gjeld til kredittinstitusjoner 125 158 41 248 83 910 83 910 3 Innskudd fra kunder 8 744 8 744 8 744 4 Finansielle derivater 189 178 189 178 25 421 70 195 93 562 Eiendeler per 31. desember 2022 3 Kontanter og fordringer på sentralbanker 9 470 9 470 9 470 3 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 43 149 31 417 11 732 11 732 3 Utlån til kunder 90 640 90 640 90 640 4 Finansielle derivater 185 687 185 687 17 178 84 327 84 182 Gjeld per 31. desember 2022 3 Gjeld til kredittinstitusjoner 84 478 31 417 53 062 53 062 3 Innskudd fra kunder 3 911 3 911 3 911 4 Finansielle derivater 190 142 190 142 17 178 84 681 88 283 1) Kombinerte gjenkjøps- og gjensalgsavtaler med formål om å utveksle underliggende sikkerhet. 2) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i oppgjørssentral. 3) Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer. 4) Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi- papirer under Credit Support Annex. Note K30 Aksjer Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring 6 316 7 969 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring 15 965 25 381 Sum aksjer 22 281 33 350 188 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet Note K31 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Gjenkjøpsavtaler Sertifikater og obligasjoner 12 943 11 856 Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler Sertifikater og obligasjoner 22 718 20 881 Verdipapirutlån Aksjer 362 701 Sum gjenkjøpsavtaler, derivater og verdipapirutlån 36 023 33 438 Forpliktelser tilknyttet eiendelene Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Gjenkjøpsavtaler 12 818 11 872 Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler 22 718 20 881 Verdipapirutlån 380 736 Sum forpliktelser 35 916 33 489 Restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler Norske kapitaldekningskrav kan medføre at DNB-konsernet ikke kan disponere eller overføre eiendeler og gjøre opp gjeld fritt mellom enhetene i konsernet. Det foreligger følgende restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler:  Konsernet har stilt eiendeler som sikkerhet for sine forpliktelser og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett (sikkerhetsmasse). Konsernet har stilt sikkerhet for forpliktelser i finansielle derivater. Se note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring for mer informasjon.  Eiendelene i konsoliderte strukturerte enheter (investeringsfond) forvaltes på vegne av andre parter som har kjøpt andeler i fondene. Minoritetens eiendeler i slike fond utgjorde henholdsvis 2 059 og 14 509 millioner kroner ved utgangen av 2023 og 2022. Det er innregnet en tilsvarende forpliktelse på balansen.  Eiendelene som forvaltes av DNB Livsforsikring AS, dekker hovedsakelig forpliktelser til selskapenes forsikringskunder. Ved utgangen av 2023 utgjorde de samlede eiendelene i DNB Livsforsikring 390 948 millioner kroner, mot 366 184 millioner ved utgangen av 2022. Eiendelene inkluderer Finansielle eiendeler, kunden bærer risikoen.  Sbanken Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2022 utstedt sikrede obligasjoner for NOK 30 056 millioner. Sikkerhetsmasse DNB Boligkreditt Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Lån sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel (bolighypoteklån) 662 690 683 646 Fordringer i form av derivatavtaler 10 343 Sikkerhetsmasse 673 033 683 646 Verdipapirgjeld, bokført verdi 383 695 365 316 Verdivurderingsendringer som kan henføres til kredittrisiko på gjeld bokført til virkelig verdi 26 33 Gjeld i form av derivatavtaler 9 599 1 Verdipapirgjeld, verdi i henhold til forskrift 383 720 374 948 Sikkerhetsmassens fyllingsgrad (prosent) 175,4 182,3 1) Utstedt verdipapirgjeld er obligasjoner med fortrinnsrett i den tilhørende sikkerhetsmassen. Sammensetningen og verdiberegningen i sikkerhetsmassen er definert i paragraf 11-8 og 11-11 i finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. 189 DNB-konsernet Årsrapport 2023 190 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K32 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Mottatte verdipapirer Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Gjensalgsavtaler Sertifikater og obligasjoner 232 255 130 062 Verdipapirinnlån Aksjer 38 022 37 672 Sum mottatte verdipapirer 270 277 167 734 Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Sertifikater og obligasjoner 61 226 20 307 Aksjer 29 579 31 052 Note K33 Eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Aksjefond 95 240 76 458 Obligasjonsfond 44 057 37 679 Pengemarkedsfond 15 240 13 396 Kombinasjonsfond 5 868 5 251 Bankinnskudd 1 539 1 812 Investeringseiendommer 4 778 3 663 Sum eiendeler, kunder bærer risikoen 166 722 138 259 Sum forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen 166 722 138 259 Eiendeler, kunder bærer risikoen, omfatter finansielle eiendeler og investeringseiendommer, og er eiendeler som forvaltes av DNB Livsforsikring på vegne av forsikringstakere. Eiendelene består av innskudd mottatt gjennom innskuddspensjon og forsikringsavtale med investeringsvalg. Eiendelene måles til virkelig verdi over resultatet. Hver eiendel har en tilsvarende forpliktelse, da forsikringstakeren har rett til verdien av de underliggende eiendelene. Nettoeffekten av endringene i virkelig verdi på konsernets resultat er derfor null. Innskuddspensjon er kollektive pensjonsavtaler der den ansatte bærer den finansielle risikoen. Det kan kjøpes helt eller delvis sikring på inn- betalt beløp. Dersom medlemmet trer ut av pensjonsavtalen, utstedes det et pensjonskapitalbevis som ivaretar kapitalen tilknyttet alders- pensjonen. Individuelle forsikringsavtaler med investeringsvalg er kapital- eller renteforsikringer der kunden bærer den finansielle risikoen. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 191 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K34 Investeringseiendommer Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 DNB Livsforsikring 14 750 20 520 Eiendommer til eget bruk (5 740) (6 424) Øvrige investeringseiendommer 1 444 555 Sum investeringseiendommer 9 454 14 651 1) Investeringseiendom i DNB Livsforsikring Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inngår som en del av midlene i kollektivporteføljen og holdes med tanke på å oppnå langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsporteføljen måles til virkelig verdi på balansedagen. Investeringseiendommene er lokalisert i Oslo og andre sentrale norske byer. Porteføljen verdsettes ved hjelp av en intern verdivurderingsmodell, og er dermed på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eiendommer på rullerende basis gjennom året. Utvalget utgjør nærmere 95 prosent av porteføljeverdien. Den interne modellen beregner virkelig verdi som nåverdi av framtidige kontantstrømmer i og etter utløp av kontraktsperioden. Avkastnings- kravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2023 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav på 8,5 eller 8,7 prosent. Det gjøres noen individuelle vurderinger av avkastningskravet på segmentnivå. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstrømmer både i og utenfor kontraktsperioden. Øvrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper. Beløp inkludert i resultatregnskapet Beløp i millioner kroner 2023 Ved utgangen av 2023 var den økonomiske ledigheten i porteføljen 2,8 prosent mot 3,2 prosent ved utgangen av 2022. 2022 Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstrømmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader, nødvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutløp, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks inflasjonsmål). Særskilt eiendomsrisiko bæres av forsikringstakerne, unntatt i den utstrekning den samlede felles porteføljen, herunder investeringseiendommer og finansielle eiendeler, skulle oppnå faktisk avkastning som er lavere enn garantirenten. Se note K42 Forsikrings- Gjennom 2023 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide porteføljen i Norge opp med 32 millioner kroner til 950 millioner. I samme Leieinntekter fra investeringseiendommer 584 715 Direkte kostnader knyttet til investeringseiendommer (69) (94) Sum forpliktelser for nærmere beskrivelse av risiko i konsernets forsikringsvirksomhet. periode gikk vurdert markedsleie for den samme porteføljen opp med 36 millioner kroner til 1 001 millioner. Verdivurderingene førte til nedskrivning av eiendomsporteføljen med 1 698 millioner kroner i 2023. 515 622 Verdiendringer investeringseiendommer Beløp i millioner kroner Balanseført verdi per 31. desember 2021 17 823 Tilgang, kjøp av nye eiendommer 37 Tilgang, aktivering av investeringer 258 Tilgang, overtatte selskaper Netto gevinst 725 Avhendelser (3 990) Annet (97) Valutakursendringer (106) Balanseført verdi per 31. desember 2022 14 651 Tilgang, kjøp av nye eiendommer 16 Tilgang, aktivering av investeringer 291 Tilgang, overtatte selskaper 0 Netto gevinst 1 (934) Avhendelser (2 616) Annet (1 978) Valutakursendringer 24 Balanseført verdi per 31. desember 2023 9 454 1) Herav netto gevinst på investeringseiendommer utenfor DNB Livsforsikring: 43 millioner kroner. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 192 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden Resultatregnskap Luminor Fremtind Vipps Eksportfinans Andre 1 Totalt Beløp i millioner kroner 2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022 Inntekter 2 7 642 4 152 15 607 14 460 1 278 1 147 340 77 Resultat etter skatt 2 2 220 1 257 1 182 1 184 (804) 477 320 (9) Andel av resultat etter skatt 443 251 414 415 (380) 223 128 (3) Avskrivninger og nedskrivninger av merverdier etter skatt 3 (243) (243) (2) Andre justeringer 3 0 (11) 1 31 34 (2) Konsernets andel av resultat etter skatt 443 251 160 173 (350) 256 126 (3) 71 70 449 746 Balanser Luminor Fremtind Vipps Eksportfinans Andre 1 Totalt Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 31.12.23 31.12.22 31.12.23 31.12.22 31.12.23 31.12.22 31.12.23 31.12.22 31.12.23 31.12.22 Finansielle instrumenter 2 171 969 153 124 24 397 22 559 2 418 2 202 6 970 8 172 Goodwill og immaterielle eiendeler 2 628 661 2 468 2 779 2 205 2 161 3 5 Andre eiendeler 2 1 121 1 404 1 166 1 069 315 319 655 852 Gjeld 2 153 777 138 531 18 371 17 059 309 237 1 336 2 917 Egenkapital 2, 4 19 941 16 658 9 660 9 347 4 629 4 446 6 293 6 112 Konsernets andel av egenkapital 3 978 3 323 3 381 3 271 2 189 2 083 2 517 2 445 Goodwill 3 1 467 1 467 Merverdier etter skatt 3 1 191 1 434 Elimineringer 3 4 (8) (164) (190) (2) 1 Balanseført verdi 3 978 3 323 6 043 6 164 2 025 1 893 2 515 2 445 4 539 5 420 19 100 19 246 Eierandel i prosent Balanseført verdi Beløp i millioner kroner Hovedkontor Bransje 31.12.23 31.12.22 31.12.23 31.12.22 Luminor Holding AS Tallinn Finanstjenester 20,0 20,0 3 978 3 323 Fremtind Forsikring AS Oslo Forsikring 35,0 35,0 6 043 6 164 Vipps Holding AS Oslo Betalingstjenester 47,3 46,9 2 025 1 893 Eksportfinans AS Oslo Finanstjenester 40,0 40,0 2 515 2 445 Andre tilknyttede selskaper 4 539 5 420 Sum 19 100 19 246 1) Andre investeringer inkluderer investeringer i eiendomsselskaper i DNB Livsforsikring på 4 077 millioner kroner (5 064 millioner i 2022), eid i 2) kollektiv-/kundeporteføljen. Verdier i tilknyttede selskapers regnskaper. Foreløpige og ureviderte regnskaper er benyttet. 3) Omfatter latente skatteposisjoner og mer-/mindreverdier som ikke er reflektert i selskapets balanse. 4) Transaksjoner 2023 Det var ingen vesentlige transaksjoner i 2023. Transaksjoner 2022 Den 1. november 2022 ble selskapene Vipps AS og MobilePay AS fusjonert. I forkant av fusjonen ble Vipps Holding AS etablert, og DNB Bank ASA mottok aksjer i Vipps Holding AS i bytte mot aksjene i Vipps AS. Som ledd i disse transaksjonene har DNB Bank ASA deltatt i emisjoner knyttet til Vipps Holding AS i 2022. Forut for fusjonen eide Vipps Holding AS 100 prosent av aksjene i Vipps-konsernet. Etter gjennomføring av fusjonen eier Vipps Holding AS 72,22 prosent av aksjene i Vipps AS og Danske Bank eier 27,78 prosent. Som følge av dette har DNB- konsernet fått en lavere indirekte eierinteresse i Vipps AS, som utgjorde 33,84 prosent ved utgangen av året. I Vipps Holding AS er det beregnet en gevinst som følge av transaksjonen på 851 millioner kroner, som utgjør 400 millioner i DNB-konsernet og inngår i konsernets andel av resultat etter skatt i 2022. I 2022 økte DNB-konsernets eierandel i Vipps Holding AS fra 45,0 prosent til 46,9 prosent som ledd i oppkjøpet av Sbanken i mars 2022. I tillegg skjedde det noen mindre endringer som følge av at ikke alle norske banker deltok i kapitalutvidelser i forbindelse med fusjonen mellom Vipps AS og MobilePay AS. Egenkapitalen inkluderer utbytte. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 193 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K36 Immaterielle eiendeler Øvrige Utvikling av immaterielle Beløp i millioner kroner Goodwill IT-systemer eiendeler Totalt Anskaffelseskost per 1. januar 2022 7 820 5 114 911 13 845 Tilgang 474 23 497 Tilgang gjennom oppkjøp 4 026 228 425 4 679 Fraregning og avhendelser (41) (0) (52) (93) Reklassifisering 10 10 Valutakursendring (17) (5) 3 (18) Anskaffelseskost per 31. desember 2022 11 799 5 811 1 311 18 920 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2022 (3 425) (3 907) (708) (8 041) Avskrivninger (371) (88) (459) Nedskrivninger (9) (9) Fraregning og avhendelser 0 51 51 Tilgang gjennom oppkjøp (147) (37) (184) Reklassifisering (10) (0) 1 (9) Valutakursendring 1 3 0 4 Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2022 (3 434) (4 432) (782) (8 647) Balanseført verdi per 31. desember 2022 8 364 1 380 529 10 273 Anskaffelseskost per 1. januar 2023 11 799 5 811 1 311 18 920 Tilgang 603 13 616 Tilgang gjennom oppkjøp 2 2 Fraregning og avhendelser (0) (300) (21) (321) Valutakursendring 36 (5) 54 86 Anskaffelseskost per 31. desember 2023 11 835 6 109 1 359 19 303 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2023 (3 434) (4 432) (782) (8 647) Avskrivninger (283) (107) (389) Fraregning og avhendelser 7 20 28 Reklassifisering 166 37 203 Valutakursendring (1) 5 (44) (41) Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2023 (3 436) (4 536) (875) (8 847) Balanseført verdi per 31. desember 2023 8 399 1 573 484 10 456 Goodwill Risikofri rente er satt til 3,5 prosent, markedets risikopremie er satt til 5,0 prosent og vekstfaktor på lang sikt er satt til 2,0 prosent. Disse forut- setningene er like for alle vurderingsenheter, mens beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. Avkastningskravet er før skatt. Gjen- vinnbart beløp i goodwill nedskrivningstesten er basert på en beregning av bruksverdi, hvor DNB neddiskonterer framtidige kontantstrømmer for hver kontantgenererende enhet. Beregningene tar utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen. Goodwill fordelt på enheter 31. desember 2023 31. desember 2022 Avkastningskrav Balanseført Avkastningskrav Balanseført Prosent Millioner kroner Prosent Millioner kroner Personkunder 12,7 5 008 12,0 5 008 DNB Asset Management 12,7 1 679 12,0 1 679 Øvrige 12,7 1 712 12,0 1 677 Sum goodwill 8 399 8 364 Personkunder Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet. Goodwill gjelder oppkjøpspremie ved overtakelse av Sbanken, fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkjøpspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån. DNB Asset Management Enheten omfatter kapitalforvaltningsvirksomhet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Samlet goodwill fra enheter som inngår i virksomhets- området er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele DNB Asset Management. Virksomheten er integrert, blant annet ved at synergi- og rasjonaliseringseffekter er tatt ut i hele organisasjonen. De mest kritiske forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i verdipapirmarkedene, netto salg av fond og marginer. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 194 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K37 Varige driftsmidler Maskiner, Fast eiendom Fast eiendom inventar og Driftsmidler Andre Bruks- til historisk til virkelig transport- operasjonell varige retts- Beløp i millioner kroner kost verdi midler leasing driftsmidler eiendeler Totalt Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2021 161 7 077 4 220 14 572 55 4 044 30 130 IFRS17 implementering (486) (486) Akkumulert anskaffelseskost per 1. jan. 2022 161 6 592 4 220 14 572 55 4 044 29 645 Justeringer (12) (12) Tilgang 0 (2) 253 2 947 7 262 3 468 Tilgang gjennom oppkjøp 41 151 192 Verdiregulering (166) (0) 37 (130) Avhendelser (1) (90) (2 059) (72) (2 223) Valutakursendringer (0) 10 (23) (2) 1 (15) Anskaffelseskost per 31. des. 2022 160 6 424 4 434 15 436 60 4 412 30 925 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021 (90) (486) (3 075) (3 613) (40) (1 397) (8 700) IFRS17 implementering 486 486 Samlede av- og nedskrivninger per 1. jan. 2022 (90) (3 075) (3 613) (40) (1 397) (8 215) Justeringer (2) (2) Tilgang gjennom oppkjøp (32) (78) (110) Avhendelser 2 6 1 592 5 68 1 673 Avskrivninger 1 (10) (325) (2 111) (4) (549) (2 998) Valutakursendringer 0 (7) (17) (2) 7 (19) Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022 (98) (3 433) (4 149) (41) (1 950) (9 671) Balanseført verdi per 31. des. 2022 62 6 424 1 001 11 287 18 2 462 21 254 Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter historisk kost-prinsippet 4 513 Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2022 160 6 424 4 434 15 436 60 4 412 30 925 Justeringer 14 (12) 12 13 Tilgang 0 2 124 5 890 11 786 6 814 Tilgang gjennom oppkjøp 1 1 Verdiregulering (686) (553) (1 240) Avhendelser (109) (3 807) (21) (98) (4 035) Valutakursendringer 6 26 523 4 42 601 Anskaffelseskost per 31. des. 2023 166 5 740 4 488 18 042 42 4 601 33 078 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022 (98) (3 433) (4 149) (41) (1 950) (9 671) Justeringer 77 77 Avhendelser 101 1 359 20 84 1 564 Avskrivninger 1 (11) (286) (2 321) (5) (554) (3 176) Nedskrivning (132) (132) Valutakursendringer (5) (19) (149) (4) (124) (301) Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2023 (113) (3 560) (5 260) (30) (2 677) (11 639) Balanseført verdi per 31. des. 2023 53 5 740 928 12 782 12 1 924 21 439 Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter historisk kost-prinsippet 4 515 1) Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer: Tekniske anlegg 10 år Maskiner 3-10 år Inventar m.v. 5-10 år IT-utstyr DNB-konsernet har ikke stilt sikkerheter for lån/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom. 3-5 år Transportmidler 5-7 år Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 195 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K38 Leieavtaler DNB Finans tilbyr operasjonelle og finansielle leasingkontrakter, flåtestyring og lån til bedriftskunder, offentlig sektor og forbrukere i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Virksomheten drives gjennom leverandørpartnerskap og direktesalg, i nært samarbeid med kunderådgivere i DNB Bank der det er mulig. Fokus er på å finansiere kurante eiendeler der det er et eksisterende og fungerende bruktmarked. Den største aktivaklassen i porteføljen er personbiler og varebiler. Andre store aktivaklasser er busser, lastebiler og tilhengere og anleggsmaskiner. Finansielle utleieavtaler Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Bruttoinvestering i leieavtalen Forfaller innen 1 år 671 1 299 Forfaller 1 - 5 år 57 588 64 784 Forfaller senere enn 5 år 26 440 8 124 Total bruttoinvestering i leieavtalen 84 699 74 206 Nåverdien av utestående minsteleie Forfaller innen 1 år 644 1 253 Forfaller 1 - 5 år 46 354 52 142 Forfaller senere enn 5 år 16 970 4 917 Total nåverdi av utestående minsteleie 63 968 58 312 Ikke opptjent finansinntekt 20 732 15 894 Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier 128 216 Akkumulert tapsavsetning 3 720 3 418 Variabel leie innregnet som inntekt i perioden 100 92 Operasjonelle utleieavtaler Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler Forfaller innen 1 år 38 216 Forfaller 1 - 5 år 7 701 7 245 Forfaller senere enn 5 år 336 62 Total framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler 8 075 7 523 Innleieavtaler Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler Forfaller innen 1 år 109 137 Forfaller 1 - 5 år 690 1 497 Forfaller senere enn 5 år 1 763 1 182 Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler 2 562 2 816 Totalt minimum framtidige framleiebeløp som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare framleieavtaler 115 106 Beløp i millioner kroner Totale leieforpliktelser Leieforpliktelser per 1. januar 2022 2 796 Rentekostnader 70 Tilgang 293 Tilgang gjennom oppkjøp 76 Revaluering av leieforpliktelse (5) Kanselleringer (93) Betalinger (589) Øvrig 57 Leieforpliktelser per 31. desember 2022 2 605 Rentekostnader 65 Tilgang 104 Kanselleringer (8) Betalinger (627) Øvrig 24 Leieforpliktelser per 31. desember 2023 2 163 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet Note K39 Andre eiendeler Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Tidsavgrensede poster 1 572 5 304 Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester 212 269 Uoppgjorte sluttsedler 1 253 1 609 Forfalte, ikke betalte forsikringspremier 211 653 Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser 2 059 14 509 Varelager, DNB Finans 3 709 1 650 Andre tilgodehavender 8 916 6 961 Sum andre eiendeler 17 932 30 956 Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktige. Note K40 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 49 231 40 207 Næringseiendom 44 227 47 186 Shipping 125 794 102 581 Olje, gass og offshore 87 226 100 301 Strøm og fornybar energi 28 157 49 208 Helsetjenester 12 171 11 096 Offentlig sektor 86 263 61 869 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 19 545 18 937 Varehandel 33 838 36 179 Industri 76 463 77 001 Teknologi, media og telekom 28 188 30 278 Tjenesteyting 125 797 122 464 Boligeiendom 16 735 19 330 Privatpersoner 511 973 515 733 Øvrige næringer 177 329 164 261 Innskudd fra kunder 1 422 941 1 396 630 196 DNB-konsernet Årsrapport 2023 197 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K41 Verdipapirgjeld Endringer i verdipapirgjeld Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Fusjon Balanse Emittert innløst endring endringer Sbanken Balanse Beløp i millioner kroner 31.12.23 2023 2023 2023 2023 2023 31.12.22 Sertifikatgjeld, nominell verdi 422 469 1 514 109 (1 361 699) (22 403) 292 462 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1 118 885 14 418 (63 953) 9 309 159 111 Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi 1 284 857 38 008 (85 473) 19 197 313 125 Verdijusteringer 2 (18 284) 33 8 496 (26 812) Verdipapirgjeld 807 928 1 566 535 (1 511 124) 6 135 8 496 0 737 886 Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 2023 1, 3 Beløp i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt 2024 422 469 422 469 Sertifikatgjeld, nominell verdi 422 469 422 469 2024 2 126 51 472 53 599 2025 1 18 589 18 589 2026 3 18 634 18 637 2027 (9) 14 264 14 255 2028 12 572 12 572 2029 561 561 2030 og senere 673 673 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 2 121 116 764 118 885 2024 7 712 38 447 46 159 2025 16 221 34 939 51 160 2026 16 656 39 649 56 305 2027 11 000 21 059 32 059 2028 30 646 30 646 2029 2 422 2 422 2030 og senere 1 100 65 008 66 108 Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi 52 689 232 168 284 857 Verdijusteringer 2 435 (18 719) (18 284) Verdipapirgjeld 55 245 752 682 807 928 1) Fratrukket egne obligasjoner. Nominell verdi på utestående obligasjoner med fortrinnsrett i DNB Boligkreditt utgjorde 395,1 milliarder kroner per 31. desember 2023 . Tilhørende markedsverdi på sikringsmassen var 673,0 milliarder kroner. 2) Inkludert påløpte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs. 3) Første forfallstidspunkt er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date). Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 198 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K42 Forsikringsforpliktelser I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring AS. Alle tall i denne noten representerer konsernets forsikringsforpliktelser, med unntak av referanser til solvenskapital, som er oppgitt for datterselskapet DNB Livsforsikring AS. Forsikringskontrakter Forsikringskontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter, risikopensjoner og personalforsikring. Porteføljen av tradisjonelle garanterte produkter er stengt for nytegninger, noe som betyr at den er under avvikling. Tradisjonelle garanterte produkter De største porteføljene i denne kategorien er ytelsespensjon og fripoliser. Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon eller barnepensjon. Ved alderspensjon utbetales pensjonen fra en avtalt alder og så lenge den forsikrede lever. Det kan også avtales at pensjonsutbetalingene opphører ved en viss alder. Utover sparepremie, innbetales en premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon på forhånd. Ytelsespensjon inkluderer en årlig garantert avkastning til forsikringstakeren. Tildeling til forsikringstakeren er definert i forsikringsvirksomhetsloven, og selskapet kan benytte bufferkontoer for å oppfylle den garanterte avkastningen. Når et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller en pensjonsavtale opphører, har medlemmet krav på en fripolise. Rettighetene som er opptjent på oppsigelsestidspunktet videreføres i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsfordelingsmodell. Selskapet kan, som for ytelsespensjon, benytte bufferkontoer for å oppfylle den garanterte avkastningen. Risikopensjoner En risikopensjon er knyttet til en innskuddspensjon, som kan omfatte innskuddsfritak, uførepensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon eller barnepensjon. Innskuddsfritaket er obligatorisk for alle bedrifter i Norge, Personalforsikring Personalforsikring er et ettårig risikoprodukt, som kan omfatte gruppelivsforsikring, ulykkesforsikring eller helseforsikring. Yrkesskadeforsikring er obligatorisk for alle bedrifter i Norge. Risiko i forsikringskontrakter Risiko i forsikringskontrakter omfatter finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko omfatter kreditt- og markedsrisiko. Markedsrisiko er risiko knyttet til aksjekurs, renter og eiendom. Forsikringsrisiko knytter seg i hovedsak til endringer i framtidige forsikringsutbetalinger som følge av endringer i forventet levealder (dødelighet) og uførhet. Risiko knyttet til forsikrings- kontrakter blir i varierende grad delt mellom forsikringstakeren og selskapet. Markedsrisiko Hovedrisikoen er at finansavkastning ikke vil være tilstrekkelig til å oppfylle forpliktelsene som er angitt i forsikringspoliser, og som inkluderer den årlige garanterte avkastningen. Vektet snitt for den garanterte avkastningen på de tradisjonelle produktene i prosent av premiereserven, premiefondet og tilleggsavsetningene var 2,9 prosent per 31. desember 2023, mot 3,0 prosent per 31. desember 2022. Dersom avkastningen for et år er mindre enn den garanterte avkastningen, kan selskapet benytte tilgjengelige bufferkontoer til å dekke manglende avkastning. Ellers må selskapet kompensere for manglende avkastning. Forsikringsrisiko Forsikringsrisiko oppstår når faktiske data for dødelighet, uførhet og erstatningskrav avviker fra de forutsetningene som ligger til grunn for beregningsgrunnlaget for premier og avsetninger. For eksempel vil en generell økning i forventet levealder eller uførhet føre til økte utbetalinger etter forsikringsavtalen. Lønnsomheten kan dermed svekkes dersom faktisk dødelighet eller uførhet avviker vesentlig fra prisforventningene. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at DNB ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, eller ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker for mye. DNB styrer likviditetsrisikoen slik at konsernet til enhver tid har tilstrekkelige likvide midler til å oppfylle sine forpliktelser. Forsikringsforpliktelsene har gjennomsnittlig lang durasjon sammenliknet med aktivaplasseringene, som har relativt kort durasjon. Likviditetsrisikoen har generelt blitt vurdert til å være lav for forsikringsforpliktelser. Tabellen nedenfor viser en forfallsanalyse av konsernets forsikringskontrakter, som reflekterer tidsintervallene for nåverdien av forventede framtidige kontantstrømmer. Betaling på Inntil Fra 1 år Fra 2 år Fra 3 år Fra 4 år Over Beløp i millioner kroner forespørsel 1 år inntil 2 år inntil 3 år inntil 4 år inntil 5 år 5 år Totalt Løpetid per 31. desember 2023 947 5 831 6 355 6 427 6 832 6 501 150 202 182 148 Løpetid per 31. desember 2022 1 089 6 824 6 794 7 124 6 380 6 138 153 452 186 712 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet Note K42 Forsikringsforpliktelser (forts.) Overvåking DNB Livsforsikring benytter blant annet et risikoappetittrammeverk for risikostyring. Risikoappetitten er satt med mål for kapitalisering, markeds- risiko, forsikringsrisiko og operasjonell risiko. Styret fastsetter årlige rammer for finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til rammene for risikoappetitt. Rammene følges opp løpende. DNB Livsforsikring har inngått gjenforsikringsavtaler som beskytter mot risiko for død og uførhet dersom katastrofelignende hendelser inntreffer. I tillegg vurderes avkastningen på selskapets investeringer løpende. Dette omfatter vurderinger knyttet til realisasjon av investeringer for å opp- nå tilstrekkelig avkastning for å oppfylle den årlige garanterte avkastning, samt avsetning til/bruk av tilleggsavsetninger. Forsikringsforpliktelser Forsikringsforpliktelsene for den generelle målemodellen (General Measurement Model, GMM) og «variable fee»-tilnærmingen (Variable Fee Approach, VFA) estimeres basert på kontantstrømmen for oppfyllelse av forpliktelsen, med tillegg av kontraktsregulert tjenestemarginen (Contractual Service Margin, CSM). Tabellen nedenfor viser forsikringsforpliktelsene for hver målemetode. 31. desember 31. desember Beløp i millioner kroner 2023 2022 Variable fee-tilnærming (VFA) 186 392 192 634 Generell målemodell (GMM) 5 710 5 082 Premiefordelingsmetoden (PAA) 3 217 2 899 Totale forsikringsforpliktelser 195 319 200 615 Tabellen nedenfor viser bevegelsene i forsikringsforpliktelsene analysert ved bruk av målekomponenter, og inkluderer kontrakter målt i henhold til GMM og VFA. Nåverdi 2023 Nåverdi 2022 av framtidige av framtidige kontant- Risiko- kontant- Risiko- Beløp i millioner kroner strømmer justering CSM Totalt strømmer justering CSM Totalt Forsikringsforpliktelser VFA og GMM per 1. januar 184 389 1 800 11 527 197 716 206 969 1 919 5 021 213 909 Endringer som gjelder nåværende tjenester (74) (204) (977) (1 255) (57) (200) (1 040) (1 297) Nye kontrakter i perioden – lønnsomme (141) 22 119 (181) 12 169 Nye kontrakter i perioden – tapsbringende 127 14 141 213 17 229 Endringer som gjelder framtidige tjenester som justerer CSM (188) 354 (166) (7 420) 46 7 373 Endringer som gjelder framtidige tjenester som ikke justerer CSM 110 13 123 (22) 6 (17) Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader 5 565 7 5 572 (4 981) 4 (4 977) Kontantstrømmer fra mottatte premier 2 948 2 948 2 650 2 650 Kontantstrømmer fra krav og 1 andre kostnader betalt (13 143) (13 143) (12 781) (12 781) Forsikringsforpliktelser VFA og GMM per 31. desember 179 593 1 999 10 510 192 102 184 390 1 800 11 527 197 716 1) Hvorav 12 156 millioner kroner er investeringskomponent (11 842 millioner i 2022). Estimatet for nåverdien av framtidige inngående kontantstrømmer for tapsbringende kontrakter i 2023 var 130 millioner kroner (179 millioner i 2022), mens det for krav og andre kostnader for forsikringstjenester var 257 millioner kroner (392 millioner i 2022). Estimatet for nåverdien av framtidige inngående kontantstrømmer for lønnsomme kontrakter i 2023 var 557 millioner kroner (453 millioner i 2022), mens det for krav og andre kostnader for forsikringstjenester var 417 millioner kroner (272 millioner i 2022). Tabellene nedenfor angir rentekurvene som brukes til å diskontere kontantstrømmene til forsikringskontrakter. Terminrenten konvergerer mot den ultimate terminrenten (Ultimate Forward Rate, UFR) fra siste likvide punkt på 10 år til 40 år. UFR var 3,7 prosent per 31. desember 2023 og 3,7 prosent per 31.desember 2022. Beløp i prosent 1 år 5 år 10 år 15 år 20 år Rentekurve 2023 4,4 3,7 3,6 3,6 3,6 Rentekurve 2022 3,8 3,5 3,6 3,6 3,6 199 DNB-konsernet Årsrapport 2023 200 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K42 Forsikringsforpliktelser (forts.) Endringene som gjelder framtidige tjenester som justerer CSM, var i 2023 og 2022 hovedsakelig drevet av renteendringene i perioden. Høyere renter reduserer den estimerte nåverdien av framtidige kontantstrømmer og øker CSM under VFA, som er den dominerende målemetoden. Ved utgangen av 2023 besto CSM av 10 503 millioner kroner for kontrakter hvor det ble benyttet virkelig verdi-tilnærmingen på overgangs- tidspunktet (11 459 millioner per utgangen av 2022) og 7 millioner for øvrige kontrakter (67 millioner per utgangen av 2022). For kontrakter hvor virkelig verdi-tilnærmingen ble benyttet på overgangstidspunktet, var endringen i nåværende tjeneste for CSM 845 millioner kroner (829 millioner i 2022), og endringen i framtidig tjeneste for CSM var negativ med 112 millioner kroner (positiv med 7 267 millioner i 2022). Følgende tabell viser når gjenværende CSM forventes resultatført: 1 år eller Mer enn Beløp i millioner kroner under 2-3 år 4-5 år 6-10 år 10 år Totalt Frigivelse av CSM 762 1 397 1 245 2 529 4 578 10 510 Gjennomsnittlig durasjon på kontraktene var 11,25 år ved utgangen av desember 2023. Tabellen nedenfor angir sammensetningen av bokført verdi av eiendelene i konsernet som holdes i forbindelse med VFA og andre forsikringskontrakter, og som i hovedsak måles til virkelig verdi. 31. desember 2023 Totalt 31. desember 2022 Totalt Beløp i millioner kroner VFA Annet portefølje VFA Annet portefølje Sertifikater og obligasjoner 141 187 6 885 148 072 129 483 5 321 134 804 Aksjer 10 949 1 521 12 470 22 144 1 574 23 718 Investeringseiendommer 8 041 285 8 326 13 614 483 14 097 Fixed assets (owner occupied properties) 6 204 220 6 424 6 209 221 6 430 Utlån til kunder 6 000 6 000 8 860 8 860 Annet 3 415 163 3 578 1 351 172 1 523 Sum eiendeler 175 794 9 075 184 869 181 661 7 771 189 432 Netto forsikringsresultat Tabellen nedenfor angir de viktigste postene under Netto forsikringsresultatet. Beløp i millioner kroner 2023 2022 Forsikringsinntekter 3 932 3 895 Kontraktsregulert tjenestemargin for utført tjeneste 977 1 040 Risikojustering for utløpt risiko 202 198 Forventede krav og andre kostnader 1 036 994 Forsikringsinntekter fra kontrakter målt i henhold til PAA 1 718 1 662 Kostnader for forsikringstjenester, inkl. driftskostnader (2 889) (2 791) Netto inntekter/kostnader fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden 53 58 Resultat fra forsikringstjenester 1 096 1 162 Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, målt til virkelig verdi 5 745 (4 920) Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader (5 659) 4 994 Renter påløpt på forsikringsavtaler (8 156) (5 470) Endring i finansielle forutsetninger for kontrakter målt ved GMM eller PAA 114 238 Endring i finansielle forutsetninger for kontrakter målt ved VFA 2 384 10 226 Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader 1 Finansresultat, livsforsikring 86 73 Netto forsikringsresultat 1 183 1 236 Forsikringsinntektene i 2023 besto av 2 017 millioner kroner for kontrakter hvor det ble benyttet virkelig verdi-tilnærming på overgangs- tidspunktet og 1 915 millioner for øvrige kontrakter. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 201 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K42 Forsikringsforpliktelser (forts.) Sensitiviteter Hver sensitivitet er basert på en endring i den aktuelle parameter eller forutsetning mens alle andre forutsetninger holdes konstant. I praksis er det lite sannsynlig at dette vil skje, og endringer i forutsetninger forventes å være korrelert.  Aksjer: Virkelig verdi av aksjer reduseres med 25 prosent. Se under Investeringseiendommer.  Investeringseiendommer: Virkelig verdi av alle investeringseiendommer reduseres med 10 prosent. Inkluderer effekt på investerings- eiendommer presentert som aksjer i balansen, hvor underliggende eiendeler er investeringseiendommer.  Rente: Rentekurven har en parallell opp- eller nedjustering på 50 basispunkter de første ti årene, som representerer den likvide delen av kurven. Etter ti år er kurven ekstrapolert mot den ultimate terminrenten (UFR). Inkluderer også effekt på renteinstrumenter.  Margin: Kredittspreadene økes med 50 basispunkter. Diskonteringskurvens likviditetspremie økes med 15 basispunkter. Inkluderer også effekt på renteinstrumenter.  Dødelighet -10 prosent: Nivået på det beste estimatet for dødelighet reduseres med 10 prosent, noe som reduserer dødelighetsintensiteten for alle årene i prognosen. Trenden holdes uendret.  Uførhet +10 prosent og reaktivering -10 prosent: Beste estimat for uførhet økes med 10 prosent for alle årene prognosen dekker, mens reaktiveringen reduseres med 10 prosent. Tabellene nedenfor gir informasjon om hvordan endringer som er rimelig mulig i forutsetninger om finansiell risiko og variabler knyttet til for- sikringsrisiko, påvirker CSM og resultatet. Alle endringer er basert på DNBs eiendeler og gjeld knyttet til forsikringskontrakter per 31. desember 2023. Effektene som vises nedenfor, inkluderer den estimerte årlige frigivelsen av CSM. Effekt på netto Effekt forsikrings- Beløp i millioner kroner Endring på CSM resultat Aksjer -25 % (613) (125) Investeringseiendommer -10 % (691) (80) Rente +50bp 1 290 117 Rente -50bp (1 601) (150) Spread risiko +50bp (798) (85) Dødelighet -10 % (298) (20) Uførhet +10 % (88) (180) Solvenskapital Regulatoriske kapitalkrav for europeiske forsikringsselskaper er fastsatt i Solvens II-direktivet. Solvenskapitalkravet er satt slik at det er 99,5 prosent sannsynlighet for at samlede tap, herunder forsikringstap og finansielle tap, over en periode på 12 måneder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Beregningene tar hensyn til risikoreduserende tiltak og systemer. Minstekravet er satt slik at det er 85 prosent sannsynlighet for at samlede tap over en periode på 12 måneder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Regelverket åpner for bruk av overgangsregler ved beregning av solvenskapital. I desember 2015 fikk DNB Livsforsikring tillatelse av Finanstilsynet til å benytte overgangsreglene for forsikringsmessige avsetninger. Dette gir selskapet anledning til å anvende bokførte forsikringsmessige avsetninger i stedet for markedsverdi av forpliktelsene. Overgangsreglene gjelder i 16 år, og reduseres lineært fra 1. januar 2017. Per 31. desember 2023 hadde DNB Livsforsikring en solvensmargin på 248 prosent (før og etter overgangsregler). Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 202 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K42 Forsikringsforpliktelser (forts.) Solvenskapital Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Kapitalgruppe 1 Aksjekapital 1 641 1 641 Overkursfond 6 016 6 016 Ansvarlig lån 1 500 1 500 Avstemmingsreserve 1 16 225 14 416 Sum kapitalgruppe 1 25 382 23 573 Kapitalgruppe 2 Ansvarlig lånekapital 5 500 5 500 Risikoutjevningsfond 1 291 1 128 Kapitalbegrensning (394) Sum kapitalgruppe 2 6 398 6 628 Kapitalgruppe 3 Utsatt skatt 152 Sum kapitalgruppe 3 152 Sum solvenskapital 31 780 30 354 Sum solvenskapital uten overgangsregler 31 780 30 354 1) Opptjent egenkapital inngår i avstemmingsreserven. I tillegg vil endringer i kapital som følge av overgangen til markedsverdier for eiendeler og forpliktelser være en del av avstemmingsreserven. Solvenskapitalkrav Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Markeds- og motpartsrisiko 23 565 28 654 Forsikringsrisiko 11 021 10 872 Operasjonell risiko 1 043 1 053 Diversifisering mellom markeds- og motpartsrisiko og forsikringsrisiko (7 002) (7 119) Tapsabsorbering i utsatt skatt (4 114) (5 232) Tapsabsorbering i forsikringstekniske avsetninger (11 717) (12 024) Solvenskapitalkrav 12 795 16 204 Minstekapitalkrav 5 758 7 292 Solvensmargin Beløp i prosent 31.12.23 31.12.22 Solvensmargin med overgangsregler 248 187 Solvensmargin uten overgangsregler 248 187 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 203 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K43 Etterstilte seniorobligasjoner Endringer i etterstilte obligasjoner Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Fusjon Balanse Emittert innløst endring endringer Sbanken Balanse Beløp i millioner kroner 31.12.23 2023 2023 2023 2023 2023 31.12.22 Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi 102 153 34 685 (80) 2 363 65 185 Verdijusteringer 1 (2 305) 3 178 (5 483) Etterstilte seniorobligasjoner 99 848 34 685 (80) 2 363 3 178 59 702 Herav DNB Bank ASA 99 848 34 675 (4) 2 363 3 166 1 903 57 746 Forfallstidspunkt etterstilte seniorobligasjoner per 31. desember 2023 2 Beløp i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt 2024 1 154 1 154 2025 22 270 22 270 2026 800 33 738 34 538 2027 20 933 20 933 2028 2 100 20 318 22 418 2029 2030 og senere 841 841 Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi 4 054 98 099 102 153 Verdijusteringer 1 (147) (2 158) (2 305) Etterstilte seniorobligasjoner 3 907 95 941 99 848 1) Inkludert påløpte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs. 2) I tabellen over er det første forfallstidspunkt som er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date). Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 204 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K44 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Endring i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Fusjon Balanse Emittert innløst endring endringer Sbanken Balanse Beløp i millioner kroner 31.12.23 2023 2023 2023 2023 2023 31.12.22 Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi 32 772 11 788 (10 030) 418 30 596 Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi 6 439 133 6 306 Verdijusteringer 1 746 (4) 864 (114) Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 39 957 11 788 (10 034) 551 864 36 788 Herav DNB Bank ASA 39 957 11 788 (10 034) 551 869 905 35 877 Forfallstidspunkt ansvarlig lån per 31. desember 2023 Første Balanseført Balanseført verdi i forfalls- verdi i norske Opptaksår utenlandsk valuta Rentesats Forfall tidspunkt kroner Ordinær ansvarlig lånekapital 2019 NOK 125 3-mnd NIBOR + 1,60 % 2029 2024 125 2019 NOK 125 3-mnd NIBOR + 1,30 % 2029 2024 125 2020 NOK 350 3-mnd NIBOR + 1,60 % 2030 2025 350 2020 NOK 150 3-mnd NIBOR + 1,25 % 2030 2025 150 2020 NOK 2 500 3-mnd NIBOR + 2,30 % 2030 2025 2 500 2020 SEK 1 500 3-mnd STIBOR + 2,35 % 2030 2025 1 512 2021 NOK 446 2,72 % p.a. 2032 2027 446 2021 NOK 2 350 3-mnd NIBOR + 1,00 % 2032 2027 2 350 2021 SEK 500 1,598 % p.a. 2032 2027 504 2021 SEK 1 600 3-mnd NIBOR + 0,95 % 2032 2027 1 612 2022 NOK 2 500 3-mnd NIBOR + 1,05 % 2032 2027 2 500 2022 NOK 150 3-mnd NIBOR + 1,08 % 2032 2027 150 2022 JPY 9 000 1,35 % p.a. 2033 2028 644 2022 EUR 750 4,625 % p.a. 2033 2028 8 410 2023 JPY 12 500 1,65 % p.a. 2033 2028 895 2023 NOK 650 5,01 % p.a. 2033 2028 650 2023 NOK 1 100 3-mnd NIBOR + 1,75 % 2033 2028 1 100 2023 SEK 500 4,905 % p.a. 2033 2028 504 2023 SEK 700 3-mnd STIBOR + 1,80 % 2033 2028 705 2023 JPY 27 000 1,50 % p.a. 2033 2028 1 933 2023 EUR 500 5,00 % p.a. 2033 2028 5 607 Ordinær ansvarlig, nominell verdi 32 772 Evigvarende ansvarlig lånekapital 1996 USD 200 2 026 1996 USD 150 1 519 2001 USD 215 2 178 2004 JPY 10 000 2029 716 Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi 6 439 1) Inkludert påløpte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet Note K45 Annen gjeld Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Kortsiktige innlån 260 532 Short-posisjoner trading 3 036 3 394 Tidsavgrensede poster 4 683 4 502 Remburser, sjekker og andre betalingstjenester 740 565 Uoppgjorte sluttsedler 2 212 1 161 Leverandørgjeld 1 008 3 456 Generell bonus til ansatte 266 310 Ikke-kontrollerende eierinteresser 2 059 14 509 Leieforpliktelse 2 163 2 605 Øvrig gjeld 6 155 2 938 Sum annen gjeld 22 583 33 972 Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig. Note K46 Egenkapital Aksjekapital På generalforsamlingen som ble avholdt 25. april 2023, ble det besluttet å redusere aksjekapitalen ved hjelp av sletting av egne aksjer og innløsing av aksjer eid av staten. Slettingen av aksjene ble registrert i Foretaksregisteret 4. juli 2023. Antallet utstedte aksjer ble redusert med 7 751 818 til 1 542 613 203. Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2023 utgjorde 19 282 665 038 kroner fordelt på 1 542 613 203 aksjer, hver pålydende 12,50 kroner. Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2022 utgjorde 19 379 562 763 kroner fordelt på 1 550 365 021 aksjer, hver pålydende 12,50 kroner. DNB Bank ASA har én aksjeklasse, og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett til å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og har én stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling. Styret har foreslått et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023, for utbetaling fra 8. mai 2024. Egne aksjer På generalforsamlingen som ble avholdt 25. april 2023, ble styret i DNB Bank ASA gitt fullmakt til å kjøpe tilbake opptil 3,5 prosent av selskapets aksjekapital. I tillegg fikk DNB Markets fullmakt til å kjøpe tilbake 0,5 prosent for sikringsformål. DNB Bank ASA har tidligere signert en avtale med staten v/Nærings- og fiskeridepartementet for å sikre at staten opprettholder sin eierandel i DNB Bank ASA på 34 prosent etter gjennomføringen av et eller flere tilbakekjøpsprogrammer. Et tilbakekjøpsprogram på 1,5 prosent, samt 0,25 prosent for sikringsformål, ble presentert 17. juli 2023 og ferdigstilt 18. oktober. 19. oktober ble et nytt program på 1,0 prosent presentert, og dette ble ferdigstilt 21. desember. Et tredje program på 0,75 prosent ble presentert 22. desember. I det tredje programmet kjøpte DNB tilbake 355 935 aksjer fram mot 31. desember 2023, tilsvarende 0,02 prosent av selskapets utstedte aksjer, til en gjennomsnittskurs på 213,22 kroner per aksje. I forbindelse med de tre tilbakekjøpsprogrammene ble totalt 25 774 725 aksjer tilbakekjøpt i 2023, tilsvarende 1,67 prosent av selskapets utstedte aksjer, til en gjennomsnittskurs på 209,49 kroner. I tillegg vil en andel av den norske stats eierandel, tilsvarende 0,86 prosent av utstedte aksjer, bli innløst etter generalforsamlingen i 2024, slik at samlede tilbakekjøp vil være på 2,53 prosent. Tradingaksjer Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i DNB Markets’ tradingaktivitet. Annen Sum Aksje- egen- egen- Beløp i millioner kroner kapital kapital kapital Balanse per 31. desember 2021 (0) (0) (0) Endring i beholdning av egne aksjer (1) (14) (15) Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer (5) (5) Balanse per 31. desember 2022 (1) (19) (20) Endring i beholdning av egne aksjer 1 19 20 Balanse per 31. desember 2023 0 0 0 205 DNB-konsernet Årsrapport 2023 206 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K46 Egenkapital (forts.) Hybridkapital Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA. Fem hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2023, pålydende til sammen 5 829 millioner kroner. Balanseført Balanseført verdi Opptaksår verdi i valuta Rentesats i norske kroner 2019 NOK 100 3-mnd NIBOR + 3,60 % 100 2019 NOK 2 700 3-mnd NIBOR + 3,50 % 2 700 2019 USD 850 4,875 % p.a. 7 774 2019 NOK 100 3-mnd NIBOR + 3,15 % 100 2020 NOK 300 3-mnd NIBOR + 3,10 % 300 2020 NOK 100 3-mnd NIBOR + 3,00 % 100 2022 NOK 100 3-mnd NIBOR + 2,60 % 100 2022 NOK 2 750 3-mnd NIBOR + 3,75 % 2 750 2022 NOK 500 6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 % 500 2022 NOK 600 3-mnd NIBOR + 4,00 % 600 2022 NOK 950 7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 % 950 2023 NOK 2 300 3-mnd NIBOR + 3,50 % 2 300 2023 SEK 1 000 3-mnd STIBOR + 3,50 % 961 2023 SEK 850 6,89 % p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd STIBOR + 3,50 % 817 2023 NOK 1 100 3-mnd NIBOR + 3,50 % 1 100 2023 NOK 650 7,69 % p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd NIBOR + 3,50 % 650 Sum, nominell verdi 21 803 For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd hybridkapital, se K – Endring i egenkapital. Netto valutaomregningsreserve Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve. Netto Netto valuta- Valutakurs- investerings- omregnings- Beløp i millioner kroner reserve sikringsreserve Skatt reserve Balanse per 31. desember 2021 15 947 (14 004) 3 501 5 444 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer 3 275 (2 878) 397 Skatt på sikringsinstrumenter 719 719 Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet (5 213) 5 137 (1 284) (1 360) Balanse per 31. desember 2022 14 009 (11 745) 2 936 5 200 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer 4 950 (3 845) 1 104 Skatt på sikringsinstrumenter 961 961 Balanse per 31. desember 2023 18 959 (15 590) 3 898 7 266 Note K47 Godtgjørelser og liknende Tabellen under viser godtgjørelser til konsernledelsen og styret ved årsslutt 2023. Tabellen er satt opp slik at de viser rettigheter opptjent i løpet av perioden. Godtgjørelser til konsernledelsen har i 2023 vært gjennomført i tråd med DNBs retningslinjer for godtgjørelser til ledende personer, som ble vedtatt på generalforsamlingen i 2022, og er publisert på dnb.no. I henhold til allmennaksjeloven § 6-16 (b) (2) og forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer, vil DNB publisere en separat lederlønnsrapport for framleggelse på generalforsamlingen 29. april 2024. I tillegg til detaljert informasjon om utbetalt og innestående godtgjørelser til ledende personer for regnskapsåret 2023, vil lederlønnsrapporten inneholde oversikt over prestasjonsmål som danner grunnlag for variable godtgjørelser. Aksjebeholdninger og tildelte aksjer vil også framkomme. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet Note K47 Godtgjørelser og liknende (forts.) Godtgjørelser og liknende i 2023 Variabel Natural- godt- Fastlønns- ytelser Opptjent Totale Fast Utbetalt Utbetalt gjørelse aksjer og andre pensjons- godt- årslønn honorar lønn opptjent opptjent ytelser kostnad gjørelser Utlån per Beløp i tusen kroner 31.12.23 i 2023 1 i 2023 2 i 2023 3 i 2023 i 2023 4 i 2023 i 2023 5 31.12.23 Styret i DNB Bank ASA 6 Olaug Svarva (leder) 1 193 1 193 7 Jens Petter Olsen (nestleder) 922 922 822 7 Svein Richard Brandtzæg (nestleder) (til 25.04.23) 202 202 7 Gro Bakstad 658 658 35 7 Christine Bosse (fra 25.04.23) 505 505 Petter-Børre Furberg (fra 25.04.23) 361 361 3 270 7 Julie Galb 773 773 6, 7, 8 Lillian Hattrem 632 632 3 534 8 Stian Tegler Samuelsen 441 441 1 879 6 Jaan Ivar Semlitsch (til 25.04.23) 160 160 8 Jannicke Skaanes 441 441 5 775 6 Kim Wahl 496 496 116 Konsernledelsen Kjerstin R. Braathen, CEO 8 720 9 030 2 948 2 616 342 895 15 831 48 Ida Lerner, CFO 5 568 5 606 2 308 232 104 143 8 393 10 547 Fredrik Berger, konserndirektør (fra 10.01.23) (CCO) 4 340 4 172 33 104 143 4 452 5 877 Benjamin Kristoffer Golding, konserndirektør (til 12.04.23) 907 56 45 1 008 Mirella E. Grant, konserndirektør (til 10.01.23) 116 1 12 129 Håkon Hansen, konserndirektør 4 200 4 308 1 507 71 308 6 194 8 091 Sverre Krog, konserndirektør (CRO) 4 300 4 384 33 112 220 4 749 11 110 Maria Ervik Løvold, konserndirektør (COO) 3 975 4 076 1 664 102 247 6 089 8 848 Thomas Midteide, konserndirektør (til 05.06.23) 1 518 8 106 1 632 Anne Sigrun Moen, konserndirektør 3 330 3 448 1 345 78 143 5 014 22 Per Kristian Næss-Fladset, konserndirektør (fra 12.04.23) 3 350 2 354 965 33 107 3 459 8 985 Alexander Opstad, konserndirektør 7 365 7 229 3 054 2 104 112 204 12 703 48 089 Harald Serck-Hanssen, konserndirektør 5 600 5 872 2 338 153 1 564 9 927 78 Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør 4 400 4 470 1 681 101 143 6 395 6 855 Even Graff Westerveld, konserndirektør (fra 14.08.23) 3 400 1 298 525 1 56 1 880 8 629 Utlån til øvrige ansatte 27 796 858 1) Omfatter lønnsutbetalinger for den delen av året vedkommende var medlem av konsernledelsen. 2) Variabel godtgjørelse (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2023 for den perioden vedkommende var medlem av konsernledelsen. Selskapets ordninger for variabel godtgjørelse ble omgjort i 2023, slik at ordningen for individuell variabel godtgjørelse og ordningen for konsernbonus er gjensidig utelukkende. For konserndirektørene innebærer det bortfall av konsernbonus som element i godtgjørelsen fra 2023. For CRO og CCO ytes det ikke 3) individuell variabel godtgjørelse. Disse to mottar derfor konsernbonus på linje med øvrige ansatte. Det er inngått avtale om fastlønnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekjøp (se beskrivelse i Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer på dnb.no). 4) Årets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note K23 Pensjoner. 5) Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår. 6) Medlem også av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg. 7) Medlem også av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg. 8) Ansattvalgt styremedlem. 6 207 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet Note K47 Godtgjørelser og liknende (forts.) Godtgjørelser og liknende i 2022 Variabel Natural- godt- Fastlønns- ytelser Opptjent Totale Fast Utbetalt Utbetalt gjørelse aksjer og andre pensjons- godt- årslønn honorar lønn opptjent opptjent ytelser kostnad gjørelser Utlån per Beløp i tusen kroner 31.12.22 i 2022 i 2022 1 i 2022 2 i 2022 i 2022 3 i 2022 i 2022 4 31.12.22 Styret i DNB Bank ASA 5 Olaug Svarva (leder) 1 147 1 147 Svein Richard Brandtzæg 6 (nestleder) 599 599 6 Gro Bakstad 632 632 Julie Galb o 713 713 5, 6, 7 Lillian Hattrem 607 607 3 639 Jens Petter Olse n 757 757 101 7 Stian Tegler Samuelse n 423 423 1 831 5 Jaan Ivar Semlitsch 476 476 7 Jannicke Skaanes (fra 08.04.22 ) 423 423 4 964 7 Eli Solhaug (til 08.04.22) 171 171 1 509 5 Kim Wahl 502 502 59 Konsernledelsen Kjerstin R. Braathen, CEO 8 290 8 560 3 170 2 487 302 849 15 368 48 Ida Lerner, CFO 5 125 5 187 2 172 89 135 7 583 10 710 Benjamin Kristoffer Golding, konserndirektør 3 200 3 337 1 216 235 135 4 923 6 002 Mirella E. Grant, konserndirektør 4 185 4 263 26 89 135 4 513 7 406 Håkon Hansen, konserndirektør 3 960 4 129 1 389 104 291 5 913 7 414 Maria Ervik Løvold, konserndirektør 3 700 3 821 1 573 46 233 5 673 9 194 Sverre Krog, konserndirektør 4 150 4 118 26 91 208 4 443 11 480 Thomas Midteide, konserndirektør 3 525 3 638 1 463 28 305 5 434 1 852 Anne Sigrun Moen, konserndirektør 3 200 3 214 1 346 86 135 4 781 5 Alexander Opstad, konserndirektør 6 500 6 716 2 757 1 950 67 193 11 683 48 385 Harald Serck-Hanssen, konserndirektør 5 335 5 500 2 246 53 1 485 9 284 Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør 4 015 4 188 1 443 89 135 5 855 6 628 Utlån til øvrige ansatte 25 387 043 1) Variabel godtgjørelse (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2022. Beløpet inkluderer konsernbonus på 25,5 tusen kroner som etter egne kriterier utbetales til alle 2) som var fast ansatt per 31. desember 2022. Det er inngått avtale om fastlønnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekjøp (se beskrivelse i Retningslinjer for 3) godtgjørelse til ledende personer på dnb.no). Årets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er 4) benyttet i note K23 Pensjoner. Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår. 5) Medlem også av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg. 6) Medlem også av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg. 7) Ansattvalgt styremedlem. 6 6 Se også note K47 Opplysninger om nærstående parter for informasjon om utlån til og innskudd fra ledende personer. Godtgjørelse til valgt revisor Beløp i tusen kroner, eksklusive mva. 2023 2022 1 Lovpålagt revisjon (43 740) (36 127) Andre attestasjonstjenester (3 715) (4 461) 2 Skatte- og avgiftsrådgivning (1 339) (1 559) Andre tjenester utenfor revisjon (383) Sum godtgjørelse til valgt revisor (48 793) (42 530) 1) Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll. 2) I hovedsak knyttet til skatterådgivning for utstasjonerte medarbeidere. 208 DNB-konsernet Årsrapport 2023 209 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K48 Opplysninger om nærstående parter DNB-konsernets største eier er Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet DNB Bank ASA. Se note M44 Største aksjeeiere. Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som del av de ordinære forretningstransaksjonene. Dette omfatter utlån, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inngås til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nær- stående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Nærstående selskaper er tilknyttede selskaper og Sparebankstiftelsen DNB. Se note K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utlån til styre- medlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til konsernledelsen er, som for øvrige ansatte, gitt til funksjonærbetingelser som er nær ordinære kundevilkår. Transaksjoner med nærstående parter Konsernledelse og styre Nærstående selskaper Beløp i millioner kroner 2023 2022 2023 2022 Utlån per 31. desember 158 141 463 421 Innskudd per 31. desember 123 174 7 678 5 297 Renteinntekter 6 3 2 5 Rentekostnader 3 (1) 55 19 Det ble ikke foretatt nedskrivninger på utlån til nærstående parter i 2023 og 2022. Se note K47 for øvrige godtgjørelser og liknende til konsern- ledelse og styret. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at lån til ansatte i DNB skal løpe på etterskuddsvis, månedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for løpetid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike lån i samsvar med lovkrav. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 210 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note K49 Resultat per aksje 2023 2022 Resultat for regnskapsåret (millioner kroner) 39 479 33 438 Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner) 38 166 32 587 Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner) 38 315 32 317 Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (millioner kroner) (149) 270 Inngående balanse antall utestående aksjer (i hele 1000) 1 550 365 1 550 365 Gjennomsnittlig antall slettede aksjer (i hele 1000) 4 522 Gjennomsnittlig beholdning egne aksjer (i hele 1 000) 8 961 32 Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer (i hele 1 000) 1 536 882 1 550 333 Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer, utvannet (i hele 1 000) 1 536 882 1 550 333 Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) 24,83 21,02 Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner) 24,93 20,85 Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner) (0,10) 0,17 Nøkkeltallet resultat per aksje har som hovedformål å vise avkastning til konsernets ordinære aksjonærer. Påløpte renter i perioden, som skal utbetales til hybridkapitalinvestorene, har derfor blitt trukket fra resultat for perioden i beregningen av periodens resultat per aksje. Note K50 Betingede utfall DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig være part i en rekke retts- og skatte- relaterte tvister. Ingen av disse tvistene anses å ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling. Juridisk risiko knyttet til porteføljen under avvikling i DNB Bank Polska S.A. I juni 2023 avsa EU-domstolen dom i en rettssak mot en polsk bank uten tilknytning til DNB, om valutalån i Polen. Dommen innebar en avklaring av hvilke krav partene i en låneavtale kan rette mot hverandre dersom en nasjonal domstol finner at en låneavtale er ugyldig. EU-domstolens avgjørelse forventes å påvirke andre polske banker med tilsvarende låneavtaler. Basert på avklaringen fra EU-domstolen anslår DNB Polska at det er en økt juridisk risiko knyttet til porteføljen for valutalån, som er under avvikling. Totale avsetninger ved utgangen av 2023 var 877 millio- ner kroner (344 millioner polske zloty). Konsernet har innregnet avsetningene i regnskapet ved å redusere brutto bokført verdi i tråd med IFRS 9. Hvis den innregnede eksponeringen er utilstrekkelig, vil avsetningene bli innregnet i samsvar med IAS 37. Se note K24 Skatt for mer informasjon om usikre skatteforpliktelser. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet 211 DNB-konsernet Årsrapport 2023  Resultatregnskap.........................................................................................212 Totalresultat ................................................................................................. 212 Balanser.......................................................................................................213 Endring i egenkapital ...................................................................................214 Kontantstrømoppstilling...............................................................................215 Noter til regnskapet Innledende noter Note M1 Regnskapsprinsipper ................................................................216 Note M2 Kapitalstyring og kapitaldekning ...............................................217 Kredittrisiko Note M3 Styring av kredittrisiko............................................................... 219 Note M4 Måling av forventet kredittap..................................................... 219 Note M5 Kreditteksponering og sikkerheter ............................................220 Note M6 Kreditteksponering per risikoklasse ..........................................222 Note M7 Nedskrivninger på finansielle instrumenter...............................223 Note M8 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering ..............................................................................224 Note M9 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter .............................................................225 Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment ...............................................227 Markedsrisiko Note M11 Markedsrisiko ............................................................................ 229 Note M12 Rentefølsomhet ......................................................................... 229 Note M13 Valutaposisjoner........................................................................ 229 Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring ................................230 Likviditetsrisiko Note M15 Likviditetsrisiko .........................................................................232 Resultatregnskap Note M16 Netto renteinntekter...................................................................234 Note M17 Netto provisjonsinntekter ..........................................................234 Note M18 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi...........................................................................235 Note M19 Lønn og andre personalkostnader............................................235 Note M20 Andre kostnader........................................................................236 Note M21 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler...............................................................236 Note M22 Pensjoner ..................................................................................237 Note M23 Skatt .......................................................................................... 239 Balanse Note M24 Klassifikasjon av finansielle instrumenter ................................. 242 Note M25 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost...........................................................................243 Note M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi...................................244 Note M27 Motregning ................................................................................246 Note M28 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner ...............................................................................246 Note M29 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes .............247 Note M30 Investeringer i tilknyttede selskaper..........................................247 Note M31 Investeringer i datterselskaper..................................................248 Note M32 Immaterielle eiendeler .............................................................. 249 Note M33 Varige driftsmidler .....................................................................250 Note M34 Leieavtaler.................................................................................251 Note M35 Andre eiendeler.........................................................................252 Note M36 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment......................252 Note M37 Verdipapirgjeld .........................................................................253 Note M38 Etterstilte seniorobligasjoner.....................................................253 Note M39 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån ...........................253 Note M40 Annen gjeld ...............................................................................254 Note M41 Egenkapital ...............................................................................254 Øvrige opplysninger Note M42 Godtgjørelser og liknende.........................................................255 Note M43 Opplysninger om nærstående parter ........................................256 Note M44 Største aksjeeiere .....................................................................257 Note M45 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer ....................258 Note M46 Betingede utfall .........................................................................258 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 212 DNB-konsernet Årsrapport 2023 M – Resultatregnskap Beløp i millioner kroner Note 2023 2022 Renteinntekter, effektiv rente-metode M16 130 687 58 681 Andre renteinntekter M16 10 507 5 136 Rentekostnader, effektiv rente-metode M16 (94 694) (27 755) Andre rentekostnader M16 3 175 2 499 Netto renteinntekter M16 49 675 38 562 Provisjonsinntekter m.v. M17 10 587 9 048 Provisjonskostnader m.v. M17 (3 203) (2 973) Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi M18 5 665 2 246 Andre inntekter 10 099 10 638 Netto andre driftsinntekter 23 149 18 959 Sum inntekter 72 824 57 521 Lønn og andre personalkostnader M19 (13 795) (12 113) Andre kostnader M20 (7 861) (6 794) Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler M21 (4 346) (3 445) Sum driftskostnader (26 002) (22 352) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 46 822 35 169 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 36 175 Nedskrivninger på finansielle instrumenter M7 (848) 57 Driftsresultat før skatt 46 010 35 401 Skattekostnad M23 (6 694) (4 632) Resultat for regnskapsåret 39 316 30 768 Andel tilordnet aksjonærer 38 019 30 026 Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer 1 297 743 Resultat for regnskapsåret 39 316 30 768 Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler) 1,25 1,08 M – Totalresultat Beløp i millioner kroner 2023 2022 Resultat for regnskapsåret 39 316 30 768 Aktuarielle gevinster og tap (274) 408 Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, endringer i kredittrisiko (24) 77 Skatt 75 (114) Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet (223) 371 Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet 135 (52) Valutaomregningsreserve reklassifisert til resultatregnskapet - 3 Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer (196) (732) Skatt 49 183 Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet (12) (597) Øvrige resultatelementer for regnskapsåret (235) (227) Totalresultat for regnskapsåret 39 081 30 542 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 213 DNB-konsernet Årsrapport 2023 M – Balanser Beløp i millioner kroner Note 31.12.23 31.12.22 Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 330 263 309 331 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 547 958 471 949 Utlån til kunder M8, M9, M10 1 128 358 1 010 029 Sertifikater og obligasjoner 503 075 413 878 Aksjer 5 052 5 575 Finansielle derivater M14 203 041 213 665 Investeringer i tilknyttede selskaper M30 10 697 10 232 Investeringer i datterselskaper M31 127 604 133 360 Immaterielle eiendeler M32 8 231 3 561 Utsatt skattefordel M23 1 089 94 Varige driftsmidler M33 17 578 15 434 Andre eiendeler M35 22 334 31 107 Sum eiendeler 2 905 278 2 618 215 Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner 296 319 275 556 Innskudd fra kunder M36 1 419 130 1 322 995 Finansielle derivater M14 221 388 206 820 Verdipapirgjeld M37 534 923 441 903 Betalbar skatt M23 7 746 1 719 Utsatt skatt M23 937 2 325 Annen gjeld M40 52 146 54 672 Avsetninger 727 656 Pensjonsforpliktelser M22 4 723 4 095 Etterstilte seniorobligasjoner M38 99 848 57 746 Ansvarlig lånekapital M39 39 957 35 877 Sum gjeld 2 677 845 2 404 364 Hybridkapital 22 004 15 386 Aksjekapital 18 960 19 378 Overkurs 18 733 18 733 Annen egenkapital 167 736 160 354 Sum egenkapital M41 227 433 213 851 Sum gjeld og egenkapital 2 905 278 2 618 215 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 214 DNB-konsernet Årsrapport 2023 M – Endring i egenkapital Kredittrisiko- Netto valuta- reserve Opptjent Sum Aksje- Hybrid- omregnings- finansielle egen- egen- Beløp i millioner kroner kapital Overkurs kapital reserve forpliktelser kapital kapital Balanse per 31. desember 2021 19 379 18 733 16 974 554 (8) 149 765 205 399 Resultat for regnskapsåret 743 30 026 30 768 Aktuarielle gevinster og tap 408 408 Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer (732) (732) Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko 77 77 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet (49) (49) Skatt på øvrige resultatelementer (19) 88 69 Totalresultat for regnskapsåret 743 (49) 58 29 790 30 542 Utbetalte renter hybridkapital (1 011) (1 011) Innfridd hybridkapital (6 548) (6 548) Valutakurseffekter innfrielse av hybridkapital 428 (428) Utstedt hybridkapital 4 800 4 800 Endring i beholdning av egne aksjer (1) (14) (15) Utbytte for 2022 (12,50 kr per aksje) (19 316) (19 316) Balanse per 31. desember 2022 19 378 18 733 15 386 506 50 159 798 213 851 Resultat for regnskapsåret 1 297 38 019 39 316 Aktuarielle gevinster og tap (274) (274) Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer (196) (196) Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko (24) (24) Valutaomregning av utenlandsk virksomhet 135 135 Skatt på øvrige resultatelementer 6 118 124 Totalresultat for regnskapsåret 1 297 135 (18) 37 667 39 081 Utbetalte renter hybridkapital (1 213) (1 213) Utstedt hybridkapital 5 829 (5) 5 823 Endring i beholdning av egne aksjer 1 19 20 Aksjer kjøpt som del av tilbakekjøpsprogrammet (419) (6 517) (6 936) Fusjon Sbanken ASA 705 245 950 Øvrige egenkapitaltransaksjoner 10 10 Utbytte for 2023 (foreslått 16,00 kr per aksje) (24 153) (24 153) Balanse per 31. desember 2023 18 960 18 733 22 004 641 33 167 063 227 433 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 215 DNB-konsernet Årsrapport 2023 M – Kontantstrømoppstilling Beløp i millioner kroner 2023 2022 Operasjonelle aktiviteter Netto utbetaling av lån til kunder (31 596) (101 534) Netto innbetaling av innskudd fra kunder 10 702 62 499 Innbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note M37) 1 528 531 1 767 613 Utbetaling ved forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note M37) (1 425 329) (1 628 569) Netto utbetaling av lån til og fra kredittinstitusjoner (42 999) (12 549) Renter innbetalt 137 712 64 103 Renter utbetalt (85 734) (26 980) Netto innbetaling av provisjonsinntekter 6 873 5 173 Netto utbetaling ved salg av finansielle eiendeler til investerings- eller tradingformål (89 387) (105 259) Utbetaling til drift (21 172) (19 015) Betalt skatt (1 409) (377) Annen utbetaling 8 466 11 663 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (5 343) 16 768 Investeringsaktiviteter Netto utbetaling ved kjøp og avhendelse av varige driftsmidler (5 530) (2 895) Utbetaling ved kjøp av langsiktige investeringer i aksjer (823) (12 497) Innbetaling ved salg av langsiktige investeringer i aksjer 2 54 Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer 4 861 5 196 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (1 490) (10 143) Finansieringsaktiviteter Innbetaling ved utstedelse av etterstilte seniorobligasjoner (se note K43) 34 675 21 561 Utbetaling ved innløsning av etterstilte seniorobligasjoner (se note K43) (4) - Innbetaling ved opptak av ansvarlig lånekapital (se note K44) 11 788 13 227 Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital (se note K44) (10 034) (10 767) Utstedt hybridkapital (se note M41) 5 829 4 800 Innfridd hybridkapital (se note M41) - (6 548) Utbetaling av renter på hybridkapital (1 213) (1 030) Leiebetalinger (732) (751) Netto kjøp av egne aksjer (6 916) (15) Utbetaling av utbytte (19 316) (15 116) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 14 077 5 362 Valutakurseffekt på kontanter og kontantekvivalenter 2 979 3 987 Sum kontantstrøm 10 224 15 974 Kontanter per 1. januar 319 510 303 536 Fusjon Sbanken 4 087 - Netto innbetaling av kontanter 10 224 15 974 Kontanter per 31. desember 333 821 319 510 ) Herav: Kontanter og fordringer på sentralbanker 330 263 309 331 Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist 1 3 559 10 179 1) Balanseført som «Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner». Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 216 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M1 Regnskapsprinsipper Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet DNB Bank ASA er morselskap i DNB-konsernet. DNB Bank ASA avlegger regnskap i samsvar med Finansdepartementets årsregnskaps- forskrift. Dette innebærer at selskapets innregning og måling fullt ut er i samsvar med IFRS, med unntak av at årsregnskapsforskriften også gir adgang til å inntektsføre avsatt utbytte og konsernbidrag i datterselskaper og bokføre styrets forslag til utbytte og konsernbidrag som gjeld på balansedagen. Etter IFRS skal utbytte klassifiseres som egenkapital inntil det er besluttet på generalforsamlingen. Konsernintern fusjon Fusjonen mellom Sbanken ASA og DNB Bank ASA ble fullført 2. mai 2023. Fusjonen ble gjennomført med regnskapsmessig og skattemessig kontinuitet. Ingen ytterligere vederlag er betalt. Som en del av fusjonen ble Sbankens nettoeiendeler overført til DNB Bank ASA for å opprettholde konsernkontinuitet i morselskapets regnskap, med unntak av Sbankens eierskap av det heleide datterselskapet Sbanken Boligkreditt AS og lån til kunder målt til virkelig verdi gjennom totalresultatet (FVOCI) i Sbanken ASAs regnskap, som ble overført ved selskapskontinuitet. Konsernkontinuitet betyr at identifiserte immaterielle eiendeler og goodwill fra oppkjøpet av Sbanken i mars 2022, med en total bokført verdi på 4,3 milliarder kroner, er regnskapsført i DNB Bank ASA som følge av fusjonen. Sammenliknbare tall for DNB Bank ASA er ikke omarbeidet. Som et resultat av fusjonen økte DNB Bank ASAs egenkapital med 950 millioner kroner (inkludert 705 millioner i hybridkapital) på fullføringstidspunktet. Forskjeller i morselskapets regnskapsprinsipper sammenliknet med konsernets regnskapsprinsipper Investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter Investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter innregnes til anskaffelseskost. Selskapet vurderer på slutten av hver rapporteringsperiode om det foreligger indikasjoner på verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning. Utbytte og konsernbidrag Utbytte og konsernbidrag fra konsernselskaper regnskapsføres i DNB Bank ASA samme år som avsetning skjer i givende selskap. Mottatt konsernbidrag klassifiseres som utbytte når det er å anse som avkastning på investert kapital. Styrets forslag til utbytte og konsernbidrag regnskapsføres som gjeld på balansedagen. Avsatt utbytte inngår under Annen gjeld og avsetninger i balansen. Driftssegmenter Morselskapets årsregnskap oppgir ikke informasjon om driftssegmenter. Denne informasjonen blir gitt i note K2 Segmenter i årsregnskapet til konsernet. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 217 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M2 Kapitalstyring og kapitaldekning Kapitaldekningen er beregnet og rapportert i henhold til EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD) som ble innført i Norge 1. juni 2022. Regulatorisk kapital målt mot risikovektet beregningsgrunnlag (REA) bestemmer kapitaldekningen. Minstekravet til total ansvarlig kapital er 8 prosent av REA for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. REA er også grunnlag for beregningen av bevaringsbuffer, system- risikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer. Finanstilsynets forventer at DNB Bank ASA holder en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) i form av ren kjernekapital (CET1) på 1,25 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag. Ved utgangen av 2023 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning på 15,5 prosent, mens den regulatoriske forventningen var på 16,7 prosent (inkludert kapitalkravsmarginen). Kravet vil variere på grunn av motsyklisk buffer og systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsstørrelse per land og de gjeldende buffersatsene. Ved utgangen av 2023 hadde DNB Bank ASA en ren kjernekapitaldekning på 19,6 prosent og en kapitaldekning på 25,2 prosent, mot hen- holdsvis 21,1 og 25,9 prosent ett år tidligere. Risikovektet beregningsgrunnlag var 966 milliarder kroner ved utgangen av 2023, mot 904 milli- arder kroner året før. Uvektet kjernekapitalandel, eller «leverage ratio», ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til den risikovektede kapitalberegningen.Kjernekapital er kapitalstørrelsen som benyttes i beregningen. Beregningsgrunnlaget består av eiendeler, med tillegg av poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for risikovektet kapitalberegning. I tillegg benyttes særskilte metoder for beregning av eksponeringsbeløp for derivater og add-on for gjenkjøpsavtaler. Ved utgangen av 2023 var uvektet kjernekapitalandel for DNB Bank ASA 7,1 prosent mot 7,6 prosent ett år tidligere. DNB oppfyller kravet på 3 prosent med god margin. Ansvarlig kapital Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Egenkapital 227 433 213 851 Hybridkapital inkludert i egenkapital (21 803) (15 274) Netto påløpte renter på hybridkapital inkludert i egenkapital (201) (111) Egenkapital som inngår i ren kjernekapital 205 430 198 465 Fradrag Overfinansiering av pensjoner (44) Goodwill (6 435) (2 376) Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller (14) (24) Andre immaterielle eiendeler (1 429) (1 020) Forpliktede tilbakekjøp (5 165) (1 437) Justert forventet tap, IRB-porteføljer (1 553) (1 412) Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA) (933) (1 047) Fradrag for problemlån som ikke er tilstrekkelig nedskrevet (316) (49) Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld målt til virkelig verdi (33) (50) Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser målt til virkelig verdi (DVA) (380) (391) Ren kjernekapital 189 129 190 659 Hybridkapital instrumenter 21 803 15 274 Kjernekapital 210 932 205 934 Evigvarende ansvarlig lånekapital Ordinær ansvarlig lånekapital 32 772 27 829 Tilleggskapital 32 772 27 829 Tellende ansvarlig kapital 243 704 233 763 Risikovektet beregningsgrunnlag 966 418 904 035 Minimumskrav ansvarlig kapital 77 313 72 323 Ren kjernekapitaldekning (%) 19,6 21,1 Kjernekapitaldekning (%) 21,8 22,8 Kapitaldekning (%) 25,2 25,9 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 218 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M2 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) De fleste låneporteføljene rapporteres i henhold til IRB-metoden. Eksponeringer mot stater og sentralbanker, regionale myndigheter, institusjoner, egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler rapporteres etter standardmetoden. Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav Gjennom- snittlige Risiko- Eksponering, risikovekter vektet nominelt EAD 1 i prosent volum Kapitalkrav Kapitalkrav Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.23 31.12.23 31.12.23 31.12.23 31.12.22 IRB-metode Foretak 971 901 768 019 43,3 332 269 26 582 25 824 Herav spesialiserte foretak (SL) 7 214 6 899 33,4 2 304 184 326 Herav små og mellomstore foretak (SMB) 217 485 198 617 46,3 91 973 7 358 6 879 Herav øvrige foretak 747 202 562 503 42,3 237 993 19 039 18 620 Massemarked 249 700 235 895 25,4 59 828 4 786 4 690 Herav sikret med pant i fast eiendom 168 937 168 937 23,2 39 196 3 136 2 905 Herav massemarked, øvrige engasjementer 80 763 66 958 30,8 20 631 1 651 1 785 Sum kredittrisiko, IRB-metode 1 221 601 1 003 915 39,1 392 097 31 368 30 514 Standardmetode Stater og sentralbanker 444 725 443 737 0,0 82 7 0 Regionale og lokale myndigheter 41 815 38 211 1,5 560 45 32 Offentlige foretak 81 385 79 917 0,0 8 1 1 Multilaterale utviklingsbanker 54 168 54 168 1,1 594 48 Internasjonale organisasjoner 878 878 Institusjoner 645 619 576 655 21,1 121 506 9 720 9 701 Foretak 155 669 135 435 69,9 94 644 7 572 7 343 Massemarked, øvrige engasjementer 126 439 56 215 75,0 42 161 3 373 3 083 Massemarked, sikret med pant i fast eiendom 103 653 89 174 36,3 32 359 2 589 113 Misligholdte engasjementer 3 023 2 358 133,7 3 153 252 116 Høyrisiko 473 473 150,0 709 57 60 Obligasjoner med fortrinnsrett 163 190 163 190 10,0 16 319 1 306 1 082 Fond, kollektive investeringsforetak 591 591 59,4 351 28 Egenkapitalposisjoner, aksjeeksponeringer 139 471 139 471 100,0 139 471 11 158 11 812 Andre eiendeler 21 618 21 618 67,4 14 562 1 165 688 Sum kredittrisiko, standardmetoden 1 982 718 1 802 092 25,9 466 480 37 318 34 030 Sum kredittrisiko 3 204 320 2 806 007 30,6 858 577 68 686 64 544 Oppgjørsrisiko 0 0 Markedsrisiko Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter 8 116 649 687 Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter 757 61 41 Valutarisiko 0 0 12 Varerisiko 5 0 Sum markedsrisiko 8 879 710 740 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko 3 103 248 341 Operasjonell risiko 95 860 7 669 6 697 Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav 966 418 77 313 72 323 1) Eksponering ved mislighold, exposure at default. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 219 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M3 Styring av kredittrisiko Se note K4. DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD-definisjon av «forbearance», er vist i tabellen under. Forbearance 31. desember 2023 31. desember 2022 Beløp i millioner kroner Gruppe 2 Gruppe 3 Total Gruppe 2 Gruppe 3 Total Brutto bokført verdi og uttrukne rammer 8 644 8 292 16 936 14 122 11 711 25 833 Forventet kredittap 34 2 616 2 651 44 2 917 2 961 Note M4 Måling av forventet kredittap Se note K5. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 220 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M5 Kreditteksponering og sikkerheter Tabellen under inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilhørende sikkerheter. Der markeds- verdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert på ulike teknikker avhengig av sikkerhets- type. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert på markedsparametere for tilsvarende eiendom- mer. Tilsvarende teknikker er benyttet på øvrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til maksimal kreditteksponering på det enkelte utlån eller engasjement for å gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi. Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier. Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2023 Maksimal Netto eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i Øvrig Total eksponering Beløp i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet sikkerhet for kredittrisiko Fordringer på sentralbanker 329 954 329 954 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 547 958 113 134 2 113 135 434 823 Utlån til kunder 1 128 358 531 625 167 727 214 690 914 042 214 315 Sertifikater og obligasjoner 503 075 503 075 Finansielle derivater 203 041 70 94 165 94 235 108 805 Andre eiendeler 21 358 21 358 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 733 743 531 625 280 931 308 857 1 121 413 1 612 330 Garantier 9 138 8 4 701 4 708 4 430 Udisponerte kredittrammer og tilbud 574 694 67 050 169 81 169 148 388 426 306 Andre forpliktelser 113 375 4 311 15 242 19 553 93 822 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 697 207 71 369 169 101 111 172 649 524 558 Total 3 430 949 602 994 281 100 409 968 1 294 062 2 136 887 Herav gjenstand for forventet kredittap: Fordringer på sentralbanker 329 954 329 954 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 547 958 2 2 547 957 Utlån til kunder 1 118 294 522 499 75 607 214 670 812 776 305 517 Sertifikater og obligasjoner 191 513 191 513 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 187 719 522 499 75 607 214 672 812 778 1 374 941 Garantier 9 138 8 4 701 4 708 4 430 Udisponerte kredittrammer og tilbud 574 694 49 857 169 81 168 131 194 443 500 Andre forpliktelser 113 375 4 311 15 242 19 553 93 822 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 697 207 54 176 169 101 111 155 455 541 752 Totalt 2 884 925 576 675 75 776 315 782 968 233 1 916 693 Herav gruppe 3: Utlån til kunder 14 311 5 975 7 301 13 276 1 035 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 14 311 5 975 7 301 13 276 1 035 Garantier 856 855 855 0 Udisponerte kredittrammer og tilbud 1 383 205 185 390 993 Andre forpliktelser 602 91 108 199 403 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 2 840 296 1 149 1 445 1 396 Totalt 17 151 6 271 8 449 14 721 2 430 Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 2,1 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 221 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M5 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.) Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2023:  Fordringer på sentralbanker: Forretninger med sentralbanker er kortsiktige og gjøres hovedsakelig med OECD-land.  Utlån til kunder: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note M3 Styring av kredittrisiko.  Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gjøres innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av styret.  Finansielle derivater: Øvrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomværende med kundene og mottatt kontant- sikkerhet.  Garantier: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note M3 Styring av kredittrisiko.  Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om lån, kreditter eller kredittrammer inngår med 108 722 millioner kroner i maksimal kreditt- eksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inngår ikke i tabellen. Etablering av sikkerheter gjøres i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse med tilbud følger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet ”Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K4 Styring av kredittrisiko. Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2022 Maksimal Netto eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i Øvrig Total eksponering Beløp i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer 1 sikkerhet 1 sikkerhet for kredittrisiko Fordringer på sentralbanker 309 004 9 470 9 470 299 534 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 471 949 11 732 2 11 734 460 215 Utlån til kunder 1 010 029 427 902 159 995 227 912 815 808 194 221 Sertifikater og obligasjoner 413 878 413 878 Finansielle derivater 213 665 163 101 555 101 718 111 947 Andre eiendeler 30 161 30 161 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 448 687 427 902 181 360 329 468 938 730 1 509 957 Garantier 10 136 15 5 103 5 118 5 018 Udisponerte kredittrammer og tilbud 503 199 59 977 74 729 134 706 368 493 Andre forpliktelser 99 711 5 568 15 825 21 392 78 319 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 613 046 65 559 95 657 161 216 451 830 Totalt 3 061 733 493 461 181 360 425 125 1 099 946 1 961 787 Herav gjenstand for forventet kredittap: Fordringer på sentralbanker 309 004 309 004 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 471 949 2 2 471 947 Utlån til kunder 1 003 005 421 819 69 342 227 891 719 052 283 953 Sertifikater og obligasjoner 128 443 128 443 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 1 912 402 421 819 69 342 227 892 719 054 1 193 348 Garantier 10 136 15 5 103 5 118 5 018 Udisponerte kredittrammer og tilbud 503 199 59 977 75 207 135 184 368 015 Andre forpliktelser 99 711 5 568 15 825 21 392 78 319 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 613 046 65 559 96 135 161 694 451 352 Totalt 2 525 448 487 379 69 342 324 027 880 748 1 644 699 Herav gruppe 3: Utlån til kunder 16 543 3 976 717 11 851 16 543 (0) Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 16 543 3 976 717 11 851 16 543 (0) Garantier 1 539 1 259 1 259 280 Udisponerte kredittrammer og tilbud 578 208 104 312 266 Andre forpliktelser 793 45 590 635 158 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 2 909 253 1 953 2 206 703 Totalt 19 452 4 228 717 13 804 18 749 703 1) 69 milliarder kroner er reklassifisert fra øvrig sikkerhet til sikkerhet i verdipapirer. Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 1,4 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 222 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M6 Kreditteksponering per risikoklasse Tabellen under viser utlån til kunder og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder per risikoklasse. Fordelingen mellom risikoklasser er basert på IRB PD som vist i tabellen DNBs risikoklassifisering i note K4. Se også avsnittet Sannsynlighet for mislighold (PD) i note K5 for beskrivelse av sammenhengen mellom IRB PD og IFRS PD. Beløpene er brutto bokført verdi og maksimal eksponering før nedskrivninger. Utlån per 31. desember 2023 Lån til Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 595 320 12 242 198 383 805 945 5 - 7 164 666 60 256 34 871 259 793 8 - 10 21 125 23 670 4 871 49 666 Kredittforringet 18 649 1 180 19 829 Totalt 781 111 96 168 18 649 239 305 1 135 233 Utlån per 31. desember 2022 Lån til Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 569 398 18 906 112 633 700 937 5 - 7 161 113 52 587 32 431 246 130 8 - 10 18 313 27 043 2 191 47 547 Kredittforringet 21 696 713 22 409 Totalt 748 823 98 537 21 696 147 968 1 017 023 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023 Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 439 826 4 934 444 760 5 - 7 78 069 18 115 96 185 8 - 10 5 330 5 232 10 561 Kredittforringet 3 045 3 045 Totalt 523 225 28 281 3 045 554 552 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022 Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 379 888 7 141 387 028 5 - 7 65 196 13 751 78 947 8 - 10 5 819 8 582 14 401 Kredittforringet 3 112 3 112 Totalt 450 903 29 474 3 112 483 489 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 223 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M7 Nedskrivninger på finansielle instrumenter 2023 2022 Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Opprettede og kjøpte (7) (12) (33) (52) Økt forventet kredittap (530) (1 130) (3 601) (5 260) (556) (962) (3 014) (4 533) Redusert forventet kredittap 387 984 3 374 4 745 433 822 3 409 4 664 Fraregning 32 55 240 327 73 88 244 405 Konstateringer (840) (840) (577) (578) Inngått på tidligere konstaterte tap 232 232 98 98 Annet Totale nedskrivninger (119) (102) (627) (848) (50) (53) 160 57 Kontraktsregulerte utestående beløp for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i løpet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er under- lagt håndhevingsaktiviteter var 69 millioner kroner per 31. desember 2023 (41 millioner per 31. desember 2022). Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 224 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M8 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for brutto balanseført verdi og maksimal eksponering for utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Maksimal eksponering for kredittrisiko er brutto balanseført verdi av utlån til kunder pluss ikke balanseført eksponering, som hovedsakelig omfatter finansielle garantier, utrukne rammer og tilbud. Avstemmingspostene inkluderer følgende:  Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko.  Endringer som skyldes fraregning av lån og finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.  Endringer som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.  Valutakursendringer og andre endringer som påvirker brutto bokført verdi og maksimal eksponering. Utlån til amortisert kost Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Brutto balanseført verdi per 1. januar 2022 670 921 77 556 26 294 774 772 Overføring til gruppe 1 57 506 (53 629) (3 878) Overføring til gruppe 2 (97 727) 99 823 (2 096) Overføring til gruppe 3 (2 382) (3 450) 5 832 Opprettede og kjøpte 287 675 11 214 2 042 300 932 Fraregning (165 715) (32 908) (6 493) (205 117) Valutakursendringer (1 456) (69) (6) (1 531) Brutto balanseført verdi per 31. desember 2022 748 823 98 537 21 696 869 056 Overføring til gruppe 1 54 439 (51 933) (2 507) Overføring til gruppe 2 (79 023) 83 157 (4 134) Overføring til gruppe 3 (2 772) (6 299) 9 071 Opprettede og kjøpte 289 036 15 014 1 653 305 703 Fusjon Sbanken ASA 2 636 2 378 542 5 557 Fraregning (236 001) (45 228) (7 688) (288 916) Valutakursendringer 3 972 541 15 4 528 Brutto balanseført verdi per 31. desember 2023 781 111 96 168 18 649 895 928 Finansielle garantier og utrukne rammer Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Maksimal eksponering per 1. januar 2022 507 789 19 998 5 233 533 020 Overføring til gruppe 1 17 121 (15 315) (1 806) Overføring til gruppe 2 (31 267) 31 375 (107) Overføring til gruppe 3 (623) (338) 961 Opprettede og kjøpte 342 466 2 099 1 466 346 031 Fraregning (386 988) (8 386) (2 636) (398 009) Valutakursendringer 2 406 41 2 447 Maksimal eksponering per 31. desember 2022 450 903 29 474 3 112 483 489 Overføring til gruppe 1 13 745 (13 134) (611) Overføring til gruppe 2 (20 440) 20 534 (94) Overføring til gruppe 3 (657) (1 357) 2 014 Opprettede og kjøpte 366 724 2 523 589 369 836 Fusjon Sbanken ASA 29 386 145 11 29 541 Fraregning (319 435) (10 055) (1 983) (331 473) Valutakursendringer 2 999 151 9 3 159 Maksimal eksponering per 31. desember 2023 523 225 28 281 3 045 554 552 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 225 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M9 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for akkumulerte nedskrivninger på utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer følgende:  Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overføringen antas å skje før den etterfølgende nye målingen av avsetningen.  Endringer som skyldes overføring mellom 12-måneders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3.  Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.  Økninger og nedganger i forventet kredittap som følge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling på eksisterende fasiliteter og tilbakeføring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforløp.  Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.  Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som påvirker det forventede kredittapet. Utlån til amortisert kost Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2022 (433) (494) (7 979) (8 905) Overføring til gruppe 1 (184) 165 19 Overføring til gruppe 2 71 (89) 18 Overføring til gruppe 3 2 24 (26) Opprettede og kjøpte (164) (57) (221) Økt forventet kredittap (335) (701) (3 255) (4 291) Redusert (reversert) forventet kredittap 492 323 2 501 3 316 Konstatering 2 669 2 669 Fraregning 67 211 244 523 Valutakursendringer 3 4 Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022 (483) (617) (5 806) (6 905) Overføring til gruppe 1 (309) 221 88 Overføring til gruppe 2 79 (103) 24 Overføring til gruppe 3 5 50 (54) Opprettede og kjøpte (163) (49) (212) Økt forventet kredittap (272) (717) (3 307) (4 296) Redusert (reversert) forventet kredittap 558 354 2 875 3 787 Konstatering 952 952 Fraregning 31 149 44 224 Fusjon Sbanken ASA (12) (46) (252) (309) Valutakursendringer (2) (3) (5) (10) Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023 (569) (761) (5 442) (6 771) Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 226 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M9 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.) Finansielle garantier og utrukne rammer Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2022 (169) (250) (669) (1 087) Overføring til gruppe 1 (117) 111 7 Overføring til gruppe 2 28 (29) 1 Overføring til gruppe 3 4 (5) Opprettede og kjøpte (127) (16) (144) Økt forventet kredittap (53) (150) (22) (225) Redusert (reversert) forventet kredittap 263 105 476 845 Fraregning 10 54 9 73 Valutakursendringer (1) (2) Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022 (165) (173) (203) (540) Overføring til gruppe 1 (94) 92 2 Overføring til gruppe 2 20 (22) 3 Overføring til gruppe 3 1 13 (14) Opprettede og kjøpte (178) (95) (273) Økt forventet kredittap (62) (171) (110) (343) Redusert (reversert) forventet kredittap 268 85 112 465 Fraregning 3 92 7 102 Fusjon Sbanken ASA (2) (2) (1) (5) Valutakursendringer (1) (1) (2) Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023 (210) (181) (205) (596) For forklarende kommentarer om nedskrivninger på finansielle instrumenter, se styrets årsberetning. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 227 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment Utlån til kunder per 31. desember 2023 Akkumulerte nedskrivninger Brutto balanseført Lån til Beløp i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 92 760 (16) (17) (45) 92 681 Næringseiendom 224 697 (158) (68) (486) 82 224 067 Shipping 19 630 (8) (1) (206) 19 415 Olje, gass og offshore 19 609 (4) (3) (1 018) 18 584 Strøm og fornybar energi 37 663 (12) (16) (766) 36 869 Helsetjenester 4 489 (1) (0) (12) 4 477 Offentlig sektor 1 818 (0) (0) (0) 1 818 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 70 245 (11) (46) (120) 86 70 154 Varehandel 45 527 (37) (101) (282) 45 107 Industri 39 333 (29) (37) (155) 39 112 Teknologi, media og telekom 13 700 (4) (8) (43) 13 644 Tjenesteyting 78 952 (75) (134) (403) 9 78 349 Boligeiendom 105 478 (68) (28) (382) 2 097 107 097 Privatpersoner 83 769 (77) (159) (331) 236 913 320 116 Øvrige næringer 58 257 (68) (142) (1 193) 15 56 868 Totalt 1 895 928 (569) (761) (5 442) 239 201 1 128 358 1) Herav 66 698 millioner kroner i repo handelsvolumer. Utlån til kunder per 31. desember 2022 Akkumulerte nedskrivninger Brutto balanseført Lån til Beløp i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 73 586 (17) (15) (71) 10 73 493 Næringseiendom 219 606 (129) (53) (391) 129 219 161 Shipping 22 120 (15) (1) (189) 21 916 Olje, gass og offshore 28 358 (5) (8) (2 339) 26 007 Strøm og fornybar energi 37 117 (12) (12) (596) 36 498 Helsetjenester 4 404 (1) (1) (0) 4 403 Offentlig sektor 5 947 (0) (0) (0) 2 5 948 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 64 933 (13) (29) (133) 187 64 945 Varehandel 44 700 (37) (49) (199) 5 44 420 Industri 37 614 (21) (31) (92) 37 470 Teknologi, media og telekom 13 226 (4) (4) (26) 0 13 192 Tjenesteyting 74 524 (62) (92) (349) 11 74 033 Boligeiendom 100 789 (53) (28) (241) 1 953 102 422 Privatpersoner 84 017 (58) (176) (265) 145 562 229 080 Øvrige næringer 58 115 (56) (119) (916) 19 57 044 Totalt 1 869 056 (483) (617) (5 806) 147 879 1 010 029 1) Herav 56 872 millioner kroner i repo handelsvolumer. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 228 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment (forts.) Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023 Akkumulerte nedskrivninger Maksimal Beløp i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 26 467 (17) (4) (0) 26 446 Næringseiendom 28 930 (21) (2) (2) 28 905 Shipping 13 487 (4) (0) 13 483 Olje, gass og offshore 56 701 (7) (0) (0) 56 694 Strøm og fornybar energi 55 278 (17) (8) 55 253 Helsetjenester 3 535 (2) (2) 3 531 Offentlig sektor 7 235 (0) (0) 7 235 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 24 485 (3) (3) (0) 24 479 Varehandel 33 133 (28) (35) (12) 33 058 Industri 45 927 (30) (15) (4) 45 878 Teknologi, media og telekom 26 136 (6) (5) (30) 26 096 Tjenesteyting 22 250 (22) (49) (9) 22 169 Boligeiendom 25 275 (25) (9) (9) 25 232 Privatpersoner 160 740 (9) (20) (3) 160 707 Øvrige næringer 24 973 (18) (29) (135) 24 790 Totalt 554 552 (210) (181) (205) 553 956 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022 Akkumulerte nedskrivninger Maksimal Beløp i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 23 307 (8) (1) (0) 23 298 Næringseiendom 31 522 (18) (2) (2) 31 501 Shipping 6 009 (4) (0) 6 005 Olje, gass og offshore 35 759 (6) (3) (20) 35 730 Strøm og fornybar energi 45 992 (12) (11) 45 970 Helsetjenester 2 372 (1) (0) 2 371 Offentlig sektor 8 052 (0) (0) 8 052 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 22 091 (4) (2) (0) 22 086 Varehandel 30 497 (17) (20) (9) 30 451 Industri 40 416 (19) (13) (2) 40 382 Teknologi, media og telekom 9 479 (4) (8) (1) 9 467 Tjenesteyting 23 727 (22) (35) (9) 23 661 Boligeiendom 35 687 (18) (7) (7) 35 654 Privatpersoner 140 526 (6) (19) (3) 140 498 Øvrige næringer 28 052 (26) (53) (150) 27 823 Totalt 483 489 (165) (173) (203) 482 948 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 229 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M11 Markedsrisiko Se note K12. Note M12 Rentefølsomhet Se note K13. Note M13 Valutaposisjoner Tabellen angir netto valutaeksponering medregnet finansielle derivater. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp. Netto valutaeksponering Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 USD 1 119 1 350 EUR (1) (1 036) GBP (22) (40) SEK (237) (29) DKK 242 8 CHF (4) (4) JPY (1) Øvrige 94 141 Sum utenlandsk valuta 1 192 389 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 230 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring Mesteparten av derivattransaksjonene i DNB relaterer seg til kundehandel, hvilket innebærer at DNB tilrettelegger for at kunder kan overføre, modifisere, ta eller redusere nåværende eller forventet risiko. Derivater brukes også til å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med finansiering og långivning. I tillegg bedriver Markets egenhandel med derivater og opptrer også som “market maker“. En “market maker“ er forpliktet til å stille både salgs- og kjøpspriser med en maksimal forskjell mellom salgs- og kjøpskursen samt minimum volum. En “market maker“ handler alltid for egen regning. DNB benytter et spekter av finansielle derivater både til trading og sikring. OTC-derivater (“Over the counter“) er kontrakter som aktørene inngår seg imellom utenfor børs, der vilkårene forhandles direkte med motpartene. OTC-derivater handles som regel under standardiserte ISDA- hovedavtaler (International Swaps and Derivatives Association) mellom DNB og motpartene. Børsomsatte derivater er derivatkontrakter med standardiserte vilkår for beløp og oppgjørsdatoer, som kjøpes og selges på regulerte børser. 31. desember 2023 31. desember 2022 Nominelle Positiv Negativ Nominelle Positiv Negativ verdier markeds- markeds- verdier markeds- markeds- Beløp i millioner kroner totalt verdi verdi totalt verdi verdi Derivater trading Renterelaterte kontrakter FRA-kontrakter 1 022 335 2 506 2 427 819 818 2 467 2 121 Swapper 4 626 695 88 127 84 659 4 063 945 85 885 86 234 OTC-opsjoner 242 324 1 735 1 681 106 245 1 780 1 759 Sum renterelaterte kontrakter 5 891 354 92 367 88 768 4 990 008 90 132 90 114 Valutarelaterte kontrakter Terminer 101 540 7 074 7 681 64 770 7 956 7 947 Swapper 1 830 421 45 590 75 520 1 916 814 29 664 34 897 OTC-opsjoner 31 412 997 664 29 053 1 632 1 370 Sum valutarelaterte kontrakter 1 963 373 53 660 83 865 2 010 637 39 252 44 215 Egenkapitalrelaterte kontrakter Terminer 801 1 103 1 096 1 623 1 125 1 142 Annet 2 623 502 371 2 893 468 367 Sum OTC-derivater 3 424 1 605 1 468 4 515 1 593 1 509 Futures 2 315 0 0 3 631 0 0 Annet 1 835 31 35 2 479 33 36 Sum børsomsatte kontrakter 4 150 31 35 6 109 33 36 Sum egenkapitalrelaterte kontrakter 7 574 1 636 1 502 10 625 1 626 1 546 Varerelaterte kontrakter Swapper og opsjoner 72 927 6 351 5 651 79 631 21 905 20 842 Sum varerelaterte kontrakter 72 927 6 351 5 651 79 631 21 905 20 842 Sum finansielle derivater trading 7 935 228 154 014 179 786 7 090 900 152 915 156 716 Derivater sikringsbokføring Virkelig verdi-sikring av renterisiko Renteswapper 333 407 11 974 10 105 308 798 11 520 14 958 Sum finansielle derivater sikringsbokføring 333 407 11 974 10 105 308 798 11 520 14 958 Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt 37 053 31 496 49 230 35 147 Sum finansielle derivater 8 268 636 203 041 221 388 7 399 698 213 665 206 820 Risiko knyttet til finansielle derivater Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert, overvåket og kontrollert som en integrert del av disse porteføljenes markedsrisiko. Se note K12 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av disse gjør også andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i den totale kreditt- risikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inngått nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og på den måten redu- seres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. Se note K4 Styring av kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko. DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et lån i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert på en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller økt med en margin. Disse derivatene føres til virkelig verdi. Det kan være betydelige endringer i verdien på basisswappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap. I 2023 var det en økning i verdien på 542 millioner kroner (positiv resultateffekt), sammenliknet med en reduksjon i verdien på 761 millioner kroner i 2022. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 231 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) Sikringsbokføring DNB benytter virkelig verdi-sikring av renterisiko på investeringer i sertifikater og obligasjoner i valuta med fast rente, utstedte obligasjoner og ansvarlige lån med fast rente i valuta og nettoinvesteringssikring på utenlandske datterselskaper for å minske eller eliminere en uoverens- stemmelse i måling eller innregning. Både derivater og ikke-derivative instrumenter øremerkes som sikringsinstrumenter i sikringsforholdene som kvalifiserer for sikringsbokføring. I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen på investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret. De sentrale vilkårene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inngåelsen av sikringen og sikringsgraden er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsineffektivitet for året. Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2023 Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til å beregne Beløp i millioner kroner Balansepost Bokført verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet Sikret eksponering Investering i obligasjoner Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 106 245 (2 743) 2 824 Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 104 400 (1 824) (4 296) Etterstilte seniorobligasjoner Verdipapirgjeld 94 929 (3 250) (2 984) Ansvarlig lån Verdipapirgjeld 19 778 116 (504) Sikringsinstrument Renteswapper Finansielle derivater 4 672 Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2022 Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til å beregne Beløp i millioner kroner Balansepost Bokført verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet Sikret eksponering Investering i obligasjoner Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 82 853 (5 786) (5 680) Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 134 416 (5 699) 6 949 Etterstilte seniorobligasjoner Verdipapirgjeld 54 827 (5 673) 4 011 Ansvarlig lån Verdipapirgjeld 18 027 (322) 285 Sikringsinstrument Renteswapper Finansielle derivater (5 666) Det akkumulerte beløpet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikrings- gevinster og -tap var 20 millioner kroner per 31. desember 2023. Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2023 Løpetid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 168 0 9 644 97 290 3 219 Sikring av utstedte obligasjoner 673 11 479 28 823 161 541 2 074 Sikring av ansvarlig lån 18 497 Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2022 Løpetid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 1 914 1 082 4 192 72 927 9 466 Sikring av utstedte obligasjoner 8 509 42 899 137 306 13 009 Sikring av ansvarlig lån 1 867 6 594 473 8 560 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 232 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M15 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser, eller ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten en vesentlig økning i kostnadene forbundet med dette. Konsernets rammeverk for risikoappetitt definerer grensene for likviditetsstyring i DNB. DNB har det siste tiåret utarbeidet interne risikoappetitt- utsagn for det kortsiktige likviditetsrisikomålet (Liquidity Coverage Ratio, LCR), det langsiktige likviditetsrisikomålet (Net Stable Funding Ratio, NSFR) og innskuddsdekningen for konsernet. I 2022 ble det også innført et nytt risikoappetittutsagn for minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (Minimum Requirement for own funds and Eligible Liabilities, MREL). Risikoappetitten operasjonaliseres gjennom DNBs likviditetsstrategi, og gjennomgås minst en gang i året av styret. Likviditetsstrategien inneholder også interne rammer som begrenser kortsiktig løpetid på forpliktelser innenfor ulike tidsrammer. Det foretas stresstesting på ulike løpetider med hensyn til en bankspesifikk krise, en system- krise og en kombinasjon av disse, og det er etablert en beredskapsplan for håndtering av markedshendelser. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko, noe som innebærer at utlån til kunder hovedsakelig bør finansieres gjennom kundeinnskudd, ansvarlig kapital og langsiktig finansiering. Ordinære senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett er hovedkildene til langsiktig finansiering. Prinsippene for styring og kontroll av konsernets likviditetsrisiko er fastsatt i konsernets risikopolicy og utdypes nærmere i konsernets instruks for styring, rapportering og kontroll av likviditetsrisiko. Instruksen inneholder detaljerte krav til styring, ansvarlighet og ansvar knyttet til over- våking, måling, kontroll og rapportering av likviditetsrisiko. Group Treasury styrer likviditetsrisikoen i det daglige, mens Group Risk Management er den uavhengige risikostyringsfunksjonen i andrelinjen. Det kortsiktige likviditetsrisikomålet (LCR) for DNB Bank ASA holdt seg stabilt på over 100 prosent gjennom året og utgjorde 142,3 prosent ved utgangen av desember 2023. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 233 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M15 Likviditetsrisiko (forts.) Inkluderer ikke nominelle framtidige rentebetalinger, utover påløpt rente på balansedagen. Restløpetid per 31. desember 2023 Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 317 682 3 692 8 889 330 263 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 423 674 99 688 12 339 11 411 847 547 958 Utlån til kunder 269 646 110 945 130 803 275 082 343 662 1 130 139 Sertifikater og obligasjoner 109 033 25 753 27 314 328 375 16 724 507 198 Aksjer 142 683 142 683 Sum 1 120 036 240 078 179 344 614 867 361 233 142 683 2 658 241 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 187 008 39 915 54 623 14 773 296 319 Innskudd fra kunder 1 419 130 1 419 130 Verdipapirgjeld 60 621 68 580 347 760 160 986 2 063 640 010 Annen gjeld m.v. 32 687 9 904 1 031 43 621 Ansvarlig lånekapital 5 723 34 151 39 875 Sum 1 699 446 124 122 402 383 209 910 3 094 2 438 955 Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgjør Innstrømmer 577 033 304 697 421 275 569 597 175 351 2 047 953 Utstrømmer 585 105 314 350 420 279 560 071 187 564 2 067 369 Finansielle derivater netto oppgjør (640) 756 8 393 (73) (121) 8 315 Sum finansielle derivater (8 713) (8 896) 9 389 9 453 (12 334) (11 102) Kredittrammer, lånetilsagn og remburs 393 995 78 747 16 520 154 828 53 117 697 207 Restløpetid per 31. desember 2022 Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 294 585 5 596 9 150 309 331 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 377 676 65 308 16 814 9 525 2 626 471 949 Utlån til kunder 266 502 100 735 122 970 308 560 212 963 1 011 730 Sertifikater og obligasjoner 83 008 7 781 35 228 275 396 20 579 421 991 Aksjer 148 014 148 014 Sum 1 021 771 179 421 184 161 593 480 236 168 148 014 2 363 015 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 173 453 24 952 63 356 13 795 275 556 Innskudd fra kunder 1 322 995 1 322 995 Verdipapirgjeld 51 995 95 200 145 267 203 764 15 209 511 435 Annen gjeld m.v. 43 916 1 333 49 318 1 550 47 166 Ansvarlig lånekapital 1 867 8 065 11 442 14 866 36 240 Sum 1 594 226 129 550 208 672 229 319 31 625 2 193 392 Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgjør Innstrømmer 628 444 384 859 463 352 560 864 197 209 2 234 729 Utstrømmer 632 188 382 399 459 647 557 713 201 049 2 232 995 Finansielle derivater netto oppgjør 600 468 2 150 1 689 525 5 432 Sum finansielle derivater (3 144) 2 928 5 856 4 840 (3 315) 7 166 Kredittrammer, lånetilsagn og remburs 364 891 70 667 15 096 134 573 27 819 613 046 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 234 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M16 Netto renteinntekter 2023 2022 Målt til Målt til Målt til Målt til virkelig verdi virkelig verdi Målt til virkelig virkelig verdi Målt til over over total- amortisert over over total- amortisert Beløp i millioner kroner resultatet resultatet 1 kost 2 Totalt resultatet resultatet 1 kost 2 Totalt Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 51 252 51 252 22 13 839 13 861 Renter av utlån til kunder 294 9 150 57 110 66 554 192 3 563 32 762 36 517 Renter av sertifikater og obligasjoner 7 698 8 820 0 16 518 4 131 2 474 6 605 Etableringsprovisjoner m.v. 0 2 328 330 0 2 405 407 Andre renteinntekter (970) 7 510 6 540 318 6 110 6 428 Sum renteinntekter 7 022 17 972 116 201 141 194 4 662 6 040 53 116 63 818 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner (20 038) (20 038) (26) (5 645) (5 670) Renter på innskudd fra kunder (1 305) (42 387) (43 692) (219) (12 571) (12 790) Renter på verdipapirgjeld (161) (28 957) (29 118) (36) (7 654) (7 690) Renter på ansvarlig lånekapital (39) (1 821) (1 860) (12) (591) (602) Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (1 056) (1 056) (956) (956) Andre rentekostnader 3 (113) 4 357 4 244 2 791 (340) 2 451 Sum rentekostnader (1 617) (89 902) (91 519) 2 499 (27 755) (25 256) Netto renteinntekter 5 404 17 972 26 299 49 675 7 161 6 040 25 361 38 562 1) Inkluderer 3 485 millioner kroner (sammenliknet med 474 millioner i 2022) i rente på derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter. 2) Inntekter fra finansielle leasingkontrakter utgjorde 3 323 millioner kroner (sammenliknet med 1 838 millioner i 2022). Inkluderer også sikrede poster. 3) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av renteswapper. Derivater er målt til virkelig verdi over resultatet. Note M17 Netto provisjonsinntekter Beløp i millioner kroner 2023 2022 Betalingsformidling og interbankprovisjoner 3 740 3 307 Garantiprovisjoner 980 916 Fondsforvaltning 295 217 Verdipapirtjenester 790 636 Verdipapiromsetning 682 716 Emisjonsinntekter 1 400 1 329 Kredittformidling 855 340 Salg av forsikringsprodukter 599 656 Andre provisjonsinntekter 1 246 929 Sum provisjonsinntekter 10 587 9 048 Betalingsformidling og interbankprovisjoner (1 414) (1 338) Garantiprovisjoner (29) (29) Fondsforvaltning (23) (37) Verdipapirtjenester (424) (277) Verdipapiromsetning (129) (175) Emisjonskostnader (185) (176) Salg av forsikringsprodukter (138) (147) Andre provisjonskostnader (861) (794) Sum provisjonskostnader (3 203) (2 973) Netto provisjonsinntekter 7 385 6 075 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 235 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M18 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi Beløp i millioner kroner 2023 2022 Valuta og finansielle derivater 4 080 4 838 Sertifikater og obligasjoner 532 (1 385) Aksjer 1 105 492 Finansiell gjeld 79 13 Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi 5 796 3 958 Utlån til virkelig verdi 1 145 (362) Sertifikater og obligasjoner 2 206 (1 473) Finansiell gjeld (324) 162 Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi 28 (1 673) Finansielle derivater, sikring 4 672 (5 666) Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret 2 824 (5 680) Finansiell gjeld, sikret (7 784) 11 245 Netto gevinster sikrede poster (288) (101) Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 3 50 (16) Mottatt utbytte 79 79 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 5 665 2 246 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst på 50 tusen kroner i løpet av året og et tap på 10 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen. 2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde en gevinst på 66 millioner kroner i løpet av året og et tap på 24 millioner kumulativt. 3) Reklassifisert fra totalresultatet. Note M19 Lønn og andre personalkostnader Beløp i millioner kroner 2023 2022 Lønnskostnader * (9 665) (8 650) Arbeidsgiveravgift (1 939) (1 682) Pensjonskostnader (1 667) (1 198) Omstillingskostnader (30) (10) Andre personalkostnader (494) (574) Sum lønn og andre personalkostnader (13 795) (12 113) *) Herav: Ordinær lønn (8 445) (7 249) Resultatbasert lønn (937) (968) Antall ansatte/årsverk 2023 2022 Antall ansatte per 31. desember 9 309 8 565 - herav antall ansatte i utlandet 1 179 1 143 Gjennomsnittlig antall ansatte 8 951 8 241 Antall årsverk per 31. desember 9 067 8 386 - herav antall årsverk i utlandet 1 174 1 132 Gjennomsnittlig antall årsverk 8 747 8 055 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 236 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M20 Andre kostnader Beløp i millioner kroner 2023 2022 Honorarer (560) (591) IT-kostnader (4 969) (3 994) Porto og telekommunikasjon (92) (114) Rekvisita (18) (23) Markedsføring og informasjon (652) (574) Reisekostnader (179) (142) Opplæring (66) (61) Driftskostnader eiendommer og lokaler 1 (457) (442) Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar (24) (25) Øvrige driftskostnader (845) (827) Sum andre kostnader (7 861) (6 794) 1) Kostnader for leide lokaler utgjorde 1 063 millioner kroner i 2023 og 988 millioner i 2022. Note M21 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Beløp i millioner kroner 2023 2022 Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler (2 441) (2 248) Avskrivninger av bruksrettseiendeler (722) (693) Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler (482) (497) Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (700) (7) Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (4 346) (3 445) Se note M32 Immaterielle eiendeler og note M33 Varige driftsmidler. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 237 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M22 Pensjoner Beskrivelse av pensjonsordningene DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 195 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse. Innskuddssatsene er:  Lønn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent  Lønn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent  Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra før 2008). Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjons- ordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning. Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet på omdanningstidspunktene, som mål å gi den enkelte ansatte ved fylte 67 år en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videreført. Både opptjening og avkastning finansieres over driften. DNB-konsernet har uførepensjon for alle medarbeidere i Norge. Uførepensjonsordningen er:  3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G  25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G  66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G. Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt. Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger. Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 221 millioner kroner. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 238 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M22 Pensjoner (forts.) Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk regnskapsstiftelse per 31. desember 2023. Pensjonskostnader Beløp i millioner kroner 2023 2022 Nåverdi av årets pensjonsopptjening (549) (94) Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene (91) (47) Beregnet avkastning på pensjonsmidlene 51 22 Salg (136) Administrasjonskostnader (1) (1) Sum ytelsesbaserte ordninger (591) (256) Avtalefestet pensjon, ny ordning (128) (113) Risikopremie (70) (50) Innskuddsbaserte ordninger (878) (778) Netto pensjonskostnader (1 667) (1 198) Pensjonsforpliktelser Beløp i millioner kroner 2023 2022 Inngående balanse 6 137 6 584 Tilgang gjennom fusjon 88 Årets opptjening 549 94 Årets rentekostnad 91 47 Aktuarielt tap/(gevinst), netto 263 (262) Planendring (125) Utbetaling til pensjonister (258) (257) Valutakurseffekter 94 56 Utgående balanse 6 965 6 137 Pensjonsmidler Beløp i millioner kroner 2023 2022 Inngående balanse 2 042 2 071 Tilgang gjennom oppkjøp 79 Beregnet avkastning 51 22 Aktuariell gevinst/(tap), netto 46 Innbetaling premier 181 66 Utbetaling pensjoner (108) (99) Administrasjonskostnader (1) (1) Valutakurseffekter (63) Utgående balanse 2 243 2 042 Netto pensjonsforpliktelser 4 723 4 095 Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning Følgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2023, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. Årlig lønnsvekst/ Årlig regulering Diskonteringsrente grunnbeløp av pensjoner Levealder Endring i prosentpoeng +1% -1% +1% -1% +1% -1% +1 år -1 år Prosentvis endring i pensjon Pensjonsforpliktelse (PBO) 10-17 14-17 16-18 12-16 10-14 10-14 3 3 Periodens netto pensjonskostnader 17-20 18-20 16-18 16-18 10-14 9-11 3 3 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 239 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M23 Skatt Skattekostnad på driftsresultat før skatt Beløp i millioner kroner 2023 2022 Betalbar skatt (9 002) (5 953) Endring utsatt skatt 2 307 1 321 Sum skattekostnad (6 694) (4 632) Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt Beløp i millioner kroner Driftsresultat før skatt 46 010 35 401 Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent (10 122) (7 788) Skatteeffekt av finansskatt i Norge 1 (626) (556) Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land 11 7 Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer 2 2 464 505 Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter 3 2 847 2 891 Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 73 402 Skatt vedrørende tidligere år 4 (1 341) (92) Skattekostnad på driftsresultat før skatt (6 694) (4 632) Effektiv skattesats 15 % 13 % Inntektskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat Beløp i millioner kroner Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet 112 69 Sum inntektsskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat 112 69 1) Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forhøyet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosentpoeng. 2) I 2023 medførte gjeldsrentefordelingen et rentefradrag i Norge som reduserte skattekostnaden i banken med 2 464 millioner kroner, mot 505 millioner i 2022. Økningen i fradraget i 2023 følger av høyere aktivitet og et høyere rentenivå i USA. 3) I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmehørende i EU/EØS. Skattefritaket gjelder både utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inngår dog likevel i skattepliktig inntekt. 4) Den skattemessige behandlingen av avviklingen av bankens datterselskap i Singapore i 2022 er vurdert som usikker, og DNB har etter ny vurdering regnskapsført avsetninger basert på beste estimat i saken. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 240 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M23 Skatt (forts.) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Beløp i millioner kroner 2023 2022 Årets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar (2 231) (3 628) Endring ført mot ordinært resultat 2 307 1 321 Endring ført mot øvrige resultatelementer 112 69 Omregningsdifferanser på utsatt skatt 7 Endring som følge av fusjon (38) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember 151 (2 231) Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende midlertidige forskjeller Utsatt skattefordel Utsatt skatt Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 31.12.23 31.12.22 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (3 908) (3) 939 3 001 Sertifikater og obligasjoner 262 (678) Verdipapirgjeld (1 296) 3 039 Finansielle derivater 4 711 (1 453) Netto pensjonsforpliktelser 1 210 34 2 (1 014) Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller (516) 39 (3) 467 Framførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag 625 24 (1 037) Sum utsatt skattefordel/(utsatt skatt) 1 089 94 937 2 325 En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet målt til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisa- sjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskapsår, spesielt i år med store bevegelser i rente- og kursnivåer. Forskjellene utliknes over tid. Store endringer i valutakursnivåer i 2023 og 2022 har medført at konsernet har fått betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindre- verdier på finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i løpet av kort tid. Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framføring 31. desember 2023 31. desember 2022 Samlede Herav Balanseført Samlede Herav Balanseført framførbare grunnlag for utsatt framførbare grunnlag for utsatt Beløp i millioner kroner underskudd balanseføring skattefordel underskudd balanseføring skattefordel Underskudd til framføring: Singapore 80 80 14 139 139 24 Sum framførbare underskudd og utsatt skattefordel 80 80 14 139 139 24 Kreditskatt til framføring 1 612 1 037 Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framføring 625 1 061 Herav presentert under netto utsatt skattefordel 625 24 Herav presentert under netto utsatt skatt 1 037 1) All kreditskatt til framføring vedrører norske skattesubjekter. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 241 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M23 Skatt (forts.) Usikre skatteforpliktelser Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer Etter norsk skatterett skal eksterne rentekostnader fordeles mellom virksomheten i Norge og de utenlandske filialene forholdsmessig etter samlede eiendeler i de respektive enheter. Dette fører til et tillegg eller fradrag i norsk inntekt. DNB Bank ASA mottok i andre halvdel av 2021 et vedtak fra skattemyndighetene om fradraget av eksterne renteutgifter. Etter norsk skatte- lovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene på grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan føre til tillegg eller fradrag i bankens inntekt i Norge. Vedtaket dekker regnskapsårene 2015–2019 og hvor begrensningen i rentefradraget i norsk beskatning beregnes ved å inkludere interne fordringer. Vedtaket innebærer en skatteeksponering på 1,7 milliarder kroner for den aktuelle perioden. Den anslåtte skatteeffekten for årene 2020–2023 som følge av vedtaket utgjør til sammen om lag 180 millioner kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tolkning av regelverket. En rettslig prosess ble i igangsatt i 2021. Tingretten avsa dom i juni 2022 i DNBs disfavør og DNB anket avgjørelsen. Lagmannsretten ga i dom av 29. november 2023 DNB fullt medhold. Staten har i januar 2024 anket dommen. Høyesteretts ankeutvalg tillot 22. februar 2024 at anken kan bringes inn for Høyesterett. DNB mener fortsatt at banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsført noen avsetninger. Skatteeffekt av omorganiseringen av utlånsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015 DNB Bank ASA mottok i andre kvartal 2023 et utkast til vedtak fra de norske skattemyndighetene knyttet til en omorganisering av utlåns- virksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015. Skattemyndighetene stilte spørsmål ved verdsettelsen og beregningen av skattepliktige gevinster/tap knyttet til utlånsporteføljer som ble solgt fra filialer av DNB Bank ASA til datterselskaper i Sverige og Storbritannia. Konsernets maksimale skatteeksponering er beregnet til om lag 1,2 milliarder kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tilnærming. Det er DNBs oppfatning at banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsført noen avsetninger. Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2018–2022 DNB Bank ASA mottok 27. februar 2023 varsel fra de norske skattemyndighetene om endring av skattefastsetting av utbytte mottatt i 2019 og 2020 fra datterselskapet i USA. DNB har behandlet mottatte utbytter fra datterselskapet som omfattet av fritaksmetoden og har behandlet 3 prosent av utbyttene som skattepliktig inntekt. Datterselskapet sambeskattes med bankens filial i New York. Som følge av sambeskatningen mener skattekontoret at USA må anses som lavskatteland, og dermed blir utbyttene skattepliktige. Ved en lavskattelandvurdering, vurderer t isolert. Vurderingen gir etter skattemyndighetenes syn en effektiv beskatning på under to tredjedeler av norsk beskatning, og skattemyndighetene anser derfor USA som et lavskatteland. Skattemyndighetene har også varslet at betalinger fra datterselskapet som gjelder selskapets andel av skattebetalingen i sambeskatningen skal anses som skattepliktig utbytte. I et oppdatert varsel 19. desember 2023 utvidet skattemyndighetene antall år for den delen som gjelder datterselskapets skattebetalinger, slik at også betalinger for 2018, 2021 og 2022 omfattes. Varselet inne- bærer en samlet skatteeksponering for DNB for perioden på om lag 1,8 milliarder kroner. DNB er verken enig i at USA skal anses som et lavskatteland eller i at det er grunnlag for å anse skattebetalingene som et skattepliktig utbytte, og har derfor ikke regnskapsført noen avsetninger. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 242 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M24 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Per 31. desember 2023 Obligatorisk virkelig verdi Bestemt regnskaps- Virkelig ført til verdi over Amortisert Bokført Beløp i millioner kroner Trading Øvrig 1 virkelig verdi 2 totalresultatet kost 3 verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 330 263 330 263 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 547 958 547 958 Utlån til kunder 10 064 229 137 889 157 1 128 358 Sertifikater og obligasjoner 35 655 275 906 191 513 503 075 Aksjer 2 947 2 105 5 052 Finansielle derivater 191 067 11 974 203 041 Investeringer i tilknyttede selskaper 10 697 10 697 Investeringer i datterselskaper 127 604 127 604 Andre eiendeler 16 768 16 768 Sum finansielle eiendeler 229 669 14 078 285 971 420 650 1 922 447 2 872 815 Gjeld til kredittinstitusjoner 296 319 296 319 Innskudd fra kunder 44 308 1 374 822 1 419 130 Finansielle derivater 211 282 10 105 221 388 Verdipapirgjeld 117 534 806 534 923 Annen gjeld 3 036 40 418 43 453 Etterstilte seniorobligasjoner 1 757 98 092 99 848 Ansvarlig lånekapital 1 093 38 864 39 957 Sum finansiell gjeld 4 214 318 10 105 47 275 2 383 321 2 655 019 1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3) Inkluderer sikret gjeld. 4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 47 476 millioner kroner. Per 31. desember 2022 Obligatorisk virkelig verdi Bestemt regnskaps- Virkelig ført til verdi over Amortisert Bokført Beløp i millioner kroner Trading Øvrig 1 virkelig verdi 2 totalresultatet kost 3 verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 309 331 309 331 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 471 949 471 949 Utlån til kunder 7 024 140 854 862 151 1 010 029 Sertifikater og obligasjoner 39 288 246 148 128 443 413 878 Aksjer 3 073 2 502 5 575 Finansielle derivater 202 145 11 520 213 665 Investeringer i tilknyttede selskaper 10 232 10 232 Investeringer i datterselskaper 133 360 133 360 Andre eiendeler 27 290 27 290 Sum finansielle eiendeler 244 506 14 022 253 172 269 298 1 814 313 2 595 310 Gjeld til kredittinstitusjoner 275 556 275 556 Innskudd fra kunder 25 459 1 297 536 1 322 995 Finansielle derivater 191 863 14 958 206 820 Verdipapirgjeld 2 354 439 549 441 903 Annen gjeld 3 394 43 701 47 095 Etterstilte seniorobligasjoner 973 56 773 57 746 Ansvarlig lånekapital 420 35 457 35 877 Sum finansiell gjeld 4 195 257 14 958 29 206 2 148 571 2 387 992 1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3) Inkluderer sikret gjeld. 4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 29 675 millioner kroner. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 243 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M25 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost Tabellen nedenfor viser den virkelige verdien av finansielle instrumenter til amortisert kost. Finansielle instrumenter som holdes til amortisert kost, der den amortiserte kosten er et rimelig anslag av den virkelige verdien, er ikke tatt med. 31. desember 2023 31. desember 2022 Balanseført Virkelig Balanseført Virkelig Beløp i millioner kroner verdi Nivå 2 Nivå 3 verdi verdi Nivå 2 Nivå 3 verdi Eiendeler Utlån til kunder 889 157 893 247 893 247 862 151 864 522 864 522 Gjeld Verdipapirgjeld 534 806 528 438 676 529 113 439 549 438 425 438 425 Etterstilte seniorobligasjoner 98 092 97 741 97 741 56 773 56 759 56 759 Ansvarlig lånekapital 38 864 11 515 27 149 38 664 35 457 18 340 16 783 35 123 For informasjon om instrumentene, nivåene og verdsettelsesteknikkene som er benyttet, se note K28. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 244 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi Beløp i millioner kroner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Eiendeler per 31. desember 2023 Utlån til kunder 229 137 10 064 239 201 Sertifikater og obligasjoner 26 770 476 057 248 503 075 Aksjer 3 315 962 775 5 052 Finansielle derivater 1 172 199 117 2 752 203 041 Gjeld per 31. desember 2023 Innskudd fra kunder 44 308 44 308 Verdipapirgjeld 117 117 Etterstilte seniorobligasjoner 1 757 1 757 Ansvarlig lånekapital 1 093 1 093 Finansielle derivater 1 653 217 390 2 345 221 388 Annen finansiell gjeld 1 3 036 0 3 036 Eiendeler per 31. desember 2022 Utlån til kunder 140 854 7 024 147 879 Sertifikater og obligasjoner 32 202 380 829 847 413 878 Aksjer 3 343 450 1 782 5 575 Finansielle derivater 1 674 208 560 3 431 213 665 Gjeld per 31. desember 2022 Innskudd fra kunder 25 459 25 459 Verdipapirgjeld 2 354 2 354 Etterstilte seniorobligasjoner 973 973 Ansvarlig lånekapital 420 420 Finansielle derivater 4 929 198 762 3 129 206 820 Annen finansiell gjeld 1 3 394 3 394 1) Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet. Nivåene For informasjon om nivåene i virkelig verdi-hierarkiet, se note K28. Instrumentene i de ulike nivåene Utlån til kunder (nivå 2 og 3) Utlån i nivå 2 i DNB Bank ASA består i hovedsak av personmarkedslån med flytende rente som vurderes til virkelig verdi gjennom total- resultatet (FVOCI). Siden rentebindingsperioden er svært kort, anses amortisert kost å være et godt estimat på virkelig verdi. De samme lånene er vurdert til amortisert kost i konsernet, der de holdes i en forretningsmodell som har til formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer. Utlån i nivå 3 består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte kontantstrømmer ned- diskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en løpetid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenværende bindingstid på de aktuelle fastrenteutlånene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert på en vurdering av markedsforholdene på balansedagen og på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portefølje. For informasjon om de øvrige finansielle instrumentene som inngår i tabellen, se note K28 i det konsoliderte regnskapet. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 245 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Finansielle instrumenter til virkelig verdi, nivå 3 Finansielle eiendeler Finansiell gjeld Sertifikater Utlån til og Finansielle Finansielle Beløp i millioner kroner kunder obligasjoner Aksjer derivater derivater Balanseført verdi per 31. desember 2021 6 145 351 879 1 858 1 605 Netto resultatførte gevinster (402) (104) 110 827 916 Tilgang/kjøp 5 127 626 895 1 927 1 799 Avhending (2 446) (358) (102) Forfalt (1 399) (1 177) (1 193) Overført fra nivå 1 eller 2 763 Overført til nivå 1 eller 2 (561) Annet 131 (3) 2 Balanseført verdi per 31. desember 2022 7 024 847 1 782 3 431 3 129 Netto resultatførte gevinster 187 9 15 108 (21) Fusjon Sbanken ASA 7 225 Tilgang/kjøp 1 085 901 89 1 353 1 294 Avhending (178) (1 021) (15) Forfalt (5 279) (2 141) (2 057) Overført fra nivå 1 eller 2 241 Overført til nivå 1 eller 2 (728) (1 096) Annet (2) 1 Balanseført verdi per 31. desember 2023 10 064 248 775 2 752 2 345 Spesifikasjon av virkelig verdi, nivå 3 31. desember 2023 31. desember 2022 Sertifikater Sertifikater Utlån til og Utlån til og Beløp i millioner kroner kunder obligasjoner Aksjer kunder obligasjoner Aksjer Nominell verdi/kostpris 10 537 260 558 7 494 868 1 328 Virkelig verdi justering (489) (15) 217 (480) (31) 454 Påløpte renter 17 2 10 11 Balanseført verdi 10 064 248 775 7 024 847 1 782 Spesifikasjon av aksjer, nivå 3 Private Unoterte Equity (PE) Beløp i millioner kroner aksjer investeringer Annet Totalt Balanseført verdi per 31. desember 2023 636 136 4 775 Balanseført verdi per 31. desember 2022 1 637 140 5 1 782 Sensitvitetsanalyse, nivå 3 En økning i diskonteringsrenten på fastrenteutlån med 10 basispunkter vil redusere virkelig verdi av utlån til kunder med 22 millioner kroner per 31. desember 2023 (25 millioner per 31. desember 2022). Effektene på andre instrumenter i nivå 3 er ikke vesentlige. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 246 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M27 Motregning Tabellen viser potensiell effekt av DNB Bank ASAs motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld. Brutto Beløp som Beløp etter balanse- motregnes Balanse- Netting- Øvrig mulige Beløp i millioner kroner ført verdi i balansen 1 ført verdi avtaler sikkerhet 2 nettooppgjør Eiendeler per 31. desember 2023 Kontanter og fordringer på sentralbanker 3 26 522 26 522 26 522 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3 127 860 41 248 86 612 86 612 Utlån til kunder 3 92 093 92 093 92 093 Finansielle derivater 4 203 041 203 041 25 421 68 815 108 805 Gjeld per 31. desember 2023 Gjeld til kredittinstitusjoner 3 132 241 41 248 90 993 90 993 Innskudd fra kunder 3 8 744 8 744 8 744 Finansielle derivater 4 221 388 221 388 25 421 69 631 126 337 Eiendeler per 31. desember 2022 Kontanter og fordringer på sentralbanker 3 9 470 9 470 9 470 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3 43 149 31 417 11 732 11 732 Utlån til kunder 3 90 640 90 640 90 640 Finansielle derivater 4 213 665 213 665 17 178 84 540 111 947 Gjeld per 31. desember 2022 Gjeld til kredittinstitusjoner 3 109 556 31 417 78 140 78 140 Innskudd fra kunder 3 3 911 3 911 3 911 Finansielle derivater 4 206 820 206 820 17 178 84 893 104 749 1) Kombinerte gjenkjøps- og gjensalgsavtaler med formål om å utveksle underliggende sikkerhet. 2) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i oppgjørssentral. 3) Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer. 4) Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi- papirer under Credit Support Annex. Note M28 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Gjenkjøpsavtaler Sertifikater og obligasjoner 52 326 43 297 Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler Sertifikater og obligasjoner 29 506 34 895 Verdipapirutlån Aksjer 362 701 Sum gjenkjøpsavtaler, derivater og verdipapirutlån 82 195 78 893 Forpliktelser tilknyttet eiendelene Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Gjenkjøpsavtaler 51 820 43 356 Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler 29 506 34 895 Verdipapirutlån 380 736 Sum forpliktelser 81 707 78 986 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 247 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M29 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Mottatte verdipapirer Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Gjensalgsavtaler Sertifikater og obligasjoner 232 255 127 317 Verdipapirinnlån Aksjer 38 022 37 672 Sum mottatte verdipapirer 270 277 164 989 Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Sertifikater og obligasjoner 68 228 39 304 Aksjer 29 579 31 052 Note M30 Investeringer i tilknyttede selskaper Eierandel i prosent Balanseført verdi Beløp i millioner kroner Hovedkontor Bransje 31.12.23 31.12.22 31.12.23 31.12.22 Fremtind Forsikring AS Oslo Forsikring 35,0 35,0 6 714 6 714 Vipps Holding AS 1 Oslo Betalingstjenester 47,3 46,9 3 067 2 663 Eksportfinans AS Oslo Finanstjenester 40,0 40,0 719 719 Andre tilknyttede selskaper 197 136 Sum 10 697 10 232 1) Se note K35 for informasjon om endringer knyttet til Vipps Holding AS. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 248 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M31 Investeringer i datterselskaper Eier- Beløp i 1 000 Aksje- Antall andel Bokført Verdier i norske kroner når ikke annet er angitt kapital aksjer i prosent verdi Datterselskaper utenfor Norge DNB Invest Denmark DKK 877 579 877 578 841 100 12 272 057 DNB Baltic Invest EUR 5 000 1 000 100 3 468 742 DNB Bank Polska PLN 1 257 200 1 257 200 000 100 1 773 564 DNB Auto Finance EUR 100 100 100 1 745 230 DNB Capital 1 USD 100 24 311 760 DNB Luxembourg EUR 70 000 70 000 100 784 931 DNB Markets Inc. USD 1 1 000 100 3 712 DNB Sweden SEK 100 000 100 000 000 100 14 611 862 DNB (UK) Limited GBP 1 154 200 1 154 200 000 100 14 887 921 Datterselskaper i Norge DNB Livsforsikring 1 641 492 64 827 288 100 17 982 795 DNB Asset management 274 842 220 050 100 2 182 107 DNB Boligkreditt 4 527 000 1 100 32 033 880 DNB Eiendom 12 004 100 033 100 288 241 DNB Eiendomsutvikling 91 200 91 200 000 100 330 885 DNB Gjenstandsadministrasjon 3 000 30 100 3 000 DNB Invest Holding AS 1 000 200 000 100 22 703 DNB Næringsmegling 1 000 10 000 100 24 000 Imove 1 039 1 038 758 100 24 567 DNB Ventures 100 1 000 100 83 468 Ocean Holding 22 000 1 000 100 45 129 Godfjellet 9 636 8 030 100 500 000 UniMicro 1 100 600 000 60 223 200 Sum investeringer i datterselskaper per 31. desember 2023 127 603 754 1) Aksjeselskapet DNB Capital LLC (Limited Liability Company) har en innskutt egenkapital på 2,5 milliarder USD. Sikring av investeringer i datterselskaper DNB Bank ASA foretar virkelig verdi-sikring mot valutarisiko knyttet til investeringer i datterselskaper som er foretatt i utenlandsk valuta. Det mest brukte sikringsinstrumentet er verdipapirgjeld. Endringer i verdien av investeringene og sikringsinstrumentene som følge av valutakurs- endringer føres i resultatregnskapet. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 249 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M32 Immaterielle eiendeler Øvrige Utvikling av immaterielle Beløp i millioner kroner Goodwill IT-systemer eiendeler Totalt Anskaffelseskost per 1. januar 2022 2 615 3 652 490 6 757 Tilgang 452 452 Fraregning og avhendelser (0) (0) Valutakursendring (15) (5) (7) (27) Anskaffelseskost per 31. desember 2022 2 599 4 099 483 7 182 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2022 (224) (2 612) (483) (3 318) Avskrivninger (311) (1) (313) Fraregning og avhendelser 0 (1) (0) Valutakursendring 1 3 7 11 Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2022 (223) (2 920) (478) (3 621) Balanseført verdi per 31. desember 2022 2 376 1 179 5 3 561 Anskaffelseskost per 1. januar 2023 2 599 4 099 483 7 182 Tilgang 601 12 613 Fusjon Sbanken ASA 4 026 238 425 4 690 Fraregning og avhendelser (300) (300) Valutakursendring 34 (5) 16 45 Anskaffelseskost per 31. desember 2023 6 660 4 634 935 12 229 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2023 (223) (2 920) (478) (3 621) Avskrivninger (254) (60) (313) Fraregning og avhendelser 7 7 Fusjon Sbanken ASA (177) (85) (262) Revaluering 166 37 203 Valutakursendring (1) 5 (16) (12) Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2023 (224) (3 173) (601) (3 998) Balanseført verdi per 31. desember 2023 6 435 1 461 334 8 231 Goodwill Risikofri rente er satt til 3,5 prosent, markedets risikopremie er satt til 5,0 prosent og vekstfaktor på lang sikt er satt til 2,0 prosent. Disse forut- setningene er like for alle vurderingsenheter, mens beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. Avkastningskravet er før skatt. Gjenvinn- bart beløp i goodwill nedskrivningstesten er basert på en beregning av bruksverdi, hvor DNB neddiskonterer framtidige kontantstrømmer for hver kontantgenererende enhet. Beregningene tar utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen. Goodwill fordelt på enheter 31. desember 2023 31. desember 2022 Avkastningskrav Balanseført Avkastningskrav Balanseført Prosent Millioner kroner Prosent Millioner kroner Personkunder 12,7 5 008 12,0 982 Øvrige 12,7 1 427 12,0 1 394 Sum goodwill 6 435 2 376 Personkunder Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet. Goodwill gjelder fusjon av Sbanken, fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkjøpspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 250 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M33 Varige driftsmidler Maskiner, Bank og inventar og Driftsmidler Andre Bruks- annen transport- operasjonell varige retts- Beløp i millioner kroner eiendom midler leasing driftsmidler eiendeler Totalt Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2021 160 3 901 14 567 23 5 314 23 967 Tilgang 0 231 2 936 7 300 3 473 Verdiregulering 37 37 Avhendelser (1) (65) (2 059) (2) (2 127) Omorganisering Valutakursendringer (0) 15 (24) 1 43 35 Anskaffelseskost per 31. des. 2022 159 4 083 15 419 31 5 692 25 385 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021 (89) (2 846) (3 612) (10) (1 830) (8 387) Justeringer (2) (2) Avhendelser 1 1 1 592 1 2 1 597 Avskrivninger 1 (10) (310) (2 109) (4) (697) (3 130) Valutakursendringer 0 (5) (17) (1) (7) (30) Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022 (97) (3 160) (4 146) (13) (2 534) (9 951) Balanseført verdi per 31. des. 2022 62 923 11 273 18 3 158 15 434 Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2022 159 4 083 15 419 31 5 692 25 385 Tilgang 0 116 5 878 6 761 6 761 Sbanken fusjon 46 151 197 Verdiregulering 14 14 Avhendelser (12) (3 806) (1) (2) (3 821) Omorganisering 14 (12) 1 Valutakursendringer 6 17 522 1 32 578 Anskaffelseskost per 31. des. 2023 165 4 263 18 013 25 6 649 29 115 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022 (97) (3 160) (4 146) (13) (2 534) (9 951) Justeringer 77 846 924 Fusjon Sbanken ASA (42) (93) (135) Avhendelser 12 1 358 0 1 1 372 Avskrivninger 1 (10) (270) (2 317) (4) (725) (3 327) Nedskrivning (132) (132) Valutakursendringer (5) (13) (149) (1) (120) (286) Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2023 (112) (3 395) (5 254) (18) (2 756) (11 536) Balanseført verdi per 31. des. 2023 52 868 12 759 6 3 892 17 578 1) Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer: Tekniske anlegg 10 år Maskiner 3-10 år Inventar m.v. 5-10 år IT-utstyr 3-5 år Transportmidler 5-7 år DNB Bank ASA har ikke stilt sikkerheter for lån/finansiering av varige driftsmidler, herunder eiendom. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 251 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M34 Leieavtaler DNB Finans tilbyr operasjonelle og finansielle leasingkontrakter, flåtestyring og lån til bedriftskunder, offentlig sektor og forbrukere i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Virksomheten drives gjennom leverandørpartnerskap og direktesalg, i nært samarbeid med kunderådgivere i DNB Bank der det er mulig. Fokus er på å finansiere kurante eiendeler der det er et eksisterende og fungerende bruktmarked. Den største aktivaklassen i porteføljen er personbiler og varebiler. Andre store aktivaklasser er busser, lastebiler og tilhengere og anleggsmaskiner. Finansielle utleieavtaler Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Bruttoinvestering i leieavtalen Forfaller innen 1 år 677 1 298 Forfaller 1 - 5 år 56 883 64 109 Forfaller senere enn 5 år 25 658 7 531 Total bruttoinvestering i leieavtalen 83 217 72 938 Nåverdien av utestående minsteleie Forfaller innen 1 år 656 1 258 Forfaller 1 - 5 år 45 805 51 619 Forfaller senere enn 5 år 17 046 5 032 Total nåverdi av utestående minsteleie 63 507 57 909 Ikke opptjent finansinntekt 19 710 15 029 Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier 126 116 Akkumulert tapsavsetning 3 684 3 389 Variabel leie innregnet som inntekt i perioden 99 91 Operasjonelle utleieavtaler Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler Forfaller innen 1 år 13 198 Forfaller 1 - 5 år 7 682 7 216 Forfaller senere enn 5 år 337 61 Total framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler 8 033 7 475 Innleieavtaler Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler Forfaller innen 1 år 107 121 Forfaller 1 - 5 år 1 260 2 217 Forfaller senere enn 5 år 4 070 1 437 Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler 5 437 3 775 Totalt minimum framtidige framleiebeløp som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare framleieavtaler 250 228 Beløp i millioner kroner Totale leieforpliktelser Leieforpliktelser per 1. januar 2022 3 864 Rentekostnader 89 Tilgang 297 Revaluering av leieforpliktelse 37 Kanselleringer (1) Betalinger (804) Øvrig 57 Leieforpliktelser per 31. desember 2022 3 539 Rentekostnader 102 Tilgang 87 Sbanken fusjon 66 Revaluering av leieforpliktelse 1 455 Kanselleringer (0) Betalinger (868) Øvrig 24 Leieforpliktelser per 31. desember 2023 4 404 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 252 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M35 Andre eiendeler Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Tidsavgrensede poster 977 4 782 Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester 212 269 Uoppgjorte sluttsedler 1 231 1 588 Konsernbidrag 10 838 17 917 Varelager, DNB Finans 2 383 1 650 Andre tilgodehavender 6 694 4 901 Sum andre eiendeler 22 334 31 107 Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktige. Note M36 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 49 237 40 236 Næringseiendom 47 100 49 485 Shipping 125 775 102 504 Olje, gass og offshore 87 226 100 347 Strøm og fornybar energi 28 157 49 208 Helsetjenester 12 171 11 096 Offentlig sektor 86 263 61 869 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 19 545 18 937 Varehandel 33 953 36 236 Industri 76 206 77 004 Teknologi, media og telekom 28 173 30 179 Tjenesteyting 125 787 122 403 Boligeiendom 16 796 19 434 Privatpersoner 504 508 446 737 Øvrige næringer 178 233 157 321 Innskudd fra kunder 1 419 130 1 322 995 Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 253 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M37 Verdipapirgjeld Endringer i verdipapirgjeld Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Balanse Emittert innløst endring endringer Balanse Beløp i millioner kroner 31.12.23 2023 2023 2023 2023 31.12.22 Sertifikatgjeld, nominell verdi 422 469 1 514 109 (1 361 699) (22 403) 292 462 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1 118 885 14 422 (63 630) 9 308 156 143 Verdijusteringer 2 (6 431) 33 215 (6 702) Verdipapirgjeld 534 923 1 528 531 (1 425 329) (13 063) 215 441 903 Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 2023 1, 3 Beløp i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt 2024 422 469 422 469 Sertifikatgjeld, nominell verdi 422 469 422 469 2024 2 126 51 472 53 599 2025 1 18 589 18 589 2026 3 18 634 18 637 2027 (9) 14 264 14 255 2028 12 572 12 572 2029 561 561 2030 og senere 673 673 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 2 121 116 764 118 885 Verdijusteringer 2 26 (6 457) (6 431) Verdipapirgjeld 2 147 532 776 534 923 1) Fratrukket egne obligasjoner. 2) Inkludert påløpte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs. 3) Første forfallstidspunkt er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date). Note M38 Etterstilte seniorobligasjoner Se note K43. Note M39 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Se note K44. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 254 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M40 Annen gjeld Beløp i millioner kroner 31.12.23 31.12.22 Kortsiktige innlån 260 532 Short-posisjoner trading 3 036 3 394 Tidsavgrensede poster 4 022 3 729 Remburser, sjekker og andre betalingstjenester 740 565 Uoppgjorte sluttsedler 2 174 1 150 Konsernbidrag/utbytte (internt) 8 200 17 400 Leverandørgjeld 763 3 124 Generell bonus til ansatte 266 310 Leieforpliktelse 4 404 3 539 Eksternt utbytte 24 153 19 316 Øvrig gjeld 4 128 1 613 Sum annen gjeld 52 146 54 672 Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig. Note M41 Egenkapital Aksjekapital På generalforsamlingen som ble avholdt 25. april 2023, ble det besluttet å redusere aksjekapitalen ved hjelp av sletting av egne aksjer og innløsing av aksjer eid av staten. Slettingen av aksjene ble registrert i Foretaksregisteret 4. juli 2023. Antallet utstedte aksjer ble redusert med 7 751 818 til 1 542 613 203. Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2023 utgjorde 19 282 665 038 kroner fordelt på 1 542 613 203 aksjer, hver pålydende 12,50 kroner. Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2022 utgjorde 19 379 562 763 kroner fordelt på 1 550 365 021 aksjer, hver pålydende 12,50 kroner. DNB Bank ASA har én aksjeklasse, og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett til å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og har én stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling. Styret har foreslått et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023, for utbetaling fra 8. mai 2024. Fond for urealiserte gevinster Bundet andel av opptjent egenkapital (fond for urealiserte gevinster) i DNB Bank ASA utgjorde 2 336 millioner kroner per 31. desember 2023 og 2 345 millioner kroner per 31. desember 2022. Egne aksjer På generalforsamlingen som ble avholdt 25. april 2023, ble styret i DNB Bank ASA gitt fullmakt til å kjøpe tilbake opptil 3,5 prosent av selskapets aksjekapital. I tillegg fikk DNB Markets fullmakt til å kjøpe tilbake 0,5 prosent for sikringsformål. DNB Bank ASA har tidligere signert en avtale med staten v/Nærings- og fiskeridepartementet for å sikre at staten opprettholder sin eierandel i DNB Bank ASA på 34 prosent etter gjennomføringen av et eller flere tilbakekjøpsprogrammer. Et tilbakekjøpsprogram på 1,5 prosent, samt 0,25 prosent for sikringsformål, ble presentert 17. juli 2023 og ferdigstilt 18. oktober. 19. oktober ble et nytt program på 1,0 prosent presentert, og dette ble ferdigstilt 21. desember. Et tredje program på 0,75 prosent ble presentert 22. desember. I det tredje programmet kjøpte DNB tilbake 355 935 aksjer fram mot 31. desember 2023, tilsvarende 0,02 prosent av selskapets utstedte aksjer, til en gjennomsnittskurs på 213,22 kroner per aksje. I forbindelse med de tre tilbakekjøpsprogrammene ble totalt 25 774 725 aksjer tilbakekjøpt i 2023, tilsvarende 1,67 prosent av selskapets utstedte aksjer, til en gjennomsnittskurs på 209,49 kroner. I tillegg vil en andel av den norske stats eierandel, tilsvarende 0,86 prosent av utstedte aksjer, bli innløst etter generalforsamlingen i 2024, slik at samlede tilbakekjøp vil være på 2,53 prosent. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 255 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M41 Egenkapital (forts.) Tradingaksjer Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i DNB Markets’ tradingaktivitet. Aksje- Annen Sum Beløp i millioner kroner kapital kapital kapital Balanse per 31. desember 2021 (0) (0) (0) Endring i beholdning av egne aksjer (1) (14) (15) Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer (5) (5) Balanse per 31. desember 2022 (1) (19) (20) Endring i beholdning av egne aksjer 1 19 20 Balanse per 31. desember 2023 0 0 0 Hybridkapital Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA. Fem hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2023 pålydende til sammen 5 829 millioner kroner. Gjennom fusjonen med Sbanken ble ytterligere fem hybridkapitalinstrumenter pålydende til sammen 700 millioner kroner anskaffet. Balanseført Balanseført verdi Opptaksår verdi i valuta Rentesats i norske kroner 2019 NOK 100 3-mnd NIBOR + 3,60 % 100 2019 NOK 2 700 3-mnd NIBOR + 3,50 % 2 700 2019 USD 850 4,875 % p.a. 7 774 2019 NOK 100 3-mnd NIBOR + 3,15 % 100 2020 NOK 300 3-mnd NIBOR + 3,10 % 300 2020 NOK 100 3-mnd NIBOR + 3,00 % 100 2022 NOK 100 3-mnd NIBOR + 2,60 % 100 2022 NOK 2 750 3-mnd NIBOR + 3,75 % 2 750 2022 NOK 500 6,72 % p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 % 500 2022 NOK 600 3-mnd NIBOR + 4,00 % 600 2022 NOK 950 7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 % 950 2023 NOK 2 300 3-mnd NIBOR + 3,50 % 2 300 2023 SEK 1 000 3-mnd STIBOR + 3,50 % 961 2023 SEK 850 6,89 % p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd STIBOR + 3,50 % 817 2023 NOK 1 100 3-mnd NIBOR + 3,50 % 1 100 2023 NOK 650 7,69 % p.a. til 14. mars 2029, deretter 3-mnd NIBOR + 3,50 % 650 Sum, nominell verdi 21 803 For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd hybridkapital, se M – Endring i egenkapital. Note M42 Godtgjørelser og liknende Se note K47. Godtgjørelse til valgt revisor Beløp i tusen kroner, eksklusive mva. 2023 2022 Lovpålagt revisjon 1 (22 729) (17 642) Andre attestasjonstjenester (2 970) (3 404) Skatte- og avgiftsrådgivning 2 (962) (1 041) Andre tjenester utenfor revisjon (155) Sum godtgjørelse til valgt revisor (26 662) (22 242) 1) Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll. 2) I hovedsak knyttet til skatterådgivning for utstasjonerte medarbeidere. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 256 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M43 Opplysninger om nærstående parter Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som en del av selskapets ordinære forretningstransaksjoner. Dette omfatter utlån, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene gjennomføres til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nærstående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Se note K48 for transaksjoner med andre selskaper. Transaksjoner med selskaper i DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2023 2022 Utlån per 31. desember 457 115 453 649 Andre fordringer per 31. desember 1 36 449 46 951 Innskudd per 31. desember 103 271 109 003 Annen gjeld per 31. desember 1 42 848 35 992 Renteinntekter 23 493 10 201 Rentekostnader (4 567) (1 271) Netto andre driftsinntekter 2 9 890 9 550 Driftskostnader (384) (338) 1) Andre fordringer og annen gjeld per 31. desember 2023 og 2022 var i hovedsak konsernbidrag og finansielle derivatkontrakter med DNB Boligkreditt som motpart. 2) DNB Bank ASA regnskapsførte 9 476 millioner kroner og 9 070 millioner kroner i konsernbidrag fra datterselskaper i henholdsvis 2023 og 2022. I tabellen inngår transaksjoner med datterselskaper og søsterselskaper. Investeringer i obligasjoner utstedt av nærstående parter er beskrevet nedenfor og inngår ikke i tabellen. Viktigste transaksjoner og avtaler med nærstående parter DNB Boligkreditt AS DNB Boligkreditt AS (Boligkreditt) er 100 prosent eid av DNB Bank ASA. Som en del av selskapets ordinære forretningstransaksjoner gjennomføres det et stort antall banktransaksjoner mellom Boligkreditt og banken. Disse omfatter lån, innskudd og finansielle derivater som brukes i styring av valuta- og renterisiko. Transaksjoner gjennomføres til markedsmessige betingelser og reguleres i avtalen om overføring av låneporteføljen mellom DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS (overføringsavtalen) og avtalen mellom DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS om kjøp av forvaltningstjenester (forvaltningsavtalen). Overføringsavtalen regulerer overføring av utlånsporteføljer som kvalifiserer som sikkerhet for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. I løpet av 2023 ble porteføljer på 1,2 milliarder kroner (10,7 milliarder i 2022) overført fra banken til DNB Boligkreditt I henhold til forvaltningsavtalen kjøper DNB Boligkreditt tjenester fra banken, herunder tjenester knyttet til administrasjon, bankproduksjon, distribusjon, kundekontakt, IT-drift, finansiell styring og likviditetsstyring. DNB Boligkreditt betaler en årlig forvaltningsgodtgjørelse for disse tjenestene basert på utlånsvolumet under forvaltning og oppnådde utlånsmarginer. Forvaltningsavtalen sikrer imidlertid også DNB Boligkreditt en minimumsmargin på utlån til kunder. En margin under minimumsnivået vil være på DNB Banks risiko, noe som vil medføre et negativt forvaltningshonorar (betaling fra DNB Bank til DNB Boligkreditt). Forvaltningshonoraret som betales til banken for kjøpte tjenester føres som «Andre inntekter» i resultatregnskapet og utgjorde minus 1 915 millioner kroner i 2023 (minus 1 442 millioner i 2022). Ved utgangen av desember 2023 hadde banken investert 110,3 milliarder kroner (91,7 milliarder ved utgangen av desember 2022) i obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av DNB Boligkreditt. DNB Boligkreditt inngår omvendte gjenkjøpsavtaler (omvendt repo) med banken som motpart. Verdien av gjenkjøpsavtalene utgjorde 7,1 milliarder kroner ved utgangen av desember 2023 (25,6 milliarder ved utgangen av 2022). DNB Boligkreditt har en langsiktig kontokreditt i DNB Bank ASA med en kredittgrense på 325 milliarder kroner. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 257 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M44 Største aksjeeiere Aksjeeierstruktur i DNB Bank ASA per 31. desember 2023 Aksjer Andel i tusen i prosent Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet 524 488 34,6 Sparebankstiftelsen DNB 130 001 8,6 Folketrygdfondet 90 325 6,0 Capital Group Companies, Inc. 70 529 4,6 BlackRock, Inc. 52 368 3,5 Vanguard Group Holdings 39 512 2,6 Deutsche Bank AG Group 29 415 1,9 T. Rowe Price Group, Inc. 24 890 1,6 Storebrand Kapitalforvaltning 21 274 1,4 State Street Corporation 18 469 1,2 DNB Asset Management AS 17 341 1,1 Schroders PLC 16 499 1,1 Ameriprise Financials, Inc. 16 287 1,1 BNP Paribas, S.A. 14 987 1,0 Kommunal Landspensjonskasse 14 863 1,0 Danske Bank Group 14 135 0,9 Nordea AB 13 400 0,9 Svenska Handelsbanken AB 11 618 0,8 Crédit Agricole S.A. 10 669 0,7 Alecta pensionsförsäkring, ömsesidigt 9 500 0,6 Sum største aksjonærer 1 140 573 75,2 Øvrige aksjonærer 376 266 24,8 Totalt antall utestående aksjer 1 516 838 100,0 Det reelle eierskapet bak nominee-kontoer er beregnet basert på analyser gjort av en tredjepart. Oversikten viser antall utestående aksjer. For informasjon om tilbakekjøpsprogrammet og innløsning av aksjer, se Styrets årsberetning. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 258 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Note M45 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer Antall aksjer Antall aksjer tildelt i 2023 1 31.12.23 Styret i DNB Bank ASA Olaug Svarva, leder 14 500 Jens Petter Olsen, nestleder 12 000 Gro Bakstad 4 000 Christine Bosse 7 855 Petter-Børre Furberg 5 000 Julie Galbo 755 Lillian Hattrem 2 369 Stian Tegler Samuelsen 1 858 Jannicke Skaanes Kim Wahl 25 000 Konsernledelsen per 31. desember 2023 Kjerstin R. Braathen, konsernsjef (CEO) 10 537 81 219 Ida Lerner, finansdirektør (CFO) 3 073 11 491 Fredrik Berger, konserndirektør (CCO) 1 672 11 587 Håkon Hansen, konserndirektør 2 481 28 017 Sverre Krog, konserndirektør (CRO) 3 212 Maria Ervik Løvold, konserndirektør (COO) 2 446 13 027 Anne Sigrun Moen, konserndirektør 1 969 3 673 Per Kristian Næss-Fladset, konserndirektør 1 047 Alexander Opstad, konserndirektør 9 368 57 054 Harald Serck-Hanssen, konserndirektør 3 113 56 820 Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør 2 240 19 244 Even Graff Westerveld, konserndirektør 1  Konsernrevisjon Tor Steenfeldt-Foss, konserndirektør 1) Inkludert fastlønnsaksjer. Se note K47 for mer informasjon. Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. regnskapslovens paragraf 7-26. Valgt revisor har ikke aksjer i DNB Bank ASA. Note M46 Betingede utfall Se note K50. Innhold > Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA 259 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens paragraf 5-5 Vi bekrefter at konsernets og selskapets årsregnskap for 2023 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Styrets årsberetning gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor. Oslo, 13. mars 2024 Styret i DNB Bank ASA Olaug Svarva (styreleder) Jens Petter Olsen (nestleder) Gro Bakstad Christine Bosse Julie Galbo Lillian Hattrem Stian Tegler Samuelsen Jannicke Skaanes Kim Wahl Kjerstin R. Braathen (konsernsjef, CEO) Petter-Børre Furberg Innhold > Redegjørelse og resultater > Erklæring 260 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7 , 0155 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske Revisorforening A member firm of Ernst & Young Global Limited UAVHENGIG REVISORS BERETNING Til generalforsamlingen i DNB Bank ASA Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening  oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,  gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge,  gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008. Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7 , 0155 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske Revisorforening A member firm of Ernst & Young Global Limited UAVHENGIG REVISORS BERETNING Til generalforsamlingen i DNB Bank ASA Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening  oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,  gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge,  gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008. Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023 UAVHENGIG REVISORS BERETNING Til generalforsamlingen i DNB Bank ASA Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008. Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. Innhold > Redegjørelse og resultater > Revisors beretning 261 DNB-konsernet Årsrapport 2023 2 Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023 A member firm of Ernst & Young Global Limited Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet. Nedskrivning av utlån, finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer Grunnlag for det sentrale forholdet Utlån til kunder utgjør NOK 1 997 363 millioner (58 prosent) av konsernets samlede eiendeler per 31. desember 2023. Finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer utgjør NOK 788 885 millioner per 31. desember 2023. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på henholdsvis NOK 1 128 358 millioner og NOK 554 552 millioner. Samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer for konsernet utgjør NOK 8 454 millioner, hvorav NOK 1 987 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 6 466 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på NOK 7 367 millioner for samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer, hvorav NOK 1 721 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 5 647 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Beregning av forventet kredittap krever bruk av modeller, men IFRS 9 foreskriver ikke en bestemt tilnærming. Derfor må ledelsen bruke skjønn for å oppnå et objektivt og sannsynlighetsvektet estimat som fastsettes ved å evaluere flere mulige utfall. I tillegg skal målingen av forventet kredittap gjenspeile tidsverdien av penger, samt rimelig og dokumenterbar informasjon om tidligere hendelser, nåværende forhold og prognoser for økonomiske forventninger, samt kriterier for betydelig økning i kredittrisiko på engasjements- eller porteføljenivå. For å beregne avsetningen må konsernet utarbeide estimater og forutsetninger, inkludert sannsynlighet for mislighold, eksponering og tapsgrad ved mislighold og prognoser for økonomisk utvikling. Lån som er gjenstand for individuelle vurderinger (gruppe 3) krever vurdering av ulike forutsetninger, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. På grunn av bruken av skjønn ved anvendelse av målekriteriene for forventet kredittap, beregningens kompleksitet og effekten på estimater, vurderer vi avsetningen for forventet kredittap til å være et sentralt forhold ved revisjonen. Forventet kredittap omtales i note K4, K5, K6, K7, K8, K9, K10 og K11 i konsernregnskapet og note M3, M4, M5, M6, M7, M8, M9 og M10 i selskapsregnskapet. Våre revisjonshandlinger Vi vurderte konsernets metodikk for beregning av forventet tap, inkludert kriteriene for å fastslå vesentlige økninger i kredittrisiko. Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av kontroller knyttet til forutsetninger, grunnlagsdata og beregning av forventet kredittap. Vi har også testet IT-generelle kontroller knyttet til tilgangs- og endringsstyring for relaterte IT-systemer. Vi involverte spesialister på teamet vårt og vurderte ledelsens interne validering av modellene for forventet kredittap. Vi evaluerte modellens struktur, logikk og resultater fra validering så vel som ledelsens vurderinger av makroøkonomiske data som brukes til å utarbeide framoverskuende estimater anvendt i modellene for forventet kredittap for å utlede sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold, inkludert parametere og konklusjoner fra ledelsens organ for skjønnsmessige ekspertvurderinger. Vi vurderte fullstendigheten av identifiseringen av eksponeringer med vesentlig økning i kredittrisiko. For et utvalg av engasjementer som er gjenstand for individuell vurdering fra ledelsen (gruppe 3), vurderte vi forutsetninger benyttet for å estimere forventet kredittap, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. Vi hadde økt fokus på usikkerheten i estimatene for fremtidige kontantstrømmer og verdi på underliggende sikkerheter for selskaper i bransjer som er negativt påvirket av den makroøkonomiske usikkerheten. Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7 , 0155 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske Revisorforening A member firm of Ernst & Young Global Limited UAVHENGIG REVISORS BERETNING Til generalforsamlingen i DNB Bank ASA Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening  oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,  gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge,  gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008. Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023 Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet. Nedskrivning av utlån, finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer Grunnlag for det sentrale forholdet Utlån til kunder utgjør NOK 1997 363 millioner (58 prosent) av konsernets samlede eiendeler per 31. desember 2023. Finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer utgjør NOK 788 885 millioner per 31. desember 2023. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på henholdsvis NOK 1128 358 millioner og NOK 554 552 millioner. Samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer for konsernet utgjør NOK 8 454 millioner, hvorav NOK 1 987 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 6 466 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på NOK 7 367 millioner for samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer, hvorav NOK 1 721 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 5 647 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Beregning av forventet kredittap krever bruk av modeller, men IFRS 9 foreskriver ikke en bestemt tilnærming. Derfor må ledelsen bruke skjønn for å oppnå et objektivt og sannsynlighetsvektet estimat som fastsettes ved å evaluere flere mulige utfall. I tillegg skal målingen av forventet kredittap gjenspeile tidsverdien av penger, samt rimelig og dokumenterbar informasjon om tidligere hendelser, nåværende forhold og prognoser for økonomiske forventninger, samt kriterier for betydelig økning i kredittrisiko på engasjements- eller porteføljenivå. For å beregne avsetningen må konsernet utarbeide estimater og forutsetninger, inkludert sannsynlighet for mislighold, eksponering og tapsgrad ved mislighold og prognoser for økonomisk utvikling. Lån som er gjenstand for individuelle vurderinger (gruppe 3) krever vurdering av ulike forutsetninger, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. På grunn av bruken av skjønn ved anvendelse av målekriteriene for forventet kredittap, beregningens kompleksitet og effekten på estimater, vurderer vi avsetningen for forventet kredittap til å være et sentralt forhold ved revisjonen. Forventet kredittap omtales i note K4, K5, K6, K7, K8, K9, K10 og K11 i konsernregnskapet og note M3, M4, M5, M6, M7, M8, M9 og M10 i selskapsregnskapet. Våre revisjonshandlinger Vi vurderte konsernets metodikk for beregning av forventet tap, inkludert kriteriene for å fastslå vesentlige økninger i kredittrisiko. Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av kontroller knyttet til forutsetninger, grunnlagsdata og beregning av forventet kredittap. Vi har også testet IT-generelle kontroller knyttet til tilgangs- og endringsstyring for relaterte IT-systemer. Vi involverte spesialister på teamet vårt og vurderte ledelsens interne validering av modellene for forventet kredittap. Vi evaluerte modellens struktur, logikk og resultater fra validering så vel som ledelsens vurderinger av makroøkonomiske data som brukes til å utarbeide framoverskuende estimater anvendt i modellene for forventet kredittap for å utlede sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold, inkludert parametere og konklusjoner fra ledelsens organ for skjønnsmessige ekspertvurderinger. Vi vurderte fullstendigheten av identifiseringen av eksponeringer med vesentlig økning i kredittrisiko. For et utvalg av engasjementer som er gjenstand for individuell vurdering fra ledelsen (gruppe 3), vurderte vi forutsetninger benyttet for å estimere forventet kredittap, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. Vi hadde økt fokus på usikkerheten i estimatene for fremtidige kontantstrømmer og verdi på underliggende sikkerheter for selskaper i bransjer som er negativt påvirket av den makroøkonomiske usikkerheten. Innhold > Redegjørelse og resultater > Revisors beretning 262 DNB-konsernet Årsrapport 2023 2 Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023 A member firm of Ernst & Young Global Limited Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet. Nedskrivning av utlån, finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer Grunnlag for det sentrale forholdet Utlån til kunder utgjør NOK 1 997 363 millioner (58 prosent) av konsernets samlede eiendeler per 31. desember 2023. Finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer utgjør NOK 788 885 millioner per 31. desember 2023. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på henholdsvis NOK 1 128 358 millioner og NOK 554 552 millioner. Samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer for konsernet utgjør NOK 8 454 millioner, hvorav NOK 1 987 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 6 466 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på NOK 7 367 millioner for samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer, hvorav NOK 1 721 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 5 647 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Beregning av forventet kredittap krever bruk av modeller, men IFRS 9 foreskriver ikke en bestemt tilnærming. Derfor må ledelsen bruke skjønn for å oppnå et objektivt og sannsynlighetsvektet estimat som fastsettes ved å evaluere flere mulige utfall. I tillegg skal målingen av forventet kredittap gjenspeile tidsverdien av penger, samt rimelig og dokumenterbar informasjon om tidligere hendelser, nåværende forhold og prognoser for økonomiske forventninger, samt kriterier for betydelig økning i kredittrisiko på engasjements- eller porteføljenivå. For å beregne avsetningen må konsernet utarbeide estimater og forutsetninger, inkludert sannsynlighet for mislighold, eksponering og tapsgrad ved mislighold og prognoser for økonomisk utvikling. Lån som er gjenstand for individuelle vurderinger (gruppe 3) krever vurdering av ulike forutsetninger, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. På grunn av bruken av skjønn ved anvendelse av målekriteriene for forventet kredittap, beregningens kompleksitet og effekten på estimater, vurderer vi avsetningen for forventet kredittap til å være et sentralt forhold ved revisjonen. Forventet kredittap omtales i note K4, K5, K6, K7, K8, K9, K10 og K11 i konsernregnskapet og note M3, M4, M5, M6, M7, M8, M9 og M10 i selskapsregnskapet. Våre revisjonshandlinger Vi vurderte konsernets metodikk for beregning av forventet tap, inkludert kriteriene for å fastslå vesentlige økninger i kredittrisiko. Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av kontroller knyttet til forutsetninger, grunnlagsdata og beregning av forventet kredittap. Vi har også testet IT-generelle kontroller knyttet til tilgangs- og endringsstyring for relaterte IT-systemer. Vi involverte spesialister på teamet vårt og vurderte ledelsens interne validering av modellene for forventet kredittap. Vi evaluerte modellens struktur, logikk og resultater fra validering så vel som ledelsens vurderinger av makroøkonomiske data som brukes til å utarbeide framoverskuende estimater anvendt i modellene for forventet kredittap for å utlede sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold, inkludert parametere og konklusjoner fra ledelsens organ for skjønnsmessige ekspertvurderinger. Vi vurderte fullstendigheten av identifiseringen av eksponeringer med vesentlig økning i kredittrisiko. For et utvalg av engasjementer som er gjenstand for individuell vurdering fra ledelsen (gruppe 3), vurderte vi forutsetninger benyttet for å estimere forventet kredittap, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. Vi hadde økt fokus på usikkerheten i estimatene for fremtidige kontantstrømmer og verdi på underliggende sikkerheter for selskaper i bransjer som er negativt påvirket av den makroøkonomiske usikkerheten. Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7 , 0155 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske Revisorforening A member firm of Ernst & Young Global Limited UAVHENGIG REVISORS BERETNING Til generalforsamlingen i DNB Bank ASA Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening  oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,  gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge,  gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008. Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023 Verdsettelse av finansielle instrumenter Grunnlag for det sentrale forholdet Ikke-børsnoterte eller ikke-likvide finansielle instrumenter målt til virkelig verdi verdsettes på grunnlag av modeller med forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Verdsettelsen av disse instrumentene krever bruk av skjønn. Slike instrumenter omfatter eiendeler på NOK 59 251 millioner og gjeld på NOK 2 345 millioner målt til virkelig verdi i balansen i konsernregnskapet og klassifisert som nivå 3-instrumenter i verdsettelseshierarkiet. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på henholdsvis NOK 13 839 millioner og NOK 2 345 millioner i eiendeler og gjeld. Siden disse ikke-børsnoterte eller ikke- likvide instrumentene er vesentlige, og høyere bruk av skjønn, har vi ansett verdsettelsen for å være et sentralt forhold ved revisjonen. Nivå 3-instrumenter målt til virkelig verdi omtales i note K28 i konsernregnskapet og i note M26 i selskapsregnskapet. Våre revisjonshandlinger Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av interne kontroller over verdsettelsesprosessen, herunder ledelsens valg og godkjennelse av forutsetninger og metodikker brukt i modellbaserte beregninger. Vurderingen omfattet også ledelsens kontroll av verdsettelser utført av interne eksperter. Vi kontrollerte metodikk for prissettingsmodeller mot bransjepraksis og retningslinjer for verdsettelser. I tillegg utførte vi uavhengige verdsettelser av utvalgte instrumenter og brukte eksterne kildedata når det var tilgjengelig, samt sammenliknet resultatene av våre verdsettelser med konsernets. IT-miljø som understøtter finansiell rapportering Øvrig informasjon Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Styret og konsernsjef (ledelsen) er ansvarlig for den øvrige informasjonen. Vår konklusjon om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke den øvrige informasjonen, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese den øvrige informasjonen med det formål å vurdere om årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring og redegjørelsen om samfunnsansvar inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav og hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige informasjonen og årsregnskapet eller kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig Grunnlag for det sentrale forholdet Konsernet har et komplekst og automatisert IT- miljø og er avhengig av IT-prosesser for rapportering av finansiell informasjon. For å sikre fullstendig og nøyaktig behandling og rapportering av den finansielle informasjonen er det viktig at kontroller over tilgangsstyring og systemendringer er utformet og fungerer effektivt. Tilsvarende må kontroller over transaksjonsprosessering være utformet og fungere målrettet og effektivt. Driften av IT-miljøet er i stor grad utkontraktert til ulike tjenesteleverandører. IT-miljøet som understøtter den finansielle rapporteringen er vurdert å være et sentralt forhold ved revisjonen da IT-miljøet er kritisk for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering. Våre revisjonshandlinger Vi etablerte en forståelse for konsernets IT- systemer og IT-miljø, herunder utkontrakterte tjenester, og kontroller av betydning for den finansielle rapporteringen. Vi testet IT-generelle kontroller over tilgangsstyring, systemendringer og IT-drift. Videre testet vi automatiserte kontroller i IT-miljøet som understøtter finansiell rapportering. For IT-systemer utkontraktert til tjenesteleverandører evaluerte vi tredjepartsbekreftelser (ISAE 3402-rapporter) og vurderte og testet effektiviteten av kontroller. Vi involverte IT-spesialister i forståelsen av IT-miljøet og i å vurdere og teste effektiviteten av kontroller. Innhold > Redegjørelse og resultater > Revisors beretning 263 DNB-konsernet Årsrapport 2023 4 Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023 A member firm of Ernst & Young Global Limited revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen er vesentlig inkonsistent med årsregnskapet, inneholder vesentlig feilinformasjon eller at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring eller redegjørelsen om samfunnsansvar ikke inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende, og vi mener at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring og redegjørelsen om samfunnsansvar er konsistente med årsregnskapet og inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Ledelsens ansvar for årsregnskapet Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan skyldes misligheter eller feil og er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:  identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.  opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.  evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.  konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape betydelig tvil om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften. Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7 , 0155 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske Revisorforening A member firm of Ernst & Young Global Limited UAVHENGIG REVISORS BERETNING Til generalforsamlingen i DNB Bank ASA Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening  oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,  gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge,  gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008. Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023 feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen er vesentlig inkonsistent med årsregnskapet, inneholder vesentlig feilinformasjon eller at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring eller redegjørelsen om samfunnsansvar ikke inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende, og vi mener at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring og redegjørelsen om samfunnsansvar er konsistente med årsregnskapet og inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Ledelsens ansvar for årsregnskapet Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan skyldes misligheter eller feil og er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: • identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll. • opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll. • evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. • konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape betydelig tvil om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften. Innhold > Redegjørelse og resultater > Revisors beretning 264 DNB-konsernet Årsrapport 2023 2 Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023 A member firm of Ernst & Young Global Limited Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet. Nedskrivning av utlån, finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer Grunnlag for det sentrale forholdet Utlån til kunder utgjør NOK 1 997 363 millioner (58 prosent) av konsernets samlede eiendeler per 31. desember 2023. Finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer utgjør NOK 788 885 millioner per 31. desember 2023. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på henholdsvis NOK 1 128 358 millioner og NOK 554 552 millioner. Samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer for konsernet utgjør NOK 8 454 millioner, hvorav NOK 1 987 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 6 466 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på NOK 7 367 millioner for samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer, hvorav NOK 1 721 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 5 647 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Beregning av forventet kredittap krever bruk av modeller, men IFRS 9 foreskriver ikke en bestemt tilnærming. Derfor må ledelsen bruke skjønn for å oppnå et objektivt og sannsynlighetsvektet estimat som fastsettes ved å evaluere flere mulige utfall. I tillegg skal målingen av forventet kredittap gjenspeile tidsverdien av penger, samt rimelig og dokumenterbar informasjon om tidligere hendelser, nåværende forhold og prognoser for økonomiske forventninger, samt kriterier for betydelig økning i kredittrisiko på engasjements- eller porteføljenivå. For å beregne avsetningen må konsernet utarbeide estimater og forutsetninger, inkludert sannsynlighet for mislighold, eksponering og tapsgrad ved mislighold og prognoser for økonomisk utvikling. Lån som er gjenstand for individuelle vurderinger (gruppe 3) krever vurdering av ulike forutsetninger, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. På grunn av bruken av skjønn ved anvendelse av målekriteriene for forventet kredittap, beregningens kompleksitet og effekten på estimater, vurderer vi avsetningen for forventet kredittap til å være et sentralt forhold ved revisjonen. Forventet kredittap omtales i note K4, K5, K6, K7, K8, K9, K10 og K11 i konsernregnskapet og note M3, M4, M5, M6, M7, M8, M9 og M10 i selskapsregnskapet. Våre revisjonshandlinger Vi vurderte konsernets metodikk for beregning av forventet tap, inkludert kriteriene for å fastslå vesentlige økninger i kredittrisiko. Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av kontroller knyttet til forutsetninger, grunnlagsdata og beregning av forventet kredittap. Vi har også testet IT-generelle kontroller knyttet til tilgangs- og endringsstyring for relaterte IT-systemer. Vi involverte spesialister på teamet vårt og vurderte ledelsens interne validering av modellene for forventet kredittap. Vi evaluerte modellens struktur, logikk og resultater fra validering så vel som ledelsens vurderinger av makroøkonomiske data som brukes til å utarbeide framoverskuende estimater anvendt i modellene for forventet kredittap for å utlede sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold, inkludert parametere og konklusjoner fra ledelsens organ for skjønnsmessige ekspertvurderinger. Vi vurderte fullstendigheten av identifiseringen av eksponeringer med vesentlig økning i kredittrisiko. For et utvalg av engasjementer som er gjenstand for individuell vurdering fra ledelsen (gruppe 3), vurderte vi forutsetninger benyttet for å estimere forventet kredittap, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. Vi hadde økt fokus på usikkerheten i estimatene for fremtidige kontantstrømmer og verdi på underliggende sikkerheter for selskaper i bransjer som er negativt påvirket av den makroøkonomiske usikkerheten. Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7 , 0155 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske Revisorforening A member firm of Ernst & Young Global Limited UAVHENGIG REVISORS BERETNING Til generalforsamlingen i DNB Bank ASA Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening  oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,  gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge,  gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008. Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023 • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde. • innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å fastsette strategien for, samt å følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen, og vi har et udelt ansvar for konklusjonen på revisjonen av konsernregnskapet. Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av og tidspunktet for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i den interne kontrollen som vi avdekker gjennom revisjonen. Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler. Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt. Uttalelse om øvrige lovmessige krav Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF) Konklusjon Som en del av revisjonen av årsregnskapet for DNB Bank ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn dnbbankasa-2023-12-31-no.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet. Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene iESEF-regelverket. Ledelsens ansvar Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Innhold > Redegjørelse og resultater > Revisors beretning 265 DNB-konsernet Årsrapport 2023 6 Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023 A member firm of Ernst & Young Global Limited foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Oslo, 13. mars 2024 ERNST & YOUNG AS Revisjonsberetningen er signert elektronisk Kjetil Rimstad statsautorisert revisor Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7 , 0155 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske Revisorforening A member firm of Ernst & Young Global Limited UAVHENGIG REVISORS BERETNING Til generalforsamlingen i DNB Bank ASA Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening  oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,  gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge,  gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008. Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023 Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Oslo, 13. mars 2024 ERNST & YOUNG AS Revisjonsberetningen er signert elektronisk Kjetil Rimstad statsautorisert revisor Innhold > Redegjørelse og resultater > Revisors beretning 266 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7, 0155 Oslo Postboks 1156 Sentrum, Oslo Norway Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske Revisorforening A member firm of Ernst & Young Global Limited UAVHENGIG REVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE Til styret i DNB Bank ASA Omfang Vi er engasjert av DNB Bank ASA for å utføre et attestasjonsoppdrag, som skal gi moderat sikkerhet slik det er definert i de internasjonale standardene for attestasjonsoppdrag for å avgi en uttalelse om DNB Bank ASAs bærekraftsrapportering som definert og spesifisert i DNB Bank ASA GRI-indeks (se dokument Sustainability indices 2023 på https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/no/om- oss/aarsrapport/en_2023/Sustainability_indices_2023.pdf ) (“Saksforholdet”) for rapporteringsåret avsluttet 31. desember 2023. Vi har ikke utført andre attestasjonshandlinger enn det som er nevnt i avsnittet over og som beskriver omfanget av vårt oppdrag, og vi uttaler oss følgelig ikke om øvrig informasjon inkludert i årsrapporten. Kriterier brukt av DNB Bank ASA I utarbeidelsen av saksforholdet har DNB Bank ASA brukt relevante kriterier fra rapporteringsstandardene for bærekraft utgitt av Global Reporting Initiative (GRI) samt egendefinerte og publiserte kriterier (“Kriteriene”). Kriteriene ligger på globalreporting.org og informasjon om hvor selskapet har definert custom criteria, og er offentlig tilgjengelige. Disse Kriteriene ble spesifikt utformet for selskaper og andre organisasjoner som ønsker å rapportere om sin bærekraft på en konsistent og troverdig måte. Følgelig kan denne informasjonen trolig ikke egne seg for andre formål. DNB Bank ASAs ansvar Styret og CEO (ledelsen) er ansvarlig for valget av Kriteriene og for at Saksforholdet i det alt vesentlige er presentert i henhold til disse Kriteriene. Dette ansvaret omfatter det å etablere og vedlikeholde interne kontroller, opprettholde tilstrekkelige journaler og lage estimater som er relevante for utarbeidelsen av Saksforholdet, slik at det ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som resultat av misligheter eller feil. Vårt ansvar Vårt ansvar er å avgi en uttalelse om Saksforholdet basert på de bevisene vi har innhentet. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med ISAE 3000 - "Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon". Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå moderat sikkerhet for at Saksforholdet i det vesentlige er presentert i henhold til Kriteriene, og utarbeider en rapport. Type, tidspunkt for og omfang av handlingene er valgt ut fra vårt skjønn, herunder en vurdering av risikoen for vesentlig feilinformasjon, enten som resultat av misligheter eller feil. Etter vår oppfatning er innhentet bevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår attestasjonsuttalelse. Vår uavhengighet og kvalitetskontroll Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7 , 0155 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske Revisorforening A member firm of Ernst & Young Global Limited UAVHENGIG REVISORS BERETNING Til generalforsamlingen i DNB Bank ASA Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening  oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,  gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge,  gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008. Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. UAVHENGIG REVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE Til styret i DNB Bank ASA Omfang Vi er engasjert av DNB Bank ASA for å utføre et attestasjonsoppdrag, som skal gi moderat sikkerhet slik det er definert i de internasjonale standardene for attestasjonsoppdrag for å avgi en uttalelse om DNB Bank ASAs bærekraftsrapportering som definert og spesifisert i DNB Bank ASA GRI-indeks (se dokument Sustainability indices 2023 på https://www.dnb.no/ portalfront/nedlast/no/om-oss/aarsrapport/en_2023/Sustainability_indices_2023.pdf) (“Saksforholdet”) for rapporteringsåret avsluttet 31. desember 2023. Vi har ikke utført andre attestasjonshandlinger enn det som er nevnt i avsnittet over og som beskriver omfanget av vårt oppdrag, og vi uttaler oss følgelig ikke om øvrig informasjon inkludert i årsrapporten. Kriterier brukt av DNB Bank ASA I utarbeidelsen av saksforholdet har DNB Bank ASA brukt relevante kriterier fra rapporteringsstandardene for bærekraft utgitt av Global Reporting Initiative (GRI) samt egendefinerte og publiserte kriterier (“Kriteriene”). Kriteriene ligger på globalreporting.org og informasjon om hvor selskapet har definert custom criteria, og er offentlig tilgjengelige. Disse Kriteriene ble spesifikt utformet for selskaper og andre organisasjoner som ønsker å rapportere om sin bærekraft på en konsistent og troverdig måte. Følgelig kan denne informasjonen trolig ikke egne seg for andre formål. DNB Bank ASAs ansvar Styret og CEO (ledelsen) er ansvarlig for valget av Kriteriene og for at Saksforholdet i det alt vesentlige er presentert i henhold til disse Kriteriene. Dette ansvaret omfatter det å etablere og vedlikeholde interne kontroller, opprettholde tilstrekkelige journaler og lage estimater som er relevante for utarbeidelsen av Saksforholdet, slik at det ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som resultat av misligheter eller feil. Vårt ansvar Vårt ansvar er å avgi en uttalelse om Saksforholdet basert på de bevisene vi har innhentet. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med ISAE 3000 - “Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon”. Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå moderat sikkerhet for at Saksforholdet i det vesentlige er presentert i henhold til Kriteriene, og utarbeider en rapport. Type, tidspunkt for og omfang av handlingene er valgt ut fra vårt skjønn, herunder en vurdering av risikoen for vesentlig feilinformasjon, enten som resultat av misligheter eller feil. Etter vår oppfatning er innhentet bevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår attestasjonsuttalelse. Vår uavhengighet og kvalitetskontroll Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhold > Redegjørelse og resultater > Revisors uttalelse vedrørende bærekraftsrapportering 267 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7 , 0155 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske Revisorforening A member firm of Ernst & Young Global Limited UAVHENGIG REVISORS BERETNING Til generalforsamlingen i DNB Bank ASA Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening  oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,  gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge,  gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 16 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008. Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse – DNB Bank ASA Regnskapsåret 2023 2 Uavhengig revisors beretning - DNB Bank ASA 2023 A member firm of Ernst & Young Global Limited Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet. Nedskrivning av utlån, finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer Grunnlag for det sentrale forholdet Utlån til kunder utgjør NOK 1 997 363 millioner (58 prosent) av konsernets samlede eiendeler per 31. desember 2023. Finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer utgjør NOK 788 885 millioner per 31. desember 2023. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på henholdsvis NOK 1 128 358 millioner og NOK 554 552 millioner. Samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer for konsernet utgjør NOK 8 454 millioner, hvorav NOK 1 987 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 6 466 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på NOK 7 367 millioner for samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer, hvorav NOK 1 721 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 5 647 millioner hovedsakelig er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Beregning av forventet kredittap krever bruk av modeller, men IFRS 9 foreskriver ikke en bestemt tilnærming. Derfor må ledelsen bruke skjønn for å oppnå et objektivt og sannsynlighetsvektet estimat som fastsettes ved å evaluere flere mulige utfall. I tillegg skal målingen av forventet kredittap gjenspeile tidsverdien av penger, samt rimelig og dokumenterbar informasjon om tidligere hendelser, nåværende forhold og prognoser for økonomiske forventninger, samt kriterier for betydelig økning i kredittrisiko på engasjements- eller porteføljenivå. For å beregne avsetningen må konsernet utarbeide estimater og forutsetninger, inkludert sannsynlighet for mislighold, eksponering og tapsgrad ved mislighold og prognoser for økonomisk utvikling. Lån som er gjenstand for individuelle vurderinger (gruppe 3) krever vurdering av ulike forutsetninger, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. På grunn av bruken av skjønn ved anvendelse av målekriteriene for forventet kredittap, beregningens kompleksitet og effekten på estimater, vurderer vi avsetningen for forventet kredittap til å være et sentralt forhold ved revisjonen. Forventet kredittap omtales i note K4, K5, K6, K7, K8, K9, K10 og K11 i konsernregnskapet og note M3, M4, M5, M6, M7, M8, M9 og M10 i selskapsregnskapet. Våre revisjonshandlinger Vi vurderte konsernets metodikk for beregning av forventet tap, inkludert kriteriene for å fastslå vesentlige økninger i kredittrisiko. Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av kontroller knyttet til forutsetninger, grunnlagsdata og beregning av forventet kredittap. Vi har også testet IT-generelle kontroller knyttet til tilgangs- og endringsstyring for relaterte IT-systemer. Vi involverte spesialister på teamet vårt og vurderte ledelsens interne validering av modellene for forventet kredittap. Vi evaluerte modellens struktur, logikk og resultater fra validering så vel som ledelsens vurderinger av makroøkonomiske data som brukes til å utarbeide framoverskuende estimater anvendt i modellene for forventet kredittap for å utlede sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold, inkludert parametere og konklusjoner fra ledelsens organ for skjønnsmessige ekspertvurderinger. Vi vurderte fullstendigheten av identifiseringen av eksponeringer med vesentlig økning i kredittrisiko. For et utvalg av engasjementer som er gjenstand for individuell vurdering fra ledelsen (gruppe 3), vurderte vi forutsetninger benyttet for å estimere forventet kredittap, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. Vi hadde økt fokus på usikkerheten i estimatene for fremtidige kontantstrømmer og verdi på underliggende sikkerheter for selskaper i bransjer som er negativt påvirket av den makroøkonomiske usikkerheten. Vi anvender også International Standard on Quality Management 1 Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester, og opprettholder et omfattende system av kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer for å overholde etiske krav, profesjonelle standarder og relevante lover og regler. Beskrivelse av utførte handlinger Handlingene som utføres på et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer med hensyn til type og tidspunkt og er mindre omfattende enn for et tilsvarende oppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Sikkerheten i et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet er derfor vesentlige lavere enn hva som ville ha vært oppnådd i et oppdrag med betryggende sikkerhet. Våre handlinger ble utformet for å gi moderat sikkerhet som vi baserer vår uttalelse på og gir ikke alle de bevisene som påkreves for å gi en betryggende grad av sikkerhet. Selv om vi har vurdert effektiviteten i ledelsens interne kontroller når vi har utformet type og omfang av våre handlinger, er vårt attestasjonsoppdrag ikke utformet for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroller. Våre handlinger omfattet ikke tester av kontroller eller prosedyrer for å kontrollere korrekte summer eller beregninger av data i IT-systemer. Et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet omfatter forespørsler, primært til personer som er ansvarlige for å utarbeide Saksforholdet og relatert informasjon, og analyser og andre relevante handlinger. Våre handlinger inkluderte: • Intervjuer med nøkkelpersoner for å forstå virksomheten og rapporteringsprosessen • Intervjuer med nøkkelpersoner for å forstå selskapets prosess for å innhente informasjon, utarbeide og rapportere Saksforholdet i rapporteringsperioden • Gjennomgang på stikkprøvebasis av beregningskriteriene mot metodene angitt i Kriteriene og kildedata • Analytiske handlinger av dataene og forespørsler til ledelsen om eventuelle vesentlige avvik identifisert • Gjennomgang av forutsetning som ligger til grunn for beregningene • Sammenligning, på stikkprøvebasis av data mot underliggende kildedata • Sammenligning av presentasjonen av Saksforholdet med presentasjonskravene angitt i Kriteriene Etter vår mening gir våre handlinger tilstrekkelig grunnlag for vår uttalelse. Vi har også utført andre handlinger vi vurderte som nødvendige etter forholdene. Uttalelse Basert på utførte handlinger og innhentet bevis er vi ikke blitt oppmerksomme på noe som gir oss grunn til å tro at vesentlige endringer skulle ha vært gjort til Saksforholdet for rapporteringsåret avsluttet 31. desember 2023 for at det skulle være presentert i samsvar med Kriteriene. Oslo, 13. mars 2024 ERNST & YOUNG AS Attestasjonsuttalelsen er signert elektronisk Kjetil Rimstad statsautorisert revisor Innhold > Redegjørelse og resultater > Revisors uttalelse vedrørende bærekraftsrapportering 268 DNB-konsernet Årsrapport 2023 Finanskalender 2024 Generalforsamling ............................................. 29. april Utbetaling av utbytte ........................................ 8. mai 1. kvartal ............................................................... 23. april 2. kvartal ............................................................... 11. juli 3. kvartal ............................................................... 22. oktober Generalforsamling Ordinær generalforsamling avholdes 29. april 2024 kl. 15.00. Ak sjeeiere kan velge å delta fysisk i DNB Bank ASAs lokaler eller digitalt. Stemmeavgivningen vil foregå elektronisk både for de aksjeeierne som møter fysisk og for de som deltar digitalt. Informasjon om innkallingen og nærmere beskrivelse av dagsorden og påmelding, er tilgjengelig på dnb.no/generalforsamling senest 21 dager før generalforsamlingen. DNB Bank ASA oppfordrer alle sine aksjeeiere til å registrere seg for elektronisk kommunikasjon i VPS Investortjenester, og akseptere elektronisk innkalling til generalforsamlingen. Kontaktpersoner Ida Lerner Finansdirektør (CFO) Telefon: 95 05 66 19 E-post: ida.lerner@dnb.no Rune Helland Leder Investor Relations Telefon: 23 26 84 00 / 97 71 32 50 E-post: rune.helland@dnb.no Anne Engebretsen SVP Investor Relations Telefon: 23 26 84 08 / 45 22 43 74 E-post: anne.engebretsen@dnb.no Kolofon DNBs årsrapport for 2023 er produsert av DNB ved Konsernregnskap og rapportering og Samfunn og bærekraft. K onsept og design: Aksell Layout regnskap og noter: DNB Papir omslag: Munken Kristall 300 g Papir innmat: Munken Kristall 100 g og Amber 70 g Opplag: 330 T rykk: Aksell NO - 1470 269 DNB-konsernet Årsrapport 2023 270 DNB-konsernet Årsrapport 2023 271 > Xx > Xx DNB-konsernet Årsrapport 2023 Innhold DNB Postadresse: Postboks 1600 Sentrum N-0021 Oslo Besøksadresse: Dronning Eufemias gate 30 Bjørvika, Oslo dnb.no