SpareBank 1 Nordmøre

Annual Report • Mar 20, 2024

ÅRET 2023

Leder 2023	4
Vår strategi	6

OM VIRKSOMHETEN

Tilbakeblikk 2023	10
Hovedtall konsern	12
Egenkapitalbeviset	14
Aktiviteter 2023	18
Om banken, virksomheten og alliansen	20

BÆREKRAFT OG SAMFUNN

1	ÅRET 2023
	Leder 2023	4
	Vår strategi	6
	OM VIRKSOMHETEN
2	Tilbakeblikk 2023	10
	Hovedtall konsern	12
	Egenkapitalbeviset	14
	Aktiviteter 2023	18
	Om banken, virksomheten og alliansen	20
	BÆREKRAFT OG SAMFUNN
3	Vårt bærekraftsarbeid	24
	Vesentlige temaer innen bærekraft	32

	ÅRSREGNSKAP
4	Årsberetning	50
	Regnskap	62
	Noter	67
	Revisors beretning	120
	STYRE OG LEDELSE
5	Eierstyring og selskapsledelse	126
	Tillitsvalgte	131
	Styret	132
	Konsernledelse	133
	VEDLEGG
6	Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering	135

Vinterstorm på Godøy, Ålesund

50
62
67
120
126
131
132
133

Redaksjon: Janicke Mortensen, Solfrid Elgenes, Even Gaarde-Landre, Lars Naalsund, Steinar Sogn. Layout: Gunvor Austheim. Forsidebilde: Stangvika i solnedgang Foto: Frode Hansen

3

ÅRSRAPPORT 2022

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022

ET GODT ÅR I EN TID MED STOR USIKKERHET

SpareBank 1 Nordmøre er snart 190 år. I alle disse årene har banken hatt en stor betydning for kundene og samfunnet. Dette er også fundamentet i vår strategi med følgende misjon: SpareBank 1 Nordmøre skal skape verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunn. Dette skal vi fortsette med i mange år framover; langsiktighet i våre mål og strategier er avgjørende.

Vi gikk inn i 2023 med stor usikkerhet om hva året ville bringe med tanke på situasjonen i verden, de internasjonale konjunkturene, samt økonomien og fremtidsutsiktene i Norge.

Jeg er svært tilfreds med hvordan vi i banken har gjennomført året. Vi opplever at enda flere personer og bedrifter ønsker å bli kunder i banken. Dette bidrar til sterk vekst, som igjen gir gode regnskapsresultater. En av de viktigste årsakene til at vi har lykkes er innstillingen, engasjementet og innsatsen til alle mine dyktige kolleger, i godt samarbeid med våre kunder og samarbeidspartnere. Det er gjennomført en veldig god jobb med å opprettholde et sterkt fokus på kunder, vekst og utvikling.

Samfunnsengasjement

SpareBank 1 Nordmøre skal være en aktiv støttespiller i hele Møre og Romsdal. Vi er den lokale forskjellen og bryr oss om fellesskap, kultur, merverdi, vekst og utvikling i samfunnet vi er en del av. For oss er det viktig å gi noe tilbake lokalt, og vi er opptatt av at andre lykkes. Vi opplever at vårt engasjement skaper hjertebank som berører og engasjerer nærmiljøet, og at vi utgjør en forskjell i lokalsamfunnet.

Vi har aldri vært mer aktiv i samfunnsengasjementet vårt enn i 2023. Vi har med betydelig økonomisk støtte, innsats og kompetanse bidratt til mange aktiviteter og

arrangement. I tillegg har vi gjennomført en rekke arrangement i egen regi og ikke minst sponset mer enn 110 lag og foreninger.

Årets resultat gir oss en mulighet til å utbetale et godt utbytte til våre eiere. Våre to største eiere, Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankbankstiftelsen Surnadal Sparebank, får med utbyttet fra bankens overskudd tilført betydelige midler som de blant annet kan benytte til å fortsette det gode arbeidet med å dele ut gaver til allmennyttige formål i regionen.

Banken og næringslivet

Gjennom bankens vekst og utvikling de senere årene har vi enda større kapasitet og kompetanse til å finansiere bedrifter og næringsliv, og vi opplever at vi nå er enda mer attraktiv som samarbeidspartner for næringslivet.

Det er avgjørende for regionen vår at det skapes ny aktivitet og nye arbeidsplasser.

En solid lokal sparebank som kjenner det lokale næringslivet og som kan bidra med finansiering, kompetanse og rådgivning, er viktig for utviklingen i det lokale næringslivet. I banken har vi dyktige rådgivere som har en bred og komplementær bransjeinnsikt som bidrar til dette. Vi bidrar også blant annet med økt satsing på gründere og nyetablerte, samt gjennom vårt akseleratorprogram Zurf, som vi nå gjennomfører for 6. året på rad.

Banken er en viktig bidragsyter til øvrig næringsutvikling, blant annet som medeier, støttespiller og samarbeidspartner til en rekke selskap og organisasjoner som er viktige for utviklingen av næringslivet i regionen.

Vårt datterselskap, SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre, leverer rådgivning og regnskap- og økonomitjenester. Med nær 80 ansatte og over 80 millioner i omsetning er de en viktig leverandør og samarbeidspartner til mange bedrifter i regionen.

Utvikling og forbedring

For å sikre at vi fortsatt kan være en lokal, sterk og konkurransedyktig sparebank må vi sørge for god og effektiv forretningsmessig drift. Vi legger ned mye arbeid i kontinuerlig utvikling og forbedring som både skal øke produktiviteten vår, og samtidig gi våre kunder enda bedre produkter og tjenester fremover. Her har vi også stor glede av vårt medeierskap i SpareBank 1 SamSpar og i SpareBank 1 Alliansen.

Mange krefter i samfunnet og omgivelsene påvirker oss som bank. Det gir oss nye muligheter og nye utfordringer. Vi legger stor vekt på, og legger ned mye arbeid i å møte disse utfordringene. Vi utnytter alltid våre muligheter på en best mulig måte.

Økt satsing

Vi har gjennom året både styrket vår satsing og øket våre ressurser for å bekjempe økonomisk kriminalitet, hvitvasking og svindel. Arbeidet innenfor disse områdene har blitt viktigere og mer omfattende. Vi vurderer dette arbeidet som en svært viktig del av samfunnsengasjementet vårt; til det beste for våre kunder og for banken. I tillegg har vi også forsterket innsatsen innen bærekraft. Vi er opptatt av å tenke helhetlig når det gjelder bærekraft – det vil si å fokusere på både miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring (ESG). I tillegg arbeider med å styrke oss i dialogen med kundene, lansere nye produkter, og bidra som samarbeidspartner i ulike tiltak. Bærekraft er nå en naturlig del av hele vår virksomhet.

Styrket allianse

SpareBank 1 Alliansen er avgjørende for bankens utvikling. Sammen med de 11 øvrige alliansebanker har vi stordriftsfordeler gjennom utstrakt samarbeid blant annet innenfor teknologi, sikkerhet, kompetanse, markedsføring og innkjøp som gir oss stor konkurransekraft. I tillegg eier vi sammen viktige produktselskaper som bidrar til at vi kan distribuere de beste produktene med gode betingelser til våre kunder. To av våre produktselskaper, Fremtind Forsikring og SpareBank 1 Kreditt, har i 2023 inngått avtaler om sammenslåing med henholdsvis Eika Forsikring og Eika Kredittbank. Dette vil bidra til å styrke våre produktselskaper ytterligere framover.

Strategi

En forutsetning for videre utvikling av banken er attraktivitet, vekst og lønnsomhet.

For å bygge videre på dette fokuserer vi på at vi må drive en lønnsom lokal sparebank, at våre kunder skal oppleve fantastiske kundeopplevelser slik at de er gode ambassadører, og at vi har en super plass å jobbe slik at mine kolleger virkelig bidrar til kundeopplevelser og positiv utvikling. I tillegg skal fokusområdet «Aktivt samfunnsengasjement for generasjoner» bidra til at vi underbygger misjonen vår.

Fremtiden

Vi er fremdeles inne i en tid med stor usikkerhet. Vi har i 2023 gjort flere forberedelser for å sikre at vi er best mulig rustet til å møte den usikre tiden og eventuelle utfordringer fremover.

Surnadal/Kristiansund, 20. februar 2024

Allan Troelsen Adm. direktør

ÅRSRAPPORT 2022

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2022

Vår misjon

SpareBank 1 Nordmøre skaper verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet

VÅR STRATEGI OG VEIEN TIL BÆREKRAFTIG FORRETNINGSUTVIKLING

Bankens overordnede forretningsstrategi er forankret i en misjon som utgjør grunnmuren i vårt strategihus: Spare-Bank 1 Nordmøre skaper vekst og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet.

Vår misjon, som har vært ledestjernen siden banken ble grunnlagt i 1835, gjelder både på kort og lang sikt. Vi må ha respekt for historien, men samtidig utvikle banken videre for fremtidige utfordringer og muligheter.

Attraktivitet, vekst og lønnsomhet er forutsetninger som ligger til grunn for videre utvikling av banken. Vi må drive en lønnsom og lokal sparebank tuftet på våre verdier og vår kultur for at kundene skal oppleve fantastiske kundeopplevelser. Slik blir de gode ambassadører, og våre ansatte får en super plass å jobbe.

Banken har en ambisjon om å ha et «aktivt samfunnsengasjement for generasjoner» og gjennom det skape bolyst og befolkningsvekst i våre kommuner og bidra til at banken er attraktiv og skaper verdier for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet. Vi utgjør en forskjell!

SpareBank 1 Nordmøre er èn av 12 banker i SpareBank 1 alliansen, som hver dag jobber for synlighet og attraktivitet i et bankmarked som er preget av sterk konkurranse. Det handler om hvordan vil klarer å skille oss ut og være mer enn bare en bank for kundene akkurat når de trenger det (kanskje til og med litt før). Det er kombinasjonen av folkene, de produkter og tjenester vi tilbyr og dialogen vi har med kundene som gjør oss til den banken vi er.

Med en solid merkevare i ryggen, forsterket med bankens særpreg, «fantastiske kundeopplevelser», skal vi være personlig, nær og jobbe aktivt for å gi noe tilbake til kundene og lokalsamfunnet. Vi skal være en lokal støttespiller, skape møteplasser og bidra til kompetanseutvikling.

I løpet av et utfordrende år som 2023, preget av flere renteøkninger, økte levekostnader, samt nye svindelmetoder, har det vært spesielt viktig for oss å forsikre våre kunder og lokalsamfunnet om at vi er her.

Vi ser at bankmarkedet fortsetter med en rask endringstakt og det krever mer av oss i bank, både med tanke på arbeidsprosesser og effektivitet, men også kompetansemessig. Med stor økning i både svindelforsøk og svindelmetoder, blir våre oppgaver i bank stadig utvidet både med tanke på forebygging og kompetanseheving.

En kompetansebedrift og en arena for læring

Vi treffes av stadig mer komplekse og sammensatte problemstillinger, noe som krever mer tverrfaglig samhandling i banken. Det handler om å transformere det komplekse «på bakrommet» til noe som er enklest mulig for kunden.

Som en lokal bank ønsker vi å bidra til økt kompetanse i og til vår region, samtidig som vi har fokus på å bygge vår attraktivitet som arbeidsplass. Vi ser at kundene både forventer og krever mer av oss. Vi ser også et behov for å styrke vår tilstedeværelse gjennom å utnytte vår digitale verktøykasse smartere både når det gjelder kundedialog og kompetanseheving hos kundene på våre digitale flater. Vi jobber for å være relevant og til stede, til rett tid, i rett kanal.

I 2022 bestemte vi oss for å bli en lærebedrift, en avgjørelse som i 2023 førte til at vi fikk muligheten til å ta inn to flotte elever fra Kristiansund VGS som lærlinger hos oss. Disse lærlingene har raskt blitt en viktig del av et nytt team som jobber med å gjøre arbeidsprosessene våre bedre og mer effektive. Vi er opptatt av å skape et varmt og åpent arbeidsmiljø der alle kan prøve seg frem, tørre å feile og lære av erfaringene. Vi tror at dette er nøkkelen til smartere arbeidsmåter. Dette handler ikke bare om å gjøre jobben vår bedre, men også om å fostre en arbeidskultur som omfavner endringer og oppmuntrer til stadig ny læring.

Banken er også en del av trainee-programmet «Kom Trainee», hvor vi har hatt èn trainee hos oss i 2023.

KI- generert- årets ord

I det siste året har vi her i banken virkelig kastet oss ut i verden av kunstig intelligens (KI). Vi har gått fra å bare vite hva KI er, til å dykke dypere inn i hva det kan gjøre for oss. Drevet av en god porsjon nysgjerrighet og en vilje til å være med på teknologiske nyvinninger, har vi sett nærmere på hvordan KI kan gjøre bankhverdagen vår både smartere og mer effektiv.

Vi har lagt vekt på å bygge kunnskap og gjøre oss klare for fremtidens teknologi, og har tatt noen smarte steg for å sørge for at vi kan ta i bruk KI på en god måte. Det har blant annet betydd at vi har jobbet fram tydelige regler og veiledninger for alt fra datasikkerhet til hvordan vi jobber, lager innhold og bruker bilder.

KI er definitivt kommet for å bli, og vi er spente på å bruke denne banebrytende teknologien til å forme fremtiden for banken vår og kundene våre.

Bærekraft- ikke lenger bare et «buzz»-ord

I vår bank jobber vi aktivt med å tenke bærekraft i alt vi gjør, fra produkt- og tjenesteutvikling, søppelhåndtering internt, stille tydelige krav når det gjelder valg av leverandører og integrere bærekraftselementer i våre sponsoravtaler. Vi har i løpet av de siste årene vært bidragsyter inn i flere viktige bærekraftsprosjekter i vår region, i tillegg til at vi i 2023 arrangerte en egen bærekraftskonferanse i samarbeid med Kristiansund Ballklubb (KBK) og Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN).

Vi jobber for at bærekraft skal være en naturlig del av vår identitet som bank.

ÅRSRAPPORT 2023

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2023

OM VIRKSOMHETEN

Tilbakeblikk 2023 10

Hovedtall konsern 12

Egenkapitalbeviset 14

Aktiviteter 2023 18

Banken, virksomheten og alliansen 20

Rådgivere Kristiansund

Foto ???

Kristiansund - Rådgivere Foto: Andreas Wærnes Schnell

2

KAPITTEL 2 KONSOLIDERINGSÅR FOR SPAREBANK 1 NORDMØRE ØKONOMIPARTNER

Etter sammenslåingen av to regnskapsbyråer for å etablere vårt datterselskap SpareBank 1 Nordmøre Økonomipartner i slutten av 2022, har fjoråret vært et år preget av internt fokus på struktur, organisering og medarbeiderutvikling. —Vi utvikler oss og jobber målrettet med å forenkle kundenes forhold til regnskapet og øke verdien av tjenestene vi leverer, sier adm. direktør Einar Bergem i SpareBank 1 Nordmøre Økonomipartner. Selskapet leverer rådgivning og regnskap- og økonomitjenester. Med 8 kontor og snart 80 medarbeidere er de en viktig leverandør og samarbeidspartner til mange bedrifter i regionen.

Medarbeiderne har erfaring fra de fleste bransjer, og selskapet tilbyr alt fra tradisjonelle regnskapstjenester, lønn- og HR-tjenester til rådgiving.Gjennom regnskapsprogrammet SpareBank 1 Regnskap utnyttes grensesnittet mellom bank, regnskap og ERP-tjenester.

—Dette har ført til et tettere samarbeid mellom bankens bedriftsmarked og SpareBank 1 Nordmøre Økonomipartner, avslutter Bergem.

Q1

Q2

Januar

ZURF-programmet starter for 5. året på rad i regi av banken og samarbeidspartner Agera. ZURF er et akseleratorprogram spesiallaget for å øke veksttakten hos ambisiøse lokale bedrifter på Nordmøre. Programmet tar inn virksomheter med mål om betydelig vekst regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Februar

Det legges frem rapport for fjerde kvartal 2022 og for hele 2022, som viser at konsernet Spare - Bank 1 Nordmøre oppnådde et resultat før skatt på 390 mill kroner.

Mars

Er vertskap for besøk fra Norges Bank og Norges Bank Investment Management. Etter omvisning og lunsj i Melkvikan Næringspark, ble det arrangert konferanse i Festiviteten i Kristiansund i samarbeid med Kristiansund og Nordmøre Næringsforening, Kristiansund kommune og energiselskapet NEAS.

Arrangerer Næringslivsdagen i Surnadal, nummer 19 i rekken. Et av formålene med konferansen er å være med på å bidra til sterkere bånd og tilknytning mellom indre og ytre Nordmøre.

Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 3 prosent. April

Sparebanken Sogn og Fjordane har signerer intensjonsavtale for å bli eier i SamSpar-selska pene og tiltre som den 13. banken i SpareBank 1-alliansen.

-

Det avholdes generalforsamling i SpareBank 1 Nordmøre-konsernet.

Mai

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre legger frem delårsrapport for første kvartal 2023, som viser et resultat før skatt på 82 mill kroner.

Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 3,25 prosent.

Juni

Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 3,5 prosent.

TILBAKEBLIKK 2023

10

Q3

Q4

Juli

August

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre legger frem delårsrapport for andre kvartal 2023, som viser et resultat før skatt på 181 mill kroner.

Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4 prosent.

September

Arrangerer Verdiskaperkonferansen 2023 i Kristiansund i samarbeid med LO og NHO Møre og Romsdal. Tema for konferansen er at verden rundt oss er mer urolig enn noen gang, med krig i Europa, energi og leverandørutfordringer samt et uforutsigbart marked for mange. Hvordan påvirker dette bedrifter og arbeidsplasser i vår region? Smøla-bedriften Nekton AS kåres til Årets verdiskaper.

Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4,25 prosent.

Oktober

Er med-arrangør på arrangementet «Trygghet i en digital hverdag» i Kristiansund, sammen med Kristiansund kommune, Tidens Krav og Politiet.

SpareBank 1 Kreditt og Eika Kredittbank slår seg sammen, og viderefører navnet SpareBank 1 Kreditt.

Lansering av grønt bedriftslån

November

Legger frem Konjunkturbarometer for vår region i samarbeid med SpareBank 1 SMN. Barometeret viser at optimismen blant midtnorske bedriftsledere ikke har vært lavere siden finanskrisen i 2008, med unntak av koronaens utbrudd i mars 2020. Stigende renter og inflasjon rammer bransjer med store investeringer og høy gjeld.

Desember

Fremtind Forsikring og Eika Forsikring inngår en intensjonsavtale om å slå sammen de to selskapene, som vil hete Fremtind Forsikring.

Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4,5 prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten trolig holdes på dette nivået en god stund fremover.

SpareBank 1 Nordmøre viderefører spareprogram for ansatte. Formålet med programmet er å motivere ansatte til å være medeiere i banken og samtidig øke interessen rundt bankens strategi og resultater.

ÅRSRAPPORT 2023

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2023

Resultatsammendrag	2023	%	2022	%	2021	%	2020	%	2019	%
Netto renteinntekter		625 2,28		467 1,77		339 1,50		236 1,40		261 1,66
Netto provisjons- og andre inntekter		222 0,81		237 0,90		236 1,05		159 0,94		150 0,96
Netto avkastning på finansielle instrumenter		41 0,15		95 0,36		57 0,25		51 0,30		130 0,83
Sum inntekter		888 3,24		799 3,03		632 2,80		447 2,65		541 3,45
Sum driftskostnader før tap på utlån og garantier		425 1,55		381 1,45		422 1,87		252 1,49		257 1,64
Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier		463 1,69		418 1,59		210 0,93		195 1,16		285 1,81
Nedskrivning på utlån og garantier		54 0,20	28	0,11		35 0,16		20 0,12		21 0,14
Driftsresultat før skatt		409 1,49		390 1,48		175 0,78		175 1,04		263 1,68
Skattekostnad		94 0,34		58 0,22		29 0,13		30 0,18		32 0,21
Resultat etter skatt	315	1,15		333 1,26		146 0,65		145 0,86		231 1,47
Nøkkeltall	2023		2022		2021		2020		2019
Lønnsomhet
Egenkapitalavkastning 1)	8,6 %		9,9 %		5,2 %		6,5 %		11,4 %
Egenkapitalavkastning morbank 1)	10,2 %		10,5 %		5,6 %		5,3 %		11,6 %
Kostnadsprosent	47,8 %		47,7 %		66,7 %		56,3 %		47,4 %
Kostnadsprosent morbank	40,8 %		42,1 %		62,9 %		56,8 %		44,2 %
Gjennomsnittlig rentemargin	2,28 %		1,77 %		1,50 %		1,40 %		1,66 %
Balansetall
Brutto utlån til kunder	22 541		22 179		21 390		14 205		13 122
Brutto utlån til kunder inkl kredittforetak	32 067		30 092		27 757		19 004		17 869
Innskudd fra kunder	16 984		16 508		15 950		10 609		9 333
Innskuddsdekning	75,3 %		74,4 %		74,6 %		74,7 %		71,1 %
Innskuddsdekning inkludert kredittforetak	53,0 %		54,9 %		57,5 %		55,8 %		52,2 %
Innskuddsvekst siste 12 mnd	2,9 %		3,5 %		50,3 %		13,7 %		15,4 %
Utlånsvekst inkl kredittforetak siste 12 mnd	6,6 %		8,4 %		46,1 %		6,3 %		7,3 %
Forvaltningskapital	27 557		27 169		25 583		17 391		15 940
Forvaltningskapital inkl kredittforetak	37 084		35 083		31 949		22 190		20 687
Nedskrivninger på utlån og mislighold
Nedskrivninger i % av brutto utlån	0,24 %		0,13 %		0,16 %		0,14 %		0,16 %
Nedskrivninger i % av brutto utlån inkl kredittforetak	0,17 %		0,09 %		0,13 %		0,11 %		0,12 %
Engasjement med mislighold over 90 dager i % av brutto utlån	0,83 %		0,95 %		0,64 %		0,57 %		0,44 %
Øvrige kredittforringede engasjement i % av brutto utlån	1,65 %		1,27 %		1,03 %		0,92 %		1,09 %
Soliditet forholdsmessig konsolidert
Ren kjernekapitaldekning	17,3 %		17,9 %		17,7 %		16,7 %		17,0 %
Kjernekapitaldekning	18,9 %		19,7 %		19,4 %		18,5 %		19,0 %
Kapitaldekning	21,3 %		21,7 %		21,5 %		20,5 %		21,2 %
Uvektet kjernekapital (Leverage Ratio)	8,9 %		9,1 %		9,2 %		8,9 %		9,5 %
Ren Kjernekapital	3 195		3 058		2 810		1 911		1 827
Likividitet (morbank)
Likviditetsdekning (LCR)	250 %		309 %		219 %		267 %		286 %
Kontor og bemanning
Antall årsverk (morbank)	154		150		135		104		109
Antall årsverk	222		219		206		148		153
Antall bankkontorer	10		12		12		10		10

HOVEDTALL KONSERN 12

1) Overskudd i prosent av gjennomsnittlig egenkapital. Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital er ikke medregnet og dennes tilhørende renter er fratrukket resultatet.

Se www.bank.no for definisjoner på nøkkeltall (APM)

NØKKELTALL

KONSERNRESULTAT FØR SKATT:

EGENKAPITAL-AVKASTNING:

UTLÅNSVEKST:

INNSKUDDSVEKST:

NETTO RENTEINNTEKTER:

VOLUM GRØNNE BOLIGLÅN:

REN KJERNE-KAPITALDEKNING:

409,2 mill kr (390,3)

8,6 prosent (9,9)

6,6 prosent (8,4)

702 mill kr (374)

(fjorårets tall i parantes)

TILSTEDEVÆRELSE:

EGENKAPITALBEVISET

Egenkapitalbeviset til SpareBank 1 Nordmøre er notert på Oslo Børs under tickeren SNOR.

Ved utgangen av 2023 var forretningskapitalen til SpareBank 1 Nordmøre på 37,1 milliarder kroner. Markedsverdien på egenkapitalbevisene var 1,1 milliarder kroner basert på en sluttkurs på 125 kroner.

Resultat pr egenkapitalbevis var 12,31 (13,79).

Kursutviklingen på SNOR for 2023 var på 0,0 prosent og totalavkastningen for SNOR-beviset inkludert utbytte var på 4,8 prosent. Kursen på egenkapitalbeviset ved utgangen av året tilsvarer en Pris/Bok på 0,86.

Høyeste sluttkurs i 2023 var 135 kroner i februar, mens laveste sluttkurs var 117 kroner i november.

Styret foreslår for generalforsamlingen i april at det utbetales et utbytte på kr 7,00 pr egenkapitalbevis. Det tilsvarer en utbyttebetaling på 49,4 % av egenkapitaleiernes andel av resultatet i morbanken og 56,9 % av konsernets resultat pr egenkapitalbevis.

Mer informasjon er tilgjengelig på bankens nettside: www.bank.no/investor

Omsetning

Totalt ble det handlet 1,2 (1,6) millioner SNOR egenkapitalbevis i 2023.

Utbyttepolitikk

SpareBank 1 Nordmøre har en målsetning om at mellom 50 og 70 prosent av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet skal det tas hensyn til forventet resultatutvikling, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.

Banken har et mål om å levere en egenkapitalavkastning på mellom 8-12 prosent over tid.

Banken har et mål om ren kjernekapitaldekning på 1,5 prosent over til enhver tids gjeldende regulatoriske krav. Egenkapitalavkastningen for 2023 i morbanken var 10,2 (10,5) prosent, og for konsernet 8,6 (9,9) prosent. Målet for egenkapitalavkastning i 2023 var 10 prosent.

Egenkapitalbevis og eierstruktur

Bokført eierandelskapital er 1.294 mill kroner fordelt på 9.061.837 egenkapitalbevis pålydende 100 kroner. SpareBank 1 Nordmøre hadde ved utgangen av året 1.480 private og institusjonelle investorer. Største eiere var Sparebankstiftelsen Nordvest, som eide 37,9 prosent av egenkapitalbevisene og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank som eide 15,3 prosent av egenkapitalbevisene. Andelen egenkapital eid av egenkapitalbeviseierne er 38,1 prosent.

Målt i markedsverdier er 99,9 prosent av egenkapitalbevisene eid av norske investorer. Når det gjelder antall investorer har 22,4 prosent postadresse i Kristiansund kommune, og 18,4 prosent postadresse i Surnadal kommune.

Egenkapitalbevis	2023	2022	2021	2020	2019	2018	2017
Egenkapitalbeviseierbrøk	38,1 %	39,3 %	40,1 %	15,6 %	16,1 %	16,7 %	17,8 %
Antall egenkapitalbevis (mill)	9,1	9,1	9,1	2,2	2,2	2,2	2,2
Børskurs	125	125	132	116	115	107	113
Børsverdi (mill kroner)	1 133	1 133	1 196	260	258	240	254
Bokført egenkapital per EKB, konsern	144,38	141,24	131,84	139,33	138,00	128,30	124,66
Resultat per EKB, morbank	14,16	14,15	6,10	7,08	15,84	9,60	15,60
Resultat per EKB, konsern	12,28	13,79	5,97	9,26	16,55	10,37	15,47
Utbytte pr egenkapitalbevis	7,00	8,00	5,00	6,50	6,50	6,00	5,50
Pris / Resultat pr EKB, morbank	14,63	14,23	6,10	7,80	15,84	11,14	7,24
Pris / Resultat pr EKB, konsern	10,15	9,06	5,97	9,98	6,95	10,32	7,30
Pris / Bokført egenkapital, konsern	0,87	0,89	1,00	0,83	0,83	0,78	0,85

De 20 største egenkapitalbeviseierne 31.12.2023	Antall egenkapitalbevis	Andel
Sparebankstiftelsen Nordvest	3 436 000	37,9 %
Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank	1 390 988	15,3 %
VPF Eika Egenkapitalbevis	330 601	3,6 %
Erik Ohr Eiendom AS	178 829	2,0 %
Bentneset Invest AS	162 521	1,8 %
LLH 2 AS	148 136	1,6 %
Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap	143 158	1,6 %
Togro Holding AS	87 556	1,0 %
Roald Røsand	78 012	0,9 %
SpareBank 1 SMN	69 423	0,8 %
Pikhaugen 3 AS	68 339	0,8 %
Mase Invest AS	66 371	0,7 %
JBT AS	64 092	0,7 %
OS Holding AS	50 386	0,6 %
Oskar Sylte Invest AS	50 000	0,6 %
LJHH Holding AS	48 014	0,5 %
Hoemgruppen AS	43 448	0,5 %
Rindal Sparebank	39 518	0,4 %
Bud og Hustad Forsikring Gjensidig	38 086	0,4 %
Sparebanken Møre	37 756	0,4 %
Sum 20 største eiere	6 531 234	72,1 %
Øvrige eiere	2 530 603	27,9 %
Utstedte egenkapitalbevis	9 061 837	100,0 %

16

ENDELIG TILBAKE I ELITESERIEN

Etter nedrykk på overtid i 2022 var det stilt store forventninger i 2023 om at Kristiansund Ballklubb (KBK) skulle tilbake til Eliteserien på kortest mulig tid. Da nesten alt håp var ute, presterte nordmøringene å slå Vålerenga i en forrykende opprykksfinale.

Målsettingen var opprykk og vinteren og treningskampene før seriestart ga ekstra grunn til optimisme. Imidlertid bar vårsesongen preg av varierende resultater og spesielt på bortebane slet laget med å vinne kamper.

Men så skjedde det gradvis noe.

— Klubben tok noen strategiske valg i «sommervinduet», i det vi solgte Sander Kartum og Moses Mawa til henholdsvis Brann og HamKam. Videre ble det valgt å ikke forlenge med Aliou Coly. Med disse valgene startet klubben en prosess med å forynge vår spillerstall, sier daglig leder Kjetil Thorsen.

Etter noen kamper ut i høstsesongen valgte klubben å skifte trener og Amund Skiri ble ansatt.

Man hadde sportslig framgang igjennom høsten og gledelig var det at mange av klubbens unge egenproduserte spillere fikk mye spilletid.

Klubben endte på en fjerdeplass og kvalifisering der de slo Bryne og Kongsvinger før man da spilte siste opprykksfinale mot Vålerenga.

Opprykksfinalen ble spilt over to kamper (hjemme og borte) og med tap 0-2 hjemme var nordmørsklubben levnet få sjanser i siste kamp i Oslo.

Thorsen oppsummerer den siste kampen slik:

— På bortebane stilte vi med et svært ungt lag, og mot alle odds vant KBK 2-0 etter ordinær tid.

Ingen mål i ekstraomgangene førte til straffekonkurranse der Christoffer Aasbakk satte inn den avgjørende straffen. En enorm prestasjon av laget og klubben gjør at vi på ny kan glede oss over Eliteserie på Nordmøre i 2024.

Som stolt hovedsponsor gratulerer vi med det fantastiske opprykket og for en den beste gaven en kunne ønske seg i selve jubileumsåret, 20 år etter at Kristiansund og Nordmøres stolthet, KBK, ble etablert!

Rating

SpareBank 1 Nordmøre har en «A-» rating med «stable outlook» fra Scope Ratings, sist bekreftet 5. februar 2024.

Antall eiere	%	Antall EK-bevis	%
2	0,14 %	4 826 988	53,27 %
332	22,43 %	1 222 585	13,49 %
219	14,80 %	683 601	7,54 %
180	12,16 %	528 192	5,83 %
49	3,31 %	130 893	1,44 %
44	2,97 %	122 085	1,35 %
826	55,81 %	7 514 344	82,92 %
133	8,99 %	389 682	4,30 %
292	19,73 %	899 740	9,93 %
215	14,53 %	245 396	2,71 %
14	0,95 %	12 675	0,14 %
1 480	100,00 %	9 061 837	100,00 %

ÅRSRAPPORT 2023

AKTIVITETER 2023

Vi er generalsponsor for Operaen i Kristiansund. Operaen i Kristiansund

ble etablert i 1928, noe som gjør den til Norges eldste opera. «Operafestukene», en årlig opera- og kulturfestival som arrangeres hvert år i februar. Fesden gang vært en årlig begivenhet i Kristiansund.

tivalen ble etablert i 1971, og har siden

gode foredragsholdere inkl. Lise Klaveness, president i Norges Fotballforbund. Arrangør var Kristiansund og Nordmøre Næringsforum, Kristiansund Ballklubb og SpareBank 1 Nordmøre.

Familiedag på glattisen

Banken og Økonomipartner inviterer til åpen dag i Arena Nordvest. Her er det curling, hockey, lek på isen, stakemaskin og hoppebåt. Flere enn 350 personer kommer innom fra Ålesund, Molde og Nordmørskommuner.

Operafestukene i Kristiansund

Bli med hit

Banken deltar på rekrutteringsmessen BLI MED HIT i Oslo. Messen er et samarbeid mellom Molde Næringsforum, Kristiansund og Nordmøre Næringsforum og Næringsforeningen i Ålesundsregionen, og formålet er å rekruttere arbeidskraft tilbake til regionen.

Sundbåten

Bærekraftskonferanse

Vi arrangerer Bærekraftskonferanse på Knudtzonlunden. Sammen med mange FEBRUAR

Bankmila i Surnadal

For tredje år på rad arrangerer vi løpet Bankmila, i samarbeid med Surnadal IL. Løpet foregår sentralt i Surnadal, og har hatt økende oppslutning for hvert år.

Utdeling av gavemidler

Sjakk i banken

Store og små sjakkentusiaster er samlet i bankens lokaler i Surnadal når banken inviterer til «banksjakk» med Torstein Bae som spiller og kommentator. Vår egen banksjef, Allan Troelsen, er en av mange som får testet sine ferdigheter mot den meritterte sjakkmesteren. APRIL

115 lag og organisasjoner får tildelt gavemidler til allmennyttige formål for nærmere 1 mill. Det totale beløpet for utdeling av gavemidler i 2023 ender på 14,9 mill kroner.

FEBRUAR

Båten som frakter passasjerer via Kristiansunds 4 «øyer» er verdens eldste offentlige transportmiddel og har vært i kontinuerlig drift siden 1876. I år har kommunen, fylkeskommunen og banken sikret at tilbudet om gratis reise har blitt videreført. Dette inkluderer kveldsrute i sommermånedene. Det har vært en formidabel økning i antall reisende. MAI

SpareBank 1 Nordmøre er en aktiv støttespiller på hele Nordvestlandet, fra Trondheim i nord til Ålesund i sør. Vårt mål er å skape bolyst og befolkningsvekst i våre kommuner. For oss er det viktig å gi noe tilbake lokalt. Vi er opptatt av at andre lykkes og at vårt engasjement skaper hjertebank som berører og engasjerer nærmiljøet. Vi bryr oss om felleskap, kultur, merverdi, vekst og bærekraftig utvikling av samfunnet vi er en del av, samt ønsker å bidra til at flere ønsker å starte egen bedrift og at de som starter lykkes. Banken spiller på lag med barn og unge, vi bygger for generasjoner.

Vi ønsker å inspirere og hjelpe så mange vi kan til å ta bærekraftige valg, derfor er dette et viktig punkt i våre sponsoravtaler. Dette gjelder også ved innkjøp av profilartikler både sentralt og lokalt, samt ved våre arrangement, både der vi deltar sammen med andre og der vi selv er arrangør. Det skal være bærekraftfokus i alle prosesser vi er en del av.

MARS

APRIL

JUNI JUNI

18

Fosskonserten

Fru Guri av Edøy

Vi er hovedsponsor for Guri-spelet, som er et utendørs friluftsskuespill, fremført for første gang i 1990 på Edøy i Smøla kommune. Stykket blir omtalt som et kvinnestykke, siden det er et av de få spelene i Norge som har en tydelig, kvinnelig hovedrolle.

SpareBank 1 Nordmøre er hovedsponsor for den tradisjonsrike litteraturfestivalen. 27 270 deltok på tilbud fra Bjørnsonfestivalen i løpet av 2023, noe som er rekord! Selve festivaluken samlet over 12000 personer fordelt på 87 ulike arrangement. Sponsoravtalen er en av bankens viktigste og største innenfor kultur og vi har bla. en aktiv rolle i den årlige talentkonkurransen for ungdom «Ta ordet!» Banken er også med som støttespiller for Litteraturhus i Møre & Romsdal som skal gi litteraturopplevelser på bibliotek og forsamlingshus i hele fylket.

United Cities Internship Program i Kristiansund

Ingenting kan måle seg mot den spektakulære scenen i Valsøybotn i Heim kommune. I år er det deLillos og Knut Marius Djupvik som står på scenen. Før selve hovedkonserten får lokale ungdommer vise fram sine talenter innenfor sang og musikk. Fossen og været spiller på lag og publikum får en fantastisk kveld i naturskapte rammer. JULI

unge mennesker kommer fra hele verden for å jobbe med bærekraftige prosjekter i Møre og Romsdal. Spare-Bank 1 Nordmøre er samarbeidspartner til programmet og gjennomfører et bærekraftprosjekt sammen med de.

Bjørnsonfestivalen i Molde SEPTEMBER

både curling og hockey. Vi arrangerer også besøk av SpareBank 1-figurene fra «Sparebanden». Flere enn 500

skøyteglade deltar.

Oppstart av nytt kull i United Cities Internship Program. Dette er et praksisprogram hvor 10 masterutdannede SEPTEMBER

Familiedag på glattisen Vi inviterer små og store til familiedag på glattisen i Arena Nordvest. Her er det blant annet mulighet for å prøve NOVEMBER

Kristiansund Ballklubb – 20 år KBK blir nr. 4 i OBOS-ligaen og svært få tror på et opprykk til Eliteserien. I en nervepirrende kamp mot Vålerenga i Oslo så sikrer KBK opprykket via straffesparkkonkurranse. Neste år er vi tilbake på øverste nivå og skal spille mot de 15 beste lagene i Norge. Banken har vært klubbens generalsponsor siden etableringen.

forum, Kristiansund og Nordmøre Næringsforum og Næringsforeningen i Ålesundsregionen, og formålet er å rekruttere relevant arbeidskraft tilbake

til regionen.

Bli med hit

Julemarked og juletog

Banken deltar på rekrutteringsmessen BLI MED HIT i Trondheim. Messen er et samarbeid mellom Molde Nærings-NOVEMBER

JULI

NOVEMBER

Bankhallen i Surnadal

I Ålesund inngår vi et samarbeid med Bypatrioten som bla. innbefattet passasjertransport i sentrumsgatene med det populære bytoget. Julemarked ble arrangeres i Korsatunnelen og her stiller banken med egen stand. DESEMBER

Den nye storslåtte hallen åpnes 22. desember. Hallen, som har en spilleflate på 70 x 50 meter, vil gi en helt ny treningshverdag for de som spiller fotball. Nå kan det trenes i fotballshorts også når det er minusgrader ute. Størrelsen på hallen gjør det mulig å spille nierfotball under tak. DESEMBER

OM BANKEN, VIRKSOMHETEN OG ALLIANSEN

Konsernet

SpareBank 1 Nordmøre ble i 2021 en realitet etter sammenslåing av Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest. Konsernet består av morbanken og 69 prosent av SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. SpareBank 1 Nordmøres juridiske formål er sparebank .

Øvrige virksomheter der SpareBank 1 Nordmøre er eier sammen med andre SpareBank 1 banker:

EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS

SpareBank 1 Nordmøre eier 7,6 % av dette selskapet, som har eiendomsmeglervirksomhet i Trøndelag og Møre og Romsdal.

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS

SpareBank 1 Nordmøre eier 9,4 % av dette selskapet som gjennom lån og leasingavtaler tilbyr finansiering av bil og andre forbruksvarer til personkunder og finansiering av driftstilbehør, varelager og fordringer til bedriftskunder.

Markedsområde

SpareBank 1 Nordmøre har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Banken har sin største markedsandel på Nordmøre.

Banken har et godt utbygd kontornett med totalt 10 kontorer i kommunene Averøy, Gjemnes, Hustadvika, Kristiansund, Molde, Smøla, Surnadal, Tingvoll, Trondheim og Ålesund.

Datterselskapet SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre er samlokalisert med banken i Eide, Halsa, Tingvoll (Straumsnes) og Surnadal. I tillegg har de egne kontorer i Aure, Kristiansund, Tingvoll (sentrum) og Trondheim.

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre er totalleverandør av produkter og tjenester til personkunder og bedriftskunder innen finansiering, leasing, sparing og plassering, forsikring, betalingsformidling, eiendomsmegling og regnskapstjenester.

SpareBank 1-alliansen

SpareBank 1-alliansen er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom SpareBank 1 Gruppen, SpareBank 1 Utvikling DA, deres datterselskap og andre felleseide selskap.

SpareBank 1-alliansen er Norges nest største finansgruppering. Alliansen består av 12 selvstendige banker som er fullverdige leverandører av finansielle produkter og tjenester til privatpersoner, bedrifter og organisasjoner.

Alliansen har etablert en nasjonal markedsprofil og utviklet en felles strategi for merkevarebygging og kommunikasjon. Den markedsstrategiske plattformen danner også basis for felles produkt- og konseptutvikling. Markedsinnsatsen er i hovedsak rettet mot privatmarkedet, små og mellomstore bedrifter samt forbund tilknyttet LO. Både bankene og produktområdene hevder seg godt i konkurransebildet, og resultatutviklingen er god.

Kundene skal oppleve at SpareBank 1-alliansen er den beste på nærhet, lokal forankring og kompetanse. Totalt har alliansen ca. 7.000 medarbeidere, hvorav ca. 1.200 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling

SpareBank 1 SR-Bank ASA
SpareBank 1 SMN
SpareBank 1 Østlandet
SpareBank 1 Nord-Norge
SpareBank 1 Nordmøre
SpareBank 1 Sørøst-Norge
SpareBank 1 Gudbrandsdal
SpareBank 1 Ringerike Hadeland	Spar-bankene
SpareBank 1 Hallingdal Valdres
SpareBank 1 Lom og Skjåk	Sal
SpareBank 1 Østfold Akershus
SpareBank 1 Helgeland
SpareBanl

med datterselskaper.

SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling utgjør Alliansesamarbeidet. Hensikten med Alliansesamarbeidet er å levere attraktive produkter og tjenester med fokus på gode kundeopplevelser for å bidra til Spare-Bank 1-bankenes konkurransekraft og lønnsomhet, slik at de forblir sterke og selvstendige. Alliansesamarbeidets visjon er: Attraktiv for kundene og bankene.

SpareBank 1 Utvikling leverer forretningsplattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til alliansebankene som kunder, og bidrar til at felles utvikling og felles aktiviteter som gir bankene stordrifts- og kompetansefordeler. Selskapet eier og forvalter også alliansens immaterielle rettigheter under det felles merkevarenavnet SpareBank 1.

SpareBank 1 Utvikling utvikler og leverer felles IT/mobilløsninger, merkevare- og markedsføringskonsepter, forretningskonsepter, kompetanse, analyser, prosesser, beste-praksis-løsninger og innkjøp.

3	RE BA NK 1 N OR DM
	ØR E I ÅR
	SR AP PO RT
	20 23

BÆREKRAFT OG SAMFUNN

Vårt bærekraftsarbeid 24 Etikk og antikorrupsjon 32 Ansvarlige utlån bedriftsmarked 33 Ansvarlige utlån personmarked 35 Personvern og informasjonssikkerhet 37 Personvern 39 Etisk markedskommunikasjon og salg 40 Innovasjon og produktutvikling 41 Oppfølging av leverandørkjede 42 Arbeid mot økonomisk kriminalitet 43 Mangfold, likestilling og inkludering 45

KAPITTEL 3

Deler av Atlanterhavsveien sett fra lufta

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2023

VÅRT BÆREKRAFTSARBEID Definisjoner som er ofte brukt

i kapittelet:

ESG: Environment, Social and Governance. Miljø, sosiale forhold og styringsmessige forhold.

GRI: Global Reporting Initiative. Rapporteringsstandard.

TCFD: Task Force on Climaterelated Financial Disclosures. Rapporteringsstandard for klimarisiko.

Klimarisiko: Risiko som følge av at klimaet og klimapolitikken endrer seg. Begrepet består av tre deler: fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko.

Som en regional finansaktør skal SpareBank 1 Nordmøre være en viktig bidragsyter for en bærekraftig fremtid i regionen. Hensynet til bærekraft er gjennomgående i all vår virksomhet. Dette gjelder både måten virksomheten drives på og de krav vi stiller til kunder, leverandører, egne ansatte og andre interessenter. FNs bærekraftsmål kan kun realiseres dersom vi har et sterkt engasjement for partnerskap og samarbeid, og av den grunn ser vi på mål nr. 17 (samarbeid for å nå målene) som det mest grunnleggende i vårt arbeid.

Banken ønsker å bruke konsernets samlede ressurser for å gjøre det enklere for bedrifter og privatpersoner å ta bærekraftige valg; økonomisk, sosialt og miljømessig. Vi ønsker å gjøre dette arbeidet ved å involvere kunder, ansatte, samarbeidspartnere og leverandører for å bidra til bærekraftige løsninger.

Vi ønsker å drive et lønnsomt og bærekraftig finanskonsern. Vi møter våre kunder med lokal tilstedeværelse, kunnskap og gode digitale løsninger. SpareBank 1 Nordmøre bidrar til bærekraftig verdiskaping og et sterkt regionalt samfunnsengasjement, både gjennom egen virksomhet og i samarbeid med andre.

Bærekraft er en integrert del av bankens virksomhet

Drivkrefter kommer både internt fra banken og fra kunder, bransje- og interesseorganisasjoner, myndigheter, leverandører og kapitalmarkedene. For at vi i SpareBank 1 Nordmøre skal opprettholde og utvikle oss i en bærekraftig retning er god dialog med våre interessenter essensielt og en vesentlig del av bankens bærekraftambisjoner. Banken fokuserer på våre viktigste interessenter, som vist i oversikten under. For utdypende oversikt over vår interessentdialog, se vedlegg til vår bærekraftsrapportering.

Initiativ vi støtter

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles ambisjonsplan for en bærekraftig framtid. SpareBank 1 Nordmøre jobber for å støtte disse målene.

FNs Global Compact

SpareBank 1 Nordmøre har vært medlem i Global Compact siden 2020. Den vedlagte GRI-indeksen bakerst i rapporten viser hvordan vi leverer på Global Compacts 10 prinsipper.

FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet (The Principles for responsible Banking)

FNs miljøprogram (UNEP) har et partnerskap med finanssektoren kalt United Nations Environment Programme – Finance Initiative (UNEP FI). SpareBank 1 Nordmøre signerte prinsippene i 2020. I 2021 gjennomførte vi en av våre forpliktelser, og utførte en påvirkningsanalyse (impact analysis) for å identifisere hvor banken har størst påvirkning. Se resultat fra analysen under avsnitt «Slik prioriterer vi i vårt bærekraftsarbeid».

Rammeverk vi følger

Global Reporting Initiative (GRI)

SpareBank 1 Nordmøre rapporterer på samfunnsansvar og bærekraft i henhold til GRI standard. Dette er den internasjonalt ledende standarden for bærekraftsrapportering og er anbefalt av Oslo Børs. GRI-indeksen er vedlagt årsrapporten. Årsrapport for 2023 er oppdatert i henhold til GRI-standard Foundation 2021.

Task Force on Climate Related Financial Disclosures (TCFD)

Rapportering på TCFD gir mulighet til å bedre forstå og beskrive virksomheters klimarisiko og -muligheter, og hvordan rapportering kan gjennomføres. SpareBank 1 Nordmøre har startet arbeidet med å kartlegge klimarisiko i bedriftsmarkedsporteføljen. Dette blant annet gjennom å beregne utslipp av CO2, samt å vurdere fysisk klimarisiko og overgangsrisiko i porteføljen. Vi gjennomfører i tillegg en klimastresstest, i henhold til anbefalingen i TCFD.

Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)

Vi beregner utslipp i bedriftsmarkedsporteføljen basert på metodikk fra PCAF. Dette er et globalt partnerskap mellom finansinstitusjoner som jobber sammen for å dele data om, og rapportere på, klimagassutslipp i porteføljen.

26

Påvirkning		Påvirkningsnivå	Tidshorisont
	Samfunnsengasjement – S
Samfunn og kunder	Personvern og informasjonssikkerhet – SG
	Ansvarlig utlån og bærekraftsdialog med kunder - ESG
	Etisk markedskommunikasjon og salg – G
	Innovasjon og produktutvikling – ESG
Forretningsmodell og innovasjon	Oppfølging av leverandørkjede – ESG
Medarbeidere	Mangfold, likestilling og inkludering – SG
Virksomhetsstyring	Arbeid mot økonomisk kriminalitet - G
Høy påvirkning	Lang tidshorisont
Middels påvirkning	Mellomang tidshorisont
Lav påvirkning	Kort tidshorisont

Slik prioriterer vi i vårt bærekraftsarbeid

For å prioritere våre ressurser i bærekraftsarbeidet gjennomførte vi i 2021 en påvirkningsanalyse i regi av FNs miljøprogram for banker (UNEP FI), og i 2022 gjennomførte vi en vesentlighetsanalyse.

Vesentlighetsanalyse

Vår vesentlighetsanalyse viser bankens vesentlige påvirkning på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold, og hvor viktig slike temaer er for interne og eksterne interessenter. Vesentlighetsanalysen danner grunnlaget for en prioritering av fokusområder i bankens bærekraftsarbeid og er utgangspunktet for bærekraftsrapportering etter GRI2021. Resultatet av analysen vises i tabellen.

I tillegg til de identifiserte vesentlige temaene, som danner grunnlaget for vår bærekraftsrapport, identifiserte vi også tre temaer som inngår i alle andre vesentlige temaer. Disse overordnede temaene er:

• Robust forretningsmodell
• Risikostyring
• Etikk og anti-korrupsjon

Bærekraftsrapporten fokuserer på våre mest vesentlige temaer. Våre overordnede vesentlige temaer robust forretningsmodell og god risikostyring er en naturlig del av årsrapporten. Etikk og anti-korrupsjon presenteres i kapittelet «Vesentlige temaer innen bærekraft» da dette er et spesielt sentralt tema. Vår risikostyring er også redegjort for i note 6 til årsregnskapet, samt i årsrapporten.

Påvirkningsanalyse

Banken gjennomførte i 2021 en påvirkningsanalyse etter mal fra UNEP FI. Resultatene fra analysen forteller oss hvor vi har størst positiv og negativ påvirkning på våre omgivelser og er et supplement til vesentlighetsanalysen. Vi vil derfor ha ekstra fokus på disse resultatene i vår redegjørelse for «Vesentlige temaer innen bærekraft og samfunn».

Bedriftsmarkedet

Positiv påvirkning	Negativ påvirkning
1 Inkluderende, sunne økonomier	Klima
2 Sysselsetting	Ressursutnyttelse og ressurssikkerhet
3 Helse og sanitær	Avfall

Personmarkedet

Positiv påvirkning	Negativ påvirkning
1 Sysselsetting	Inkluderende, sunne økonomier
2 Inkluderende, sunne økonomier	Ressursutnyttelse og ressurssikkerhet
3 Bolig	Klima

Forberedelser til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD)

Banken, og konsernet forøvrig, har startet med forberedelsene til det kommende rapporteringsdirektivet på bærekraft, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Dette vil bli gjeldende for SpareBank 1 Nordmøre fra og med regnskapsåret 2026, med rapportering i 2027. Fagansvarlig bærekraft og økonomisjef har deltatt på Revisorforeningens Akademiet for bærekraftsrapportering for å få en innføring i kravene. Et av kravene er å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse, hvilket innebærer å vurdere hvordan konsernet påvirker klima/ miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring, i tillegg til hvordan disse forholdene påvirker konsernet. Vår plan er å gjennomføre en slik vesentlighetsanalyse i god tid før lovkravet er gjeldende, og i etterkant av dette gjennomføre en gap-analyse for hvordan vi skal oppfylle rapporteringskravene.

Foto Even Gaarde-Landre

FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER

VESENTLIGE TEMAER INNEN BÆREKRAFT

Overordnet tema: Etikk og antikorrupsjon

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Vår evne til å skape verdier er avhengig av at vi følger høye etiske standarder.

Korrupsjon setter langsiktig verdiskapning i fare og skaper mistillit til systemene i samfunnet. Banken har nulltoleranse for korrupsjon og aksepterer ikke handlinger som kan oppfattes som bestikkelser eller forsøk på å påvirke saksbehandlingen på en utilbørlig måte. Adferd og beslutninger skal bygge opp under bankens strategi og mål for samfunnsansvar og bærekraft.

Arbeidet med etikk og antikorrupsjon er forankret i bankens etiske retningslinjer. Retningslinjene skal bidra til at medarbeiderne overholder taushetsplikten, unngår opptreden som kan skade bankens omdømme, ivaretar sin habilitet og håndterer interessekonflikter.

Banken har varslingsrutiner tilgjengelig via bankens intranett. Det er også lagt til rette for anonym varsling med eksternt varslingsmottak.

Banken hadde 0 kjente tilfeller av korrupsjon i 2023.

Arbeidet med etikk og anti-korrupsjon knytter vi til bærekraftsmål 16 om fred og rettferdighet, samt delmål 5 om å redusere i alle former for korrupsjon og bestikkelser.

Hva har vi fått til i 2023?

Det ble i 2023 gjort en gjennomgang og revidering av våre etiske retningslinjer. Våre etiske retningslinjer tydeliggjør krav og forventninger til banken og våre medarbeidere knyttet til blant annet likestilling, mangfold og inkludering, samt hvordan medarbeidere skal forholde seg til gaver, kunder og representasjon. Disse retningslinjene behandles årlig i styret, og blir gjennomgått av våre medarbeidere hvert år.

Alle nyansatte gjennomgår opplæring i etikk.

Det har blitt gjennomført en risikoanalyse knyttet til misligheter hvor korrupsjonsvurdering har vært inkludert. Denne har vært behandlet i bankens konsernledelse og i styret.

Hva skal vi jobbe videre med på området?

Vi har flere tiltak som skal jobbes med på dette området. Det arbeides nå med å anskaffe et habilitetsregister. Det er også igangsatt et arbeid med å utforme e-læring i etikk og anti-korrupsjon.

Ansvarlige utlån bedriftsmarked

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Det er gjennom våre utlån vi har størst mulighet for å påvirke positivt, men også størst potensiell negativ påvirkning. Vi har et overordnet mål om å bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. For å lykkes med det er vi avhengig av en god dialog med våre kunder om bærekraftig utvikling.

Vi ønsker å ha god kompetanse om våre kunders viktigste bærekraftsutfordringer og muligheter, og tilby incentiver som motiverer til å ta gode valg.

Hva har vi fått til i 2023?

Noen av våre prioriteringer i året som har gått:

Lansert grønne utlånsprodukter

Andre halvår 2023 lanserte vi grønne lån for bedriftsmarkedet. Dette er låneprodukter som gir bedre vilkår til kunder som kan dokumentere at de er særlig bærekraftige. Vi har i første omgang lansert lån knyttet til eiendom og energitiltak. Gjennom disse lånene ønsker vi å øke den positive påvirkningen vi har, samt redusere vår overgangsrisiko.

Økning i grønn portefølje bedriftsmarked

Vi måler kvartalsvis økning i grønn portefølje bedriftsmarked, og har et strategisk mål om 7 % økning årlig for denne porteføljen. Dette er utlån som klassifiserer i henhold til vårt grønne obligasjonsrammeverk (Green Bond Framework).

Per 31.12.22 var grønn portefølje bedriftsmarked avrundet til 1 100 mill kroner. Dette har økt til 1 187 mill kroner per 31.12.23, hvilket tilsvarer en økning på 5,4 %. Økningen er i kategoriene grønne næringsbygg og ren transport, kategorien fiskeri og havbruk er imidlertid noe lavere enn samme tidspunkt i fjor.

Grønn portefølje bedriftsmarked, millioner kroner

33

ESG-modul til kredittvurderinger

Vi tok i 2022 i bruk en ESG-modul for vurdering av våre utlån, og i 2023 ble denne modulen utvidet til å inkludere bransjespesifikke spørsmål. ESG-modulen er benyttet for alle engasjement over 5 mill kroner, og blir vedlagt kredittsaken. SpareBank 1-alliansen har laget en felles veileder som har gitt grunnlaget for analysene som rådgiverne har utarbeidet. Modulen er et verktøy for oss for å kartlegge våre kunders bærekraftsrisiko, og et dialogverktøy som kan brukes sammen med kunden.

Arbeid med å heve ESG-kompetanse

Vi har gjennomført enkeltkurs i relevante bærekraftstemaer for å heve våre bedriftsrådgiveres kompetanse på området, blant annet:

• Obligatorisk e-læringskurs med fokus på åpenhetsloven, Norges klimamål og EUs arbeid med bærekraftsrapportering
• Obligatorisk e-læringskurs med innføring i sirkulærøkonomi
• Heldagskurs i støtteordninger for næringslivet, og heldagskurs i bærekraft i eiendom

I tillegg har oppdatering av rutiner innenfor bærekraft/ESG vært tema på flere samlinger i 2023.

Strategiske mål for området

For strategiperioden 2023-2025 er dette våre viktigste mål:

Mål nr.	Mål 2023-2025	Status 2023	Tiltak (ikke uttømmende)
1	Utvikle god bærekraftskompetanse, slik at vi kan gi råd til våre kunder om å ta bærekraftige valg og redusere vår ESG-risiko	Varierende kompetanse. Gjennomført enkelttiltak og enkeltkurs	Kartlegge manglende kompetanse, kjøpe/lage kurs som dekker våre og våre kunders behov. Vi vil gjennomføre et prosjekt relatert til dette i 2024
2	Øke våre utlån som kvalifiserer til Grønt obligasjonsrammeverk og/ eller EUs Taksonomi med 7 % årlig	5,4 % økning i 2023	Dialog med kundene, finne gode prosjekter, tilby gunstigere betingelser
3	ESG-vurdering av alle engasjement over 5 mill kroner	Tatt i bruk generell ESG-modul for alle større engasjement	Alliansen har videreutviklet ESG modulen ved inngangen til 2023, hvor man inkluderer bransjespesifikke analyser
4	Redusere våre utslipp i porteføljen i henhold til Parisavtalen, mot nullutslipp i 2050	Se vedlegg til bærekraftsrapportering for beregning av våre utslipp på bedriftsmarkedsporteføljen	Ha dialog med våre kunder om redusering av utslipp

34

Ansvarlige utlån personmarked

Vi ønsker å motivere våre kunder til å spare for å redusere forbruket. Store deler av de globale klimautslippene kommer fra det private forbruket, og i kontakt med kundene skal vi bevisstgjøre og bidra til at kundene tar bærekraftige valg. Vår ambisjon er at våre kunder skal få god veiledning og produktinformasjon innen hele bankens produktbredde. Vi skal promotere bærekraftige produkter og løsninger for kundene der det er naturlig. Vi ønsker også å tilby produkter med sosial profil, særlig til unge i etableringsfasen. I tillegg ønsker vi å være tilgjengelig for våre ikke-digitale kunder, i henhold til Finans Norges bransjenorm for finansiell inkludering.

Hva har vi fått til i 2023?

Noen av våre viktigste resultater i året som har gått er følgende:

• Tilby produkter med sosial profil

Et viktig mål for oss er å tilby produkter med sosial profil. Vi ønsker å motivere til bolyst og til at det skal bli enklere for unge å etablere seg i vårt markedsområde. Vi tilbyr følgende produkter med sosiale profil:

• o Boliglån for unge (BLU)
• o Førstehjemslån
• o LO Favør boliglån for unge

Per 31.12.23 har vi totalt 3,7 mrd i utlån med sosial profil, hvilket utgjør 25,9 % av våre totale utlån (eksl. overført til boligkreditt) i personmarkedet.

• Tiltak for å heve rådgivers kompetanse

Vi har gjennomført flere tiltak for å heve våre rådgiveres kompetanse på bærekraft. Blant annet har vi gjennomført bærekraftsworkshop med de fleste rådgivere på personmarked. Tema her har vært EUs boligbygningsdirektiv, bærekraftig rådgivning og våre grønne produkter. I tillegg har bærekraft vært del av den obligatoriske oppdateringen for alle autoriserte finansielle rådgivere.

• Økning i grønne boliglån og byggelån

Vi har fra 2021 tilbudt våre kunder grønne boliglån til finansiering av bolig eller fritidsbolig. Disse skal ha energikarakter A eller B (hvis de er bygget etter 2011), eller energikarakter A, B eller C hvis de er bygget før 2010. Dette skal dokumenteres i salgsprospekt eller ved energiattest. Tilsvarende gjelder dette byggelånsfinansiering av bolig eller fritidsbolig som har energimerke med karakter A eller B.

Per 2023 er våre utlån til grønne boliger totalt 702 mill kroner og utgjør 5,0 % av våre utlån på personmarked (eksl. overført til boligkreditt). Produktene ble lansert på slutten av 2021 og banken har hatt stort fokus på området. Tilsvarende tall for utgangen av 2022 var 374 mill kroner. Vårt strategiske mål var en dobling fra 2022 til 2025, dette tilsvarer utlån til grønne boliger på 748 mill kroner ved utgangen av 2025. Siden vi var bare 46 mill kroner unna å nå dette målet har vi nå oppdatert vårt mål til å være andel grønne boliger.

Vi tilbyr i tillegg grønne lån til energitiltak opptil 250 000 kr.

Utlån med sosial profil

Utlån grønne boliger

Strategiske mål for området

For strategiperioden 2023-2025 er dette våre viktigste mål:

Mål nr.		Status 2023	Tiltak (ikke uttømmende)
1	Utvikle god bærekraftskompetanse, slik at vi kan gi råd til våre kunder om å ta bærekraftige valg og redusere vår ESG-risiko	Varierende kompetanse. Gjennomført workshop og oppdatering gjennom autorisasjonsordning	Kartlegge manglende kompetanse, kjøpe/lage kurs som dekker våre og våre kunders behov
2	Frem til 2025 skal våre utlån til grønne boliger dobles målt mot 2022-nivå	Per 2023 er 702 mill kroner utlånt til grønne boliger. Målet blir derfor oppdatert til å gjelde andel grønne boliger	Promotere grønne produkter, motivere til tiltak hos våre kunder
3	Tilby produkter med sosial profil	Tilbyr dette allerede i dag	Vurdere andre produkter med sosial profil, gjøre produktene godt kjent for rådgivere og kunder
4	Sikre god finansiell inkludering gjennom tydelig informasjon til kunder og/ eller pårørende og åpne kontorer	God på dette i dag, gjennomført flere tiltak for å ivareta dette.	Vurdere andre tiltak som sikrer god finansiell inkludering

Personvern og informasjonssikkerhet

Hvorfor er temaene vesentlig for banken?

Banken er avhengig av tillit fra våre interessenter. Vi arbeider for at kunder skal føle seg trygg på at deres rettigheter og Spare - Bank 1 Nordmøre sine plikter under personvernregelverket ivaretas på tilfredsstillende måte. Dette er en viktig menneskerettighet som banken har fokus på å ivareta. I 2023 gjennomførte banken et intern revisjonsprosjekt knyttet til personvern for å bidra til god etterle velse og styrke bankens arbeid med personvern. Ifølge uavhengig vurdering har banken gjennomgående gode rutiner og dokumenta sjon.

Informasjonssikkerhet er svært viktig for å håndtere personvern på en god måte. Banken behandler informasjon og personopplysnin ger i stor skala og det er en høy grad av digitalisering. Informasjons sikkerhet gjennom konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet er derfor viktige føringer for vår behandling av personopplysninger. Banken har et mål om å bevare kundens tillit. Personvern og informa sjonssikkerhet «henger tett sammen».

Informasjonssikkerhet

Informasjonssikkerhet er ikke bare et formelt ansvar som ligger på noen få i banken, men et felles ansvar for alle medarbeidere og ledere på alle nivå. Sikkerhet er ikke bare et krav, men en verdi som vi må dele og praktisere i vårt daglige arbeid. Ved å ha god sikkerhetskultur, kan vi bidra til mer effektiv håndtering av uønskede hendelser.

Det er høyt fokus på risikobilde og sikkerhetstiltak som skal bidra til at våre kunder og ansattes verdier og opplysninger ivaretas på en tilfredsstillende måte.

I 2023 har verden rundt oss vært preget av raske endringer og stør re uforutsigbarhet som kan utfordre informasjonssikkerheten. Det er derfor viktig å ha en god sikkerhetskultur som kan bidra til å oppda ge uønskede hendelser og sørge for en mer effektiv håndtering av uønskede hendelser. Banken har mål om å bevare konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av informasjon og per sonopplysninger.

Banken har utkontraktert en stor del av sin IKT-virksomhet og den daglige sikkerhetsovervåkningen til SpareBank 1 Utvikling. Det er i den forbindelse viktig å ha fokus på informasjonssikkerhetsarbeid knyttet til bankens leverandørkjeder.

Policy for informasjonssikkerhet er et grunnleggende styringsdoku ment for all behandling av informasjon. Banken har etablert en egen policy for utkontraktering av IT-tjenester og det er etablert en felles sikkerhetsstrategi for SpareBank 1 alliansen.

Hva har vi fått til i 2023 på informasjonssikkerhet?

SpareBank 1 Alliansen og banken jobber kontinuerlig med tekniske og organisatoriske tiltak som bidrar til lavere risiko på dette området. I 2023 har banken gjennomført to beredskapsøvelser hvor nytt rammeverk for beredskap ble tatt i bruk. Bankene i Sparebank 1 Alliansen har felles beredskapsrammeverk.

Banken har i 2023 integrert Norsk Sikkerhets Myndighets grunnprinsipper i bankens corporate governance system for å sikre at oppgavene gjennomføres løpende.

Det er fortsatt høyt fokus på å informere kunder om svindelaktivitet slik at de kan unngå svindel. I 2023 har banken gitt ut egen brosjyre og laget to videosnutter som skal forebygge svindel. Dette for å gi kunder informasjon som skal bidra til at de ikke gir fra seg sensitiv informasjon.

Banken vurderer årlig egen etterlevelsen av IKT-forskriften, og eventuelle avvik følges opp og rapporteres til styret. I 2023 startet bankene i SpareBank 1 Alliansen et eget prosjekt for å vurdere modenhet for Digital Operational Resilience Act (DORA), og banken vil jobbe videre med tilpasning til dette regelverket i 2024.

I 2023 har ansatte gjennomført 6 Passopp kurs som er SpareBank 1s obligatoriske holdningsprogram for informasjonssikkerhet, med en gjennomføringsgrad på 97 %. Det jobbes kontinuerlig med opplæring og bevisstgjøring av våre ansatte knyttet til informasjonssikkerhet.

Banken har også gjennomført andre tiltak for å sikre god sikkerhetskultur. Alle ansatte har gjennomført informasjonssikkerhet og svindel-webinar og de har blitt utsatt for en phising-test (ikke kjent øvelse) som ga gode resultater. Det er lansert en oversiktlig side på bankens intranett som omhandler det vi kaller de 16 «informasjonssikkerhetsbud». Disse handler om alt fra opplæring og bevissthet, sikring og kryptering av informasjon, rapportering av mistenkelig aktivitet, fysisk sikkerhet og trusler mot informasjonssikkerheten, og er til god hjelp i hverdagen for alle ansatte.

I kommende periode vil banken og SpareBank 1 Alliansen fortsatt ha høyt fokus på informasjonssikkerhetsarbeid og risikobildet vi opererer i. Dette er viktig i en tid med uro og usikkerhet. Banken skal også fremover ha høyt fokus på å beskytte kunder og ansattes verdier.

38

Personvern

Banken har mål om å være åpen om hva og hvordan vi behandler personopplysninger. Bankens personvernerklæring er tilgjengelig for bankens kunder på bankens hjemmeside, og personvernerklæring for ansatte er tilgjengelig på bankens intranett. Det er gjort tiltak knyttet til lagringsbegrensinger i datavarehuset.

Bankens rutiner og styrende dokumenter på området er uavhengig vurdert og funnet tilfredsstillende.

Banken sørger for at brudd på personvernregelverket meldes til Datatilsynet i henhold til personvernforordningen.

2021	2022	2023

	2021	2022	2023
Hendelser meldt til datatilsynet	10	5	7

Banken mottok ikke innsynsforespørsler i 2023.

Hva har vi fått til innenfor personvern i 2023?

Personvernerklæringen revideres ved behov og minimum årlig, og siste oppdatering er datert 29.08.2023. Behandlingsprotokollen er revidert av uavhengig revisor, og mindre feil er korrigert. Protokollen vurderes som tilfredsstillende. Det gjennomføres personvernkonsekvensanalyser der det er behov og disse forankres til behandlingsansvarlig. Policy for personvern er revidert.

Alle ansatte, også nyansatte i 2023, har underskrevet bankens datadisiplinerklæring som angir retningslinjer for bruk av IKT-systemer. Dette for å ytterligere styrke bankens fokus på informasjonssikkerhet.

Hovedtyngden av alle markedsføringskampanjer som er gjennomført i regi av banken er kontrollert i forhold til etterlevelse av personvernregelverket.

Opplæring

I 2023 har vi gjennomført generell opplæring i personvern for alle nyansatte.

Strategiske mål for området

For strategiperioden 2023-2025 er våre viktigste overordnede mål at vi skal ha

• ï god kvalitet på håndtering av informasjonssikkerhet
• ï god kompetanse knyttet til personvern og informasjonssikkerhet

Vi har i tillegg satt noen delmål på dette området:

Nr.	Delmål	Status 2023
1	All informasjon skal informasjonsklassifiseres.	Dette er automatisert
2	Datadisiplinerklæringer skal innhentes årlig for alle nyansatte. Alle ansatte signerte datadisiplin-erklæringen første gang i 2022.	I 2023 har alle nyansatte signert datadisiplinerklæringen
3	Alle ansatte skal gjennomføre obligatoriske Passopp-kurs	97% gjennomføring i 2023 som er 3%-poeng økning fra 2022
4	Alle eLæringer knyttet til personvern skal være gjennomført av nyansatte	95% har gjennomført eLæringer

Etisk markedskommunikasjon og salg

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Det er viktig at våre produkter og tjenester er transparente og forståelige. Våre kunder skal være godt informert for å ta gode beslutninger. Vi etterlever lover og regler knyttet til markedsføring og ivaretar kundens personvern.

Hva har vi fått til i 2023?

Banken har et rammeverk for markedsaktiviteter, og all aktivitet i 2023 gjenspeiler dette. Vi har rutiner for ivaretagelse av kundens personvern, markedsføringsloven og finansavtalelovens krav knyttet til markedsføring av kreditt. Rammeverket skal bidra til etterlevelse av lover og forskrifter på området, og banken har etablert etterlevelseskontroller knyttet til markedsaktivitetene. Banken benytter kun de opplysninger som er relevante for den aktuelle aktiviteten for å ivareta kundens personvern. Banken har også på dette området høyt fokus på etterlevelse av taushetspliktbestemmelsene i finansforetaksloven. Bankens markedsføring har som mål å være relevant for den enkelte kunde og skal bidra til å hjelpe kunden til å ta informerte valg.

Det er i 2023 ikke rapportert om brudd på regelverk og retningslinjer for produkt og – tjenesteinformasjon og merking. Det er heller ikke rapportert om manglende overholdelse av forskrifter og/eller frivillige retningslinjer for markedsføring, inkludert reklame, promotering og sponsing.

Strategiske mål for området

For strategiperioden 2023-2025 har vi satt følgende mål for området:

Mål nr.	Mål	Status 2023
1	Signere grønnvaskingsplakaten for å øke bevissthet rundt grønnvasking	Ikke signert pt
2	Gjennomføre systematiske etterlevelsekontroller knyttet til markedsaktiviteter	Alle markedsaktiviteter kontrolleres på etterlevelse
3	Fortsette å ha høyt fokus på etikk innen markedskommunikasjon og salg	Høyt fokus på dette i 2023

Innovasjon og produktutvikling

Vi skal spille våre interessenter gode ved å bidra til innovasjon på området, og utvikle produkter som kundene våre ønsker og trenger for å bidra til en bærekraftig utvikling.

I dette arbeidet skal vi samarbeide med relevante aktører som Campus Kristiansund, United Cities Internship Programme, kunder og andre aktører for å bidra til innovasjon og øke bærekraftskompetansen i vår region.

Hva har vi fått til i 2023?

I 2022 inngikk vi et samarbeid med United Cities Intership Programme (UCIP), som er et kandidatprogram for bærekraftig utvikling ved Campus Kristiansund. Dette er et internasjonalt praksisprogram for unge med masterutdanning som ønsker å jobbe med bærekraftig utvikling etter studiene. Pilotkullet var ferdig i mai 2023, og deltok på kunnskapsseminaret om finans. Kandidatene deltok og bidro på vår bærekraftskonferanse, i tillegg til intern workshop for alle ledere i konsernet.

Vi gjennomførte Nordmøres første bærekraftskonferanse i februar 2023 sammen med Nordmøre Næringsforum (KNN) og Kristiansund Ballklubb (KBK). Konferansen hadde over 80 deltakere og programmet fikk over 4 av 5 i totalscore fra deltakerne. Målet med konferansen var å inspirere til bærekraftig forretningsdrift i vårt markedsområde.

Vi lanserte høsten 2023 våre første grønne lån for bedriftsmarkedet (se mer under avsnitt ansvarlige utlån bedriftsmarkedet).

Strategiske mål for området

Våre strategisk valgte mål for området i perioden 2023-2025 er følgende:

Mål nr. Mål		Status 2023	Tiltak (ikke uttømmende)
1	Utvikle minst ett nytt bærekraftsprodukt på bedriftsmarkedet	Vi har lansert tre grønne låneprodukter for bedriftsmarkedet i 2023	Vurdere eventuelle flere produkter
2	Utvikle minst ett nytt bærekraftsprodukt på personmarkedet	Allerede flere produkter for personmarkedet	Vurdere markedssituasjon og behov for nye produkter
3	Etablere viktige samarbeid med fagspesialister på området	Etablert samarbeid med United Citries Internship Programme	Vurdere andre samarbeid

Andre viktige mål for området er å øke kunnskap om og bevissthet rundt bærekraftig utvikling i våre kanaler, samt bidra til forskning og utvikling på bærekraft i vår region.

41

Oppfølging av leverandørkjede

Leverandører og samarbeidspartnere skal respektere grunnleggende krav til miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet. Dette ønsker vi å gjøre i nært samarbeid og i dialog med våre leverandører og samarbeidspartnere.

Vi forventer at leverandørene videreformidler disse retningslinjer til sine underleverandører og bidrar til deres etterlevelse av dem, i tillegg til å jobbe for å etterleve kravene selv.

Hva har vi fått til i 2023?

Vi har hatt fokus på å implementere kravene i åpenhetsloven, og dette har blitt tatt inn i våre innkjøpsrutiner.

En god del av vårt innkjøpsarbeid er håndtert gjennom SpareBank 1 Utvikling og avdeling for allianseinnkjøp. Se vedlegg i årsrapport til vårt bærekraftsarbeid for flere detaljer. Her ligger også rapportering i henhold til kravene i Åpenhetsloven.

Strategiske mål for området

Våre strategisk valgte mål for området i perioden 2023-2025 er følgende:

Mål nr. Mål		Status 2023	Tiltak (ikke uttømmende)
1	Bærekraft skal vurderes	Terskelverdi er satt, og	Sikre implementering av
	ved større lokale innkjøp	risikobransjer er inkludert i	rutine og dialog med
	(defineres i policy for	rutine. Se vedlegg for flere	leverandører med særlig
	åpenhetsloven)	detaljer	høyere risiko
2	Bærekraft skal alltid vurderes	Inkludert i	Sikre implementering av
	ved utkontraktering	utkontrakteringsrutine	rutine

Arbeid mot økonomisk kriminalitet

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Det er en del av finansnæringens samfunnsoppdrag å sørge for at ikke næringen utnyttes til ulovlige forhold gjennom våre tjenester og produkter. Kriminaliteten som rammer finanssektoren, blir stadig mer kompleks og sammensatt. Bankens innsats for å forebygge og avdekke kriminalitet og hindre at banken blir brukt eller forsøkt brukt som ledd i hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd er viktig, både for enkeltkunder som blir utsatt for svindel og som en del av bankens samfunnsoppdrag.

Banken har etter hvitvaskingsregelverket en vid undersøkelsesplikt om kundeforholdet. Vi er pålagt å kjenne våre kunder, bruken av våre produkter og tjenester og omfanget av kundeforholdet. For å bekjempe økonomisk kriminalitet utfører vi en rekke tiltak. Vi gjennomfører kundekontroller, rapporterer mistenkelige forhold til Økokrim, og følger med på lokale og nasjonale utviklingstrekk som kan relateres til kriminelle handlinger. Dette arbeidet knyttes opp mot bærekraftsmål 16, delmål 16.4, om å redusere ulovlige finans- og våpenstrømmer samt bekjempe alle former for organisert kriminalitet. Arbeidet knyttes også opp mot bærekraftsmål 8.

Fra bankens policy for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering: Bevisste handlinger eller beslutninger som setter konsernet i fare for å komme i brudd med hvitvaskingsregelverket skal ikke utføres. Det skal etableres systemer og kontrollrutiner som sikrer effektiv etterlevelse og kontroll av etterlevelse.

Bankens arbeid innenfor antihvitvask-området i 2023

Kriminalitetsbildet er stadig i utvikling og SpareBank 1 Nordmøre jobber kontinuerlig for å være best mulig rustet i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. I tillegg til at banken har økt fokus, ble det i 2023 ansatt ytterligere årsverk som skal jobbe dedikert i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering. Det ble ved årlig oppdatering av bankens styrende dokumenter innenfor området gjort et omfattende arbeid for bedre identifisere og vurdere risikoer banken er utsatt for.

Risikovurderingen er utarbeidet med bred involvering av bankens ansatte, og ble behandlet av styret mot slutten av året. Risikovurderingen identifiserer tiltak, og er grunnlag for å oppdatere bankens rutiner på området.

Ledere bekrefter årlig at de ivaretar rutiner og regelverk knyttet til arbeid med antihvitvask og svindel. Det har vært gjennomført risikoworkshop med ansatte/ rådgivere på personmarked og bedriftsmarked med aktuelle tema.

Svindel

Ny Finansavtalelov av 01.01.2023 har påvirket utførelsen av oppgavene som ligger under avdelingen Fagstøtte. Det har vært merkbar økende aktivitet på området. Oppblomstring av falske nettsider, phishing, vhishing, samt at vår egen merkevare har blitt utnyttet. Status når det gjelder svindelsaker er dessverre at det ikke kommer til å stoppe. Det er spådd en økning, og det ser ut til at de kriminelle er villige til å gå mye lenger. En jevn strøm av kunder går på phishing via sms og netthandel fra useriøse nettbutikker. Ved siden av dette har vi tilfeller av de som blir utsatt for grov vhishing, investeringssvindel og kjærlighetssvindel.

Det merkes allerede at svindlere tar kontakt med mennesker via langt flere kanaler enn bare epost og sms, samt at det er langt mer målrettede bedrageriforsøk. Kunder oppgir sin bankID og kortinfo. ID-tyveri fører til falske kundeforhold. Svindelmottaket ser også en økende trend til at flere av ofrene er mindreårige. Kommende trender er at kunstig intelligens og QR-kode phishing (quishing) er i oppsving. Det er kunder i alle aldre som blir utsatt for svindelforsøk, og det må skapes enda høyere bevissthet ved at alle blir flinke til å stoppe opp, tenke og sjekke.

Opplæring

Fra Policy for bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd: «Det må sikres at styret, ansatte og andre som utfører oppdrag for konsernet gjennomfører tilstrekkelig opplæring».

SpareBank 1 Nordmøre har utarbeidet en detaljert opplæringsplan for å sikre at alle medarbeidere gjennomfører oppgaver med oppdatert og relevant kunnskap.

Banken har gjennomført risikoworkshop på svindelområdet, har gode rutiner for mottak og behandling av saker, samt tiltak for å forebygge svindel. Forebyggende informasjon deles via informasjonsmateriale internt og eksternt, samt på bankens relevante arrangementer.

Banken har obligatorisk grunnopplæring av hvitvaskingsregelverket og svindelområdet, samt flere oppdateringscase som går nærmere inn på aktuelle problemstillinger, indikatorer og trender. Det arbeides kontinuerlig med å forankre arbeidet med bekjempelse av økonomisk kriminalitet i banken.

Strategiske mål for området

Våre hovedmål for området er å forebygge, avdekke og rapportere økonomisk kriminalitet, samt å forankre antihvitvaskarbeidet i hele organisasjonen, og skape en "kultur" og forståelse for at dette er et meget viktig arbeid i alle deler hele banken.

Vi har i tillegg satt noen spesifikke delmål for perioden 2023-2025:

Mål nr.	Mål	Status 2023	Tiltak (ikke uttømmende)
1	Gjennomføre løpende antihvitvask-opplæring for alle medarbeidere	Styret og alle medarbeidere i banken har gjennomført relevant opplæring	Detaljert opplæringsplan
2	Ta i bruk ESG-modul til kjenn din kunde-prosessen for større bedriftsmarkedsengasjement	Ikke igangsatt	Ta i bruk modul, eller annen teknologi
3	Ta i bruk ny teknologi for å effektivisere kjenn din kunde (KYC)-prosess	Er i gang med et nytt verktøy	Ta i bruk nye digitale verktøy
4	Bruke våre kanaler til å gi våre kunder kompetanse på å avdekke svindelforsøk	Banken har gjennom 2023 deltatt på ulike arrangement for å snakke om forebygging av svindel. Videre bruker vi egne kanaler og sosiale medier for å belyse tema	Vurderer løpende
5	Løpende oppdatere rutiner iht. ny risiko og modus	Styrende dokumenter er oppdatert	Relevante rutiner oppdateres ved behov og minimum årlig

Mangfold, likestilling og inkludering

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Bankens medarbeidere er vår viktigste ressurs.

Banken ønsker å rekruttere medarbeidere som reflekterer det samfunnet vi er en del av – uavhengig av etnisitet, kulturell bakgrunn, legning, religion og kjønn. Vi ønsker å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø der alle verdsettes for sine ulikheter. Balansen mellom arbeid, hjem og fritid for alle ansatte skal være god. Likestilling og mangfold følges opp i alle deler av virksomheten og diskriminering aksepteres ikke.

Redegjørelsesplikten i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering er redegjort for i dette temaet.

Hva har vi fått til i 2023?

Banken etterstreber å være en åpen og inkluderende organisasjon, og har et høyt fokus på involvering og medvirkning av våre medarbeidere. Samarbeid står sterkt i vår arbeidskultur og vi har gode arenaer som tilrettelegger for dette med tillitsvalgte, blant annet ansattutvalg og samarbeidsutvalg.

Vi har et mål om at nærværet i banken skal være på minst 97 %.

Mål: Minst 97 % nærvær.
	Mål	Resultat 2023	Måloppnåelse
Tilstedeværelse	97 %	95,4 %	Ikke oppnådd

Gjennom hele 2023 er det gjennomført kontinuerlig måling av våre medarbeideres tilfredshet og engasjement. Det er ønskelig at undersøkelsen skal bidra til økt kommunikasjon og mer åpent klima, større delaktighet og økt teamfølelse. Målet er økt medarbeiderengasjement. Verktøyet gir oss også en enklere oppfølging av retningslinjer og lover om psykososialt arbeidsmiljø.

Banken har egen rutine for varsling av kritikkverdige forhold, inkludert alle former for trakassering og annen utilbørlig opptreden slik som mobbing og seksuell trakassering, diskriminering, kriminelle forhold og forhold der liv og helse er i fare. Varsler som mottas blir kvalitetssikret og vurdert før det videresendes til de som skal involveres i den videre behandlingen av varselet. Banken har både en intern og ekstern varslingskanal. Den eksterne varslingskanalen er en sikker elektronisk varslingsløsning og driftes av granskningsenheten i rådgivnings- og revisjonsselskapet EY.

Likestilling

SpareBank 1 Nordmøre har som mål å betale lik lønn for likt arbeid og lik prestasjon uavhengig av kjønn. Det skal fortsatt være lønnsdifferensiering basert på prestasjoner. Vi har i flere år satt av en pott til lønnstilpasning. Det ble også i 2023 satt av midler til denne potten.

GRI 405-2 Lønnsforskjell mellom menn og kvinner. Kvinners lønn som andel av menns etter stillingsnivå:

	2022	2023
Kunderådgiver	98 %	91 %
Rådgiver personmarked	94 %	94 %
Rådgiver bedriftsmarked	89 %	87 %
Stab/støtte	99 %	95 %
Teamleder	93 %	84 %
Mellomleder	86 %	86 %
Konsernledelse	70 %	81 %

Det er et mål å ha en god fordeling mellom kjønnene i organisasjonen og i lederroller. Det er

Kjønnsfordeling totalt

Kvinner Menn

Kjønnsfordeling i konsernledelsen

Kjønnsfordeling i styret

en god kjønnsfordeling, se oversikt til høyre.

Opplæring og utvikling av våre medarbeidere

Banken etablerte for noen år siden et utviklingsprogram der målet er å styrke medarbeidere i dagens stilling eller kvalifisere til nye utfordringer eller roller. Programmet tilrettelegger for at deltakerne kvalifiserer til nye oppgaver og dermed bidrar til å sikre godt tilfang fra begge kjønn i rekrutteringsprosesser til interne stilinger.

Bankens ambisjon er å sikre at våre medarbeidere har riktig kompetanse til å utføre dagens arbeidsoppgaver i henhold til bankens forretningsmessige mål, retningslinjer / policyer og regulatoriske krav. Det innebærer at medarbeidere skal få tilgang til nødvendig kompetanse gjennom ulike kompetansehevende tiltak samt gjennom å være en del av et faglig miljø der læring og erfaringsdeling står sterkt.

Kompetansebehov avdekkes i den årlige medarbeidersamtalen. Videre rapporterer lederne i den årlige lederbekreftelsen eventuelle udekkede kompetansebehov innenfor eget ansvarsområde.

Opplæringsaktiviteter fastsettes og følges opp i «Utsikt» som er bankens Learning Management System (LMS).

Strategiske mål for området

For den kommende perioden (2023-2025) har vi satt noen strategiske mål for området:

Mål nr. Mål		Status 2023	Tiltak (ikke uttømmende)
1	Kjønnsbalanse på ledernivåer (40/60)	Lavere enn målet	Kontinuerlig arbeid ved rekruttering og utvikling av medarbeidere
2	Minst 97 % nærvær	Noe lavere enn målet	Kontinuerlig arbeid med arbeidsmiljø og oppfølging
3	Ha en god oversikt over kompetansekrav som kreves av våre medarbeidere på bærekraft	I gang med å definere kompetansekrav	Fortsette arbeidet med å kartlegge krav til kompetanse for å etablere læringsløp

Vi har i tillegg satt opp noen delmål som skal bidra til at vi når disse hovedmålene. Dette er

• Jobbe aktivt for å ha kjønnsbalanse i rekruttering av lederstillinger
• Jobbe forebyggende og systematisk med nærvær
• Identifisere mest sentrale roller på bærekraft, avdekke kompetansegap og gjennomføre tiltak for å heve kompetanse
• Jobbe systematisk med det psykososiale arbeidsmiljøet

46

GRI 401-1	Nyansettelser og turnover
a. 1	Oppgi det totale antallet av nye ansettelser i rapporteringsåret fordelt på alder	23 11 stk under 30 11 stk 30 – 50 1 over 50
a. 2	Oppgi det totale antallet av nye kvinnelige ansettelser i rapporteringsåret	8
a. 3	Oppgi det totale antallet av nye mannlige ansettelser i rapporteringsåret	15
a. 4	Oppgi det totale antallet av nye ansettelser under rapporteringsåret fordelt på region	22 i Møre og Romsdal og 1 i Trøndelag
b. 1	Oppgi det totale antallet som har sluttet under rapporteringsåret	12
b. 2	Oppgi det totale antallet kvinner som har sluttet i rapporteringsåret	8 (2 pensjonister)
b. 3	Oppgi det totale antallet menn som har sluttet i rapporteringsåret	4 (1 pensjonister)
b. 4	Oppgi det totale antallet som har sluttet i rapporteringsåret fordelt på region	12 i Møre og Romsdal

GRI 401-3	Foreldrepermisjon
a. 1	Totale antall kvinnelige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon	Alle
a. 2	Totalt antall mannlige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon	Alle
b. 1	Totalt antall kvinnelige ansatte som tok ut foreldrepermisjon	2
b. 2	Totalt antall mannlige ansatte som tok ut foreldrepermisjon	1
c. 1	Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid i rapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon	2
c. 2	Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid i rapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon	1
d. 1	Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjonen og som fortsatt var ansatt 12 måneder etter foreldrepermisjon	2
d. 2	Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon og som fortsatt var ansatt 12 måneder etter	1
e. 1	Oppgi prosentandel kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon	100 %
e. 2	Oppgi prosentandel mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon	100 %
e. 3	Oppgi prosentandel kvinnelige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder etter retur fra foreldrepermisjon	100 %
e. 4	Oppgi prosentandel mannlige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder etter retur fra foreldrepermisjon	100 %

ÅRSRAPPORT 2023

KAPITTEL 4

Vågekaia i Kristiansund

ÅRSBERETNING 2023

Virksomhetsområde og marked

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre består av morbanken og 69 % av SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS.

SpareBank 1 Nordmøre har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Konsernet er totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, leasing, sparing og plassering, forsikring, betalingsformidling, rådgivning og regnskapstjenester. Konsernet har kontorer i kommunene Averøy, Gjemnes, Hustadvika, Kristiansund, Molde, Smøla, Surnadal, Tingvoll, Trondheim og Ålesund.

Noen hovedtall for konsernet etter 2023 (2022)

• Forretningskapital 37.084 mill kroner (35.083)
• Utlånsvekst inkl. avlastning til kredittforetak 6,6 % (8,4)
• Innskuddsvekst 2,9 % (3,5)
• Resultat før skatt 409 mill kroner (393)
• Egenkapitalavkastning 8,6 % (9,9)
• Ren kjernekapital forholdsmessig konsolidert 17,3 % (17,9)

Bankens virksomhet i 2023

Banken oppnådde en god utlånsvekst i 2023, med 1.975 mill kroner i netto utlånsvekst. Utlånsveksten inklusiv avlastning til kredittforetak ble 6,6 %, mot 8,4 % i 2022.

Resultat før skatt ble 409 mill kroner, som er tidenes beste resultat.

Det er gjennom året gjennomført mange prosjekter og prosesser for å videreutvikle og forbedre bankens virksomhet, og det var samtidig et rekordstort aktivitetsnivå også utad. Banken tar samfunnsengasjementet på alvor, og er en aktiv støttespiller for svært mange aktiviteter og arrangement.

Banken har i driftsåret hatt en spareordning i bankens egenkapitalbevis SNOR for ansatte i konsernet.

I løpet av driftsåret har banken avviklet to kontorer, og etablert eget kundesenter for personmarkedet. I tillegg har banken øket satsingen på bærekraft og økonomisk kriminalitet (antihvitvask og svindelbekjempelse), og styrket organisasjonen med flere nye medarbeidere med relevant kompetanse.

Banken har gjennom 4. kvartal etablert et lønnsomhetsprogram der det nå utvikles konkrete og prioriterte tiltak som har som mål å bedre lønnsomheten fremover.

Ratingbyrået Scope Ratings GmbH offentliggjorde den 12. januar 2024 en oppdatert rating av banken og bankens gjeld. SpareBank 1 Nordmøre opprettholder sin utsteder-rating 'A-' med «stable outlook». Bankens senior usikrede gjeld opprettholdt også rating 'A-' med «stable outlook».

Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker SNOR.

Resultatutvikling, inntekter, kostnader og nedskrivninger

Konsernet fikk i 2023 et resultat før skatt på 409 mill kroner, mot 393 mill kroner i 2022.

Netto renteinntekter ble 625 (467) mill kroner, som er 2,28 % (1,77) av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Netto provisjons- og andre inntekter utgjorde 222 (237) mill kroner i 2023.

Netto avkastning fra finansielle eiendeler inklusive resultatandeler og utbytter ble 41 (95) mill kroner i 2023.

Banken oppnådde en utlånsvekst siste 12 måneder inklusiv avlastning til kredittforetak på 6,6 prosent. Dette er noe lavere enn etter fjerde kvartal 2022, da utlånsvekst siste 12 måneder var 8,4 prosent.

Innskuddsvekst siste 12 måneder er 2,9 prosent, som er noe lavere enn 12 måneders innskuddsvekst etter fjerde kvartal 2022, som var 3,5 prosent.

Grønne utlån

Banken vedtok i desember 2022 en ny bærekraftstrategi, hvorav et av målene er å doble utlån til grønne boliger i strategiperioden 2023-2025. Grønne utlån utgjorde 374 mill kroner per 2022 og utgjør 702 mill kroner per 31.12.2023. Vårt mål for 2023 var 471 mill kroner.

Bankens mål for bedriftsmarked er at grønn portefølje skal økes med 7 % årlig i samme strategiperiode. Grønn portefølje for bedriftsmarked defineres som utlån som kvalifiserer i henhold til vårt grønne obligasjonsrammeverk. Veksten i grønn portefølje på bedriftsmarked var 10,6 % i 2023.

Driftskostnader

Sum driftskostnader i 2023 utgjorde 425 (378) mill kroner, som er 1,55 % (1,45) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Kostnadsprosenten for morbanken er 40,8 % (42,1) og for konsernet 47,8 % (47,7).

Regnskaps- og rådgivningsvirksomheten i konsernet har en ulik forretningsmodell enn banken, og dette gir seg utslag i kostnadsprosent for konsern.

Målet for konsernet er i sum å ha et konkurransedyktig kostnadsbilde i forhold til andre banker det er naturlig å sammenligne seg med.

Netto renteinntekter Netto prov og andre inntekter Netto avk finansielle invest

Nedskrivning på utlån og garantier

Fortsatt krig i Ukraina, krig i Gaza, høy inflasjon og stor makropolitisk usikkerhet utfordrer fremdeles konsernets estimering av påvirkning på utlånsporteføljene og forventet kredittap (ECL). Scenarioene og scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. I tråd med oppdaterte makroanalyser og Norges Bank sin Pengepolitiske rapport publisert den 14. desember, har banken justert scenarioene i tapsmodellen negativt i forhold til forventet utvikling. Negativ justering av scenariene har medført økte modellberegnede tapsavsetninger.

Tilsynsmyndighetene har understreket viktigheten av at det fokuseres på forventede langsiktige effekter av krisen og det har også vært bankens fokus i disse vurderingene.

Nedskrivning på utlån og garantier i prosent av brutto utlån utgjør 0,24 % pr. 31.12.2023, som er 0,11 %-poeng høyere enn etter 4. kvartal 2022.

Mislighold ut over 90 dager av brutto utlån utgjorde 0,83 % pr. 31.12.2023, som er 0,12 %-poeng lavere enn etter 4. kvartal 2022.

I hovedsak er noe høyere andel nedskrivninger og mislighold knyttet til noen få kjente engasjement innen bedriftsmarkedet. Banken vurderer sikkerhetene for disse som gode, og engasjementene følges tett.

Det er bokført nedskrivninger på utlån og garantier med 54 mill kroner i 2023. Pr. 31.12.2023 utgjør bankens nedskrivninger på utlån og garantier:

Nedskrivninger trinn 1	24 mill kroner
Nedskrivninger trinn 2	33 mill kroner
Nedskrivninger trinn 3	46 mill kroner
Totalt	102 mill kroner

Styret anser nedskrivningene for å være tilstrekkelige sett i forhold til tapsrisikoen.

Det er i 2023 ikke aktivert kostnader vedrørende forskning og utvikling. Slike aktiviteter utføres i hovedsak i SpareBank 1 Utvikling DA.

SpareBank 1 Gruppen AS

SpareBank 1 Gruppen konsern fikk et resultat på 213 (1.796)* mill kroner før skatt og 247 (1.428)* etter skatt i 2023, hvorav minus 173 (1.036)* mill. kroner utgjør majoritetens andel av resultatet etter skatt. Egenkapitalavkastning etter skatt var 1,9 %.

SpareBank 1 Nordmøre har en indirekte eierandel på 1,60 (1,47) prosent i SpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1 Nordmøres majoritetsandel av SpareBank 1 Gruppens resultat etter skatt for året 2023 er 2,0 (11,0)* mill kroner. Pr. 1. januar 2023 ble det i SpareBank 1 Gruppen regnskapsført en negativ implementeringseffekt på egenkapitalen ved overgang til IFRS 17 og IFRS 9 på 1.045 mill kroner. Overgangen innebærer primært en annen periodisering av inntekt, hvorpå en større del av inntekten tas ved levering av tjenesten til sluttkunde, f.eks. ved utbetaling av pensjonsforpliktelse. SpareBank 1 Nordmøre sin andel av implementeringseffekten, 15,2 mill kroner, er ført direkte mot egenkapital.

Fremtind Forsikring konsern rapporterer et resultat før skatt på 1.160 (1.570)* mill kroner. Resultat etter skatt ble 1.200 (1.169)* mill kroner. Det er økning i skadeprosenten på alle sentrale produkter som motor, hus og reise, samt at naturskadene "Hans" og styrtregnet på Østlandet fikk betydelige skadeomfang. Egenkapitalavkastning etter skatt var 13,7 (14,3)* %.

SpareBank 1 Forsikrings resultat før skatt ble 278 (-30)* mill kroner. Resultat etter skatt ble 208 (-21)* mill kroner. Det er avkastningen på selskapsporteføljen og forsikringskontrakter som bidro til et positivt resultat, mens investeringskontrakter trakk resultatet ned. Egenkapitalavkastning etter skatt var 4,1 (-0,4)* %.

SpareBank 1 Factoring oppnådde et resultat før skatt på 108 (97) mill kroner, en bedring på 11,3 % mot samme periode i 2022. Resultatet etter skatt ble 81 (73) mill kroner. Netto renteinntekter har hatt en økning på 16,2 % sammenlignet med 2022. Egenkapitalavkastning etter skatt var 13,2 (13,7) %.

* Tall i parentes er omarbeidede tall etter IFRS 17/IFRS9 for tilsvarende periode i 2022.

Sparebanken Sogn og Fjordane kjøper seg inn i SamSpar og SpareBank 1

Sparebanken Sogn og Fjordane signerte ultimo april en intensjonsavtale for å bli eier i SamSpar-selskapene og tiltre som den 13. banken i SpareBank 1-alliansen. Sparebanken Sogn og Fjordane investerer 630 mill kroner for å bli medeier i SpareBank 1 og deres inntreden blir som aksjonær og deltaker i SamSpar-selskapene, sammen med de øvrige bankene i SamSpar. I sum vil Sparebanken Sogn og Fjordane bli eier av 13 prosent av aksjene i SamSpar. Et foreløpig anslag for gevinsten for Spare-Bank 1 Nordmøre er antatt å ligge i intervallet 28 til 32 mill kroner for morbanken. Transaksjonen er ventet å være gjennomført i løpet av 2024.

Sammenslåing av Fremtind Forsikring og Eika Forsikring

SpareBank 1 Gruppen AS, DNB Bank ASA, Eika Gruppen AS, Fremtind Forsikring AS og Eika Forsikring AS inngikk 19. januar 2024 avtale om sammenslåing. Transaksjonen vil bestå i at de tre eierne overfører sine aksjer i Fremtind Forsikring AS og Eika Forsikring AS til et felleseid selskap som vil hete Fremtind Holding AS, DNB kjøper et antall aksjer i Fremtind Holding AS fra Eika Gruppen AS før de to forsikringsselskapene fusjoneres.

Basert på tall per 30. juni 2023 og proforma konsernregnskap vil transaksjonen medføre en økt egenkapital for konsernet SpareBank 1 Gruppen på ca. 7 mrd kroner. Majoriteten (SpareBank 1-bankene og LO) sin andel av denne økningen er 2,4 mrd kroner. SpareBank 1 Nordmøre sin andel av denne økningen utgjør ca. 39 mill kroner og vil bli resultatført i regnskapet når transaksjonen gjennomføres. Effekten på bankens kapitaldekning vil bli tilnærmet nøytral, da egenkapitaløkningen kommer til fradrag i kapitaldekningsberegningen.

Gjennomføringen av avtalen er blant annet betinget av at partene oppnår samtlige nødvendige myndighetsgodkjenninger uten vilkår som er vesentlig tyngende. Det forventes at transaksjonen tidligst vil kunne gjennomføres sommeren 2024.

Datterselskaper, bankstruktur og strategisk samarbeid

Informasjon om datterselskaper, bankstruktur og strategisk samarbeid er beskrevet i eget temakapittel i årsrapporten, «Banken og virksomheten».

Bankens investeringer i Samarbeidende Sparebanker AS (SpareBank 1 Gruppen AS) er i morbanken ført til kostpris, og i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden.

Morbank og konsernregnskapstall

Forskjellen mellom resultat- og balansetall for morbank og konsern skyldes hovedsakelig bankens deltagelse som aksjonær i selskaper i SpareBank 1-alliansen (Samarbeidende Sparebanker AS m.fl.).

Disse eierpostene er vurdert å inngå i felleskontrollert virksomhet og blir i konsernregnskapet regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Dette innebærer at regnskapsført verdi på aksjepostene bestemmes av utvikling i egenkapital i de underliggende selskap og at banken hvert år regnskapsfører sin prosentvise andel av resultat etter skatt som inntekter av eierinteresser.

Eierinteressen i Samarbeidende Sparebanker gjenspeiler de økonomiske resultatene i SpareBank 1 Gruppen AS og øvrige allianseselskaper. Banken har regnskapsført et negativt resultatelement på 2 mill kroner i 2023 mot 11 mill kroner i positivt resultatbidrag for 2022.

Datterselskapet SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS oppnådde en omsetning på 83,7 mill kroner mot 83,4 mill kroner i 2022. Resultatbidraget fra selskapet etter skatt er 1,9 mill kroner mot 8,0 mill kroner i 2022. Beløpene for 2022 er summerte og proforma tall for de to tidligere datterselskapene SpareBank 1 Regnskapshuset Nordvest AS og Trio Regnskapsservice AS.

Disponering av årets overskudd

Morbankens resultat før skatt er 453 mill kroner. Etter samlet skattekostnad på 94 mill. kroner er morbankens resultat etter skatt 359 mill kroner for 2023. Morbankens overskudd er anvendt som følger:

Overført til gavefond	20 mill kroner
Overført utjevningsfond	128 mill kroner
Overført til eierne av fondsobligasjon	22 mill kroner
Overført til sparebankenes fond	189 mill kroner
Totalt	359 mill kroner

SpareBank 1 Nordmøre har en målsetning om at mellom 50 % og 70 % av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Styret foreslår å utbetale et kontantutbytte på kr 7,00 per egenkapitalbevis. Dette tilsvarer 49,4 % av egenkapitaleiernes andel av resultatet i morbanken, og 56,9 % av konsernets resultat per egenkapitalbevis.

Bankens egenkapitalbevis (SNOR)

Bankens eierandelskapital består av 9.061.837 egenkapitalbevis pålydende kr 100, totalt 906,18 mill kroner. Eierbrøken per 31.12.2023 er 38,09 %. Banken har i sum 1.480 egenkapitalbeviseiere ved utløpet av driftsåret. Med en børskurs per årsskiftet på 125 kroner per egenkapitalbevis er bankens samlede børsverdi 1.133 mill kroner. Se eget kapittel i årsrapport 2023 om bankens egenkapitalbevis.

Balanseutvikling

Konsernets forvaltningskapital var ved årsskiftet 27.557 mill kroner. Forretningskapitalen (forvaltningskapitalen med tillegg av lån formidlet til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS) er 37.084 mill kroner.

Utlån til kunder på egen balanse utgjør totalt 22.414 mill kroner. I tillegg har banken en låneportefølje på 9.148 mill kroner som forvaltes av SpareBank 1 Boligkreditt AS og 379 mill kroner som forvaltes av SpareBank 1 Næringskreditt AS. Banken opplevde solid vekst i utlån i 2023. Økningen ble 1.947 mill kroner, og dette utgjør en vekst på 6,6 %. Banken har arbeidet målrettet for å styrke markedsandelen, og imøtekomme kundenes behov i markedsområdet. Kredittgivningen har i hovedsak skjedd etter samme retningslinjer som i 2022.

Innskudd fra kunder utgjør totalt 16.984 mill kroner. Innskuddsveksten i driftsåret ble 476 mill kroner, og dette tilsvarer en vekst på 2,9 %. Bankens innskuddsdekning er 53,0 % av brutto utlån inklusiv kredittforetak.

Banken har tilført regionen betydelige midler via løpende markedsfinansiering. Ved årsskiftet beløp dette seg til 6.150 mill kroner i senior obligasjonsfinansiering samt 400 mill kroner i ansvarlige lån.

Konsernets beholdning av verdipapirer utgjorde ved årsskiftet 2.889 mill kroner. Av dette var aksjeporteføljen 984 mill kroner, hvorav 814 mill kroner er ført til virkelig verdi. Hele obligasjonsporteføljen på 1.905 mill kroner er ført til virkelig verdi.

Ved utløpet av driftsåret er konsernets egenkapital (eksklusive fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital) 3.477 mill kroner. Fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital utgjør ved årsskiftet 285 mill kroner.

Banken har en ren kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, på 17,3 %, mot 17,9 % etter 2022. Regulatorisk krav er 15,2 %. Uvektet kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, er 8,9 % mot 9,2 % året før.

Marked

Personmarked

Vi i SpareBank 1 Nordmøre jobber kontinuerlig for å utgjøre en forskjell for våre kunder og de lokalmiljøene vi er en del av, og vi ønsker å være attraktive og framstå som den foretrukne banken i vårt nedslagsfelt også i framtiden.

SpareBank 1 Nordmøre har 46 000 kunder innenfor personmarkedet, og vi ser på hele Norge som et marked for banken. Den store tyngden av kundemassen befinner seg i Møre og Romsdal, med hovedvekt på Nordmøre. Vi forventer at mye av veksten fremover vil skje i dette området. I tillegg er også Trondheim, Ålesund og Molde viktige vekstområder for oss. For å nå våre ambisjoner og tilby kundene det de ønsker, er det viktig at vi fortløpende tilpasser oss kundenes endrede behov, preferanser og økt digitalisering.

Banken ønsker å være en viktig bidragsyter til utvikling og bærekraftig vekst i regionen. For personmarkedet betyr dette at vi forsøker å bidra til at kundene våre får en sunn, god og trygg økonomi. Når kundene lykkes i sin privatøkonomi, bidrar dette til å realisere drømmer, bygge langsiktige verdier og skape et samfunn som det er godt å være en del av.

2023 har vært et krevende år for enkelte bransjer, men vi har fortsatt lav arbeidsledighet. For boliglånskundene var 2023 preget av en lang rekke renteøkninger, som har ført til vesentlig økte kostnader. Likevel ser vi svært få tegn blant våre kunder på at de ikke klarer å håndtere dyrtiden. Det har ikke vært vesentlig økning innenfor verken mislighold eller avdragsfrihet i året vi nå har lagt bak oss. Dette tyder på at vi har en sunn og god utlånsportefølje.

Digitaliseringen av bankene og samfunnet fortsetter med uforminsket kraft. Mange av kundenes oppgaver i forhold til banken løses nå gjennom selvbetjente løsninger, og mye foregår uten bistand fra rådgivere. Samtidig har kundene fortsatt behov for personlig rådgivning,

spesielt når de står overfor store livshendelser som krever større investeringer og mer komplekse økonomiske beslutninger.

Muligheten for personlig kontakt, enten det er via telefon, fysiske møter eller digitale plattformer som Teams, er fortsatt en av bankens viktigste tjenester for kundene. Dette skiller banken fra mange av konkurrentene. Vi tror at det personlige møtet mellom banken og kunden, spesielt i urolige og usikre tider med stigende renter og inflasjon, fortsatt er avgjørende.

Rask responstid, tilgjengelighet på telefon og brukervennlige selvbetjente løsninger er nøkkelfaktorer for å gi en helhetlig og god kundeopplevelse.

I 2023 gjennomgikk vår direktebetjente kanal en betydelig endring med etablering av en ny enhet for inngående kundehenvendelser. Første halvår ble brukt til forberedelser, inkludert ombygging av kontorlokaler, implementering av tekniske løsninger og ansettelser. Omorganiseringen innebar å ta tilbake all inngående trafikk på dagtid, som tidligere ble håndtert av SpareBank 1 sitt felles kundesenter i Stavanger. Denne satsingen gir oss muligheten til å skape mer helhetlige kundereiser og forbedre kundeopplevelsen.

Vår klare visjon er å forbedre kundetilfredsheten, redusere svartiden og tilby god rådgivning allerede ved første kontakt. Den nye løsningen har vært i drift siden 1. oktober 2023, og vi ser allerede positive resultater når det gjelder tilgjengelighet og kvalitet ved første dialog.

I løpet av 2023 valgte banken å avvikle sitt kontor i Halsa og sitt kontor i Kaibakken i Kristiansund. Dette medførte at kunder i Halsa nå må benytte et av bankens andre kontorer, hvis de ønsker å møte kunderådgiver fysisk. I Kristiansund har kundene som benyttet kontoret i Kaibakken kort vei til hovedkontoret i Langveien.

Bankmarkedet var preget av sterk konkurranse i 2023. SpareBank 1 Nordmøre ble utfordret av både lokale, nasjonale og internasjonale aktører. Flere ulike arbeidstakerorganisasjoner har avtaler som innebærer gunstige betingelser, og det er også rene nettbaserte nisjeaktører som tilbyr gunstige boliglån. Vi ser også en rivende utvikling og en sterk konkurranse innenfor områdene betaling, forsikring og sparing. Likevel står SpareBank 1 Nordmøres verdiforslag seg godt i konkurransen med andre banker.

I løpet av året passerte banken 23 mrd i samlet utlånsvolum innenfor personmarkedet. Tilveksten i kroner endte på nesten 1,4 milliarder, noe som tilsvarer en vekst på 6,25 % innenfor boliglånsporteføljen. Den samlede utlånsveksten til personmarkedet i Norge var 3,5 % i 2023 (kilde SSB: publikums innenlandsgjeld K2). Samlet innskuddsvolum var på 10,8 mrd ved utgangen av 2023, og vi hadde en vekst innenfor innskudd på 6,44 %. Dette tilsvarer en økning i innskuddsporteføljen på 654 mill.

Banken merket også etterspørsel etter bilfinansiering. Samlet utlån i form av salgspantlån til finansiering av bil endte litt over 220 mill kroner i 2023. Selv om nybilsalget var relativt beskjedent, gikk bruktmarkedet relativt greit.

Det har vært målrettet arbeid innenfor forsikringsområdet. Skadeforsikring har hatt et sterkt år med et salg på nesten 51 mill kroner. Dette har resultert i en vekst i skadeforsikringsporteføljen på 6,6 %. På personforsikringssiden har vi også sett positiv utvikling. Salget har nådd nesten 7,8 mill kroner, og porteføljen har vokst med 7,4 %. Disse resultatene er et bevis på vårt engasjement for å tilby kundene våre de beste forsikringsløsningene. Vi ser frem til å fortsette denne positive trenden i det kommende året.

Stadig flere av våre kunder oppretter fondssparing gjennom selvbetjent kanal. Dette skjer ofte i et samspill med en av bankens rådgivere, enten gjennom fysiske møter eller på telefon. Våre rådgivere er sertifiserte informasjonsgivere som gir generell og god informasjon om sparing. Vi tilbyr også betjent sparerådgivning utført av autoriserte finansielle rådgivere til kunder som etterspør dette.

Dessverre ser vi en klar økning innenfor svindelområdet. Både forsøk på svindel og omfanget av tilfeller hvor svindlerne lykkes, øker. Uærlige aktører blir stadig mer kreative og oppfinnsomme. Banken har en viktig samfunnsoppgave fremover, og vi jobber kontinuerlig med å nå ut til kundene våre med informasjon og forebygging. Målet er å minimere omfanget av svindel og bidra til at både kunder og bank unngår tap. Regelverket er tydelig på dette området.

Samlet sett har SpareBank 1 Nordmøre hatt et solid år innenfor personmarkedet, og vi ser positivt på framtidsutsiktene ved starten av 2024. Vi ønsker fortsatt å tilby eksisterende og nye kunder fantastiske kundeopplevelser og totaløkonomisk rådgivning av høy kvalitet gjennom bankens ulike kanaler, og vi tror på videre vekst og framgang for banken, kundene og regionen vi er en del av.

Bedriftsmarked

Banken er en viktig støttespiller i utviklingen av lokalt næringsliv, og virksomheten er rettet mot små og mellomstore bedrifter. Kompetente rådgivere innen fagfeltene finans, cash management, plassering, pensjon og forsikring, kombinert med bransje- og lokalkunnskap er vår styrke.

Utlånsvolumet til bedriftsmarkedet økte med 475 mill kroner i 2023. Dette gir en vekst på 6,1 % (inkludert avlastning til SpareBank 1 Næringskreditt) Pr. 31.12.2023 var samlede utlån til bedriftsmarkedet (inkludert avlastning til SpareBank 1 Næringskreditt) 8.310 mill kroner. Den samlede utlånsveksten til bedriftsmarkedet i Norge var 2,6 % i 2023 (kilde SSB: K2, ikke finansielle foretak).

Også finansiering ved bruk av leasing var etterspurt i 2023, og det ble inngått nye leasingavtaler for 204 mill. kroner. Innskuddene fra bedriftsmarkedet og det offentlige utgjorde pr 31.12.2023 4.565 mill kroner, noe som var en nedgang fra offentlige kunder på 275 mill kroner, og en økning fra øvrige bedriftskunder på 70 mill kroner. Også i 2023 har vi opplevd stor etterspørsel etter våre produkter innen skadeforsikring og pensjon. Vår skadeforsikringsportefølje innen bedriftsmarked økte med hele 24 % til 41,7 mill kroner og den årlige premieveksten innen pensjonssparing hos våre bedriftskunder økte med 17 %.

Konjunkturbarometer som SpareBank 1-bankene utarbeider for Midt-Norge (høst 2023), viser store variasjoner

mellom de ulike næringene i Midt-Norge. Regnskapsanalysen (regnskapstall for 2022) som er en del av barometeret tar for seg alle aksjeselskap med omsetning over 1 mill kroner. I sum viser analysen en høy omsetningsvekst på 13,5 %, en økende lønnsomhet med en gjennomsnittlig driftsmargin på 8,4 % (opp fra 7,6 % året før), men en økende andel av selskaper med negativ EK (2022 lik 8,4 %, 2021 lik 8,0 %). Disse tallene gir en indikasjon på de store variasjonene mellom bransjer, hvor havbruk, fiskeri og kraft har sterk utvikling, mens bransjene bygg og anlegg samt varehandel har svakere utvikling.

Konjunkturbarometeret inneholder også intervju med 600 bedriftsledere i Midt-Norge i regi av Sentio Research Norge hvor man ser på forventninger de neste 12 mnd. for omsetning, lønnsomhet, rekruttering og investeringer. Med unntak av korona-utbruddet i 2020 har ikke optimismen blant midtnorske bedriftsledere vært lavere siden finanskrisen i 2008. Målingen fra 2022 hadde den samme tendensen, som er ytterligere forsterket gjennom 2023.

Variasjonen mellom næringene gjenspeiler seg også i Norges Bank sin regionale nettverksundersøkelse (4/2023). I bygg- og anlegg forventes det at den negative etterspørselsutviklingen forsterkes inn i 2024. Etterspørselen etter nye bygg er den delen av næringen som har svakest ordreinngang, mens rehabilitering av bygg fortsatt viser god aktivitet. I tiden etter pandemien var det høye byggekostnader som var årsaken til utsatte byggeprosjekter, men man ser nå en dreining mot at høyere renter og svak konjunkturutvikling er årsaken til svak etterspørsel etter nye bygg. I motsatt ende av skalaen ser man fortsatt god aktivitet og stor investeringsvilje innenfor olje- og gassutvinning. Både oljeskattepakke og høye stabile energipriser gir fortsatt optimisme i næringen.

2023 ble nok er rekordår for eksport av norsk sjømat med en økning i eksportverdi på over 20 mrd kroner (økning 14 %). Totalt ble det eksportert sjømat til en verdi av 171,7 mrd kroner hvorav havbruk utgjorde ca 75 %. Den norske kronen svekket seg mot våre to viktigste handelsvaluta euro og USD i 2023, gjennomsnittlig valutakurs NOK/euro var 11,42 i 2023 mot 10,10 i 2022, og NOK/ USD var snittkurs 10,56 i 2023 mot 9,61 i 2022. Svekkelsen av den norske kronen ga en solid positiv valutaeffekt på hele 15 mrd kroner for sjømateksporten i 2023 sammenlignet med året før.

I starten av året var det knyttet stor usikkerhet rundt innføring av grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt i Stortinget 31.05.2023, og den effektive grunnrenteskattesatsen ble redusert fra opprinnelig forslag 40 %, til et revidert forslag på 35 % og til en endelig vedtatt sats på 25 %. De første månedene etter vedtaket var preget av en avventende investeringsvilje i næringen, men det kan se ut som dette igjen har endret seg noe mot slutten av året.

Når det gjelder villfanget fisk økte eksportverdien innenfor de fleste torskekategoriene i 2023 på tross av et kvotekutt på omkring 20 %. Også makrell hadde et historisk eksportår målt i verdi på tross av lavere fangster. Vedtatte- og forventede lavere kvoter innfor flere fiskeslag de nærmeste årene vil resultere i lavere fangstvolum, og kombinert med et høyere kostnadsnivå/ rentenivå, vil inntjeningen innenfor villfanget fisk ventelig avta i 2024 – 2026.

I historisk sammenheng har oljeprisen holdt seg relativt stabil gjennom 2023, med priser som har variert mellom 72 og 94 USD/fat (Brent Spot). Gjennomsnittlig oljepris (Brent Crude Oil) i 2023 ble 84,5 USD/fat noe som er betydelig lavere enn den svært høye snittprisen fra 2022 som endte på 101 USD/fat. Omstillingen og avskallingen etter oljeprisfallet i 2014 har vært omfattende, både i antall bedrifter og i antall ansatte. Ved å utnytte teknologi fra olje og gass har næringen en unik mulighet til å spille en sentral rolle innen fornybarsatsningen de kommende årene. På kort sikt kan derimot høye oljeinvesteringer dempe omstillingsviljen. Foreløpige anslag fra SSB viser oljeinvesteringer på om lag 216 mrd kroner i 2023, noe som er over nivået fra forrige topp i 2014 (nominelle kroner). For 2024 forventes det en ytterligere økning med investeringer opp mot 232 mrd kroner.

Det er registrert 194 konkurser i Møre og Romsdal i 2023 mot 143 i 2022 og 133 i 2021. Sammenlignet med 2022 gir dette en økning på ca 35 %, men antallet er ikke vesentlig høyere enn årene før pandemien. Høyere renter og generell prisstigning på mange ulike innsatsfaktorer har skapt større usikkerhet, og spesielt i bransjer som selger kapitalvarer til forbrukermarkedet. Det forventes en ytterligere økning i antall konkurser i 2024.

Risikoprofilen i bankens bedriftsmarkedsportefølje er moderat, men har økt noe gjennom det siste året. Banken har fortsatt god diversifisering i bedriftsmarkedsporteføljen.

For å bidra ytterligere til næringsutvikling i vår region ansatte vi i 2022 egen gründer-koordinator som jobber spesielt mot nyetablerte bedrifter. Våre beslutningstakere sitter lokalt og dette gir en effektiv saksbehandlingsprosess med god responstid.

Soliditet – kapitaldekning

Kapitaldekningsregelverket bygger på 3 pilarer:

Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital.

Pilar 2: Krav til vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging.

Pilar 3: Offentliggjøring av finansiell informasjon etter CRR/CRD IV forskriften.

SpareBank 1 Nordmøre benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko.

Finanstilsynet gjennomførte en vurdering av bankens risiko og kapitalbehov og besluttet i juni redusert pilar 2-krav fra 2,7 prosent til 2,2 prosent av det konsoliderte beregningsgrunnlaget. Minst 56,25 prosent av kravet skal dekkes av ren kjernekapital, mens tidligere krav på 2,7 prosent skulle dekkes av ren kjernekapital.

Minstekravet til ren kjernekapitaldekning i pilar 1 er på 4,5 prosent, mens kravet til kjernekapitaldekning og total kapitaldekning er henholdsvis 6 prosent og 8 prosent. Dette gir, inkludert buffere og pilar 2-krav, regulatorisk krav til ren kjernekapitaldekning på 13,74 prosent, kjernekapitaldekning på 15,65 prosent og total kapitaldekning på 18,2 prosent. SpareBank 1 Nordmøre sitt mål for ren kjernekapitaldekning er 1,5 prosentpoeng ut over gjeldende regulatorisk krav til ren kjernekapitaldekning (kapitalkravsmargin på 1,5 prosent).

Forholdsmessig konsolidering

Bankens investering i datterselskap faller inn under størrelsesunntaket. Det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Forholdsmessig konsolidering skal gjøres ved eierandeler i foretak i samarbeidende grupper helt ned til eierandel på null prosent. SpareBank 1 Nordmøre foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

Risikostyring

Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Nordmøre er å oppnå verdiskapning gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Styret har gjennom sin strategiplan vedtatt rammebetingelser for risikoen knyttet til bankens drift.

Risiko- og kapitalstyring i SpareBank 1 Nordmøre støtter opp under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse for å bidra til å sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Styret har vedtatt strategi for risiko– og kapitalstyring for SpareBank 1 Nordmøre. Dokumentet definerer det overordnede rammeverket for risikostyring og skal bidra til at banken har en effektiv kapitalanskaffelse og anvendelse opp mot strategiske mål og bidra til at bankens kapitaldekning er på et tilfredsstillende nivå. Banken utarbeider årlig en kapitalplan i henhold til regulatoriske krav som skal sikre langsiktig og effektiv kapitalstyring. Prognosen tar utgangspunkt i en forventet utvikling hvor bankens strategiske mål hensyntas. Det utarbeides en prognose for et scenario med en alvorlig nedgangskonjunktur. Det utarbeides i tillegg til disse ulike stresstester. Banken har utarbeidet egne beredskapsplaner for krisehåndtering, formålet med dette er å sette banken i stand til en effektiv krisehåndtering om kriser skulle oppstå.

Banken skal drives med en moderat risikoprofil innenfor bankens forretningsområder. Med dette menes at en enkelthendelse ikke skal kunne true bankens finansielle stabilitet.

Risiko knyttet til samfunnsansvar og bærekraft

Det er et overordnet mål for SpareBank 1 Nordmøre å ha en ansvarlig og bærekraftig forretningsadferd som er i tråd med FNs bærekraftsmål og bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. Vi skal i vår virksomhet verken direkte eller indirekte medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller handlinger som kan oppfattes som uetiske. Banken ønsker å inspirere og bidra til at våre kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere tar bærekraftige valg. SpareBank 1 Nordmøre har vedtatt en bærekraftstrategi for perioden 2023-2025 som skal bidra til at banken får en tilfredsstillende overgang mot et lavutslippssamfunn. Banken bidrar mest til dette gjennom den indirekte påvirkningen på en bærekraftig utvikling av person og bedriftsmarkedsporteføljen. For flere detaljer, se kapittel Bærekraft og samfunn. ESG er en underliggende risikodriver for kredittrisiko, likviditetsrisiko og finansieringsrisiko, markedsrisiko, eierrisiko, operasjonell risiko og omdømmerisiko.

Krav til uvektet kjernekapitaldekning (leverage ratio) er 3 prosent. Kapitalkravsmarginen til uvektet kjernekapitalandel er fastsatt til 4 prosentpoeng ut over regulatorisk krav. Mål for uvektet kjernekapitalandel utgjør da 7 prosent. 22,00 %

Kredittrisiko

Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede strategi, strategi for kredittrisiko, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Kredittstrategien fastsettes minimum årlig av styret. Bankens kredittstrategi fokuserer på risikosensitive måltall og rammer. Disse er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte styrer bankens risikoprofil på kredittområdet. Dette gjøres gjennom begrensninger knyttet til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, bransjer og enkeltkunder. Kredittstrategien for personmarkedsavdelingen fastsetter en lav risikoprofil i porteføljen. For bedriftsmarkedsporteføljen fastsetter kredittstrategien en moderat risikoprofil. Kredittrisikoen i utlånsporteføljen er bankens største risiko. Hva gjelder mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til note 11.

Arbeidsledigheten i fylket er utgjorde 1,5 % ved utgangen av 2023, hvilket er under landsgjennomsnittet på 1,9 %, og på samme nivå som i 2022. Det er tilfredsstillende aktivitet i regionen. Boligprisene i bankens hovedmarkedsområde Møre og Romsdal har i 2023 økt for Kristiansund med 5,1 %, Molde med 0,4 % og Ålesund med 0,7 %.

Hovedtyngden av bankens utlånsportefølje i både bedrifts- og personmarkedet har ikke vesentlige endringer i risikoklassifisering på porteføljenivå. Kvaliteten i utlånsporteføljene vurderes som tilfredsstillende, og banken har høyt fokus på risikohåndtering. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen er god, preges av godt sikrede engasjement i fast eiendom, og vurderes å ha lav risikoprofil. For ytterligere informasjon om mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til note 11. Bedriftsmarkedsporteføljen vurderes å ha en moderat risikoprofil. Styret vurderer at SpareBank 1 Nordmøres samlede kredittrisiko er innenfor bankens vedtatte risikotoleranse.

Markedsrisiko

Markedsrisikoen styres gjennom strategi for markedsrisiko som gjennomgås minimum årlig av bankens styre. Styret setter i strategien rammer for bankens investeringer i aksjer, obligasjoner, samt rente- og valutaposisjoner. Strategien setter blant annet føringer for kvaliteten av bankens obligasjonsportefølje. Risikoeksponeringen og -utviklingen overvåkes løpende og rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse.

Bankens investeringsportefølje forvaltes av Odin Forvaltning AS med utgangspunkt i bankens markedsstrategi. Deler av bankens markedsrisiko er knyttet til investeringer i obligasjoner, med 1 819 mill kroner. Disse investeringene inngår i bankens likviditetsportefølje. I kvantifiseringen av risikoen knyttet til verdifall i denne porteføljen skiller banken mellom markedsrisikoen og misligholdrisikoen knyttet til motparten. Misligholdrisikoen kvantifiseres som kredittrisiko.

Risikoaktivitetene knyttet til handel i valuta, renter og verdipapirer skjer innenfor de til enhver tid vedtatte rammer og fullmakter for slik eksponering. SpareBank 1 Nordmøre har svært lavt volum og minimal risiko i fremmed valuta. Virksomhetens inntekter skapes i størst mulig grad i form av kundemarginer. Dette for å bidra til et stabilt inntjeningsbilde.

Styret vurderer at SpareBank 1 Nordmøre samlede markedsrisiko er innenfor bankens risikotoleranse. Konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet vurderes som lav.

Forholdsmessig konsolidering	31.12.23	31.12.22
Ren kjernekapital	3 195	3 058
Kjernekapital	3 505	3 373
Ansvarlig kapital	3 949	3 719
Totalt beregningsgrunnlag	18 500	17 121
Ren kjernekapitaldekning	17,27 %	17,86 %
Kjernekapitaldekning	18,95 %	19,70 %
Kapitaldekning	21,35 %	21,72 %
Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio)	8,95 %	9,18 %

58

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisikoen styres gjennom strategi for likviditetsrisiko med tilhørende beredskapsplaner, som gjenspeiler en konservativ risikoprofil. I tillegg er det etablert en egen innskuddsstrategi. Strategiene revideres og behandles minimum årlig av bankens styre. Det er i strategien blant annet satt krav til tidshorisonter der konsernet skal være uavhengig av ny ekstern finansiering, størrelsen og kvalitet på likviditetsreserven, langsiktigheten og diversifiseringen av finansieringen. Bankens utlån finansieres hovedsakelig av kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld.

Banken har egne modeller for å overvåke likviditeten, prognostisere utviklingen og kapitalbehov 12 måneder frem i tid. I tillegg til obligasjonsporteføljen som omtalt under markedsrisiko, har banken en likviditetsreserve i form av kontanter, fond og aksjer samt tilrettelagte lån for salg til kredittforetakene. Bankens innskuddsdekning utgjør 75 % av brutto utlån. Inkluderes avlastning til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt AS, utgjør den 53 %. Av innskuddsporteføljen er ca. 64 % dekket av innskuddsgarantiordningen til Bankenes sikringsfond.

Finansiering gjennom seniorobligasjonsmarkedet var på 6,1 mrd kroner ved utgangen av 2023, og har en god forfallsspredning med en durasjon på 2,6 år. Banken har forfall i seniorobligasjonsporteføljen som utgjør ca. 825 mill kroner de neste 12 månedene. I tillegg finansierer banken seg gjennom SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt. Ved årsskiftet var boliglån for 9,1 mrd kroner overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS, boliglån som er klargjort for OMF finansiering utgjør 6,0 mrd kroner. I bedriftsmarkedet er lån som utgjør 0,4 mrd kroner overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS.

Banken har fokus på å ha god refinansieringsevne, og målstyrer likviditet og funding. På denne måten finansieres mer illikvide eiendeler langsiktig. LCR og NSFR har vært på et stabilt nivå gjennom året, godt over gjeldende krav. Banken har mål om at klargjorte lån til SpareBank 1 Boligkreditt til enhver tid skal dekke et gitt minimumsnivå i forhold til et boligprisfall.

Med bakgrunn i generelt urolige tider har banken gjennom 2023 valgt å ha en styrket likviditetsbuffer. Likviditetsreservene gjør at banken kan håndtere forfall godt frem i tid uten refinansiering. Likviditetsrisiko vurderes å være lav.

Eierrisiko

Banken har eierandeler i følgende strategiske selskaper i SpareBank 1-familien som det beregnes eierrisiko for: SpareBank 1 Gruppen AS (gjennom eierskap i Samarbeidende Sparebanker AS), SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, SpareBank 1 Finans Midt–Norge AS, SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 Kreditt AS og SpareBank 1 Betaling AS. I tillegg beregnes det eierrisiko for datterselskapet SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. Eierrisikoen vurderes å være moderat.

Operasjonell risiko

Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i Strategi for operasjonell risiko som revideres minimum årlig.

Prosessen for styring av operasjonell risiko skal bidra til at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonelle hendelser i SpareBank 1 Nordmøre skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.

Det gjennomføres risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsområder minimum årlig. Det gjøres i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer før implementering i henhold til styrevedtatt rutine. Bankens kontrollplan er etablert i egen database. Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring og det er i dette perspektivet hendelser følges opp. Banken har kontinuerlig fokus på å være konkurransedyktig, med evne til løpende forbedringer av innovasjonsog prestasjonsevnen for at vi skal utgjøre en forskjell!

Det er høyt fokus og samarbeid i SpareBank 1- alliansen for å sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har etablert eget rammeverk for oppfølging av utkontraktert virksomhet som følge av at en stor del av IT-driften er utkontraktert. Datakriminalitet har for finansnæringen vært en generelt økende trend, og det er innenfor bransjen etablert samarbeid med blant andre Nordic Financial Cert, Nasjonal sikkerhetsmyndighet med flere for å forebygge ondsinnede angrep. Denne risikoen har høyt fokus i banken og i SpareBank 1-alliansen og det er prioritert å gjennomføre ulike forebyggende tiltak mot eventuelle ondsinnede angrep. Banken har gjennom året gjort tiltak for å styrke bankens sikkerhetskultur.

Innenfor operasjonell risiko har banken høyt fokus på å forebygge svindel, hvitvasking og terrorfinansiering, samt over tid vært fokusert på personvern og bankens håndtering av personopplysninger for å bygge en god etterlevelseskultur som ivaretar kunder, ansatte og andres rettigheter.

Bankens beregning av risikojustert kapital for operasjonell risiko tar utgangspunkt i basismetoden. Det er ikke registrert hendelser som har medført vesentlige økonomiske tap for banken. Den operasjonelle risikoen vurderes å være lav til moderat.

Compliancerisiko (etterlevelse)

Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg bøter, andre strafferettslige sanksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover, forskrifter, myndighetsfastsatte retningslinjer og offentlige pålegg.

Omfanget av regulatoriske endringer har vært betydelig de siste årene. Deler av det nye regelverket, for eksempel regelverket på hvitvaskings- og personvernområdet, innebærer økte sanksjonsmuligheter for myndighetene. Dette bidrar til å øke compliancerisikoen. Banken følger regelverksutviklingen og den tilhørende compliancerisikoen tett. Det er styrets vurdering at banken har tilfredsstillende styring og kontroll med compliancerisikoen, og at bankens eksponering for compliancerisiko er forsvarlig.

Forretningsskikkrisiko («conduct risk»)

Forretningsskikkrisiko er risikoen for offentlige sanksjoner, straffereaksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av at bankens forretningsmetoder eller de ansattes jobbadferd i vesentlig grad skader kundenes interesser eller markedets integritet. Reguleringen av finansbransjen har over tid utviklet seg til i stadig større

omfang også å omfatte regelverk for å beskytte kunder og forbrukere. Bankens forretningsskikkrisiko er derfor nært forbundet med bankens compliancerisiko.

Sentrale virkemidler for å sikre en god forretningsskikk omfatter blant annet etiske retningslinjer, interne informasjons- og opplæringstiltak, gjennomføring av risikoanalyser, system for håndtering av kundeklager samt en hensiktsmessig varslingskanal. Ved etablering eller endring av produkter og tjenester skal det gjennomføres nødvendig kvalitetssikring før lansering. Belønningsog godtgjørelsesordninger er utformet slik at ønsket adferd i forhold til forretningsskikk sikres og fremmes. Etter styrets vurdering er bankens eksponering for forretningsskikkrisiko forsvarlig.

Forsikring for styret og ledende ansatte

Styret og ledende ansatte er omfattet av selskapets løpende styreansvarsforsikring. Denne er plassert hos forsikringsgiver med solid finansiell styrke / kredittrating.

Eierstyring og selskapsledelse

SpareBank 1 Nordmøre følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021. Anbefalingen er tilgjengelig på www.nues.no, og gjelder så langt den passer for sparebanker med utstedte egenkapitalbevis. Finansforetaksloven inneholder noen bestemmelser som avviker fra bestemmelser i allmennaksjeloven.

Nærmere om prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse fremgår av egen redegjørelse som er publisert i eget kapittel i årsrapporten.

Medarbeidere og arbeidsforhold

Banken etterstreber å være en åpen og inkluderende organisasjon, og har et høyt fokus på involvering og medvirkning av våre medarbeidere. Samarbeid står sterkt i vår arbeidskultur og vi har gode arenaer som tilrettelegger for dette med tillitsvalgte, blant annet ansattutvalg og samarbeidsutvalg. Bankens medarbeidere er vår viktigste ressurs.

Banken ønsker å rekruttere medarbeidere som reflekterer det samfunnet vi er en del av – uavhengig av etnisitet, kulturell bakgrunn, legning, religion og kjønn. Vi ønsker å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø der alle verdsettes for sine ulikheter.

Gjennom hele 2023 er det gjennomført kontinuerlig måling av våre medarbeideres tilfredshet og engasjement. Målet er at undersøkelsen skal bidra til økt kommunikasjon og mer åpent klima, større medarbeiderengasjement og økt teamfølelse.

Bankens ambisjon er å sikre at våre medarbeidere har riktig kompetanse til å utføre dagens arbeidsoppgaver i henhold til bankens forretningsmessige mål, policyer, retningslinjer og regulatoriske krav. Det innebærer at medarbeidere skal få tilgang til nødvendig kompetanse gjennom ulike kompetansehevende tiltak samt gjennom å være en del av et faglig miljø der læring og erfaringsdeling står sterkt.

Banken har et mål om at nærværet skal være på minst 97 %, i 2023 ble resultatet 95,4 %.

Strategiske satsingsområder fremover er blant annet kontinuerlig arbeid for å øke nærværet, styrke kjønnsbalansen på ledernivåer og videreutvikle læringsløp for ytterligere styrking av kompetanse på bærekraft.

Revisjon

Konsernets eksterne revisor er PwC AS. KPMG AS er intern revisor i banken. Internrevisjonen rapporterer til bankens styre.

Samfunnsansvar og bærekraft

SpareBank 1 Nordmøre har integrert bærekraft i vår strategi og vår daglige drift. Hensynet til bærekraft skal være gjennomgående i all vår virksomhet, både måten virksomheten drives på og de krav vi stiller til kunder, leverandører, ansatte og andre interessenter.

Både de miljømessige, sosiale og styringsmessige aspektene av bærekraft er viktig for vårt arbeid med dette.

Bankens redegjørelse for bærekraft og samfunnsansvar finnes i et eget kapittel i årsrapporten, Bærekraft og samfunn. Her står det om våre viktigste resultater av vårt bærekraftsarbeid og viktige mål for strategiperioden 2023-2025. Rapporteringen dekker hvordan banken jobber for å ivareta sitt samfunnsansvar innen arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, ytre miljø/miljøpåvirkning og bekjempelse av økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Det rapporteres i henhold til rapporteringsstandarden GRI (Global Reporting Initiativ).

Samfunnsengasjement

SpareBank 1 Nordmøre er en bank med stort samfunnsengasjement i vårt markedsområde. Vår misjon er å: «Skape verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet.» I det ligger det at banken tar en viktig samfunnsrolle og et ansvar i lokalsamfunnet. Vi har med betydelig økonomisk støtte, innsats og kompetanse bidratt til mange aktiviteter og arrangement, også i året som har gått.

Målet med vår sponsorvirksomhet er å bidra til trivsel og vekst i regionen, og å gi næring til ideer som bidrar til utvikling, modernisering og levende lokalsamfunn. Våre sponsoravtaler er basert på en kommersiell samarbeidsavtale hvor målet er gjensidig engasjement.

For å bidra til utvikling og vekst i lokalsamfunnene våre, er gavevirksomheten også en viktig del av vårt samfunnsengasjement. Banken har retningslinjer på at overskudd skal deles i lokalmiljøet gjennom sponsorat og gavemidler. Vi er en sterk og engasjert lokal samarbeidspartner for en rekke ulike idrettsarrangement, kulturbegivenheter og allmennyttige formål i hele markedsområdet vårt.

Barn og unge er en viktig del av målgruppen for bankens gavetildelinger. Gode vilkår for barn og unge gir gode vilkår for vår region. Banken ønsker å støtte gode

tiltak som kommer allmenheten til gode. Det skal satses på bredde fremfor smale målgrupper, og lag fremfor enkeltutøvere.

Gavemidlene beregnes hvert år fra overskuddet i SpareBank 1 Nordmøre. I 2023 ble 115 lag og organisasjoner tildelt gavemidler til allmennyttige formål for om lag én mill kroner. Det totale beløpet for utdeling av gavemidler i 2023 endte på 15 mill kroner.

I tillegg får våre to eierstiftelser, Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank og Sparebankstiftelsen Nordvest tilført betydelige midler gjennom utbytte fra bankens drift og resultater. Disse midlene forvalter stiftelsene i sin virksomhet, herunder utdeling av støtte til allmennyttige formål.

Se mer om aktiviteter i årsrapporten på side 18.

Fortsatt drift

Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avgitt under denne forutsetning. Det er styrets oppfatning at årsregnskap og noter gir et rettvisende bilde av utviklingen og resultatet av bankens virksomhet. Etter regnskapsårets utløp er det ikke inntrådt forhold som er av betydning for vurderingen av regnskapet.

Utsiktene fremover

Ved inngangen til 2023 var det stor usikkerhet i forhold til hva året kom til å bringe – og det ble også et spesielt år på mange måter. I Norge opplevde personkundene dyrtid med både høy prisvekst og økte rentekostnader. For store deler av næringslivet ble situasjonen generelt mer krevende, med høy lønnsvekst, høye energikostnader, økte importpriser, økte finanskostnader, redusert omsetning av nye boliger, samt økede skatter og avgifter.

Vårt årlige konjunkturbarometer som ble lagt ut i november, viste at optimismen blant bedriftsledere i regionen vår er lavere enn året før, og på det laveste siden finanskrisen i 2008, med unntak av koronaens utbrudd i mars 2020. Arbeidsledigheten er fortsatt svært lav med 1,7 % helt ledige i Møre og Romsdal ved utgangen av desember, og vi opplever at privatkundene betjener sine lån som forutsatt. Samtidig forventes det at rentetoppen er nær, og Norges Bank har i siste pengepolitiske rapport gitt anslag om at første rentenedsettelse kan kommer etter sommeren 2024.

Usikkerheten som rådet i 2023 fortsetter inn i 2024, og har bidratt til at banken har økt avsetninger til mulige fremtidige tap på utlån betydelig.

Det ble likevel et relativt godt resultat på 409 mill. kroner før skatt for konsernet SpareBank 1 Nordmøre i 2023. Bankens og konsernets resultat er preget av gode renteinntekter, men også av økte kostnader, større tapsavsetninger på utlån og reduserte inntekter fra våre finansielle investeringer i SpareBank 1. Synergieffekter etter sammenslåing, samt at våre dyktige og engasjerte medarbeidere i banken har lagt ned en meget god jobb ved å opprettholde et sterkt fokus på kunder, vekst og lønnsomhet bidro positivt til resultatet. Samtidig har det blitt gjennomført intern kompetanseutvikling, forbedring og utviklingsprosesser gjennom året.

For året 2023 ble egenkapitalavkastningen for morbanken 10,2 % og for konsernet 8,6 %. Målet for året var 10 % egenkapitalavkastning for morbanken. For å styrke egenkapitalavkastningen fremover har vi etablert et lønnsomhetsprogram. Programmet skal bidra til å styrke lønnsomheten noe i 2024, men ytterligere i årene fremover. Målet for egenkapitalavkastning for morbanken er 11 % i 2024.

Banken oppnådde høy utlånsvekst på mer enn 1,9 milliarder kroner, som er noe lavere en rekorden fra 2022 på 2,3 mrd kroner.

Utlånsveksten inkludert kredittforetak endte på 6,6 % mot et mål på 8,0 %. Den totale utlånsveksten i markedet ble betydelig lavere i 2023 enn i 2022. Banken har med denne veksten tatt større markedsandeler og styrket posisjonen som ledende bank i regionen.

Med utgangspunkt i den gode posisjonen banken har og de muligheter vi opplever i markedet vårt, forventer vi høyere utlånsvekst i 2024 enn i 2023. Dette selv om høyere renter og en svakere boligprisutvikling forventes å bidra til nedgang i veksttakten for lån til husholdningene på landsbasis.

Banken har ved utgangen av 2023 god soliditet og betydelig likviditet for å være best mulig rustet for den usikkerheten vi står ovenfor både nasjonalt og internasjonalt. Dette vil bidra til at vi kan være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder, samarbeidspartnere og lokalsamfunn også i tiden som kommer.

Kristiansund/Surnadal, 19.03.2024 I styret for SpareBank 1 Nordmøre

Runar Wiik Inger Grete Lundemo Heidi Blakstad Dahl Kirsti Harsvik Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem

Halvard Fjeldvær Liv Dalsegg Leif Johan Hestvik Allan Troelsen

Styremedlem Styremedlem Styremedlem Administrerende direktør

Erklæring fra styret og administrerende direktør i SpareBank 1 Nordmøre

Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og fastsatt årsberetningen og årsregnskapet for SpareBank 1 Nordmøre, konsern og morbank, per 31. desember 2023, inklusive sammendratte sammenligningstall per 31. desember 2022.

Etter styrets og administrerende direktørs beste overbevisning er årsregnskapet for 2023 utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbanken og konsernets eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2023.

Årsberetningen for konsernet og morbanken gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultat og stillingen til morbanken og konsernet og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer morbanken og konsernet står overfor.

Kristiansund - bygging av Campus Foto Per Kvalvik

Kristiansund/Surnadal, 19.03.2024 I styret for SpareBank 1 Nordmøre Runar Wiik Inger Grete Lundemo Heidi Blakstad Dahl Kirsti Harsvik Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem

Halvard Fjeldvær Liv Dalsegg Leif Johan Hestvik Allan Troelsen

Styremedlem Styremedlem Styremedlem Administrerende direktør

63

BALANSE

	Morbank	Konsern
	IB 2022 31.12.2022 31.12.2023		Noter		31.12.2023 31.12.2022	IB 2022
		Eiendeler
80	80	88 Kontanter og fordringer på sentralbanker	14	88	80	80
1 037	1 792	1 678 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	7, 14, 28	1 678	1 793	1 039
21 312	22 082	22 414 Utlån til og fordringer på kunder	4,8,10,11,12,13,28	22 414	22 098	21 311
1 811	1 819	1 905 Sertifikater, obligasjoner og rentefond	14,25,28,29	1 905	1 819	1 811
2	34	30 Finansielle derivater	29	30	33	2
758	695	812 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	2, 28,29	814	697	760
32	31	31 Investering i konsernselskaper	39	0	0	0
87	110	152 Investering i eierinteresser	39	170	196	190
157	158	162 Varige driftsmidler	31, 33	178	162	159
29	27	25 Immaterielle eiendeler	32	67	69	72
66	142	188 Andre eiendeler	24,31,34	213	161	99
25 371	26 969	27 484 Sum eiendeler		27 557	27 108	25 523
		Gjeld
15 961	16 514	16 983 Innskudd fra og gjeld til kunder	4,16,28,35	16 984	16 508	15 961
5 795	6 469	6 138 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	16,28,36	6 138	6 469	5 795
18	46	44 Finansielle derivater	30	44	46	18
133	160	191 Annen gjeld og forpliktelser	23,24,37	224	198	166
301	303	404 Ansvarlig lånekapital	404	303	301
22 208	23 491	23 761 Sum gjeld		23 795	23 524	22 241
		Egenkapital
909	906	906 Eierandelskapital	41	906	906	909
116	118	118 Overkursfond		118	118	116
131	214	270 Utjevningsfond	41	270	214	131
1 712	1 896	2 084 Sparebankens fond		2 084	1 896	1 712
13	15	20 Gavefond	20	15	13
245	285	285 Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital	285	285	245
36	43	40 Annen egenkapital		57	59	48
		Fond for vurderingsforskjeller		18	86	103
		Minoritetsinteresser		4	5	5
3 163	3 477	3 723 Sum egenkapital	5	3 762	3 584	3 283
25 371	26 969	27 484 Sum gjeld og egenkapital		27 557	27 108	25 523
		Kristiansund/Surnadal, 19.03.2024
		I styret for SpareBank 1 Nordmøre
	Runar Wiik	Inger Grete Lundemo	Heidi Blakstad Dahl	Kirsti Harsvik
	styreleder	nestleder	styremedlem	styremedlem
	Halvard Fjeldvær	Liv Dalsegg	Leif Johan Hestvik	Allan Troelsen
	styremedlem	ansattes styremedlem	ansattes styremedlem		administrerende Direktør

62

RESULTATREGNSKAP

	Morbank			Konsern
2022	2023		Noter	2023	2022
752		1 230 Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode	4,18	1 230	752
57		155 Renteinntekter, øvrige	4,18	155	57
342		759 Rentekostnader	4,18	760	342
467		626 Netto renteinntekter		625	467
167		157 Provisjonsinntekter	4,19	157	164
12		16 Provisjonskostnader	4,19	16	12
2		3 Andre driftsinntekter	4,19	82	85
156		144 Netto provisjons- og andre inntekter		222	237
34		16 Utbytte		16	34
27		43 Netto resultat fra eierinteresser	39	-2	11
49		27 Netto resultat fra andre finansielle instrumenter	20	27	49
111		86 Netto resultat fra finansielle eiendeler		41	95
734		856 Sum netto inntekter		888	799
143		174 Personalkostnader	21,23	234	202
164		176 Andre driftskostnader	4,22	190	176
308		349 Sum driftskostnader før nedskrivning på utlån og garantier		425	378
426		506 Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier		463	421
28		54 Nedskrivning på utlån og garantier	4,11	54	28
398		453 Driftsresultat før skatt		409	393
56		94 Skattekostnad	24	94	58
343		359 Resultat før øvrige resultatposter		315	334
15		22 Hybridkapitaleierenes andel av periodens resultat		22	15
328		337 Majoritetens andel av periodens resultat		292	316
		Minoritetens andel av periodens resultat		1	2
14,23		14,16 Resultat/Utvannet resultat per egenkapitalbevis	41	12,31	13,79
343		Utvidet resultatregnskap 359 Resultat etter skatt		315	334
		Poster som ikke kan bli reklassifisert over resultatet
12		-4 Estimatavvik pensjoner	23	-4	12
-3		1 Skatteeffekt estimatavvik pensjoner	24	1	-3
		Poster som kan bli reklassifisert over resultatet
-5		0 Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat	28	0	-5
		Andre inntekter og kostnader tilknyttet foretak og FKV		1	0
1		0 Skatteeffekt	24	0	1
5		-3 Sum periodens utvidede resultat		-2	5
348		356 Totalresultat		312	340
15 333		22 Hybridkapitaleierenes andel av periodens totalresultat 334 Majoritetens andel av periodens totalresultat		22 290	15 323
		Minoritetens andel av periodens totalresultat		1	2

ÅRSRAPPORT 2023

Endring i egenkapital

Morbank	Eierandels kapital	Overkurs fond	Utjevnings fond	Spare bankens fond	Gave fond	Fondsobl. Annen	egen kapital	Sum egen kapital
Egenkapital pr. 01.01.23	906	118	214	1 896	15	285	43	3 477
Resultat			128	189	20	22		359
Resultateffekter ført over utvidet resultat							-3	-3
Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK						-22		-22
Utbetalt utbytte			-72					-72
Utdelt fra gavefond					-15			-15
Kjøp og salg egne egenkapitalbevis	0							0
Egenkapital pr. 31.12.23	906	118	270	2 084	20	285	40	3 723

	Eierandels kapital	Overkurs fond	Utjevnings fond	Spare bankens fond	Gave fond	Fond for urealiserte gevinster	Fondsobl. Annen	egen kapital	Sum egen kapital
Egenkapital pr. 01.01.22	906	118	131	1 712	13	49	245	36	3 211
Reklassifisering prinsippendring						(49)			-49
Korrigert IB pr 01.01.22	906	118	131	1 712	13		245	36	3 162
Resultat			128	184	14		15	8	343
Resultateffekter ført over utvidet resultat								-1	-1
Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK							-15		-9
Nytegnet fondsobl. klass som EK							200		200
Innløst fondsobl. klass som EK							-160		-160
Utbetalt utbytte			-45						-45
Utdelt fra gavefond					-12				-12
Kjøp og salg egne egenkapitalbevis									0
Egenkapital pr. 31.12.22	906	118	214	1 896	15		285	43	3 477

											SPA RE
											BA NK
Konsern	Eierandels kapital	Overkurs fond	Utjevnings fond	Spare bankens fond	Gave fond		Fondsobl. Annen	egen kapital	Fond for vurderings forskjeller	Minoritets interesser	1 N OR Sum egen DM kapital ØR
Egenkapital pr. 01.01.23	906	118	214	1 896	15	-	285	59	86	5	3 584 E I
Resultat			128	189	20		22	1	-44	-1	ÅR 315 SR
Resultateffekter ført over utvidet resultat								-3	1		AP -2 PO
Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK							-22				RT -22 20
Utbetalt utbytte			-72								23 -72
Utdelt fra gavefond					-15						-15
Kjøp og salg egne egenkapitalbevis	0										0
Implementeringseffekt IFRS 17									-17		-17
Direkte føringer mot egenkapitalen i FKV									-9		-9
Egenkapital pr. 31.12.23	906	118	270	2 084	20		285	57	18	4	3 762
	Eierandels kapital	Overkurs fond	Utjevnings fond	Spare bankens fond	Gave fond	Fond for urealiserte gevinster	Fondsobl. Annen	egen kapital	Fond for vurderings forskjeller	Minoritets interesser	Sum egen kapital
Egenkapital pr. 01.01.22	906	118	131	1 712	13	49	245	48	103	5	3 331

	Eierandels kapital	Overkurs fond	Utjevnings fond	Spare bankens fond	Gave fond	Fond for urealiserte gevinster	Fondsobl. Annen	egen kapital	Fond for vurderings forskjeller	Minoritets interesser	Sum egen kapital
Egenkapital pr. 01.01.22	906	118	131	1 712	13	49	245	48	103	5	3 331
Reklassifisering prinsippendring						(49)					-49
Korrigert IB pr 01.01.22	906	118	131	1 712	13		245	48	103	5	3 282
Resultat			128	184	14		15	5	-13	2	334
Resultateffekter ført over utvidet resultat								5	0		5
Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK							-15				-15
Nytegnet fondsobl. klass som EK							200				200
Innløst fondsobl. klass som EK							-160				-160
Utbetalt utbytte			-45								-45
Utdelt fra gavefond					-12						-12
Kjøp og salg egne egenkapitalbevis	0										0
Andre endringer								1	-4	-2	-5
Egenkapital pr. 31.12.22	906	118	214	1 896	15		285	59	86	5	3 584

ÅRSRAPPORT 2023

Kredittrisiko

-

-

-

-

Markedsrisiko

Likviditetsrisiko

-

Resultatregnskap

-

-

-

1 Generell informasjon	68
2 Regnskapsprinsipper	68
3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper	70
4 Segmentinformasjon	71
5 Kapitaldekning	72
6 Finansiell risikostyring	74
7 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld	76
8 Utlån til og fordringer på kunder	77
9 Overføring av utlån til kredittforetak	81
10 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån	82
11 Nedskrivning på utlån og garantier	82
12 Kredittforringede engasjement	90
13 Maksimal kreditteksponering, ikke hensyntatt pantstillelser	90
14 Kredittkvalitet per klasse av finansielle eiendeler	91
15 Markedsrisiko knyttet til rente- og valutarisiko	92
16 Likviditetsrisiko / Gjenværende kontraktsmessig løpetid på forpliktelser	93
17 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser	95
18 Netto renteinntekter	96
19 Netto provisjons- og andre inntekter	97
20 Inntekter fra andre finansielle investeringer	98
21 Personalkostnader	98
22 Andre driftskostnader	98
23 Pensjoner	99
24 Skatt	101
25 Sertifikater og obligasjoner	102
26 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	103
27 Klassifikasjon av finansielle instrumenter	104
28 Virkelig verdi på finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost	105
29 Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter	106
30 Finansielle derivater	108
31 Eiendom, anlegg og utstyr	109
32 Immaterielle eiendeler	110
33 Leieavtaler	111
34 Andre eiendeler	112
35 Innskudd fra og gjeld til kunder	112
36 Gjeld ved utstedelse av verdipapirer	113
37 Annen gjeld og forpliktelse	114
38 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån	115
39 Investeringer i eierinteresser	116
40 Vesentlige transaksjoner med nærstående parter	117
41 Eierandelskapital- og eierstruktur	118
42 Finansielle instrumenter og motregning	119
43 Hendelser etter balansedagen	119

Balanse

-

-

-

-

-

-

-

Øvrige opplysninger

-

-

NOTER KONTANTSTRØMOPPSTILLING

2022 2023 Noter 2023 -872 -382 Inn- og utbetalinger utlån kunder 8 -382 752 1 230 Renteinnbetaling på utlån til kunder 1 230 552 469 Inn- og utbetalinger innskudd kunder 35 476 -170 -429 Renteutbetalinger på innskudd fra kunder -428 -53 -50 Inn- og utbetalinger av lån til kredittinstitusjoner -50 -9 -84 Inn- og utbetalinger sertifikater og obligasjoner -84 -149 -244 Renteutbetaling på utstedte obligasjoner -244 34 69 Renteinnbetaling på sertifikater og obligasjoner 69	Morbank		Konsern
				2022
				-870
				752
				547
				-170
				-53
				-9
				-149
				34
154 141 Provisjonsinnbetalinger 214				237
-288 -332 Utbetalinger til drift -394				-357
-55 -76 Betalt skatt -78				-49
6 0 Andre tidsavgrensninger 1				-13
-96 312 A Netto kontantstrøm fra virksomhet 330				-98
-27 -18 Investering i varige driftsmidler 31 -30				-29
0 0 Innbetaling fra salg av varige driftsmidler 0				0
62 60 Utbytte og resultat fra investeringer 60				62
-113 -154 Kjøp av aksjer og fond -155				-110
216 9 Salg av aksjer og fond 9				216
137 -103 B Netto kontantstrøm fra investeringer -116				138
2 275 850 Opptak gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 36 850				2 275
-1 577 -1 201 Tilbakebetaling gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 36 -1 201				-1 577
0 100 Opptak ansvarlig lånekapital 38 100				0
200 0 Låneopptak obligasjon klassifisert som EK 38 0				200
-160 0 Tilbakebetaling obligasjon klassifisert som EK 38 0				-160
-15 -22 Renter på fondsobligasjon klassifisert som egenkapital -22				-15
-4 -4 Utbetaling knyttet til leieforpliktelse 33 -7				-4
-1 -6 Kjøp av egne aksjer -6				-1
1 5 Salg av egne aksjer 5				1
-12 -15 Utbetalt fra gavefond -15				-12
-45 -72 Utbetalt utbytte -76				-45
662 -365 C Netto kontantstrøm fra finansiering -371				662
703 -156 A+B+C Netto endring likvider i året -157				702
925 1 627 Likviditetsbeholdning periodens start 1 629				926
1 627 1 471 Likviditetsbeholdning periodens slutt 1 472				1 628

Likviditetsbeholdning spesifisert

1 627	1 471 Likviditetsbeholdning	1 472	1 629
1 548	1 384 Fordringer på kredittintitusjoner uten oppsigelsestid	1 384	1 549
80	88 Kontanter og fordringer på sentralbanker	88	80

Likviditetsbeholdningen inkluderer kontanter og fordringer på sentralbanken, samt den del av sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid som gjelder rene plasseringer i kredittinstitusjoner. Kontantstrømsoppstillingen viser hvordan morbanken og konsernet har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Totalt ble likviditetsbeholdningen i konsernet redusert med 157 millioner i 2023.

-

-

-

ÅRSRAPPORT 2023

Note 2 Regnskapsprinsipper

Grunnlaget for utarbeidelse av det konsoliderte årsregnskapet

Årsregnskapet for morbanken og konsernet er utarbeidet i samsvar med Internasjonale standarder for finansiell rapportering, IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU. Dette omfatter også tolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC). Årsregnskapet behandles av generalforsamlingen 3.4.2024 for endelig godkjennelse. Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til å endre årsregnskapet.

Presentasjonsvaluta

Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp i notene er angitt i hele millioner kroner med mindre noe annet er angitt.

Konsolidering

Konsernregnskapet omfatter banken og alle dens datterforetak som ikke er vurdert som uvesentlige i forhold til å forstå omfanget og resultatet for konsernet. Som datterforetak regnes alle foretak hvor banken har kontroll, dvs. makt til å styre et foretaks finansielle og driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av foretakets aktiviteter.

Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken ikke lenger har kontroll. I morbanken er datterselskapene regnskapsført etter kostmetoden. Utbytte og konsernbidrag inntektsføres i morbanken i samme år som utbyttet eller konsernbidraget vedtas i datterselskapet.

Felleskontrollert virksomhet

Felleskontroll innebærer at SpareBank 1 Nordmøre gjennom avtale utøver felles kontroll sammen med andre deltakere. Felleskontrollerte foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i bankens konsernregnskap og kostmetoden i selskapsregnskapet. Utbytte regnskapsføres samme år som utbyttet vedtas av det underliggende selskapet.

SpareBank 1 Nordmøre har indirekte eierposter i SpareBank 1 Gruppen AS gjennom sin aksjepost i Samarbeidende Sparebanker AS. Investeringen klassifiseres som felles kontrollert virksomhet på grunn av de avtalene eierne av selskapet har inngått.

Innregning og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført. Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Modifiserte eiendeler og forpliktelser

Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjell fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller

Foto Even Gaarde-Landre

forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.

Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende resultatføres.

Nye og endrede standarder implementert i 2023

Eiendom

Banken har i 2023 besluttet å endre regnskapsprinsipp for bankens egne eide eiendommer fra vurdering til virkelig verdi til anskaffelseskost. Endringen gjennomføres retrospektivt og IB 2022 er omarbeidet i samsvar med IAS 8.29. For Varige driftsmidler betyr dette at IB 2022 er redusert med 60 mill. Tilsvarende er Utsatt skatt redusert med 12 mill og annen egenkapital med 48 mill. Resultateffekten for denne endringen er redusert driftskostnad (Avskrivninger) med 2,5 mill og utsatt skatt med 0,6 mill. Resultateffekten er totalt 1,9 mill. Se nærmere detaljer i Balanse og Egenkapital-oppstillingsplanen og i note 31 Eiendom, anlegg og utstyr.

Eiendom, anlegg og utstyr samt eierbenyttet eiendom regnskapsføres i samsvar med IAS 16. Investeringen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten

Note 1 Generell informasjon

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre består av morbanken og 69 % av SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. Selskapene er fullkonsolidert. Ut over dette har banken eierandeler i felles kontrollerte virksomheter i SpareBank 1 alliansen som påvirker konsernregnskapet for 2023. For fullstendig oversikt over konsernets struktur og detaljert informasjon se note 39.

SpareBank 1 Nordmøre er notert på Oslo Børs under tickeren SNOR

Banken har kontorer i kommunene Averøy, Gjemnes, Hustavika, Kristiansund, Molde, Smøla, Surnadal, Tingvoll, Trondheim og Ålesund. Juridisk hovedkontor ligger i Kristiansund.

betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper. Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives er gjenstand for nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det.

IFRS 17 og IFRS 9 i forsikringsvirksomhet

SpareBank 1 Gruppen, og derigjennom Samarbeidende Sparebanker AS, som konsolideres etter egenkapitalmetoden, tok pr. 1.1.2023 i bruk IFRS 17 Forsikringskontrakter. Den erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter og angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger forsikringskontrakter. Formål med ny standard er å eliminere uensartet praksis i regnskapsføring av forsikringskontrakter. Videre er også IFRS 9 implementert.

Effekten på egenkapitalen som følge av implementeringen er en reduksjon på 15 mill kr pr. 1.1.2023. Sammenligningstall er ikke omarbeidet.

Dersom standarden hadde vært gjeldene for 2022 ville det hatt følgende påvirkning på konsernets egenkapital (det som vises under er konsernets innkonsoliderte andel):

IFRS 17 effekt 2022:

Egenkapital Samarbeidende Sparebanker AS 01.01.2022 før implementering	172,5
Implementering IFRS 17/IFRS 9 i SB1 Gruppen	- 17,6
Effekt resultat 2022 som følge av implementering IFRS 17/IFRS 9 i SB1 Gruppen	2,4
IFRS 17/IFRS 9 implementeringseffekt på egenkapital	- 15,2
Andre endringer i egenkapital Samarbeidende Sparebanker AS 2022	0,4
Egenkapital Samarbeidende Sparebanker 01.01.2023	157,7
Resultat etter skatt 2022 Samarbeidende Sparebanker AS	24,8
Endret andel resultat fra Gruppen 2022	2,4
Resultat Samarbeidende Sparebanker AS etter skatt 2022 (omarbeidet)	27,2

Det er videre ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap.

Beskrivelse av virksomheten

Se kapitlet «Banken og virksomheten» i årsrapporten for nærmere beskrivelse.

Årsrapporten og konsernregnskapet for 2023 ble godkjent av styret i SpareBank 1 Nordmøre den 19. mars 2024.

Fortsatt drift

Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse.

Note 3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper

Ved utarbeidelse av årsregnskapet i henhold til IFRS har konsernets ledelse benyttet estimater og forutsetninger, som påvirker regnskapsført beløp for eiendeler, forpliktelser, egenkapital og resultat. Benyttede estimater er basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske på balansetidspunktet. Ny informasjon og fremtidige hendelser kan medføre vesentlig endrede estimater med tilhørende endring i regnskapsførte størrelser.

Tap på utlån, ubenyttet kreditt og garantier

Praktisering av bankens tapsmodell krever bruk av skjønn på flere nivå. For nærmere beskrivelse av tapsmodellen og estimeringsusikkerhet vises til note 11.

De vesentligste elementene som er underlagt stor grad av skjønnsmessig vurdering vil bli omtalt nedenfor:

• Framtidsrettet makroinformasjon i ulike scenarier krever bruk av skjønn. Det legges imidlertid til grunn at denne skjønnsanvendelsen skal være konsistent med bankens øvrige agering i forhold til makrosyn. Dette er krevende og utfallsrommet er stort. For vurdering av makroutsikter har banken tatt utgangspunkt i Pengepolitisk Rapport fra Norges Bank.
• Videre krever det utstrakt bruk av skjønn for å transformere et makrosyn til bransjenes PD-baner og panteverdier.
• Identifikasjon av engasjement til watch list med påfølgende overstyring av automatiske modellberegninger er også en skjønnsbasert prosess.
• Individuelle tapsvurderinger blir gjort for engasjement hvor det foreligger objektive indikasjoner på at det har inntruffet en eller flere hendelser siden førstegangsinnregning av eiendelen, og som forventes å innebære en risiko for redusert betjeningsevne. I disse tilfellene vil det bli anvendt skjønn både i vurdering av objektive hendelsers påvirkning av betjeningsevne og estimering av potensiell tapsstørrelse.

Nedskrivningsbeløp fastsettes ut fra en vurdering av forskjellen mellom balanseført verdi (hovedstol + påløpte renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, neddiskontert med effektiv rente over lånets forventede levetid.

Ved estimering av nedskriving på enkeltkunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling. For engasjement i bedriftsmarkedet vurderes også markedssituasjonen for kunden, markedsforholdene innenfor aktuell bransje og generelle markedsforhold av betydning for engasjementet. Videre vurderes mulighetene for restrukturering, refinansiering og rekapitalisering.

Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Neddiskonteringsperioden estimeres individuelt eller basert på erfaringsdata om perioden fram til en løsning på de forhold som har forårsaket at engasjementet er utsatt for verdifall.

Estimering av fremtidige kontantstrømmer baseres på erfaringsmateriale, tolkning av tilgjengelig informasjon samt utstrakt bruk av skjønn. Gjennomføring av bankens tapsvurderinger vil være et resultat av en prosess som involverer forretningsområdene, sentrale kredittmiljøer og andre fagmiljøer.

Sensitivitetsinformasjon om disse vurderingen fremgår av note 11.

I banken er det hyppig gjennomgang av risikoutsatte engasjement, minimum kvartalsvis. Gjennomgangen har særskilt fokus på utsatte bransjer. Gjennomgangen innebærer aktiv oppfølging av kunden for å kartlegge likviditet, ordresituasjon og betjeningsevne.

Virkelig verdi på finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Dette gjøres basert på antagelser om hva markedet vil legge til grunn for verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter og tilgjengelig informasjon på balansedagen. Det vises til noter for finansielle instrumenter, samt regnskapsprinsipper for beskrivelse

av de teknikker som er benyttet. I verdsettelsene av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked kreves det utstrakt bruk av skjønn.

Fastrenteutlån:

I henhold til IFRS skal verdsettelsen være basert på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende utlån. Det eksisterer ikke et velfungerende marked for kjøp og salg av fastrentelån mellom markedsaktører. Verdien av fastrenteutlånene estimeres ved å diskontere kontantstrømmene med en risikojustert diskonteringsfaktor som skal hensynta markedsaktørenes preferanser. Diskonteringsfaktoren beregnes basert på en observerbar swaprente tillagt et marginkrav.

Goodwill

Konsernet gjennomfører tester for å vurdere mulig verdifall på goodwill årlig eller ved indikasjon på verdifall. Vurderingen er basert på konsernets bruksverdi. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved beregning av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Kontantstrømmene er basert på historisk inntjening og forventninger om fremtidige forhold og inkluderer antagelser og estimater om usikre forhold. Utfallet av nedskrivningstestene avhenger av anslag på avkastningskrav. Avkastningskravene er skjønnsmessig fastsatt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon på balansedagen.

Overtatte eiendeler

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtakelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført verdi i henhold til eiendelens art i regnskapet.

Note 4 Segmentinformasjon

Segmentrapportering er knyttet til den måten konsernet styres og følges opp på internt i virksomheten gjennom resultat og kapitalrapportering, fullmakter og rutiner. Bankens rapporteringsmodell fordeler de aller fleste kostnader og inntekter på morbankens forretningsområder PM og BM. For Økonomipartner oppgis tall fra deres selskapsregnskap. Gjeld og eiendeler er ikke fordelt på forretningsområdende utover innskudd og utlån. Konsernelimineringer fremkommer sammen med øvrige poster i egen kolonne (Øvrige) dersom de ikke er fordelt.

Konsern

2023	Personmarked	Bedriftsmarked	Økonomipartner	Øvrige	Totalt
Resultatregnskap
Netto renteinntekter	275	351	-1	0	625
Netto provisjonsinntekter	107	30	79	7	222
Netto resultat fra finansielle eiendeler	16	10	0	15	41
Personalkostnader	117	56	61	0	234
Andre driftskostnader	123	52	15	0	190
Nedskrivning på utlån og garantier	5	49	0	0	54
Resultat før skatt	152	233	2	22	409
Balanse
Brutto utlån til kunder	14 635	7 895	0	11	22 541
Nedskrivninger trinn 1	-3	-20	0	0	-24
Nedskrivninger trinn 2	-7	-26	0	0	-33
Nedskrivninger trinn 3	-11	-35	0	0	-46
Andre eiendeler	0	0	55	5 064	5 118
Sum eiendeler pr. segment	14 614	7 814	55	5 075	27 557
Innskudd fra og gjeld til kunder	10 967	4 565	0	1 452	16 984
Annen gjeld	0	0	34	6 777	6 811
Sum gjeld	10 967	4 565	34	8 229	23 795
Egenkapital			21	3 742	3 762
Sum egenkapital og gjeld pr. segment	10 967	4 565	55	11 970	27 557

Konsern

2022	Personmarked	Bedriftsmarked	Økonomipartner	Øvrige	Totalt
Resultatregnskap
Netto renteinntekter	251	216	0	0	467
Netto provisjons- og andre inntekter	123	30	83	2	237
Netto resultat fra finansielle eiendeler	46	18	0	31	95
Driftskostnader	219	89	73	0	381
Nedskrivning på utlån og garantier	-5	33	0	0	28
Resultat før skatt	205	142	10	33	390
Balanse
Brutto utlån til kunder	14 889	7 289	0	0	22 179
Nedskrivninger trinn 1 og 2	-15	-26	0	0	-41
Nedskrivninger trinn 3	-7	-33	0	0	-40
Andre eiendeler	0	0	52	5 019	5 071
Sum eiendeler pr. segment	14 867	7 230	52	5 019	27 169
Innskudd fra og gjeld til kunder	10 299	6 209	0	0	16 508
Annen gjeld	0	0	32	7 005	7 037
Sum gjeld	10 299	6 209	32	7 005	23 524
Egenkapital			20	3 605	3 625
Sum egenkapital og gjeld pr. segment			52	10 609	27 169

Note 5 Kapitaldekning

SpareBank 1 Nordmøre benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Minstekravet til ren kjernekapital i pilar 1 er på 4,5 prosent. I tillegg kommer de ulike bufferkravene. Ved utgangen av perioden var kravet til bevaringsbuffer 2,5 prosent, systemrisikobuffer 4,5 prosent og motsyklisk buffer 2,5 prosent. Det innebærer at minstekravet til ren kjernekapitaldekning var på 14,0 prosent, kjernekapitaldekning var på 15,5 prosent og kapitaldekning på 17,5 prosent. Finanstilsynet fastsatte 19. juni 2023 et nytt pilar 2-krav for SpareBank 1 Nordmøre på 2,2 prosent. Dette gir krav til ren kjernekapitaldekning på 15,24 prosent, kjernekapitaldekning på 17,15 prosent og total kapitaldekning på 19,7 prosent.

Minstekrav til uvektet kjernekapitaldekning (leverage ratio) er 3 prosent.

SpareBank 1 Nordmøre sine mål for ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og kapitaldekning er fastsatt til å være 1,5 prosentpoeng over de til enhver tid gjeldende regulatoriske krav.

Forholdsmessig konsolidering

Bankens investering i datterselskap faller inn under størrelsesunntaket. Det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Forholdsmessig konsolidering skal gjøres ved eierandeler i foretak i samarbeidende grupper helt ned til eierandel på null prosent. SpareBank 1 Nordmøre foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kredittkort AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

Forholdsmessig konsolidering	2023	2022
Ren kjernekapital	3 195	3 058
Kjernekapital	3 505	3 373
Ansvarlig kapital	3 949	3 719
Totalt beregningsgrunnlag	18 500	17 121
Ren kjernekapitaldekning	17,3 %	17,9 %
Kjernekapitaldekning	18,9 %	19,7 %
Kapitaldekning	21,3 %	21,7 %
Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio)	8,9 %	9,2 %

Morbank	2023	2022
Eierandelskapital	906	906
Overkursfond	118	118
Utjevningsfond	262	214
Sparebankens fond	2 092	1 896
Verdireguleringsfond		47
Gavefond	20	15
Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital	285	285
Annen egenkapital	40	43
Balanseført egenkapital	3 723	3 524
Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital	-285	-285
Sum balanseført egenkapital eksl. fondsobligasjon klassifisert som EK	3 438	3 239
Avsatt utbytte og gaver	-83	-87
Fradrag for immateriell goodwill	-37	-20
Verdijusteringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse	-4	-17
Tilleggsfradrag i ren kjernekapital som institusjonen anser som nødvendige	-45	-44
Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor	-483	-343
Ren kjernekapital	2 786	2 726
Fondsobligasjoner	285	285
Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor	-13	-3
Kjernekapital	3 058	3 009
Ansvarlig lånekapital	400	303
Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor	-12	-4
Ansvarlig kapital	3 447	3 308

Risikovektet beregningsgrunnlag

Kapitaldekning

Bufferkrav

Risikovektet beregningsgrunnlag
Kredittrisiko		14 139	13 459
Operasjonell risiko		1 171	1 080
CVA-tillegg (motpartsrisiko derivater)		4	8
Totalt beregningsgrunnlag		15 313	14 547
Kapitaldekning
Ren kjernekapitaldekning		18,2 %	18,7 %
Kjernekapitaldekning		20,0 %	20,7 %
Kapitaldekning		22,5 %	22,7 %
Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio)		11,0 %	11,1 %
Bufferkrav
Bevaringsbuffer	2,5 %	380	364
Motsyklisk buffer	2,5 %	380	291
Systemrisikobuffer	4,5 %	685	436
Sum bufferkrav til ren kjernekapital	9,5 %	1 445	1 091
Minimumskrav til ren kjernekapital	4,5 %	685	655
Tilgjengelig ren kjernekapital		656	981
Spesifikasjon av risikovektet kredittrisiko
Stater		12	12
Lokale og regionale myndigheter		56	59
Offentlig eide foretak		0	0
Institusjoner		283	328
Foretak		3 016	2 951
Massemarked		1 885	1 901
Pantesikkerhet i eiendom:		6 727	6 246
Forfalte engasjementer		667	572
Høyrisiko-engasjementer		238	413
Obligasjoner med fortrinnsrett		88	73
Andeler i verdipapirfond		65	62
Egenkapitalposisjoner		456	466
Øvrige engasjementer inkl utsatt skatt		646	377
Sum kredittrisiko		14 139	13 459

Offentlig eide foretak

Note 6 Finansiell risikostyring

SpareBank 1 Nordmøre skal skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko, og har et høyt fokus på god risikostyring i tråd med ledende praksis. Banken har egen strategi for risikoog kapitalstyring som vedtas av styret minimum årlig. Leder for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsområdene i banken og har et overordnet ansvar for rammeverket samt oppfølging og rapportering knyttet til risikostyring.

Risiko- og kapitalstyring skal:

• Ha høy bevissthet om risikostyring og konsernets verdigrunnlag
• Sikre forsvarlig uavhengig kontroll
• Besitte god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjening og tap
• Bidra til at banken i størst mulig grad priser aktiviteter og produkter i tråd med underliggende risiko
• Sikre tilstrekkelig soliditet ut fra valgt risikoprofil og samtidig tilstrebe optimal kapitalanvendelse
• Sørge for tilstrekkelig buffer slik at enkelthendelser ikke skader bankens finansielle stilling i alvorlig grad
• Ha gode prosesser for risikoidentifikasjon
• Gjennomføre stresstester
• Identifisere og utnytte synergi- og diversifiseringseffekter
• Jobbe for tilpasning til et lavutslippssamfunn
• Sørge for gjenopprettingsplaner som skal bidra til at banken håndterer krisesituasjoner og får indikasjon på triggere som kan utløse slike situasjoner
• Sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning.

Banken gjennomfører minimum årlig en finansiell framskrivning med varighet på minst tre år, og denne skal beskrive en forventet finansiell utvikling samt en periode med alvorlig økonomisk tilbakeslag. Det alvorlige økonomiske tilbakeslaget skal være

strengt, men realistisk. Det er etablert en egen beredskapsplan for kapitaldekning.

SpareBank 1 Nordmøre er eksponert for ulike typer risiko

For mer utdypende beskrivelse av risikoforhold og risikohåndtering vises det til bankens Pilar III-rapport og Eierstyring og selskapsledelse (NUES). Rapportene ligger tilgjengelig på bankens hjemmeside www.bank.no under «Om oss» og «Investor».

Environmental, Social og Governance (ESG) – Risiko

• Risiko for tap som følge av endringer i natur, klima eller miljøforhold har direkte negativ effekt.
• Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventning til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og god forretningsskikk.
• Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventning knyttet til styring og kontroll.

Risikoen styres av en egen bærekraftstrategi som ble vedtatt av styret i desember 2022 og gjelder for perioden 2023-2025. Det er etablert mål og rammer for denne risikoen og disse er gjengitt i kapittelet «Bærekraft og samfunn». Se også vedlegg for TCFD (Task Force on Climate-Related Financial Disclosures) for ytterligere informasjon om vår klimarisiko og hvordan dette styres i banken.

Det er gjennomført en vesentlighetsanalyse, og denne viser at banken har størst indirekte påvirkning gjennom vår utlånsportefølje til privat- og bedriftsmarkedet. For å bidra til å redusere risikoen tilbys grønne produkter til våre kunder, samt grønn finansiering.

Banken har fokus på er å øke våre medarbeideres kompetanse innenfor bærekraft; relevant kompetanse tilpasset til den enkeltes rolle. Dette for å underbygge mål i bærekraftstrategien og bidra til å redusere risiko.

I 2023 har banken implementert en generisk ESG modul for å vurdere bærekraftsrisiko. Her scores kundene på fysisk risiko, overgangsrisiko, sosial risiko og risiko knyttet til selskapsledelse/ eierstyring. Modellen er bransjespesifikk og gir oversikt over risikoscore i bedriftsmarkedsporteføljen. Denne modulen har som formål å være et dialogverktøy i tillegg til å vurdere risikoen i det enkelte engasjement. Vi ønsker å inspirere våre kunder til å ta bærekraftige valg. ESG er en underliggende risikodriver for kredittrisiko, likviditets- og finansieringsrisiko, markedsrisiko,

eierrisiko, operasjonell risiko og omdømmerisiko.

Kredittrisiko

Risikoen for tap som følge av kunders eller andre motparters manglende evne og/eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser.

Kredittrisikoen styres av kredittpolicyer for personog bedriftsmarkedet med rammeverk for innvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring som vedtas av styret minimum årlig. Her finnes blant annet rammer for forventet tap, forventet misligholdssannsynlighet og eksponering i ulike bransjer for bedriftsmarkedet. Risikovilje er satt til lav til moderat for kredittrisikoen.

Banken har et høyt fokus på konsentrasjonsrisikoen innenfor bankens kredittportefølje både i forhold til eksponering mot store enkeltkunder og mot enkeltbransjer, og har egne rammer for dette i tillegg til regulering gjennom CRR.

Styret er ansvarlig for bankens lån og kredittinnvilgelse, men delegerer innenfor visse rammer kredittfullmaktene til administrerende direktør som delegerer kredittfullmakter videre. Kredittfullmaktene er personlige og knyttet opp mot det enkelte engasjements misligholdssannsynlighet og sikkerhetsdekning.

Banken bruker kredittmodeller som er utviklet av SpareBank 1 Alliansen for risikoklassifisering og porteføljestyring. Modellen baserer seg på følgende hovedkomponenter:

1) Sannsynlighet for mislighold: Kundene klassifiseres i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode basert på langsiktig utfall. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening og tæring, samt grunnlag av ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det misligholdsklasser (A – I). I tillegg har banken to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og /eller nedskrevne engasjement.

2) Eksponering ved mislighold: Dette er en beregnet størrelse som beregner bankens antatte eksponering mot kunden ved mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede ikke trukne rammer. Garantier og innvilgede ikke trukne rammer på kunder multipliseres med en konverteringsfaktor.

3) Tapsgrad ved mislighold. Dette er en beregnet størrelse på hvor mye det er antatt at banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnader banken har ved å inndrive misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdien i en lavkonjunktur. Det benyttes sju klasser (1 – 7) for klassifisering av engasjementer i henhold til tapsgrad ved mislighold.

Banken har en kontinuerlig oppfølging og etterprøving av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for å sikre god kvalitet over tid. Det gjennomføres løpende kvantitativ validering av modellen som skal sikre at bankens estimater for mislighold, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig kvalitet. Det sees på modellens evne til å rangere kundene etter risiko og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellens estimater og modellens konjunkturfølsomhet. Den kvantitative valideringen suppleres med kvalitative vurderinger. Det er kompetansesenter for kreditt i SpareBank 1 Alliansen som videreutvikler de modeller banken legger til grunn i sin kredittgivning.

Det vises til note 8 for nærmere beskrivelse av utlånsporteføljen ved utgangen av året.

Banken har også kredittrisiko knyttet til likviditetsporteføljen (se neste punkt).

Likviditesrisiko

Risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evne til å finansiere sine økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.

Styring av bankens likviditetsrisiko og finansieringsstruktur tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetsstrategi som blir revidert og vedtatt av styret minimum årlig. Risikoviljen når det gjelder likviditet er satt til lav.

Likviditetsstategien setter rammer for størrelsen på likviditetsreserver, markedsfinansieringens løpetid og lengden på den tidsperioden banken skal tilstrebe å være uavhengig av ny markedsfinansiering. Forvaltning av likviditetsporteføljen er utkontraktert til Odin Forvaltning.

Likviditetsreserven består av kontanter, verdipapirer som er deponerbare i Norges Bank, lån som er klargjort for salg til SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt, samt andre verdipapirer. Salg av godt sikrede lån til SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt bidrar til å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til banken.

Bankens utlån finansieres med kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen begrenses ved at verdipapirgjelden fordeles på ulike innlånskilder, instrumenter og løpetider. Det utarbeides årlig en finansieringsplan for bankens aktiviteter.

Det er etablert egen beredskapsplan for likviditet. Denne er vedtatt av styret og revideres minimum årlig. I tillegg omtales likviditetsrisikoen i gjennomprettingsplanen for håndtering av evt. soliditets- og likviditetskriser.

Det er avdeling for økonomi og finans i banken som har ansvaret for den daglige likviditetsstyringen. Leder for risikostyring overvåker utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien og rapporterer til bankens styre.

For ytterligere informasjon vises til note 16 og 17.

Markedsrisiko

Risikoen for at tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, eiendomspriser, valutakurser og verdipapirmarkeder. Markedsrisikoen styres gjennom bankens strategi for markedsrisiko med tilhørende rammer og fullmakter. Strategien revideres minimum årlig og vedtas av bankens styre. Risikoviljen er satt til lav for markedsrisikoen.

Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Valutarisiko er risikoen for tap ved endringer i valutakursene. Banken har noe turistvaluta i euro. Sett i forhold til bankens størrelse er denne eksponeringen ubetydelig. SpareBank 1 Nordmøre har inngått avtale med SpareBank 1 SMN knyttet til leveranse av valutatransaksjoner for bankens kunder. Valutarisikoen består av garantier stilt overfor SpareBank 1 SMN for enkelte av bankens kunder som har tatt opp valutalån eller inngått avtaler om valutaderivater. Det er stilt strenge krav til rådgivning og vurdering av kundens kompetanse når garantier for valutalån innvilges.

Kursrisiko på verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Bankens risikoeksponering mot den formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene.

Se note 15 for nærmere informasjon.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige

eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Risikoen styres av bankens strategi for operasjonell risiko med tilhørende rammer. Strategien revideres årlig og vedtas av styret.

Bankens organisasjonskultur er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker denne risikoen. Banken gjennomfører jevnlige organisasjonsundersøkelser som måler organisasjonens tilfredshet og risikokultur.

Det gjennomføres risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsområder minimum årlig. Risikoreduserende tiltak implementeres løpende. Det gjennomføres i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer før implementering i henhold til etablert rutine. Det er høyt fokus og samarbeid i SpareBank 1 Alliansen for å sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring. Dette skal bidra til at banken er en konkurransedyktig organisasjon, med evne til løpende forbedringer av innovasjons- og prestasjonsevne.

Adm.dir. i banken fremlegger årlig dokumentasjon på bankens internkontroll til styret. Risikostyring har ansvaret for den løpende uavhengige oppfølgingen av den operasjonelle risikoen. Banken benytter basismetoden for beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko.

Eierrisiko

Risikoen for at banken blir påført negative resultat fra eierposter i strategiske eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital i disse selskapene. Dette er i hovedsak knyttet til strategiske eierposter i SpareBank 1 Alliansen, tilknyttede selskaper og bankens datterselskap.

For ytterligere informasjon vises til note 39 og 40.

Compliancerisiko (etterlevelsesrisiko)

Risikoen for at konsernet pådrar seg omdømmetap, offentlige sanksjoner/bøter eller andre økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Strategi for compliance vedtas av styret og gir overordnede føringer for hvordan regulatoriske krav skal styres og kontrolleres. Den gir også føringer for hvordan banken skal sikre etterlevelse av interne retningslinjer og rutiner som sikrer etterlevelse av eksternt regelverk.

Leder for Compliance er organisert uavhengig av forretningsområdene til banken og har overordnet ansvar for rammeverket, oppfølging og rapportering på området.

Note 7 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

	Morbank/Konsern
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	2023	2022
Utlån til og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid	1 384	1 548
Utlån til og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid	294	244
Sum	1 678	1 792

Innskudd og utlån fra/til kredittinstitusjoner har flytende rente.

Note 8 Utlån til og fordringer på kunder

Tabellene spesifiserer tall for både morbank og konsern.

Regnskapsprinsipp utlån

Utlån som holdes i en «holde for å motta» forretningsmodell måles til amortisert kost. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rentemetode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid.

Banken selger bare deler av de utlån som kvalifiserer for overføring til SparBank1 Boligkreditt. Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring holdes derfor både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg. Banken klassifiserer derfor alle boliglån til virkelig verdi over OCI. Virkelig verdi på boliglån ved førstegangsinnregning er transaksjonsprisen, uten reduksjon for 12-måneders forventet tap.

Fastrentelån til kunder regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig verdi innregnes over resultatregnskapet som verdiendring. Opptjent rente og over/underkurs regnskapsføres som renter. Renterisikoen i fastrenteutlånene styres med renteswapper som regnskapsføres til virkelig verdi. Det er konsernets oppfatning at vurdering av fastrenteutlån til virkelig verdi gir mer relevant informasjon om verdiene i balansen.

Utlån fordelt på fordringstype
--------------------------------	--

Utlån fordelt på sektorer

	Morbank/Konsern
Utlån fordelt på fordringstype	2023	2022
Kasse-/drifts- og brukskreditter	1 391	1 358
Byggelån	477	461
Nedbetalingslån	20 673	20 388
Brutto utlån	22 541	22 207
Utlån fordelt på sektorer
Personmarked	14 360	14 711
Bedriftsmarked	8 181	7 496
Brutto utlån	22 541	22 207
Virkelig verdivurdering fastrente utlån	-29	-33
Virkelig verdivurdering på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat	4	4
Nedskrivninger privatmarked	-21	-22
Nedskrivninger bedriftsmarkedet	-81	-59
Utlån til og fordringer på kunder	22 414	22 098

Morbank/Konsern

Brutto utlån fordelt på geografiske områder	2023	2022
Kristiansund	7 203	7 340
Surnadal	1 762	1 631
Øvrige kommuner på Nordmøre	3 345	3 487
Molde	1 081	1 239
Øvrige kommuner i Romsdal	1 215	1 183
Ålesund	1 764	1 717
Øvrige kommuner på Sunnmøre	638	651
Trondheim	1 546	1 467
Øvrige kommuner i Trøndelag	689	643
Øvrige kommuner i Norge og utlandet	3 298	2 850
Totalt	22 541	22 207

ÅRSRAPPORT 2023

SPA
RE BA	Morbank/Konsern		Brutto utlån	Engasjement
NK	Fordelt på sektor og næring	2023	2022	2023	2022
1 N OR	Personkunder	14 360	14 711	14 900	15 209
DM	Jordbruk og skogbruk	397	349	422	381
ØR	Havbruk, fiske og fangst	1 788	1 723	2 004	1 894
E I ÅR	Annen industri	240	244	366	374
SR AP PO RT 20	Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning	212	204	311	297
	Varehandel	345	249	469	362
	Overnattings- og serveringsvirksomhet	200	189	213	197
23	Borettslag	536	487	542	487
	Eiendom utleie	2 563	2 373	2 674	2 561
	Eiendom prosjekt	1 010	799	1 163	884
	Forretningsmessig tjenesteyting	428	444	509	499
	Transport, frakt og annen relatert virksomhet	153	137	179	167
	Offentlig forvaltning	186	145	256	169

Finansierings- og forsikringsvirksomhet 58 102 62 106 Øvrige sektorer 63 52 75 59 Sum totalt fordelt på sektor og næring 22 541 22 207 24 146 23 646

Tabellen viser kredittrisiko fremstilt i bruttoverdier på finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost, virkelig verdi over OCI ,finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene lavest, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Se for øvrig note 7 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.

Morbank/ Konsern	Brutto utlån		Engasjement		Gjennomsnittlig forventet tap		Usikret eksponering
Fordelt på risikogruppe	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022
Lavest	6 352	6 933	7 153	7 723	2	2	8,0 %	7,9 %
Lav	6 543	6 810	6 803	7 500	4	5	31,0 %	30,8 %
Middels	7 649	6 864	8 048	6 774	21	19	30,9 %	33,0 %
Høy	650	584	707	597	9	8	35,9 %	33,6 %
Høyest	824	561	879	590	31	19	32,6 %	38,5 %
Misligholdt og nedskrevet	524	455	556	464	106	76	51,5 %	46,2 %
Totalt	22 541	22 207	24 146	23 648	172	129	24,8 %	24,5 %

Risikogruppe	PD*		Sikkerh.kl. 1 Sikkerh.kl. 2 Sikkerh.kl. 3 Sikkerh.kl. 4 Sikkerh.kl. 5 Sikkerh.kl. 6 Sikkerh.kl. 7
	(Misligholds sannsynlighet) Over 120% 100 - 120% 80 - 100%		60 - 80%	40 - 60%	20 - 40%	0 - 20%
A	0,00 - 0,10 %
B	0,10 - 0,25 %
C	0,25 - 0,50 %
D	0,50 - 0,75 %
E	0,75 - 1,25 %
F	1,25 - 2,50 %
G	2,50 - 5,00 %
H	5,00 - 10,00 %
I	10,00 - 99,99 %
J	Mislighold
K	Mislighold

* Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er det beløp som morbanken og konsernet statistisk forrventer å tape på utlånsporteføljen i løpet av en 12-måneders periode.

Beregningene er basert på et langsiktig snitt gjennom en konjunktursyklus. * Ved nedskriving blir kapital på alle utlån uavhengig av tidligere risikoklassifisering flyttet til risikogruppe mislighold.

Opplysninger om sikkerhet

Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerhet kan være i form av fysisk sikkerhet, garantier, innskudd eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan være boliger, bygninger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Det tas hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, nedskrivninger eller servitutter. Sikringsobjekter i privatmarkedet består i det all vesentlighet av eiendom. Banken benytter faste reduksjonsatser som varierer fra 20 til 50 prosent ut fra typer sikkerheter. Nedenfor er en oppstilling over sikkerhetsdekning fordelt på utlån innenfor PM og BM, eksklusiv påløpt rente.

Sikkerhetsdekning i %	2023			2022
Morbank/Konsern	PM	BM	Totalt	PM	BM	Totalt
Sikkerhetsklasse 7 under 20 %	139	259	398	130	199	329
Sikkerhetsklasse 6 - 20 % - 40 %	246	320	566	209	430	639
Sikkerhetsklasse 5 - 40 % - 60 %	1 084	1 501	2 585	1 020	1 420	2 439
Sikkerhetsklasse 4 - 60 % - 80 %	7 331	1 857	9 188	7 052	2 211	9 263
Sikkerhetsklasse 3 - 80 % - 100 %	3 177	2 286	5 463	3 652	1 460	5 112
Sikkerhetsklasse 2 - 100 % - 120 %	1 481	892	2 373	1 617	1 138	2 755
Sikkerhetsklasse 1 - over 120 %	902	1 065	1 967	1 031	639	1 670
SUM	14 360	8 181	22 541	14 711	7 496	22 207

Sikkerhetstillelser knyttet til kredittforringede engasjementer

2023	Brutto beløp	Taps avsetninger	Netto verdi	Sikkerhets verdier *
Personmarked	1 056	14	1 042	818
Næringslivsmarked	1 420	26	1 394	1 104
Jordbruk/skogbruk	40	2	38	29
Fiske og fangst	239	0	239	202
Havbruk	0	0	0	0
Industri	12	0	12	17
Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning	70	9	61	34
Varehandel		0	27	35
Transport og kommunikasjon		0	10	11
Hotell- og restaurantdrift		0	21	27
Borettslag		0	0	0
Eiendomsdrift		8	681	546
Forretningsmessig tjenesteyting		7	216	131
Øvrig næring		0	89	72
Totalt	2 477	41	2 436	1 923

* Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer på 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig høyere enn sikkerhetsverdier.

2023 Morbank / Konsern
Engasjement med betalingslettelser		Trinn 3	SUM
Engasjement med betalingslettelser uten nedskrivning	167	24	191
Nedskrevne engasjement med betalingslettelser	-	69	69
Totale engasjement med betalingslettelser	167	92	260

2022	Brutto beløp	Taps avsetninger	Netto verdi	Sikkerhets verdier *
Personmarked	922	10	912	694
Næringslivsmarked		21	741	610
Jordbruk/skogbruk	11	1	10	14
Fiske og fangst	107	0	106	104
Havbruk	0	0	0	0
Industri	1	0	1	18
Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning		1	79	101
Varehandel		0	17	24
Transport og kommunikasjon		0	12	10
Hotell- og restaurantdrift		0	20	17
Borettslag	0	0	0	0
Eiendomsdrift	310	11	300	206
Forretningsmessig tjenesteyting	174	8	167	91
Øvrig næring	28	0	28	27
Totalt	1 683	30	1 653	1 304

* Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer på 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig høyere enn sikkerhetsverdier.

2022		Morbank / Konsern
Engasjement med betalingslettelser		Trinn 3	SUM
Engasjement med betalingslettelser uten nedskrivning	2	72	73
Nedskrevne engasjement med betalingslettelser		59	59
Totale engasjement med betalingslettelser	2	130	132

Note 9 Overføring av utlån til kredittforetak

SpareBank 1 Nordmøre har avtaler om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. I henhold til inngått forvaltningsavtale med disse to selskapene i alliansen forestår SpareBank 1 Nordmøre forvalting av utlånene og opprettholder kundekontakten. SpareBank 1 Nordmøre mottar et vederlag i form av provisjoner for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. SpareBank 1 Nordmøre har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dit hen at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er solgt. Det innebærer full fraregning. Mottatt vederlag for lån som er solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer bokført verdi og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på overføringstidspunktet. SpareBank 1 Nordmøre innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overføringen separat som eiendeler eller forpliktelser. Hvis kredittforetakene får tap på overtatte lån har de en viss motregningsrett i provisjoner fra samtlige banker som har solgt lån. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne motregningsadgangen anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er solgt. SpareBank 1 Nordmøre sin maksimale eksponering for tap er representert ved det høyeste beløpet som vil kunne kreves dekket under avtalene. Kredittforetakene kan foreta videresalg av utlån som er kjøpt av SpareBank 1 Nordmøre, samtidig som SpareBank 1 Nordmøre sin rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom SpareBank 1 Nordmøre ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre kan SpareBank 1 Nordmøre ha opsjon til å kjøpe tilbake utlån under gitte betingelser. Eierandel i kredittforetak fremgår av note 26.

SpareBank 1 Boligkreditt AS

SpareBank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Næringskreditt AS i Stavanger. Banken har en eierandel på 3,32 % pr 31. desember 2023. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av boliglån til konkurransedyktige priser. Obligasjonene til SpareBank 1 Boligkreditt har en rating på Aaa fra Moody's. SpareBank 1 Boligkreditt erverver utlån med pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av alliansen kan banken overføre utlån til foretaket, og som en del av bankens finansieringsstrategi er det solgt utlån til foretaket. Lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Solgte utlån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2023 er bokført verdi av solgte utlån 9,148 mrd kroner. Banken forestår forvaltningen av solgte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har solgt og kostnadene i foretaket.

Mottatt vederlag for lån solgt fra banken til SpareBank 1 Boligkreditt AS tilsvarer nominell verdi på solgte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2023 og 2022.

De lånene som er solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkl krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,8 %. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke

handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS har en intern målsetting om å holde likviditet for de neste 6 måneders forfall. Den likviditeten faktisk har på beregningstidspunktet trekkes fra ved vurdering av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.

SpareBank 1 Næringskreditt AS

SpareBank 1 Næringskreditt ble etablert i 2009 og har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak. Banken har en eierandel på 2,62 % pr 31. desember 2023. Obligasjonene til SpareBank1 Næringskreditt har en Aaa rating fra Moody's. Foretaket er eid av sparebanker som inngår i SpareBank1 alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Boligkreditt i Stavanger. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av næringseiendom til konkurransedyktige priser. SpareBank1 Næringskreditt erverver utlån med pant i næringseiendom og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av bankens finansieringsstrategi er det solgt utlån til foretaket. Lån solgt til Sparebank 1 Næringskreditt er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av Sparebank 1 Næringskreditt og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2023 er bokført verdi av solgte utlån 379 mill kroner. Banken forestår forvaltningen av solgte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har solgt og kostnadene i foretaket.

Mottatt vederlag for lån solgt fra banken til SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer nominell verdi på solgte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2023 og 2022.

De lånene som er solgt til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Næringskreditt kjernekapitaldekningen minst er på 11,0 prosent, og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,4 %. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette

82

innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt

for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Næringskreditt AS har en intern målsetting om å holde likviditet for de neste 6 måneders forfall. Den likviditeten faktisk har på beregningstidspunktet trekkes fra ved vurdering av bankenes ansvar.. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.

Note 10 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall. Mislihold innenfor tidsrommet 0-3 dager er holdt utenfor. Hele utlånsengasjementet er inkludert når deler av engasjementet er forfalt.

2023	Konsern/Morbank
Utlån til og fordringer på kunder	Under 30 dager	31-90 dager	Over 91 dager	Totalt
- Personmarked	12	16	51	80
- Bedriftsmarked	5	38	136	179
Sum	17	55	187	259

2022	Konsern/Morbank
Utlån til og fordringer på kunder	Under 30 dager	31-90 dager	Over 91 dager	Totalt
- Personmarked	45	24	44	113
- Bedriftsmarked	24	23	164	212
Sum	69	48	208	325

Note 11 Nedskrivning på utlån og garantier

Regnskapsprinsipper

Utlån og tap på utlån

Måling av utlån avhenger i henhold til IFRS 9 av forretningsmodell.

Gjeldsinstrumenter, herunder utlån, med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet måles til amortisert kost. Bedriftsmarkedsporteføljen til konsernet tilfredsstiller disse kriteriene og måles, med unntak av fastrenteutlån, til amortisert kost.

Instrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg, skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat, med renteinntekt, valutaomregningseffekter og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over utvidet resultat skal reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene. Dette har medført at hele Privatmarkedsporteføljen, med unntak av fastrenteutlån, regnskapsføres til virkelig verdi over utvidet resultat. Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder instrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente (tidsverdi av penger, kredittmargin og andre normale marginer knyttet til utlån og fordringer) og hovedstol, og instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktfestede kontantstrømmer.

Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI kan utpekes til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold. Vurdering av fastrenteutlån til amortisert kost, vil medføre et regnskapsmessig misforhold og SpareBank 1 Nordmøre har valgt å måle disse til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Tapsavsetninger på brutto utlån og garantier

Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved førstegangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de neste 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden.

Beregningen av forventet kredittap er basert på nåverdien av

alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.

Nedskrivningsmodellen

Tapsanslaget lages kvartalsvis og bygger på data i datavarehuset som har historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen. Tapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (Probability of Default – PD), tap ved mislighold (Loss Given Default – LGD) og eksponering ved mislighold (Exposure At Default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og observert LGD og danner grunnlag for å lage gode estimater på fremtidige verdier for PD og LGD. Tapsestimatene overstyres hvis individuelle vurderinger tilsier en annen tapsrisiko. Se nærmere beskrivelse av dette senere i noten. Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner er holdt utenfor tapsvurderingene med bakgrunn i lav kredittrisiko.

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn:

TRINN 1:

Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. I modellen forutsettes at kunder med PD på 0,6 % eller lavere kan kategoriseres som lav risiko og defineres som kategori 1 uavhengig av endring i PD.

TRINN 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi kontoer med vesentlig grad av kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som er klassifisert som friske. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede misligholdssannsynlighet (PD) har økt vesentlig. Følgende regler for kategorisering av trinn 2 gjelder: 1. En konto skal ha kategori 2 når kontoen er i overtrekk eller har restanse på 30 dagers varighet eller mer.

1. En konto skal ha kategori 2 når den tilhører en kunde som har blitt satt til særlig oppfølging. Kriteriene for dette fastsetter banken og kontoen settes i kategori 2 manuelt. Kriteriene kan bl.a. inneholde at kunden er på watchlist eller at kontoen er i såkalt forbearance. Kontoen skal flyttes tilbake i kategori 1 når:

a) Kunden fjernes fra watchlist/forbearance, eller b) Engasjementet blir restrukturert med vilkår som tar hensyn til forholdene som forårsaket at kunden kom på watchlist/forbearance

1. En konto skal ha kategori 2 når kundens PD har økt med over 150 prosent til et nivå over 0,60 prosent. Endringen måles ved å sammenligne kundens 12 måneders PD samme måned som kontoen ble opprettet/fornyet («PD_IB») med kundens 12 måneders PD for måneden det rapporteres på («PD_UB»).

TRINN 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden.

Det benyttes ikke makroøkonomiske tall direkte inn i modellen, men

modellen tillater scenariovekting på porteføljenivå der det er mulig å overstyre vekten for tre makroøkonomiske scenario. Vektingen holdes stabil såfremt det ikke skjer noe vesentlig om underbygger justering. Vektingen til SpareBank 1 Nordmøre har i hele 2023 vært satt til 80/10/10. Scenarioene har vært gjenstand for negativ justering utover 2023 i tråd med makroanalysene til Norges Bank og SSB.

Scenario 1: «Base case». Det scenarioet man tror mest på, avviker ikke vesentlig fra dagens situasjon. Her legges det til grunn de makroøkonomiske prognosene (til for eksempel Norges Bank), men banken kan ha grunner til å avvike fra dette f.eks. når bankens markedsområde utvikler seg annerledes enn landet totalt sett. Dette scenarioet er vektet 80 %.

Scenario 2: «Worst case». Økonomiske utsikter er dårligere enn scenario 1 (gitt at man faktisk ikke er i og står overfor en fortsatt alvorlig lavkonjunktur). Her legges det til grunn en lavkonjunktur tilsvarende det man bruker i ICAAP. PD og LGD er vesentlig høyere enn i scenario 1, tilsvarende nivåene ved forrige finanskrise, justert for endringer i porteføljekvalitet. Dette scenarioet er vektet 10 %.

Scenario 3: «Best case». Økonomiske utsikter som er bedre enn scenario 1. Her legges det til grunn et PD og LGD-nivå som kan forventes i et år da norsk økonomi er i en god konjunktursituasjon med høy oljepris, meget lav arbeidsledighet og lav rente. Dette scenarioet er vektet 10 %.

Overtatte eiendeler

Som et ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg, og regnskapsføres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5.

Usikre forpliktelser

Banken utsteder finansielle garantier som et ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og vurderes i henhold til IFRS 9 og IAS 37. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.

Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når banken har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse.

Vurderinger

Fortsatt krig i Ukraina, høy inflasjon og stor makropolitisk usikkerhet utfordrer fremdeles konsernets estimering av påvirkning på utlånsporteføljene og forventet kredittap (ECL). Utfordringen består i å definere forventningsrette antagelser om en krise, hvor alvorlighetsgrad og varighet er høyst usikker.

Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. Banken har valgt å la scenariovektene være 80/10/10 for henholdsvis normal/worst case/best case senarioene, dette er det samme som ved utgangen av 2022. Bakgrunnen er at den generelle usikkerheten vurderes på dette tidspunktet å være tilstrekkelig hensyntatt ved de justeringene som er gjennomført i scenarioene, samt at forventet scenario i modellen hensyntar den økte usikkerheten basert på Pengepolitisk rapport fra Norges Bank. Normalscenarioet i modellen tar nå høyde for negativ verdiutvikling i flere bransjer og sikkerheter samt lånerente og prisstigning rundt 4 %. Tilsynsmyndighetene har understreket viktigheten av at det fokuseres på forventede langsiktige effekter av krisen og det har også vært bankens fokus i disse vurderingene.

ÅRSRAPPORT 2023

84

Tabellene under avstemmer inngående og utgående balanse per trinn. Avstemmingsposter inkluderer:

• bevegelser mellom trinn, IB for lån som er flyttet til trinnene
• nye ustedte lån, som reflekterer tapsavsetningen for nye innregnede lån, inkludert utlån som tidligere er fraregnet som følge av endrede vilkår
• utlån som er fraregnet reflekterer avsetning for utlån som er fraregnet i perioden uten at det er nedskrevet som følge av kredittap inkludert lån som er fraregnet som følge av endringer i vilkår
• ny måling av tap inkluderer effekt av endringer i input eller forutsetninger i modellen, delvis tilbakebetaling, opptrekk i eksisterende kreditt, og endringer i måling som følge av overføring mellom trinn

Nedskrivningene er like for morbank og konsern.

Totalt balanseført tapsavsetning på utlån, bevilgninger og garantier	2023				2022
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	23	18	42	83	25	20	37	82
Overført til (fra) trinn 1	3	-3	0	0	5	-5	0	0
Overført til (fra) trinn 2	-1	1	0	0	-2	3	-1	0
Overført til (fra) trinn 3	0	-2	3	0	-1	-5	6	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	3	2	0	5	9	2	8	19
Økning i trekk på eksisterende lån	14	26	18	57	3	10	14	28
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-13	-6	-6	-26	-11	-3	-6	-21
Utlån som har blitt fraregnet	-2	-2	-2	-6	-5	-3	-9	-18
Konstaterte nedskrivninger	0	0	-3	-3	0	0	0	0
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	-7	-7
UB 31.12.	27	33	51	111	23	18	42	83

Engasjement totalt		2023			2022
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	21 886	1 298	464	23 648	20 993	1 357	391	22 740
Overført til (fra) trinn 1	345	-342	-3	0	463	-428	-35	0
Overført til (fra) trinn 2	-842	842	0	0	-687	687	-25	-26
Overført til (fra) trinn 3	-49	-49	98	0	-70	-137	207	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	3 986	303	4	4 294	9 086	268	60	9 414
Økning i trekk på eksisterende lån	5 183	474	141	5 798	268	39	31	338
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-5 250	-338	-85	-5 674	-912	-136	-38	-1 087
Utlån som har blitt fraregnet	-4 186	-214	-52	-4 451	-7 254	-352	-111	-7 717
Konstaterte nedskrivninger	0	0	-16	-16	0	0	0	0
Innbetalinger på tidligere nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	-16	-16
UB 31.12.	21 075	1 973	552	23 599	21 886	1 298	464	23 648
01.01. Avsetning til tap i % av engasjement	0,11 %	1,37 %	9,02 %	0,35 %	0,12 %	1,45 %	9,59 %	0,36 %
31.12. Avsetning til tap i % av engasjement	0,13 %	1,69 %	9,21 %	0,47 %	0,11 %	1,37 %	9,02 %	0,35 %

Kredittrisiko utlån, bevilgninger og garantier	2023				2022
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	5 901	35	0	5 936	7 703	20	0	7 723
Lav	7 122	87	0	7 209	7 465	36	0	7 500
Middels	6 732	842	0	7 574	6 117	657	0	6 774
Høy	746	567	0	1 313	343	254	0	597
Svært høy	574	441	0	1 015	258	331	0	590
Misligholdte og nedskrevne	0	0	552	552	0	0	464	464
UB 31.12.	21 075	1 973	552	23 599	21 886	1 298	464	23 648

Nedskrivning på utlån	2023				2022
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	22	17	42	81	24	18	37	80
Overført til (fra) trinn 1	3	-3	0	0	5	-5	0	0
Overført til (fra) trinn 2	-1	1	0	0	-2	3	-1	0
Overført til (fra) trinn 3	0	-2	3	0	-1	-4	5	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	3	2	0	5	4	1	13	17
Økning i trekk på eksisterende lån	12	25	13	50	8	11	14	33
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-13	-6	-7	-25	-13	-5	-6	-25
Utlån som har blitt fraregnet	-2	-2	-2	-6	-3	-1	-14	-17
Endringer som skyldes konstaterte nedskrivninger	0	0	-3	-3	0	0	0	0
UB 31.12.	24	33	46	102	22	17	42	81

Utlån	2023				2022
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	20 514	1 239	455	22 207	19 726	1 277	378	21 380
Overført til (fra) trinn 1	294	-291	-3	0	493	-459	-33	0
Overført til (fra) trinn 2	-780	780	0	0	-668	693	-25	0
Overført til (fra) trinn 3	-43	-49	92	0	-69	-100	169	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	5 012	309	10	5 331	3 393	140	56	3 589
Økning i trekk på eksisterende lån	4 239	499	97	4 835	5 404	173	63	5 640
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-4 904	-323	-75	-5 303	-4 598	-365	-45	-5 008
Utlån som har blitt fraregnet	-4 236	-228	-50	-4 514	-3 167	-119	-92	-3 378
Endringer som skyldes konstaterte nedskrivninger	0	0	-16	-16	0	0	0	0
UB 31.12.	20 095	1 936	510	22 541	20 514	1 239	455	22 207
01.01. Avsetning til tap i % av utlån	0,11 %	1,41 %	9,16 %	0,37 %	0,12 %	1,44 %	9,89 %	0,37 %
31.12. Avsetning til tap i % av utlån	0,12 %	1,68 %	9,02 %	0,45 %	0,11 %	1,41 %	9,16 %	0,37 %

Kredittrisiko utlån	2023				2022
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	5 367	34	0	5 401	6 917	16	0	6 933
Lav	6 478	84	0	6 562	6 756	54	0	6 810
Middels	7 049	849	0	7 899	6 194	669	0	6 864
Høy	678	545	0	1 224	380	205	0	584
Svært høy	522	424	0	946	266	295	0	561
Misligholdte og nedskrevne	0	0	510	510	0	0	455	455
UB 31.12.	20 095	1 936	510	22 541	20 514	1 239	455	22 207

Nedskrivning på utlån til personmarked	2023				2022
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	4	7	6	18	8	8	10	27
Overført til (fra) trinn 1	1	-1	0	0	2	-2	0	0
Overført til (fra) trinn 2	0	0	0	0	-1	1	0	0
Overført til (fra) trinn 3	0	-1	1	0	0	0	1	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	1	1	0	2	1	1	0	2
Økning i trekk på eksisterende lån	1	3	6	10	1	4	1	7
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-3	-2	-1	-6	-6	-3	-2	-11
Utlån som har blitt fraregnet	-1	-1	0	-2	-1	-1	-1	-3
Endringer som skyldes konstaterte nedskrivninger	0	0	-1	-1	0	0	-3	-3
UB 31.12.	3	7	11	21	4	7	6	18

Brutto utlån til personmarked	2023				2022
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	13 765	856	90	14 711	14 135	626	93	14 854
Overført til (fra) trinn 1	197	-195	-2	0	178	-171	-6	0
Overført til (fra) trinn 2	-389	389	0	0	-382	389	-7	0
Overført til (fra) trinn 3	-18	-25	43	0	-23	-13	36	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	4 238	182	5	4 426	2 311	157	6	2 474
Økning i trekk på eksisterende lån	2 985	137	3	3 124	3 744	126	3	3 874
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-3 313	-177	-19	-3 509	-3 583	-169	-21	-3 773
Utlån som har blitt fraregnet	-3 911	-194	-11	-4 117	-2 615	-88	-9	-2 712
Endringer som skyldes konstaterte nedskrivninger	0	0	-1	-1	0	0	-6	-6
UB 31.12.	13 553	973	108	14 635	13 765	856	90	14 711
01.01. Avsetning til tap i % av utlån	0,03 %	0,84 %	7,18 %	0,12 %	0,06 %	1,31 %	10,88 %	0,18 %
31.12. Avsetning til tap i % av utlån	0,02 %	0,69 %	10,23 %	0,14 %	0,03 %	0,84 %	7,18 %	0,12 %

Kredittrisiko utlån til personmarked	2023				2022
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	4 246	32	0	4 278	5 183	7	0	5 190
Lav	5 273	61	0	5 334	5 482	37	0	5 519
Middels	3 718	452	0	4 170	2 882	497	0	3 378
Høy	125	218	0	343	70	160	0	231
Svært høy	191	210	0	402	148	154	0	303
Misligholdte og nedskrevne	0	0	108	108	0	0	90	90
UB 31.12.	13 553	973	108	14 635	13 765	856	90	14 711

Nedskrivning på utlån til bedriftsmarked	2023				2022
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.
	18	10	35	63	16	10	27	53
Overført til (fra) trinn 1	2	-2	0	0	3	-3	0	0
Overført til (fra) trinn 2	-1	1	0	0	-2	2	-1	0
Overført til (fra) trinn 3	0	-2	2	0	-1	-4	4	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	2	1	0	3	2	0	13	15
Økning i trekk på eksisterende lån	10	22	8	40	7	7	13	27
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-10	-4	-6	-20	-7	-2	-4	-13
Utlån som har blitt fraregnet	-1	-1	-2	-4	-1	0	-12	-14
Endringer som skyldes konstaterte nedskrivninger	0	0	-2	-2	0	0	-5	-5
UB 31.12.	20	26	35	81	18	10	35	63

Brutto utlån til bedriftsmarked	2023				2022
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	6 749	383	364	7 496	5 590	651	284	6 526
Overført til (fra) trinn 1	97	-96	-1	0	315	-288	-27	0
Overført til (fra) trinn 2	-391	391	0	0	-286	304	-18	0
Overført til (fra) trinn 3	-25	-24	49	0	-46	-87	133	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	774	126	4	905	1 081	-16	50	1 114
Økning i trekk på eksisterende lån	1 254	362	94	1 711	1 660	46	60	1 767
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-1 591	-146	-56	-1 794	-1 015	-197	-24	-1 236
Utlån som har blitt fraregnet	-325	-33	-39	-397	-552	-31	-83	-666
Endringer som skyldes konstaterte nedskrivninger	0	0	-15	-15	0	0	-10	-10
UB 31.12.	6 542	963	401	7 906	6 749	383	364	7 496
01.01. Avsetning til tap i % av utlån	0,27 %	2,68 %	9,66 %	0,85 %	0,28 %	1,56 %	9,56 %	0,82 %
31.12. Avsetning til tap i % av utlån	0,31 %	2,68 %	8,69 %	1,03 %	0,27 %	2,68 %	9,66 %	0,85 %

Kredittrisiko utlån til bedriftsmarked	2023				2022
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	1 121	2	0	1 123	1 734	8	0	1 743
Lav	1 205	23	0	1 228	1 274	17	0	1 291
Middels	3 331	398	0	3 729	3 312	173	0	3 485
Høy	554	327	0	880	310	44	0	354
Svært høy	331	213	0	545	118	141	0	259
Misligholdte og nedskrevne	0	0	401	401	0	0	364	364
UB 31.12.	6 542	963	401	7 906	6 749	383	364	7 496

Totalt balanseført tapsavsetning på ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn			2023	2022
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	1	0	0	2	1	1	0	3
Overført til (fra) trinn 1	0	0	0	0	0	0	0	0
Overført til (fra) trinn 2	0	0	0	0	0	0	0	0
Overført til (fra) trinn 3	0	0	0	0	0	-1	1	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	1	0	0	0	6	1	-5	2
Økning i trekk på eksisterende lån	2	1	4	7	-5	-1	0	-6
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-1	0	0	0	2	2	-1	4
Utlån som har blitt fraregnet	0	0	0	0	-3	-2	5	0
Endringer som skyldes konstaterte nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	0	0
UB 31.12.	3	1	5	9	1	0	0	2

Ikke balanseførte poster (ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn)		2023			2022
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	1 372	59	9	1 441	1 267	80	13	1 360
Avsetning til tap overført til trinn 1	52	-52	0	0	-30	31	-2	0
Avsetning til tap overført til trinn 2	-62	62	0	0	-20	-6	0	-26
Avsetning til tap overført til trinn 3	-6	0	6	0	-1	-36	38	0
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler	-1 026	-6	-6	-1 037	5 693	128	4	5 825
Økning i trekk på eksisterende lån	944	-26	44	962	-5 137	-134	-32	-5 302
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	-346	-15	-10	-371	3 686	229	7	3 922
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet	51	13	-2	63	-4 087	-233	-19	-4 339
Endringer som skyldes konstaterte nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	0	0
UB 31.12.	979	37	42	1 058	1 372	59	9	1 441
01.01. Avsetning til tap i % av ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn	0,10 %	0,62 %	2,07 %	0,13 %	0,09 %	1,71 %	0,86 %	0,19 %
31.12. Avsetning til tap i % av ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn	0,34 %	1,92 %	11,60 %	0,84 %	0,10 %	0,62 %	2,07 %	0,13 %

Kredittrisiko ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn			2023		2022
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	534	1	0	535	786	4	0	790
Lav	344	3	0	211	709	-18	0	690
Middels	118	7	0	125	-77	-12	0	-89
Høy	67	15	0	82	-37	50	0	13
Svært høy	52	11	0	63	-8	36	0	28
Misligholdte og nedskrevne	0	0	42	42	0	0	9	9
UB 31.12.	979	37	42	1 058	1 372	59	9	1 441

Periodens tap på utlån, bevilgninger og garantier		2023		2022
	PM	BM	Totalt	PM	BM	Totalt
Endring i nedskrivning	-0	20	20	-5	7	2
Konstaterte tap med tidligere nedskrivninger	5	22	28	1	19	20
Konstaterte tap uten tidligere nedskrivninger	1	0	1	4	0	4
Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger	-1	2	1	-3	0	-3
Andre korreksjoner / amortisering av nedskrivninger	-1	5	4	-2	7	5
Sum nedskrivning på utlån, bevilgninger og garantier	5	49	54	-5	33	28

Sensitivitetsanalyse tapsmodell

Tabellene under viser hvor sensitiv banken sitt resultat før skatt er for endringer i scenariovektingen i tapsmodellen.

Sensitivitetsanalyse tapsmodell	Valgt scenariovekting 2023			Valgt scenariovekting 2022
	Scenario vekter	PM	BM		Totalt Scenario vekter	PM	BM	Totalt
Scenario 1 (Normal utvikling)	80 %	9	43	42	80 %	9	23	25
Scenario 2 (Stress)	10 %	54	206	26	10 %	54	170	22
Scenario 3 (Positiv utvikling)	10 %	5	21	3	10 %	3	11	1
Totalt	100 %	13	57	71	100 %	13	37	49
Sensitivitetsanalyse tapsmodell	Alternativt scenariovekting, økt best case			Alternativt scenariovekting, økt best case
	Scenario vekter	PM	BM		Totalt Scenario vekter	PM	BM	Totalt
Scenario 1 (Normal utvikling)	70 %	9	43	37	70 %	9	23	22
Scenario 2 (Stress)	10 %	54	206	26	10 %	54	170	22
Scenario 3 (Positiv utvikling)	20 %	5	21	5	20 %	3	11	3
Totalt	100 %	13	55	68	100 %	12	35	47
Sensitivitetsanalyse tapsmodell	Alternativt scenariovekting, økt worst case				Alternativt scenariovekting, økt worst case
	Scenario vekter	PM	BM		Totalt Scenario vekter	PM	BM	Totalt
Scenario 1 (Normal utvikling)	70 %	9	43	37	70 %	9	23	22
Scenario 2 (Stress)	20 %	54	206	52	20 %	54	170	45
Scenario 3 (Positiv utvikling)	10 %	5	21	3	10 %	3	11	1
Totalt	100 %	18	74	91	100 %	17	51	68

	2023	2022	Utlån 2022
1	153	0	137

Nedskrivninger fordelt på sektor og næring	2023	Utlån 2023	2022	Utlån 2022
Personkunder	5	14 360	2	14 711
Jordbruk og skogbruk	0	397	-0	349
Havbruk, fiske og fangst	4	1 788	6	1 723
Annen industri	2	240	0	244
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning	13	212	8	204
Varehandel	1	345	0	249
Overnattings- og serveringsvirksomhet	2	200	-0	189
Borettslag	1	536	0	487
Eiendom utleie	9	2 563	6	2 373
Eiendom prosjekt	14	1 010	1	799
Forretningsmessig tjenesteyting	3	428	2	444
Transport, frakt og annen relatert virksomhet	1	153	0	137
Offentlig forvaltning	-1	186	3	145
Finansierings- og forsikringsvirksomhet	-0	58	-0	102
Øvrige sektorer	0	63	0	52
Sum nedskrivninger resultatført	54	22 541	28	22 207

90

Note 12 Kreditteksponering for hver interne risikorating

Utestående kontraktsmessige beløp av finansielle eiendeler som er nedskrevet i men som fremdeles er gjenstand for håndhevningsaktiviteter utgjorde 16,3 (16,4) millioner kroner. Banken benytter eget klassifiseringssystem for overvåking av kredittrisiko i porteføljen. Risikoklasseinndeling skjer ut fra hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold. I tabellen er denne inndelingen sammenholdt med tilsvarende ratingklasser hos Moody's.

Misligholdssannsynlighet grupperer deretter den enkelte kunde inn i risikogrupper som vist nedenfor.

	Konsern / Morbank
Totalt engasjement bedriftsmarked	2023	2022
Laveste risiko	2 285	2 094
Lav risiko	1 255	1 487
Middels risiko	4 016	3 628
Høy risiko	470	415
Høyeste risiko	618	304
Misligholdt og nedskrevet	443	396
Totalt	9 086	8 324

	Konsern / Morbank
Totalt engasjement personmarked	2023	2022
Laveste risiko	4 867	5 628
Lav risiko	5 548	6 014
Middels risiko	4 032	3 147
Høy risiko	237	182
Høyeste risiko	262	286
Misligholdt og nedskrevet	112	67
Totalt	15 059	15 324

Note 13 Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantestillelser

Tabellen nedenfor viser maksimalt eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantestillelser og tillatte motregninger.

		Konsern/ Morbank
Eiendeler	2023	2022
Kontanter og fordringer på sentralbanker	88	80
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	1 678	1 793
Brutto utlån til og fordringer på kunder	22 414	22 098
Verdipapirer - til virkelig verdi	1 905	1 819
Finansielle derivater	30	33
Sum eiendeler	26 115	25 823

	Konsern/ Morbank
Forpliktelser utenfor balansen	2023	2022
Betingede forpliktelser	397	315
Ubenyttede kreditter	1 205	1 126
Lånetilsagn	591	407
Finansielle garantistillelser	550	586
Total kredittrisikoeksponering	28 858	28 257

Note 14 Kredittkvalitet pr. klasse av finansielle eiendeler

Tallene er rapportert kun for konsern. Differanse mellom mor og konsern utgjør 0,0 mill på utlån til og fordringer på kunder. Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at SpareBank 1-alliansen benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten pr klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem.

Konsern
2023 Hverken forfalt eller nedskrevet					Misligholdt
Utlån	Laveste risiko	Lav risiko	Middels risiko	Høy risiko	Høyeste risiko	eller individuelt nedskrevet	Sum
Fordringer på sentralbanken	71	0	0	0	0	0	71
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	1 678	0	0	0	0	1 678
Utlån til og fordringer på kunder
Personmarked	4 361	5 439	3 964	232	256	108	14 360
Bedriftsmarked	1 991	1 104	3 685	418	568	416	8 181
Sum	6 423	8 221	7 649	650	824	524	24 290
Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner	98	0	0	0	0	0	98
Noterte andre obligasjoner	278	1 163	0	0	0	0	1 441
Unoterte obligasjoner	0	367	0	0	0	0	367
Sum	376	1 529	0	0	0	0	1 905
Totalt	6 799	9 750	7 649	650	824	524	26 195

2023	Hverken forfalt eller nedskrevet				Misligholdt
Utlån	Laveste risiko	Lav risiko	Middels risiko	Høy risiko	Høyeste risiko	eller individuelt nedskrevet	Sum
Fordringer på sentralbanken	71	0	0	0	0	0	71
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	1 678	0	0	0	0	1 678
Utlån til og fordringer på kunder
Personmarked	4 361	5 439	3 964	232	256	108	14 360
Bedriftsmarked	1 991	1 104	3 685	418	568	416	8 181
Sum	6 423	8 221	7 649	650	824	524	24 290
Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner	98	0	0	0	0	0	98
Noterte andre obligasjoner	278	1 163	0	0	0	0	1 441
Unoterte obligasjoner	0	367	0	0	0	0	367
Sum	376	1 529	0	0	0	0	1 905
Totalt	6 799	9 750	7 649	650	824	524	26 195

Konsern
2022	Hverken forfalt eller nedskrevet					Misligholdt
Utlån	Laveste risiko	Lav risiko	Middels risiko	Høy risiko	Høyeste risiko	eller individuelt nedskrevet	Sum
Fordringer på sentralbanken	69	0	0	0	0	0	69
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	1 793	0	0	0	0	1 793
Utlån til og fordringer på kunder
Personmarked	5 190	5 519	3 378	231	303	90	14 711
Bedriftsmarked	1 519	1 281	3 497	369	302	375	7 344
Sum	6 778	8 593	6 876	600	604	465	23 917
Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner	98	0	0	0	0	0	98
Noterte andre obligasjoner	279	1 120	0	0	0	0	1 399
Unoterte obligasjoner	0	322	0	0	0	0	322
Sum	377	1 442	0	0	0	0	1 819
Totalt	7 155	10 036	6 876	600	604	465	25 736

Note 16 Likviditetsrisiko/gjenværende kontraktsmessig løpetid på forpliktelser

For detaljert beskrivelse henvises til note 6 Finansiell risikostyring.

Morbank
2023	På forespørsel	Under 3 måneder	3-12 måneder	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	11 360	3 360	2 231	33	-	16 912
Renteutbetalinger	-	-	71	-	-	71
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-	367	500	4 087	1 184	6 138
Renteutbetalinger	-	77	216	535	14	842
Renteutbetalinger finansielle derivater	-	1	2	2	(4)	1
Ansvarlig lånekapital	-	-	203	201	-	404
Renteutbetalinger	-	6	19	25	-	50
Sum kontantstrømforpliktelser	11 360	3 832	3 242	5 646	1 544	25 624
Konsern 2023	På forespørsel	Under 3 måneder	3-12 måneder	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	11 361	3 360	2 231	33	-	16 913
Renteutbetalinger	-	-	71	-		71
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-	367	500	4 087	1 184	6 138
Renteutbetalinger	-	77	216	535	14	842
Renteutbetalinger finansielle derivater	-	1	2	2	(4)	1
Ansvarlig lånekapital	-	-	203	201	-	404
Renteutbetalinger	-	6	19	25	-	50
Sum kontantstrømforpliktelser	11 361	3 832	3 242	5 646	1 544	25 625

Note 15 Markedsrisiko knyttet til renterisiko

Renterisiko oppstår som følge av at rentebærende eiendeler og forpliktelser har ulik gjenstående rentebindingstid.

Nedenfor er effekten av 1% økning i renten beregnet for bankens totale rentebærende finansielle instrumenter. Konsernet har kun renterisiko knyttet til norske kroner og konsernet og morbankens renterisiko er lik.

Rentefølsomhet fordelt på balanseposter	2023	2022
Obligasjoner og sertifikater	-2,3	-2,2
Fastrente utlån til kunder	-14,6	-19,3
Utlån	-26,3	-26,5
Fastrenteinnskudd	11,5	12,7
Innskudd	16,3	16,7
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (hensyntatt sikringsderivat)	2,6	7,3
Derivater	15,6	21,3
Aksjer	-2,5	-2,0
Annet	-0,8	-0,8
Total renterisiko, resultateffekt før skatt	-0,4	7,2

Negativt fortegn indikerer at banken taper på en renteoppgang.

Det er imidlertid ikke likegyldig hvordan renteoppgangen skjer. Tabellen under viser rentekurverisikoen, dvs. risikoen for at rentekurven forskyver seg ulikt innenfor ulike tidsbånd ved en renteendring, ved å måle bankens netto renteeksponering innenfor de ulike tidsintervallene.

Rentekurverisiko pr. tidsperiode	2023	2022
0-1 mnd	-1,1	-0,8
1-3 mnd	-6,5	-6,7
3-6 mnd	0,6	0,9
6-12 mnd	8,6	12,7
1-2 år	-0,4	0,1
2-3 år	-8,8	-13,9
3-4 år	-3,9	-0,3
4-5 år	-1,4	0,0
5-7 år	22,9	0,0
7-10 år	-10,6	15,2
Total renterisiko	-0,4	7,2

Valutarisiko

Valutarisiko oppstår ved at konsernet har forskjeller mellom eiendeler og forpliktelser i den enkelte valuta. Handelsaktiviteten i SpareBank 1 Nordmøre er kun knyttet til reisevaluta i Euro og USD hvor årlig totalvolum varierer i fra 0,9-1,5 mill kr. Andre valutabehov dekkes gjennom samarbeidende bank innen Alliansen.

Prisrisiko aksjer og andre verdipapirer

Denne risikoen er begrenset til bokført beløp. Se note 25 og 26 for ytterligere informasjon om disse investeringene.

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2023

Morbank 2022 På forespørsel Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt Gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 11 090 3 917 1 228 267 - 16 502 Renteutbetalinger - - 12 - - 12 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 277 552 4 009 1 631 6 469 Renteutbetalinger - 61 166 461 17 704 Renteutbetalinger finansielle derivat - - 2 4 (4) 2

Sum kontantstrømforpliktelser	11 090	4 258	2 171	5 693	1 994	25 206
Renteutbetalinger	-	4	11	16	-	31
Ansvarlig lånekapital	-	-	-	303	-	303

Konsern
2022	På forespørsel	Under 3 måneder	3-12 måneder	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	11 086	3 916	1 228	267	-	16 496
Renteutbetalinger	-	-	12	-		12
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-	277	552	4 009	1 631	6 469
Renteutbetalinger	-	61	166	461	17	704
Renteutbetalinger finansielle derivat	-	-	2	4	(4)	2
Ansvarlig lånekapital	-	-	-	303	-	303
Renteutbetalinger	-	4	11	16	-	31
Sum kontantstrømforpliktelser	11 086	4 257	2 170	5 693	1 994	25 201

Derivater er lagt inn med brutto utbetalinger.

⁹⁵ Note 17 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser

Morbank
2023	På	Under 3	3-12	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
	forespørsel	måneder	måneder
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	88					88
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	1 384			294		1 678
Netto utlån til og fordringer på kunder	1 492	23	519	1 102	19 278	22 414
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	326	96	240	1 226	17	1 905
Finansielle derivater		0		8	21	30
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	812					812
Investering i konsernselskaper	31					31
Investering i eierinteresser	152					152
Bygg, andre faste eiendommer og utstyr	187					187
Andre eiendeler		160		3	25	188
Sum eiendeler	4 472	279	759	2 633	19 341	27 484
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	11 360	3 360	2 231	33	-	16 983
Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer		367	500	4 087	1 184	6 138
Finansielle derivater				27	17	44
Annen gjeld	4	56	16	13		89
Leieforpliktelse			3	3		6
Betalbar skatt			96			96
Utsatt skatt					1	1
Ansvarlig lånekapital			203	201		404
Sum gjeld	11 364	3 784	3 048	4 364	1 201	23 761
Konsern
2023	På	Under 3	3-12	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
	forespørsel	måneder	måneder
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	88					88
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	1 384			294		1 678
Netto utlån til og fordringer på kunder	1 492	23	519	1 102	19 278	22 414
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	326	96	240	1 226	17	1 905
Finansielle derivater	-	0	-	8	21	30
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
	812				2	814
Investering i konsernselskaper	-					-
Investering i eierinteresser	170					170
Bygg, andre faste eiendommer og utstyr	245					245
Andre eiendeler	-	161	-	27	25	213
Sum eiendeler	4 517	280	759	2 657	19 343	27 557
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer	11 360 -	3 361 367	2 231 500	33 4 087	- 1 184	16 984 6 138
Finansielle derivater	-	-	-	27	17	44
Annen gjeld	4	60	16	25	-	105
Leieforpliktelse	-	-	6	10	5	21
Betalbar skatt	-	-	96	-	-	96
Utsatt skatt	-	-	-	-	2	2
Ansvarlig lånekapital	-	-	203	201	-	404

Sum gjeld	11 364	3 789	3 052	4 383	1 207	23 795
Ansvarlig lånekapital	-	-	203	201	-	404
Utsatt skatt	-	-	-	-	2	2
Betalbar skatt	-	-	96	-	-	96
Leieforpliktelse	-	-	6	10	5	21
Annen gjeld	4	60	16	25	-	105
Finansielle derivater	-	-	-	27	17	44
Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer	-	367	500	4 087	1 184	6 138
Innskudd fra og gjeld til kunder	11 360	3 361	2 231	33	-	16 984

96

Note 18 Netto renteinntekter

Regnskapsprinsipp

Renteinntekter og -kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost og virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. For gjeldsinstrumenter på eiendelssiden bokført til amortisert kost og som er nedskrevet som følge av objektive bevis for tap, inntektsføres renter basert på netto balanseført beløp.

For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi vil markedsverdien klassifiseres som inntekt fra andre finansielle investeringer. For rentebærende instrumenter til amortisert kost som ikke inngår i sikringsrelasjoner, amortiseres over-/underkurs som renteinntekt over løpetiden på kontrakten.

	Morbank		Konsern
2022		2023 Renteinntekter	2023	2022
403		670 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til amortisert kost	670	403
349		560 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til virkelig verdi over utvidet resultat	560	349
752		1 230 Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode	1 230	752
23		72 Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	72	23
34		69 Renter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer	69	34
0		14 Andre renteinntekter	14	0
57		155 Renteinntekter, øvrige	155	57
809		1 385 Sum renteinntekter	1 385	809
2022		2023 Rentekostnader	2023	2022
0		0 Renter på innskudd fra og gjeld til kreditinstitusjoner	0	0
170		429 Renter på innskudd fra og gjeld til kunder	429	170
152		297 Renter på utstedte verdipapirer	297	152
10		17 Renter på ansvarlig lånekapital	17	10
10		15 Andre rentekostnader (Avgift til Bankenes Sikringsfond)	16	10
342		759 Sum rentekostnader	760	342
467		626 Sum netto renteinntekter	625	467
2022		2023 Gjennomsnittsrenter og gjennomsnittlig rentebærende eiendeler og gjeld	2023	2022
		Eiendeler
21 831		22 247 Gjennomsnittlig rentebærende saldo utlån til kunder	22 247	21 831
3,5 %		5,4 % Gjennomsnittsrente utlån til kunder	5,4 %	3,5 %
		Gjeld
14 804		17 044 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innskudd	17 044	14 804
1,0 %		2,5 % Gjennomsnittsrente innskudd	2,5 %	1,0 %

Note 19 Netto provisjons- og andre inntekter

Regnskapsprinsipp

Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Banken mottar provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt tilsvarende differansen mellom lånets rente og den finansieringskostnad SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt oppnår. I bankens regnskap fremkommer dette som provisjonsinntekter.

Morbank			Konsern
2022	2023		2023	2022
35		21 Provisjon kredittforetak	21	35
3		4 Garantiprovisjon	4	3
67		70 Inntekter betalingsformidling	70	67
31		32 Provisjon skadeforsikring	32	31
13		14 Provisjon liv og fond	14	13
6		6 Provisjon finansiering	6	6
4		5 Provisjon verdipapirer	5	4
7		5 Øvrige provisjoner	5	7
167		157 Provisjonsinntekter	157	167
11		14 Kostnader betalingsformidling	14	11
0		1 Kostnader verdipapirer	1	0
1		1 Øvrige provisjonskostnader	1	1
12		16 Provisjonskostnader	16	12
2		2 Driftsinntekter faste eiendommer	1	2
0		0 Honorarer fra regnskapsførervirksomhet	84	83
0		0 Varekostnader i regnskapsførervirksomhet	-4	-2
0		1 Øvrige driftsinntekter	1	0
2		3 Sum andre driftsinntekter	82	83
156		144 Netto provisjons- og andre inntekter	222	237

ÅRSRAPPORT 2023

Note 21 Personalkostnader

For detaljert informasjon om ytelser til konsernets ledelse henvises til Rapport for lederlønn som er publisert på vår hjemmeside www.bank.no

	Morbank		Konsern
2022	2023		2023	2022
107		116 Lønn	163	151
5		18 Pensjonskostnader	21	8
31		40 Sosiale kostnader	51	41
143		174 Sum personalkostnader	234	200
15		16 Herav ytelser til ledelsen	16	15
149		158 Gjennomsnittlig antall ansatte	231	220
150		160 Antall årsverk pr 31.12.	228	220
155		163 Antall ansatte pr 31.12.	235	228

Note 22 Driftskostnader

Morbank			Konsern
2022	2023		2023	2022
23		17 Avskrivninger	20	25
54		24 IKT	26	57
19		16 Markedsføring	19	20
27		18 Eksterne honorarer	19	27
17		20 Eiendomskostnader	21	20
22		80 Øvrige driftskostnader	85	28
162		176 Sum andre driftskostnader	190	178
		Godtgjørelse til revisor
1,0		1,4 Lovpålagt revisjon	1,5	1,1
0,0		0,2 Andre attestasjonstjenester	0,2	0,0
0,2		0,2 Skatterådgivning	0,2	0,2
0,1		0,2 Andre tjenester	0,2	0,1
1,3		1,9 Sum inklusiv merverdiavgift	2,0	1,4

Note 20 Inntekter fra andre finansielle investeringer

	Morbank		Konsern
2022		2023 Inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat	2023	2022
5		18 Verdiøkning obligasjoner og sertifikater	18	5
-10		-3 Verdireduksjon obligasjoner og sertifikater	-3	-10
-5		15 Netto verdiendring på renteinstrumenter	15	-5
61		16 Verdiøkning egenkapitalinstrumenter	16	61
-2		-1 Verdireduksjon egenkapitalinstrumenter	-1	-2
60		14 Verdiendring på egenkapitalinstrumenter	14	60
57		10 Verdiøkning på derivater	10	57
-63		-12 Verdinedgang på derivater	-12	-63
-6		-2 Verdiendring på derivater	-2	-6
49		27 Netto resultat fra andre finansielle instrumenter	27	49

Note 23 Pensjoner

Regnskapsprinsipper

Banken dekker sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom kollektive pensjonsordninger og tilleggsavtaler for enkelte ansatte/ grupper av ansatte. Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningene er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender lineærmetoden ("unit credit method") ved beregningen. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på en foretaksobligasjon med fortrinnsrett (OMF), jfr. NRS V Pensjonsforutsetninger. Banken mener at renten for OMF kan benyttes da disse omsettes i et aktivt marked og verdipapirene er av høy kvalitet. Videre er løpetiden i tilfredsstillende samsvar med gjenværende opptjeningstid i pensjonsordningene. Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår. Virkningen av endringer i ordningenes ytelser resultatføres umiddelbart.

Ved verdsettelse av pensjonsmidlene (som inkluderer premiereserve, premiefond, tilleggsavsetninger og pensjonsreguleringsfond) benyttes estimert verdi på balansedagen. Den estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Avvik mellom estimert verdi og faktisk verdi inngår i estimatavvik og resultatføres som beskrevet i andre avsnitt.

Årets pensjonskostnad knyttet til ytelsesbaserte pensjoner består av årets pensjonsopptjening basert på lineær metode tillagt rentekostnad på forpliktelsen og fratrukket avkastning på midlene.

Ved innskuddsplaner regnskapsfører selskapet pensjonskostnad i takt med at plikten til å betale innskudd påløper. Pensjonskostnader klassifiseres som lønnskostnad i resultatregnskapet.

Selskapet har flere pensjonsordninger, både innskuddsordninger og ytelsesordninger.

Selskapets pensjonsordninger

Banken har en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning for våre ansatte. Årlig sparing til alderspensjon utgjør 7 % av lønn fra 0 – 7,1 G og 25,1 % av lønn mellom 7,1 – 12 G.

Den fremtidige pensjonen er avhengig av avkastning og størrelsen på det årlige sparebeløpet. Innbetalingen skjer til et forsikringsselskap. Selskapet har ingen forpliktelse utover å yte det årlige bidraget.

Banken har også en ytelsesbasert pensjonsordning. Ordningen ble lukket for aktive medlemmer i 2016 og deres opptjening i ytelsesordningen er overført til fripolise. Alle tidligere medlemmer av ytelsespensjonsordningen, som var aktive medlemmer ved tidspunkt for lukking av ytelsesordningen, er overført til kollektiv innskuddsordning. Det utbetales kompensasjon til de personene som ved overgang fra ytelsespensjonsordningen til innskuddspensjonsordningen, fikk en lavere samlet beregnet pensjonskapital med fripolise fra ytelsesordningen og ny kapital i innskuddsordningen ved fylte 67 år sammenlignet med tidligere ytelsesordning. Kompensasjonsbeløpet tas over drift. Denne kompensasjonen utbetales løpende til ansatte født etter 1962 mens banken setter av til utbetaling etter pensjonering for de øvrige.

Pensjonister som mottar ytelsespensjon omfattes fortsatt av ytelsespensjonsordningen. Det foreligger ingen forpliktelse om regulering av løpende pensjoner.

Ordningen omfatter ved årets slutt 0 aktive medlemmer og 71 pensjonister.

En person opptjener pensjonstillegg for lønn som overstiger 12G gjennom en individuell avtale om tilleggspensjon. Opptjente pensjonsrettigheter sikres gjennom innbetaling til forsikringsselskap.

Selskapet er omfattet av AFP-ordningen i privat sektor. Det medfører at medarbeidere får et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 2,0 mill kroner i 2023 (2,0 mill kroner i 2022).

To personer har til utbetaling livsvarig gavepensjon. Denne ordningen er ikke forsikret.

Selskapets tjenestepensjonsforsikringer tilfredsstiller kravene i lov om foretakspensjon.

	rkelig verdi av pensjonsmidlene
--	---------------------------------

Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger
Virkelig verdi av pensjonsmidler
Netto pensjonsmidler fondsbaserte ordninger
Netto pensjonsmidler i balansen sikrede ordninger

Pr. 31. 12	2023	2022
Nåverdien av ytelsesbasert pensjonsforpliktelse	66	69
Virkelig verdi av pensjonsmidlene	90	97
Overdekning	25	28

		Morbank/Konsern
Netto pensjonsforpliktelse/midler i balansen	2023	2022
Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger	66	69
Virkelig verdi av pensjonsmidler	90	97
Netto pensjonsmidler fondsbaserte ordninger	-25	-28
Netto pensjonsmidler i balansen sikrede ordninger	-25	-28
DBO ved periodens slutt usikret ordning	5	5
Netto pensjonsforpliktelse i balansen usikret ordning	5	5

Periodens pensjonskostnad	2023	2022
Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden	0	0
Resultatført netto forpliktelse ved oppgjør	2	-11
Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad	2	-11
AFP-ordning	2	2
Gavepensjon/kompensasjoner	4	4
Innskuddsbasert pensjonskostnad inkl arbeidsgiveravgift	13	12
Periodens pensjonskostnad	20	7
Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen usikret ordning
Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1.	5	6
Årets pensjonsopptjening inkl arb.g.avg.	0	0
Aktuarielt tap (gevinst) ført mot utvidet resultat	0	0
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen	0	0
Arb.g.avg. av innbetalte pensjonsmidler	0	0
Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12. 5		5
Endringer i pensjonsmidler i løpet av året
IB 01.01.	97	93
Forventet avkastning på pensjonsmidler	3	2
Estimatavvik - tap og (gevinst)	-4	7
Innbetaling fra arbeidsgiver	0	0
Utbetalte ytelser	-5	-5
Oppgjør	0	0
UB 31.12.	90	97
Faktisk avkastning på pensjonsmidlene	-1	9
Medlemmer ytelsesbasert pensjon
Antall personer som er med i pensjonsordningen	71	71
-herav aktive	0	0
-herav pensjonister og uføre	71	71

	2023		2022
Økonomiske forutsetninger	Kostnader	Forpliktelser	Kostnader	Forpliktelser
Diskonteringsrente	3,10 %	3,10 %	3,00 %	3,00 %
Forventet avkastning på midlene	3,10 %	3,10 %	3,00 %	3,00 %
Forventet fremtidig lønnsutvikling	3,50 %	3,50 %	3,50 %	3,50 %
Forventet G-regulering	3,25 %	3,25 %	3,25 %	3,25 %
Forventet pensjonsregulering	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %
Arbeidsgiveravgift	14,10 %	14,10 %	14,10 %	14,10 %
Forventet frivillig avgang (etter 50år)	0,00 %	0,00 %	0,00 %	0,00 %
Dødelighetstabell	GAP		GAP

GAP er en dødelighetstabell utviklet av Gabler i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Pensjonsforpliktelser (brutto/PBO) utgjør nåverdien av opptjente pensjonsytelser når det i tillegg er tatt hensyn til forutsatt fremtidig lønns- og G-vekst. (PBO = Projected Benefit Obligation).

Note 24 Skatt

Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og endring i utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.

Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat. Formueskatt blir presentert som driftskostnad i konsernets regnskap i samsvar med IAS 12.

Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidige skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen.

Skatteeffekten på poster som føres over utvidet resultat føres i samme oppstilling.

Morbank		Konsern
2022	2023 Oversikt over resultatført skatt	2023	2022
398	453 Resultat før skattekostnad	409	393
-15	-22 Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen	-22	-15
7	-4 Resultatposter ført over utvidet resultat	-4	7
390	427 Totalresultat før skatt	384	385
-115	-79 +/-permanente forskjeller	-35	-115
-12	-6 +/- endring resultatførte midlertidige forskjeller	-3	-5
263	343 Grunnlag betalbar skatt i resultatregnskapet	345	265
263	343 Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt	345	265
66	86 Herav betalbar skatt	86	69
-5	9 For (mye)/lite avsatt skatt foregående år	9	-8
-3	-1 +/- endring i utsatt skatt	-2	-1
58	93 Årets skattekostnad	94	60
2	-1 herav ført over utvidet resultat	-1	2
14,8 %	21,8 % Effektiv skattesats i %	24,4 %	15,5 %
62	84 Betalbar skatt i skattekostnaden	86	64
62	84 Betalbar skatt i balansen (inkluderer ikke formuesskatt, driftskostnad etter IFRS)	86	64

Morbank Konsern
2022		2023 Oversikt over balanseført utsatt skatt	2023	2022
-46		-48 Driftsmidler	-48	-44
-1		-1 Gevinst og tapskonto	-1	-1
23		19 Netto pensjonsforpliktelse	19	23
4		4 Utlån og tap	4	4
27		27 Immaterielle eiendeler	43	43
8		2 Sum midlertidige forskjeller	18	25
2		1 Utsatt skatt / utsatt skattefordel (-)	4	6
2022		2023 Oversikt over resultatført utsatt skatt	2023	2021
-28		-2 Driftsmidler	-2	-28
-2		0 Gevinst og tapskonto	0	-2
25		-4 Netto pensjonsforpliktelse	-4	25
-5		0 Utlån og tap	0	-5
-2		0 Immaterielle eiendeler	0	-2
18		-6 Sum endring midlertidige forskjeller	-6	18
5		-1 Endring i utsatt skatt	-1	5

Note 25 Sertifikater, obligasjoner og rentefond

		Morbank/Konsern
Sertifikater, obligasjoner og rentefond fordelt på utstedersektor	2023	2022
Stat
- pålydende verdi	59	59
- virkelig verdi	59	59
Annen offentlig utsteder
- pålydende verdi	691	712
- virkelig verdi	704	726
Finansielle foretak
- pålydende verdi	1 109	1 020
- virkelig verdi	1 141	1 034
Ikke-finansielle foretak
- pålydende verdi	0	0
- virkelig verdi	0	0
Sum rentepapirer, pålydende verdi	1 859	1 791
Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet	1 905	1 819

For nærmere spesifikasjon av risiko knyttet til rentepapirer henvises til note 15.

Note 26 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser

Banken klassifiserer disse investeringene til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

Morbank		Konsern
2022		2023 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	2023	2022
		Til virkelig verdi over resultatet
0		0 - Børsnoterte	0	0
695		812 - Unoterte	814	698
		Tilgjengelig for salg, virkelig verdi over utvidet resultat
0		0 - Børsnoterte	0	0
0		0 - Unoterte	0	0
695		812 Sum aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	814	698

Spesifikasjon av aksjer og andeler:			Eierandel % Antall aksjer Anskaffelses	kost	Markeds verdi	Bokført verdi
Børsnoterte selskaper:	Org.nummer
Romsdal Sparebank	937 900 775		1000	0,1	0,1	0,1
Sunndal Sparebank	937 899 963		1000	0,1	0,1	0,1
Hemne Sparebank	937 902 174		1000	0,1	0,1	0,1
Unoterte selskaper:	Org.nummer
SpareBank 1 Boligkreditt AS	988 738 387	3,32 %	2 590 437	389	389	389
SpareBank 1 Næringskreditt AS	894 111 232	2,62 %	424 999	54	54	54
SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS	938 521 549	7,10 %	11 280	120	143	143
SpareBank 1 Kreditt AS	975 966 453	3,06 %	155 353	53	58	58
SpareBank 1 Betaling AS	919 116 749	1,74 %	697 682	31	44	44
EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS	936 159 419	7,57 %	417	17	16	16
SpareBank 1 Forvaltning AS	925 239 690	0,76 %	42 346	14	16	16
SpareBank 1 Markets AS	992 999 101	0,74 %	23 406	5	9	9
Øvrige aksjer				73	83	83
Sum aksjer i morbank				756	812	812
Øvrig aksjer				2	2	2
Sum aksjer i konsern				758	814	814

Note 27 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

Regnskapsprinsipper

Aksjer, sertifikater, obligasjoner og derivater klassifiseres til virkelig verdi over resultatet.

Alle finansielle instrumenter klassifisert som til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi, og endring i verdi fra inngående balanse resultatføres som inntekt fra andre finansielle investeringer. Finansielle eiendeler holdt for handelsformål karakteriseres av at instrumenter i porteføljen omsettes hyppig og at posisjoner etableres med mål om kortsiktig gevinst. Øvrige slike finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er investeringer som ved førstegangsinnregning blir definert som vurdert til virkelig verdi over resultatet. Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ.

Tallene i tabellen under gjelder konsern da forskjellen mellom morbank og konsern er uvesentlig og består utelukkende av innskudd fra døtre.

Konsern / Morbank 2023	Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet	Finansielle instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat	Finansielle derivater som sikringsintrument	Finansielle instrumenter til amortisert kost	Totalt
Finansielle instrumenter eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	0	0	0	90	90
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	0	0	1 678	1 678
Netto utlån til og fordringer på kunder	759	13 952	0	7 703	22 414
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	1 905	0	0	0	1 905
Finansielle derivater*	30	0	0	0	30
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	812	0	0	0	812
Sum finansielle instrumenter eiendeler	3 505	13 952	0	9 471	26 928
Finansielle instrumenter gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	0	0	0	16 984	16 984
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	0	0	0	6 138	6 138
Finansielle derivater*	0	0	44	0	44
Fondsobligasjoner	0	0	0	0	0
Ansvarlig lånekapital	0	0	0	404	404
Sum finansielle instrumenter gjeld	0	0	44	23 526	23 570

Konsern / Morbank 2022	Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet	Finansielle instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat	Finansielle derivater som sikringsintrument	Finansielle instrumenter til amortisert kost	Totalt
Finansielle instrumenter eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	0	0	0	80	80
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	0	0	1 793	1 793
Netto utlån til og fordringer på kunder	723	14 091	0	7 284	22 098
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	1 819	0	0	0	1 819
Finansielle derivater*	33	0	0	0	33
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	697	0	0	0	697
Sum finansielle instrumenter eiendeler	3 272	14 091	0	9 157	26 520
Finansielle instrumenter gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	0	0	0	16 508	16 508
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	0	0	0	6 469	6 469
Finansielle derivater*	0	0	46	0	46
Fondsobligasjoner	0	0	0	0	0
Ansvarlig lånekapital	0	0	0	303	303
Sum finansielle instrumenter gjeld	0	0	46	23 280	23 326

* For nærmere beskrivelse om og behandling av SpareBank 1 Nordmøre sin bruk av Finansielle derrivater og omfang av dette se Note 2 og Note 30

Note 28 Virkelig verdi av finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost

Morbank	Nivå*	2023		2022
Eiendeler		Bokført verdi	Virkelig verdi	Bokført verdi	Virkelig verdi
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	2	1 678	1 678	1 792	1 792
Utlån til og fordringer på kunder:	3	7 703	7 703	7 344	7 344
Sum finansielle eiendeler		9 381	9 381	9 135	9 135
Forpliktelser
Innskudd fra og gjeld til kunder	2	16 983	16 983	16 514	16 514
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	2	6 138	6 138	6 469	6 469
Ansvarlig lånekapital	2	404	404	303	303
Sum finansielle forpliktelser		23 526	23 526	23 286	23 286
Konsern	Nivå*	2023 2022
Eiendeler		Bokført verdi	Virkelig verdi	Bokført verdi Virkelig verdi
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	2	1 678	1 678	1 793	1 793
Utlån til og fordringer på kunder:	3	7 703	7 703	7 344	7 344
Sum finansielle eiendeler		9 381	9 381	9 137	9 137
Forpliktelser
Innskudd fra og gjeld til kunder	2	16 984	16 984	16 508	16 508
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	2	6 138	6 138	6 469	6 469
Ansvarlig lånekapital	2	404	404	303	303
Sum finansielle forpliktelser		23 527	23 527	23 280	23 280

Finansielle instrumenter til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi regnskapsføres enten til amortisert kost eller er i sikringsrelasjon. Amortisert kost innebærer verdsetting av balanseposter etter opprinnelig avtalte kontantstrømmer, justert for nedskrivninger. Amortisert kost vil ikke alltid gi verdier som er i samsvar med markedets vurderinger av de samme finansielle instrumentene. Dette kan blant annet skyldes ulik oppfatning av markedsforhold, risikoforhold og avkastningskrav. Hvilke metoder som ligger til grunn for å fastsette virkelig verdi for finansielle instrumenter som er vurdert til amortisert kost beskrives nedenfor:

Utlån til og fordringer på kunder

P.T. prisede utlån er utsatt for konkurranse i markedet. Dette tilsier at mulige merverdier i porteføljen ikke vil bli opprettholdt over lengre tid. Virkelig verdi av p.t.-prisede utlån er derfor satt til amortisert kost. Effekten av endringer i kredittkvaliteten i porteføljen hensyntas gjennom modellmessige nedskrivninger, og gir derfor et godt uttrykk for virkelig verdi i den delen av porteføljen hvor det ikke er foretatt individuelle nedskrivninger.

Individuelle nedskrivninger fastsettes gjennom en vurdering av fremtidig kontantstrøm, neddiskontert med effektiv rente. Nedskrevet verdi gir derfor et godt uttrykk for virkelig verdi av disse utlånene. Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, Opptjente ikke mottatte inntekter, Fordringer verdipapirer, Innskudd fra kredittinstitusjoner,

Innskudd fra og gjeld til kunder og Gjeld verdipapirer

For utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, estimeres virkelig verdi til å samsvare med amortisert kost.

Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital

Verdivurderingen i nivå 2 baseres på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig.

ÅRSRAPPORT 2023

Tahitifestivalen Foto Hans Mellemsæther

Note 29 Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter

Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi inndeles i følgende nivåer:

Nivå 1 - verdsettelsen basert på notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og statskasseveksler.

Nivå 2 - verdsettelsen basert på andre observerbare markedsdata

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC-derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst mulig på bankens egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2. Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert på observerbar rentekurve. For disse instrumentene innhenter banken markedsverdier fra en ekstern aktør.

Nivå 3 Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3.

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi pr. 31.12.23:

Eiendeler	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
- Derivater (rentebytteavtaler)	0	30	0	30
- Fastrenteutlån	0	0	759	759
- Utlån til og fordringer på kunder over utvidet resultat	0	0	13 952	13 952
- Obligasjoner, sertifikater og rentefond	0	1 905	0	1 905
- Egenkapitalinstrumenter	0	0	814	814
Sum eiendeler	0	1 935	15 525	17 460
Forpliktelser	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
- Derivater (rentebytteavtaler)	0	44	0	44
Sum forpliktelser	0	44	0	44

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi pr. 31.12.22:

Eiendeler	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
- Derivater (rentebytteavtaler)	0	33	0	33
- Fastrenteutlån	0	0	723	723
- Utlån til og fordringer på kunder over utvidet resultat	0	0	14 145	14 145
- Obligasjoner, sertifikater og rentefond	0	1 819	0	1 819
- Egenkapitalinstrumenter	0	0	697	697
Sum eiendeler	0	1 852	15 565	17 417
Forpliktelser	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
- Derivater (rentebytteavtaler)	0	46	0	46
Sum forpliktelser	0	46	0	46

Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3:	Egenkapitalinstrumenter		Utlån til kunder
	2023	2022	2023	2022
Bokført verdi 01.01.	697	760	14 868	14 899
Anskaffelser i perioden	112	99	7 470	6 585
Salg i perioden (salgsverdi)	-9	-221	-7 626	-6 587
Gevinst eller tap ført i resultatet	14	59	0	-28
Gevinst eller tap ført direkte mot totalresultatet			0	0
Avskrivninger i perioden	0	0	-1	-1
Bokført verdi 31.12.	814	697	14 711	14 868

Note 31 Eiendom, anlegg og utstyr

Regnskapsprinsipper

Banken har i fjerde kvartal 2023 besluttet å endre regnskapsprinsipp for bankens egne eide eiendommer fra vurdering til virkelig verdi til anskaffelseskost. Endringen gjennomføres retrospektivt og IB 2022 er omarbeidet i samsvar med IAS 8.29. For Varige driftsmidler betyr dette at IB 2022 er redusert med 60 mill. Tilsvarende er Utsatt skatt redusert med 12 mill og annen egenkapital med 48 mill. Resultateffekten for denne endringen er redusert driftskostnad (avskrivinger) med 2,5 mill og utsatt skatt med 0,6 mill. Resultateffekten er totalt 1,9 mill. Se nærmere detaljer i Balanse og Egenkapital-oppstillingsplanen. Eiendom, anlegg og utstyr samt eierbenyttet eiendom regnskapsføres i samsvar med IAS 16. Investeringen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper. Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives er gjenstand for nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det. Banken har ingen investeringseiendommer eller eiendommer holdt for salg.

	Morbank				Konsern
Tomter og bygninger til virkelig verdi	Tomter og bygninger	Maskiner, inventar og transport midler	Totalt		Tomter og bygninger til virkelig verdi	Tomter og bygninger	Maskiner, inventar og transport midler	Totalt
				Pr 01.01.2022
254	77	54		385 Anskaffelseskost eller verdiregulert verdi	254	77	54	385
104	18	40		162 Akkumulerte av/nedskrivinger	104	18	40	162
150	59	14		223 IB 01.01.2022	150	59	14	223
-150	90	0		-60 Reklassifisering prinsippendring	-150	90	0	-60
0	149	14		163 Korrigert IB 01.01.2022	0	149	14	163
				Regnskapsåret 2022
0	9	3		12 Tilgang	0	9	4	13
0	0	0		0 Avgang til anskaffelseskost	0	0	0	0
0	0	0		0 Avgang avskrivninger	0	0	0	0
0	6	0		0 Årets nedskrivninger	0	6	0	0
0	14	5		19 Årets avskrivninger	0	14	5	19
0	138	12		150 Balanseført verdi 31.12	0	138	32	151
				Pr 31.12.2022
0	252	54		306 Anskaffelseskost	0	252	58	310
0	114	42		167 Akkumulerte av/nedskrivninger	0	114	45	159
0	138	12		150 Balanseført verdi 31.12	0	138	13	151
				Regnskapsåret 2023
0	13	5		18 Tilgang	0	13	6	19
0	18	1		19 Avgang til anskaffelseskost	0	18	1	19
0	12	1		13 Tilbakeførte avskrivninger	0	12	1	13
0	0	0		0 Årets nedskrivninger	0	0	0	0
0	5	5		10 Årets avskrivninger	0	5	5	10
0	145	12		157 Balanseført verdi 31.12	0	145	13	158
				Pr 31.12.2023
0	265	56		321 Anskaffelseskost	0	265	61	326
0	120	44		164 Akkumulerte av/nedskrivninger	0	120	48	168
0	145	12		157 Balanseført verdi 31.12	0	144	13	158

Note 30 Finansielle derivater

Regnskapsprinsipper

Banken gjennomfører en verdisikring av fastrenteinnlån. Hver enkelt sikring er dokumentert med en henvisning til konsernets risikostyringsstrategi, en entydig identifikasjon av sikringsobjektet og sikringsinstrumentet, en entydig beskrivelse av den sikrede risikoen, en beskrivelse av hvorfor sikringen er forventet å være svært sannsynlig og en beskrivelse av når og hvordan konsernet skal dokumentere at sikringen har vært effektiv i regnskapsperioden og forventes å være svært effektiv i neste regnskapsperiode. Banken har definert den sikrede riskoen som verdiendringer knyttet til NIBOR- komponenten av de sikrede fastrentene i NOK.

Fastrente utlån er også eksponert for renterisiko. Banken benytter renteswapper for å redusere denne risikoen, men sikringsbokføring er ikke anvendt. Konsernet har i stedet utpekt fastrente utlån til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet (virkelig verdi opsjonen) fordi dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold.

SpareBank 1 Nordmøre har gjennomført en verdisikring av fastrenteinnlån med en balanseverdi på tilsammen 500 mill kr. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom løpetid og fastrenten i sikringsobjektet og sikringsinstrumentet.

Alle beløp er like for morbank og konsern

Til virkelig verdi over resultatet	2023		2022
	Kontraktssum		Virkelig verdi			Virkelig verdi
		Eiendeler	Forpliktelser		Eiendeler	Forpliktelser
Renteinstrumenter
Renteswapper fastrente utlån	634	28	2	684	33	0
Påløpte renter på rente- og valutaswapper		1	2		1	0
Sum renteinstrumenter	634	30	4	684	33	0
Sikring av innlån
Rentebytteavtaler	500	0	40	500	0	46
Sum renteinstrumenter sikring	500	0	40	500	0	46
Sum finansielle derivater	1 134	30	44	1 184	34	46

Bokført verdi av finansielle derivater er lik virkelig verdi av finansielle derivater.

Virkelig verdisikring av renterisiko 2023	Balanseført Verdi	Akkumulert virkelig verdi justering	Verdiendring for beregning av ineffektivt resultat i perioden
Sikringsinstrument
Rentebytteavtaler			-6
Sikringsobjekt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	460	40	6
Virkelig verdisikring av renterisiko 2022	Balanseført Verdi	Akkumulert virkelig verdi justering	Verdiendring for beregning av ineffektivt resultat i perioden
Sikringsinstrument
Rentebytteavtaler			26
Sikringsobjekt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	455	45	-26

110

Note 32 Immaterielle eiendeler

Regnskapsprinsipper

Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi knyttet til oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank 1 Nordmøre. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall. Kunderelasjonen avskrives over forventet utnyttbar levetid.

Morbank Konsern Programvare og lisenser Merverdi kundeportefølje Goodwill Totalt Programvare og lisenser Merverdi kundeportefølje Goodwill Totalt Regnskapsåret 2022 0 14 15 29 Balanseført verdi 01.01.2022 0 14 57 72 0 0 0 0 Tilgang i året 0 0 0 0 0 0 0 0 Avgang i året 0 0 0 0 0 0 0 0 Avgang avskrivninger 0 0 0 0 0 2 0 2 Årets avskrivninger 0 2 0 2 0 12 15 27 Balanseført verdi 31.12.2022 0 12 57 69 Pr 31.12.2022 1 14 15 31 Anskaffelseskost 1 14 57 73 1 2 0 4 Akkumulerte avskrivninger 1 2 0 4 0 12 15 27 Balanseført verdi 31.12.2022 0 12 57 69 Regnskapsåret 2023 0 12 15 27 Balanseført verdi 01.01.2023 0 12 57 69 1 0 0 1 Tilgang i året 0 0 0 0 0 0 0 0 Avgang i året 0 0 0 0 0 0 0 0 Avgang avskrivninger 0 0 0 0 0 2 0 2 Årets avskrivninger 0 2 0 2 0 10 15 25 Balanseført verdi 31.12.2023 0 10 57 67 Pr 31.12.2023 1 14 15 30 Anskaffelseskost 1 12 57 73 1 4 0 5 Akkumulerte avskrivninger 1 2 0 6 0 10 15 25 Balanseført verdi 31.12.2023 0 10 57 67

111

Note 33 Leieavtaler

Ved inngåelse av en kontrakt vurderer banken om kontrakten inneholder en leieavtale. Kontraktene inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte med et vederlag.

IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller den underliggende eiendelen har lav verdi. Banken har benyttet seg av dette unntaket. For disse leieavtalene blir kostnaden innregnet lineært over leieperioden.

For øvrige leieavtaler innregner banken på iverksettelsestidspunktet en bruksrett og en leieforpliktelse. Leieforpliktelsen måles ved førstegangsinnregning til nåverdien av leiebetalinger som ikke er betalt på tidspunkt for regnskapsavleggelsen. Diskonteringsrenten som blir benyttet er foretaket/konsernets marginale lånerente. Ved etterfølgende målinger måles leasingforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av endring i en indeks eller hvis banken endrer vurdering om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når leasingforpliktelsen måles på nytt på denne måten, foretas en tilsvarende justering av balanseført verdi av bruksretten, eller blir ført i resultatet dersom den balanseførte verdien av bruksretten er redusert til null. Ved førstegangs innregning i balansen måles bruksretten til anskaffelseskost dvs. leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene) pluss forskudsleiepluss og eventuelle direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder måles bruksretten ved anvendelse av en

anskaffelsesmodell. Bruksretten inngår i linjen Varige driftsmidler mens leieforpliktelsen inngår i linjen Annen gjeld og forpliktelse.

SpareBank 1 Nordmøre har opsjoner som kan bli gjort gjeldene fra 2025 til en årlig forpliktelse på ca 1,6 mill kroner.

Balanse

Morbank			Konsern
2022		2023 Bruksrett (presentert i balansen under Andre eiendeler, se note 34)	2023	2022
12		8 IB 01.01.	25	27
0		0 Nye kontrakter	0	5
0		-1 Terminerte kontrakter	-1	0
-4		-4 Avskrivninger	-6	-7
8		5 UB 31.12.	18	25
2022		2023 Leieforpliktelser (presentert i balansen under Annen gjeld og balanseført forpliktelse, se note 37)	2023	2022
12		8 IB 01.01.	25	27
0		0 Nye kontrakter	0	5
-4		-3 Husleiebetalinger	-5	-7
0		0 Kapitalisert rente	-1	0
8		6 UB 31.12.	19	25

Morbank			Konsern
2022		2023 Forfallsstruktur på leieforpliktelsen	2023	2022
		3 Intill 1 år	5	6
4		2 1-2 år	4	5
3		1 2-3 år	3	4
1		0 3-4 år	2	3
1		0 4-5 år	2	3
0		0 Mer enn 5 år	3	5
8		6 Sum leieforpliktelse	21	25

Morbank			Konsern
2022		2023 Resultatposter	2023	2022
0		0 Renter	-1	0
4		4 Avskrivninger	6	7
4		4 Sum	4	7

SpareBank 1 Nordmøre har benyttet seg av fritak som finnes for kortsiktige leieavtaler (under 12 måneder) og leieavtaler med lav verdi.

Morbank			Konsern
2022		2023 Innregningsunntak	2023	2022
2		3 Kortsiktige og uvesentlige leieavtaler	3	2

Note 34 Andre eiendeler

Morbank			Konsern
2022	2023		2023	2022
6		9 Opptjente provisjoner og andre opptjente inntekter	34	19
7		7 Forskuddsbetalte kostnader	8	8
113		172 Øvrige eiendeler	171	134
126		188 Andre eiendeler	213	161

Note 35 Innskudd fra og gjeld til kunder

	Morbank		Konsern
2022		2023 Innskudd fordelt på løpetid	2023	2022
11 430		11 450 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid	11 451	11 431
5 083		5 534 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid	5 534	5 083
16 514		16 984 Sum innskudd fra kunder	16 985	16 515
1 891		2 885 Fastrenteinnskudd	2 885	1 891
11,5 %		17,0 % Andel av totale innskudd	17,0 %	11,5 %
2022		2023 Innskudd fordelt på sektor og næring	2023	2022
143		125 Jordbruk og skogbruk	125	143
470		466 Havbruk, fiske og fangst	466	470
241		288 Annen industri	288	241
375		552 Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning	552	375
192		217 Varehandel	217	192
75		65 Overnattings- og serveringsvirksomhet	65	75
131		148 Borettslag	148	131
600		530 Eiendom utleie	530	600
235		323 Eiendom prosjekt	323	235
971		809 Forretningsmessig tjenesteyting	809	971
186		217 Transport, frakt og annen relatert virksomhet	217	186
1 867		1 547 Offentlig forvaltning	1 549	1 869
694		698 Finansierings- og forsikringsvirksomhet	697	693
231		302 Øvrige sektorer	302	231
10 105		10 697 Personkunder	10 697	10 105
16 514		16 984 Sum innskudd fordelt på sektor og næring	16 985	16 515
2022		2023 Innskudd fordelt på geografiske områder	2023	2022
4 676		5 049 Kristiansund	5 049	4 676
1 715		1 751 Surnadal	1 752	1 716
3 481		3 455 Øvrige kommuner på Nordmøre	3 455	3 481
571		592 Molde	592	571
859		906 Øvrige kommuner i Romsdal	906	859
644		643 Ålesund	643	644
156		135 Øvrige kommuner på Sunnmøre	135	156

671 643 Trondheim 643 671 605 641 Øvrige kommuner i Trøndelag 641 605 3 020 3 052 Norge for øvrig 3 052 3 020 115 117 Utlandet 117 115 16 514 16 984 Totalt 16 985 16 515

Note 36 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

	Morbank / Konsern
Obligasjonsgjeld	2023	2022
Obligasjonsgjeld	6 150	6 501
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi	6 150	6 501
Verdijusteringer	-54	-62
Påløpte renter	42	30
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi inkludert påløpte renter verdi	6 138	6 469
Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt	2023	2022
Forfall i løpet av 2023		826
Forfall i løpet av 2024	825	1 200
Forfall i løpet av 2025	1 775	1 775
Forfall i løpet av 2026	1 200	1 050
Forfall i løpet av 2027	1 150	1 150
Forfall i løpet av 2028	650	350
Forfall i løpet av 2029	400	0
Forfall i løpet av 2030	0	0
Forfall i løpet av 2031	150	150
Sum obligasjonsgjeld	6 150	6 501
Endring i verdipapirgjeld	2023	2022
IB 01.01.	6 469	5 795
Utstedt	850	2 275
Forfalt / Innløst	-1 201	-1 577
Verdijusteringer 1)	8	-42
Opptjente renter	12	18
UB 31.12.	6 138	6 469

	Morbank / Konsern
Obligasjonsgjeld	2023	2022
Obligasjonsgjeld	6 150	6 501
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi	6 150	6 501
Verdijusteringer	-54	-62
Påløpte renter	42	30
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi inkludert påløpte renter verdi	6 138	6 469
Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt	2023	2022
Forfall i løpet av 2023		826
Forfall i løpet av 2024	825	1 200
Forfall i løpet av 2025	1 775	1 775
Forfall i løpet av 2026	1 200	1 050
Forfall i løpet av 2027	1 150	1 150
Forfall i løpet av 2028	650	350
Forfall i løpet av 2029	400	0
Forfall i løpet av 2030	0	0
Forfall i løpet av 2031	150	150
Sum obligasjonsgjeld	6 150	6 501
Endring i verdipapirgjeld	2023	2022
IB 01.01.	6 469	5 795
Utstedt	850	2 275
Forfalt / Innløst	-1 201	-1 577
Verdijusteringer 1)	8	-42
Opptjente renter	12	18
UB 31.12.	6 138	6 469

	Morbank / Konsern
Obligasjonsgjeld	2023	2022
Obligasjonsgjeld	6 150	6 501
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi	6 150	6 501
Verdijusteringer	-54	-62
Påløpte renter	42	30
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi inkludert påløpte renter verdi	6 138	6 469
Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt	2023	2022
Forfall i løpet av 2023		826
Forfall i løpet av 2024	825	1 200
Forfall i løpet av 2025	1 775	1 775
Forfall i løpet av 2026	1 200	1 050
Forfall i løpet av 2027	1 150	1 150
Forfall i løpet av 2028	650	350
Forfall i løpet av 2029	400	0
Forfall i løpet av 2030	0	0
Forfall i løpet av 2031	150	150
Sum obligasjonsgjeld	6 150	6 501
Endring i verdipapirgjeld	2023	2022
IB 01.01.	6 469	5 795
Utstedt	850	2 275
Forfalt / Innløst	-1 201	-1 577
Verdijusteringer 1)	8	-42
Opptjente renter	12	18
UB 31.12.	6 138	6 469

1)For verdipapirinnlån med fast rente sikrer banken seg mot verdiendringer som skyldes endringer i markedsrenter (NIBOR).

Note 38 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

Regnskapsprinsipp

Ansvarlige lån måles til amortisert kost som andre langsiktige lån. Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. En fondsobligasjon er en obligasjon med en pålydende rente, men banken har under nærmere gitte vilkår ikke plikt til å betale ut renter, og investor har heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt, dvs. rentene akkumuleres ikke. Fondsobligasjoner er klassifisert som hybridkapital under egenkapital da disse ikke tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Obligasjonene er evigvarende og SpareBank 1 Nordmøre har rett til å ikke betale renter til investorene. Rentene presenteres ikke som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Se også nærmere beskrivelse i note 3. Behandling av ansvarlige lån og fondsobligasjoner i beregningen av konsernets kapitaldekning er omtalt i note 5 Kapitaldekning og kapitalstyring

		Morbank / Konsern
Tidsbegrenset ansvarlig lån:	2023	2022
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 2,050% (Call opsjon 2024)	100	100
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,600% (Call opsjon 2024)	100	100
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,080 % (Call opsjon 2026)	100	100
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 2,150 % (Call opsjon 2029)	100	0
Påløpte renter	4	3
Over/underkurs/markedsverdi	0	0
Sum tidsbegrenset ansvarlig lån	404	303
Endring i ansvarlig lån	2023	2022
IB 01.01.	303	301
Utstedt	100	0
Forfalt / Innløst	0	0
Verdijusteringer	0	0
Opptjente renter	1	2
Sum ansvarlig lån	404	303

Morbank / Konsern
Tidsbegrenset ansvarlig lån:	2023	2022
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 2,050% (Call opsjon 2024)	100	100
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,600% (Call opsjon 2024)	100	100
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,080 % (Call opsjon 2026)	100	100
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 2,150 % (Call opsjon 2029)	100	0
Påløpte renter	4	3
Over/underkurs/markedsverdi	0	0
Sum tidsbegrenset ansvarlig lån	404	303
Endring i ansvarlig lån	2023	2022
IB 01.01.	303	301
Utstedt	100	0
Forfalt / Innløst	0	0
Verdijusteringer	0	0
Opptjente renter	1	2
Sum ansvarlig lån	404	303

Sum fondsobligasjon klassifisert som EK
Evigvarende 3 mnd Nibor + 4,00% (Call opsjon 2027)
Evigvarende 3 mnd Nibor + 2,85% (Call opsion 2026)

Fondsobligasjoner klassifisert som EK:	2023	2022
Evigvarende 3 mnd Nibor + 2,85% (Call opsjon 2026)	85	85
Evigvarende 3 mnd Nibor + 4,00% (Call opsjon 2027)	200	200
Sum fondsobligasjon klassifisert som EK	285	285

Note 37 Annen gjeld og forpliktelser

2022		2023 Annen gjeld og forpliktelser	2023	2022
15		13 Leverandørgjeld	16	17
10		13 Skyldig offentlige avgifter	13	10
14		16 Skyldig feriepenger	16	14
22		28 Øvrig gjeld	41	31
11		11 Pensjonsforpliktelser	11	11
72		96 Betalbar skatt (inkl formuesskatt)	96	74
2		1 Utsatt skatt	2	6
2		4 Avsetning til tap på garantier og ubenyttet kreditt	4	2
4		4 Påløpne kostnader og forpliktelser	5	7
8		6 Leieforpliktelser	21	25
160		191 Sum annen gjeld og balanseført forpliktelse	224	198
		Stilte garantier
76		79 Betalingsgarantier	79	76
73		94 Kontraktsgarantier	94	73
1		1 Lånegarantier	1	1
60		124 Garantier for skattetrekk	124	60
105		98 Andre garantier	98	105
315		397 Sum stilte garantier	397	315
		Andre forpliktelser
1 126		1 205 Ubenyttede kreditter	1 205	1 126
407		591 Innvilgede lånetilsagn	591	407
1 533		1 796 Sum andre forpliktelser	1 796	1 533
2 008		2 384 Sum annen gjeld og forpliktelser	2 417	2 046
Sum	Sum	Pantstillelser	Sum	Sum
586		550 Deponert i Norges Bank	550	586

Pågående rettstvister

Verken banken eller konsernet er deltaker i noen form for vesentlige rettstvister.

ÅRSRAPPORT 2023

Note 39 Investeringer i eierinteresser

Felleskontrollert virksomhet

Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. SpareBank 1 Nordmøre har vurdert sine felleskontrollerte ordninger og kommet til at de er felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden i Konsernet og kostmetoden i selskapsregnskapet. Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felleskontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost. Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat.

Firma	Type	Anskaffelses tidspunkt	Forretnings kontor	Eierandel i prosent	Stemmeandel i prosent
Investering i datterselskaper
SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS	Datter	27.02.2013	Kristiansund	68,8 %	68,8 %
Investeringer i felleskontrollert virksomhet
Samarbeidende Sparebanker AS	FKV	19.10.1999	Oslo	8,20 %	11 %
SpareBank 1 SamSpar AS	FKV	08.12.2022	Oslo	8,15 %	11 %
Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA	FKV	19.10.1999	Oslo	6,67 %	11 %

Morbankens aksjer i datterselskaper (Konsoliderte selskap)

SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS

	Selskapets aksjekapital	Antall aksjer	Pålydende verdi	Eiendeler	Gjeld	Sum inntekter	Sum kostnader	Selskapets årsresultat	Bokført verdi
2023	0,3	190 738	1	34,5	22,0	83,7	82,7	0,1	31,1
2022	0,3	190 738	1	33,9	16,3	83,4	75,4	5,1	31,1

Investeringer i felleskontrollerte

virksomheter (FKV)

Samarbeidende Sparebanker AS		Bokførte verdier i FKV						Bokført verdi i
		Eierandel Eiendeler	Gjeld	Sum inntekter	Sum kostnader		Årsresultat Egenkapital	Morbank Konsern
2023	8,20 %	1 781	0	-23	6	-29	1 781	127	146
2022	7,53 %	2 297	1	331	2	329	2 296	87	173

	SpareBank 1 SamSpar AS		Bokført verdi i
		Eierandel Eiendeler	Gjeld	Sum inntekter	Sum kostnader		Årsresultat Egenkapital	Morbank Konsern
2023	8,15 %	82	54	128	126	2	28	15	14
2022	7,53 %	102	75	134	135	-1	26	14	14

Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA		Bokførte verdier i FKV					Bokført verdi i
		Eierandel Eiendeler	Gjeld	Sum inntekter	Sum kostnader		Årsresultat Egenkapital	Morbank Konsern
2023	6,67 %	150	1	349	343	6	149	9	10
2022	6,32 %	143	0	310	308	2	143	9	9

Utbytte resultatføres i morbanken samme år som utbyttet vedtas av den felleskontrollerte virksomheten.

117

Note 40 Vesentlige transaksjoner med nærstående parter

Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter, datterselskaper. SpareBank 1 Boligkreditt er en viktig fundingkilde for banken og behandles derfor som nærstående part i denne noten.Bankens mellomværende med ledelsen og medlemmer av styret vises i lederlønnsrapporten.

	Datterselskaper		Felleskontrollerte virksomheter
Lån	2023	2022	2023	2022
Lån utestående pr 1.1.	4	0	51	51
Lån innvilget i perioden	0	0	40	0
- Tilbakebetaling	0	0	-14	0
Utestående lån per 31.12.	4	0	77	51
Renteinntekter	0	0	3	2
Nedskrivning ved utlån	0	0	0	0
Innskudd
Innskudd per 1.1.	5	5	0	0
Nye innskudd i perioden	0	0	0	0
- Uttak	-2		0	0
Innskudd per 31.12.	3	5	0	0
Rentekostnader	0,1	0,1	0	0
Valutahandel	0	0	0	0
Provisjonsinntekt	0	0	0	0
Utstedte garantier og kausjonsansvar	0	0	0	0

SpareBank 1 Boligkreditt	2023	2022
Provisjoninntekter	20	34
Godkjent volum ikke overført	5 123	5 994
Godkjent volum overførte utlån	9 148	7 462

SpareBank 1 Næringskreditt	2023	2022
Provisjoninntekter	1	1
Overførte utlån	379	452

For nærmere informasjon om SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt se note 9

118 119

Note 42 Finansielle instrumenter og motregning

I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bokføres netto. SpareBank 1 Nordmøre har inngått ISDAavtaler som tillater motregning på finansielle instrumenter. Kunder som driver tradingvirksomhet henvises til SpareBank 1 SMN for utøvelse av virksomheten.

Note 43 Hendelser etter balansedagen

Den 2. februar 2024 kjøpte SpareBank 1 Nordmøre 9,5 % av aksjene i datterselskapet SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. Etter dette eier banken 78,4 % av SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS.

Styret eller bankens ledelse er ikke kjent med øvrige hendelser etter 31. desember 2023 som er egnet til å påvirke det fremlagte årsregnskapet.

Regnskapsprinsipper

Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet det. Forstanderskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet.

Note 41 Eierandelskapital- og eierstruktur

Bankens egenkapitalbeviskapital utgjør 906.183.700 kroner fordelt på 9.061.837 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Pr 31.12.23 var det 1480 (1494) egenkapitalbeviseiere. Eierandelskapitalen er tatt opp på følgende måte:

År	Endring	Eierandels kapital	Antall egenkapital bevis
2013	Offentlig emisjon	120 000 000	1 200 000
2017	Offentlig emisjon	104 347 800	1 043 478
2021	Kapitalutvidelse i forbindelse med fusjon	681 835 900	6 818 359
Total eierandelskapital		906 183 700	9 061 837

Beregning av egenkapitalbevisbrøk	01.01.2023	01.01.2022
Egenkapitalbeviskapital	906	906
Overkursfond	118	118
Utjevningsfond eks utbytte og fond for urealiserte gevinster	142	86
A. Sum egenkapitalbeviseiernes kapital	1 166	1 111
Sparebankens fond	1 896	1 712
B. Sum samfunnseid kapital	1 896	1 712
Egenkapital eks utbytte og fond for urealiserte gevinster	3 062	2 822
Egenkapitalbevisbrøk (A/(A+B))	38,09 %	39,35 %

	Morbank		Konsern
Resultat pr egenkapitalbevis	2023	2022	2023	2022
Majoritetsens andel av resultatet	337	328	292	316
Egenkapitaleiernes andel av resultatet	128	129	111	124
Resultat pr egenkapitalbevis	14,16	14,23	12,28	13,72
Foreslått utbytte	7,00	8,00	7,00	8,00

ÅRSRAPPORT 2023

2 / 5

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Virksomheten i banken har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Det har ikke vært regulatoriske endringer, transaksjoner eller hendelser av vesentlig betydning som har gitt nye fokusområder. Verdien av utlån til kunder har samme karakteristika og risikoer som i fjor, og har følgelig vært et viktig fokusområde i vår revisjon også i 2023.

Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen

Verdien av utlån til kunder

Utlån utgjør en betydelig andel av verdien av eiendelene i balansen. Vurdering av nedskrivninger er basert på et modellbasert rammeverk med elementer som krever at ledelsen bruker skjønn. Rammeverket er komplekst og omfatter store mengder data og skjønnsmessige parametere.

Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån på grunn av betydningen nedskrivningsvurderingene har for verdien, og det faktum at bruk av skjønn har en potensiell virkning på resultatet for perioden. I tillegg er det en iboende risiko for feil på grunn av kompleksiteten og mengden data som benyttes i modellen.

I henhold til IFRS 9 skal nedskrivningene på utlån bygge på mer fremoverskuende vurderinger, slik at nedskrivninger reflekterer forventede tap.

Bruk av modeller for å beregne forventet kredittap omfatter bruk av skjønn. Vi har særlig fokusert på:

• klassifisering av porteføljene etter risiko og type segment,
• identifisering av lån hvor det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko,
• hvordan lånene blir kategorisert i ulike trinn, og
• ulike parametere som tapsgrad, nedbetalingsfaktorer, og scenarioer.

Bankens utlån er i hovedsak til personkunder og SMB segmentet og modellene som er utviklet skal estimere tapsavsetninger til hver av disse segmentene.

I tillegg foretas individuelle avsetninger for utlån hvor det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Denne vurderingen krever også at ledelsen bruker skjønn. I

Ved vår revisjon av forventede tapsavsetninger vurderte og testet vi utformingen og effektiviteten av kontroller for kvalitetssikring av anvendte forutsetninger og beregningsmetoder. Videre testet vi detaljer både i avsetningene beregnet ved bruk av modellen og i avsetningene som er beregnet individuelt.

Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av prosessen og testet relevante kontroller rettet mot å sikre:

• kalkulasjoner og metode som ble benyttet,
• at modellen som ble benyttet, var i henhold til rammeverket og at modellen virket som den skulle, og
• påliteligheten og nøyaktigheten av data som blir benyttet i modellen.

Vår testing av kontrollene ga ingen indikasjoner på vesentlige feil i modellen eller avvik fra IFRS 9.

Vårt arbeid omfattet tester rettet mot selskapets finansielle rapporteringssystemer som er relevant for finansiell rapportering. Selskapet benytter eksterne serviceleverandører for å drifte enkelte sentrale kjerne IT-systemer. Revisor hos de relevante service-organisasjonene ble benyttet til å evaluere design og effektivitet av- og teste etablerte kontroller som skal sikre integriteten av IT-systemene som er relevante for finansiell rapportering. Revisor har i den forbindelse avgitt rapporter som blant annet omfattet tester om sentrale beregninger foretatt av kjernesystemene ble utført i tråd med forventningene, herunder renteberegninger og amortiseringer.

Vi forsikret oss om revisorens kompetanse og objektivitet og gjennomgikk tilsendte rapporter og vurderte mulige avvik og tiltak. Vi gjennomførte også selv testing av tilgangskontroller til IT-

Til generalforsamlingen i SpareBank 1 Nordmøre

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 Nordmøre, som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært revisor for SpareBank 1 Nordmøre sammenhengende i 12 år fra valget på generalforsamlingen den 30. oktober 2012 for regnskapsåret 2012 med gjenvalg på generalforsamlingen den 28. september 2021.

3 / 5

Note 4, 8, 10, 11, 12, 13 og 28 til regnskapet er relevante for beskrivelsen av selskapets tapsmodell og for hvordan selskapet estimerer sine tapsavsetninger etter IFRS 9.

systemer og arbeidsdeling der det var nødvendig av hensyn til vår revisjon.

Våre vurderinger og tester underbygge t at vi kunne legge til grunn at dataene som håndteres i - og beregningene som foretas av selskapets eksterne kjernesystem var pålitelige. Dette var et nødvendig grunnlag for vår revisjon.

Virkningen av usikkerheten i markedet, herunder påvirkningen på modellavsetninger, ble diskutert med ledelsen. Diskusjonene omfattet eventuelle virkninger av krigen i Ukraina og hvordan ledelsen håndterer klimarisiko i utlånsporteføljen.

For utlån hvor det forelå objektive indikasjoner på verdifall og hvor nedskrivningsbeløpet var individuelt beregnet testet vi et utvalg. Realisasjonsverdien blir beregnet ved bruk av eksterne takster eller interne vurderinger. For å ta stilling til realisasjonsverdien gjennomgikk vi takstene og vurderte relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger benyttet i takstene og metoden benyttet i beregningen. For vurderinger som var gjort internt uten at det ble benyttet takster, intervjuet vi kredittmedarbeidere og ledelsen og utfordret relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger og metoden som var benyttet i beregningen av nedskrivningsbeløpet. Videre testet vi om utlån med individuelle tapsavsetninger var riktig klassifisert i modellen og vurderte rimeligheten av de totale tapsavsetningene. Avvik som ble funnet i vår testing var uten vesentlig betydning.

Vi leste notene og fant at informasjonen knyttet til tapsmodell, ulike parametere og skjønnsmessige vurderinger var tilstrekkelige og dekkende.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

4 / 5

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA -ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA -ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

● identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære

● opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en

• samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
• mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
• og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser

● evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene

ÅRSRAPPORT 2023

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2023

126
131
132
133

Eierstyring og selskapsledelse 126

Tillitsvalgte 131

Styret 132

Konsernledelse 133

STYRE OG LEDELSE5

KAPITTEL 5

5 / 5

● innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 Nordmøre har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn SpareBank_1_nordmore_2023 i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF -regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5 -5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML -format og iXBRL -markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF -regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF -regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF -rapporteringen, vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger

Bodø, 19. mars 2024 PricewaterhouseCoopers AS

Silja Eriksen Statsautorisert revisor (elektronisk signert)

1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

SpareBank 1 Nordmøre følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021. Anbefalingen er tilgjengelig på www.nues.no, og gjelder så langt den passer for sparebanker med utstedte egenkapitalbevis. Finansforetaksloven inneholder noen bestemmelser som avviker fra bestemmelser i allmennaksjeloven.

Det redegjøres under for hvordan de 15 punktene i anbefalingen er fulgt opp i banken. Eventuelle avvik er kommentert og begrunnet under det enkelte punkt.

Avvik fra anbefalingens punkt 1: Ingen

2. Virksomhet

SpareBank 1 Nordmøre er et selvstendig finanskonsern og del av SpareBank 1-alliansen. I henhold til vedtektenes § 1-2 er formålet med virksomheten å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner. Vedtektene er lagt ut på bankens nettsider.

Konsernet er totalleverandør av finansielle tjenester innen områdene finansiering, innskudd og plassering, betalingsformidling, økonomisk rådgivning og regnskapsføring, formuesforvaltning, forsikring og eiendomsmegling. Våre kjerneverdier er nyskapende, ærlig og raus (NÆR). Bankens misjon er: «SpareBank 1 Nordmøre skaper verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet». Styret vurderer mål, strategier og risikoappetitt løpende, og minimum årlig.

Styret har besluttet en egen strategi for bærekraft. Samfunnsansvar og bærekraft er en integrert del av bankens virksomhet, og engasjementet uttrykkes gjennom strategier, tiltak og aktiviteter banken planlegger og gjennomfører. Dette påvirker forvaltningen av bankens ressurser, og dialogen med ansatte, eiere, kunder og øvrige interessenter. Det vises ellers til egne nettsider om bærekraft og rapportering om bærekraft og samfunn i årsrapporten.

Avvik fra anbefalingens punkt. 2: Ingen

3. Selskapskapital og utbytte

Styret foretar en løpende vurdering av kapitalsituasjonen i lys av konsernets mål, strategi og ønsket risikoprofil. For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se egen note i årsrapporten. For nærmere omtale av reglene om kapitaldekning og hvilke prinsipper som legges til grunn for å vurdere kapitalbehovet, vises til Pilar 3-rapporten som publiseres årlig på bankens nettside.

Utbyttepolitikk

SpareBank 1 Nordmøre har som mål å forvalte konsernets ressurser slik at egenkapitalbeviseierne får en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursutvikling på egenkapitalbevisene.

Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.

Utbyttepolitikken er publisert på bankens hjemmeside. Det foreligger ingen fullmakt til styret til å dele ut utbytte.

Kjøp av egne egenkapitalbevis

Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis innenfor lovens rammer. Slike kjøp kan skje ved handel i verdipapirmarkedet via Oslo Børs. Styret er gitt fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis frem til ordinær generalforsamling i 2024. For 2024 vil det foreslås for generalforsamlingen 3. april 2024 at styret gis fornyet fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis.

Kapitalforhøyelse og opptak av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital

Anbefalingen sier at styrefullmakter til kapitalforhøyelser bør gis på grunnlag av definerte og konkrete formål og ikke vare lenger enn frem til neste ordinære generalforsamling. Styret er gitt fullmakt til utstedelse av egenkapitalbevis samt opptak av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital. For 2024 vil det foreslås for generalforsamlingen 3. april 2024 at styret får fornyet denne fullmakten. Formålene er ikke definert, men varigheten på fullmakten er kun til neste ordinære generalforsamling.

Avvik fra anbefalingens punkt 3: NUES-anbefalingen sier at styrefullmakter bør begrunnes og avgrenses til identifiserte formål. Styret er grunnleggende enig i dette prinsippet, men mener det er behov for en viss fleksibilitet. Så lenge fullmaktene er tydelig begrenset i tid og omfang, vurderer styret det slik at det bør tilligge styrets forvaltningsfullmakt å treffe slike beslutninger fremfor å måtte avholde ekstraordinære generalforsamlinger.

4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere

SpareBank 1 Nordmøre har én egenkapitalbevisklasse. Alle egenkapitalbeviseiere likebehandles og har samme mulighet for innflytelse. Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende egenkapitalbeviseiere ha fortrinnsrett med mindre særskilte forholder tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen skal offentliggjøres i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

126

Bankens transaksjoner i egne egenkapitalbevis foretas på børs. Tilbakekjøp av egne egenkapitalbevis gjøres til gjeldende kurs i markedet.

I 2023 fikk de ansatte kjøpe egenkapitalbevis med spareavtaler på 500, 1.000, 2.000, 3.000 eller 4.000 kroner i måneden som trekkes fra lønnen. Hvert kvartal kjøpes det egenkapitalbevis for oppspart beløp. For hvert annet egenkapitalbevis den ansatte kjøper gjennom spareordningen, gir SpareBank 1 Nordmøre den ansatte ytterligere ett gratis egenkapitalbevis. Tildelingen av «bonusbevis» skjer to år etter oppstarten av sparingen. Tildelingen forutsetter at den ansatte fortsatt eier de opprinnelig oppsparte egenkapitalbevisene, og fortsatt er ansatt i konsernet. Det var 150 ansatte som benyttet seg av tilbudet i 2023. Av deltakerne i spareordningen var gjennomsnittlig sparing ca. 2500 kroner i måneden.

Avvik fra anbefalingens punkt 4: Ingen

5. Fri omsettelighet

Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker SNOR, og er fritt omsettelige.

Vedtektene inneholder heller ingen begrensninger på omsetteligheten. Det er et lovmessig krav om at erverv av kvalifisert andel av eierandelskapitalen (10 prosent eller mer) krever samtykke fra Finansdepartementet (fullmakt gitt av Finansdepartementet).

Avvik fra anbefalingens punkt 5: Ingen, med unntak av de særlige bestemmelsene som følger av finansforetaksloven om erverv av kvalifiserte eierandeler

6. Generalforsamling

En sparebank er i utgangspunktet en selveid institusjon. Styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganer skiller seg fra allmennaksjeselskaper, jfr. finansforetakslovens regler om hvilke styringsorganer en sparebank skal ha. Bankens øverste organ er Generalforsamlingen.

Generalforsamlingen skal ha 32 medlemmer med 12 varamedlemmer og er satt sammen slik:

Kundevalgte: 14 medlemmer med 5 varamedlemmer

Egenkapitalbeviseiere: 10 medlemmer med 4 varamedlemmer

Ansatte: 8 medlemmer med 3 varamedlemmer.

Generalforsamlingen skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingene vedtak. Når det gjelder øvrige forhold knyttet til generalforsamlingen henvises det til bankens vedtekter og finansforetaksloven sine regler.

Det legges vekt på at de valgte medlemmer og varamedlemmer avspeiler sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsfunksjon.

Innkalling til generalforsamling skjer i henhold til finansforetakslovens § 8-3, jfr. vedtektenes § 3-7. Målet er at forslag til vedtak og saksvedlegg er tilstrekkelig detaljert til at medlemmene kan ta stilling til sakene som skal behandles.

Ordinær generalforsamling skal avholdes innen utgangen av april måned hvert år.

Generalforsamlingens leder og nestleder velges på ordinær generalforsamling.

Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å møte med fullmektig eller rådgiver, jfr. vedtektenes § 3-1. Varamedlemmene er ikke personlige varamedlemmer for de valgte faste medlemmene av generalforsamlingen. Varamedlemmene kalles inn etter den rekkefølge de er valgt.

En oversikt over generalforsamlingens medlemmer er lagt ut på bankens nettside.

Avvik fra anbefalingens punkt. 6: Når det gjelder bankes sammensetning av organer, forholder banken seg til finansforetakslovens bestemmelser. Anbefalingen punkt 6 passer ikke fullt ut for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis.

7. Valgkomité

Banken har etter vedtektene §§ 5-2 og 5-3 følgende valgkomiteer:

• Generalforsamlingens valgkomite
• Valgkomité for egenkapitalbeviseierne
• Valgkomité for ansatte

127

Generalforsamlingens valgkomite har 7 medlemmer og 3 varamedlemmer. Valgkomiteen består av representanter fra kunder, egenkapitalbeviseiere, ansatte og en uavhengig representant. Styrets medlemmer eller ledende ansatte er ikke medlem av valgkomiteen. Informasjon om hvem som er medlemmer av valgkomiteen ligger på bankens nettside.

Komiteen forbereder og foreslår kandidater til kundenes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen i tråd med gjeldende vedtekter og valginstruks, videre generalforsamlingens valg av leder og nestleder, styre og valgkomité. Valgkomiteen har også som oppgave å gjennomgå og foreslå eventuelle endringer i honorarstrukturen for bankens tillitsvalgte.

Valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg forbereder, fremmer kandidater til, og gjennomfører egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen. Valgkomiteen gir også innstilling på valg av generalforsamlingens valgkomité.

Valgkomiteen velges av egenkapitalbeviseierne.

Valgkomiteen for ansattes valg forbereder og gjennomfører ansattes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen. Valgkomiteen gir også innstilling på valg av generalforsamlingens valgkomité. Valgkomiteen velges av de ansatte.

Avvik fra anbefalingens punkt 7: Medlemmene av valgkomiteen til generalforsamlingen velges blant de gruppene som er representert i generalforsamlingen i henhold til bestemmelser i vedtektene (i tillegg til en uavhengig representant).

8. Styret, sammensetning og uavhengighet

Styret består av 7 medlemmer, med 4 varamedlemmer, valgt av generalforsamlingen. To av medlemmene og to av varamedlemmene er valgt blant bankens ansatte. Styremedlemmene velges for to år av gangen. Av styrets 7 medlemmer, er det 4 kvinner og 3 menn. Styremedlemmenes bakgrunn er presentert på bankenes nettsider og i årsrapporten.

Finansforetaksloven stiller krav om at det skal gjennomføres egnethetsvurdering av styremedlemmer i finansforetak. Ved valg av styrets medlemmer legges det vekt på kompetanse, kapasitet, uavhengighet, mangfold og at styret skal fungere som et kollegialt organ. Krav til egnethetsvurderinger og uavhengighet er beskrevet i valginstruksen som er tilgjengelig på bankens nettside.

Flertallet av styremedlemmene er uavhengig av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og største eiere av egenkapitalbevis. Ingen ledende ansatte er medlem av styret. Styrets leder og nestleder er valgt av generalforsamlingen ved særskilte valg.

Avvik fra anbefalingen punkt 8: Ingen

9. Styrets arbeid

Styret har fastsatt en egen instruks for sitt arbeid. Styrets oppgaver framgår også av vedtektenes § 4-1. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, vedtekter og beslutninger i generalforsamlingen. Styret er ansvarlig for at de midler banken råder over, skal forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også en plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret har avholdt 14 møter i 2023, hvorav tre møter ble avholdt digitalt. Styremedlemmene har effektiv tilgang til relevant materiale gjennom egen styreportal.

Det er styret som ansetter og avsetter administrerende direktør.

Ved hvert årsskifte fastsetter styret møteplan for neste år samt for første halvdel av påfølgende år. I tillegg fastsetter styret en årsplan for styrets arbeid. I planen er alle viktige emner fordelt på de planlagte møter gjennom året. Bankens samlede styre fungerer som godtgjørelsesutvalg. Styret har eget revisjonsutvalg og eget risikoutvalg. Utvalgene består av uavhengige styremedlemmer, og styreleder er med i begge utvalg. Utvalgene er forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret, og har ikke besluttende myndighet. Utvalgenes oppgaver er definert i styreinstruksen.

Ved inhabilitet deltar ikke vedkommende i behandling av saken, men forlater styrerommet. I saker hvor styreleder har vært direkte eller indirekte involvert, overtar styrets nestleder møteledelsen.

Styret gjennomfører hvert år egenevaluering av sitt arbeid og kompetanse. Valgkomiteen blir orientering om evalueringen, i tillegg til at de har samtaler med styret og daglig ledelse om arbeidet og behov for kompetanse i styret.

Avvik fra anbefalingens punkt 9: Ingen

10. Risikostyring og internkontroll

Administrerende direktør har ansvaret for bankens samlede risikostyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. Risikostyring i SpareBank 1 Nordmøre støtter opp under konsernets strategiske mål. Leder for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsområdene, og rapporterer direkte til administrerende direktør.

Det utarbeides månedlige og kvartalsvise risikorapporter til ledelsen og styret.

Gjennomgang av bankens viktigste risikoområder, samt kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres minst én gang i året og behandles av styret.

SpareBank 1 Nordmøre har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og en så god risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad.

I styrets årsberetning er det et eget av avsnitt om soliditet og kapitaldekning, med en gjennomgang av de vesentligste risikoområdene i banken.

128

Foto: Yorick Gontarek

Compliancefunksjonen er organisert uavhengig av forretningsenhetene, og leder rapporterer direkte til administrerende direktør. Compliance vurderer foretakets prosedyrer, rutiner og regelverk for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd til ledelsen og øvrige ansatte om tiltak som iverksettes for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Compliance skal også etablere retningslinjer og prosesser for å håndtere compliancerisiko samt sikre at etterlevelse overvåkes og testes. Det utarbeides kvartalsvise compliancerapporter til ledelsen og styret.

Internrevisjon

Bankens internrevisjon er et redskap for styret og administrasjonen for overvåkning av at risikostyringsprosessen er målrettet og effektiv. Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt, samt å påse at risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil. Internrevisjonen rapporterer til styret. Internrevisors rapporter og anbefalinger blir gjennomgått, og det implementeres forbedringstiltak fortløpende. Internrevisjonen utfører operasjonell revisjon av enheter og forretningsområder, og styret beslutter årlige revisjonsplaner. KPMG AS har vært bankens internrevisor siden 2013.

Etikk og varsling

Det er utarbeidet etiske retningslinjer som er vedtatt av styret. Etikk er et obligatorisk tema på kurs for alle nyansatte, og gjennomgås jevnlig av alle ansatte. Dette skal bidra til at verdigrunnlaget og de etiske retningslinjene blir tydelig kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen.

Det er etablert retningslinjer for varsling dersom ansatte får kunnskap om forhold som er i strid med eksterne eller interne bestemmelser, eller andre forhold som kan være med på å skade bankens omdømme eller finansielle situasjon.

Avvik fra anbefalingens punkt 10: Ingen

11. Godtgjørelse til styret

Styrets godtgjørelse fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra generalforsamlingens valgkomité. Innstillingen om honorarsatser tar utgangspunkt i faktorer som styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet – og nivået for honorarsatser i sammenlignbare banker. Styrehonoraret er ikke resultatavhengig, og det utstedes ikke opsjoner til styret. Styrets leder og nestleder honoreres særskilt, og styremedlemmer som deltar i styreutvalg mottar egen godtgjørelse for dette.

Nærmere informasjon om kompensasjon for styret og styreutvalg fremgår av lederlønnsrapporten som publiseres på bank.no.

Avvik fra anbefalingens punkt 11: Ingen

12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer

Det er etablert et godtgjørelsessystem i samsvar med bankens overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Dette skal bidra til å fremme incentiver til god styring og kontroll av bankens risiko, motvirke for høy eller uønsket risikotaking, bidra til å unngå interessekonflikter og være i henhold til gjeldende regelverk.

Et samlet styre fungerer som bankens godtgjørelsesutvalg, se pkt. 9 ovenfor. Styret fastsetter godtgjørelsen til administrerende direktør.

Det ble i 2022 vedtatt en spareordning i bankens egenkapitalbevis for alle medarbeidere i konsernet. Ordningen ble vedtatt av styret for å motivere konsernets medarbeidere til å bli eiere i banken, med felles interesse av å skape gode resultater. Ledende personer har anledning til å delta i spareordningen på lik linje med øvrige ansatte. Spareordningen er nærmere omtalt under punkt 4.

Retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til leden de personer ble behandlet av generalforsamlingen i september 2021, og er tilgjengelig på bankens nettsider. Opplysninger om godtgjørelse til administrerende direk tør og selskapets konsernledelse er gitt i lederlønnsrap porten som publiseres på www.bank.no

Avvik fra anbefalingens punkt 12: Ingen

13. Informasjon og kommunikasjon

Bankens informasjonspraksis skal underbygge tillitsfor holdet mellom eiere, styret og ledelsen samt sørge for at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken. Bankens praksis er basert på en aktiv dialog der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Den åpne informasjons praksisen skal være i samsvar med etiske retningslinjer og finansforetakslovens §§ 9-6 og 9-7 med de begrens ninger som følger av taushetsplikt og de til enhver tid gjeldende børsregler.

Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit i investormarkedet. Informasjon formidles via kvartalsrapporter, eget Inves tor Relations-område på bankens nettsider og i tillegg avholdes regelmessige presentasjoner overfor samar beidspartnere, långivere og investorer.

Banken har ikke fastsatt egne retningslinjer for rappor tering av finansiell og annen informasjon. Bestemmelser gitt av myndighetene samt Oslo Børs følges.

Delårsregnskaper offentliggjøres hensyntatt Oslo Børs sine regler. Det vektlegges at kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet følges. Finanska lenderen offentliggjøres på bankens hjemmeside.

Avvik fra anbefalingens punkt 13: Ingen

14. Selskapsovertakelse

SpareBank 1 Nordmøres egenkapital består av eieran delskapitalen, grunnfondskapitalen og opptjent egenka pital. Banken er en delvis selveiende institusjon som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp. Eierstruktu ren i en sparebank er lovregulert, og det må gis tillatelse fra Finanstilsynet for eierandel over 10 % av eierandelska pitalen. En oversikt over de 20 største egenkapitalbe viseierne er lagt ut på bankens nettside www.bank.no.

Avvik fra anbefalingens punkt 14: Lovpålagt eierbegrens ning.

15. Revisor

Ekstern revisor velges av generalforsamlingen etter anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra styret. Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av økonomisk informasjon som gis i offentlige regnskap. Revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet, og ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet samt i revisjonsutvalget ved behandling av regnskapet. Ekstern revisor deltar ellers etter behov i styrets og revisjonsutvalgets møter.

Styret avholder minst ett møte med revisor uten at administrerende direktør eller andre fra bankens ledelse er tilstede. Det er fastsett særskilte retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Eventuell rådgivning fra ekstern revisor skal til enhver tid ligge innenfor rammene av revisorloven.

I ordinær generalforsamling orienterer styret om ekstern revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre tjenester. Det er generalforsamlingen som fastsetter ekstern revisor sin godtgjørelse.

Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen, herunder om det er iden tifisert vesentlige svakheter i bankens interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. I tillegg bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvil ke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert i løpet av regnskapsåret.

Avvik fra anbefalingens punkt 15: Ingen

TILLITSVALGTE

Generalforsamling

Kundevalgte medlemmer

Lars Liabø Line Hoem Liv Berit Bach Jan-Erik Hoem Nina Mack Korsfur Sverre Jansen Sidsel Sæterøy Edith Bjerkan Knut Garshol Hugo Pedersen Bergsvein Brøske Eli Vullum Kvande Anne Lise Wullum (nestleder) Ivar Vikan

Varamedlemmer

Kari Ansnes Steve Runar Kalvøy Jan Steinar Engeli Johansen Merete Haugen Peder Kristen Øye

Egenkapitalbeviseiere medlemmer

Erik Ohr Ole Morten Sørvik Stine Olsen Roald Røsand (leder) Trond Aasgård Ottar Brage Guttelvik Lars Løseth Anders Garte Oddrun Aakvik Heid Snekvik

Varamedlemmer

Tore Dyrnes Thomas Hoem Ivar Melkind Anna Ingeborg Nordvik

Ansattevalgte medlemmer

Bjørn Rød Hans Mellemsæther Hilde Sofie Hvitsand Julie Gimnes Taknes Lars Naalsund Andreas Dalsegg Sæter Marit Fiske Nes Ruth Marit Schei Dannevig

Varamedlemmer

Elin Mo

Valgkomiteen

Bergsvein Brøske (Leder) Liv Berit Bach Ivar Næss Ole Morten Sørvik Liv Dalsegg Hilde Sofie Hvitsand Øystein Hjelle Bondhus

ÅRSRAPPORT 2023

STYRET

Runar Wiik Styreleder

Runar Wiik (1978) er cand. jur. fra Universitetet i Oslo (2005). Styremedlem i SpareBank 1 Nordvest fra 2016, styreleder fra 2020. Styreleder fra sammenslåingen i 2021. Medlem av revisjonsutvalget og risikoutvalget. Advokat og partner i Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz. Arbeider hovedsakelig med eiendomsrett og generell forretningsjus. Tidligere erfaring som dommerfullmektig. Innehar ulike styreverv og er blant annet styreleder i Kristiansund Stadion AS.

Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2023: 574

Halvard Fjeldvær Styremedlem

Halvard Fjeldvær (1978) er siviløkonom med fordypning i økonomistyring fra Handelshøgskolen ved Nord Universitet (2002). Styremedlem i Surnadal Sparebank fra 2013, nestleder fra 2014. Medlem av styret fra sammenslåingen i 2021. Medlem av revisjonsutvalget fra 2021. Konsernsjef i energiselskapet Svorka fra 2013. Tidligere erfaring innen energi og revisjon. Innehar en rekke styreverv innenfor blant annet utvikling av allianse- og bransjeforeninger.

Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2023: 5.046

Kirsti Harsvik Styremedlem

Kirsti Harsvik (1968) er siviløkonom med fordypning i økonomisk styring og regnskap fra Norges Handelshøyskole (1993). Leder Fremtind Consulting fra januar 2023. Konserndirektør for HR og bærekraft i Langset-gruppen fra 2021-2023. Ansatt i Norske Shell siden 2008, de siste fem årene som HR-direktør. Erfaring fra forretningsutvikling i Storebrand fra 1997- 2005, de siste årene som Direktør Marked og Forretningsutvikling i Storebrand Bank. Del av ledergruppen i SpareBank 1 Nordvest fra 2005 til 2008 som Direktør for Marked og Forretningsutvikling. Tidligere erfaring innen bank og revisjon. Styreerfaring fra blant annet Bølgen Invest AS, Nordic Light fotofestival, Fagskolen, Kom Trainee og Verdiskaperprisen.

Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2023: 0

Leif Johan Hestvik Ansattvalgt

Leif Johan Hestvik (1976) er utdannet diplomøkonom ved Handelshøyskolen BI. Har en 2 årlig befalsskole-utdanning i Forsvaret innen økonomi og administrasjon. Hestvik har blant annet jobbet fire år i forskjellig stillinger i Forsvaret, vært assisterende salgsleder på IKEA og kasseog kontorsjef ved Ica Maxi Kristiansund. Hestvik begynte å jobbe i SpareBank 1 Nordvest i 2010 som forsikringsspesialist. Jobber nå som Teamleder avdeling Averøy og er hovedtillitsvalgt i Finansforbundet.

Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2023: 837

Liv Dalsegg

Ansattvalgt

Liv Dalsegg (1964) er utdannet finansiell rådgiver ved Handelshøyskolen BI. Har også Postskolens trinn 1 og har gjennomført godkjenningsordning for skadeforsikring. Dalsegg har hatt ulike stillinger i Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordmøre siden 1987. Nå ansatt i avdeling Forretningsutvikling og er tillitsvalgt i Finansforbundet.

Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2023: 3.381

Heidi Blakstad Dahl

Styremedlem

Heidi Blakstad Dahl (1965) er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole med fordypning innen finansiering og økonomisk styring. Påbygningsstudier i strategisk ledelse og utvikling, samt eksamen i styrearbeid fra Handelshøyskolen BI. Medlem av styret i SpareBank 1 Nordvest siden 2017, og var nestleder av styret i SpareBank 1 Nordvest fra 2020. Styremedlem og leder av bankens revisjonsutvalg siden sammenslåingen i 2021. Har bred erfaring fra bank, vært økonomisjef i flere medieselskaper og styremedlem i en rekke virksomheter. Er nå daglig leder i ADH Invest, og styremedlem i ISO-Piloten og AHD Invest.

Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2023: 7.743

Inger Grete Lundemo

Styrets nestleder

Inger Grete Lundemo (1973) er utdannet cand. jur fra Universitetet i Oslo (1998). Hun arbeider i dag som partner og advokat i Advokatfirmaet Lundemo DA hvor hun hovedsakelig jobber med familierett og eiendomsrett, samt har oppdrag for tingretten som bostyrer i konkursbo og dødsbo. I tillegg til dette innehar Lundemo en rekke styreverv. Lundemo ble valgt inn som styremedlem i Surnadal Sparebank i 2005, og hadde rollen om styreleder fra 2008 og frem til sammenslåingen med SpareBank 1 Nordvest, da hun ble valgt som nestleder i styret i SpareBank 1 Nordmøre.

Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2023: 23.003

¹³² KONSERNLEDELSE

Allan Troelsen

Administrerende direktør/ CEO

Allan Troelsen (1967) har vært adm.dir i SpareBank 1 Nordmøre siden fusjonen i 2021, og adm. banksjef i Surnadal Sparebank siden 2000. Han har flere styreverv i SpareBank 1 Alliansen og er blant annet styreleder i SpareBank 1 SamSpar selskapene. Allan har, og har hatt en rekke styre- og styrelederverv i selskap innen teknologi, energi, bank, finans, investering, eiendomsmegling, regnskap og utvikling. Han var i mange år både styremedlem og styreleder i konsernstyret i Eika Gruppen - finanskonsernet og alliansen, og har tidligere erfaring som toppleder innen salg, markedsføring og utvikling i teknologiselskapet Superior Systems AS/ AKVA Group ASA. Allan har dataingeniørgrad fra Trondheim Ingeniørhøgskole og økonomisk utdannelse fra Trondheim Økonomiske Høgskole, samt mastergrad i strategisk ledelse fra BI.

Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2023: 24.900

Arne Ingar Elven

Direktør personmarked

Arne Elven (1974) tiltrådte stillingen i 2022. Han har tidligere jobbet to perioder i SpareBank 1 SMN, hvor han hadde roller som finansrådgiver PM, forretningsutvikler, banksjef og regionbanksjef (2018-2022). Han har også jobbet som avdelingsbanksjef i Meldal Sparebank og åtte år i skoleverket før han begynte innenfor finans. Arne har utdannelse som allmennlærer fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU i Trondheim.

Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2023: 0

Kathrine Gjestad Direktør organisasjon og utvikling

Kathrine Gjestad (1972) tiltrådte i 2009 stillingen i tidligere SpareBank 1 Nordvest, og fortsatte i rollen etter sammenslåingen med Surnadal Sparebank i 2021. Kathrine har tidligere erfaring fra det offentlige, der arbeid med kompetanse og organisasjonsutvikling har vært sentrale områder. Hun kom til banken fra stillingen som kompetanseleder i Kristiansund kommune (2008-2009), før det hadde hun stilling som konsulent i Utviklingsseksjonen i Kristiansund kommune (2004-2008). Kathrine har en cand.mag. (nordisk, historie, statsvitenskap) og er utdannet pedagog.

Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2023: 1.471

Knut Haugen Direktør forretningsstøtte

Knut Haugen (1965) tiltrådte som direktør forretningsstøtte i 2023. Han kom da fra stillingen som kommunedirektør i Surnadal kommune (2012-2023), og har tidligere ledererfaring fra bl.a. Surnadal Sparebank (to perioder på til sammen 16 år) – senest som viseadministrerende banksjef (2008-2012). Knut har også vært administrasjonssjef i kjøpesenterselskapet Amfi Eiendom ASA i 8 år, samt har betydelig erfaring fra styrearbeid i mange selskaper. Knut har økonomisk utdannelse fra Trondheim Økonomiske Høgskole og Bedriftsøkonomisk Institutt.

Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2023: 197

Frode Ressem

Direktør forretningsutvikling

Frode Ressem (1979) tiltrådte sin nåværende rolle i 2023, der han leder forretningsområdet som blant annet består av marked og teknologi. Frode startet sin karriere som gründer av Urge AS, før han var leder for Professional Services i Maritech AS. Han har også vært avdelingsleder ved Akva Group Software AS, og senere som daglig leder for Averøy Næringsforum AS. Frode har også hatt ulike styreverv, og har erfaring som kommunestyrerepresentant i to perioder. Frode har bachelor i datateknologi fra Høgskolen i Ålesund, og har videreutdannelse innen strategi og utvikling på masternivå ved NTNU.

Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2023: 673

Rune Håvard Solli

Direktør bedriftsmarked

Rune Solli (1970) har vært ansatt i banken siden 1998 og startet som bedriftsrådgiver med egen kundeportefølje. I 2005 ble han ansatt som banksjef og leder for næringsliv. I tillegg til lang bankerfaring har han erfaring fra offentlig innkjøp i staten og fra regnskapsbransjen, samt styreerfaring fra lokalt næringsliv. Rune er udannet siviløkonom fra BI (1995) og grunnfag i sosialøkonomi fra UIO (1990).

Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2023: 3.278

Steinar Sogn Direktør økonomi og finans/ CFO

Steinar Sogn (1959) tiltrådte i 2008 stillingen som CFO i tidligere SpareBank 1 Nordvest, og fortsatte i rollen etter sammenslåingen med Surnadal Sparebank i 2021. Steinar har variert yrkesbakgrunn som konsulent/rådgiver, og ulike lederroller. Han har styreerfaring fra mange virksomheter i ulike bransjer både som styremedlem og styreleder, og kom til banken fra stilling som finansdirektør i Maritech International AS (2002-2008). Steinar har utdannelse fra Oslo Ingeniørhøgskole (1979) og Norges Handelshøyskole (1984).

Antall egenkapitalbevis pr. 31.12.2023: 20.673

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2023

I dette vedlegget presenterer banken utdypende fakta om vårt bærekraftsarbeid.

Interessentdialog 136 Redegjørelse etter åpenhetsloven 138 Klima- og energiregnskap for vår drift (scope 1-3) 145 Bedriftsmarkedsportefølje 148 Boliglån 150 Taksonomirapportering 151 Klimarisiko - TCFD 154 GRI-indeks 163

VEDLEGG KAPITTEL 3

6 20 23	1 N OR DM ØR E I ÅR SR AP PO
	RT

FOR Å NÅ MÅLENE INTERESSENTDIALOG

God interessentdialog om bærekrafttemaer er viktig for å ivareta SpareBank 1 Nordmøres ansvar overfor ulike interessentgrupper. Dialogen er en viktig arena for å forstå hva som er viktig for våre interessenter og finne gode tiltak.

Tabellene nedenfor oppgir et utdrag fra vår interessentdialog.

Kunder

• Diverse webinar/seminar

Møteplass	Tema	Tiltak
- Kunde- og markedsundersøkelser i person- og bedriftsmarkedet - Digitale kanaler (bank. no, Facebook, Instagram, LinkedIn, e-post, nettbank,	- Hvordan konsernet og virksomheten oppfattes av kundene våre - Ansvarlig rådgivning, tillit og åpenhet og lokal tilstedeværelse	- Utvikling av forretnings strategi. Dialog med kundene og svar på spørsmål via ulike kanaler
SMS, mobilbank, chat) - Kundesenter person- og bedriftsmarkedet	- Kompetansedeling - Hva våre kunder mener er viktigste bærekrafttemaer	- Utvikling av sosiale produkter og tjenester - Webinar med informasjon til
- Dialog med rådgiver, kundemøter og løpende kontakt		bedriftsmarkedskunder
- Spørreundersøkelse vesentlighetsanalyse

Medarbeidere

Møteplass Tema Tiltak - Løpende - Arbeidsmiljø organisasjonsundersøkelse med ledelse og ansatte - Utvikling av ansatte - Årlig medarbeidersamtale - Utviklingsprogram som - Trivsel
- Involvering av ansatte - Leder- og - Fagforening som ressurs - Kompetanse og kultur medarbeiderutvikling	- Samarbeid med fagforeninger	- Forbedringstiltak i samråd ansatte kan søke om opptak til

Eiere

Møteplass	Tema
- Generalforsamling	- Resultatutvikling og samfunnsansvar
- Børsmelding og	- Regional utvikling
kvartalsrapporter	- Valg av medlemmer til generalforsamlingen
	- Årsregnskap og måloppnåelse, inkludert disponering av overskudd
	- Orientering om konjunkturer og utviklingstrekk

Myndigheter

Møteplass	Tema	Tiltak
- Kontakt med kontroll og tilsynsmyndigheter (Finanstilsynet, Datatilsynet, Forbrukertilsynet, Økokrim m.fl.)	- Forsvarlig drift, informasjons-sikkerhet hvor konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet er viktig, personvern mm. regelverk - Helse, miljø og sikkerhet - Etisk markedsføring	- Tiltak for etterlevelse av lover og regler (Compliance) inkludert Personvern - Markedsføring gjennomføres i hht innhentede samtykker fra kunder

Samfunnet for øvrig

Møteplass	Tema	Tiltak
- Samarbeid med LO gjennom LO-Favør	- Tilbud til LO-medlemmer	- LO arrangement i regi av banken
- Dialog med lag og foreninger gjennom samarbeidsavtaler og	- Oppfølging av bærekrafttemaer i våre avtaler	- Bidra til å skape nye markedsområder for
sponsorater	- Dialog om personlig økonomi	regionale virksomheter
- Undervisning i ungdomskoler og videregående skoler om personlig økonomi	- Innovativ gründersatsing
- Zurf Akselerator	- Makro- og bransjeutvikling i regionen
- Konjunkturbarometret for Trøndelag og Møre og Romsdal	- Kunnskap om regionens potensiale og utfordringer
- Unitied Cities Internship Programme	- Kompetansebygging innen bærekraft

Interessentorganisasjoner

Møteplass	Tema	Tiltak
- UN Global Compact	- Rapportering	- Bidra til utvikling i lokalt
- UNEP FI	- Samarbeid bærekrafttemaer	næringsliv
- Finans Norge	- Principles for responsible banking	- Beregning av utslipp
- Finansforbundet
- LO Finans	- Lokal næringsutvikling
- Lokale næringsforeninger	- Beregning av utslipp fra våre utlånsporteføljer
- PCAF

Leverandører (både til banken og alliansen)

- Inngåelse av kontrakter	- Aktsomhetsvurderinger
- Digitale kanaler	- Dialog rundt ESG
- Telefon/samtaler

innen bærekraft

137

REDEGJØRELSE ETTER ÅPENHETSLOVEN

Introduksjon

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og «skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester». Videre skal loven «sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold».

I henhold til loven skal store bedrifter i Norge «utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Aktsomhetsvurderingene skal utføres regelmessig og stå i forhold til virksomhetens størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten finner sted innenfor, og alvorlighetsgraden av og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold».

Formålet med rapporten

Denne rapporten redegjør for aktsomhetsvurderingene som vi har gjort i 2023. Formålet er å gi relevant informasjon om vår virksomhet og hvordan vi jobber med å forebygge og håndtere negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Rapporten gir også informasjon om våre funn i arbeidet og de tiltakene som vi har iverksatt.

Menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter

Grunnleggende menneskerettigheter følger av blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs (FNs internasjonale arbeidsorganisasjon) kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet. Når det er anstendige arbeidsforhold i en bedrift, ivaretas de grunnleggende menneskerettighetene og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Videre får de ansatte en lønn som det er mulig å leve av.

Som del av SpareBank 1 Gruppen er vi medlem av FNs Global Compact. Dette er verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar. Som medlem er vi forpliktet til å følge FNs ti prinsipper for ansvarlig næringsliv.

Aktsomhetsvurderinger

Vi gjør aktsomhetsvurderinger for å kartlegge, forebygge, avbøte og redegjøre for hvordan selskapet håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser av vår egen virksomhet, leverandørkjede og forretningsforbindelsers virksomhet.

SpareBank 1 Nordmøre følger OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper for sin aktsomhetsvurdering. Arbeidet med aktsomhetsvurderinger er en kontinuerlig prosess.

En aktsomhetsvurdering skal være forebyggende. Hovedformålet er å unngå å skape eller bidra til negative påvirkninger på mennesker, miljøet og samfunnet, og å jobbe for å forhindre negative påvirkninger direkte knyttet til aktiviteter, produkter eller tjenester gjennom forretningsforhold (OECD, 2019).

I vårt arbeid legger vi til grunn at aktsomhetsvurderinger er:

• forebyggende, der formålet er å unngå å forårsake eller bidra til negativ påvirkning
• risikobaserte og bør være basert på prioriteringer på grunnlag av alvorlighetsgrad og sannsynlighet for skade
• en pågående og gjentagende som stadig må forbedres

Figuren nedenfor oppsummerer trinnene i aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer:

Redegjørelsens innhold og omfang

Vår redegjørelse er delt inn i tre hoveddeler, en om vår leverandørkjede og forretningspartnere, en del om våre kunder, og den siste delen omfatter egne ansatte. OECDs retningslinjer sier at selskaper skal ha en risikobasert tilnærming til gjennomføring av aktsomhetsvurderinger og at vesentlighetsvurderinger kan legges til grunn når områder prioriteres. Av disse områdene er innkjøp det som er vurdert å ha størst risiko for brudd på loven, og dermed det som har fått størst fokus i aktsomhetsvurderingene.

Om SpareBank 1 Nordmøre

Driftsområde, produkter, tjenester og markeder

For beskrivelse av SpareBank 1 Nordmøres markedsområde, produkter og tjenester viser vi til kapittelet i årsrapporten med overskrift «Om virksomheten».

SpareBank 1 Nordmøre er en del av SpareBank 1 Alliansen, som er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom de felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA, deres datterselskaper og andre felleseide selskaper. Felles innkjøp er ett av områdene det samarbeides om i Alliansen. I tillegg er SpareBank 1 Nordmøre en del av de samarbeidende sparebanker (SamSpar) i SpareBank 1-alliansen.

Banken og konsernet er omfattet av åpenhetsloven.

Ansvarlighet er forankret i våre retningslinjer

Vi har flere retningslinjer og policyer som dekker kravene i åpenhetsloven, hvor de viktigste er:

• Etiske retningslinjer
• Policy for etterlevelse av åpenhetsloven
• Retningslinjer for bærekraftig distribusjon og anbefaling av verdipapir
• Retningslinjer bærekraft privatmarked
• Retningslinjer bærekraft bedriftsmarked
• Retningslinjer for bærekraft i innkjøp

Leverandører og forretningspartnere

I alliansesamarbeidet til SpareBank 1-bankene står felleseide SpareBank 1 Utvikling sentralt i arbeidet med bærekraftige innkjøp på vegne av fellesskapet. Størsteparten av vesentlige innkjøp for SpareBank 1 Nordmøre skjer følgelig via SpareBank 1 Utvikling (Allianseinnkjøp). Allianseinnkjøp har arbeidet systematisk med leverandøroppfølging innen bærekraft siden 2019. SpareBank 1 Nordmøre og de øvrige SpareBank 1-bankene har fulgt (og følger) dette arbeidet tett, både i form av innspill til innkjøpsstrategien, men også i form av direkte oppfølging av leverandører. SpareBank 1 Nordmøre gjør også egne innkjøp og har egne retningslinjer og standarder for innkjøpsprosessen som skal sikre ansvarlige innkjøp.

Forankring

• Innkjøpsstandard SpareBank 1 Utvikling
• Policy for etterlevelse av åpenhetsloven (SpareBank1 Nordmøre, intern policy)
• Retningslinjer for ansvarlige innkjøp / krav til leverandører om bærekraft og forretningsetiske forhold

Roller og ansvar

• SpareBank 1 Utvikling utfører kartlegging, vurdering og tiltak på felles avtaler i SpareBank 1-alliansen. SpareBank 1 Nordmøre følger opp SpareBank 1 Utvikling som leverandør.
• SamSpar utfører kartlegging, vurdering og tiltak på felles avtaler i SamSpar-bankene. SpareBank 1 Nordmøre følger opp SamSpar som leverandør.
• SpareBank 1 Nordmøre gjør kartlegging, vurdering og gjøre tiltak på egne leverandører og avtaler.

Kartlegging og vurdering av risiko for negative konsekvenser i leverandørkjeden og hos forretningspartnere

Felles innkjøp – SpareBank 1 Utvikling

Allianseinnkjøps leverandøroppfølging innen bærekraft har siden 2019 vært basert på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger. Gjennom en tidligere risikobasert kartlegging av 249 eksisterende leverandører prioriterte Allianseinnkjøp 12 leverandører i 2022 som ble nærmere fulgt opp mot etterlevelse av åpenhetsloven. Disse er fulgt opp videre i 2023.

To av de 12 leverandørene har vært gjenstand for videre oppfølging. Dette er en større leverandør av IT-utstyr og en større leverandør av IT-tjenester. Begge leverandørene ble orientert om at alliansens vurdering av deres redegjørelse er at det ikke er lagt nok vekt på opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser, jf. åpenhetsloven §§ 5 b og 5 c. De ble bedt om å komme med en nærmere tilbakemelding på dette. Leverandøren av IT-utstyr ble i tillegg bedt om å redegjøre for undersøkelser hos en av sine underleverandører av elektroniske komponenter i Kina.

Lokale innkjøp

For lokale innkjøp i SpareBank 1 Nordmøre har vi vurdert at risikoen er størst innenfor følgende bransjer:

• Bygg- og anlegg
• Renhold
• Overnatting og servering
• Transport
• Forretningsmessig tjenesteyting

Dette er basert på Økokrims vurdering av arbeidslivskriminalitet samt Arbeidstilsynets årsrapport. Det er kun valgt å vurdere leverandører over en viss beløpsgrense for årlige innkjøp. I bankens vurdering av risiko er det lagt vekt på risiko for brudd på menneskerettighetene for egne ansatte hos leverandørene.

Faktiske negative konsekvenser (som er avdekket) i vår leverandørkjede

Felles innkjøp – SpareBank 1 Utvikling

Basert på SpareBank 1 Utviklings kartlegging ble 12 utvalgte leverandører fulgt nærmere opp innen bærekraft med dybdeundersøkelser. Leverandørene er innen kontormøbler, IT-utstyr, IT-tjenester og konsulent og bemanningsselskaper. De ble valgt på grunn av kriterier som risiko for negativ påvirkning, mulighet for å redusere risiko, størst omsetningsvolum og kjernevirksomhet.

Status på bærekraftarbeidet for 36 leverandører (breddeundersøkelse) ble også undersøkt. Leverandører av møbler og IT-utstyr som PC og skjermer har blitt fulgt opp med dybdeundersøkelse pga. potensiell risiko for negativ påvirkning av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjedene.

Leverandører av IT-tjenester anses å ha mindre risiko, det samme gjelder konsulentselskaper og bemanningstjenester, men pga. det store innkjøpsvolumet av disse tjenestene i alliansen anses det riktig at disse ble inkludert i dybdeundersøkelsen.

Leverandørene i breddeundersøkelsen er leverandører som hovedsakelig har middels risiko, men som ikke ble inkludert i dybdeundersøkelsen.

Lokale innkjøp

Det er ikke avdekket negative konsekvenser for menneskerettigheter i våre lokale innkjøp. Vi har i 2023 sendt ut henvendelse til fem leverandører. Fire av disse har besvart vår henvendelse. Leverandørene er i hovedsak innenfor bygg- og anleggsbransjen, som er en av de bransjene vi anser som har høyere risiko for brudd på menneskerettigheter. 75 % av våre undersøkte leverandører har etablert strategi og mål for sitt bærekraftsarbeid. De rapporterer om ganske god eller veldig god kunnskap om risikoen i sin bransje og alle har etablert noen eller flere retningslinjer for overholdelse av menneskerettigheter.

Vi vil i påfølgende år vurdere om det må gjøres andre tiltak for å avdekke negative konsekvenser.

Tiltak som er iverksatt for å stanse, forebygge eller redusere negativ påvirkning og skade

ÅRSRAPPORT 2023

Felles innkjøp – SpareBank 1 Utvikling

Utvalgte leverandørers manglende oppfølging av aktsomhets- vurdering ihht. til OECDs retningslinjer ble fulgt opp med frister for forbedring.

Leverandøren av IT-utstyr har gitt mer konkret informasjon om faktiske funn i 2022 hos seks under leverandører i Asia som hadde «avvik knyttet til indikatorer på moderne slaveri innen kostnader til rekruttering, reise, medisinsk behandling og opphold. Det var et tilfelle av tilbakeholdt pass og en månedslønn og et tilfelle av tvungen overtid».

Leverandøren har i «samarbeid med Responsible Business Alliance (RBA) krevd at under- leverandø rene stopper den ulovlige praksisen og følger opp med stedlig revisjon. Det er også tilbakebetalt om lag 0,8 mill. USD til 200 ansatte i 2022».

Hos underleverandøren i Kina var det «avvik for overtidsarbeid, bostøtte og trygdeavgifter. Dette indikerer systemfeil i kontrollprosesser og er under oppfølging».

Leverandøren av IT-tjenester har ikke offentliggjort redegjørelsen lett tilgjengelig på sine nettsider slik åpenhetsloven krever, men viser i stedet til årsrapporten. Vi anser ikke dette som tilstrekkelig. Til dette uttaler leverandøren at «det er relevant å se redegjørelsen sammen med øvrig innhold i vår Sustainability report, der flere andre områder også griper inn i vårt arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det vises her blant annet til kapitler om «responsible sourcing», «employee experience», «diversity and inclusion» og «cybersecurity & privacy».

Selv om det kan være interessant å se leverandørens redegjørelse i sammenheng med øvrig informasjon om bærekraftarbeid i årsrapporten og så videre, kan ikke dette helt eller delvis erstatte redegjørelsen, som skal gjøres lett tilgjengelig på deres nettsider.

I tillegg skal det bemerkes at det ikke er lett å se hva som faktisk er redegjørelsen i årsrapporten og hva som er relevant tilleggsinformasjon slik leverandøren har uttalt. Likevel anser vi denne leverandørens generelle arbeid med bærekraft som meget godt.

Kunder

Bedriftskunder

ESG-vurderingene som gjennomføres for kredittengasjement er en sentral del av SpareBank 1 Nordmøres system for aktsomhetsvurderinger med hensyn til å unngå tilknytning til brudd eller alvorlig risiko for brudd gjennom våre kunder og deres leverandørkjeder. I tillegg er våre rutiner for anti-hvitvask og kjenn-din-kunde-prosesser svært viktige i denne sammenhengen.

I alle kredittsaker skal det gjøres en vurdering av ESG-risiko. Vurderingen skal være risikobasert og tilpasset bransjen kunden tilhører. Hensikten er å vurdere hvordan kredittrisikoen påvirkes av bærekraftsfaktorer, blant annet sosial risiko. Banken benytter en egen modul for vurdering av ESG og klimarisiko i kredittsaker for kredittengasjementer av en viss størrelse. Per 29. januar 2024 har 323 kunder blitt vurdert i denne modulen. Modulen ble tatt i bruk januar 2023. For mindre kunder gjør rådgiverne en overordnet vurdering av om virksomheten er utsatt for negative effekter som følge av klimarelaterte endringer, brudd på menneske -og arbeidstakerrettigheter eller økonomisk kriminalitet.

Personkunder

Konsernet bistår personkunder i viktige beslutninger og investeringer gjennom å tilby lån, sparemuligheter og andre finansielle tjenester og rådgivning. Dette inkluderer også virksomhet til datterselskaper, som eiendomsmegling.

Vi forholder oss til Finans Norges bransjenorm for digital inkludering.

Anti-hvitvask og bekjempelse av økonomisk kriminalitet er også integrert i risikostyring for privatmarked.

Fondskunder

SpareBank 1 Nordmøre har ikke egen aksje- og fondsforvaltning, men formidler fondsprodukter i markedet. SpareBank 1 Nordmøre er også medeier i SpareBank 1 Forvaltning, som er SpareBank

142

1 bankenes felles sparesatsing, som eier ODIN-fondene. Gjennom vår fondsplattform anbefaler vi SpareBank 1 fond og ODIN-fond, og vi formidler også fond fra andre leverandører som for eksempel Alfred Berg, Holberg, Storebrand, og DNB.

I våre forventninger til forvalterne om ansvarlige investeringer og ESG-risikostyring, står fokus på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold sentralt. Dette er integrert gjennom felles retningslinjer for forvalterne. SpareBank 1 Nordmøre har en standard for ansvarlig distribusjon av verdipapirfond. Denne setter som forutsetning for distribusjon i våre kanaler at alle eksterne verdipapirfondsforvaltere skal skriftlig bekrefte at de er kjent med og følger våre retningslinjer. SpareBank 1 Nordmøre krever åpenhet om hvordan bærekraftrisiko er håndtert i forvaltningen (som også er et krav i Lov om bærekraftig finans som gjennomfører offentliggjøringsforordningen/EU Sustainable Finance Disclosure Regulation – SFDR).

Retningslinjene for forvaltere SpareBank 1 Nordmøre har distribusjonsavtale med, setter en klar forventning om at det ikke investeres i selskap som er involvert i alvorlige brudd på menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter eller Genèvekonvensjonene, og har dette nedfelt i egne retningslinjer.

ODIN har laget egen redegjørelse: Respekt for menneskerettigheter og arbeidet med åpenhetsloven - ODIN (odinfond.no)

Egne ansatte

SpareBank 1 Nordmøre har som mål å være en arbeidsplass der alle behandles med respekt, og hvor det anses som positivt å si ifra om forhold som ikke er akseptable. Våre ledere skal bidra til å forebygge trakassering på arbeidsplassen blant annet ved å definere hva som menes med uønsket atferd. SpareBank 1 Nordmøre arbeider også forebyggende for å sikre anstendig arbeidsforhold i egen drift gjennom opplæring som er relatert til f.eks. mangfold og inkludering, personvern, HMS og arbeidsmiljø. Vi har forankret dette i etiske retningslinjer, blant annet med tema som antidiskriminering og anti-trakassering. Våre policyer og arbeid med ansvarlighet gjenspeiles i rutiner og prosedyrer nedfelt i personalhåndboken. Vi har også egne rutiner for varsling.

For å sikre god kunnskap om og utøvelse av konsernets arbeidsgiveransvar gis det også informasjon og veiledning til ledere og medarbeidere om ordninger, regler og rutiner. Det er godt samarbeid med fagforeninger i bankens Samarbeidsutvalg. Dette fremmer god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om arbeidsrelaterte spørsmål.

Kartlegging, vurdering av risiko og tiltak i egen virksomhet

Arbeidsmiljøet overvåkes gjennom egne «temperaturundersøkelser» jevnlig. I tillegg gjennomføres det en egen risikokulturundersøkelse. Risikokulturundersøkelsen ble gjennomført i desember 2023 og vil bli fulgt opp i banken gjennom konkrete tiltak.

Oppsummering og signatursider

Styret har behandlet og vedtatt SpareBank 1 Nordmøre sin redegjørelse etter åpenhetsloven for regnskapsåret 2023.

Redegjørelsen gir allmenheten innsikt i virksomhetens aktsomhetsvurderinger og hvilke tiltak som er iverksatt, i samsvar med § 5 i åpenhetsloven.

Surnadal, 19. mars 2024

I styret for SpareBank 1 Nordmøre

Halvard Fjeldvær

Runar Wiik (Styreleder) Heidi Blakstad Dahl (Styremedlem) Inger Grete Lundemo (Nestleder) Kirsti Harsvik (Styremedlem)

Leif Johan Hestvik

(Styremedlem) Liv Dalsegg (Styremedlem) (Styremedlem) Allan Troelsen (Administrerende direktør)

ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP

Et energi- og klimaregnskap gir en oversikt over bankens klimagassutslipp. Dette er et viktig verktøy for å identifisere tiltak for å redusere vårt eget energiforbruk og tilhørende utslipp. Vi benytter CemaSys til beregningen, og informasjonen som benyttes i kommer fra både eksterne og interne kilder og blir omregnet til CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden GHG-protokollen og viser vårt klimagassutslipp fordelt på tre ulike Scope.

De ulike Scopene inneholder følgende:

• Scope 1 inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. For banken gjelder dette all bruk av fossilt brensel for transportbehov – altså våre kjøretøy. Vi har ingen direkte prosessutslipp av klimagasser
• Scope 2 inkluderer indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi: elektrisitet eller fjernvarme/kjøling. Dette er elektrisitet/fjernvarme for alle våre avdelingskontorer samt andre eiendommer banken disponerer
• Scope 3 inkluderer en frivillig rapportering av indirekte utslipp knuttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til bankens aktiviteter, og vil for oss inkludere forretningsreiser samt avfall på våre avdelinger

Tabellen nedenfor viser vårt energi- og klimaregnskap i 2023 (etter lokasjonsbasert metode):

Klimaregnskap 2023
	Kategori	Forbruk	Enhet	Utslipp (tCO2e)
Scope 1
	Diesel og hybridbiler		1.341 Liter	3,6
SUM Scope 1				3,6
Scope 2
	Elektrisitet	1.914.400 kWh		53,6
	El-biler	20.000 km		0,1
SUM Scope 2			-	53,7
Scope 3
Forretningsreiser
	Flyreiser i Norge (t/r)		97,5 Antall reiser	20,7
	Flyreiser i Utlandet (t/r)		1 Antall reiser	163,8
	Kilometergodtgjørelse	182.511 Km		7,00
Avfall
	Restavfall	15.504 kg		8,5
	Resirkulert papir	4.660 kg		0,1
	EE-avfall	2506 kg		0,1
	Trevirke, resirkulert	2.380 kg		0,1
SUM Scope 3				200,3

Her ser vi at det er klart Scope 3, forretningsreiser og avfall, som er vår største utslippskilde i egen

Diesel og hybridbiler (Scope 1) Energi/oppvarming (Scope 2) Forretningsreiser og avfall (Scope 3)

drift. Dette står for 77.8 % av våre utslipp i egen portefølje.

Utvikling 2021-2023

TOTALT CO2-UTSLIPP

Det har vært en økning i utslipp fra 2022 til 2023, fra 92,4 tCO2e til 257,6 tCO2e. Dette skyldes en engangshendelse i 2023 hvor alle ansatte i banken, samt partnere, ble invitert til en felles tur. Turen var et resultat av hardt arbeid etter fusjon mellom tidligere Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest, hvor målet var å styrke arbeidsmiljøet og også verdsette den gode innsatsen som var lagt ned i forkant og etterkant av fusjonen. Det er ikke planlagt flere slike reiser i tiden fremover.

For øvrig er det i 2023 investert i energitiltak (utskifting av vinduer) på vårt hovedkontor i Kristiansund. Vi forventer at dette vil redusere vårt Scope 2-utslipp (elektrisitet) i 2024. Det er ellers forventer betydelig lavere Scope 3-utslipp i 2024 enn det var i 2023.

Kjøp av opprinnelsessertifikat, markedsbasert beregning

Vi har også kjøpt opprinnelsessertifikat fra Becour for deler av vårt energiforbruk. Opprinnelsessertifikatet bekrefter at 1696 MWh av vårt energiforbruk kommer fra fornybare kilder. Kjøp av opprinnelsessertifikat (Guarantees of Origion, GOs) er i henhold til veiledningen for Scope 2 i GHG-protokollen.

Ved kjøp av opprinnelsessertifikat skal utslipp også beregnes etter markedsbasert metode. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt signifikant høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren.

Vårt beregnede utslipp med residual miks (for Scope 2):

SUM Scope 2, tonn CO2e		7,1
	Elektrisitet, markedsbasert	7,1
Scope 2

Totalt beregnet utslipp med markedsbasert beregning er 211 tCO2e.

STOPPE BEDRIFTSMARKEDSPORTEFØLJE KLIMAENDRINGENE

BRANSJEVIS BEREGNING AV KARBONRELATERT KREDITTEKSPONERING

Som forklart i kapittel for Ansvarlige utlån er våre utlån det området vi har størst mulighet til å bidra til at Norge reduserer sine utslipp. Metoden som er brukt er basert på Partnership for Carbon Accouting Financials (PCAF).

Tilsvarende som for vårt eget energi- og klimaregnskap fordeler våre utlån seg på Scope 1, 2 og 3. Scope 1 er våre kunders beregnede prosessutslipp av klimagasser, samt utslipp knyttet til transport. Scope 2 er våre kunders beregnede utslipp til indirekte utslipp som elektrisitet eller fjernvarme/ kjøling. Scope 3 er frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester.

		Totale utslipp			Karbonintensitet (tonn CO2 ekv. Per MNOK i utlån)
Bransje	Utlån til næring (MNOK)	Scope 1 og 2			Scope 3 Scope 1 og 2 Scope 1,2 og 3
Jordbruk og skogbruk	397	94.951	22.244	239	295
Havbruk, fiske og fangst	1.788	70.639	51.160	40	68
Annen industri	240	2.994	6.138	12	38
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning	212	439	2.995	2	16
Varehandel	345	3.674	9.237	11	37
Overnattings- og serveringsvirksomhet	200	226	1.068	1	6
Eiendomsutleie, borettslag og eiendomsprosjekt	4.109	2.725	14.924	1	4
Forretningsmessig tjenesteyting	428	1.353	5.045	3	15
Transport, frakt og annen relatert virksomhet	153	4.227	5.104	28	61
Offentlig forvaltning	186	256	536	1	4
Finansierings- og forsikringsvirksomhet	58	4	13	0	0
Øvrige sektorer	63	353	536	6	14
Sum næring	8.179	181.842	118.999	22	37

Totalt er det beregnet 182 842 tonn CO2 ekvivalenter i bedriftsmarkedsporteføljen for Scope 1 og 2.

Dette er en vesentlig økning fra 2022-rapporteringen. Økningen skyldes endring i utslippsfaktorer som er benyttet som grunnlag i beregningen. Økningen gjelder særlig for jordbruk og for havbruk, fiske og fangst.

Beregningen over er på datakvalitetnivå 5 (laveste datakvalitet), og er ikke egnet for sammenligning med andre.

148

Forutsetninger i beregningene

Analysen er basert på utslippsfaktorer på næringsgruppenivå (NACE-koder). Banken benytter utslippsfaktorer basert på lånevolum, hvor alle lån er multiplisert med en faktor for utslipp basert på aktuell bransjekode (balansebasert metode).

Beregnet utslipp = lån * PCAF balansefaktor

Ved beregning av totale utslipp i bedriftsmarkedsporteføljen begrenser vi oss til direkte utslipp (scope 1 og 2), og ikke utslipp oppstrøms i verdikjeden (scope 3). Dette fordi en summering av scope 3 fort kan føre til dobbelttelling, da ett selskaps utslipp direkte kan være et annet selskaps indirekte utslipp.

Det er flere begrensinger i datamodellen, blant annet

• Feil i datagrunnlaget; dersom det er regionale forskjeller i utslippsintensivitet vil ikke dette komme frem i modellen siden vi har brukt utslippsfaktorer for Norge. Eller dersom våre utlånskunder har en annen teknologi som gir for eksempel lavere utslipp
• Det kan også være enkeltkunder som har en næringskode som representerer den faktiske aktiviteten
• Etter hvert som vi øker datakvaliteten vil våre beregninger bli mer presise, og det vil være betydelig variasjon i målingene grunnet oppdatert informasjon og bedre datakvalitet

Resultater

Som vist i tabellen og diagrammet er det jordbruk og havbruk, fiske og fangst som står for de største beregnede utslippene i vår portefølje. Vi vet at dette er en bransjer som jobber mye med bærekraft, og ønsker å redusere klimagassutslipp. Dette var også to av de bransjene vi inkludert i vårt Rammeverk for grønne obligasjoner.

149

STOPPE BOLIGLÅN KLIMAENDRINGENE BEREGNET UTSLIPP I PORTEFØLJEN

Tilsvarende som for bedriftsmarkedsporteføljen vil vi for boliglån lage et estimat for beregning av karbonutslipp i porteføljen. For vår boliglånsportefølje har vi tilgang på bedre data.

Det er tatt utgangspunkt i pantobjektene registrert i bankens depot, som er tilknyttet bolig- eller fleksilån.

Utslipp CO2-ekvivalenter er beregnet basert på PCAFs metodikk og vi har benyttet Finans Norges veiledning for metodikken. Denne er tilpasset norske forhold og de tilgjengelige datakildene i Norge.

Basert på veiledningen har Eiendomsverdi og Simenergi estimert boligenes utslipp basert på energiforbruk og areal. Dette har de gjort for boligtypene enebolig, leilighet, rekkehus og tomannsbolig. Beregningen tilsvarer datakvalitet 3 av 5 (hvorav 1 er beste datakvalitet). Dette er validert mot aggregert energiforbruk fra SSB og aggregert elektrisitetsforbruk fra Elhub, i tillegg til oppgitt elektrisitetsforbruk fra boligselgere.

For boligtyper fritidsbolig og landbrukseiendommer (for boligformål) har vi estimert utslipp ut fra tilgjengelig informasjon. For en del fritidsboliger og landbrukseiendommer har vi tilgjengelig informasjon om BRA (brutto areal) og vi har benyttet dette som grunnlag for beregning. I tillegg har vi benyttet NVEs varedeklarasjon for norsk fysisk levert strøm for å beregne lokasjonsbaserte utslipp for de vi mangler beregning fra Eiendomsverdi. Dette tilsvarer 19 gram CO2e per kvm. For markedsbaserte utslipp har vi benyttet 502 gram CO2e.

Boligtype	Estimert utslipp tonn CO2e (lokasjonsbasert)	Estimert utslipp tonn CO2e (markedsbasert)	Saldo utlån (MNOK)	Antall boliger	Gjennomsnittlig datakvalitet
Enebolig	1.056	30.196	6.568	3065	3,0
Leilighet	249	6.079	2.942	1578	3,0
Tomannsbolig	183	4.932	1.587	715	3,0
Rekkehus	79	2.013	811	365	3,0
Fritidsbolig	113	3.001	836	695	5,0
Landbruk	308	8.078	821	617	5,0
Sum	1.988	54.299	13.565	7.035	3,2

Merk at det er stor usikkerhet knyttet til beregningen, og det er ikke egnet til sammenligning med andre banker.

Beregningen er mer presis enn fjorårets beregning, da vi nå har mer informasjon om de vesentligste boligtypene; eneboliger, leiligheter, tomannsboliger og rekkehus. Det egner seg derfor ikke for sammenligning med fjorårets beregning.

Beregnet tonn CO2e i boliglånsporteføljen

Enebolig Leilighet Tomannsbolig Rekkehus Fritidsbolig Landbruk

KLIMAENDRINGENE FRIVILLIG TAKSONOMIRAPPORTERING

Fra 1. januar 2023 trådte lov om bærekraftig finans i kraft i Norge. Kravene i loven gjennomfører taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen. Det gjelder imidlertid fortsatt kun for de største selskapene, og er ikke et krav for SpareBank 1 Nordmøre per regnskapsåret 2023. Taksnomirapportering vil bli obligatorisk sammen med CSRD.

Selv om det ikke er et krav om at vi skal rapportere på taksonomiforordningen ønsker vi å inkludere dette i vårt vedlegg til årsrapport for å bidra til transparens og få en bedre forståelse for hvordan taksonomikriteriene slår ut på vår portefølje. Finansdepartementet oppfordrer imidlertid alle kredittinstitusjoner å inkludere denne rapporteringen for 2023. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at fremstillingen ikke er revidert, og at fremstillingen er etter beste evne. Fremstillingen er basert på mal utarbeidet av Finans Norge, som er en norsk oversettelse av Anneks 6 i EUs Taksonomi.

Banken har per 31.12.2023 ingen bedriftskunder som selv er dekket av Taksonomirapportering. Årsaken til dette er at våre bedriftskunder i all hovedsak er små og mellomstore bedrifter, og at de ikke er under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD).

Boliger dekket av taksonomien

Bankens utlån til husholdninger (med pant i bolig) er imidlertid inkludert i taksonomien. Dette vil utgjøre største delen av vår taksonomi (eligible) portefølje.

Taksonomikriteriene er følgende for boliger:

For boliger bygget fra og med 2021:

Disse boligene må være nesten nullutslippsbygg minus 10 % (forkortet til NZEB -10%). Regjeringen kom med en veiledning for beregning av primærenergibehov for disse boligene i januar 2023. En utfordring med dette kriteriet er at det er en metodisk forskjell mellom NZEB og Energimerkeordningen, hvor NZEB handler om oppvarming av bygget og energimerkeordningen inkluderer teknisk utstyr. Per 31.12.23 har SpareBank 1-alliansen fått tilgang på utvidet rapportering fra Eiendomsverdi. Dette inkluderer et kWh-tall bak energimerket, som tilsvarer beregnet levert energi. Med dette kan vi sammenligne per objekt med NZEB-10-grensen og vurdere om det er innenfor eller ikke. Dette gjennomføres for boligtyper enebolig, tomannsbolig, rekkehus, leilighet og fritidsbolig. Det er kun for boliger med offisielle energimerker, og kun boliger med minimum energikarakter A eller B, og hvor byggeår er 2021, 2022 eller 2023.

Boligene må i tillegg vurderes på «Do No Significant Harm»-kriteriet (forkortet til DNSH) på de andre miljømålene i taksonomien. For bolig er det miljømål klimatilpasning som må dekkes. Og fra taksonomiforordningens Appendix A må det vurderes de vesentlige fysiske klimarisikoområdene. Vårt datagrunnlag inkluderer informasjon om klimarisiko, og vi ekskluderer boliger som vurderes å ha vesentlig fysisk klimarisiko i datasettet fra Eiendomsverdi. Dette dekker flom, ulike typer skred, stormflo og havnivå.

Basert på disse kriteriene har vi 89,9 mill kroneri utlån til boliger bygget fra og med 2021 som vurderes til å være innenfor taksonomiens kriterier for boliger (taxonomy alignement).

For boliger bygget til og med 2020:

Disse boligene har andre krav, og kan enten være boliger med energimerke A eller innenfor topp 15 % energieffektive boliger. NVE har i brev til olje- og energidepartementet 15.09.23 kartlagt hvilke boliger dette gjelder. NVE har i dette brevet satt en terskelverdi på hvilke boliger som er innenfor 15%-kravet. Dette er leiligheter som har maks forbrukt energi på 120 kWh/m2 eller småhus (eneboliger, rekkehus og tomannsboliger) på maksimum 150 kWh/m2.

Basert på disse kriteriene har vi 1 666 mill kroner i utlån til boliger bygget frem til og med 2020 som vurderes til å være innenfor taksonomiens kriterier for boliger (taxonomy alignement).

Totalt beregner vi at 1 767 mill kroner av våre utlån til boliger er tilpasset kravene i taksonomien. Trolig vil det være langt flere enn disse som er i henhold til kravene i taksonomien, men da taksonomien stiller strenge krav til dokumentasjon av energieffektivitet, så kan vi kun inkludere disse med offisielle energimerker.

Beregnet grønn andel

Total beregnet grønn andel er 6,5 % av totale eiendeler som er inkludert i taksonomirapporteringen.

Vi har benyttet maler fra Finans Norge nedenfor for rapportering. Når taksonomirapportering blir obligatorisk vil vi benytte offisielt malverk.

Eiendeler/aktiva	Andel av totale eiendeler/ aktiva %	Eksponering i mill kroner, dekket i taksonomien (eligible)	Eksponering i mill kroner, tilpasset i taksonomien (alignment)
Eiendeler som inkluderes i teller og nevner i den grønne brøken(1)
Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som omfattes av taksonomien
Dette inkluderer:
Ikke-finansielle foretak(2)	0,0 %	-	-
Finansforetak(3)	3,9 %	1.045,8	-
Husholdninger(4)	53,3 %	14.360,0	1.756,1
Kommune/fylkeskommune	2,6 %	695,4	-
Eiendeler som inkluderes i nevner i den grønne brøken
Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som ikke omfattes av taksonomien(5)
Dette inkluderer:
Eksponeringer mot foretak som ikke omfattes av NFRD(6)	30,4 %	8.181,0	-
Eksponeringer mot foretak utenfor EU/EØS	0,0 %	-	-
Derivater	0,1 %	29,8	-
Kortsiktige lån og innskudd fra finansielle institusjoner	0,0 %	-	-
Kontanter og kontantlignende eiendeler (herunder innskudd i andre banker)	5,2 %	1.400,0	-
Andre eiendeler (goodwill mv.)	4,6 %	1.238,0	-
Totale eiendeler for beregning av den grønne brøken	100,0 %	26.950,0	26.815,4
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av den grønne brøken
Eksponeringer mot stater overnasjonale enheter		-	-
Eksponeringer mot sentralbanker		71,4	-
Handelsporteføljen		-	-
Beregnet GAR (grønn andel)			6,55 %

1 Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD), husholdninger og kommuner/fylkeskommuner som er omfattet av de tekniske kriteriene i taksonomien (miljømål 1 og 2 )

2 Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD)

3 Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD)

4 Omfatter bolig-, renoverings- og billån

5 Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD), husholdninger og kommuner/fylkeskommuner som ikke er omfattet av de tekniske kriteriene i taksonomien (miljømål 1 og 2)

6 Omfatter eksponeringer mot foretak som ikke er under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD) Våre utlån til bedriftsmarkedet

Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD), husholdninger og kommuner/ fylkeskommuner som er omfattet av de tekniske kriteriene i taksonomien (miljømål 1 og 2). I andel av totale eiendeler.

Eiendeler/aktiva	Andel av totale eiendeler/aktiva %	Eksponering i mill kroner	Forklaring
Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som omfattes av taksonomien	59,7 %	16.101,2
Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som ikke omfattes av taksonomien	40,3 %	10.848,7
Eksponering mot økonomiske aktiviteter som er tilpasset taksonomien (vår grønne andel)

Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD), husholdninger og kommuner/ fylkeskommuner som ikke er omfattet av de tekniske kriteriene i taksonomien (miljømål 1 og 2). Våre utlån mot bedriftsmarkedet er inkludert her.

6,5 % 1.756,1 Omfatter eksponeringer mot husholdninger (boligformål). Som er i henhold til kriteriene beskrevet ovenfor.

KLIMARISIKO – TCFD

Styring

Virksomhetens styring av klimarelaterte trusler og muligheter.

A. Styrets oppsyn med klimarelaterte trusler og muligheter

Styrets kunnskap

Styret har kjennskap til hva klimarisiko innebærer, hvordan det påvirker banken, finansbransjen og bransjer som finansieres.

Organisering av klimarisiko i styret

Klimarisiko er en del av årshjulet til styret gjennom kvartalsvis rapportering av risikostyring i risikorapporten, etterlevelse av ESG-regelverk i compliancerapport, samt bærekraftsrapportering.

Klimarisiko styrebehandles også ved revidering av risikostrategier og policyer, samt ved behandling av konsernets ICAAP-prosess hvor klimarisiko er inkludert. Styret tar stilling til muligheter og risikoer som følge av klimarisiko i kredittsaker, og mottar ESG-vurderinger som er gjennomført av rådgiver (i saker som skal styrebehandles).

Styret godkjente ny bærekraftstrategi for 2023-2025 i 4. kvartal 2022, samt revisjon av personmarkedsmål i desember 2023. Bærekraftstrategien inneholder omtale av klimarisiko og tiltak knyttet til dette. ESG er tatt inn i de fleste av bankens strategier.

Videre planer ved styrets oppsyn av klimarelaterte risikoer og muligheter

Det er høyt fokus på å gi styret tilstrekkelig informasjon om klimarisiko og de muligheter dette gir. Bankens strategier knyttet til de ulike forretningsområdene revideres minimum årlig og behandles av styret. Det vil være en kontinuerlig prosess med å ta inn endringer knyttet til ESG-regelverk og risikoer som påvirker klima-, natur- og /eller overgangsrisiko i bankens styrende dokumenter.

Styret er informert om hvordan klimarisiko fordeler seg i våre porteføljer.

B. Ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter

Konsernledelsen setter overordnede mål og retningslinjer for bankens arbeid på dette området. Bærekraftstrategien ble behandlet i styret i 2022, med en mindre revisjon i desember 2023.

Konsernledelsen informeres løpende om bankens arbeid med klimarisiko, som setter de i stand til å prioritere hvilke tiltak som skal gjennomføres for å begrense overgangsrisiko i bankens porteføljer og gi banken nye forretningsmuligheter.

Leder for risikostyring er ansvarlig for oppfølging av risikoer for alle forretningsområder. Dette fritar imidlertid ikke den enkelte risikoeier i konsernledelsen for ansvar for styring av risikoer innen sitt område. Arbeidet med klimarisiko involverer følgende parter: risikostyring, compliance, bærekraft, kredittsjefer, person- og bedriftsmarked.

Strategi

Aktuelle og potensielle konsekvenser av klimarelaterte trusler og muligheter på virksomhetens forretning, strategi og finansielle planlegging.

A. Klimarelaterte trusler og muligheter banken har identifisert på kort, mellomlang og lang sikt

Banken har kartlagt klimarelaterte trusler og muligheter innenfor kort sikt, mellomlang sikt og lang sikt. I identifiseringen av truslene og mulighetene har banken vurdert hvordan fysisk risiko og overgangsrisiko påvirker bankens kredittporteføljer i henholdsvis privatmarkedet, bedriftsmarkedet samt bankens likviditet, markedsrisiko og operasjonell risiko.

Oppsummert er vår vurdering at overgangsrisiko har større innvirkning enn fysisk risiko på kort og mellomlang sikt.

Tidsperspektivene ble vurdert basert på bankens egen strategiperiode, nasjonale og internasjonale mål.

	TIDSPERSPEKTIV	BEGRUNNELSE
KORT SIKT	2023-2025	Bankens strategiperiode
MELLOMLANG SIKT	2030	Nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp med 50-55%
LANG SIKT	2050	Internasjonale mål for å nå

klimagassutslipp med 50-55% Parisavtalen

Personmarkedet

Fysisk klimarisiko

Det vurderes til å være lav fysisk klimarisiko i personmarkedsporteføljen på kort sikt. I middels og lang sikt kan enkelte boligområder være utsatt for akutt eller kronisk fysisk klimarisiko. Dette kan potensielt utgjøre en risiko for verdivurderinger av boliger i bankens portefølje.

Overgangsrisiko

I personmarkedsporteføljen vurderes overgangsrisiko som lav. En større etterspørsel etter grønne produkter og tjenester kan medføre overgangsrisiko knyttet til bankens sikkerhetsverdier dersom de sikkerheter som eventuelt ikke holder den standard som etterspørres. Det er derfor viktig at banken har fokus på regulatoriske endringer og tilbyr nye produkter og tjenester som setter kunden i stand til å gjøre nødvendige tilpasninger.

Muligheter

Banken har fokus på å redusere klimarisiko gjennom god rådgivning til våre kunder samt å tilby produkter som gir mer energieffektive og klimavennlige boliger. Banken forventer en økt etterspørsel på dette området med bakgrunn i økte energipriser. I den anledning er det viktig for banken å gjennomføre kompetansehevende tiltak som setter oss i stand til å møte kundenes forventinger.

ÅRSRAPPORT 2023

Bedriftsmarkedet

Fysisk klimarisiko

Fysisk klimarisiko vurderes å være lav til moderat i bedriftsmarkedsporteføljen.

Overgangsrisiko

Klimarisiko i bedriftsmarkedsporteføljen er vurdert som moderat. Det er viktig å gjøre en vurdering av overgangsrisiko for alle bransjer banken har eksponering. Banken har en risikobasert tilnærming i denne kartleggingen, banken har derfor vurdert hvordan risikoen er med henblikk på aktivitet, bransje og størrelse på bedriften. Vi vurderer også den enkelte kundens overgangsrisiko.

Muligheter

• Klimarisiko vil kreve omstilling fra bedriftskundene. Kompetanseheving blant våre rådgivere vil vi banken mulighet til å gi god rådgiving til bedrifter innenfor ulike bransjer
• Fokusert produktutvikling innenfor ulike bransjer, vi har i 2023 lansert tre grønne utlånsprodukter
• Skape møteplasser og læringsarenaer der bærekraftig verdiskapning er tema

Markedsrisiko

Fysisk klimarisiko er lav på alle tidsperspektivene. Det er en iboende renterisiko som kan påvirkes av akutte hendelser eller kriser globalt.

Overgangsrisiko vurderes å være moderat på kort sikt, moderat til lav på mellomlang og lang sikt med tanke på markedsrisiko.

•Utlånsporteføljen blir ikke grønn nok, dette kan føre til likviditetspåslag eller påvirke tilgang til

· Fokus på å investere i grønne obligasjoner

Likviditetsrisiko

Fysisk klimarisiko vurderes som lav for likviditet på kort, mellomlang og lang sikt.

Overgangsrisiko vurderes å være relativt lav knyttet til likviditet på kort, mellomlang og lang sikt.

Muligheter

• God likviditetsbuffer gir oss mulighet til å vokse selv om det er akutte klimarelaterte hendelser
• Grønne obligasjoner gir tilgang til likviditet
• Økning i grønne innskudd/obligasjoner kan brukes til grønne utlånsaktiviteter
• Investere i grønne obligasjoner som er bankens likviditetsreserve

Operasjonell risiko

Fysisk klimarisiko vurderes å være relativt lav, vi ser imidlertid at det kan være en risiko om klimarelaterte hendelser slår ut den finansielle infrastrukturen

Overgangsrisiko

Muligheter

• Økt opplæring, kompetansedeling og kompetansebygging

B. Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter for bankens forretning, strategi og finansielle planlegging

Klimarelaterte risikoer og muligheter kan påvirke bankens forretning, strategi og finansiell planlegging på ulike måter. Det er blitt satt i gang klimarisikoreduserende tiltak (beskrevet under risikostyring B).

C. Potensiell betydning av ulike scenarioer, inkludert et 2c-scenario, på virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging

Høsten 2022 gjennomførte banken en klimastresstest på vår bedriftsmarkedsportefølje. Vi brukte NGFS, Network for Greening of the Financial system, sitt rammeverk for å vurdere klimarisiko i ulike scenarioer. Her blir fysisk klimarisiko og overgangsrisiko vurdert i fire ulike scenarioer: en ordnet overgang, drivhusscenario, uordnet overgang og norsk worst-case scenario.

Stresstesten ble gjennomført ved at vi vurderte hvordan fysisk klimarisiko og overgangsrisiko blir endret som følge av de fire ulike klimascenarioene. Dette har blitt fulgt opp ved å sette mål om en gradvis endring av vår bedriftsmarkedsportefølje som samsvarer med et lavutslippssamfunn. Se flere detaljer i kapittel Ansvarlige utlån bedriftsmarked.

Det gjenstår enda å sette kortsiktige mål for spesifikke deler av porteføljen.

Risikostyring

Hvordan banken identifiserer, vurderer og håndterer klimarelatert risiko

A. Prosessene virksomheten benytter for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko

Helhetlig risikostyring er en prosess, gjennomført av virksomhetens styre, ledelse og ansatte, anvendt i fastsettelsen av strategi og på tvers av virksomheten. Prosessen er utformet for å identifisere potensielle hendelser som kan påvirke virksomheten og håndtere risiko slik at den samsvarer med virksomhetens risikoprofil. Dette for å gi en rimelig grad av sikkerhet for å oppnå de mål som er satt.

Klimarisiko vurderes som en del av den årlige ICAAP-prosessen. Her er klimarisiko en integrert del av de ulike kapitlene om kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og strategi/omdømmerisiko. ESG-risiko er også implementert i kvartalsvis risikorapportering til ledelsen og styret

Ved utvikling av nye produkter og tjenester blir ESG-risiko vurdert. Dette er inkludert i rutinen for implementering, risikovurdering og godkjenning av nye system, produkter og tjenester ihht CRR CRD IV forskriften § 36.

Gjennom ESG-modulen identifiseres klimarisiko i kredittprosessen på bedriftsmarked.

Videre har banken tatt i bruk en ekstern dataleverandør for å få bedre oversikt over fysisk klimarisiko for våre panteobjekter. Dette har gitt oss bedre data på fysisk klimarisiko (som flom, skred og stormflo) for vår personmarkedsportefølje og våre næringseiendommer i porteføljen. Vi har benyttet dette i oppdatering av kreditthåndbøker og i opplæring. Det er ikke tenkt at dette skal benyttes av den enkelte rådgiver, men at dette skal gi oss en oversikt over spesielt utsatte områder.

B. Virksomhetens prosesser for håndtering av klimarelatert risiko

Vi er godt i gang med arbeidet med å finne gode prosesser for håndtering av klimarelatert risiko, og det er satt i gang risikoreduserende tiltak.

• Det er vedtatt kredittramme/mål i kredittstrategi som styrer vår overgangsrisiko på bedriftsmarked og personmarked
• Videreutvikling av ESG-modul i kredittprosessen for bedriftskunder. Modulen hensyntar iboende bransjerisiko, justert for forhold ved den spesifikke kunden. Modulen er tatt i bruk fra januar 2023, og det er etablert egen rutine for hvordan og når modulen skal benyttes, som er gjennomgått med alle rådgivere
• Gjennomført klimastresstest på vår bedriftsmarkedsportefølje. Analysert hvordan vår portefølje blir påvirket i ulike scenarioer
• Revidert vårt grønne obligasjonsrammeverk
• ESG-risiko er innarbeidet som en risikofaktor i alle relevante risikostrategier
• Risikovurderinger er innarbeidet i bankens ICAAP i 2022
• Det er etablert en bærekraftskomité i juni 2023 som følger opp strategien og skal bistå med forankring og gjennomføring av viktigste tiltak for å nå våre mål og redusere klimarisiko

Klimarisikoreduserende tiltak som skal igangsettes i 2024:

• Få oversikt over kompetansekrav og igangsette kompetansehevingstiltak blant ansatte

C. Prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko integrert i virksomhetens helhetlige risikostyring

Klimarisiko er integrert i bankens strategi for risiko og kapitalstyring. Risikostyringstrategien revideres minimum årlig og behandles av styret. Risikostyring skal sørge for uavhengig oppfølging og overvåkning av at banken til enhver tid har en forsvarlig prosess for å identifisere, måle og rapportere de ulike risikotypene på overordnet nivå. Ansvaret for konsernets rammeverk for risikostyring ligger hos leder for risikostyring.

Klima skal integreres i overordnet ESG-risikovurdering. Når banken har implementert rammeverk for ESG-vurdering og styrevedtatte rammer/måltall for finansiell oppfølging tas rammer/ mål inn i risikorapport for kvartalsvis oppfølging.

Mål og metoder

Metoder, mål og parametere som brukes for å vurdere og håndtere relevante klimarelaterte trusler og muligheter

A. Metodene virksomheten bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i strategi og prosesser for risikostyring

Banken har et overordnet mål om netto nullutslipp i våre utlåns- og investeringsporteføljer innen 2050. På kortere sikt har vi mål om å redusere vår ESG-risiko, gjennom tiltak beskrevet i risikostyring B.

Banken benytter metodikk utarbeidet av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) til beregning av utslipp i vår bedriftsmarkedsportefølje (Scope 3), se vedlegg Bedriftsmarkedsportefølje: Bransjevis beregning av karbonrelatert kreditteksponering.

Les mer om mål for området i kapittel Ansvarlige utlån bedriftsmarked.

For vår rapportering for scope 1, scope 2 og scope 3 se vedlegg Energi- og klimaregnskap. Vi har ikke egen fondsforvaltning, men videreformidler fond fra andre leverandører.

C. Målene banken bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene

Se A. og B. over.

GRI-INDEKS

Global Reporting Initiative (GRI) er den ledende standarden for rapportering på bærekraft. Banken har siden 2020 rapportert i henhold til denne standarden. Se globalreport.org for mer informasjon om standarden.

Formålet med GRI-standardene er å skape et felles språk for virksomheter og virksomhetens interessegrupper, hvor de økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvensene av virksomhetenes drift kan kommuniseres og forstås.

Generell informasjon

GRI -indikatorer	Beskrivelse	Bærekraftsmål (SDG) Global Compact (GC) og prinsipper for ansvarlig	Rapportering 2023
		bankdrift (prb)
		ORGANISASJONSPROFIL
21	Om organisasjonen: Navn på virksomhet; eierskap og juridisk selskapsform; hovedkontor; land virksomheten opererer i	PRB 1.1	SpareBank 1 Nordmøre, Sparebank med egenkapitalbevis, Kristiansund og Surnadal, Norge, kapitel «Om virksomheten – banken og virksomheten»
22	Enheter inkludert i organisasjonens bærekraftsrapportering		SpareBank 1 Nordmøre Årsrapport, kapitel «Om virksomheten – Banken og virksomheten»
23	Rapporteringsperiode, hyppighet og kontaktperson		2023, årlig rapportering Steinar Sogn (CFO) Solfrid Holm Elgenes (fagansvarlig bærekraft)
24	Endring av historisk data fra tidligere rapportering		Ingen betydelige endringer
25	Gjeldende praksis for ekstern verifikasjon av rapporteringen		Årsberetning, regnskap og noter er eksternt verifisert. Bærekraftsinformasjonen er ikke verifisert i sin helhet
		AKTIVITETER OG ANSATTE
2-6	Aktiviteter, verdikjeder og andre forretningsforbindelser	PRB 1.1	Årsrapport, kapitlene «Om virksomheten – «Om banken, virksomheten og Alliansen» Det er ingen vesentlige endringer av virksomhetens størrelse, struktur, eierskap eller leverandørkjede i løpet av rapporteringsperioden
2-7	Ansatte	PRB 1.1	Årsrapport, kapitlene «Om virksomheten - Hovedtall fra konsern», «Bærekraft og samfunn – medarbeidere, mangfold, likestilling og inkludering»
2-8	Arbeidere som ikke er ansatte		Årsrapport, kapitel «Bærekraft og samfunn – medarbeidere, mangfold, likestilling og inkludering»
		STYRING

INTERESSENTER
2-28	Medlemskap i bransjeorganisasjoner og andre sammenslutninger	SDG 17	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn»
2-27	Etterlevelse av lover og reguleringer	GC 7 og 8, SDG 13.3 og 16.6	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» Ingen manglende etterlevelse som banken er kjent med
2-26	Varsling og andre ordninger for å søke råd og sende bekymringsmeldinger		Årsrapport, «Bærekraft og samfunnr – Personvern og informasjonssikkerhet – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering – etikk og antikorrupsjon»
2-25	Klageordninger og prosessen for utbedre negativ påvirkning		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Personvern og informasjonssikkerhet»
2-24	Innarbeidelse av bedriftens retningslinjer		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn»
2-23	Bedriftens retningslinjer	GC 7 og 10, SDG 8 og 16, PRB 5.2	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Etikk og anti korrupsjon», «Styre og ledelse»
2-22	Uttalelse om bærekraftstrategi	PRB 1.2	Årsrapport, kapitel «Om virksomheten – Leder 2023»
		STRATEGIUTFORMING OG UTFØRELSE
2-21	Årlige totale kompensasjonsforhold		Årsrapport, kapitel «Styre og konsernledelse», note personalkostnader og lederlønnsrapport
2-20	Prosessen rundt å fastsette godtgjørelse	PRB 5.2	Årsrapport, kapitel «Styre og konsernledelse»
2-19	Retningslinjer for godtgjørelse	PRB 5.2	Årsrapport, kapitel «Styre og konsernledelse»
2-18	Evaluering av styrets ytelse		Årsrapport, kapitel «Styre og konsernledelse»
2-17	Styrets samlede kunnskap om bærekraftstrategien	PRB 5.1	Årsrapport, kapitel «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
2-16	Kommunikasjon av kritiske hensyn til styret		Årsrapport, kapitel «Årsberetning 2023», «Bærekraft og samfunn – etikk og antikorrupsjon»
2-15	Interessekonflikter		Årsrapport, kapitel «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
2-14	Styrets godkjenning av bærekraftsrapporten		Årsrapport, kapitel «Bærekraft og samfunn» og «Årsberetning 2023»
2-13	Delegering av ansvar for å håndtere organisasjonens påvirkning	PRB 5.1	Årsrapport, kapitel «Styre og ledelse», «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
2-12	Styrets og konsernledelsens oversikt over håndteringen av organisasjonens påvirkning	PRB 5.2	Årsrapport, kapitel «Styre og ledelse», «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering – TCFD»
2-11	Informasjon om styreleder		Årsrapport, kapitel «Om virksomheten - Banken, virksomheten og Alliansen»
2-10	Nominering og utvelgelse av øverste beslutningsorgan		Årsrapport, kapitel «Styre og konsernledelse»
2-9	Styringsstruktur og sammensetning	PRB 5.1	Årsrapport, kapitlene «Om virksomheten – Banken, virksomheten og Alliansen»

2-29	Tilnærming til interessentdialog	SDG 17, PRB 4.1	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
2-30	Tariffavtaler	SDG 8, GC 3, PRB 4.1	Årsrapport, kapitlene «Om virksomheten – Banken og virksomheten» og «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»

Spesifikk informasjon

Økonomi
		Overordnet økonomisk rapportering
3-3	Håndtering av vesentlige temaer	PRB 5.1	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn»
		Økonomiske resultat
201-1	Direkte økonomisk verdi generert og distribuert	SDG 8 og 9	Årsrapport, «Om virksomheten – Hovedtall konsern»
201-2	Finansielle konsekvenser og andre risikoer som følge av klimaendringer	SDG 13, GC 7. 8 og 10	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
		Anti-korrupsjon
205-1	Transaksjoner som er risikovurdert	SDG 16 GC 10	Årsrapport, «Bærekraft og samfunns – Etikk og antikorrupsjon»
205-2	Kommunikasjon og opplæring om policyer og prosedyrer knyttet til anti-korrupsjon		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Etikk og antikorrupsjon»
205-3	Bekreftede tilfeller av korrupsjon og korrigerende tiltak		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Etikk og antikorrupsjon»
Miljø
		Utslipp og etterlevelse av miljøregelverk
305-1	Direkte utslipp av klimagasser (Scope 1)	SDG 12, 13 og 15 bærekraftsrapportering» GC 7, 8 og 9 bærekraftsrapportering» bærekraftsrapportering» bærekraftsrapportering» bærekraftsrapportering»	Årsrapport, «Vedlegg til bankens
305-2	Indirekte utslipp av klimagasser knyttet til energiforbruk (Scope 2)		Årsrapport, «Vedlegg til bankens
305-3	Andre indirekte utslipp av klimagasser (Scope 3)		Årsrapport, «Vedlegg til bankens
305-4	Intensitet av klimagassutslipp		Årsrapport, «Vedlegg til bankens
305-5	Reduksjon av klimagasser		Årsrapport, «Vedlegg til bankens
		Oppfølging av leverandører
308-1	Nye leverandører som er vurdert opp mot miljøkriterier	SDG 13	Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
308-2	Negativ påvirkning på miljø i leverandørkjeden og iverksatte tiltak	GC 7, 8 og 9	Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
414-1	Nye leverandører som er vurdert opp mot sosiale kriterier	SDG 12 og 16	Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
414-2	Negativ påvirkning på sosiale forhold i leverandørkjeden og iverksatte tiltak	GC 1, 2, 3, 4, 5 og 6	Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»

SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2023

Samfunn
		Arbeidsforhold
401-1	Antall nyansettelser og turnover	SDG 8 og 16 GC 1 og 6	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
401-2	Fordeler gitt til fulltidsansatte, men ikke til midlertidige eller deltidsansatte		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
401-3	Foreldrepermisjon		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
		Opplæring
404-1	Gjennomsnittlig antall timer med opplæring per år per ansatt	SDG 4 og 8	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
404-2	Programmer for videreutdanning og overgangen til pensjonisttilværelse		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
404-3	Prosentandel av ansatte som har regelmessige medarbeidersamtaler		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
		Mangfold og likestilling
405-1	Kjønnssammensetning i styrende organer og ledelsen	SDG 8 og 16 GC 6	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
405-2	Lønnsforskjeller mellom kjønnene		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
Ikke diskriminering
406-1	Antall tilfeller av diskriminering og korrigerende tiltak iverksatt	SDG 8 og 16 GC 1, 2 og 6	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
Markedsføring og produktutvikling
417-1	Krav til informasjon og merking av produkter og tjenester	SDG 9, 12, 13 og 16 GC 2	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Etisk markedskommunikasjon og salg»
417-2	Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til informasjon og merking av produkter og tjenester		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Etisk markedskommunikasjon og salg; Samfunnsengasjement»
417-3	Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til kommunikasjon og markedsføring		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Etisk markedskommunikasjon og salg»
Personvern
418-1	Dokumenterte klager angående brudd på kundenes personvern og tap av kundedata	SDG 16 GC 2	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Personvern og informasjonssikkerhet»

Langveien 21, 6509 Kristiansund Kristiansund, Norge Organisasjonsnummer: 937 899 408 Telefon: 915 03900 E-post: nordmore@bank.no www.bank.no

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2023