Equinor

Annual Report • Mar 21, 2024

Integrert 2023 årsrapport

					RAPPORTERINGS		TILLEGGS
2 Kapitteloversikt	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	SEGMENTER	REGNSKAP	INFORMASJON

Kapitteloversikt

Om oss

En innføring i hvem vi er, vår virksomhet og vår strategi.

Konsern

Konsernets resultater knyttet til økonomi og bærekraft samt forsknings- og innovasjonsaktivitetene.

Rapporteringssegmenter Konsernregnskapet for Equinor

Oversikt over resultater knyttet til økonomi, drift og bærekraft, og strategisk oppdatering av rapporteringssegmentene.

Regnskap

og selskapsregnskapet for Equinor ASA.

Tilleggsinformasjon

Supplerende informasjon som utfyller rapporten.

Introduksjon

Innhold

INTRODUKSJON
Kapitteloversikt	2
Nøkkeltall	4
Høydepunkter	6
Brev til interessenter	7
Om rapporten	8
OM OSS
1.1 Vi er Equinor	10
1.2 Vår historie	11
1.3 Vår virksomhet	12
1.4 Verden rundt oss	16
1.5 Vår strategi	17
1.6 Framdrift på energiomstillingsplanen	20
1.7 Våre medarbeidere	23
1.8 Involvering av interessegrupper	24
1.9 Eierstyring, selskapsledelse og
risikostyring	25

KONSERN
---------	--

Resultater for 2023	35
2.1 Økonomiske resultater	36
Strategisk økonomisk rammeverk	38
Vårt markedsperspektiv	39
Resultatanalyse konsern	41
Olje- og gassreserver	50
2.2 Bærekraftsrapportering	55
Vår tilnærming til bærekraft	56
Vesentlighetsvurderinger	59
Vesentlige temaer og resultater	60
Sikker drift	61
Trygge og sikre operasjoner	62
Verne naturen	68
Respektere menneskerettigheter	73
Arbeidsstyrke for framtiden	77
Høy verdiskaping	84
Lønnsom portefølje	85
Energiforsyning og verdiskaping
for samfunnet	92
Integritet og antikorrupsjon	97
Lave karbonutslipp	100
Veien til netto nullutslipp	101
2.3 Fremme innovasjon	111

RAPPORTERINGS-SEGMENTER

Våre rapporteringssegmenter 115 3.1 Leting og produksjon Norge 118

• 3.2 Leting og produksjon internasjonalt 125
• 3.3 Leting og produksjon USA 133
• 3.4 Markedsføring, midtstrøm og
• prosessering 139
• 3.5 Fornybar 145
• 3.6 Annen virksomhet 152

REGNSKAP

4.1 Konsernregnskap Equinor 156 Konsernresultatregnskap 157 Konsolidert oppstilling over totalresultat 158 Konsernbalanse 159 Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital 160 Konsolidert kontantstrømoppstilling 161 Noter til konsernregnskapet 162 4.2 Selskapsregnskap Equinor ASA 228

Resultatregnskap Equinor ASA 229 Oppstilling over totalresultat Equinor ASA 230 Balanse Equinor ASA 231 Kontantstrømoppstilling Equinor ASA 232 Noter til selskapsregnskapet for Equinor ASA 233

TILLEGGSINFORMASJON

5.1 Aksjonærinformasjon	257
5.2 Risikofaktorer	260
5.3 EUs taksonomi for bærekraftig
aktivitet	269
5.4 Tilleggsinformasjon om
bærekraftsrapportering	280
5.5 Erklæringer inkl. uavhengig
revisors beretninger	285
5.6 Bruk og avstemming av
non-GAAP finansielle måltall	297
5.7 Andre definisjoner og forkortelser	308
5.8 Utsagn om framtiden	311

Nøkkeltall for 2023

0,4

Frekvens av alvorlige hendelser (per million arbeidstimer)

SIF

2,4

TRIF Frekvens av personskader (per million arbeidstimer)

10

OLJE- OG GASSLEKKASJER med rate over 0,1 kg/ sekund i løpet av de siste 12 månedene

36

MILLIARDER USD Justert driftsresultat*

20

MILLIARDER USD Kontantstrøm fra drift etter skatt* (CFFO)

25

PROSENT Justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital* (ROACE)

MILLIARDER USD

36

Driftsresultat

12

MILLIARDER USD Periodens resultat

17

MILLIARDER USD

Kapitaldistribusjon, inkl. utbytte og tilbakekjøp av aksjer

Sikker drift Høy verdiskaping Lave karbonutslipp

6,7

KG / FOE

CO₂-intensitet i oppstrømsvirksomheten. CO₂-utslipp i scope 1, 100 % egenoperert

20

PROSENT

Bruttoinvesteringer til omstillingen*. Fornybar energi og lavkarbonløsninger

8

GW

Tilgang av fornybarprosjekter, egen andel, ikke risikojustert

* For begreper i denne rapporten som er markert med stjerne, se mer informasjon i seksjon 5.6 Bruk og avstemming av alternative måltall (non-GAAP).

Nøkkeltall

3,2

1,1

2,9

2022 Artbox Report Template All rights reserved © Artbox AS 2022

Equinor 2023 Integrert årsrapport

					RAPPORTERINGS		TILLEGGS
5 Nøkkeltall	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	SEGMENTER	REGNSKAP	INFORMASJON

E&P Norway E&P International E&P USA Marketing, Midstream and Processing Renewables

Nøkkeltall per segment

Leting og produksjon Norge Leting og produksjon internasjonalt Leting og produksjon USA Markedsføring, midtstrøm og prosessering Fornybar

E&P Norway E&P International E&P USA Marketing, Midstream and Processing Renewables

E&P Norway E&P International E&P USA Marketing, Midstream and Processing Renewables

Gullfaks C

Høydepunkter

Januar Equinor og RWE inngår en intensjonsavtale om utvikling av verdikjeder i stor skala for lavkarbon-hydrogen. Equinor blir tildelt 26 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel, hvorav 18 som operatør.		Februar Equinor gjør et nytt oljefunn nær Trollfeltet i Nordsjøen.		Mars Equinor inngår en avtale om å kjøpe Suncor Energy UK Limited. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og Norges statsminister Jonas Gahr Støre besøker Troll A-plattformen i Nordsjøen.		April starter fra Bauge i	Produksjonen havbunnsfeltet Norskehavet.	Mai Equinor og partnerne kunngjør endelig investeringsbeslutning for Raia-prosjektet i Brasil. Offisiell åpning av Njordfeltet. Johan Sverdrupfeltet i Nordsjøen øker platåproduksjonen til 750.000 foe per dag.		Juni Equinor inngår langsiktig kjøpsavtale med Cheniere. LNG-leveransene begynner i 2027, og ventes å nå 1,75 millioner tonn per år mot utgangen av dette tiåret.
Juli Equinor kjøper det brasilianske fornybarselskapet Rio Energy, med utvalgte eiendeler. Rio Energy er et ledende selskap innen landbasert fornybar energi i Brasil.	havvindpark. -lagring.	August Hywind Tampen, verdens største flytende havvindpark, blir offisielt åpnet. Gullfaks og Snorre er de første olje og gassfeltene i verden som mottar kraft fra en Equinor kjøper en andel i Bayou Bend-prosjektet for karbonfangst og	sokkel.	September Equinor og Itacha Energy tar endelig investeringsbeslutning for å gå videre med utbyggingen av Rosebankfeltet på britisk	Oktober Dogger Bank, verdens største havvindpark, produserer kraft for første gang. Dette er en stor milepæl i utviklingen av bransjen og i omstillingen til et renere og sikrere energisystem. Produksjonen fra Breidablikk i Nordsjøen starter tidligere enn planlagt. Equinor inngår ny avtale om salg av naturgass til Tysklands største energiselskap RWE.		Nordsjøen.	November Equinor gjør et drivverdig gassfunn ved Gina Krogfeltet i Equinor inngår en avtale om salg av sine andeler i Nigeria til Chappal Energies.	Desember Norskehavet. stor skala. Aserbajdsjan til SOCAR.	Equinor inngår avtale om å kjøpe Shells andel og overta operatøransvaret for Linnormfunnet i Equinor og tyske SEFE inngår langsiktig gassalgsavtale og planlegger hydrogenforsyning i Equinor og Shell Offshore Inc., som er medeier og operatør, tar endelig investeringsbeslutning for Sparta, et oljefelt i amerikansk del av Mexicogolfen. Equinor inngår avtale om å selge sine andeler i

Brev til interessenter

2023 var preget av mer komplekse og mindre forutsigbare energimarkeder. Geopolitisk ustabilitet, flaskehalser i forsyningskjedene og inflasjon setter energiselskaper overfor vanskelige avveininger for å levere pålitelig og rimelig med lave karbonutslipp. Som den største energileverandøren til Europa fortsetter Equinor å utvikle sin brede portefølje for å bidra til energisikkerhet. Ambisjonen vår er å være et ledende selskap i energiomstillingen.

Sikkerhet er vår viktigste prioritet. Gjennom årene har sikkerhetsresultatene våre utviklet seg i positiv retning. I 2023 var frekvensen av alvorlige hendelser per million arbeidstimer (SIF) 0,4. Antall alvorlige hendelser var det laveste hittil. Vi hadde imidlertid en tragisk dødsulykke på et innleid tankskip i Malaysia. Vi hadde også to hendelser med storulykkepotensial. Dette er en sterk påminnelse om viktigheten av vår kontinuerlige innsats for å sikre at alle som jobber for oss kommer trygt hjem fra jobb. For å beskytte våre ansatte og håndtere økte geopolitiske spenninger og sikkerhetsrisiko, har vi ytterligere styrket sikringen av våre eiendeler og virksomhet.

I 2023 leverte vi sterke finansielle resultater, med et justert driftsresultat* på 36 milliarder dollar før skatt. Dette er det nest beste resultatet i selskapets historie, kun overgått av rekordresultatet for 2022. Solid drift globalt ga en samlet væske- og gassproduksjon på rundt 2,100 millioner foe per dag i 2023, en vekst på 2,1 % fra 2022. Den sterke kontantstrømmen og den konkurransedyktige kapitaldistribusjonen i året på 17 milliarder dollar, inkludert tilbakekjøp av aksjer, støtter målet vårt om å skape verdi for aksjonærene.

Vi fortsatte å optimalisere olje- og gassporteføljen i Norge og internasjonalt, og leverte sterke resultater. Equinor forventer å levere over 5 % produksjonsvekst for olje og gass fra 2023 til 2026 og opprettholde produksjonen på rundt 2 millioner fat per dag i 2030. Utsiktene for olje og gass på norsk sokkel er forlenget, og det forventes rundt 1,2 millioner fat per dag i 2035. Vi har store prosjekter under utvikling i den internasjonale porteføljen, og forventer å øke kontantstrømmen herfra med 50 % innen 2030. Med en robust finansiell posisjon er vi godt posisjonert for vekst og omstilling.

Selskapet passerte flere milepæler i løpet av året. Investeringsbeslutningene for Raia og Rosebank, og den økte eierandelen i Linnorm-funnet, viser hvordan vi fortsetter å optimalisere olje- og gassporteføljen. Gjennom kjøpet av en eierandel i Bayou Bend og lagringsprosjekter skaper vi nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger. Den langsiktige gassalgsavtalen med SEFE (Tysklands statlige energiselskap) er en av de største gassalgsavtalene vi har inngått, og viser viktigheten av naturgass for Europa på lang sikt. Oppstart av kraftproduksjonen fra Doggerbank, verdens største havvindpark, og åpningen av den flytende havvindparken Hywind Tampen, viser at vi har kompetanse til å skape lønnsom vekst innen fornybar energi.

For Equinors energiomstilling var 2023 preget av kapasitetsbygging. 20 % av investeringene våre gikk til fornybar energi og lavkarbonløsninger og vi er i rute for å nå ambisjonen om å investere mer enn 50 % i lønnsomme prosjekter innen fornybar energi og

lavkarbonløsninger innen 2030. Innen fornybar energi økte vi porteføljen med 8 GW. Viktige milepæler var oppkjøpene av de landbaserte fornybarplattformene BeGreen og Rio Energy. På kort sikt vil vi øke olje- og gassproduksjonen, mens selskapet parallelt utvikler et bredere energitilbud.

Olje og gass vil fortsatt være grunnlaget for verdiskapingen vår og sikre energien det er behov for. Vi skal fortsette å redusere utslippene fra produksjon av olje og gass, samtidig som vi utvikler en portefølje av fornybar- og lavkarbonprosjekter. Med dette vil vi øke både produksjonen av lavkarbonenergi og vår kapasitet for karbontransport og -lagring. Vi leverer

energien det er behov for i dag, samtidig som vi utvikler morgendagens energiløsninger.

I 2023 ønsket vi over 2000 nye ansatte velkommen til selskapet. De tilfører ny kompetanse og erstatter de som går av med pensjon. Energiomstillingen krever kompetanse og engasjement, og vi er stolte av den store innsatsen som gjøres i hele Equinor for å oppnå resultater. Vi vil også takke Equinors aksjonærer for deres fortsatte investeringer og engasjement.

Jon Erik Reinhardsen, styreleder Anders Opedal, konsernsjef

Om rapporten

Equinor legger fram en integrert årsrapport for 2023

For rapporteringsåret 2023 har Equinor lagt fram en integrert årsrapport som forener finansiell rapportering og bærekraftsrapporting i en rapport. Sammenslåingen reflekterer betydningen bærekraft har for selskapets driftsmessige og økonomiske resultat. Dette formatet er i tråd med rapportering fra Taskforce on Climate-related Financial Disclosure (TCFD) og kravene til bærekraftsrapportering som følger av EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD).

Denne rapporten inneholder

• Styrets årsberetning (Kapitlene 0-3 og kapittel 5 ekskludert seksjonene 5.4, 5.7, 5.8)
• Konsernregnskapet for Equinor (seksjon 4.1)
• Selskapsregnskapet for Equinor ASA (seksjon 4.2)
• Selskapets bærekraftsrapportering i henhold til standardene til Global Reporting Initiative (GRI)
• Kommunikasjon om fremdriften på bærekraftsområdet (Communication on Progress) i henhold til FNs Global Compact (avansert rapporteringsnivå)
• Likestillingsredegjørelse (seksjon 2.2 Arbeidsstyrke for fremtiden, i Mangfold og inkludering)

Annen rapportering for 2023 publisert på equinor.com/reports

• Rapport om godtgjørelse til ledende personer, inkl. 2021 Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer

• Olje og gass reserverapport
• Betalinger til myndigheter
• Styrets erklæring om eierstyring og selskapsledelse
• Årsrapporten på Form 20-F
• Integrert årsrapport (XBRL data ESEF)
• Human rights statement
• GRI og WEF indeks
• UK modern slavery statement
• Equinor datahub (ESG reporting centre)

Denne publiseringen utgjør Equinor ASAs årsrapport i henhold til norske opplysningskrav i relevante lover, forskrifter og standarder for regnskapsåret 2023. Årsrapporten sendes til Regnskapsregisteret. Versjonen utarbeidet i tråd med kravene om European Single Electronic Format ("ESEF"), publisert på Oslo Børs, er den offisielle versjonen av selskapets integrerte årsrapport og råder i tilfelle spørsmål eller konflikter med andre versjoner. Ytterligere informasjon om avgrensinger for bærekraftsinformasjon finnes i seksjon 5.4 Tilleggsinformasjon for bærekraftsrapportering.

Denne rapporten bør leses i sammenheng med Utsagn om framtiden i seksjon 5.8.

Den integrerte årsrapporten kan lastes ned fra Equinors nettsted på www.equinor.com/reports. Referanser til Equinors nettsted i dette dokumentet, eller i annen rapporting for 2023, er tatt med som støtte og inngår ikke i dette dokumentet eller i annen rapportering for 2023.

1.1 Vi er Equinor	10
1.2 Vår historie	11
1.3 Vår virksomhet	12
1.4 Verden rundt oss	16
1.5 Vår strategi	17
1.6 Framdrift på energiomstillingsplanen	20
1.7 Våre medarbeidere	23
1.8 Involvering av interessegrupper	24
1.9 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring	25

1.1 Vi er Equinor

Vi er et internasjonalt energiselskap med hovedkontor i Stavanger, Norge. Vår portefølje omfatter olje og gass, fornybar energi og lavkarbonløsninger.

Rundt 23.000 ansatte i ca 30 land	En ledende olje- og gassoperatør
Den største leverandøren av energi til Europa	En konkurransedyktig utvikler og operatør av fornybar energi
Ambisjon	Verdier
Å være et ledende selskap i energiomstillingen	Åpen. Modig. Samarbeid. Omtenksom

Formål

Å omdanne naturressurser til energi for mennesker og framgang for samfunnet

Equinor 2023 Integrert årsrapport

1.2 Vår historie

1970-tallet Et grunnlag for framtiden

Equinor, tidligere Statoil, ble grunnlagt 18. september 1972. Selskapets rolle var å være myndighetenes kommersielle instrument i utviklingen av landets olje- og gassindustri. I de tidlige årene bestod virksomheten av utforskning, utbygging og produksjon knyttet til olje- og gassfelt på norsk sokkel. I 1979 ble Statfjord-feltet i Nordsjøen satt i produksjon.

1980-tallet

En offshorepioner

1980-tallet ble et tiår med sterk vekst og utbygging av store felt på norsk sokkel. I 1981 fikk Equinor, som første norske selskap, fikk operatøransvar for et felt – Gullfaks. I 1987 tok Equinor over operatøransvaret av Statfjord.

1990-tallet

En internasjonal aktør

På 1990-tallet begynte Equinor å vokse internasjonalt. Selskapet ble en stor aktør i det europeiske gassmarkedet og inngikk store salgsavtaler om utbygging og drift av gasstransportsystemer og terminaler. I 1990 inngikk Equinor inn i en strategisk allianse med British Petroleum (BP) om å samarbeide om leting og produksjon internasjonalt. Selskapet var også involvert i produksjon og markedsføring i hele Skandinavia, og etablerte et omfattende nettverk av bensinstasjoner. Statoil Fuel & Retail ASA ble senere notert på Oslo Børs, og i 2012 solgte Equinor sine gjenværende andeler av denne virksomheten.

2000-tallet

En ambisiøs og nyskapende operatør

I 2001 ble selskapet børsnotert på Oslo Børs og New York Stock Exchange under navnet Statoil ASA. Den norske stat beholdt en andel på 67 %. I 2007 fusjonerte selskapet med Norsk Hydros olje- og gassdivisjon, og selskapet endret navn til StatoilHydro. Den 2. november 2009 ble selskapets navn endret tilbake til Statoil ASA. Innen utgangen av tiåret hadde selskapet ekspandert sin internasjonale virksomhet, blant annet i Algerie, Brasil, Canada, Tanzania og USA.

2010-tallet Med blikket rettet framover

2010-tallet begynte med internasjonal vekst, med oppkjøp av andeler i USA og oppstart av Peregrinofeltet, som gjorde selskapet til operatør i Brasil. Selskapet begynte å posisjonere seg for den kommende energiomstillingen, og annonserte en strategi i 2017 med ambisjon om å bli et bredere energiselskap. Selskapet endret navn fra Statoil ASA til Equinor ASA i 2018. I oktober 2019 startet produksjonen fra Johan Sverdrup. Kraftforsyning fra land gjør det til et av verdens mest karboneffektive felt.

2020-tallet

Et ledende selskap i energiomstillingen

I 2020 annonserte Equinor en ambisjon om å bli et ledende selskap i energiomstillingen. I 2022 presenterte Equinor sin energiomstillingsplan. Dette er en handlingsplan med tiltak på kort og mellomlang sikt for å realisere vår ambisjon om å bli et netto null-selskap innen 2050. Planen ble godkjent med 97,5 % av aksjonærstemmene på generalforsamlingen i 2022.

1.3 Vår virksomhet

Equinor er til stede i rundt 30 land over hele verden.

HOVEDVIRKSOMHET

• EXP = Leting
• D&P = Utvikling og produksjon
• REN = Fornybar
• M&T = Markedsføring og handel
• R&P = Raffinering og prosessering
• LC = Lavkarbonprosjekter

OPERATØR

Brasil	EXP D&P REN M&T
Norge	EXP D&P REN M&T R&P LC
Storbritannia	EXP D&P REN M&T LC
USA	EXP D&P REN M&T LC
Polen	REN

LAND VI HAR VIRKSOMHET I

Algerie	D&P	Canada	EXP D&P M&T	Japan	REN	Sør-Korea	REN
Angola	EXP D&P	Kina	M&T	Libya	D&P	Spania	REN
Argentina	EXP D&P	Danmark	M&T REN	Nederland	LC REN	Surinam	EXP
Australia	REN	Frankrike	REN	Nigeria1	D&P	Tanzania	EXP
Aserbajdsjan1	EXP D&P	Tyskland	REN M&T LC	Singapore	M&T	Vietnam	REN
Belgia	M&T	India	M&T	1) Vi kunngjorde i 2023 at vi kom til å trekke oss ut av disse landene.

Oversikten inkluderer land med datterselskap som er heleid av Equinor.

Et bredt energitilbud – våre nåværende og fremtidige verdikjeder

Vi leverer energi til kunder gjennom optimalisering av vår olje- og gassportefølje, lønnsom vekst i fornybar energi og utvikling av nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger. Dette er en illustrasjon av Equinors nåværende og framtidige verdikjeder, listen er ikke uttømmende. Formålet er å illustrere hvordan vår forretningsvirksomhet leverer energi i dag, samtidig som vi utvikler et bredere energitilbud for framtiden.

Fire hovedområder for virksomheten En konkurransedyktig posisjon

Olje og gass

Vi produserer om lag to millioner fat oljeekvivalenter hver dag. To tredeler av egenproduksjonen kommer fra norsk sokkel. Equinor er operatør for rundt 70 % av olje- og gassproduksjonen i Norge. I 2023 utgjorde Equinors virksomhet utenfor Norge rundt en tredel av selskapets samlede olje- og gassproduksjon, og dette ventes å øke de nærmeste årene. Peregrinofeltet i Brasil og Marinerfeltet i Storbritannia er de største feltene vi er operatør utenfor Norge.

Karbonfangst og -lagring

Equinor utvikler nye forretningsmodeller for å gjøre karbonfangst, -transport og -lagring lønnsomt. Vi har flere tiår med erfaring fra prosjekter for karbonfangst og -lagring av ulike størrelser, der vi har lykkes i å modne teknologien fra forskning og utvikling til drift. Vi utvikler for tiden CO₂ transport- og lagringsprosjektene Northern Lights og Smeaheia i Norge og Bayou Bend i USA.

Raffinering, prosessering og markedsføring

Raffineriet, prosessanleggene og terminalene våre omdanner råolje og naturgass til varer vi behøver i hverdagen, som for eksempel bensin, diesel, fyringsolje og naturgass til sluttbrukere. Transport, markedsføring og handel av produktene maksimerer verdiskaping. De fleste produktene våre eksporteres til det europeiske kontinentet, men vi eksporterer også til Storbritannia, Nord-Amerika og Asia.

Equinor markedsfører og selger også den norske stats andel av naturgass og råolje som produseres på norsk sokkel. Danske Commodities er et ledende energihandelsselskap som er heleid av Equinor.

Fornybar energi

.

Equinor forsyner i dag over én million europeiske hjem med fornybar kraft. Vi utvikler noen av de største havvindparkene i verden som ligger i Europa og USA, og vi er i ferd med å bygge posisjoner innen landbasert fornybar kraftproduksjon og energilagring i Storbritannia, USA, Polen, Danmark og Brasil. Vi tar sikte på å øke vår installerte fornybarkapasitet fra 0,9 GW i 2023 til 12-16 GW innen 2030.

Et ledende teknologiselskap

Vi har en sterk og dokumentert evne til å utvikle og bruke nye teknologier og digitale løsninger. Lederskap i teknologiutviklingen vil være en viktig faktor for å nå ambisjonen om å være et ledende selskap i energiomstillingen.

En offshore-pioner

Femti års erfaring fra å bygge opp olje- og gass industri i Norge, gir selskapet et viktig konkurransefortrinn. Vi har blant annet utviklet nettverk av infrastruktur for rørgass og verdens første anlegg for gasskompresjon på havbunnen. Equinor vokser stadig innen havvind, og er en verdensledende utvikler og operatør av flytende havvindparker.

En industribygger

Vi ønsker å skape verdi ved å være proaktive og forme energiindustrien. Eksempler på vår tilnærming er utvikling av karbonfangst og -lagring på Sleipnerfeltet på 1990-tallet og testing av flytende havvindturbiner for Hywind demo på 2000-tallet. Disse har igjen bidratt i utviklingen av ny teknologi for Northern Lights og Hywind Tampen.

Seks forretningsområder

Leting og produksjon Norge (EPN)

EPN har ansvar for leting og produksjon av råolje, naturgass og NGL på norsk sokkel. Som operatør og partner skal EPN forvalte ressurser på en sikker og effektiv måte, og skape verdi for våre eiere, leverandører og det norske samfunnet. EPN bruker digitale teknologier og løsninger for å oppnå høyere utvinningsgrad, energieffektivisering, lavere kostnader og redusere utslipp.

Fornybar (REN)

REN har ansvar for Equinors vindparker til havs og på land, solkraftanlegg og andre former for fornybar energi, grønt hydrogen og energilagring. Equinor utvikler seg til å bli en integrert kraftprodusent med en diversifisert portefølje, ved å kombinere selskapets brede ekspertise på energi, prosjektstyringskompetanse og evne til å integrere teknologiske løsninger.

Teknologi, digitalisering og innovasjon (TDI)

TDI har ansvar for å utvikle teknologi som skal bidra til at Equinor når sine forretningsmål og ambisjoner innen olje og gass, fornybar energi og lavkarbonløsninger. TDI identifiserer, tester og oppskalerer nye forretningsmuligheter som bidrar til energiomstillingen gjennom investeringer i oppstartsselskaper og strategiske partnersamarbeid. I tillegg har TDI det overordnede ansvaret for bruk av digitalisering og IT i den daglige driften av selskapet, og for å gjøre selskapet i stand til å ta i bruk nyskapende løsninger for å digitalisere og automatisere driften. Forskning og samarbeid med akademia er en del av TDI.

Leting og produksjon internasjonalt (EPI)

EPI har ansvar for internasjonal leting og produksjon, og styrer oppstrømsvirksomheten i alle land utenom Norge. EPI har virksomhet på fem kontinenter, og driver med leting og utvinning av råolje, naturgass og NGL på land og til havs. Forretningsområdet har strenge standarder for sikkerhet, sikring og bærekraft, og satser på teknologisk innovasjon. EPI har til hensikt å bygge opp en konkurransedyktig internasjonal portefølje, også igjennom partneropererte aktiviteter.

Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP)

MMP sikter mot å maksimere verdiskapingen i Equinors globale midtstrøms- og nedstrømsvirksomhet. Dette innebærer også global markedsføring og handel av råolje, petroleumsprodukter, naturgass, kraft og grønne sertifikater, inkludert markedsføring av den norske stats naturgass- og råoljeressurser fra norsk sokkel. MMP driver også landanlegg og transport, samt utvikler verdikjeder for å sikre leveranse av Equinors oppstrømsproduksjon til markedet. Lavkarbonløsninger, som for eksempel karbonfangst og -lagring og hydrogen, og markedsføring av disse tjenestene, er også en del av MMPs ansvarsområde.

Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP)

PDP har ansvar for den globale prosjektporteføljen, brønnleveranser og anskaffelser og styring av forsyningskjeder for hele Equinor. PDP har som mål å levere sikker og effektiv prosjektutvikling og brønnkonstruksjon, som er basert på prosjektgjennomføring og teknologi i verdensklasse. PDP benytter innovative teknologier, digitale løsninger og karboneffektive konsepter for å utvikle en konkurransedyktig prosjektportefølje som kan bidra til energiomstillingen. Det skapes verdier gjennom en forenklet, standardisert tilnærming til tilpasning av prosjektleveranser.

1.4 Verden rundt oss

De siste årene har energimarkedene blitt betydelig mer komplekse og mindre forutsigbare. Selv om samfunnet tar store steg i overgangen til energikilder med lavere utslipp, skaper geopolitisk usikkerhet og krevende økonomiske utsikter nye utfordringer for utviklingen av energisikkerhet, rimelige energipriser og energiomstilling. Å løse energitrilemmaet (se diagram), krever at myndigheter, næringsliv og forbrukere samarbeider om å finne de beste løsningene som tar hensyn til alle de tre dimensjonene, både på kort og lang sikt.

Når land arbeider med å balansere disse tre energibehovene, tvinges det frem avveininger mellom dem. For eksempel, i 2022 og 2023 førte krigen i Ukraina til flytting av fokus fra energiomstilling til energisikkerhet og energipriser. Derfor er det nødvendig at energiselskaper, inkludert Equinor, tilpasser seg dette, samtidig som vi følger opp en langsiktig og robust strategi på veien mot lavkarbonsamfunnet.

Viktige vurderinger:

• Behov for å svare på en utfordrende geopolitisk situasjon

Det turbulente geopolitiske klimaet, deriblant krigene i Ukraina og Midtøsten, og den økte spenningen mellom USA og Kina, har ført til en viss omprioritering i balansen av energitrilemmaet. Bruk av energi som «våpen» betyr at energiprosjekter og anlegg krever ytterligere sikring mot fysiske trusler og cyberangrep, samt tilgang til alternative forsyningskilder. Europas behov for rask erstatning av olje og gass har krevd økt forsyning fra produsenter i andre regioner, men har også påvirket utslipp, industriell aktivitet og økonomisk vekst i negativ retning.

• Mangel på stabil klimapolitikk og nødvendige kommersielle rammeverk

Samtidig som energiomstillingen skaper forretningsmuligheter for nye teknologier og verdikjeder, er det et etterslep i mange land og regioner når det gjelder politikk og rammeverk som kreves for å gjøre store investeringer. Når selskaper skal velge hvor de skal investere, og derav hvor raskt omstillingen skal skje, innebærer det en betydelig strategisk risiko, som må avveies mot behovet for økonomisk stabilitet, robusthet og aksjonærverdier.

• Opptrapping av veksten i fornybar energi

Samtidig som man skal dekke det kortsiktige behovet for energiforsyning og øke energisikkerheten, legges det stadig mer vekt på omstillingen til fornybar energi. Det gir langsiktige forretningsmuligheter for energiselskaper, men også utfordringer fordi man i større grad må forholde seg til ikke-diversifiserte forsyningskjeder som kan ha lavere miljø- og samfunnsstandarder (f.eks. menneskerettigheter).

• En akutt levekostnadskrise kan få omfattende konsekvenser

Energipriser er fortsatt en stor bekymring hos mange, og kan skape sosial uro og tilbakeskritt for energi- og klimapolitiske ambisjoner, som igjen kan skape usikkerhet hos investorer med tanke på politiske inngrep i framtiden. Inflasjonsnivået har vært høyt i de fleste regioner i 2023, og økt aktivitet i energiindustrien gjør at mange sektorer opplever et økt press på forsyningskjedene.

Til tross for globale utfordringer, står Equinors strategiske prinsipper fast. Energiindustrien spiller en viktig rolle i energiomstillingen, og det vil fortsatt være behov for olje og gass samtidig som omstillingen skjer.

Energitrilemma

Energipriser – tilgang til energi til en overkommelig pris til bruk i husholdninger og i kommersiell virksomhet.

Energiforsyningssikkerhet – kapasitet til å møte dagens og framtidens etterspørsel etter energi, samtidig som vi klarer å takle systemvariasjoner.

Avkarbonisering av energisektoren – omstilling til energisystemer med lavere karbonutslipp ved å erstatte bruk av fossile brennstoffer og øke energieffektiviteten.

1.5 Vår strategi

Verdens energisystemer er i endring i møte med klimaendringene. Etter hvert som Equinor omstiller seg, må vi fortsette å være en sikker og pålitelig leverandør av energi og skape tilstrekkelig kontantstrøm til å gjennomføre energiomstillingen. Samtidig må vi støtte formålet vårt om å levere energi og framgang for samfunnet og være en attraktiv investering for våre aksjonærer. Vi har en sterk finansiell posisjon og en solid balanse. Det gjør at vi kan gripe mulighetene som energiomstillingen gir. Til tross for dagens turbulens, holder vi fast på våre strategiske prinsipper, som er grunnlaget for vår strategi.

Strategiske prinsipper

Verdiskaping i det grønne skiftet

Raske, strukturelle endringer kan skape nye lokale forretningsmodeller og gi forbrukerne ny tilgang til energi. Olje og gass vil fortsatt være en del av vår langsiktige energimiks, men bare de mest robuste oppstrømsprosjektene vil bli bygd ut, og karbonhensyn vil fortsatt påvirke alle valg i porteføljen vår. Når det gjelder fornybar energi og lavkarbonløsninger, vil det være viktig å samarbeide tett med kunder, myndigheter og næringsliv for å utvikle nye markeder og danne grunnlaget for framtidig verdiskaping.

Ambisjon om netto null skaper nye markedsmuligheter

Klimaendringer og energiomstillingen har blitt en hovedbekymring for myndigheter, samfunn og investorer. Derfor forventer vi at fungerende markeder for lavkarbonløsninger vil utvikle seg, og gi nye muligheter for selskaper som utvikler slike løsninger. Mens politikk og regler former energimarkedene, vil den samfunnsmessige retten til å drive virksomhet, og evnen til å drive lønnsom virksomhet være tett knyttet til måten selskaper opptrer på for å nå sine ambisjoner om netto nullutslipp.

Teknologisk kompetanse og innovasjon skaper vinnere

Etter hvert som hastigheten og omfanget av endringer øker, vil teknologi, digitalisering og nyskaping kunne få avgjørende betydning. Det vil oppstå nye måter å arbeide på. Vi vil bygge videre på den kompetansen og erfaringen vi har og utvikle kompetanse på nye områder. For å opprettholde konkurranseevnen, behøver vi en kultur for nyskaping, læring og myndiggjøring.

Markedsdynamikken setter marginene under press

Den globale etterspørselen etter energi ventes å øke på kort og mellomlang sikt. Stor tilgang på energi fra konkurrerende kilder kan føre til en nedgang i energiprisene på lang sikt, noe som kan åpne for nye konkurrenter og øke presset på marginene. Energilandskapet er i endring, med ny teknologi, nye kunder, nye konkurrenter og nye måter å skape verdi på.

Våre strategiske grunnpilarer – innarbeidet i alt vi gjør

Sikker drift

Sikkerhet for våre medarbeidere Beskytte våre eiendeler Forpliktet til en rettferdig omstilling

Høy verdiskaping Alltid konkurransedyktig Verdiskaping gjennom omstillingen

Lave karbonutslipp

Redusere egne utslipp

Øke investeringene i fornybar energi og lavkarbonløsninger

Hvordan vi skal komme dit – våre strategiske kjerneområder

Optimalisert olje- og gassportefølje

Vi venter at olje- og gassporteføljen vil fortsette å levere betydelig fri kontantstrøm i mange år framover. Equinor vil satse på aktiviteter der vi har kompetansen, erfaringen, kapasiteten og en generell konkurransefordel som kan sikre oss en ledende posisjon.

Lønnsom vekst innen fornybar energi

Vi fokuserer på lønnsom vekst innen fornybar energi, både på land og til havs, som kan gi betydelig verdiskaping – med mål om en fornybar kraftproduksjon på over 65 TWh innen 2035.

Nye markedsmuligheter i lavkarbonløsninger

Vi bidrar aktivt i utviklingen av markeder innen karbonfangst og -lagring og hydrogen, og tar sikte på en markedsandel i Europa på 25 % for lagring og 10 % for hydrogen innen 2030.

Equinors vesentlige tema for 2023

Våre vesentlige tema er knyttet til våre strategiske grunnpilarer: sikker drift, høy verdiskaping og lave karbonutslipp. Vi har definert åtte tema vi mener er avgjørende for å gjennomføre strategien vår. I tråd med konseptet om "dobbel vesentlighet" er dette tema som kan ha vesentlig innvirkning på selskapets økonomiske resultater eller driften, eller som kan ha vesentlig innvirkning på samfunnet og økosystemer der vi har virksomhet. I kapittel 2.2 gir vi mer informasjon om hvert av disse åtte temaene, deres betydning for Equinor og våre interessenter, måten vi styrer dem på, måleindikatorene vi bruker for å følge utviklingen og våre resultater i 2023.

Sikker drift

Trygge og sikre operasjoner:

Ivareta helse, sikkerhet og sikring knyttet til medarbeidere, miljø og materiell.

Verne naturen:

Forhindre tap av, og styrke, biologisk mangfold i områder der Equinor har virksomhet.

Respektere menneskerettigheter:

Respektere menneskerettighetene i Equinors egen virksomhet og forsyningskjede.

Arbeidsstyrke for framtiden:

Bygge en sterk, mangfoldig og inkluderende arbeidsplass for framtiden med like muligheter og utvikling menneskelig kapital, der medarbeiderne kan utnytte sitt potensial.

Høy verdiskaping

Lønnsom portefølje:

Utvikle og sette sammen porteføljen slik at den er lønnsom til enhver tid, inkludert risikovurdering og styring av våre eiendeler.

Energiforsyning og verdiskaping for samfunnet:

Sikre energiforsyning, skape inntekter, jobbmuligheter og økonomisk framgang gjennom lokale ansettelser, anskaffelser og skatter.

Integritet og antikorrupsjon:

Forhindre korrupsjon og sikre en etisk forretningskultur i hele selskapet.

Lave karbonutslipp

Veien til netto nullutslipp:

Redusere utslipp av klimagasser og oppnå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050, inkludert utslipp fra bruk av våre produkter.

1.6 Framdrift på energiomstillingsplanen

Energiomstillingsplanen som ble lansert i 2022, beskriver tiltak som vil kunne bidra til å nå vår ambisjon om netto nullutslipp av klimagasser. Den omfatter ambisjoner og tiltak for hvordan vi skal redusere utslipp, bygge en fornybarportefølje og utvikle lavkarbonløsninger. Hvert år gir vi en oppdatering av selskapets framdrift på planen.

For 2023 har hovedfokuset vært gjennomføring og kapasitetsbygging i henhold til tiltak og ambisjoner i energiomstillingsplanen. Dette opp mot et bakteppe av vedvarende utfordringer og usikkerhet i leverandørkjede og marked, samt bekymringer om forsyningssikkerhet.

For året som helhet er resultatet blandet opp mot de viktigste klimaambisjonene våre. Operasjonelle faktorer og markedet hadde en negativ påvirkning på måleparametrene for utslippsreduksjoner og framdrift på netto null, mens høyere brutto kapitalinvesteringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger medførte god framdrift i den ledende indikatoren for investeringer. Vi arbeider både med å møte dagens etterspørsel etter våre produkter og med å bygge morgendagens energisystem, og det er derfor viktig å opprettholde et flerårig perspektiv. Omstillingen vil ikke være lineær, men vi har en klar retning for hvor vi skal. Ambisjonene i energiomstillingsplanen står fast, og vi fortsetter å fokusere på å levere i henhold til vårt strategiske mål om å være et selskap med netto nullutslipp innen 2050.

Status på energiomstillingsplanen i 2023

1 Referanseår 2015. 100% operasjonell kontroll. ²Referanseår 2019. Inkluderer GHG-utslipp fra Scope 1, 2 og 3 – Kategori 11. Bruk av solgte produkter.

Tiltak for å redusere utslipp

Ambisjonen vår er å redusere utslipp fra egen drift med 50 % innen 2030, sammenlignet med 2015-nivåer. Vi tar sikte på at minst 90 % av denne ambisjonen skal realiseres gjennom absolutte utslippsreduksjoner.

De samlede utslippene våre av klimagasser fra egenoperert virksomhet i scope 1 og 2 for 2023 var 11,6 millioner tonn CO₂e, noe som er 30 % lavere enn referanseåret 2015 og 0,2 millioner tonn høyere enn i 2022. Gjenoppstart av produksjonen fra LNG-anlegget i Hammerfest, og fra oljefeltet Peregrino i Brasil, som var tilbake i ordinær helårsdrift, var hovedårsakene til økningen i utslipp fra egenoperert virksomhet.

Eksempler på viktige hendelser for å redusere utslipp

fra egenoperert virksomhet omfattet oppstart av Hywind Tampen, verdens første flytende havvindpark i Nordsjøen, som forsyner Gullfaks A og Snorre med kraft, og elektrifisering av Gina Krog med kraft fra land. Da Snøhvit Future-prosjektet ble godkjent av norske myndigheter var det en viktig milepæl. Prosjektet tar sikte på full elektrifisering av LNG-anlegget i Hammerfest innen 2030, noe som vil gi en årlig reduksjon i CO₂-utslipp på om lag 850.000 tonn. Som beskrevet i energiomstillingsplanen er en rask reduksjon i utslipp fra egenoperert olje- og gassvirksomhet i Norge avhengig av tilgang til tilgjengelige strømforsyninger med lave utslipp.

I 2023 fortsatte vi å forbedre karboneffektiviteten i oppstrømsproduksjonen. CO₂-intensitet i oppstrømsvirksomheten var 6,7 kg CO₂/foe, noe som er en liten forbedring fra nivået vi oppnådde i 2022,

og under målet om 7,0 kg CO₂/foe for 2025. Vi er i rute for å nå ambisjonen om 6,0 kg CO₂/foe i 2030. Gjennomsnittlig metanintensitet i de egenopererte eiendelene våre holdt seg uendret på 0,02 %, om lag en tidel av gjennomsnittet blant medlemmene i Oil and Gas Climate Initiative (OGCI) på 0,2 %.

Investerer i omstillingen

Vårt mål er lønnsom vekst i fornybar energi. Vår ambisjon om over 50 % av våre årlige bruttoinvesteringer* skal investeres i fornybare energikilder og lavkarbonløsninger innen 2030, og over 30 % innen 2025, forutsetter at vi finner robuste prosjekter.

I 2023 gikk 20 % av bruttoinvesteringene* i fornybar energi og lavkarbonløsninger, noe som er en

økning på 50 % fra året før. Den største andelen av investeringen var i fornybar energi og den resterende delen i Northern Lights-prosjektet for karbonfangst og -lagring. Tallet inkluderer ikke investeringer i utslippsreduksjonsprosjekter for avkarbonisering av oljeog gassproduksjonen vår. Vi forventer at investeringene i fornybar energi og lavkarbonløsninger vil øke etter hvert som Equinor vokser og endrer seg, forutsatt at det finnes tilstrekkelige muligheter og med fokus på lønnsom vekst.

Den endrede investeringsprofilen vår baner vei for en bredere energimiks for selskapet. Mens under én prosent av den samlede energien vi leverte i 2023 kom fra fornybare energikilder og lavkarbonløsninger som hydrogen, anslås det at dette tallet vil nå 8-10 % i 2030 og 15-20 % i 20351 .

1) Ved bruk av fossile brennstoffekvivalenter for fornybar energi.

6.7 KG/FOE CO₂-intensitet i oppstrømsvirksomheten. CO₂-utslipp i scope 1,

egenoperert, 100 % basis

30 PROSENT Reduksjon i utslipp i scope 1 + 2 fra egenoperert virksomhet siden 2015

Oppstrøms CO₂ intensitet

(kg CO₂ pr. fat oljeekvivalenter, 100% operert basis)

Equinor Equinor mål IOGP gjennomsnitt

Oppstrøms: Alle operasjoner fra leting til produksjon, unntatt gassprosessering på land og LNG anlegg.

Investering i fornybar energi og lavkarbonløsninger som andel av årlige bruttoinvesteringer*

1) I 2023 gikk over 90% av investeringene i REN/LCS til fornybar energi

Produksjon fordelt på energikilde

(Equinors andel, oppgitt som fossile brennsto ekvivalenter)

REN/LCS Gass Olje

Veien til netto nullutslipp

Ambisjonen vår er å redusere netto karbonintensitet i energien vi leverer med 20 % innen 2030. Denne ambisjonen omfatter utslipp fra bruk av solgte produkter (scope 3).

Netto karbonintensitet i den energien Equinor produserte i 2023 var 67 g CO₂e/ MJ, noe som er 1 prosentpoeng høyere enn i 2022, og 1 % lavere enn referanseåret 2019. Økningen fra året før skyldes en økning i andelen olje i forhold til gass i produksjonsporteføljen vår. Dette var en konsekvens av at energisikkerhetskrisen i Europa stabiliserte seg, og den ekstraordinære økningen i etterspørsel etter gass fra Equinor i 2022 avtok. En mindre økning i den generelle olje- og gassproduksjonen fra 2,039 millioner fat oljeekvivalenter (foe) per dag i 2022 til 2,082 millioner foe i 2023 førte til en økning på 3 % i absolutte utslipp i scope 3 til 250 millioner tonn.

Selv om fornybar energi utgjorde en liten del av vår samlede energiproduksjon i 2023, fortsatte vi å bygge et grunnlag for at disse kildene skal spille en stadig viktigere rolle i vår portefølje som et framtidig bredt energiselskap. I oktober nådde vi en viktig milepæl i Storbritannia med den første kraftforsyningen fra Dogger Bank, som vil bli verdens største havvindpark når alle fasene i prosjektet er fullført. Kjøpet av Rio Energy, som er ledende på landbasert fornybar energiproduksjon i Brasil, og fullføringen av kjøpet av det danske solenergiselskapet BeGreen, bidro med om lag 8 GW framtidig kapasitet til vår utviklingsportefølje i 2023.

I tillegg til utvidelsen av fornybarporteføljen, så vi en økning i CO₂ lagring til 0,8 millioner tonn (mt) i 2023 fra våre opererte felt Sleipner og Snøhvit, en oppgang fra 0,5 mt i 2022. I alt har Equinor lagret 27,1 mt CO₂ på norsk sokkel siden 1996. CCS-porteføljen utviklet seg positivt i 2023. Kjøpet av en eierandel på 25 % i Bayou Bend, som er et stort prosjekt for karbonfangst og -lagring ved den amerikanske gulfkysten, med potensiell kapasitet til å lagre mer enn én milliard tonn CO₂, gir oss muligheten til å delta i avkarboniseringen av et viktig industriområde og tilfører 5 millioner tonn CO₂ per år (mtpa) til transport og lagring i porteføljen vår. I Storbritannia ble Equinor og partnerne tildelt flere lisenser for karbonfangst og -lagring gjennom Northern Endurance Partnership, og tilfører inntil 4 mtpa til vår årlige lagringskapasitet i prosjektet, som omfatter seks lagringssteder for CO₂ i den sørlige delen av Nordsjøen. Disse prosjektene vil være viktige bidrag for å nå den økte ambisjonen på 30-50 mtpa for transport og lagring av CO₂ innen 2035.

Vi forventer større framgang i reduksjoner av netto karbonintensitet etter hvert som utbyggingen av fornybar energi og karbonfangst og -lagring vil øke de kommende årene. Det er forventet at den største framgangen for å nå ambisjonen om en reduksjon på 20 % i 2030 vil skje i andre halvdel av dette tiåret.

Omstillingen krever en tilnærming som tar hensyn

til påvirkning på våre medarbeidere, natur og samfunn. Også innenfor disse områdene var 2023 et år der kapasitetsbygging ble vektlagt. For å sikre nødvendig kompetanse og kapasitet for å oppnå størst mulig verdiskapning innen vårt raskest voksende forretningsområde, lanserte vi en ny fornybarorganisasjon i mai. Dette førte til en økning på 94 % i antall kolleger som formelt arbeider med fornybar energi, hvorav de fleste kom fra roller i andre deler av selskapet. I vårt arbeid med å ivareta natur og biomangfold har vi i 2023 blant annet etablert et register for å få oversikt over biodiversitetsforhold nær vår aktivitet og kartlegging er utført for 35 av våre egne opererte anlegg. I 2023 fortsatte vårt arbeid for å integrere respekt for menneskerettigheter i måten vi arbeider på, inkludert samarbeid med andre selskaper og leverandører i spørsmål rundt systemiske utfordringer. Vi har innenfor arbeidet vårt med respekt for menneskerettigheter utviklet nye interne indikatorer knyttet til risikoen for tvangsarbeid i forsyningskjeden vår og innført nye arbeidskrav til aktsomhetsvurderinger.

8 GW Tilgang av fornybarprosjekter,

~9 MTPA Volumer tilført for karbonfangst og -lagring, Equinors andel

Kapasitetsøkning: REN 2023

Endring i 2023

• Energiomstillingsplanen
• Posisjonsdokumentet om biologisk mangfold
• Policy for menneskerettigheter
• En rettferdig energiomstilling

1.7 Våre medarbeidere

Medarbeiderne er Equinors mest verdifulle ressurs. Med sine ferdigheter, erfaringer, ideer og perspektiver gir hver enkelt et viktig bidrag i arbeidet for å nå vårt felles mål om å være en pålitelig leverandør av energi og oppnå netto nullutslipp innen 2050.

Vår kultur er godt forankret i en felles forståelse av i at sikkerheten er vår førsteprioritet. Våre verdier styrer måten vi arbeider på for å nå felles mål. Vi har tydelige krav og forventninger til våre medarbeidere, for å sikre kontinuerlig utvikling og styrking av bedriftskulturen.

Vi arbeider systematisk med mangfold og inkludering i våre personalprosesser, fra rekruttering, karriereutvikling og planlegging av etterfølgere til lederutnevnelser.

Utvikling av våre ansattes kompetanse

I 2023 styrket vi vår personellplanlegging ytterligere i samarbeid med ledere og tillitsvalgte. Det forsterkede rammeverket søker å sikre en tydelig sammenheng mellom vår strategi, forretningsplan og utviklingen av medarbeideres evner. Vi arbeider hele tiden med å kartlegge og dekke gapet mellom nåværende og framtidige personellbehov ved bruk av ulike verktøy og nye teknologier. Rekrutteringsstrategien vår er i tråd med gjeldende lover og regler med hensyn til bruk av midlertidig arbeidskraft.

Ved å planlegge kompetanseutvikling på både kort og lang sikt, kan våre ansatte utvikle de ferdighetene som kreves for å nå nåværende og framtidige mål. Løpende medarbeiderutvikling, basert på kontinuerlig tilbakemelding, gir ledere og ansatte mulighet til å prioritere og avklare sine forventninger gjennom året.

Utvikling og bruk av vår kollektive kompetanse

Vår kollektive kompetanse er avgjørende for at Equinor skal nå sine nåværende og framtidige ambisjoner. Ansatte har muligheter til å øke kompetansen gjennom kursene vi tilbyr i Equinor University, samarbeid med ledende universiteter for opplæring og forskning, samt vårt interne stillingsmarked. Vi følger med på hvor mange som deltar i formelle læringstilbud, for å sikre kontinuerlig lederfokus og en relevant læringsportefølje.

En god arbeidsplass

I Equinor er alle ansatte involvert i utviklingen av selskapet. Dette inkluderer tverrfaglig samarbeid, samhandling med tillitsvalgte og verneombud i henhold til lokal lovgivning og praksis, samt oppfølging av resultatene fra vår årlige globale medarbeiderundersøkelse (global people survey, GPS). Vi respekterer ansattes rett til å organisere seg og mulighet til å si sin mening, og vi har de samme klare forventningene til våre leverandører og partnere. I 2023 deltok representanter for fagforeninger og verneombud i diskusjoner om en ytterligere forbedring av driftsmodellen, innleiereglene i Norge og modellen for karriereutvikling i selskapet.

I 2023 jobbet vi videre med implementeringen av prinsippene våre for fleksibelt arbeid. Vi har hele tiden som mål å oppnå en god balanse for å møte ulike behov hos våre ansatte i deres daglige arbeid, og sørge for at deres tid og arbeidsinnsats brukes på prioriterte aktiviteter.

Rammeverk for prestasjon og godtgjørelse

I Equinor er hvordan vi leverer like viktig som hva vi leverer. Vårt rammeverk for prestasjon og godtgjørelse måler framdrift og resultater, og belønner individuelle prestasjoner på en helhetlig måte, der forretningsresultater og atferd vektes likt. Konsernsjefen, ledere som rapporterer direkte til konsernsjefen, og Equinors ledelse for øvrig vurderes basert på prestasjoner innenfor en rekke områder knyttet til atferd, økonomi, drift og bærekraftstemaer.

Et stort antall prestasjonsindikatorer og overvåkingsrapporter gjøres tilgjengelig for alle ansatte i Equinors målstyringssystem (management information system, MIS). Fra operasjonelt nivå og opp til styrende organer rapporteres det regelmessig på prestasjonsindikatorene for å sikre åpenhet i risiko- og resultatstyring – slik ansvarliggjør vi våre ansatte i utviklingen av selskapet.

1.8 Involvering av interessegrupper

Gjennom hele 2023 har vi hatt jevnlig kontakt med interessenter, som myndigheter, regulatorer, forretningspartnere, leverandører og lokalsamfunn. Generelt ønsker vi å skape støtte for rammevilkår i tråd med vår strategi, og for å skape verdier i samarbeid med partnere, leverandører og lokalsamfunn.

Kontakt med politiske beslutningstakere

Equinor er i kontakt med politiske beslutningstakere for å sikre opinionens støtte til vår virksomhet, for å gi uttrykk for vårt standpunkt i viktige industrispørsmål, og for å fremme politikk som er i tråd med vår strategi og energiomstillingsplan. Vi har dialog med myndigheter gjennom selskapets styreleder, konsernsjef og andre toppledere, og i tillegg gjennom høringssvar på konsultasjoner og initiativer på tvers av industrien. Vi samarbeider med statlige organer for å nå felles mål i tråd med våre ambisjoner, for å fremme rammevilkår som er tilstrekkelige for å styrke investeringer i nødvendige energikilder og teknologier, og for å levere prosjekter som kreves for energiomstillingen.

I Equinor er forholdet til myndigheter og politiske beslutningstakere styrt av enhetene for samfunns- og myndighetskontakt. Vi har hovedsakelig kontakt med beslutningstakere i land der vi har omfattende virksomhet, som Norge, Brasil, Storbritannia og USA, i tillegg til regionale institusjoner som Den europeiske union (EU). Denne kontakten handler i hovedsak om utvikling av konkurransedyktige, stabile og forutsigbare rammevilkår og skatter og lovgivning som påvirker vår virksomhet. Vi samarbeider også om utvikling av nye verdikjeder som trengs i et lavkarbonsamfunn, som for eksempel hydrogen og karbonfangst og -lagring.

Arbeidet vårt med offentlig politikk dekker blant annet olje og gass, lavkarbonløsninger og fornybar energi. En viktig politisk og industriell utfordring i tiden framover vil være å oppnå nødvendig avkarbonisering og rimelige energipriser, samtidig som vi opprettholder forsyningssikkerheten. For å gjennomføre våre strategiske prioriteringer for energiomstillingen, er det viktig å arbeide med politiske beslutningstakere i viktige markeder. Det ligger mer informasjon om vårt arbeid knyttet til klimapolitikk i seksjon 2.2 Bærekraftsrapportering.

Partnere og leverandører

Verdien vi skaper er i stor grad avhengig av forholdet til forretningspartnere og leverandører. Vi mener at arbeidet for å sikre et tett samarbeid og aktiv involvering kan påvirke standarder for helse og sikkerhet, mangfold og inkludering blant leverandører, og kan fremme en ansvarlig forsyning, for å nevne noe. Vi deltar jevnlig på møter med våre partnere for å opprettholde sikre og effektive operasjoner og fremme muligheten for økt effektivisering. Leverandørene er en viktig del av verdikjeden vår, for eksempel innenfor prosjektering, bygging og installasjon av anlegg og plattformer. Vi ønsker en rettferdig konkurranse og å legge til rette for effektive og bærekraftige verdikjeder for å styrke både deres og våre resultater.

Lokalsamfunn

Vi mener at vi kan bidra med en rekke positive muligheter til samfunn der vi har virksomhet, når det er basert på god kommunikasjon og samarbeid med de berørte av våre planlagte eller pågående aktiviteter.

Historisk besøk på Troll A av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, Norges statsminister Jonas Gahr Støre og Equinors konsernsjef Anders Opedal.

1.9 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring

Eierstyring og selskapsledelse

Equinors rammeverk og prosesser for eierstyring og selskapsledelse er utformet for å sikre åpenhet og ansvarlighet i beslutningstaking og daglig drift. God eierstyring og selskapsledelse er en forutsetning for et solid og bærekraftig selskap, og for å sikre at virksomheten drives på en forsvarlig og lønnsom måte til fordel for ansatte, aksjonærer, samarbeidspartnere, kunder og samfunnet generelt.

Som et allmennaksjeselskap som er børsnotert i Oslo og New York, følger Equinor relevante forskrifter og gjeldende regelverk for eierstyring og selskapsledelse, inkludert Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.

For en omfattende redegjørelse av vårt rammeverk for eierstyring og selskapsledelse, vises det til styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.

Styrende organer

Generalforsamlingen er selskapets øverste styrende organ, og er et demokratisk og velfungerende forum for samvirke mellom aksjeeierne, styret og selskapets ledelse. På Equinors generalforsamling 11. mai 2023 var 78,02 % av aksjekapitalen representert.

Bedriftsforsamlingen fører tilsyn med styret og selskapets ledelse. De representerer et bredt tverrsnitt av selskapets aksjonærer og interessegrupper, og en av deres viktigste oppgaver er å velge selskapets

styre. Bedriftsforsamlingen består av 18 medlemmer og tre observatører, der 12 medlemmer innstilles av valgkomiteen og velges av generalforsamlingen, mens 6 medlemmer og observatørene velges av og blant de ansatte i Equinor ASA, eller i datterselskaper i Norge. Mer informasjon om bedriftsforsamlingen finnes i styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.

Styret har det overordnede ansvaret for å føre tilsyn med Equinors ledelse og virksomhet, og for å etablere kontrollsystemer. Styrets arbeid baseres på en instruks for styret og gjeldende lovgivning, som beskriver styrets ansvar, oppgaver og saksbehandling. Dette omfatter plikt til å bestemme selskapets strategi, sørge for tilfredsstillende kontroll over selskapets overordnede risikostyring og utnevne konsernsjef. For en nærmere beskrivelse vises det til instruksen, som er tilgjengelig på www.equinor.com/no/om-oss/styret.

Styret skal bestå av ni til elleve styremedlemmer, og per 31. desember 2023 hadde styret ti medlemmer Av disse var sju aksjonærrepresentanter og tre var ansattrepresentanter. Blant styremedlemmene er det seks menn og fire kvinner. To styremedlemmer har en annen nasjonalitet enn norsk, og er bosatt utenfor Norge. Valgkomiteen innstiller aksjonærrepresentantene, og alle styremedlemmer velges av bedriftsforsamlingen. Etter styrets skjønn anses samtlige aksjonærrepresentanter som uavhengige i henhold til norsk lov.

Styret har vedtatt en årsplan for styrearbeidet som

blir revidert med jevne mellomrom. Faste saker på styrets årsplan er sikkerhet, sikring, bærekraft og klima, selskapets strategi, forretningsplaner og -mål, kvartalsog årsresultater, årsrapportering, etikk og etterlevelse, ledelsens resultatrapportering, ledervurderinger og -godtgjørelse og planlegging av etterfølgere, gjennomgang av status for prosjekter, personal- og organisasjonsstrategi og -prioriteringer, og en årlig gjennomgang av styrets styrende dokumentasjon.

Styret har egne strategi- og risikosamlinger to ganger i året, der konsernledelsen diskuterer strategien framover med styret. Styret drøfter klimaendringer og energiomstillingen på alle ordinære styremøter, enten som en integrert del av strategi- og investeringsdiskusjoner, eller som egne tema.

Styrets arbeid er beskrevet mer utfyllende i styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.

Styrets tre underutvalg fungerer som saksforberedende organer:

Revisjonsutvalget

Revisjonsutvalget (BAC) fungerer som et saksforberedende organ for styret i forbindelse med risikostyring, internkontroll, finansiell rapportering og bærekraftsrapportering.

Revisjonsutvalget skal særlig bistå styret i dets tilsynsansvar knyttet til:

• Den finansielle rapporteringsprosessen og integriteten i regnskapene
• Prosessen for bærekraftsrapporteringen og integriteten i bærekraftsrapportene
• Selskapets internkontroll, internrevisjon og risikostyringssystemer og -praksis, inkludert rammeverket for styring av forretningsrisiko
• Valg av ekstern revisor, vurdering av ekstern revisors kvalifikasjoner og uavhengighet og tilsyn med ekstern revisors arbeid
• Forretningsintegritet, inkludert håndtering av klager og varsler

For en nærmere beskrivelse av utvalgets formål og oppgaver, vises det til instruksen på våre nettsider www.equinor.com/no/om-oss/styret.

Utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk

Utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk (SSEC) fungerer som et saksforberedende organ for styret i forbindelse med vurdering av selskapets praksis og resultater, hovedsakelig i saker knyttet til sikkerhet, etikk, bærekraft og klima.

Dette omfatter vurdering av selskapets policyer, risiko, praksis og resultater med hensyn til:

• Sikkerhet
• Sikring, inkludert cyber- og informasjonssikring, fysisk sikring og personellsikring
• Klima og bærekraft, inkludert menneskerettigheter, samfunnsansvar og miljø
• Etiske retningslinjer
• Etikk- og antikorrupsjonsprogram
• Resultater av revisjoner, verifikasjoner og granskninger som har relevans for SSEC
• Effektiviteten i internkontrollen i saker som gjelder sikkerhet, sikring og bærekraft

For en nærmere beskrivelse av utvalgets formål og oppgaver, vises det til instruksen på våre nettsider www.equinor.com/no/om-oss/styret.

Kompensasjons- og lederutviklingsutvalget

Kompensasjons- og lederutviklingsutvalget (BCC) fungerer som saksforberedende organ for styret, og bistår i saker som gjelder lederlønn og lederutvikling.

Utvalget gir en innstilling til styret i saker som gjelder prinsipper og rammeverk for:

• Lederlønn
• Kompensasjonsstrategier og -konsepter
• Konsernsjefens kontrakt og ansettelsesvilkår
• Lederutvikling, ledervurdering og planlegging av etterfølgere

BCC fører også tilsyn med og gir råd til selskapets ledelse i arbeidet med videreutvikling av Equinors kompensasjonsstrategi og kompensasjonspolicyer for ledende ansatte.

For en nærmere beskrivelse av utvalgets formål og oppgaver, vises det til instruksen på våre nettsider www.equinor.com/no/om-oss/styret.

Styret vurderer sin sammensetning som kompetent med hensyn til ekspertise, kapasitet og mangfold, og som hensiktsmessig for å ivareta selskapets strategi, mål og viktigste utfordringer samt alle aksjonærenes felles interesser. Styret anser også at det består av personer som har vilje og evne til å samarbeide som et team, som resulterer i et effektivt og kollegialt organ.

Styret legger vekt på kunnskaps- og kompetanseutvikling, og hadde blant annet samlinger knyttet til følgende tema i 2023:

• Energiperspektiver og utviklingen i ekstern kontekst – geopolitisk, policy og energi
• Lavkarbonløsninger
• Finansielle dypdykk
• Teknologiske dypdykk
• Cybersikkerhet

I tillegg har eksterne foredragsholdere hatt presentasjoner for styret, der de har lagt fram sitt syn på energiomstillingen i en geopolitisk og økonomisk kontekst.

Utvalgene avgir rapport på hvert styremøte for å oppdatere styret om saker komiteene har behandlet. Revisjonsutvalget hadde to kompetansedager med dypdykk i ulike tema, som dataforvaltning, struktur for handelsfullmakter, rammeverket for internkontroll over finansiell rapportering, rapporteringskrav i henhold til EU ESRS, vesentlige tema for bærekraftsrapportering og effekten av inflasjonspresset på porteføljen. Utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk har hatt dypdykk om tema knyttet til menneskerettigheter, cybersikkerhet, netto nullutslipp og sikkerhet. Kompensasjonsog lederutviklingsutvalget hadde en årlig samling om utvikling og trender på arbeidsmarkedet for ledertalenter.

Styret foretar en årlig egenevaluering av sitt arbeid, vanligvis med ekstern tilrettelegging. Kompetanse knyttet til klimaendringer og tilsyn med Equinors menneskerettighetspolicy er tatt inn som viktige elementer i den årlige styreevalueringen. Evalueringsrapporten diskuteres på et styremøte, og gjøres tilgjengelig for valgkomiteen.

Styrets medlemmer har erfaring og bakgrunn fra blant annet olje og gass, fornybar energi, skipsfart, telekommunikasjon og det norske forsvaret.

Equinor ASA har anskaffet en styreansvarsforsikring som gjelder for medlemmene av styret og konsernsjefen. Forsikringen dekker også ansatte som pådrar seg et selvstendig ledelsesansvar, og inkluderer kontrollerte datterselskaper. Forsikringspolisen er utstedt av en anerkjent forsikringsgiver med god kredittvurdering.

Mer informasjon om styret finnes i styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.

Styret

Jon Erik Reinhardsen

Styreleder og leder av kompensasjonsog lederutviklingsutvalget.

Anne Drinkwater

Nestleder i styret, leder av styrets revisjonsutvalg og medlem av styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Les Anne's CV

Rebekka Glasser Herlofsen

Styremedlem, medlem av styrets revisjonsutvalg og styrets kompensasjons- og lederutviklingsutvalg.

Les Rebekka's CV

Haakon Bruun-Hanssen Styremedlem og medlem av kompensasjons- og lederutviklingsutvalget samt medlem av utvalget

Les Haakon's CV

Les Jonathan's CV

Finn Bjørn Ruyter

Styremedlem, medlem av revisjonsutvalget og medlem av kompensasjons- og lederutviklingsutvalget.

Les Finn Bjørn's CV

Tove Andersen Styremedlem og medlem av styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Les Tove's CV

for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Stig Lægreid

Ansattvalgt styremedlem samt medlem av utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Les Stig's CV

Per Martin Labråthen

Ansattvalgt styremedlem, medlem av utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk og medlem av kompensasjons- og lederutviklingsutvalget.

Les Per Martin's CV

Ansattvalgt styremedlem og medlem av styrets

Les Hilde's CV

Konsernledelsen

Konsernsjefen har det overordnede ansvaret for daglig drift i Equinor. Konsernsjefen utnevner medlemmene av konsernledelsen, som vurderer forslag til strategi, mål, regnskap og viktige investeringer før disse legges fram for styret. Konsernledelsen har som oppgave å sette retning, sørge for prioritering og gjennomføring, bygge kompetanse og sikre etterlevelse. Konsernledelsen jobber for å ivareta og fremme selskapets interesser gjennom utvikling av styringssystemet, og ved å sørge for tilfredsstillende risikostyring og kontrollsystemer. Konsernledelsen består av konsernsjefen, konserndirektøren for økonomi og finans, konserndirektørene for forretningsområdene og konserndirektørene for sikkerhet, sikring og bærekraft, juridisk og etterlevelse, mennesker og organisasjon og kommunikasjon.

Konsernledelsen sørger for proaktiv ledelse og styring av bærekraftspørsmål gjennom utvalget for sikkerhet, sikring og bærekraft, som møtes hvert kvartal. Risiko, resultater og risikoreduserende tiltak er de viktigste temaene i utvalgets arbeid. Spørsmål knyttet til etikk og omdømme, som for eksempel antikorrupsjon, blir fulgt opp og håndtert i konsernledelsens etikkutvalg. Etikkutvalget møtes etter behov, og minst tre ganger i året.

I tillegg styrer konsernledelsen Equinors overordnede risikoeksponering gjennom konsernets risikoutvalg,

og vesentlige tema knyttet til helse og sikkerhet, menneskerettigheter, korrupsjon, klima og miljø vurderes som en del av den generelle risikostyringen. Konsernets risikoutvalg fungerer som rådgivende organ for konsernsjefen og konserndirektøren for økonomi og finans, og arbeidet i konsernets risikoutvalg presenteres for konsernledelsen med jevne mellomrom.

I 2023 var konsernledelsen, i tillegg til BAC og SSEC, involvert i vurdering, prioritering og formulering av Equinors vesentlige bærekraftstemaer.

Konsernledelsen

Anders Opedal Konsernsjef Equinor ASA

Les Anders's CV

Torgrim Reitan Konserndirektør Økonomi og finans

Les Torgrims's CV

Jannicke Nilsson

Konserndirektør Sikkerhet, sikring og bærekraft

Les Jannicke's CV

Konserndirektør Utforskning

Philippe François Mathieu Konserndirektør Leting og produksjon

Les Philippe's CV

internasjonalt

Geir Tungesvik Konserndirektør Prosjekter, boring og anskaffelser

Les Geir's CV

Irene Rummelhoff Konserndirektør Markedsføring, midtstrøm & prosessering

Les Irene's CV

Pål Eitrheim

Konserndirektør Fornybar

Les Pål's CV

Hege Skryseth

Konserndirektør Teknologi, digitalisering og innovasjon

Les Hege's CV

Juridisk og etterlevelse Les Siv Helen's CV

Konserndirektør

Siv Helen Rygh Torstensen

Jannik Lindbæk

Konserndirektør Kommunikasjon

Les Jannik's CV

Mennesker og organisasjon

Les Aksel's CV

Godtgjørelse til styret

Godtgjørelsen til medlemmer av styret fastsettes av bedriftsforsamlingen hvert år, basert på en anbefaling fra valgkomiteen. Godtgjørelsen til medlemmer av styret er ikke avhengig av styremedlemmenes prestasjon, og ikke knyttet til aksjer eller lignende ordninger. Styremedlemmer mottar en fast årlig godtgjørelse. Varamedlemmer, som bare velges for de ansattvalgte i styret, mottar honorar for hvert møte de deltar på. De ansattvalgte medlemmene av styret mottar samme godtgjørelse som de aksjonærvalgte medlemmene.

Godtgjørelse til konsernledelsen

Styret er ansvarlig for å utarbeide og innføre retningslinjer for godtgjørelse til medlemmer av konsernledelsen. Retningslinjene gjelder for en periode på fire år, og må godkjennes av generalforsamlingen ved vesentlige endringer, og minst hvert fjerde år.

Retningslinjene skal bidra til å tiltrekke og beholde ledende ansatte og motivere dem til å arbeide

for selskapets mål. Et nøkkelprinsipp i Equinors godtgjørelsespolitikk er moderasjon. Godtgjørelsen skal være konkurransedyktig, men ikke markedsledende, og i tråd med markeder som selskapet rekrutterer fra, samtidig som vi opprettholder et bærekraftig kostnadsnivå. Equinor legger stor vekt på å oppnå balanse mellom interessene til ledende ansatte og til våre eiere og andre interessenter. Variabel lønn har som mål å styrke resultater i tråd med selskapets strategi, og sikre langsiktig forpliktelse og arbeid for selskapet.

Utbetaling av variabel lønn er avhengig av enkeltpersoners og selskapets resultater, og innebærer krav til en bindingsperiode med hensyn til noen elementer. Det er satt et tak på resultatbasert godtgjørelse, i henhold til relevante retningslinjer fra norske myndigheter.

Alle KPI-er og atferdsmål som gjelder for en leder vektes likt når det individuelle bonusnivået skal fastsettes. En vanlig KPI som brukes for å fastsette den årlige variable lønnskomponenten (bonus) i variabel lønn for alle ledende personer er "Oppstrøms CO₂ intensitet: <=8 kg/foe."

Når det gjelder atferdsdelen av vurderingen, er det et felles mål å omstille egen organisasjon for å realisere formålet vårt om å bli et ledende selskap i energiomstillingen.

Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer

Retningslinjene for godtgjørelse til ledende personer

som ble godkjent av generalforsamlingen i 2021 fungerer som grunnlag for godtgjørelsesrapporten for 2023. Disse retningslinjene finnes i vedlegget til godtgjørelsesrapporten for 2023 på equinor.com.

Reviderte retningslinjer ble lagt fram for bindende avstemming på generalforsamlingen i 2023. De godkjente retningslinjene trådte i kraft 1. januar 2024, og er tilgjengelige på Equinors hjemmeside.

Northern Lights

RAPPORTERINGS-

TILLEGGS-

Risikostyring

Styring av forretningsrisiko (Enterprise risk management, ERM) handler om å styre usikkerhet for å oppfylle Equinors formål i tråd med våre verdier. Risiko, som både handler om trusler og muligheter, er en del av vurderingen ved valg av strategi, og styres i arbeidet med å oppnå de strategiske pilarene og ambisjonene i selskapet. Eksterne og interne rammevilkår er i stadig endring, noe som betyr at risikofaktorer kan oppstå og utvikle seg raskt. Dette understreker behovet for velutviklede, tilpasningsdyktige og effektive risikostyringstiltak. De viktigste risikofaktorene er beskrevet i seksjon 5.2 Risikofaktorer.

Equinors rammeverk for ERM er integrert i alle våre forretningsaktiviteter, med vekt på å skape verdier og unngå uønskede hendelser. Vi vurderer risiko både i et kortere og lengre perspektiv, og ser på vedvarende risiko, dynamisk risiko og ny og tiltagende risiko som kan påvirke våre forretningsambisjoner. Gjennom revisjonsutvalget fører styret i Equinor tilsyn med ERMrammeverket og om det fungerer effektivt.

ERM bidrar til risikoinformerte beslutninger og risikohåndtering som gjør at vi kan skape verdier innenfor en bærekraftig ramme. Det betyr at vi vurderer risikofaktorenes samlede oppside- og nedsideeffekt på verdiskapingen i Equinor, samtidig som vi lever opp til våre prinsipper om å unngå hendelser knyttet til sikkerhet, sikring, bærekraft, menneskerettigheter og forretningsintegritet, som for eksempel ulykker, misligheter og korrupsjon.

Generelt skjer risikostyringen i forretningslinjen, som en integrert del av arbeidsoppgavene til alle ansatte og ledere. Forretningsområdene og konsernfunksjonene kartlegger og vurderer risiko gjennom etablerte prosedyrer, anslår behovet for risikojusterende tiltak og vurderer overordnet risikostyring. Noen risikofaktorer, som risiko knyttet til priser på olje og gass og renteog valutarisiko, styres på selskapsnivå for å sikre optimale løsninger. Det gjøres også en helhetlig vurdering av risiko på selskapsnivå

i forbindelse med strategiutvikling, porteføljeprioriteringer og diskusjoner om kapitalstruktur. Konsernsjefen og styrets revisjonsutvalg fører tilsyn med risikorammeverk og -prosesser, de viktigste risikofaktorene og det overordnede risikobildet gjennom hele året. Risikofaktorer vi fører særlig tilsyn med for tiden er IT og sikring mot dataangrep, framdrift mot netto null (klimanøytralitet), verdiforslag relatert til lavkarbon, politiske og regulatoriske rammebetingelser, menneskerettigheter og begrensninger knyttet til kapasitet og kompetanse.

Equinors prosess for risikostyring er basert på ISO 31000 Risk management, og skal sikre at risikofaktorer blir identifisert, analysert evaluert og forsvarlig håndtert. En standardisert risikoprosess gjennom hele Equinor bidrar til større konsistens og effektivitet som grunnlag for viktige beslutninger. Risiko er integrert i selskapets målstyringssystem (IT-verktøy), hvor den holdes opp mot Equinors formål, visjon og strategi, og tilhørende strategiske mål og måltall (KPI-er). Dette verktøyet brukes til å fange opp risikofaktorer og følge opp risikojusterende tiltak og tilhørende kontrollaktiviteter, og bidrar til en risikobasert tilnærming innenfor rammene av trelinjemodellen.

Selv om vi hele tiden jobber med å forbedre risikostyringen, har Equinor sett at det er behov for å gjøre selskapet enda mer robust mot global usikkerhet og ustabilitet som påvirker virksomheten. Med støtte fra konsernsjefen, konserndirektøren for økonomi og finans (CFO) og styrets revisjonsutvalg, har Equinor startet et målrettet arbeid for å styrke ERM-rammeverket og gjøre det mer fremtidsrettet. Dette omfatter også en videre utvikling av konsernets rammeverk for risikoappetitt, og bedre styring knyttet til ledelsens oppfølging av de viktigste risikofaktorene.

En oppsummering av Equinors risikostyring og viktigste risikofaktorer følger under. Flere detaljer knyttet til konkrete tema blir oppgitt i relevante seksjoner om vesentlige temaer i denne rapporten.

Equinor må håndtere usikkerhet og styre risiko for å skape verdier, omstille porteføljen og sikre en robust økonomi mens energiindustrien endrer seg. Spørsmål knyttet til klima og bærekraft påvirker mange aspekter ved strategivalg og -gjennomføring. Politisk utvikling, både globalt, regionalt og nasjonalt, kan påvirke rammevilkårene for virksomheten og selskapets økonomiske resultater. Markedsforholdene knyttet til tilbud og etterspørsel, teknologiske endringer, kundepreferanser og forholdene i verdensøkonomien kan ha vesentlig effekt på selskapets økonomiske resultater. Evnen til å skape verdier gjennom prosjekter og drift kan påvirkes av faktorer knyttet til partnere, kontraktører, globale forsyningskjeder, offentlige aktører og regulatoriske rammevilkår. Trusselbildet knyttet til digital sikkerhet og dataangrep endrer seg stadig, og kan forårsake betydelige forstyrrelser i verdikjedene våre.

Strategiske og kommersielle risikofaktorer

• Priser og markeder
• Ressursgrunnlag for hydrokarboner og muligheter innen fornybar energi og lavkarbonløsninger
• Klimaendringer og overgang til en økonomi med lavere karbonbruk
• Internasjonal politikk og geopolitiske endringer
• Digital sikkerhet og sikring mot dataangrep
• Prosjektgjennomføring og drift
• Felleskontrollerte ordninger og kontraktører
• Konkurranse og teknologisk innovasjon
• Den norske stats eierskap og handlinger
• Politiske forhold og lovgivning
• Finansiell risiko, likviditet og kapitalstyring
• Handels- og kommersiell forsyningsvirksomhet
• Medarbeidere, kompetanse og organisasjonsendringer
• Krisehåndtering, kontinuerlig forretningsdrift og forsikringsdekning

Strategisk og kommersiell risikostyring

Equinors risikostyring ivaretas generelt gjennom porteføljevalg, et robust økonomisk rammeverk, stresstesting og prosesser for forretningsplanlegging, investering og evaluering. Vi har et langsiktig perspektiv på tilbud og etterspørsel etter energi, og sørger for en robust oljeog gassportefølje, utvikling og investering i framtidens lavkarbonvirksomhet, samtidig som vi søker å sikre avkastning og aksjonærverdier.

Selskapet er eksponert for prisnivået på olje og gass i markedet. Det kan inngås sikringsmekanismer på konsernnivå for å redusere volatilitet i kontantstrøm som følge av prisrisiko. Equinor bruker en forsikringsbasert sikringstilnærming, der vi sikrer kun nedsiden, mens oppsiden knyttet til priseksponeringen beholdes. I handelsvirksomheten styres derivatrisiko gjennom «Value at Risk» og trader-mandater, systemer for begrensning av tap og daglig overvåking av handelsresultatene. Equinors rammeverk for likviditet er basert på en framtidsrettet risikostyring, som skal sikre at Equinors strategiske likviditetsreserve kan dekke både ventede og uventede utbetalinger de nærmeste seks månedene, inkludert en potensiell krise og behov for betydelige sikkerhetsstillelser.

Risikofaktorer forbundet med lavkarbonløsninger, klimaendring og omstilling til en økonomi med lavere karbonbruk, medarbeidere og organisasjon, digital sikkerhet og føringer fra staten er blant de viktigste forretningsrisikoene, og følges opp direkte på konsernledernivå. De viktigste forretningsrisikoene vurderes opp mot utsagn omkring risikoappetitt, som representerer selskapets vilje til å ta risiko. Tiltak for å styre risikoeksponeringen settes inn og vurderes basert på effektivitet. Risikoer vurderes av førstelinje (risikoeier) og andrelinje (konsernrisiko) med hensyn til risikostyring, og følges opp av konsernledelsen og styret.

Vi ser betydningen av bærekraft (miljø, samfunnsforhold og selskapsstyring) i eksisterende og framtidig virksomhet, og ønsker å være åpne om disse temaene i våre aktiviteter gjennom anerkjente metoder for bærekraftrapportering. For å sikre at vi har en robust portefølje innenfor flere energisektorer, har vi et rammeverk for håndtering av klimarelatert risiko, vi stresstester porteføljen i flere ulike energiscenarioer, og vi vurderer fysisk risiko relatert til klimaforhold. Risikoer knyttet til politiske forhold og juridiske rammeverk, internasjonal politikk og geopolitiske endringer, i tillegg til konkurranse og teknologisk innovasjon, blir vurdert, overvåket og fulgt opp for å forbedre selskapets resultater som del av Equinors risikooppdatering.

Risikofaktorer knyttet til prosjekter og drift styres på mange nivåer, blant annet gjennom kvalitetssikringsprosesser (vurdering av risiko på kompetanseområder f.eks. knyttet til anlegg, sikkerhet og sikring, miljø, kommersiell og land risiko) i investeringsfasen, kvalitets- og risikostyring i prosjektgjennomføringsfasen og forbedringsprogrammer i driftsfasen. Krisehåndtering, kontinuerlig forretningsdrift og forsikringsdekning er inkludert i vurderingen av tiltak som kan redusere konsekvensene av uønskede hendelser. Det legges stor vekt på digital sikkerhet og sikring mot dataangrep gjennom et forbedringsprogram for cybersikring som skal opprettholde og styrke kompetansen på området og redusere cyberrisiko.

Vi driver en global forretningsvirksomhet som eksponerer Equinor for et bredt spekter av faktorer som kan påvirke helse og sikkerhet, anleggsintegritet og natur. Aktivitetene våre kan bli eksponert for risiko knyttet til fysiske effekter av klimaendring, og Equinor kan også bli utsatt for fiendtlige handlinger som kan skade eller forstyrre virksomheten. Eksempler på hendelser som kan inntreffe er utslipp av helsefarlige stoffer, branner, eksplosjoner og miljøforurensing.

Risikofaktorer knyttet til sikring, sikkerhet og miljø

• Helse, miljø og sikkerhet
• Sikringsbrudd

Sikrings-, sikkerhets- og miljørisiko Risiko knyttet til etterlevelse og kontroll

Brudd på lover, forskrifter, reguleringer eller retningslinjer eller uetisk atferd kan føre til reaksjoner fra allmennheten eller offentlige myndigheter som kan påvirke Equinors omdømme, driftsresultater, aksjonærverdier eller selskapets legitimitet og tillit i samfunnet. Manglende risikostyring knyttet til kontroll av handelsprosesser og -transaksjoner kan føre til bøter, økonomiske tap og potensielt påvirke Equinors markedstilgang.

Risikofaktorer knyttet til etterlevelse og kontroll

• Tilsyn, regulatorisk kontroll og rapportering
• Forretningsintegritet og etisk atferd

Risikostyring knyttet til sikrings-, sikkerhets- og miljørisiko Risikostyring knyttet til etterlevelse og kontroll

Det å sikre et lavt og akseptabelt nivå på sikrings-, sikkerhets- og miljørisiko er et sentralt tema i våre investeringsbeslutninger og virksomhetsprosesser. Vi vurderer resultatene jevnlig gjennom indikatorer, evalueringer og bekreftelsesaktiviteter, og iverksetter forbedringstiltak der det er nødvendig. I dagens forretningskontekst legger vi særlig vekt på de viktigste risikofaktorene knyttet til storulykker, sikringshendelser og brudd på menneskerettigheter, i tillegg til at vi følger opp aspekter knyttet til ambisjonen om netto nullutslipp (under strategisk og kommersiell risiko). Vi reduserer risikoen for storulykker gjennom videre arbeid med veikartet "Jeg er sikkerhet" og opplæring knyttet til forebygging av ulykker i hele selskapet. Vi jobber videre med å få større kunnskap om og eventuelt redusere risikoen for fysiske klimaendringer og den effekten de kan ha på våre forretningsaktiviteter. Vi vurderer det siste innen vitenskapelig forskning og miljødata som informasjonsgrunnlag for risikostyring i planlegging

og gjennomføring av prosjekter. Risikoeksponering forbundet med menneskerettigheter ivaretas gjennom en egen handlingsplan, som prioriterer tiltak som skal forhindre tvangsarbeid i forsyningskjeden og etablere nye krav til undersøkelser av menneskerettigheter. Vi legger fortsatt stor vekt på styring av sikringsrisiko i lys av sikkerhetssituasjonen i Europa, og jobber for å redusere trusselen fra statlige aktører gjennom fysiske sikringstiltak, blant annet på anlegg og rørledninger til havs og på land, og styrke cybersikkerheten ytterligere. Trusler forbundet med tredjeparter vurderes kontinuerlig, og håndteres som en integrert del av styringen av cyberrisiko. Tjenester knyttet til vurdering av cyberrisiko og risikohåndtering ivaretas av interne eksperter. Det engasjeres eksterne rådgivere til å analysere selskapets modenhetsnivå på sikringsområdet.

Equinors etiske retningslinjer (Code of Conduct) beskriver våre forpliktelser og krav til måten vi driver virksomhet på i Equinor. Vi gir opplæring til våre ansatte i hvordan de skal bruke de etiske retningslinjene i sitt daglige arbeid og krever en årlig bekreftelse på at alle ansatte forstår og vil følge kravene. Vi stiller krav om at våre leverandører skal opptre i samsvar med våre etiske retningslinjer og

involverer oss for å hjelpe dem med å forstå våre etiske krav og måten vi driver virksomhet på. Equinor benytter et Compliance Program, med mål om å sikre at risiko for bestikkelser og korrupsjon blir avdekket, rapportert og redusert, og selskapet har også et nettverk av compliance officers, som støtter forretningsområdene globalt.

INNHOLD OM OSS KONSERN RAPPORTERINGS-SEGMENTER REGNSKAP TILLEGGS-34 INTRODUKSJON INFORMASJON

2 Konsern

	Resultater for 2023	35
	2.1 Økonomiske resultater	36
	Strategisk økonomisk rammeverk	38
	Vårt markedsperspektiv	39
	Resultatanalyse konsern	41
	Olje- og gassreserver	50
	2.2 Bærekraftsrapportering	55
	Vår tilnærming til bærekraft	56
	Vesentlighetsvurderinger	59
	Vesentlige temaer og resultater	60
	Sikker drift	61
	Trygge og sikre operasjoner	62
	Verne naturen	68
	Respektere menneskerettigheter	73
	Arbeidsstyrke for framtiden	77
	Høy verdiskaping	84
	Lønnsom portefølje	85
	Energiforsyning og verdiskaping for samfunnet	92
	Integritet og antikorrupsjon	97
	Lave karbonutslipp	100
Ilandføring på Kalstø,	Veien til netto nullutslipp	101
Rogaland. Equinor 2023 Integrert årsrapport	2.3 Fremme innovasjon	111
2022 Artbox Report Template All rights reserved © Artbox AS 2022

					RAPPORTERINGS		TILLEGGS
35 Resultater for 2023	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	SEGMENTER	REGNSKAP	INFORMASJON

Resultater for 2023

2.1 Økonomiske resultater

Vi presenterer våre økonomiske resultater, våre strategier for kapital- og likviditetsstyring, våre framtidsutsikter og en oppdatering om våre olje- og gassreserver for 2023.

2.2 Bærekraftsrapportering

Få innsikt i vår bærekraftsrapportering, vår tilnærming til bærekraft og hvordan vi identifiserer og vurderer våre vesentlige tema.

2.3 Fremme innovasjon

Lær om våre forsknings- og innovasjonsaktiviteter og den teknologiske utviklingen som kan forbedre våre resultater og styrke vår konkurransekraft.

2.1 Økonomiske resultater

Vi hadde sterk inntjening og en konkurransedyktig kapitaldistribusjon, samtidig som vi fokuserte på kapitaldisiplin og gjorde solide framskritt mot våre ambisjoner. Målet vårt er å levere lønnsom vekst mot 2035, og skape langsiktig verdi for aksjonærene.

2.1 Økonomiske resultater

"Vi leverte solid drift og produksjonsvekst, noe som førte til sterke økonomiske resultater i 2023. Industriell framgang for og utvikling av våre porteføljer innen olje og gass, fornybar energi og lavkarbonløsninger, posisjonerer oss for vekst og omstilling.

Fram mot 2035 tar vi som mål å opprettholde høy lønnsomhet samtidig med omstilling, og å levere en sterkere kontantstrøm fra en bredere energimiks med lavere utslipp."

Torgrim Reitan, CFO

INNHOLD OM OSS KONSERN 37 INTRODUKSJON INFORMASJON

RAPPORTERINGS-SEGMENTER REGNSKAP TILLEGGS-

Strategisk økonomisk rammeverk

Equinors økonomiske rammeverk støttes av fire prinsipper som vi mener vil gjøre oss i stand til å utvikle selskapet og utøve kapitaldisiplin.

Verdi over volum

Verdiskaping prioriteres høyt i Equinor, og er innarbeidet i måten vi styrer selskapet på. Med vekt på verdiskaping forventer vi å levere en avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital* på over 15 % fra 2024 til 20302.

Robust mot lavere priser

På grunn av de iboende svingningene i bransjen vår, er det viktig at vi kan tåle lavere priser, og fortsette å skape verdi gjennom svingningene. Vi anslår at vår nåværende portefølje har en nøytral netto kontantstrøm* mellom 2024 og 2030 rundt en pris på 55 USD/ fat3. Vi skaper en robust virksomhet ved å ha en balansert sammensetning av porteføljen, i tillegg til lave balansepriser i prosjektene. Ved å sikre et grunnlag med stabile inntekter fra oppstrømsvirksomheten, kombinert med en målrettet og lønnsom portefølje av fornybar energi og lavkarbonløsninger, søker vi å være robuste mot svingninger og sesongvariasjoner. Ved å opprettholde kapitaldisiplin og utnytte vårt fleksible investeringsprogram, tar vi sikte på å være robuste i et scenario med lave priser.

Robust kapitalstruktur

Det er viktig å sikre en sterk balanse og nødvendig økonomisk fleksibilitet for å støtte en dynamisk strategi gjennom økonomiske og markedsmessige svingninger. Det er også et mål å opprettholde en kredittvurdering i A-kategorien på frittstående grunnlag4. Equinor forventer at en langsiktig netto gjeldsgrad* på 15-30 % (20-35 % inkludert IFRS® Accounting Standards - IFRS 16-lisenser) er i tråd med dette.

Energiomstillingsplanen

I tråd med Equinors energiomstillingsplan fokuserer vi på lønnsom vekst innen fornybar energi. Vi tar sikte på å allokere over 30 % av bruttoinvesteringene* til fornybar energi og lavkarbonløsninger innen 2025, og øke til over 50 % innen 2030, forutsatt at det er robuste prosjekter tilgjengelig. Vi tar også sikte på å redusere netto utslipp i kategori 1+2 fra egenoperert virksomhet med 50 % innen 2030, og redusere vår netto karbonintensitet med 20 % innen 2030 og 40 % innen 20355.

2) Basert på en referansecase med 75 USD/fat, en USD/NOK-valutakurs på 10 og følgende prisforutsetninger: Brent Blend 75 USD/fat, Henry Hub 3,5 USD/mmbtu og en europeisk gasspris på 13 USD/mmbtu for 2024 og 2025, deretter 9 USD/mmbtu. 3) Netto kontantstrøm* er nøytral før kapitaldistribusjon basert på en lavere case med 55 USD/fat (eksklusive skattetterslep i 2023), en USD/NOK-valutakurs på 10 og følgende prisforutsetninger: Brent Blend 55 USD/fat, Henry Hub 2,5 USD/mmbtu og en europeisk gasspris på 8 USD/mmbtu for 2024 og 2025, deretter 6 USD/mmbtu. 4) Uten oppjustert vurdering på grunn av statlig eierskap. 5) Se equinor.com for mer informasjon om Equinors energiomstillingsplan. 6) Olje- og gassvirksomheten kommer per definisjon fra Leting og produksjon Norge og/eller Leting og produksjon internasjonalt, inkludert MMP (med unntak av lavkarbonløsninger) og elementer fra Annen virksomhet. Porteføljen av fornybar energi og lavkarbonløsninger kommer per definisjon fra fornybar og lavkarbonløsninger, inkludert relevant handel.

Økt kontant-

av fornybar energi og lavkarbonløsninger innen 2030, med en økning til 6 milliarder USD innen 20352,6.

strøm fra driften

Det ventes at dette økonomiske rammeverket vil gjøre Equinor i stand til å generere en sterk kontantstrøm fra drift etter skatt* (CFFO etter skatt*). Vi tar sikte på å levere en kontantstrøm fra drift etter skatt* på om lag 20 milliarder USD hvert år fra olje- og gassvirksomheten mellom 2024 og 2035, og om lag 3 milliarder USD fra porteføljen

Denne kontantstrømmen vil bli brukt til å skape aksjonærverdier basert på følgende tre prioriteringer for allokering av kapital:

Stabile olje- og gassinvesteringer samtidig som vi investerer mer i omstillingen

Vi vil fortsette å reinvestere i olje- og gassvirksomheten vår fram til 2035. En attraktiv prosjektportefølje med lave balansepriser kan gi et sterkt grunnlag for lønnsom stabilitet, slik at vi kan opprettholde en stabil forretningsdrift under omstillingen. Vi vil også fortsette å investere i den voksende prosjektporteføljen av fornybar energi og lavkarbonløsninger, i tråd med energiomstillingsplanen.

Konkurransedyktig, stigende ordinært kontantutbytte gjennom konjunkturene

Ved å investere i lønnsomme prosjekter, bør Equinor være i stand til å opprettholde en konkurransedyktig kapitaldistribusjon gjennom energiomstillingen. Equinor har en ambisjon om å øke det årlige ordinære kontantutbyttet gjennom svingningene i tråd med langsiktig underliggende inntjening, med et minimumsnivå på 2 cent per aksje per år.

Tilbakekjøp av aksjer som et fleksibelt verktøy for kapitaldistribusjon

Som en del av kapitaldistribusjonen til aksjonærene gjennomfører Equinor også tilbakekjøp av aksjer. Tilbakekjøpsprogrammet er et fleksibelt verktøy for økt kapitaldistribusjon, der ambisjonen er å kjøpe tilbake aksjer for minimum 1,2 milliarder USD per år på lengre sikt.

Vårt markedsperspektiv

I begynnelsen av 2023 strevde verdensøkonomien med å både hente seg inn etter den pandemi-utløste nedgangstiden, og geopolitiske utfordringer. Spesielt fortsatte krigen i Ukraina å forstyrre energimarkedets dynamikk og globale handelsmønstre, og presset opp priser som allerede var høye i etterkant av pandemien.

Utover i 2023 svarte sentralbanker på den høye inflasjonen med stram pengepolitikk. I Europa var oppmerksomheten også rettet mot Ukrainas motoffensiv, som ikke ga de forventede resultatene og førte til et skifte mot større realisme. Med dette som bakteppe og i kontrast til den forsiktige optimismen for forbruker- og tjenesteindustri over hele verden, opplevde kapital- og energi-krevende industri motvind. Industrien i Eurosonen ble rammet, og EUs BPN-vekst falt til 0,5 % sammenlignet med året før.

I oktober utløste Hamas' overraskende terrorangrep på Israel en ny krise i Midtøsten – en krise som direkte påvirket globale energistrømmer og økte mulighetene for ytterligere eskalering.

Til tross for disse utfordringene, overrasket globalt BNP med en anslått vekst på 2,7 % i 2023, delvis som følge av økonomisk robusthet i USA, som gjenspeilet avtagende inflasjon, et robust arbeidsmarked, og sterkt privat forbruk.

Selv om utsiktene for 2024 indikerer fallende inflasjonsrater og reduserte styringsrenter, forventes verdensøkonomien å fortsatt holde en moderat kurs. Geopolitisk utvikling, samt inflasjons- og renteforløp, vil være viktige faktorer som påvirker globale markeder også i 2024.

Globale oljepriser

Oljemarkedet var ganske balansert i 2023 med noe overforsyning i første halvår og underforsyning i andre halvår. Prisen for datert Brent Blend var 82,6 USD/fat i gjennomsnitt i 2023, med andre halvår sterkere enn første halvår. Dette utgjorde et betydelig fall fra en gjennomsnittspris på 101 USD/fat i 2022.

I første halvår 2023 svingte Brent Blend-prisen mellom 72 og 88 USD/fat. EUs og G7-landenes sanksjoner mot oljeimport fra Russland førte ikke til store forsyningsforstyrrelser, og globale sentralbankers renteøkninger, samt inflasjons- og resesjonsbekymringer, dempet prisene.

Innen andre halvdel av 2023 reagerte oljeprisen på effektene av kuttene i oljeproduksjonen fra Opec+. Brent-prisen nådde sitt høyeste punkt for året på 98 USD/fat i september. Forventninger om lavere økonomisk vekst og oljeetterspørsel og høyere tilbud enn ventet fra produsenter utenfor Opec+ presset ned prisene mot slutten av året. Israel-Hamas-konflikten førte til en kortvarig prisøkning i oktober, men prisene falt igjen da frykten for forsyningsforstyrrelser avtok.

I midten av desember førte bekymringer om forstyrrelser av skipsfarten i Rødehavet på grunn av angrep fra Houthi-opprørere til en kortvarig høyere oljepris. Brent Blend-prisen var i gjennomsnitt på 78,2 USD/fat i desember 2023.

Globale gasspriser

Europeiske gasspriser (TTF) falt med 66 % fra de ekstraordinære nivåene i 2022 som følge av krigen i Ukraina, og var i gjennomsnitt 12,8 USD/MMBtu. Året var preget av et historisk overskudd på gasslagrene i Europa på slutten av vinteren, med lavere gassetterspørsel i Europa og Nordøst-Asia. Flere forhold spilte inn, blant annet det milde vinterværet, høyere fornybar- og kjernekraft-produksjon, effektive energibesparelser blant sluttbrukere, svak industriell etterspørsel, og langsommere økonomisk vekst enn forventet i Kina. Nye importterminaler over hele Europa muliggjorde større og bedre distribusjon av LNG-volumer i hele regionen. Russiske gassvolumer ble ytterligere redusert med om lag 59 % fra året før. Langtidskontrakter kom tilbake, og tyske aktører inngikk aktivt flere nye kontrakter med amerikanske produsenter, Qatar og Norge, mens andre store aktører også gjorde tiltak for å sikre flere LNG-volumer fra USA og Qatar. Den europeiske fellesplattformen for kjøp av gass ble lansert i mai med blandede tilbakemeldinger og begrenset markedspåvirkning.

Det skjedde lite i det amerikanske gassmarkedet i 2023 etter prisoppgangen i 2021/22 som svar på den europeiske energikrisen. Framover forventes Henry Hub å fortsatt spille en avgjørende rolle for å balansere både innenlandsk og internasjonal etterspørsel etter hvert som USA styrker sin ledende posisjon innen global LNG-eksport. Med økende bevissthet om klimaendringer, tilgang til rimelig energi og eskalering av geopolitiske spenninger, vil amerikansk gass fortsatt være et viktig tema i de globale energidiskusjonene.

De globale spotprisene på LNG var volatile i 2023, med den asiatiske LNG-prisen (JKM) på i gjennomsnitt 13,8 USD/MMBtu, ned fra 34 USD/ MMBtu i 2022. Den lavere prisen var et resultat av lavere etterspørsel i Europa og Asia sammenlignet med 2022 og de høye lagernivåene sammen med stort tilbud i begge disse regionene. Prisvolatiliteten skyldtes strukturell markedsstramhet knyttet til det utvidede vedlikeholdet i Norge i september, streik blant australske LNG-arbeidere i oktober, og konflikten som har pågått i Midtøsten siden oktober. Selv om volumene var 30 milliarder kubikkmeter lavere enn 2022, fortsatte en relativt høy global LNG-kontraktsaktivitet i 2023, med langsiktige forsyningsavtaler (10+ år) på 100 milliarder kubikkmeter.

Europeiske kraft- og CO₂-priser

Sammenlignet med de ekstraordinære nivåene i 2022, falt kraftprisene i store vesteuropeiske markeder (Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland, Spania og Italia) med 60 % til 101 EUR/MWh da markedet var i stand til å håndtere bortfallet av russisk gass i systemet. I tillegg fortsatte det høye prisnivået å presse ned europeisk etterspørsel (-3,1 % mot 2022, -6,5 % mot 2017-21). Mer nedbør i Nordvest-Europa, forbedring av fransk kjernekraft-tilgjengelighet og en sterk økning i vindkraft- og solenergikapasiteten førte til en betydelig nedgang i kull- og gassproduksjonen i 2023.

EUs klimakvotesystem (ETS) hadde en volatil nedadgående prisutvikling fra sin historiske topp på 100 EUR/tonn i februar, og var ved utgangen av året på 69 EUR/tonn. EU ETS-prisen ble

drevet av lave utslipp i kraft og industri og tilførsel av forhåndsbelastede kvoter som en del av REPowerEUregelverket.

Politisk kan tre viktige lovgivningstiltak i Europa fremheves:

• (1) EU-kommisjonen kunngjorde sitt forslag om utforming av elektrisitetsmarkedet i mars som et svar på det høye prisnivået som følge av den europeiske energisikkerhetssituasjonen. Hovedfokuset i forslaget er forbrukerbeskyttelse, større åpenhet i markedet, og forsyningssikkerhet.
• (2) I slutten av oktober presenterte EU-kommisjonen "European Wind Power Action Plan" som skal framskynde bruken av vindkraft gjennom økt forutsigbarhet og raskere innhenting av tillatelser, og etableringen av en europeisk vindforsyningskjede.
• (3) Etter de skuffende resultatene fra differansekontraktauksjoner i Storbritannia, kunngjorde regjeringen tildeling av ytterligere midler og visse endringer i mekanismen for tildeling av subsidier for å tiltrekke seg flere søknader til de kommende auksjonene.

Resultatanalyse konsern

En høy produksjonsvekst i 2023 sørget for sterke finansielle resultater, til tross for innvirkningen av lavere råvarepriser i forhold til 2022.

Vedvarende høye produksjonsnivåer på Johan Sverdrup, inkludert fase 2 som begynte å produsere i desember 2022, bidro sterkt til økningen i produksjon. Peregrino i Brasil og sterke resultater fra offshoreinstallasjoner i USA støttet produksjonsveksten, som også ble holdt oppe i forhold til 2022 med nye volumer fra Buzzard i Storbritannia etter kjøpet av Suncor Energy UK Limited, og opptrappingen av produksjonen fra det partneropererte Vitofeltet i USA.

Driftsutfordringer, revisjonsstanser og mer omfattende vedlikehold, som spesielt påvirket gassanlegg på norsk sokkel, bidro til nedgangen i gassproduksjon fra året før, og motvirket delvis den samlede produksjonsveksten.

Equinors salg av Martin Linge og andeler i Ekofisk året før motvirket også delvis produksjonsnivåene i forhold til året før.

Kraftproduksjon fra det brasilianske Rio Energy som vi kjøpte i 2023, og fra Triton Power i Storbritannia som vi kjøpte i andre halvdel av 2022, bidro godt til Equinors kraftproduksjon i 2023. Disse tilgangene, sammen med en fortsatt modning av fornybarprosjekter både på land og til havs, førte til en økning i kraftproduksjonen i forhold til året før.

Resultater
Konsernets sammendratte resultatregnskap		For regnskapsåret
(i millioner USD)	2023	2022	Endring
Salgsinntekter	106.848	149.004	(28 %)
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	(1)	620	N/A
Andre inntekter	327	1.182	(72 %)
Sum inntekter	107.174	150.806	(29 %)
Varekostnad	(48.175)	(53.806)	(10 %)
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader	(11.800)	(10.593)	11 %
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	(10.634)	(6.391)	66 %
Letekostnader	(795)	(1.205)	(34 %)
Driftsresultat	35.770	78.811	(55 %)
Netto finansposter	2.114	(207)	N/A
Resultat før skattekostnad	37.884	78.604	(52 %)
Skattekostnad	(25.980)	(49.861)	(48 %)
Årets resultat	11.904	28.744	(59 %)

En solid produksjonsøkning, sammen med høye realiserte priser, førte til høye inntekter og gode resultater for 2023. Realiserte råvarepriser, spesielt for gass, ble kraftig redusert fra de høye nivåene i 2022, og mer enn motvirket produksjonsøkningen, noe som førte til en nedgang i inntektene fra året før.

Til forskjell fra de uvanlige markedsforholdene i 2022 førte lavere svingninger i gassmarkedet og mindre geografisk spredning til begrensede gunstige muligheter for verdiskaping i handel med gass og kraft, sammenlignet med fjoråret. I midlertid var resultatene i MMP for råolje, produkter og væsker sterke for 2023, basert på effektiv utnyttelse av

finansielle og fysiske markedsmuligheter, i tillegg til optimalisering av shippingporteføljen, og bidro godt til totalresultatet.

Økt produksjonskapasitet i løpet av året og påfølgende økt produksjon, kombinert med rådende inflasjonspress, førte til en økning i salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader i forhold til 2022-nivåer. På den annen side bidro en nedgang i energipriser fra 2022 til en reduksjon i transportkostnader i forhold til året før, noe som delvis motvirket økningen. Den generelle veksten i driftsutgifter ble delvis kamuflert av styrkingen av USD mot NOK.

Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger økte med 66 % i 2023, og ble sterkt påvirket av netto nedskrivninger på i alt 1.260 millioner USD for året. Dette omfatter en bokført nedskrivning av havvindprosjektet på nordøstkysten av USA etter at begjæringer knyttet til kjøpsavtaler ble avslått, og vår planlagte uttrekking av Aserbajdsjan, som ble kunngjort ved utgangen av året. Året før var det derimot bokført netto reversering av nedskrivninger på 2.487 millioner USD, som hovedsakelig skyldtes oppdaterte beregninger av bruksverdi av varige driftsmidler, og var påvirket av interne prognoser for kostnader, produksjonsprofiler og råvarepriser. Dette ble delvis motvirket av bokførte nedskrivninger knyttet til uttrekkingen fra Russland. Det finnes mer informasjon om dette i note 14 Nedskrivninger til konsernregnskapet.

Den positive utviklingen av netto finansposter fra et tap i 2022 til inntekter på 2.114 millioner USD i 2023, var påvirket av høyere renteinntekter fra likviditetsstyring, som gjenspeiler stigningen i rentesatser gjennom året. Det var imidlertid en nedgang i langsiktige rentesatser, som førte til en gevinst på finansielle derivater i 2023, noe som også bidro til utviklingen i forhold til 2022.

Skattekostnaden gikk ned fra 49.861 millioner USD i 2022 til 25.980 millioner USD i 2023. Det tilsvarer en positiv effektiv skattesats på 68,6 % for 2023, en økning på 5,2 % sammenlignet med 63,4 % for 2022. Skattesatsen i 2022 var påvirket av at det var regnskapsført en utsatt skattefordel i USA på 2,7 milliarder USD.

Det ble registrert et sterkt resultat for året på 11.904 millioner USD for 2023. Selv om dette er en betydelig reduksjon fra det ekstraordinære året 2022, er det et historisk høyt resultat for Equinor, påvirket av høye produksjonsvolumer.

Kapitalforvaltning og -distribusjon

Equinor har som ambisjon å øke det årlige kontantutbyttet i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen, i tillegg til tilbakekjøp av aksjer.

Når styret bestemmer de foreløpige utbytteutbetalingene og anbefaler samlet utbyttenivå for året, tas det hensyn til en rekke faktorer, blant annet makroøkonomiske forhold, forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet. Utbytte fastsettes i USD. Det står mer informasjon om Equinors utbyttepolicy i styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på Equinor.com/reports.

Som en del av kapitaldistribusjonen til aksjonærene gjennomfører Equinor også tilbakekjøp av aksjer. Formålet med tilbakekjøpsprogrammet er å redusere utstedt aksjekapital for selskapet. Alle aksjer som kjøpes som en del av tilbakekjøpsprogrammet vil bli slettet. I henhold til en separat avtale mellom Equinor og den norske stat vil en proporsjonal andel av statens aksjer løses inn og slettes på generalforsamlingen, slik at statens eierandel i Equinor forblir uendret på 67 %. Gjennomføring av tilbakekjøp etter generalforsamlingen i 2024 er avhengig av fornyet fullmakt, inkludert en fornyelse av avtalen med staten. Tilbakekjøp av aksjer vil gjennomføres innenfor rammene av de gjeldende «safe harbour»-reglene.

Resultatanalyse konsern

Statfjord B

Kapitaldistribusjon

De sterke finansielle resultatene for 2023 førte til at Equinor kunne distribuere kvartalsvise utbytter for i alt 3.686 millioner USD i ordinært utbytte for året, og 6.347 millioner USD i ekstraordinært utbytte (2022: 2.814 millioner USD i årlig ordinært utbytte og 6.247 millioner USD i ekstraordinært utbytte).

per aksje (i USD)	2023				2022
	1.kv	2.kv	3.kv	4.kv	Sum	1.kv	2.kv	3.kv	4.kv	Sum
Ordinært utbytte	0,30	0,30	0,30	0,35	1,25	0,20	0,20	0,20	0,30	0,90
Ekstraordinært utbytte	0,60	0,60	0,60	0,35	2,15	0,20	0,50	0,70	0,60	2,00
Sum	0,90	0,90	0,90	0,70	3,40	0,40	0,70	0,90	0,90	2,90

For fjerde kvartal 2023 foreslår styret for generalforsamlingen et kontantutbytte på 0,35 USD per aksje, og et ekstraordinært utbytte på 0,35 USD per aksje for fjerde kvartal 2023. Basert på det foreslåtte utbyttet, vil 1.649 millioner USD bli overført til annen egenkapital i morselskapet.

Equinor lanserte et program for tilbakekjøp av aksjer på 6 milliarder USD for 2023. Tilbakekjøpsprogrammet for 2023 begynte med første transje i februar 2023, og endte med fjerde transje, som ble fullført i januar 2024. Den norske stats andel knyttet til andre, tredje og fjerde transje i tilbakekjøpsprogrammet for 2023, og første transje i programmet for tilbakekjøp av aksjer for 2024, som utgjorde 4,154 milliarder USD, vil bli innløst i 2024. Innløsingen forutsetter godkjenning fra generalforsamlingen i mai 2024.

Mer informasjon finnes i note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje til konsernregnskapet.

Gjennomgang av kontantstrøm

Konsolidert kontantstrømoppstilling

(i millioner USD)	For regnskapsåret
	2023	2022
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	24.701	35.136
Kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter	(12.409)	(15.863)
Kontantstrøm fra/(benyttet til) finansieringsaktiviteter	(18.142)	(15.414)
Netto økning/(reduksjon) i betalingsmidler	(5.850)	3.860

Sterke finansielle resultater fra virksomheten i 2023 som følge av solid drift ga en kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital på 48.016 millioner USD. Den nedadgående utviklingen i råvarepriser førte til en nedgang på 35.592 millioner USD fra året før.

Betalte skatter gjennom året på 28.276 millioner USD ble redusert fra 43.856 millioner året før. Betalingene består i hovedsak av norsk selskapsskatt som betales avdragsvis på inntekter fra seks måneder året før, og seks måneder i 2023. Reduksjonen i betalinger i forhold til samme periode året før gjenspeiler de relativt lavere prisene i 2023.

En nedgang i arbeidskapital på 4.960 millioner USD knyttet til lavere realiserte priser påvirket kontantstrømmen positivt i 2023, sammenlignet med en økning på 4.616 millioner USD i 2022.

En økning i kjøp av virksomheter og en betydelig økning i utbyttebetalinger, fra 8.695 millioner USD i 2022 til 16.495 millioner USD i 2023, bidro også til en generell utbetalingsstrøm på 5.850 millioner USD i året. Dette er en nedgang fra en innbetalingsstrøm på 3.860 millioner USD i 2022.

19,7 MILLIARDER

USD Kontantstrøm fra drift etter skatt*

Solid drift, med produksjonsvekst fra året før, bidro til en sterk kontantstrøm fra drift etter skatt* på 19,7 milliarder USD i 2023 (2022: 39,8 milliarder USD).

Tross nedgangen sammenlignet med 2022, så bidro høye råvarepriser, kombinert med produksjonsvekst, til et sterkt årsresultat. Innbetalingstidspunktene for selskapsskatt til den norske stat tilknyttet norsk kontinentalsokkel påvirket kontantstrøm fra drift før skatt*, hvorav innbetalinger på 15,5 milliarder USD av totalt 27,0 milliarder USD var relatert til det ekstraordinære året 2022.

Gullfaks A

Gjelds- og likviditetsstyring

Gjelds- og kredittvurdering

Equinor søker vanligvis å etablere finansiering på konsernnivå (morselskap). Lån og egenkapital allokeres deretter til datterselskaper for å finansiere deres kapitalbehov. Prosjektfinansiering kan bli benyttet til redusering av risiko, tilgang til prosjekter og til å forberede nedsalg. Målet er at Equinor alltid skal ha tilgang til flere finansieringskilder på tvers av markeder og instrumenter, og i tillegg sikre en god relasjon til en konsentrert gruppe internasjonale banker som leverer et bredt utvalg av banktjenester.

Når det gjelder kredittvurdering, er målet at Equinor skal ligge i A-kategorien på frittstående basis. Denne vurderingen sikrer tilgang til relevante kapitalmarkeder til gunstige vilkår.

Konsernets lånebehov dekkes vanligvis gjennom utstedelse av verdipapirer med kort, mellomlang og lang horisont, blant annet gjennom bruk av et US Commercial Paper Programme (grensen for programmet er 5,0 milliarder USD), og utstedelser gjennom et Shelf Registration Statement som er registrert hos SEC i USA, og et Euro Medium Term Note (EMTN) Programme (grensen for programmet er 20 milliarder EUR) som er notert ved børsen i London. Equinor har i tillegg en rullerende kredittfasilitet, i flere valutaer, på 6,0 milliarder USD, deriblant en alternativ anfordringslåneramme på 3 milliarder

USD (verdi samme dag). Kredittfasiliteten benyttes som kredittilsagn for konsernets US Commercial Paper Programme, og har et bærekraftrelatert finansieringselement inkludert i låneavtalen som er knyttet til Equinors mål for CO₂-intensitet i oppstrømsvirksomheten. Med nåværende likviditetsreserver, blant annet en fast rullerende kredittfasilitet på 6,0 milliarder USD og tilgang til globale kapitalmarkeder, mener Equinor at selskapet vil ha tilstrekkelig kapital tilgjengelig til å dekke sine likviditetsbehov og krav til arbeidskapital.

Forfallsprofil for langsiktig gjeld milliarder USD

8

Equinor utstedte ingen nye obligasjoner i 2023 og 2022. Innløsningsprofilen for tidligere utstedte obligasjoner per valuta vises over. Det omfatter obligasjoner som er utstedt i obligasjonsmarkeder i USA og Europa. Alle obligasjoner er ubetinget garantert av Equinor Energy AS. Vår langsiktige gjeldsportefølje er delvis byttet til flytende rentesats i USD. Equinor styrer renterisiko på obligasjonsgjeld basert på risiko- og avkastningshensyn fra et helhetlig risikostyringsperspektiv. Dette betyr at andelen fast/ flytende renteeksponering kan variere over tid. Etter effekten av valutabytteavtaler er hoveddelen av Equinors lån i USD.

Forvaltningen av finansielle eiendeler og forpliktelser tar hensyn til finansieringskilder, forfallsprofilen på langsiktige lån, renterisiko, valutarisiko og tilgjengelige likvide midler. I tillegg benyttes rentederivater, spesielt rentebytteavtaler, for å styre renterisikoen for vår langsiktige gjeldsportefølje.

Per 31. desember 2023 var Equinors langsiktige kredittvurdering Aa2 (Moody's Investors Service) og AA- (Standard & Poor's Global Ratings), inkludert oppjustering på grunn av statlig eierskap (to hakk opp hos Moody's Investors Service og ett hakk opp hos Standard & Poor's Global Ratings, sammenlignet med kredittvurderingen av Equinor på frittstående basis). Denne kredittvurderingen ligger godt over målet vårt,

og sikrer tilstrekkelig forutsigbarhet når det gjelder tilgang på finansiering til attraktive vilkår.

Likviditetsstyring:

Equinor har spredt likvide midler over en rekke finansielle instrumenter og motparter for å unngå å samle all risiko i bare en type investeringer eller i ett enkelt land. Per 31. desember 2023 var ca. 39 % av Equinors likvide midler plassert i eiendeler i NOK, 35 % i EUR, 15 % i USD, 7 % i SEK, 3 % i AUD og 1 % i GBP, før valutabytteavtaler og terminkontrakter. Omtrent 53 % av Equinors likvide midler var plassert i termininnskudd, 23 % i statsobligasjoner og lånesertifikater, 14 % i foretaksobligasjoner, 5 % i pengemarkedsfond og 1 % i driftsregnskapet.

Per 31. desember 2023 var om lag 4 % av Equinors likvide midler klassifisert som bundne betalingsmidler (inkludert sikkerhetsinnskudd).

Balanse og finansielle indikatorer

Anleggsmidler

Summen av egenkapitalkonsoliderte investeringer og segmentets øvrige anleggsmidler var 67.038 millioner USD for året som avsluttet 31. desember 2023, sammenlignet med 64.414 millioner USD for året som avsluttet 31. desember 2022. Oppkjøp av blant andre Suncor Energy UK Limited, og fornybarselskapene BeGreen og Rio Energy var hovedårsakene til økningen i forhold til året før. Det var også en økning i tilgang til varige driftsmidler, men den ble delvis motvirket av nedskrivninger som var bokført i løpet av året.

Finansielle indikatorer

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	2023	2022
Brutto rentebærende gjeld 1)	31.796	32.168
Netto rentebærende gjeld før justeringer	(7.069)	(13.288)
Netto gjeld på sysselsatt kapital* 2)	(17,1 %)	(32,6 %)
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert, inkludert leasing forpliktelser* 3)	(11,6 %)	(14,3 %)
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert* 3)	(21,6 %)	(23,9 %)
Betalingsmidler	9.641	15.579
Kortsiktige finansielle investeringer	29.224	29.876

1) Definert som langsiktig og kortsiktig finansiell gjeld.

• 2) Beregnet i henhold til IFRS Accounting Standards balanser. Netto gjeld over sysselsatt kapital er netto gjeld delt på sysselsatt kapital. Netto gjeld er rentebærende gjeld minus betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer. Sysselsatt kapital er netto gjeld, aksjonærers kapital og minoritetsandeler.
• 3) For å beregne justert netto gjeld over sysselsatt kapital gjør Equinor justeringer for sysselsatt kapital som det ville blitt rapportert i henhold til IFRS Accounting Standards. Følgende justeringer er gjort for å beregne Netto gjeld over sysselsatt kapital, inkludert leasingforpliktelser of Netto gjeld over sysselsatt kapital justert; Margininnskudd (klassifisert som betalingsmidler i konsernbalansen) og finansielle investeringer i Equinor Insurance AS (klassifisert som kortsiktige finansielle investeringer i konsernets balanse) er ikke ansett som likvide midler og dermed ekskludert i beregningene av disse non-GAAP måltallene. Margininnskuddene er ekskludert siden disse er relatert til pålagt sikkerhet knyttet til handelsaktiviteter på børser der konsernet deltar og dermed er presentert som bundne betalingsmidler. Finansielle investeringer i Equinor Insurance AS er eksludert siden disse ikke er lett tilgjengelig for konsernet til å oppfylle kortsiktige betalingsforpliktelser. Disse justeringene medfører en høyere netto gjeldsgrad og Equinor mener at dette gir et mer riktig måltall for netto gjeld over sysselsatt kapital enn uten disse ekskluderingene.

Brutto rentebærende gjeld

Brutto rentebærende gjeld var 31,8 milliarder USD og 32,2 milliarder USD per 31. desember i henholdsvis 2023 og 2022. Nettoreduksjonen på 0,4 milliarder USD fra 2022 til 2023 skyldtes en nedgang i finansiell gjeld og leieforpliktelser. Økningen i kortsiktig finansiell gjeld og leieforpliktelser var på 1,7 milliarder USD, hovedsakelig på grunn av en økning i bruk av US Commercial Paper Programme. Langsiktig finansiell gjeld viste en nedgang på 2,0 milliarder USD på grunn av omklassifisering av langsiktig gjeld til kortsiktig gjeld og valutaeffekter. Den vektede gjennomsnittlige årlige rentesatsen på finansiell gjeld var 3,41 % og 3,29 % per 31. desember i henholdsvis 2023 og 2022. Equinors vektede gjennomsnittlige løpetid på den finansielle gjelden var ni år per 31. desember 2023, og ni år per 31. desember 2022.

Netto rentebærende gjeld

Netto rentebærende gjeld før justeringer var negative 7,1 milliarder USD og negative 13,3 milliarder USD per 31. desember i henholdsvis 2023 og 2022. Nedgangen på 6,2 milliarder USD fra 2022 til 2023 var hovedsakelig knyttet til en nedgang i kontanter og kontantekvivalenter på 5,9 milliarder USD, en nedgang på 0,7 milliarder USD i kortsiktige finansielle investeringer og en nedgang i brutto rentebærende gjeld på 0,4 milliarder USD.

Netto gjeldsgrad*

Netto gjeldsgrad* før justeringer var -17,1 % og -32,6 % i henholdsvis 2023 og 2022.

Justert netto gjeldsgrad* var -21,6 % og -23,9 % i henholdsvis 2023 og 2022.

Økningen på 15,5 prosentpoeng i netto gjeldsgrad* før justeringer fra 2022 til 2023 var hovedsakelig knyttet til en reduksjon i netto rentebærende gjeld på 6,2 milliarder USD.

Økningen på 2,3 prosentpoeng i justert netto gjeldsgrad* fra 2022 til 2023 var knyttet til nedgangen i justert netto rentebærende gjeld på 1,8 milliarder USD, og en nedgang i justert sysselsatt kapital* på 3,7 milliarder USD.

Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)*

Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)* var 24,9 % i 2023, sammenlignet med 55,1 % i 2022. Endringen fra 2022 skyldes hovedsakelig nedgangen i justert driftsresultat* etter skatt.

Kontanter, kontantekvivalenter og kortsiktige investeringer

Kontanter og kontantekvivalenter var 9,6 milliarder USD og 15,6 milliarder USD per 31. desember i henholdsvis 2023 og 2022. Se note 19 Betalingsmidler i konsernregnskapet for informasjon om bundne betalingsmidler. Kortsiktige finansielle investeringer, som er en del av Equinors likviditetsstyring, utgjorde 29,2 milliarder USD og 29,9 milliarder USD per 31. desember i henholdsvis 2023 og 2022.

Relativ totalavkastning til aksjonærene (TSR)

Equinor foretar en vurdering av sine resultater mot en gruppe på 11 europeiske og amerikanske sammenlignbare selskaper etter relativ totalavkastning til aksjonærene (TSR). TSR er summen av prisutviklingen på en aksje og utbytter for samme periode, dividert på aksjeprisen i begynnelsen av perioden. Tjenesten leveres av en tredjepart.

Grafen under viser TSR for 2023. Equinor er nummer åtte med en TSR på -0,2 % (målt i USD).

Total aksjonæravkastning* i %

2023 var et relativt sterkt år for globale aksjemarkeder, men ikke spesielt sterkt år for olje- og gassaksjer. Andre sektorer hadde hatt det vanskelig de siste årene, ikke minst på grunn av Covid og ettervirkningene av den, mens energiselskaper hadde høy fortjeneste i 2022 da energiprisene steg etter Russlands invasjon av Ukraina. Det var en viss gjenoppretting av balansen i 2023, da det ble klart at energiprisene vendte tilbake til mer normale nivåer. I det europeiske gassmarkedet i 2023 var gassprisene mye lavere enn de uvanlige prisene vi opplevde året før, med fulle gasslagre og en mild vinter, noe som påvirket Equinor.

Grafen nedenfor viser Equinors relative resultater i femårsperioden fra 2019 til 2023. I denne perioden rangeres Equinor som nummer 2 med en TSR på 102 %.

Total aksjonæravkastning* i %

(1. jan 2019 – 31. des 2022)

123

Gruppen av selskaper som Equinor sammenligner seg med består av:

Aker BP, BP, Chevron, ConocoPhillips, Eni, ExxonMobil, Galp, Repsol, Shell og TotalEnergies og Ørsted.

Fortsatt drift

Styret bekrefter, i samsvar med regnskapslovens §3-3a, at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet er utarbeidet på grunnlag av dette.

Framtidsutsikter

• Organiske investeringer* anslås til om lag 13 milliarder USD i årlig gjennomsnitt for 20247 .
• Olje- og gassproduksjonen i 2024 ventes å være stabil sammenlignet med 2023-nivået.
• Fornybar kraftproduksjon for 2024 ventes å være dobbelt så høy sammenlignet med 2023-nivået.
• Equinors ambisjon er at produksjonsenhetskostnaden skal ligge i beste kvartil blant sammenlignbare selskaper.
• Planlagt vedlikeholdsaktivitet forventes å redusere egenproduksjonen med om lag 60 tusen foe per dag for hele året 2024.

Overnevnte informasjon om framtidige forhold er basert på nåværende oppfatninger om framtidige hendelser, og er i sin natur gjenstand for betydelig risiko og usikkerhet ettersom den gjelder begivenheter og avhenger av forhold som ligger fram i tid. Utsatt produksjon som følge av verdioptimalisering, gassavtak, tidspunkt for når ny kapasitet settes i drift, driftsregularitet og nivåer av industriproduktforsyning, etterspørsel og prising er de viktigste risikoforholdene knyttet til nevnte produksjonsprognoser. Våre framtidige finansielle resultater, inkludert kontantstrøm og likviditet, vil bli påvirket av omfanget og varigheten av dagens markedsforhold og utviklingen i realiserte priser, inkludert prisforskjeller og andre faktorer som er diskutert på andre steder i rapporten. Mer informasjon finnes i rapporten under seksjon 5.8 Utsagn om framtiden.

7) Forutsatt en vekslingskurs for USD/NOK på 10.

Operasjonelle data

	For regnskapsåret
	2023	2022	2021	23-22 endring	22-21 endring
Priser
Gjennomsnittlig Brent blend oljepris (USD per fat)	82,6	101,2	70,7	(18 %)	43 %
E&P Norway gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	78,6	97,5	67,6	(19 %)	44 %
E&P International gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	72,6	92,0	67,6	(21 %)	36 %
E&P USA gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	64,4	81,0	58,3	(20 %)	39 %
Gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	75,0	94,1	66,3	(20 %)	42 %
Gjennomsnittlig pris på væsker (NOK per fat)	792	906	570	(12 %)	59 %
E&P Norway gjennomsnittlig internpris gass (USD/mmbtu)	12,20	31,22	14,43	(61 %)	>100 %
E&P USA gjennomsnittlig internpris gass (USD/mmbtu)	1,77	5,55	2,89	(68 %)	92 %
Realisert gas pris Europa (USD/mmbtu)1)	13,86	32,84	14,97	(58 %)	>100 %
Realisert gas pris US (USD/mmbtu)	2,09	5,89	3,22	(65 %)	83 %
Referanseraffineringsmargin (USD per fat)	10,2	14,5	4,0	(30 %)	>100 %
Produksjon (tusen foe/dag)
E&P Norway bokført produksjon av væsker	645	605	643	7 %	(6 %)
E&P International bokført produksjon av væsker	240	203	207	18 %	(2 %)
E&P USA bokført produksjon av væsker	145	114	128	27 %	(11 %)
Bokført produksjon av væsker	1.030	922	978	12 %	(6 %)
E&P Norway bokført gassproduksjon	729	782	721	(7 %)	8 %
E&P International bokført gassproduksjon	26	32	40	(18 %)	(19 %)
E&P USA bokført gassproduksjon	168	165	193	2 %	(14 %)
Bokført gassproduksjon	924	980	954	(6 %)	3 %
Sum bokført produksjon	1.954	1.901	1.931	3 %	(2 %)

		For regnskapsåret
				23-22	22-21
	2023	2022	2021	endring	endring
Egenproduksjon (tusen foe/dag)
E&P Norway egenproduksjon av væsker	645	605	643	7 %	(6 %)
E&P International egenproduksjon av væsker	304	281	291	8 %	(4 %)
E&P USA egenproduksjon av væsker	162	127	142	28 %	(11 %)
Egenproduksjon av væsker	1.112	1.013	1.076	10 %	(6 %)
E&P Norway egenproduksjon av gass	729	782	721	(7 %)	8 %
E&P International egenproduksjon av gass	41	47	51	(13 %)	(7 %)
E&P USA egenproduksjon av gass	200	197	231	2 %	(15 %)
Egenproduksjon av gass	970	1.026	1.003	(5 %)	2 %
Sum egenproduksjon av væsker og gass	2.082	2.039	2.079	2 %	(2 %)
Løfting (tusen foe/dag)
Løfting av væsker	1.048	914	980	15 %	(7 %)
Løfting av gass	956	1.009	989	(5 %)	2 %
Sum løfting av væsker og gass	2.003	1.923	1.969	4 %	(2 %)
Produksjonsenhetskostnad (USD per foe)
Produksjonsenhetskostnad bokførte volumer	6,6	6,5	5,8	1 %	12 %
Produksjonsenhetskostnad egenproduserte volumer	6,2	6,1	5,4	2 %	13 %
Kraftproduksjon
Samlet kraftproduksjon (GWh), Equinorandel	4.235	2661	1562	59 %	70 %
Fornybar kraftproduksjon (GWh), Equinorandel2)	1.937	1649	1562	17 %	6 %

1) Omarbeidet. Omarbeidet grunnet en endring i definisjonen av prispunkt for realisert gasspris og bedre metode for å beregne salgsvolumer av væske. Det står mer informasjon i seksjon 5.7 Andre definisjoner og forkortelser. 2) Omfatter produksjon av fornybar kraft fra Hywind Tampen.

	For regnskapsåret
Salgsvolumer	2023	2022	2021
Equinor1)
Olje (mill. fat)2)	421	375	380
Gass (bcm)	55,5	58,6	57,4
Kombinert olje og gass (mfoe)	770	744	741
Tredjepartsvolumer3)
Olje (mill. fat)2)	413	314	305
Gass (bcm)	5,7	7,2	7,0
Kombinert olje og gass (mfoe)	450	359	350
SDØE eiendeler eid av den norske stat4)
Olje (mill. fat)2)	146	146	153
Gass (bcm)	38,9	42,9	41,7
Kombinert olje og gass (mfoe)	391	416	416
Totalt
Olje (mill. fat)2)	980	835	839
Gass (bcm)	100,1	108,7	106,2
Kombinert olje og gass (mfoe)	1.610	1.519	1.507

1) Equinors volumer inkludert i tabellen over inkluderer volumer solgt av MMP, E&P International og E&P USA. Volumer løftet av E&P Norway, E&P International eller E&P USA og som fortsatt ligger på lager eller er under transport vil gjøre at disse volumene er forskjellig fra salgsvolumene som er rapportert av MMP ellers i denne årsrapporten. 2) Salgsvolumer av råolje inkluderer flytende naturgass og kondensat. Alle salgsvolumer rapportert i tabellen over inkluderer levering til våre produksjonsanlegg. Omarbeidet, det står mer informasjon i seksjon 5.7 Andre definisjoner og forkortelser. 3) Tredjepartsvolumer av råolje inkluderer både volumer kjøpt fra partnere i vår oppstrømsvirksomhet og andre laster kjøpt i markedet. Tredjepartsvolumene er kjøpt enten for salg til tredjeparter eller for egen bruk. Tredjepartsvolumer av naturgass inkluderer tredjeparts LNG volumer. 4) Linjen i tabellen med SDØE eiendeler eid av den norske stat, inkluderer salg av både egenproduksjon og tredjepartsgass.

Salgsvolumer

Salgsvolumer inkluderer løftede bokførte volumer, salg av SDØEs volumer og markedsføring av tredjepartsvolumer. I tillegg til Equinors egne volumer, markedsfører og selger vi olje og gass som eies av den norske staten gjennom statens andel i utvinningstillatelser. Dette er kjent som Statens direkte økonomiske engasjement, eller SDØE. For mer informasjon, se rapporten Styrets redegjørelse

for eierstyring og selskapsledelse, og note 7 Inntekter til konsernregnskapet.

Tabellen til venstre viser informasjon om SDØEs og Equinors salgsvolumer av råolje og naturgass for periodene som er angitt.

Salgspriser

Tabellen nedenfor presenterer realiserte salgspriser.

		Eurasia
Realiserte salgspriser	Norge	uten Norge	Afrika	Amerika
For regnskapsåret 2023
Gjennomsnittlig salgspris olje og kondensat i USD per fat	82,4	77,1	79,9	72,2
Gjennomsnittlig salgspris flytende naturgass i USD per fat	48,8	NA	43,7	20,4
Gjennomsnittlig salgspris gass i USD per mmBtu	13,9	14,6	8,2	2,1
For regnskapsåret 2022
Gjennomsnittlig salgspris olje og kondensat i USD per fat	102,0	89,7	100,9	90,0
Gjennomsnittlig salgspris flytende naturgass i USD per fat	64,2	NA	59,7	34,9
Gjennomsnittlig salgspris gass i USD per mmBtu	32,81)	25,8	8,4	5,9
For regnskapsåret 2021
Gjennomsnittlig salgspris olje og kondensat i USD per fat	70,0	67,0	71,0	65,7
Gjennomsnittlig salgspris flytende naturgass i USD per fat	52,5	51,8	48,9	29,5
Gjennomsnittlig salgspris gass i USD per mmBtu	15,01)	15,4	6,9	3,2

1) Omarbeidet. Omarbeidet grunnet en endring i definisjonen av prispunkt for realisert gasspris. Det står mer informasjon i seksjon 5.7 Andre definisjoner og forkortelser.

Olje- og gassreserver

Sikre olje- og gassreserver

Sikre olje- og gassreserver var estimert til 5,2148 millioner fat oljeekvivalenter (foe) ved utgangen av 2023, sammenlignet med 5.191 millioner foe ved utgangen av 2022.

Sikre reserver

(millioner fat oljeekvivalenter)

Utbygde reserver

Endringer i sikre reserver er vanligvis et resultat av revisjoner som følge av produksjonserfaring, endringer i priser eller kostnader, utvidelser av sikre områder gjennom boring av nye brønner eller tilførsel av sikre reserver fra nye funn som følge av at nye utbyggingsprosjekter blir godkjent. Disse endringene er et resultat av kontinuerlige forretningsprosesser, og kan forventes å fortsatt tilføre nye sikre reserver i framtiden.

Sikre reserver kan også øke eller avta som følge av kjøp eller salg av petroleumsressurser, eller på grunn av andre faktorer som ledelsen ikke kan påvirke.

Endringer i produktpriser kan påvirke mengden olje og gass som utvinnes. Høyere olje- og gasspriser vil vanligvis føre til at det utvinnes mer olje og gass, mens lavere priser normalt vil føre til en reduksjon. På felt som er underlagt avtaler om produksjonsdeling (PSA) kan imidlertid høyere priser medføre rettighet til mindre volumer, mens lavere priser kan medføre rettighet til økte volumer. Slike endringer er vist i kategorien revisjoner og økt utvinning i tabellene nedenfor i denne rapporten.

Prinsippene for bokføring av sikre gassreserver er begrenset til kontraktsfestede gassalg eller gass med tilgang til et robust gassmarked.

Equinor forbereder sin rapportering av olje- og gassreserver og tilleggsrapportering av visse andre olje- og gassreserver per geografisk område, i henhold til krav fra det amerikanske tilsynet Securities and Exchange Commission (SEC). De geografiske områdene er definert per land og kontinent. I 2023 er disse Norge, Eurasia unntatt Norge, Afrika, USA og Amerika unntatt USA.

I Norge og i andre land der det er rimelig sikkert at myndighetene vil godkjenne plan for utbygging og drift (PUD) anser Equinor reserver som sikre ikke-utbygde reserver når PUD er levert til myndighetene. Ellers blir reserver vanligvis bokført som sikre ikke-utbygde reserver når godkjenning fra myndighetene er mottatt, eller når en slik godkjenning forventes i nær framtid. Framtidige borelokasjoner på landbaserte felt i USA bokføres vanligvis som sikre ikke-utbygde reserver når det er tilknyttet en godkjent boreplan, og brønnene er planlagt boret innen fem år.

Fordeling av sikre reserver

1) Volumer relatert til den planlagte utgangen fra Aserbajdsjan er inkludert i de sikre olje- og gassreservene ved utgangen av 2023. Om lag 83 % av Equinors sikre reserver ligger i land som er medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Norge er helt klart den viktigste bidragsyteren i denne kategorien, etterfulgt av USA. Av Equinors samlede sikre reserver er 5 % knyttet til avtaler om produksjonsdeling i land utenfor OECD, som for eksempel Angola, Brasil, Aserbajdsjan, Algerie, Nigeria og Libya. Andre sikre reserver utenfor OECD er knyttet til konsesjonsfelt i Brasil og Argentina, som til sammen utgjør 12 % av Equinors samlede sikre reserver.

Endringer i sikre reserver

Samlet volum av sikre reserver økte med 23 millioner foe i 2023.

Endringer i sikre reserver (millioner fat oljeekvivalenter) 5.191 ^{232 507 31} (35) (711)

Økning Reduksjon Totalt

8) Volumer relatert til den planlagte utgangen fra Aserbajdsjan er inkludert i de sikre olje- og gassreservene ved utgangen av 2023.

Revisjoner og økt utvinning

Revisjoner av tidligere bokførte reserver, inkludert effekten av økt utvinning, førte til en økning i sikre reserver på netto 232 millioner foe i 2023. Økningen er et resultat av 366 millioner foe i positive revisjoner og økt utvinning, som delvis ble motvirket av 135 millioner foe i negative revisjoner. Mange produserende felt hadde positive revisjoner som følge av økt produksjonseffektivitet, nye boremål og tiltak for økt utvinning, i tillegg til redusert usikkerhet på grunn av utvidet bore- og produksjonserfaring. Høyere bokførte volumer fra flere felt med produksjonsdelingsavtaler bidro til positive revisjoner. De negative revisjonene var hovedsakelig knyttet til uforutsette hendelser og tekniske utfordringer, som førte til redusert produksjonspotensial på noen felt. De negative revisjonene inkluderte også en direkte effekt av lavere råvarepriser, som reduserte de sikre reservene med om lag 17 millioner foe på grunn av kortere økonomisk levetid på flere felt.

Utvidelser og funn

Utvidelser av områder hvor det tidligere har blitt bokført sikre reserver og nye funn, tilførte nye sikre reserver på 507 millioner foe. Raia-feltet i Brasil, Rosebank-feltet i Storbritannia og Sparta-feltet i USA er de største bidragsyterne i denne kategorien og er inkludert i sikre reserver for første gang dette året. I tillegg omfatter denne kategorien utvidelser av områder med sikre reserver ved boring av nye brønner i tidligere uborede områder i Appalachian-bassenget i USA og i Argentina.

Kjøp og salg av reserver

I alt 31 millioner foe i sikre reserver ble tilført ved kjøp av Suncor Energy UK Limited i 2023, som omfattet en eierandel i det produserende Buzzard-feltet.

Salget av totalt 35 millioner foe i reserver i 2023 er knyttet til salg av en eierandel på 28 % i Statfjordområdet på den norske kontinentalsokkelen og salg av våre eierandeler i Corrib-feltet i Irland.

I fjerde kvartal 2023 inngikk Equinor en avtale om salg av våre eierandeler i feltet Azeri-Chirag-Guanshli (ACG) i Aserbajdsjan. Avtalen er avhengig av myndighetsrelaterte og kontraktsmessige godkjenninger, og ventes å bli fullført i midten av 2024. Salget vil gi en anslått reduksjon i sikre reserver på om lag 45 millioner foe.

Produksjon

Bokført produksjon i 2023 var på 711 millioner foe, sammenlignet med 695 millioner foe i 2022. Økningen skyldtes hovedsakelig opptrapping til platåproduksjon på Johan Sverdrup-feltet i Norge og Peregrino-feltet i Brasil.

Utvikling av reserver

I 2023 ble 325 millioner foe modnet fra sikre ikke-utbygde reserver til sikre utbygde reserver, hovedsakelig som følge av fortsatt boring på store offshorefelt, der Johan Sverdrup-feltet bidro mest, og i Appalachian-bassenget i USA. Produksjonsstart av Vito-feltet i USA i tillegg til feltene Breidablikk og Bauge i Norge, bidro til modningen av sikre ikke-utbygde

reserver. Positiv revisjon i tillegg til økt utvinning av sikre ikke-utbygde reserver på 90 millioner foe er knyttet til store offshorefelt i Norge, som Oseberg-området, Visund, Johan Sverdrup og Snorre, på grunn av fortsatt høyt aktivitetsnivå og planlagte tilleggsbrønner. Det ble også tilført 475 millioner foe i sikre ikke-utbygde

reserver gjennom utvidelser og funn. De største tilleggene i denne kategorien er knyttet til godkjenning av Raia i Brasil, Rosebank i Storbritannia og Sparta i USA, i tillegg til videre utbygging i Appalachianbassenget i USA.

Sikre utbygde og ikke-utbygde reserver

Per 31. desember 2023	Olje og kondensat (mill. fat oe)	NGL (mill. fat oe)	Naturgass (mrd. cf)	Sum olje og gass (mill. fat oe)
Utbygde
Norge	720	124	9.131	2.470
Eurasia uten Norge	57	1	16	61
Afrika	107	7	70	126
USA	201	51	1.859	583
Amerika uten USA	211	-	42	219
Sum utbygde sikre reserver	1.296	182	11.118	3.459
Ikke-utbygde
Norge	426	57	2.175	871
Eurasia uten Norge	156	2	55	168
Afrika	16	1	4	18
USA	79	10	408	162
Amerika uten USA	410	-	710	537
Sum ikke-utbygde sikre reserver	1.089	69	3.353	1.755
Sum sikre reserver	2.384	251	14.471	5.214

Per 31. desember 2023 utgjorde sikre, ikke-utbygde reserver 1.755 millioner fat oljeekvivalenter, hvorav 50 % er knyttet til felt i Norge. Oseberg-området, Snøhvit og Johan Sverdrup-feltene, som alle har kontinuerlige utviklingsaktiviteter, samt noen felt som ikke har startet produksjon ennå, som for eksempel Johan Castberg, Munin og Ormen Lange fase 3, er de feltene som har størst andel av sikre, ikke-utbygde reserver i Norge. Utenfor Norge er det Raia, Bacalhau, Peregrino og Roncador i Brasil, Rosebank og Mariner i Storbritannia, Sparta og Appalachian-bassenget i USA og ACG i Aserbajdsjan som er de største feltene med sikre, ikkeutbygde reserver. Alle disse feltene er enten i produksjon, eller skal starte produksjonen innen de neste fem årene.

For felt med sikre reserver der produksjonen ikke har startet ennå, er investeringsbeslutningene allerede tatt og investeringer i infrastruktur og anlegg har startet. Ingen større utbyggingsprosjekter som krever en separat framtidig investeringsbeslutning av ledelsen, er inkludert i våre sikre reserver. Noen utbyggingsaktiviteter til havs vil ta mer enn fem år å gjennomføre på mange felt, men disse er hovedsakelig knyttet til trinnvise investeringer, som for eksempel boring av flere brønner fra eksisterende anlegg for å sikre fortsatt produksjon.

Når det gjelder prosjekter under utbygging har covid-19-pandemien påvirket framdriften på grunn av personellbegrensninger på anlegg og verft på land

og til havs. Dette har forsinket produksjonsstarten på Johan Castberg i Norge. Feltet skulle i henhold til opprinnelig plan starte produksjonen i 2022, fire år etter at feltutbyggingen ble godkjent. Produksjonsstarten er nå utsatt til fjerde kvartal i 2024.

Når det gjelder landbaserte felt, er alle sikre, ikkeutbygde reserver begrenset til brønner som skal bores innen fem år.

I 2023 utgjorde påløpte utbyggingskostnader knyttet til sikre reserver 8,1 milliarder USD, hvorav 6,7 milliarder USD var knyttet til sikre, ikke-utbygde reserver.

Reserveerstatning

Reserveerstatningsraten er definert som netto tilførsel av sikre reserver for en gitt periode dividert med produserte volumer i samme periode.

Reserveerstatningsraten for 2023 var 103 %, mens tilsvarende treårssnitt var 98 %, sammenlignet med henholdsvis 76 % og 62 % ved utgangen av 2022.

Den organiske reserveerstatningsraten, ikke medregnet kjøp og salg, var 104 % i 2023, sammenlignet med 89 % i 2022. Tre års gjennomsnittlig organisk reserveerstatningsrate var 107 % ved utgangen av 2023, sammenlignet med 70 % ved utgangen av 2022.

Reserveerstatningsrate

		31. desember
	2023	2022	2021
Årlig	103 %	76 %	113 %
Treårsnitt	98 %	62 %	61 %	Oseberg feltsenter

Forventede olje- og gassreserver Klassifisering av reserver og ressurser i henhold til Sokkeldirektoratet

Denne seksjonen gir en oversikt over Equinors forventede olje- og gassreserver per 31. desember 2023. Equinors forventede reserver er et resultat av interne arbeidsprosesser og krav som følger etablerte bransjestandarder. Definisjonen av forventede olje- og gassreserver er ulik definisjonen av sikre reserver i henhold til det amerikanske kredittilsynet (Securities and Exchange Commission, SEC). Equinors forventede reserver er summen av estimert framtidig produksjon, der framtidige økninger og nedganger er like sannsynlige, mens sikre reserver er volumanslag med høyere grad av sannsynlighet for at volumene over tid øker eller forblir uendret enn at de går ned, og dermed lavere volumestimater. Estimerte forventede reserver er økonomiske å produsere på bakgrunn av Equinors interne økonomiske planforutsetninger, der produktpriser varierer over tid, mens våre sikre reserver er basert på flate priser beregnet som et gjennomsnitt av priser den første dagen i hver måned for rapporteringsåret, i samsvar med definisjonen av reserver i SEC Rule 4-10(a) (1)-(32) i Regulations S-X.

Sikre reserver presenteres som bokførte volumer, mens forventede reserver presenteres som egenproduserte volumer, i tråd med hvordan produksjon rapporteres på Equinor.com, og hvordan våre forventede reserver i Norge rapporteres til norske myndigheter gjennom den årlige rapporteringen til revidert nasjonalbudsjett.

Equinor klassifiserer både reserver og ressurser i henhold til Sokkeldirektoratets ressursklassifikasjonssystem av 2016. Dette klassifikasjonssystemet kan sammenlignes med Petroleum Resources Management System som er opprettet av Society of Petroleum Engineers og

andre. I henhold til det norske klassifikasjonssystemet omfatter reserver gjenværende utvinnbare, salgbare petroleumsressurser som rettighetshaverne har besluttet å bygge ut, og der myndighetene har godkjent plan for utbygging og drift (PUD) av disse ressursene, eller innvilget PUD-fritak for. Reserver omfatter også petroleumsressurser som rettighetshaverne har besluttet å utvikle, men som ikke er myndighetsbehandlet i form av en PUD eller PUDfritak.

Volumene som presenteres i tabellen under er summen av forventet framtidig produksjon fra 1. januar 2024, fra godkjente prosjekter og produserende anlegg, som tilfredsstiller disse kravene. Forventede reserver er inndelt i tre underklasser: I produksjon (RK 1), godkjent for utvinning (RK 2) og besluttet for utvinning (RK 3).

Forventede olje- og gassreserver var estimert til 8.935 millioner foe ved utgangen av 2023, hvorav 5.632 millioner foe var i eiendeler i produksjon (RK 1).

Referanse til rapporten om reserver

En egen rapport om reserver er inkludert som vedlegg nummer 15.5 til årsrapporten på Form 20-F for 2023. Denne rapporten dekker kun sikre reserver i henhold til kravene fra Securities and Exchange Commission (SEC). Rapporten kan også lastes ned fra Equinors hjemmeside: www.equinor.com/reports.

					RAPPORTERINGS		TILLEGGS
54 Olje- og gassreserver	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	SEGMENTER	REGNSKAP	INFORMASJON

Forventningsreserver	Per 31 desember
	2023			2022			2021
	Olje og			Sum olje	Olje og			Sum olje	Olje og			Sum olje
(millioner foe)	kondensat	NGL Tørrgass		ekvivalenter	kondensat	NGL	Tørrgass	ekvivalenter	kondensat	NGL	Tørrgass	ekvivalenter
RK 1
Norge	1.304	196	2.143	3.642	1.431	231	2.593	4.255	1.439	270	2.850	4.560
Nordsjøen	1.173	115	1.691	2.980	1.283	142	1.861	3.285	1.260	172	2.031	3.463
Norskehavet	97	75	384	557	85	68	416	569	108	75	479	663
Barentshavet	33	6	67	106	64	21	316	401	71	23	340	434
Eurasia uten Norge1	172	2	6	180	135	4	25	165	362	-	37	400
Afrika	265	10	26	302	263	13	38	314	226	15	48	290
USA	515	85	489	1.088	419	85	446	949	437	80	545	1.062
Amerika uten USA	409	-	10	419	429	-	6	435	299	-	4	303
Sum RK 1	2.666	292	2.674	5.632	2.677	332	3.108	6.118	2.764	366	3.485	6.615
RK 2-3
Norge	493	92	713	1.299	590	89	511	1.190	705	43	251	999
Nordsjøen	144	35	221	400	227	37	213	477	379	12	110	501
Norskehavet	48	36	246	331	82	52	285	419	45	31	141	217
Barentshavet	301	21	246	568	281	0	13	294	281	-	-	281
Eurasia uten Norge1	293	4	22	319	102	0	0	102	25	-	-	25
Afrika	38	1	-	39	66	-	-	66	45	-	-	45
USA	154	54	432	640	113	58	489	660	110	48	420	579
Amerika uten USA	719	-	287	1.006	508	-	7	515	657	-	7	664
Sum RK 2-3	1.696	151	1.454	3.302	1.379	147	1.007	2.533	1.542	92	678	2.312
Sum forventningsreserver	4.362	444	4.128	8.935	4.056	480	4.115	8.651	4.305	457	4.164	8.926

1) Volumer relatert til den planlagte utgangen fra Aserbajdsjan er inkludert i de forventede olje- og gassreservene ved utgangen av 2023.

2.2 Bærekraftsrapportering

Equinors formål er å omdanne naturressurser til energi for mennesker og framgang for samfunnet, noe som krever en bærekraftig omstilling. Det innebærer en økonomisk levedyktig, trygg og sikker energiforsyning, med lavere utslipp, samtidig som vi håndterer utfordringer knyttet til tap av natur og biologisk mangfold samt behovet for en rettferdig omstilling.

Equinor 2023 Integrert årsrapport

Vår tilnærming til bærekraft

På grunn av sammenhengen og den gjensidige avhengigheten mellom bærekrafttemaene, og omfanget av og kompleksiteten i det globale energisystemet, ønsker vi å ha en helhetlig tilnærming og samarbeide med myndigheter, kunder, sivilsamfunnet og bransjen for å oppnå en positiv påvirkning.

Vår tilnærming til bærekraft er forankret i vesentlige tema som ble valgt ut ifra deres påvirkning og finansielle vesentlighet for vår virksomhet og våre interessegrupper. Disse vesentlige tema er inndelt etter våre tre strategiske pilarer: Sikker drift, Høy verdiskaping og Lave karbonutslipp. For hvert vesentlig tema står det nøkkelinformasjon om indikatorer/måleparametre, vår tilnærming, resultater og evaluering av framgangen.

Styring av bærekraftsarbeidet

Vi jobber for å integrere bærekraft i styringsstrukturer og risikostyrings- og beslutningsprosesser på alle nivåer. Siden mange av våre aktiviteter utføres av leverandører og underleverandører, forventer vi også at samarbeidspartnerne i forsyningskjeden bidrar.

Styret i Equinor ASA og konsernledelsen følger med på og diskuterer bærekraftsspørsmål på jevnlig basis. Vi evaluerer jevnlig effektiviteten i bærekraftsarbeidet gjennom resultatanalyser på flere nivåer, blant annet i styret og styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk samt i konsernledelsen. Konsernfunksjoner og forretningsområder evaluerer også bærekraftsarbeidet på henholdsvis konsernnivå og forretningsområdenivå. Vi bruker ulike kontrollmekanismer, deriblant interne og eksterne revisjoner, verifikasjoner, egenevalueringer og referansemåling, og vi deltar i eksterne resultatmålinger for å evaluere framgang og være en pådriver i det kontinuerlige forbedringsarbeidet.

Konsernfunksjoner som har ansvar for bærekraftsrelaterte saker omfatter sikkerhet og sikring, bærekraft, mennesker og organisasjon samt juridisk. De som leder disse funksjonene på selskapsnivå, har ansvar for å sette strategisk retning og rapportere om risiko og resultater innenfor disse temaene til konsernledelsen og styret, inkludert deres relevante utvalg.

Konsernfunksjonen for bærekraft følger opp saker knyttet til klima, natur og samfunnsansvar.

Konsernsjef	Konsernsjefen har ansvar for å føre tilsyn med selskapets drift, og legger fram forslag til strategi, betydelige investeringer, ambisjoner, tiltak og ekstern rapportering.	Sikkerhet og bærekraft
Strategi	Konsernstrategi setter den strategiske retningen og balansen mellom konkurrerende prioriteringer.
Risiko	Konsernrisiko har ansvar for rammeverk og prosesser for risikostyring, og for å vurdere og kommunisere Equinors risikoprofil, deriblant risikofaktorer knyttet til klima, sikkerhet, forretningsintegritet og menneskerettigheter.	Mennesker og organisasjon
Finans	Konserndirektør for økonomi og finans (CFO) arbeider for å styrke Equinors finansielle resultater og har ansvar for den integrerte årsrapporten.	Forretnings områder
Prestasjons styring	Prestasjonsstyring setter mål og følger opp resultater, deriblant bærekraftrelaterte indikatorer.

Sikkerhet og bærekraft	Konsernfunksjonen for bærekraft følger opp saker knyttet til klima, natur og samfunnsansvar. Konsernfunksjonen for sikkerhet har ansvar for sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og sikring.
Juridisk	Juridisk har ansvar for bærekraftsrelaterte juridiske råd, deriblant forretningsetikk og etterlevelse.
Mennesker og organisasjon	Mennesker og organisasjon-funksjonens rolle er å sette standarder og mål for funksjonen samt å styrke driftsresultatene.
Forretnings områder	Forretningsområdene gjennomfører selskapets bærekraftsambisjoner, og styrer relevante risikofaktorer og resultater. De har eget personell som arbeider med sikkerhet, sikring og bærekraft, som er med i et konserndekkende funksjonsnettverk, og gir råd og støtte til forretningsområdene.

Konsernfunksjonen for sikkerhet har ansvar for sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og sikring.

Bærekraft i Equinor

Chief compliance officer har ansvar for etikk og etterlevelse i selskapet.

Forretningsområdene gjennomfører selskapets bærekraftsrelaterte ambisjoner, og styrerrelevante risikofaktorer og resultater. De har eget personell for sikkerhet, sikring og bærekraft, som er en del av et konserndekkende funksjonsnettverk, og gir råd og støtte til forretningsområdene.

Samarbeid med partnere og leverandører

Equinor har eierandeler i mange felt og anlegg som drives av andre selskaper. På samme måte har andre selskaper eierandeler i felt og anlegg som drives av oss. Måten vi jobber med og følger opp partneropererte eiendeler sikrer at ledelse, risiko- og resultatstyring er i overensstemmelse med våre krav og vår praksis. Gjennom utvalgsstrukturen i partnerskapene følger vi opp og bidrar til risiko- og resultatstyring knyttet til sikkerhet, sikring, etikk, integritet og bærekraft, inkludert klima, natur og samfunnsansvar.

En betydelig del av leverandørkjeden vår består av aktiviteter som utføres av leverandører som arbeider på kontrakt for Equinor. Leverandørene skaper betydelig verdi for oss og våre partnere og kunder, og vi har tro på et sterkt forhold til dyktige leverandører. De bidrar til at vi kan opprettholde sikker og effektiv drift på anleggene, realisere nye prosjekter og skape lokale muligheter for leverandører og for sysselsetting. Vi ønsker å samarbeide med leverandører som driver sin virksomhet i henhold til våre verdier, og holder en høy standard når det gjelder helse, sikkerhet, bærekraft og forretningsføring.

Vi forventer at leverandørene innfrir våre forventninger knyttet til etikk og etterlevelse, klima og menneskerettigheter. Under følger en nærmere beskrivelse av forventningene vi har til klima og menneskerettigheter.

Forventninger knyttet til klima

For å støtte vår ambisjon om netto nullutslipp, forventer vi at våre leverandører:

• Har ambisjoner om å nå netto nullutslipp og mål om utslippsreduksjoner på kort sikt.
• Rapporterer åpent om sine utslipp i scope 1 & 2 og anslåtte utslipp i scope 3.
• Samarbeider med sine leverandører om åpen rapportering om utslipp og planer for å nå netto nullutslipp.
• Rapporterer til CDP Supply Chain Program, etter anmodning fra Equinor.

Forventninger knyttet til menneskerettigheter

For å støtte vårt arbeid med menneskerettigheter forventer vi at våre leverandører skal:

• Sikre rettferdig behandling og ikke-diskriminering
• Legge til rette for et sikkert, trygt og godt arbeids- og bosted
• Sørge for rettferdige lønninger og rimelig arbeidstid
• Respektere forsamlingsfrihet, organisasjonsfrihet og retten til å delta i kollektive forhandlinger
• Forhindre moderne slaveri og barnearbeid og beskytte unge arbeidere
• Respektere berørte medlemmer av lokalsamfunn og gi tilgang til oppreisning

Involvering av interessegrupper

I tråd med våre verdier om åpenhet og samarbeid, jobber vi aktivt med å involvere interne og eksterne interessegrupper for å diskutere strategi, tilnærming og resultater. Jevnlig involvering av våre interessegrupper utvikler og utfordrer våre prioriteringer og posisjoner, og bidrar til at våre resultater og strategiske retning hele tiden blir bedre.

I 2023 har vi vært i kontakt med et stort antall interessegrupper, blant annet investorer, statlige organer, tilsynsmyndigheter, forretningspartnere og leverandører, kunder, lokalsamfunn, akademiske institusjoner og frivillige og ikke-statlige organisasjoner. Styrets leder, konsernsjefen og selskapets øvrige ledelse, blant andre, deltar jevnlig i dialog med interessegrupper. Vi rådfører oss med interessegrupper, både direkte og indirekte, og jobber for å redusere eventuelle barrierer knyttet til språk, sosiale forskjeller og geografiske avstander. I 2023 var det fortsatt interesse for vår praksis når det gjelder klima, sikkerhet og menneskerettigheter, en stigende bekymring over biologisk mangfold og påvirkningen på økosystemer samt økt fokus på sirkulærløsninger i vår samhandling med interessegrupper.

Equinor er med i en lang rekke relevante organisasjoner og bransjetiltak for å delta i debatt, utveksle kunnskap og lære av hverandre. Dette er noen organisasjoner vi samarbeidet med i 2023:

CCSA, G+ Global offshore wind health and safety organisation og Global Wind Offshore (GWO), Hydrogen UK, International Emissions Trading Association (IETA), International Association of Oil and Gas Producers (IOGP), Ipieca, Methane Guiding Principles, Offshore Norge, Oil and Gas Climate Initiative (OGCI), Oil and Gas Methane partnership, Renewable UK, Sustainability Hub Norway, Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD), Task Force on Nature-related Financial Disclosures (TNFD), FNs Global Compact, Wind Europe og Verdensrådet for bærekraftig utvikling (World Business Council for Sustainable Development).

Vesentlighetsvurderinger

Det ble gjennomført en vesentlighetsvurdering for å identifisere og fastsette Equinors vesentlige bærekraftstema for 2023. Vesentlighetsvurderingen er basert på den universelle standarden GRI 3: Material Topics 2021, som er utgitt av Global Sustainability Standards Board, men er utvidet til en dobbel vesentlighetsvurdering, delvis i samsvar med tilnærmingen som er beskrevet i European Sustainability Reporting Standards (ESRS 1). Prosessen omfatter involvering av Equinors eksperter på området og eksterne interessegrupper, i tillegg til involvering av konsernledelsen og styrets utvalg for avstemming og godkjenning.

Basert på over 20 års bærekraftsrapportering og tema som er inkludert i ESRS 1 Vedlegg A, deltok interne eksperter på området i temabaserte arbeidsmøter for å vurdere vår påvirkning på natur og samfunn, og finansiell oppside- og nedsiderisiko knyttet til bærekraft ble vurdert sammen med våre risikovurderingseksperter. For hvert tema som ble vurdert, ble det gitt en generell skår for vesentlig påvirkning på natur og samfunn og en skår for finansiell påvirkning i henhold til veiledningen i ESRS 1. Basert på dette rangerte vi temaene i en todimensjonal illustrasjon for videre diskusjon og avstemming.

Synspunkter fra eksterne interessegrupper ble tatt med i vurderingen basert på tilbakemeldinger som ble mottatt gjennom dialog med de ulike interessegruppene. Videre gjennomførte vi en undersøkelse blant en rekke ulike interessegrupper med deltagelse fra industrien, leverandører, investorer, långivere, frivillige organisasjoner, akademiske institusjoner og fagforeninger, der de ble spurt

om å gi tilbakemelding om påvirkning og finansiell vesentlighet av de vesentlige tema som var omtalt i årsrapporten for 2022. De ble også spurt om å foreslå andre forbedringer og tema som kunne være aktuelle. Undersøkelsen hadde en svarprosent på om lag 40 %, og viste stor grad av samsvar med vår interne vurdering av relativ vesentlighet av de ulike temaene. Gjennom undersøkelsen fikk vi også tilbakemeldinger som bidro til beslutningen om å ha «Respektere menneskerettigheter» som et eget tema, og inkludere «Mangfold og inkludering» i «Arbeidsstyrke for framtiden». Undersøkelsen bidro også til at vi slo sammen de to lavkarbontemaene «Veien til netto null» og «Utslippsreduksjoner» til ett enkelt tema «Veien til netto null utslipp» i rapporteringen for 2023.

Basert på den første vurderingen og rangeringen som ble foretatt av Equinors eksperter på området, og innspill fra undersøkelsen blant interessegruppene, ble relevante ledergrupper og konsernledelsen, deriblant konsernsjefen, involvert gjennom arbeidsmøter for å avstemme og bearbeide vesentlighetsvurderingen og relativ betydning av temaene som ble vurdert. Til slutt deltok styrets revisjonsutvalg og styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk i et felles arbeidsmøte med samme formål. Før flere av disse møtene ble deltakerne, deriblant konsernledelsen og styremedlemmer, spurt om å gjøre individuelle vurderinger basert på tilsendt undersøkelse for å få et utgangspunkt for arbeidsmøtene.

De vesentlige temaene som ble besluttet for 2023 er oppført i tabellen over vesentlige temaer, inkludert en vurdering av relativ vesentlig påvirkning og finansiell vesentlighet for hvert tema. Temaene er inndelt etter våre tre strategiske pilarer: Sikker drift, Høy verdiskaping og Lave karbonutslipp.

Vesentlige temaer

Strategiske pilarer	Vesentlige temaer	Vesentlig påvirkning	Finansiell vesentlighet
	Trygge og sikre operasjoner
	Verne naturen
Sikker drift	Respektere menneskerettigheter
	Arbeidsstyrke for framtiden
Høy verdiskaping	Lønnsom portefølje
	Energiforsyning og verdiskaping for samfunnet
	Integritet og antikorrupsjon
Lave karbonutslipp	Veien til netto nullutslipp

Vesentlig

Mer vesentlig

Mest vesentlig

Vesentlige temaer og resultater

SIKKER DRIFT	2023-ambisjon		Resultat
Indikator/måleparametre	(ambisjonsår)	Status	2023	2022
Trygge og sikre operasjoner
Frekvens av alvorlige hendelser (SIF) (antall per millioner arbeidstimer)	≤0,3 (2023)		0,4	0,4
Frekvens av personskader (TRIF) (antall per millioner arbeidstimer)	≤2,2 (2023)		2,4	2,5
Ansatte som har fullført cybersikkerhetskurs siden starten i juni 2021 (%)	95 % (2023)		98	98
Verne naturen
Alvorlige utilsiktede utslipp til sjø (antall)	0 (2023)		0	0
Nye prosjekter med planer for å oppnå netto positiv effekt (NPI) (antall prosjekter)	Utarbeide planer for å oppnå netto positiv effekt for alle nye utbyggingsprosjekter i vernede områder eller områder med høyt biologisk mangfold (omfattet ett prosjekt i 2023)		0	n/r
Anleggssteder med register for hvert enkelt anlegg med oversikt over viktige naturverdier (antall anlegg)	Opprette et register for hvert av våre 35 eksisterende anlegg med oversikt over viktige naturverdier nær anleggene		35	n/r
Respektere menneskerettigheter
Ingen aktuelle overvåkings indikatorer tilgjengelig1	Etablere egnet indikator for menneskerettigheter (2023)		Fullført	n/r
Arbeidsstyrke for framtiden
Inkluderingsindeks (%)	I: ≥80 (2025)		78	77

2023-ambisjon	Resultat
(ambisjonsår)	Status	2023	2022
Over gjennomsnitt blant sammenlignbare selskaper²		8 av 12	6 av 12
Første kvartil blant sammenlignbare selskaper²		1 av 12	1 av 12
>15 % årlig (2023-2030)2, 3		24,9	55,1
Fremtidsutsikter i 2023 10-11²		10,2	8,34
Fremtidsutsikter i 2023 ~3 % over 2022²		Vekst 2 % (2.082)	2.039
Energiforsyning og verdiskaping for samfunnet
Ikke relevant		4.365.682	4.265.540
Ikke relevant		31,0	49,2
Ikke relevant		89	89
0 (2022)		0	0
≥95 % (2022)		96	95
	Egenproduksjon av væsker Andel brukt på anskaffelser Ansatte som har signert de

LAV KARBONUTSLIPP	2023-ambisjon		Resultat
Indikatorer/måleparametre	(ambisjonsår)	Status	2023	2022
Veien til netto nullutslipp
Oppstrøms CO₂- intensitet, scope 1 (kg CO₂/foe)	<7 kg/foe (2025)6 <6 kg/foe (2030)		6,7	6,9
Absolutte klimagass utslipp scope 1 og 2 (millioner tonn CO₂e)	Netto 50 % utslippsreduksjon (2015 -> 2030)		11,6 (-30 %)	11,4 (-31 %)
Netto karbonintensitet (gCO₂e/MJ) (Omfatter klimagass utslipp fra scope 1, 2 og 3 - Kategori 11, Bruk av solgte produkter)	-20 % (2019 -> 2030) -40 % (2019 -> 2035)		67,0 (-1 %)	66,5 (-2 %)
Bruttoinvesteringer* i fornybar energi og lavkarbonløsninger (%)	>30 % (2025) >50 % (2030)		20	14
Installert kapasitet fornybar energi (GW, andel)	12-16 installert (2030)		0,9	0,6

Uthevet: Prestasjonsindikator.
1) Utviklet to interne måleindikatorer som skal prøves ut i 2024.
årsrapporten for 2022.	2) Framtidsutsikter og ambisjoner lagt fram på kapitalmarkedsdagen (CMU) 2023 eller i
3) Basert på 2023 CMU prisscenario (70 USD/bbl).
kapitalmarkedsdagen i 2022.	4) Justert til USD/NOK-valutakursforutsetningene i framtidsutsiktene, som ble lagt fram på
til nett: 3.028 TJ.	5) Oljeproduksjon: 2.313.473 TJ, gassproduksjon: 2.018.514 TJ, energi fra gasskraftverk levert til nett: 15.514 TJ, vindenergi levert til nett: 15.153 TJ og solenergi levert
6) Ambisjon for 2025 endret til 7 kg CO₂e/foe fra 8 kg CO₂e/foe.
 Ambisjon møtt i 2023.	 Ambisjon ikke møtt i 2023.

Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon.

Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon.

Høy verdiskaping Lave karbonutslipp

Sikker drift Sikker drift

Sikkerhet er vår førsteprioritet. For oss betyr det sikkerhet for våre medarbeidere, miljøet og samfunnet der vi har virksomhet.

De vesentlige temaene i «Sikker drift» skal ivareta medarbeidere, materiell og miljø, og styrke vårt arbeid med å oppnå en rettferdig omstilling, samtidig som vi bygger en arbeidsstyrke for framtiden.

Trygge og sikre operasjoner: Ivareta helse, sikkerhet og sikring til medarbeidere, miljø og materiell.

Verne naturen: Forhindre tap av, og styrke, biologisk mangfold i områder der Equinor har virksomhet.

Respektere menneskerettigheter: Respektere menneskerettighetene i Equinors egen virksomhet og forsyningskjede.

Arbeidsstyrke for framtiden: Bygge en sterk, mangfoldig og inkluderende arbeidsplass for framtiden med like muligheter og utvikling av menneskelig kapital, der medarbeidere kan utnytte sitt potensial.

Sikker drift Høy verdiskaping

Lave karbonutslipp Trygge og sikre operasjoner

Bakgrunn

Vi er utsatt for mange ulike risikofaktorer knyttet til sikkerhet og sikring i selskapets globale og mangfoldige virksomhet. Mye av arbeidet vi gjør er i seg selv farlig, og innebærer risiko for storulykker. Om lag to tredeler av våre aktiviteter utføres av leverandører, og et godt samarbeid med leverandører er nødvendig for å ivareta mennesker, miljø, materiell og lokalsamfunn der vi har virksomhet.

Vårt mål er null skader, og vi mener at alle hendelser knyttet til mennesker, miljø og materiell kan forhindres, og all arbeidsrelatert sykdom kan unngås. Derfor arbeider vi for en sterk sikkerhetskultur, der vi hele tiden lærer av egne erfaringer og hendelser i sammenlignbare selskaper, og der sikkerhet og sikring er inkludert i alt vi gjør. Våre krav og veiledninger er tilpasset internasjonale standarder og beste praksis, og vi har til hensikt å følge gjeldende lover og forskrifter.

Equinor har en lang historie med sikre operasjoner i oljeog gassektoren. Med en voksende portefølje og ambisjoner innenfor fornybar energi og lavkarbonløsninger, tar vi sikte på å utnytte vår sikkerhetserfaring og -ekspertise, og overføre den til nye verdikjeder.

I 2023 fokuserte vi på å styrke sikkerhets- og sikringsbarrierene ytterligere gjennom bevisstgjøring og involvering i alle våre team, samtidig som vi er oppmerksomme på risiko knyttet til dagens geopolitiske forhold.

Indikatorer/Måleparametre

Frekvens av alvorlige hendelser (SIF) (antall per million arbeidstimer)

Personskadefrekvens (TRIF) (antall per million arbeidstimer)

Ansatte som har fullført kurs i cybersikkerhet – siden starten i juni 2021 (%)

Størst påvirkning på natur og samfunn

Equinors virksomhet kan ha reell og potensiell påvirkning på mennesker, miljø og materiell. Det omfatter miljøskade og potensialet for skade på mennesker, for eksempel gjennom arbeidsrelatert sykdom eller tap av liv.

Finansiell vesentlighet

Driftsfeil, svikt i teknisk integritet, sikringsbrudd og andre hendelser kan føre til betydelig tap, for eksempel gjennom skade på våre medarbeidere, eiendeler eller miljø, driftsforstyrrelser, økte kostnader, regulatoriske tiltak, bøter, juridisk ansvar, skade på vårt omdømme og framtidige virksomhet, og svekke vårt eksistensgrunnlag som selskap.

Økt digitalisering og bruk av informasjonsteknologi og driftsteknologi betyr at forstyrrelser i digital sikkerhet og sikring mot dataangrep kan forårsake alvorlig skade på Equinors drift og økonomiske stilling.

"Trygge og sikre operasjoner" gjelder følgende GRI-standarder: GRI 306; GRI 403; GRI 410

Det står mer informasjon om våre risikofaktorer i 5.2 Risikofaktorer.

Vår tilnærming

For å nå målet om null skader, har vi på selskapsnivå valgt frekvensen av alvorlige hendelser (SIF) som en prestasjonsindikator og personskadefrekvens (TRIF) som en måleindikator. SIF måler antall faktiske og potensielle utilsiktede alvorlige hendelser, og er derfor en god indikator på våre generelle sikkerhetsresultater. TRIF omfatter personskader både for Equinors og leverandørers personell. I 2023 styrket vi våre interne monitoreringsprosesser med et bredere sett med ledende indikatorer, som er tilgjengelige på tvers av selskapet via et digitalt dashboard.

Rammeverk for storulykker

Equinor utarbeidet et rammeverk for forebygging av storulykker basert på læring fra hendelser og anerkjent praksis for høyrisikobransjer. Rammeverket gjelder alle deler av vår virksomhet som påvirker risikoen for storulykker, og er bygd på tre pilarer: sikkerhetsbarrierer, sikker praksis og utforming samt lederskap, kultur og organisatoriske rammevilkår. Prinsipper innenfor proaktiv ledelse og sikkerhet (human and organisational performance, HOP) er integrert i rammeverket, og legger vekt på samhandlingen mellom mennesker, teknologi, organisasjoner og prosesser, og hvordan dette kan føre til menneskelige feilhandlinger.

Forebygging av storulykker handler om å beskytte mennesker og miljø, og unngå alvorlige økonomiske konsekvenser eller skade på Equinors omdømme. For å styrke bruken av rammeverket, trappet vi i 2023 opp bevisstgjørings- og opplæringsprogrammer for våre egne ansatte, og vi har også gjort e-læringen tilgjengelig for leverandører. I tillegg har seniorledere deltatt i en rekke arbeidsmøter for å øke kompetansen på forebygging av storulykker.

Rammeverk for forebygging av storulykke

Lederskap, kultur og organisatoriske rammebetingelser

• Sikkerhetsledelse og kultur
• Organisatorisk kapasitet og kompetanse
• Styringssystem
• Læring fra hendelser
• Bekreftelse, indikatorer og forbedring

Sikker praksis og design

• Styr risikoen
• Godkjenn og styr endringer
• Anvend prosedyrer, respekter operasjonsbegrensninger og bruk "Stopp-arbeid" mandat
• Demonstrer teknisk integritet fra design til operasjoner
• Vedlikehold Sikkerhetsstrategien for anlegget
• Vedlikehold teknisk dokumentasjon
• Arbeid sikkert med eksterne
• Vær forberedt på en beredskapssituasjon

Sikkerhetsbarrierer

• Tekniske og operasjonelle barrierer

Sikker drift

• Styring av barrierer

Trygge og sikre operasjoner

Veikart for sikkerhet

Vi jobber kontinuerlig med å forbedre vår sikkerhetskultur og -praksis, og veikartet "Jeg er sikkerhet" setter retningen for dette arbeidet. Hovedkategoriene i veikartet er: synlig sikkerhet, lederskap og atferd, læring og oppfølging samt sikkerhetsindikatorer. Disse kategoriene er førende for sikkerhetsarbeidet i selskapet, og er basert på læring fra de selskapene som har best resultater i bransjen.

HOP ligger til grunn for måten vi utvikler en mer proaktiv og synlig sikkerhetskultur på. HOPtilnærmingen viser hvordan mennesker, teknologi, organisasjoner og prosesser samhandler som et system, og hvordan dette kan føre til menneskelige feilhandlinger. HOP er integrert i lederopplæring på tvers av selskapet.

Bransjesamarbeid om sikkerhet

Equinor samarbeider tett med leverandører og kontraktører for å få til en standardisert tilnærming på tvers av bransjen. I 2023 arrangerte vi jevnlige fellesmøter, ble enige om prioriteringer og mål, og undertegnet samarbeidsavtaler for å formalisere våre respektive forpliktelser. Viktige verktøy er:

• Livreddende regler

Disse reglene er utgitt av International Association of Oil & Gas Producers (IOGP), og er utformet for å redusere risiko og forhindre dødsulykker. Hver regel består av et ikon og enkle livreddende tiltak, som kan forebygge arbeidsrelaterte dødsulykker.

• Årshjul for sikkerhet

En fast kalender med tiltak for bevisstgjøring av sikkerhet, som består av prioriterte temaer

og tilhørende aktiviteter for å styrke bransjens sikkerhetskultur, og få et sterkere felles fokus på de viktigste utfordringene. Hovedtemaene hvert kvartal er forebygging av storulykker, personskader, fallende gjenstander og helse/arbeidsmiljø.

Årshjulet for sikkerhet er lagt ut på nettstedet Always Safe, som er et samarbeid mellom Equinor og tre andre energiselskaper. Innholdet på nettstedet er åpent for alle, og formålet er å styrke sikkerhetskulturen i bransjen og samarbeide for å unngå storulykker, skader og uønskede hendelser i vårt daglige arbeid.

For å holde oss oppdatert på beste praksis, lære av andre selskaper og dele erfaringer, engasjerer vi oss aktivt i bransjeorganisasjoner, som International Association of Oil & Gas Producers (IOGP), Oil Companies International Marine Forum (OCIMF), Oil Companies Security Council (OCSC), G+ Global Offshore Wind Health & Safety Organisation og tilsvarende nasjonale organisasjoner.

Krisehåndtering og kontinuerlig forretningsdrift

Selv om vi kan redusere faren for en alvorlig hendelse, kan vi ikke fjerne den helt. Derfor opprettholder vi hele tiden hensiktsmessige beredskapsevner for å forebygge og begrense konsekvensene av hendelser, dersom de skulle oppstå. Eksempelvis følger vår oljevernberedskap god internasjonal praksis, og gjennom vårt medlemskap i lokale og internasjonale oljevernorganisasjoner kan vi benytte oss av eksterne eksperter og ressurser.

For at nøkkelpersonell skal være forberedt, gjennomfører vi rutinemessig treninger og simuleringsøvelser som involverer beredskapsorganisasjonen. Det ble gjennomført flere slike treninger og øvelser i 2023.

Sikringsledelse

På bakgrunn av de geopolitiske forholdene i 2023, hadde vi økt bevissthet rundt sikring og beredskap i Norge og i deler av den internasjonale virksomheten. Norske myndigheter har vedtatt at Equinor skal være underlagt Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven). Dette fordi selskapet behandler sikkerhetsgradert informasjon, og råder over infrastruktur som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner. Vi vurderer fortløpende konsekvensene av å være underlagt sikkerhetsloven.

I 2023 styrket vi opplæring og bevissthet rundt sikring og sikringsledelse til også å omfatte innsiderisiko, både for egne og leverandørers ansatte. Vi fortsatte å styrke cybersikkerheten og kunnskapen om håndtering av og gjenoppretting etter hendelser. For å identifisere, vurdere og styre risiko knyttet til cybersikkerhet, bruker

vi en rekke verktøy og prosesser. . Vi mener det er viktig å ha en felles situasjonsbevissthet og prioritering på tvers av ulike forretningsområder når vi skal styre slik risiko. I tillegg til å vurdere vår egen beredskap på dette området, vurderer vi også cybersikkerhetsrisiko knyttet til bruk av eksterne tjenesteleverandører. I løpet av året opplevde vi ikke cyberangrep som hadde en vesentlig innvirkning på Equinor.

Helse og arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøet er sentralt i arbeidet med å ivareta våre ansattes sikkerhet på jobb gjennom systematisk og proaktiv risikostyring. Risikoeiere i linjeorganisasjonen støttes av helse- og arbeidsmiljøpersonell for å sikre relevante oversikter over helse- og arbeidsmiljørisiko.

HAM – Helse og arbeidsmiljø

Vi overvåker og rapporterer rutinemessig alle arbeidsrelaterte sykdommer knyttet til fysiske og psykososiale faktorer. Resultatene rapporteres til toppledelsen på månedlig basis og visualiseres gjennom et dynamisk dashbord som er tilgjengelig på tvers av selskapet.

Helse- og arbeidsmiljøpersonell samarbeider tett med PO om temaer knyttet til mental helse, trivsel samt mangfold og inkludering. I tillegg innhenter og analyserer vi data fra ansatte gjennom vår årlige medarbeiderundersøkelse Global People Survey, som inkluderer Psychosocial Risk Indicator, for å proaktivt identifisere enheter med økt risiko.

Relevante policyer og standarder

• Equinorboken → Hvem vi er → Forpliktelser
• Equinorboken → Hvem vi er → Våre medarbeidere
• Equinor etiske retningslinjer
• Sikringspolicy

Resultatrapportering

SIKKER DRIFT	2023-ambisjon			Resultat
Indikator/måleparametre	(ambisjonsår)	Status	2023	2022
Trygge og sikre operasjoner
Frekvens av alvorlige hendelser (SIF) (antall per millioner arbeidstimer)	≤0,3 (2023)		0,4	0,4
Frekvens av personskader (TRIF) (antall per millioner arbeidstimer)	≤2,2 (2023)		2,4	2,5
Ansatte som har fullført cybersikkerhetskurs siden starten i juni 2021 (%)	95 % (2023)		98	98
Uthevet: Prestasjonsindikator.
 Ambisjon møtt i 2023.	 Ambisjon ikke møtt i 2023.
 Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon.	 Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon.

Alvorlige hendelser

I 2023 opplevde Equinor en tragisk dødsulykke på et av våre innleide tankskip da et besetningsmedlem falt over bord i Malaysia.

For å lære av og styrke sikkerhetsresultatene våre, evaluerer vi tilløp og uønskede forhold med hensyn til potensialet for storulykke. I fjor identifiserte vi to hendelser med storulykkepotensial. En av hendelsene var en lekkasje fra gassrørledningen til Peregrino C-plattformen på Peregrinofeltet utenfor kysten av Brasil. Den andre var en brønnkontrollhendelse under en brønnintervensjon på det landbaserte Marcellusfeltet i USA. Begge hendelsene ble gransket, og det arbeides

med å gjennomgå læring og vurdere behov for oppdatering av opplæringen for forebygging av storulykker.

I rammeverket vårt for forebygging av storulykker defineres storulykke som en ikke planlagt hendelse som fører til fire eller flere dødsfall eller skade-/ sykdomstilfeller med vesentlig livsavkortende virkning og/ eller stor påvirkning på miljøet, herunder på artsbestand, økosystemer og sårbare områder og/eller materielle skader og/eller produksjonsstans, som fører til store økonomiske konsekvenser for Equinor. I 2023 opplevde vi ingen hendelser som var definert som faktiske storulykker.

Alvorlige olje- og gasslekkasjer

Frekvensen av alvorlige hendelser (SIF), som omfatter tilløp, endte på 0,4 hendelser per million arbeidstimer. Dette er på samme nivå som de to foregående årene, det vil si at målet om 0,3 for 2023 ikke ble nådd. Det var imidlertid en forbedring i femårsperioden 2019–2023 fra 0,6 til 0,4, og antall alvorlige hendelser i 2023 var på et rekordlavt nivå.

Prosessikkerhet

I 2023 var det 10 alvorlige olje- og gasslekkasjer (med en lekkasjerate på ≥ 0,1 kg per sekund). Disse 10 hendelsene omfatter de to hendelsene med storulykkepotensial. Antall gasslekkasjer har vært stabilt de siste 5 årene, og målet om maksimalt 6 lekkasjer i 2023 ble ikke nådd.

Det var en forbedring i antall hendelser av en mer alvorlig karakter (nivå 1) knyttet til prosessikkerhet, som inkluderer tap av primærbarriere. Totalt 8 hendelser ble klassifisert som nivå 1 i 2023, mens antallet var 14 i 2022.

Det ble arbeidet mye med sikkerhetskritisk vedlikehold på selskapets installasjoner og anlegg. Ved utgangen av 2023 var etterslepet i sikkerhetskritisk vedlikehold redusert med 80 % fra 2022, noe som viser at utviklingen de siste årene fortsetter. Å redusere dette etterslepet er en viktig del av arbeidet med å forhindre storulykker.

Helse og sikkerhet for personell

Den samlede frekvensen av personskader (TRIF) endte på 2,4, en forbedring fra 2,5 i 2022, men 2023-målet på 2,2 ble ikke nådd. TRIF domineres fortsatt av de mindre alvorlige skadene, mens antall alvorlige personskader er på et relativt lavt nivå.

Personskader

Helse og arbeidsmiljø

Etter pandemien var det en økning i arbeidsrelatert sykdom, spesielt som følge av psykososiale faktorer. De viktigste faktorene er knyttet til psykososiale og ergonomiske forhold samt støy. Tiltak ble iverksatt på tvers av selskapet for å øke bevisstheten om arbeidsrelatert sykdom og forbedre læringen av hvert enkelt tilfelle. Det har ført til økt rapportering, bedre kvalitet på registreringen og bedre oppfølging. Det ble registrert 212 saker i 2023.

Det har vært en forbedring i sykefraværet siden i fjor. Samlet sykefravær økte siden 2020 til 5,1 (som prosentdel av planlagte arbeidstimer) i 2022. I 2023 gikk sykefraværet ned til 4,8.

Sikringshendelser

Sikringstrusler blir fulgt nøye og rapportert jevnlig, og risiko blir styrt holistisk på tvers av fysisk sikring og cyber- og personellsikring. Equinor opplevde noen cyber-relaterte hendelser i løpet av året. Det var økt aktivisme rettet mot Equinors virksomhet fra miljøorganisasjoner. Ingen av sikringshendelsene, inkludert de som ble rapportert til oss av tredjeparter, førte til noen betydelig skade på mennesker, materiell, drift eller økonomiske resultater.

Helse og arbeidsmiljø
Indikatorer	Grense	Enhet		2023 2022	2021	2020	2019
Arbeidsrelatert sykdom Equinor-konsernet		Antall per år	212	131	162	161	135
Sykefravær	Ansatte i Equinor ASA	Prosentdel av planlagte arbeidstimer	4,8	5,1	4,6	4,2	4,4

(antall per million arbeidstimer)

Sikring

			2023	2022	2021	2020	2019
Prosent av sikkerhetspersonell som har fått formell opplæring i organisasjonens menneskerettighetspolicy – Sør-Amerika	Equinor
og Afrika1	konsernet	Prosentdel	87	87	91	85	n/r
E-læring om sikring blant ansatte og kontraktører	Equinor konsernet	Antall deltakere	28.659	19.580	15.694	n/r	n/r
Ansatte som har fullført cybersikkerhetskurs siden	Equinor
starten i juni 2021	konsernet	Prosentdel	98,3	97,7	n/r	n/r	n/r

1) Equinor har underskrevet på å følge de frivillige prinsippene om sikring og menneskerettigheter (voluntary principles on security and human rights, VPSHR), og bruker derfor ikke bevæpnede vakter, med mindre det er helt nødvendig. På visse steder er trusselen av en slik art at det er nødvendig med bevæpnede vakter, mens det på andre steder ikke er mulig å kjøpe sikringstjenester uten at det innebærer bevæpning

Prestasjonsvurdering

For 2023 ble det generelle sikkerhetsbildet vårt dominert av det tragiske dødsfallet på et av våre innleide tankskip. I tillegg var det to hendelser i 2023 med storulykkepotensial, noe som minner oss på hvor viktig det er å fortsette arbeidet med å forebygge storulykker.

Frekvensen av personskader (TRIF) er høyere i Equinor sammenlignet med referansemåling i bransjen. Dette området representerer fortsatt en utfordring, og vi fortsetter arbeidet med å forstå årsakene og hvordan vi kan redusere risiko. Siden 2017 har det vært en positiv utvikling for Equinor-ansatte, men lite forbedring i TRIF for leverandører, og et tett samarbeid med våre leverandører er derfor avgjørende.

Basert på resultatene våre i 2023, ser vi en generell forbedring i sikkerhetsindikatorer, men anerkjenner behovet for å fortsette å forbedre sikkerhetsresultatene våre. På bakgrunn av tiltak som ble styrket i 2023, vurderer vi vår tilnærming som tilstrekkelig for å forbedre resultatene og lukke gap mot våre helse- og sikkerhetsmål. Sikkerhetsopplæring og -bevisstgjøring vil fortsette som tiltak for å redusere risiko ved sikringstrusler. Disse målsetningene har fortsatt hovedprioritet for Equinors ledelse.

Sikker drift Høy verdiskaping

Lave karbonutslipp Verne naturen

Bakgrunn

Styringen av virksomheten og mulig påvirkning på det marine miljøet vil fortsatt være høyt prioritert. Tidligere var vår egenopererte virksomhet på land begrenset til olje og gass, deriblant boring og oppsprekking av brønner i USA. Vår voksende havvindportefølje, våre nylige investeringer i, og våre ambisjoner for, prosjekter for karbonfangst og -lagring, solenergi, hydrogen og batterilagring, understreker at det blir stadig viktigere for oss å ta hensyn til miljøet på land. Vår virksomhet har faktisk eller potensiell påvirkning på naturen gjennom forurensing, inkludert planlagte og utilsiktede utslipp på land eller til luft.

Bruken av land- og havområder og forstyrrelser på grunn av dette, inkludert støy, sammenstøt og barriereeffekter, og innføring av invaderende fremmede arter, kan også ha en negativ påvirkning på biologisk mangfold og økosystemer. Dette er spesielt viktig dersom vår virksomhet er i eller nær vernede områder eller områder med høyt biologisk mangfold. Mange potensielle påvirkninger på naturen er i stor grad knyttet til lokasjon, og vi legger ut informasjon fra konsekvensutredninger av konkrete prosjekter på vårt nettsted. Våre lokasjoner med høyest forbruk av ferskvann ligger i norske kystområder med høy nedbør hvert år, og i Appalachian, der vann til oppsprekking og opprensking av brønner kommer fra den vannrike Ohioelven. Vi anser derfor ikke vår bruk av ferskvann for å være blant våre mest vesentlige tema.

Gjennom våre partnere og leverandører kan vi også påvirke naturen indirekte, for eksempel i virksomhet der det brukes store mengder materialer som metall, sement og kjemikalier. Overgangen til en mer ressurseffektiv sirkulærøkonomi er en stor mulighet til å redusere påvirkningen, og dette gjenspeiles i stadig større grad i forventninger fra interessegrupper og i krav, for eksempel i sammenheng med EUs taksonomi og auksjonskriterier ved utbygging av nye vindparker. Vekst i fornybar energi er i kjernen av vår energiomstillingsplan, og vi arbeider med å finne ut hvordan vi kan nå denne ambisjonen på beste måte, samtidig som vi unngår negativ påvirkning på naturen, for eksempel gjennom arealendringer.

Equinor er direkte avhengig av naturen og visse tjenester fra økosystemene, blant annet den biologiske rensingen som skjer i sunne hav når vi slipper ut produsert vann som inneholder mindre fraksjoner av olje og kjemikalier til sjø ved noen av våre offshoreplattformer. Tilgang til naturressurser, som for eksempel vind, sol og hydrokarboner, til vår energiproduksjon kan også anses som en avhengighet av naturen. Våre viktigste avhengigheter vil, etter våre vurderinger, være indirekte avhengigheter gjennom naturressurser som brukes i våre forsyningskjeder.

For Equinor vil aktuelle risikofaktorer som gjelder naturen være: risiko knyttet til utvikling av ny politikk, lover og nytt regelverk; omdømmerisiko knyttet til våre prestasjoner; og markedsrisiko, inkludert tilgang til areal for utbygging

av nye prosjekter. Økt fokus på natur kan også gi viktige muligheter. Gode prestasjoner kan og bør være en konkurransefordel. Vi ser at konsesjonsmyndigheter har et økt fokus på naturvern, særlig i anbudskriterier for fornybarprosjekter i Europa.

Indikatorer/Måleparametre

Alvorlige utilsiktede utslipp (antall)

Nye utbyggingsprosjekter med planer for netto positiv påvirkning (antall prosjekter)

Register for hvert enkelt anlegg med oversikt over viktige naturverdier (antall anlegg)

Størst påvirkning på natur og samfunn

Equinors driftsvirksomhet har faktisk og potensiell påvirkning på natur, blant annet gjennom potensielt alvorlige utilsiktede utslipp og virksomhet i eller nær vernede områder og områder med høyt biologisk mangfold.

Finansiell vesentlighet

Samfunnsmessige og politiske endringer knyttet til vern av natur kan påvirke for eksempel vår tilgang til kapitalmarkeder og finansiering, redusere hvor tilgjengelige og attraktive muligheter er, føre til lavere avkastning og påvirke våre finansielle resultater.

Tap av omdømme i forbindelse med våre resultater knyttet til natur kan støtte eller skade vår konkurransekraft og vårt eksistensgrunnlag som selskap.

Manglende etterlevelse av miljølover eller -forskrifter kan for eksempel føre til juridisk ansvar, bøter og tap av forretningsvirksomhet, og kan i vesentlig grad påvirke våre finansielle resultater.

"Verne naturen" gjelder følgende GRI-standarder: GRI 301; GRI 303; GRI 304; GRI 305; GRI 306

Det står mer informasjon om våre risikofaktorer i 5.2 Risikofaktorer.

Vår tilnærming

I mange tiår har vår ambisjon om null skader veiledet arbeidet vårt. I tråd med tiltakshierarkiet vil vi fortsette å prioritere å unngå eller minimere negativ påvirkning. I henhold til energiomstillingsplanen og posisjonsdokumentet om biologisk mangfold, har vi nå til hensikt å gå lenger enn dette prinsippet ved å arbeide for å oppnå en netto positiv effekt på biologisk mangfold. Siden 2023 kreves det at alle nye Equinoropererte utbyggingsprosjekter i vernede områder, eller områder med høyt biologisk mangfold, må utarbeide planer som inneholder tiltak for å redusere negative effekter og tiltak for å vise netto positive direkte effekter på biologisk mangfold.

For å styre vår påvirkning på naturen, og følge gjeldende lover og regler, bruker vi anerkjente verktøy for miljøstyring, slik som tiltakshierarkiet, avfallshierarkiet, føre-var-prinsippet, best tilgjengelige teknikker og prinsippene for miljøstyring i ISO 14001. Disse prinsippene er innarbeidet i rammeverket for ledelse, risiko- og resultatstyring.

Under planleggingen av alle våre anlegg, før vi starter bygging eller drift, foretar vi konsekvensutredninger knyttet til miljø- og samfunnsrisiko, der vi involverer interessenter. Dette er en viktig del av vår styringsmetode. Det er spesielt viktig når vi planlegger aktiviteter i eller nær sårbare områder, som for eksempel i Arktis. I tillegg til involvering av interessegrupper, består disse prosessene av grunnlagsundersøkelser, kartlegginger, overvåkingsprogrammer og samarbeidsprosjekter innenfor forskning.

Samarbeid og læring gjennom globale initiativ

For å styrke arbeidet knyttet til natur, deltar vi i, og/eller følger tett, en rekke bransjeinitiativ, og i 2023 var det mange viktige framskritt på den globale dagsorden for natursaker, som for eksempel:

• Arbeidsgruppen for naturrelatert finansiell rapportering (Taskforce on Nature-Related Financial Disclosures, TNFD) offentliggjorde sine anbefalinger i september 2023. Vi er medlem av TNFD Forum, og vi arbeider med andre selskaper i bransjen for å styrke vår forståelse av relevante risikofaktorer, muligheter og aktuell rapportering i energisektoren.
• Gjennom vårt medlemskap i Verdensrådet for bærekraftig utvikling (World Business Council for Sustainable Development, WBCSD) støttet vi utarbeidelsen av et veikart for et naturpositivt energisystem.
• Vi bidro i ulike offentlige høringsrunder, som for eksempel norske myndigheters Naturrisikoutvalg.
• Vi fortsatte å støtte et prosjekt som ledes av Verdens naturvernunion (the International Union for Conservation of Nature, IUCN), som har som mål å finne en god praksis for utvikling av fornybar energi, med særlig vekt på vurdering av samlet påvirkning og arealplanlegging.

Redusere forurensing og annen negativ påvirkning på naturen

Rammeverket for ledelse, risiko- og resultatstyring skal gjøre oss i stand til å styre miljøaspekter på en systematisk måte. Målet er å unngå eller minimere

potensielle negative påvirkninger. Som et eksempel erstatter vi kjemikalier med mindre miljøskadelige alternativer som en del av vårt kontinuerlige forbedringsarbeid.

I 2023 fortsatte vi arbeidet med etterlevelse av miljølovgivningen, og gjorde forbedringer på våre norske olje- og gassinstallasjoner. Det omfattet økt miljøfokus i ledelsen med nye kompetansekrav til driftsledere, utvikling av nye opplæringsprogrammer og relaterte driftstiltak.

Vi arbeidet også med norske myndigheter for å kartlegge og overvåke spredningen av Didemnum vexillum, en invaderende art som er kjent som havnespy, og innførte vårt eget overvåkingsprogram. Selv om arten ikke var observert på noen av våre installasjoner eller havner, ga vi et viktig bidrag ved å overvåke utviklingen av den og innføre tiltak for å hindre at den sprer seg.

Ansvarlig bruk av ressurser og sirkularitet

På steder der ferskvannsressurser kan være i fare, er vi opptatt av å unngå uopprettelig skade på dem. Gjennom forsyningskjeden knyttet til olje- og gassvirksomheten og fornybarvirksomheten kjøper vi store mengder stål, sement og andre metaller og materialer. I 2023 arbeidet vi med vår forståelse av hva sirkulærøkonomi kan innebære for Equinor. Vi gjorde en vurdering for å finne de vesentligste temaene knyttet til sirkularitet, og hvor vi kan finne de mest opplagte mulighetene. De omfatter vår tilnærming til

avfallshåndtering generelt og til nedstenging spesielt, noe som gir valgmuligheter i design av anlegg, kjøp av gjenvunnet materiale, forlengelse av anleggenes levetid og inngåelse av samarbeid for å oppnå mer sirkulære verdikjeder. Konkrete gjenvinningsmuligheter omfatter vindturbinblader, kritiske råmaterialer og materialer fra nedstenging og fjerning av offshore-installasjoner.

Positiv påvirkning på naturen

I tråd med vårt posisjonsdokument om biologisk mangfold begynte vi i 2023 å etablere et nytt register med viktige naturverdier i nærheten av våre eksisterende anlegg, og utarbeide planer for å oppnå en netto positiv effekt. Registeret gir en oversikt over viktige naturverdier nær selskapets installasjoner. I arbeidet med å utvikle en metode for netto positiv effekt var det nyttig å trekke på forskningsprogrammer og industrisamarbeid vi deltar i, som for eksempel Proteus Partnership i FNs Environment Programme World Conservation Monitoring Centre (UNEP-WCMC).

Det finnes for øyeblikket ingen globale standarder for hvordan man skal oppnå en netto positiv effekt, og det er også en viss mangel på kunnskap, for eksempel når det gjelder gjennomførbarhet, kostnader forbundet med mulige tiltak og hvordan vi kan overvåke effekter, spesielt i et dynamisk marint miljø. Vi fortsetter derfor å investere i forsknings- og utviklingsprosjekter, som i 2023 omfattet forskning på naturbaserte løsninger, design av havvindparker som tar hensyn til naturen, og målemetoder og indikatorer knyttet til naturen.

Kunnskaps- og datautveksling med eksterne aktører

Et område der Equinor kan ha en positiv påvirkning er å dele våre data om biologisk mangfold med akademiske institusjoner og andre eksterne interessegrupper, og i 2023 arbeidet vi med tekniske løsninger som kreves for å få en mer utstrakt deling av data. Vi fortsatte vår deltakelse i Ocean Decade Corporate Data Group, som ledes av Unescos Intergovernmental Oceanographic Commission (IOC) og Fugro. Målet med dette initiativet er å gjøre privateide havdata tilgjengelige for vitenskapelig forskning og beslutningstaking.

Resultatrapportering

SIKKER DRIFT	2023-ambisjon			Resultat
Indikator/måleparametre	(ambisjonsår)	Status	2023	2022
Verne naturen
Alvorlige utilsiktede utslipp til sjø (antall)	0 (2023)		0	0
Nye prosjekter med planer for å oppnå netto positiv effekt (NPI) (antall prosjekter)	Utarbeide planer for å oppnå netto positiv effekt for alle nye utbyggingsprosjekter i vernede områder eller områder med høyt biologisk mangfold (omfattet ett prosjekt i 2023)		0	n/r
Anleggssteder med register for hvert enkelt anlegg med oversikt over viktige naturverdier (antall anlegg)	Opprette et register for hvert av våre 35 eksisterende anlegg med oversikt over viktige naturverdier nær anleggene		35	n/r
 Ambisjon møtt i 2023.	 Ambisjon ikke møtt i 2023.
 Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon.	 Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon.

Relevant policies and standards

• Equinorboken → Hvem vi er → Forpliktelser

• Equinor etiske retningslinjer

• Equinors erklæring om biologisk mangfold

Utvalgte miljøresultater for 2023 er vist i tabellen. Det ligger et fullstendig sett med resultater på våre bærekraftsider på equinor.com.

Indikatorer	Enheter	2023	2022	2021	2020	2019
SOx-utslipp	ktonn	1,1	1,1	0,9	1,3	2,2
NOx-utslipp	ktonn	30	32	34	36	41
Ikke-metanholdige flyktige organiske forbindelser	ktonn	33	23	26	35	40
	Antall	132	111	120	136	219
Utilsiktede oljeutslipp (nettovolum >0)	m³	18	33	40	154	8.913
	Antall	132	122	98	117	204
Andre utilsiktede utslipp til sjø (nettovolum >0)	m³	370	302	3.335	3.997	57
Alvorlige utilsiktede utslipp til sjø	Antall	0	0	0	2	3
Regulære, tillatte utslipp av olje i vann til sjø	Ktonn	1,0	1,1	1,1	1,3	1,2
Farlig avfall generert	Ktonn	339	304	280	318	313
Ikke-farlig avfall generert	Ktonn	34	37	33	29	40
Avfall unntatt fra regulering for farlig avfall og produsert på dispensasjon – borekaks og faste stoffer fra landbasert virksomhet i USA	Ktonn	16	1,2	0,09	17	84
Avfall unntatt fra regulering for farlig avfall – produsert vann og vann fra frakturering i landbasert virksomhet i USA	Millioner m³	0,02	0,05	2	5	7
Samlet uttak og forbruk av ferskvann	Millioner m³	6	6	8	8	12
Nye prosjekter med planer for å oppnå netto positiv effekt	Antall	0	-	-	-	-
Steder med register for hvert enkelt anlegg med oversikt over viktige naturverdier	Antall	35	-	-	-	-

Forurensing og annen negativ påvirkning på naturen

Utslipp av andre gasser enn klimagasser til luft og utslipp til sjø - De siste fire-fem årene har utviklingen i utslipp av andre gasser enn CO₂ til luft og regulære, tillatte utslipp av olje i vann til sjø vist en liten forbedring, eller holdt seg på samme nivå. Nedgangen i NOx-utslipp skyldes hovedsakelig en nedgang i bore- og brønnaktiviteter i 2023. Strøm fra Hywind Tampen bidro også til en reduksjon i NOx-utslipp fra Gullfaks A- og Snorre A-plattformene. I den andre retningen økte utslippene av NOx og SOx fra Peregrino C, som hadde sitt første hele år med drift i 2023. Økningen i utslipp av ikke-metanholdige flyktige organiske forbindelser fra 23.000 tonn i 2022

til 33.000 tonn i 2023 skyldtes hovedsakelig gjenoppstart av produksjonen og endringer i metode for flyktige gasser på Peregrinofeltet.

Nedgangen i regulære utslipp av olje i vann til sjø skyldtes hovedsakelig høyere injeksjonsrater og bedre kvalitet på olje i vann på Mariner A, og planlagte og ikke planlagte produksjonsstanser.

Det var ingen alvorlige utilsiktede utslipp i 2023. Samlet antall utilsiktede utslipp av olje og andre utilsiktede utslipp til sjø økte fra 2022 til 2023. Samlet volum av utilsiktede oljeutslipp gikk imidlertid ned. Hovedårsaken til høyere volum av andre utilsiktede utslipp var et utilsiktet utslipp av 155 m3 fra en dreneringstank på Njord A på grunn av utsugingseffekter av vind og bølger i forbindelse med dårlig vær.

Endring i bruk av land- og havområder - En oppsummering av vår tilstedeværelse i tilknytning til vernede områder og områder med høyt biologisk mangfold er vist under, og det finnes en fullstendig oversikt i vår bærekraftrapportering på equinor.com. Oversikten omfatter en kort vurdering av potensiell påvirkning av aktiviteter i vernede områder/ områder med høyt biologisk mangfold. Antall eiendeler og lisenser innenfor vernede områder var uendret fra 2022 til 2023. Antall eiendeler i nærheten av vernede områder/områder med høyt biologisk mangfold økte fra 2022 til 2023. Økningen skyldes landbasert vindkraft- og solenergivirksomhet i Polen og Brasil, og batterilagringsanlegg i Storbritannia.

Equinor er teknisk driftsansvarlig på vegne av andre operatører. Av den grunn inkluderer vi i vår rapportering rørledningene Europipe I og II, som begge krysser Vadehavet, som står på Unescos verdensarvliste. Vadehavet ble oppført på verdensarvlisten i 2009, mens legging av rørledningene ble fullført i henholdsvis 1995 og 1999. Vi hadde ingen

	Anlegg¹	Lisenser²
I nærheten av (5 – 20 km)3 - vernede områder - områder med høyt biologisk mangfold	23 21	0 0
Nær (1 – 5 km)3 - vernede områder - områder med høyt biologisk mangfold	16 5	0 0
Grenser til (< 1 km)3 - vernede områder - områder med høyt biologisk mangfold	23 9	0 2
På innsiden av3 - vernede områder - områder med høyt biologisk mangfold	15 32	0 0

• 1) 'Eiendeler' betyr alle Equinor-opererte aktiviteter innen solenergi, vindkraft på land og til havs, batterilagring, produksjons- og prosessanlegg for olje og gass på land og til havs, inkludert rørledninger og annen lineær infrastruktur, som er i drift eller under bygging.
• 2) 'Lisenser' omfatter bare de lisenser der det var andre driftsaktiviteter enn 1) ovenfor, f.eks. innsamling av seismiske data, leteboring, undersøkelser av nye anleggs-steder.
• 3) Dersom det finnes flere vernede områder eller områder med høyt biologisk mangfold innenfor en nærhetskategori rundt et gitt anlegg eller aktivitet, blir de regnet som ett område. Dersom det finnes et slikt område innenfor en nærhetskategori som dekker flere anlegg eller aktiviteter, blir det telt med for hvert av disse anleggene eller aktivitetene. Havbunnsinstallasjoner innenfor et felt regnes sammen med plattformen de er koplet til. Når det gjelder eksisterende lineær infrastruktur, som f.eks. rørledninger, hjelpeledninger og kabler, anvendes kun kategoriene 'Innenfor' og 'Tilgrensende'. I tilfeller der lineær infrastruktur er installert i løpet av et gitt rapporteringsår anvendes alle nærhetskategorier. Informasjon om geografisk beliggenhet i saker som er presentert i tabellen over finnes i vår bærekraftrapportering på Equinor.com.

annen virksomhet i områder som er på verdensarvlisten eller steder som omfattes av Verdens naturvernunion, kategori 1a ("Naturreservat med strengt vern") eller kategori 1b ("Villmarksområde").

Ressursbruk, sirkularitet og avfall

Mengden av farlig avfall økte fra 2022, hovedsakelig som følge av høyere volumer av vann som ble sendt fra Mongstad til viderebehandling. Dette vannet kommer opprinnelig fra opprensing av brønner på offshore-plattformer. Mengden av borekaks og fast avfall som er unntatt fra regulering for farlig avfall i vår landbaserte virksomhet i USA, økte på grunn av høyere boreaktivitet, mens mengden av produsert vann og vann fra frakturering var på et lavt nivå siden det ikke var noen fraktureringsaktivitet.

Uttak og forbruk av ferskvann i 2023 var på 6 millioner m³, som er på samme nivå som i 2022. Vi hadde ingen produksjon av olje og gass i områder med høyt eller svært høyt press på tilgang til ferskvann, ifølge definisjonen for «baseline water stress» fra World Resources Institute sitt Aqueduct® tool. Fire solenergi- og vindkraftanlegg i Polen ligger i slike områder. Vannforbruket for disse anleggene er imidlertid ubetydelig.

Arbeider for positiv påvirkning på natur

Det arbeides med planer for netto positiv påvirkning for flere anlegg, der Rosebank-prosjektet i Storbritannia og Empire Wind-prosjektet i USA blir de første. Planen for netto positiv påvirkning for Rosebank skulle etter planen være ferdig i 2023, men den ble forsinket og arbeidet med den vil fortsette inn i 2024.

I 2023 utarbeidet vi et register med oversikt over viktige naturverdier i nærheten av våre eksisterende olje-, gass- og havvindanlegg. Datterselskaper i vår fornybarvirksomhet omfattes foreløpig ikke av dette arbeidet.

Prestasjonsvurdering

Forurensing og andre negative påvirkninger på natur

Utslipp av andre gasser enn klimagasser til luft og utslipp av olje i vann til sjø varierer med aktivitetsnivå, produksjonsstanser og oppstart av nye felt. Vi så imidlertid forbedringer knyttet til rensing av produsert vann og økt bruk av fornybar kraft som en renere energikilde til kraftproduksjon på noen plattformer.

De to siste årene har vi unngått de store mengdene av utslipp vi opplevde i 2019 til 2021. Men vi er ikke fornøyde med at vi ikke ser en nedadgående utviklingstendens i antall og volum av utilsiktede utslipp fra 2022 til 2023. Selv om vi ser færre tilfeller av brudd på utslippstillatelser i forhold til året før, fortsetter forbedringsarbeidet knyttet til selskapsstyring, kompetanse, bevissthet og prestasjoner på dette området.

Økningen i antall anlegg og lisenser i nærheten av vernede områder og områder med høyt biologisk mangfold i forbindelse med vår landbaserte fornybarvirksomhet viser betydningen av en god tilnærming for å unngå negativ påvirkning på disse. Det pågår forbedringsarbeid for å oppdatere interne krav og praksis og styrke kartleggingen og forståelsen av viktige naturverdier nær våre anlegg.

Ressursbruk, sirkularitet og avfall

Økningen i mengden av farlig vann fra opprensing av brønner på offshoreplattformer, som sendes til tredjeparter for viderebehandling, er en sak vi ser nærmere på og tar sikte på å styre bedre. Forbedringsarbeidet knyttet til sirkulærøkonomi vil fortsette i 2024, med fokus på økt bevissthet og praksis, som for eksempel å forlenge anleggs levetid og øke gjenbruk av utstyr og resirkulering av materialer.

Arbeider for positiv påvirkning på natur

Det nye registeret med oversikt over viktige naturverdier nær anleggene våre, som ble utviklet i 2023, utgjør et viktig steg for å få en bedre forståelse for og styring av naturpåvirkning rundt anleggene våre. Det utarbeides planer for netto positiv påvirkning, i tråd med vårt posisjonsdokument om biologisk mangfold. Vi vurderer disse aktivitetene som tilfredsstillende.

Respektere menneskerettigheter

Bakgrunn

Vår forpliktelse til å drive vår forretningsvirksomhet i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (United Nations Guiding Principles on Business and Human Rights, UNGP), og å respektere rettighetene til mennesker som påvirkes av vår virksomhet, står ved lag, og er også grunnleggende for en rettferdig og ansvarlig omstilling.

Det å forstå og håndtere risiko for negative konsekvenser for menneskerettigheter knyttet til våre aktiviteter står i sentrum for forpliktelsene vi har på dette området, og følger også av UNGP, de ti prinsippene i FNs Global Compact og Voluntary Principles on Security and Human Rights. Vi erkjenner at vår virksomhet kan forårsake, bidra til eller være knyttet til negative konsekvenser for menneskerettigheter eller andre samfunnsmessige forhold. Dette gjelder særlig i land med mangelfulle regelverk, utilstrekkelig håndhevet lovverk, og der våre aktiviteter er knyttet til systemisk risiko.

Equinors virksomhet kan ha konsekvenser for menneskerettighetene til våre egne ansatte, arbeidere i våre forsyningskjeder og til lokalbefolkning som er berørt av vår virksomhet. I dette kapitlet behandler vi mulige negative konsekvenser for menneskerettigheter som Equinor kan forårsake, bidra til eller være direkte knyttet til.

Vi har hatt en egen menneskerettighetspolicy siden 2015. I denne definerer vi spesifikke forpliktelser knyttet til våre viktigste risikofaktorer (ofte omtalt som «salient issues»), som veileder oss i våre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter.

Disse prioriterte områdene er:

• Diskriminering
• Arbeidsforhold
• Tvangs- og barnearbeid
• Berørt lokalbefolkning
• Sikringstiltak

Basert på nåværende portefølje, prioriteringer og opparbeidet erfaring, anser vi at den alvorligste menneskerettighetsrisikoen er dårlige arbeidsforhold og indikasjoner på tvangsarbeid i våre forsyningskjeder.

Equinors redegjørelse om aktsomhetsvurdering i henhold til kravene i Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) står i den frittstående redegjørelsen for aktsomhetsvurderinger om grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Indikatorer/Måleparametre

Menneskerettighetsvurderinger av leverandører gjennomført

Arbeidere intervjuet

Land der det er gjennomført menneskerettighetsvurderinger av leverandører

Leverandøransatte som har fullført opplæring (klasseromsundervisning)

Størst påvirkning på natur og samfunn

Equinor har virksomhet og forsyningskjeder på steder med risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter. Med om lag 23.000 ansatte, virksomhet i om lag 30 land og rundt 8000 leverandører som arbeider direkte for oss, kan vår virksomhet påvirke mange mennesker.

Finansiell vesentlighet

Manglende etterlevelse av vår policy for menneskerettigheter, eller brudd på aktsomhetsvurderinger av menneskerettigheter og lovpålagte rapporteringskrav, kan føre til bøter, skade vårt omdømme og vårt eksistensgrunnlag som selskap, eller potensielt føre til prosjektforsinkelser.

"Respektere menneskerettigheter" gjelder følgende GRIstandarder: GRI 409; GRI 411; GRI 414; GRI 416

Det står mer informasjon om våre risikofaktorer i 5.2 Risikofaktorer.

• Våre etiske retningslinjer

menneskerettigheter

• Forventninger til leverandører angående

Vår tilnærming

Vår menneskerettighetspolicy og våre etiske retningslinjer er gjeldende for all vår virksomhet. Ytterligere interne krav og arbeidsprosesser for å utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter er en del av vårt styringssystem. Basert på selskapets risikostyringssystem arbeider vi med å identifisere negative risikoer og konsekvenser for menneskerettigheter, og søker å forebygge, redusere eller rette opp eventuelle negative konsekvenser, avhengig av den enkelte situasjon.

Til hjelp i arbeidet med menneskerettighetspolicyen, definerer vi generelle og spesifikke prioriteringer knyttet til menneskerettigheter for ulike deler av virksomheten. Vi fatter beslutninger om hvor vi skal rette vårt fokus basert på alvorlighetsgrad og sannsynlighet.

Menneskerettighetsarbeidet foregår på flere nivåer. I vår daglige virksomhet har linjeorganisasjonen ansvaret for å vurdere og håndtere menneskerettighetsrisiko. Prioriteringer gjøres på bakgrunn av regelmessige risiko- og porteføljevurderinger, og støttes av en gruppe menneskerettighetseksperter på konsernnivå for å sikre en enhetlig tilnærming på tvers av porteføljen.

Styringskomiteen for menneskerettigheter (som inkluderer deler av Equinors konsernledelse) fungerer som en rådgivende gruppe, som gir veiledning og bidrar til erfaringsoverføring og god praksis, støtter tiltak for å håndtere menneskerettighetsrisiko, og bidrar til å involvere og rapportere til konsernledelsen og styret.

For å forstå risiko knyttet til våre nye aktiviteter, gjennomfører vi konsekvensutredninger knyttet til miljø- og samfunnsforhold. Dette er en viktig del av vår prosjektutviklingsprosess, og omfatter regelmessige konsultasjoner med potensielt berørte interessenter. Det vi lærer gjennom disse konsultasjonene brukes til å øke vår forståelse og styrke håndteringen av mulige konsekvenser for lokale interessenter og samfunn, inkludert urfolksgrupper. Konsekvensutredninger i den tidlige fasen av prosjektplanleggingen bidrar til et bedre beslutningsgrunnlag og mer effektive tiltak.

Arbeidsforhold i våre forsyningskjeder

Risiko for tvangsarbeid og dårlige arbeidsforhold i våre forsyningskjeder økte som følge av global ustabilitet og større forskjeller. Av den grunn er dette også en risiko vi prioriterer i vårt arbeid, og det ble utarbeidet et sett med «Forventninger til leverandører angående menneskerettigheter». Vi fortsetter å lete aktivt etter tegn på tvangsarbeid og uakseptable arbeidsforhold i våre forsyningskjeder, spesielt i byggevirksomhet i Asia og i våre kjerneområder, som Brasil. For visse høyrisikoaktiviteter kan vi gjennomføre egne menneskerettighetsvurderinger, ofte med støtte av eksterne eksperter. Gjennom en dialog med arbeidere får vi bedre forståelse av eventuelle problemstillinger, og kan sette inn passende tiltak. Vi følger opp leverandører basert på kartlagte risikofaktorer, blant annet gjennom verifikasjoner, sporing av tiltak og løpende dialog. Vi forventer at alle våre nåværende og framtidige leverandører er kjent med, og opptrer i tråd med, våre generelle forventninger om å respektere menneskerettigheter. Basert på faktorer som leveranse og sted, som bidrar til å definere risikonivå, søker vi å inkludere egne menneskerettighetsbestemmelser i våre kontrakter.

Relevante policyer og standarder

• Vår policy for menneskerettigheter
• Equinorboken → Hvem vi er → Forpliktelser

Resultatrapportering

SIKKER DRIFT 2023-ambisjon			Resultat
Indikator/måleparametre		(ambisjonsår)	Status	2023	2022
Respektere menneskerettigheter
Ingen aktuelle overvåkings-indikatorer tilgjengelig1		Etablere egnet indikator for menneskerettigheter (2023)		Fullført	n/r
1) Utviklet to interne måleindikatorer som skal prøves ut i 2024.
 Ambisjon møtt i 2023.  Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon.		 Ambisjon ikke møtt i 2023.  Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon.

I løpet av 2023 fortsatte vi arbeidet med å innarbeide god praksis for å respektere menneskerettigheter i måten vi arbeider på, med jevnlig involvering av toppledelsen. Vi styrket også styringssystemet ytterligere, og innførte globale krav i selskapet til gjennomføring av aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter. Vi fortsatte arbeidet med å forbedre vårt interne rammeverk for registrering og måling av menneskerettighetsdata. I arbeidet med den viktigste risikofaktoren, mulige indikasjoner på tvangsarbeid i forsyningskjeden, utviklet vi to interne måleindikatorer som skal prøves ut i 2024.

Arbeidstakeres rettigheter og anstendig arbeid

Alle nye leverandører skal vurderes opp mot sosiale krav. I tråd med vår tilnærming til gjennomføring av

risikovurderinger i de tidlige fasene av våre prosjekter, vurderte vi 303 leverandører med tanke på potensiell sosial risiko i 2023. Av disse ble det identifisert betydelige avvik hos 124 leverandører. 85 % av disse leverandørene er blitt kvalifisert etter å ha lukket avviket, mens resten av leverandørene har ennå ikke fullført sine forbedringsplaner. Dersom vi ser at en leverandør ikke er villig eller i stand til å gjennomføre nødvendige forbedringer, kan det føre til at leverandøren ikke blir tildelt en kontrakt. I ett tilfelle fulgte ikke leverandøren Equinors kvalifikasjonskrav, og forholdet ble avsluttet.

Vi fortsatte å prioritere aktsomhetsvurderinger i prosjektplanlegging og anskaffelser, siden vi mener at tidlig involvering med mulige leverandører er nøkkelen til

Respektere menneskerettigheter

effektivt å unngå eller redusere potensielle negative konsekvenser, og legge til rette for oppfyllelse av våre menneskerettighetsforventninger.

Basert på våre prioriteringer i 2023, gjennomførte vi 25 undersøkelser hos leverandører med støtte av eksterne menneskerettighetseksperter. Som en del av arbeidet

Samlede negative funn – undersøkelser av leverandører med hensyn til menneskerettigheter 2023

Styringssystem

• Sikre rettferdig behandling og ikke-diskriminering Legge til rette for et sikkert, sunt og trygt arbeidsog bosted
• Sørge for rettferdige lønninger og rimelig arbeidstid Respektere forsamlingsfrihet, organisasjonsfrihet og
• retten til å delta i kollektive forhandlinger Forhindre moderne slaveri
• Respektere medlemmer av berørte lokalsamfunn
• Gi tilgang til oppreisning
• Underleverandører

Arbeidsrett og arbeidsforhold i forsyningskjeden

Indikatorer	Grense	Enhet	2023	2022	2021	2020	2019	2018
Undersøkelser av leverandører mht menneskerettigheter gjennomført	Equinorkonsernet	Antall	25	24	30	37	50	75
Arbeidere intervjuet	Equinor-konsernet	Antall	642	808	974	343	650	1.000
Land der det er gjennomført ndersøkelser av leverandører mht
menneskerettigheter	Equinor-konsernet	Antall	7	11	10	9	16	20
Leverandøransatte som har fullført
opplæring (klasseromsundervisning)	Equinor-konsernet	Antall	102	264	128	190	409	514

ble 642 arbeidere intervjuet, og det ble gjort i alt 283 funn i sju land (Angola, Brasil, India, Indonesia, Norge, Sør-Korea og USA). De alvorligste funnene var knyttet til indikasjoner på tvangsarbeid (som definert av Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO). Selv om alle slike funn gir grunn til bekymring, fokuserte vi vårt påfølgende arbeid på betaling av rekrutteringsavgifter, tilbakeholdelse av identitetspapirer og begrensning på arbeideres bevegelsesfrihet, fordi vi anser at funn på disse indikatorene på tvangsarbeid i stor grad vil øke risikoen for at tvangsarbeid foreligger. I 2023 ble det ikke funnet noen faktiske negative konsekvenser knyttet til de tre ovennevnte prioriterte indikatorene på tvangsarbeid.

I tillegg til ovennevnte undersøkelser har flere av våre leverandører begynt å gjennomføre egne vurderinger hos sine leverandører, blant annet gjennom intervjuer av arbeidere. Per i dag har ikke Equinor rapporteringsprosedyrer for å spore funn og resultater av slike undersøkelser som er gjennomført av våre leverandører, men vi engasjerer oss i enkeltsaker sammen med leverandøren for å ta tak i funn, og oppfølgingstiltak blir iverksatt.

Noen ganger er ikke risikoen for negative konsekvenser for menneskerettigheter begrenset til våre forsyningskjeder, partnere eller prosjekter. Slik risiko kan i stedet være mer systembasert og en innarbeidet del av en økonomi, en spesifikk sektor eller en bransje. Slike systemutfordringer er ofte for store til at ett selskap alene kan løse dem. I 2023 fortsatte vi arbeidet med å se på systemutfordringer knyttet til våre forsyningskjeder. Slike initiativ er beskrevet nærmere i vår årlige redegjørelse for aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (2023).

Risiko og konsekvenser for samfunn

Equinor har etablert lokale utbedrings- og varslingsmekanismer i land der vi har olje-, gass- og fornybarvirksomhet, som for eksempel Argentina, Brasil, Polen og Sør-Korea. Equinor mottok 14 klager gjennom våre lokale mekanismer i Tanzania og Brasil, hvorav alle ble behandlet og er nå avsluttet. Videre ble det ikke funnet noen faktiske negative konsekvenser for urfolks rettigheter i løpet av 2023.

I 2023 fortsatte Equinor, sammen med Shell, arbeidet med å redusere risiko knyttet til menneskerettigheter i forbindelse med et mulig framtidig LNG-anlegg i Tanzania. Etter å ha avsluttet flyttingen av familier fra et område som er tiltenkt prosjektet, har Shell og Equinor inngått avtale med en tjenesteleverandør om å etablere et gjenoppbyggingsprogram som er tilgjengelig for alle som ble flyttet. Det er startet et gjenoppbyggingsprogram basert på jordbruk som næringsvei, og andre delprogrammer er under planlegging. Dette ble fulgt opp med måling og evaluering, og støttes av lokale klagesystemer.

Equinor har under utviklingen av de planlagte havvindprosjektene i USA arbeidet med bekymringer knyttet til potensielle negative konsekvenser disse aktivitetene kan føre til for lokalsamfunn. Arbeidet omfatter involvering av potensielt berørte fiskerisamfunn og vurdering av potensielle negative konsekvenser på undersjøiske landformer fra oldtiden, som er av stor kulturell betydning for stammesamfunn. Equinor har i forbindelse med planlagt bygging og drift av Empire Wind godkjent over 15 tiltak for å unngå eller minimere slike negative konsekvenser for ulike stammesamfunn.

Styring og bygging av kapasitet

Styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk mottok en grundig menneskerettighetsorientering i 2023 knyttet til risiko for tvangsarbeid i forsyningskjeden vår.

Styringskomiteen for menneskerettigheter har fortsatt med jevnlige møter, og blant annet diskutert redusering av risiko, rammeverk for måling av resultater og rapportering, bransjesamarbeid for økt påvirkning samt urfolks rettigheter.

Vi fortsatte å utvikle selskapets evne og kompetanse ved å rekruttere fagpersoner, opprette et internt nettverk mellom funksjoner og forretningsområder, og gjennom opplæring og læring i praksis.

For å markere den internasjonale menneskerettighetsdagen 10. desember, holdt Equinor interne bevisstgjøringssamlinger som fokuserte på urfolks rettigheter.

Forespørsler om informasjon i henhold til åpenhetsloven

I 2023 mottok Equinor seks forespørsler om informasjon, og alle ble besvart innen fristen.

Avslutning av klageprosess for kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv

Tidlig i 2023 offentliggjorde Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv en slutterklæring om en klage som var rettet mot Equinor og andre selskaper etter en stor kranulykke på et verft i Sør-Korea i 2017. Slutterklæringen ble utarbeidet etter at en omfattende mekling ikke førte fram. Ifølge slutterklæringen ble det ikke konkludert med at Equinor hadde brutt OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Erklæringen inneholdt likevel et sett med anbefalinger til selskapene som var involvert. Den formelle klageprosessen for kontaktpunktet ble formelt avsluttet gjennom slutterklæringen.

Prestasjonsvurdering

Vi er fornøyde med at de forbedrede interne arbeidsprosessene for aktsomhetsvurderinger ble godkjent i 2023. Som vi beskrev i den integrerte årsrapporten for 2022, var formålet med dette arbeidet i enda større grad å innarbeide god praksis for å respektere menneskerettigheter i måten vi arbeider på. En ensartet gjennomføring av disse prosessene vil gi mer systematiske og bedre dokumenterte aktsomhetsvurderinger i hele porteføljen.

Arbeidet med å styrke intern praksis for å registrere data knyttet til aktsomhetsvurderinger skal over tid styrke evnen vår til å måle og evaluere prestasjoner, og legge til rette for lovgivning som kommer om bærekraftsrapportering.

Vi fortsetter å oppdage risiko for negative konsekvenser for menneskerettigheter i forsyningskjedene våre, spesielt når det gjelder dårlige arbeidsforhold og indikasjoner på tvangsarbeid. I store deler av porteføljen vår, spesielt i store byggeprosjekter der det er god synlighet og omfattende erfaring, anser vi vårt arbeid og våre prestasjoner som forbedret over tid og i dag tilstrekkelige.

Vi erkjenner samtidig at i nyere verdikjeder, som lavkarbonløsninger og fornybar energi, og på lavere nivåer i forsyningskjeden, har vi fortsatt mindre innsikt og er heller ikke så aktivt involvert. I takt med at vi utvikler virksomheten

aktsomhetsvurderinger som gradvis dekker mer, samtidig som vi får mer ensartet praksis i måten vi arbeider på.

En viktig prioritering det neste året er å starte en gjennomgang av vår menneskerettighetspolicy i lys av den eksterne konteksten, vår strategi og

porteføljen av forretningsaktiviteter. I forbindelse med dette arbeidet planlegger vi en konserndekkende gjennomgang av våre viktigste risikofaktorer. Den vil danne grunnlaget for vårt videre arbeid, og skal bidra til å øke effektiviteten i våre aktsomhetsvurderinger på sentrale risikoområder.

Lave karbonutslipp Arbeidsstyrke for framtiden

Bakgrunn

En kompetansebase i endring

Equinors arbeid med å bygge en arbeidsstyrke for framtiden, i en verden med lavkarbonløsninger og fornybar energi, består av ulike elementer. En viktig prioritet er å opprettholde en sterk sikkerhetskultur for å ivareta våre medarbeideres helse, sikkerhet og sikring. I tillegg må kompetansen i selskapet utvikles og tilpasses for at selskapet skal lykkes i energiomstillingen basert på ny teknologi, medarbeiderutvikling, det eksterne markedet, rekruttering, nye ventureselskaper og myndighetskrav.

Dagens ansatte bidrar til vår portefølje av aktiviteter, og vil fortsette å utvikle seg i forbindelse med at vi vokser innenfor lavkarbonløsninger og fornybar energi. Kompetansen som våre ansatte må ha i framtiden er ulik den vi har i dag, men vår brede fagkunnskap innen olje og gass danner et solid grunnlag for utvikling og ny bruk av kompetansen vår. Per i dag er 14 % av arbeidsstyrken 60 år eller eldre, og vi ønsker å utnytte deres fagkunnskaper, samtidig som vi utvikler arbeidsstyrken for å nå framtidige mål.

Vi mener at alle ansatte bør ha eierskap til sin egen utvikling, og vi jobber for å gi alle mulighet til å utvikle kompetanse som er tilpasset framtiden. Vi mener at tiltak for å utvikle ferdigheter og forberede de ansatte på framtiden skal være like tilgjengelige for alle Equinor-ansatte, uansett alder, kjønn og nasjonalitet.

Vi arbeider målbevisst for å drive vår virksomhet på en sikker og samfunnsansvarlig måte, og for å tilpasse oss energiomstillingen. Vi legger vekt på mangfold og inkludering i alle våre personalprosesser. Mangfold og inkludering samsvarer med våre verdier, vårt fokus på sikkerhet og vårt formål som selskap.

Indikatorer/Måleparametre

Inkluderingsindeks (%)

Størst påvirkning på natur og samfunn

Equinor har en stor og mangfoldig arbeidsstyrke på rundt 23.000 ansatte, med virksomhet og verdikjeder i om lag 30 land.

Finansiell vesentlighet

Equinor er avhengig av kapasitet og kompetanse blant sine medarbeidere for å gjennomføre selskapets strategi, inkludert omstillingen til et bredt energiselskap. Equinor vil kanskje ikke klare å sikre ansatte med riktig kompetansenivå og kapasitet, eller utnytte driftsmodeller i organisasjonen til å skape forventet verdi ved å gjennomføre virksomhet og strategi.

"Arbeidsstyrke for framtiden" gjelder følgende GRIstandarder: GRI 401; GRI 402; GRI 404; GRI 405; GRI 406; 407; GRI 409

Det står mer informasjon om våre risikofaktorer i 5.2 Risikofaktorer.

Vår tilnærming

En framtidsrettet arbeidsstyrke

Vi tror at riktig teknologi kan være en pådriver for ansattes læring og utvikling, og dette må støttes av personalprosesser som oppfordrer til både karriereog kompetanseutvikling. I 2023 begynte vi arbeidet med å utvikle ny datateknologi for personalprosesser, for å gjennomføre vår strategi for mangfold og inkludering ytterligere gjennom saklige og objektive personalprosesser. Den nye teknologien vil gi ansatte muligheten til å utvikle ferdigheter og en inspirerende karriere, samtidig som den gir utviklingsmuligheter. Vi planlegger å begynne innføringen av den nye teknologien i 2024.

I Equinor jobber vi for å styrke alle ansattes utvikling, og tilby forskjellige opplæringsmuligheter. I 2023 la våre ansatte ned over 624.000 timer i formell opplæring. Denne opplæringen har som mål å styrke kompetanseutviklingen blant våre ansatte, og føre til nyskaping og digitalisering. Eksternt samhandler vi aktivt med studenter og ungdommer i Norge for å fremme vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk (STEM), i tillegg til annen nødvendig kompetanse, for å møte våre behov i framtiden.

Equinors medarbeidere har kompetanse på en rekke ulike fagområder som er viktige for vår portefølje. I 2023 styrket vi det operative lederskapet gjennom opplæring, og gjennomgikk nettverket av ledende fagpersoner i selskapet, for å sikre at vår fagkunnskap er tilpasset energiomstillingen. Basert på funnene i gjennomgangen planlegger vi å utvide våre interne og eksterne nettverk for å benytte vår fagkunnskap på nye områder, for eksempel innenfor

lavkarbonløsninger og fornybar energi. Samme året innførte vi tiltak for å identifisere og utvikle eventuell manglende kommersiell og teknisk kompetanse på lavkarbonløsninger og fornybar energi.

Kjøp av og investeringer i relevante produksjons- og teknologiselskaper i vår bransje er en av strategiene for å møte det økende behovet for lavkarbonløsninger og fornybar energi. I perioden 2021 til 2023 investerte vi i fem selskaper som arbeider med landbasert fornybar energi, og vi tok imot over 300 nye kollegaer med kunnskap om fornybar energi og lokalmarkedet i Equinor-konsernet.

Vi kan overføre spesialkompetanse gjennom nye måter å samhandle på med selskaper i energiindustrien. I Equinor & Techstars Energy Acceleratorprogrammet, som ble gjennomført i 2023, støttet mentorer, fagpersoner og seniorledere i Equinor ni oppstartselskaper fra seks forskjellige land, for å framskynde deres utvikling slik at de kan bidra til å påvirke energisektoren.

Rettferdig og objektiv rekruttering

Equinor rekrutterer nyansatte på tvers av våre lokasjoner, inkludert graduates, sommerpraktikanter, lærlinger og arbeidstakere med erfaring. Vi benytter

oss av vår årlige prosess for personellplanlegging, for å identifisere hvor dagens arbeidsstyrke må utvikles for å nå våre framtidige ambisjoner. Vi jobber for å opprettholde et åpent marked for talenter, og innarbeide prinsipper fra likestillingsog diskrimineringsloven i personalprosesser for å fremme likestilling og sørge for like muligheter for alle. Ett av målene våre som en global organisasjon er å samarbeide med lokale virksomheter for å utvikle lokale talentbaser. Dette blir stadig viktigere siden vi ser en mangel på arbeidskraft i markedet.

For å forberede rekrutteringsprosesser, bruker vi vanligvis rekrutterende ledere som har fått opplæring med sikte på å foreta en rettferdig og fordomsfri vurdering av alle kandidater. Vi har en global ambisjon om at det skal være en 50/50-balanse mellom kjønn og nasjonalitet (norske og ikke-norske) i rekrutteringen til vårt program for graduates, og at en tredel skal være kvinner i lærlingeprogrammet vårt i Norge. Vi jobber også kontinuerlig med vår rekrutteringsstrategi med tanke på mangfold og inkludering, for å sørge for at vi bygger en mangfoldig og solid talentbase, som vil utgjøre arbeidsstokken vår i framtiden. Prioritering av en rettferdig og objektiv rekrutteringspraksis, kombinert med en sterk sikkerhetskultur, kan bidra til å danne et godt grunnlag for en sunn og vellykket arbeidsstyrke.

Relevante policyer og standarder

• Equinor-boken → Hvem vi er → Forpliktelser
• Equinor-boken → Hvem vi er → Våre medarbeidere

Mangfold og inkludering

Equinor har forpliktet seg til å være åpen om sine resultater, bruke aktuelle prestasjonsindikatorer, innarbeide mangfold og inkludering i vår forretningsstrategi og måle framgang. Likestillingsavtalen mellom selskapet og de ulike fagforeningene gjelder alle ansatte i Equinor ASA, og er inngått for å sørge for likebehandling med hensyn til rekruttering, godtgjørelse, arbeidsforhold, opplæring og karriereutvikling. Vår årlige medarbeiderundersøkelse, global people survey (GPS), vår etikkhjelpelinje og vår ledelse brukes kontinuerlig til å identifisere og styre risiko, hindringer, årsaker og tiltak når det gjelder diskriminering på arbeidsplassen. For å arbeide i henhold til vårt formål om å omdanne naturressurser til energi for mennesker og framgang for samfunnet, er vi avhengige av forskjellige måter å tenke på for å finne de beste løsningene og ta gode beslutninger. Dette er beskrevet i funksjonskravene for PO, som er en del av vår styrende dokumentasjon. Vi mener at tiltak for å bygge kompetanse og forberede våre medarbeidere for framtiden skal være like tilgjengelige for alle Equinor-ansatte, uavhengig av faktorer som alder, kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelser, seksuell legning osv. I henhold til våre etiske retningslinjer, aksepterer vi ikke noen form for diskriminering eller trakassering av kolleger, eller av andre som påvirkes av vår virksomhet, og krever at alle blir behandlet rettferdig og med respekt og verdighet.

En mer inkluderende kultur

I 2022 oppdaterte vi vår strategi og ambisjon for mangfold og inkludering for å innarbeide dette ytterligere i våre systemer og prosesser, og fortsette å styrke vår inkluderende kultur. Vår ambisjon er «Vi er en mangfoldig og inkluderende organisasjon, der alle føler tilhørighet og at de blir verdsatt». Vi verdsetter mangfold av tanker, og har tro på å skape et inkluderende og godt psykososialt arbeidsmiljø, og sikre rettferdige og like muligheter for alle, også utenfor vår egen organisasjon. For å nå vår ambisjon, er vi avhengige av tre sentrale elementer: en global ambisjon med en lokal tilnærming, åpenhet om data og prosesser samt lederskap i kombinasjon med kultur. Gjennom 2023 tok vi konkrete steg for å utvikle disse elementene, og dette arbeidet vil fortsette i 2024.

Vår mangfolds- og inkluderingsstrategi gir organisasjonen mulighet til å iverksette virkningsfulle tiltak som er tilpasset lokale forhold og myndighetskrav. Ansattes ressursgrupper (employee resource groups, ERG) fikk flere medlemmer og mer omtale i 2023, og medlemmer av konsernledelsen deltok aktivt i aktiviteter for å markere internasjonalt anerkjente bevisstgjøringsdager. Gjennom året bidro ERG-gruppene til økt bevissthet om flere viktige temaer. Ved å arrangere seminarer, arbeidsmøter og ulike typer samlinger kunne flere ansattgrupper diskutere kjønnsbalanse på arbeidsplassen, ulike etnisiteter i et flerkulturelt globalt selskap og behovet for å protestere mot rasediskriminering. Gjennom arrangementer for å styrke våre kunnskaper og vår bevissthet ønsker vi å øke forståelsen for, og motvirke stigmatisering av, psykisk helse, inkludering av LGBTQ+-samfunnet samt synlige og usynlige funksjonsnedsettelser.

Årshjul for internasjonale markeringsdager

ERG-grupper styres frivillig av ansatte med mål om å skape en mangfoldig og inkluderende arbeidsplass, med vekt på et felles formål eller ambisjon. Det å opprette og støtte slike grupper er viktig for at Equinor skal lære om muligheter og utfordringer knyttet til rettferdighet og likeverd, og sørge for at vi iverksetter tiltak som fjerner barrierer for ansatte som identifiserer seg som en del av underrepresenterte grupper.

Likestillingsredegjørelse

Equinors redegjørelse for faktisk tilstand for kjønnslikestilling og arbeidet for å oppfylle aktivitetsplikten (likestillingsredegjørelse) følger av sidene 77-83

Resultatrapportering Mangfold og kjønnsbalanse

SIKKER DRIFT 2023-ambisjon			Resultat
Indikator/måleparametre (ambisjonsår)		Status	2023	2022
Arbeidsstyrke for framtiden
Inkluderingsindeks (%)	I: ≥80 (2025)		78	77

Mangfold og kjønnsbalanse
---------------------------	--

Kjønnsbalanse (andel kvinner av totalen) fordelt på kategori - Norge	Grense	Unit	2023	2022	2021	2020	2019	2018
Norge	Equinor ASA	%	32	31	31	n/r	n/r	n/r
Norge – Drift og støtte	Equinor ASA	%	24	23	24	n/r	n/r	n/r
Norge - Associate	Equinor ASA	%	41	46	49	n/r	n/r	n/r
Norge - Professional	Equinor ASA	%	45	45	46	n/r	n/r	n/r
Norge - Principal	Equinor ASA	%	35	34	33	n/r	n/r	n/r
Norge - Leading	Equinor ASA	%	30	29	29	n/r	n/r	n/r
Norge - Manager and Executive	Equinor ASA	%	32	32	31	n/r	n/r	n/r

Ansatte og rekruttering	Grense	Enhet	2023	2022	2021	2020	2019	2018
Ansatte og rekruttering	Equinor-konsernet	Antall	23.449	21.936	21.126	21.245	21.412	20.525
Totalt nye ansatte	Equinor-konsernet	Antall	2.350	1.988	886	774	1.568	905

Ansatte – fordelt på kjønn	Grense	Enhet	2023	2022	2021	2020	2019	2018
Menn	Equinor-konsernet	Antall	16.013	15.109	14.600	n/r	n/r	n/r
Kvinner	Equinor-konsernet	Antall	7.436	6.827	6.526	n/r	n/r	n/r
Totalt	Equinor-konsernet	Antall	23.449	21.936	21.126	n/r	n/r	n/r

Grense	Unit	2023	2022	2021	2020	2019	2018
Equinor-konsernet	%	32	31	31	31	30	31
Equinor-konsernet	%	35	35	35	32	30	29
Equinor-konsernet	%	36	36	60	30	30	30
Equinor-konsernet	%	45	51	49	45	41	n/r
Equinor-konsernet	%	39	37	38	35	36	35
Equinor-konsernet	%	37	36	37	34	35	34
Equinor-konsernet	%	32	32	32	27	24	24
Equinor-konsernet	%	35	29	29	33	27	32

Lønnsforhold grunnlønn (kvinner:menn) fordelt på

kategori - Norge	Grense	Enhet	2023	2022	2021	2020	2019	2018
Norge	Equinor ASA	%	100	100	99	n/r	n/r	n/r
Norge – Drift og støtte	Equinor ASA	%	97	97	97	n/r	n/r	n/r
Norge - Associate	Equinor ASA	%	98	98	98	n/r	n/r	n/r
Norge - Professional	Equinor ASA	%	98	98	98	n/r	n/r	n/r
Norge - Principal	Equinor ASA	%	98	98	98	n/r	n/r	n/r
Norge - Leading	Equinor ASA	%	97	97	96	n/r	n/r	n/r
Norge - Manager and Executive	Equinor ASA	%	97	98	97	n/r	n/r	n/r

Lønnsforhold samlet kompensasjon (kvinner:menn) fordelt på kategori - Norge

Norge	Equinor ASA	%	87	87	86	n/r	n/r	n/r
Norge – Drift og støtte	Equinor ASA	%	84	84	82	n/r	n/r	n/r
Norge - Associate	Equinor ASA	%	88	87	85	n/r	n/r	n/r
Norge - Professional	Equinor ASA	%	89	86	84	n/r	n/r	n/r
Norge - Principal	Equinor ASA	%	87	87	87	n/r	n/r	n/r
Norge - Leading	Equinor ASA	%	91	91	91	n/r	n/r	n/r
Norge - Manager and Executive	Equinor ASA	%	96	95	92	n/r	n/r	n/r

Ansettelse	Grense	Enhet	2023	2022	2021	2020	2019	2018
Midlertidig ansatte (antall ansatte)	Equinor ASA	Antall	374	n/r	n/r	n/r	n/r	n/r
Midlertidig ansatte (andel kvinner)	Equinor ASA	%	37	34	n/r	n/r	n/r	n/r
Midlertidig ansatte (andel menn)	Equinor ASA	%	63	n/r	n/r	n/r	n/r	n/r
Deltidsansatte (antall ansatte)	Equinor ASA	Antall	0¹	n/r	n/r	n/r	n/r	n/r
Deltidsansatte (andel kvinner)	Equinor ASA	%	0¹	73	n/r	n/r	n/r	n/r
Deltidsansatte (andel menn)	Equinor ASA	%	0¹	n/r	n/r	n/r	n/r	n/r
Ufrivillig deltidsansatte (antall ansatte)	Equinor ASA	Antall	0	0	n/r	n/r	n/r	n/r
Ufrivillig deltidsansatte (andel kvinner)	Equinor ASA	%	0	0	n/r	n/r	n/r	n/r
Ufrivillig deltidsansatte (andel menn)	Equinor ASA	%	0	n/r	n/r	n/r	n/r	n/r

1) Equinor har ingen ansatte i deltidsstillinger. Tidligere har Equinor angitt andel kvinner som har redusert arbeidstid i medhold av arbeidsmiljøloven § 10-2(4) under oversikten over deltidsansatte. Dette er årsaken til den store endringen på dette punktet.

Norsk lovfestet foreldrepermisjon, Equinor ASA 2023

Andel ansatte som har tatt foreldrepermisjo	Antall ansatte	Gjennomsnittlig antall uker	Median antall uker
Kvinner	147	19	18
Menn	465	11	12

Tallene ovenfor omfatter både lovpålagt lønnet permisjon og ulønnet permisjon forespurt av den ansatte.

Mangfold i talentprogrammer

Equinor fortsetter å invester i våre nye talenter gjennom programmene for graduates, sommerstudenter og lærlinger. Vi fokuserer på mangfold i våre talentprogrammer, og har satt oss mål for kjønn og nasjonalitet. I 2023 tok vi imot 162 graduates, som representerer 32 nasjonaliteter og 41 % var kvinner. I Norge ønsket vi 162 lærlinger velkommen. Dette året så vi en økning i antall kvinnelige lærlinger da 39 % av lærlingene var kvinner, noe som var over målet om en kvinneandel på 33 %. Vi tilbød også et sommerstudentprogram til 204 studenter, som representerer 28 nasjonaliteter og 41 % av kandidatene var kvinner.

I 2023 ble Equinor kåret til den foretrukne arbeidsgiveren for 27. gang på rad blant ingeniørstudenter i Norge, og rangert som en av de tre mest populære arbeidsgiverne i hovedkategoriene finans og IT av studentene. Blant yrkesaktive med høyere utdanning ble vi rangert som den mest attraktive arbeidsgiveren av ingeniører og økonomer, og vi kom på tredjeplass blant de som arbeider med IT i Universums årlige kåring. I tillegg ble selskapet Norges kåret til den mest attraktive teknologibedriften i 2023 i "Tekjobb-indeksen" blant 70 teknologiselskaper.

		Kjønnsbalanse (kvinner:menn)	Nasjonalitetsbalanse (ikke-norske:norske)
Program	Ansatt	Mål	Ansatt	Mål
Graduates 2023	41:59	50:50	46:54	50:50
Lærlinger 2023	39:61	33/66¹	N/A	N/A

1) Målene for læringsprogrammet er satt ut fra andelen per kjønn som studerer tekniske fag på videregående i Norge.

Prestasjonsvurdering

Sammensetning av arbeidsstyrken

Equinor tok imot 2.350 nye ansatte i 2023. Arbeidet med å rekruttere nye talenter til fornybar- og lavkarbonvirksomheten støtter ambisjonen vår om å være ledende i energiomstillingen, og målet vårt om å være en attraktiv arbeidsgiver på disse områdene. Som et resultat av lærlingeprogrammene våre, rekrutteringen og tiltak for erfaringsoverføring og utvikling blant medarbeiderne var gjennomsnittsalderen for Equinor-ansatte i Norge 46 i 2023. Vi blir oppmuntret av arbeidet som gjøres av alle nye og nåværende ansatte for å utvikle kompetansen som møter våre strategiske behov, og vi er trygge på at vi bygger en talentbase som vil oppfylle Equinors forretningsambisjoner.

1. Inkluderingsindeks

For å utnytte de mange forskjellige måtene å tenke på i Equinor, arbeider vi aktivt med å styrke våre ansattes følelse av tilhørighet, inkludering og psykologisk trygghet. Siden opprettelsen av inkluderingsindeksen i 2019, har Equinor brukt denne informasjonen til å beslutte tiltak og muligheter for å styrke kulturen vår og få folk til å føle seg trygge nok til å si sin mening og rapportere upassende handlinger og atferd. Equinors veikart for mangfold og inkludering i 2023 fokuserte på tiltak for å inkludere ansatte med funksjonsnedsettelser eller omsorgsansvar, ansatte som tilhører ulike etniske grupper, LHBT+-samfunnet, og ansatte som er gravide/i foreldrepermisjon. Vi vil fortsette å arbeide systematisk med inkludering på tvers av mangfold i 2024 for å utvide og utvikle økt kunnskap om og forståelse av hva mangfold og inkludering betyr i Equinor på verdensbasis. Thailand av alle stedene der vi har virksomhet.

I 2023 var Equinor sterkt involvert i mangfolds- og inkluderingsaktiviteter som ble støttet av ansattes ressursgrupper (ERG-grupper) gjorde. For første gang tok vi opp global bevisstgjøring om etnisitet sammen med ERG-gruppen Black in Equinor, og om funksjonsnedsettelser sammen med ERG-gruppen Able. Sammen med den nyetablerte ERG-gruppen Healthy Mind gjorde vi ressurser og aktiviteter innen mental helse tilgjengelig for alle ansatte, og fokuserte på å utvikle et sunt arbeidsmiljø. ERG-gruppen Pride Makers økte sine interne og eksterne aktiviteter, fikk flere medlemmer, skapte trygghetsfokuserte leveranser og organiserte lokale Pride-arrangementer. ERG-gruppen Women in Equinor opprettet to nye grupper i Storbritannia og Canada i 2023, og hadde arrangementer og arbeidsmøter gjennom året med støtte av kolleger, toppledelsen og PO. Alle disse tiltakene har til sammen bidratt til en bedre forståelse av mangfold, en tryggere og mer inkluderende arbeidsplass, økt trivsel blant ansatte og framgang for å oppnå en bedre kjønnsbalanse på arbeidsplassen.

Equinor har arbeidet systematisk med mangfold og inkludering siden 2019. De generelle resultatene våre i 2023 var tilfredsstillende, med fokus på å gjennomføre strategien og ambisjonen for mangfold og inkludering. Vi har styrket de måleparametrene som er aktuelle for å innarbeide mangfold og inkludering enda mer i virksomheten vår, og styrke prestasjonene våre i framtiden. Bevisstgjøring om ulike tema knyttet til mangfold ble styrket, og i 2024 vil vi fortsette å styrke kunnskapen om og forståelsen av ulike sider av mangfold, og betydningen av et inkluderende arbeidsmiljø på tvers

2. Mangfold i lederskap

Equinor arbeider systematisk med å bygge en bærekraftig, robust og mangfoldig gruppe ledere som går videre til ulike lederstillinger i selskapet. Vi har fokus på kjønnsbalanse og nasjonalitet, mens vi hele tiden arbeider med å etablere team som sammen representerer mangfold utover disse to dimensjonene. Vårt systematiske arbeid med å utvikle kvinnelige ledere viser igjen i den stadige økningen av kvinnelige ledere gjennom årene, og i 2023 var det 45 % kvinner blant ledere som rapporterer til konsernledelsen. Vi fortsetter arbeidet med å styrke andelen av andre nasjonaliteter enn norske blant våre ledere, for å sørge for at vi representerer vår globale virksomhet.

3. Lønnsgap mellom kvinner og menn

Vi måler framgangen i arbeidet med mangfold og inkludering ved å bruke data som er tilgjengelige om kjønnsbalanse og nasjonalitet. Equinor rapporterer lønnsforholdet mellom kvinner og menn, både i samlet kompensasjon og i grunnlønn. Norske myndigheter krever en detaljert rapportering annethvert år av lønnsforhold på Equinors største lokasjoner, inndelt etter selskapets jobbstruktur. Equinor vil rapportere denne informasjonen hvert år for økt åpenhet om lønnsgapet mellom kvinner og menn. Det finnes mer informasjon om rapporteringen av lønnsgapet mellom kvinner og menn på Equinor data hub. Vi er glade for å se at i 2023 var lønnsgapet i grunnlønn mellom kvinner og menn 0 for Equinor ASA. Vi ser at det er et lønnsgap i samlet kompensasjon i forhold til grunnlønn på alle våre lokasjoner. Dette skyldes hovedsakelig tilleggselementer knyttet til stillinger der det er høyere representasjon av menn enn av

kvinner, som for eksempel stillinger offshore som får offshore-godtgjørelse. Vi har inngått et samarbeid med Mercer for å gjøre en regresjonsanalyse i Norge, Storbritannia, USA og Brasil for å få en bedre forståelse av det justerte samlede lønnsgapet som gir et bedre bilde av ulikheter i lønn for samme arbeid. Resultatene av denne studien viser et justert samlet lønnsgap på 0,73 % i favør av menn på disse fire store lokasjonene, og et justert samlet lønnsgap på 0,63 % i Equinor ASA i favør av menn. I 2024 vil Equinor arbeide for å få en bedre forståelse av faktorene bak disse ulikhetene og identifisere mulige forebyggende tiltak.

4. Måler framgangen innen mangfold og inkludering

Antall tilfeller av seksuell trakassering i 2023 var stabilt i forhold til 2022. Ved å diskutere seksuell trakassering åpent på arbeidsplassen gjennom samlinger og sikkerhetsøyeblikk som var tilgjengelige for hele organisasjonen globalt, i tillegg til egne arbeidsmøter for ledere, oppnådde vi økt bevissthet og forståelse av alvoret i temaet i hele organisasjonen i 2023. Våre etiske retningslinjer ble oppdatert med større vekt på forventninger til ledere og ansatte om å bidra til å skape et arbeidsmiljø uten trakassering og diskriminering ved bedre retningslinjer for å forhindre disse tilfellene. GPS-resultatene for 2023 er gode, og viser en stor bedring i skårene for spørsmålet om ansatte føler seg trygge nok til å si sin mening uten fare for represalier. Dette er spesielt viktige bevis på ambisjonen om å forhindre seksuell trakassering eller andre upassende handlinger og atferd. Vi vil beholde dette temaet høyt på dagsorden i 2024 ved å aktivt fremme eksisterende tiltak.

Sikker drift Høy verdiskaping Lave karbonutslipp

Høy verdiskaping

Verdi står sentralt i alt vi gjør. Verdi kan måles gjennom "hvordan" vi presterer og driver, i tillegg til "hva" vi leverer og oppnår.

De vesentlige temaene i «Høy verdiskaping» skal gjøre oss i stand til å være konkurransedyktige og skape verdi gjennom hele energiomstillingen.

Lønnsom portefølje: Utvikle og sette sammen porteføljen slik at den er lønnsom til enhver tid, inkludert risikovurdering og styring av våre eiendeler.

Energiforsyning og verdiskaping for samfunnet: Sikre energiforsyning, skape inntekter, jobbmuligheter og økonomisk framgang gjennom lokale ansettelser, anskaffelser og skatter.

Integritet og antikorrupsjon: Forhindre korrupsjon og sikre en etisk forretningskultur i hele selskapet.

Gullfaks C og Hywind Tampen

Lave karbonutslipp Lønnsom portefølje

Bakgrunn

Equinors portefølje oppnådde gode resultater i 2023 basert på vår evne til å opprettholde stabile forsyninger av olje og gass, særlig til Europa. For å opprettholde en lønnsom portefølje og en pålitelig energiforsyning gjennom omstillingen, endrer Equinor sin portefølje for å bli et bredt energiselskap. Equinor mener at det å være et ledende selskap i energiomstillingen ikke bare innebærer at vi må redusere vårt eget karbonavtrykk, men at vi også må skape høyest mulig verdi, både for samfunnet og for våre aksjonærer. Det vil være svært viktig å bygge opp en portefølje med god lønnsomhet gjennom framtidige konjunktursvingninger for at vi skal kunne gjennomføre energiomstillingsplanen og skape verdi for aksjonærene.

Indikatorer/Måleparametre

Relativ totalavkastning til aksjonærene (Relative TSR) (kvartil)

Relativ ROACE* (blant sammenlignbare selskaper)

Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital* (ROACE) (%)

Organiske investeringer* (milliarder USD)

Egenproduksjon av væsker og gass (tusen foe per dag)

Størst påvirkning på natur og samfunn

Med en solid og lønnsom portefølje kan vi skape langsiktig verdi for våre medarbeidere, aksjonærer og samfunn der vi har virksomhet, i tillegg til å støtte våre investeringer for å skape framtidig verdi basert på muligheter i energiomstillingen.

Finansiell vesentlighet

Markedsforhold, som for eksempel svingninger i råvarepriser, i tillegg til valutakurser og generelle makroøkonomiske utsikter, kan i stor grad påvirke de økonomiske resultatene av våre investeringer.

Geopolitiske og politiske faktorer, deriblant juridiske og politiske endringer, kan påvirke våre forretningsplaner, blant annet tilgang til ressurser og økonomiske resultater.

Fysiske effekter av klimaendringer kan stanse virksomheten eller øke kostnader og påvirke økonomiske resultater.

Endringer i Equinors anslåtte ressursgrunnlag av hydrokarboner og evne til å utnytte lavkarbonmuligheter kan påvirke framtidig produksjon, inntekter og kostnader samt gjennomføring av strategien vår.

"Lønnsom portefølje" gjelder følgende GRI-standarder: GRI 201; GRI 302

Det står mer informasjon om våre risikofaktorer i 5.2 Risikofaktorer.

Vår tilnærming

Sammensetning av porteføljen

Vår ambisjon er å være en pålitelig leverandør av energi med stadig lavere utslipp, gjennom å videreutvikle en ressurseffektiv olje- og gassportefølje som suppleres med fornybar energi og lavkarbonløsninger for å skape langsiktig verdi. Framtidige råvarepriser er usikre, men Equinor mener at selskapet er i en god posisjon til å utnytte positive og tåle negative prisbevegelser.

Som vist i figuren under økte andelen bruttoinvesteringer* i fornybar energi og lavkarbonløsninger fra 14 % i 2022 til 20 % i 2023. Prognoser for porteføljen viser at vi er i rute for

2022 Artbox Report Template All rights reserved © Artbox AS 2022

å nå ambisjonen om at mer enn 30 % av årlige bruttoinvesteringer* skal allokeres til fornybar energi og lavkarbonløsninger i 2025, og mer enn 50 % i 2030. En slik kapitalfordeling er avhengig av tilgang på ressurser og lønnsomhet, i samsvar med ambisjonen om en gjennomsnittlig avkastning på sysselsatt kapital på rundt 15 % i 2035.

Investering i fornybar energi og lavkarbonløsninger som andel av årlige bruttoinvesteringer*

1) I 2023 gikk over 90% av investeringene i REN/LCS til fornybar energi

Investeringer i energiprosjekter har lang tidshorisont, og det forventes at den stigende andelen av investeringene våre i fornybarprosjekter vil påvirke fordelingen mellom olje, gass og fornybar energi i den samlede produksjonsprofilen etter hvert som prosjektene kommer i drift. I 2023 produserte Equinor i alt 4,4 millioner TJ energi, hvorav 18.000 TJ kom fra fornybar energi. Vi har som ambisjon å nå en samlet installert netto fornybarkapasitet på 12-16 GW fornybar energi innen 2030, som forventes å produsere mellom 35 og 60 TWh årlig, samtidig som vi opprettholder energiproduksjonen fra olje og gass på omtrent samme nivå som i dag. Innen 2035 tar vi sikte på å produsere mer enn 80 TWh fornybar kraft og avkarbonisert energi¹, der mer enn 65 TWh skal være fornybar kraft.

Energiproduksjon

(Equinors andel, uttrykt som fossile brennsto ekvivalenter)

[1] Energi levert til nett fra gasskraftverk, basert på tredjepartsgass. [2] Primærenergien til fossilbasert elektrisitet tilsvarer energiinnholdet til det forbrukte brennsto et. Faktisk gassforbruk ligger til grunn for dette tallet.

[3] Primærenergien til fornybar elektrisitet beregnes basert på tilsvarende mengde fossilt brennsto som ville kreves for å generere samme mengde elektrisitet i et standard termisk gasskraftverk med en e ektivitet på 36,8%. Det betyr at fornybar energi levert til nett (uttrykt som TJ) multipliseres med en faktor 1/0,368=2,7.

Investeringskriterier

Equinors strategi er å fortsette å skape langsiktig, lønnsom vekst gjennom å utvikle en bred portefølje og følge strenge krav til robusthet i investeringsprosjekter. For å opprettholde en verdifull og robust portefølje i mulige utviklingsbaner for energiomstillingen, har Equinor utarbeidet et finansielt rammeverk for å vurdere klimarisiko for foreslåtte investeringer.

Når et prosjekt blir sanksjonert, er det vurdert i henhold til flere måltall:

• Nåverdi: verdiskaping for selskapet og våre aksjonærer
• Prissensitiviteter: vurdering av effekten ulike priser har på investeringen
• Andre vurderinger: sikkerhet, sikring og bærekraft, fleksibilitet, effektiv bruk av ressurser, alternativkostnad, strategisk verdi, landrisiko, driftskapasitet og -evne. Vi gjennomfører konsekvensutredninger for miljø og samfunn i alle nye prosjekter. Dette omfatter vurdering av mulige konsekvenser for menneskerettigheter.

I tillegg gjøres følgende vurderinger for olje- og gassprosjekter:

• Balansepris: For å vurdere robusthet i lavprisscenarioer bruker vi et mål for balanseprisen i alle olje- og gassprosjekter.
• CO₂-intensitet: Alle olje- og gassprosjekter måles på CO₂-intensitet (oppstrøms) for scope 1.
• Karbonprising: Equinor bruker en intern karbonpris for CO₂ som inkluderes i lønnsomhetsvurderingen.

I fornybarprosjekter vurderer vi også internrenten (IR), i reelle termer, etter skatt og for hele prosjektets levetid, uten effekter av nedsalg og prosjektfinansiering.

Equinor erkjenner at planlagte investeringer som ikke godkjennes kan ha negative konsekvenser for leverandører, partnere og sluttbrukere av energi. Derfor arbeider vi tett med alle interessenter, herunder lokale myndigheter, for å finne løsninger som gjør det mulig for Equinor å gå videre med investeringen eller finne nye utviklere eller eiere.

1) 1) Avkarbonisert energi defineres som hydrogen, ammoniakk og gass til kraftproduksjon med bruk av karbonfangst og -lagring (CCS). Equinor 2023 Integrert årsrapport

Testing av klimascenarioer

Stresstest av omstillingen – Siden 2016 har Equinor vurdert hvor robust selskapets portefølje er mot scenarioene som er beskrevet i rapporten World Energy Outlook (WEO) fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Vi vurderer omstillingsrisiko i porteføljen ved å teste nåverdi etter skatt (NPV) og inntekt, ved å bruke prisforutsetninger for olje, naturgass og CO₂ -avgift i hvert av WEO-scenarioene, sammenlignet med Equinors prisforutsetninger. I tillegg vurderer vi mulige nedskrivninger (beskrevet i note 3 Klimaendring og energiomstilling til konsernregnskapet) når vi bruker prisforutsetningene i de aktuelle WEO-scenarioene.

Vurdering av fysisk klimarisiko – Equinor vurderer også porteføljens eksponering for ulike endringer i relevante klimaparametre, ved å bruke globale sosioøkonomiske utviklingsbaner (SSP), som er utarbeidet av FNs klimapanel (IPCC).

Ved å vurdere porteføljen mot scenarioene som er beskrevet i WEO-rapporten, og vurdere eksponering for fysisk klimarisiko, kan vi sikre at vi har en robust portefølje med god lønnsomhet, selv under krevende markedsforhold og ulike klimascenarioer.

Resultater fra stresstest av omstillingen – Figuren under viser endringer i nåverdi for Equinors portefølje i ulike scenarioer. Sammenlignet med fjorårets årsrapport har endringen i nåverdi i STEPS-scenarioet gått ned fra 41 % til 11 %, mens endringen i nåverdi i APS-scenarioet har endret seg fra en positiv effekt på 17 % til en negativ effekt på 5 %, og endringen i nåverdi i NZE-scenarioet har endret seg fra en negativ effekt på 22 % til 42 %. I tråd med tidligere år antar vi at det er en lineær sammenheng mellom prisene i 2023 og det første prispunktet som ble gitt av IEA i 2030, noe som også dette året har en betydelig effekt på endringen i resultatet relativt til året før.

Figuren under illustrerer også endring i inntekter fra Equinors portefølje i WEOs scenarioer, sammenlignet med bruk av Equinors prisforutsetninger for råvarer for 2030 og 2035. STEPS-scenarioet gir en positiv

effekt, med en økning på henholdsvis 4 % og 3 % i 2030 og 2035. I APS-scenariet faller inntekten med 3 % og 5 % i 2030 og 2035, mens inntekten i NZE faller med henholdsvis 27 % og 23 % i 2030 og 2035.

Vår langsiktige strategi ligger fast, og fleksibiliteten i porteføljen og investeringene kan redusere den negative effekten vi ser i lavprisscenarioene gjennom målrettede tiltak, eksempelvis optimalisering av den ikke-sanksjonerte porteføljen. Videre legger disse scenarioene størst vekt på olje, naturgass og CO₂ avgift, og reflekterer ikke potensielle effekter på våre fornybar- og lavkarbonprosjekter i et scenario med raskere omstilling, med økende marked for karbonfangst, -utnyttelse og -lagring (CCUS) og global vekst i fornybar energiproduksjon på ~700 % innen 2050 i NZE-scenarioet.

IEAs WEO scenarioer	Stated policies scenario (STEPS)	Announced pledges scenario (APS)	Net zero emissions by 2050 scenario (NZE)
Beskrivelse	Et scenario som baserer seg på faktisk politikk og tiltak, blant annet for energi, klima og tilhørende industripolitikk.	Et scenario hvor alle de nasjonale energi og klimamålene myndighetene har etablert oppfylles fullt ut og i tide.	Et scenario hvor verden utvikler seg langs en mulig vei mot målet om å begrense global oppvaring til 1,5 °C i forhold til førindustrielt nivå.
Temperaturøkning fram mot
2100 (fra førindustrielt nivå)	2,4 °C	1,7 °C	1,4 °C
Endring i etterspørselen etter
olje i 2050 (i forhold til 2022)	+1 %	-43 %	-75 %
Endring i etterspørselen etter
naturgass i 2050
(i forhold til 2022)	0 %	-42 %	-78 %
Endring i fornybar TWh- produksjon i 2050
(i forhold til 2022)	~350 %	~550 %	~700 %

STEPS APS NZE

Endring i salgsinntekt

Porteføljens robusthet

Figuren under viser oljeprisen i hvert av scenarioene i IEAs WEO-rapport, basert på interpolering mellom prispunktene i 2030, 2040 og 2050, sammenlignet med Equinors prisforutsetninger for Brent Blend i tilsvarende år. Disse prisutviklingsløpene brukes til å vurdere hvor robust Equinors portefølje er i forhold til utfallet i hvert av scenarioene.

Olje- og gassprosjektene som settes i drift i løpet av de neste ti årene har en tilbakebetalingstid på rundt 2,5² år, med en volumvektet balansepris på rundt 35 USD/fat³, som er lavere enn oljeprisen i NZE, både i 2030 og 2040. Det er

Portefølje robusthet og olje pris per WEO scenarier¹

(USD/BBL)

Equinor's forutsetning om råvarepriser STEPS APS NZE

• 1) Alle prisene er konvertert til faste 2023 priser, og det legges til 2 USD per fat i transportkostnad for oljeproduksjon i oljeprisen per WEO scenario, for å kunne sammenlignes med Brent Blend prisen.
• 2) Oppstrøms prosjekter som kommer i drift i løpet av de neste ti årene.

dermed ventet at Equinors olje- og gassportefølje fortsatt vil være robust, selv ved en kraftig nedgang i prisene, slik det framgår av NZE-scenarioet. Equinor opprettholder også en betydelig investeringsfleksibilitet i porteføljen, der vi bare har forpliktet oss til prosjekter som er sanksjonert, noe som utgjør mindre enn 50 % av årlige organiske investeringer* fra 2025. Det gjør at vi kan optimalisere og omprioritere de prosjektene som ikke er sanksjonert, og fortsette å skape høy verdi gjennom konjunktursvingninger.

Som tidligere nevnt vil ikke disse scenarioene fullt ut vise oppsidepotensialet knyttet til fornybar energi og lavkarbonløsninger. Når det gjelder fornybar energi forventer vi fortsatt en realavkastning fra 4 % til 8 % i prosjektene (etter skatt, for hele prosjektets levetid, uten effektene av nedsalg og prosjektfinansiering). Med dette som utgangspunkt kan vi øke verdiskapingen gjennom ulike virkemidler, avhengig av prosjektet og markedet. Eksempler på dette er Dogger Bank og de landbaserte solkraftverkene i Europa, som har oppnådd en avkastning på 12-16 %. I prosjekter for lavkarbonløsninger forventer vi en realavkastning på 4-8 % i prosjektene i en tidlig fase, med støtte fra myndighetene mens markedet utvikler seg. Etterhvert som markedene utvikles, forventer vi ytterligere muligheter for verdiøkning.

Metode - Nåverdien beregnes med utgangspunkt i 2024. Vi tester endringen i nåverdi og inntekter i porteføljen vår ved å bruke forutsetninger om priser på olje, gass og CO₂-avgift i hvert av disse scenariene, og sammenligne med verdiene som beregnes med våre forutsetninger om råvarepriser . Equinors forutsetninger om råvarepriser er basert på våre beste anslag for prisutvikling gitt relevant kontekst.

Disse prisforutsetningene tilsvarer foreløpig ikke de prisforutsetningene som kreves for å oppnå netto nullutslipp innen 2050, som beskrevet i WEO-scenarioet for netto nullutslipp innen 2050. Som i tidligere år, antar vi at det er en lineær sammenheng mellom prisene i 2023 og det første prispunktet som ble gitt av IEA i 2030. Vi antar også en lineær interpolering mellom IEAs priser fra 2030 til 2050, og at 2050-prisene deretter holder seg stabile i realverdi. Det legges til en transportkostnad på USD 2 per foe for oljeproduksjon for å sammenligne med Brent Blend. Letevirksomheten er ikke inkludert på grunn av usikkerheten knyttet til mulige funn og utbyggingsløsninger. Resultatene fra denne stresstesten av nåverdi og inntekter bør ikke sammenlignes direkte med resultatet av nedskrivningstesten som er vist i note 3 Klimaendring og energiomstilling til konsernregnskapet, ettersom de ikke stresstester de samme økonomiske måltallene, selv om begge er basert på de samme WEOscenarioene og prisforutsetningene for råvarer.

Karbonprising og karbonkostnader - I porteføljeog beslutningsanalyser bruker vi grunnleggende forutsetninger, som blant annet omfatter en karbonkostnad for alle eiendeler og prosjekter. I land der det ikke finnes slike kostnader bruker vi en generisk kostnad fra og med 2025. Vi bruker en standard minimumskostnad på 82 USD per tonn (realpris 2023), som øker til 115 USD per tonn innen 2030, og ligger flatt etter det. I land med høyere karbonkostnader bruker vi kostnadsforventninger som gjelder for det aktuelle landet. Denne karbonkostnaden tas med i investeringsbeslutninger, og inngår i analyser av balansepris når vi skal vurdere hvor robust lønnsomheten er. De faktiske CO₂-kostnadene for Equinor-opererte eiendeler utgjorde 1.276 millioner USD i 2023.

2) Inkluderer godkjente, ikke-godkjente og IOGR-prosjekter (prosjekter for økt utvinning av olje og gass). Basert på referansecase med 75 USD/fat. Volumvektet fra produksjonsstart. 3) Inkluderer godkjente, ikke-godkjente og IOGR-prosjekter. Volumvektet gjennomsnitt.

Equinor 2023 Integrert årsrapport

Karbonkostnad relativt til grunnforutsetningene

Illustrasjonen over viser samlet karbonkostnad i WEO-scenariene, i forhold til samlet kostnad ved bruk av Equinors forutsetninger om råvarepriser, basert på samme volumgrunnlag. Scenariene STEPS og APS fra WEO-rapporten spår lavere absolutte karbonkostnader, sammenlignet med Equinors antatte CO₂-kostnader. NZE-scenarioet har en marginalt høyere karbonkostnad, sammenlignet med Equinors interne forutsetninger, noe som viser at Equinors forutsetninger om karbonpris er i tråd med et mulig scenario hvor verden går i retning av å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 °C i forhold til førindustrielt nivå.

Fysisk klimarisiko

Equinors portefølje omfatter eiendeler på land og til havs i ulike regioner over hele verden. Selskapets kjernevirksomhet er i dag konsentrert om norsk sokkel, men utviklingen mot et bredere og mer internasjonalt selskap vil føre til endringer i selskapets geografiske nedslagsfelt.

I samsvar med anbefalingene fra TCFD¹ vurderer Equinor fysisk klimarisiko for våre eiendeler, herunder både akutt (ekstremvær) og kronisk risiko (langsiktige endringer, som for eksempel stigende havnivå). For å vurdere hvilken eksponering våre eiendeler har for

1) TCFD: Arbeidsgruppen for rapportering av klimarelatert risiko (Task Force on Climate-Related Financial Disclosure)

klimarelaterte farekategorier modellerer vi porteføljen for ulike klimascenarioer ved bruk av kvantitative analyser, utført av Jupiter Intelligence. I 2023 vurderte vi eksponering av 117 installasjoner som Equinor har eierandeler i for ulike farekategorier, herunder vind, temperaturøkning, brann, flom, hagl, bølger, stigende havnivå og nedbør. Analysene gir detaljert informasjon om risikoeksponering i dag og forventet endring mellom 2020 and 2050. Vi har også tredjepartsverifisert resultatene for noen utvalgte installasjoner for å få bedre forståelse av usikkerhet og for å kunne gi innspill til forbedringer av metodikken.

Resultatene for våre offshore og landbaserte eiendeler i SSP5-8.5-scenarioet er presentert i figurene under. Figurene viser relativ bokført verdi for ulike grupper av eiendeler per rapporteringssegment, eksponeringsnivå i dag og endringer i eksponeringsnivå. Det er verdt å merke seg SSP5-8.5-scenarioet anses å være et lite sannsynlig scenario, med temperaturøkninger og økninger i hyppighet og intensitet av ekstremvær som er mer omfattende enn en direkte framskriving vil tilsi, men det er inkludert av hensyn til føre-var-prinsippet og i samsvar med EU-kommisjonens anbefaling. I samsvar med det som ble presentert i årsrapporten for 2022, vises aktuell risikoeksponering, uttrykt som en eksponeringsverdi, med lik vekting av følgende farekategorier: brann, flom, hagl, temperaturøkning, nedbør og vind. Økning i havnivå er også inkludert i modellen. Det understrekes at dette er en vurdering av risikoeksponeringen av installasjonene, men ikke en vurdering av fysisk klimarisiko, ettersom alle Equinors installasjoner er utformet med marginer for å tåle klimaendringer.

Som det framgår av figuren under, viser resultatene at flertallet av Equinors landbaserte anlegg, basert på bokført verdi, har relativt begrenset eksponering for fysisk klimarisiko. De landbaserte anleggene som er mest eksponert i dag, og som er eksponert for de største endringene fram mot 2050, er EPIs og RENs eiendeler i Sør-Amerika.

Porteføljens eksponering¹ mot fysisk klimarisiko i henhold til SSP5-8,5² klimascenario på landanlegg

¹ Boblestørrelsen er basert på relativ størrelse av eiendelens bokførte verdi.

² SSP5-8.5 gjenspeiler en verden med høyt forbruk av fossilt drivsto kombinert med høy strålingspådriv, og representerer et scenario med svært høye utslipp av klimagasser.

Flere av farekategoriene som inngår i eksponeringsverdiene er ikke relevante for offshoreporteføljen, og i 2023 inkluderte vi modellering av bølger i analysen av offshoreinstallasjonene. Ettersom resultatene for modellering av bølger og vind er samsvarende, er risikoeksponeringen for offshoreporteføljen vist i figuren basert på en enkelt parameter: hundreårs vindstyrke.

Denne brukes også vanligvis for å måle risiko for tropisk syklon.

Porteføljens eksponering¹ mot fysisk klimarisiko i henhold til SSP5-8,5² klimascenario oshore

¹ Boblestørrelsen er basert på relativ størrelse av eiendelens bokførte verdi.

² SSP5-8.5 gjenspeiler en verden med høyt forbruk av fossilt drivsto kombinert med høy strålingspådriv, og representerer et scenario med svært høye utslipp av klimagasser.

Figuren over viser at flertallet av Equinors offshoreinstallasjoner, basert på bokført verdi, har relativt begrenset eksponering for fysiske klimaendringer. De eiendelene som har høyest eksponeringsverdi i dag er offshoreinstallasjonene i Mexicogolfen og fornybarvirksomheten i Nord-Amerika, mens de som har størst endringer i eksponeringsverdi fram mot 2050 er fornybarinstallasjonene i Nord-Amerika og olje- og gassanleggene i Afrika sør for Sahara. For de fleste installasjonene indikerer innledende risikovurderinger at økt eksponering vil ligge innenfor tålegrensene for installasjonen.

Det kreves mer detaljerte risikovurderinger for å vurdere klimarisiko og iverksette eventuelle risikoreduserende tiltak. I 2023 har vi utarbeidet en metode i samsvar med selskapets risikostyringsprosess, og gjennomført innledende risikovurderinger. Vi har utført en fysisk klimarisikoanalyse for en polsk vindpark, inklusive transport av varer og personell, som en del av en soliditetsvurdering (bankability report), i samsvar med TCFDs krav. Resultatene for de installasjonene som er vurdert så langt viser at disse anleggene er robuste mot endringene i de modellerte klimascenarioene. I 2024 vil vi videreføre arbeidet med å vurdere porteføljens eksponering for fysiske klimaendringer, og iverksette forebyggende og risikoreduserende tiltak etter behov.

Lønnsom portefølje

Ved å foreta en grundig vurdering av investeringskriterier for utvikling av framtidige portefølje, og vurdere den eksisterende porteføljens eksponering for fysisk klimarisiko, kan vi sørge for å ha robuste eiendeler som fortsatt vil være lønnsomme under utfordrende markedsforhold og klimascenarioer. Det gir oss også kunnskap til å iverksette eventuelle tiltak for å sørge for fremtidig lønnsomhet og at vi skaper verdi for aksjonærene gjennom kapitalallokering og -fordeling.

Relevante policyer og standarder

• Equinor-boken
• Equinors etiske retningslinjer

Resultatrapportering

HØY VERDISKAPING	2023-ambisjon		Resultat
Indikatorer/måleparametre	(ambisjonsår)	Status	2023	2022
Lønnsom portefølje
Relativ totalavkastning til aksjonærene (relativ TSR) (kvartil)	Over gjennomsnitt blant sammenlignbare selskaper¹		8 av 12	6 av 12
Relativ avkastning på sysselsatt kapital* (ROACE, blant sammenlignbare selskaper)	Første kvartil blant sammenlignbare selskaper¹		1 av 12	1 av 12
Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital * (ROACE) (%)	>15 % årlig (2023-2030)1, 2		24,9	55,1
Organiske investeringer* (milliarder USD)	Fremtidsutsikter i 2023 10-11¹		10,2	8,33
Egenproduksjon av væsker og gass (tusen foe per dag)	Fremtidsutsikter i 2023 ~3 % over 2022¹		Vekst 2 % (2.082)	2.039

Uthevet: Prestasjonsindikator.

1) Framtidsutsikter og ambisjoner lagt fram på kapitalmarkedsdagen (CMU) 2023 eller i årsrapporten for 2022. 2) Basert på 2023 CMU prisscenario (70 USD/bbl). 3) Justert til USD/NOK-valutakursforutsetningene i framtidsutsiktene, som ble lagt fram på kapitalmarkedsdagen i 2022.

Ambisjon møtt i 2023.

• Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon.
• Ambisjon ikke møtt i 2023. Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon.

Prestasjonsvurdering

Investeringer

Investeringskostnadene i 2023, som defineres som tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer i egenkapitalkonsoliderte selskaper i note 5 Segmentinformasjon til konsernregnskapet, utgjorde 14,5 milliarder USD, hvorav 10,2 milliarder USD var organiske investeringer*.

I 2022 var investeringskostnadene 10,0 milliarder USD, hvorav organiske investeringer* utgjorde 8,1 milliarder USD. Se note 5 Segmentinformasjon til konsernregnskapet.

I Norge vil en betydelig del av investeringene i 2024 brukes på prosjekter som er under utbygging, som Johan Castberg, Munin, Irpa og Halten Øst. I tillegg vil investeringene brukes på ulike utvidelser, modifikasjoner og forbedringer på felt i drift og letemuligheter.

Internasjonalt anslås det at en betydelig andel av våre investeringer i 2024 vil brukes på prosjekter det nylig er fattet endelig investeringsbeslutning for, som Raia, Rosebank og Sparta. I tillegg vil en stor del av investeringene i 2024 gå til Bacalhau-feltet og partneroperert, landbasert virksomhet.

Innenfor fornybar energi ventes det at investeringene i 2024 hovedsakelig vil brukes på havvindprosjekter. I tillegg er det planlagt ytterligere investeringer i landbaserte prosjekter.

Equinor finansierer sine investeringer både internt og eksternt. Se seksjon 2.1 for mer informasjon om gjeld og likviditetsstyring

Equinor har forpliktet seg til visse investeringer i framtiden. En stor andel av investeringene i 2024 er forpliktede investeringer. Jo lenger fram i tid, jo høyere fleksibilitet vil vi ha når det gjelder å endre investeringene. Denne fleksibiliteten er delvis avhengig

av hvilke investeringer våre partnere i joint venture-selskapene forplikter seg til. For mer informasjon om dette, se note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler til konsernregnskapet.

Equinor kan endre beløpet, tidspunktet eller fordelingen på segment eller prosjekt for sine investeringer i påvente av utviklingen i, eller som et resultat av, en rekke faktorer som selskapet ikke kan påvirke.

Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)*

Avkastningen på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)* var 24,9 % i 2023, sammenlignet med 55,1 % i 2022. Endringen fra 2022 skyldtes nedgangen i justert driftsresultat* etter skatt.

Relativ ROACE* (i forhold til sammenlignbare selskaper)

Når det gjelder relativ ROACE ble Equinor rangert på førsteplass blant sammenlignbare selskaper, det vil si i øverste kvartil.

	For the year ended 31 December
(i millioner USD med mindre annet er opplyst)	2023	2022	2021	2020	2019
Aksjeinformasjon1)
Utvannet resultat per aksje (i USD)	3,93	9,03	2,63	(1,69)	0,55
Aksjekurs på OSE (Norge) 31. desember (i NOK)2)	322,15	351,80	235,90	144,95	175,50
Aksjekurs på NYSE (USA) 31. desember (i USD)	31,64	35,52	26,33	16,42	19,91
Utbetalt utbytte per aksje (i USD)3)	3,60	1,68	0,56	0,71	1,01
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående (i millioner)	3.021	3.174	3.254	3.269	3.326

1) Se seksjon 5.1 Aksjonærinformasjon for en beskrivelse av hvordan utbytte fastsettes og informasjon om tilbakekjøp av egne aksjer.

2) Siste handelsdag på Oslo Børs var 29. desember i 2023 og 30. desember i 2022.

3) For mer informasjon, se note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje til konsernregnskapet.

Relativ totalavkastning til aksjonærene (TSR)

Equinor foretar en evaluering av sine resultater mot en gruppe på elleve europeiske og amerikanske sammenlignbare selskaper, basert på relativ totalavkastning til aksjonærene (TSR). I 2023 var Equinor nummer åtte med en TSR på -0,2 % (målt i USD).

Lave karbonutslipp Energiforsyning og verdiskaping for samfunnet

Bakgrunn

Energi gir kraft til næringsutvikling og drivstoff til transport, og legger til rette for produksjon av varer og tjenester. I hjemmene våre gir energi oppvarming, nedkjøling og belysning, og gjør det mulig å bruke digitale tjenester. Etter hvert som energiomstillingen går framover, fortsetter vi å balansere vår forpliktelse om å levere sikker energiforsyning med behovet for avkarbonisering og overkommelige energipriser.

Med den nylige energikrisen og ustabile geopolitiske situasjonen, var forsyningssikkerhet en viktig prioritering i 2023, siden Equinor er et av Europas største energiselskaper. Dette året leverte vi 2,082 millioner foe av olje og gass per dag og 4.235 GWh elektrisk kraft. Målet om å være en pålitelig energipartner står fast.

Verdiskaping for samfunnet utover selskapets produkter og tjenester, er grunnleggende for all næringsvirksomhet. I de lokalsamfunnene der vi er til stede, skaper vi også jobber, betaler skatt til myndighetene og gir inntektsmuligheter til våre om lag 8000 leverandører og underleverandører. I tillegg støtter vi samfunnsøkonomisk utvikling og humanitær bistand gjennom frivillige og pålagte samfunnsinvesteringer, strategiske sponsorater og donasjoner.

Det står mer informasjon om våre skattebidrag og betalinger til myndigheter i den separate rapporten Betalinger til myndigheter.

Indikatorer/Måleparametre

Betalte skatter (milliarder USD)

Andel brukt på anskaffelser lokalt (%)

Størst påvirkning på natur og samfunn

Ved å balansere overkommelige priser, sikkerhet og bærekraft i energiforsyningen, og gjennom bidrag til samfunnene der vi har virksomhet, kan vi i stor grad påvirke den samfunnsøkonomiske utviklingen.

Finansiell vesentlighet

Endringer i politiske, økonomiske og samfunnsmessige faktorer knyttet til energitrilemmaet kan gi nye muligheter, og påvirke hvor attraktive mulighetene er og verdien av dagens og framtidige investeringer.

Det er viktig å opprettholde kommersiell og teknologisk konkurransekraft for å utvikle og drive en attraktiv portefølje av eiendeler i nåværende og nye verdikjeder. Bruk av nyskapende eller ny energiteknologi kan øke eller redusere verdien av Equinors forventede energiportefølje, og påvirke den planlagte gjennomføringen av strategien under omstillingen til å bli et bredt energiselskap.

Endringer i investorers og samfunnets holdninger til vår portefølje og våre resultater kan påvirke tilgangen til kapitalmarkeder og investorenes interesse, og potensielt redusere tilgangen til finansiering eller øke finansieringskostnader.

"Energiforsyning og verdiskaping for samfunnet" gjelder følgende GRIstandarder: GRI 202, GRI 203; GRI 204; GRI 207; GRI 413; GRI 415 Det står mer informasjon om våre risikofaktorer i 5.2 Risikofaktorer.

Vår tilnærming

Energiforsyning

Det er en balansekunst hver eneste dag å produsere og levere energi på en måte som skaper verdi for samfunnet. Som et energiselskap må vi balansere energitrilemmaet, som består av overkommelige energipriser, sikkerhet og bærekraft. Den ustabile økonomiske og geopolitiske situasjonen i 2023 framhevet den samfunnsmessige betydningen av forsyningssikkerhet.

For å øke forsyningssikkerheten går vi over til mer langsiktige avtaler, som er forutsigbare for alle parter og legger til rette for energiplanlegging. Gassalgsavtalene som ble inngått i 2023 med det tyske statseide energiselskapet SEFE, om levering av 111 terawattimer fram til 2034, og en intensjonsavtale om hydrogenforsyning fram til 2060, er eksempler på hvordan vi styrer en langsiktig, forutsigbar energiforsyning og avkarbonisering i stor skala.

Skattebetaling

Vi mener at ansvarlig og etisk atferd er en forutsetning for en bærekraftig virksomhet. Åpenhet om skatt støttes av vår policy om skatt og åpenhet, våre etiske retningslinjer og vårt medlemskap i Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), der Equinor har vært en aktiv støttespiller siden det ble opprettet i 2009. Equinor var en av de første store olje- og gasselskapene som frivillig opplyste om sine betalinger til myndigheter i 2004.

Vi aksepterer ikke, eller støtter, tilrettelegging for ulovlig skatteunndragelse. Skatteplanleggingen har en målsetting om å avstemme inntekter og utgifter for å få skattefradrag for alle lovlige forretningskostnader, og for å unngå dobbel beskatning, i henhold til prinsippene i innenlandske lover og retningslinjer.

Equinor sørger for effektiv etterlevelse av skatteregler og -forskrifter ved å ha åpen kontakt med skattemyndigheter over hele verden om usikkerhetselementer eller skattetvister som kan oppstå.

Vi mener at åpenhet gjelder mer enn det som er lovpålagt informasjon til skattemyndighetene, og innebærer at andre interessegrupper foretar en proaktiv vurdering. Derfor publiserer vi hvert år en rapport om skattebidrag og en rapport om betalinger til myndigheter. Det står mer om dette her Eierstyring og selskapsledelse.

Lokale anskaffelser og sysselsetting

Equinor mener det er veldig viktig å bygge lokal kapasitet, og vi ønsker å prioritere varer og tjenester fra lokale leverandører når det er mulig. Dersom varer og tjenester er konkurransedyktige når det gjelder pris, kvalitet og leveranse, skal vi først vurdere de som produseres og leveres lokalt, i henhold til vår kontrakts- og anskaffelsesstrategi. Kvalifiserte lokale innbyggere, som ellers tilfredsstiller alle nødvendige krav, blir også vurdert først ved ansettelse og opplæringsmuligheter. Vi involverer oss aktivt i utvikling av lokale leverandører, opplæring, bredere partnersamarbeid om samfunnsinvesteringer og lokale programmer for oppsøkende virksomhet for å tilrettelegge for lokal sysselsetting og bruk av lokale leverandører.

Samfunnsinvesteringer

I tråd med vår satsing på en rettferdig omstilling, fokuserer strategien for samfunnsinvesteringer på utdanning, kompetanse- og kapasitetsbygging, naturgjenoppretting og -forbedring samt tilgang til energi for utsatte grupper. Disse investeringene bestemmes og styres lokalt, og blir målt ut ifra positiv påvirkning på mennesker og årlig investeringskostnad. Alle samfunnsinvesteringer vurderes med hensyn til strategisk tilpasning, og må følge interne prosedyrer, deriblant etterlevelse av antikorrupsjonskrav og lokale bestemmelser.

Lokale myndigheter og frivillige organisasjoner bidrar til å øke vår forståelse av behovet og forventninger

i våre vertssamfunn. De er viktige bidrag til forretningsmodeller og prosjektstrategier som kan levere varig verdi til lokalsamfunnet og dets støtte til vår virksomhet.

Gjennom det nye langsiktige samarbeidet med de humanitære bistandsorganisasjonene Røde Kors og Flyktninghjelpen gir vi faste donasjoner som bidrar til forutsigbarhet og fortsatt satsing, i tillegg til effektiv gjennomføring av lokale ad hoc-prosjekter.

Relevante policyer og standarder

• Equinor-boken → Vårt formål

• Equinor-boken → Vår visjon

Resultatrapportering

HØY VERDISKAPING	2023-ambisjon		Resultat
Indikatorer/måleparametre	(ambisjonsår)	Status	2023	2022
Energiforsyning og verdiskaping for samfunnet
Energiforsyning (TJ til markedet)1	Ikke relevant		4.365.682	4.265.540
Betalinger til myndigheter (milliarder USD)	Ikke relevant		31,0	49,2
Andel brukt på anskaffelser lokalt (%)	Ikke relevant		89	89

1) Oljeproduksjon: 2.313.473 TJ, gassproduksjon: 2.018.514 TJ, energi fra gasskraftverk levert til nett: 15.514 TJ, vindenergi levert til nett: 15.153 TJ og solenergi levert til nett: 3.028 TJ.

Ambisjon møtt i 2023.

• Ambisjon ikke møtt i 2023.
• Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon.
• Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon.

4.365.682 TJ i energiforsyning 28 milliarder USD i skattebetalinger 8.000 leverandører og underleverandører 18.1 milliarder USD i lokale anskaffelser/ 89 % av anskaffelsene ble gjort lokalt

9,8 millioner USD i sosiale investeringer og donasjoner

Økonomisk verdi som er skapt og fordelt	Grense	Måleenhet	2023	2022	2021	2020	2019	2018
Energiforsyning	Equinor-konsernet	Terrajoule (TJ)	4.365.682	4.265.540	4.341.168	4.334.998	4.335.242	4.403.821
Skattebetalinger	Equinor group	USD billion	28,0	45,2	9,0	3,1	8,8	9,6
Betalinger til myndigheter (Samlede økonomiske bidrag til myndigheter)	Equinor-konsernet	milliarder USD	31,0	49,2	11,8	4,5	11,6	13,4
Kjøp av varer og tjenester (Brukt på anskaffelser totalt)	Equinor-konsernet	milliarder USD	18,1	17,1	15,7	16,1	18,4	17,4
Samlet andel brukt lokalt	Equinor-konsernet	%	89	89	91	89	85	-
Donasjoner	Equinor ASA	milliarder USD	6,4	7,6	1,6	1,8	0,2	0,8
Samlede sosiale investeringer (utenom Norge og Danmark)	Equinor-konsernet	milliarder USD	3,4	6,3	1,9	1,4	3,1	2,1
Frivillige sosiale bidrag	Equinor-konsernet	milliarder USD	0,9	0,6	0,4	0,6	2,2	1,1
Pålagte sosiale bidrag	Equinor-konsernet	milliarder USD	2,5	5,7	1,4	0,8	0,9	1,0

Bidrag til samfunnsutvikling gjennom skattebetalinger

Betaling av riktig skatt der verdiskapingen skjer står sentralt i Equinors formål om å bidra til framgang for samfunnet. I 2023 betalte Equinor-konsernet 28 milliarder USD i inntektsskatt og 3 milliarder USD i produksjonsavgift og andre avgifter til lokale og nasjonale myndigheter, inklusive produksjonsdeling med vertslandet. 27 milliarder USD ble betalt i Norge, der Equinor har det meste av sin virksomhet og inntjening. Reduksjonen i betaling av selskapsskatt sammenlignet med året før skyldes effekten av lavere råvarepriser I 2023 sammenlignet med de ekstraordinære markedsforholdene i 2022.

Hele rapporten om betalinger til myndigheter for 2023, som er i henhold til den norske regnskapsloven, paragraf 3-3d og lov om verdipapirhandel, paragraf 5-5a, finnes på vår hjemmeside: Governance and transparency - Equinor. Vi publiserte vår andre rapport om skattebetaling i desember 2023, som gir mer informasjon om vår tilnærming til skatt, og forklarer hvorfor og hvor vi betaler de skattene vi gjør.

Anskaffelser og sysselsetting som gir vekst og muligheter

Gode innenlandske forsyningskjeder er viktige for regional økonomisk utvikling, og også for oss, ettersom vi gjennomfører nye prosjekter og investerer i langsiktig infrastruktur som skal være i drift i flere tiår. Vi bidrar i stor grad til samfunnet i form av pengeverdier gjennom kjøp av varer og tjenester. Disse anskaffelsene utgjorde om lag 18,1 milliarder USD totalt i 2023, hvorav 89 % ble brukt lokalt. Som et stort selskap, er vi også en betydelig arbeidsgiver i de lokalsamfunnene vi har virksomhet i. I 2023 ansatte vi 2.350 medarbeidere i 17 land.

Energforsyning

Energiproduksjon

(Equinors andel, uttrykt som fossile brennsto ekvivalenter)

2023 2022

[1] Energi levert til nett fra gasskraftverk, basert på tredjepartsgass.

[2] Primærenergien til fossilbasert elektrisitet tilsvarer energiinnholdet til det forbrukte brennsto et. Faktisk gassforbruk ligger til grunn for dette tallet.

[3] Primærenergien til fornybar elektrisitet beregnes basert på tilsvarende mengde fossilt brennsto som ville kreves for å generere samme mengde elektrisitet i et standard termisk gasskraftverk med en e ektivitet på 36,8%. Det betyr at fornybar energi levert til nett (uttrykt som TJ) multipliseres med en faktor 1/0,368=2,7.

Støtte til en rettferdig energiomstilling

Vi har forpliktet oss til å bidra til en energiomstilling som er rettferdig og inkluderende, som viser respekt for menneskerettighetene og kan gi langsiktige samfunnsmessige og økonomiske fordeler utvikling. For å oppnå dette deltar vi i dialog og samarbeid med alle våre viktigste interessenter – arbeidsstyrken, forsyningskjeden, partnere, industrielle kunder og lokalsamfunn. Noen eksempler som er verdt å trekke fram:

Norge: Nordområdeenheten

Equinor har etablert det som kalles nordområdeenheten, som har mandat til å styrke verdiskaping, samarbeid og kompetansebygging i denne regionen. Enheten jobber sammen med leverandører for å finne muligheter til lokale leveranser og bidra til leverandørutvikling. Det er også igangsatt tiltak for å styrke den lokale rekrutteringen, for eksempel gjennom utviklingsprogrammet "North development program." I tillegg er næringsutviklingsprogrammet "Empowering northern societies" etablert, som skal ta tak i viktige utfordringer knyttet til marked, teknologi og samfunn i energiomstillingen.

Storbritannia: Investeringene i Rosebank skaper lokale muligheter

I Storbritannia er det ventet at olje- og gassfeltet Rosebank vil skape ringvirkninger i forsyningskjeden og bidra til lokal sysselsetting. I henhold til en samfunnsøkonomisk studie, antas det at feltet vil gi

GBP 8,5 milliarder GBP i direkte investeringer, hvis det blir godkjent, og at 6,6 milliarder GBP av dette sannsynligvis vil investeres i britiske virksomheter. Når byggefasen er i sin mest intense fase, vil prosjektet sysselsette rundt 2.000 personer, og det vil også i fortsettelsen sikre rundt 525 britiske arbeidsplasser i løpet av feltets 25 år lange levetid. Vi vet det er offentlig debatt knyttet til det britiske olje- og gassfeltet Rosebank, og vi har respekt for at det finnes ulike synspunkter. Likevel tror vi det er gode grunner til å bygge ut Rosebank. Dette prosjektet er en del av vårt bidrag til forsyningssikkerhet, det skaper arbeidsplasser, og vi har planer om å redusere CO₂-utslippene fra produksjonen ved hjelp av elektrifisering.

USA: Økosystemfond for havvind

Økosystemfondet (Ecosystem Fund) er et samarbeid mellom Equinor og New York City Economic Development Corporation (NYCEDC) for å bidra til utvikling av havvindindustrien i New York City. Økosystemfondet vil bidra med 5 millioner USD, med mål om å:

• bidra til økt talentutvikling for havvindrelaterte karrierer
• støtte fattige innbyggere i New York og beboere knyttet til New York City Housing Authority i den grønne energiomstillingen
• styrke økosystemet for innovasjon innen grønn energi i New York City

Sosiale investeringer

I 2023 brukte vi 3,4 millioner USD¹ på sosiale investeringer internasjonalt, der mesteparten var knyttet til kontraktsmessige forpliktelser. De obligatoriske investeringene går ofte til langsiktige tiltak rettet mot underprivilegerte grupper, med vekt på utdanning i naturvitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk (STEM), yrkesopplæring og kompetanseutvikling for å øke jobbmuligheter, i tillegg til helsehjelp og tiltak som kan sikre økonomisk uavhengighet for kvinner. Frivillige bidrag blir gitt til ulike samfunnsprosjekter i tråd med ambisjonen om å sikre en rettferdig omstilling, og bidra til å skape gode lokalsamfunn der vi er til stede. I 2023 gikk de største bidragene blant annet til støtte til selskapets fellesskapsfond (community funds) i USA og Storbritannia, og til samarbeid med fiskerinæringen i Brasil. Det ligger en oversikt over de sosiale investeringene i 2023 på Equinors datahub for bærekraftsinformasjon.

Støtte til langsiktig humanitært arbeid

Støtte til humanitære organisasjoner er forankret i Equinors bærekraftstrategi og plan for rettferdig omstilling. Vi prioriterer langsiktige samarbeid, som gir økt forutsigbarhet og effektivitet i de organisasjonene vi støtter. I 2023 inngikk vi samarbeid med Røde Kors og Flyktninghjelpen, der vi forplikter oss til å gi en årlig donasjon. Halvparten går til gjensidig avtalte prosjekter, mens den andre halvparten er frie midler som organisasjonene selv kan allokere som de vil. Til sammen får de to organisasjonene 40 millioner kroner per år. Equinor vil også bruke samarbeidspartnerne for donasjoner som skal gis til prosjekter på lokalt nivå når det er aktuelt. Avtalene har en varighet på tre år, med opsjon på ytterligere to år.

Prestasjonsvurdering

Selv om det er klart at klimautfordringene krever rask handling, står verdenssamfunnet også overfor flere andre presserende og relaterte problemstillinger, som energi til en overkommelig pris, forsyningssikkerhet og en rettferdig omstilling. Den ustabile politiske situasjonen og svingningene i markedet de siste årene har framhevet betydningen av forsyningssikkerhet og den nære sammenhengen mellom energipriser og makroøkonomisk stabilitet. Med en inflasjon som har påvirket både forbrukernes betalingsevne og prisene på innsatsvarer gjennom forsyningskjeden, er behovet for en pålitelig energiforsyning til en overkommelig pris blitt mer framtredende.

Generelt har vi økt energiforsyningen med 2 % i 2023, noe som har bidratt positivt til forsyningssikkerheten. Ettersom gassprisen falt kraftig, sammenliknet med det ekstraordinære prisnivået vi hadde i 2022, gikk imidlertid inntektene ned, og skattebetalingen og betalinger til myndigheter gikk tilsvarende ned.

Til tross for inntektsnedgangen har vi opprettholdt nivået på lokale anskaffelser og skapt nye arbeidsplasser, og vi har også økt de frivillige investeringene. Vi ser på bidrag til lokalsamfunn vi har virksomhet i som et viktig element i bærekraftig og langsiktig verdiskaping.

1) Samlede sosiale investeringer, eksklusive Norge.

Integritet og antikorrupsjon

Bakgrunn

I Equinor mener vi at en etisk forretningskultur er hjørnesteinen i et bærekraftig selskap. Siden vi er til stede i deler av verden der det er høy korrupsjonsrisiko, ser vi behovet for å opprettholde og følge de høyeste standarder for integritet og antikorrupsjon.

Vår forpliktelse om å utføre vår forretningsvirksomhet på en etisk, samfunnsansvarlig og åpen måte er uendret. Et viktig satsingsområde i 2023 var å forankre Equinors programmer for etikk og etterlevelse når vi utvikler virksomheten som en del av energiomstillingen, og bidra til å fremme en sterk integritetskultur i en raskt voksende organisasjon.

Equinor har nulltoleranse for alle former for korrupsjon. Dette er innarbeidet i hele selskapet gjennom våre verdier, våre etiske retningslinjer og vårt antikorrupsjonsprogram.

Indikator/Måleparametre

Bekreftede korrupsjonssaker (antall)

Ansatte som har signert de etiske retningslinjene (%)

Størst påvirkning på natur og samfunn

Korrupsjon undergraver demokratiske institusjoner, hemmer økonomisk utvikling, truer miljøet, skader konkurransen, ødelegger omdømme og utsetter selskaper og enkeltpersoner for sivilrettslig og strafferettslig forfølgelse.

Finansiell vesentlighet

Manglende etterlevelse av lover knyttet til korrupsjon, bestikkelser og hvitvasking, konkurranse- og antitrustlovgivning, sanksjoner og handelsrestriksjoner eller annen gjeldende lovgivning, eller manglede oppfyllelse av Equinors etiske krav, kan eksponere Equinor for juridisk ansvar, føre til tap av forretningsvirksomhet, svekke tilgangen til kapital og skade vårt eksistensgrunnlag som selskap.

Equinors virksomhet er gjenstand for dynamiske, juridiske og regulatoriske faktorer i ulike land som kan påvirke våre forretningsplaner og økonomiske resultater.

Handlinger utført av partnere, kontraktører og underleverandører kan også føre til juridisk ansvar, tap av forretningsvirksomhet eller andre former for økonomisk tap for Equinor.

"Integritet og antikorrupsjon" gjelder følgende GRI-standarder: GRI 204; GRI 205; GRI 206

Det står mer informasjon om våre risikofaktorer i 5.2 Risikofaktorer.

Vår tilnærming

Etiske retningslinjer

Equinors etiske retningslinjer beskriver vår forpliktelse og krav til forretningspraksis. De gjelder for både ansatte, styremedlemmer og innleid personell, som hvert år må bekrefte elektronisk at de forstår og vil følge de etiske retningslinjene. Vi forventer at våre leverandører opptrer på en måte som er i samsvar med de etiske retningslinjene, og vi hjelper dem med å forstå våre etiske krav og vår forretningspraksis. Dersom våre forventninger ikke blir innfridd, iverksetter vi nødvendige tiltak. De etiske retningslinjene ble gjennomgått i 2023, og flere bestemmelser ble oppdatert, spesielt de som var knyttet til trakassering, mobbing og diskriminering.

Anti-korrupsjon

Våre etiske retningslinjer angir tydelig at det er forbudt å ta del i bestikkelser og korrupsjon av noe slag. Equinors antikorrupsjonsprogram oppsummerer de standarder, krav og prosedyrer som er innført for å følge gjeldende lover og forskrifter, og for å opprettholde våre høye etiske standarder. Programmet danner grunnlaget for å sikre at risiko for bestikkelse og korrupsjon blir identifisert, bekymringer blir rapportert og tiltak blir iverksatt for å redusere risiko i alle deler av organisasjonen. Vi har et globalt nettverk av compliance officers, som hjelper forretningsvirksomheten med å identifisere og håndtere risiko knyttet til forretningsintegritet, og sørge for at etikk- og antikorrupsjonshensyn er integrert i virksomheten, uansett hvor den finner sted. Equinor gir jevnlig risikobasert opplæring på tvers av organisasjonen for økt bevissthet og kunnskap om antikorrupsjonsprogrammet.

Konkurranse- og antitrustlovgivning

Equinors etiske retningslinjer angir også krav om å følge gjeldende konkurranse- og antitrustlovgivning. Konkurranse- og antitrustprogrammet består av styrende dokumentasjon og håndbøker, opplæring av ansatte i utsatte stillinger, jevnlige risikovurderinger og attestasjon.

Handelskontroller

Equinors etiske retningslinjer angir også krav om å følge gjeldende sanksjoner og eksportkontrollover. Handelskontrollprogrammet består av styrende dokumentasjon og veiledning, opplæring av ansatte i utsatte stillinger, risikovurderinger og attestasjon.

Viktige forbedringstiltak i 2023

Grunnleggende og høye kompetansekrav til forretningsintegritet, som er tilpasset stilling og rolle i selskapet, blir fortløpende iverksatt i alle forretningsområder og funksjoner. En viktig oppgave i 2023, og i tiden framover, var å følge med på opplæringsstatistikken som genereres, og levere relevant opplæring der det var behov for det. Opplæringsarbeidet besto av generell og målrettet opplæring og bevisstgjøring. Etikk og etterlevelse var styrket ytterligere ved å innarbeide det i prestasjonsog belønningsvurderinger. Det ble utviklet et introduksjonsprogram for ledere som nå blir utprøvd. Programmet inneholder blant annet elementer om etikk og integritet og om å skape og opprettholde en kultur for å si sin mening gjennom selvstudier, en gaming-app og et tredagers fysisk program.

I 2023 forbedret Equinor den risikobaserte nedenfraog-opp-metoden i prosessen for risikovurdering av forretningsintegritet ved å tilføre nye krav til

analyser av korrupsjonsrisiko basert på enhets- og organisasjonsnivå.

Rapportering og håndtering av bekymringer

I henhold til Equinors etiske retningslinjer har alle ansatte plikt til å melde fra om eventuelle brudd på retningslinjene eller annen uetisk atferd. Vi krever at ledere arbeider systematisk og proaktivt for å forhindre, oppdage og reagere på eventuelle brudd på retningslinjene og andre etiske problemstillinger. Ansatte oppmuntres til å rapportere/diskutere bekymringer med sin linjeleder eller linjelederens overordnede, eller bruke tilgjengelige interne kanaler som er opprettet for å gi støtte. Bekymringer kan også rapporteres gjennom selskapets etikkhjelpelinje, som gir mulighet for anonym rapportering, og er åpen for ansatte, forretningspartnere og publikum generelt. Equinor har strenge regler for å beskytte mot gjengjeldelse, og tolererer ikke noen form for gjengjeldelse mot en person som har tatt opp en etisk eller juridisk bekymring i god tro.

Roller og ansvar

Funksjonen legal business ethics and compliance ledes av chief ethics and compliance officer (CECO), som rapporterer til konserndirektør for Juridisk og etterlevelse. CECO kan også rapportere saker direkte til konsernsjefen, styret, styrets revisjonsutvalg (BAC) eller styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk (SSEC).

Samarbeid og kontakt med interessegrupper

I Equinor tror vi på verdien av felles innsats for å fremme antikorrupsjon og åpenhet om inntekter. Vi har i en årrekke vært tilsluttet FNs Global Compact, World Economic Forums «Partnering Against Corruption Initiative» (PACI) og Transparency International (TI).

I tillegg har vi i mange år vært en støttespiller for Extractive Industries Transparency Initiative (EITI). I 2023 ble Equinor vurdert av EITI, og møtte alle deres forventninger til selskaper.

Relevant policies and standards

• Equinor-boken →Who We Are → Commitments
• Equinors etiske retningslinjer
• Etikk og etterlevelse i equinor

Resultatrapportering

HØY VERDISKAPING	2023-ambisjon		Resultat
Indikatorer/måleparametre	(ambisjonsår)	Status	2023	2022
Integritet og antikorrupsjon
Bekreftede korrupsjonssaker (antall)	0 (2022)		0	0
Ansatte som har signert de etiske retningslinjene (%)	≥95 % (2022)		96	95
 Ambisjon møtt i 2023.	 Ambisjon ikke møtt i 2023.  Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon.

Etikkhjelpelinjen

Indikator	Grense	Enhet	2023	2022	2021	2020	2019
Saker og forespørsler som er sendt til Etikkhjelpelinjen	Offentlig	Antall	250	192	160	183	194
Bekreftede korrupsjonssaker	Offentlig	Antall	0	0	0	n/r	n/r

Opplæring i etikk og etterlevelse

Indikator	Grense	Enhet	2023	2022	2021	2020	2019
Personer som har bekreftet at de har fullført kurs og signert de etiske retningslinjene (ansatte)	Equinor-konsernet	%	96	95	84	87	93

Saker i Etikkhjelpelinjen 2023 33% (83) 23% (58) 11% (27) 22% (55) 4% (11) 6% (16)

Våre medarbeidere og arbeidsmiljø Partnere og leverandørkjeden Forretningsintegritet Tester, spørsmål og annet Miljø og samfunn Sikkerhet og sikring

Prestasjonsvurdering

Antall saker som ble mottatt gjennom Etikkhjelpelinjen var 250 i 2023, hvorav 195 var rapporterte bekymringer. Sakene omfattet 130 rapporterte bekymringer om trakassering, diskriminering eller annen atferd som påvirket arbeidsmiljøet, og 58 av disse var knyttet til samarbeidspartnere og forsyningskjede. Vi hadde stor økning i antall saker knyttet til våre leverandører, men noen av sakene gjaldt samme bekymring. Det er et kompetansekrav for alle ansatte i selskapet at de hvert år må bekrefte at de har forstått og vil følge våre etiske retningslinjer. Vi følger nøye med på antallet som signerer på dette i hvert forretningsområde for å fange opp utviklingstendenser, og vi ser at det har vært en fortsatt positiv utvikling sammenlignet med tidligere år.

Sikker drift Høy verdiskaping Lave karbonutslipp

Lave karbonutslipp

Vi ønsker å være et ledende selskap i energiomstillingen. Det krever utvikling av ny teknologi, nye verdikjeder og nye måter å jobbe på, i tillegg til et politisk lederskap som er modig.

Det vesentlige temaet «Lave karbonutslipp» handler om utslippsreduksjoner av klimagasser og økt investering i fornybar energi og lavkarbonløsninger.

Veien til netto nullutslipp: Redusere utslipp av klimagasser og oppnå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050, inkludert utslipp fra bruk av våre solgte produkter.

Apodi Solar

Lave karbonutslipp Veien til netto nullutslipp

Bakgrunn

Vitenskapen er klar og bevisene på klimaendringene tydelige

I 2023 fikk verden flere bevis på konsekvensene av de globale klimaendringene og prognosen framover. Rapporten fra FNs klimapanel (mars 2023) viser at den globale gjennomsnittstemperaturen allerede har steget med 1,1°C fra førindustrielt nivå, at alle områder i verden står overfor "omfattende negative konsekvenser" av klimaendringene, og at det nå er "mer sannsynlig enn ikke" at den globale oppvarmingen vil nå et nivå som er 1,5°C høyere enn førindustrielt nivå. Ifølge klimapanelets modeller vil en begrensning av den globale oppvarmingen til 1,5°C eller 2°C kreve store globale utslippsreduksjoner i inneværende tiår. En viktig konklusjon fra klimapanelet er at det finnes flere gjennomførbare, effektive og rimelige muligheter for reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) innebærer den raske utrullingen av ren energiteknologi at etterspørselen etter kull, olje og gass vil nå sitt høydepunkt dette tiåret, selv uten noen ny klimapolitikk. Til tross for dette, kreves det mye mer for at verdenssamfunnet skal nå ambisjonene i Parisavtalen. IEA anslår at dagens politikk vil føre til utslipp som gir temperaturøkninger på

om lag 2,4°C, og at investeringer i ren energi må øke fra rekordnivået på 1,8 billioner USD i 2023 til om lag 4,5 billioner USD per år fram til tidlig på 2030-tallet for å begrense temperaturøkningen til 1,5°C.

Vår virksomhet, som omfatter produksjon og forsyning av olje, gass, elektrisitet, lavkarbonprodukter og -tjenester, har både direkte og indirekte påvirkning på klimaet. De indirekte utslippene (scope 3) som er forbundet med bruken av olje- og gassproduktene vi selger, er mange ganger høyere enn utslippene vi selv kontrollerer som en del av driften. Det er også utslipp i hele forsyningskjeden vår, med over 8.000 direkte leverandører som leverer varer og tjenester, inkludert transport av våre produkter og produksjonsmidler som er en del av prosjektene vi utvikler. I tillegg til den presserende og omfattende klimautfordringen, står verden overfor flere relaterte problemstillinger som overkommelige energipriser, forsyningssikkerhet og en rettferdig energiomstilling. Disse forholdene danner et sammensatt bakteppe for Equinor når vi skal gjennomføre vår omstillingsstrategi, der klimarelaterte endringer i politikk, teknologi, markeder og holdninger i samfunnet representerer risiko og muligheter som kan påvirke Equinors forretningsplaner og økonomiske resultater.

Indikatorer/Måleparametre

Oppstrøms CO₂-intensitet, scope 1 (kg CO₂/foe)

Absolutte klimagassutslipp scope 1 og 2 (millioner tonn CO₂e)

Netto karbonintensitet (gCO₂e/MJ) (Omfatter klimagassutslipp fra scope 1, 2 og 3 - Kategori 11, Bruk av solgte produkter)

Årlige bruttoinvesteringer* til fornybar energi og lavkarbonløsninger (%)

Installert kapasitet av fornybar energi (GW, Equinors andel)

Størst påvirkning på natur og samfunn

Equinor har betydelige utslipp fra sin virksomhet (11,6 mt CO₂e scope 1+2, egenoperert) og fra bruk av solgte produkter (250 millioner tonn CO₂e, scope 3 kategori 11).

Finansiell vesentlighet

Våre nåværende og framtidige forretningsplaner med tilhørende finansielle resultater kan bli påvirket av utvikling i politikk, lover, forskrifter, marked og teknologi, samt samfunnets holdninger.

Konkurranse om arealer/eiendeler, skiftende grad av politisk støtte, ulike kommersielle/kontraktsmessige modeller, i tillegg til rente- og inflasjonsrater kan utgjøre risiko for lønnsomheten i fornybar- og lavkarbonbransjen.

"Veien til netto null" gjelder følgende GRI-standarder: GRI 302; GRI 305

Det står mer informasjon om våre risikofaktorer i 5.2 Risikofaktorer.

Vår tilnærming

Muligheter i energiomstillingen

Equinor ser muligheter for verdiskaping i energiomstillingen, både gjennom optimalisering av olje- og gassvirksomheten, og ved å bruke selskapets erfaring som konkurransefortrinn innenfor nye områder av energisystemet. I en lavkarbonverden med en bred energimiks forventer vi at politiske beslutningstakere og interessenter gjøre forholdene mer gunstig for olje og gass som produseres på en ansvarlig og mer karboneffektiv måte. Vi ser også langsiktige muligheter i utvikling av en lønnsom portefølje av lavkarbonløsninger og fornybar energi, som vil bidra til å nå våre ambisjoner om netto nullutslipp i tillegg til samfunnets ambisjoner.

Innenfor fornybar energi har vi en ambisjon om å bli en ledende global havvindaktør. Vi etablerte oss tidlig i viktige markeder for havvind, deriblant flytende havvindparker. Vi mener derfor at vi har et godt utgangspunkt for å styrke vår posisjon og oppnå stordriftsfordeler som er nødvendige for å øke avkastningen. For å bygge en konkurransedyktig portefølje av vindprosjekter, bruker vi erfaringene fra teknologi, nyskaping og tidligere prosjektleveranser. Et annet viktig mulighetsområde er lavkarbonløsninger, der vi satser på karbonfangst og –lagring, samt hydrogen. Det er en naturlig rolle for Equinor å gå inn for å avkarbonisere vår egen energiproduksjon, og støtte industri med transport og lagring av fanget karbon. Ved å bygge på den sterke posisjonen vi har innen verdikjeder i industrien i Europa, bruker

vi teknisk og ingeniørfaglig kompetanse til å føre lavkarbonprodukter og -tjenester til markedet. Vi utvikler prosjekter for å være ledende når det gjelder å redusere risiko og utvikle nye teknologier og forretningsmodeller. Derfor har vi allerede satset på lisenser for karbonfangst og -lagring, vi har inngått nyskapende kommersielle avtaler i forbindelse med industrielle utslippskilder for transport og lagring av CO₂, samt utprøving av hydrogenprosjekter med stort potensial.

Equinors vei til netto nullutslipp

Equinors strategi for å oppnå netto nullutslipp er oppsummert i energiomstillingsplanen, som også omfatter innspill fra en rekke interessegrupper, blant annet aksjonærer, myndigheter, frivillige organisasjoner, akademia og sivilsamfunnet. Planen er basert på tre hovedpilarer: reduksjon i utslipp fra egen drift fram til 2030, økte årlige investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger (brutto investeringer*) fram til 2030, og reduksjon i karbonintensitet i energien vi leverer (inkludert scope 3) i henhold til konkrete milepæler på veien til netto nullutslipp i 2050. I tillegg til selskapets hovedambisjoner om avkarbonisering og omstilling, omfatter planen et sett med kortsiktige milepæler for industriprosjekter, som viser vår konkrete forpliktelse om å levere i henhold til omstillingsstrategien. I 2023 ble det laget en oppsummering av framdriften på energiomstillingsplanen målt mot hovedambisjonene i planen. Fremdriftsrapporten er presentert i kapittel 1.

Risikostyring og ledelse

Som beskrevet i Equinors styrende dokumenter, er styret ansvarlig for å føre tilsyn med selskapets strategi, internkontroller og risikostyring. Klimarelatert oppside- og nedsiderisiko samt Equinors strategiske respons på disse, diskuteres jevnlig i styret. Styringssystemet omfatter våre policyer, krav og retningslinjer. Sammen med prinsippene for eierstyring og selskapsledelse og rammeverket for prestasjoner, danner dette grunnlaget for arbeidet med klimaog bærekraft i forretningsvirksomheten. Gjennom risikostyringsprosessen identifiserer, vurderer og styrer vi risiko for å skape bærekraftig verdi og unngå negative hendelser. Dette utgjør også rammeverket for å sammenligne risiko og oppnå effektiv beslutningstaking. Både oppside- og nedsiderisiko blir vurdert på kort, mellomlang og lang sikt.

Vi vurderer klimarelatert risiko langs to dimensjoner: omstillingsrisiko og fysisk klimarisiko. For å vurdere og styre omstillingsrisiko, bruker vi scenario- og sensitivitetsanalyser, inkludert stresstester av nåverdi mot alle aktuelle scenarioer som er utgitt av IEA. Det står mer om stresstesting og scenarioanalyse i seksjonen Testing av klimascenarioer (Stresstesting av omstillingen) under Lønnsom portefølje. Når det gjelder fysisk klimarisiko, kartlegger vi eksponeringen av vår globale portefølje mot en rekke klimarelaterte farer og scenarioer, deriblant hete, oversvømmelse, brann og vind, og vurderer eventuell sårbarhet i eiendelen. Resultatene av kartleggingen i 2023 er presentert i

avsnittet for Fysisk klimarisiko i seksjonen Lønnsom portefølje. Equinor rapporterer om klimarelatert risiko i tråd med anbefalinger fra Task Force on Climate related Financial Disclosures (TCFD), og vi refererer spesielt til TCFDs anbefalinger i seksjon 5.6.

For å lykkes viser vi til viktigheten av et internt rammeverk for styring og prestasjoner som integrerer ambisjoner for energiomstillingen.

Mål og ambisjoner knyttet til klima og energiomstilling er en del av godtgjørelsesprinsippene. Resultater for karbonintensitet for vår oppstrøms olje- og gassportefølje er integrert som en prestasjonsindikator for konsernledelsen, og er knyttet til godtgjørelsen. Den samme prestasjonsindikatoren inngår også i fastsettelse av den generelle bonusen. Konsernsjefen, de som rapporterer direkte til denne og Equinors ledelse for øvrig vurderes etter resultater på en rekke ulike områder, deriblant sikkerhet, sikring og bærekraft. Konsernledelsens evne til å være rollemodeller og pådrivere i energiomstillingen er en del av den helhetlige prestasjonsvurderingen.

Relevante policyer og standarder

• Equinor-boken Our Vision
• Equinor-boken Who We Are Commitments
• Equinors etiske retningslinjer
• Vår klimapolitikk

Resultatrapportering Reduksjon av egne utslipp

LAV KARBONUTSLIPP	2023-ambisjon	Resultat
Indikatorer/måleparametre	(ambisjonsår)	Status	2023	2022
Veien til netto nullutslipp
Oppstrøms CO₂-intensitet, scope 1 (kg CO₂/foe)	<7 kg/foe (2025)1 <6 kg/foe (2030)		6,7	6,9
Absolutte klimagass-utslipp scope 1 og 2 (millioner tonn CO₂e)	Netto 50 % utslippsreduksjon (2015 -> 2030)		11,6 (-30 %)	11,4 (-31 %)
Netto karbonintensitet (gCO₂e/MJ) (Omfatter klimagass-utslipp fra scope 1, 2 og 3 - Kategori 11, Bruk av solgte produkter)	-20 % (2019 -> 2030) -40 % (2019 -> 2035)		67,0 (-1 %)	66,5 (-2 %)
Bruttoinvesteringer* i fornybar energi og lavkarbonløsninger (%)	>30 % (2025) >50 % (2030)		20	14
Installert kapasitet fornybar energi (GW, andel)	12-16 installert (2030)		0,9	0,6

Uthevet: Prestasjonsindikator.

1) Ambisjon for 2025 endret til 7 kg CO₂e/foe fra 8 kg CO₂e/foe.

• Ambisjon møtt i 2023.
• Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon.
• Ambisjon ikke møtt i 2023.
• Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon.

Ambisjonen vår er å redusere utslipp fra egen drift med netto 50 % innen 2030, sammenlignet med 2015-nivåer. Vi tar sikte på at minst 90 % av dette skal realiseres gjennom absolutte utslippsreduksjoner. De samlede utslippene våre i scope 1 og 2 fra egen virksomhet i 2023 var 11,6 millioner tonn CO₂, noe som betyr at utslipp fra egen virksomhet er 30 % lavere enn i 2015. Men på grunn av utviklingen på flere anlegg, deriblant gjenoppstart av produksjonen fra LNGanlegget i Hammerfest og Peregrinofeltet i Brasil, var utslipp i scope 1+2 fra egen virksomhet 2 % høyere i 2023 enn i 2022. Mens driftsmessige faktorer bidro til en liten økning i 2023, hadde vi framgang i porteføljen av avkarboniseringstiltak, som er det viktigste for å kunne nå 2030-ambisjonen. Eksempler på milepæler for utslippsreduksjoner i 2023 var produksjonsstart på havvindparken Hywind Tampen, som leverer fornybar kraft til Gullfaks og Snorre, og elektrifisering av Gina Krog, som får kraft fra land. I 2023 godkjente også myndighetene Snøhvit Future-prosjektet, som innebærer full elektrifisering av LNG-anlegget i Hammerfest, og vil gi en anslått årlig reduksjon i CO₂ utslipp på rundt 850.000 tonn.

Ved utgangen av 2023 viste prognosene for utslippene våre at vi ligger noe etter tidsplanen for å nå ambisjonen om en netto reduksjon på 50 % innen 2030, forutsatt at alle prosjektene for utslippskutt i prosjektporteføljen blir godkjent av partnere og myndigheter. Det arbeides kontinuerlig med å finne flere muligheter for utslippskutt, slik at vi når 2030-ambisjonen.

Utslipp av klimagasser i scope 1 og 2

(millioner tonn CO₂e, 100% operert basis)

2022

[a] Endringer i portefølje

[b] Endringer i aktivitets-/produksjonsnivå og metodikk

[c] Utslippsreduserende tiltak

2023

Figur: Operert scope 1 + scope 2 utslipp 2023 sammenlignet med 2022, inkludert endringsårsaker.

Oppstrøms CO₂ intensitet

(kg CO₂ pr. fat oljeekvivalenter, 100% operert basis)

Oppstrøms: Alle operasjoner fra leting til produksjon, unntatt gassprosessering på land og LNG anlegg.

Equinor fortsatte arbeidet med å redusere CO₂ intensitet i oppstrømsvirksomheten, som var 6,7 kg CO₂/foe i 2023. Det er under nivået i 2022 på 6,9 kg CO₂/foe, og ambisjonen om 7,0 kg CO₂/foe i 2025. Denne utviklingen følger planen for å nå ambisjonen om 6 kg CO₂/foe i 2030, og er betydelig lavere enn gjennomsnittet i bransjen på 16 kg CO₂/foe (IOGP 2022). Faklingsintensitet i oppstrømsvirksomheten var 0,8 tonn/1000 tonn produserte hydrokarboner i 2023, sammenlignet med 0,7 i 2022. Hovedgrunnen til den marginale økningen i faklingsnivåer i 2023 var gjenoppstart av produksjonen fra Njord A og økt fakling på Gullfaks C på grunn av revisjonsstans og vedlikehold. Equinors lave faklingsnivåer skyldes vedvarende arbeid med å øke driftseffektiviteten og

Equinor metan-intensitet sammenlignet med industrigjennomsnitt (OGCI)

utnytte den veletablerte gassinfrastrukturen i Norge. Gjennomsnittlig metanintensitet i egen virksomhet i 2023 holdt seg lav på 0,016 % - om lag en tidel av gjennomsnittet blant medlemmene i Oil and Gas Climate Initiative (OGCI) på 0,15 %. Utslipp fra egen virksomhet i scope 1 var 9,5 millioner tonn i 2023, en økning fra 9,1 millioner tonn i 2022. Hovedårsaken til økningen var det første hele året med drift på det gassdrevne kraftverket Triton siden Equinor kjøpte en andel i anlegget i 2022.

Det var oppløftende å se IEAs uttalelse om at vi var et "eksempel på beste praksis" når det gjaldt gjennomsnittlig utslippsintensitet i vår norske oppstrømsvirksomhet i rapporten som ble utgitt i

november 2023 om olje- og gassindustriens omstilling til netto nullutslipp.

IEA ga også et rammeverk for å vurdere i hvilken grad olje- og gasselskaper følger IEAs scenario om netto nullutslipp. Ifølge dette rammeverket kan selskaper i denne sektoren bare følge dette scenarioet fullt ut ved at de ikke investerer i nye olje- og gassprosjekter.

Selskaper som fortsetter å investere i nye prosjekter blir, i henhold til rammeverket, vurdert langs to dimensjoner: utslippsreduksjoner i scope 1+2 og planer for investeringer i ren energi. Kombinasjonen av Equinor's karboneffektive produksjon og vår 2030 CAPEX ambisjon plasserer oss i det ledende segmentet for hver av kategoriene.

i tråd med beste praksis

Kilde: Figur 3.20, "An IEA framework for assessing alignment of company targets with teh outcomes of the NZE Scenario". 1) For mer informasjon om IEAs rammeverk, se Oil and Gas Industry in Net Zero Transitions (IEA, 2023) https://www.iea.org/reports/the-oil-and-gas-industry-in-net-zero-transitions

på etterskudd.

Økte investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger

I 2023 fortsatte framgangen for vår ledende indikator for investeringer i omstilling. Bruttoinvesteringer* i fornybar energi og lavkarbonløsninger utgjorde 20 % av totale bruttoinvesteringer i 2023. Det er en vesentlig høyere andel enn i 2022 (14 %), og i tråd med ambisjonen om mer enn 50 % i 2030. Over 90 % av disse investeringene var i fornybar energi, og resterende investeringer var i Northern Lightsprosjektet for karbonfangst og -lagring. Når det gjelder netto karbonintensitet, måleparameteren for vår framgang mot netto nullutslipp i 2050, så så vi en liten tilbakegang i 2023. Ambisjonen vår er å redusere netto karbonintensitet i energien vi leverer med 20 % innen 2030 og 40 % innen 2035. Denne ambisjonen omfatter utslipp fra bruken av våre produkter (scope 3). Netto karbonintensitet i energien vi leverte i 2023 var 67 CO₂e/ MJ, som er 1 prosentpoeng høyere enn i 2022, og en nedgang på 1 % fra referanseåret 2019. Økningen fra året før skyldtes en økning i forholdet mellom olje og gass i produksjonsporteføljen, mens energisikkerhetskrisen i Europa stabiliserte seg, og den ekstraordinære økningen i etterspørsel etter europeisk gass i 2022 avtok. De viktigste bidragene for å redusere netto karbonintensitet i årene framover vil være rask oppbygging av fornybarvirksomheten og videre utvikling av verdikjeder for lavkarbonløsninger, inkludert karbonfangst og -lagring. Når det gjelder fornybar energi har vi en ambisjon om en installert kapasitet på 12-16 GW innen 2030, og for

karbonfangst og -lagring økte vi ambisjonene tidlig i 2024 til 30-50 millioner tonn per år (mtpa) innen 2035 – en økning fra vår tidligere ambisjon om 15-30 mtpa.

I 2023 var Equinors installerte kapasitet av fornybar energi 0,9 GW (egen andel), og fornybar energiproduksjon var 1.938 GWh, som er en økning i begge måleparametere fra 0,6 GW og 1.649 GWh i 2022. Den første kraftleveransen fra Dogger Bank A-prosjektet i oktober 2023 markerte en viktig milepæl i utbyggingen av det som vil bli verdens største havvindpark. Det ventes at prosjektet vil være i full kommersiell drift i 2026 og skal ha en samlet kapasitet på 3,6 GW. Kjøpet av Rio Energy, som er ledende på landbasert fornybar energiproduksjon i Brasil, og kjøpet av det danske solenergiselskapet BeGreen, bidro med en utviklingsportefølje på rundt 8 GW.

I likhet med andre utbyggingsselskaper møtte Equinor stadig mer utfordrende rammevilkår for havvindsektoren i 2023. I Empire Wind, som er flaggskipsprosjektet vårt på østkysten av USA, opplevde vi økte kostnader på grunn av inflasjon og press i leverandørkjeden. Til tross for dette har vi tro på lønnsom vekst i fornybar energi i og utenfor USA. De føderale myndigheters godkjenning av Empire Wind i november var en velkommen utvikling, og vi fortsatte arbeidet med å forbedre verdiskapingen i prosjektet.

I tillegg til framgangen i fornybar energi økte lagrede CO₂-volumer i 2023 til 0,8 mt, en oppgang fra 0,5 mt i 2022. I alt har Equinor lagret 27,1 mt CO₂ på norsk sokkel siden 1996. Det var to store hendelser knyttet til karbonfangst og -lagring i 2023. Kjøpet av en eierandel på 25 % i Bayou Bend, som er et stort prosjekt for karbonfangst og -lagring på den amerikanske golfkysten, med en mulig kapasitet til å lagre mer enn én milliard tonn CO₂, og tilfører 5 millioner tonn CO₂ per år (mtpa) til porteføljen vår til transport og lagring. I Storbritannia ble Equinor og samarbeidspartnerne tildelt flere lisenser for karbonfangst og -lagring av North Sea Transition Authority, dermed kan Northern Endurance Partnership-prosjektet doble kapasiteten for lagring av CO₂ til om lag 10 mpta fra 2030.

Disse prosjektene vil være viktige bidrag for å realisere vår nye ambisjon om transport og lagring av 30-50 mtpa innen 2035.

For at Equinor skal kunne levere i henhold til hver enkelt pilar, som beskrevet i energiomstillingsplanen, vil det kreve nødvendige rammevilkår og støtte fra politiske beslutningstakere. For å nå våre ambisjoner om å utvide porteføljen av fornybar energi og karbonfangst og -lagring prosjekter, er vi avhengige av at myndighetene sørger for tilrettelagte regulerings- og skatteregimer, og gjøre areal tilgjengelig for både havvind og karbonlagring.

Klimaoppfølging av de mest vesentlige leverandørene

Politikk og partnersamarbeid I tillegg til å beskrive våre ambisjoner om netto nullutslipp, er energiomstillingsplanen vår en invitasjon til partnere, kunder, leverandører og myndigheter i vertsland om å arbeide sammen om nødvendige tiltak for å framskynde energiomstillingen. I 2023 hadde vi, sammen med partnere i offentlig og privat sektor, betydelig framgang i arbeidet med å framskynde avkarboniseringen.

Avkarbonisering av forsyningskjeden

Når det gjelder den utvidede leverandørkjeden vår, ser vi muligheter til å bruke våre anskaffelser og leverandørforhold for å fremme avkarbonisering i sektorer integrerte i, eller med grensesnitt mot vår virksomhet, deriblant shipping, stål og sement. Energiomstillingsplanen inneholder en forpliktelse til å «samarbeide med leverandører og kunder, myndigheter i vertsland og sivilsamfunnet om å utvikle forretningsmodeller, politikk og rammeverk for å gjøre verden i stand til å nå netto nullutslipp innen 2050». I 2023 etablerte Equinor forventninger til alle leverandører om å få på plass planer for å nå netto nullutslipp og ambisjoner om utslippsreduksjoner samt å rapportere sine utslipp. Dette inkluderer også en forventning til leverandører om å arbeide med sine leverandører om rapportering av utslipp og planer for netto nullutslipp. Utviklingen i antall leverandører som oppfyller disse forventningene vil bli fulgt opp og offentliggjort som en del av vår årlige rapportering, og vår anskaffelsesorganisasjon har etablert en intern indikator for å måle og skape insentiver for etterlevelsen.

I 2023 ble vi medlem av leverandørprogrammet til CDP for å få mer innsikt i våre leverandørers utslippsdata og klimatiltak. Equinor kontaktet de største leverandørene, som totalt representerer om lag to tredeler av oppstrømsvirksomhetens kjøp av varer og tjenester: 60 % svarte, og over tre firedeler av de som svarte, rapporterte utslipp i scope 1+2 og anslåtte utslipp i scope 3. Data fra 2023 vil danne grunnlaget for å måle utviklingen hos våre leverandører i forhold til våre forventninger i årene framover.

Avtale om avkarbonisering av olje- og gassektoren

På COP28 undertegnet Equinor den historiske avtalen om avkarbonisering av olje- og gassektoren (Oil and Gas Decarbonisation Charter), som er et bransjeinitiativ med deltakelse fra 50 nasjonale og internasjonale oljeproduserende selskaper, ansvarlig for over 40 % av verdens olje- og gassproduksjon. Mens Equinors planer for utslippsreduksjoner og omstilling allerede dekker mer enn vilkårene i avtalen, gir initiativet en helt nødvendig plattform for ambisjoner og åpenhet for selskaper, og ikke minst et rammeverk for samarbeid med nasjonale oljeselskaper om det videre avkarboniseringsarbeidet.

Global Flaring and Methane Reduction Fund

I desember 2023 var Equinor en av de første bidragsyterne til Global Flaring and Methane Reduction (GFMR) Fund, et nytt program som forvaltes av Verdensbanken og skal støtte reduksjon i fakling og metanutslipp i olje- og gassektoren i lavinntektsland. Fondet mottar midler fra flere givere, og skal bidra til at utviklingsland kan redusere utslipp av CO₂ og metan som produseres av olje- og gassbransjen. Ifølge Verdensbanken skal fondet skaffe over 250 millioner

USD og mobilisere milliarder fra privat sektor for å støtte landene som har minst kapasitet og ressurser til å redusere utslippene. Partnersamarbeidet skal gi økonomisk støtte, teknisk hjelp, rådgivning om reformer og lover, styrke institusjoner og mobilisere finansiering som kan støtte tiltak fra myndigheter og operatører.

OGCIs satelittovervåkningskampanje (Satellite Monitoring Campaign)

Sammen med andre medlemmer av Oil and Gas Climate Initiative hadde vi stor framgang i et viktig initiativ for å bli ledende i bransjen innen metanreduksjoner i 2023. OGCIs flaggskipsprogram om metan er Satellite Monitoring Campaign (SMC), som samler inn høyoppløselige data om store metanutslipp, og har konfidensiell kontakt med lokale operatører for å hjelpe dem med å finne og håndtere utslippskildene. SMC offentliggjorde sine første funn i 2023, fortsatte med gjennomføringen av andre fase av prosjektet i Algerie, Kazakhstan og Egypt, og begynte arbeidet med den tredje fasen i prosjektet. Dette vil mer enn doble antall land og anlegg som dekkes, og kan potensielt fjerne millioner av tonn med CO₂e per år.

Vårt politiske påvirkningsarbeid

Equinor støtter reguleringer som fremmer målene i Parisavtalen, og tiltak som bidrar til energiomstillingen. Vi arbeider også aktivt med å sørge for at bransjeforeninger vi er medlem av utvikler standpunkter og tilnærminger som støtter og samsvarer med målene i Parisavtalen. For å sikre åpenhet, offentliggjorde vi vår årlige gjennomgang av bransjeforeninger og medlemsorganisasjoner som viser områder med mulige avvik. Gjennomgangen i 2023 inkluderte informasjon om avslutning av medlemskap i bransjeorganisasjoner som viste seg å avvike fra vår

klimapolitikk. Vår klimapolitikk og våre forventninger til medlemsorganisasjoner er beskrevet på equinor. com. Vi har kontakt med en rekke eksterne uavhengige benchmark- og vurderingsorganisasjoner, deriblant

Climate Action 100+, CDP, InfluenceMap og andre, for å delta aktivt i utviklingen av effektive rammeverk for vurdering av selskapers resultater i energiomstillingen.

					RAPPORTERINGS		TILLEGGS
108 Veien til netto nullutslipp	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	SEGMENTER	REGNSKAP	INFORMASJON

Energiproduksjon	Grense	Enhet	2023	2022	2021	2020	2019	2018
Olje- og gassproduksjon	Driftskontroll	Millioner fat oljeekvivalenter (mmfoe)	1.163	1.129	1.115	1.106	1.055	1.077
Olje- og gassproduksjon	Egen kapasitet	Millioner fat oljeekvivalenter (mmfoe)	760	744	759	758	757	770
Gass til kraft	Egen kapasitet	GWh	2.298	1.012	0	0	0	0
Fornybar energi levert til strømnettet	Egen kapasitet	GWh	1.859	1.641	1.562	1.662	1.754	1.251
Fornybar energi produsert til bruk av Equinor	Egen kapasitet	GWh	80	8	0	0	0	0
SUM fornybar energi produsert	Egen kapasitet	GWh	1.938	1.649	1.562	1.662	1.754	1.251
Installert fornybarkapasitet	Driftskontroll	GW	1,2	0,9	0,7	0,7	0,7	0,8
Installert fornybarkapasitet	Egen kapasitet	GW	0,9	0,6	0,5	0,5	0,5	0,6
Netto karbonintensitet	Driftskontroll /Egen kapasitet	g CO₂e per MJ energi produsert	67,0	66,5	67,1	67,8	67,8	-
CO₂-utslipp som er fanget og lagret per år	Driftskontroll	millioner tonn	0,8	0,5	0,3	0,9	1,2	1,3
Samlede CO₂-utslipp som er fanget og lagret	Driftskontroll	millioner tonn	27,1	26,3	25,8	25,6	24,6	23,4
Bruttoinvesteringer* i fornybar energi og lavkarbonløsninger, andel av samlede investeringer	Equinor-konsernet	%	20	14	11	4	2	4
Toppleverandører med kortsiktige mål for utslippsreduksjoner, basert på absolutte utslipp eller CO₂-intensitet, innen 2030	Equinor-konsernet	%	71¹	65	-	-	-	-

Indikatorer	Grense	Enhet		2022	2021	2020	2019	2018
Klimagassutslipp i scope 1	Driftskontroll	millioner tonn CO₂e	11,5	11,4	12,0	13,3	14,7	14,9
Klimagassutslipp i scope 1+2 Norge	Driftskontroll	millioner tonn CO₂e	10,9	11,0	11,1	11,9	12,4	13,0
Klimagassutslipp i scope 1+2	Driftskontroll	millioner tonn CO₂e	11,6	11,4	12,1	13,5	14,9	15,1
Klimagassutslipp i scope 2 (per lokasjon)	Driftskontroll	millioner tonn CO₂e	0,1	0,1	0,1	0,3	0,2	0,2
Klimagassutslipp i scope 2 (markedsbasert)	Driftskontroll	millioner tonn CO₂e	3,1	2,5	2,7	2,5	2,9	3,0
Klimagassutslipp i scope 3 (kat. 11 i Klimagassprotokollen, bruk av solgte produkter)	Egen kapasitet	millioner tonn CO₂e	250	243	249	250	247	252
Klimagassutslipp i scope 3 (kat. 6 i Klimagassprotokollen, forretningsreiser)	Driftskontroll	millioner tonn CO₂e	0,09	0,05	0,01	0,02	0,1	0,1
CO₂-utslipp	Driftskontroll	millioner tonn	11,1	11,1	11,6	12,9	14,2	14,4
CO₂-utslipp eksklusive fakling	Driftskontroll	millioner tonn	10,6	10,4	11,0	11,9	13,0	13,3
CO₂-utslipp fra fakling	Driftskontroll	millioner tonn	0,6	0,6	0,7	1,0	1,2	1,2
CO₂-utslipp fra oppstrømsvirksomhet	Driftskontroll	millioner tonn	7,5	7,6	7,8	8,7	9,6	9,3
CO₂-utslipp fra midstrømsvirksomhet	Driftskontroll	millioner tonn	3,6	3,5	3,8	4,2	4,6	5,1
CO₂-utslipp fra annen virksomhet	Driftskontroll	millioner tonn	0,01	0,02	0,01	0,01	0,01	0,11
CO₂-utslipp	Egen kapasitet	millioner tonn	9,5	9,1	9,9	10,1	11,5	11,6
CO₂-intensitet i oppstrømsvirksomheten	Driftskontroll	kg CO₂ per fat oljeekvivalenter (foe)	6,7	6,9	7,0	8,0	9,5	9,0
CO₂-intensitet i oppstrømsvirksomheten	Egen kapasitet	kg CO₂ per fat oljeekvivalenter (foe)	8,1	8,5	8,8	9,2	10,7	10,3
CO₂-utslipp fra maritim virksomhet	Driftskontroll	millioner tonn CO₂e	4,1	3,8	3,8	4,9	-	-
CH4-utslipp	Driftskontroll	Tusen tonn	11,5	11,2	14,5	17,7	19,0	20,0
CH4-intensitet	Driftskontroll	% (m³ CH4 utslipp per m³ omsatt gass)	0,02	0,02	0,02	0,03	0,03	0,03
Hydrokarboner faklet	Driftskontroll	Tusen tonn	182	203	201	339	414	396
Faklingsintensitet i oppstrømsvirksomheten	Driftskontroll	Tonn hydrokarboner faklet per 1000 tonn hydrokarboner produsert	0,8	0,7	0,9	1,7	2,5	2,4
Produksjonsfakling (andel av samlet fakling)	Driftskontroll	%	4	3	14	31	27	21

Prestasjonsvurdering

For 2023 har hovedfokuset vært gjennomføring og kapasitetsbygging i henhold til Equinors ambisjoner om avkarbonisering og omstilling. Dette opp mot et bakteppe av vedvarende utfordringer i leverandørkjede og usikkerhet i markedet. Reduksjon i utslipp fra egen produksjon i scope 1+2 og netto karbonintensitet i 2023 var i tråd med forventningene. Resultater i forhold til fjoråret understreker effektene av markedssvingninger, operasjonelle faktorer og tidsplaner for prosjekter basert på spesifikke måleparametre som minner oss om å ha et flerårig perspektiv for å se effektene av investeringer i avkarbonisering og omstilling.

I 2023 økte vi kraftproduksjonen fra fornybarporteføljen, og vi oppnådde en viktig utvidelse av porteføljen for prosjektmuligheter innen fornybar energi og karbonfangst og -lagring. Etter hvert som bruk av fornybar energi øker og karbonfangst og -lagring vil bli trappet opp de neste årene, forventer vi større reduksjoner i netto karbonintensitet, og det største framskrittet for å nå ambisjonen om en reduksjon på 20 % i 2030 er ventet i andre halvdel av dette tiåret. Av indikatorene for våre klimaambisjoner er investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger den måleparameteren som viste mest framgang i 2023, da vi økte andelen av bruttoinvesteringer* fra 14 % i 2022 til 20 % i 2023. Vi arbeider målrettet for å oppfylle ambisjonene i energiomstillingsplanen. Ved å nå ambisjonene om reduksjon i netto karbonintensitet både i 2030 og 2035 vil vi være på god vei mot netto nullutslipp i 2050. Equinors evne til å levere i henhold til omstillingsambisjonene og ambisjonen om netto nullutslipp i 2050, er fortsatt avhengig av insentiver og rammevilkår. Det vil også kreve fortsatt samarbeid med leverandører og andre selskaper og aktører i bransjen. Vi opplevde positiv utvikling på begge disse områdene i 2023. Ved å ta i bruk CDP Supply Chain-modulen fikk vi dypere innsikt i leverandørenes utslippsplaner og -resultater. Våre nye klimaforventninger til leverandører sender et viktig signal om at vi vil bruke vår påvirkning som kunde til å fremme avkarbonisering gjennom verdikjeden. Vi er stolte av å ha engasjert oss i flere initiativer i 2023 for å bidra i bransjens arbeid med avkarbonisering, deriblant avtalen om avkarbonisering av olje- og gassindustrien (Oil and Gas Decarbonisation Charter), bidraget til Verdensbankens fond for å støtte reduksjon i fakling og metanutslipp (Global Flaring and Methane Reduction Fund) og det pågående arbeidet sammen med andre selskaper og partnere gjennom bilaterale avtaler og bransjeforeninger.

2.3 Fremme innovasjon

Basert på vår omfattende teknologiske erfaring, utvikler vi teknologier for å sikre pålitelig energiforsyning og for å realisere våre ambisjoner i energiomstillingsplanen om å oppnå netto nullutslipp innen 2050.

En av våre strategiske ambisjoner er å bruke teknologi som et virkemiddel i omstillingen. Vi viderefører en sterk teknologihistorie, og trapper opp innovasjonsarbeidet. I 2023 investerte vi over 650 millioner9 USD i forskning og utvikling, inkludert digitaliseringstiltak. Forretningsområdet Teknologi, digitalisering og innovasjon (TDI) samarbeider tett med de andre forretningsområdene for å løse de viktigste utfordringene, slik at vi kan nå ambisjonene våre. Ved å kombinere partnersamarbeid, kompetanse, data og teknologi, i tillegg til å utnytte maksimalt mulighetene som ligger i kunstig intelligens (KI), ønsker vi å skape en langsiktig og konkurransedyktig olje- og gassportefølje, i tillegg til å utløse nye forretningsmuligheter i energiomstillingen.

I energiomstillingsplanen sa vi at 40 % av midlene til forskning og utvikling skulle brukes på teknologi for lavkarbonløsninger og fornybar energi innen 2025. To år før målet nådde vi dette ambisiøse nivået i 2023.

Equinor styrker sitt eksterne teknologisamarbeid langs flere dimensjoner. Hovedambisjonen for avtalene med akademiske institusjoner er å utvikle den kompetansen som behøves for å lykkes, både i pågående og nye aktiviteter. Vi jobber aktivt med forskningsmiljøer og leverandører i Norge og internasjonalt for økt satsing på innovasjon. Vi undersøker også hvordan teknologisamarbeid, der industriaktører samarbeider med oppstartselskaper og forskningsinstitusjoner, kan bidra til å løse de store utfordringene som energiomstillingen fører med seg.

Et viktig element i forskningsporteføljen er fokus på biologisk mangfold og bærekraftig utvikling. Equinor samarbeider med internasjonale akademiske institusjoner

9) Inkludert investeringer i forskning og utvikling.

og rådgivningsselskaper i innovasjonsarbeidet for å oppnå pålitelige og anerkjente resultater. Noen få eksempler på det vi arbeider med på dette området er å øke forståelsen av eventuelle påvirkninger som vår virksomhet har på sjøfugl og trekkfugler, og å bruke ny infrastruktur som droner, overvåkingskameraer osv. for å dokumentere og legge fram påvirkninger på naturen.

I de følgende seksjonene oppsummerer vi noen av de viktigste teknologiene vi utvikler for å sikre pålitelig energiforsyning, gjennomføre ambisjonene i energiomstillingsplanen og til slutt oppnå netto nullutslipp i 2050. En stor del av teknologien og kompetansen som utvikles for olje- og gassvirksomheten kan gjenbrukes i forbindelse med fornybar energi, lavkarbonløsninger og eventuelle andre nye forretningsmuligheter i framtiden.

Olje og gass

For å utløse hele potensialet i olje- og gassporteføljen kombinerer vi data, ny teknologi og kompetanse. I løpet av de to siste årene har vi investert 200 millioner USD i ny og avansert seismikk i letevirksomheten ved bruk av teknologier som Ocean Bottom og Topseis på norsk sokkel, som tar bildekvalitet til et nytt nivå. For å øke kunnskapen og behandlingshastigheten betraktelig har vi utviklet teknologier som er basert på kunstig intelligens (KI), som bruker omfattende lærealgoritmer som gjenkjenner sammensatte mønstre i bilder, lydbølger og andre datasett. Ved å kombinere ny teknologi med vår industriledende undergrunnskompetanse, finner vi muligheter i modne områder som vi ikke kunne se tidligere. Et eksempel på dette er Trollområdet, der det ble påvist 500 millioner nye fat oljeekvivalenter med et betydelig potensial. Det tilsvarer ett års egenproduksjon på norsk sokkel.

For å opprettholde konkurransekraften i hele porteføljen, ser vi hele tiden etter forbedringer ved bruk av teknologi i forbindelse med sikkerhet, utslippskutt, verdiskaping og kostnader. Her følger noen eksempler på slike forbedringer i 2023:

Ved å bruke droner til inspeksjon i trange områder ble personell mindre utsatt for helseskadelige komponenter. I tillegg bruker vi roboter til overvåkingsog rengjøringsaktiviteter på boredekk, for å forhindre at personell oppholder seg i rød sone.

I 2019 åpnet vi vårt integrerte operasjonssenter (integrated operations centre, IOC) i Bergen.

IOC overvåker en stor mengde data fra offshorevirksomheten for å optimalisere produksjonen og ta bedre beslutninger ved bruk av KI. Verdien som skapes ved økt produksjon og lavere CO₂-utslipp utgjorde over 2 milliarder USD i 2023 (100 %).

Bruk av KI i vedlikeholdsplanlegging for å redusere ikkeplanlagt driftsstans er et av områdene der vi allerede har oppnådd store besparelser. Et nylig eksempel er fra Kårstø prosessanlegg, der en maskinlæringsalgoritme plukket opp tidlige signaler om en turbinfeil. Besparelsene ved dette alene er anslått til 30 millioner USD. Vi utvider nå bruken av prediktivt vedlikehold i hele porteføljen.

Havvind

I 2023 gjorde vi flere teknologiske framskritt innen havvind. Vår havvindsforskning fokuserer på bedre vurderinger i tidligfase, avansert modellering av meteorologiske og oseanografiske data samt vinddata, og bedre konsepter for hydrodynamikk og marine aktiviteter i havvindparker. Det er viktig å foreta en miljøkarakterisering for å oppnå en sikker og kostnadseffektiv design og drift av havvindparker. Vi bruker vår kompetanse i verdensklasse på marinbiologi og modeller for vær og luftstrømninger når vi planlegger og utformer havvindparker.

Vi bygger på vår erfaring fra IOC når vi nå innfører ny teknologi i drift og vedlikehold av Dogger Bank havvindpark. Vi har utviklet digitale løsninger som, i kombinasjon med sensordata og maskinlæringsalgoritmer, gir oss et unikt driftssystem som kan forlenge vindturbinenes levetid. Disse løsningene er ikke tilgjengelige i bransjen i dag. Dette har forlenget prosjektets forventede levetid fra 25 til 35 år, slik at vi kan øke inntektene fra driftsperioden, redusere driftskostnadene og øke effektiviteten. Vi har til hensikt å utvide disse løsningene til å dekke hele vindkraftporteføljen.

Vi bruker våre havvindparker, som for eksempel Hywind Tampen, som er verdens største flytende havvindpark, til å styrke kunnskapene om eventuell miljøpåvirkning og hvordan den kan reduseres.

Hydrogen og ammoniakk

Equinors forskningsportefølje omfatter flere prosjekter som arbeider med sikkerhet, styring og mulig miljøpåvirkning av hydrogen og ammoniakk. Det er helt avgjørende å minimere og overvåke hydrogenlekkasjer for å oppnå en bærekraftig bruk av hydrogen. Equinor

har startet prosjekter som skal måle og kvantifisere hydrogenlekkasjer, i tillegg til å utvikle sensorer og utarbeide måleprosedyrer for små hydrogenutslipp.

Ammoniakk, som er et lavutslippsdrivstoff til skip, har et betydelig potensial, og vi deltar i et pilotprosjekt for å vise en ammoniakkdrevet forbrenningsmotor kombinert med en ammoniakkdrevet brenselcelle. Pilotprosjektet kombinerer støtte fra EU gjennom EU ShipFC-prosjektet og støtte fra ENOVA gjennom APOLLO-prosjektet. Prosjektet gjelder forsyningsfartøyet "Viking Energy", som eies og drives av Eidesvik Offshore ASA og er på kontrakt med Equinor. Løsninger for ammoniakkbunkring vil også bli prøvd ut.

For å realisere verdikjeden for hydrogen, kan storskala hydrogenlagring i saltkaverner være et viktig bidrag. Equinor har gjennomført teknologivurderinger og utarbeidet et veikart for kvalifisering av saltkaverner til lagring av hydrogen, som innebærer deltakelse i eksterne pilotprosjekter, deriblant det EU-støttede Hypster-prosjektet.

Karbonfangst og -lagring

Vi har 27 års erfaring fra karbonfangst og -lagring på norsk sokkel, og vår undergrunns- og borekompetanse er avgjørende for å redusere risiko og utvikle CO₂ lagre. Vår erfaring fra utvikling av kompleks og omfattende infrastruktur til havs, vår kompetanse på drift av rørledninger og på avansert teknologi, som flerfasestrømning, gir oss et godt utgangspunkt for å utvikle neste generasjon gassinfrastruktur – CO₂ og H₂.

Forskningsprosjektene ser på hele verdikjeden for karbonfangst og -lagring for å modne fram kostnadseffektive teknologiske løsninger for fangst, transport og lagring av CO₂ under bakken. Av

sikkerhets- og bærekraftsgrunner er det svært viktig å forstå hvordan CO₂ oppfører seg, og å overvåke den på en hensiktsmessig måte når den er lagret under bakken.

Equinor har en eierandel på 22 % i Test Center Mongstad (TCM), som er verdens største testsenter for CO₂-fangst. Siden etableringen i 2012, har nesten alle de største selskapene i verden som fanger CO₂, testet og utviklet teknologier her. I 2023 inngikk vi en avtale om å fortsette driften av TCM i 2 år til.

I 2023 begynte vi å innføre KI-algoritmer for automatisk tolkning av seismiske data om forkastninger, som skal forbedre presisjon og hastighet ved tolkning av forkastninger, både når det gjelder olje og gass og karbonfangst og -lagring. I forbindelse med karbonfangst og -lagring er dette svært viktig, siden det er nødvendig å ha en nøyaktig og effektiv kartlegging av eventuelle ruter for CO₂-lekkasje langs forkastninger for å finne sikre, langsiktige lagringssteder.

Venture-muligheter

Equinor Ventures investerer i innovative selskaper, og utvikler samarbeidsforhold for å framskynde energiomstillingen. Vi mener at innovasjon, kreativitet og tilpasningsevne hos oppstartselskaper, i samarbeid med industriaktører som Equinor, kan fremme endringer fram mot et lavutslippssamfunn. Over 70 % av vår venture-kapital og over 90 % av nye investeringer brukes på fornybar energi, lavkarbonløsninger og nye framtidsmuligheter.

I fjor gikk vi inn i et strategisk samarbeid med Captura for å utvikle en løsning i industriell skala for å fjerne CO₂ fra havet. Vi skal teste Capturas teknologi Direct Ocean Capture (DOC) på Kårstø prosessanlegg, der vi gjenbruker sjøvann fra kjøling av prosessanlegget. Fanget CO₂ skal etter planen brukes i oppstartfasen av det nye Northern Lights-anlegget. Dette pilotprosjektet er et viktig steg for å kommersialisere DOC.

Det andre eksemplet er partnersamarbeidet med Lithium de France (ldF), et oppstartselskap som arbeider med å ekstrahere litium og varme fra saltvann. Equinor og LdF har inngått en strategisk samarbeidsavtale, som omfatter en rekke ulike aktiviteter for å separere ut litium fra saltvann, og der vi kan utnytte vår spisskompetanse på, for eksempel, undergrunnsvirksomhet. Vi tester nå teknologier for Direct Lithium Extraction (DLE) på Equinors forskningssenter i Trondheim. DLE-teknologier kan bane vei for nye typer litiumressurser med et lavere miljøavtrykk enn dagens metoder for litiumframstilling.

Rapporterings- 3segmenter

Våre rapporteringssegmenter
3.1 Leting og produksjon Norge	118
3.2 Leting og produksjon internasjonalt	125
3.3 Leting og produksjon USA	133
3.4 Markedsføring, midtstrøm og prosessering	139
3.5 Fornybar	145
3.6 Annen virksomhet	152

Gullfaks A

Våre rapporteringssegmenter

Equinors virksomhet er organisert i forretningsområder og fulgt opp gjennom driftssegmenter. Dette sikrer effektiv styring og gjennomføring av Equinors strategi, og gir mulighet til å måle framdrift i virksomheten opp mot selskapets strategiske mål.

Sikker drift Høy verdiskaping Lave karbonutslipp Lønnsom vekst innen fornybar energi Optimalisert olje- og gassportefølje Nye markedsmuligheter i lavkarbonløsninger

1,1

3,2

2,9

1,1

2,9

29,6

-0,5 (fornybar energi)

3,2

1,1

2,9

2022 Artbox Report Template All rights reserved © Artbox AS 2022

Equinor 2023 Integrert årsrapport

Nøkkeltall per segment

Leting og produksjon Norge Leting og produksjon internasjonalt Leting og produksjon USA Markedsføring, midtstrøm og prosessering Fornybar Leting og produksjon Norge Leting og produksjon internasjonalt Leting og produksjon USA Markedsføring, midtstrøm og prosessering Fornybar Leting og produksjon Norge Leting og produksjon internasjonalt Leting og produksjon USA Markedsføring, midtstrøm og prosessering Fornybar Leting og produksjon Norge Leting og produksjon internasjonalt Leting og produksjon USA Markedsføring, midtstrøm og prosessering Fornybar

1) Inkluderer negativt beløp på 48 milliarder USD knyttet til elimineringer og andre. 2) Inkluderer fornybar kraftproduksjon fra Hywind Tampen på 78 GWh. 3) Tilsvarer 1 % av konsernets totale energiproduksjon (ekvivalenter for fossilt brensel)

Gullfaks C

1,374 2.298

AKTIVITET MELLOM SEGMENTENE

E&P Norway produserer olje og naturgass, inkludert flytende naturgass (LNG), som selges internt til MMP. En stor andel av oljen og naturgassen som produseres av E&P USA og oljen fra E&P International selges også gjennom MMP. Resterende olje og gass fra E&P International og E&P USA selges direkte i markedet. Når det gjelder olje og gass som selges fra E&P-segmentene til MMP, har Equinor etablert en markedsbasert metode for internprising, der internprisen som brukes er gjeldende markedsbasert pris minus en kostnadsdekningsrate.

Som del av MMP-segmentet har det ledende krafthandelsselskapet Danske Commodities (DC) etablert kraftkjøpsavtaler (PPA) med noen av Equinors fornybaranlegg, der DC opptrer som balanseansvarlig.

Som vist i illustrasjonen er driftssegmentene og rapporteringssegmentene de samme, unntatt for de tre driftssegmentene Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP), Teknologi, digitalisering og innovasjon (TDI) og Konsernstaber og støttefunksjoner, som er slått sammen til rapporteringssegmentet Annen virksomhet.

Equinor eliminerer internsalg ved fastsetting av de samlede resultatene for rapporteringssegmentene. Internsalg omfatter transaksjoner som er registrert i forbindelse med olje- og gassproduksjonen i E&P-segmentene, og i forbindelse med salg, transport eller raffinering av olje- og gassproduksjonen i rapporteringssegmentet MMP. Visse typer transportkostnader rapporteres både i segmentene MMP, E&P USA og E&P International. Ytterligere informasjon om produksjonsvolumer og priser står i seksjon 2.1 Økonomiske resultater.

Johan Sverdrup

3.1 Leting og produksjon Norge

Segmentet Leting og produksjon Norge (E&P Norway) dekker leting, feltutvikling, produksjon og drift på norsk sokkel, som omfatter Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Equinor er operatør for 202 lisenser og partner i 82 lisenser på norsk sokkel.

Etter mer enn 50 års drift er Equinors egenproduksjon på norsk sokkel fortsatt høy, med 1,374 millioner foe per dag fra 46 Equinor-opererte felt og 7 partneropererte felt. E&P Norways driftsresultat var over 29 milliarder USD i 2023.

Equinor har stor tro på norsk sokkels levetid, og forventer betydelig verdiskaping i flere tiår framover. Produksjonen fra norsk sokkel styrker forsyningssikkerheten i Europa og er et sentralt element i gjennomføringen av Equinors strategi.

Letevirksomheten resulterte i tolv lønnsomme funn i 2023, som alle ble gjort i nærheten av eksisterende infrastruktur, i tråd med letestrategien. Rundt 80 % av letebrønnene som bores hvert år er basert på feltnær leting, mens de gjenværende 20 % brukes til å teste nye ideer eller nye letemodeller. I 2023 var det utforskingsaktiviteter i 28 brønner, inkludert 7 sidesteg, sammenlignet med 22 brønner i 2022. Det ble ferdigstilt 26 brønner i 2023, sammenlignet med 19 brønner i 2022.

E&P Norway har en utviklingsportefølje som består av over 20 godkjente prosjekter, der de største er som følger:

• Johan Castberg (Equinor 50 %, operatør), en undervannsutbygging knyttet til produksjons- og lagerskipet Johan Castberg, som i øyeblikket er under bygging, med planlagt oppstart i fjerde kvartal 2024.
• Irpa (Equinor 51 %, operatør), et satellittprosjekt som skal knyttes til Asta Hansteen, med planlagt oppstart i 2026.
• Halten Øst (Equinor 57,7 %, operatør), et satellittprosjekt som skal knyttes til Åsgard, med planlagt oppstart i 2025.
• Snøhvit Future-prosjektet (Equinor 36,79 %, operatør), som vil kutte utslipp og forlenge levetiden til Snøhvitfeltet. Gasskompresjon på land har planlagt oppstart i 2028.

Ambisjon om lavere karbonutslipp:

E&P Norways ambisjon er å redusere CO₂-utslippene fra opererte felt med 50 % innen 2030 og 70 % innen 2040, og å nå et nivå nær null innen 2050 (sammenlignet med 2005). E&P Norway skal oppnå disse målene hjelp av økt energieffektivitet (20 %), konsolidering (20 %) og elektrifisering av produksjonsanlegg med lang levetid (60 %).

E&P Norway har utarbeidet en plan med konkrete tiltak, og har sanksjonert to tredjedeler av prosjektene som er nødvendige for å nå ambisjonen i 2030. De gjenværende prosjektene er under videre utvikling.

De pågående elektrifiseringsprosjektene på Sleipner, Troll B og Troll C (planlagt oppstart i 2024), Oseberg (planlagt oppstart i 2026), Njord (planlagt oppstart i 2027) og Snøhvit Melkøya (planlagt oppstart i 2030) forventes å bidra til å redusere karbonavtrykket ytterligere.

Elektrifisering av norsk sokkel vil redusere utslipp i Norge. På sokkelen er virkningsgraden (dvs. effektiv utnyttelse av energien) kun 25-35 % i kraftproduksjon. I Europa er den rundt 60 % dersom den brukes i gasskraftverk, og nærmere 100 % når den brukes til oppvarming og industri. Å erstatte gassturbiner, helt eller delvis, med elektrisk kraft gir derfor økt energieffektivitet og dermed også klimagevinster.

Viktige hendelser med hensyn til reduksjon av karbonutslipp i 2023:

• Hywind Tampen, en havvindpark som forsyner feltene Snorre og Gullfaks med kraft, ble offisielt åpnet i august 2023.
• Gina Krog begynte å motta kraft fra land i september 2023.

Høydepunkter

Januar	Februar	Mars	April	Mai	Juni	August	September	Oktober	Desember	Januar 2024
• 26 nye lisenser tildelt i januar 2023	• PUD godkjent for Halten Øst	• Salg av en 28 % andel i Statfjordfeltet til OKEA • Kjøp av andeler i fem funn i Troll-, Fram- og Kvitebjørn området fra Wellesley Petroleum AS	• Produksjons start på Baugefeltet	• Offisiell gjenåpning av Njordfeltet • Johan Sverdrup produserer på økt platå	• PUD godkjent for Irpa og Verdande	• Offisiell åpning av den flytende havvindparken Hywind Tampen • Gassløftprosjektet på Statfjord Øst startet produksjon et halvt år tidligere enn planlagt	• Skiftet ut gasskompresjon på havbunnen på Åsgard • PUD levert for gassfeltet Eirin • Oppstart på strømforsyning fra land til Gina Krog	• Breidablikk startet produksjon fire måneder tidligere enn planlagt	• Equinor inngikk en avtale om kjøp av Shells eierandel og operatøransvar for Linnorm funnet i Norskehavet	• PUD for gassfeltet Eirin godkjent • 39 nye lisenser tildelt i januar 2024

Strategisk framdrift

Omstilling av norsk sokkel for å opprettholde verdiskapingen i flere tiår framover

Utnyttelse av potensialet på norsk sokkel

Equinor vil fortsette å utvinne lønnsomme fat fra norsk sokkel fram mot 2035. Med en robust prosjektportefølje i gjennomføringsfasen, og en verdifull portefølje av ikke-sanksjonerte prosjekter, ventes det et fortsatt høyt aktivitetsnivå i feltutbyggingen på norsk sokkel. I tillegg er det et stort gjenværende potensial knyttet til økt utvinning (IOR) og leting, som kan realiseres ved hjelp av ny teknologi. Generelt har E&P Norway som ambisjon å bore 20-30 letebrønner og 50-70 brønner for økt utvinning hvert år. Dette vil føre til minst 125 brønner i året, inkludert prosjektbrønner.

I 2023 ble E&P Norway tildelt 26 nye utvinningstillatelser, og det ble gjort 12 funn i nærheten av eksisterende infrastruktur.

Viktige tiltak for å realisere CO₂-ambisjonene

De mange prosjektene for avkarbonisering har hatt god framdrift mot ambisjonen om 50 % reduksjon i utslippene fra virksomheten i Norge innen 2030, gjennom elektrifisering, konsolidering og økt energieffektivitet på eksisterende installasjoner. I 2023 fikk vi godkjenning for elektrifisering av Njord og Snøhvit Future-prosjektet. Plattformen Gina Krog ble elektrifisert, og knyttet til kraftnettet på Utsirahøyden i september. I august ble den flytende havvindparken Hywind Tampen offisielt åpnet. Den dekker nå 35 % av det samlede energibehovet på feltene Snorre og Gullfaks.

Fra olje- og gassprovins til bred energiprovins

Det ble gjort gode framskritt med Norway Energy Hub, som er Equinors industriplan for å utvikle norsk sokkel til en bred energiprovins. Norway Energy Hub ledes av E&P Norway. Equinor og RWE signerte en samarbeidsavtale for utvikling av lavkarbonløsninger, med henblikk på å etablere et energisamarbeid mellom Norge og Tyskland.

Equinor søkte om nytt areal for lagring av CO₂ i løpet av året, og har jobbet videre med utvikling av CO₂ -lagringsprosjektet Smeaheia. Norske myndigheter har også kunngjort konkurranse om to prosjektområder for havvind, og Equinor planlegger å søke på begge prosjektområdene. Det er meldt at den første skal gjennomføres av myndighetene i mars 2024. Det ventes flere konsesjonsrunder fra myndighetene i 2025. Equinor fortsetter arbeidet for en videre utvikling av karbonfangst og -lagring, havvind og hydrogen i Norge som en del av Equinors industriplan for Norges energiindustri.

Letebrønner boret1)

		For regnskapsåret
	2023	2022	2021
Nordsjøen
Equinor-operert	12	6	10
Partneroperert	9	3	2
Norskehavet
Equinor-operert	3	4	2
Partneroperert	1	4	0
Barentshavet
Equinor-operert	0	2	2
Partneroperert	1	0	2
Totalt (brutto)	26	19	18

1) Ferdigstilte brønner gjennom året, inkludert avgrensing av tidligere funn.

319

Resultatanalyse

Equinor-opererte felt Partner-opererte felt

Drift

E&P Norway leverte solid produksjon gjennom året, og har fortsatt vist seg som en pålitelig leverandør av energi til Europa. Norsk sokkel er fortsatt en konkurransedyktig olje- og gassprovins med betydelige ressurser av høy verdi, som kan utvikles og produseres med lave karbonutslipp ved hjelp av infrastruktur i verdensklasse.

Samlet produksjon fra norsk sokkel i 2023 var på linje med produksjonen i 2022, med en sterk avslutning på året som veide opp for tekniske utfordringer i andre og tredje kvartal. Totalt i 2023 økte produksjonen av væsker med 7 %, mens produksjonen av gass gikk ned med 7 %. Dette ga en samlet produksjon på 1,374 millioner foe per dag, sammenlignet med 1,387 millioner foe per dag i 2022. Nedgangen i

15

Gudrun

gassproduksjonen skyldtes hovedsakelig naturlig nedgang og ikke-planlagte, utvidede revisjonsstanser på flere gassfelt, blant annet Troll og Aasta Hansteen. Produksjonen av væsker ble positivt påvirket av at driften ble startet på Johan Sverdrup fase 2 og økt kapasitet på feltet som helhet, i tillegg til oppstarten av Breidablikk og gjenopptatt produksjon på Njord, Hyme og Bauge.

198

I 2023 utgjorde gassproduksjonen på Troll-feltet 26 % av E&P Norways samlede gassproduksjon på norsk sokkel.

I 2023 hadde Johan Sverdrup en produksjonseffektivitet på 96 %.

Etter en oppstartsperiode på seks uker, har Breidablikk allerede en produksjon på 20 tusen foe/dag.

E&P Norway - Finansiell informasjon

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	2023	2022	Endring
Sum inntekter	38.340	75.930	(50 %)
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader	(3.759)	(3.782)	(1 %)
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	(5.017)	(4.167)	20 %
Letekostnader	(476)	(366)	30 %
Driftsresultat	29.087	67.614	(57 %)
Justert driftsresultat*	29.577	66.260	(55 %)
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden	5.939	4.922	21 %
Organiske investeringer*	5.383	4.848	11 %

		For regnskapsåret
Operasjonell informasjon	2023	2022	Endring
Bokført produksjon av væsker og gass (tusen foe/dag)	1.374	1.387	(1 %)
Bokført produksjon av væsker (tusen foe/dag)	645	605	7 %
Bokført produksjon av gass (tusen foe/dag)	729	782	(7 %)
Gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	78,6	97,5	(19 %)
Gjennomsnittlig internpris gass (USD/MMBtu)	12,20	31,22	(61 %)

Over tid vil løftede og solgte volumer være lik bokført produksjon, men de kan være høyere eller lavere i perioder på grunn av forskjeller mellom kapasitet og tidspunkt for når fartøyene løfter volumene og den faktiske bokførte produksjonen i disse periodene.

Økonomi

Equinors inntekter lå fortsatt på et høyt nivå i 2023 med en produksjon på linje med 2022, selv om lavere priser på gass og væsker gjennom året førte til en nedgang i driftsresultat og inntekter, sammenlignet med 2022. Andre inntekter ble påvirket av gevinst på salg av eierandeler, med 222 millioner USD for Statfjord-området i 2023, sammenlignet med 730 millioner USD for Martin Linge og Ekofisk i 2022. I tillegg omfattet andre inntekter en betydelig positiv effekt på innebygde derivater, som følge av høyere kortsiktige gasspriser.

Økte drifts- og vedlikeholdskostnader, og også miljøutgifter, førte til en økning i salgs- og administrasjonskostnader og andre kostnader fra 2022 til 2023. Renteutviklingen og økte kostnadsestimater hadde negativ effekt på fjerningskostnader knyttet til Gassled, hvis vi sammenligner 2023 med 2022. Fallende energipriser førte imidlertid til reduserte transport- og elektrisitetskostnader, som delvis utlignet økningene. Valutakursutviklingen mellom NOK og USD gjennom 2023 veide opp for kostnadsøkningene og gjorde dem mindre synlige i rapporterte tall.

Valutakursutviklingen mellom NOK og USD gjennom året, og salget av eierandeler i Martin Linge og Ekofisk i 2022, ga reduserte avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger i 2023. Disse postene ble imidlertid negativt påvirket av en nedskrivning på 588 millioner USD av et anlegg i Nordsjøen i 2023, i motsetning til en reversering av netto nedskrivninger på 819 millioner USD i 2022, noe som førte til en økning i forhold til året før.

Høyere aktivitet i leteboring (28 brønner i 2023, sammenlignet med 22 brønner året før) og økt seismisk aktivitet og feltutvikling førte til en økning i letekostnadene i 2023, sammenlignet med 2022. Økningen ble delvis utlignet av at en høyere andel av utgiftene ble balanseført.

I 2023 økte organiske investeringer* og tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer i egenkapitalkonsoliderte selskaper, hovedsakelig på grunn av økt aktivitet i porteføljen av sanksjonerte prosjekter, både i egen- og partneropererte prosjekter. Reduserte investeringer på Johan Sverdrup-feltet etter ferdigstillelsen av fase 2 veide delvis opp for dette.

Bærekraft

E&P Norway		Resultat
Prestasjonsindikatorer	2023	2022
Frekvens av alvorlige hendelser (SIF) (antall per million arbeidstimer)	0,4	0,5
Oppstrøms CO₂-intensitet, Scope 1 (kg CO₂/foe)	6,4	6,6
Måleindikatorer
Frekvens av personskader (TRIF) (antall per million arbeidstimer)	3,4	3,8

SIF for E&P Norway bedret seg i 2023, sammenlignet med året før. Selv om det var en liten økning i antall faktiske hendelser sammenlignet med året før, var det en reduksjon i antall hendelser med alvorlig potensial, særlig hendelser forbundet med fallende objekter, som utlignet denne økningen. TRIF bedret seg også, sammenlignet med 2022. Likevel er det fortsatt for mange personskader. I løpet av året ble det systematisk iverksatt flere tiltak knyttet til veikartet for "Jeg er sikkerhet." Tiltak for økt oppmerksomhet ved observasjoner, rapportering og for å hindre fallende objekter hadde positiv innvirkning på antallet fallende objekter. Økt vekt på etterlevelse, god lederkommunikasjon og før jobben-samtaler bidro også til å identifisere og håndtere risiko knyttet til utførelsen av arbeidet.

Reduksjonen i oppstrøms CO₂-intensitet skyldes hovedsakelig at Johan Sverdrup er helt elektrifisert og produserer på økt platånivå. Dette ble delvis utlignet av revisjonsstanser på Troll-feltene, redusert produksjon på Martin Linge og oppstart av produksjon på Njord.

CO₂-fangst og -lagring (CCS) er viktig for E&P Norways bærekraftsresultater. Utslipp på mer enn 700.000 tonn CO₂ ble unngått i 2023 som følge av CCS på Sleipnerfeltet og Snøhvitfeltet. E&P Norway jobber kontinuerlig med energiledelse for å forbedre energieffektiviteten i virksomheten. I 2023 ble det iverksatt mer enn 60 energieffektiviseringstiltak som potensielt kan redusere CO₂-utslippene med 200.000 tonn.

Som del av Equinors arbeid med biologisk mangfold, ble det utarbeidet anleggsspesifikke fortegnelser (SSI) over viktige aspekter på dette området for alle installasjoner på norsk sokkel i 2023. Disse fortegnelsene omfatter også en kartlegging av eventuelt press på biologisk mangfold som følge av virksomheten, og en vurdering av hvordan dette presset blir håndtert.

INNHOLD OM OSS KONSERN RAPPORTERINGS-SEGMENTER REGNSKAP TILLEGGS-125 INTRODUKSJON INFORMASJON

3.2 Leting og produksjon internasjonalt

Rapporteringssegmentet Leting og produksjon internasjonalt (E&P International) dekker leting, utvikling og produksjon av olje og gass utenfor norsk sokkel og USA.

2022 Artbox Report Template All rights reserved © Artbox AS 2022

3.2 Leting og produksjon internasjonalt

Equinor 2023 Integrert årsrapport

Leting og produksjon internasjonalt

E&P International var til stede i 12 land og hadde produksjon i 10 land i 2023. Produksjonen var på rundt 345 tusen foe per dag, og kom fra 5 opererte felt og 16 partneropererte felt. Dette utgjorde rundt 17 % av Equinors samlede egenproduksjon av olje og gass i 2023, sammenlignet med 16 % i 2022. E&P International hadde et driftsresultat på 2,3 milliarder USD i 2023.

Equinor tror at fortsatt utvikling innenfor veletablerte områder i den internasjonale porteføljen vil gi høy verdiskaping i framtiden.

Leting: I 2023 ble det ferdigstilt fire

avgrensningsbrønner på land av operatøren YPF i Bajo del Toro-lisensen i Vaca Muerta i Argentina, og det ble også startet testproduksjon. Vi fikk tildelt åtte letelisenser i våre kjerneområder, fire i Storbritannia, tre i Angola og en i Brasil.

En solid utviklingsportefølje i våre kjerneområder: Brasil

• Bacalhau (Equinor 40 %, operatør) blir bygd ut med havbunnsbrønner som er koblet til et produksjons- og lagerskip, og oljeproduksjonen skal etter planen starte i 2025. Utbygging av en andre fase av Bacalhau-feltet vurderes for å utnytte verdipotensialet fullt ut.
• Raia (Equinor 35 %, operatør) består av både oljeog gassfunn, og vil bli bygd ut med et nytt FPSOskip. Forventet oppstart av feltet er i 2028. Raia representerer et av de viktigste gassprosjektene i landet, og spiller en betydelig rolle i den videre utviklingen av det brasilianske gassmarkedet.

Storbritannia

• Rosebankfeltet (Equinor 80 %, operatør) vil bli bygd ut med havbunnsbrønner som knyttes opp mot et oppgradert produksjons- og lagerskip (FPSO), med planlagt oppstart i 2026-2027.

Ambisjon om lavere klimautslipp

I 2023 jobbet E&P International videre med tiltak for å nå sine klimaambisjoner, og samarbeidet tett med partnerne for å kutte CO₂- og metanutslipp både på egenopererte og partneropererte felt.

Peregrino i Brasil startet import av gass til gassturbinene på Peregrino C-plattformen10, og byttet drivstoff fra diesel til brenngass på produksjons- og lagerskipet. Når arbeidet er fullført, ventes det at omleggingen vil redusere utslippene med 100.000 tonn CO₂ i året. I tillegg ble det satt i drift en gjenvinningsenhet for ventileringsgass, som ventes å fjerne E&P Internationals største enkeltkilde til metanutslipp.

På Mariner i Storbritannia jobbes det systematisk med å utnytte muligheter som er kartlagt gjennom en aksjonsplan for utslippsreduksjoner (ERAP). Tre av de prioriterte prosjektene er omløpssystemer for fakling (flare bypass tie-ins), bruk av biodiesel og optimalisering av pumpekontroller for råolje, noe som ventes å redusere utslippene med opptil 125.000 tonn CO₂e over feltets levetid.

10) Det ventes at gassimporten til Peregrino vil være ute av drift i 2024 på grunn av reparasjon på rørledninger.

• Equinor-opererte produserende felt Equinor-opererte felt under utbygging
• Partner-opererte produserende felt

127 3.2 Leting og produksjon internasjonalt			INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS KONSERN	RAPPORTERINGS SEGMENTER	REGNSKAP	TILLEGGS INFORMASJON
To be updated -C2 Høydepunkter Mars • Equinor signerte en avtale om kjøp av Suncor Energy UK Limited • Salget av Corrib ble gjennomført	Mai • Endelig investerings beslutning om utbygging av Raia-prosjektet (tidligere BM-C-33)	Juni • Transaksjonen for kjøpet av Suncor Energy UK Limited ble gjennomført	September • Endelig investeringsbeslutning om å gå videre med fase 1 på Rosebankfeltet • Drivverdighetserklæring og utbyggings planer ble sendt inn for Raia-prosjektet		November • Det ble inngått avtale om	salg av Equinors virksomhet i Nigeria til Chappal Energies	Desember • Equinor signerte en avtale med Republic (SOCAR) for salg av virksomheten i Aserbajdsjan	State Oil Company of Azerbaijan
			Bilde sammen med Key events
Equinor 2023 Integrert årsrapport								Bacalhau FPSO

Strategisk framdrift Letebrønner boret1)

Styrking av eksisterende posisjoner

Videre satsing på kjerneområder

Som en del av sin strategi styrket E&P International sin portefølje i Storbritannia gjennom oppkjøpet av Suncor Energy UK Limited i 2023. Porteføljen av egenopererte felt i kjerneområdene ble utviklet videre gjennom en endelig investeringsbeslutning for Rosebankprosjektet i Storbritannia og Raiaprosjektet i Brasil. I tillegg har E&P International undertegnet en avtale om å selge virksomheten i Nigeria til Chappal Energies, og avtalt å selge alle eierandeler på feltene i Aserbajdsjan til SOCAR, noe som har bidratt til en mer fokusert portefølje.

I tiden framover vil E&P International arbeide systematisk for å styrke porteføljen. Dette ventes å bedre evnen til å generere positiv kontantstrøm fra år til år. I samarbeid med partnere og viktige interessenter fortsetter E&P International å videreutvikle prosjekter som ennå ikke er godkjent, for eksempel Bay du Nord og Tanzania LNG, med mål om å øke verdiskaping og evne til å tåle lave priser. Letevirksomheten vil hovedsakelig konsentrere seg om muligheter med lav risiko i områder der vi allerede har virksomhet, og hvor det er mulig å utnytte eksisterende infrastruktur.

Avkarbonisering og økt bærekraft

Avkarbonisering og økt bærekraft i porteføljen prioriteres fortsatt høyt, slik at vi kan opprettholde konkurranseevnen i energiomstillingen. E&P International har styrket arbeidet med avkarbonisering av eksisterende felt, og ny produksjonskapasitet tilrettelegges for lavere utslippsintensitet. Mariners tiltaksplan for utslippsreduksjon ble sendt til myndighetene i 2023, og gjennomføring av tiltakene pågår. Det er tilrettelagt for lavere utslipp i alle nye utviklingsprosjekter for å bidra til gjennomføring av Equinors energiomstillingsplan. Rosebank vil bli klargjort for elektrifisering fra land, og prosjektene i Brasil vil benytte kombikraftverk og lukket fakling.

E&P International satser også på å (i) øke frivillige bidrag til samfunnsprosjekter, både i kjerneområdene og i andre land, i tråd med ambisjonen om å sikre rettferdig omstilling og bidra til gode lokalsamfunn der vi er til stede, og (ii) kartlegge områder som er av særlig betydning for biologisk mangfold i prosjekter ved hjelp av anleggsspesifikke fortegnelser, slik at dette mangfoldet kan bevares.

		For regnskapsåret
	2023	2022	2021
Amerika
Equinor-opererte	0	3	0
Partneropererte	4	7	2
Afrika
Equinor-opererte	0	0	0
Partneropererte	0	2	0
Andre regioner
Equinor-opererte	0	0	1
Partneropererte	0	0	0
Totalt (brutto)	4	12	3

1) Ferdigstilte brønner gjennom året, inkludert avgrensing av tidligere funn.

Resultatanalyse

Drift

I 2023 hadde E&P International jevn produksjonsvekst gjennom året, med en økning på 17 tusen foe per dag, sammenlignet med 2022. Væskevolumene økte med 8 %, mens gassvolumene gikk ned med 13 %, sammenlignet med 2022. Hovedårsaken til den økte væskeproduksjonen var Peregrinofeltet, som hadde et helt år med produksjon i 2023 etter at produksjonsvirksomheten ble gjenopptatt i andre halvår av 2022, og oppstart av fase 2 i oktober 2022. I tillegg bidro Buzzardfeltet i Storbritannia positivt til veksten etter oppkjøpet av Suncor Energy UK Limited i juli 2023. Nedgangen i gassvolumene skyldtes i hovedsak avhendelsen av Corribfeltet i Irland.

Den reduserte effekten av produksjonsdelingsavtaler (PSA) i 2023, sammenlignet med 2022, skyldtes hovedsakelig lavere olje- og gasspriser, kombinert med en nedgang i produksjonen på flere felt med slike avtaler.

Gjennomsnittlig daglig egenproduksjon per felt i 2023 mfoe/dag

Argentina Aserbajdsjan

Algerie Libya Nigeria

Peregrino produserer på platånivå, og feltet ventes å opprettholde dette produksjonsnivået i årene framover.

TILLEGGS-

51 % av E&P Internationals produksjon i 2023 kom fra Afrika.

E&P Internationals nyinnkjøpte eierandel i Buzzardfeltet økte gjennomsnittsproduksjonen i Storbritannia med 15 tusen foe/dag fra midten av 2023.

Økonomi

E&P International - Finansiell informasjon

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	2023	2022	Endring
Sum inntekter	7.032	7.431	(5 %)
Varekostnad	(70)	(116)	(40 %)
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader	(2.176)	(1.698)	28 %
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	(2.433)	(1.731)	41 %
Letekostnader	(20)	(638)	(97 %)
Driftsresultat	2.332	3.248	(28 %)
Justert driftsresultat*	2.863	3.806	(25 %)
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	4.376	2.623	67 %
Organiske investeringer*	2.553	1.864	37 %

		For regnskapsåret
Operasjonell informasjon	2023	2022	Endring
Egenproduksjon av væsker og gass (tusen foe/dag)	345	328	5 %
Bokført produksjon av væsker og gass (tusen foe/dag)	266	235	13 %
Effekter av produksjonsdelingsavtaler (PSA) (tusen foe/dag)	79	94	(15 %)
Gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	72,6	92,0	(21 %)

Veksten i bokført produksjon i E&P International bidro til gode økonomiske resultater, til tross for effekten av lavere priser i 2023. Nedgangen i driftsresultat og inntekter skyldtes hovedsakelig reduserte råvarepriser på væsker, ettersom væsker utgjør 90 % av E&P Internationals bokførte produksjon. Den kraftige nedgangen i gassprisen bidro ytterligere til inntektsnedgangen.

Økte drifts- og vedlikeholdskostnader forbundet med revisjonsstanser på flere felt førte til en økning i driftskostnader fra 2022 til 2023. Høyere produksjonsavgifter knyttet til økt produksjon på Peregrinofeltet bidro også til den generelle kostnadsøkningen. Dette ble delvis utlignet av reduserte produksjonsavgifter på Roncador som følge av lavere priser i 2023.

Buzzard-andelen som fulgte med oppkjøpet av Suncor Energy UK Limited, økt produksjon fra Peregrino i Brasil og Bandurria Sur i Argentina, i tillegg til flere nye investeringer i produserende felt, førte til en generell økning i avskrivningene fra 2022 til 2023.

Netto nedskrivninger knyttet til varige driftsmidler økte fra 286 millioner USD i 2022 til 310

millioner USD i 2023. I 2023 var nedskrivningen hovedsakelig knyttet til den planlagte uttrekkingen fra Aserbajdsjan. I 2022 var det nedskrivninger knyttet til Equinors utgang fra Russland som bidro mest til denne posten. Dette ble delvis motvirket av en reversert nedskrivning av en eierandel i området Europa og Asia, i tillegg til en liten økning i reserveestimatene.

Brønnkostnader knyttet til Karabagh i Aserbajdsjan og borekostnader i Canada som ble utgiftsført i 2022 var de viktigste årsakene til nedgangen i letekostnadene fra 2022 til 2023. Balanseføring av tidligere utgiftsførte letebrønner i Brasil bidro også positivt til tallene for 2023.

Den viktigste årsaken til økningen i organiske investeringer* fra 2022 til 2023 er utbyggingsprosjektet Raia i Brasil, etter at den endelige investeringsbeslutningen ble tatt i mai 2023. I tillegg har økt aktivitet i Argentina og den endelige investeringsbeslutningen for Rosebank-prosjektet i Storbritannia bidratt til økningen. Oppkjøpet av Suncor Energy UK Limited i 2023 bidro også til endringen gjennom tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer.

		3.2 Leting og produksjon internasjonalt
--	--	-----------------------------------------	--

					RAPPORTERINGS		TILLEGGS
131 3.2 Leting og produksjon internasjonalt	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	SEGMENTER	REGNSKAP	INFORMASJON

Bærekraft

E&P International	Resultat
Prestasjonsindikatorer	2023	2022
Frekvens av alvorlige hendelser (SIF) (antall per million arbeidstimer) 11	0,9	0,4
Oppstrøms CO₂-intensitet, Scope 1 (kg CO₂/foe)	14	18
Måleindikatorer
Frekvens av personskader (TRIF) (antall per million arbeidstimer)11	3,0	2,5

11) E&P Internationals prestasjonsindikatorer for sikkerhet omfatter også E&P USA, som følge av lavt antall rapporterte timeverk i virksomheten i USA.

E&P Internationals SIF økte i 2023. Av de åtte registrerte alvorlige hendelsene (SI) var det to med storulykkepotensial, som beskrevet i seksjon 2.2. Trygge og sikre operasjoner. Fem av de alvorlige hendelsene skjedde i Brasil, en i Argentina, en i USA og en i Storbritannia. Disse hendelsene ble gransket grundig for å lære og bli bedre, og vi jobber kontinuerlig for å forhindre lignende hendelser i framtiden.

TRIF økte i 2023. Av de 27 registrerte personskadene var det 20 som skjedde i Brasil, fire i Storbritannia, to i USA og en i Argentina. Dette tilsvarer omtrent fordelingen av timeverk som er registrert av de ulike resultatområdene.

I 2023 fortsatte E&P International det iherdige arbeidet for å forbedre de overordnede sikkerhetsresultatene i tråd med veikartet for «Jeg er sikkerhet.» Viktige satsingsområder har vært forebygging av storulykker, proaktiv og synlig ledelse, samarbeid med leverandører og partnere og bruk av digitale observasjonskort. Selv om resultatene for 2023 ikke gjenspeiler denne satsingen, har E&P International stor tro på at en konsekvent sikkerhetspraksis, -protokoller og rapporteringsrutiner for å lære av hendelser vil gi bedre resultater over tid. E&P International har fortsatt null skader som ambisjon, og dette

reflekteres i jevnlige sikkerhetsøvelser, fokus på menneskelige og organisatoriske prinsipper så vel som attestasjonsaktiviteter og troen på at alle ulykker kan forhindres.

E&P International legger stor vekt på å redusere sine klimagassutslipp. For egenopererte lisenser innebærer dette en kontinuerlig kartlegging, prioritering og gjennomføring av tiltak for å redusere utslippene. For partneropererte felt og fellesopererte enheter innebærer det å støtte partnere, operatører og relevante interessenter slik at de bedre skal kunne oppdage, rapportere og forutse klimagassutslipp, identifisere de mest effektive mulighetene til utslippskutt og bidra til å utnytte disse. CO₂-intensiteten på egenopererte felt utgjør en viktig prestasjonsindikator både for E&P International og på resultatområdenivå, og i 2023 oppnådde E&P International en reduksjon etter at Peregrinofeltet gjenopptok full produksjon.

Miljøarbeidet er basert på ambisjonen om å unngå skade, med en prestasjonsindikator knyttet til utilsiktede utslipp. For å få større forståelse for hvilke muligheter som finnes for å bevare og forbedre naturen, ble det i 2023 utarbeidet anleggsspesifikke fortegnelser over biologisk mangfold ved Equinors egenopererte anlegg.

Equinor 2023 Integrert årsrapport

Appalachian Basin

3.3 Leting og produksjon USA

Rapporteringssegmentet Leting og produksjon USA (E&P USA) dekker leting, utvikling og produksjon av olje og gass i USA. E&P USA er den femte største olje- og gassprodusenten i den amerikanske delen av Mexicogolfen, og den landbaserte virksomheten i USA står for Equinors største internasjonale produksjon utenfor Norge.

3.3 Leting og produksjon USA

INNHOLD OM OSS KONSERN RAPPORTERINGS-SEGMENTER REGNSKAP TILLEGGS-134 INTRODUKSJON INFORMASJON

Nord-Amerika

Appalachian Basin

Produserende felt Felt under utbygging

Heidelberg Caesar Tonga Jack Vito Titan Julia Tahiti St Malo Bigfoot Stampede Sparta

Mexicogolfen

Leting og produksjon USA

E&P USA produserte rundt 363 tusen foe per dag, fra en kombinasjon av 2 opererte felt og 11 partneropererte felt. Produksjonen utgjorde 17 % av Equinors samlede egenproduksjon av olje og gass i 2023, sammenlignet med 16 % i 2022. E&P USA rapporterte et driftsresultat på 1.353 millioner USD for 2023.

Equinor har jobbet videre med utviklingen av olje- og gassporteføljen i USA. Aktiviteten har vært konsentrert om områder med høyt potensial for verdiskaping, samtidig som det er lagt vekt på å opprettholde lave CO₂-utslipp fra driften.

Leting: Equinor er et av de mest aktive leteselskapene i Mexicogolfen, med mer enn 100 letelisenser i porteføljen, som omfatter flere prospekter og prospektmuligheter. I 2023 har E&P USA fått flere lisenser i porteføljen av muligheter i Mexicogolfen, og Equinor fortsetter å evaluere disse prospektene og videreutvikle mulighetene. I 2023 deltok E&P USA i boring av fem leteprospekter i området. Det ble gjort funn i ett prospekt, mens de fire andre var tørre eller ulønnsomme.

Solid utviklingsportefølje:

Vito-plattformen (Equinor 36,89 %, partneroperert) ble satt i drift i 2023, og nådde platåproduksjon i løpet av året. Feltet vil bli videre utviklet med boring av flere produksjonsbrønner.

Utbyggingen av Sparta (Equinor 49 %, partneroperert) ble sanksjonert på slutten av 2023, og vil bestå av åtte produksjonsbrønner som knyttes til en halvt nedsenkbar, flytende produksjonsenhet. Sparta-utbyggingen vil gjøre bruk av 20k-teknologi, og har en beregnet kapasitet på 100.000 foe per dag på toppnivå. Produksjonen ventes å starte i 2028.

I tillegg til utbyggingen av Sparta, fortsetter E&P USA å se etter muligheter for økt verdiskaping gjennom leting og eventuelle utvidelser knyttet til eksisterende infrastruktur.

Ambisjoner om lavere karbonutslipp

Virksomheten i USA, både på land og til havs, har en karbonintensitet som er blant de laveste i Equinors internasjonale portefølje, og E&P USA vil jobbe videre sammen med partnere for å opprettholde denne posisjonen.

Høydepunkter

Februar Vitofeltet i Mexicogolfen

ble satt i drift

Desember Spartafeltet ble godkjent

INNHOLD OM OSS KONSERN RAPPORTERINGS-SEGMENTER REGNSKAP TILLEGGS-135 INTRODUKSJON INFORMASJON

Strategisk framdrift

Styrking av eksisterende posisjoner

Videre satsing på kjerneområder Avkarbonisering og økt bærekraft

I 2023 fortsatte E&P USA arbeidet med å styrke sin portefølje, i tråd med den overordnede strategien for Leting og produksjon internasjonalt. Det ble startet produksjon på Vito-feltet, som nådde platåproduksjon i løpet av året, og utbyggingen av Sparta-prosjektet, som er et paleogenfunn i Garden Banksområdet, ble godkjent. Med disse utbyggingene fortsetter E&P USA å styrke sin virksomhet i Mexicogolfen.

Gjennom investeringene i gassfelt i Appalachian-bassenget på land, har E&P USA fortsatt å levere verdifull lavkarbonproduksjon av gass. I 2023 deltok E&P USA i boring og komplettering av 162 brønner i statene Pennsylvania, West Virginia og Ohio.

Feltene i USA, både på land og til havs, har en karbonintensitet som er blant de laveste i Equinors internasjonale portefølje. E&P USA jobber fortsatt for å redusere utslipp av CO₂ og metan der det er mulig. I Appalachian-bassenget ble det installert et dampgjenvinningsanlegg på brønnområdet i Eisenbarth i 2023, og det ble også startet et arbeid med å skifte ut naturgass med nitrogen for aktivering av ventiler.

E&P USA har som mål å minimere miljøkonsekvensene i virksomheten. I 2023 ble det utarbeidet en anleggsspesifikk fortegnelse over biologisk mangfold knyttet til gassvirksomheten i Appalachian-bassenget. E&P USA har også startet et arbeid for å finne muligheter for langsiktige samfunnsinvesteringer som kan bidra til positiv utvikling lokalt, basert på innspill fra lokalsamfunnene. Begge disse tiltakene støtter opp om rammeverket for en rettferdig omstilling.

Letebrønner boret1)

	For regnskapsåret
	2023	2022	2021
US
Equinor-opererte	0	1	1
Partneropererte	4	0	2
Totalt (brutto)	4	1	3

Appalachian Basin

1) Ferdigstilte brønner gjennom året, inkludert avgrensing av tidligere funn.

Resultatanalyse

Drift

Gjennomsnittlig daglig produksjon av væsker og gass økte med 12 %, hovedsakelig som følge av oppstarten av Vitofeltet i Mexicogolfen i første kvartal 2023, effekten av nye strømningsrør som ble installert på Caesar Tonga i Mexicogolfen i andre halvår i 2022, og flere brønner som ble satt i drift i Appalachianbassenget. Økningen ble delvis motvirket av naturlig nedgang i Appalachian-bassenget og på flere modne felt i Mexicogolfen.

E&P USA boret en brønn for karbonfangst i Appalachian-bassenget i 2023, men med negativt utfall. E&P USA deltok også i fem partneropererte letebrønner i løpet av 2023 for å finne flere muligheter med høyt verdipotensial. Fire av de partneropererte letebrønnene var imidlertid tørre eller ulønnsomme.

Bokført produksjon skiller seg fra egenproduksjon i USA, der bokført produksjon er angitt uten produksjonsavgift

(royalty). Egenproduksjon representerer volumer tilsvarende Equinors prosentvise eierandel i et spesifikt felt, og er høyere enn Equinors bokførte produksjon der produksjonsavgiften ikke er medregnet i den bokførte produksjonen.

Equinors bokførte produksjon i USA utgjorde 16 % av Equinors samlede bokførte produksjon i 2023.

Porteføljen i Mexicogolfen hadde rekordhøy produksjonseffektivitet i 2023

Etter oppstarten økte produksjonen på Vitofeltet til 33 tusen foe/dag

Feltene i Appalachianbassenget har til sammen 439 millioner foe i sikre reserver

E&P USA - Finansiell informasjon

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	2023	2022	Endring
Sum inntekter	4.319	5.523	(22 %)
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader	(1.178)	(938)	26 %
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	(1.489)	(361)	>100 %
Letekostnader	(299)	(201)	49 %
Driftsresultat	1.353	4.022	(66 %)
Justert driftsresultat*	1.076	2.957	(64 %)
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden	1.206	764	58 %
Organiske investeringer*	1.172	775	51 %

		For regnskapsåret
Operasjonell informasjon	2023	2022	Endring
Egenproduksjon av væsker og gass (tusen foe/dag)	363	324	12 %
Bokført produksjon av væsker og gass (tusen foe/dag)	314	279	12 %
Produksjonsavgifter (tusen foe/dag)	49	44	10 %
Gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	64,4	81,0	(20 %)
Gjennomsnittlig internpris gass (USD/MMBtu)	1,77	5,55	(68 %)

Økonomi

Økt bokført produksjon som følge av oppstarten av Vitofeltet, installasjon av strømningsrør på Caesar Tonga og større brønnantall motvirket delvis effekten av lavere priser på væsker og gass, som var den viktigste årsaken til inntektsnedgangen i 2023, sammenlignet med 2022.

Driftskostnadene økte på grunn av oppstarten av Vitoplattformen, i tillegg til økt vedlikeholdsaktivitet i Appalachian-bassenget, som førte til høyere utgifter til drift og vedlikehold.

Avskrivningene økte i 2023 på grunn av ny produksjon, redusert reversering av nedskrivninger og nye investeringsutgifter både på land og til havs. Denne økningen ble delvis motvirket av økte reserver.

Reversering av nedskrivninger knyttet til varige driftsmidler utgjorde 290 millioner USD i 2023, og skyldtes hovedsakelig større forventede reserver som følge av nye brønnmuligheter. I 2022 utgjorde reversering av nedskrivninger 1.060 millioner USD, som i hovedsak var drevet av høyere kortsiktige priser.

Letekostnadene økte som følge av boreaktiviteten i fire leteprospekter i Mexicogolfen. De fire prospektene viste seg å være tørre eller ulønnsomme, og ble derfor utgiftsført. Dette førte til en betydelig økning i letekostnadene.

I 2023 ble det gjort investeringer i det nylig godkjente Sparta-prosjektet, vanninjeksjon på St. Malo og partneroperert virksomhet i Appalachian-bassenget, noe som førte til en økning i organiske investeringer* og tilgang i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer i egenkapitalkonsoliderte investeringer, sammenlignet med 2022.

Bærekraft

E&P USA	Resultat
Prestasjonsindikatorer	2023	2022
Frekvens av alvorlige hendelser (SIF) (antall per million arbeidstimer)12	N/A	N/A
Oppstrøms CO₂-intensitet, Scope 1 (kg CO₂/foe)	3,6	3,3
Måleindikatorer
Frekvens av personskader (TRIF) (antall per million arbeidstimer)12	N/A	N/A

12) I E&P USA er antall arbeidstimer under en million, og det er derfor ikke beregnet og offentliggjort egne frekvenser. Sikkerhetsindikatorene er rapportert på samlet nivå for E&P International i seksjon 3.2.

I 2023 hadde E&P USA en liten forbedring i antall hendelser, samtidig som aktivitetsnivået var høyere. Tallene for 2023 omfatter en alvorlig hendelse og to registrerte personskader. E&P USA hadde to alvorlige hendelser og to registrerte personskader i 2022. Selv om vi ser framgang, vil det alltid være nødvendig at vi er årvåkne på dette området. E&P USA har fortsatt null skader som mål, og har iverksatt en lang rekke tiltak for å forbedre sikkerhetsresultatene og styrke rapporteringskulturen. E&P USA tror at en læringskultur der sikkerhetspraksis, -protokoller og rapporteringsrutiner stadig

forbedres, vil gi en mer varig forbedring i sikkerhetsresultatene over tid.

Det ble registrert en liten økning i CO₂ intensitet på Equinors egenopererte felt, sammenlignet med 2022, som følge av økt bore- og kompletteringsaktivitet i Appalachianbassenget. Egenoperert og partneroperert egenproduksjon fra E&P USA, som står for om lag halvparten av Equinors produksjon utenfor Norge, hadde en oppstrøms CO₂-intensitet på 3 kg CO₂/foe i 2023.

3.4 Markedsføring, midtstrøm og prosessering

Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP) jobber for å få størst mulig verdiskaping for Equinor i selskapets midt- og nedstrømsvirksomhet, gjennom sikker, pålitelig og effektiv drift. Segmentet har ansvaret for å utnytte verdipotensialet i størst mulig grad for alle produkter i selskapets markedsførings- og handelsvirksomhet, som råolje, væsker og naturgass. I tillegg har MMP ansvaret for Equinors lavkarbonløsninger.

					RAPPORTERINGS		TILLEGGS
140 3.4 Markedsføring, midtstrøm og prosessering	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	SEGMENTER	REGNSKAP	INFORMASJON

Markedsføring, midtstrøm og prosessering

Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP) har ansvaret for:

• Markedsføring, handel, prosessering og transport av råolje og kondensat, naturgass, våtgass (NGL) og raffinerte produkter
• Drift av et raffineri, terminaler og prosessanlegg
• Handel med kraft
• Transportløsninger for naturgass, væsker og råolje fra Equinors anlegg, inkludert rørledninger, skip, tankbiler og jernbane
• Utvikling av Equinors lavkarbonprosjekter

Forretningsaktivitetene i MMP er organisert i følgende resultatområder:

Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP)
Råolje,	Gass	Lavkarbon	Dataforbedringer,	Nye	Land
produkter og	og kraft	løsninger	shipping og kommersiell	verdikjeder	anlegg
væsker (CPL)	(G&P)	(LCS)	drift (DISC)	(NVC)	(OPL)

MMP markedsfører, selger og transporterer til sammen rundt 70 % av all norsk gasseksport, og 60 % av all væskeeksport, som omfatter Equinors egne produkter, egenproduksjonen fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og volumer fra tredjeparter.

Equinor 2023 Integrert årsrapport

MMPs viktigste anlegg

Tabellen under viser MMPs viktigste anlegg, i tillegg til eierandel og operatøransvar.

Raffineri Metanolanlegg Prosessanlegg for gass	Norge Norge Norge	226.000 fat/dag 2.600 tonn/dag 151 MSm³/dag	100 % 82 %	J J
			5 %	TSP²
Prosessanlegg for gass	Norge	97 MSm³/dag	5 %	TSP²
Prosessanlegg og rørledninger for gass	Nordvest Europa		5 %	N
Prosessanlegg for gass	Norge	84 MSm³/dag	30,1 %	N
Gasslager	Storbritannia	260 MSm³ lager	33,3 %	N
Gasslager	Tyskland	1200 MSm³ lager	24,78 %	J
Råoljeterminal	Norge	9,4 tusen fat lager	65 %	J
Råoljeterminal	Norge	6,7 tusen fat lager	36,2 %	J
Kraftproduksjon	Storbritannia	1200 MW	50 %	N
	1) En del av Gassled. 2) Teknisk driftsansvarlig.

Gass og kraft

Equinors virksomhet for markedsføring og handel med naturgass utføres fra Norge og Belgia, Storbritannia, Tyskland og USA. Som eier av Danske Commodities (DC), et selskap som handler med kraft og gass, har MMP styrket sin virksomhet innen energihandel. DC har sin hovedvirksomhet i Europa, men har også aktiviteter i USA, Brasil, Singapore og Australia. De største eksportmarkedene for naturgass som produseres på norsk sokkel er Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia. LNG fra Snøhvitfeltet, kombinert med LNG fra tredjeparter, gjør at Equinor når de globale gassmarkedene.

MMP er aktiv i både de fysiske og finansielle

markedene, som for eksempel Intercontinental Exchange (ICE) og Trayport, og optimaliserer verdien av gassvolumene gjennom en blanding av bilaterale avtaler, tradingaktiviteter og selskapets produksjons- og infrastrukturkapasitet. Enkelte av Equinors langsiktige gassavtaler inneholder prisrevisjonsklausuler som kan benyttes av partene13. MMP mottar en markedsføringsavgift fra E&P Norway for den norske gassen som selges på vegne av selskapet.

Råolje, produkter og væsker

MMP har ansvaret for salg av råolje og våtgass som er produsert på norsk sokkel. Forretningsområdet markedsfører også egne volumer fra selskapets produserende felt i USA, Brasil, Canada, Angola,

Nigeria, Algerie, Aserbajdsjan og Storbritannia, i tillegg til volumer fra tredjeparter. Verdiene maksimeres gjennom markedsføring og fysisk og finansiell handel, og gjennom optimalisering av egen og leid kapasitet, som for eksempel raffinerier, prosessanlegg, terminaler, lagre, rørledninger, jernbanevogner og skip.

Denne virksomheten har hovedkontor i Norge, med kontorer i Storbritannia, USA og Canada.

Lavkarbonløsninger

Equinor tror avkarbonisering ved hjelp av karbonfangst og -lagring (CCS) er avgjørende for å oppnå netto nullutslipp, og tar sikte på å kombinere selskapets lange erfaring med CCS på norsk sokkel, reservoarkompetanse og erfaring med å utvikle verdikjeder sammen med andre selskaper, leverandører og kunder til storskala løsninger for avkarbonisering som er kommersielt levedyktige. Innen 2030 er det intensjonen at mer enn 50 % av Equinors brutto investeringer* skal gå til fornybar energi og lavkarbonløsninger. Equinor jobber blant annet med følgende løsninger:

Utvikling av tjenester for transport og lagring av CO₂:

• Northern Lights: Sammen med Shell og TotalEnergies utvikler Equinor infrastruktur for transport og lagring av CO₂ fra ulike typer industri på norsk sokkel. Fase 1 har en kapasitet på 1,5 millioner tonn CO₂ i året, og skal etter planen være klar til oppstart i 2024. Infrastrukturen i Northern Lights-prosjektet vil gi mulighet for transport av CO₂ fra steder med industriell fangst til en terminal i Øygarden for mellomlagring, før den sendes gjennom rørledning til permanent lagring. Fase 1 er fullt belagt med Oslo Celsio, Heidelberg Cement Brevik, Yara Sluiskil og Ørsteds to fjernvarmeanlegg, Asnæs og Avedøre, som de første kundene.

Prosjekter for karbonfangst og -lagring som er under utvikling:

• East Coast Cluster & Net Zero Teesside power: Equinor er partner i det britiske Northern Endurance Partnership (NEP)-prosjektet for transport og lagring av CO₂, som bp er operatør for. NEP vil fungere som lager for CO₂ -fangst i de to industriklyngene Teesside og Humber, og ha en årlig lagringskapasitet på 4 millioner tonn.
• Smeaheia: Equinor fikk i 2022 tildelt operatøransvaret for utvikling av CO₂-lageret Smeaheia i Nordsjøen av Energidepartementet. Lisensen har en estimert lagringskapasitet på 20 millioner tonn CO₂ i året.
• CO₂ Highway Europe: En rørledning for transport av CO₂ fra karbonfangstprosjekter i Nordvest-Europa til lagringsanlegg for CO₂ på norsk sokkel. Rørledningen skal etter planen ha en kapasitet på mellom 20 og 30 millioner tonn i året.
• Bayou Bend: Equinor har en eierandel på 25 % i Bayou Bend CCS LLC på den amerikanske golfkysten i sørøst-Texas. Dette er et CCS-prosjekt som kan bli blant de største i USA. Prosjektet tar sikte på en mulig kapasitet for lagring av CO₂ på 10-20 millioner tonn i året.

Produksjon av hydrogen fra naturgass sammen med karbonfangst og -lagring:

• Hydrogen gir en løsning for sektorer som er krevende å avkarbonisere. Equinor deltar i prosjekter som tar sikte på å produsere lavkarbonhydrogen fra naturgass med karbonfangst og -lagring, blant annet H2BE-prosjektet i Belgia, H2M Eemshaven-prosjektet i Nederland og et foreslått anlegg for produksjon av 600 MW lavkarbonhydrogen i Saltend Chemicals Park i Storbritannia.

13) I forbindelse med prisrevisjonene som pågår, tar Equinor i sitt årsregnskap høyde for mulige forpliktelser basert på Equinors beste skjønn. For ytterligere informasjon, se note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler til årsregnskapet.

Equinor 2023 Integrert årsrapport

					RAPPORTERINGS		TILLEGGS
142 3.4 Markedsføring, midtstrøm og prosessering	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	SEGMENTER	REGNSKAP	INFORMASJON

Høydepunkter

Juni	Juli	Oktober	Desember
• Equinor signerer langsiktig	Equinor kjøper	Ny avtale	Stor avtale om salg
avtale om kjøp av LNG	eierandel i Bayou	om salg av	av gass signert
med Cheniere	Bend CCS	naturgass	med det tyske,
• Framdrift i Net Zero	prosjektet	signert med	statseide selskapet
Teesside Power-prosjektet		RWE	SEFE

Strategisk framdrift

Posisjonert for kort- og langsiktig verdiskaping

Strategi for verdiskaping fra markedsføring og handel (asset-backed trading) med begrenset nedside og betydelig oppside, godt posisjonert for markedsvolatilitet

I 2023 arbeidet MMP for å oppnå størst mulig verdiskaping fra Equinors egenproduksjon av olje og gass fra produksjonsenhetene, og sikre verdiskaping fra Equinors midt- og nedstrømsposisjoner gjennom markedsføring, handel og optimalisering.

MMP har sørget for trygg og konkurransedyktig drift av landbaserte anlegg og shippingportefølje for å sikre at produksjonen har nådd ut til markedene. Gjennom sin "asset-backed trading"-strategi har MMP kunnet utnytte både finansielle og fysiske muligheter i markedet.

Som et ledende selskap innen krafthandel skaper Danske Commodities (DC) en forbindelse mellom produsenter og storforbrukere i grossistmarkedet. DC leverer fornybar energi i stor skala til markedet, og gjennom en portefølje av gasslager og -anlegg gir DC den fleksibiliteten som trengs for å dekke etterspørselen etter energi og jevne ut uregelmessig produksjon av fornybar kraft. Danske Commodities bidrar også til Equinors kraftog fornybarstrategi som balanseringsansvarlig for vindkraftproduksjonen på Dogger Bank.

Unikt posisjonert for å bygge verdikjeder for lavkarbonløsninger

Equinor har en strategi for lavkarbonløsninger som tar sikte på å utvikle ny virksomhet og redusere klimagassutslipp gjennom transport og lagring av CO₂, verdikjeder for hydrogen for avkarbonisering av naturgass, teknologiutvikling, redusert karbonavtrykk og markedsutvikling av lavkarbonprodukter.

Equinor styrket sin posisjon innenfor lavkarbonløsninger i USA gjennom kjøpet av en eierandel i Bayou Bend. Equinor vil delta i det første prosjektet for kraftproduksjon med CO₂-fangst gjennom Net Zero Teesside, som sammen med Northern Endurance Partnership ble tildelt økonomisk støtte fra britiske myndigheter. Kunder til fase 1 av Northern Lights karbonfangst og -lagring er nå fullt ut sikret.

Resultatanalyse

Drift

De samlede gassalgsvolumene var på 58,9 milliarder kubikkmeter (bcm) i 2023, en nedgang på 4,4 bcm, sammenlignet med de samlede volumene i 2022. Endringen skyldes i hovedsak redusert produksjon fra norsk sokkel på grunn av revisjonsstanser og naturlig nedgang på gassproduserende felt.

Gjennomsnittlig salg av råolje, kondensat og våtgass var på 2,6 millioner fat per dag i 2023, 17 % høyere enn i 202214, på grunn av økt salg av egenproduserte volumer og tredjepartsvolumer.

Høy regularitet ved de landbaserte prosessanleggene for gass sikret gassleveranser og fleksibilitet i porteføljen, slik at MMP kunne fortsette å være en pålitelig leverandør av energi i Europa. MMP utnyttet sine transportsystemer og shippingporteføljen til å levere råolje, LNG og produkter der det var størst behov for dem, og økte med dette den samlede verdiskapingen.

I 2023 var den gjennomsnittlige, realiserte prisen på rørgass i Europe på 13,86 USD per millioner british thermal units (mmbtu), som er en nedgang fra 32,84 USD per mmbtu i 2022. De europeiske gassprisene gikk betydelig ned i løpet av året, sammenlignet med 2022, på grunn av redusert etterspørsel, økt LNG-import og økte lagernivåer.

I 2023 var den gjennomsnittlige, realiserte prisen på rørgass i Nord-Amerika på 2,09 USD mmbtu, som er en nedgang fra 5,89 USD mmbtu i 2022. Nedgangen i de nordamerikanske gassprisene skyldtes høy gassproduksjon, overskuddslager og mildt vær.

14) Solgte væskevolumer er omarbeidet for 2022 og 2021.

All gass som Equinor produserer på norsk sokkel selges av MMP, og kjøpes fra E&P Norway på feltenes løftepunkt til en markedsbasert internpris, med fradrag for kostnaden ved å føre gassen fra feltet til markedet og en markedsføringsavgift. Prisen for overføring av gass var 12,20 USD per mmbtu i 2023, som er en nedgang fra 31,22 USD per mmbtu i 2022, i samsvar med utviklingen i markedsprisen.

Omsatt naturgass (ikke medregnet SDØE volumer) millarder kubikkmeter (bcm)

Tredjepartsvolumer Egenproduksjon norsk sokkel Egenproduksjon internasjonalt

Omsatt olje per dag

millioner fat per dag

MMP - Finansiell informasjon

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2023	2022	Endring
Sum salgsinntekter og andre inntekter	105.908	148.105	(28 %)
Varekostnad	(95.769)	(139.916)	(32 %)
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader	(4.916)	(4.591)	7 %
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	(1.239)	14	N/A
Driftsresultat	3.984	3.612	10 %
Justert driftsresultat*1)	3.242	4.234	(23 %)
- Gass og kraft2)	2.038	3.942	(48 %)
- Råolje, produkter og væsker2)	1.359	683	99 %
- Annet2)	(155)	(391)	60 %
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	844	1.212	(30 %)
Organiske investeringer*	191	288	(34 %)

		For regnskapsåret
Operasjonell informasjon	2023	2022	Endring
Salgsvolumer væske (mill. fat)3)	956,3	815,9	17 %
Salgsvolumer gass (bcm) Equinorandel	58,9	63,3	(7 %)
Salgsvolumer gass (bcm) totalt	53,2	56,1	(5 %)
Kraftproduksjon (GWh) Equinorandel	2.298	1.012	>100 %
Realisert pris på rørgass i Europa (USD/MMBtu)3)	13,86	32,84	(58 %)
Realisert pris på rørgass i USA (USD/MMBtu)	2,09	5,89	(65 %)

1) Omarbeidet. Det står mer informasjon i avsnittet om endrede prinsipper for justert driftsresultat* i seksjon 5.6 Bruk og avstemming av non-GAAP måltall. 2) Fra 2023 er presentasjonen av MMPs justerte driftsresultat* endret for å samsvare med organisasjonsstrukturen og ledelsens resultatanalyse, med tilbakevirkende kraft.

3) Omarbeidet. Omarbeidet grunnet en endring i definisjonen av prispunkt for realisert gasspris og bedre metode for å beregne salgsvolumer av væske. Det står mer informasjon i seksjon 5.7 Andre definisjoner og forkortelser.

Driftsresultatet inkluderer nettoeffekter av endringer i virkelig verdi knyttet til lager og råvarederivater som brukes for å styre eksponering for prisrisiko. I 2023 omfattet driftsresultatet nedskrivninger på 343 millioner USD, sammenlignet med 895 millioner USD i netto reversering av nedskrivninger året før.

Justert driftsresultat * i 2023 gikk ned i forhold til året før. Resultatet fra råolje, produkter og væsker (CPL) doblet seg som følge av effektiv utnyttelse av både økonomiske og fysiske markedsmuligheter, og gjennom en optimalisering av shippingporteføljen. Dette ble imidlertid mer enn motvirket av et redusert resultat fra gass og krafthandel, ettersom mindre ustabilitet i gassmarkedet og reduserte geografiske prisforskjeller svekket resultatet for 2023 sammenlignet med det ekstraordinære nivået i 2022.

Salgsinntekter og andre inntekter gikk ned fra 2023 til 2022 på grunn av lavere salgspriser på gass og

olje, både i Europa og Nord-Amerika, og reduserte gassvolumer. Dette ble delvis motvirket av økt salg av væsker.

Varekostnaden gikk ned fra 2022 til 2023 på grunn av lavere priser på både gass og væsker.

Økningen i salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader fra 2022 til 2023 skyldtes hovedsakelig en betydelig økning i transportkostnader for væsker og økte salgs- og administrasjonskostnader som i hovedsak var knyttet til økt aktivitet innenfor lavkarbonløsninger.

Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger økte fra 2022 til 2023, drevet av nedskrivningen av raffinerier i 2023 og en reversering av nedskrivninger i 2022.

Hovedårsaken til nedgangen i organiske investeringer* fra 2022 til 2023 er lavere investeringer i prosjekter knyttet til landanlegg.

Økonomi Bærekraft

Markedsføring, midstrøm og prosessering		Resultat
Prestasjonsindikatorer	2023	2022
Frekvens av alvorlige hendelser (SIF) (antall per million arbeidstimer)	0,4	0,6
Reduksjon av CO₂-utslipp (1000 t)	55	358
Måleindikatorer
Frekvens av personskader (TRIF) (antall per million arbeidstimer)	3,5	3,0

MMPs systematiske sikkerhetsarbeid førte til en reduksjon i frekvensen av alvorlige hendelser i 2023. Som del av rammeverket "Jeg er sikkerhet" har de viktigste prioriteringene for landanleggene i 2023 vært tiltak for å forebygge storulykker, inkludert opplæring, tiltak for å forhindre fallende objekter, økt bruk av livreddende regler, etterlevelse og lederskap og læring, egenevalueringer og interne verifiseringer. Innenfor skipsfarten har MMP jobbet tett med rederiene for å forbedre rapportering og læring ved hendelser. Alle rederier som opererer for MMP må prekvalifiseres før det inngås kontrakt, og alle fartøyer er jevnlig gjenstand for grundige inspeksjoner. I løpet av tredje kvartal hadde MMP en dødsulykke, da et besetningsmedlem falt over bord fra et tankskip i Malaysia.

MMP reduserte CO₂-utslippene med til sammen 55.000 tonn i 2023, som følge av mer effektiv og stabil drift av Hammerfest LNG og prosessforbedringer ved

Mongstad og Kårstø. Den lavere reduksjonen i forhold til året før skyldes det store kuttet som ble oppnådd i fjor gjennom ombyggingen av kraftvarmeverket på Mongstad.

Som del av Equinors arbeid med biologisk mangfold, ble det utarbeidet anleggsspesifikke fortegnelser over viktige aspekter på dette området for alle landanlegg i 2023. Eventuelt press på biologisk mangfold som følge av aktiviteter og virksomhet ble vurdert, ved bruk av både interne og eksterne data og analyser. Fortegnelsene gir et viktig bidrag til framtidig bærekraft og risikostyring knyttet til biologisk mangfold, både på anleggsnivå og på regionalt nivå.

3.5 Fornybar

Fornybar (REN) har ansvar for trygg og lønnsom drift og prosjektutvikling i all virksomhet knyttet til fornybar energi. RENs satsingsområder er havvind, fornybar energi på land og løsninger for energilagring i fire hovedregioner: Nord- og Sør-Amerika, Asia-Stillehavet, Europa og Norge.

Fornybar

Det produseres i dag kraft fra 5 havvindparker og 5 vind- og solkraftprosjekter på land, og det er ytterligere 16 prosjekter under oppføring og utvikling, som drives av Equinor og selskapets partnere.

I 2023 nådde REN en viktig milepæl med oppstart av kraftproduksjon fra Storbritannias største havvindpark, Dogger Bank, og videre utvidelse av den landbaserte fornybarvirksomheten i Nordog Sør-Amerika og i Europa.

Equinor tar sikte på å bli en ledende global leverandør av fornybar energi innen 2030, og beholde posisjonen som Norges ledende energiselskap. Samtidig vil vi utvide virksomheten og i økende grad ta rollen som et ledende selskap i energiomstillingen i utvalgte internasjonale markeder.

Oversikt

Havvind

Equinor er en ledende aktør i havvindsektoren, og satser på å utnytte vindkraft i omstillingen mot bærekraftige og fornybare energiressurser. Equinor er på utkikk etter muligheter innenfor flytende havvind, og utvikler offshoreprosjekter og partnerskap i utvalgte markeder. Flytende havvind er fortsatt i en tidlig utviklingsfase sammenlignet med andre fornybare energikilder. REN har havvindvirksomhet i flere regioner, blant annet Norge, Storbritannia, østkysten av USA og Østersjøen, hvor vi jobber med drift og utvikling av vindparker.

Tabellen under viser RENs havvindparker i drift, i tillegg til eierandel og operatøransvar.

Vindpark	Type	Land	Produksjons kapasitet Equinor (MW)	Ownership	Operated
Sheringham Shoal	Bunnfast	Storbritannia	127	40 %	J
Dudgeon havvindpark	Bunnfast	Storbritannia	141	35 %	J
Hywind Scotland	Flytende	Storbritannia	23	75 %	J
Arkona	Bunnfast	Tyskland	96	25 %	N/RWE
Hywind Tampen¹	Flytende	Norge	36	41 %	J

1) Hywind Tampen eies av segmentet E&P Norway og drives av segmentet REN.

REN jobber nå med å planlegge og utvikle flere havvindprosjekter i Nord-Europa, USA og Sør-Korea. Dogger Bank A startet produksjon av kraft i 2023, og offisiell oppstart av driften ventes i 2024. Dogger Bank B og C er under bygging, og ventes å starte produksjon av kraft i løpet av de neste tre årene. I utbyggingsfasen er det SSE Renewables som er operatør for disse tre prosjektene, mens Equinor overtar som operatør når vindparkene settes i drift.

Havvindprosjektene på østkysten av USA er rammet av kostnadsinflasjon og begrensninger i forsyningskjeden. Avslag på søknad om forbedring av de økonomiske vilkårene i havvindavtalene førte til en nedskrivning for året. Equinor og bp tok en beslutning om å trekke seg fra kraftsalgsavtalen for Empire Wind 2-prosjektet og søke alternative forretningsmuligheter. Den 25. januar 2024 inngikk Equinor bytteavtale med bp, der Equinor vil overta hele eierskapet til Empire Wind-lisensen og -prosjektene, og bp vil overta hele eierskapet til Beacon Wind-lisensen og -prosjektene. Etter signering av avtalen la Equinor inn et bud på Empire Wind 1-prosjektet i New Yorks fjerde auksjonsrunde for havvind, og fikk tildelt kraftsalgskontrakten 29. februar 2024.

Landbasert fornybar energi og løsninger for energilagring

Etter hvert som etterspørselen etter integrerte løsninger for solenergi, vindkraft og energilagring fortsetter å øke, utvider Equinor sin virksomhet innenfor landbasert fornybar energi i utvalgte kraftmarkeder i Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika. Equinor satser også på batterilagring som en del av sin fornybarportefølje, med hovedvekt på Storbritannia og USA. Dette er to viktige markeder for batterilagring der selskapet også har betydelige vindkraftprosjekter. Satsing på dette markedet innebærer oppkjøp av lokale energiselskaper, og Equinor tar sikte på økt verdiskaping gjennom samarbeid med lokale team for å bidra til omstilling og utnytte synergieffekter i selskapet.

Tabellen under viser RENs landbaserte anlegg i drift, i tillegg til eierandel og operatøransvar.

Anlegg	Anleggstype	Land	Produksjons kapasitet Equinor (MW)	Lagrings kapasitet (MW/MWh)	Eierandel	Operatør
Apodi	Solkraft	Brasil	71		44 %	N/Scatec
Wilko	Vindkraft på land	Polen	26		100 %	J/Wento
Stępień	Solkraft	Polen	58		100 %	J/Wento
Zagórzyca	Solkraft	Polen	60		100 %	J/Wento
Serra da Babilônia 1	Vindkraft på land	Brasil	223		100 %	J/Rio Energy
Blandford Road	Batterilagring	Storbritannia		25/50	100 %	J/Noriker

Equinor har for tiden tre landbaserte fornybarprosjekter under bygging i Europa. Det ventes at disse vil bli ferdigstilt i løpet av de neste to årene, og at kraftproduksjonen da kan starte.

I tillegg er det ventet at hydrogen basert på fornybare energikilder vil gi et viktig bidrag i energiomstillingen, hovedsakelig med tanke på sektorer som er krevende å avkarbonisere. Equinor har interesser i grønne hydrogenprosjekter i Nordvest-Europa, og vurderer andre muligheter. Grønt hydrogen kan potensielt gi økt verdiskaping gjennom lagring og balansering av energisystemer der fornybarandelen er høy.

148
3.5 Fornybar

				RAPPORTERINGS		TILLEGGS
INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	SEGMENTER	REGNSKAP	INFORMASJON

Høydepunkter

Januar • Oppkjøpet av det ledende danske solkraftselskapet BeGreen ble gjennomført	Juni • Equinors andre polske solkraftanlegg, Zagórzyca, startet produksjon	August • Verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen, ble offisielt åpnet	September • Oppkjøp av landvindparken Wilko i Polen	Oktober • Salg av solenergianlegget Guañizuil II på 117 MW i Argentina • Havvindparken Dogger Bank A startet produksjon med SSE som operatør i utbyggingsfasen	November • Oppkjøp av Rio Energy, et selskap innen landbasert fornybar energi i Brasil.	Januar 2024 • Equinors første kommersielle anlegg for batterilagring, Blandford Road, startet drift i Storbritannia • Equinor og bp trakk seg fra kraftsalgsavtalen i Empire Wind 2 og søker alternative salgsmuligheter • Bytteavtale med bp, der Equinor vil overta hele eierskapet til Empire Wind-lisensen og -prosjektene, og bp vil overta hele eierskapet til Beacon Wind-lisensen og -prosjektene	Februar 2024 • Empire Wind 1 tildelt kraftsalgsavtale i New Yorks fjerde anbudsrunde for havvind
						• Bud på Empire Wind 1-prosjektet i New Yorks fjerde auksjonsrunde for havvind	Dogger Bank

Strategisk framdrift

Utvikling av en lønnsom virksomhet innenfor fornybar energi

For å gjennomføre Equinors strategi om å bli et ledende selskap i energiomstillingen, kreves det lønnsom vekst innenfor fornybar energi. REN tar sikte på å levere over 65 TWh fra fornybar kraftproduksjon innen 2035, med en realavkastning på prosjektene i området 4-8 %, og ytterligere muligheter for verdiskaping gjennom selektiv bruk av prosjektfinansiering og nedsalg. Veksten innenfor fornybar energi er innledningsvis basert på følgende to strategiske pilarer, som over tid vil slås sammen til et fleksibelt kraft- og energitilbud i utvalgte markeder.

Bli et stort selskap innen vindkraft og en ledende aktør innen flytende havvind

REN vil skape verdier gjennom å utvide havvindvirksomheten til industriell målestokk, ved å bygge på tidlig posisjonering og gode resultater i sektoren, og utnytte vår ledende posisjon innenfor flytende havvind. De viktigste milepælene i 2023 var at verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen, nådde full produksjonskapasitet, og at kraftproduksjonen startet på Dogger Bank, som er verdens største havvindpark.

Bygge en portefølje av landbasert fornybar energi og energilagring

REN vil etablere lavkostposisjoner i attraktive markeder innenfor landbasert fornybar energi, i tillegg til lagring og handel. Strategien for landbasert fornybarvirksomhet er å gå inn på markeder gjennom oppkjøp av lokale selskaper med solide fagfolk og god kompetanse. De viktigste milepælene i 2023 var gjennomføringen av BeGreentransaksjonen i Danmark, oppkjøpet av Rio Energy i Brasil (landbasert vind- og solkraft) og utvidelsen av Wento, plattformen for landbasert fornybar energi i Polen, til også å inkludere vindkraft på land.

Resultatanalyse

REN - Finansiell informasjon

Drift

Kraftproduksjonen (Equinors andel) var 1.859 GWh (gigawattimer) i 2023, sammenlignet med 1.641 GWh i 2022. I 2023 produserte havvindparkene 1.384 GWh, hvor mesteparten kom fra Dudgeon, Sheringham Shoal og Arkona, mens landbasert fornybar energi bidro med ytterligere 474 GWh kraft, hovedsakelig

fra landvindparken Serra da Babilonia i Brasil. Den betydelige økningen i produksjon sammenlignet med 2022 skyldtes oppstart av nye landbaserte kraftanlegg i Polen og Brasil.

I 2023 var den installerte fornybarkapasiteten 0,86 GW. REN har prosjekter under utvikling for å nå den strategiske ambisjonen fram mot 2030 om å ha 12-16 GW installert fornybarkapasitet, med tilhørende produksjon på 35-60 TWh i året. Vi har ambisjonsnivået for 2030 i sikte. Verdiskaping vil bli prioritert foran volummål.

I 2023 har vi gjort framskritt både med hensyn til prosjektgjennomføring og oppbygging av utviklingsporteføljen. Hywind Tampen, verdens største flytende havvindpark, ble offisielt åpnet i august, og forsyner nå offshorefeltene Snorre and Gullfaks med fornybar kraft. En annen viktig milepæl var oppstart av den første kraftproduksjonen på verdens største

havvindpark, Dogger Bank A (der SSE er operatør i utbyggingsfasen) i Storbritannia. I tillegg har REN startet produksjon fra solkraftprosjekter i Brasil og Polen, og diversifisert fornybarporteføljen gjennom å foreta komplementerende oppkjøp av landbaserte plattformer i Danmark, Polen og Brasil. Oppkjøpet av de landbaserte sol- og vindplattformene i disse landene har vært et viktig skritt i retning av å utvide porteføljen og skape flere muligheter for bærekraftig energiproduksjon.

Økonomi

Resultatandelen fra europeiske havvindparker i drift innenfor porteføljen av egenkapitalkonsoliderte investeringer gikk ned med 26 % i posten resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden i 2023. Denne nedgangen skyldtes lavere priser i 2023, økte vedlikeholdskostnader og økte utgifter forbundet med prosjekter i en tidlig fase.

Nye inntekter fra landvindparken som nylig ble kjøpt opp i Brasil og produksjonsstarten ved solkraftverkene i Polen bidro positivt til de samlede inntektene i 2023. Kombinert med nedgangen i resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte investeringer i 2023, gikk sum inntekter ned sammenlignet med 2022. Gunstige effekter knyttet til avhendelser tidlig i 2022 hadde stor betydning for nedgangen.

Den merkbare nedgangen i driftsresultatet for 2023, sammenlignet med året før, skyldtes hovedsakelig bokføring av en nedskrivning på 300 millioner USD i tredje kvartal for havvindprosjekter i det nordøstlige USA etter avslag på søknad om bedre økonomiske vilkår i salgsavtalene. I tillegg har økte utgifter til forretningsutvikling og økt driftsnivå bidratt til en oppadgående trend i drifts-, salgs- og

administrasjonskostnader i 2023. De økte kostnadene forbundet med modning av prosjekter, i hovedsak knyttet til havvindaktivitetene i Storbritannia og Asia, bidro til en nedgang i justert driftsresultat* i 2023, sammenlignet med 2022.

I 2023 ble det allokert 114 millioner USD i organiske investeringer* til landbasert fornybar energi, mens 729 millioner USD gikk til havvindprosjekter og investeringer knyttet til prosjekter i USA og Storbritannia. I 2022 var de samlede organiske investeringene* 247 millioner USD, hovedsakelig knyttet til investeringer i USA og Europa.

Oppkjøpene av BeGreen og Rio Energy i løpet av året førte til økningen tilgang driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer, sammenlignet med 2022.

Brutto investeringer* i fornybarvirksomheten utgjorde 2,6 milliarder USD, hvorav organiske brutto investeringer* utgjorde 1,5 milliarder USD. Vi er i rute for å oppfylle Equinors ambisjon om at mer enn 50 % av brutto investeringer* skal gå til fornybar energi og lavkarbonløsninger innen 2030.

Bærekraft

Fornybar (REN)		Resultat
Prestasjonsindikatorer	2023	2022
Frekvens av alvorlige hendelser (SIF) (antall per million arbeidstimer)	1,0	0,8
Måleindikatorer
Frekvens av personskader (TRIF) (antall per million arbeidstimer)	2,2	4,3
Klimagassintensitet havvind, scope 1 og 2 (g CO₂/kWh)	3,2	2,9

Antallet og frekvensen av personskader i REN gikk ned i løpet av året som gikk. REN hadde imidlertid fire potensielt alvorlige hendelser i 2023, noe som resulterte i en negativ utvikling i frekvensen av alvorlige hendelser. Vi jobber med kontinuerlig forbedring av rutinemessige driftsaktiviteter.

Klimagassintensiteten på havvindfelt i drift gikk litt opp i løpet av året, hovedsakelig som følge av at dieselforbruket på maritime fartøy økte mer enn elektrisitetsproduksjonen. Reduksjon av maritime utslipp er en av aktivitetene som planlegges i 2024 for å bidra til ambisjonen om netto nullutslipp.

For å oppfylle RENs mål med hensyn til sirkularitet og biologisk mangfold, er det etablert følgende ambisjoner:

• Forby deponering av turbinblader fra 2024 og sørge for 100 % resirkulering av utrangerte turbinblader innen 2030
• Det skal etableres planer for å oppnå netto positiv effekt på biologisk mangfold i alle nye havvindprosjekter.

Det er utarbeidet anleggsspesifikke fortegnelser over viktige aspekter knyttet til biologisk mangfold på fire egenopererte havvindparker i drift: Sheringham Shoal, Dudgeon, Hywind Scotland og Hywind Tampen.

3.6 Annen virksomhet

I rapporteringssegmentet Annen virksomhet (Andre) inngår Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP), segmentet Teknologi, digitalisering og innovasjon (TDI) og konsernstaber og støttefunksjoner.

Northern Lights

Oversikt

Teknologi, digitalisering og innovasjon

For å styrke utviklingen av teknologi, digitale løsninger og innovasjon, har Equinor samlet disse aktivitetene i ett forretningsområde, Teknologi, digitalisering og innovasjon (TDI).

TDI samler forskning, teknologiutvikling, spesialrådgivning, digitalisering, IT, forbedringer, innovasjon, venture-selskaper og framtidige forretningsmuligheter i ett teknologisk kraftsenter. TDI er ansvarlig for sikker og effektiv utvikling og drift innen sine ansvarsområder, og for å levere ekspertise, prosjekter og produkter til hele selskapet.

Equinor Ventures er også en del av TDI. Gjennom Ventures investerer vi i innovative selskaper med vekstpotensial, og utvikler relasjoner som kan bidra til at energiomstillingen går raskere. Se kapittel 2.3 Forskning og nyskaping for å lese mer om Equinor Ventures.

I 2023 oppdaterte TDI Equinors teknologistrategi. Formålet er omstilling gjennom teknologi basert på seks veiledende prinsipper og strategiske tema på tre hovedområder, se oversikt nedenfor.

Prosjekter, boring og anskaffelser

Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP) har ansvaret for utvikling av olje- og gassfelt, brønnleveranser, prosjekter knyttet til elektrifisering, karbonfangstog lagring (CCS) og hydrogen og anskaffelser i Equinor. PDP har som mål å levere sikker og effektiv prosjektutvikling, inkludert brønnkonstruksjon, basert på prosjektgjennomføring og teknologi i verdensklasse. PDP gjør bruk av innovativ teknologi, digitale løsninger og karboneffektive konsepter for å utvikle en konkurransedyktig og ledende prosjektportefølje i omstillingen av energisektoren. Bærekraftige verdier skapes sammen med leverandørene gjennom en forenklet, standardisert og formålstjenlig prosess.

I 2023 hadde PDP 33 prosjekter (inkludert tredjepartsprosjekter) under gjennomføring, hvorav 8 ble satt i drift i løpet av året. Det ble levert 105 brønner, hvorav 98 befant seg på norsk sokkel. I løpet av 2023 bidro PDP til Equinors strategi ved å gjennomføre og utvikle prosjekter, blant annet:

• Et av prosjektene som ble levert i 2023 var Breidablikk, som er knyttet opp til Graneplattformen. Prosjektet ble satt i drift i oktober, fire måneder tidligere enn planlagt. Prosjektet ble levert innenfor budsjett og med høyere produksjon enn forventet i innledningsfasen. Prosjektet er svært lønnsomt, og bidrar med viktige volumer til markedet og verdiskaping både til det norske samfunnet og til selskapets eiere.

• Investeringsbeslutning for Wisting ble utsatt for å utvikle et mer robust Wisting-prosjekt sammen med partnere og leverandører. Investeringsbeslutningen ble også utsatt for Bay du Nord-prosjektet for å styrke den generelle lønnsomheten i prosjektet.
• PDP har en ledende rolle i arbeidet med å utvikle nye prosjekter for karbonfangst og -lagring, slik som Northern Lights-prosjektet, Smeaheia og CO₂ Highway Europe.

PDP Transforming Execution-prosjektet (PDPTex):

I tiden framover tar PDP sikte på å omstille seg for å sikre langsiktig konkurranseevne, ivareta Equinors legitimitet og sørge for effektiv forvaltning av en stadig mer mangfoldig og kompleks portefølje. Dette krever at vi håndterer nye utfordringer og muligheter, noe vi vil gjøre i forbedringsprosjektet PDPTex: 1. Styrke arbeidet med menneskerettigheter gjennom større forståelse og åpenhet.

• 1. Sikre langsiktig kontantstrøm fra olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel ved å gjøre volumer fra marginale satellittfelt lønnsomme.
• 1. Øke tempoet i oppbyggingen av CCS-virksomheten for å generere ny kontantstrøm og redusere netto karbonintensitet.

Konsernstaber og støttefunksjoner

Konsernstaber og støttefunksjoner består av ikkedriftsrelaterte aktiviteter som støtter opp under Equinors virksomhet. Dette omfatter hovedkontor og sentrale funksjoner som leverer forretningsstøtte, blant annet finans og kontroll, konsernkommunikasjon, sikkerhet og bærekraft, konsernrevisjon, juridiske tjenester og mennesker og organisasjon.

Equinors teknologistrategi

Omstilling gjennom teknologi

Veiledende prinsipper Endre måten vi jobber på	Strategiske tema Hva teknologistrategien bidrar til å løse	Hva krever det?
Vektlegging av data og digitalisering Oppskalering for konkurransefortrinn Integrasjon av teknologi Levering av spisskompetanse Modernisering av leveransemodeller Felles innovasjon med partnere	Støtte virksomheten i dag • Finne og utnytte samlet ressurspotensial i og nær felt • Utvide levetid og gjenbruke infrastruktur • Optimalisere energiproduksjon gjennom neste generasjons drift • Drive kostnadse­ektiv opptrapping av havvind	Utvikle løsninger for å bygge morgendagens selskap • Utvikle storskala verdikjeder for hydrogen og derivater • Utnytte synergier gjennom integrasjon av energisystemer • Bygge skalerbare løsninger for karbonfangst, -transport og -lagring • Utvikle konkurransedyktige løsninger for handel og forsyning	Omstille til et datadrevet selskap • Utvikle et solid og skalerbart digital fundament for bedre forretningsdrift • Legge grunnlag for mer datadrevet beslutningstaking	• Prioritering av medarbeidere og kapital • Interne leveransemodeller og måter å jobbe på • Nye forretningsmodeller og strategiske samarbeid • Kompetanseutvikling • Forbedring av sikkerhet, sikring og bærekraft og robust teknologi
		Redusere CO₂-utslippene fra våre aktiviteter

Resultatanalyse

Økonomi

I 2023 var driftsresultatet for rapporteringssegmentet Andre et tap på 92 millioner USD, sammenlignet med et tap på 178 millioner USD i 2022. Forbedringen skyldtes i hovedsak en økning i inntekter basert på forsikringskrav knyttet til South Riding Point og brannen ved LNGanlegget på Melkøya i 2020.

Summen av egenkapitalkonsoliderte investeringer og segmentets øvrige anleggsmidler var relativt uendret i forhold til året før, med 1.075 millioner USD for regnskapsåret 2023, sammenlignet med 1.096 millioner USD for regnskapsåret 2022. Organiske investeringer* for rapporteringssegmentet Andre var 91 millioner USD i 2023 og 76 millioner USD i 2022.

Bærekraft

Annen virksomhet	Resultat
Prestasjonsindikatorer	2023	2022
Frekvens av alvorlige hendelser (SIF) (antall per millioner arbeidstimer)	0,2	0,3
TDIs FoU-utgifter til fornybar energi, lavkarbonløsninger og energieffektivitet (andel av samlede utgifter)	40 %	36 %
Måleindikatorer
Frekvens av personskader (TRIF) (antall per million arbeidstimer)	1,3	1,6

Alt i alt var det en bedring i sikkerhetsresultatene for rapporteringssegmentet Andre i 2023, sammenlignet med 2022. Dette skyldtes i hovedsak den gode utviklingen i PDP og TDI, som ble motvirket av en liten økning i SIF og TRIF i Konsernstaber og støttefunksjoner.

Sikkerhetsresultatene i TDI fortsetter å forbedre seg, med null alvorlige hendelser i 2023. TDI registrerte en hendelse, som reduserte TRIF fra 2022 til 2023. Forebygging av fallende objekter og sikkerhetshendelser knyttet til trykksatte systemer på testrigger og i laboratorier har vært blant satsingsområdene. TDI bidrar også til økt sikkerhet gjennom teknologi, ved å forbedre sikkerheten i nye verdikjeder (H₂, NH₃, CO₂), etablere metoder for overvåking av korrosjon under isolasjon og bruke droner og robotikk til å forbedre helse og sikkerhet.

PDP har hatt nok et år uten alvorlige brønnkontrollhendelser. Samlet antall alvorlige hendelser var 11 i 2023, som er en nedgang fra 19 i 2022. Forbedringen skyldes systematisk og konsekvent oppfølging av PDPs samarbeidsavtaler mellom Equinor og kontraktørene over mange år. SIF-hendelsene omfattet to alvorlige personskader. PDP arbeider for å forbedre sikkerhetsresultatene ytterligere, for å forhindre alvorlige skader og brønnkontrollhendelser.

I energiomstillingsplanen har Equinor fastsatt at vi skal allokere 40 % av TDIs FoU-ressurser til lavkarbon- og fornybar teknologi innen 2025. Dette ambisjonsnivået ble oppnådd allerede i 2023. To viktige milepæler ble nådd i 2023 som et resultat av forskningsprosjekter i TDI:

• Produksjons- og lagerskip (FPSO) med teknologi til å redusere utslipp: Bacalhau vil bli det første feltet i Brasil som bruker en FPSO med kombikraftverk, noe som gir en betydelig reduksjon i karbonutslippene. Teknologien går ut på å kombinere en gassturbin med en dampturbin for å dra fordel av overskuddvarme som ellers ville gått tapt. Bruk av

kombikraftverk ventes å øke energieffektiviteten, og redusere CO₂-utslippene med om lag 3 millioner tonn over feltets levetid. (-25 %).

• Metanmålinger med bruk av droner: I juni 2023 gjennomførte Equinor tester av tre dronebaserte teknologier og en LIDAR-basert teknologi for metanmåling på Kollsnes, for å oppfylle aktuelle og framtidige krav og forpliktelser knyttet til metanutslipp. Datainnsamlingen ble ansett som vellykket av leverandørene, og resultatene er send til analyse.

Et av PDPs viktigste satsingsområder er å utvikle prosjekter som bidrar til å oppfylle Equinors prestasjonsindikator om 50 % reduksjon i klimagassutslipp (Scope 1 og 2) innen 2030, og optimalisere porteføljen gjennom å utarbeide prognoser for utslipp i prosjekter. PDP anskaffelser og leverandørrelasjoner bidrar til raskere gjennomføring av energiomstillingen gjennom å integrere netto nullutslipp i styring av forsyningskjeden, samle inn data for oppstrøms utslipp i Scope 3 og samarbeide med leverandørene for å oppnå netto nullutslipp. PDP boring og brønn jobber i hovedsak med å øke effektiviteten og redusere utslippene i borevirksomheten. PDP støtter Equinors arbeid med biologisk mangfold: Anleggsspesifikke fortegnelser over viktige aspekter knyttet til biologisk mangfold, forbedringsmuligheter ved eksisterende anlegg og planer om hvordan vi kan gi et netto positivt bidrag til biologisk mangfold er en forutsetning i alle prosjekter.

INNHOLD OM OSS KONSERN RAPPORTERINGS-SEGMENTER REGNSKAP TILLEGGS-155 INTRODUKSJON INFORMASJON

4 Regnskap

4.1 Konsernregnskap Equinor	156
Konsernresultatregnskap	157
Konsolidert oppstilling over totalresultat	158
Konsernbalanse	159
Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital	160
Konsolidert kontantstrømoppstilling	161
Noter til konsernregnskapet	162
4.2 Selskapsregnskap Equinor ASA	228
Resultatregnskap Equinor ASA	229
Oppstilling over totalresultat Equinor ASA	230
Balanse Equinor ASA	231
Kontantstrømoppstilling Equinor ASA	232
Noter til selskapsregnskapet for Equinor ASA	233

4.1 Konsernregnskap Equinor

Konsernresultatregnskap	157
Konsolidert oppstilling over totalresultat	158
Konsernbalanse	159
Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital	160
Konsolidert kontantstrømoppstilling	161

	Noter til konsernregnskapet	162
Note 1.	Organisasjon	162
Note 2.	Regnskapsprinsipper	162
Note 3.	Klimaendring og energiomstilling	163
Note 4.	Finansiell risiko- og kapitalstyring	168
Note 5.	Segmentinformasjon	173
Note 6.	Oppkjøp og nedsalg	177
Note 7.	Inntekter	180
Note 8.	Lønn og personell kostnader	182
Note 9.	Revisjonshonorar og forsknings- og utviklingskostnader	183
Note 10.	Finansposter	183
Note 11.	Skatter	184
Note 12.	Varige driftsmidler	188
Note 13.	Immaterielle eiendeler	192
Note 14.	Nedskrivninger	195

Note 15.	Felleskontrollerte ordninger og tilknyttede foretak	200
Note 16.	Finansielle eiendeler og finansielle fordringer	201
Note 17.	Varelager	202
Note 18.	Kundefordringer og andre fordringer	203
Note 19.	Betalingsmidler	203
Note 20.	Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje	204
Note 21.	Finansiell gjeld	207
Note 22.	Pensjoner	211
Note 23.	Avsetninger og andre forpliktelser	214
Note 24.	Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger	216
Note 25.	Leieavtaler	217
Note 26.	Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede
	eiendeler	219
Note 27.	Nærstående parter	221
Note 28.	Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling	222
Note 29.	Hendelser etter balansedagens utløp	227

KONSERNRESULTATREGNSKAP

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2023	2022	2021
Salgsinntekter	7	106.848	149.004	88.744
Resultatandel investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden	15	(1)	620	259
Andre inntekter	6	327	1.182	1.921
Sum inntekter	7	107.174	150.806	90.924
Varekostnad		(48.175)	(53.806)	(35.160)
Driftskostnader		(10.582)	(9.608)	(8.598)
Salgs- og administrasjonskostnader		(1.218)	(986)	(780)
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	12, 13, 14	(10.634)	(6.391)	(11.719)
Letekostnader	13	(795)	(1.205)	(1.004)
Sum driftskostnader		(71.404)	(71.995)	(57.261)
Driftsresultat	5	35.770	78.811	33.663

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2023	2022	2021
Renteinntekter og andre finansielle inntekter	10	2.449	1.222	38
Renter og andre finansielle kostnader	10	(1.660)	(1.379)	(1.223)
Andre finansposter	10	1.325	(50)	(895)
Netto finansposter		2.114	(207)	(2.080)
Resultat før skattekostnad		37.884	78.604	31.583
Skattekostnad	11	(25.980)	(49.861)	(23.007)
Årets resultat		11.904	28.744	8.576
Tilordnet aksjonærer i morselskapet	20	11.885	28.746	8.563
Tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser		19	(3)	14
Ordinært resultat per aksje (i USD)	20	3,93	9,06	2,64
Utvannet resultat per aksje (i USD)	20	3,93	9,03	2,63

KONSOLIDERT OPPSTILLING OVER TOTALRESULTAT

			For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2023	2022	2021
Årets resultat		11.904	28.744	8.576
Aktuarmessige gevinster/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger		(276)	461	147
Skatt på andre inntekter og kostnader		66	(105)	(35)
Inntekter og kostnader som ikke vil bli reklassifisert til Konsernresultatregnskapet	22	(211)	356	111
Omregningsdifferanser		(587)	(3.609)	(1.052)
Andel innregnede inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden		(113)	424	0
Inntekter og kostnader som kan bli reklassifisert til Konsernresultatregnskapet		(701)	(3.186)	(1.052)
Andre inntekter og kostnader		(911)	(2.829)	(940)
Totalresultat		10.992	25.914	7.636
Tilordnet aksjonærer i morselskapet		10.974	25.917	7.622
Tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser		19	(3)	14

KONSERNBALANSE

		31. desember
(i millioner USD)	Note	2023	2022
EIENDELER
Varige driftsmidler	12	58.822	56.498
Immaterielle eiendeler	13	5.709	5.158
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	15	2.508	2.758
Utsatt skattefordel	11	7.936	8.732
Pensjonsmidler	22	1.260	1.219
Finansielle derivater	28	559	691
Finansielle investeringer	16	3.441	2.733
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	16	1.291	2.063
Sum anleggsmidler		81.525	79.851
Varelager	17	3.814	5.205
Kundefordringer og andre fordringer1)	18	16.933	22.452
Finansielle derivater	28	1.378	4.039
Finansielle investeringer	16	29.224	29.876
Betalingsmidler2)	19	9.641	15.579
Sum omløpsmidler		60.990	77.152
Eiendeler klassifisert som holdt for salg	6	1.064	1.018
Sum eiendeler		143.580	158.021

1) Herav Kundefordringer på 13.017 millioner USD i 2023 og 17.334 millioner USD i 2022.

2) Inkluderer sikkerhetsdepositum på 1.572 millioner USD for 2023 i forbindelse med visse krav fastsatt av børser hvor Equinor deltar. Tilsvarende tall for 2022 er 6.128 millioner USD.

		31. desember
(i millioner USD)	Note	2023	2022
EGENKAPITAL OG GJELD
Aksjonærers egenkapital		48.490	53.988
Ikke-kontrollerende eierinteresser		10	1
Sum egenkapital	20	48.500	53.989
Finansiell gjeld	21	22.230	24.141
Langsiktige leieavtaler	25	2.291	2.409
Utsatt skatt	11	13.345	11.996
Pensjonsforpliktelser	22	3.925	3.671
Avsetninger og annen gjeld	23	15.304	15.633
Finansielle derivater	28	1.795	2.376
Sum langsiktig gjeld		58.890	60.226
Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger	24	11.871	13.352
Betalbar skatt		12.306	17.655
Finansiell gjeld	21	5.996	4.359
Kortsiktige leieavtaler	25	1.279	1.258
Skyldig utbytte	20	2.649	2.808
Finansielle derivater	28	1.619	4.106
Sum kortsiktig gjeld		35.719	43.539
Forpliktelser knyttet til eiendeler holdt for salg	6	471	268
Sum gjeld		95.080	104.032
Sum egenkapital og gjeld		143.580	158.021

KONSOLIDERT OPPSTILLING OVER ENDRINGER I EGENKAPITAL

					Innregnede inntekter og kostnader fra egenkapital
(i millioner USD)	Aksjekapital	Annen innskutt egenkapital	Opptjent egenkapital	Omregnings differanser	konsoliderte investeringer1)	Aksjonærers egenkapital	Ikke-kontrollerende eierinteresser	Sum egenkapital
1. januar 2021	1.164	6.852	30.050	(4.194)	0	33.873	19	33.892
Årets resultat			8.563			8.563	14	8.576
Andre inntekter og kostnader			111	(1.052)		(940)		(940)
Totalresultat								7.636
Utbytte			(2.041)			(2.041)		(2.041)
Tilbakekjøp av aksjer		(429)				(429)		(429)
Andre egenkapitaltransaksjoner		(15)				(15)	(18)	(33)
31. desember 2021	1.164	6.408	36.683	(5.245)	0	39.010	14	39.024
Årets resultat			28.746			28.746	(3)	28.744
Andre inntekter og kostnader			356	(3.609)	424	(2.829)		(2.829)
Totalresultat								25.914
Utbytte			(7.549)			(7.549)		(7.549)
Tilbakekjøp av aksjer	(22)	(3.358)				(3.380)		(3.380)
Andre egenkapitaltransaksjoner		(10)				(10)	(10)	(20)
31. desember 2022	1.142	3.041	58.236	(8.855)	424	53.988	1	53.989
Årets resultat			11.885			11.885	19	11.904
Andre inntekter og kostnader			(211)	(587)	(113)	(911)		(911)
Totalresultat								10.992
Utbytte			(10.783)			(10.783)		(10.783)
Tilbakekjøp av aksjer	(42)	(3.037)	(2.606)			(5.685)		(5.685)
Andre egenkapitaltransaksjoner		(3)				(3)	(10)	(13)
31. desember 2023	1.101	0	56.521	(9.442)	310	48.490	10	48.500

1) Andre inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden som kan bli reklassifisert til Konsernresultatregnskapet er presentert som del av innregnede inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Andre inntekter og kostnader som ikke vil bli reklassifisert til Konsernresultatregnskapet vil bli inkludert i opptjent egenkapital.

Se note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje for ytterligere informasjon.

Equinor 2023 Integrert årsrapport

KONSOLIDERT KONTANTSTRØMOPPSTILLING

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2023	2022	2021
Resultat før skattekostnad		37.884	78.604	31.583
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	12, 13, 14	10.634	6.391	11.719
Kostnadsføring av tidligere års balanseførte letekostnader	13	(53)	342	171
(Gevinst)/tap på valutatransaksjoner		(852)	(2.088)	(47)
(Gevinst)/tap fra salg av eiendeler og virksomheter	6	8	(823)	(1.519)
(Økning)/reduksjon i andre poster knyttet til operasjonelle aktiviteter1)		(1.313)	468	106
(Økning)/reduksjon i netto kortsiktige finansielle derivater	28	1.041	1.062	539
Mottatte renter		1.710	399	96
Betalte renter		(1.042)	(747)	(698)
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og
arbeidskapital		48.016	83.608	41.950
Betalte skatter		(28.276)	(43.856)	(8.588)
(Økning)/reduksjon i arbeidskapital		4.960	(4.616)	(4.546)
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		24.701	35.136	28.816
Kjøp av virksomheter	6	(1.195)	147	(111)
Investeringer i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler	6	(10.575)	(8.758)	(8.040)
(Økning)/reduksjon i finansielle investeringer		443	(10.089)	(9.951)
(Økning)/reduksjon i derivater finansielle instrumenter		(1.266)	1.894	(1)
(Økning)/reduksjon i andre rentebærende poster		(87)	(23)	28
Salg av eiendeler og virksomheter	6	272	966	1.864
Kontantstrøm fra/(benyttet til) investeringsaktiviteter		(12.409)	(15.863)	(16.211)

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2023	2022	2021
Nedbetaling finansiell gjeld	21	(2.818)	(250)	(2.675)
Nedbetaling gjeld vedrørende leieavtaler	25	(1.422)	(1.366)	(1.238)
Betalt utbytte	20	(10.906)	(5.380)	(1.797)
Tilbakekjøp av aksjer	20	(5.589)	(3.315)	(321)
Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter		2.593	(5.102)	1.195
Kontantstrøm fra/(benyttet til) finansieringsaktiviteter	21	(18.142)	(15.414)	(4.836)
Netto økning/(reduksjon) i betalingsmidler		(5.850)	3.860	7.768
Effekt av valutakursendringer på betalingsmidler		(87)	(2.268)	(538)
Betalingsmidler ved årets begynnelse
(netto etter kassakredittrekk)	19	15.579	13.987	6.757
Betalingsmidler ved årets utgang (netto etter kassakredittrekk)2)	19	9.641	15.579	13.987

1) Linjen består i hovedsak av avsetninger, urealiserte gevinster og tap og inntekts- eller kostnadsposter hvor kontanteffektene inngår i økning/(reduksjon) i arbeidskapital innenfor operasjonelle aktiviteter og investeringsaktiviteter. I 2023 er hovedposten knyttet til renteinntekter og -kostnader inkludert i posten mottatte renter og betalte renter. Linjen inkluderer per 31. desember 2022 et tap på 672 millioner USD knyttet til virkelig verdi justering av varelager. Regnskapsåret 2021 inkluderer (822) millioner USD redeterminerings oppgjør knyttet til Agbami feltet.

2) Betalingsmidler inkluderer kassakredittrekk på 0 millioner USD per 31. desember 2023 og 2022, og 140 millioner USD per 31. desember 2021.

Betalte renter i Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter er eksklusive aktiverte renter på 468 millioner USD per 31. desember 2023, 382 millioner USD per 31. desember 2022 og 334 millioner USD per 31. desember 2021. Aktiverte renter er inkludert i linjen Investeringer i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler i Kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter. Totalt betalte renter utgjør 1.510 millioner USD for 2023, 1.129 millioner USD for 2022, og 1.032 millioner USD for 2021.

Equinor 2023 Integrert årsrapport

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET

Note 1. Organisasjon

Equinor konsern (Equinor) består av Equinor ASA og dets døtre. Equinor ASA er registrert og hjemmehørende i Norge. Equinor ASAs aksjer er notert på Oslo Børs (Norge) og New York Stock Exchange (USA). Selskapet har forretningsadresse Forusbeen 50, 4035 Stavanger, Norge.

Equinor-konsernets virksomhet er å utvikle, produsere og markedsføre ulike former for energi, avledede produkter og tjenester, samt annen virksomhet. Virksomheten kan også drives gjennom deltakelse i eller i samarbeid med andre selskaper. Equinor Energy AS er heleid av Equinor ASA og eier alle Equinor's olje- og gass aktiviteter på norsk sokkel. Equinor Energy AS er samskyldner eller garantist for enkelte av Equinor ASAs gjeldsforpliktelser.

Equinors Konsernregnskap for 2023 ble godkjent for utstedelse av styret i henhold til vedtak av 12. mars 2024, og er betinget av godkjenning på selskapets generalforsamling den 14. mai 2024.

Note 2. Regnskapsprinsipper

Overensstemmelseserklæring

Det konsoliderte regnskapet for Equinor ASA og dets datterselskaper (Equinor) er avlagt i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og med IFRS Accounting Standardssom er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB), IFRIC® Interpretations utgitt av IASB og tilleggskrav som følger av Norsk Regnskapslov, gjeldende per 31. desember 2023.

Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

I Konsernregnskapet er historisk kost-prinsippet lagt til grunn, med enkelte unntak der virkelig verdimåling er benyttet. Disse unntakene er særskilt nevnt i avsnittene med regnskapsprinsipper der dette er aktuelt. Regnskapsprinsippene som beskrives i dette Konsernregnskapet er anvendt konsistent for alle perioder som presenteres.

Enkelte sammenligningstall er omarbeidet eller reklassifisert for å stemme overens med presentasjonen i inneværende år. Alle beløp i Konsernregnskapet er presentert i millioner Amerikanske dollar (USD), unntatt der noe annet er spesifisert. På grunn av avrunding, kan summer og delsummer i enkelte av tabellene i notene avvike fra totalene i Konsernresultatregnskapet og Konsernbalansen.

Regnskapslinjer inkludert i Sum driftskostnader i Konsernresultatregnskapet er presentert som en kombinasjon av funksjon og art i samsvar med bransjepraksis. Varekostnad, samt avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger er presentert på egne linjer basert på art, mens driftskostnader, salgs- og administrasjonskostnader og letekostnader er presentert basert på funksjon. Betydelige kostnader som lønn, pensjoner, osv. er presentert basert på art i notene til Konsernregnskapet.

Konsolidering

Konsernregnskapet omfatter regnskapet til morselskapet Equinor ASA og datterselskaper samt Equinors eierinteresser i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede foretak. Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert urealiserte interne gevinster og tap, er eliminert.

Omregning av utenlandsk valuta

Valutakursdifferanser som oppstår ved omregning av transaksjoner, eiendeler og gjeld til funksjonsvalutaen til de enkelte selskapene i Equinor, inngår i Konsernresultatregnskapet som gevinst eller tap på utenlandsk valuta under Netto finansposter. Differanser som oppstår ved omregning av estimatbaserte avsetninger reflekteres imidlertid generelt som del av endringen i det underliggende estimatet.

Ved utarbeidelse av Konsernregnskapet omregnes selskapsregnskap med annen funksjonell valuta enn konsernets presentasjonsvaluta til konsernets presentasjonsvaluta, USD, og disse omregningsdifferanser føres separat i Totalresultatet. Ved salg av en virksomhet blir det akkumulerte omregningsbeløpet som tidligere er innregnet i Totalresultatet reklassifisert til Konsernresultatregnskapet og inkludert som en del av salgsgevinst eller –tap.

Lån fra Equinor ASA til datterselskap og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden med annen funksjonell valuta enn morselskapets, og der oppgjør verken er planlagt eller sannsynlig i overskuelig framtid, anses som del av morselskapets nettoinvestering i datterselskapet. Omregningsdifferanser som oppstår på slike lån innregnes mot Andre inntekter og kostnader i Konsolidert oppstilling over totalresultat.

Kontantstrømoppstillingen

I kontantstrømoppstillingen er kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter presentert ved bruk av den indirekte metode. Dette innebærer at resultat før skattekostnad justeres for endringer i varelager, driftsrelaterte fordringer og gjeld, effekten av resultatposter uten kontanteffekt som avskrivninger, nedskrivninger, avsetninger, urealiserte gevinster og tap

og ikke-utdelte resultater fra tilknyttede selskaper, samt resultatposter der kontanteffekten er klassifisert som investeringsaktivitet eller finansieringsaktivitet. Økning/ reduksjon i finansielle investeringer, derivater finansielle instrumenter og andre rentebærende poster, er alle presentert netto som en del av investeringsaktiviteter, enten som følge av at transaksjonene er finansielle med høy omløpshastighet, involverer store beløp og har kort løpetid, eller som følge av vesentlighet.

Implementering av nye IFRS Accounting Standards, endringer i IFRS Accounting Standards og IFRIC Interpretations

Nye IFRS Accounting Standards, endringer i IFRS Accounting Standards og IFRC Interpretations tredd i kraft og implementert av Equinor med virkning fra 1. januar 2023, har ikke hatt vesentlig innvirkning på Equinors Konsernregnskap ved implementering. Dette inkluderer blant annet IFRS 17 Forsikringskontrakter og endringer i IAS 12 Global skattereform – Pilar 2 suppleringsskatt (minimumsbeskatning)

IFRS Accounting Standards, endringer i IFRS Accounting Standards og IFRC Interpretations som er utgitt, men ikke tredd i kraft, forventes ikke å ha vesentlige effekt på Equinors Konsernregnskap på implementeringstidspunktet, eller forventes ikke å være relevante.

Equinor har ikke tidlig implementert noen IFRS Accounting Standards, endringer i IFRS Accounting Standards, eller IFRIC Interpretations som er utgitt, men ikke er tredd i kraft.

Hovedkilder til estimeringsusikkerhet

Utarbeidelse av Konsernregnskapet krever at ledelsen benytter regnskapsskjønn, estimater og forutsetninger.

Opplysninger om benyttet skjønn ved anvendelsen av regnskapsprinsipper som har størst virkning på beløpene som er innregnet i Konsernregnskapet er beskrevet i følgende noter: Note 6 – Oppkjøp og nedsalg Note 7 – Inntekter Note 25 - Leieavtaler

Estimater benyttet ved utarbeidelse av Konsernregnskapet er utarbeidet basert på tilpassede modeller. De relaterte forutsetningene er basert på historisk erfaring, eksterne informasjonskilder og ulike andre faktorer som antas å være rimelige ut fra de gitte omstendigheter. Disse estimatene og forutsetningene danner grunnlaget for å foreta vurderinger av balanseførte verdier på eiendeler og gjeldsposter når disse ikke er lett tilgjengelige basert på andre kilder. Faktiske resultater kan avvike fra disse estimatene. Estimatene og de underliggende forutsetningene evalueres løpende med hensyn til dagens og forventede framtidige markedsforhold.

Equinor er eksponert for endringer i en rekke underliggende økonomiske faktorer som påvirker totalresultatet, slik som råvarepriser, utenlandske valutakurser, markedets risikopremie og rentesatser samt finansielle instrumenter hvor virkelig verdi utledes fra endringer i disse faktorene. Effektene av initiativene for å begrense klimaendringene og den mulige effekten av det grønne skiftet er relevant for flere av de økonomiske forutsetningene benyttet i våre estimater. I tillegg påvirkes Equinors resultater av produksjonsnivået, som på kort sikt påvirkes av for eksempel vedlikeholdsarbeid. På lang sikt påvirkes resultatene av suksessraten for leteaktivitet, feltutbygging og driftsaktiviteter.

De mest sentrale forholdene knyttet til å forstå hovedkildene til estimeringsusikkerhet er beskrevet i følgende noter:

• Note 3 Klimaendring og energiomstilling
• Note 11 Skatter
• Note 12 Varige driftsmidler
• Note 13 Immaterielle eiendeler
• Note 14 Nedskrivninger
• Note 23 Avsetninger og andre forpliktelser
• Note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler

Note 3. Klimaendring og energiomstilling

Risikoer som følge av klimaendring og overgangen til en økonomi med lavere karbonbruk

Utvikling i politikk, lovgivning, reguleringer og regulatorisk rammeverk, marked og teknologi relatert til klimaendringer kan påvirke Equinors forretningsplaner og økonomiske resultater. Interessentenes skiftende vektlegging av forsyningssikkerhet, energi til en overkommelig pris og bærekraft skaper usikkerhet med hensyn til selskapets evne og mulighet til å levere og oppnå resultater i henhold til Equinors strategi. I sin langsiktige planlegging analyserer Equinor hvordan det globale energimarkedet kan utvikle seg, for eksempel fremtidige endringer i etterspørselen etter Equinors produkter (olje, gass og elektrisitet i nøkkelmarkeder). Sensitivitet for råvarepriser er presentert i en tabell nedenfor, inkludert scenariene presentert av Det internasjonale energibyrået (IEA) i World Energy Outlook (WEO) 2023, samt i note 14 Nedskrivninger.

Equinor vurderer klimarisiko fra to perspektiver: omstillingsrisiko, som gjelder den finansielle styrken i selskapets forretningsmodell og portefølje i ulike avkarboniseringsscenarier; og fysisk klimarisiko, som gjelder sårbarheten i Equinors eiendeler mot klimarelaterte farer i ulike scenarier som følge av klimaendringer. Equinors netto null-strategi og klimarelaterte ambisjoner er etablert som respons på utfordringer og muligheter knyttet til energiomstilling. Nedenfor er en oppsummering av relevante risikoer og risikojusterende tiltak:

	Risikoer – oppsider og nedsider	Risikojusterende tiltak
mstillingsrisikoer O	• En strengere klimalovgivning og -politikk, i tillegg til negative utfall av rettsprosesser, vil kunne påvirke Equinors økonomiske resultater og utsikter negativt, inkludert verdien av selskapets eiendeler. Dette kan skje direkte eller indirekte gjennom endringer i forbrukeradferd eller teknologisk utvikling. • Endringer i etterspørselen og mer kostnadsmessig konkurransedyktige løsninger innen fornybar energi og lavkarbonteknologi utgjør både trusler og muligheter for Equinors fremtidige verdiskaping og verdien av Equinors eiendeler. • Flere faktorer innen det grønne skiftet bidrar til usikkerhet i framtidige prisforutsetninger for energi, og endringer i holdninger blant investorer og i samfunnet ellers kan påvirke Equinors tilgang til kapitalmarkedet og finansieringskostnader. • Sterk konkurranse om aktiva, endringer i politisk støtte og ulike kommersielle/kontraktsmessige modeller kan føre til lavere avkastning fra fornybar- og lavkarbonindustri, og være til hinder for gjennomføring av Equinors ambisjoner. Disse investeringene kan være eksponert for rente- og inflasjonsrisiko. • Equinor ser muligheter for verdiskaping i energiomstillingen, både gjennom optimalisering av sin olje- og gassvirksomhet, og ved å bruke sin konkurransefordel på nye områder i energisystemet. I en avkarboniseringsverden med en bred energimiks venter Equinor at politiske beslutningstakere og interessenter vil premiere olje og gass som produseres på en ansvarlig og stadig mer karboneffektiv måte.	• Equinor monitorerer politiske trender, relevante reguleringer og følger opp regulatorisk og politisk risiko i selskapets kapitalinvesteringsprosesser og gjennom risikostyring i forretningslinjen. • Equinor har utviklet selskapets konsernstrategi og Energiomstillingsplanen (ETP) for å demonstrere forpliktelse til overgang til en lavkarbonvirksomhet som balanserer investor- og samfunnsforventninger. • Equinor inkluderer en faktisk eller standard minstepris for karbon i investeringer, anvender prisrobusthetskriterier og tester porteføljen rutinemessig for forskjellige fremtidige pris-scenarier mot netto null. Minimum avkastningskrav og andre finansielle følsomhetstester inkluderes i beslutningsprosesser • Equinor har presentert en ambisiøs tiltaksplan for å redusere absolutte utslipp og utslippsintensitet fra virksomheten. • Equinor vurderer klimarelaterte risikoer knyttet til eksterne teknologiutviklingstrender og investerer i forskning, innovasjon og teknologiske prosjekter som kan støtte positiv verdiskapning i selskapets portefølje. Eksempler på relevant teknologi innen Equinors portefølje er karbonfangst og -lagring (CCS), blått og grønt hydrogen, batteriteknologi, fornybar energi fra sol og vindkraft, løsninger med lav CO₂-intensitet, forbedrede metan-utslipp og bruk av fornybar energi i olje- og gassproduksjonen.
marisikoer Fysiske kli	• Endringer i fysiske klimaparametere kan påvirke Equinors virksomhet, og resultere i driftsforstyrrelser, økte kostnader eller hendelser. Dette kan skje gjennom ekstremvær eller kroniske fysiske påvirkninger som stigende havnivå, som følges av økte bølgehøyder. Når Equinors fornybarportefølje utvikles, kan uventede endringer i meteorologiske parametere, som for eksempel gjennomsnittlig vindhastighet eller endringer i vindmønstre og skydekke, påvirke energiproduksjonen samt faktorer som vedlikehold og utstyrslevetid.	• Fysiske klimarisikoer følges opp gjennom ingeniørarbeid og utvikling av tekniske funksjoner knyttet til design, drift og vedlikehold, under hensyn til hvordan de fysiske omgivelsene kan endre seg. • Med hjelp fra ledende ekspertkonsulenter og klimascenariomodeller fortsetter Equinor å vurdere sårbarheten til sine eiendeler for mulige klimarelaterte endringer i det fysiske miljøet. Det er usikkerhet knyttet til både omfanget av konsekvenser og tidshorisonten for fysiske hendelser som følge av klimaendringer, som igjen fører til usikkerhet med hensyn til den mulige effekten for Equinor.

Konsekvenser for Equinors årsregnskap

CO2-kostnader og EU ETS utslippskvoter

Equinors olje- og gass aktiviteter i Europa er omfattet av EUs regelverk for kvotehandel, Emissions Trading

Regnskapsprinsipper

Kostnader for CO₂-kvoter

Kjøpte CO₂ kvoter i EUs kvotemarked (EU ETS – Emissions Trading System) er regnskapsført til kostpris som del av Driftskostnader etter hvert som de påløper som følge av utslipp. Avsetninger for nødvendige CO₂-kvoter som skal dekke gjennomførte utslipp måles til markedsverdi og innregnes som kortsiktige forpliktelser som en del av Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld

System (EU ETS). Equinor kjøper EU ETS kvoter for utslipp knyttet til selskapets utvinning av olje og gass samt prosessering. For tiden mottar Equinor en andel frikvoter i samsvar med EU ETS regelverket, der andelen tildelte frikvoter skal fases ut innen 2035.

og avsetninger. Kjøpte kvoter som overstiger gjennomførte utslipp balanseføres til kostpris som en del av Andre kortsiktige fordringer så lenge slike kjøpte kvoter er anskaffet for å dekke egne utslipp og kan benyttes til å dekke utslipp i kommende år.

Forpliktelser som skyldes inneværende års utslipp og verdien av de tilhørende kvotene som er kjøpt, betalt og resultatført, men som foreløpig ikke er levert i oppgjøret til relevante myndigheter, presenteres netto i Konsernbalansen.

		Antall EU ETS kvoter i tusen		i millioner USD	lavkarbonløsninger	og nedsalg for mer detaljer.
	2023	2022	2023	2022	Equinors ambisjon er å bygge en fokusert,
Inngående balanse 1. januar	10.782	11.026	20	59
Tildelte frikvoter	356	3.697
Kvoter kjøpt på markedsplass	7.822	5.985	708	509
Kvoter solgt på markedsplass	0	0
Tilbakelevering av overtildelte frikvoter	(544)	0
Innløste kvoter (avregnet mot utslipp)	(9.840)	(9.926)	(635)	(548)	Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer
Utgående balanse 31. desember	8.576	10.782	93	20

Alle tall i tabellen er presentert brutto (100 %) for Equinors opererte lisenser, og inkluderer både EU ETS og UK ETS-kvoter.

Totalt kostnadsført CO₂-avgift knyttet til utslipp og kjøp av CO₂-kvoter for Equinor knyttet til aktiviteter som resulterer i utslipp av drivhusgasser (Equinors andel av lisensene i tillegg til landbaserte anlegg) beløper seg til 486 millioner USD i 2023, 510 millioner USD i 2022, og 428 millioner USD i 2021. En stor andel av disse kostnadene er knyttet til kjøp av EU ETS kvoter. Tabellen nedenfor viser, på 100 % basis, en analyse av antall kvoter og regnskapsført beløp relatert til lisenser der Equinor har operatøransvar samt landbaserte anlegg omfattet av EUs regelverk for kvotehandel. Tildelte frikvoter består av faktiske frikvoter mottatt gjennom ETS i løpet av året. Utgående balansen for antall kvoter består hovedsakelig av kjøpte kvoter for inneværende år og gjenværende kvoter etter oppgjør av inneværende og forrige år, inkludert frikvoter. Utgående balansen i USD består hovedsakelig av verdien av gjenværende kvoter etter den foreløpige tildelingen av kvoter for inneværende år.

Investeringer innen fornybarvirksomheten og lavkarbonløsninger Equinors ambisjon er å bygge en fokusert,

karboneffektiv portefølje for olje og gass, supplert med fornybar- og lavkarbon-løsninger for å skape langsiktig verdi, samtidig som sikker energi leveres med gradvis lavere utslipp. I 2023 var det en betydelig økning i kraft generert fra Equinors fornybarportefølje, og også betydelige tillegg til porteføljen innen fornybar energi. Særlig som følge av inflasjon og begrensninger i forsyningskjeden, regnskapsførte Equinor en nedskrivning i fornybarsegmentet på USAs nordøstkystprosjekter for vindkraft, se note 14 Nedskrivninger for mer detaljer.

Equinors investeringer innen fornybart er medtatt som Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer i RENsegmentet i note 5 Segmentinformasjon, se tabellen nedenfor for detaljer. I løpet av 2023 bidro oppkjøpet av BeGreen, en havvindlisens i California, Rio Energy i Brasil og investeringer relatert til prosjekter i USA og Storbritannia til den betydelige økningen i bokført verdi sammenlignet med foregående år. Se note 6 Oppkjøp

(i millioner USD)	2023	2022
Havvind, REN	880	146
Landbasert fornybar energi, REN	1.127	152
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden - REN	2.007	298
Lavkarbonløsninger (innen MMP)	179	36
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden - REN og LCS	2.186	334

Equinor gjør store fremskritt for å industrialisere CCS og er allerede involvert i Northern Lights i Norge, som vil tilby en løsning for transport og lagring av CO₂ (i partnerskap med Shell og TotalEnergies). Equinor søker også CCS-prosjekter i andre regioner som har de nødvendige rammeforholdene for lavkarbonløsninger. Oppkjøpet av en 25 % eierandel i Bayou Bend fører til at Equinor deltar i et av de største amerikanske prosjektene for karbonfangst og -lagring langs Gulfkysten i sørøstlige Texas. Oppkjøp og kapitalinnskudd i disse prosjektene beløp seg til 179 millioner USD i 2023 (36 millioner USD i 2022).

Investeringer i elektrifisering av olje- og gassanlegg I løpet av 2023 investerte Equinor rundt 200 millioner USD i elektrifisering (rundt 250 millioner USD i 2022). Equinors utslippsreduksjonsprosjekter inkluderer først og fremst full og delvis elektrifisering av offshoreanlegg i Norge på viktige felt og anlegg, inkludert Troll, Oseberg, Sleipner, Njord og Hammerfest LNGanlegget, hovedsakelig ved bruk av kraft fra land. Utslippsreduksjonsmålsetninger i 2023 inkluderte oppstarten av vindkraftverket Hywind Tampen som gir karbonfri kraft til Gullfaks A-feltet, og elektrifiseringen av Gina Krog-feltet med kraft fra land.

Forskning og utviklingsaktiviteter (F&U)

Equinor er involvert i en rekke aktiviteter innen forskning og utvikling (F&U). Flere av disse aktivitetene gjelder optimalisering av olje- og gassproduksjon, reduksjon av utslipp, og utvikling av nye forretningsmuligheter innen fornybar- og lavkarbonløsninger. Equinors F&U-aktiviteter fremgår i note 9 Revisjonshonorar og

forsknings- og utviklingskostnader (kostnadsført F&U) og i note 12 Varige driftsmidler (balanseført F&U).

Virkning på estimatusikkerhet

Effektene av initiativer for å begrense klimaendringer og den potensielle effekten av det grønne skiftet er relevante for noen av de økonomiske forutsetningene i Equinors estimater av fremtidige kontantstrømmer. Konsekvensene av utvikling i slike initiativ, og i hvilken grad Equinors drift vil bli påvirket av dem, er kilde til usikkerhet. Dette kan resultere i betydelige endringer i regnskapsestimater, som for eksempel økonomisk utnyttbar levetid (påvirker avskrivningsperiode og tidspunkt for utrangering av eiendeler), bruksverdiberegninger (påvirker vurderinger av verdifall), og verdsettelse av utsatt skattefordel (se note 11 Skatter for forventet utnyttelsesperiode av fremførbart skattemessig underskudd og balanseført utsatte skattefordeler).

Råvarepriser

Equinors forutsetninger om råvarepriser brukt i beregningen av bruksverdi for nedskrivningstesting, er basert på ledelsens beste estimat av fremtidige markedstrender. Dette prissettet tilsvarer foreløpig ikke det prissettet som kreves for å oppnå netto nullutslipp innen 2050, som beskrevet i WEO-scenarioet for netto nullutslipp innen 2050. Endringer i hvordan verden handler i forhold til å oppnå målene i Paris-avtalen kan ha en negativ innvirkning på verdsettelsen av Equinors eiendeler. Beregnet mulige nedskrivninger av oppstrømseiendeler og visse immaterielle eiendeler ved bruk av antatte priser for to scenarier estimert

av Det internasjonale energibyrået (IEA) er gitt i sensitivitetstabellen nedenfor. Disse illustrative beregningene av sensitivitet på nedskrivninger baserer seg på en forenklet modell med begrensninger som beskrevet i note 14 Nedskrivninger. Linear interpolasjon ble brukt mellom gjeldende priser og det første prispunktet i prissettene som er benyttet i begge scenariene. 2 USD per fat er lagt til på oljeprisene for å hensynta transportkostnader slik at prisene i scenarioene skal være sammenlignbare med ledelsens beste estimat. IEA-scenarioene legger hovedsakelig vekt på prisene på olje og gass, og reflekterer ikke den potensielle påvirkningen på Equinors fornybare og lavkarbon-prosjekter eller handels- og raffinerimarginer. Videre representerer MMP- og REN-segmentene bare rundt 12 % av Equinors totale bokførte verdi av langsiktige eiendeler og egenkapitalregnskapsførte investeringer, som beskrevet i note 5 Segmentinformasjon.

CO₂-relaterte kostnader

EU ETS-prisen har økt betydelig fra 25 EUR/tonn i 2020, til en gjennomsnittlig pris på EU ETS-kvoter på 86 EUR/ tonn i 2023 (81 EUR/tonn i 2022). I sine antagelser om råvarepriser forventer Equinor at prisen vil forbli høy, på rundt 80 EUR/tonn i de neste årene i reelle 2023-priser. I 2040 forventes prisen å øke til rundt 130 EUR/tonn (prosjektert til 109 EUR/tonn i 2022), og deretter øke til rundt 150 EUR/tonn i 2050 (prosjektert til 135 EUR/ tonn i 2022), i reelle 2023-priser. Equinor forventer dermed at kostnader for utslipp av drivhusgasser vil øke fra dagens nivåer og trolig også vil få et videre geografisk omfang enn i dag. En global avgift på utslipp

av CO₂ vil ha negative konsekvenser for verdsettelsen av Equinors olje- og gasseiendeler. Equinor betaler for tiden CO₂-skatter i Norge, Storbritannia, Tyskland, Canada og Nigeria. Norges klimaplan for 2021-2030 (St. Meld. 13 (2020-2021)) som legger til grunn en gradvis økt CO₂-skatt (summen av EU ETS + norsk CO₂-avgift) i Norge til 2000 NOK/tonn (reelle 2020-verdier) i 2030 er benyttet til nedskrivningsberegninger for norske oppstrømseiendeler.

For å håndtere denne risikoen måler Equinor karbonintensiteten både på prosjekt og porteføljenivå i alle investerings- og nedsalgsbeslutninger. Equinor bruker for tiden en intern karbonpris, satt til 82 USD/tonn i 2025 og økende mot 115 USD/tonn innen år 2030, for deretter å ligge flatt (i land som har høyere avgifter på bruk av karbon benyttes disse land-spesifikke avgiftene). Det er usikkerhet knyttet til et slikt kostnadsscenario, men denne ekstra kostnaden representerer en buffer for mulig fremtidig CO₂-prising og skal sørge for at Equinors eiendeler er finansielt sterke.

Klimahensyn inngår i nedskrivningsberegningene direkte ved å estimere CO₂-avgiftene i kontantstrømmene og indirekte gjennom estimerte råvarepriser som er relatert til tilbud og etterspørsel. CO₂-prisene har også effekt på estimerte produksjonsprofiler og økonomisk levetid på prosjektene. For å reflektere at karbon vil ha en kostnad for alle Equinors eiendeler, anses det nåværende beste estimatet å være EU ETS for land utenfor EU der karbon ikke allerede er underlagt beskatning eller hvor Equinor ikke har etablert spesifikke estimater.

Sensitivitetstabell

Tabellen nedenfor viser noen relevante priser og variabler sammenlignet med ledelsens beste estimat, samt en illustrerende mulig nedskrivning i disse scenarioene. Scenario prissettene er hentet fra IEAs rapport, World Energy Outlook 2023. Prisene er justert for inflasjon og presenteres som reelle 2023-priser. Se delen "Lønnsom portefølje" i kapittel 2.2 i den integrerte årsrapporten for flere detaljer om scenariene:

Sammenlignet med fjorårets resultater, har de illustrerende potensielle nedskrivningene knyttet til APS-scenariet økt fra mindre enn 0,5 milliarder USD til om lag 3 milliarder USD. Tilsvarende har NZE-scenariet økt til omkring 10 milliarder USD, sammenlignet med rundt 4 milliarder USD i fjor. Dette er betydelig påvirket av lineær interpolasjon som ble brukt mellom gjeldende råvarepriser og det første prispunktet i WEOscenariene, i tråd med fjorårets metode, men med lavere priser i år.

	Ledelsens	Netto Nullutslipp i 2050	Kunngjorte Myndighetsløfter
	prisforutsetninger1)	Scenario (NZE)4)	Scenario (APS)5)
Brent blend, 2030	78	46	79
	USD/fat	USD/fat	USD/fat
Brent blend, 2040	73	37	72
	USD/fat	USD/fat	USD/fat
Brent blend, 2050	68	28	65
	USD/fat	USD/fat	USD/fat
TTF, 2030	9.1	4.5	6.8
	USD/MMBtu	USD/MMBtu	USD/MMBtu
TTF, 2040	9.5	4.4	6.2
	USD/MMBtu	USD/MMBtu	USD/MMBtu
TTF, 2050	9.5	4.3	5.6
	USD/MMBtu	USD/MMBtu	USD/MMBtu
EU ETS 2), 3), 2030	123	146	141
	USD/tCO2	USD/tCO2	USD/tCO2
EU ETS 2), 3), 2040	150	214	182
	USD/tCO2	USD/tCO2	USD/tCO2
EU ETS 2), 3), 2050	176	261	208
	USD/tCO2	USD/tCO2	USD/tCO2
Illustrerende mulig verdifall (USD)		~10,0 milliarder	~3,0 milliarder

1) Ledelsens forutsetninger om fremtidige råvarepriser, benyttet ved beregning av bruksverdi, se note 14 Nedskrivninger

2) Scenarioer: Prisen på CO₂-kvoter i avanserte økonomier med netto-null forpliktelser, ikke inkludert eventuelle andre CO₂-kostnader

3) EU ETS prisforutsetninger er omregnet fra EUR til USD ved å bruke Equinors prisforutsetninger for valutakurser, EUR/USD = 1,176

4) Et scenario hvor alle de nasjonale energi- og klimamålene myndighetene har etablert oppfylles fullt ut og i tide. I dette scenariet forventes verden å oppleve en temperaturøkning på 1,7ºC innen år 2100.

5) Et scenario hvor verden utvikler seg langs en mulig vei mot målet om å begrense global oppvaring til 1,5 °C i forhold til førindustrielt nivå.

Økning i systematisk klimarisiko kan føre til en høyere diskonteringsrente som anvendes for nedskrivningstester. Se note 14 Nedskrivninger for ytterligere informasjon om sensitivitet for diskonteringsrente.

Styrken til Equinors portefølje og risiko for strandede eiendeler

Overgangen til fornybar energi, teknologisk utvikling og forventet reduksjon i global etterspørsel etter karbonbasert energi, kan ha en innvirkning på den fremtidige lønnsomheten av visse oppstrøms olje- og gasseiendeler. Equinor benytter scenarioanalyser for å skissere mulige fremtidigsutsikter for energi og noen av disse innebærer lavere olje- og gasspriser og høyere CO₂-avgift. Hvis dette blir tilfellet, kan det føre til en nedgang i kontantstrømmen fra olje og gass, og potensielt redusere den økonomiske levetiden til noen av Equinors eierandeler. Equinor søker å redusere denne risikoen ved å forbedre den eksisterende oppstrømsporteføljen, maksimere effektiviteten til infrastrukturen på norsk sokkel og optimalisere den internasjonale porteføljen av høy kvalitet. Equinors prosjektportefølje er motstandsdyktig mot lave oljeog gasspriser og det er iverksatt handlingsplaner for å opprettholde kostnadsfokus på tvers i selskapet. Equinor vil fortsette å legge fat med høy verdi til porteføljen gjennom leteaktiviteter og økt utvinning med en forventning om å opprettholde en sterk olje- og gasskontantstrøm fra driften frem til 2035. Equinor har som mål å opprettholde betydelig investeringsfleksibilitet i den nåværende porteføljen, der sanksjonerte prosjekter utgjør mindre enn 50 % av årlig organiske investeringer fra 2025. Dette tilrettelegger for at Equinor kan optimalisere og reprioritere ikke-godkjente prosjekter, for å fortsette å generere av høy verdi gjennom sykluser. Equinor vil løpende vurdere nåværende og fremtidig

eksponering i sin portefølje, og iverksette forebyggende tiltak for å håndtere fysiske klimarisikoer.

Basert på nåværende produksjonsprofiler forventes omtrent 65 % av Equinors sikre olje- og gassreserver, som definert av SEC, å bli produsert i perioden 2024-2030 og mer enn 99 % i perioden 2024-2050. Dette indikerer lavere risiko for tidlig avslutning av produksjonen og kan gi fleksibilitet til å tilpasse seg endrede markedsforhold eller endringer i den globale etterspørselen etter energi.

Equinor vil fortsette å selektivt lete etter nye muligheter med fokus på modne områder med eksisterende infrastruktur for å minimere utslipp og maksimere verdi. Som en del av omstillingen, forventer Equinor å allokere en stadig mindre andel av selskapets bruttoinvesteringer til olje og gass de påfølgende årene og produksjonsvolumet forventes å bli redusert over tid. Å nå Equinors ambisjon om 50 % kutt i operatørutslipp fra produksjon (scope 1 og 2) vil kreve en selskapsomfattende, koordinert innsats for å gjennomføre og modne utslippsreduksjonsprosjekter, forbedre energieffektiviteten, utvikle nye teknologier og styrke porteføljen. Equinor har som mål å oppnå en reduksjon på 20 % i netto karbonintensiteten innen 2030 og en reduksjon på 40 % innen 2035, inkludert scope 3 utslipp. Kombinasjonen av økt fornybar energi og avkarbonisert energi, oppskalering av lavkarbonløsninger som CCS og optimalisering av olje- og gassporteføljen gir tillit til at Equinor kan oppfylle sine ambisjoner på mellomlang sikt. Equinors ambisjoner om å bli et netto-null-selskap innen 2050 har på denne bakgrunn så langt ikke resultert i identifisering av ytterligere eiendeler med verdifall eller tidligere produksjonsstans.

Eventuell fremtidig leting kan bli begrenset av reguleringer, markedsmessige og strategiske hensyn. Med mindre de økonomiske forutsetningene forringes i en slik utstrekning at ikke utviklede prosjekter eller eiendeler kontrollert av Equinor ikke blir utviklet, er det i hovedsak de immaterielle eiendelene Anskaffelseskost, leterettigheter olje og gass og Balanseførte leteutgifter, som er eksponert, med en samlet balanseført verdi på 3.205 millioner USD i 2023 (3.634 millioner USD i 2022). Se note 13 Immaterielle eiendeler for mer informasjon om Equinor's immaterielle eiendeler.

Tidspunkt for nedstengnings- og fjerningsforpliktelser Som beskrevet over, har Equinors planer om å bli et netto-null-selskap innen 2050 så langt ikke resultert i identifisering av eiendeler med tidligere produksjonsstans. Hvis lønnsomheten til Equinors oljeog gassproduserende eiendeler endres vesentlig, kan imidlertid dette påvirke tidspunktet for nedstengningsog fjerningsforpliktelser. En kortere produksjonsperiode vil øke den bokførte verdien av forpliktelsen. For å illustrere, å utføre fjerning fem år tidligere enn planlagt vil føre til en økt forpliktelse på rundt 1,2 milliarder USD før skatt (rundt 1 milliard USD i 2022). Se note 23 Avsetninger og andre forpliktelser for mer informasjon om Equinors nedstengnings- og fjerningsforpliktelser, inkludert forventet tidspunkt for utbetalinger knyttet til balanseførte forpliktelser til fjerning av eiendeler. De største utbetalingene knyttet til fjerning forventes før 2043.

Note 4. Finansiell risiko- og kapitalstyring

Generell informasjon relevant for finansiell risiko Equinors forretningsaktiviteter medfører eksponering for finansiell risiko som markedsrisiko (inkludert råvareprisrisiko, valutarisiko, renterisiko og aksjeprisrisiko), likviditetsrisiko og kredittrisiko. Equinor benytter en helhetlig tilnærming til vurdering og styring av risiko, ved å ta hensyn til relevante korrelasjoner på porteføljenivå mellom de viktigste markedsrisikoene og de naturlige sikringene i Equinors portefølje. Denne tilnærmingen gir Equinor mulighet til å redusere antallet sikringstransaksjoner og dermed redusere transaksjonskostnader og unngå sub-optimalisering.

Konsernrisikokomiteen, som er ett rådgivende organ for konsernrisikostyring, er ansvarlig for Equinors overordnede risikostyring og å foreslå passende risikoutjevnende tiltak på konsernnivå. Dette omfatter også å evaluere Equinors retningslinjer for finansiell risiko.

Markedsrisiko

Equinor opererer i verdensmarkedene for råolje, raffinerte produkter, naturgass og kraft, og er eksponert for markedsrisikoer knyttet til endringer i prisene på hydrokarboner, valutakurser, rentesatser og kraftpriser som kan påvirke inntekter og kostnader ved drift, investeringer og finansiering. Risikoene styres hovedsakelig på kortsiktig basis, med fokus på hvordan Equinor best kan oppnå optimal risikojustert avkastning innenfor gitte fullmakter. Langsiktige eksponeringer styres på konsernnivå, mens kortsiktige eksponeringer generelt styres ut fra handelsstrategier og mandater. Fullmakter i handelsorganisasjoner

innen råolje, raffinerte produkter, naturgass og kraft er relativt begrenset sammenlignet med Equinors totale markedsrisiko.

Råvareprisrisiko

Equinors mest betydelige langsiktige råvarerisiko (olje og naturgass) er relatert til framtidige markedspriser hvor Equinors risikopolicy er å være eksponert for både positive og negative prisbevegelser. På lengre sikt er det forventet at også kraftpris vil påvirke Equinors risikoportefølje. For å styre kortsiktig råvareprisrisiko blir det inngått råvarebaserte derivatkontrakter som inkluderer futures, opsjoner, ikke-børsnoterte (overthe-counter - OTC) terminkontrakter, og ulike typer bytteavtaler knyttet til råolje, petroleumsprodukter, naturgass, kraft og utslipp. Equinors bilaterale gassalgsportefølje er eksponert mot ulike prisindekser og mot en kombinasjon av lange og kortsiktige prispunkter.

Derivater knyttet til råolje og raffinerte petroleumsprodukter har normalt løpetid på under ett år, og handles hovedsakelig på Inter Continental Exchange (ICE), på CME gruppen, i det ikke-børsnoterte (OTC) Brent-markedet og i markeder for bytteavtaler knyttet til råolje og raffinerte produkter. Derivater knyttet til naturgass. kraft og utslipp har normalt løpetid på under tre år, og er hovedsakelig OTC fysiske terminkontrakter og opsjoner, NASDAQ OMX Oslo terminkontrakter, samt European Energy Exchange (EEX), NYMEX og ICE futures.

Tabellen nedenfor inneholder sensitiviteter for råvareprisrisiko på Equinors råvarebaserte derivatkontrakter. Equinors eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi er knyttet til derivater handlet både på og utenom børs, inkludert innebygde derivater som har blitt skilt ut og innregnet til virkelig verdi i balansen.

Sensitivitet knyttet til prisrisiko ved utgangen av 2023 og 2022 på 30 % anses rimelig basert på løpetiden til derivatkontraktene. Endringer i virkelig verdi innregnes i Konsernresultatregnskapet siden ingen av de finansielle instrumentene i tabellen under er en del av et sikringsforhold.

Sensitivitet for råvarepriser	31. desember
(i millioner USD)	2023	2022
	- 30 %	+ 30 %	- 30 %	+ 30 %
Råolje og raffinerte produkter netto gevinst/(tap)	442	(442)	666	(666)
Naturgass, elektrisitet og CO₂ netto gevinst/(tap)	86	(52)	(3)	140

Valutarisiko

Equinors kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter relatert hovedsakelig til olje- og gassalg, driftsutgifter og investeringer er for det meste i USD, mens skatt og utbytte til aksjonærer på Oslo Børs, samt en andel av driftsutgifter og investeringer er i norske kroner. Equinors valutastyring er derfor hovedsakelig knyttet til å sikre betalinger i norske kroner. Dette betyr at Equinor regelmessig kjøper norske kroner, hovedsakelig i spotmarkedet, men også ved bruk av konvensjonelle derivatinstrumenter med levering på et framtidig tidspunkt.

Ved utgangen av 2023 har den påfølgende valutarisikosensitiviteten for finansielle instrumenter blitt beregnet ved å forutsette et rimelig mulighetsområde for endringer på 11 % for de valutakursene som påvirker konsernets finansielle posisjon. Ved utgangen av 2022 var en endring på 12 % vurdert som et rimelig mulighetsområde for endring. Med referanse til tabellen nedenfor så betyr en negativ verdi en reduksjon i egenkapital / tap, mens en positiv verdi betyr en økt egenkapital / gevinst.

Renterisiko

Obligasjonslånene er vanligvis utstedt med fast rente i ulike lokale valutaer (blant annet USD, EUR og GBP) og en andel av disse obligasjonslånene blir konvertert til flytende USD-obligasjonslån ved å benytte renteog valutabytteavtaler. Equinor styrer renterisiko på obligasjonsgjeld basert på risiko- og avkastningshensyn fra et helhetlig risikostyringsperspektiv. Dette betyr at andelen fast/flytende renteeksponering kan variere over tid. For mer detaljert informasjon om Equinors langsiktige gjeldsportefølje se note 21 Finansiell gjeld.

For sensitiviteten knyttet til renterisiko er det forutsatt en endring på 1,3 prosentpoeng som et rimelig mulighetsområde for endringer ved utgangen av 2023. Ved utgangen av 2022 var en endring på 1,2 prosentpoeng vurdert som rimelig mulighetsområde for endringer. En rentenedgang har en estimert positiv innvirkning på netto finansposter i Konsernresultatregnskapet, mens en renteøkning har en estimert negativ innvirkning på netto finansposter i Konsernresultatregnskapet.

Sensitivitet for valutarisiko	Per 31. desember 2023
(i millioner USD)	NOK	EUR	GBP
Innvirkning fra en 11 % styrking av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	1.519	406	903
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	(413)	(418)	(92)
Innvirkning fra en 11 % svekkelse av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	(1.519)	(406)	(903)
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	413	418	92

Sensitivitet for valutarisiko	Per 31. desember 2022
(i millioner USD)	NOK	EUR	GBP
Innvirkning fra en 12 % styrking av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	3.552	837	750
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	(889)	(259)	(389)
Innvirkning fra en 12 % svekkelse av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	(3.552)	(837)	(750)
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	889	259	389

Sensitivitet for renterisiko	31. desember
	2023			2022
	- 1,3	+ 1,3	- 1,2	+ 1,2
(i millioner USD)	prosentpoeng	prosentpoeng	prosentpoeng	prosentpoeng
Positiv/(negativ) innvirkning på netto finansposter	336	(333)	369	(366)

Aksjeprisrisiko

Equinors egenforsikringsselskap (captive) eier børsnoterte aksjer som en del av sin portefølje. I tillegg har Equinor noen andre noterte og ikke noterte aksjer som hovedsakelig eies for langsiktige strategiske formål. Ved å eie disse eiendelene er konsernet eksponert for aksjeprisrisiko, definert som risikoen for reduksjon i aksjeprisen, som kan medføre en reduksjon i den bokførte verdien av Equinors eiendeler innregnet i balansen. Risikoen i porteføljen eid av Equinors egenforsikringsselskap er styrt og har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil,

gjennom geografisk diversifisering og bruk av brede referanseindekser.

Den påfølgende sensitiviteten for aksjeprisrisiko er kalkulert på bakgrunn av en forutsatt rimelig mulig endring på 35 % i aksjepriser basert på balanseførte verdier per 31. desember 2023. Også per 31. desember 2022 var en endring på 35 % sett på som en rimelig mulig endring i aksjepriser. De estimerte gevinstene fra en økning i aksjepriser og de estimerte tapene fra en nedgang i aksjepriser ville påvirket Konsernresultatregnskapet.

vektet gjennomsnittlig løpetid på cirka ni år. For mer informasjon om Equinors langsiktige gjeld, se note 21 Finansiell gjeld.

Kortsiktige finansieringsbehov blir vanligvis dekket av Equinors US Commercial Paper Programme (CP) på USD 5,0 milliarder, som igjen er dekket av en rullerende kredittfasilitet på 6,0 milliarder USD, støttet av Equinors 19 viktigste kjernebanker, med forfall i 2026. Kredittfasiliteten er ubrukt per 31. desember 2023 og gir sikker tilgang til finansiering, understøttet av beste mulige kortsiktige kredittvurdering.

Tabellen nedenfor viser forfallsprofilen til Equinors finansielle forpliktelser basert på udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer.

31. desember

	2023			2022
(i millioner USD)	Finansielle forpliktelser	Leieavtaler	Finansielle derivater	Finansielle forpliktelser	Leieavtaler	Finansielle derivater
År 1	20.209	1.369	857	20.172	1.325	1.065
År 2 og 3	6.035	1.434	636	6.292	1.421	752
År 4 og 5	5.601	496	404	5.785	504	486
År 6 til 10	6.846	405	1.016	8.749	465	1.202
Etter 10 år	10.751	72	340	11.204	120	706
Totalt spesifisert	49.442	3.776	3.253	52.202	3.835	4.211

Sensitivitet for aksjeprisrisiko	31. desember
		2023		2022
(i millioner USD)	- 35 %	+ 35 %	- 35 %	+ 35 %
Gevinst/(tap)	(552)	552	(450)	450

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at Equinor ikke er i stand til å gjøre opp sine finansielle forpliktelser når de forfaller. Formålet med likviditetsstyring er å sikre at Equinor til enhver tid har tilstrekkelige midler tilgjengelig for å dekke sine finansielle forpliktelser.

Equinors største utbetalinger inkluderer kvartalsvise utbyttebetalinger og seks årlige betalinger av norsk petroleumsskatt. I tillegg vil handel av varer med sikkerhet og finansielle kontrakter eksponere Equinor for likviditetsrisiko relatert til potensielle innkallinger av sikkerhetsstillelse.

Hvis prognosen for likviditetsutvikling viser at likvide eiendeler er under definerte minimumsnivåer, vil opptak av langsiktig finansiering bli vurdert. For langsiktig finansiering bruker Equinor alle de største kapitalmarkedene (USA, Europa og Asia). Equinors policy er å ha en forfallsstruktur der nedbetaling ikke overstiger 5 % av sysselsatt kapital i hvert av de nærmeste fem år. Equinors langsiktige gjeld har en

			Equinor 2023 Integrert årsrapport
--	--	--	-----------------------------------

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at Equinors kunder eller motparter kan påføre Equinor finansielle tap ved ikke å overholde sine forpliktelser. Kredittrisiko oppstår gjennom kreditteksponering knyttet til kundefordringer samt fra finansielle investeringer, finansielle derivater og innskudd i finansinstitusjoner. Equinor bruker risikobegrensende instrumenter for å redusere og kontrollere kredittrisiko, både per motpart og på porteføljenivå. De viktigste instrumentene er bankog morselskapsgarantier, forskuddsbetalinger og depositum.

Før transaksjoner inngås med nye motparter, krever Equinors kredittpolitikk, at alle motparter hvor Equinor har en materiell kreditteksponering, er formelt identifisert og er tildelt en intern kredittrating. Den interne kredittratingen reflekterer Equinors vurdering av motpartens kredittrisiko, og er basert på kvantitative og kvalitative analyser av finansiell og annen relevant forretningsinformasjon. Alle etablerte motparter revurderes jevnlig.

Equinor har forhåndsdefinerte grenser for porteføljens løpende absolutte kredittrisiko samt for maksimal

kreditteksponering for den enkelte motpart. Porteføljen overvåkes regelmessig, og materielle individuelle motpartseksponeringer kontrolleres daglig i forhold til etablert kredittgrense. Equinors totale kredittportefølje er geografisk diversifisert på en rekke motparter innen olje- og energisektoren, i tillegg til større olje- og gassbrukere samt finansielle motparter. Størstedelen av Equinors eksponering er med selskaper med "investment grade"-rating.

Tabellen nedenfor viser Equinors balanseførte verdi av finansielle eiendeler og finansielle derivater inndelt etter Equinors vurdering av motpartens kredittrisiko. 1 % av kundefordringer og andre fordringer har forfalt med mer enn 30 dager. Det er gjort avsetninger basert på forventet kredittapsmodell for å dekke forventede tap. Kun ikke-børsnoterte instrumenter er inkludert i finansielle derivater.

	Langsiktige	fordringer og	Langsiktige	Kortsiktige
	finansielle	andre	finansielle	finansielle
(i millioner USD)	fordringer	fordringer	derivater	derivater
31. desember 2023
Investment grade med klassifisering A eller høyere	193	5.857	305	565
Annen investment grade	8	5.132	7	565
Lavere kredittvurdering eller ikke klassifisert	140	5.204	247	248
Sum finansielle eiendeler	341	16.193	559	1.378
31. desember 2022
Investment grade med klassifisering A eller høyere	1.633	6.125	390	1.715
Annen investmentgrade	12	8.725	41	1.393
Lavere kredittvurdering eller ikke klassifisert	14	6.761	259	931
Sum finansielle eiendeler	1.659	21.611	690	4.039

For mer informasjon vedrørende Kundefordringer og andre fordringer, se note 18 Kundefordringer og andre fordringer.

						TILLEGGS
INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	SEGMENTER	REGNSKAP	INFORMASJON
					RAPPORTERINGS

Tabellen nedenfor viser beløpene motregnet under vilkårene i ulike motregningsavtaler for finansielle eiendeler og gjeld. Disse avtalene er i hovedsak inngått for å håndtere kredittrisiko knyttet til overthe-counter råvarehandel samt regelmessige kjøp og salg av råvarer, og avtalene gjør det mulig for Equinor og deres motparter å motregne finansielle forpliktelser mot finansielle eiendeler ved ordinær forretningsvirksomhet, så vel som ved mislighold. I

tillegg motregnes børshandlede råvarederivater mot sikkerheter/utbetalinger som følge av daglige kontantoppgjør basert på endring i virkelig verdi av åpne derivatposisjoner. Beløp som ikke kvalifiserer for motregning består av sikkerheter eller betalinger som vanligvis gjøres opp på bruttobasis. Normalt vil disse beløpene utlignes i en potensiell misligholdssituasjon. Det finnes ingen begrensninger på mottatt sikkerhet.

(i millioner USD)	Brutto beløp på innregnede finansielle eiendeler/ forpliktelser	Bruttobeløp motregnet i balansen	Netto beløp presentert i balansen	Beløp på gjenværende rettigheter til motregning som ikke kvalifiserer for motregning	Nettobeløp	(i millioner USD)	Brutto beløp på innregnede finansielle eiendeler/ forpliktelser	Bruttobeløp motregnet i balansen	Netto beløp presentert i balansen	Beløp på gjenværende rettigheter til motregning som ikke kvalifiserer for motregning	Nettobeløp
31. desember 2023						31. desember 2022
Finansielle eiendeler						Finansielle eiendeler
Kundefordringer	17.139	3.133	14.006	0	14.006	Kundefordringer	25.607	7.464	18.143	0	18.143
Sikkerhetsfordringer	8.713	6.526	2.186	2.186	0	Sikkerhetsfordringer	16.923	13.455	3.468	3.468	0
Finansielle derivater	12.767	10.829	1.937	677	1.260	Finansielle derivater	28.535	23.806	4.730	1.708	3.022
											0
Sum finansielle eiendeler	38.619	20.488	18.129	2.863	15.266	Sum finansielle eiendeler	71.065	44.725	26.341	5.176	21.164
Finansielle forpliktelser						Finansielle forpliktelser
Leverandørgjeld	14.184	3.133	11.051	0	11.051	Leverandørgjeld	19.913	7.464	12.449	0	12.449
Sikkerhetsforpliktelser	7.791	7.333	458	458	0	Sikkerhetsforpliktelser	13.936	12.365	1.571	1.571	0
Finansielle derivater	13.437	10.023	3.414	2.405	1.009	Finansielle derivater	31.377	24.895	6.482	3.605	2.877
Sum finansielle forpliktelser	35.412	20.488	14.923	2.863	12.060	Sum finansielle forpliktelser	65.226	44.725	20.502	5.176	15.326

Kapitalstyring

Hovedmålene med Equinors kapitalstyringspolitikk er å opprettholde en sterk finansiell posisjon og sikre tilstrekkelig økonomisk fleksibilitet. Equinors fokus er å opprettholde kredittvurderingen i A-kategorien på frittstående basis (unntatt løft for eierskap av den norske stat). Equinors nåværende langsiktige kredittvurdering er AA- med stabile utsikter (inkludert ett punkt løft) fra S&P, og Aa2 med stabile utsikter (inkludert to punkter løft) fra Moody's. For å kunne overvåke Equinors finansielle robusthet fra dag til dag brukes non-GAAP-måltallet netto justert rentebærende gjeld (ND2) over sysselsatt kapital (CE2).

ND1 er definert som selskapets kortsiktige og langsiktige finansielle forpliktelser fratrukket kontantbeholdning og kortsiktige finansielle plasseringer, justert for innkalt margin og for likviditetsposisjoner fra konsernets forsikringsselskap (henholdsvis 2.030 millioner USD og 6.538 millioner USD i 2023 og 2022). Sysselsatt kapital (CE1) er definert som selskapets totale egenkapital (inkludert Ikkekontrollerende eierinteresser) og ND1. ND2 er definert som ND1 justert for leieforpliktelser (henholdsvis 3.570 millioner USD og 3.668 millioner USD i 2023 og 2022). Sysselsatt kapital (CE2) er definert som selskapets totale egenkapital (inkludert Ikke-kontrollerende eierinteresser) og ND2.

		31. desember
(i millioner USD)	2023	2022
Netto justert rentebærende gjeld, inkludert gjeld tilknyttet leieavtaler (ND1)	(5.040)	(6.750)
Netto justert rentebærende gjeld (ND2)	(8.610)	(10.417)
Sysselsatt kapital, inkludert gjeld tilknyttet leieavtaler (CE1)	43.460	47.239
Sysselsatt kapital (CE2)	39.890	43.571
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert, inkludert gjeld tilknyttet leieavtaler (ND1/CE1)	(11,6 %)	(14,3 %)
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert (ND2/CE2)	(21,6 %)	(23,9 %)

Note 5. Segmentinformasjon

Regnskapsprinsipper

Equinors aktiviteter er styrt gjennom driftssegmenter identifisert basert på den inndelingen av konsernet slik den regelmessig gjennomgås av øverste beslutningstaker, konsernsjefen. Rapporteringssegmentene Leting og produksjon Norge (E&P Norway), Leting og produksjon internasjonalt (E&P International), Leting og produksjon USA (E&P USA), Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP) og Fornybar (REN) korresponderer til sine respektive driftssegmenter. Driftssegmentene Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP), Teknologi, digitalisering og innovasjon (TDI) og konsernstaber og funksjoner er sammenslått i rapporteringssegmentet "Annet" på grunn av uvesentligheten til disse driftssegmentene. Mesteparten av kostnadene innenfor driftssegmentene PDP og TDI er allokert til rapporteringssegmentene E&P Norway, E&P International, E&P USA, MMP og REN.

Regnskapsprinsippene benyttet for rapporteringssegmentene er identiske med de som er beskrevet i Konsernregnskapet, unntatt linjen Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden, hvor bevegelser knyttet til endring i fjerningsforpliktelser er holdt utenom, samt avsetninger for tapskontrakter, som kun reflekterer forpliktelser mot eksterne parter. Segmentresultat måles ved Resultat før finansposter og skattekostnad. Utsatte skattefordeler, pensjonsmidler, langsiktige finansielle investeringer, omløpsmidler og gjeld allokeres ikke til segmenter. Salgstransaksjoner mellom segmenter, hovedsakelig fra salg av råolje, gass og relaterte produkter, er basert på definerte internpriser som er utledet av markedspriser. Transaksjonene er eliminert ved konsolidering.

Driftssegmentene Leting og produksjon er ansvarlige for letevirksomhet og den kommersielle utviklingen og sikker og effektiv drift av olje- og gassporteføljen og innenfor sine respektive geografiske områder: UPN på norsk sokkel, EPUSA i USA og EPI for alle områder utenom UPN og EPUSA.

Forretningsområdet PDP er ansvarlig for utvikling av felt og brønner samt anskaffelser i Equinor.

Forretningsområdet TDI omfatter forskning, teknologisk utvikling, spesialiserte rådgivningstjenester, digitalisering, IT, forbedring, innovasjon, ventures og fremtidig virksomhet.

Forretningsområdet MMP er ansvarlig for markedsføring, handel, prosessering og transport av olje og kondensat, tørrgass, våtgass (NGL) og raffinerte produkter inkludert drift av raffineri,

terminaler og prosesseringsanlegg. MMP driver også trading av kraft og utslippskvoter og utbygging av transportløsninger for naturgass, væsker og råolje inkludert rørledninger, shipping, trailertransport og tog. I tillegg er MMP ansvarlig for lavkarbonløsninger i Equinor.

REN utforsker, leter, investerer i og drifter områder innenfor fornybare energiløsninger som offshore vind, grønt hydrogen, lagringsløsninger og solenergi.

Segmentdata for årene som ble avsluttet 31. desember 2023, 2022 og 2021 er presentert nedenfor. For inntekter per geografisk område se note 7 Inntekter. For ytterligere informasjon som har betydning for segmentene se note 6 Oppkjøp og nedsalg, note 14 Nedskrivninger og note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

For regnskapsåret 2023 (i millioner USD)	E&P Norway	E&P International	E&P USA	MMP	REN	Andre	Elimineringer	Sum
Eksterne salgsinntekter	230	993	277	105.242	20	85	0	106.848
Salgsinntekter og andre inntekter mellom segmenter	37.999	6.009	4.009	633	12	33	(48.695)	0
Resultatandel fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	0	28	0	12	(33)	(8)	0	(1)
Andre inntekter	111	1	32	23	18	142	0	327
Sum inntekter	38.340	7.032	4.319	105.908	17	253	(48.695)	107.174
Varekostnad	0	(70)	0	(95.769)	0	(1)	47.665	(48.175)
Andre kostnader og salgs- og administrasjonskostnader	(3.759)	(2.176)	(1.178)	(4.916)	(462)	(201)	893	(11.800)
Avskrivninger og amortiseringer	(4.429)	(2.123)	(1.779)	(897)	(12)	(133)	0	(9.373)
Netto nedskrivninger	(588)	(310)	290	(343)	(300)	(10)	0	(1.260)
Letekostnader	(476)	(20)	(299)	0	0	0	0	(795)
Sum driftskostnader	(9.253)	(4.700)	(2.966)	(101.925)	(774)	(345)	48.558	(71.404)
Resultat før finansposter og skattekostnad	29.087	2.332	1.353	3.984	(757)	(92)	(137)	35.770
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	5.939	4.376	1.206	844	2.007	128	0	14.500
Balanseinformasjon
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	3	0	0	783	1.665	57	0	2.508
Segmentets øvrige anleggsmidler	28.915	17.977	11.049	3.997	1.575	1.018	0	64.530
Anleggsmidler som ikke er allokert til segmentene								14.487
Totale anleggsmidler								81.525
Eiendeler klassifisert som holdt for salg	0	1.064	0	0	0	0	0	1.064

For regnskapsåret 2022		E&P
(i millioner USD)	E&P Norway	International	E&P USA	MMP	REN	Andre	Elimineringer	Sum
Eksterne salgsinntekter	304	1.099	305	147.164	16	115	0	149.004
Salgsinntekter og andre inntekter mellom segmenter	74.631	6.124	5.217	527	0	55	(86.554)	0
Resultatandel fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	0	172	0	406	58	(16)	0	620
Andre inntekter	994	35	0	9	111	33	0	1.182
Sum inntekter	75.930	7.431	5.523	148.105	185	187	(86.554)	150.806
Varekostnad	0	(116)	0	(139.916)	0	0	86.227	(53.806)
Andre kostnader og salgs- og administrasjonskostnader	(3.782)	(1.698)	(938)	(4.591)	(265)	(223)	904	(10.593)
Avskrivninger og amortiseringer	(4.986)	(1.445)	(1.422)	(881)	(4)	(142)	0	(8.878)
Netto nedskrivninger	819	(286)	1.060	895	0	0	0	2.487
Letekostnader	(366)	(638)	(201)	0	0	0	0	(1.205)
Sum driftskostnader	(8.315)	(4.183)	(1.501)	(144.493)	(269)	(365)	87.130	(71.995)
Resultat før finansposter og skattekostnad	67.614	3.248	4.022	3.612	(84)	(178)	577	78.811
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	4.922	2.623	764	1.212	298	176	0	9.994
Balanseinformasjon
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	3	550	0	688	1.452	65	0	2.758
Segmentets øvrige anleggsmidler	28.510	15.868	11.311	4.619	316	1.031	0	61.656
Anleggsmidler som ikke er allokert til segmentene								15.437
Totale anleggsmidler								79.851
Eiendeler klassifisert som holdt for salg	0	1.018	0	0	0	0	0	1.018

For regnskapsåret 2021		E&P
(i millioner USD)	E&P Norway	International	E&P USA	MMP	REN	Andre	Elimineringer	Sum
Eksterne salgsinntekter	261	1.115	377	86.883	8	99	0	88.744
Salgsinntekter og andre inntekter mellom segmenter	38.972	4.230	3.771	321	0	41	(47.335)	0
Resultatandel fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	0	214	0	22	16	7	0	259
Andre inntekter	154	5	0	168	1.386	208	0	1.921
Sum inntekter	39.386	5.565	4.149	87.393	1.411	355	(47.335)	90.924
Varekostnad	0	(58)	0	(80.873)	0	(1)	45.772	(35.160)
Andre kostnader og salgs- og administrasjonskostnader	(3.653)	(1.405)	(1.074)	(3.753)	(163)	(432)	1.102	(9.378)
Avskrivninger og amortiseringer	(6.002)	(1.734)	(1.665)	(869)	(3)	(158)	0	(10.432)
Netto nedskrivninger	1.102	(1.587)	(69)	(735)	0	2	0	(1.287)
Letekostnader	(363)	(451)	(190)	0	0	0	0	(1.004)
Sum driftskostnader	(8.915)	(5.237)	(2.998)	(86.230)	(166)	(590)	46.873	(57.261)
Resultat før finansposter og skattekostnad	30.471	329	1.150	1.163	1.245	(234)	(461)	33.663
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	4.943	1.834	690	517	457	64	0	8.506
Balanseinformasjon
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	3	1.417	0	113	1.108	45	0	2.686
Segmentets øvrige anleggsmidler	36.502	15.422	11.406	4.006	157	1.032	0	68.527
Anleggsmidler som ikke er allokert til segmentene								13.406
Totale anleggsmidler								84.618
Eiendeler klassifisert som holdt for salg	0	676	0	0	0	0	0	676

Anleggsmidler per land

(i millioner USD)	31. desember
	2023	2022
Norge	32.977	33.242
USA	12.587	12.343
Brasil	10.871	9.400
Storbritannia	5.535	3.688
Canada	1.157	1.171
Angola	1.103	895
Danmark	973	497
Argentina	648	615
Algerie	474	622
Polen	447	270
Andre	265	1.672
Sum anleggsmidler1)	67.038	64.414

1) Eksklusiv utsatt skattefordel, pensjonsmidler og langsiktige finansielle eiendeler. Anleggsmidler er henført til det land virksomheten opererer i.

Note 6. Oppkjøp og nedsalg

Regnskapsprinsipper

Virksomhetssammenslutninger og avhendelser

Virksomhetssammenslutninger, med unntak av transaksjoner mellom selskap under felles kontroll, regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden når kontrollen er overtatt av konsernet. Anskaffelseskostnaden inkluderer det samlede vederlaget som er betalt for å anskaffe selskapets eiendeler og forpliktelser, samt betingede vederlag målt til virkelig verdi. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser måles til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Påløpte oppkjøpskostnader kostnadsføres under Salgs- og administrasjonskostnader. Endringer i virkelig verdi på betingede vederlag som skyldes hendelser etter anskaffelsestidspunktet innregnes i Konsernresultatregnskapet under Andre inntekter.

Equinor innregner gevinst eller tap ved salg av datterselskap når kontroll opphører. Eventuelle gjenværende eierandeler i det tidligere datterselskapet måles til virkelig verdi på tidspunkt når kontrollen opphøres.

Ved delvis nedsalg i datterselskaper som ikke utgjør en virksomhet, og der den gjenværende investeringen i det tidligere datterselskapet er et tilknyttet selskap eller en felleskontrollert investering, innregner Equinor gevinsten eller tapet bare på den fraregnede delen under henholdsvis Andre inntekter eller Driftskostnader. Den gjenværende investeringen i det tidligere datterselskapet er ikke

gjenstand for ny verdimåling ved reklassifiseringen, og deretter måles investeringen ved bruk av egenkapitalmetoden.

På norsk sokkel gjennomføres alle avhendelser av eiendeler på etter-skatt basis. Gevinstberegning inkluderer tilbakeføring av tidligere regnskapsførte utsatte skatteforpliktelser knyttet til disse eiendelene. Etter-skatt-gevinsten føres deretter i sin helhet under Andre inntekter i Konsernresultatregnskapet.

Eiendeler klassifisert som holdt for salg

Anleggsmidler klassifiseres separat som holdt for salg i Konsernbalansen når et salg er svært sannsynlig. Denne betingelsen anses oppfylt når eiendelen er tilgjengelig for umiddelbart salg i sin nåværende tilstand, Equinors ledelse har forpliktet seg til salget, og salget forventes fullført innen ett år fra tidspunktet for klassifisering. I Equinor er disse betingelsene normalt oppfylt når ledelsen har godkjent en fremforhandlet intensjonsavtale med motpartene. Forpliktelser direkte knyttet til eiendelene klassifisert som holdt for salg og som forventes å inngå i salgstransaksjonen blir også klassifisert separat.

Bruk av skjønn knyttet til regnskapsføring av oppkjøp

Vurderingen av om et oppkjøp inngår under definisjonen av an virksomhetssammenslutning krever skjønnsanvendelse fra sak til sak. Oppkjøp evalueres for å avgjøre om transaksjonen representerer en virksomhetssammenslutning eller kjøp av en eiendel, og konklusjonen kan påvirke Konsernregnskapet vesentlig både i

transaksjonsperioden og i påfølgende perioder. Tilsvarende vurderinger gjennomføres ved oppkjøp av interesser i felleskontrollerte driftsordninger. På bakgrunn av foreliggende fakta har kjøp av lete- og evalueringslisenser av olje og gas hvor utbygging ikke er besluttet hovedsakelig blitt konkludert å gjelde kjøp av eiendeler, mens kjøp av produserende eiendeler hovedsakelig har blitt konkludert å representere virksomhet.

Bruk av skjønn knyttet til delvis nedsalg i datterselskaper

Regnskapsprinsippet for delvis nedsalg i datterselskaper er basert på grundige vurderinger av kravene i og virkeområdet til IFRS 10 Konsernregnskap og IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet. Vurderingen krever bruk av skjønn i hvert enkelt tilfelle, hvor substansen i transaksjonene må vurderes. Ved vurderingen av kravene i IFRS Accounting Standards, har Equinor også sett hen til flere relevante og lignende problemstillinger som er vurdert, men utsatt og dermed ikke fullført av IASB, da disse skal vurderes sammen med andre relevante forhold på et senere tidspunkt. Når eiendeler overføres til separate juridiske enheter rett i forkant av at deler av aksjene i disse enhetene selges til tredjepart, nedsalget fører til at Equinor mister kontrollen over disse eiendelsbesittende enhetene, og en felleskontrollert virksomhet samtidig etableres, har Equinor konkludert med å innregne gevinst kun på den solgte andelen.

2023

Oppkjøp Oppkjøp av Rio Energy

Den 3. november 2023 gjennomførte Equinor en transaksjon med Denham Capital om å kjøpe 100 % av aksjene i Horus Investimentos S.A., morselskapet til Rio Energy Participações S.A., et ledende fornybar-selskap på land i Brasil. Kontantvederlaget utgjorde 82 millioner USD. I tillegg ble det foretatt en kapitalforhøyelse på 268 millioner USD for å nedbetale Rio Energy sine eksterne lån. Den oppkjøpte porteføljen omfatter en produserende vindpark på land i nordøstlige delstaten Bahia, en portefølje av utbyggingsprosjekter innen solenergi og en utviklingsportefølje på om lag 1,2 GW bestående av landbaserte vind- og solenergiprosjekter Oppkjøpet medførte en økning i Equinors varige driftsmidler på 350 millioner USD. Transaksjonen har blitt regnskapsført som en virksomhetssammenslutning i segmentet REN. Kjøpsprisen og allokeringen av denne er foreløpig.

Oppkjøp av Suncor Energy UK Limited

Den 30. juni 2023 gjennomførte Equinor en transaksjon med Suncor Energy UK Holdings Ltd om å kjøpe 100 % av aksjene i Suncor Energy UK Limited for et beløp på 847 millioner USD etter vanlige justeringer for arbeidskapital. Transaksjonen inkluderer en ikkeoperert eierandel i det produserende oljefeltet Buzzard (29,89 %) og en ytterligere eierandel i det opererte utviklingsfeltet Rosebank (40 %). Transaksjonen har blitt regnskapsført i segmentet E&P International som en virksomhetssammenslutning. Oppkjøpet medførte en økning i varige driftsmidler på 1.490 millioner USD og utsatt skatt på 672 millioner USD. Allokeringen av kjøpsprisen er fortsatt foreløpig.

Oppkjøp av BeGreen

Den 26. januar 2023 gjennomførte Equinor en transaksjon med Bregentved-konsernet og medlemmer av styret i BeGreen Solar Aps for å kjøpe 100 % av BeGreen Solar Aps. Kontantvederlaget utgjorde på 252 millioner USD (235 millioner EUR) og et betinget vederlag som avhenger av vellykkede leveranser av fremtidige solkraftprosjekter over en avtalt MW-terskel. Transaksjonen har blitt regnskapsført i segmentet REN som en virksomhetssammenslutning og medførte en økning i Equinors immaterielle eiendeler på 423 millioner USD.

Nedsalg Equinor Energy Ireland Limited

Den 31. mars 2023 gjennomførte Equinor en transaksjon med Vermilion Energy Inc (Vermillion) for å selge Equinors ikke-opererte eierandel i Corrib gassprosjektet i Irland gjennom salg av 100 % av aksjene i Equinor Energy Ireland Limited (EEIL). Før gjennomføringen mottok Equinor et ekstraordinært utbytte på 371 millioner USD fra EEIL, Totalt vederlag utgjorde 362 millioner USD inkludert et kontantoppgjør av et betinget vederlag. Et tap på 258 millioner USD har blitt regnskapsført i segmentet E&P International og presentert på linjen Driftskostnader i Konsernresultatregnskapet.

Holdt for salg Nedsalg av eierinteresser i Aserbajdsjan

Den 22. desember 2023 inngikk Equinor en avtale med State Oil Company of the Republic of Azerbaijan (SOCAR) om å selge Equinors eierinteresser i Aserbajdsjan eiendelene. Eiendelene består av 7,27 % i ikke-opererte eierinteresser i Azeri Chirag

Gunashli (ACG) oljefelt i den i aserbajdsjanske sektoren av det kaspiske hav, 8,71 % eierinteresser i Baku-Tbilisi-Ceyhan (BTC) rørledningen og 50 % i oljefeltet Karabagh. Gjennomføring er forventet i 2024 avhengig av myndighetsgodkjennelse og kontraktuelle godkjennelser. Eierandelene har blitt klassifisert som holdt for salg og resulterte i en nedskrivning på 310 millioner USD i segmentet E&P International og presentert på linjen Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger

2022

Oppkjøp Oppkjøp av Triton Power

Den 1. september 2022 gjennomførte Equinor og SSE Thermal Generation Holdings Limited (SSE Thermal) et oppkjøp av det britiske kraftselskapet Triton Power Holdings Ltd (Triton Power) fra Triton Power Partners LP, eiet av Energy Capital Partners (ECP). Equinors andel av vederlaget var 141 millioner USD (120 millioner GBP), etter justeringer som vesentlig var knyttet til netto gjeld og arbeidskapital. Det viktigste anlegget som inngår i oppkjøpet er Saltend Power Station med en installert kapasitet på 1,2 GW. Equinor og SSE Thermal eier hver 50 % av Triton Power, og Equinor regnskapsfører investeringen i henhold til egenkapitalmetoden som en felleskontrollert virksomhet i segmentet MMP.

Kjøp av lisensandeler I Statfjord

Den 31. mai 2022 gjennomførte Equinor en transaksjon med overtakelse av alle Spirit Energys eierinteresser i produserende lisenser i Statfjord-området, som omfatter både norsk og britisk sokkel. Eierandeler i lisensene var mellom 11,56 % til 48,78 %. Mottatt kontantvederlag var 168 millioner USD. Oppkjøpte eiendeler og forpliktelser er innregnet i tråd med prinsippene i IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger. Transaksjonen er innregnet i segmentene E&P Norway og E&P Internatiomal. I segmentet E&P Norway medførte oppkjøpet en økning i varige driftsmidler på 98 millioner USD, en økning i fjerningsforpliktelse på 390 millioner USD, en reduksjon av utsatt skatt på 298 millioner USD og en økning i betalbar skatt på 98 millioner USD. I segmentet E&P International førte oppkjøpet til en økning på 98 millioner USD i varige driftsmidler, en økning i fjerningsforpliktelse på 241 millioner USD og en økning i utsatt skatteforpliktelse på 86 millioner USD.

Nedsalg Ekofisk og Martin Linge på norsk sokkel

Den 30. september 2022 gjennomførte Equinor en avhendelse til Sval Energi AS av hele Equinors eierandel i Ekofisk-området, inkludert eierandel i Norpipe Oil AS, samt en 19 % eierandel i Martin Linge-feltet. Kontantvederlaget ved gjennomføring av transaksjonen var 293 millioner USD. Equinor beholder en 51 % eierandel i Martin Linge og fortsetter som operatør på feltet. Nedsalget medførte en

reduksjon av driftsmidler på 1.493 millioner USD, en reduksjon i fjerningsforpliktelse på 376 millioner USD, en reduksjon i utsatt skatteforpliktelse på 597 millioner USD og en reduksjon i betalbar skatt på 686 millioner USD. Etter-skatt gevinsten på 655 millioner USD inngår i regnskapslinjen Andre inntekter i Konsernresultatregnskapet i segmentet E&P Norway.

Equinor forlater Russland

Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 opplyste Equinor at det var bestemt å stoppe nye investeringer i Russland og å starte prosessen med å tre ut av Equinors felleskontrollerte virksomheter der. På grunnlag av denne beslutningen vurderte Equinor sine eiendeler i Russland og innregnet netto nedskrivninger på 1.083 millioner USD i første kvartal. Av dette var 251 millioner USD knyttet til varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, og 832 millioner USD knyttet til investeringer innregnet i henhold til egenkapitalmetoden. Nedskrivningene var nettoført mot betingede vederlag fra tiden da eiendelene ble ervervet. Basert på type nedskrivningseiendeler ble nedskrivningene innregnet i regnskapslinjene Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger og Letekostnader i Konsernresultatregnskapet i segmentet E&P International. I andre kvartal overførte Equinor sine eierinteresser i fire russiske enheter til Rosneft og ble fritatt for alle fremtidige forpliktelser, uten at dette hadde vesentlig innvirkning på Konsernresultatregnskapet. Eierinteressene i Kharyaga ble overført til operatøren på feltet.

Equinor har stoppet handel med russisk olje Dette medfører at Equinor ikke vil inngå nye handler eller utføre transport av olje eller oljeprodukter fra Russland. Equinor har gjennomgått regnskapskonsekvensene av enkelte forpliktelser knyttet til slike avtaler som var inngått før invasjonen, og har vurdert disse til å være uvesentlige.

10 % eierinteresse i Dogger Bank C

Den 10. februar 2022 gjennomførte Equinor et nedsalg av 10 % eierinteresse i Dogger Bank C prosjektet i Storbritannia til ENI. Totalt vederlag var 91 millioner USD (68 millioner GBP), som medførte en gevinst på 87 millioner USD (65 millioner GBP). Etter nedsalget er Equinors eierandel 40 %. Equinor egenkapitalkonsoliderer fortsatt den gjenværende investeringen som en felleskontrollert virksomhet. Gevinsten ble innregnet i Andre inntekter i Konsernresultatregnskapet i segmentet REN.

Note 7. Inntekter

Regnskapsprinsipper

Prinsipper for inntektsføring

Equinor presenterer Inntekter fra kundekontrakter og Andre salgsinntekter på en enkelt linje i Konsernresultatregnskapet, Salgsinntekter.

Inntekter fra kundekontrakter

Inntekter fra salg av råolje, naturgass og petroleumsprodukter, strøm samt andre varer blir regnskapsført når kunden oppnår kontroll over varene, normalt når eiendomsretten overføres ved varenes leveringstidspunkt basert på de kontraktsfestede vilkårene i avtalen. Hvert slikt salg representerer normalt en enkelt leveringsforpliktelse. Når det gjelder naturgass og strøm, som leveres løpende gjennom rørledninger og strømnett, gjennomføres leveringsforpliktelsene over tid i henhold til levering av de fysiske kvantum.

Salg og kjøp av råvarer vises brutto i Konsernresultatregnskapet som henholdsvis Inntekter fra kundekontrakter og Varekostnad. Når disse kontraktene er vurdert å være finansielle instrumenter eller inngår i en separat handelsstrategi, blir de gjort opp og presentert netto som Andre salgsinntekter. Se også note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling for en beskrivelse av regnskapsprinsippene for derivater. Salg av Equinors egenproduserte olje- og gassvolumer vises alltid brutto som Salgsinntekter fra kundekontrakter.

Inntekter knyttet til olje- og gassproduksjon fra felt hvor Equinor har eierandel sammen med andre selskaper, regnskapsføres basert på Equinors løftede og solgte volumer i perioden (salgsmetoden). Dersom det er løftet og solgt et større volum enn det Equinors eierandel tilsier, blir det avsatt for kostnadene knyttet til overløftet. Dersom det er løftet og solgt mindre enn det Equinors eierandel tilsier, utsettes kostnadsføringen knyttet til underløftet.

Enkelte av Equinor's langsiktig LNG- og gassavtaler inneholder klausuler som innebærer prisrevisjoner med jevne mellomrom kan utløses av kjøperen eller selgeren. I tilfeller når oppdaterte priser ikke er blitt enige om mellom partene for volum som allerede er levert, er det nødvendig å estimere det variable vederlaget som Equinor forventer å ha rett til for disse volumene. I de ofte volatile markedene er det en viss grad av estimatusikkerhet og rimelighetsvurdering ved fastsettelse av det forventede variable vederlaget.

Andre salgsinntekter

Poster som representerer en form for salgsinntekt, eller som er nært knyttet til inntekter fra kundekontrakter, presenteres som Andre salgsinntekter hvis de ikke kvalifiserer som inntekter fra kundekontrakter. Disse postene inkluderer skatt betalt i form av fysisk leveranse ('in kind') i henhold til visse produksjonsdelingsavtaler (PSA-er), og nettoeffekten av råvaretrading og råvarebaserte

derivater knyttet til salgskontrakter eller til inntektsrelatert risikostyring.

Transaksjoner med Den norske stat

Equinor markedsfører og selger Den norske statens andel av olje- og gassproduksjon fra den norske kontinentalsokkelen. Den norske stats deltakelse i petroleumsvirksomhet er organisert gjennom SDØE (Statens Direkte Økonomiske Engasjement). Kjøp og salg av SDØEs produksjon av olje og flytende naturgass er regnskapsført som henholdsvis Varekostnad og Salgsinntekter fra kundekontrakter.

Equinor selger, i eget navn, men for SDØEs regning og risiko, SDØEs produksjon av naturgass inkludert flytende naturgass (LNG). Disse salgene, og de relaterte utgifter refundert av SDØE, er regnskapsført netto i Konsernregnskapet. Salg av naturgass i navnet til et av Equinors datterselskaper vises også netto (uten SDØEs andel) i Konsernresultatregnskapet, men slik aktivitet vises brutto i Konsernbalansen.

Bruk av skjønn knyttet til transaksjoner med Den norske stat

Hvorvidt slike transaksjoner skal regnskapsføres brutto eller netto forutsetter bruk av vesentlig regnskapsmessig skjønn. Equinor har i vurderingen av brutto eller netto presentasjon vurdert om kontroll over de statsgenererte volumene overføres til Equinor før videresalg til tredjeparter. Equinor styrer bruken av volumene, og selv om visse fordeler fra salgene i

ettertid tilflyter SDØE, kjøper Equinor volumene fra SDØE og oppnår det alt vesentlige av gjenværende fordeler. På dette grunnlaget er det konkludert med at Equinor opptrer som prinsipal i disse salgene.

Equinor selger også SDØEs produksjon av naturgass i eget navn, men for SDØEs regning og risiko. Dette gassalget og relaterte utgifter som refunderes fra SDØE regnskapsføres netto i Equinors regnskap. I denne vurderingen har Equinor konkludert med at eierskap til gassen ikke blir overført fra SDØE til Equinor. Selv om Equinor er gitt rett til å styre bruken av volumene, tilflyter alle fordeler fra salget av disse volumene SDØE, og Equinor anses derfor ikke å være prinsipal i salgene av SDØEs naturgassvolumer.

Se også note 27 Nærstående parter for detaljert finansiell informasjon om transaksjoner mellom Equinor og SDØE.

Geografisk inndeling av inntekter fra kundekontrakter

Equinor har aktivitet i om lag 30 land. Ved geografisk inndeling av Inntekter fra kundekontrakter for 2023, basert på landet hvor det juridiske selskapet som står for salget er hjemmehørende, henføres 79 % til norske selskaper og 18 % til selskaper i USA. For 2022 var tilsvarende fordeling 84 % til norske selskaper og 13 % til selskaper i USA og for 2021 henholdsvis 81 % og 13 %. Inntekter fra kundekontrakter reflekterer hovedsakelig slike inntekter fra rapporteringssegmentet MMP.

Inntekter fra kundekontrakter og andre driftsinntekter
(i millioner USD)	Note	2023	2022	2021
Råolje		56.861	58.524	38.307
Naturgass		26.386	65.232	28.050
- Europeisk gass		23.174	58.239	24.900
- Nordamerikansk gass		1.111	2.884	1.783
- Annet inkludert LNG		2.102	4.109	1.368
Raffinerte produkter		10.083	11.093	11.473
Flytende naturgass		8.345	9.240	8.490
Transport		1.425	1.470	921
Annet salg		3.032	4.702	1.006
Sum salgsinntekter fra kundekontrakter		106.132	150.262	88.247
Skatt betalt i form av produserte mengder		342	412	345
Råvarederivater oppgjort med fysisk leveranse		1.331	(2.534)	(1.075)
Gevinst/(tap) på råvarederivater		(1.041)	739	951
Endring i virkelig verdi for varelager holdt for trading		(334)	(194)	0
Andre salgsinntekter		418	319	276
Sum andre salgsinntekter		716	(1.258)	497
Salgsinntekter		106.848	149.004	88.744
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	15	(1)	620	259
Andre inntekter	6	327	1.182	1.921
Sum inntekter		107.174	150.806	90.924

Note 8. Lønn og personell kostnader

(i millioner USD, unntatt gjennomsnittlig antall ansatte)	2023	2022	2021
Lønnskostnader1)	2.876	2.875	2.962
Pensjonskostnader2)	441	458	488
Arbeidsgiveravgift	511	433	414
Andre lønnskostnader og sosiale kostnader	375	324	288
Sum lønnsrelaterte kostnader	4.203	4.090	4.152
Gjennomsnittlig antall ansatte3)	22.600	21.500	21.400

1) Lønnskostnader inneholder bonuser og kostnader i forbindelse med utstasjonering i tillegg til grunnlønn. 2) Se note 22 Pensjoner.

3) Deltidsansatte utgjør 2 % for 2023 og 3 % for 2022 og 2021.

Lønnsrelaterte kostnader er akkumulert i kostnadspooler og delvis viderebelastet partnerne i Equinor-opererte lisenser basert på påløpte timer.

Kompensasjon til styret og konsernledelsen

(i millioner USD)1)		For regnskapsåret
	2023	2022	2021
Kortsiktige ytelser	10,7	12,9	12,2
Pensjonsytelser	0,3	0,4	0,4
Andre langsiktige ytelser	0,0	0,0	0,0
Aksjebasert avlønning	0,3	0,2	0,1
Sum ytelser	11,3	13,5	12,7

1) Alle beløp i tabellen er presentert basert på opptjening i perioden.

Per 31. desember 2023, 2022 og 2021 var det ikke gitt lån til medlemmer av styret eller konsernledelsen.

Aksjebasert avlønning

Equinors aksjespareprogram gir de ansatte muligheten til å kjøpe aksjer i Equinor gjennom månedlige lønnstrekk og tilskudd fra Equinor. Dersom aksjene beholdes i kjøpsåret samt i de to påfølgende hele kalenderår med sammenhengende ansettelse i Equinor, vil de ansatte bli tildelt en bonusaksje for hver aksje de har kjøpt.

Beregnet kostnad for Equinor i 2023-, 2022- og 2021-programmene, inkludert tilskudd fra Equinor og arbeidsgiveravgift, utgjør henholdsvis 78 millioner

USD, 85 millioner USD og 79 millioner USD. Beregnet kostnad for Equinor for 2024-programmet (avtaler inngått i 2023) utgjør 83 millioner USD. Gjenstående beløp per 31. desember 2023, som skal kostnadsføres over programmenes resterende opptjeningsperiode, utgjør 176 millioner USD.

Se note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje for mer informasjon om aksjebasert avlønning.

Note 9. Revisjonshonorar og forsknings- og utviklingskostnader

Godtgjørelse til revisor

		For regnskapsåret
(i millioner USD, ekskl. mva)	2023	2022	2021
Revisjonshonorar	14,9	11,4	14,4
Revisjonsrelaterte tjenester	1,2	1,8	1,1
Skattehonorar	-	-	-
Andre tjenester	-	-	-
Sum godtgjørelse til revisor	16,1	13,2	15,5

I tillegg til tallene i tabellen over er det kostnadsført revisjonshonorar og revisjonsrelatert honorar knyttet til Equinor-opererte lisenser på 0,5 millioner USD, 0,6 millioner USD og 0,5 millioner USD i henholdsvis 2023, 2022 og 2021.

Utgifter til forskning og utvikling

Equinor har forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) innen leting, undergrunn, boring og brønn, anlegg, lav-karbon og fornybar energi. Equinors FoU bidrar til å maksimere og utvikle langsiktige verdier fra konsernets eiendeler. Utgiftene er delvis finansiert av partnerne på Equinor-opererte lisenser.

Utgifter til forskning og utvikling utgjorde 311 millioner USD, 308 millioner USD og 291 millioner USD i henholdsvis 2023, 2022 og 2021. Equinors andel av utgiftene har blitt kostnadsført i linjen Sum driftskostnader i Konsernresultatregnskapet.

Note 10. Finansposter

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2023	2022	2021
Valutagevinst/(tap) finansielle derivater	(1.476)	797	870
Annen valutagevinst/(tap)	2.328	1.291	(823)
Netto gevinst/(tap) utenlandsk valuta	852	2.088	47
Mottatt utbytte	218	93	39
Renteinntekter finansielle investeringer og betalingsmidler	1.468	398	38
Renteinntekter langsiktige finansielle eiendeler	31	30	26
Renteinntekter andre kortsiktige finansielle eiendeler og andre finansinntekter	732	701	48
Renteinntekter og andre finansielle inntekter	2.449	1.222	151
Verdipapirgevinst/(tap) finansielle investeringer	123	(394)	(348)
Gevinst/(tap) andre finansielle derivater	351	(1.745)	(708)
Rentekostnader langsiktige obligasjoner, banklån og netto renter på tilknyttede derivater	(1.263)	(1.029)	(896)
Rentekostnader finansielle leieavtaler	(132)	(90)	(93)
Balanseførte lånekostnader	468	382	334
Rentekostnader fjerningsforpliktelse	(538)	(449)	(453)
Rentekostnader kortsiktige finansielle forpliktelser og andre finanskostnader	(195)	(192)	(114)
Rentekostnader og andre finansielle kostnader	(1.660)	(1.379)	(1.223)
Netto finansposter	2.114	(207)	(2.080)

Equinors største finansposter relaterer seg til eiendeler og gjeld kategorisert som virkelig verdi over resultatet samt amortisert kost. For mer informasjon om kategorisering av finansielle instrumenter, se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling.

Valutagevinst/(tap) finansielle derivater inkluderer endringer i virkelig verdi på valutaderivater knyttet til likviditets- og valutarisiko. Annen valutagevinst/(tap) inkluderer en netto gevinst i virkelig verdi fra derivater knyttet til langsiktig gjeld på 315 millioner USD i 2023, et tap på 691 millioner USD og 702 millioner USD for henholdsvis 2022 og 2021.

Renteinntekter finansielle investeringer og betalingsmidler inkluderer renteinntekter fra balanser bokført til amortisert kost på 1,410 millioner USD, 364 millioner USD og 12 millioner USD for henholdsvis 2023, 2022 og 2021.

Gevinst/(tap) andre finansielle derivater inkluderer hovedsakelig endringer i virkelig verdi på derivater knyttet til renterisiko med en gevinst på 332 millioner USD i 2023, og et tap på 1.760 millioner USD og 724 millioner USD for henholdsvis 2022 og 2021.

Rentekostnader langsiktige obligasjoner, banklån og netto renter på tilknyttede derivater, inneholder rentekostnader på 857 millioner USD, 918 millioner USD og 990 millioner USD for henholdsvis 2023, 2022 og 2021 fra kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost. Linjen inneholder også netto renter på tilknyttede derivater inkludert i kategorien virkelig verdi over resultatet, med netto rentekostnad på 405 millioner USD og 111 millioner USD for henholdsvis 2023 og 2022, og netto renteinntekt 94 millioner USD i 2021.

Note 11. Skatter

Regnskapsprinsipper

Inntektsskatt

Skattekostnad i Konsernresultatregnskapet består av summen av betalbar skatt og utsatt skatt. Skattekostnad innregnes i Konsernresultatregnskapet med unntak av skatteeffekten knyttet til poster som er innregnet i Totalresultatet.

Betalbar skatt er beløpet som skal betales basert på skattepliktig inntekt i regnskapsperioden, inklusive justeringer av betalbar skatt for tidligere år. Usikre skatteposisjoner og mulige skattekrav vurderes individuelt. Ettersom skattedisputter i all hovedsak har binært utfallsrom, inngår sannsynlige framtidige utbetalinger (inkludert straffeskatt) eller framtidig forventet tilbakebetaling av allerede innbetalt skatt (knyttet til omstridte skattekrav) med mest sannsynlige utfall i Betalbar skatt og/eller Utsatt skatt.

Utsatt skatt beregnes som utsatte skattefordeler og utsatt skattegjeld på skattereduserende og skatteøkende midlertidige forskjeller mellom balanseførte verdier av eiendeler og gjeldsposter og tilhørende skattemessige verdier, samt på gjenværende framførbare skattemessige underskudd og skattekreditter, med enkelte unntak for førstegangsinnregning. Utsatte skattefordeler balanseføres kun i den utstrekning det er sannsynlig at selskapet vil ha framtidig skattepliktig inntekt slik at fordelen kan utnyttes. For å balanseføre utsatte skattefordeler basert på forventning om framtidige

skattepliktige inntekter kreves derfor en høy grad av sikkerhet, underbygget av eksisterende kontrakter, framtidig produksjon av forventede olje- og gassreserver, observerbare markedspriser i aktive markeder, forventet volatilitet i handelsmarginer, forventede valutakursendringer og lignende forhold.

Ved førstegangsinnregning av en fjerningsforpliktelse eller en leieavtale i regnskapet, innregnes samtidig en utsatt skatteforpliktelse og en tilsvarende utsatt skattefordel, og disse regnskapsføres i tråd med annen utsatt skatt.

Equinor har implementert endring til IAS 12 – International Tax Reform – Pillar Two Model Rules (reglene om global minimumsbeskatning) med virkning fra 1 januar 2023. Equinor har anvendt det pliktige unntaket fra innregnings- og opplysingsreglene for utsatt skatt relatert til Pillar 2 – skattene.

Det pliktige unntaket har retrospektiv anvendelse. Imidlertid har den retrospektive anvendelsen ingen innvirkning på Konsernregnskapet, siden det ikke var vedtatt eller substansielt vedtatt ny lovgivning for å implementere suppleringsskatt den 31. desember 2022 i noen jurisdiksjon der Equinor opererer, og ingen relatert utsatt skatt var innregnet på det tidspunktet.

Estimatusikkerhet knyttet til inntektsskatt Equinor betaler betydelige beløp i skatt i ulike skattejurisdiksjoner og regnskapsfører betydelige endringer i utsatt skattefordel og utsatt skattegjeld. Det kan være usikkerhet knyttet til tolkning av gjeldende lover og forskrifter som angår tall i Equinors skattemeldinger, som rapporteres i et stort antall skatteregimer. I usikre skattesaker kan det ta flere år å fullføre diskusjonene med relevante skattemyndigheter eller å nå fram til en rettslig løsning for de aktuelle skatteposisjonene.

Bokførte beløp for inntektsskattebaserte eiendeler og forpliktelser er basert på Equinors fortolkning av gjeldende lover, forskrifter og relevante rettsavgjørelser. Kvaliteten på estimatene, inkludert det mest sannsynlige utfallet av usikre skattesaker, avhenger av korrekt anvendelse av til tider meget kompliserte regelverk, identifisering og implementering av endringer i regelverket, samt når det gjelder utsatte skattefordeler, ledelsens evne til å forutse framtidig inntjening fra aktiviteter der framførbare underskudd vil kunne redusere framtidig inntektsskatt.

Klimarelaterte forhold og det grønne skiftet har økt usikkerheten knyttet til å fastsette viktige forretningsmessige forutsetninger benyttet for å vurdere gjenvinnbarheten av utsatte skattefordeler gjennom tilstrekkelig fremtidig skattepliktig inntekt før retten til å benytte fremførbare underskudd utløper.

Spesifikasjon av skattekostnad

(i millioner USD)	For regnskapsåret
	2023	2022	2021
Årets betalbare skatt	(24.028)	(52.124)	(21.271)
Korreksjon av tidligere års skatter	(121)	(112)	(28)
Betalbar skatt	(24.149)	(52.236)	(21.299)
Årets endring i midlertidige forskjeller	(1.529)	(2.136)	(1.778)
Innregning av tidligere ikke-balanseført utsatt skattefordel	(137)	4.401	126
Endring i skattelovgivning	4	0	4
Korreksjon av tidligere års skatter	(169)	110	(60)
Utsatt skatt	(1.831)	2.375	(1.708)
Skattekostnad	(25.980)	(49.861)	(23.007)

Endringer i skatteregimer

Pilar 2

Finansdepartementet publisert 24. november 2023 et utkast til resolusjon om implementering av OECDs Pillar two - modellregler i norsk lovgivning. Forslaget ble vedtatt i januar 2024 med virking for inntektsåret 2024. Reglene i den nye Suppleringsskatteloven innfører en global minimumsskatt på 15 % og vil være gjeldende for Equinor-konsernet, men foreløpige vurderinger av regelverket tilsier at det ikke forventes vesentlige økonomiske effekter for Equinor som følge av de nye reglene.

Avstemming mellom nominell skattesats og effektiv skattesats

(i millioner USD)	For regnskapsåret
	2023	2022	2021
Resultat før skattekostnad	37.884	78.604	31.583
Beregnet skatt etter nominell sats1)	(8.833)	(18.168)	(7.053)
Beregnet norsk særskatt2)	(17.226)	(36.952)	(17.619)
Skatteeffekt av friinntektsfradrag3)	160	259	914
Skatteeffekt av permanent forskjell knyttet til nedsalg	82	417	90
Skatteeffekt av permanent forskjell som skyldes forskjellig funksjonell valuta og skattevaluta	5	145	150
Skatteeffekt av øvrige permanente forskjeller	453	403	228
Innregning av tidligere ikke-balanseført utsatt skattefordel4)	(137)	4.401	126
Endring i ikke-balanseført utsatt skattefordel	(29)	(34)	619
Endring i skattelovgivning	4	0	4
Korreksjon av tidligere års skatter	(290)	(3)	(88)
Annet inkludert kurseffekter	(169)	(327)	(378)
Skattekostnad	(25.980)	(49.861)	(23.007)
Effektiv skattesats	68,6 %	63,4 %	72,8 %

• 1) Vektet gjennomsnitt av nominelle skattesatser var 23,3 % i 2023, 23,1 % i 2022 og 22.3 % i 2021. Satsene er påvirket av inntektsfordelingen mellom skatteregimer med lavere nominell skattesats og skatteregimer med høyere nominell skattesats.
• 2) Satsen for norsk særskatt etter petroleumsskatteloven er 71,8 % etter at det er gjort fradrag for en kalkulert særskattepliktig alminnelig inntekt på 22 %.
• 3) Fra og med 2023 er friinntektsfradraget for investeringer på norsk sokkel opphevet, med unntak av investeringer som faller inn under de midlertidige reglene som ble vedtatt under Covid-19-pandemien. For investeringer med PUD levert til myndighetene før 31.desember 2022, gir reglene direkte fradragsføring for hele friinntektsbeløpet i samme året som investeringene foretas. I 2022 var satsen 17,69 % og redusert til 12,4 % i 2023.
• 4) Equinor baserer sin vurdering av balanseføring av utsatte skattefordeler på ulike kilder av inntjening, som for eksempel reverseringsmønsteret for skattereduserende midlertidige forskjeller og prognoser for fremtidig skattepliktige resultater. Utsatte skattefordeler innregnes kun dersom det kan underbygges at framtidige skattemessige resultater vil medføre at fordelen vil kunne benyttes. I 2023 ble tidligere balanseførte utsatte skattefordeler redusert med 137 millioner USD, som i stor grad var knyttet til lavere inntjeningsprognoser for Angola og utløpte kreditfradrag i Canada, sammenlignet med en økning av utsatte skattefordeler på 4.401 millioner USD i 2022 hovedsakelig knyttet til akkumulerte skattemessige underskudd i USA.

Spesifikasjon av utsatt skattefordel og utsatt skatt

(i millioner USD)	Fremførbare skatte messige underskudd	Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	Fjernings forpliktelser	Leieforpliktelser	Pensjoner	Derivater	Annet	Sum
Utsatt skattefordel	8.575	514	7.816	1.298	747	446	1.495	20.892
Utsatt skatt	(28)	(26.042)	0	(2)	(6)	0	(300)	(26.378)
Netto fordel/(forpliktelse) 31. desember 2023	8.547	(25.528)	7.816	1.296	741	446	1.195	(5.485)
Utsatt skattefordel	8.105	694	7.356	1.306	694	1.131	1.348	20.634
Utsatt skatt	(28)	(23.356)	0	(3)	(12)	(3)	(411)	(23.813)
Netto fordel/(forpliktelse) 31. desember 2022	8.077	(22.662)	7.356	1.303	682	1.128	937	(3.179)

Årets endring i netto utsatt skatt var:
(i millioner USD)	2023	2022	2021
Netto utsatt skatt 1. januar	3.179	7.655	6.250
Innregnet i konsernresultatregnskapet	1.831	(2.375)	1.708
Innregnet mot totalresultatet	(66)	105	35
Oppkjøp og nedsalg	981	(968)	36
Omregningsdifferanser og annet	(440)	(1.239)	(374)
Netto utsatt skatt 31. desember	5.485	3.179	7.655

Utsatt skattefordel og utsatt skatt motregnes når de relaterer seg til det samme skattesystemet og det foreligger juridisk grunnlag for motregning. Etter motregning av utsatt skattefordel og utsatt skatt

per skattesystem og reklassifisering til Eiendeler klassifisert som holdt for salg, presenteres disse slik i Konsernbalansen:

(i millioner USD)	31. desember
	2023	2022
Utsatt skattefordel	7.936	8.732
Utsatt skatt	13.345	11.996
Netto utsatt skatt rapportert i Eiendeler klassifisert som holdt for salg	(76)	85

Utsatt skattefordel er innregnet basert på forventning om tilstrekkelig skattemessig overskudd gjennom reversering av skatteøkende midlertidige forskjeller eller framtidig skattbar inntekt. Per 31. desember 2023 var utsatt skattefordel på 7.952 millioner USD hovedsakelig regnskapsført i USA, Storbritannia, Norge, Angola, Canada og Brasil. Herav er 965 millioner USD regnskapsført i enheter som har hatt skattemessig tap i inneværende eller foregående periode. Tilsvarende beløp for 2022 og 2021 var henholdsvis 8.817 millioner

USD og 1.953 millioner USD. Tapene vil bli utnyttet gjennom reversering av skatteøkende midlertidige forskjeller og annen skattbar inntekt fra hovedsakelig olje- og gassproduksjon. Tilstrekkelig skattbar inntekt er sannsynliggjort gjennom forretningsplaner og/ eller en historie med skattepliktig inntekt. Om lag 80 % av fremførbare skattemessige underskudd og balanseførte utsatte skattefordeler forventes å være fullt utnyttet innen 10 år.

Ikke-balanseført utsatt skattefordel

(i millioner USD)	31. desember
	2023	2022
	Grunnlag	Skatt	Grunnlag	Skatt
Skattereduserende midlertidige forskjeller	2.555	1.030	2.558	968
Kreditfradrag ikke benyttet	0	185	0	129
Fremførbare skattemessige underskudd	3.944	947	3.458	930
Sum	6.499	2.162	6.016	2.027

Rundt 90 % av framførbare skattemessige underskudd, som ikke er balanseført som utsatt skattefordel, har ubegrenset framføringsadgang. Majoriteten av de resterende ikke-balanseførte skattemessige underskuddene utløper i perioden etter 2027. Ikkebalanseført utsatt skattefordel knyttet til ubenyttede kreditfradrag utløper fra 2030, mens ikke-balanseført utsatt skattefordel knyttet til de skattereduserende midlertidige forskjellene, utløper ikke under eksisterende skatteregler. Utsatt skattefordel er ikke balanseført for disse skatteposisjonene da det ikke finnes sterke nok holdepunkter for å underbygge at framtidige

skattemessige resultater vil medføre at fordelen vil kunne benyttes.

Ved årsslutt 2023 utgjorde ikke-balanseførte utsatte skattefordeler i Angola og Canada henholdsvis 712 millioner USD og 415 millioner USD av totalt ikkebalanseførte utsatte skattefordeler på 2.162 millioner USD. Tilsvarende tall for 2022 var 636 millioner USD i Angola og 346 millioner USD i Canada av en total på 2.027 millioner USD. Gjenværende ikke-balanseførte utsatte skattefordeler har sin opprinnelse i flere ulike skattejurisdiksjoner.

Note 12. Varige driftsmidler

Regnskapsprinsipper

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Opprinnelig anskaffelseskost inkluderer kjøpesum eller utbyggingskostnad, eventuelle utgifter for å sette eiendelen i drift, et eventuelt estimat på utgifter til å stenge ned og fjerne eiendelen, letekostnader overført fra immaterielle eiendeler, og eventuelle lånekostnader henført til eiendeler som kvalifiserer for slik balanseføring. Betinget vederlag som inngår i anskaffelsen av en eiendel eller gruppe av like eiendeler måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi. Senere endringer i virkelig verdi som ikke kun skyldes tidsforløp, reflekteres i bokført verdi av eiendelen eller gruppen av eiendeler, med mindre eiendelen har falt i verdi. Varige driftsmidler omfatter også kostnader pådratt i henhold til betingelsene i PSA-er (avtaler om produksjonsdeling) i enkelte land, og som kvalifiserer for innregning som eiendeler i Konsernbalansen. Statseide virksomheter i de enkelte land besitter imidlertid normalt de formelle eierrettighetene til slike PSA-baserte varige driftsmidler.

Utgifter ved større vedlikeholdsprogrammer og reparasjoner inkluderer utgifter for å erstatte eiendeler eller deler av eiendeler samt utgifter ved inspeksjoner og ettersyn. Utgifter ved inspeksjoner og ettersyn i tilknytning til større vedlikeholdsprogrammer som planlegges og gjennomføres med mer enn ett

års jevnlig mellomrom, balanseføres og avskrives over perioden fram til neste planlagte inspeksjon og vedlikeholdsarbeid. Alle andre utgifter til vedlikehold kostnadsføres i den perioden de påløper.

Balanseførte leteutgifter, utgifter knyttet til å bygge, installere eller ferdigstille infrastruktur i form av plattformer, rørledninger og produksjonsbrønner, samt feltspesifikke transportsystemer for olje og gass balanseføres som Produksjonsanlegg for olje og gass innenfor Varige driftsmidler. Når slike balanseførte utgifter er beregnet for vesentlig større volumer enn reservene knyttet til allerede utbygde og produserende brønner, avskrives de etter produksjonsenhetsmetoden basert på totale sikre reserver som forventes utvunnet fra området i løpet av konsesjons- eller avtaleperioden. Produksjonsbrønner avskrives etter produksjonsenhetsmetoden basert på sikre utbygde reserver, og balanseført kjøpesum for sikre reserver avskrives i henhold til produksjonsenhetsmetoden basert på totale sikre reserver. I sjeldne tilfeller der bruken av sikre reserver som avskrivningsgrunnlag ikke reflekterer mønsteret for hvordan eiendelenes framtidige økonomiske fordeler forventes å bli forbrukt, anvendes mer hensiktsmessige reserve-estimater. Øvrige eiendeler og transportsystemer som brukes av flere felt avskrives normalt lineært på grunnlag av forventet økonomisk levetid. Komponenter av varige driftsmidler med en kostpris som er betydelig i forhold til det totale driftsmiddelet avskrives separat. For oppstrømsrelaterte driftsmidler er det etablert

separate avskrivningskategorier. Disse skiller som et minimum mellom plattformer, rørledninger og brønner.

Forventet økonomisk levetid for varige driftsmidler gjennomgås årlig, og endringer i forventet levetid blir regnskapsført prospektivt. En komponent av et varig driftsmiddel blir fraregnet dersom den avhendes. Gevinst eller tap ved fraregning inkluderes i Andre inntekter eller Driftskostnader i den perioden eiendelen fraregnes.

Monetære og ikke-monetære tilskudd fra offentlige myndigheter som er knyttet til eiendeler og som anses som rimelig sikkert at vil bli mottatt, innregnes i Konsernbalansen som en reduksjon av balanseført verdi av eiendelen og blir i etterfølgende perioder innregnet i Konsernresultatregnskapet over levetiden til den avskrivbare eiendelen som reduserte avskrivninger.

Forskning og utvikling

Equinor driver forskning og utvikling både gjennom prosjekter finansiert av deltakerne i lisensvirksomhet og for egen regning og risiko, hvor det utvikles innovative teknologier for å skape muligheter og øke verdien av nåværende og fremtidige eiendeler. Utgiftene er knyttet til både bruken av egne ressurser og ved bruk av underleverandører. Equinors egen andel av lisensfinansiert forskning og utvikling og de totale utgiftene ved egne prosjekter vurderes med hensyn på balanseføring i tråd med de relevante IFRS Accounting Standards. I etterfølgende perioder er eventuelle balanseførte utviklingskostnader regnskapsført på samme måte som Varige driftsmidler. Utgifter som ikke kvalifiserer for balanseføring kostnadsføres etter hvert som de påløper, se note 9 Revisjonshonorar og forsknings- og utviklingskostnader for flere detaljer.

Estimatusikkerhet knyttet til fastsettelse av olje- og gassreserver

Reservemengder er per definisjon oppdaget, gjenværende, utvinnbare og økonomiske. Utvinnbare mengder olje og gass er alltid usikre. Å estimere reserver er komplisert og basert på høy grad av faglige vurderinger som involverer geologiske og tekniske vurderinger av stedlig mengde hydrokarbonvolumer, produksjon, historisk utvinnings- og prosesseringsutbyttefaktorer samt kapasitet på installerte anlegg. Påliteligheten av disse estimatene avhenger av både kvaliteten og tilgjengeligheten av de tekniske og økonomiske dataene og effektiviteten i utvinning og prosessering av hydrokarboner.

Estimatusikkerhet knyttet til sikre olje- og gassreserver Sikre olje- og gassreserver kan ha vesentlig innvirkning på bokført verdi av produserende olje- og gasseiendeler, ettersom endringer i sikre reserver, kan ha en vesentlig virkning på beregningen av produksjonsenhetsavskrivninger. Sikre olje- og gassreserver representerer beregnede mengder olje og gass som, basert på analyser av geologiske og tekniske data, med rimelig grad av sikkerhet kan utvinnes fra kjente reservoarer under gjeldende økonomiske, driftstekniske og regulatoriske forhold på det tidspunktet reserveestimatet blir utarbeidet. Estimatene for økonomisk utvinnbare reserver inkluderer kun produksjon av volumer i perioden som omfattes av gjeldende produksjonstillatelse, med mindre forlengelse påviselig kan forventes med rimelig grad av sikkerhet. Når det gjelder fremtidige utvinningsprosjekter, er slike kun inkludert i estimatet på sikre reserver dersom det foreligger en betydelig forpliktelse til prosjektfinansiering og -gjennomføring og kun dersom relevante

godkjenninger fra myndigheter foreligger eller er tilstrekkelig sikre.

Sikre reserver deles inn i sikre utbygde og sikre ikke utbygde reserver. Sikre utbygde reserver utvinnes fra eksisterende brønner med eksisterende utstyr og driftsmetoder, eller der kostnaden knyttet til nødvendig utstyr er relativt liten sammenlignet med kostnadene for en ny brønn. Sikre, ikke utbygde reserver utvinnes fra nye brønner eller områder der boring ennå ikke er foretatt, eller fra eksisterende brønner når en relativt stor del av kapitalutgifter er påkrevd. Brønnlokasjoner der boring ikke er gjennomført kan klassifiseres som sikre ikke utbygde reserver når det er utarbeidet en utbyggingsplan som indikerer at boring etter planen vil skje innen fem år, med mindre særlige omstendigheter forsvarer en lengre tidshorisont. Slike særlige omstendigheter vil for eksempel omfatte felt som krever store innledende investeringer i offshore infrastruktur, slik som for mange felt på norsk sokkel, hvor boring av brønner er planlagt å fortsette over en mye lengre periode enn fem år. For ukonvensjonelle reservoarer, der løpende boring av nye brønner utgjør en betydelig del av investeringene, som for eksempel for landeiendeler i USA, er sikre reserver alltid begrenset til sikre brønnlokasjoner som etter planen skal bores i løpet av fem år.

Equinors eksperter har estimert Equinors sikre olje- og gassreserver på basis av bransjestandarder og regler og kriterier for tilleggsopplysninger regulert av det amerikanske kredittilsynet (Securities and Exchange Commission – SEC, regulations S-K og S-X), samt kravene stilt av det amerikanske Financial Accounting Standards Board (FASB) til tilleggsopplysninger om produksjonsvirksomheten for olje og gass.

Reserveestimatene baseres på anvendelsen av et 12 måneders prisgjennomsnitt, samt på eksisterende økonomiske forhold og driftsmetoder, og med en stor grad av sikkerhet (minst 90 % sannsynlighet) for at reservene vil bli utvunnet. Equinors reserver er vurdert av en uavhengig tredjepart, og resultatet av denne vurderingen er ikke vesentlig forskjellig fra Equinors egne estimater.

Estimatusikkerhet knyttet til forventede olje- og gassreserver

Endringer i de forventede reservene, kan vesentlig påvirke nedstengnings- og fjerningsforpliktelsesbeløp, som en følge av endret tidspunkt for fjerningsaktivitetene, samt bruksverdiberegninger for oppstrømseiendeler som kan ha konsekvenser for testing for tap ved verdifall og også balanseføring av utsatte skattefordeler. Forventede olje- og gassreserver er estimerte gjenværende kommersielt utvinnbare volumer fra produserende felt eller fra prosjekter besluttet for utbygging, basert på Equinors vurdering av framtidige økonomiske forhold. I henhold til Equinors interne retningslinjer er forventede reserver definert som 'fremtidsrettede middelreserver' når de er basert på en stokastisk prediksjonstilnærming. I noen tilfeller brukes en deterministisk prediksjonsmetode, der forventede reserver er det deterministiske 'base case' eller beste estimat. Forventede reserver er derfor normalt større enn sikre reserver som er i tråd med SECs regelverk, og som representerer estimater med høy konfidens, og minst 90 % sannsynlighet for utvinning når sannsynlighetsberegninger benyttes. Forventede olje- og gassreserver estimeres av Equinors eksperter på basis av bransjestandarder og er klassifisert i henhold til det norske Oljedirektoratets ressursklassifikasjonssystem.

					RAPPORTERINGS		TILLEGGS
190 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	SEGMENTER	REGNSKAP	INFORMASJON

(i millioner USD)	Maskiner, inventar og transportmidler	Produksjons anlegg og olje- og gasseiendeler	Foredlings- og produksjons anlegg på land	Bygninger og tomter	Anlegg under utbygging	Bruksretts eiendel4)	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2023	1.343	171.948	8.285	562	10.815	6.633	199.586
Tilgang ved virksomhetssammenslutning7)	48	1.121	339	38	370	8	1.923
Tilganger og overføringer6)	113	7.286	60	19	3.196	1.087	11.761
Endring i fjerningsforpliktelser	0	772	0	0	55	0	827
Avgang til anskaffelseskost	(64)	(3.567)	(446)	(29)	(30)	(634)	(4.771)
Eiendeler reklassifisert til holdt for salg8)	(1)	(3.944)	0	0	(245)	(8)	(4.198)
Omregningsdifferanser	0	(2.705)	(133)	1	(64)	(36)	(2.937)
Anskaffelseskost 31. desember 2023	1.438	170.911	8.105	591	14.097	7.050	202.191
Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar 2023	(1.203)	(131.455)	(6.763)	(338)	(135)	(3.194)	(143.088)
Avskrivning	(44)	(7.976)	(224)	(26)	0	(1.079)	(9.350)
Nedskrivning	(2)	(844)	(323)	0	(18)	(1)	(1.188)
Reversering av nedskrivning	0	288	0	0	3	0	290
Overføringer6)	1	(11)	0	(1)	10	0	(2)
Akkumulerte av- og nedskrivninger på årets avgang	52	3.355	442	28	22	634	4.533
Akkumulerte av- og nedskrivninger, eiendeler klassifisert som holdt for salg8)	1	3.176	0	0	0	6	3.183
Omregningsdifferanser	7	2.142	88	0	3	10	2.251
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 20235)	(1.188)	(131.325)	(6.780)	(337)	(117)	(3.623)	(143.369)
Bokført verdi 31. desember 2023	250	39.585	1.325	254	13.980	3.427	58.822
Estimert levetid (år)	3 - 20	PEM1)	15 - 30	10 - 332)		1 - 203)

					RAPPORTERINGS		TILLEGGS
4.1 Konsernregnskap Equinor 191	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	SEGMENTER	REGNSKAP	INFORMASJON

(i millioner USD)	Maskiner, inventar og transportmidler	Produksjons anlegg og olje- og gasseiendeler	Foredlings- og produksjons anlegg på land	Bygninger og tomter	Anlegg under utbygging	Bruksretts eiendel	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2022	1.335	183.358	8.481	596	12.614	5.850	212.234
Tilganger og overføringer6)	52	9.390	378	6	(813)	1.319	10.332
Endring i fjerningsforpliktelser	0	(4.756)	0	0	(48)	0	(4.805)
Avgang til anskaffelseskost	(9)	(3.487)	2	(20)	(5)	(347)	(3.865)
Omregningsdifferanser	(36)	(12.557)	(576)	(19)	(934)	(188)	(14.310)
Anskaffelseskost 31. desember 2022	1.343	171.948	8.285	562	10.815	6.633	199.586
Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar 2022	(1.188)	(137.763)	(7.926)	(320)	(344)	(2.619)	(150.159)
Avskrivning	(52)	(7.643)	(160)	(33)	0	(969)	(8.856)
Nedskrivning	(8)	(187)	(39)	0	(49)	(4)	(286)
Reversering av nedskrivning	4	2.585	802	0	207	0	3.599
Overføringer6)	(2)	(20)	2	0	20	(8)	(8)
Akkumulerte av- og nedskrivninger på årets avgang	8	2.002	(4)	5	0	347	2.359
Omregningsdifferanser	34	9.571	562	9	30	59	10.264
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 20225)	(1.203)	(131.455)	(6.763)	(338)	(135)	(3.194)	(143.088)
Bokført verdi 31. desember 2022	140	40.493	1.522	224	10.679	3.439	56.498
Estimert levetid (år)	3 - 20	PEM1)	15 - 20	10 - 332)		1 - 203)

1) Avskrivninger etter produksjonsenhetsmetoden.

2) Tomter avskrives ikke. Bygninger inkluderer forbedringer leide bygg.

3) Lineær avskrivning over kontraktsperioden.

4) Bruksrettseiendeler per 31. desember 2023 består hovedsakelig av tomter og bygninger 1.038 millioner USD, skip 1.578 millioner USD og rigger 504 millioner USD.

5) Se note 14 Nedskrivninger.

6) Bokført verdi av eiendeler overført til Varige driftsmidler fra Immaterielle eiendeler utgjorde 1.280 millioner USD og 982 millioner USD i henholdsvis 2023 og 2022.

7) Se note 6 Oppkjøp og nedsalg vedrørende tilgang ved virksomhetssammenslutning.

8) Se note 6 Oppkjøp og nedsalg vedrørende eiendeler reklassifisert til holdt for salg.

Note 13. Immaterielle eiendeler

Regnskapsprinsipper

Immaterielle eiendeler inkludert goodwill

Immaterielle eiendeler balanseføres til kostpris med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger. Immaterielle eiendeler inkluderer anskaffelseskost for leterettigheter, utgifter til leting etter og evaluering av olje- og gassressurser, goodwill og andre immaterielle eiendeler.

Immaterielle eiendeler knyttet til leting etter og evaluering av olje- og gassressurser avskrives ikke. Eiendelene omklassifiseres til varige driftsmidler når utbyggingsbeslutning foreligger.

Goodwill ved oppkjøp allokeres til hver kontantgenererende enhet (KGE) eller gruppe av kontantgenererende enheter som forventes å dra nytte av synergieffektene av sammenslutningen. Etter førstegangsinnregning måles goodwill til kostpris med fradrag for eventuelle akkumulerte nedskrivningsbeløp. Ved oppkjøp gjennomført på et etter skatt-grunnlag i tråd med reglene på norsk sokkel innregnes en utsatt skatteforpliktelse i regnskapet basert på forskjellen mellom anskaffelseskost og grunnlaget for skattemessige avskrivninger overført fra selger. Motposten til slike utsatt skatt-beløp vises som goodwill, som allokeres til den KGE eller gruppe av KGE-er hvis skattemessige avskrivningsgrunnlag den utsatte skatten er beregnet på grunnlag av.

Andre immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over deres økonomiske levetid.

Lete- og utbyggingsutgifter

Equinor benytter 'successful efforts'-metoden for å regnskapsføre leteutgifter innenfor olje- og gassvirksomheten. Utgifter knyttet til å erverve mineralinteresser i olje- og gassområder, inkludert signaturbonuser, utgifter medgått til å bore og utstyre letebrønner og utgifter til å analysere/ evaluere resultatene balanseføres som Lete- og evalueringskostnader under Immaterielle eiendeler. Geologiske og geofysiske utgifter, samt andre lete- og evalueringsutgifter, kostnadsføres løpende.

Utgifter knyttet til leteboring som har påvist potensielt sikre olje- og gassreserver balanseføres som immaterielle eiendeler i evalueringsfasen for funnet. Denne evalueringen blir normalt ferdigstilt innen ett år etter boreslutt. Hvis evaluering viser at en letebrønn ikke har påvist sikre reserver, blir de balanseførte kostnadene vurdert for fraregning eller testet for nedskrivning. Fraregning og nedskrivning klassifiseres som Letekostnader i Konsernresultatregnskapet.

Balanseførte leteutgifter knyttet til letebrønner offshore som påviser sikre reserveroverføres til Varige driftsmidler på tidspunktet for sanksjonering av utbyggingsprosjektet. Det kan ta flere år fra et funn er evaluert til et prosjekt er sanksjonert, avhengig

av plassering og modenhet, inkludert eksisterende infrastruktur for oppdagelsesområdet, hvorvidt en vertsmyndighetsavtale er på plass og hvor komplekst og økonomisk robust prosjektet er. Når ingen sanksjonering er påkrevd for landbaserte brønner, skjer overføring til Varige driftsmidler når hver brønn er produksjonsklar.

Ved kjøp av andeler i letelisenser ('farm-in'-avtaler) hvor Equinor har avtalt å dekke en andel av selgerens lete- og/eller framtidige utbyggingsutgifter ('carried interests'), blir disse utgiftene regnskapsført på samme måte som egne lete- og utbyggingsutgifter etter hvert som lete- og utbyggingsarbeidet gjennomføres.

Når kjøper tilsvarende påtar seg å dekke framtidige lete- og utbyggingsutgifter som en del av vederlaget, regnskapsfører Equinor nedsalg i eierandeler i letelisenser ('farm-out'-avtaler) med kontinuitet, uten regnskapsføring av gevinster og tap. Vederlag fra salget av en ikke-utbygd del av en eiendel reduserer eiendelens bokførte beløp. Den del av salgsvederlaget som overstiger eiendelens bokførte beløp bokføres under Andre inntekter i Konsernresultatregnskapet.

Rene bytter av eierandeler i letelisenser og lisenser under vurdering med svært begrenset kontantvederlag regnskapsføres ved at balanseført verdi på eiendelen som byttes bort videreføres på eiendelen som mottas i bytte, uten regnskapsføring av gevinst eller tap.

Estimatusikkerhet knyttet til letekostnader og kjøpte leterettigheter

Letebrønner som har påvist reserver, men hvor klassifisering som sikre reserver avhenger av om betydelige investeringer kan forsvares, eller der økonomisk lønnsomhet for større investeringer vil avhenge av vellykket gjennomføring av ytterligere leteboring, forblir balanseført i evalueringsperioden for funnet. Deretter vil det foretas en nedskrivningsvurdering hvis ingen utbyggingsbeslutninger er planlagt i nær framtid, og det heller ikke er konkrete planer for framtidig boring i lisensen. Vurderinger knyttet til hvorvidt disse utgiftene skal forbli balanseførte, bli fraregnet eller nedskrevet i perioden kan i betydelig grad påvirke bokført verdi av disse eiendelene og dermed også periodens driftsresultat.

	Balanseførte	Anskaffelseskost leterettigheter		Andre immaterielle
(i millioner USD)	leteutgifter	olje og gass	Goodwill	eiendeler	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2023	1.599	2.035	1.380	528	5.542
Tilgang ved virksomhetssammenslutning	0	5	348	446	799
Tilganger	410	360	9	210	989
Avgang til anskaffelseskost	0	0	(10)	(124)	(135)
Overføringer	(961)	(319)	4	(4)	(1.280)
Kostnadsføring av tidligere balanseførte leteutgifter	114	(61)	0	0	53
Omregningsdifferanser	7	16	2	16	41
Anskaffelseskost 31. desember 2023	1.169	2.036	1.733	1.072	6.010
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 20231)				(302)	(302)
Bokført verdi 31. desember 2023	1.169	2.036	1.733 2)	770	5.709

	Balanseførte	Anskaffelseskost leterettigheter		Andre immaterielle
(i millioner USD)	leteutgifter	olje og gass	Goodwill	eiendeler	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2022	1.958	2.670	1.467	722	6.816
Tilganger	227	4	36	57	324
Avgang til anskaffelseskost	(10)	(50)	0	1	(58)
Overføringer	(227)	(516)	0	(239)	(982)
Kostnadsføring av tidligere balanseførte leteutgifter	(283)	(59)	0	0	(342)
Nedskrivning av goodwill	0	0	(3)	0	(3)
Omregningsdifferanser	(65)	(14)	(121)	(13)	(213)
Anskaffelseskost 31. desember 2022	1.599	2.035	1.380	528	5.542
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 20221)				(384)	(384)
Bokført verdi 31. desember 2022	1.599	2.035	1.380	144	5.158

1) Se note 14 Nedskrivninger.

2) Goodwill per 31. desember 2023 består hovedsakelig av teknisk goodwill relatert til virksomheter anskaffet i 2019, herav 533 millioner USD i segmentet Leting og produksjon Norge og 440 millioner USD i segmentet Markedsføring, midtstrøm og prosessering.

Tabellen under viser aldersfordeling av balanseførte letekostnader.

(i millioner USD)	2023	2022
Mindre enn 1 år	345	250
1-5 år	458	340
Mer enn 5 år	366	1.009
Sum	1.169	1.599

Tabellen under viser spesifikasjon av årets letekostnader.

(i millioner USD)		For regnskapsåret
	2023	2022	2021
Leteutgifter	1.275	1.087	1.027
Kostnadsførte leteutgifter balanseført tidligere år	(53)	342	171
Balanseførte leteutgifter	(427)	(224)	(194)
Letekostnader	795	1.205	1.004

Note 14. Nedskrivninger

Regnskapsprinsipper

Nedskrivning av varige driftsmidler, bruksrettseiendeler og immaterielle eiendeler inkludert goodwill og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden Individuelle eiendeler eller grupper av eiendeler testes for nedskrivning dersom hendelser eller endrede forhold indikerer at den balanseførte verdien kan overstige gjenvinnbart beløp. Eiendeler grupperes som kontantgenererende enheter (KGE-er). Olje- og gassfelt, installasjoner eller investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden anses normalt som separate KGE-er. Hvert ukonvensjonelle ressursutvinningsområde vurderes som en KGE når det ikke er mulig å pålitelig identifisere uavhengige inngående kontantstrømmer fra andre deler av området Ved nedskrivningsvurderinger blir bokført verdi av KGE-er bestemt på samme grunnlag som det gjenvinnbare beløpet.

Balanseførte leteutgifter og anskaffelseskost for leterettigheter for olje og gass, eller balanseført verdi for KGE-en som slike tilhører, vurderes for nedskrivning når forhold eller hendelser tilsier at balanseført beløp kan overstige gjenvinnbart beløp, og minimum en gang i året. Letebrønner som har påvist reserver, men hvor klassifisering

som sikre reserver avhenger av om betydelige investeringer kan forsvares, eller der økonomisk lønnsomhet for større investeringer vil avhenge av vellykket gjennomføring av ytterligere leteboring, forblir balanseført i evalueringsperioden for funnet. Dersom evalueringen konkluderer med at det ikke er funnet sikre reserver i letebrønnen skal de balanseførte leteutgiftene testes for nedskrivning. Etter gjennomført evalueringsfase foretas det en nedskrivningsvurdering hvis ingen utbyggingsbeslutninger er planlagt i nær framtid, og det heller ikke er konkrete planer for framtidig boring i lisensen.

Goodwill testes årlig for tap knyttet til verdifall, eller oftere dersom det foreligger hendelser eller endrede forhold som indikerer mulig verdifall. Eventuelt verdifall identifiseres ved å vurdere gjenvinnbart beløp for den KGE-en, eller den gruppen av enheter, som goodwillen er tilordnet. Ved testing for nedskrivning av goodwill som opprinnelig ble regnskapsført som motpost til en beregnet avsetning for utsatt skatt i en etter skatt-transaksjon på norsk sokkel, vil det gjenværende utsatt skattebeløpet bli hensyntatt i nedskrivningsvurderingen.

Tap ved verdifall og reversering av slike tap klassifiseres i Konsernresultatregnskapet som Letekostnader eller Avskrivninger, amortiseringer og

netto nedskrivninger, på bakgrunn av den nedskrevne eiendelens art som henholdsvis balanseførte leteutgifter (immaterielle leteeiendeler) eller anlegg under utbygging og produksjonsanlegg (varige driftsmidler og andre immaterielle eiendeler).

Måling

Gjenvinnbart beløp benyttet i Equinors nedskrivningsvurderinger er vanligvis eiendelens estimerte bruksverdi. Equinor kan også benytte eiendelens virkelige verdi fratrukket salgsutgifter som gjenvinnbart beløp når en slik verdi er tilgjengelig, pålitelig og basert på en nylig gjennomført sammenlignbar transaksjon.

Bruksverdi beregnes ved bruk av diskonterte kontantstrømmer. De estimerte framtidige kontantstrømmene blir basert på rimelige og dokumenterbare forutsetninger og representerer ledelsens beste estimat på de ulike økonomiske forhold som vil foreligge i eiendelenes gjenværende utnyttbare levetid, slik disse framgår av Equinors nyeste godkjente prognoser. I utarbeidelsen av prognosene anvender Equinor en metode for jevnlige oppdateringer av forutsetninger og økonomiske forhold som gjennomgås av ledelsen og oppdateres minst en gang i året. For eiendeler og KGE-er med forventet levetid eller produksjon av forventede olje- og gassreserver ut over en periode på fem år, inkludert planlagt produksjon fra landbaserte skifereiendeler med lang utbyggings- og produksjonshorisont, inkluderer estimatene forventet produksjon, og de tilhørende kontantstrømmene inkluderer prosjekt- eller eiendelsspesifikke estimater for den relevante perioden. Slike estimater utarbeides på grunnlag av konsistent anvendte konsernprinsipper og -forutsetninger.

De framtidige forventede kontantstrømmene blir risikojustert for det aktuelle driftsmiddelet eller KGE-en og neddiskontert ved bruk av real diskonteringsrente etter skatt, basert på Equinors gjennomsnittlige kapitalkostnad (WACC) etter skatt. Landrisiko som er spesifikk for et prosjekt er hensyntatt gjennom en justering av prosjektenes kontantstrøm. Equinor anser landspesifikk risiko først og fremst som en usystematisk risiko. Kontantstrømmen justeres for risiko som påvirker forventet kontantstrøm i et prosjekt og som ikke er en del av selve prosjektet. Bruken av diskonteringsrente etter skatt for å beregne gjenvinnbart beløp fører ikke til en vesentlig forskjellig vurdering av behovet for, eller beløpet knyttet til, nedskrivning, i forhold til hva som ville framkommet ved bruk av en diskonteringsrente før skatt.

Reverseringer av nedskrivninger

Nedskrivninger reverseres bare i den grad det har skjedd endringer i estimatet som legges til grunn for å bestemme en eiendels gjenvinnbare beløp siden forrige nedskrivning ble regnskapsført. Nedskrivning av goodwill blir ikke reversert.

Estimatusikkerhet knyttet til nedskrivning og reversering av nedskrivning

Vurderingen av hvorvidt en eiendel må nedskrives, eller om en nedskrivning skal reverseres, bygger i stor grad på skjønnsmessige vurderinger og vesentlige etablerte forutsetninger om framtiden. I Equinors virksomhet kreves det skjønn for å vurdere hva som utgjør en KGE. Utvikling i produksjon, infrastrukturløsninger, markeder, produktprising, ledelsesbeslutninger og andre faktorer kan over tid føre til endringer i KGE-er, som for eksempel oppdeling av en opprinnelig KGE i flere.

Den iboende volatile karakteren til makroøkonomiske faktorer som fremtidige råvarepriser og diskonteringsrente, usikkerhet i eiendelsspesifikke faktorer som reserveestimater samt driftsbeslutninger som påvirker produksjonsprofilen eller aktivitetsnivået for våre olje- og naturgasseiendeler medfører risiko for endring i de viktigste forutsetningene som benyttes. Endringer i utenlandske valutakurser påvirker også bruksverdien, spesielt for eiendeler på norsk kontinentalsokkel, hvor den funksjonelle valutaen er NOK. Ved estimering av gjenvinnbart beløp brukes den forventede kontantstrømmetoden for å gjenspeile usikkerhet i timing og beløp. For eksempel er klimarelaterte forhold (se også note 3 Klimaendring og energiomstilling) forventet å ha omfattende effekter på energinæringen, og påvirker ikke bare tilbud, etterspørsel og råvarepriser, men også teknologiendringer, økte utslippsrelaterte avgifter

og andre forhold med virkning hovedsakelig på middels lang og lang sikt. Disse effektene er tatt med i prisantagelsene som brukes til å estimere fremtidige kontantstrømmer ved hjelp av sannsynlighetsveide scenarioanalyser.

De estimerte fremtidige kontantstrømmene som gjenspeiler Equinors, markedsaktørers og andre eksterne kilders antagelser om fremtiden er komplekse. Nedskrivningstesting krever langsiktige forutsetninger om en rekke økonomiske faktorer som fremtidige markedspriser, raffineringsmarginer, utenlandsk valutakurs, fremtidig produksjon, diskonteringsrenter, hvordan tidspunktet for skatteinsentivregulering påvirker, samt politisk og nasjonal risiko blant annet for å etablere relevante fremtidige kontantstrømmer. Langsiktige forutsetninger for viktige økonomiske faktorer blir gitt på konsernnivå, og det er en høy grad av begrunnet skjønn involvert i å etablere disse forutsetningene, å bestemme andre relevante faktorer, som for eksempel priskurver, å estimere produksjonen og å bestemme terminalverdien på en eiendel.

Netto nedskrivninger/(reversering av nedskrivninger)

(i millioner USD)	2023	2022	2021
Varige driftsmidler	897	(3.313)	1.285
Immaterielle eiendeler	61	62	154
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	363	832	0
Netto nedskrivning/(reversering) inkludert letekostnader	1.321	(2.419)	1.439

1) Linjen immaterielle eiendeler inkluderer Goodwill, avskrivbare immaterielle eiendeler og visse anskaffelseskostnader knyttet til leteaktiviteter

Ved vurdering av behov for nedskrivning blir eiendelens bokførte verdi sammenlignet med eiendelens gjenvinnbare beløp.

Tabellen nedenfor viser de eiendelene som er nedskrevet/(reversert) per område, netto nedskrivning/ (reversering) og bokført verdi etter nedskrivning.

	31. desember 2023		31. desember 2022	31. desember 2021
(i millioner USD)	Bokført beløp etter nedskrivninger	Netto nedskrivning/ (reversering)	Bokført beløp etter nedskrivninger	Netto nedskrivning/ (reversering)	Bokført beløp etter nedskrivninger	Netto nedskrivning/ (reversering)
Leting og produksjon Norge	887	588	3.201	(819)	5.379	(1.102)
Leting og produksjon USA - onshore	0	0	546	(204)	1.979	48
Leting og produksjon USA - offshore Mexicogulfen	1.165	(290)	2.691	(882)	798	18
Europa og Asia	0	310	1.551	295	1.566	1.609
Markedsføring, midtstrøm & prosessering	949	343	1.416	(895)	868	716
Fornybar USA - offshore	134	300	0	0	0	0
Annet	112	10	30	0	20	(7)
Sum	3.246	1.260	9.435	(2.504)	10.611	1.283

Leting og produksjon Norge

I 2023 var hovedårsakene til nedskrivninger nedjusteringer av reserver knyttet til en produserende enhet på norsk kontinentalsokkel. I 2022 var hovedårsakene til reversering av nedskrivninger økte prisforutsetninger og endring i strategi for gasseksport. I 2021 var årsakene økte prisestimater og oppjustering av reserver.

Leting og produksjon USA – onshore

I 2023 var det ingen nedskrivninger, mens det i 2022 var reversering av nedskrivninger grunnet økte gasspriser. I 2021 var netto nedskrivninger forårsaket av negative reservejusteringer og salg av en eiendel.

Leting og produksjon USA – offshore Mexicogulfen I 2023 var reversering av nedskrivninger relatert til oppjustering av reserver for en produserende enhet. I 2022 var økte prisforutsetninger og høyere reserveestimater årsaken til reversering av nedskrivninger, i 2021 var nedskrivningene grunnet nedjustering av reserver.

Leting og produksjon internasjonalt - Europa og Asia

I 2023 var nedskrivningene relatert til holdt for salg reklassifisering av eiendeler i Aserbajdsjan i slutten av året (se note 6 Oppkjøp og nedsalg). I 2022 var netto nedskrivning påvirket av beslutningen om å trekke virksomhet ut av Russland (se note 6 Oppkjøp og nedsalg). Dette ble i stor grad motvirket av reversering av nedskrivning knyttet til Mariner i UK på grunn av optimalisering av produksjonsprofil og økte prisforutsetninger i tillegg til en liten økning i reserveestimater. I 2021 var netto nedskrivninger i hovedsak knyttet til nedjustering av reserver delvis motvirket av høyere priser.

Markedsføring, midtstrøm & prosessering (MMP)

I 2023 var nedskrivningene knyttet til lavere forventede raffinerimarginer. I 2022 var reversering av nedskrivninger forårsaket av høyere marginforutsetninger, og i 2021 var nedskrivninger i hovedsak knyttet til høyere CO₂ avgifter og kvotepriser for et raffineri og endring av vurderingsprinsipp til markedsverdi i forbindelse med omklassifisering til holdt for salg.

Fornybar USA – offshore

I 2023 har det vært en kostnadsøkning på offshore vindprosjekter på nordøstkysten av USA på grunn av inflasjon og begrensinger i forsyningskjeden. 12. oktober 2023 avslo New York State Public Service Commission (PSC) forespørsler om reforhandling av priser fra flere offshore og onshore vindfarmleverandører, inkludert Equinors joint ventures. Som en konsekvens av dette, er det kostnadsført en nedskrivning på 300 millioner USD. Det gjenvinnbare beløpet for Equinors investeringer i offshore vindfarmprosjekter på nordøstkysten av USA har blitt beregnet basert på virkelig verdi. Disse investeringene blir regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

Regnskapsestimater

Det er iboende usikkerhet knyttet til forutsetningene, men forutsetningene om råvarepriser og valutakurser reflekterer ledelsens beste estimat på pris- og valutautvikling over eiendelenes levetid. Dette er basert på ledelsens syn på relevante forhold i dag og sannsynlig utvikling av slike forhold som etterspørsel etter energi, energi- og klimapolitikk så vel som tempo

for omstilling til andre energiløsninger, befolkningsog økonomisk vekst, geopolitisk risiko, teknologi- og kostnadsutvikling og andre faktorer. Ledelsens forutsetninger tar også hensyn til framskrivninger hos eksterne kilder.

Equinor har utført en grundig og bred analyse av forventet utvikling av drivere innen ulike råvaremarkeder og valutakurser. Vesentlig usikkerhet er fortsatt til stede rundt fremtidig utvikling i råvarepriser grunnet omstilling til lav-karbon økonomier, fremtidige tiltak fra OPEC+ og andre faktorer. Ledelsens analyse resulterte i at det ble gjort endringer i de langsiktige prisforutsetningene med virkning fra tredje kvartal 2023. De vesentligste prisforutsetningene som er lagt til grunn for nedskrivningsvurderinger er vist i tabellen nedenfor som viser prispunkter i priskurver. Prisene som gjaldt fra tredje kvartal 2022 og til og med andre kvartal 2023 er vist i parentes.

År
Priser i reelle termer 1)		2025		2030		2040		2050
Brent Blend (USD/fat)	79	(78)	78	(78)	73	(73)	68	(68)
Europeisk gass (USD/MMBtu) - TTF	15,5	20,9	9,1	(9,9)	9,5	(9,4)	9,5	(9,4)
Henry Hub (USD/MMBtu)	3,6	(4,2)	4,3	(3,9)	4,3	(3,9)	4,3	(3,9)
Elektrisitet Tyskland (EUR/MWt)	106	(122)	78	(74)	71	(60)	71	(60)
EU ETS (EUR/tonn)	90	(84)	105	(84)	128	(111)	150	(137)

1) Basis år 2023. Prisene i tabellen er prispunkter på priskurver

Equinor 2023 Integrert årsrapport

Klima er hensyntatt i nedskrivningsberegningene direkte ved å estimere CO₂ avgifter i kontantstrømmene. Indirekte, vil effekten av klimaendringer være inkludert i estimerte råvarepriser der tilbud og etterspørsel er vurdert. Prisene har også effekt på estimerte produksjonsprofiler og økonomisk sluttdato for prosjektene. Videre så er klimahensyn del av investeringsbeslutningene som følger av Equinors strategi og forpliktelser i overgangen til andre energiløsninger.

Norsk klimaplan for perioden 2021-2030 (Meld. St. 13 (2020-2021)) som forutsetter gradvis økt CO₂ skatt (totalt EU ETS + Norsk CO₂ skatt) i Norge på 2000 kroner / tonn i 2030 er benyttet for nedskrivningsvurderinger av norske oppstrømseiendeler.

For å reflektere at karbon vil ha en kostnad for alle våre eiendeler, er EU ETS benyttet for land utenfor EU hvis karbon ikke allerede er beskattet eller hvis Equinor ikke har etablert spesifikke estimater.

Langsiktige valutakurser mot NOK forventes ikke å endre seg sammenlignet med tidligere langsiktige forutsetninger. NOK / USD valutakurs fra 2026 og videre er beholdt på 8,50, NOK / EUR på 10,00 og USD / GBP på 1,35.

Diskonteringsrenten som er benyttet for å estimere bruksverdi er 5 % etter skatt. Denne raten er utledet fra Equinors vektede gjennomsnittlige kapitalkostnad. For prosjekter, hovedsakelig innenfor REN segmentet i perioder med fast inntekt med lav risiko vil en lavere diskonteringsrente bli vurdert. En utledet før skatt diskonteringsrate vil ligge på rundt 24 % for E&P Norway, 6 % for E&P USA og 7 % for MMP avhengig av eiendelsspesifikke karakteristika som for eksempel skattemessig behandling, kontantstrømsprofil og økonomisk levetid. Før skatt ratene for 2022 var henholdsvis 42-102 %, 6-9 %, og 7 %, i tillegg til 8-9 % for E&P International.

Sensitivitet

Vesentlig nedjustering av Equinors forutsetninger om råvarepriser ville resultert i nedskrivninger av enkelte produksjonseiendeler, inkludert immaterielle eiendeler som er gjenstand for nedskrivningsvurderinger. En motsatt justering kan medføre reversering av nedskrivninger. Ved en ytterligere nedjustering av priser over eiendelenes fulle levetid på 30 %, noe som vurderes til å være en rimelig mulig endring, vil nedskrivningsbeløpet kunne ligge i området rundt 11 milliarder USD før skatt. Se note 3 Klimaendring og energiomstilling om en mulig effekt ved å bruke prisene i et 1,5oC – forenlig, nullutslipp i 2050 scenario (Net Zero Emission by 2050 scenario) og Announced Pledges.

For illustrasjonsformål har Equinor vurdert sensitivitet knyttet til diskonteringsrente benyttet i bruksverdiberegninger for oppstrøms produksjonseiendeler og visse relaterte immaterielle eiendeler. En økning i diskonteringsrenten fra 5 % til 6 % etter skatt ville, isolert sett, gi en nedskrivning på 2 milliarder USD før skatteeffekter.

Sensitivitetene som er laget for illustrasjonsformål, begge basert på en forenklet metode, forutsetter at det ikke er endringer i andre faktorer. En prisreduksjon på 30 % eller de prisene som reflekterer Net Zero Emission og Announced Pledges scenario vil imidlertid sannsynligvis resultere i endrede forretningsplaner så vel som endring i andre estimater som inngår i beregningen av gjenvinnbart beløp. De korrelerte endringene reduserer «stand-alone» effekten av prissensitivitetene. Endringer i andre faktorer vil sannsynligvis inkludere en reduksjon i kostnadsnivået i olje- og gassindustrien og valutaeffekter, som historisk har oppstått som følge av signifikante endringer i råvareprisene.

Note 15. Felleskontrollerte ordninger og tilknyttede foretak

Regnskapsprinsipper

Felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede foretak

Felleskontrollerte ordninger er en kontraktsmessig avtale der Equinor og én eller flere andre parter igangsetter en aktivitet underlagt felles kontroll, det vil si når beslutninger om relevante aktiviteter krever enstemmighet mellom partene som deler kontrollen. Slike felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollert virksomhet.

I vurderingen av klassifiseringen vurderer Equinor særlig karakteristika ved produktene og markedene til ordningen, og om substansen i avtalene medfører at partene har rettigheter til det alt vesentlige av ordningens brutto eiendeler og forpliktelser, eller om partene har rettigheter til ordningens netto eiendeler. Equinor innregner sin andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader i felleskontrollerte driftsordninger i samsvar med prinsippene som gjelder for slike eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader.

De av Equinors lete- og utvinningslisenser som faller inn under virkeområdet til IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger er klassifisert som felleskontrollerte

driftsordninger. En betydelig andel av Equinors felles lete- og produksjonsaktivitet i enheter uten begrenset ansvar drives i ordninger som ikke er felleskontrollerte, enten fordi det ikke er krav om enstemmighet mellom de involverte partene, eller fordi ingen enkeltstående gruppe deltakere har felles kontroll over virksomheten. Lisensbasert aktivitet hvor kontroll kan oppnås gjennom avtaler mellom flere enn en kombinasjon av involverte parter anses å ligge utenfor virkeområdet til IFRS 11, og slike aktiviteter innregnes linje for linje i tråd med Equinors eierandel. For tiden benytter Equinor IFRS 11 analogt for alle slike lisensaktiviteter i enheter uten begrenset ansvar, enten de ligger innenfor eller utenfor virkeområdet til IFRS 11. Se note 5 Segmentinformasjon for finansiell informasjon knyttet til Equinors deltakelse i felleskontrollerte ordninger innen oppstrømsaktivitet.

Felleskontrollerte virksomheter hvor Equinor har rettigheter knyttet til ordningens netto eiendeler, for tiden omfatter flertallet av Equinors investeringer i segmentet Fornybar (REN). Investeringer i foretak hvor Equinor ikke har kontroll eller felles kontroll, men har mulighet til å utøve betydelig innflytelse over operasjonelle og finansielle prinsippavgjørelser, samt Equinors deltakelse i felleskontrollerte virksomheter, klassifiseres som tilknyttede foretak og regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.

Egenkapitalmetoden innebærer at investeringer blir ført i Konsernbalansen til kostpris med tillegg av Equinors andel av endringer i enhetens netto eiendeler etter oppkjøpet, med fratrekk for mottatte kapitalutdelinger og eventuelle nedskrivninger av investeringen. Equinor regnskapsfører også sin andel av innregnede inntekter og kostnader (OCI) fra egenkapitalkonsolidert investeringer som er oppstått etter oppkjøpet. Den delen av utdelt utbytte fra en egenkapitalkonsolidert investering som overstiger investeringens bokførte verdi i Konsernbalansen, inngår som Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden i Konsernresultatregnskapet. I påfølgende regnskapsperioder vil Equinor bare innregne den andelen av netto resultat fra investeringen som overstiger det allerede resultatførte utbyttet. Konsernresultatregnskapet reflekterer Equinors andel av resultat etter skatt for en egenkapitalkonsolidert investering, med justering for avskrivning, amortisering og eventuell nedskrivning av enhetens eiendeler basert på deres markedsverdi på oppkjøpstidspunktet. Hvis det er vesentlige forskjeller i regnskapsprinsipper, foretas det justeringer slik at det er i samsvar med Equinors regnskapsprinsipper. Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden presenteres i en separat linje som en del av Sum inntekter ettersom investeringer i og deltakelse med betydelig innflytelse i andre

selskaper som driver energirelatert virksomhet anses å være en del av Equinors primære aktiviteter.

Anskaffelse av aksjer i felleskontrollert virksomhet og andre investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, hvor aktiviteten er klassifisert som virksomhet, regnskapsføres i samsvar med reglene for virksomhetssammenslutninger. Se note 6 Oppkjøp og nedsalg for flere detaljer om oppkjøp.

Equinor som operatør for felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger

Indirekte kostnader som personalkostnader akkumuleres i kostnadspooler. Slike kostnader blir allokert med utgangspunkt i påløpte timer til forretningsområder og Equinor-opererte felleskontrollerte driftsordninger under IFRS 11 og lignende ordninger (lisenser) utenfor virkeområdet til IFRS 11. Kostnader allokert til de andre partnernes andeler i felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger blir refundert og kun Equinors andel av resultat- og balanseposter relatert til Equinor-opererte felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger er reflektert i Equinors Konsernresultatregnskap og Konsernbalanse.

Joint ventures og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

(i millioner USD)	2023	2022
Netto investeringer 1. januar	2.758	2.686
Resultatandel fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	(1)	620
Nedskrivning1)	(363)	(832)
Oppkjøp og endring innbetalt kapital	926	337
Utbetalinger fra selskapene	(286)	(210)
Andre inntekter og kostnader	(10)	384
Nedsalg, nedskriving og reduksjon av innbetalt kapital2)	(517)	(22)
Annet	0	(205)

Netto investeringer 31. desember 2.508 2.758

1) Gjelder hovedsakelig investeringer i Fornybar vind energi i USA, se også note 14. Nedskrivninger.

2) Gjelder hovedsakelig endring i regnskapsmessig behandling for Bandurria Sur (regnskapsført ved proporsjonal konsolidering fra 1. april 2023).

Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden består av flere investeringer, ingen over 0.5 milliarder USD. Ingen av investeringene er vesentlige på individuell basis. Stemmeberettiget andel korresponderer med eierandelen for de tilknyttede selskapene.

Note 16. Finansielle eiendeler og finansielle fordringer

Langsiktige finansielle investeringer

(i millioner USD)		31. desember
	2023	2022
Obligasjoner Børsnoterte aksjer	1.863 1.035	1.448 794
Unoterte aksjer	543	491
Finansielle investeringer	3.441	2.733

Obligasjoner og børsnoterte aksjer knytter seg i hovedsak til investeringsporteføljer i konsernets forsikringsselskap og andre noterte og ikke noterte aksjer eiet for langsiktige strategiske formål, og i hovedsak regnskapsført til virkelig verdi over resultatet.

Langsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer

(i millioner USD)		31. desember
	2023	2022
Rentebærende finansielle fordringer	341	1.658
Andre rentebærende fordringer	40	66
Forskuddsbetalinger og andre ikke-rentebærende fordringer	910	339
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	1.291	2.063

Forskuddsbetalinger og andre ikkerentebærende fordringer knytter seg hovedsakelig til varesalgskontrakter med kunder og forskuddsbetalinger for leie. Rentebærende fordringer knytter seg hovedsakelig til lån til

ansatte samt prosjektfinansiering av tilknyttede selskaper. Andre rentebærende fordringer gjelder hovedsakelig fordringer knyttet til finansiell framleie og skattefordringer.

Kortsiktige finansielle investeringer

(i millioner USD)		31. desember
	2023	2022
Tidsinnskudd	17.846	12.373
Rentebærende verdipapirer	11.378	17.504
Finansielle investeringer	29.224	29.876

Per 31. desember 2023 inkluderer kortsiktige finansielle investeringer 458 millioner USD knyttet til investeringsporteføljer i konsernets forsikringsselskap som i hovedsak er regnskapsført til virkelig verdi over resultat. Regnskapsført beløp per 31. desember 2022 var på 410 millioner USD.

For informasjon om finansielle instrumenter per kategori, se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling.

Note 17. Varelager

Regnskapsprinsipper

Varelager

Varelager som ikke er holdt for handelsformål vurderes til det laveste av kostpris og netto realisasjonsverdi. Kostpris beregnes med utgangspunkt i sist innkjøpte mengder (FIFO-prinsippet) og inkluderer direkte

anskaffelseskostnader, produksjonskostnader, frakt og andre tilvirkningskostnader. Varelager holdt for handelsformål måles til virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Etterfølgende verdiendringer innregnes i Konsernresultatregnskapet som en del av Salgsinntekter. Slikt varelager er kategorisert på nivå 2 i virkelig verdi hierarkiet.

(i millioner USD)	31. desember
	2023	2022
Råolje	2.051	2.115
Petroleumsprodukter	380	451
Naturgass	54	127
Råvarelager målt til lavest av kostpris og netto realiserbar verdi	2.485	2.693
Naturgass holdt for tradingformål vurdert til virkelig verdi	810	1.994
Annet	520	517
Sum varelager	3.814	5.205

Varelager holdt for trading består hovedsakelig av naturgasslager i Danske Commodities.

Note 18. Kundefordringer og andre fordringer

(i millioner USD)	31. desember
	2023	2022
Kundefordringer fra kundekontrakter1)	10.706	15.213
Andre kortsiktige fordringer	1.774	992
Sikkerhetsfordringer2)	2.186	3.468
Fordringer fra deltakelse i felleskontrollerte virksomheter og lignende ordninger	471	661
Fordringer egenkapitalkonsoliderte tilknyttede selskap og andre nærstående parter	1.056	1.276
Sum finansielle kundefordringer og andre fordringer	16.193	21.611
Ikke finansielle kundefordringer og andre fordringer	740	841
Kundefordringer og andre fordringer	16.933	22.452

1) Kundefordringer fra kundekontrakter er presentert netto, fratrukket en uvesentlig avsetning for forventet tap. 2) Består primært av betalinger gjort for å stille sikkerhet for deler av Equinors gjeldseksponering.

For mer informasjon vedrørende kredittkvaliteten på Equinors motparter, se note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring. For informasjon om valutasensitivitet, se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling. For ytterligere informasjon vedrørende kundefordringer fra egenkapitalkonsoliderte tilknyttede selskaper og andre nærstående parter, se note 27 Nærstående parter.

Note 19. Betalingsmidler

Regnskapsprinsipper

Betalingsmidler omfatter kontanter, innskudd i banker og tilsvarende institusjoner, og kortsiktige særlig likvide investeringer som kan konverteres til fastsatte kontantbeløp, er eksponert for uvesentlig risiko for endringer i virkelig verdi, og med løpetid på tre måneder eller kortere fra

ervervstidspunktet. Kontraktsmessig obligatoriske innskudd på sperrede bankkontoer er inkludert som bundne betalingsmidler hvis innskuddene blir gjort som en del av konsernets driftsaktivitet og derfor anses å være holdt for å oppfylle kortsiktige betalingsforpliktelser og innskuddene kan frigjøres fra den sperrede kontoen uten unødige utgifter.

(i millioner USD)		31. desember
	2023	2022
Bankinnskudd	2.295	2.220
Tidsinnskudd	1.337	836
Pengemarkedsfond	1.875	3.106
Rentebærende verdipapirer	2.563	3.276
Bundne betalingsmidler, inklusiv margininnskudd	1.572	6.140
Betalingsmidler	9.641	15.579

Bundne betalingsmidler per 31. desember 2023 inkluderer margininnskudd på 1.572 millioner USD, relatert til pålagt sikkerhet knyttet til handelsaktiviteter på børser der konsernet deltar. Tilsvarende margininnskudd per 31. desember 2022 var på 6.128 millioner USD. Betingelser og vilkår relatert til margininnskudd er fastsatt av den enkelte børs.

Note 20. Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje

	Antall aksjer	NOK per verdi	NOK	USD
Aksjekapital 1. januar 2023	3.175.470.159	2,50	7.938.675.397,50	1.142.036.265
Kapitalnedsettelse	(172.365.554)	2,50	(430.913.885,00)	(41.519.325)
Aksjekapital 31. desember 2023	3.003.104.605	2,50	7.507.761.512,50	1.100.516.940

	Antall aksjer	NOK per verdi	Aksjekapital i kroner
Registrerte og utstedte aksjer	3.003.104.605	2,50	7.507.761.512,50
Egne aksjer
Tilbakekjøpsprogrammet	(49.486.793)	2,50	(123.716.982,50)
Aksjespareprogrammet	(8.884.668)	2,50	(22.211.670,00)
Sum utestående aksjer	2.944.733.144	2,50	7.361.832.860,00

Equinor ASA har én aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett til å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og har én stemmerett per aksje på selskapets generalforsamling.

Utbytte

I løpet av 2023 er det utbetalt utbytte for tredje og fjerde kvartal 2022 og for første og andre kvartal 2023. Vedtatt, men ikke utbetalt utbytte, er presentert som skyldig utbytte i Konsernbalansen. Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital viser vedtatt utbytte i perioden (opptjent egenkapital). Vedtatt

utbytte i 2023 relaterer seg til fjerde kvartal 2022 og de tre første kvartalene i 2023.

Den 6. februar 2024 foreslo styret, for generalforsamlingen den 14 May 2024, et utbytte for fjerde kvartal 2023 på 0,35 USD per aksje, samt et ekstraordinært utbytte på 0,35 USD per aksje. Equinoraksjen vil handles ex utbytte den 15. mai 2024 på OSE og for eiere av American Depositary Receipts (ADRs) på NYSE. Record date (eierregisterdato) vil være 16. mai 2024 på OSE og NYSE. Forventet utbetalingsdato er den 28. mai 2024.

(i millioner USD)		31. desember
	2023	2022
Vedtatt utbytte	10.783	7.549
USD per aksje eller ADS	3,6000	2,4000
Betalt utbytte	10.906	5.380
USD per aksje eller ADS	3,6000	1,6800
NOK per aksje	37,8522	16,4837

Regnskapsprinsipper

Tilbakekjøp av aksjer

Når Equinor enten har kjøpt egne aksjer under et aksjetilbakekjøpsprogram, eller har gitt en tredjepart en ugjenkallelig ordre om å anskaffe Equinor-aksjer i markedet, innregnes slike aksjer som reduksjon av egenkapitalen som egne aksjer. Egne aksjer er ikke inkludert i Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående ved beregning av Resultat per aksje. Den gjenværende utestående delen av en ugjenkallelig kjøpsordre for slike aksjer avsettes i regnskapet og klassifiseres som Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld.

Program for tilbakekjøp av aksjer

Formålet med tilbakekjøpsprogrammet er å redusere den utstedte aksjekapitalen i selskapet. Alle aksjer som blir tilbakekjøpt som en del av programmet vil bli slettet. I henhold til en avtale mellom Equinor og den norske stat, vil en forholdsmessig andel av statens aksjer bli innløst for å opprettholde eierandelen på 67 % i Equinor.

Den 6. februar 2024 vedtok styret å kunngjøre et toårlig tilbakekjøpsprogram for aksjer for 2024-2025 på totalt 10-12 milliarder USD, hvorav 6 milliarder USD av dette skal kjøpes tilbake i 2024. Tilbakekjøpsprogrammet vil avhenge av markedsutsikter og selskapets balanse. Den første transjen på opptil 1,2 milliarder USD av tilbakekjøpsprogrammet for 2024 vil starte 8. februar og avsluttes senest 5. april 2024. Den første transjen av tilbakekjøpsprogrammet for 2024 er basert på fullmakten fra generalforsamlingen i mai 2023, som er gjeldende til neste ordinære generalforsamling, men senest til 30. juni 2024. Igangsetting av nye transjer av tilbakekjøpsprogrammet etter første transje i 2024 vil avgjøres kvartalsvis av styret, i tråd med selskapets utbyttepolitikk og vil være underlagt eksisterende og nye styrefullmakter for tilbakekjøp av aksjer fra selskapets ordinære generalforsamling og avtale med den norske stat om tilbakekjøp av aksjer.

Antall aksjer	2023	2022
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 1. januar	42.619.172	13.460.292
Tilbakekjøp aksjer	63.748.254	56.290.671
Kansellering	(56.880.633)	(27.131.791)
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 31. desember	49.486.793	42.619.172
Egenkapitaleffekter av tilbakekjøpsprogrammer (i millioner USD)	2023	2022
	330	330
	550	440
	550	605
	550	605
Første transje Andre transje Tredje transje Fjerde transje Total andel i det åpne markedet	1.980	1.980

Total 5.685 3.380

1) Relatert til andre til fjerde transje av forrige års program og første transje av inneværende års program.

Basert på fullmakt fra generalforsamlingen den 10. mai 2023 har styret, på kvartalsvis basis, besluttet transjer for tilbakekjøp av aksjer. Tilbakekjøpsprogrammet for 2023 hadde en ramme på inntil 6 milliarder USD, inkludert aksjer som innløses fra Den norske stat.

I løpet av 2023 ble fire transjer på totalt 6 milliarder USD lansert, inkludert aksjer som innløses fra Den norske stat. Oppkjøpet av aksjer i den fjerde transjen ble sluttført i det åpne markedet i januar 2024. Per 31. desember 2023 er det kjøpt aksjer for 410 millioner USD av den fjerde transjen i det åpne markedet, hvorav 388 millioner USD er gjort opp. Det resterende beløpet av den fjerde transjen er avsatt og bokført som annen kortsiktig gjeld.

For å opprettholde Den norske stats eierandel i Equinor, ble en forholdsmessig andel av den andre, tredje og fjerde transjen av 2022-programmet, samt den første transjen av 2023-programmet innløst, etter godkjennelse fra generalforsamlingen den 10. mai 2023. Gjelden til Den norske stat på 3,705 milliarder USD (39,071 milliarder NOK) ble gjort opp i juni 2023.

Ansattes aksjespareprogram

Antall aksjer	2023	2022
Aksjespareprogrammet 1. januar	10.908.717	12.111.104
Ervervet	2.204.207	2.127.172
Tildelt ansatte	(4.228.256)	(3.329.559)
Aksjespareprogrammet 31. desember	8.884.668	10.908.717

Det ble det ervervet aksjer til egne ansatte gjennom deltakelse i aksjespareprogrammet for 68 millioner USD i 2023 og 72 millioner USD i 2022. For ytterliggere informasjon, se note 8 Lønn og personell kostnader.

Resultat per aksje

(i millioner USD)	2023	2022
Ordinært resultat per aksje
Årets resultat tilordnet aksjonærer i morselskapet	11.885	28.746
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående	3.021	3.174
Ordinært resultat per aksje (i USD)	3,93	9,06
Utvannet resultat per aksje
Årets resultat tilordnet aksjonærer i morselskapet	11.885	28.746
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående, utvannet	3.027	3.183
Utvannet resultat per aksje (i USD)	3,93	9,03

Ordinært og utvannet resultat per aksje er beregnet ved å dividere Årets resultat tilordnet aksjonærer i morselskapet med vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående. Aksjer ervervet til egne ansatte gjennom deltakelse i aksjespareprogrammet er eneste utvannende element.

Note 21. Finansiell gjeld

Langsiktig finansiell gjeld

Finansiell gjeld til amortisert kost

		Vektet gjennomsnittlig rentesats i %1)		Bokført verdi i millioner USD per 31. desember	Virkelig verdi i millioner USD per 31. desember2)
	2023	2022	2023	2022	2023	2022
Usikrede obligasjonslån
Amerikanske dollar (USD)	3,82	3,82	15.705	17.190	15.037	16.167
Euro (EUR)	1,51	1,42	6.633	7.465	6.177	6.782
Britiske pund (GBP)	6,08	6,08	1.747	1.652	2.013	1.836
Norske kroner (NOK)	4,18	4,18	295	304	302	311
Sum usikrede obligasjonslån			24.380	26.612	23.529	25.097
Usikrede lån
Brasiliansk real (BRL)	10,10	-	179	-	179	-
Japanske yen (JPY)	4,30	4,30	71	76	83	90
Sum usikrede lån			250	76	262	90
Sum			24.630	26.688	23.791	25.187
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen ett år			2.400	2.547	2.415	2.597
Langsiktig finansiell gjeld			22.230	24.141	21.376	22.590

1) Vektet gjennomsnittlig rentesats er beregnet for lån per valuta per 31. desember, og reflekterer ikke rentebytteavtaler.

2) Virkelig verdi er kalkulert i eksterne modeller som baserer seg på markedsobservasjoner fra ulike kilder klassifisert som nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet. For mer informasjon om virkelig verdi-hierarkiet, se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling.

Usikrede obligasjonslån på 15.705 millioner USD er utstedt i USD og usikrede obligasjonslån utstedt i andre valutaer på 8.027 millioner USD er konvertert til USD. Ett lån på 827 millioner USD er utstedt i EUR og ikke konvertert. Tabellen reflekterer ikke den økonomiske effekten av valutabytteavtaler for forskjellige valutaer til USD. Se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling for ytterligere informasjon.

I all vesentlighet inneholder avtaler knyttet til usikrede obligasjonslån og usikrede banklån bestemmelser som begrenser pantsettelse av eiendeler for å sikre framtidige låneopptak, med mindre eksisterende obligasjonsinnehavere og långivere samtidig gis en tilsvarende status.

Ingen nye obligasjonslån ble utstedt i 2023.

Av konsernets totale utestående usikrede obligasjonslån inneholder 34 obligasjonslån bestemmelser som gir konsernet rett til å kjøpe tilbake gjelden til pålydende eller til en forhåndsavtalt kurs, hvis det blir foretatt endringer i norsk skattelovgivning. Balanseført verdi av disse lånene utgjør 24.076 millioner USD til vekslingskurs per 31. desember 2023.

Mer informasjon om rullerende kredittfasilitet, forfallsprofil for udiskontert kontantstrøm og styring av renterisiko er gitt i note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring.

					RAPPORTERINGS		TILLEGGS
208 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	SEGMENTER	REGNSKAP	INFORMASJON

Tilbakebetalingsprofil for langsiktig finansiell gjeld

		31. desember
(i millioner USD)	2023	2022
År 2 og 3 År 4 og 5	4.683 4.511	4.794 4.510
Etter 5 år	13.035	14.837
Sum tilbakebetaling av langsiktig finansiell gjeld	22.230	24.141
Vektet gjennomsnittlig tilbakebetalingstid (år - inklusiv kortsiktig andel)	9	9
Vektet gjennomsnittlig rentesats (% - inklusiv kortsiktig andel)	3,41	3,29

Kortsiktig finansiell gjeld

	31. desember
(i millioner USD)	2023	2022
Innkalt margin	458	1.571
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen 1 år	2.400	2.547
Annet inklusiv US Commercial paper program og kassekreditt	3.138	241
Kortsiktig finansiell gjeld	5.996	4.359
Vektet gjennomsnittlig rentesats	3,77	2,22

Innkalt margin og annen kortsiktig gjeld er hovedsakelig kontanter mottatt for å sikre en andel av konsernets kreditteksponering og utestående beløp knyttet til US Commercial paper (CP) program. Utstedelse under CPprogrammet utgjorde 1.895 millioner USD per 31. desember 2023 og 227 millioner USD per 31. desember 2022.

					RAPPORTERINGS		TILLEGGS
209 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	SEGMENTER	REGNSKAP	INFORMASJON

Avstemming av kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter mot finansielle poster i balanseoppstillingen

		Finansielle
(i millioner USD)	Langsiktig finansiell gjeld	Kortsiktig finansiell gjeld	fordringer Innkalt margin1)	Annen innskutt egenkapital2)	kontrollerende eierinteresser	Skyldig utbytte	Leieavtaler3)	Sum
1. januar 2023	24.140	4.359	(3.468)	3.041	1	2.808	3.667
Nedbetaling finansiell gjeld	(2.818)							(2.818)
Nedbetaling på leieforpliktelser							(1.422)	(1.422)
Betalt utbytte						(10.906)		(10.906)
Tilbakekjøp av aksjer				(5.589)				(5.589)
Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter		1.385	1.287	(69)	(10)			2.593
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	(2.818)	1.385	1.287	(5.658)	(10)	(10.906)	(1.422)	(18.142)
Overføring til kortsiktig andel	147	(147)
Effekt av valutakursendringer	321	44	(5)		-		(25)
Vedtatt utbytte						10.783
Gjeld i RIO Energy	437
Nye leieavtaler							1.379
Andre endringer	2	354	(1)	2.617	19	(36)	(29)
Netto andre endringer	907	251	(6)	2.617	19	10.747	1.325
31. desember 2023	22.230	5.995	(2.185)	-	10	2.649	3.570

					RAPPORTERINGS		TILLEGGS
210 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	SEGMENTER	REGNSKAP	INFORMASJON

			Finansielle		Ikke
(i millioner USD)	Langsiktig finansiell gjeld	Kortsiktig finansiell gjeld	fordringer Innkalt margin1)	Annen innskutt egenkapital2)	kontrollerende eierinteresser	Skyldig utbytte	Leieavtaler3)	Sum
1. januar 2022	27.404	5.273	(1.577)	6.408	14	582	3.562
Nedbetaling finansiell gjeld	(250)							(250)
Nedbetaling på leieforpliktelser							(1.366)	(1.366)
Betalt utbytte						(5.380)		(5.380)
Tilbakekjøp av aksjer				(3.315)				(3.315)
Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter	-	(2.982)	(2.038)	(73)	(8)			(5.102)
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	(250)	(2.982)	(2.038)	(3.388)	(8)	(5.380)	(1.366)	(15.414)
Overføring til kortsiktig andel	(2.297)	2.297
Effekt av valutakursendringer	(710)	(78)	145		(3)		(149)
Vedtatt utbytte						7.549
Nye leieavtaler							1.644
Andre endringer	(7)	(151)		21	(2)	57	(24)
Netto andre endringer	(3.014)	2.068	145	21	(5)	7.606	1.471
31. desember 2022	24.140	4.359	(3.468)	3.041	1	2.808	3.667

1) Finansielle fordringer knyttet til innkalt margin er inkludert i Kundefordringer og andre fordringer i balanseoppstillingen. Se note 18 Kundefordringer og andre fordringer for ytterligere informasjon.

2) Andre endringer i annen innskutt egenkapital er blitt flyttet til opptjent egenkapital.

3) Se note 25 Leieavtaler for ytterligere informasjon.

Note 22. Pensjoner

Regnskapsprinsipper

Equinor har pensjonsplaner for ansatte som enten gir den ansatte rett til et nærmere definert beløp fra pensjonstidspunktet (ytelsesplaner), eller til en innskuddsbasert pensjon, der en del av innskuddene er innskudd over drift. Forpliktelsen øker med en lovet avkastning som skal godtgjøres over driften, og settes lik den faktiske avkastning på midler investert i den ordinære innskuddsplanen. For ytelsesplaner er det beløpet den ansatte vil motta avhengig av mange faktorer, herunder opptjeningstid, pensjonsår og framtidig lønnsnivå.

Equinors forholdsmessige andel av flerforetaksytelsesplaner innregnes som forpliktelse i Konsernbalansen da tilstrekkelig informasjon er ansett tilgjengelig og forpliktelsen kan estimeres pålitelig.

Kostnadene ved pensjonsplanene utgiftsføres over perioden der ansatte utfører tjenester og opparbeider rett til å motta ytelser. Beregningene blir utført av en ekstern aktuar. Equinors netto pensjonsforpliktelse knyttet til ytelsesplaner beregnes separat for hver plan ved å estimere det framtidige beløpet som den ansatte har opptjent basert på ytelse i inneværende og tidligere perioder. Dette beløpet neddiskonteres for å beregne nåverdien av forpliktelsen, og virkelig verdi av eventuelle pensjonsmidler trekkes fra.

Balanseføringen av en netto overdekning i den fonderte pensjonsplanen er basert på den forutsetning at den representerer en verdi for Equinor, enten ved en mulig overføring til premiefondet, som kan finansiere fremtidig premiebetaling, eller ved utbetaling av egenkapital fra pensjonskassen.

Innskudd til pensjonsplaner som er innskuddsplaner kostnadsføres som pensjonskostnader etter hvert som tilskuddsbeløpene opptjenes av de ansatte.

Innskuddsplaner over driften hos morselskapet Equinor ASA innregnes som Pensjonsforpliktelser med faktisk verdi av de driftsbaserte innskuddene og lovet avkastning på rapporteringstidspunktet. Innskudd over driften innregnes i Konsernresultatregnskapet som periodisk pensjonskostnad, mens endringer i virkelig verdi av innskuddsplaner over driften innregnes i Konsernresultatregnskapet under Netto finansposter.

Periodiske pensjonskostnader blir akkumulert i kostnadspooler og allokert til forretningsområder og felleskontrollerte driftsordninger (lisenser) der Equinor er operatør med utgangspunkt i påløpte timer, og innregnet i Konsernresultatregnskapet basert på funksjon.

Pensjonsplaner i Equinor

Equinor ASA og konsernets mest sentrale datterselskaper har innskuddsbasert pensjonsordning som hovedordning. De innskuddsbaserte ordningene inneholder enkelte ufonderte elementer. I tillegg er flere ansatte og tidligere ansatte i konsernet medlem av forskjellige ytelsesbaserte ordninger. Den ytelsesbaserte ordningen ble lukket i 2015 for nyansatte og for ansatte med mer enn 15 år igjen til ordinær pensjonsalder. Equinors ytelsesbaserte pensjonsordning er generelt basert på minst 30 års tjenestetid med opptil 66 % av sluttlønn, inkludert en antatt offentlig støtte som skal gis fra den norske folketrygden. De norske selskapene i konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og Equinors pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne loven.

Ytelsesbaserte pensjonsordninger i Norge administreres og finansieres gjennom Equinors pensjonskasse (Equinor Pensjon). Equinor Pensjon er en selveiende stiftelse hvor ansatte i Equinors norske selskaper er dekket. Equinor Pensjons midler holdes atskilt fra foretakets og konsernforetakenes midler. Equinor Pensjon står under tilsyn av Finanstilsynet og har konsesjon til å drive virksomhet som pensjonskasse. Equinor har mer enn én ytelsesplan, men noteinformasjon er gitt samlet for alle planer da de ikke har vesentlige risikoforskjeller. Planer utenfor Norge er uvesentlige og er derfor ikke opplyst om separat. I denne noten presenteres brutto pensjonskostnader før allokering til lisenspartnerne. Konsernresultatregnskapet viser netto pensjonskostnader etter allokering til lisenspartnerne.

Equinor er også medlem av den offentlige Avtalefestede Førtidspensjonsavtalen (AFP), hvor premien beregnes på basis av de ansattes inntekter opptil 7,1 G (grunnbeløp i Folketrygden). Premien må betales for alle ansatte fram til fylte 62 år. Pensjonsutbetaling fra administrator av AFP-ordningen er livsvarig.

Netto pensjonskostnader

Netto pensjonskostnader utgjør 441 millioner USD i 2023, 458 millioner USD i 2022 og 488 millioner USD i 2021. Rentekostnad og renteinntekt fra ytelsesplaner er innregnet i Konsernregnskapet som en del av Netto finansposter.

Endringer i brutto pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i løpet av året

Brutto pensjonsforpliktelse 1. januar 7.664 9.358 Nåverdi av årets opptjening 145 183 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 318 105 Aktuarmessige (gevinster)/tap og omregningsdifferanser 338 Endring i forpliktelse på innskuddsplaner over drift og andre effekter 56 67 Utbetalte ytelser fra ordningene (284) Tap/(gevinst) ved avkorting, oppgjør eller planendring 91 (5) Brutto pensjonsforpliktelse 31. desember 8.328 7.664 Virkelig verdi av pensjonsmidler 1. januar 5.213 6.404 Renteinntekt på pensjonsmidler 190 116 Avkastning på pensjonsmidler (unntatt renteinntekter) 202 Innbetalt av selskapet 211 104 Utbetalt ytelser fra ordningene (141) Tap (gevinst) ved avkorting, oppgjør eller planendring 113 Andre effekter - 6 Omregningsdifferanse (124) Virkelig verdi av pensjonsmidler 31. desember 5.664 5.213 Netto pensjonsforpliktelser 31. desember 2.665 2.452 Spesifikasjon: Eiendel innregnet som langsiktige pensjonsmidler (fondert ordning) 1.260 1.219 Forpliktelse innregnet som langsiktige pensjonsforpliktelser (ufondert ordning) 3.925 3.671 Pensjonsforpliktelsen kan fordeles som følger 8.328 7.664 Fonderte pensjonsplaner 4.404 3.994 Ufonderte pensjonsplaner 3.925 3.670	(i millioner USD)	2023	2022
(1.785) (258)
(622) (121) (5) (669)

Equinor innregnet et aktuarmessig tap som skyldtes endringer i økonomiske forutsetninger i 2023. Det var ingen endring i renten sammenlignet med 2022, men øvrige forutsetninger har økt med 50 basispoeng. En aktuarmessig gevinst ble innregnet i 2022.

Aktuarmessige forutsetninger		Økonomiske forutsetninger ved årets utgang for balanseelementer i %
Avrundet til nærmeste kvartil Diskonteringsrente Forventet lønnsvekst Forventet vekst i løpende pensjoner Forventet regulering av folketrygdens grunnbeløp	2023	2022
	3,75	3,75
	4,00	3,50
	3,25	2,75
	3,75	3,25
Vektet gjennomsnittlig durasjon for pensjonsforpliktelsen	13,25	13,50

Forutsetningene presentert over gjelder konsernselskaper i Norge som er medlem av Equinors pensjonskasse. Andre datterselskaper har også ytelsesplaner, men disse utgjør uvesentlige beløp for konsernet.

Equinor 2023 Integrert årsrapport

Sensitivitetsanalyse

Tabellen nedenfor viser estimater for effektene av endring i diskonteringsrente og løpende pensjon som inngår i beregning av ytelsesplanene. Estimatene er basert på relevante forhold per 31 desember 2023.

		Diskonteringsrente
(i millioner USD)	0,50 %	-0,50 %	0,50 %	-0,50 %
Endring i:
Pensjonsforpliktelse 31. desember 2023	(521)	587	494	(451)

Sensitiviteten i de finansielle resultatene til hver av de vesentlige forutsetningene er estimert basert på antagelsen om at alle andre faktorer ville forbli uendret. Den estimerte økonomiske effekten vil avvike fra faktiske tall da regnskapet også gjenspeiler sammenhengen mellom disse forutsetningene.

Pensjonsmidler

Pensjonsmidlene knyttet til de ytelsesbaserte planene er målt til virkelig verdi. Equinor Pensjon investerer både i finansielle eiendeler og i eiendom.

Tabellen nedenfor viser vekting av porteføljen godkjent av styret i Equinor Pensjon for 2023. Porteføljevektingen i løpet av ett år er avhengig av risikokapasitet.

			Mål porte-
(i %)	2023	2022	føljevekt
Egenkapitalinstrumenter	33,6	32,9	30-38
Rentebærende investeringer	61,7	60,5	52-65
Eiendom	4,7	6,6	5-10
Sum	100,0	100,0

I 2023 hadde 100 % av egenkapitalinstrumentene og 13 % av obligasjonene noterte priser i et aktivt marked. 87 % av obligasjonene og 100 % av sertifikatene var basert på andre data enn de noterte prisene. I de tilfeller hvor noterte markedspriser ikke er tilgjengelig, er virkelig verdi kalkulert i eksterne modeller og basert på markedsobservasjoner fra ulike kilder.

I 2022 hadde 44 % av egenkapitalinstrumentene og 3 % av obligasjonene noterte priser i et aktivt marked. 54 %

av egenkapitalinstrumentene, 97 % av obligasjonene og 100 % av sertifikatene var basert på andre data enn de noterte prisene.

For definisjon på de ulike nivåene, se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling.

Forventet premieinnbetaling til Equinor Pensjon er USD 109 millioner i 2024.

Note 23. Avsetninger og andre forpliktelser

Regnskapsprinsipper

Nedstengnings- og fjerningsforpliktelser

Avsetning for forpliktelser knyttet til nedstengning og fjerning regnskapsføres når Equinor har en (juridisk eller faktisk) forpliktelse til å demontere og fjerne et anlegg eller en del av et anlegg og bringe området tilbake til opprinnelig stand, og forpliktelsen kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Forpliktelsen knyttet til en ny installasjon, som for eksempel en olje- og gassinstallasjon eller transportsystem, oppstår normalt når installasjonen bygges eller installeres. Forpliktelser kan også oppstå i løpet av driftsperioden gjennom endring i lovgivningen eller ved en beslutning om å opphøre med virksomheten, eller være knyttet til Equinors løpende bruk av rørledningssystemer der fjerningsforpliktelser påhviler skiperne.

Forpliktelsen innregnes med nåverdien av de estimerte framtidige utgiftene i henhold til lokale krav og betingelser. Estimatet baseres på gjeldende krav og teknologi, hensyntatt relevante risikofaktorer og usikkerhet. Diskonteringsrenten som anvendes ved beregning av fjerningsforpliktelser er en markedsbasert risikofri rente som hensyntar relevant valuta og tidshorisont for de underliggende kontantstrømmene. Forpliktelsene inngår i Avsetninger i Konsernbalansen.

Når forpliktelsen regnskapsføres, blir samme beløp balanseført som en del av kostprisen til den relaterte eiendelen, og avskrives deretter sammen med denne. Endring i nåverdien av et estimat for nedstengning og fjerning behandles som en justering av forpliktelsen med tilsvarende justering av eiendelen. Når en reduksjon i nedstengnings- og fjerningsforpliktelsene knyttet til en produserende eiendel overstiger eiendelens bokførte verdi, bokføres det overskytende beløpet som en reduksjon av Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger i Konsernresultatregnskapet. Når en eiendel har nådd slutten av sin bruksperiode, blir alle påfølgende endringer i fjerningsforpliktelsene løpende regnskapsført som Driftskostnader i Konsernresultatregnskapet. Avsetninger for fjerning knyttet til Equinors aktivitet som skiper av volumer gjennom tredjeparts transportsystemer utgiftsføres når kostnadene påløper.

Estimatusikkerhet knyttet til nedstengnings- og fjerningsforpliktelser

Det krever skjønnsutøvelse og innebærer en iboende risiko for vesentlige justeringer å fastsette passende estimater for slike forpliktelser. Estimatene baseres på historisk kunnskap kombinert med kunnskap om pågående teknologisk utvikling og forventninger om fremtidig regulatorisk og teknologisk utvikling. Kostnadene knyttet til nedstengnings- og fjerningsaktivitetene krever oppdatering som følge

av endringer i gjeldende regelverk og tilgjengelig teknologi, hensyntatt relevante risikofaktorer og usikkerhet. Mesteparten av fjerningsaktivitetene vil finne sted mange år inn i framtiden, og teknologi og fjerningsutgifter er i konstant forandring. Hastigheten på omstillingen til gjenvinnbare energikilder kan også påvirke varigheten på produksjonen og dermed også tidspunktet for fjerningsaktivitetene. Estimatene inkluderer forutsetninger om hvilke krav, priser og tidsbruk på fjerningsaktivitetene som eksisterer på fjerningstidspunktet, hvilket kan variere betydelig avhengig av kompleksiteten i fjerningsaktivitetene. I tillegg kan endringer i diskonteringsrente og valutakurser påvirke estimatene i vesentlig grad. Både ved førstegangsinnregning og etterfølgende justeringer av disse balansepostene, krever dermed betydelig bruk av skjønn.

	Nedstengnings	Andre
(i millioner USD)	og fjernings forpliktelser	avsetninger og forpliktelser	Sum
Langsiktig andel 31. desember 2022	11.569	4.064	15.633
Kortsiktig andel 31. desember 2022 klassifisert som Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger	165	494	659
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2022	11.734	4.558	16.292
Nye eller økte avsetninger og andre forpliktelser	488	443	931
Endring i estimater	845	25	870
Beløp belastet mot avsetninger og andre forpliktelser	(126)	(301)	(427)
Effekt av endring i diskonteringsfaktor	(276)	13	(263)
Avgang ved salg	(403)	97	(306)
Rentekostnad på forpliktelser	462	76	538
Reklassifisering, overføring og annet	(174)	(1.387)	(1.561)
Omregningsdifferanser	(190)	62	(128)
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2023	12.360	3.586	15.946
Langsiktig andel 31. desember 2023	12.171	3.133	15.304
Kortsiktig andel 31. desember 2023 rapportert som Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger	190	452	642

Equinors estimerte andel av fjerningsforpliktelser har økt med 626 millioner USD sammenlignet med 31. desember 2022 til 12.360 millioner USD per 31. desember 2023. Endringer i fjerningsforpliktelser er reflektert i balansen under Varige driftsmidler og Avsetninger og annen gjeld.

I noen produksjonsdelingsavtaler (PSA) blir Equinors estimerte andel av fjerningsforpliktelser betalt til en depositumskonto over feltets gjenværende levetid. Disse betalingene anses å være nedbetalinger på forpliktelsen og er inkludert i linjen beløp belastet mot avsetninger og andre forpliktelser.

Avsetninger for krav og tvister er hovedsakelig relatert til avsetninger for forventede utbetalinger på uløste krav. Oppgjørstidspunktet og beløp for disse avsetningene er usikre og avhengige av ulike faktorer som er utenfor ledelsens kontroll. For mer informasjon om utviklingen samt andre betingede forpliktelser, se note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

Tidspunktet for utbetalinger knyttet til fjerningsforpliktelser avhenger av forventet produksjonsstans ved de ulike anleggene.

Linjen Reklassifisering, overføring og annet inkluderer 1.388 millioner USD relatert til SDØE-forpliktelser. Se note 27 Nærstående parter for detaljer.

Sensitivitet diskonteringsrente på fjerningsforpliktelser Diskonteringsrentesensitivitet er beregnet ved å anta en rimelig endring på 1,3 prosentpoeng. En økning i diskonteringsrenten på 1,3 prosentpoeng vil isolert sett redusere ARO-forpliktelsen med 1.994 millioner USD. En tilsvarende reduksjon vil øke forpliktelsen med 2.507 millioner USD. For endringer i fjerningsåret, se note 3 Klimaendring og energiomstilling.

Forventet oppgjørstidspunkt

(i millioner USD)	Nedstengnings og fjernings forpliktelser	Andre avsetninger og forpliktelser	Sum
2024 - 2028	1.512	2.580	4.092
2029 - 2033	997	342	1.339
2034 - 2038	2.605	134	2.739
2039 - 2043	4.610	(42)	4.568
Deretter	2.636	572	3.208
Avsetninger 31. desember 2023	12.360	3.586	15.946

Note 24. Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger

	31. desember
(i millioner USD) 2023	2022
Leverandørgjeld 5.317	6.207
Andre forpliktelser og påløpte kostnader 2.210	2.688
Forpliktelser til felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger 2.283	2.074
Gjeld til tilknyttede selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden og andre nærstående parter 1.242	1.479
Sum finansiell leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 11.052	12.449
Kortsiktig andel av avsetninger og annen ikke-finansiell kortsiktig gjeld	819 903
Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger 11.871	13.352

Inkludert i kortsiktig andel av avsetninger og annen ikke-finansiell kortsiktig gjeld er enkelte avsetninger som er ytterligere omtalt i note 23 Avsetninger og andre forpliktelser og i note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler. For informasjon

om valutasensitivitet se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling. For ytterligere informasjon vedrørende leverandørgjeld til egenkapitalkonsoliderte tilknyttede selskaper og andre nærstående parter, se note 27 Nærstående parter.

Note 25. Leieavtaler

Regnskapsprinsipper

Leieavtaler

En leieavtale er definert som en kontrakt som overfører retten til kontroll over bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot et vederlag. Fra det tidspunktet den underliggende eiendelen er gjort tilgjengelig for Equinor blir nåverdien av fremtidige leiebetalinger (inkludert forlengelsesopsjoner dersom det anses rimelig sikkert at de vil bli utøvd) balanseført som en leieforpliktelse. Nåverdien beregnes ved bruk av Equinors marginale lånerente. En tilsvarende bruksrettseiendel blir balanseført, inklusive betalinger og andre direkte kostnader som er påløpt i forkant av kontraktens ikrafttredelse. Leiebetalinger bokføres som nedbetaling av leieforpliktelsen og rentekostnader. Bruksrettseiendelene avskrives over det korteste av kontraktsperioden og eiendelens brukstid.

Kortsiktige leieavtaler (12 måneder eller mindre) og leieavtaler som gjelder enkelteiendeler med lav verdi kostnadsføres (hvis aktuelt) etter hvert som leien påløper, avhengig av aktiviteten den leide eiendelen benyttes i.

Mange av Equinors leiekontrakter, slik som kontrakter for leie av rigger og skip, inneholder en rekke tilleggstjenester og andre ikke-leiekomponenter som bruk av personell, borerelaterte aktiviteter og andre elementer. For en rekke av disse kontraktene representerer disse tilleggstjenestene en ikke

ubetydelig del av den totale kontraktsverdien. Ikkeleiekomponenter inkludert i leiekontraktene skilles ut og regnskapsføres separat som del av sin relevante kostnadskategori eller (hvis aktuelt) aktiveres etter hvert som de påløper, avhengig av aktiviteten eiendelen benyttes i.

Bruk av skjønn knyttet til leieavtaler

I olje- og gassbransjen, hvor aktiviteten ofte drives gjennom felleskontrollerte driftsordninger eller tilsvarende samarbeidsformer, krever anvendelsen av IFRS 16 en evaluering av om deltakerne i fellesskap eller operatøren skal anses som leietaker i den enkelte avtale og følgelig hvorvidt disse kontraktene skal reflekteres brutto (100 %) i operatørens regnskaper, eller i samsvar med hver enkelt deltakers relative andel av leieavtalen.

I mange situasjoner hvor en operatør alene signerer en leiekontrakt for en eiendel som skal benyttes i en spesifikk felleskontrollert virksomhet, gjør operatøren dette implisitt eller eksplisitt på vegne av den felleskontrollerte virksomheten. I enkelte jurisdiksjoner, og for Equinor er det viktig ettersom dette inkluderer den norske kontinentalsokkelen, etablerer konsesjonene gitt av myndighetene både en plikt og rett for en operatør til å inngå nødvendige avtaler på vegne av en felleskontrollert driftsordning (lisens).

I tråd med vanlig praksis innen oppstrømsaktiviteter organisert som felleskontrollerte driftsordninger forvalter operatøren leieavtalen, foretar betalinger til utleier og viderebelaster deretter hver partner deres respektive andel av leiebetalinger. I hvert enkelt slikt tilfelle er det nødvendig å avgjøre hvorvidt operatør er eneleietaker i den eksterne leieavtalen, og i så fall hvorvidt viderebelastningene til lisenspartnerne vil kunne anses som framleie, eller hvorvidt det reelt sett er den felleskontrollerte driftsordningen som er leietaker, der hver av deltakerne regnskapsfører sin forholdsmessige andel av leieavtalen. I tilfeller der alle deltakere i en lisens er vurdert å dele primæransvaret for leiebetalinger under en leiekontrakt, innregner Equinor leieforpliktelser og bruksrettseiendeler netto, basert på Equinors eierinteresse i lisensen. Når Equinor vurderes å ha primæransvaret for de eksterne leiebetalingene, regnskapsfører Equinor leieforpliktelsene brutto (100 %).

218 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	RAPPORTERINGS SEGMENTER	REGNSKAP	TILLEGGS INFORMASJON

Equinor leier diverse eiendeler, i hovedsak borerigger, transportskip, lagre og kontorbygninger til bruk i driften. Equinor er i hovedsak leietaker i disse avtalene, og bruken av leieavtaler er primært driftsmessig begrunnet, og ikke som en valgt finansieringsløsning.

Informasjon knyttet til leiebetalinger og leieforpliktelser

(i millioner USD)		2023		2022
Leieforpliktelser 1. januar		3.667		3.562
Nye leieavtaler, herunder endringer og kanselleringer		1.379		1.644
Brutto leiebetalinger	(1.590)		(1.484)
Renter	138		95
Nedbetalinger på leieforpliktelser	(1.452)	(1.452)	(1.389)	(1.389)
Omregningsdifferanser		(25)		(149)
Leieforpliktelser 31. desember		3.570		3.667
Kortsiktig leieforpliktelse		1.279		1.258
Langsiktig leieforpliktelse		2.291		2.409

Equinor hadde inntekter på 337 millioner USD i 2023 og 319 millioner USD i 2022 knyttet til leiekostnader som er refundert fra lisenspartnere i tilfeller hvor Equinor har bokført leiekontraktene brutto.

Forpliktelser knyttet til leiekontrakter som ikke var påbegynt per 31. desember 2023 er inkludert i øvrige forpliktelser i note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

Forfallsstruktur basert på udiskonterte kontraktsmessige leieforpliktelser er presentert i note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring.

Tilbakebetalingsprofil for langsiktig leieforpliktelse

		31. desember
(i millioner USD)	2023	2022
År 2 og 3	1.342	1.360
År 4 og 5	470	483
Etter 5 år	478	566
Sum tilbakebetaling av langsiktig leieforpliktelse	2.291	2.409

Bruksrettseiendeler inngår i linjen Varige driftsmidler i Konsernbalansen. Se også note 12 Varige driftsmidler.

Note 26. Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler

Regnskapsprinsipper

Estimatusikkerhet knyttet til avgifter og

myndighetsinnkreving Equinors globale virksomhet er underlagt inntektsskatt og indirekte skatter i ulike jurisdiksjoner over hele verden. I disse jurisdiksjonene kan myndighetene svare på global eller lokal utvikling, inkludert klimarelaterte forhold og den offentlige fiskalbalansen, ved å utstede nye lover eller andre forskrifter som fastsetter endringer i inntektsskatt, merverdiavgift, avgift på utslipp, toll eller andre avgifter som kan påvirke lønnsomheten og til og med levedyktigheten til Equinors virksomhet i den jurisdiksjonen. Equinor forsøker å begrense denne risikoen ved å bruke lokale juridiske representanter samt holde seg oppdatert med lovgivningen i jurisdiksjonene der aktiviteter utføres. Noen ganger oppstår juridiske tvister som følge av forskjell i tolkninger. Equinors juridiske avdeling, i samarbeid med lokale juridiske representanter, estimerer utfallet av slike tvister basert på førstehånds kunnskap. Estimatene kan avvike fra de faktiske resultatene.

Kontraktsmessige forpliktelser

Equinor hadde kontraktsmessige forpliktelser på 11.259 millioner USD per 31. desember 2023. Disse kontraktsmessige forpliktelsene reflekterer Equinors andel og består i hovedsak av konstruksjon og kjøp av varige driftsmidler samt forpliktede investeringer i egenkapitalkonsoliderte selskaper.

I forbindelse med tildeling av konsesjoner for leting og utvinning av olje og gass kan deltakerne måtte forplikte seg til å bore et visst antall brønner. Ved utløpet av 2023 var Equinor forpliktet til å delta i 34 brønner, med en gjennomsnittlig eierandel på cirka 46 %. Equinors andel av estimerte kostnader knyttet til å bore disse brønnene utgjør 609 millioner USD. Brønner som Equinor i tillegg kan bli forpliktet til å delta i boringen av, avhengig av framtidige funn i gitte lisenser, er ikke inkludert i disse tallene.

Andre langsiktige forpliktelser

Equinor har inngått forskjellige langsiktige avtaler om rørledningstransport i tillegg til andre former for transportkapasitet, samt terminal-, prosesserings-, lagrings- og inngangs- og utgangs- (entry/exit-) kapasitet i tillegg til andre spesifikke kjøpsavtaler. Disse avtalene gir rett til kapasitet, eller spesifikke volumer, men medfører også en plikt til å betale for den avtalte tjeneste eller råvare, uavhengig av faktisk bruk. Kontraktenes lengde varierer, med en løpetid opptil 2060.

Bruk eller betal (take-or-pay) kontrakter for kjøp av råvarer er bare inkludert i tabellen nedenfor hvis den kontraktmessig avtalte prisingen er av en art som kan eller vil avvike fra oppnåelige markedspriser for råvaren på leveransetidspunktet.

Equinors forpliktelser overfor selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden er vist i tabellen under med Equinors forholdsmessige andel. Equinors forpliktelser knyttet til eiendeler (for eksempel rørledninger) som er inkludert i Equinors Konsernregnskap gjennom felleskontrollert virksomhet eller lignende ordninger, og hvor følgelig Equinors andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og utgifter (kapasitetskostnader) innregnes linje for linje i Konsernregnskapet, inkluderer beløpene i tabellen de netto forpliktelser som skal betales av Equinor (Equinors forholdsmessige andel av forpliktelsen fratrukket Equinors eierandel i den aktuelle enheten).

Tabellen under inkluderer 3.600 millioner USD relatert til ikke-leie-komponenter i leieavtaler reflektert i Konsernregnskapet i henhold til IFRS 16, samt leieavtaler som ennå ikke er påbegynt. Se note 25 Leieavtaler for flere detaljer om påbegynte leieavtaler.

Nominelle andre langsiktige minimumsforpliktelser per 31. desember 2023:

(i millioner USD) 2024 2.659 2025 1.972 2026 1.615 2027 1.187 2028 1.010 Deretter 6.775 Sum andre langsiktige forpliktelser 15.219

Garantier

Equinor har garantert for sin proporsjonale andel av enkelte egenkapitalkonsoliderte selskapers langsiktige bankgjeld, kontraktsmessige betalingsforpliktelser og noen tredjepartsforpliktelser på totalt 1.564 millioner USD per 31. desember 2023. Bokført verdi av garantiene er uvesentlig.

Betingede eiendeler og forpliktelser

Krav fra Petrofac angående flere endringsordreforespørsler utført i Algerie (In Salah)

Petrofac International (UAE) LLC (PIUL) ble tildelt EPCkontrakten for å gjennomføre ISSF-prosjektet (In Salah Southern Fields-prosjektet sentralt i Algerie). Etter at arbeidet ble stilt i bero i 2013 utstedte PIUL en rekke endringsordre-forespørsler (VoRs) knyttet til stand-by og remobiliseringskostnader. Flere VoRs er betalt, men det har ikke vært mulig å komme til enighet om oppgjør av de øvrige. I august 2020 igangsatte PIUL voldgift med krav om et estimert beløp på 533 millioner USD, der Equinor har en 31,85 % andel. Equinors maksimale eksponering utgjør 163 millioner USD, og Equinor har avsatt for beste estimat i saken.

Tvist om kildeskatt på utbetalinger fra Brasil til Norge

Utbetalinger fra Brasil for tjenester er vanligvis gjenstand for kildeskatt. Basert på den doble skatteavtalen Brasil har med Norge gikk Equinors datterselskaper i Brasil i 2012 til søksmål for å slippe å betale slik skatt på utbetalinger til Equinor ASA og Equinor Energy AS for tjenester uten overføring av teknologi på felt der Equinor har eierandeler. Saken har pågått gjennom flere rettsinstanser, og endelig dom er ennå ikke falt. Siden 2014 er det ikke betalt

kildeskatt. Equinors maksimale eksponering ved årsslutt 2023 er estimert til ca. 159 millioner USD. Selv om Equinor fortsatt er av den oppfatning at alle relevante skatteregler er fulgt, har nylig utvikling i tilsvarende rettstvister i Brasil ført til en oppdatert vurdering av sannsynligheten for tap i saken, og Equinor har avsatt for beste estimat som inntektsskatt.

Krav om annullering av Petrobras' salg av eierandel i BM-S-8 til Equinor

I mars 2017 anla en person tilknyttet Union of Workers of Oil Tankers of Sergipe (Sindipetro) et gruppesøksmål mot Petrobras, Equinor og ANP (den relevante brasilianske regulatoriske myndighet) med krav om å annullere Petrobras' salg til Equinor av eierinteressen og operatørskapet i BM-S-8, som ble gjennomført i november 2016 etter partner- og myndighetsgodkjennelse. I februar 2022 avsa første rettsinstans dom i saken som gjelder annullering av salget, og Equinor vant på alle punkter. Saken ble anket av saksøker og Equinor har inngitt motsvar. Ved utløpet av 2023 inngår eierandelen i Equinors Konsernbalanse. Eiendelene knyttet til første fase er blitt reklassifisert til varige driftsmidler, mens eiendelene knyttet til andre fase inngår som immaterielle eiendeler, i begge tilfeller i segmentet Leting og produksjon internasjonalt.

Brasiliansk lov har skapt usikkerhet rundt visse skatteinsentiver

Equinor er for tiden part i to tvistesaker i delstaten Rio de Janeiro i Brasil knyttet til en lov som pålegger skatteytere som drar nytte av ICMS-skatteinsentiver (som Repetro) å innbetale 10 % av skattebesparelsene som følger av insentivordningene til et delstatsfond. Equinor er av den oppfatning at spesifikke skatteinsentiver som hittil har vært relevant for feltene

Roncador og Peregrino ikke omfattes av denne loven. Delstaten Rio de Janeiro krever imidlertid innbetalinger til fondet, i tillegg til bøter og renter. Mens rettslig utvikling i 2023 har medført en avklaring fra Høyesterett om at loven ikke er grunnlovsstridig, i påvente av en endelig domsavsigelse, fortsetter Equinors rettsprosess i saken, hovedsakelig knyttet til lovens innvirkning spesifikt for Repetro- og andre delstatsbaserte skatteinsentiver. Equinor mener at vårt syn vil vinne frem i kommende rettsprosesser, og det er derfor ikke foretatt noen avsetninger i Konsernregnskapet. Ved årsslutt 2023 er Equinors maksimale eksponering i disse sakene estimert til 114 millioner USD.

KKD oljesands-partnerskap

Kanadiske skattemyndigheter har utstedt endringsmelding knyttet til ligningen for 2014 for Equinors kanadiske datterselskap som var part i Equinors avhendelse av 40 % av KKD oljesandprosjektet det året. Endringsmeldingen justerer allokeringen av partnerskapets salgsvederlag for visse kanadiske ressursrelaterte eiendeler. Maksimal eksponering er estimert til ca. 380 millioner USD. Etter en ankeprosess med kanadiske skattemyndigheter gikk Equinor i 2023 til rettsssak. Selv om rettsbehandlingen kan ta flere år, vil endringsmeldingen påvirke Equinors skatteposisjon mens saken pågår. Equinor er av den oppfatning at alle relevante skatteregler er fulgt og at Equinor står sterkt i saken. Det er derfor ikke foretatt avsetninger i Konsernregnskapet.

Andre krav

Equinor er gjennom sin ordinære virksomhet involvert i rettssaker, og det finnes for tiden flere andre uavklarte tvister. Det endelige omfanget av konsernets forpliktelser eller eiendeler knyttet til slike tvister og krav lar seg ikke beregne på dette tidspunktet. Equinor har gjort avsetninger i Konsernregnskapet for sannsynlige forpliktelser knyttet til slike uavklarte forhold basert på selskapets beste estimater. Equinor forventer ikke at konsernets økonomiske stilling, driftsresultat eller kontantstrøm vil bli vesentlig negativt påvirket av utfallet av rettssakene og tvistene. Equinor følger opp de ovennevnte tvistene aktivt med de kontraktsmessige og juridiske virkemidler som foreligger i hver sak, men endelig utfall av sakene og tidspunkt for eventuelle relaterte kontantstrømmer kan på nåværende tidspunkt ikke avgjøres med tilstrekkelig pålitelighet.

Når det gjelder informasjon om avsetninger knyttet til tvister og krav som ikke gjelder inntektsskatt, vises det til note 23 Avsetninger og andre forpliktelser. Usikre forpliktelser knyttet til inntektsskatt er reflektert som betalbar eller utsatt skatt i tråd med relevante definisjoner, mens usikre skatteeiendeler er reflektert som kortsiktige eller utsatte skattefordeler.

Note 27. Nærstående parter

Transaksjoner med Den norske stat

Den norske stat er hovedaksjonær i Equinor og eier betydelige eierandeler i andre norske selskaper. Per 31. desember 2023 hadde Den norske stat en eierandel i Equinor på 67,0 % (Folketrygdfondets andel i Equinor på 3,6 % er holdt utenfor). Eierskapsstrukturen medfører at Equinor deltar i transaksjoner med flere parter som er under en felles eierskapsstruktur, og derfor oppfyller definisjonen av nærstående parter.

For regnskapsprinsipper og regnskapsmessige vurderinger knyttet til transaksjoner med den norske staten, se note 7 Inntekter. Totalt kjøp av olje og våtgass fra den norske staten utgjorde 10,1 milliarder USD, 12,6 milliarder USD og 9,6 milliarder USD i henholdsvis 2023, 2022 og 2021. Kortsiktig gjeld til tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden og andre nærstående parter spesifisert i note 24 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld, er hovedsakelig knyttet til disse kjøpene og inkludert i nedenstående tabell. I tillegg selger Equinor i sitt eget navn, men for statens regning og risiko, statens gassproduksjon.

Kundefordringer og andre fordringer inkluderer en fordring mot den norske staten under Avsetningsinstruksen i forbindelse med statens

(SDØE) deltakelse i salgsaktivitetene til et utenlandsk datterselskap av Equinor, estimert til 0,1 milliarder USD. Ved utgangen av 2022 var det tilsvarende estimerte beløpet på 1,5 milliarder USD klassifisert som en langsiktig post og inkludert i Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer. Nedgangen skyldes hovedsakelig redusert kostpris for gasslagringsvolum og realiserte gevinster i perioden. En tilsvarende langsiktig gjeld på 0,1 milliarder USD er balanseført, representerer SDØE sin anslåtte interesse i salgsaktivitetene til det utenlandske datterselskapet og er inkludert i Avsetninger og andre forpliktelser i nedenstående tabell. De estimerte totale langsiktige forpliktelsene til SDØE beløper seg til 0,8 milliarder USD per 31. desember 2023 (2,1 milliarder USD ved utgangen av 2022).

I tillegg inkluderer posten Finansiell gjeld, som utgjør en andel av delsummen Sum kortsiktig gjeld, en forpliktelse på 0,9 milliarder USD til SDØE på grunn av kontanter mottatt for å dekke krav om sikkerhetsinnskudd (0 ved utgangen av 2022).

Transaksjoner med den norske stat knyttet til Equinors aksjetilbakekjøpsprogram er presentert i note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje.

Andre transaksjoner

I forbindelse med den vanlige driften inngår Equinor kontrakter om transport, gasslagring og behandling av petroleumsprodukter med selskaper som Equinor har eierinteresser i.

Gassled og enkelte andre infrastruktureiendeler driftes av Gassco AS, som er en enhet under felles kontroll av Energidepartementet. Gasscos aktiviteter blir utført for rørlednings- og terminaleiernes regning og risiko. Kapasitetsbetalingene som blir håndtert av Gassco blir viderebetalt til de respektive eierne. Equinors betalinger som Gassco gjennomførte på vegne av eierne, utgjorde 1 milliarder USD i 2023, 1,2 milliarder USD i 2022 og 1 milliarder USD i 2021. Beløpene representerer Equinors totale kapasitetsbetalinger til Gassco, netto etter fratrekket for den andelen som representerer Equinors egne eierinteresser i Gasscos operative infrastruktur. I tillegg håndterer Equinor ASA, i sitt eget navn, men for statens regning og risiko, statens andel av Gasscos kostnader. Disse transaksjonene er presentert netto.

Equinor har hatt transaksjoner med andre tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak i relasjon til sine vanlige forretningsoperasjoner, der beløpene ikke har blitt omtalt i denne noten på grunn av vesentlighet. I tillegg har Equinor hatt transaksjoner

med felleskontrollerte virksomhet hvor Equinor er operatør. Indirekte driftskostnader påløpt som operatør er belastet de felleskontrollerte driftsordningene eller lignende ordninger basert på «no-gain/no-loss» prinsippet.

Transaksjoner som involverer ledende ansatte (medlemmer av styret og konsernledelsen) i løpet av året er presentert i note 8 Lønn og personell kostnader. Transaksjoner med nærstående parter på grunn av Equinors tilbakekjøpsprogram for aksjer er presentert i note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje. Utestående balanser til nærstående parter fordelt på SDØE og andre nærstående parter presenteres i nedenstående tabell. Alle transaksjoner med nærstående parter gjennomføres til markedsbetingelser.

		Tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapital metoden
31. desember 2023	Den norske stats direkte økonomiske	og andre nærstående
(i millioner USD)	eierskap	parter	Tredjeparter	Sum beløp
Eiendeler
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	-	103	1.188	1.291
Kundefordringer og andre fordringer	1.007	49	15.877	16.933
Gjeld
Langsiktige avsetninger og andre forpliktelser	850	-	14.454	15.304
Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger	1.195	47	10.629	11.871
Kortsiktig finansiell gjeld	893	-	5.103	5.996

		Tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapital metoden
31. desember 2022	Den norske stats direkte økonomiske	og andre nærstående
(i millioner USD)	eierskap	parter	Tredjeparter	Sum beløp
Eiendeler
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	1.461	61	541	2.063
Kundefordringer og andre fordringer	1.103	173	21.176	22.452
Gjeld
Langsiktige avsetninger og andre forpliktelser	2.072	-	13.561	15.633
Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og
avsetninger	1.419	60	11.873	13.352
Kortsiktig finansiell gjeld	-	-	4.359	4.359

Note 28. Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling

Regnskapsprinsipper

Finansielle eiendeler

Finansielle eiendeler innregnes første gang til virkelig verdi når Equinor blir part i kontrakten.

Kortsiktige særlig likvide investeringer med opprinnelig løpetid på mer enn tre måneder klassifiseres som kortsiktige finansielle investeringer. Kortsiktige finansielle investeringer innregnes hovedsakelig til amortisert kost.

Kundefordringer bokføres til opprinnelig beløp med fradrag for avsetning for tap beregnet på grunnlag av forventningsverdi.

En del av Equinors finansielle investeringer styres samlet som en investeringsportefølje av Equinors egenforsikringsselskap (captive) og eies for å overholde særskilte kapitaldekningskrav. Investeringsporteføljen styres og vurderes på basis av virkelig verdi i samsvar med gjeldende investeringsstrategi. Porteføljen regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendringer innregnet over Konsernresultatregnskapet.

Finansielle eiendeler klassifiseres som kortsiktige dersom deres gjenværende løpetid er mindre

enn 12 måneder fra balansedagen eller de av andre årsaker forventes oppgjort innen dette, eller dersom de holdes for omsetningsformål. Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser vises hver for seg i Konsernbalansen med mindre Equinor både juridisk har rett til og påviselig har til hensikt å gjøre opp fordringer på og forpliktelser til en og den samme motpart netto.

Gevinster og tap som oppstår som følge av salg, oppgjør eller kansellering av finansielle eiendeler innregnes innenfor Netto finansposter.

Finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser innregnes første gang til virkelig verdi når Equinor blir part i kontrakten. Den påfølgende målingen av finansielle forpliktelser er enten finansiell forpliktelse til virkelig verdi over resultatet eller finansiell forpliktelse målt til amortisert kost ved effektiv rente-metoden, avhengig av klassifisering. Sistnevnte kategori omfatter Equinors langsiktige banklån og obligasjonslån.

Finansielle forpliktelser klassifiseres som kortsiktige dersom forpliktelsen forventes innfridd som del av Equinors normale driftsaktiviteter, gjenværende løpetid er mindre enn 12 måneder fra balansedagen,

Equinor 2023 Integrert årsrapport

Equinor ikke har rett til å utsette innfrielsen av forpliktelsen mer enn 12 måneder etter balansedagen eller hvis de er holdt for omsetningsformål.

Gevinster og tap som oppstår som følge av tilbakekjøp, oppgjør eller kansellering av forpliktelser innregnes innenfor Netto finansposter.

Finansielle derivater

Equinor benytter finansielle derivater for å styre eksponering som oppstår ved svingninger i valutakurser, renter og råvarepriser. Slike finansielle derivater innregnes til virkelig verdi ved kontraktsinngåelse og blir målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet i etterfølgende perioder. Resultateffekten av råvarebaserte finansielle derivater inngår i Konsernresultatregnskapet som en del av Salgsinntekter, da det alt vesentlige av slike derivater er knyttet til salgskontrakter eller salgsinntektsrelatert risikostyring. Resultateffekten av andre finansielle derivater inngår i Netto finansposter.

Finansielle derivater presenteres som eiendeler når virkelig verdi er positiv og som gjeld når virkelig verdi er negativ. Finansielle derivateiendeler eller -gjeld som forventes inndrevet eller som innebærer juridisk rett til oppgjør mer enn 12 måneder etter balansedagen er klassifisert som langsiktige. Finansielle derivater for omsetning (trading) klassifiseres alltid som kortsiktige.

Kontrakter om kjøp eller salg av en ikke-finansiell gjenstand som kan gjøres opp netto i kontanter regnskapsføres som finansielle instrumenter. Et

unntak fra dette er imidlertid kontrakter som er inngått og som fortsatt innehas med det formål å motta eller levere en ikke-finansiell gjenstand i samsvar med Equinors forventede innkjøps-, salgs- eller bruksbehov (eget bruk). Disse regnskapsføres ikke som finansielle instrumenter. Slike salg og kjøp av fysiske volumer og strøm vises i Konsernresultatregnskapet som henholdsvis Inntekter fra kundekontrakter og Varekostnader. Dette gjelder et betydelig antall av Equinors kontrakter for kjøp og salg av råolje og naturgass, og kjøp og salg av strøm.

For kontrakter om å selge en ikke-finansiell gjenstand som kan gjøres opp netto i kontanter, men som ender med fysisk leveranse selv om kontrakten ikke kvalifiserer som eget bruk før levering, inkluderes endringer i virkelig verdi i Gevinst/tap på råvarederivater. Når disse derivatene gjøres opp fysisk blir de tidligere innregnede urealiserte verdiendringene inkludert i Råvarederivater oppgjort med fysisk leveranse. Begge delene inngår i Konsernresultatregnskapet som en del av Salgsinntekter. De fysiske leveransene som Equinor gjennomfører under slike kontrakter inkluderes til kontraktspris i Inntekter fra kundekontrakter.

Derivater innebygd i vertskontrakter som ikke er finansielle eiendeler som omfattes av IFRS 9, regnskapsføres som separate derivater, og innregnes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, når de økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen ved det innbygde derivatet ikke er nært relatert til de økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen til vertskontrakten, og

vertskontrakten ikke er balanseført til virkelig verdi. Der det finnes et aktivt marked for en råvare eller en annen ikke-finansiell gjenstand som omfattes av en kjøps- eller salgskontrakt, vil for eksempel en prisformel bli vurdert å være nært relatert til vertskontrakten hvis den er indeksert til det relevante aktive markedet. En prisformel indeksert basert på andre markeder eller produkter vil imidlertid medføre innregning av et separat derivat i regnskapet. I Equinor gjelder dette hovedsakelig enkelte naturgass kontrakter hvor prisformel indeksert basert på strøm.

Finansielle instrumenter etter kategori

Tabellen nedenfor presenterer Equinors klasser av finansielle instrumenter med tilhørende bokførte verdier slik kategoriene er definert i IFRS 9 Finansielle instrumenter: innregning og måling. For finansielle investeringer er forskjellen mellom måling som definert av kategoriene i IFRS 9 og måling til virkelig verdi uvesentlig. For kundefordringer og andre fordringer, leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld, og betalingsmidler er bokført verdi vurdert til å være en rimelig vurdering av virkelig verdi. Se note 21 Finansiell gjeld for informasjon om virkelig verdi på langsiktige obligasjonslån og banklån.

31. desember 2023 (i millioner USD)	Note	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Ikke finansielle eiendeler	Sum balanseført verdi
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater			559		559
Langsiktige finansielle investeringer	16	75	3.366		3.441
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	16	341		950	1.291
Kundefordringer og andre fordringer	18	16.193		740	16.933
Kortsiktige finansielle derivater			1.378		1.378
Kortsiktige finansielle investeringer	16	28.822	402		29.224
Betalingsmidler	19	7.767	1.875		9.641
Sum		53.198	7.580	1.690	62.467

31. desember 2022			Virkelig verdi over	Ikke finansielle	Sum balanseført
(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	resultatet	eiendeler	verdi
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater			691		691
Langsiktige finansielle investeringer	16	117	2.616		2.733
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	16	1.658		404	2.063
Kundefordringer og andre fordringer	18	21.611		841	22.452
Kortsiktige finansielle derivater			4.039		4.039
Kortsiktige finansielle investeringer	16	29.577	300		29.876
Betalingsmidler	19	12.473	3.106		15.579
Sum		65.436	10.752	1.245	77.433

Note		Virkelig verdi over	Ikke finansielle	Sum balanseført
	Amortisert kost	resultatet	eiendeler	verdi
21	22.230			22.230
		1.795		1.795
24	11.052		819	11.870
21	5.996			5.996
	2.649			2.649
		1.619		1.619
	41.927	3.414	819	46.159

31. desember 2022 (i millioner USD)	Note	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Ikke finansielle eiendeler	Sum balanseført verdi
Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld	21	24.141			24.141
Langsiktige finansielle derivater			2.376		2.376
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	24	12.449		903	13.352
Kortsiktig finansiell gjeld	21	4.359			4.359
Skyldig utbytte		2.808			2.808
Kortsiktige finansielle derivater			4.106		4.106
Sum		43.757	6.482	903	51.142

Måling av virkelig verdi

Noterte priser i aktive markeder er det beste beviset for virkelig verdi, og Equinor anvender derfor slike priser i fastsettelsen av virkelig verdi så langt det lar seg gjøre. Finansielle instrumenter notert i aktive markeder omfatter normalt finansielle instrumenter med noterte markedspriser innhentet fra relevante børser eller oppgjørssentraler. Virkelig verdi av noterte finansielle eiendeler og forpliktelser og finansielle derivater fastsettes med referanse til midtkurs ved balansedagens utløp.

Når det ikke foreligger et aktivt marked, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av verdsettingsmetoder. Disse omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand, henvisning til virkelig verdi for et annet instrument som i det vesentligste er det samme, diskonterte kontantstrømberegninger og prisingsmodeller med tilhørende interne forutsetninger. I verdsettingsmetodene tar Equinor også hensyn til motpartens og egen kredittrisiko. Dette gjøres enten via diskonteringsrenten som benyttes, eller ved direkte å justere de beregnede kontantstrømmene. Når Equinor bokfører elementer av langsiktige råvarebaserte kontrakter til virkelig verdi baseres dermed verdsettelsen så langt som mulig på noterte terminpriser og underliggende indekser i kontraktene, samt forventninger til terminpriser og marginer når det ikke foreligger tilgjengelige observerbare markedspriser. Virkelig verdi av rente- og valutabytteavtaler baseres på relevante noteringer fra aktive markeder, på tilsvarende noterte instrumenter og andre hensiktsmessige verdsettelsesmetoder.

					RAPPORTERINGS		TILLEGGS
226 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	SEGMENTER	REGNSKAP	INFORMASJON

Virkelig verdi-hierarki

Den etterfølgende tabellen oppsummerer hver klasse av finansielle instrumenter innregnet i Konsernbalansen til virkelig verdi fordelt på Equinors grunnlag for måling av virkelig verdi.

	Langsiktige finansielle	Langsiktige finansielle derivater -	Kortsiktige finansielle	Kortsiktige finansielle derivater -		Langsiktige finansielle derivater -	Kortsiktige finansielle derivater -	Netto
(i millioner USD)	investeringer	eiendeler	investeringer	eiendeler	Betalingsmidler	forpliktelser	forpliktelser	virkelig verdi
31. desember 2023
Nivå 1	1.294	0	-	6		0	-	1.300
Nivå 2	1.528	104	402	1.195	1.875	(1.754)	(1.577)	1.773
Nivå 3	543	455		177		(42)	(41)	1.092
Sum virkelig verdi	3.366	559	402	1.378	1.875	(1.795)	(1.619)	4.166
31. desember 2022
Nivå 1	903	-	-	25		-	(60)	868
Nivå 2	1.222	97	300	3.722	3.106	(2.352)	(3.952)	2.143
Nivå 3	491	594		292		(24)	(94)	1.259
Sum virkelig verdi	2.616	691	300	4.039	3.106	(2.376)	(4.106)	4.270

Nivå 1: Virkelig verdi basert på noterte priser i et aktivt marked for identiske eiendeler eller forpliktelser inkluderer finansielle instrumenter som omsettes aktivt, og der verdien innregnet i konsernets balanse er fastsatt basert på observerbare priser på identiske instrumenter. For konsernet vil denne kategorien i de fleste tilfellene bare være relevant for børsnoterte egenkapitalinstrumenter og statsobligasjoner.

Nivå 2: Virkelig verdi basert på andre data enn de noterte prisene som inngår i nivå 1, men som er utledet fra observerbare markedstransaksjoner, herunder Equinors ikke-standardiserte kontrakter der virkelig verdi er fastsatt basert på prisinput fra observerbare markedstransaksjoner. Dette vil typisk være når konsernet bruker terminpriser på råolje, naturgass, renter og valutakurser som input i konsernets verdsettelsesmodeller for å fastsette virkelig verdi på sine finansielle derivater.

Nivå 3: Virkelig verdi basert på ikke-observerbare data, inkluderer finansielle instrumenter der virkelig verdi er fastsatt basert på input og forutsetninger som ikke er fra observerbare markedstransaksjoner. De virkelige verdiene presentert i denne kategorien er hovedsakelig basert på interne forutsetninger. De interne forutsetningene benyttes bare dersom det ikke eksisterer kvoterte priser fra et aktivt marked eller andre observerbare priskilder for de finansielle instrumentene som verdsettes.

Den virkelige verdien for enkelte "earn-out"-avtaler og innebygde derivater er fastsatt ved bruk av

verdsettelsesmodeller med prisinput fra observerbare markedstransaksjoner i tillegg til internt genererte prisforutsetninger og volumprofiler. Diskonteringsrenten som er brukt i verdsettelsen, er en risikofri rente basert på den aktuelle valutaen og tidshorisonten til den underliggende kontantstrømmen. Kontantstrømmen er justert for en kredittpremie for å reflektere enten Equinors kredittpremie (dersom det er gjeld) eller en estimert motparts premie (dersom det er eiendel). I tillegg kan en risikopremie for risikoelementer som det ikke er justert for i kontantstrømmen inkluderes

når dette er aktuelt. De virkelige verdiene for disse finansielle derivatene er i sin helhet blitt klassifisert i kategori tre innenfor kortsiktige og langsiktige finansielle derivat eiendeler i tabellen over. En annen alternativ forutsetning innenfor et rimelig mulighetsområde som kunne vært brukt ved beregning av virkelig verdi på disse kontraktene, er å ekstrapolere siste observerte terminpris med inflasjon. Bruk av denne forutsetningen ville gitt en økning av virkelig verdi for disse kontraktene på omtrent 0,3 milliard USD ved utgangen av 2023, mens effekten var omtrent 0,5 milliard USD ved utgangen av 2022.

I løpet av 2023 har de finansielle instrumentene innenfor nivå 3 hatt en netto nedgang i virkelig verdi på USD 167 millioner, hvorav et tap på USD 191 millioner ble innregnet i Konsernresultatregnskapet, hovedsakelig på grunn av endringer i virkelig verdi av enkelte innebygde derivater og «earn-out» avtaler. I løpet av 2022 hadde de samme finansielle instrumentene en netto økning i virkelig verdi på USD 416 millioner, hvorav en gevinst på USD 370 millioner ble innregnet i Konsernresultatregnskapet.

Note 29. Hendelser etter balansedagens utløp

Bytte av amerikanske offshore vindaktiva

I januar 2024 inngikk Equinor en bytteavtale med bp. Equinor vil kjøpe bps 50 % andel og ta fullt eierskap av Empire Offshore Wind Holdings LLC, inkludert Empire Wind-lisensen og prosjekter, mens bp vil kjøpe Equinors 50 % andel og overta fullt eierskap av Beacon Wind Holdings LLC, inkludert Beacon Windlisensen og prosjekter. Det er forventet at Equinor vil konsolidere Empire Wind og fraregne sin 50 % andel av Beacon Wind i første kvartal 2024. Equinor vil også kjøpe bps 50 % eierandel i South Brooklyn Marine Terminal (SBMT) leieavtalen. Transaksjonen, i påvente av myndighetsgodkjenninger, forventes å være kontantnøytral, med unntak av standard kontantog arbeidskapitaloppgjør og vil bli innregnet i RENsegmentet.

4.2 Selskapsregnskap Equinor ASA

Resultatregnskap Equinor ASA	229
Oppstilling over totalresultat Equinor ASA	230
Balanse Equinor ASA	231
Kontantstrømoppstilling Equinor ASA	232

	Noter til selskapsregnskapet for Equinor ASA	233
Note 1.	Organisasjon og vesentlige regnskapsprinsipper	233
Note 2.	Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle
	instrumenter	234
Note 3.	Salgsinntekter	238
Note 4.	Lønn og personell kostnader	238
Note 5.	Aksjespareprogram	239
Note 6.	Godtgjørelse til revisor	239
Note 7.	Finansposter	240
Note 8.	Skatter	241
Note 9.	Varige driftsmidler	242
Note 10.	Investeringer i datterselskaper og andre investeringer
	regnskapsført etter egenkapitalmetoden	243

Note 11.	Finansielle eiendeler og gjeld	245
Note 12.	Varelager	246
Note 13.	Kundefordringer og andre fordringer	246
Note 14.	Betalingsmidler	247
Note 15.	Egenkapital og aksjonærer	247
Note 16.	Finansiell gjeld	249
Note 17.	Pensjoner	250
Note 18.	Avsetninger og andre forpliktelser	251
Note 19.	Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger	251
Note 20.	Leieavtaler	252
Note 21.	Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede
	eiendeler	253
Note 22.	Nærstående parter	254

RESULTATREGNSKAP EQUINOR ASA

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2023	2022
Salgsinntekter	3	62.286	68.154
Resultatandel fra datterselskaper og investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden	10	10.056	28.630
Andre inntekter		100	0
Sum driftsinntekter		72.442	96.784
Varekostnad		(58.195)	(64.932)
Driftskostnader		(2.522)	(2.499)
Salgs- og administrasjonskostnader		(390)	(342)
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	9	(664)	(623)
Letekostnader		(13)	(23)
Sum driftskostnader		(61.784)	(68.419)
Driftsresultat		10.658	28.365
Renteinntekter og andre finansielle inntekter	7	3.746	2.178
Renter og andre finansielle kostnader	7	(3.084)	(1.889)
Andre finansposter	7	980	(1.176)
Netto finansposter		1.641	(888)
Resultat før skattekostnad		12.299	27.477
Skattekostnad	8	(618)	68
Årets resultat		11.681	27.546
Equinor 2023 Integrert årsrapport

OPPSTILLING OVER TOTALRESULTAT EQUINOR ASA

			For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2023	2022
Årets resultat		11.681	27.546
Aktuarmessige gevinster/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger		(276)	461
Skatt på andre inntekter og kostnader		66	(105)
Inntekter og kostnader som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	17	(211)	356
Omregningsdifferanser		(378)	(2.389)
Andel innregnede inntekter og kostnader fra investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden	10	(113)	424
Inntekter og kostnader som kan bli reklassifisert til resultatregnskapet		(491)	(1.965)
Andre inntekter og kostnader		(702)	(1.609)
Totalresultat		10.979	25.937
Tilordnet aksjonærer i morselskapet		10.979	25.937

BALANSE EQUINOR ASA

			31. desember
(i millioner USD)	Note	2023	2022
EIENDELER
Varige driftsmidler	9, 20	1.820	2.021
Immaterielle eiendeler		15	4
Investeringer i datterselskaper og andre investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden	10	49.408	50.548
Utsatt skattefordel	8	1.144	1.354
Pensjonsmidler	17	1.234	1.163
Finansielle derivater	2	91	95
Finansielle investeringer	2	208	166
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer		612	1.838
Finansielle fordringer datterselskaper og andre investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	14.642	19.129
Sum anleggsmidler		69.175	76.319
Varelager	12	1.580	1.771
Kundefordringer og andre fordringer	13	11.064	14.190
Fordringer datterselskaper og andre investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	10.084	26.413
Finansielle derivater	2	424	979
Finansielle investeringer	11	28.706	29.466
Betalingsmidler	14	6.187	10.204
Sum omløpsmidler		58.045	83.023
Sum eiendeler		127.220	159.342

(i millioner USD)	Note	31. desember
		2023	2022
EGENKAPITAL OG GJELD
Aksjekapital		1.101	1.142
Fond for vurderingsforskjeller		7.975	8.705
Fond for urealiserte gevinster		469	131
Annen egenkapital		36.628	40.936
Sum egenkapital	15	46.173	50.914
Finansiell gjeld	16	22.051	24.141
Leieavtaler	20	1.074	1.269
Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden		515	315
Pensjonsforpliktelser	17	3.909	3.656
Avsetninger og andre forpliktelser	18	384	1.841
Finansielle derivater	2	1.795	2.376
Sum langsiktig gjeld		29.729	33.598
Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger	19	5.207	4.037
Betalbar skatt		180	255
Finansiell gjeld	16	5.488	2.786
Leieavtaler	20	546	528
Skyldig utbytte	15	4.698	5.608
Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden	11	33.954	59.587
Finansielle derivater	2	1.245	2.029
Sum kortsiktig gjeld		51.319	74.830
Sum gjeld		81.047	108.428
Sum egenkapital og gjeld		127.220	159.342

KONTANTSTRØMOPPSTILLING EQUINOR ASA

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2023	2022
Resultat før skattekostnad		12.299	27.477
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	9	664	623
(Gevinst)/tap på valutatransaksjoner		(615)	(756)
(Gevinst)/tap fra salg av eiendeler og virksomheter	10	258	0
Resultat fra investeringer i datterselskap og andre egenkonsoliderte selskaper1)		17.702	(20.758)
(Økning)/reduksjon i andre poster knyttet til operasjonelle aktiviteter		(1.020)	(321)
(Økning)/reduksjon i netto finansielle derivater	2	(185)	561
Mottatte renter		2.375	1.059
Betalte renter		(2.977)	(1.763)
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital		28.500	6.122
Betalte skatter		(225)	135
(Økning)/reduksjon i arbeidskapital		1.127	2.665
Kontantstrøm fra/(benyttet til) operasjonelle aktiviteter		29.401	8.923
Investeringer i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler	9, 10	(2.294)	(5.823)
(Økning)/reduksjon i finansielle investeringer		1.116	(9.937)
(Økning)/reduksjon i derivater finansielle instrumenter		(1.324)	1.930
(Økning)/reduksjon i andre rentebærende poster		(129)	8
(Økning)/reduksjon i finansielle kundefordringer fra konsern selskaper		3.778	4.553
Salg av eiendeler og virksomheter og tilbakebetaling av kapitalinnskudd		1.677	202
Kontantstrøm fra/(benyttet til) investeringsaktiviteter		2.825	(9.069)

			For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2023	2022
Nedbetaling langsiktig gjeld	16	(2.556)	(250)
Nedbetaling gjeld vedrørende leieavtaler	20	(567)	(588)
Betalt utbytte	15	(10.906)	(5.380)
Tilbakekjøp av aksjer	15	(5.589)	(3.315)
Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter		3.240	(5.690)
Økning/(reduksjon) i finansielle kundefordringer/leverandørgjeld til/fra datterselskap2)		(19.732)	16.431
Kontantstrøm fra/(benyttet til) finansieringsaktiviteter		(36.109)	1.208
Netto økning/(reduksjon) i betalingsmidler		(3.882)	1.062
Effekt av valutakursendringer på betalingsmidler		(135)	(1.568)
Betalingsmidler ved årets begynnelse	14	10.204	10.710
Betalingsmidler ved årets utgang3)	14	6.187	10.204

1) Linjen inkluderer utbytte fra Equinor Energy AS på 25.954 millioner USD i 2023 og 6.807 millioner USD i 2022. 2) Hovedsakelig innskudd i Equinor-konsernets interne bankordning. 3) Betalingsmidler inkluderer kassakredittrekk på 0 USD pr. 31. desember 2023 og 2022.

NOTER TIL SELSKAPSREGNSKAPET FOR EQUINOR ASA

Note 1. Organisasjon og vesentlige regnskapsprinsipper

Equinor ASA er morselskap i Equinor-konsernet som består av Equinor ASA og dets datterselskaper. Equinor ASAs hovedaktiviteter omfatter eierskap til konsernselskaper, konsernledelse, konsernfunksjoner og konsernfinansiering. Equinor ASA driver også aktivitet knyttet til eksternt salg av olje- og gassprodukter, kjøpt eksternt eller fra konsernselskaper, herunder tilhørende raffinerings- og transporttjenester. Det henvises til note 1 Organisasjon i konsernregnskapet.

Årsregnskapet til Equinor ASA ("selskapet") er avlagt i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven §3-9 og forskrift om bruk av forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder utstedt av Finansdepartementet den 7. februar 2022. Equinor ASAs presentasjonsvaluta er amerikanske dollar (USD), som også er presentasjonsvalutaen i konsernregnskapet og selskapets funksjonelle valuta.

Regnskapet for Equinor ASA må leses i sammenheng med konsernregnskapet, som publiseres sammen med selskapsregnskapet. Med unntak av områder beskrevet nedenfor følger Equinor ASA konsernets regnskapsprinsipper, som beskrevet i Equinors konsernregnskap. Når selskapet benytter prinsipper som ikke er beskrevet i Equinors Konsernregnskap på grunn av vesentlighetsvurdering på konsernnivå, er slike prinsipper beskrevet nedenfor i den grad dette er vurdert nødvendig for forståelsen av Equinor ASAs selskapsregnskap.

Datterselskaper, tilknyttede foretak og felleskontrollerte selskaper

Aksjer og andeler i datterselskaper, tilknyttede foretak (selskaper hvor Equinor ASA ikke har kontroll, eller felles kontroll, men har mulighet til å utøve betydelig innflytelse over operasjonelle og finansielle prinsipper; normalt ved eierandeler mellom 20 % og 50 %) og felleskontrollerte driftsordninger vurdert å være felleskontrollert virksomhet blir regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Under egenkapitalmetoden blir investeringen bokført i Balansen til kost tillagt etterfølgende endringer i Equinors andel i netto eiendeler i enheten, fratrukket mottatt utbytte og eventuelle nedskrivninger av investeringen. Eventuell goodwill framkommer som forskjellen mellom investeringens kostpris og Equinor ASAs andel av virkelig verdi av identifiserte eiendeler og gjeld i datterselskapet, den felleskontrollerte virksomheten eller det tilknyttede selskapet. Goodwill inkludert i Balansen til datterselskap eller tilknyttet selskap testes for nedskrivning som del av tilhørende eiendeler i datterselskapet eller det tilknyttede selskapet. Resultatregnskapet viser Equinor ASAs andel av resultat etter skatt for det egenkapitalkonsoliderte selskapet justert for avskrivninger, amortiseringer og eventuelle nedskrivninger av den egenkapitalkonsoliderte enhetens eiendeler. Andelen er basert på virkelige verdier per oppkjøpsdato i de tilfellene hvor Equinor ikke har vært eier av selskapet siden det ble etablert. Equinor regnskapsfører også sin andel av innregnede inntekter og kostnader fra egenkapitalkonsolidert investeringer som oppstått etter oppkjøpstidspunkt. Resultatandel fra datterselskaper og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden presenteres som en del av sum driftsinntekter ettersom selskapets engasjement i andre selskaper som driver energirelatert virksomhet anses å være en del av Equinors primære aktiviteter.

Selskapets egenkapital inneholder en avsetning til fond for vurderingsforskjeller. Alle positive forskjeller mellom balanseført verdi av det enkelte egenkapitalkonsoliderte selskap og kostpris allokeres til dette fondet.

Kostnader knyttet til Equinor som operatør for felleskontrollerte driftsordninger og tilsvarende samarbeidsformer (lisenser)

Indirekte driftskostnader som personalkostnader pådratt av selskapet, blir akkumulert i kostnadspooler. Slike kostnader blir delvis allokert til Equinor Energy AS, til andre konsernselskaper, og til lisenser der Equinor Energy AS eller andre konsernselskaper er operatør, med utgangspunkt i påløpte timer. Kostnader allokert på denne måten reduserer kostnadene i selskapets Resultatregnskap, med unntak av operasjonell framleie og viderebelastede kostnader knyttet til brutto regnskapsførte leieforpliktelser som presenteres som inntekt i Equinor ASA.

Overføringer av eiendeler og gjeldsposter mellom selskapet og dets datterselskaper

Overføringer av eiendeler og gjeldsposter mellom selskapet og selskaper som det direkte eller indirekte kontrollerer, regnskapsføres til kontinuitet til bokførte verdier av eiendelene og gjeldspostene som overføres, når overføringen er en del av en reorganisering innenfor Equinor-konsernet.

Innebygde derivater

Innebygde derivater knyttet til salgs- eller kjøpskontrakter mellom Equinor ASA og andre selskaper i Equinor-konsernet er ikke skilt ut fra vertskontrakten.

Skyldig utbytte og konsernbidrag

Utbytte er presentert som Skyldig utbytte under kortsiktig gjeld. Årets konsernbidrag til andre selskaper innenfor Equinors norske skattekonsern, er vist i balansen som kortsiktig gjeld under Gjeld til datterselskaper. Skyldig utbytte og konsernbidrag under forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven §3-9 skiller seg fra presentasjon under IFRS Accounting Standards ved at det også inkluderer utbytte og konsernbidrag som på balansetidspunktet krever en framtidig godkjennelse fra selskapets generalforsamling før utdeling.

Fond for urealiserte gevinster

Fond for urealiserte gevinster, som er en del av selskapets egenkapital, består av akkumulerte urealiserte gevinster på ikke børsnoterte finansielle instrumenter, samt akkumulerte positive endringer i virkelig verdi på innebygde derivater.

Note 2. Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter

Generell informasjon relevant for finansiell risiko

Equinor ASAs aktiviteter eksponerer selskapet for markedsrisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Styringen av slike risikoer vil i all vesentlighet ikke avvike fra konsernets risikostyring. Se note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring i konsernregnskapet.

Måling av finansielle instrumenter etter kategori

Tabellene nedenfor presenterer Equinor ASAs klasser av finansielle instrumenter med tilhørende bokførte verdier slik kategoriene er definert i IFRS 9 Finansielle instrumenter. For finansielle investeringer er forskjellen mellom måling som definert av kategoriene i IFRS 9 og måling til virkelig verdi uvesentlig. For kundefordringer og andre fordringer, leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld, og betalingsmidler er bokført verdi vurdert til å være en rimelig tilnærming av virkelig verdi.

Se note 21 Finansiell gjeld i konsernregnskapet for informasjon om virkelig verdi på langsiktige finansielle forpliktelser og note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling i konsernregnskapet hvor måling av virkelig verdi er forklart i detalj.

(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Ikke finansielle eiendeler	Sum balanse ført verdi
31. desember 2023
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater			91		91
Langsiktige finansielle investeringer			208		208
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer		201		411	612
Fordringer mot datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	14.163		479	14.642
Kundefordringer og andre fordringer	13	10.884		180	11.064
Fordringer mot datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	10.036		48	10.084
Kortsiktige finansielle derivater			424		424
Kortsiktige finansielle investeringer	11	28.706			28.706
Betalingsmidler	14	4.312	1.875		6.187
Sum finansielle eiendeler		68.302	2.598	1.119	72.018

		Amortisert	Virkelig verdi over	Ikke finansielle	Sum balanse
(i millioner USD)	Note	kost	resultatet	eiendeler	ført verdi
31. desember 2022
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater			95		95
Langsiktige finansielle investeringer			166		166
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer		1.645		193	1.838
Fordringer mot datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	18.563		566	19.129
Kundefordringer og andre fordringer	11	13.963		227	14.190
Fordringer mot datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	26.363		50	26.413
Kortsiktige finansielle derivater			979		979
Kortsiktige finansielle investeringer	11	29.466			29.466
Betalingsmidler	14	7.098	3.106		10.204
Sum finansielle eiendeler		97.098	4.346	1.037	102.481

			Virkelig	Ikke	Sum				Virkelig	Ikke	Sum
(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	verdi over resultatet	finansielle eiendeler	balanse ført verdi	(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	verdi over resultatet	finansielle eiendeler	balanse ført verdi
31. desember 2023						31. desember 2022
Forpliktelser						Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld	16	22.051			22.051	Langsiktig finansiell gjeld	16	24.141			24.141
Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden		27		488	515	Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden		25		291	315
Langsiktige finansielle derivater			1.795		1.795	Langsiktige finansielle derivater			2.376		2.376
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	19	5.114		93	5.207	Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	19	3.707		329	4.037
Kortsiktig finansiell gjeld	16	5.488			5.488	Kortsiktig finansiell gjeld	16	2.786			2.786
Skyldig utbytte		4.698			4.698	Skyldig utbytte		5.608			5.608
Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	33.954			33.954	Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	59.587			59.587
Kortsiktige finansielle derivater			1.245		1.245	Kortsiktige finansielle derivater			2.029		2.029
Sum finansielle forpliktelser		71.332	3.041	581	74.953	Sum finansielle forpliktelser		95.854	4.405	620	100.879

Finansielle instrumenter bokført til virkelig verdi over resultatet, med en netto negativ virkelig verdi på 442 millioner USD i 2023 og netto negativ virkelig verdi på 59 millioner USD i 2022, er i hovedsak klassifisert innenfor nivå 1 og nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet.

Tabellen nedenfor viser de estimerte virkelige verdiene av Equinor ASAs finansielle derivativer fordelt per instrument og type.

Sensitivitetsanalyse av markedsrisiko

Råvareprisrisiko

Equinor ASAs eiendeler og forpliktelser knyttet til råvarebaserte derivater består av instrumenter som omsettes både på og utenfor børs, hovedsakelig innenfor råolje, raffinerte produkter og naturgass.

Sensitivitet knyttet til prisrisiko ved utgangen av 2023 og 2022 på 30 % anses å gi uttrykk for rimelige sannsynlige endringer basert på løpetiden til derivatkontraktene.

31. desember

(i millioner USD)	Virkelig verdi eiendeler	Virkelig verdi forpliktelser	Netto virkelig verdi
31. desember 2023
Valutainstrumenter	130	(478)	(348)
Renteinstrumenter	81	(1.761)	(1.679)
Råolje og raffinerte produkter	52	(19)	33
Naturgass og elektrisitet	251	(783)	(531)
Sum virkelig verdi	515	(3.041)	(2.526)
31. desember 2022 Valutainstrumenter	82	(595)	(514)
Renteinstrumenter	56	(2.418)	(2.362)
Råolje og raffinerte produkter	31	(12)	19
Naturgass og elektrisitet	905	(1.380)	(475)
Sum virkelig verdi	1.074	(4.405)	(3.331)

(i millioner USD)		2023	2022
	- 30 %	+ 30 %	- 30 %	+ 30 %
Råolje og raffinerte produkter netto gevinst/(tap)	222	(222)	342	(342)
Naturgass og elektrisitet netto gevinst/(tap)	63	(63)	530	(530)

Valutarisiko

Sensitiviteten for valutarisiko vist nedenfor er beregnet ved å forutsette en rimelig mulig endring på 11 % for de viktigste valutakursene som påvirker selskapets finansielle posisjon, basert på balanseverdier per 31. desember 2023. Ved utgangen av 2022 var en endring på 12 % vurdert som en rimelig mulig endring for de viktigste valutakursene som påvirker selskapets finansielle posisjon. Med referanse til tabellen nedenfor så betyr en negativ verdi en reduksjon i egenkapital / tap, mens en positiv verdi betyr en økt egenkapital / gevinst.

Sensitiviteten for valutarisiko for Equinor ASA avviker fra sensitiviteten for valutarisiko i konsernet, noe som hovedsakelig skyldes rentebærende fordringer og gjeldsposter fra/til datterselskaper. For mer detaljert informasjon om disse fordringene vises det til note 11 Finansielle eiendeler og gjeld.

Sensitivitet for valutarisiko	Per 31. desember 2023
(i millioner USD)	NOK	EUR	GBP	BRL
Innvirkning fra en 11 % styrking av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	816	406	903	47
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	376	(418)	(88)	600
Innvirkning fra en 11 % svekkelse av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	(816)	(406)	(903)	(47)
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	(376)	418	88	(600)

Sensitivitet for valutarisiko (i millioner USD)	Per 31. desember 2022
	NOK	EUR	GBP	BRL
Innvirkning fra en 12 % styrking av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	2.761	837	750	6
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	(189)	(259)	(95)	519
Innvirkning fra en 12 % svekkelse av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	(2.761)	(837)	(750)	(6)
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	189	259	95	(519)

Renterisiko Ved sensitivitetsberegning av renterisiko vist nedenfor, er det forutsatt en rimelig mulig endring i rentenivå på 1,3 prosentpoeng ved utgangen av 2023. Ved utgangen av 2022 var det forutsatt en rimelig mulig

endring i rentenivå på 1,2 prosentpoeng. De estimerte gevinstene som følger av en nedgang i rentenivå og de estimerte tapene som følger av en økning i rentenivå vil påvirke selskapets Resultatregnskap.

Sensitivitet for renterisiko	31. desember
(i millioner USD)	2023		2022
	- 1,3 prosentpoeng sensitivitet	+ 1,3 prosentpoeng sensitivitet	- 1,2 prosentpoeng sensitivitet	+ 1,2 prosentpoeng sensitivitet
Positiv/(negativ) innvirkning på netto finansposter	569	(569)	795	(795)

Note 3. Salgsinntekter

(i millioner USD)		For regnskapsåret
	2023	2022
Eksterne salgsinntekter	61.050	65.386
Inntekter fra konsernselskaper	1.236	2.768
Salgsinntekter	62.286	68.154

Note 4. Lønn og personell kostnader

Equinor ASA lønnskostnader
(beløp i millioner USD)	2023	2022
Lønnskostnader1)	2.360	2.428
Pensjonskostnader2)	374	416
Arbeidsgiveravgift	415	357
Andre lønnskostnader	312	266
Sum lønnskostnader	3.462	3.467
Gjennomsnittlig antall ansatte3)	19.700	18.700

1) Lønnskostnader inneholder bonuser og kostnader i forbindelse med utstasjonering til utlandet i tillegg til grunnlønn. 2) Se note 17 Pensjoner.

3) Deltidsansatte utgjør 2 % både i 2023 og 2022.

Lønnsrelaterte kostnader akkumuleres i kostnadspooler og viderebelastes partnerne i Equinor-opererte lisenser og selskaper i konsernet med utgangspunkt i påløpte timer. For ytterligere informasjon, se note 22 Nærstående parter.

Aksjeeierskap og godtgjørelse til styret, konsernledelsen (KL) og bedriftsforsamlingen Godtgjørelse til styret for 2023 var 0,8 millioner USD og totalt antall aksjer eid av styrets medlemmer ved utgangen av året var 15.270.

Godtgjørelse til KL for 2023 var 10,5 millioner USD og totalt antall aksjer eid av medlemmer av KL ved utgangen av året var 288.672.

Godtgjørelse til bedriftsforsamlingen for 2023 var 0,1 millioner USD og totalt antall aksjer eid av medlemmer av bedriftsforsamlingen ved utgangen av året var 18.794.

Per 31. desember 2023 og 2022 er det ikke gitt lån til medlemmer av styret eller konsernledelsen.

Rapporten vedrørende godtgjørelse til styret, konsernledelsen og bedriftsforsamlingen for 2023 er tilgjengelig på Equinor.com/Reports. Retningslinjene fra 2021 for godtgjørelse er gjeldende for 2023 og er inkludert som et vedlegg til rapporten for godtgjørelse for 2023.

Sluttvederlagsordninger

Konsernsjefen og konserndirektørene har rett til sluttvederlag tilsvarende seks månedslønner, gjeldende etter oppsigelsestiden på seks måneder, dersom de anmodes av selskapet om å fratre sine stillinger. Tilsvarende sluttvederlag skal også betales dersom partene blir enige om at arbeidsforholdet skal opphøre og konserndirektøren leverer sin oppsigelse etter skriftlig avtale med selskapet. Annen inntekt opptjent av konserndirektøren i sluttvederlagsperioden skal trekkes fra i sin helhet. Dette gjelder inntekter fra alle arbeidsforhold eller fra næringsvirksomhet hvor konserndirektøren er aktiv eier.

Retten til sluttvederlag er betinget av at konsernsjefen eller konserndirektøren ikke gjør seg skyldig i grovt mislighold eller grov forsømmelse av sin arbeidsplikt, illojalitet eller annet vesentlig brudd på tjenesteplikter.

Ensidig oppsigelse initiert av konsernsjef/ konserndirektør gir ikke rett til sluttvederlag.

Note 5. Aksjespareprogram

Equinor ASAs aksjespareprogram gir de ansatte muligheten til å kjøpe aksjer i Equinor ASA gjennom månedlige lønnstrekk. Dersom aksjene beholdes i to hele kalenderår med sammenhengende ansettelse i Equinor ASA, får de ansatte tildelt en bonusaksje for hver aksje de har kjøpt.

Beregnet kostnad for Equinor ASA relatert til 2023- og 2022-programmene, inkludert tilskudd og arbeidsgiveravgift, utgjør henholdsvis 69 millioner USD for 2023 og 77 millioner USD for 2022. Beregnet kostnad for 2024 programmet (avtaler inngått i 2023) utgjør 74 millioner USD. Gjenstående beløp per 31. desember 2023, som skal kostnadsføres over programmenes resterende opptjeningsperiode, utgjør 157 millioner USD.

Note 6. Godtgjørelse til revisor

Godtgjørelse til revisor
(i millioner USD, ekskl. mva)	2023	2022
Revisjonshonorar	5,9	5,1
Revisjonsrelaterte tjenester	0,4	0,5
Sum godtgjørelse til revisor	6,3	5,6

Det er ikke påløpt honorar for skatterådgivning eller andre tjenester.

Note 7. Finansposter

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2023	2022
Valutagevinst/(tap) finansielle derivater	(1.427)	809
Annen valutagevinst/(tap)	2.042	(53)
Netto gevinst/(tap) valuta	615	756
Renteinntekter fra selskap i samme konsern	1.617	1.218
Renteinntekter andre kortsiktige finansielle eiendeler og andre finansinntekter	2.129	960
Renteinntekter og andre finansielle inntekter	3.746	2.178
Verdipapirgevinst/(tap) finansielle investeringer	14	(187)
Gevinst/(tap) andre finansielle derivater	351	(1.745)
Rentekostnader til selskap i samme konsern	(1.541)	(710)
Rentekostnader langsiktig finansiell gjeld og leieavtaler	(1.333)	(1.069)
Rentekostnader kortsiktige finansielle forpliktelser og andre finansielle kostnader	(211)	(110)
Renter og andre finansielle kostnader	(3.084)	(1.889)
Netto finansposter	1.641	(888)

Equinors største finansposter relaterer seg til eiendeler og gjeld kategorisert som virkelig verdi over resultatet samt amortisert kost. For mer informasjon om kategorisering av finansielle instrumenter, se note 2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter.

Valutagevinst/(tap) finansielle derivater inkluderer endringer i virkelig verdi av valutaderivater knyttet til likviditets- og valutarisiko. Linjen Annen valutagevinst/ (tap) inkluderer en netto gevinst i virkelig verdi fra derivater knyttet til langsiktig gjeld på 316 millioner USD i 2023 og et netto tap på 691 millioner USD i 2022.

Renteinntekter andre kortsiktige finansielle eiendeler og andre finansinntekter inkluderer renteinntekter fra balanser bokført til amortisert kost på 1.646 millioner USD og 404 millioner USD for henholdsvis 2023 og 2022.

Verdipapirgevinst/(tap) finansielle investeringer inkluderer en nettogevinst på 14 millioner USD i 2023 og et netto tap på 194 millioner USD i 2022, fra langsiktige finansielle investeringer målt til virkelig verdi over resultat.

Gevinst/(tap) andre finansielle derivater inkluderer hovedsakelig endringer i virkelig verdi på derivater knyttet til renterisiko. For 2023 inkluderer det en gevinst på 332 millioner USD, sammenlignet med et tap på 1.760 millioner USD i 2022

Rentekostnader langsiktig finansiell gjeld og leieavtaler omfatter primært to poster; rentekostnader fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost (856 millioner USD og 912 millioner USD for henholdsvis 2023 og 2022), og netto rente fra relaterte derivater målt til virkelig verdi over resultat (netto rentekostnader på 405 millioner USD og 111 millioner USD for henholdsvis 2023 og 2022).

Note 8. Skatter

Årets skatt fremkommer som følger:

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	2023	2022
Betalbar skatt	(349)	(233)
Endring utsatt skatt	(269)	301
Skattekostnad	(618)	68

Avstemming av årets skattekostnad

	For regnskapsåret
2023	2022
12.299	27.477
(2.706)	(6.045)
(136)	50
2.411	6.289
29	(36)
(109)	(16)
(107)	(172)
(618)	68
5,0 %	(0,2 %)

1) Norsk selskapsskattesats er 22 % for 2023 og 2022.

(i millioner USD)		31. desember
	2023	2022
Utsatt skatt - eiendeler
Pensjoner	628	588
Derivater	407	623
Leieforpliktelser	345	380
Annet	118	157
Sum utsatt skattefordel	1.498	1.749
Utsatt skatt - forpliktelser
Varige driftsmidler	354	394
Sum utsatt skattegjeld	354	394
Netto utsatt skattefordel1)	1.144	1.355

1) Per 31. desember 2023 har Equinor ASA bokført 1,1 milliarder USD i netto utsatt skattefordel da det er sannsynlig at tilstrekkelig skattepliktig overskudd vil bli generert, slik at denne fordelen kan benyttes.

Utsatt skatt i Balansen fremkommer som følger:

Spesifikasjon av utsatt skatt

(i millioner USD)	2023	2022
Utsatt skattefordel 1. januar	1.355	1.117
Endring årets resultat	(269)	301
Aktuarmessig tap pensjon	59	(98)
Annet	0	34
Utsatt skattefordel 31. desember	1.144	1.355

Note 9. Varige driftsmidler

	Maskiner, inventar og	Bygninger		Bruksretts
(i millioner USD)	transportmidler	og tomter	Annet	eiendel3)	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2023	771	292	160	3.743	4.966
Tilganger og overføringer	27	3	0	428	459
Avgang til anskaffelseskost	(2)	0	0	(372)	(375)
Anskaffelseskost 31. desember 2023	796	295	160	3.799	5.051
Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar 2023	(722)	(170)	(154)	(1.899)	(2.945)
Avskrivning	(27)	(12)	(1)	(620)	(660)
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger på årets avgang	2	0	0	372	375
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2023	(746)	(183)	(155)	(2.147)	(3.230)
Bokført verdi 31. desember 2023	50	113	5	1.652	1.820
Estimert levetid (år)	3 - 10	10 - 331)		1 - 192)

1) Tomter avskrives ikke. Bygninger inkluderer forbedringer av leide bygg.

2) Lineær avskrivning over kontraktsperioden.

3) Bruksrettseiendeler per 31. desember 2023 består av skip 884 millioner USD, tomter og bygninger 677 millioner USD og lager 92 millioner USD.

Note 10. Investeringer i datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

2023 (i millioner USD)	Equinor Energy AS	Andre investeringer etter egenkapital metoden	Total	2022 (i millioner USD)	Equinor Energy AS	Andre investeringer etter egenkapital metoden	Total
Investeringer 1. januar	26.652	23.896	50.548	Investeringer 1. januar	21.096	15.220	36.316
Resultatandel fra datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	9.044	1.012	10.056	Resultatandel fra datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	24.754	3.876	28.630
Endring innbetalt egenkapital	0	2.249	2.249	Endring innbetalt egenkapital	0	5.794	5.794
Utbetalinger fra selskapene	(9.208)	(3.055)	(12.263)	Utbetalinger fra selskapene	(17.498)	(708)	(18.206)
Andel innregnede (andre) inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	0	(113)	(113)	Andel innregnede (andre) inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	0	423	423
Omregningsdifferanse	(1.397)	956	(441)	Omregningsdifferanse	(1.700)	(688)	(2.388)
Avhending	0	(628)	(628)	Avhending	0	(20)	(20)
Investeringer 31. desember	25.091	24.317	49.408	Investeringer 31. desember	26.652	23.896	50.548

Den utgående balansen for investeringer per 31. desember 2023 er på 49.408 millioner USD, hvorav 49.353 millioner USD gjelder investeringer i datterselskaper og 55 millioner USD andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden. I 2022 var de beløpene henholdsvis 50.483 millioner USD og 65 millioner USD.

Omregningsdifferansen gjelder omregningseffekter fra datterselskaper med annen funksjonell valuta enn USD.

Resultatandel fra datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden ble i 2023 påvirket av nedskrivninger på 696 millioner USD etter skatt.

Resultatandel fra datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden ble i 2022 påvirket av netto reversering av nedskrivninger på 1.241 millioner USD etter skatt hovedsakelig på grunn av økte prisforutsetninger. Dette ble delvis motvirket av effekter av beslutningen om å trekke all virksomhet ut av Russland som beløp seg til 994 millioner USD etter skatt.

Endring innbetalt egenkapital i 2023 består av kapitaltilskudd fra Equinor ASA til Equinor UK Limited på 1.566 millioner USD, Equinor New Energy AS på 255 millioner USD, Equinor Insurance AS på 210 millioner USD og Equinor Ventures AS på 196 millioner USD.

Endring innbetalt egenkapital i 2022 var hovedsakelig relatert til kapitaltilskudd fra Equinor ASA til Equinor Refining Norway AS på 4.145 millioner USD, Equinor New Energy AS på 974 millioner USD og Equinor UK Ltd på 629 millioner USD.

Utbetalinger fra selskapene i 2023 bestod av utbytte fra Equinor Energy på 9.190 millioner USD, endring i konsernbidrag fra konsernselskaper relatert til tidligere år på 291 millioner USD og utbytter fra datterselskaper på 2.782 millioner USD relatert til 2022.

Utbetalinger fra selskapene i 2022 bestod av utbytte fra Equinor Energy på 17.550 millioner USD for 2022, endring i konsernbidrag fra konsernselskaper relatert til tidligere år på 451 millioner USD og utbytter relatert til 2021 fra datterselskaper på 1.107 millioner USD.

Salget av Equinor Energy Ireland Limited ble fullført i løpet av 2023, og et tap på 258 millioner USD er kostnadsført og presentert på linjen Driftskostnader i resultatregnskapet.

Kostpris for investeringer i datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden er 41.432 millioner USD per 31. desember 2023 og 41.483 millioner USD per 31. desember 2022.

Aksjer og andeler i vesentlige datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden direkte eid av Equinor ASA per 31. desember 2023:

Navn	Eierandel i %	Land	Navn	Eierandel i %	Land
Equinor Angola Block 17 AS	100	Norge	Equinor New Energy AS	100	Norge
Equinor Apsheron AS	100	Norge	Equinor Refining Norway AS	100	Norge
Equinor Energy AS	100	Norge	Equinor UK Ltd.	100	Storbritannia
Equinor In Salah AS	100	Norge	Equinor Ventures AS	100	Norge
Equinor Insurance AS	100	Norge

For investeringer samsvarer stemmerett med eierandel.

Note 11. Finansielle eiendeler og gjeld

Langsiktige fordringer datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

	31. desember
(i millioner USD)	2023	2022
Rentebærende fordringer datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	14.163	18.563
Ikke-rentebærende fordringer datterselskap	479	566
Finansielle fordringer datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	14.642	19.129

Rentebærende fordringer mot datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden gjelder primært Equinor Energy AS og Equinor Brasil Energia Ltda. Øvrige rentebærende fordringer knytter seg hovedsakelig til langsiktig finansiering av andre datterselskaper.

Av rentebærende fordringer per 31. desember 2023 forfaller 2.434 millioner USD til betaling om mer enn fem år, 11.729 millioner USD forfaller til betaling innen fem år.

Kortsiktige fordringer mot datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden inkluderer positive internbankbeholdninger på 1.593 millioner USD per 31. desember 2023. Tilsvarende beløp per 31. desember 2022 var 332 millioner USD.

Rentebærende verdipapirer per debitorkategori

	31. desember
(i millioner USD)	2023	2022
Offentlig sektor	1.405	2.982
Banker	5.820	9.280
Kredittforetak	593	1.048
Privat sektor - annet	3.065	3.806
Sum rentebærende verdipapirer	10.884	17.116

Kortsiktige finansielle investeringer er regnskapsført til amortisert kost. For ytterligere informasjon om kategorisering av finansielle instrumenter, se note 2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter.

I 2023 var rentebærende instrumenter fordelt på følgende valutaer: NOK (44 %), EUR (19 %), SEK (15 %), USD (11 %), AUD (9 %), og GBP (2 %). Tidsinnskudd var i EUR (47 %), NOK (42 %) og USD (11 %). I 2022 var rentebærende instrumenter plassert i følgende valutaer: EUR (32 %), USD (27 %), NOK

(21 %), SEK (11 %), DKK (6 %), GBP (2 %) og AUD (1 %), mens tidsinnskudd var plassert EUR (48 %), NOK (39 %) og USD (13 %).

Kortsiktig gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

Kortsiktig gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden på 33.954 millioner USD per 31. desember 2023 og 59.587 millioner USD per 31. desember 2022 inkluderer hovedsakelig gjeld knyttet til konsernets internbank.

Kortsiktige finansielle investeringer

	31. desember
(i millioner USD)	2023	2022
Tidsinnskudd	17.822	12.350
Rentebærende verdipapirer	10.884	17.116
Finansielle investeringer	28.706	29.466

Note 12. Varelager

31. desember
2023	2022
1.157	1.244
417	505
6	22
	1.771
	1.580

Note 13. Kundefordringer og andre fordringer

	31. desember
(i millioner USD)	2023	2022
Kundefordringer	7.371	10.624
Andre fordringer	3.693	3.566
Kundefordringer og andre fordringer	11.064	14.190

Andre fordringer består i hovedsak av sikkerhetsfordringer. Totale sikkerhetsfordringer består av 2.120 millioner USD i 2023 og 2.902 millioner USD i 2022. Dette består primært av betalinger gjort for å stille sikkerhet for deler av Equinors gjeldseksponering.

Note 14. Betalingsmidler

		31. desember
(i millioner USD)	2023	2022
Bankinnskudd	88	166
Tidsinnskudd	1.253	836
Pengemarkedsfond	1.875	3.106
Rentebærende verdipapirer	2.547	3.263
Margininnskudd	423	2.833
Betalingsmidler	6.187	10.204

Margininnskudd består av bundne betalingsmidler relatert til pålagt sikkerhet knyttet til handelsaktiviteter på børser der konsernet deltar. Betingelser og vilkår relatert til marginnskudd er fastsatt av den enkelte børs.

Note 15. Egenkapital og aksjonærer

Endring i egenkapital
(i millioner USD)	2023	2022
Egenkapital 1. januar	50.914	37.428
Årets resultat	11.681	27.546
Aktuarmessige gevinster/(tap) på ytelsesbasert pensjonsordning	(211)	356
Omregningsdifferanser	(377)	(2.389)
Utbytte	(10.032)	(9.061)
Tilbakekjøp av aksjer	(5.685)	(3.380)
Andel av andre inntekter og kostnader fra investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden	(113)	424
Verdi av aksjespareprogrammet	(3)	(10)
Egenkapital 31. desember	46.173	50.914

Akkumulert omregningsdifferanse reduserte egenkapitalen per 31. desember 2023 med 3.831 millioner USD. Per 31. desember 2022 var tilsvarende reduksjon 3.453 millioner USD. Omregningsdifferansen gjelder omregningseffekter fra datterselskaper med annen funksjonell valuta enn USD.

Aksjekapital	Pålydende i 31. desember 2023
	Antall aksjer	kroner	Aksjekapital i kroner
Registrerte og utstedte aksjer	3.003.104.605	2,50	7.507.761.512,50
Egne aksjer/Tilbakekjøpsprogram aksjer	(49.486.793)	2,50	(123.716.982,50)
Egne aksjer/Ansattes aksjespareprogram	(8.884.668)	2,50	(22.211.670,00)
Sum utestående aksjer	2.944.733.144	2,50	7.361.832.860,00

Det eksisterer kun én aksjeklasse og alle aksjene har lik stemmerett.

Program for tilbakekjøp av aksjer

Basert på fullmakt fra generalforsamlingen den 10. mai 2023 har styret, på kvartalsvis basis, besluttet transjer for tilbakekjøp av aksjer. Tilbakekjøpsprogrammet for 2023 hadde en ramme på inntil 6 milliarder USD, inkludert aksjer som innløses fra Den norske stat.

I løpet av 2023 ble fire transjer på totalt 6 milliarder USD lansert, inkludert aksjer som innløses fra Den norske stat. Oppkjøpet av aksjer i den fjerde transjen ble sluttført i det åpne markedet i januar 2024. Per 31. desember 2023 er det kjøpt aksjer for 410 millioner USD av den fjerde transjen i det åpne markedet, hvorav 388 millioner USD er gjort opp. Med bakgrunn i en ugjenkallelig avtale med tredjepart, er det resterende beløpet av den fjerde transjen på 162 millioner USD avsatt og bokført som annen kortsiktig gjeld.

For å opprettholde Den norske stats eierandel i Equinor, ble en forholdsmessig andel av den andre, tredje og fjerde transjen av 2022-programmet, samt den første transjen av 2023-programmet innløst, etter godkjennelse fra generalforsamlingen den 10. mai 2023. Gjelden til Den norske stat på 3,705 milliarder USD (39,071 milliarder NOK) ble gjort opp i juni 2023.

Antall aksjer	2023	2022
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 1. januar	42.619.172	13.460.292
Tilbakekjøp aksjer	63.748.254	56.290.671
Kansellering	(56.880.633)	(27.131.791)
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 31. desember	49.486.793	42.619.172
Ansattes aksjespareprogram
Antall aksjer	2023	2022
Aksjespareprogrammet 1. januar	10.908.717	12.111.104
Ervervet	2.204.207	2.127.172
Tildelt ansatte	(4.228.256)	(3.329.559)
Aksjespareprogrammet 31. desember	8.884.668	10.908.717
Det ble ervervet aksjer til egne ansatte gjennom deltakelse i aksjespareprogrammet for 68 millioner USD i 2023 og 72 millioner USD i 2022. For ytterliggere

informasjon, se note 5 Aksjespareprogram.

For informasjon vedrørende de 20 største aksjonærene i Equinor ASA, se seksjon 5.1 Aksjonærinformasjon, Største aksjonærer.

Note 16. Finansiell gjeld

Langsiktig finansiell gjeld

31. desember
2023	2022
	26.612
71	76
24.451	26.688
2.400	2.547
22.051	24.141
3,36	3,29
	24.380

Equinor ASA benytter valutabytteavtaler for å styre valutarisikoen på sin langsiktige gjeld. For informasjon om styring av renterisiko i Equinor ASA og i Equinorkonsernet, se note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring i konsernregnskapet og note 2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter i dette selskapsregnskap.

Ingen nye obligasjonslån har blitt utstedt i 2023.

Så å si alle obligasjonslån og usikrede banklån har bestemmelser som begrenser pantsettelse av eiendeler for å sikre framtidige låneopptak, med mindre eksisterende obligasjonsinnehavere og långivere samtidig gis en tilsvarende status.

Av selskapets utestående usikrede obligasjonslån har 34 av obligasjonslånsavtalene bestemmelser som gir Equinor ASA rett til å kjøpe tilbake gjelden til pålydende, eller til en forhåndsavtalt kurs, hvis det blir foretatt endringer i norsk skattelovgivning. Netto balanseført verdi på disse obligasjonslånene utgjør 24.076 millioner USD til vekslingskurs per 31. desember 2023.

Kortsiktige finansieringsbehov blir vanligvis dekket via US Commercial Paper Programme (CP) på 5.000 millioner USD som er dekket av en rullerende kredittfasilitet på 6.000 millioner USD, støttet av Equinor ASAs 19 viktigste hovedbankforbindelser, med forfall i 2026. Kredittfasiliteten var ubrukt per 31. desember 2023 og gir sikker tilgang til finansiering, understøttet av beste mulige kortsiktige kredittvurderinger.

Tilbakebetalingsprofil for langsiktig finansiell gjeld

(i millioner USD)	Tilbakebetalinger
2025	2.414
2026	2.237
2027	2.376
2028	2.095
Deretter	12.929
Sum tilbakebetaling av langsiktig finansiell gjeld	22.051

Kortsiktig finansiell gjeld

(i millioner USD)	31. desember
	2023	2022
Innkalt margin og annen kortsiktig finansiell gjeld	3.089	239
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen 1 år	2.400	2.547
Kortsiktig finansiell gjeld	5.488	2.786
Vektet gjennomsnittlig rentesats (%)	3,75	2,13

Innkalt margin og annen kortsiktig finansiell gjeld er hovedsakelig kontanter mottatt for å sikre en andel av Equinor ASAs kreditteksponering og utestående beløp under US Commercial Paper Programme (CP). Per 31.

desember 2023 var 1.895 millioner USD utstedt under programmet. Tilsvarende var det per 31. desember 2022 utstedt 227 millioner USD.

Note 17. Pensjoner

Equinor ASA er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne loven. Det henvises til note 22 Pensjoner i konsernregnskapet for en beskrivelse av pensjonsordningene i Equinor ASA.

Arbeidsgiveravgift er hensyntatt i beregning av pensjonsforpliktelsene og arbeidsgiveravgift på årets pensjonsopptjening er innregnet i pensjonskostnadene.

Netto pensjonskostnader

Netto pensjonskostnader utgjør 374 millioner USD i 2023, 416 millioner USD i 2022 og 446 millioner USD i 2021. Rentekostnad og renteinntekt fra ytelsesplaner er inkludert som Finansposter i Resultatregnskapet.

(i millioner USD)	2023	2022
Brutto pensjonsforpliktelse 1. januar	7.441	8.938
Nåverdi av årets opptjening	143	181
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen	303	98
Aktuarmessige (gevinster)/tap og omregningsdifferanser	308	(1.587)
Endring i forpliktelse på innskuddsplaner over drift og andre effekter	56	62
Utbetalte ytelser fra ordningene	(274)	(251)
Brutto pensjonsforpliktelse 31. desember	7.977	7.441
Virkelig verdi av pensjonsmidler 1. januar	4.946	5.919
Renteinntekt på pensjonsmidler	173	109
Avkastning på pensjonsmidler (unntatt renteinntekter)	247	(452)
Innbetalt av selskapet	208	100
Utbetalt ytelser fra ordningene	(132)	(115)
Omregningsdifferanse valuta	(140)	(615)
Virkelig verdi av pensjonsmidler 31. desember	5.302	4.946
Netto pensjonsforpliktelser 31. desember	2.676	2.495
Spesifikasjon:
Eiendeler innregnet som langsiktige pensjonsmidler (fondert ordning)	1.234	1.163
Forpliktelse innregnet som langsiktige pensjonsforpliktelser (ufondert ordning)	3.909	3.657
Pensjonsforpliktelsen kan fordeles som følger	7.977	7.441
Fonderte pensjonsplaner	4.068	3.784
Ufonderte pensjonsplaner	3.909	3.657

Pensjonsforutsetninger og sensitivitetsanalyse

Pensjonsforutsetninger, sensitivitetsanalyse, porteføljevekting og informasjon om pensjonsmidler i Equinor Pensjon er presentert i note 22 Pensjoner i Equinors konsernregnskap. Antall ansatte, inkludert pensjonister som er medlemmer av hovedytelsesplanen i Equinor ASA utgjør 8.670 per 31. desember 2023 og 8.697 per 31. desember 2022. I tillegg er alle ansatte medlemmer av AFP-planen, og ulike grupper av ansatte er medlemmer av andre ufonderte planer.

Forventet premieinnbetaling til Equinor Pensjon er 109 millioner USD i 2024.

(i millioner USD)
Langsiktig andel 31. desember 2022	1.841
Kortsiktig andel 31. desember 2022	183
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2022	2.024
Nye eller økte avsetninger og andre forpliktelser	0
Endring i estimater	(222)
Beløp belastet avsetninger og andre forpliktelser	13
Reklassifisering, overføringer og annet	(1.346)
Omregningsdifferanser	0
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2023	469
Langsiktig andel 31. desember 2023	384
Kortsiktig andel 31. desember 2023	86

Linjen Reklassifisering, overføring og annet inkluderer 1.347 millioner USD relatert til SDØE-forpliktelser.

Se også kommentarer om avsetninger i note 21 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

Note 18. Avsetninger og andre forpliktelser Note 19. Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger

(i millioner USD)	31. desember
	2023	2022
Leverandørgjeld	2.673	1.331
Andre forpliktelser og påløpte kostnader	1.512	1.665
Gjeld til tilknyttede selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden
og andre nærstående parter	1.021	1.041
Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger	5.207	4.037

Note 20. Leieavtaler

Equinor ASA leier diverse eiendeler, i hovedsak transportskip, lagre og kontorbygninger til bruk i driften. Equinor ASA står i hovedsak som leietaker i disse avtalene og bruken av leieavtaler er primært driftsmessig begrunnet, og ikke som en valgt finansieringsløsning.

Informasjon om leiebetalinger og leieforpliktelser

(i millioner USD)		2023		2022
Leieforpliktelser 1. januar Nye leiekontrakter, inkludert endringer og kanselleringer		1.797 428		1.696 783
Brutto leiebetalinger	(636)		(645)
Renter	53		36
Nedbetalinger på leieforpliktelser	(584)	(584)	(609)	(609)
Omregningsdifferanser		(21)		(74)
Leieforpliktelser 31. desember		1.621		1.797
Kortsiktig leieforpliktelse		546		528
Langsiktig leieforpliktelse		1.074		1.269

Equinor innregnet inntekter på 146 millioner USD i 2023 og 199 millioner USD i 2022 innbetalt av andre selskaper i Equinor-konsernet for leiekostnader ført brutto hos Equinor ASA.

Forpliktelser knyttet til leiekontrakter som ikke er iverksatt per 31. desember 2023 er inkludert i andre forpliktelser presentert i note 21 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

Tilbakebetalingsprofil for langsiktig leieforpliktelse

(i millioner USD)		31. desember
	2023	2022
År 2 og 3	576	659
År 4 og 5	210	257
Etter 5 år	288	354
Sum tilbakebetaling av langsiktig leieforpliktelse	1.074	1.269

Udiskonterte kontraktsmessige leiebetalinger for Equinors leieforpliktelser er 592 millioner USD i 2024, 862 millioner USD innen to til fem år og 316 millioner USD etter fem år.

Bruksrettseiendeler inngår i linjen Varige driftsmidler i Balansen. Se også note 9 Varige driftsmidler.

Note 21. Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler

Kontraktsmessige forpliktelser

Equinor ASA har inngått forskjellige langsiktige avtaler om rørledningstransport i tillegg til andre former for transportkapasitet, samt terminal-, prosesserings-, lagrings- og inngangs- og utgangs- ("entry/exit") kapasitet. Selskapet har også inngått forpliktelser knyttet til spesifikke kjøpsavtaler. Disse avtalene gir rett til kapasitet, eller spesifikke volumer, men medfører også en plikt til å betale for den avtalte tjeneste eller råvare, uavhengig av faktisk bruk. Kontraktene har varighet opp mot 2060.

Bruk eller betal (take-or-pay)-kontrakter for kjøp av råvarer er bare inkludert i tabellen nedenfor hvis den kontraktfestede prisingen er av en slik art at den kan eller vil avvike fra oppnåelige markedspriser for råvaren på leveransetidspunktet.

Equinor ASAs forpliktelser overfor investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden er vist brutto i tabellen nedenfor. Equinors forpliktelser knyttet til eiendeler (for eksempel rørledninger) som er inkludert i Equinors regnskap gjennom felleskontrollert virksomhet eller lignende ordninger, og hvor følgelig Equinors andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og utgifter (kapasitetskostnader) innregnes linje for linje i regnskapet, inkluderer beløpene i tabellen de netto forpliktelser som skal betales av Equinor (Equinors forholdsmessige andel av forpliktelsen fratrukket Equinors eierandel i den aktuelle enheten).

Tabellen under inkluderer 931 millioner USD som gjelder ikke-leie-komponenter av leieavtaler reflektert i regnskapet i henhold til IFRS 16, samt leieavtaler som ennå ikke er påbegynt. Se note 20 Leieavtaler for informasjon vedrørende leieavtale-relaterte forpliktelser.

Garantier

Equinor ASA har gitt morselskapsgaranti, og også kontragarantert særskilte bankgarantier som dekker datterselskapenes forpliktelser i land der de har virksomhet. Equinor ASA har garantert for sin proporsjonale andel av et egenkapitalkonsolidert selskaps langsiktige bankgjeld, kontraktsmessige betalingsforpliktelser og noen tredjepartsforpliktelser på 305 millioner USD. Virkelig verdi og bokført verdi av garantiene er uvesentlig.

Andre forpliktelser

Equinor ASA deltar i enkelte selskaper med delt ansvar (DA) der eierne har ubegrenset ansvar for sin del av enhetens eventuelle forpliktelser, og deltar også i enkelte ansvarlige selskaper (ANS) der eierne i tillegg har solidaransvar. For ytterligere informasjon vises det til note 10 Investeringer i datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

Andre krav

Equinor ASA er gjennom sin ordinære virksomhet involvert i rettssaker, og det finnes for tiden flere andre uavklarte tvister. Det endelige omfanget av selskapets forpliktelser eller eiendeler knyttet til slike tvister og krav lar seg ikke beregne på dette tidspunktet. Equinor ASA har gjort avsetninger i regnskapet for sannsynlige forpliktelser knyttet til slike uavklarte forhold basert på selskapets beste estimater. Det antas at verken selskapets økonomiske stilling, driftsresultat eller kontantstrøm vil bli vesentlig negativt påvirket av utfallet av rettssakene og tvistene.

Når det gjelder informasjon om avsetninger knyttet til tvister og krav vises det til note 18 Avsetninger og andre forpliktelser.

Nominelle minimumsforpliktelser per 31. desember 2023:

(i millioner USD)

Sum andre langsiktige forpliktelser	9.576
Deretter	5.165
2028	689
2027	748
2026	811
2025	1.080
2024	1.084

Note 22. Nærstående parter

Det henvises til note 27 Nærstående parter i konsernregnskapet for informasjon om Equinor ASAs nærstående parter. Noten inkluderer informasjon om nærstående parter som et resultat av Equinor ASAs eierskapsstruktur og også informasjon om transaksjoner med Den norske stat.

Transaksjoner med konsernselskaper

Inntektstransaksjoner med nærstående parter er presentert i note 3 Salgsinntekter. Totale inntekter fra konsernselskaper beløp seg til 1,2 milliarder USD i 2023 og 2,8 milliarder USD i 2022. Den største delen av inntekter fra konsernselskaper kan henføres til salg av råolje og salg av raffinerte produkter til Equinor Marketing & Trading (US) Inc. på henholdsvis 2,2 milliarder USD og 2,5 milliarder USD i 2023 og 2022, delvis motvirket av netto gasskjøp fra råvarederivater med fysisk oppgjør inngått med Danske Commodities A/S på henholdsvis 1,2 milliarder USD og 0,4 milliarder USD i 2023 og 2022.

Equinor ASA selger naturgass og rørledningstransport på en back-to-back basis til Equinor Energy AS, og inngår også visse finansielle kontrakter med Equinor

Energy AS på dette grunnlaget. All risiko knyttet til nevnte transaksjoner bæres av Equinor Energy AS, og inntektene blir av den grunn ikke reflektert i Resultatregnskapet til Equinor ASA.

Equinor ASA kjøper volumer fra datterselskaper og selger dem til markedet. Totalt varekjøp fra datterselskaper beløp seg til 32,9 milliarder USD i 2023 og 33,8 milliarder USD i 2022. De største konserninterne leverandørene er Equinor Energy AS, med og 18,5 milliarder USD i 2023 og 21,3 milliarder USD i 2022 og Equinor US Holdings Inc. med 9 milliarder USD i 2023 og 6,5 milliarder USD i 2022.

Kostnader pådratt av selskapet, slik som personalkostnader, blir akkumulert i kostnadspooler. Slike kostnader blir delvis allokert på grunnlag av påløpte timer til Equinor Energy AS, til andre konsernselskaper og til lisenser der Equinor Energy AS eller andre konsernselskaper er operatør. Kostnader allokert på denne måten innregnes ikke i Resultatregnskapet til Equinor ASA. Kostnader allokert til konsernselskaper beløp seg til henholdsvis 6,6 milliarder USD og 10,5 milliarder USD i 2023 og

1. Den største delen av viderebelastningen gjelder Equinor Energy AS med 5,6 milliarder USD i 2023 og 9,6 milliarder USD i 2022.

Andre transaksjoner

Det henvises til note 27 Nærstående parter i konsernregnskapet for informasjon om Equinor ASAs transaksjoner med nærstående parter basert på den vanlige ordinære driften.

Kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld fra datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden er inkludert i note 11 Finansielle eiendeler og gjeld.

Transaksjoner med nærstående parter relatert til konsernledelsen og godtgjørelse til ledelsen for 2023 er inkludert i note 4 Lønn og personell kostnader.

255	4.2 Selskapsregnskap Equinor ASA		INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	RAPPORTERINGS SEGMENTER	REGNSKAP	TILLEGGS INFORMASJON
	Styret og konsernsjefen godkjenner det konsoliderte regnskapet for Equinor ASA og dets datterselskaper, årsregnskapet for Equinor ASA per 31. desember 2023 og styrets årsberetning.			12. mars 2024 I STYRET FOR EQUINOR ASA
				/s/ JON ERIK REINHARDSEN LEDER
		/s/ ANNE DRINKWATER NESTLEDER		/s/ REBEKKA GLASSER HERLOFSEN				/s/ JONATHAN LEWIS
		/s/ FINN BJØRN RUYTER		/s/ TOVE ANDERSEN				/s/ HAAKON BRUUN-HANSSEN
		/s/ STIG LÆGREID		/s/ PER MARTIN LABRÅTEN				/s/ HILDE MØLLERSTAD

/s/ ANDERS OPEDAL KONSERNSJEF

Tilleggs- 5informasjon

5.1 Aksjonærinformasjon	257
5.2 Risikofaktorer	260
5.3 EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet	269
5.4 Tilleggsinformasjon om bærekraftsrapportering	280
5.5 Erklæringer inkl. uavhengig revisors beretninger	285
5.6 Bruk og avstemming av non-GAAP finansielle måltall	297
5.7 Andre definisjoner og forkortelser	308
5.8 Utsagn om framtiden	311

5.1 Aksjonærinformasjon

Største aksjonærer

Staten er Equinors største aksjonær. Staten har en direkte eierandel på 67 %, som forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet, og en indirekte eierandel på 3,6 % gjennom Folketrygdfondet, til sammen 70,6 %.

Equinor har en aksjeklasse, og hver aksje gir en stemme på generalforsamlingen. Staten har ikke andre stemmerettigheter enn andre ordinære aksjonærer.

I henhold til Allmennaksjeloven kreves minst to tredjedels flertall av de avgitte stemmene på generalforsamlingen for å endre selskapets vedtekter. Så lenge staten eier mer enn en tredjedel av våre aksjer, kan den forhindre eventuelle endringer i selskapets vedtekter. Siden staten, representert ved Nærings- og fiskeridepartementet, har mer enn to tredjedeler av aksjene i selskapet, har den også alene makt til å endre våre vedtekter. I tillegg har staten som majoritetsaksjonær makt til å kontrollere alle

beslutninger på en generalforsamling som krever en flertallsbeslutning, også godkjenning av utbyttet som foreslås av styret og valg av majoriteten i bedriftsforsamlingen, som igjen har makt til å velge styret.

Staten støtter prinsippene i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, og har erklært at den forventer at selskaper med statlig eierskap følger anbefalingen. Prinsippet om å sikre likebehandling av ulike grupper av aksjonærer er et nøkkelelement i statens egne retningslinjer. I selskaper hvor staten er en av aksjeeierne, er det statens intensjon å utøve de samme rettigheter og forpliktelser som alle andre aksjeeiere, og ikke opptre på en måte som har ugunstig effekt på andre aksjeeieres rettigheter eller økonomiske interesser. I tillegg til prinsippet om likebehandling av aksjonærer, legges det også vekt på åpenhet når det gjelder statens eierandel, og på at generalforsamlingene er riktig forum for eierbeslutninger og formelle vedtak.

	Aksjeeiere per 31. desember 2023	Antall aksjer	Eierandel i %
1	Norske stat	2,012,080,085	67.0 %
2	Folketrygdfondet	107,381,599	3.6 %
3	The Vanguard Group, Inc.1)	33,351,324	1.1 %
4	BlackRock Institutional Trust Company, N.A.1)	28,866,990	1,0 %
5	T. Rowe Price Associates, Inc.1)	20,095,889	0.7 %
6	DNB Asset Management AS	19,929,666	0.7 %
7	Storebrand Kapitalforvaltning AS	19,690,113	0.7 %
8	KLP Fondsforvaltning AS	18,220,065	0.6 %
9	Arrowstreet Capital, Limited Partnership1)	17,381,133	0.6 %
10	RBC Global Asset Management (UK) Limited	16,892,817	0.6 %
11	Dodge & Cox1)	14,150,538	0.5 %
12	Nuveen LLC1)	13,008,248	0.4 %
13	Fidelity Management & Research Company LLC1)	12,949,739	0.4 %
14	State Street Global Advisors (US)1)	11,824,393	0.4 %
15	BlackRock Advisors (UK) Limited	11,130,795	0.4 %
16	SAFE Investment Company Limited	10,135,834	0.3 %
17	Amundi Asset Management, SAS	9,304,533	0.3 %
18	Wellington Management Company, LLP1)	8,761,910	0.3 %
19	Schroder Investment Management Ltd. (SIM)	8,675,563	0.3 %
20	Sarasin & Partners LLP	8,360,610	0.3 %

1) Aksjonær med registrert adresse i USA

Kilde: Data hentet fra tredjepart, autorisert av Equinor, 31. desember 2023.

Equinors aksjeinsentivprogrammer

Equinor har hatt aksjespareprogrammer for sine ansatte siden 2004. Formålet med disse programmene er å styrke bedriftskulturen og oppmuntre til lojalitet blant de ansatte ved at de blir medeiere i selskapet. Per 31.12.2023 var det 84 % av alle berettigede globalt som deltok i selskapets aksjeinsentivprogrammer.

Gjennom jevnlige lønnstrekk kan ansatte investere opptil fem prosent av grunnlønnen i Equinor-aksjer. I tillegg bidrar selskapet med et beløp på opptil 1.500 kroner (ca. 150 USD) i året til den samlede aksjeinvesteringen som gjøres av ansatte i Norge. Etter en bindingsperiode på to kalenderår etter kjøpsåret15, blir det utdelt en bonusaksje for hver aksje som er kjøpt. I henhold til norsk skattelovgivning er bonusaksjer en skattepliktig fordel med en verdi som tilsvarer verdien på bonusaksjene, og beskattes på det tidspunktet bonusaksjene deles ut.

Equinor ASA har en aksjebasert langtidsinsentivplan (LTI) for om lag 100 ansatte (omfatter medlemmer av konsernledelsen, direktører på SVP-nivå og utpekte direktører på VP-nivå). Det tildeles et brutto LTI-beløp som tilsvarer en fast prosentandel av den ansattes grunnlønn. Equinor-aksjene tildeles på grunnlag av nettobeløpet etter skatt, og er bundet for en periode på tre år. Brutto LTI-beløp er en skattepliktig fordel.

På vegne av selskapet har styret fullmakt til å kjøpe Equinor-aksjer i det åpne markedet for å kunne

videreføre aksjeinsentivprogrammene. Denne fullmakten gjelder fram til 30. juni 2024, og Equinor har til hensikt å fornye den på generalforsamlingen 14. mai 2024.

Stemmerett kan ikke utøves for aksjer i Equinor ASA som tilhører selskapet selv eller et datterselskap.

Program for tilbakekjøp av aksjer

For perioden 2013-2023 hadde styret fullmakt fra generalforsamlingen til å kjøpe tilbake Equinoraksjer på det åpne markedet for påfølgende sletting. Equinor har til hensikt å fornye denne fullmakten på generalforsamlingen i mai 2024.

På generalforsamlingen 10. mai 2023 fikk styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer på det åpne markedet. Fullmakten gjelder fram til enten 30. juni 2024 eller generalforsamlingen i 2024 (alt etter hva som kommer først). Til sammen ble det kjøpt tilbake 64.861.696 aksjer for 1,98 milliarder USD som en del av dette tilbakekjøpsprogrammet for 2023. Av det annonserte tilbakekjøpsprogrammet på 6 milliarder USD for 2023, vil 67 % bli innløst fra den norske stat, slik at statens eierandel forblir uendret. Statens andel av den første transjen av programmet for 2023 ble innløst i juni 2023, mens statens andel av den andre, tredje og fjerde transjen for 2023 vil bli innløst i juli 2024, betinget av godkjenning fra generalforsamlingen i mai 2024.

Sammendrag av tilbakekjøpte aksjer

Alle tilbakekjøpte aksjer har blitt kjøpt i det åpne markedet, og i henhold til fullmaktene nevnt ovenfor. Se også note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje til konsernregnskapet for mer informasjon.

			Tilbakekjøp av aksjer under generalforsamlingens mandat for aksjeinsentivprogrammer			Tilbakekjøp av aksjer under generalforsamlingens mandat for etterfølgende sletting
Perioden aksjene ble tilbakekjøpt	Antall tilbakekjøpte aksjer1)	Gjennom snittlig aksjepris i NOK	Totalt antall tilbakekjøpte aksjer som del av program	Maksimum antall aksjer som kan bli tilbakekjøpt under programmet	Antall tilbakekjøpte aksjer2)	Gjennom snittlig aksjepris i NOK	Totalt antall tilbakekjøpte aksjer i markedet	Maks. antall aksjer som kan bli tilbakekjøpt under generalfor samlingens mandat3)	Gjennom snittlig aksjepris i NOK	Totalt antall tilbakekjøpte aksjer
jan-23	376.047	311,13	8.403.299	6.796.701	3.434.958	320,63	46.054.130	28.945.870	319,69	3.811.005
feb-23	375.164	327,86	8.778.463	6.421.537	5.391.501	322,51	51.445.631	23.554.369	322,86	5.766.665
mar-23	417.673	296,88	9.196.136	6.003.864	5.435.002	312,25	56.880.633	18.119.367	311,15	5.852.675
apr-23	404.004	306,93	9.600.140	5.599.860	-	-	-	94.000.000	306,93	404.004
mai-23	492.290	300,94	492.290	10.507.710	5.081.465	298,59	5.081.465	88.918.535	298,80	5.573.755
jun-23	384.592	322,42	876.882	10.123.118	11.604.252	309,48	16.685.717	77.314.283	309,90	11.988.844
jul-23	418.680	300,95	1.295.562	9.704.438	3.527.000	311,30	20.212.717	73.787.283	310,20	3.945.680
aug-23	391.723	321,66	1.687.285	9.312.715	6.337.076	320,98	26.549.793	67.450.207	321,02	6.728.799
sep-23	352.858	357,08	2.040.143	8.959.857	6.899.000	347,72	33.448.793	60.551.207	348,18	7.251.858
okt-23	337.998	372,78	2.378.141	8.621.859	3.864.000	358,67	37.312.793	56.687.207	359,80	4.201.998
nov-23	361.555	354,03	2.739.696	8.260.304	6.192.000	357,13	43.504.793	50.495.207	356,96	6.553.555
des-23	387.957	335,09	3.127.653	7.872.347	5.982.000	330,23	49.486.793	44.513.207	330,53	6.369.957
jan-24	419,574	309.84	3,547,227	7,452,773	4,548,400	318.52	54,035,193	39,964,807	317.79	4,967,974
Totalt		5,120,115 322,68 4)			68.296.654	325,49 4)			324,14 4)	73.416.769

• 1) Aksjer tilbakekjøpt fra februar 2023 til januar 2024 er ervervet i markedet under tilbakekjøpsprogrammet for aksjer til selskapets aksjeinsentivprogrammer for ansatte, offentliggjort 8. februar 2023, med varighet fra 15. februar 2023 til 15. januar 2024.
• 2) Aksjene som har blitt tilbakekjøpt i markedet har blitt kjøpt under følgende transjer:

Transje	Annonsert	Varighet	Maksimum totalt beløp (USD)*
Fjerde transje	28. oktober	27. januar	1,830,000,000
før 2022	2022	2023
Første transje	8. februar	24. mars	1,000,000,000
før 2023	2023	2023
Andre transje	4. mai	25. juli	1,666,666,667
før 2023	2023	2023
Tredje transje	26. juli	26. oktober	1,666,666,667
før 2023	2023	2023
Fjerde transje	27. oktober	29. januar	1,666,666,667
før 2023	2023	2024

* Inkludert statens andel

3) Det maksimale antallet aksjer som fortsatt kan bli tilbakekjøpt i markedet i perioden januar 2023 til april 2023 er relatert til autorisasjonen gitt av generalforsamlingen i mai 2022. Det maksimale antallet aksjer som fortsatt kan bli tilbakekjøpt i markedet i perioden mai 2023 til januar 2024 er relatert til autorisasjonen gitt av generalforsamlingen i mai 2023.

⁴⁾ Vektet gjennomsnittlig pris per aksje.

5.2 Risikofaktorer Risikofaktorene som det er redegjort for nedenfor kan, hver for seg, eller i kombinasjon, påvirke Equinors driftsmessige og økonomiske resultater, gjennomføringen av selskapets strategi, vårt omdømme og verdien på våre verdipapirer.

Strategisk og kommersiell risiko

Priser og markeder

Svingninger i prisene på olje og naturgass, valutakurser og generelle makroøkonomiske forhold påvirker våre økonomiske resultater. Generelt er det slik at Equinor ikke har kontroll over de faktorene som påvirker markedsutvikling og priser.

Usikkerhet knyttet til regional og global balanse mellom tilbud og etterspørsel etter energi betyr at Equinors langsiktige planer må ta høyde for mange utfall når det gjelder hvordan de globale energimarkedene kan utvikle seg. Eksempler på faktorer som kan påvirke tilbud og etterspørsel, og dermed prisene på olje, naturgass, elektrisitet og andre energiprodukter, er: globale og regionale økonomiske forhold, utvikling i politisk og regulatorisk utvikling, geopolitiske spenninger, tiltakene fra OPEC+ og andre store energileverandører, sosiale forhold og helsesituasjonen i et hvert land eller region, teknologiske framskritt, tilgang på energiressurser eller energirelaterte arealer, utviklingen i forsyningskjeder og forbrukerpreferanser, inkludert de som gjelder klimaforhold.

De siste årene har det vært betydelige svingninger i energiprisene, utløst av tilbuds- og etterspørselseffekter på bakgrunn av covid-19-pandemien, opphentingen i markedet etter pandemien og sikkerhetssituasjonen i Europa, inkludert Russlands invasjon av Ukraina og effekten den har hatt på globale energistrømmer. Hamas' angrep på Israel i oktober 2023, og krigen mellom partene i kjølvannet av dette, har økt potensialet for ytterligere spenning i Midtøsten, og bidratt til større usikkerhet og ustabilitet i energiprisene.

Energiprisene, og først og fremst prisene på olje og naturgass, er de viktigste drivkreftene for Equinors forretningsresultater, økonomiske stilling og likviditet, og for selskapets evne til å finansiere planlagte investeringer. En betydelig, eller vedvarende, periode med lave priser kan føre til endringer i produksjon, nedskrivning av eiendeler eller revurdering av lønnsomheten i prosjekter under utvikling og framtidige forretningsmuligheter.

Høyere priser kan føre til økte skatter, kostnadsinflasjon eller økte tilgangskostnader for Equinor.

Svingninger i valutakurser, spesielt mellom dollar (USD), euro (EUR), britiske pund (GBP) og norske kroner (NOK), kan ha vesentlig innvirkning på Equinors driftsmessige og økonomiske resultater. En stor andel av Equinors inntekter og innbetalinger er i, eller drevet av, USD, mens salg av gass og raffinerte produkter i hovedsak er i EUR og GBP, og en stor andel av driftskostnader, investeringer og inntektsskatt påløper i NOK. Majoriteten av Equinors langsiktige gjeld er eksponert mot USD. Se også beskrivelsen av markedsrisiko (inkludert risiko knyttet til råvarepriser og valuta) i note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring til konsernregnskapet.

Disse risikofaktorene kan få vesentlig negativ innvirkning på Equinors virksomhet, økonomiske stilling og driftsresultat.

Ressursgrunnlag for hydrokarboner og muligheter innen fornybar energi og lavkarbonløsninger

Endringer i Equinors anslag på ressursgrunnlag for hydrokarboner, og tilgang til muligheter innen fornybar energi og lavkarbonløsninger, kan påvirke framtidig produksjon, inntekter og utgifter, og også gjennomføringen av vår strategi.

Anslag knyttet til eksisterende og framtidige energiressurser avhenger av mange faktorer, variabler og forutsetninger som ligger utenfor Equinors kontroll, og som kan vise seg å være feil over tid. Hvor pålitelige estimatene er, avhenger av kvaliteten på, og omfanget av, Equinors geologiske, tekniske og økonomiske data, i tillegg til omfattende tekniske vurderinger. Vesentlige opp- eller nedjusteringer i Equinors ressursutsikter kan bli nødvendige dersom ytterligere informasjon blir tilgjengelig etter at de første anslagene ble gjort. En vesentlig nedjustering kan potensielt føre til nedskrivninger.

Equinors framtidige ressursgrunnlag for olje og gass avhenger av at Equinor kan få tilgang til, anskaffe og utvikle attraktive muligheter til riktig tid. Hvis vi ikke lykkes med dette, vil framtidig produksjon gå ned og framtidige inntekter reduseres. Equinors tilgang til ressurser påvirkes av valg som tas av myndighetene, og, utenfor Norge, nasjonale olje- og gasselskaper. Endringer i skattevilkår og svingninger i olje- og gasspriser vil ha direkte innvirkning på Equinors ressursgrunnlag. Sikre olje- og gassreserver beregnes basert på krav som stilles av US Securities and Exchange Commission (SEC), og kan være vesentlig forskjellige fra Equinors oppfatning om forventede reserver og betingede ressurser.

Equinors evne til å bygge opp vesentlige forretningsporteføljer med fornybar- og lavkarbonløsninger avhenger av tilgang til attraktive muligheter, der riktige kommersielle vilkår er avgjørende. Framtidige forhold og risiko og usikkerhet knyttet til kraft, hydrogen og karbonmarkeder, i tillegg til interne faktorer, vil påvirke vår evne til å oppnå våre ambisjoner knyttet til fornybare energiressurser og lavkarbonvirksomhet.

Disse risikofaktorene kan få vesentlig negativ innvirkning på Equinors virksomhet, økonomiske stilling og driftsresultat.

Klimaendringer og overgang til en økonomi med lavere karbonbruk

Utvikling i politikk, lovgivning, reguleringer og regulatorisk rammeverk, marked og teknologi, og også interessentenes holdninger når det gjelder klimaendringer som tema, kan påvirke våre forretningsplaner og økonomiske resultater.

Interessentenes skiftende vektlegging av forsyningssikkerhet, energi til en overkommelig pris og bærekraft skaper usikkerhet med hensyn til selskapets evne og mulighet til å levere, og oppnå resultater, i henhold til Equinors strategi.

En strengere klimalovgivning og -politikk, i tillegg til negative utfall i rettsprosesser, vil kunne påvirke Equinors økonomiske resultater og utsikter negativt, inklusive verdien av selskapets eiendeler. Dette kan skje direkte (ved regulatoriske endringer til fordel for energisystemer uten fossilt brensel som ikke er avkarbonisert, endringer i beskatning, økte kostnader eller tilgang til muligheter), eller indirekte (gjennom endringer i forbrukeratferd eller teknologisk utvikling).

Equinor venter at kostnadene knyttet til klimagassutslipp vil øke fra dagens nivå og få større geografisk utbredelse enn i dag. Equinor anvender en standard minstepris på karbon i investeringsanalyser, som starter på 82 USD per tonn CO₂ i 2025, og øker opp mot 115 USD per tonn fram mot 2030. I land der faktisk eller anslått karbonpris er høyere enn vår standard minstepris til enhver tid, bruker Equinor faktisk eller forventet kostnad, som i Norge, der både CO₂-avgift og EUs kvotehandelsordning (EU ETS) anvendes. En høyere karbonpris gir insentiv til å redusere utslipp og øke investeringene i nye lavkarbonløsninger og -teknologi.

Endringer i etterspørselen etter fornybar energi og lavkarbonteknologi, og innovasjon og teknologiske endringer som bidrar til en kostnadsmessig konkurransedyktig utvikling, utgjør både trusler og muligheter for Equinor.

Utviklingen i markedet og vår evne til å redusere kostnader og utnytte teknologiske forbedringer er viktige, men uforutsigbare, risikofaktorer. Flere aspekter i energiomstillingen bidrar til usikkerhet i framtidige prisforutsetninger for energi, og endringer i holdninger blant investorer og i samfunnet ellers kan påvirke vår tilgang til kapitalmarkedet og hvor attraktive vi er for investorene, og potensielt begrense vår tilgang på finansiering eller øke finansieringskostnadene.

Sterk konkurranse om aktiva, endret politisk støtte og ulike kommersielle/ kontraktsmessige modeller kan føre til lavere avkastning i fornybar- og lavkarbonindustrien, og være til hinder for gjennomføring av Equinors ambisjoner. Disse investeringene kan være eksponert for rente- og inflasjonsrisiko.

Equinors netto null-strategi og klimaambisjoner er en respons på utfordringer og muligheter i energiomstillingen. Det finnes ingen sikkerhet for at disse ambisjonene vil bli nådd, eller for at alle interessenter vil akseptere vår tilnærming eller våre metoder for å fastsette, måle og nå våre ambisjoner. En vellykket gjennomføring av strategien avhenger av utvikling av ny teknologi, nye verdikjeder, samfunnsmessige endringer i forbrukeretterspørsel, og fast politisk ledelse. Om etterspørselen i samfunnet, teknologiske endringer og politisk støtte fra myndighetene ikke endres i takt med Equinors innsats for å oppnå betydelige reduksjoner i klimagassutslippene og investere i energiomstillingen, kan dette ha negativ innvirkning på våre forretningsplaner og økonomiske resultater og Equinors evne til å gjennomføre netto null-strategien og/eller oppnå sine klimaambisjoner.

Internasjonal politikk og geopolitiske endringer

Politisk, økonomisk og samfunnsmessig utvikling eller ustabilitet i regioner hvor Equinor har eierinteresser, eller vil søke etter framtidige muligheter, kan ha negativ innvirkning på Equinors virksomhet og føre til økonomisk tap.

Politisk ustabilitet, sivile konflikter, streik, opprør, terror- og krigshandlinger, sanksjoner og handelstvister, en folkehelsesituasjon (inkludert pandemier som covid-19) og negative og fiendtlige handlinger mot Equinors ansatte, anlegg, transportsystemer og digitale infrastruktur (dataangrep) kan forstyrre eller begrense Equinors virksomhet og forretningsmuligheter. Dette kan i sin tur føre til produksjonsnedgang og på annen måte virke negativt inn på Equinors virksomhet, drift, resultater og økonomiske stilling. På samme måte kan Equinors respons i slike situasjoner føre til krav fra partnere og relevante interessenter, rettslige prosesser og kostnader knyttet til slike prosesser.

Equinor trakk seg ut av alle prosjekter i Russland i 2022. Den europeiske sikkerhetssituasjonen vil fortsette å påvirke forretningsmiljøets ustabilitet, usikkerhet og kompleksitet i overskuelig framtid, inkludert gjennom innvirkning på tilbud og etterspørsel etter olje og gass, politiske reaksjoner, forsyningskjeder og sikkerhet. Situasjonen i Midtøsten er fortsatt ustabil, noe som potensielt kan få følger for energimarkedet.

Digital sikkerhet og sikring mot dataangrep

Økende digitalisering og avhengighet av informasjonsteknologi (IT) og driftsteknologi (OT) gjør at digitale forstyrrelser og dataangrep kan få betydelig innvirkning på Equinors virksomhet og økonomiske forhold.

Skader, forstyrrelser eller driftsstans i digitale IT- og OT-systemer kan oppstå som følge av feil i forbindelse med drift og vedlikehold av program- og maskinvare, databaser eller komponenter, strøm- eller nettverksbrudd, feil på maskineller programvare, uaktsomhet, brukerfeil eller brudd på cybersikkerhet.

Risikoer for digitale forstyrrelser og dataangrep henger tett sammen, gjelder for hele selskapet, og kan være knyttet til personell, praksis, maskin- og programvare og infrastruktur hos tredjeparter. Digitale forstyrrelser og dataangrep kan oppstå av flere årsaker, for eksempel som følge av uautorisert tilgang, bruk eller angrep, datavirus, feil eller misligheter utført av medarbeidere eller andre som har fått tilgang til Equinors eller andre tilknyttede nettverk og systemer, i tillegg til trusler mot vår virksomhet og eiendeler fra innsidere som utnytter, eller har til hensikt å utnytte, sin legitime tilgang til Equinors anlegg eller nettverk for uautoriserte formål. Risikoen for digitale forstyrrelser og dataangrep kan også påvirkes av den raske utviklingen i kunstig intelligens.

Digitale forstyrrelser eller dataangrep, enten i Equinors systemer og nettverk eller hos tredjeparter som Equinor avhenger av, kan føre til forsinkelser, tap av produksjon og sensitiv eller personlig informasjon, misbruk av informasjon eller systemer og sikkerhets- eller miljømessige tap som følge av skade på fysiske anlegg forårsaket av slike forstyrrelser eller angrep, noe som kan føre til regulatoriske tiltak, rettslig ansvar, tap av omdømme og inntektstap for selskapet. Equinor kan bli nødt til å bruke betydelige økonomiske eller andre ressurser for å unngå, begrense eller rette opp skader som følge av sikringsbrudd, eller reparere eller skifte ut nettverk og informasjonssystemer, noe som igjen vil kunne påvirke våre økonomiske resultater.

Se også seksjon 2.2 Trygge og sikre operasjoner– Resultatrapportering – Sikringshendelser.

Prosjektgjennomføring og drift

Usikkerhet i utviklingsprosjekter og produksjonsvirksomhet i Equinors portefølje kan hindre Equinor i å oppnå overskudd og forårsake betydelige tap.

Olje- og gass-, fornybar-, lavkarbon- og andre prosjekter eller eiendeler kan bli innskrenket, forsinket eller kansellert av mange årsaker. Forhold som knapphet på utstyr eller utstyrssvikt, naturkatastrofer, uventede boreforhold eller reservoaregenskaper, uregelmessigheter i geologiske formasjoner, krevende grunnforhold, ulykker, mekaniske og tekniske problemer, kraftkostnad og tilgang på kraft, protestaksjoner, helsemessige utfordringer (inkludert pandemier som covid-19) og implementering av ny teknologi og kvalitetsproblemer knyttet til dette kan ha betydelig innvirkning. Risikoen er høyere i nye og krevende områder som for eksempel på store havdyp eller i andre værharde omgivelser, og i nye verdikjeder. Kostnadsinflasjon i investeringer og drift kan få negativ innvirkning på prosjektgjennomføring, driftsmessige resultater, og økonomiske resultater på lengre sikt.

Equinors portefølje av utbyggingsprosjekter består av et stort antall større utbygginger, i tillegg til "førstegangsprosjekter" (dvs. som involverer nye utbyggingskonsepter, regioner, gjennomføringsmodeller, partnere/kontraktører, verdikjeder og markeder) som øker kompleksiteten i porteføljen og mulig gjennomføringsrisiko.

Equinors evne til lønnsom utnyttelse av energiressurser og karbonprodukter avhenger blant annet av tilgang på tilstrekkelig transportkapasitet og/eller transportinfrastruktur til markedene til en kommersielt forsvarlig pris. Det kan hende Equinor ikke lykkes i sine bestrebelser på å sikre kommersielt forsvarlig transport, overføring og marked for hele sin potensielle produksjon på en kostnadseffektiv måte, eller i det hele tatt, noe som igjen vil kunne påvirke selskapets driftsmessige og økonomiske resultater.

Felleskontrollerte ordninger og kontraktører

Handlinger utført av partnere, kontraktører og underleverandører kan føre til rettslig ansvar og økonomisk tap for Equinor.

Mange av Equinors aktiviteter gjennomføres i felleskontrollerte ordninger og sammen med kontraktører og underleverandører, noe som kan begrense Equinors innflytelse og kontroll over slike aktiviteter. Dersom operatører, partnere eller kontraktører ikke oppfyller sine forpliktelser, kan Equinor bli eksponert for finansiell risiko, drifts- og sikkerhetsrisiko og risiko for manglende etterlevelse, i tillegg til omdømmerisiko og risiko knyttet til etikk, integritet og bærekraft.

Equinor er også eksponert for håndhevelse av krav fra myndigheter eller fordringshavere ved eventuelle hendelser i aktivitet vi ikke har operasjonell kontroll over. Operatører, samarbeidspartnere og kontraktører kan være ute av stand eller uvillige til å kompensere Equinor for kostnader som er påløpt på deres vegne eller på vegne av den aktuelle felleskontrollerte ordningen.

Disse risikofaktorene kan påvirke Equinors driftsmessige og økonomiske resultater, gjennomføringen av selskapets strategi, vårt omdømme og verdien på våre verdipapirer.

Konkurranse og teknologisk innovasjon

Hvis konkurrenter oppnår raskere framgang, eller går i andre retninger når det gjelder utvikling og bruk av ny teknologi og nye produkter, kan dette ha negativ innvirkning på Equinors økonomiske resultater og evne til å gjennomføre selskapets strategi.

Equinor kan bli negativt påvirket dersom vi ikke ivaretar selskapets kommersielle og teknologiske konkurranseevne, slik at vi kan utvikle og drive en attraktiv portefølje, få tilgang på nye muligheter og holde tritt med utviklingen av ny teknologi og nye produkter som kan påvirke omstillingen til et bredt energiselskap.

Equinors økonomiske resultater kan bli negativt påvirket av konkurranse fra aktører som har større økonomiske ressurser eller er smidigere og mer fleksible, og fra et økende antall selskaper som anvender nye forretningsmodeller.

Den norske stats eierskap og handlinger

Interessene til Equinors majoritetseier, den norske staten, vil kanskje ikke alltid være sammenfallende med interessene til Equinors øvrige aksjonærer. En endring i statens eierskapspolitikk, eller i måten staten utøver sitt eierskap på, kan påvirke Equinors evne til å gjennomføre sin strategi og nå sine ambisjoner, eller påvirke selskapets økonomiske resultater.

Som majoritetsaksjonær med 67 % av aksjene per 31. desember 2023, har staten makt til å påvirke utfallet av enhver aksjonæravstemming, herunder endringer i Equinors vedtekter (som krever tilslutning fra minst to tredjedeler av avgitte stemmer på generalforsamlingen) og valg av alle medlemmer av bedriftsforsamlingen som ikke er ansattvalgt (som krever et flertall av avgitte stemmer). Faktorer som påvirker statens stemmegivning, kan avvike fra de andre aksjonærenes interesser.

Stortinget og staten har besluttet at statens aksjer i Equinor og Statens direkte økonomiske engasjements (SDØE) andel i lisenser på norsk sokkel skal forvaltes i henhold til en samordnet eierstrategi for statens olje- og gassinteresser. Ifølge denne strategien har staten pålagt Equinor å markedsføre statens olje og gass sammen med Equinors egen olje og gass som én enkelt økonomisk enhet, og ta hensyn til statens interesser i alle beslutninger som kan påvirke markedsføringen av disse ressursene. Dersom statens samordnede eierstrategi ikke gjennomføres i tilstrekkelig grad, kan Equinors mandat til å selge statens olje og gass sammen med egen olje og gass som én enkelt økonomisk enhet, komme i fare. Dette vil kunne ha en negativ effekt på Equinors posisjon i markedene hvor selskapet driver sin virksomhet16.

En endring i statens eierskapspolitikk, eller i måten staten utøver sitt eierskap på i Equinor, kan påvirke Equinors evne til å gjennomføre sin strategi og nå sine ambisjoner, og kan derfor få negativ innvirkning på våre økonomiske resultater.

16) Se også rapporten «Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse» som er publisert på equinor.com/ reports for mer informasjon om statlig eierskap og likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående.

Politiske forhold og lovgivning

Equinors virksomhet er gjenstand for dynamiske, juridiske og regulatoriske faktorer i ulike land, som kan påvirke våre forretningsplaner og økonomiske resultater.

Equinor har virksomhet i enkelte land som mangler velfungerende og pålitelige rettssystemer, der håndhevelse av kontraktsmessige rettigheter er uviss, og hvor forvaltning, skatteregime og regulatoriske rammevilkår kan endre seg over tid, eller bli gjenstand for raske eller uventede endringer. Slike endringer kan legge begrensninger på våre planer, skape driftsforsinkelser, øke kostnader knyttet til etterlevelse av lover og regler, øke risikoen for rettssaker, påvirke salget av våre produkter, gjøre det nødvendig for oss å selge oss ut eller redusere driften, begrense tilgangen på nye muligheter og påvirke avsetninger til pensjon, skatt og juridisk ansvar.

Dersom et land der Equinor har virksomhet endrer lovgivning, reguleringer, politikk eller praksis knyttet til energi eller oljeog gassindustrien, for eksempel som følge av miljø- eller samfunnshensyn eller statlig styring, kan dette påvirke Equinors nasjonale og/eller internasjonale letevirksomhet, utviklings- og produksjonsaktiviteter og driftsresultater. I tillegg kan endringer i skattelovgivningen i land der Equinor driver virksomhet få stor negativ effekt på selskapets likviditet og driftsresultat.

Lete- og utvinningsvirksomhet som Equinor driver i samarbeid med nasjonale oljeselskaper er underlagt betydelig statlig styring. De siste årene har myndigheter og nasjonale oljeselskaper i enkelte regioner utøvd større myndighet og pålagt energiselskapene

strengere betingelser. Myndighetenes inngrep kan anta mange former, som for eksempel nasjonalisering, ekspropriering, annullering, manglende fornyelse, begrensning eller reforhandling av våre interesser, eiendeler og tilhørende rettigheter. Equinor kan få pålegg om nye kontraktsforpliktelser, priser og valutareguleringer, økninger i skatt eller produksjonsavgift, forsinkede betalinger eller restriksjoner på valuta og overføringer.

Equinors virksomhet i USA bruker hydraulisk oppsprekking, som er underlagt en rekke føderale, delstatlige og lokale lover. Ulike delstatlige og lokale myndigheter har innført, eller vurderer å innføre endringer i regelverket eller økt regulatorisk kontroll med hydraulisk oppsprekking, noe som kan virke negativt inn på Equinors landbaserte virksomhet i USA og etterspørselen etter selskapets oppsprekkingstjenester.

Utviklingen av regelverk, og krav om tillatelser som pågår for nye verdikjeder for karbonløsninger i ulike land, kan også påvirke den økonomiske avkastningen på Equinors investeringer i relaterte teknologier, muligheter og prosjekter.

Equinor pådrar seg, og forventer å fortsette å pådra seg, vesentlige kapital-, drifts-, vedlikeholds- og opprettingskostnader knyttet til etterlevelse av stadig mer komplekse lover, forskrifter, reguleringer og forpliktelser for vern av miljø og menneskers helse og sikkerhet, også som reaksjon på bekymringer knyttet til klimaendringer. Slike hendelser kan ha betydelig negativ effekt på Equinors virksomhet og muligheter, likviditet og økonomiske resultater.

Finansiell risiko, likviditet og kapitalstyring

Equinors virksomhet er eksponert for likviditets-, rente-, aksjekurs- og kredittrisiko som kan ha negativ effekt på Equinors driftsresultater, selskapets økonomiske stilling og evnen til å drive virksomhet, som beskrevet i note 4 til konsernregnskapet.

Handels- og kommersiell forsyningsvirksomhet

Equinors handels- og kommersielle forsyningsvirksomhet i råvare- og produktmarkeder kan føre til økonomiske tap.

Equinor benytter finansielle instrumenter som terminkontrakter, opsjoner, unoterte terminkontrakter, bytteavtaler og differansekontrakter knyttet til råolje, petroleumsprodukter, naturgass og elektrisk kraft for å håndtere prisvariasjoner og -volatilitet.

Handelsvirksomhet har elementer av prognose i seg, og Equinor bærer risiko for bevegelser i markedet, risiko for tap dersom prisene utvikler seg i strid med forventningene, og risiko for at motparter ikke oppfyller sine forpliktelser.

Det er risiko for at individuelle eller grupper av tradere, som opptrer for eller på vegne av Equinor, kan handle utenfor sine respektive mandater, noe som kan føre til økonomiske tap, bøter eller svekket eksistensberettigelse, inkludert tap av rettigheter eller tillatelser. Dersom en slik risiko skulle bli en realitet, kan det ha negativ effekt på konsernets økonomiske resultater.

Medarbeidere, kompetanse og organisasjonsendringer

Equinor vil kanskje ikke klare å sikre at selskapet har ansatte med riktig kompetansenivå og kapasitet i organisasjonen, eller utnytte driftsmodeller i organisasjonen, til å gjennomføre selskapets strategi og virksomhet, noe som kan ha negativ innvirkning på Equinors nåværende og framtidige virksomhet og resultater.

Equinor er avhengig av kapasitet og kompetanse blant sine medarbeidere for å gjennomføre selskapets strategi, inkludert omstillingen til et bredere energiselskap. Usikkerhet knyttet til oljeog gassindustriens framtid og framveksten av nye verdikjeder, behovet for ny kompetanse og økt konkurranse om de dyktigste medarbeiderne, utgjør en risiko når det gjelder å sikre ansatte med riktig kompetansenivå og kapasitet gjennom konjunkturene.

Vi kan videre foreta interne omstruktureringer eller endringer i driftsmodell for å møte behov innenfor olje og gass, eller på fornybar- og lavkarbonområdet, men det kan hende at slike endringer ikke lykkes eller oppfyller forventningene.

Hvis vi ikke lykkes med å sikre riktig kompetanse og kapasitet og/eller utnytte driftsmodeller i organisasjonen, kan dette ha negativ innvirkning på Equinors nåværende og framtidige virksomhet.

Krisehåndtering, kontinuerlig forretningsdrift og forsikringsdekning

Equinors systemer for krisehåndtering og kontinuerlig forretningsdrift kan vise seg å være utilstrekkelige for å begrense driftsforstyrrelser, og føre til tap. Videre er det ikke sikkert at Equinors forsikringsdekning gir tilstrekkelig beskyttelse mot tap, noe som potensielt kan ha vesentlig negativ innvirkning på Equinors økonomiske stilling.

Equinors virksomhet kan bli alvorlig påvirket dersom selskapet i en krisesituasjon, eller ved en større hendelse, ikke reagerer, eller oppfattes å ikke ha forberedt seg, forhindret, reagert eller gjenopprettet på en effektiv og hensiktsmessig måte. En krise eller et avbrudd kan oppstå som følge av en sikringshendelse eller et dataangrep, eller dersom en risiko beskrevet under "Sikkerhets-, sikrings- og miljørisiko" blir en realitet.

Equinor har forsikringer som dekker fysisk skade på selskapets eiendeler, tredjepartsansvar, yrkesskade og arbeidsgiveransvar, generelt ansvar, akutt forurensing og annet. Equinors forsikringsdekning innbefatter egenandeler som må dekkes før forsikringen blir utbetalt, og er gjenstand for øvre grenser, unntak og begrensninger. Det er ikke sikkert at dekningen vil gi Equinor tilstrekkelig vern mot ansvar for alle mulige konsekvenser og skader, slik tilfellet var med brannen på LNG-anlegget i Hammerfest i 2020, som førte til et økonomisk tap for konsernet.

Equinor forsikrer noe risiko gjennom konsernets eget, heleide forsikringsselskap, slik at forsikringsutbetalinger utenfor konsernet kan være begrenset.

Sikrings-, sikkerhets- og miljørisiko

Helse, miljø og sikkerhet

Equinor er eksponert for mange ulike risikofaktorer som kan føre til skade på mennesker, miljø og våre eiendeler, og forårsake betydelig tap gjennom driftsforstyrrelser, økte kostnader, regulatoriske tiltak, juridisk ansvar og svekket omdømme og eksistensberettigelse.

Risikofaktorer som kan påvirke helse, miljø og sikkerhet inkluderer menneskelig svikt eller yteevne, driftsfeil, brudd på digital sikkerhet, skadelige stoffer, oppførsel i undergrunnen (inkludert forhold knyttet til hydraulisk oppsprekking), svikt i teknisk integritet, fartøyskollisjoner, naturkatastrofer, ugunstige vær- eller klimaforhold, fysiske effekter av klimaendringer (se seksjon 2.2 Lønnsom portefølje), epidemier og pandemier (som covid-19), brudd på menneskerettigheter, struktur- og organisasjonsendringer og andre hendelser. Fortsettelse, oppblussing eller framvekst av en pandemi vil kunne utløse eller forverre de andre risikofaktorene som er omtalt i denne rapporten, og ha vesentlig negativ innvirkning på Equinors virksomhet og økonomiske stilling.

Disse risikofaktorene kan føre til avbrudd i våre aktiviteter, og kan blant annet føre til utblåsninger, strukturelle kollapser, ukontrollerte utslipp av hydrokarboner eller andre farlige stoffer, branner, eksplosjoner og vannforurensing som kan føre til skade på mennesker, tap av liv eller miljøskade. Alle former for transport av hydrokarboner kan føre til ukontrollerte utslipp av hydrokarboner og andre farlige stoffer, og en betydelig risiko for mennesker og miljø. Equinor vil også kunne holdes sivilrettslig og/eller stratterettslig ansvarlig og påføres betydelige kostnader, herunder for oppretting, dersom slik helse-, miljø- eller sikkerhetsrisiko skulle bli en realitet.

Det er ikke mulig å garantere at styringssystemet eller andre policyer og prosedyrer vil kunne avdekke eller redusere alle aspekter av risiko knyttet til helse, miljø og sikkerhet, eller at alle aktiviteter vil bli utført i samsvar med disse systemene.

Sikringsbrudd

Equinors personell, eiendeler, infrastruktur og virksomhet kan bli gjenstand for fiendtlige eller ondsinnede handlinger som kan forstyrre vår virksomhet, føre til tap av data, forårsake skade på mennesker eller miljø og påvirke Equinors økonomiske resultater.

Sikringstrusler kan oppstå som følge av terrorisme, kriminalitet, sabotasje, militær konflikt, sosial uro, maritim kriminalitet, innsidere og sosial manipulering og ulovlig eller voldelig aktivisme. Endringer i geopolitisk, politisk, teknologisk og sosial kontekst gjør at disse faktorene blir stadig mer uforutsigbare.

Styring av sikringsrisiko og utøvelse av nasjonale lover og regelverk på dette området kan medføre betydelige kostnader, innskrenke mulighetene til å drive virksomhet i visse jurisdiksjoner og legge begrensninger på virksomheten, inkludert i forsyningskjeden og ved levering av selskapets produkter. Hvis vi ikke lykkes med å unngå sikringsbrudd, kan dette forstyrre Equinors virksomhet og føre til tap, misbruk eller manipulering av data, forårsake skade på mennesker, eiendeler eller miljø, resultere i bøter eller økonomisk ansvar eller påvirke vårt omdømme og framtidige virksomhet. Alt dette kan påvirke Equinors økonomiske resultater. Equinor kan bli nødt til å bruke betydelige økonomiske eller andre ressurser for å unngå, begrense eller rette opp skader som følge av sikringsbrudd, noe som igjen kan få negativ innvirkning på våre driftsmessige og økonomiske resultater.

Risiko knyttet til etterlevelse og kontroll

Tilsyn, regulatorisk kontroll og rapportering

Tilsyn, kontroll og reaksjoner ved brudd på lover og forskrifter på overnasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå kan føre til juridisk ansvar, store bøter, erstatningssøksmål, strafferettslige reaksjoner og andre negative konsekvenser for manglende etterlevelse, i tillegg til svekket omdømme.

Gjeldende lover og forskrifter gjelder blant annet for finansiell rapportering, bestikkelser og korrupsjon, handel med verdipapirer og råvarer, misligheter, konkurranse og antritrust, sikkerhet og miljø, arbeids- og ansettelsesforhold og personvernregler. Innføring av eller endring i slike lover og forskrifter kan gjøre det krevende å etterleve kravene, og øke sannsynligheten for at det skjer et brudd.

Equinor er underlagt tilsyn fra Havindustritilsynet (Havtil). Tilsynets reguleringsmyndighet omfatter norsk sokkel, inkludert havvindvirksomhet og petroleumsrelaterte anlegg på land i Norge. Equinor kan bli underlagt tilsyn fra, eller krav om, rapportering til andre reguleringsmyndigheter internasjonalt, og slikt tilsyn kan resultere i revisjonsrapporter, pålegg og granskninger.

Equinor er notert både på Oslo Børs (OSE) og New York Stock Exchange (NYSE), og

er underlagt rapporteringsforpliktelser i henhold til regler og forskrifter hos US Securities and Exchange Commission (SEC). Equinor må oppfylle forpliktelser fra reguleringsmyndighetene, og brudd på disse forpliktelsene kan medføre juridisk ansvar, bøter eller andre sanksjoner.

Equinor er også underlagt regnskapsmessig kontroll fra tilsynsmyndigheter som Finanstilsynet og US Securities and Exchange Commission (SEC). Kontroller som utføres av tilsynsmyndigheter kan medføre endringer i tidligere regnskap og framtidige regnskapsprinsipper. I tillegg vil feil i vår eksterne rapportering når det gjelder å rapportere data nøyaktig, og i overenstemmelse med gjeldende standarder, kunne resultere i regulatoriske tiltak, juridisk ansvar og skade på vårt omdømme.

Revisjon av regnskaper kan avdekke vesentlige svakheter eller mangler i Equinors internkontroll over finansiell rapportering, og forårsake tap av tillit blant investorene, noe som potensielt kan påvirke aksjekursen.

Forretningsintegritet og etisk atferd

Manglende etterlevelse av lover knyttet til korrupsjon og bestikkelser, hvitvasking, konkurranse- og antitrustlovgivning, sanksjoner og handelsrestriksjoner, eller annen gjeldende lovgivning, eller manglende oppfyllelse av Equinors etiske krav, kan eksponere Equinor for juridisk ansvar, føre til tap av forretningsvirksomhet, svekke tilgangen til kapital og skade vårt omdømme og legitimitet.

Equinor er underlagt lovgivning knyttet til korrupsjon og bestikkelser og hvitvasking i flere jurisdiksjoner, herunder den norske straffeloven, Foreign Corrupt Practices Act i USA og Bribery Act i Storbritannia. Brudd på gjeldende lovgivning kan eksponere Equinor for granskning fra flere myndighetsorganer, og potensielt medføre strafferettslig og/eller sivilrettslig ansvar med betydelige bøter. Brudd på gjeldende lovgivning og reguleringer knyttet til korrupsjon og bestikkelser, og på Equinors etiske retningslinjer, kan skade selskapets omdømme, konkurranseevne og aksjonærverdier. På samme måte kan brudd på våre forpliktelser om å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og rapportering knyttet til menneskerettigheter, eller manglende overholdelse av vår menneskerettighetspolicy, føre til bøter eller skade vårt omdømme og legitimitet.

Equinor har en mangfoldig portefølje av prosjekter over hele verden, med virksomhet i markeder

og sektorer som er underlagt sanksjoner og internasjonale handelsrestriksjoner. Sanksjoner og handelsrestriksjoner er komplekse og uforutsigbare, og iverksettes ofte på kort varsel. Equinor er opptatt av å etterleve sanksjoner og handelsrestriksjoner, og treffer tiltak for å sikre at disse etterleves i den grad det er mulig, men det er ingen garanti for at et Equinor-selskap, leder, styremedlem, ansatt eller agent for Equinor ikke bryter slike sanksjoner og handelsrestriksjoner. Ethvert slikt brudd kan, selv om det er lite i økonomisk forstand, føre til betydelige sivilrettslige og/eller strafferettslige reaksjoner, og kan ha stor negativ innvirkning på Equinors virksomhet, driftsresultater og økonomiske stilling.

Equinor er underlagt konkurranse- og antitrustlovgivning i flere jurisdiksjoner, herunder den norske konkurranseloven, EUs Treaty of the Functioning of the European Union og Sherman Act, Clayton Act, HSR Act og Federal Trade Commission Act i USA. Brudd på slik lovgivning kan eksponere Equinor for granskninger fra flere myndighetsorganer, og potensielt medføre strafferettslig og/eller sivilrettslig ansvar med betydelige bøter. Brudd på gjeldende konkurranse- og antitrustlovgivning, og på Equinors etiske retningslinjer, kan skade selskapets omdømme, konkurranseevne og aksjonærverdier.

BeGreen

5.3 EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet

Equinor har innført EUs taksonomirapportering i henhold til EU-forordning 2020/852 og de delegerte EU-rettsaktene. Forordningen fastsetter kriterier som avgjør om en økonomisk aktivitet kvalifiserer som miljømessig bærekraftig, og oppgir økonomiske måltall som skal rapporteres og angi graden av bærekraft. De aktivitetene som omfattes av EUs taksonomiforordning er oppgitt i de delegerte rettsaktene som fortsatt er under utvikling.

Netto null

For at Equinor skal nå ambisjonen om netto nullutslipp innen 2050, jobber selskapet med å kutte utslipp knyttet til fortsatt olje- og gassproduksjon. Selv om de bidrar til Equinors ambisjon, er det noen av disse aktivitetene (gjelder særlig elektrifisering av installasjoner til havs med kraft fra land) som ikke kvalifiserer som aktivitet omfattet av taksonomien, og som dermed ikke kommer fram i vår oversikt over aktiviteter som omfattes.

Økningen på 6,5 % fra 2022 i det obligatoriske måltallet for investeringer som er omfattet av taksonomien er hovedsakelig knyttet til investeringer i solenergiselskapet BeGreen, en havvindlisens i California og fornybarselskapet Rio Energy.

Equinors bærekraftige økonomiske aktiviteter i 2023, som er inkludert i de obligatoriske måltallene over, består hovedsakelig av havvindprosjektene Hywind Tampen og Empire Wind, og et landbaserte solkraftprosjekt i Polen.

Investeringene i 2023 i BeGreen og vindlisensen i California består av oppkjøpskostnader knyttet til framtidig prosjektutvikling som ikke ble ansett som vesentlige nok til å testes for bærekraft i henhold til taksonomien i 2023. Investeringene i fornybarselskapet Rio Energy i fjerde kvartal 2023 vil testes for bærekraft i henhold til taksonomien i 2024.

DEFINISJONER

OMFATTES AV TAKSONOMIEN: En aktivitet omfattes av taksonomien dersom den er beskrevet i forordningen*, uavhengig av om den oppfyller de tekniske kriteriene for bærekraft eller ikke.

BÆREKRAFTIG ØKONOMISK AKTIVITET: En aktivitet er bærekraftig dersom den bidrar vesentlig til minst ett av miljømålene, ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene, og oppfyller fastsatte minstekrav.

* EU-forordning 2020/852 og de delegerte rettsaktene

Omfattet av taksonomien Ikke omfattet av taksonomien Omfattet av taksonomien og oppfyller krav for bærekraftig aktivitet

Måltall med resultater
		2023
(i millioner USD)	Omsetning	Investeringer	Driftskostnader
Miljømessige bærekraftige aktiviteter	2	102	0
Aktiviteter som er omfattet, men ikke oppfyller kravene i taksonomien	12	1.085	1
Aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien	106.118	12.030	1.723
Sum	106.132	13.217	1.724
Miljømessige bærekraftige aktiviteter	0,0 %	0,8 %	0,0 %
Aktiviteter som er omfattet, men ikke oppfyller kravene i taksonomien	0,0 %	8,2 %	0,1 %
Aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien	100,0 %	91,0 %	99,9 %
		2022
	Omsetning	Investeringer	Driftskostnader
Miljømessige bærekraftige aktiviteter	0,0 %	1,6 %	0,0 %
Aktiviteter som er omfattet, men ikke oppfyller kravene i taksonomien	0,0 %	0,9 %	0,0 %
Aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien	100,0 %	97,5 %	100,0 %

Johan Sverdrup.

Aktiviteter i egenkapitalkonsoliderte investeringer omfattet av taksonomien

EUs taksonomiregelverk omfatter ikke måltall fra aktiviteter i egenkapitalkonsoliderte selskaper. En stor andel av Equinors miljømessig bærekraftige aktiviteter utføres i egenkapitalkonsoliderte selskaper, og blir derfor ikke vurdert i de obligatoriske måltallene. For å gi mer helhetlig informasjon om miljømessig bærekraftige aktiviteter i Equinor, inkluderes en frivillig rapportering av måltall som omfatter investeringer i egenkapitalkonsoliderte selskaper. Disse aktivitetene utføres både gjennom egenopererte og partneropererte fellesforetak, hovedsakelig utenfor EUs jurisdiksjon.

Utviklingsfasen prosjektene er i tilsier at det er begrenset driftsaktivitet. Omsetning og driftskostnader er derfor ikke ansett som vesentlige, og er dermed ikke tatt inn i de frivillige måltallene for 2023. Kraftproduksjonen fra Triton, Equinors britiske gasskraftverk, bidro med 1 % i måltallet for omsetning for aktiviteter som omfattes av taksonomien.

Det er gjort en forholdsmessig beregning av måltallene i samsvar med Equinors andel av investeringene i egenkapitalkonsoliderte selskaper.

Equinor fortsatte investeringene i vindkraftvirksomhet i 2023, og større prosjekter i egenkapitalkonsoliderte selskaper, som Dogger Bank og Empire Wind, ble testet og vurdert som bærekraftig i henhold til taksonomien i løpet av året.

Økningen i samlede aktiviteter som omfattes av taksonomien tilsvarer i hovedsak økningen i de obligatoriske måltallene, og er knyttet til oppkjøp som er gjort gjennom året.

		2023		2022
Andel økonomiske aktiviteter omfattet av taksonomien av samlede investeringer, inkludert egenkapitalkonsoliderte investeringer:	inkludert egenkapital Måltall i henhold til taksonomien	Frivillig måltall for investeringer inkludert egenkapital konsoliderte investeringer1)
Miljømessige bærekraftige aktiviteter
Produksjon av elektrisitet fra vindkraft	0,4 %	8,4 %	1,0 %	n/a
Produksjon av elektrisitet fra solceller	0,3 %	0,3 %	0,7 %	n/a
Lagring av CO2 i undergrunnen	0,0 %	0,4 %	0,0 %	n/a
Transport av CO2	0,0 %	0,1 %	0,0 %	n/a
Sum Miljømessige bærekraftige aktiviteter	0,8 %	9,2 %	1,6 %	n/a
Aktiviteter som er omfattet, men ikke oppfyller kravene i taksonomien
Produksjon av elektrisitet fra vindkraft	4,7 %	5,2 %	0,4 %	10,9 %
Produksjon av elektrisitet fra solceller	3,2 %	3,7 %	0,0 %	0,8 %
Lagring av CO2 i undergrunnen	0,0 %	0,1 %	0,0 %	0,9 %
Lagring av elektrisitet	0,3 %	0,3 %	0,5 %	0,5 %
Produksjon av elektrisitet fra fossilt gassbasert brensel	0,0 %	0,2 %	0,0 %	0,1 %
Sum aktiviteter som er omfattet, men ikke oppfyller kravene i taksonomien	8,2 %	9,5 %	0,9 %	13,2 %
Sum	9,0 %	18,6 %	2,5 %	13,2 %

1) Frivillig måltall deles ikke inn etter hvorvidt kriteriene for bærekraft, i henhold til EU-taksonomien, var oppfylt for 2022. Alle investeringer som innfrir kriteriene for bærekraft under obligatorisk måltall presenteres av den grunn som "Aktiviteter som er omfattet, men ikke oppfyller kravene i taksonomien" for det frivillige måltallet.

Aktiviteter i Equinor som omfattes av taksonomien

En utviklingsportefølje

Utbyggingen av den flytende havvindparken Hywind/Tampen, som etter planen skal stå for strømforsyningen til olje- og gassfeltene Snorre and Gullfaks1 på sokkelen, er et av Equinors største vindkraftprosjekter.

Equinor deltar også i havvindprosjekter som gjennomføres gjennom egenkapitalkonsoliderte selskaper i Storbritannia, Tyskland, Polen og USA, Dogger Bank samt Empire Wind, hvor Equinor har investeringer som både inngår i de obligatoriske måltallene og i egenkapitalkonsoliderte investeringer.

Kraftverket Triton i Storbritannia leverer elektrisitet i perioder med lav sol- og vindkraftproduksjon ved hjelp av en gassturbin (CCGT) som går på naturgass. Forberedelser for bruk av opptil 30 % hydrogen ved kraftverket fra 2027 er startet, med en ambisjon om å øke til 100 % hydrogen.

E

Transport av CO₂ og permanent geologisk lagring av CO₂ i undergrunnen.

Disse aktivitetene består av det pågående Northern Lights-prosjektet og Bayou Bend CCS LLC som skal bygges ut i USA.

S E

Equinor har solkraftprosjekter på land i Polen, Danmark og Brasil, som omfatter bygging eller drift av kraftverk som produserer elektrisitet ved hjelp av solceller (PV).

Equinor deltar i flere hydrogenaktiviteter som fortsatt er under utvikling. Disse aktivitetene har ingen vesentlig effekt på måltallene for 2023.

S E

Aktiviteten består i å lagre elektrisitet fra fornybare kilder som kan sendes ut i strømnettet på et senere tidspunkt, og inkluderer utviklingsprosjekter for batterilagring i USA og Storbritannia.

Aktivitet i datterselskaper S

Aktivitet i egenkapitalkonsoliderte selskaper, som derfor kun er vist i den frivillige rapporteringen E

1) Produksjon av elektrisitet fra vindkraft bidrar direkte til miljømålene, og er ikke en økonomisk aktivitet som bidrar til omstilling eller tilrettelegger for annen virksomhet som må vurderes for innlåsingseffekter, selv om det kan bidra til fortsatt drift av olje- og gassinstallasjoner.

Merk: Dobbelttelling av aktuelle beløp for omsetning og driftskostnader er unngått, ettersom aktivitetene som omfattes av taksonomien og som er inkludert i måltallene er adskilte aktiviteter.

Bærekrafttesting

Equinor har testet bærekraft for aktiviteter i datterselskaper og i egenkapitalkonsoliderte selskaper i løpet av 2023. Testing ble gjort i prosjekter knyttet til følgende aktiviteter:

• Produksjon av elektrisitet fra vindkraft
• Produksjon av elektrisitet fra solceller
• Lagring av elektrisitet
• Transport av CO₂
• Lagring av CO₂ i undergrunnen

For testing av kriteriet om ingen betydelig skade (DNSH) er det gjort følgende fortolkninger og vurderinger:

• Klimatilpasning relevante klimarelaterte risikofaktorer er vurdert basert på en risikovurdering.
• Sirkulær økonomi varighet og resirkulerbarhet er vurdert der det har vært mulig.
• For DNSH-kriterier som reflekterer juridiske krav i henhold til EUs regelverk, anses de tekniske kravene som oppfylt dersom virksomheten utføres innenfor normale, legale kriterier, utslippstillatelser overholdes, konsekvensanalyser er utført, og nødvendige tiltak er iverksatt der det har vært nødvendig.
• Der det ikke har vært mulig å foreta en detaljert vurdering av fastsatte minstekrav til sosiale standarder på grunn av enhetens størrelse er dette ikke inkludert i oversikten over våre bærekraftige aktiviteter.

• Produksjon av elektrisitet fra vindkraft
• Produksjon av elektrisitet fra solceller
• Lagring av CO₂ i undergrunnen
• Transport av CO₂
• Lagring av elektrisitet
• Produksjon av elektrisitet fra fossilt gassbasert brensel

.

Prosedyrer for de tekniske vurderingskriteriene

Equinor har vurdert de tekniske kriteriene for bærekraft i samsvar med delegert EU-rettsakt knyttet til artikkel 8. I 2023 er Equinors aktiviteter knyttet til målet om begrensning av klimaendringer.

En økonomisk aktivitet bidrar vesentlig til å begrense klimaendringene dersom aktiviteten bidrar vesentlig til å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som avverger farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet, i samsvar med det langsiktige temperaturmålet i Parisavtalen. Dette kan oppnås gjennom å unngå eller redusere klimagassutslipp, eller fjerne mer klimagasser, blant annet gjennom prosess- eller produktinnovasjon.

Equinors vurderingsprosess har vært som følger:

• Vurdering av vesentlige bidrag

• o For å fastslå om de tekniske kriteriene er oppfylt, blir det generelt utført individuelle tester for hver økonomisk aktivitet, med mindre kriteriene tilsier at vurderingen kan gjøres for den økonomiske aktiviteten som helhet, et driftssegment eller for konsernet som helhet.
• o Alle testede aktiviteter som er rapportert oppfyller kravene om vesentlige bidrag.
• Vurdering av "ingen betydelig skade" (DNSH)
• o Formålet med vurderingen av "ingen betydelig skade" er å forhindre investeringsprosesser som er rettet mot et bestemt miljø- eller

samfunnsmål uten å ta tilstrekkelig hensyn til de andre fem miljømålene. Vurderingene reflekterer hovedsakelig juridiske krav i henhold til EUs regelverk.

• o Se tabellen under for flere detaljer.
• Vurdering av minstekrav til sosiale standarder
• o Vurdering av minstekrav til sosiale standarder vurderes basert på Equinors konsernomfattende tilnærming for å sikre etterlevelse av minimumsgarantiene. Equinor er opptatt av respekt for menneskerettighetene i alle forretningsprosesser. For å forhindre brudd på menneskerettighetene følger Equinor eksterne standarder og definerer sine egne prinsipper og policyer. Equinors prosedyrer for minstekravene er basert på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Ved identifisert risiko iverksettes det risikoreduserende tiltak.
• o For å fastslå at kravene er oppfylt, er kriteriene vurdert på følgende fire områder:
  • Menneskerettigheter, inkludert arbeidstakerrettigheter
  • Bestikkelser/korrupsjon
  • Skatt
  • Rettferdig konkurranse
• o For mindre investeringer i aktiviteter som omfattes av taksonomien, er minstekravene vurdert der det har vært mulig med utgangspunkt i Equinors konsernpolicyer og utførte aktsomhetsvurderinger.
• o For partneropererte aktiviteter er kravene vurdert basert på operatørenes retningslinjer for minstekrav til sosiale standarder.

	Vindkraft	Solkraft	Lagring av elektrisitet	Transport av CO₂	Permanent geologisk lagring av CO₂ i undergrunnen
Klimatilpasning For 2023 har Equinor utført en kartlegging av risiko og sårbarhet knyttet til de eiendelene som omfattes av taksonomien. Kartleggingen dekker de klimarisikoene vi vurderer som mest relevante. Vurderingen er gjort med utgangspunkt i klimamodellen Representative Concentration Pathway (RCP) og scenarioene RCP 2.6, RCP 4.5 og RCP 8.5, inkludert klimaprognoser 10, 30 og 50 år fram i tid. Equinors installasjoner er utformet med marginer som skal tåle store variasjoner i meteorologiske forhold. Det er ikke avdekket noen vesentlige endringer i risiko basert på scenarioene for de eiendelene som er testet.
Vann- og havressurser Utbygging av havvind må ikke være til hinder for god miljøtilstand i samsvar med EUs regelverk. Det kreves egnede tiltak i samsvar med relevante kriterier og metodestandarder for å forebygge eller redusere konsekvensene knyttet til støy og energi.		N/A
Det er gjennomført konsekvensanalyser, og aktiviteten utføres innenfor normale, legale kriterier.
Sirkulær økonomi For de testede prosjektene er tilgjengelighet, og, der det er mulig, bruk av utstyr og komponenter med lang holdbarhet og god resirkulerbarhet, som er lette å demontere og rehabilitere, blitt vurdert. Basert på kravene på investeringstidspunktet og hva som er mulig i dag, anses det at de testede aktivitetene oppfyller de tekniske kriteriene.				N/A	N/A
Forebygging av forurensing Aktiviteten permanent lagring av CO2 i undergrunnen er utført i samsvar med Direktiv 2009/21/EC.	N/A	N/A	N/A	N/A
Biologisk mangfold For anlegg/virksomheter som ligger i eller i nærheten av områder som er sensitive med hensyn til biologisk mangfold, må det gjennomføres en forsvarlig vurdering i samsvar med aktuelle EU-direktiver der det er aktuelt, og basert på konklusjonene må det iverksettes nødvendige risikoreduserende tiltak
Ved utbygging av havvind må det iverksettes egnede tiltak i samsvar med kriterier og metodestandarder i aktuelle EU-direktiver, for å forebygge eller redusere innvirkning på biologisk mangfold og havbunnen.
Det er gjennomført konsekvensanalyser, og aktiviteten utføres innenfor normale, legale kriterier.

Samsvar med kriteriet om «ingen betydelig skade» (DNSH) for aktiviteter som omfattes av taksonomien

N/A Ikke relevant

Vedlegg 1: Avstemming av nevner mot konsernregnskapet Omsetning

Samlet omsetning består av salgsinntekter fra kundekontrakter, som er inkludert i regnskapsposten salgsinntekter og presentert i note 5 Segmentinformasjon til konsernregnskapet.

Postene resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte selskaper og andre inntekter (f.eks. gevinst ved salg av eiendeler) inngår ikke i definisjonen på det obligatoriske måltallet, og er ikke en del av nevneren for omsetning. For Equinor vil nevneren for omsetning være betydelig påvirket av endringer i råvarepriser.

Nevnerne beregnes på grunnlag av de rapporterte tallene i konsernregnskapet, som er basert på IFRS Accounting Standards. Salget av statens andel av oljeproduksjonen på norsk sokkel (SDØE), som Equinor markedsfører og selger på statens vegne (se note 27 Nærstående parter til konsernregnskapet), og

som rapporteres på bruttobasis og bokføres som salgsinntekter i resultatregnskapet, vil ha negativ effekt på det rapporterte måltallet for omsetning fra aktivitet som er omfattet av taksonomien. Samlet kjøp av olje og NGL fra staten utgjorde 10 milliarder USD i 2023 og 13 milliarder USD i 2022.

Vedlegg 2: Avstemming av andel brutto investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger

Forskjellen mellom det obligatoriske måltallet for investeringer på 3 % som definert i EUs taksonomi og brutto investeringer på 14 % i fornybar energi og lavkarbonløsninger* er hovedsakelig knyttet til aktivitet omfattet av taksonomien i egenkapitalkonsoliderte investeringer, som er inkludert i det frivillige måltallet i taksonomien. I tillegg er tilgang leieavtaler tatt ut, mens tilgang goodwill er inkludert i brutto investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger*, som behandles forskjellig i forhold til måltallet i EUs taksonomi.

Investeringer

Samlede investeringer består av tilgang av varige driftsmidler, inkludert posten bruksrettseiendeler, som angitt i note 12 Varige driftsmidler, og posten tilgang av immaterielle eiendeler, som angitt i note 13 Immaterielle eiendeler til konsernregnskapet. Tilgang omfatter ikke tilgang og påfølgende endringer i beregnede nedstengnings- og fjerningsforpliktelser, basert på fortolkning av den delegerte rettsakten. Balanseførte lete- og oppkjøpskostnader knyttet til olje- og gassprospekter regnskapsføres som immaterielle eiendeler, og, basert på fortolkning av taksonomiregelverket, er disse tatt inn i nevneren for måltallet, ettersom dette er en del av Equinors løpende aktiviteter (se vurdering under). Goodwill som er ervervet gjennom oppkjøp av virksomheter er ikke inkludert i måltallet for investeringer.

Definisjonen av måltallet for investeringer omfatter immaterielle eiendeler i samsvar med IAS 38. Ervervet goodwill og balanseførte kostnader etter "successful efforts"-metoden i henhold til IFRS 6 ligger utenfor definisjonsområdet for IAS 38.

Bakgrunnen for å utelate eiendeler som regnskapsføres i henhold til IFRS 6 fra måltallet for investeringer er ikke klart angitt i taksonomiforordningen. Equinor anser leteaktiviteter som en del av den løpende kjernevirksomheten, og har inkludert balanseførte letekostnader i nevneren for investeringer. Letekostnader er ikke dekket av taksonomiens definisjon på driftskostnader, og er dermed ikke inkludert i måltallet for driftskostnader. Balanseførte letekostnader har ikke vesentlig effekt på rapportert måltall for investeringer ved utgangen av 2023.

Driftskostnader

Samlede driftskostnader i henhold til taksonomien består av direkte, ikke-balanseførte kostnader som er knyttet til forskning og utvikling, renovasjon av bygninger, kortsiktige leieavtaler, vedlikehold og reparasjoner og andre direkte utgifter knyttet til den daglige driften av varige driftsmidler som er nødvendig for å sikre at de fortsetter å fungere effektivt.

Andre direkte utgifter knyttet til den daglige driften av varige driftsmidler inkluderer direkte kostnader knyttet til vedlikehold. Driftskostnadene består av en delmengde av driftskostnadene i resultatregnskapet, og omfatter ikke salgsog administrasjonskostnader, avskrivninger, nedskrivninger og letekostnader.

(i millioner USD)	Note	2023	2022
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer	5	14.500	9.994
Fratrukket:
Tilgang egenkapitalkonsoliderte investeringer	15	(926)	(337)
Tilgang ved virksomhetssammenslutning (goodwill)	13	(348)	-
Tilgang goodwill	13	(9)	(36)
Investeringer i henhold til taksonomien		13.217	9.621

Vedlegg 3

2023 Omsetning	Kriteriene for betydelige bidrag Ingen betydelig skade
Økonomisk aktivitet	Koder	2023 Omsetning i millioner dollar	2023 Andel av omsetning (%)	Begrens ning av klima endringer (%)	Klimatil pasning (%)	Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og hav ressurser (%)	Omstilling til en sirkulær økonomi (%)	Fore bygging og bekjempelse av foru rensing (%)	Beskyttelse og gjenopp rettelse av biologisk mangfold og øko systemer (%)	Begrens ning av klima endringer	Klimatil pasning	Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og hav ressurser	Omstilling til en sirkulær økonomi	Fore bygging og bekjempelse av foru rensing	Beskyttelse og gjenopp rettelse av biologisk mangfold og øko systemer	Minimums krav for sosiale standarder	2022 Andel av omsetning for aktiviteter som omfattes av taks onomien %	Mulig gjørende Overgangs aktivitet aktiviteter
A. Aktiviteter som er omfattet av EU taksonomien (A.1 + A.2)
A.1 Miljømessig bærekraftige aktiviteter
Produksjon av vindkraft	D35.11	0	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	N/A	Y	Y	0 %
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi	F42.22	(2)	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	N/A	Y	N/A	Y	Y	0 %
Lagring av elektrisitet		0	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	N/A	Y	Y	0 %	E
Omsetning fra miljømessig bærekraftige aktiviteter (A.1)		(2)	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0 %
Muliggjørende aktivitet		-	0,0 %														0 %
Omstillingsaktiviter		-	0,0 %														0 %
A.2 Aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien				EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL
Produksjon av vindkraft	D35.11	(11)	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0 %
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi	F42.22	(1)	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0 %
Lagring av elektrisitet		0	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0 %
Omsetning fra aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien (A.2)		(12)	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0 %
B. Aktiviteter omfattet av taksonomien
Omsetning fra aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien (B)		(106.118)	100,0 %
Totalt (A+B)		(106.132)	100,0 %

2023 Investeringer

						Kriteriene for betydelige bidrag						Ingen betydelig skade
Økonomisk aktivitet	Koder	2023 Investering i millioner dollar	2023 Andel av invester inger (%)	Begrens ning av klima endringer (%)	Klimatil pasning (%)	Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og hav ressurser (%)	Omstilling til en sirkulær økonomi (%)	Fore bygging og bekjempelse av foru rensing (%)	Beskyttelse og gjenopp rettelse av biologisk mangfold og øko systemer (%)	Begrens ning av klima endringer	Klimatil pasning	Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og hav ressurser	Omstilling til en sirkulær økonomi	Fore bygging og bekjempelse av foru rensing	Beskyttelse og gjenopp rettelse av biologisk mangfold og øko systemer	Minimums krav for sosiale standarder	2022 Andel av omsetning for aktiviteter som omfattes av taks onomien %	Mulig gjørende Overgangs aktivitet aktiviteter
A. Aktiviteter som er omfattet av EU taksonomien (A.1 + A.2)
A.1 Miljømessig bærekraftige aktiviteter
Produksjon av vindkraft	D35.11	58	0,4 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	N/A	Y	Y	1,0 %
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi	F42.22	44	0,3 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	N/A	Y	N/A	Y	Y	0,7 %
Lagring av elektrisitet		0	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	N/A	Y	Y	0 %	E
Investering fra miljømessig bærekraftige aktiviteter (A.1)		102	0,8 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	1,6 %
Muliggjørende aktivitet		-	0 %														0 %
Omstillingsaktiviter		-	0 %														0 %
A.2 Aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien				EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL
Produksjon av vindkraft	D35.11	622	4,7 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0,4 %
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi	F42.22	418	3,2 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0,0 %
Lagring av elektrisitet		45	0,3 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0,5 %
Investering fra aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien (A.2)		1.085	8,2 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0,9 %
B. Aktiviteter omfattet av taksonomien
Investering fra aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien (B)		12.030	91,0 %
Totalt (A+B)			13.217 100,0 %

2023 Driftskostnader

				Kriteriene for betydelige bidrag				Ingen betydelig skade
Økonomisk aktivitet	Koder	2023 Drifts kostnader i millioner dollar	2023 Andel av drifts kostnader (%)	Begrens ning av klima endringer (%)	Klimatil pasning (%)	Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og hav ressurser (%)	Omstilling til en sirkulær økonomi (%)	Fore bygging og bekjempelse av foru rensing (%)	Beskyttelse og gjenopp rettelse av biologisk mangfold og øko systemer (%)	Begrens ning av klima endringer	Klimatil pasning	Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og hav ressurser	Omstilling til en sirkulær økonomi	Fore bygging og bekjempelse av foru rensing	Beskyttelse og gjenopp rettelse av biologisk mangfold og øko systemer	Minimums krav for sosiale standarder	2022 Andel av omsetning for aktiviteter som omfattes av taks onomien %	Mulig gjørende Overgangs aktivitet aktiviteter
A. Aktiviteter som er omfattet av EU taksonomien (A.1 + A.2)
A.1 Miljømessig bærekraftige aktiviteter
Produksjon av vindkraft	D35.11	0	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	N/A	Y	Y	0 %
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi	F42.22	0	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	N/A	Y	N/A	Y	Y	0 %
Lagring av elektrisitet		0	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	N/A	Y	Y	0 %	E
Driftskostnader fra miljømessig bærekraftige aktiviteter (A.1)		0	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0 %
Muliggjørende aktivitet		-	0,0 %														0 %
Omstillingsaktiviter		-	0,0 %														0 %
A.2 Aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien				EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL
Produksjon av vindkraft	D35.11	1	0,1 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0 %
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi	F42.22	0	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0 %
Lagring av elektrisitet		0	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0 %
Driftskostnader fra aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien (A.2)		1	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0 %
B. Aktiviteter omfattet av taksonomien
Driftskostnader fra aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien (B)		1.723	99,9 %
Totalt (A+B)		1.724	100 %

5.4 Tilleggsinformasjon om bærekraftsrapportering

Om bærekraftsrapporteringen i årsrapporten

Rapporteringsstandarder

Denne rapporten er utarbeidet i samsvar med standardene til Global Reporting Initiative (GRI) Universal Standards (2021) og GRI 11: Oil and Gas Sector 2021. Rapporten bør leses i sammenheng med GRI-indeksen på equinor. com for å få oversikt over hele omfanget av rapporten. Rapporten viser vår fremdrift på bærekraftsområdet (Communication on Progress) i henhold til FNs Global Compact (avansert rapporteringsnivå). Vi bruker også rapporteringsveiledning fra Ipieca, den globale olje- og gassindustriens bransjeforening for bedre resultater på miljø- og samfunnsområdet gjennom energiomstillingen, og anbefalinger fra arbeidsgruppen for rapportering av klimarelatert risiko, TCFD (Task Force on Climate-related Financial Disclosures). Årets rapport er også delvis basert på europeiske rapporteringsstandarder for bærekraft (European Sustainability Reporting Standards, ESRS) som et første skritt mot å oppfylle kravene i EUs bærekraftsdirektiv (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD).

Attestasjon

Vi er innforstått med at kvaliteten på rapporterte bærekraftsdata kan påvirkes av iboende begrensninger, for eksempel nøyaktigheten på rådataene, metodene vi bruker for beregning og vurdering, inkludert forutsetningene som er brukt i disse metodene, og manuell overføring av data. Vi jobber for å sikre høyest mulig datakvalitet i tråd med forventningene som er beskrevet i GRI 1 Foundation 2021 og fortsetter arbeidet for å forbedre interne rapporteringsog kontrollprosesser i samsvar med COSO-rammeverket for internkontroll. Disse prosessene er beskrevet i vårt interne rammeverk for prestasjoner. Eksempler på kontrollmekanismer er uavhengige internrevisjoner og verifikasjoner, kvartalsvis gjennomgang av data på forretningsområde- og konsernnivå og en årlig prosess der alle rapporterte bærekraftsdata blir kvalitetssikret av utpekte enkeltpersoner, og deres ledere skriftlig bekrefter at slik kvalitetssikring er gjort. Denne rapporten er kontrollert eksternt av EY med betryggende sikkerhet for utvalgte klima-, miljø- og sikkerhetsindikatorer, og moderat sikkerhet for resten av rapporten, med unntak av fremtidsrettet informasjon og felt-spesifikk rapportering. Den uavhengige attestasjonen, som er oppgitt i vedlegg, konkluderer med at rapporten i alle vesentlige henseender er presentert i samsvar med GRI-standardene.

Avgrensninger i rapporteringen

En konsekvent avgrensning av bærekraftsrapporteringen er krevende på grunn av kompleksiteten i eier- og driftsforhold, som for eksempel i forbindelse med samarbeidsavtaler. Vi gjør vårt beste for å være konsekvente og åpne om variasjoner i avgrensning, og legge fram en fullstendig rapport i samsvar med praksis i bransjen.

• Miljødata blir, dersom ikke annet er oppgitt, rapportert på 100 % grunnlag for alle opererte eiendeler, anlegg og fartøy, inkludert datterselskaper og virksomheter vi er teknisk tjenesteyter for, for borerigger og boligplattformer på kontrakt ("basert på operasjonell kontroll"), og for støttefartøy (service operations vessel, SOV) og mannskapsbåter (crew transfer vessel, CTV) knyttet til virksomheten i REN.
• CO₂-utslipp i scope 1 og oppstrøms CO₂-intensitet rapporteres både for virksomhet under operasjonell kontroll og for egen virksomhet (økonomiske eierinteresser).
• Klimagassutslipp i scope 3 rapporteres på grunnlag av eierandel (solgte produkter). Maritime utslipp rapporteres fra maritime fartøy på kontrakt for Equinor, inkludert prosjekt- og forsyningsfartøy, borerigger og tankskip som transporterer volumer både for Equinor og tredjeparter.
• Utslipp i scope 3 knyttet til forretningsreiser gjelder kun for ansatte i Equinor.
• Data knyttet til helse- og sikkerhetshendelser rapporteres for våre opererte eiendeler, anlegg og fartøy, inkludert datterselskaper og virksomheter vi er teknisk tjenesteyter for. Disse inkluderer kontraherte borerigger, boligplattformer og fartøy, prosjekter og modifikasjoner og transport av personell og produkter, basert på en risikobasert tilnærming.
• Data knyttet til økonomi og energiproduksjon rapporteres basert på eierandel, om ikke annet er oppgitt.
• Data om medarbeidere dekker kun personer som er direkte ansatt i selskapet. Midlertidig ansatte er ikke inkludert.
• Data om menneskerettigheter samles inn fra både opererte og ikke-opererte eiendeler, også fra forsyningskjeden.

Virksomhet som kjøpes eller avhendes i løpet av året blir inkludert for den perioden vi eier dem, om ikke annet er oppgitt. Enheter vi ikke kontrollerer, men har betydelig innflytelse over, er inkludert i form av rapportering om hvilken tilnærming som brukes. Rapporten inkluderer ikke data fra felt/prosjekter vi har eierandeler i, som for eksempel samarbeidsselskaper, som vi ikke er operatør for. Unntaket er klimadata, eller der annet er oppgitt.

Historiske tall blir noen ganger justert, for eksempel som følge av endringer i rapporteringsprinsipper, endringer i beregningsfaktorer som brukes av myndighetene, eller reklassifisering av hendelser etter granskninger. Vi omarbeider historiske tall og forklarer endringene dersom justeringen representerer en endring på minimum 5 % for indikatorer med betryggende sikkerhet, og 10 % for indikatorer med moderat sikkerhet. Jæren

Referanseindeks for TCFD (arbeidsgruppen for rapportering av klimarelatert risiko) for 2023

Equinors rapportering er i samsvar med anbefalingene fra Task Force on Climate related Financial Disclosures (TCFD). Relevante sammenhenger og rapportering for hver av TCFDs anbefalinger kan finnes på flere steder i våre rapporterings-produkter:

• Equinors integrerte årsrapport (IR) for 2023
• Sustainability performance data (datahub on Equinor.com) (SPD) (kun på engelsk)
• Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse (BSCG)
• Equinors CDP-rapport for 2023 (CDP) (kun på engelsk)

TCFD anbefaling	Referanse til Equinors rapportering-produkter
Styring – Beskriv virksomhetens styring av klimarelaterte trusler og muligheter.
a) En beskrivelse av styrets oppsyn med klimarelaterte trusler og muligheter.	• IR 1.9 – Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring • IR 2.2 – Bærekraftsrapportering, Lave karbonutslipp, Veien til netto nullutslipp • BSCG – kapittel 9 (Styrets arbeid) og kapittel 10 (Risikostyring og internkontroll) • CDP C1 – Governance (kun på engelsk)
b) Beskriv ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter.	• IR 1.9 – Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring • IR 2.2 – Bærekraftsrapportering, Lave karbonutslipp, Veien til netto nullutslipp • CDP C1 – Governance (kun på engelsk) • CDP C2 – Risks and opportunities (kun på engelsk)
	Strategi – Beskriv aktuelle og potensielle virkninger av klimarelaterte trusler og muligheter på virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging.
a) Beskriv klimarelaterte trusler og muligheter virksomheten har identifisert på kort, mellomlang og lang sikt.	• IR 1.9 – Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring • IR 2.2 – Bærekraftsrapportering, Lave karbonutslipp, Veien til netto nullutslipp • IR 5.2 – Risikofaktorer • CDP C2 – Risks and opportunities (kun på engelsk)
b) Beskriv betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter for virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging.	• IR 1.5 – Vår strategi • IR 1.6 – Framdriften i energiomstillingsplanen i 2023 • IR 2.0 – Resultater for 2023 • IR 2.2 – Lønnsom portefølje, Testing av klimascenarioer • IR 2.2 – Lønnsom portefølje, Fysisk klimarisiko • IR 2.2 – Bærekraftsrapportering, Lave karbonutslipp, Veien til netto nullutslipp • IR 3.4 – Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP), inkludert lavkarbonløsninger • IR 3.5 – Fornybar • IR 4.1 Konsernregnskap Equinor – Noter til konsernregnskapet - Note 3: Klimaendring og energiomstilling og Note 14: Nedskrivninger • CDP C2 – Risks and opportunities (kun på engelsk) • CDP C3 – Business strategy (kun på engelsk)
c) Beskriv den potensielle betydningen av ulike scenarioer, inkludert et 2-graders scenario, på virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging.	• IR 1.5 – Equinors strategi • IR 1.6 – Framdriften i energiomstillingsplanen i 2023 • IR 2.2 – Bærekraftsrapportering, Lønnsom portefølje, Testing av klimascenarioer • IR 2.2 – Bærekraftsrapportering, Lønnsom portefølje, Fysisk klimarisiko • IR 4.1 Konsernregnskap Equinor – Noter til konsernregnskapet - Note 3: Klimaendring og energiomstilling og Note 14: Nedskrivninger • CDP C3 – Business strategy (kun på engelsk)

TCFD anbefaling	Referanse til Equinors rapportering-produkter
Risikostyring – Beskriv hvordan virksomheten identifiserer, vurderer og håndterer klimarelatert risiko.
a) Beskriv prosessene virksomheten benytter for å identifisere og vurdere klimarisiko.	• IR 1.9 – Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring • IR 2.2 – Bærekraftsrapportering, Lønnsom portefølje, Testing av klimascenarioer • IR 2.2 – Bærekraftsrapportering, Lønnsom portefølje, Fysisk klimarisiko • CDP C2 – Risks and opportunities (kun på engelsk)
b) Beskriv virksomhetens prosesser for håndtering av klimarelatert risiko.	• IR 1.9 – Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring • IR 2.2. – Bærekraftsrapportering, Lønnsom portefølje, Testing av klimascenarioer • IR 2.2. – Bærekraftsrapportering, Lønnsom portefølje, Fysisk klimarisiko • IR 2.2. – Bærekraftsrapportering, Veien til netto nullutslipp • CDP C2 – Risks and opportunities (kun på engelsk)
c) Beskriv hvordan prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er integrert i virksomhetens helhetlige risikostyring.	• IR 1.9 – Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring • IR 2.2. – Bærekraftsrapportering, Veien til netto nullutslipp • CDP C2 – Risks and opportunities (kun på engelsk)
	Mål og metoder – Rapporter på metoder, mål og parametere som brukes for å vurdere og håndtere relevante klimarelaterte trusler og muligheter.
a) Beskriv metodene virksomheten bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i lys av dens strategi og prosesser for risikostyring.	• IR 1.6 – Framdrift i energiomstillingsplanen i 2023 • IR 2.2 – Bærekraftsrapportering, Resultater for 2023, Vesentlige temaer og resultater for 2023 • IR 2.2. – Bærekraftsrapportering, Lønnsom portefølje, Testing av klimascenarioer • IR 2.2. – Bærekraftsrapportering, Lønnsom portefølje, Fysisk klimarisiko • IR 2.2 – Bærekraftsrapportering - Veien til netto nullutslipp • CDP C4 – Targets and performance (kun på engelsk) • SPD Climate (kun på engelsk)
b) Virksomheten bør rapportere på Scope 1, Scope 2, og hvis hensiktsmessig, Scope 3-klimautslipp, og de relaterte risikofaktorene.	• IR 1.6 – Framdrift i energiomstillingsplanen i 2023 • IR 2.2 – Bærekraftsrapportering, Resultater for 2023, Vesentlige temaer og resultater for 2023 • IR 2.2 – Bærekraftsrapportering, Veien til netto nullutslipp • CDP C4 – Targets and performance (kun på engelsk) • SPD Climate (kun på engelsk)
c) Beskriv målene virksomheten bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene.	• IR 1.6– Framdrift i energiomstillingsplanen i 2023 • IR 2.2 – Bærekraftsrapportering, Resultater for 2023, Vesentlige temaer og resultater for 2023 • IR 2.2 – Bærekraftsrapportering - Veien til netto nullutslipp • CDP C4 – Targets and performance (kun på engelsk) • SPD Climate (kun på engelsk)	Melkøya

Oversikt over klimaambisjoner

Ambisjonsår	Ambisjoner	Avgrensning	Scope	Referanseår
	Oppstrøms karbonintensitet 7kg CO₂/foe	Operasjonell kontroll 100 %, oppstrøms	Scope 1 CO₂	NA
2025	>30 % av årlige bruttoinvesteringer* til fornybar energi og lavkarbonløsninger	Equinors bruttoinvesteringer*	NA	NA
	Netto 50 % utslippsreduksjon1)	Operasjonell kontroll 100 %	Scope 1 og 2 CO₂ og CH4	2015
	>50 % av årlige bruttoinvesteringer* til fornybar energi og lavkarbonløsninger	Equinors bruttoinvesteringer*	NA	NA
	Minske netto karbonintensitet med 20 %2)	Scope 1 og 2 klimagassutslipp (100 % operator basis). Scope 3 klimagassutslipp fra bruken av omsatte produkter (Equinors andel av produksjonen), etter fradrag av negative utslipp. Kraftproduksjon (Equinors andel)	Scope 1, 2 og 3 CO₂ og CH4	2019
	Fornybarkapasitet på 12-16 GW	Equinors andel	Installert kapasitet (GW)	NA
2030	Oppstrøms karbonintensitet ~6kg CO₂/foe	Operasjonell kontroll 100 %, oppstrøms	Scope 1 CO₂	NA
	Redusere absolutte utslipp i Norge med 50 %	Operasjonell kontroll 100 %, Norge	Scope 1 og 2 CO₂ og CH4	2005
	Transport- og lagringskapasitet på 5-10 millioner tonn CO₂ (geologisk) per år	Equinors andel	NA	NA
	Avvikle rutinemessig fakling	Operasjonell kontroll 100 % (metan)	Faklede hydrokarboner	NA
	Holde utslippsintensiteten på metan (CH4) nær null	Operasjonell kontroll 100 %	CH4	2016
	Minske maritime utslipp med 50 % i Norge	Scope 1 klimagassutslipp fra borerigger og floteller. Scope 3 klimagassutslipp fra alle fartøy kontrahert av Equinor.	Scope 1 og 3 CO₂ og CH4	2005
	Transport- og lagringskapasitet på 30-50 millioner tonn CO₂ (geologisk) per år	Equinors andel	NA	NA
	3-5 store industriklynger for prosjekter for ren hydrogen	NA	NA	NA
2035	Redusere netto karbonintensitet med 40 %2)	Scope 1 og 2 klimagassutslipp (100 % operator basis). Scope 3 klimagassutslipp fra bruken av omsatte produkter (Equinors andel av produksjonen, etter fradrag av negative utslipp. Kraftproduksjon (Equinors andel)	Scope 1, 2 og 3 CO₂ og CH4	2019
2040	Redusere absolutte utslipp i Norge med 70 %	Operasjonell kontroll 100 %, Norge	Scope 1 og 2 CO₂ og CH4	2005
	Netto nullutslipp og 100 % netto reduksjon i karbonintensitet2)	Scope 1 og 2 klimagassutslipp (100 % operatør basis). Scope 3 klimagassutslipp from bruken av omsatte produkter (Equinors andel av produksjonen), etter fradrag av negative utslipp. Kraftproduksjon (Equinors andel)	Scope 1, 2 og 3 CO₂ og CH4	2019
2050	Redusere absolutte utslipp i Norge til nær null	Operasjonell kontroll 100 % Norge	Scope 1 og 2 CO₂ og CH4	2005
	Redusere globale maritime utslipp med 50 %	Scope 1 klimagassutslipp fra borerigger og floteller. Scope 3 klimagassutslipp fra alle fartøy kontrahert av Equinor	Scope 1 og 3 CO₂ og CH4	2008

1) 90 % av disse reduksjonene skal være absolutte reduksjoner

2) Se equinor.com. for mer informasjon om metoden for beregning av netto klimagassutslipp og netto karbonintensitet.

Equinor 2023 Integrert årsrapport

5.5 Erklæringer inkl. uavhengig revisors beretninger

Styrets og ledelsens erklæring

Styret og konsernsjefen har i dag behandlet Equinors integrerte årsrapport for 2023, som inkluderer styrets årsberetning, årsregnskapet for konsernet og morselskapet Equinor ASA per 31. desember 2023 og redegjørelse om samfunnsansvar. Styrets årsberetning består av de delene av Equinors integrerte årsrapport for 2023 som er angitt under Om rapporten i Introduksjon.

I henhold til verdipapirhandelloven § 5-5 med tilhørende forskrift bekrefter vi etter vår beste overbevisning at:

• konsernregnskapet for Equinor for 2023 er utarbeidet i samsvar med Internasjonale Regnskapsstandarder (IFRS Accounting Standards) som fastsatt av EU, IFRS Accounting Standards utgitt av IASB og tilleggskrav som følger av norsk regnskapslov, og at
• årsregnskapet for morselskapet Equinor ASA for 2023 er utarbeidet i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale

regnskapsstandarder etter regnskapslovens § 3-9 og forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder utstedt av Finansdepartementet, og at

• opplysningene som er presentert i årsregnskapene gir et rettvisende bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, og at
• årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet, den finansielle stillingen og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og morselskapet står overfor.

Videre, og i henhold til verdipapirhandelloven § 5-5 (a), bekrefter vi etter vår beste overbevisning at rapporten Betalinger til myndigheter, som det er henvist til i den integrerte årsrapporten, er utarbeidet i samsvar med kravene i regnskapsloven § 3-3d og verdipapirhandelloven § 5-5a med tilhørende forskrift.

	12. mars 2024 I STYRET FOR EQUINOR ASA
	/s/ JON ERIK REINHARDSEN LEDER
/s/ ANNE DRINKWATER NESTLEDER	/s/ REBEKKA GLASSER HERLOFSEN	/s/ JONATHAN LEWIS
/s/ FINN BJØRN RUYTER	/s/ TOVE ANDERSEN	/s/ HAAKON BRUUN-HANSSEN
/s/ STIG LÆGREID	/s/ PER MARTIN LABRÅTEN	/s/ HILDE MØLLERSTAD

/s/ ANDERS OPEDAL KONSERNSJEF

					RAPPORTERINGS		TILLEGGS
286 5.5 Erklæringer inkl. uavhengig revisors beretninger	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	KONSERN	SEGMENTER	REGNSKAP	INFORMASJON

Innstilling fra bedriftsforsamlingen

Vedtak:

I møtet 20. mars 2024 har bedriftsforsamlingen behandlet det konsoliderte årsregnskapet for Equinor ASA og dets datterselskaper, årsregnskapet for morselskapet Equinor ASA, samt styrets forslag til disponering av årets resultat i Equinor ASA.

Bedriftsforsamlingen gir sin tilslutning til styrets forslag til konsolidert årsregnskap, årsregnskap for morselskapet, Equinor ASA og disponering av årets resultat.

Oslo, 20. mars 2024

/s/ JARLE ROTH Bedriftsforsamlingens leder

Bedriftsforsamlingen

Jarle Roth	Nils Bastiansen	Finn Kinserdal	Kari Skeidsvoll Moe	Kjerstin Fyllingen
Kjerstin R. Braathen	Mari Rege	Trond Straume	Martin Wien Fjell	Merete Hverven
Helge Aasen	Liv B. Ulriksen	Peter B. Sabel	Trine Hansen Stavland	Ingvild Berg Martiniussen
Berit Søgnen Sandven	Frank Indreland Gundersen	Per Helge Ødegård

Uavhengig revisors beretning

Til generalforsamlingen i Equinor ASA

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Equinor ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, oppstilling over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, oppstilling over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9,
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjon

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært Equinor ASAs revisor sammenhengende i 5 år fra valget på generalforsamlingen den 15. mai 2019 for regnskapsåret 2019.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen.

Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet.

Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet

Grunnlag for det sentrale forholdet

Som beskrevet i note 3 til konsernregnskapet er virkningene av tiltakene for å begrense klimaendringene og de potensielle konsekvensene av energiomstillingen relevante for noen av de økonomiske forutsetningene i selskapets estimering av fremtidige kontantstrømmer. Klimahensyn inngår direkte i nedskrivningsvurderingene ved estimering av karbonkostnader i kontantstrømmene, og indirekte ved at forventede effekter av klimaendringene inngår i estimeringen av fremtidige råvarepriser. Som også beskrevet i note 3, er forutsetninger for fremtidige råvarepriser anvendt i nedskrivningsvurderinger basert på bruksverdiberegninger i tråd med ledelsens beste estimat, som ikke er sammenfallende med prisene som kreves for å nå målene i Paris-avtalen som beskrevet av Det internasjonale energibyrået (IEA) i det Kunngjorte Myndighetsløftet scenarioet (Announced Pledges Scenario), eller i Netto Nullutslipp 2050 scenarioet.

Virkningen av energiomstillingen og potensielle restriksjoner fra tilsynsmyndigheter, markedsmessige og strategiske hensyn kan også påvirke de estimerte produksjonsprofilene og den økonomiske levetiden til selskapets eiendeler og prosjekter. Hvis forretningsplanene til selskapets olje- og gassproduserende eiendeler endres vesentlig som følge av myndighetsbaserte initiativer for å begrense klimaendringer, kan dette i tillegg påvirke tidspunktet for produksjonsstans og de estimerte nedstengnings- og fjerningsforpliktelser.

Revisjon av ledelsens estimering av virkningen av klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet er komplekst og innebærer betydelig grad av skjønn. Sentrale forutsetninger som benyttes i estimeringen er råvarepriser og karbonkostnader.

Vi anser påvirkningen fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet til å være et sentralt forhold i revisjonen som følge av betydningen av dette forholdet samt kompleksiteten og usikkerheten i estimatene og forutsetningene som ledelsen har anvendt.

Våre revisjonshandlinger

Vi har opparbeidet en forståelse av selskapets prosess for å evaluere virkningen av klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet. Dette omfattet testing av kontroller knyttet til ledelsens gjennomgang av de sentrale forutsetningene for råvarepriser og karbonkostnader.

Med involvering av våre eksperter innenfor klimaendringer og bærekraft, evaluerte vi ledelsens vurdering av klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet. Våre revisjonshandlinger inkluderte blant annet følgende:

• Vi vurderte ledelsens metodikk for å hensynta klimarelaterte forhold i deres estimering av fremtidige råvareprisforventninger og sammenlignet disse mot eksterne informasjonskilder
• Vi vurderte ledelsens metodikk for å estimere fremtidig karbonkostnader og sammenlignet disse mot gjeldende lovgivning i relevante jurisdiksjoner og disse jurisdiksjoners kunngjorte myndighetsløfter om eskalering av karbonkostnader
• Vi vurderte ledelsens sensitivitetsanalyser for råvareprisene og karbonkostnadene ved å ta hensyn til blant annet, Netto Nullutslipp scenarioet og det Kunngjorte Myndighetsløftet scenarioet som estimert av det Det internasjonale energibyrået (IEA)
• Vi vurderte ledelsens sensitivitetsanalyser for effekten av å gjennomføre fjerning fem år tidligere enn planlagt på grunn av potensielle statlige initiativer for å begrense klimaendringer
• Vi vurderte også ledelsens opplysninger knyttet til konsekvenser av tiltak for å begrense klimaendring inkludert effektene av selskapets klimaendringsstrategi på konsernregnskapet og effektene av energiomstilling på estimeringsusikkerhet, omtalt nærmere i note 3, 14 og 23

Gjenvinnbart beløp av produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler inkludert anlegg under utbygging

Grunnlag for det sentrale forholdet

Pr. 31. desember 2023 har konsernet regnskapsført produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler, inkludert anlegg under utbygging, på henholdsvis 39 585 millioner USD og 13 980 millioner USD som varige driftsmidler. Vi viser til note 14 i konsernregnskapet for relaterte noteopplysninger. Som beskrevet i note 14 innebærer fastsettelse av gjenvinnbart beløp av en eiendel at selskapet estimerer forventede kontantstrømmer, som er avhengig av ledelsens beste estimat av de økonomiske forhold som vil foreligge i eiendelens utnyttbare levetid. Eiendelens driftsmessige produktivitet og eksterne faktorer har betydelig innvirkning på de forventede fremtidige kontantstrømmene og dermed også gjenvinnbart beløp for eiendelen.

Revisjon av ledelsens estimering av gjenvinnbare beløp for produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler er kompleks og innebærer betydelig grad av skjønn. Sentrale forutsetninger som brukes i estimeringen av fremtidige kontantstrømmer omfatter fremtidige råvarepriser, valutakurser, forventede reserver, investeringer og diskonteringsrente.

Disse sentrale forutsetningene er fremtidsrettede og kan bli påvirket av fremtidige økonomiske og markedsmessige forhold, inkludert forhold relatert til klimaendringer og energiomstillingen. Vi viser til sentrale forhold for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

I tillegg er behandlingen av skatt i estimeringen av gjenvinnbart beløp utfordrende ettersom konsernet er underlagt forskjellige skatteregimer som er iboende komplekse, spesielt i Norge.

Vi anser fastsettingen av gjenvinnbart beløp av produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler, inkludert anlegg under utbygging til å være et sentralt forhold i revisjonen som følge av at det er vesentlige balanseførte beløp og som følge av kompleksiteten og usikkerheten i estimatene og forutsetningene som ledelsen har anvendt i kontantstrømmodellene.

Våre revisjonshandlinger

Vi har opparbeidet en forståelse, vurdert utformingen og testet utførelsen av kontrollene som konsernet har implementert over prosessen for vurdering av gjenvinnbart beløp av produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler, inkludert anlegg under utbygging. Dette omfattet testing av kontroller knyttet til ledelsens gjennomgang av forutsetninger og andre relevante data i vurderingene av nedskrivninger og reverseringer av tidligere nedskrivninger.

Våre revisjonshandlinger utført for de vesentlige forutsetningene og dataene inkluderte blant annet vurdering av metodene og modellene benyttet i beregningen av gjenvinnbart beløp. Vi evaluerte også relevante skatteeffekter basert på lokal lovgivning i relevante skatteregimer, spesielt i Norge, og vi testet matematisk nøyaktighet i modellene gjennom å gjøre en uavhengig etterregning av bruksverdien til eiendelene. Vi involverte verdsettelsesspesialister i utføringen av disse handlingene. I tillegg sammenlignet vi fremtidige investeringer mot godkjente driftsbudsjetter fra operatør eller ledelsesprognoser. For eiendeler som tidligere var nedskrevet, vurderte vi faktiske resultater mot prognosene som var anvendt i historiske nedskrivningsanalyser. Med involvering av våre reserveeksperter, sammenlignet vi forventede reservevolumer mot interne produksjonsprognoser og eksterne evalueringer av forventede reserver, og vi sammenlignet den historiske produksjonen med ledelsens tidligere produksjonsprognoser.

For å teste prisforutsetningene evaluerte vi ledelsens metodikk for å fastsette fremtidige råvarepriser og sammenlignet disse forutsetningene med eksterne informasjonskilder. Vi involverte verdsettelsesspesialister i vurderingen av rimeligheten av konsernets forutsetninger om valutakurser og diskonteringsrente ved å evaluere konsernets metoder og vesentlige forutsetninger benyttet til å beregne valutakursene og diskonteringsrenten og ved sammenligning av disse mot eksterne markedsdata.

Vi evaluerte også ledelsens metode for å hensynta klimarelaterte forhold i deres fastsettelse av fremtidige råvarepriser og forutsetninger for karbonkostnader. For mer detaljer, se det sentrale forholdet for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

Estimerte nedstengnings- og fjerningsforpliktelser

Grunnlag for det sentrale forholdet

Pr. 31. desember 2023 har konsernet regnskapsført avsetning for nedstengnings- og fjerningsforpliktelser på USD 12 360 millioner presentert under Avsetninger og andre forpliktelser. Vi viser til note 23 i konsernregnskapet for relaterte noteopplysninger. Som beskrevet i note 23 baseres passende estimater for slike forpliktelser på historisk kunnskap kombinert med kunnskap om pågående teknologisk utvikling og forventninger om fremtidig regulatorisk og teknologisk utvikling. Fastsettelse av estimatene krever skjønnsutøvelse og innebærer en iboende risiko for vesentlige justeringer. Estimatene knyttet til nedstengnings- og fjerningsaktivitetene krever oppdatering som følge av endringer i gjeldende regelverk og tilgjengelig teknologi, hensyntatt relevante risikofaktorer og usikkerhet.

Revisjon av ledelsens estimering av kostnader knyttet til nedstengning og fjerning av offshore installasjoner ved utgangen av produksjonsperioden er kompleks og innebærer betydelig grad av skjønn. Å estimere avsetningen for slike forpliktelser involverer betydelig skjønn med hensyn til forutsetningene som er brukt i estimatet, den iboende kompleksitet og usikkerhet i estimering av fremtidige kostnader, i tillegg til begrenset historisk erfaring å sammenligne forventede fremtidige kostnader med. Betydelige forutsetninger brukt i estimatet er diskonteringsrenter og forventede fremtidige kostnader, som inkluderer underliggende forutsetninger som normer og rater og fjerningstid, som kan variere betydelig avhengig av forventet kompleksitet i fjerningen.

Disse vesentlige forutsetningene er fremtidsrettede og kan bli påvirket av fremtidige økonomiske og markedsmessige forhold, inkludert forhold relatert til klimaendringer og energiomstillingen. Vi viser til det sentrale forholdet for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

Vi anser estimerte nedstengnings- og fjerningsforpliktelser til å være et sentralt forhold i revisjonen som følge av at det er vesentlige balanseførte beløp og som følge av kompleksiteten og usikkerheten i forutsetningene som er brukt i estimatet.

Våre revisjonshandlinger

Vi har opparbeidet en forståelse, vurdert utformingen og testet utførelsen av kontrollene som konsernet har implementert over prosessen for å estimere nåverdien av de fremtidige nedstengnings- og fjerningskostnadene i henhold til lokale forhold og regler. Dette omfattet testing av kontroller over ledelsens gjennomgang av forutsetninger brukt i beregningen av nedstengnings- og fjerningsforpliktelser.

Våre revisjonshandlinger for å teste ledelsens estimat for kostnader knyttet til nedstengnings- og fjerningsforpliktelser omfattet blant annet å vurdere fullstendigheten i avsetningen ved å sammenligne vesentlige tilganger i varige driftsmidler med ledelsens vurdering av nye nedstengnings- og fjerningsforpliktelser regnskapsført i perioden.

For å vurdere forventede fremtidige kostnader sammenlignet vi blant annet dagsrater for rigger, operasjoner til sjøs og tungløft fartøy mot ekstern markedsinformasjon eller eksisterende kontrakter. For estimert fjerningstid sammenlignet vi forutsetningene mot historisk informasjon. Vi sammenlignet diskonteringsrentene mot eksterne markedsdata. Med involvering av våre verdsettelseseksperter vurderte vi metoden og modellene brukt av ledelsen i estimeringen av nedstengnings- og fjerningsforpliktelser og gjennomførte sensitivitetsanalyser for vesentlige forutsetninger. I tillegg etterregnet vi formlene i modellene.

Vi vurderte også selskapets metoder for å hensynta klimarelaterte forhold i estimeringen av tidspunktet for fremtidig nedstengnings- og fjerningsforpliktelser. Se det sentrale forholdet for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

Øvrig informasjon

Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for den øvrige informasjonen. Vår konklusjon om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke den øvrige informasjonen, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese den øvrige informasjonen med det formål å vurdere om årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring, redegjørelsen om samfunnsansvar og rapportering om betaling til myndigheter inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav og hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige informasjonen og årsregnskapet eller kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen er vesentlig inkonsistent med årsregnskapet, inneholder vesentlig feilinformasjon eller at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring, redegjørelsen om samfunnsansvar eller rapportering om betaling til myndigheter ikke inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, er vi pålagt å rapportere det.

Vi har ingenting å rapportere i så henseende, og vi mener at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring, redegjørelsen om samfunnsansvar og rapportering om betaling til myndigheter er konsistente med årsregnskapet og inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9 for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan skyldes misligheter eller feil og er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape betydelig tvil om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å fastsette strategien for, samt å følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen, og vi har et udelt ansvar for konklusjonen på revisjonen av konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av og tidspunktet for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i den interne kontrollen som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om øvrige lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Equinor ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn eqnr20231231NO.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Stavanger, 12. mars 2024 ERNST & YOUNG AS

Tor Inge Skjellevik statsautorisert revisor

Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse

Til generalforsamlingen i Equinor ASA

Omfang

Vi er engasjert av Equinor ASA ("Selskapet") for å utføre et attestasjonsoppdrag, som skal gi

• Moderat sikkerhet slik det er definert i de internasjonale standardene for attestasjonsoppdrag for å avgi en uttalelse om Equinor ASAs bærekraftsrapportering som definert og spesifisert i Equinor ASA GRI-indeks (se dokument GRI Index 2023 påhttps://www.equinor.com/sustainability/reporting) ("Saksforholdet for moderat sikkerhet") for rapporteringsåret avsluttet 31. desember 2023.
• Betryggende sikkerhet slik det er definert i de internasjonale standardene for attestasjonsoppdrag for å avgi en uttalelse om Equinor ASAs bærekraftsrapportering som definert og spesifisert i Tabell 1 som Equinor ASA har definert og spesifisert i Selskapets GRI-indeks (se dokument GRI Index 2023 på https://www.equinor.com/ sustainability/reporting) ("Saksforholdet for betryggende sikkerhet") for rapporteringsåret avsluttet 31. desember 2023.

Tabell 1: Beskrivelse av indikatorer og rapporteringsavgrensninger som definert i GRI-indeksen:

Disclosure description:	Boundary:
Renewable energy production	Equity basis
Renewable installed capacity	Equity basis
Scope 1 GHG emissions	Operational control
CO₂ emissions (Scope 1)	Operational control
CH4 emissions	Operational control
Scope 2 GHG emissions (location based)	Operational control
Scope 2 GHG emissions (market based)	Operational control
Number of oil spills	Operational control
Volume of oil spills	Operational control
Oil and gas leakages with a leakage rate of 0.1kg per second or more [performance indicator]	Operational control
GRI 403-9 (This includes reporting on the performance indicators "Total serious incident frequency (SIF) [performance indicator]", "Actual SIF", Total recordable injury frequency (TRIF) [performance indicator]", "Employee TRIF", "Contractor TRIF", "Total fatalities", "Employees' fatalities", "Contractors' fatalities")	Operational control

Vi har ikke utført revisjonshandlinger for seksjon "Lønnsom portefølje" i Equinors 2023 Integrert årsrapport, eller på Equinor sin rapportering for klimagassutslipp per individuelle felt presentert i Equinor Sustainability Data hub, eller på Equinor sin rapportering for "Nye prosjekter med planer for å oppnå positiv effekt (NPI)"

Videre har vi ikke utført revisjonshandlinger for historisk informasjon presentert for året 2018 som referert til av Equinor ASA i Equinor 2023 Integrert årsrapport.

Vi har ikke utført andre attestasjonshandlinger enn det som er nevnt i første avsnitt og som beskriver omfanget av vårt oppdrag, og vi uttaler oss følgelig ikke om øvrig informasjon inkludert i Equinor 2023 Integrert Årsrapport.

Kriterier brukt av Equinor ASA

I utarbeidelsen av Saksforholdet for moderat sikkerhet og Saksforholdet for betryggende sikkerhet («Saksforholdene») har Equinor ASA brukt relevante kriterier fra rapporteringsstandardene for bærekraft utgitt av Global Reporting Initiative (GRI) samt egendefinerte kriterier ("Kriteriene"). Kriteriene ligger på globalreporting.org og i Equinor's GRIindeks, og er offentlig tilgjengelige. Disse Kriteriene ble spesifikt utformet for selskaper og andre organisasjoner som ønsker å rapportere om sin bærekraft på en konsistent og troverdig måte. Følgelig vil denne informasjonen trolig ikke egne seg for andre formål.

Equinor ASAs ansvar

Styret og CEO (ledelsen) er ansvarlig for valget av Kriteriene og for at Saksforholdene i det alt vesentlige er presentert i henhold til disse Kriteriene. Dette ansvaret omfatter å etablere og vedlikeholde intern kontroll, opprettholde tilstrekkelige journaler og lage estimater som er relevante for utarbeidelsen av Saksforholdene slik at de ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som resultat av misligheter eller feil.

EYs ansvar – attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet

Vårt ansvar er å avgi en uttalelse om Saksforholdet for moderat sikkerhet basert på de bevisene vi har innhentet.

Vi har utført vårt arbeid i samsvar med ISAE 3000 (Revidert) - "Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon". Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå moderat sikkerhet for at Saksforholdet for moderat sikkerhet i det alt vesentlige er presentert i henhold til Kriteriene, og utarbeider en rapport. Type, tidspunkt for og omfang av handlingene er valgt ut fra vårt skjønn, herunder en vurdering av risikoen for vesentlig feilinformasjon, enten som resultat av misligheter eller feil.

Etter vår oppfatning er innhentede bevis tilstrekkelige og hensiktsmessige som grunnlag for å kunne gi en uttalelse med moderat sikkerhet.

EYs ansvar – attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet

Vårt ansvar er å avgi en uttalelse om Saksforholdet for betryggende sikkerhet basert på de bevisene vi har innhentet.

Vi har utført vårt arbeid i samsvar med ISAE 3000 (Revidert) - "Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon". Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at Saksforholdet for betryggende sikkerhet i alt det vesentlige er presentert i henhold til Kriteriene, og utarbeider en rapport. Type, tidspunkt for og omfang av handlingene er valgt ut fra vårt skjønn, herunder en vurdering av risikoen for vesentlig feilinformasjon, enten som resultat av misligheter eller feil.

Etter vår oppfatning er innhentede bevis tilstrekkelige og hensiktsmessige for å kunne gi en uttalelse med betryggende sikkerhet.

Vår uavhengighet og kvalitetskontroll

Vi er uavhengige av Selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene.

EY følger også International Standard on Quality Management 1 Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester, og har følgelig et omfattende system av kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer for å overholde etiske krav, profesjonelle standarder og relevante lover og regler.

Beskrivelse av utførte handlinger

Dette oppdraget har til hensikt å a) avgi en attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet for Saksforholdet for moderat sikkerhet og b) avgi en attestasjonsuttalelse med betryggende sikkerhet for Saksforholdet for betryggende sikkerhet.

I utarbeidelsen av Saksforholdene kvantifiseres klimagasser. Denne prosessen er tilknyttet vitenskapelig usikkerhet som oppstår på bakgrunn av ufullstendig kunnskap om nøyaktig måling av klimagasser, inkludert CO2 og CH4. I tillegg er klimagassutslipp underlagt usikkerhet ved estimering og måling som følge av beregningsprosessen som brukes til å kvantifisere utslipp. Våre attestasjonshandlinger av disse datapunktene er gjort i henhold til kriteriene for estimering satt av lokale myndigheter.

a) Handlinger utført for å avgi en attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet:

Handlingene som utføres på et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer med hensyn til type og

tidspunkt og er mindre omfattende enn for et tilsvarende oppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Sikkerheten i et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet er derfor vesentlige lavere enn hva som ville ha vært oppnådd i et oppdrag med betryggende sikkerhet. Våre handlinger ble utformet for å gi moderat sikkerhet som vi baserer vår uttalelse på og gir ikke alle de bevisene som påkreves for å gi en betryggende grad av sikkerhet.

Selv om vi har vurdert effektiviteten i ledelsens interne kontroller når vi har bestemt type og omfang av våre handlinger, er vårt attestasjonsoppdrag ikke utformet for å avgi sikkerhet for interne kontroller. Våre handlinger omfattet ikke tester av kontroller eller prosedyrer for å kontrollere korrekte summer eller beregninger av data i IT-systemer.

Et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet omfatter forespørsler, primært til personer som er ansvarlige for å utarbeide Saksforholdet for moderat sikkerhet og relatert informasjon, og å bruke analyser og andre relevante handlinger.

Våre handlinger inkluderte:

• Intervjuer med nøkkelpersoner for å forstå Selskapets rapporteringsprosess for å innhente informasjon, utarbeide og rapportere Saksforholdet i rapporteringsperioden
• Testet på stikkprøvebasis beregningskriteriene mot metodene skissert i Kriteriene
• Analyse av data knyttet til Saksforholdet
• Sammenlignet, på stikkprøvebasis, mot underliggende data knyttet til Saksforholdet
• Sammenlignet presentasjonen av Saksforholdet med presentasjonskravene som er skissert i Kriteriene

Etter vår mening gir våre handlinger tilstrekkelig grunnlag for vår uttalelse. Vi har også utført andre handlinger vi vurderte som nødvendige etter forholdene.

b) Handlinger utført for å avgi en attestasjonsuttalelse med betryggende sikkerhet:

Handlinger utført for å avgi en attestasjonsuttalelse med betryggende sikkerhet inkluderer å undersøke, på utvalgsbasis, underliggende dokumentasjon for den kvantitative og kvalitative informasjonen.

Våre handlinger inkluderte:

• Intervjuer med nøkkelpersoner for å forstå Selskapets rapporteringsprosess for å innhente informasjon, utarbeide og rapportere Saksforholdet i rapporteringsperioden
• Testet på stikkprøvebasis beregningskriteriene mot metodene skissert i Kriteriene
• Analyse av data knyttet til Saksforholdet
• Sammenlignet, på stikkprøvebasis, mot underliggende data knyttet til Saksforholdet
• Sammenlignet presentasjonen av Saksforholdet med presentasjonskravene som er skissert i Kriteriene
• Gjennomførte digitale anleggsbesøk og intervjuer med Selskapets personell for et utvalg lokasjoner for å samle og vurdere data samt vurdere implementeringen av prosessene og kontrollene tilknyttet utarbeidelsen av de utvalgte sikkerhets- og miljøindikatorene
• Etterberegning av sikkerhets- og klimainformasjonen presentert i Tabell 1 som presentert ovenfor og vurdering av rimeligheten av Selskapets estimater

Etter vår mening gir våre handlinger tilstrekkelig grunnlag for vår uttalelse. Vi har også utført andre handlinger vi vurderte som nødvendige etter forholdene.

Uttalelse for attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet

Basert på utførte handlinger og innhentet bevis er vi ikke blitt oppmerksomme på noe som gir oss grunn til å tro at Saksforholdet for moderat sikkerhet for rapporteringsåret avsluttet per 31. desember 2023 ikke er presentert i samsvar med Kriteriene.

Uttalelse for attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet

Etter vår mening er Saksforholdet for betryggende sikkerhet for rapporteringsåret avsluttet per 31. desember 2023 i det alt vesentlige presentert i samsvar med Kriteriene.

Stavanger, 12. mars 2024 ERNST & YOUNG AS

Tor Inge Skjellevik statsautorisert revisor

5.6 Bruk og avstemming av non-GAAP finansielle måltall

Non-GAAP finansielle måltall, også kjent som alternative måltall, er definert som numeriske måltall som enten ekskluderer eller inkluderer beløp som ikke er ekskludert eller inkludert i sammenlignbare måltall som er beregnet og presentert i samsvar med generelt aksepterte regnskapsprinsipper (dvs. IFRS Accounting Standards når det gjelder Equinor). Følgende finansielle måltall kan anses som non-GAAP finansielle måltall:

• a) Netto gjeld over sysselsatt kapital, netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, inkludert leieforpliktelser, og netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer
• b) Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)
• c) Organiske investeringer
• d) Brutto investeringer
• e) Kontantstrøm fra drift etter skatt (CFFO etter skatt)
• f) Netto kontantstrøm (tidligere kalt fri kontantstrøm)
• g) Justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt

a) Netto gjeld over sysselsatt kapital

Equinor mener at gjeldsgrad gir et bedre bilde av Equinors soliditet enn brutto rentebærende gjeld.

Her følger tre ulike beregninger av gjeldsgrad: 1) netto gjeld over sysselsatt kapital, 2) netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, inkludert leieforpliktelser og 3) netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer.

Disse beregningene er alle basert på Equinors brutto rentebærende gjeld som bokført i konsernbalansen, og er justert for betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer.

Følgende justeringer er gjort ved beregning av netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, inkludert leieforpliktelser og netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer: Sikkerhetsdepositum (klassifisert som betalingsmidler i konsernbalansen) og finansielle investeringer i Equinor Insurance AS (klassifisert som

kortsiktige finansielle investeringer i konsernbalansen) behandles ikke som kontanter og er derfor utelatt fra beregningen av disse non-GAAP måltallene. Sikkerhetsdepositum utelates fordi det er knyttet til visse krav på børser hvor Equinors verdipapirer omsettes, og presenteres derfor som bundne betalingsmidler. Finansielle investeringer i Equinor Insurance utelates ettersom disse midlene ikke er lett tilgjengelig for konsernet for å oppfylle kortsiktige forpliktelser. Disse justeringene fører til et høyere tall for netto gjeld, og gir etter Equinors oppfatning et mer forsiktig mål på netto gjeld over sysselsatt kapital enn om disse postene ikke hadde vært utelatt.

I tillegg er leieforpliktelser også utelatt i beregningen av netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer.

Tilhørende tabell viser beregningen av disse alternative (non-GAAP) måltallene, og avstemmer dem med de mest direkte sammenlignbare måltallene i henhold til IFRS Accounting Standards.

Beregning av sysselsatt kapital og netto gjeld over sysselsatt kapital:		For regnskapsåret
(i millioner USD, foruten prosenter)		2023	2022
Aksjonærers egenkapital		48.490	53.988
Ikke-kontrollerende eierinteresser		10	1
Sum egenkapital	A	48.500	53.989
Kortsiktig finansiell gjeld og leasing forpliktelser		7.275	5.617
Langsiktig finansiell gjeld og leasing forpliktelser		24.521	26.551
Brutto rentebærende gjeld	B	31.796	32.168
Betalingsmidler		9.641	15.579
Kortsiktige finansielle investeringer		29.224	29.876
Betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer	C	38.865	45.455
Netto rentebærende gjeld før justeringer	B1 = B-C	(7.069)	(13.288)
Andre rentebærende elementer 1)		2.030	6.538
Netto rentebærende gjeld inkludert leasing forpliktelser	B2	(5.040)	(6.750)
Leasing forpliktelser		3.570	3.668
Netto rentebærende gjeld justert	B3	(8.610)	(10.418)

Beregning av sysselsatt kapital og netto gjeld over sysselsatt kapital:		For regnskapsåret
(i millioner USD, foruten prosenter)		2023	2022
Beregning av sysselsatt kapital:
Sysselsatt kapital før justeringer av netto rentebærende gjeld	A+B1	41.431	40.701
Sysselsatt kapital justert, inkludert leasing forpliktelser	A+B2	43.460	47.239
Sysselsatt kapital justert	A+B3	39.890	43.571
Beregnet netto gjeld over sysselsatt kapital:
Netto gjeld over sysselsatt kapital før justeringer	(B1)/(A+B1)	(17,1 %)	(32,6 %)
Netto gjeld over sysselsatt kapital justert, inkludert leasing forpliktelser	(B2)/(A+B2)	(11,6 %)	(14,3 %)
Netto gjeld over sysselsatt kapital justert	(B3)/(A+B3)	(21,6 %)	(23,9 %)

1) Følgende justeringer er gjort for å beregne Netto gjeld over sysselsatt kapital, inkludert leasingforpliktelser of Netto gjeld over sysselsatt kapital justert; Margininnskudd (klassifisert som betalingsmidler i konsernbalansen) og finansielle investeringer i Equinor Insurance AS (klassifisert som kortsiktige finansielle investeringer i konsernets balanse) er ikke ansett som likvide midler og dermed ekskludert i beregningene av disse non-GAAP måltallene. Margininnskuddene er ekskludert siden disse er relatert til pålagt sikkerhet knyttet til handelsaktiviteter på børser der konsernet deltar og dermed er presentert som bundne betalingsmidler. Finansielle investeringer i Equinor Insurance AS er eksludert siden disse ikke er lett tilgjengelig for konsernet til å oppfylle kortsiktige betalingsforpliktelser. Disse justeringene medfører en høyere netto gjeldsgrad og Equinor mener at dette gir et mer riktig måltall for netto gjeld over sysselsatt kapital enn uten disse ekskluderingene.

b) Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)

Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE) er forholdet mellom justert driftsresultat etter skatt og justert gjennomsnittlig sysselsatt kapital. Avstemmingen av justert driftsresultat etter skatt er presentert i seksjon g). Justert gjennomsnittlig sysselsatt kapital beregnes som gjennomsnittet av justert sysselsatt kapital per 31. desember for både inneværende og foregående år, slik det er presentert under tittelen Beregning av sysselsatt kapital i seksjon a).

Equinor bruker ROACE for å vurdere resultater, ved å måle hvor effektivt selskapet sysselsetter sin kapital, enten den finansieres gjennom egenkapital eller gjeld.

Det som i henhold til IFRS Accounting Standards ville vært det nærmeste sammenlignbare måltallet med ROACE, ville blitt beregnet som årets resultat delt på gjennomsnittlig sysselsatt kapital, basert på Equinors brutto rentebærende gjeld slik det framgår av konsernbalansen, unntatt betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer.

ROACE brukes som et supplerende måltall, og bør ikke brukes alene eller bli sett på som et alternativ til måltall som beregnes i henhold til IFRS Accounting Standards, inkludert inntekter før finansposter, skattekostnad og minoritetsinteresser, eller til årets resultat, eller forholdstall som er basert på disse tallene.

Fremtidsrettet ROACE inkludert i denne rapporten er ikke mulig å avstemme mot nærmeste sammenlignbare måltall i henhold til IFRS Accounting Standards uten urimelig innsats, fordi beløpene som er inkludert eller ekskludert fra slike måltall (IFRS Accounting Standards), og som brukes for å fastslå ROACE, ikke kan spås med rimelig sikkerhet.

Beregnet ROACE basert på IFRS Accounting Standards			31. desember
(i millioner USD, foruten prosenter)		2023	2022
Årets resultat	A	11.904	28.744
Gjennomsnittlig sum egenkapital	1	51.244	46.506
Gjennomsnittlig kortsiktig finansiell gjeld og leieavtaler		6.446	6.001
Gjennomsnittlig langsiktig finansiell gjeld og leieavtaler		25.536	28.202
- Gjennomsnittlig betalingsmidler		(12.610)	(14.853)
- Gjennomsnittlig finansielle investeringer		(29.550)	(25.561)
Gjennomsnittlig netto rentebærende gjeld	2	(10.178)	(6.210)
Gjennomsnittlig sysselsatt kapital	B = 1+2	41.066	40.296
Beregnet ROACE basert på årets resultat og sysselsatt kapital	A/B	29,0 %	71,3 %

Beregnet ROACE basert på justert driftsresultat etter skatt og

justert gjennomsnittlig sysselsatt kapital			31. desember
(i millioner USD, foruten prosenter)		2023	2022
Justert driftsresultat etter skatt (A)	A	10.371	22.680
Justert gjennomsnittlig sysselsatt kapital (B)	B	41.731	41.134
Beregnet ROACE basert på justert driftsresultat etter skatt
og justert sysselsatt kapital (A/B)	A/B	24,9 %	55,1 %

c) Organiske investeringer

Organiske investeringer omfatter tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer, unntatt investeringer i oppkjøp, leide eiendeler og andre investeringer med vesentlig forskjellig kontantstrømmønster. Equinor tror dette måltallet gir interessentene relevant informasjon om selskapets investeringer i vedlikehold og utvikling av eksisterende forretningsvirksomhet.

Fremtidsrettede organiske investeringer inkludert i denne rapporten er ikke mulig å avstemme mot nærmeste sammenlignbare måltall i henhold til IFRS Accounting Standards uten urimelig innsats, fordi beløpene ekskludert fra slike måltall (IFRS Accounting Standards), og som brukes for å fastslå organiske investeringer, ikke kan spås med rimelig sikkerhet.

Beregning av organiske investeringer

(i millioner USD)	2023	2022
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og
egenkapitalkonsoliderte investeringer	14,5	10,0
Tilgang investeringer i oppkjøp	(3,2)	(0,6)
Tilgang bruksrettseiendeler	(1,1)	(1,3)
Tilgang andre investeringer (med vesentlig forskjellig kontantstrømmønster)
Organiske investeringer	10,2	8,1

d) Bruttoinvesteringer

Bruttoinvesteringer omfatter tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer slik det er presentert i regnskapet, unntatt tilgang bruksrettseiendeler knyttet til leiekontrakter og investeringer som finansieres gjennom statlige bevilgninger. Equinor legger til den forholdsmessige andelen av investeringer i egenkapitalkonsoliderte investeringer som ikke er med i tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer. Equinor tror

at det å utelate tilgang bruksrettseiendeler knyttet til leiekontrakter gir et bedre bilde av selskapets investeringer i virksomhet som bidrar til vekst.

Fremtidsrettede bruttoinvesteringer inkludert i denne rapporten er ikke mulig å avstemme mot nærmeste sammenlignbare måltall i henhold til IFRS Accounting Standards uten urimelig innsats, fordi beløpene som er inkludert eller ekskludert fra et slikt måltall (IFRS Accounting Standards), og som brukes for å fastslå bruttoinvesteringer, ikke kan spås med rimelig sikkerhet.

Beregning av bruttoinvesteringer

(i millioner USD)		2022
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer	14,5	10,0
Fratrekk for justeringer	0,4	0,4
Bruttoinvesteringer	14,1	9,6

e) Kontantstrøm fra drift etter skatt (CFFO etter skatt)

Kontantstrøm fra drift etter skatt representerer, og brukes av ledelsen til å evaluere, kontranstrøm tilført fra driften etter skatt, som er tilgjengelig for investeringsaktiviteter, betjening av gjeld og distribusjon til aksjonærer. Kontantstrøm fra drift etter skatt er ikke et mål på vår likviditet i henhold til IFRS Accounting Standards, og bør ikke brukes alene eller som erstatning for en analyse av våre resultater slik

de framkommer i denne rapporten. Vår definisjon av kontantstrøm fra drift etter skatt er begrenset, og representerer ikke gjenværende kontantstrømmer tilgjengelig for skjønnsmessige utgifter.

Tabellen under gir en avstemming av kontantstrøm fra drift etter skatt mot det mest sammenlignbare måltallet i henhold til IFRS Accounting Standards, som er kontantstrøm fra drift før skatt og endringer i arbeidskapital, per de datoer som er angitt:

Kontantstrøm fra drift etter skatt

(i millioner USD)	2023	2022
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital	48.016	83.608
Betalte skatter	(28.276)	(43.856)
Kontantstrøm fra drift etter skatt	19.741	39.752

Fremtidsrettet kontantstrøm fra drift etter skatt (CFFO) inkludert i denne rapporten er ikke mulig å avstemme mot nærmeste sammenlignbare måltall i henhold til IFRS Accounting Standards uten urimelig innsats, fordi beløpene som er inkludert eller ekskludert fra et slikt måltall (IFRS Accounting Standards), og som brukes for å fastslå kontantstrøm fra drift etter skatt, ikke kan spås med rimelig sikkerhet.

f) Netto kontantstrøm (tidligere kalt fri kontantstrøm)

Netto kontantstrøm omfatter, og brukes av ledelsen til å evaluere, kontantstrøm tilført fra drifts- og investeringsaktiviteter som er tilgjengelig for betjening av gjeld og distribusjon til aksjonærer. Navnet på

måltallet ble endret i 2023, men alle andre aspekter ved det er uendret. Netto kontantstrøm er ikke et mål på vår likviditet i henhold til IFRS Accounting Standards, og bør ikke brukes alene eller som erstatning for en analyse av våre resultater slik de fremkommer i denne rapporten. Vår definisjon av netto kontantstrøm er begrenset, og omfatter ikke gjenværende kontantstrømmer tilgjengelig for skjønnsmessige utgifter.

Tabellen under gir en avstemming av netto kontantstrøm mot det mest sammenlignbare måltallet i henhold til IFRS Accounting Standards, som er kontantstrøm fra driften før skatt og endringer i arbeidskapital, per de datoer som er angitt:

Fri kontantstrøm

(i USD milliarder)	2023	2022
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital	48,0	83,6
Betalte skatter	(28,3)	(43,9)
Investering i virksomheter	(1,2)	0,1
Investering i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler	(10,6)	(8,8)
(Økning)/reduksjon i andre rentebærende poster	(0,1)	(0,0)
Salg av eiendeler	0,3	1,0
Fri kontantstrøm før kapitaldistribusjon	8,2	32,1
Betalt utbytte	(10,9)	(5,4)
Tilbakekjøp av aksjer	(5,6)	(3,3)
Fri kontantstrøm	(8,3)	23,4

g) Justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt

Justert driftsresultat er basert på driftsresultatet, og justeres for visse poster som påvirket resultatet i perioden, for å skille ut effekter som ledelsen mener ikke gir et godt bilde av Equinors underliggende drift i den enkelte rapporteringsperioden. Ledelsen mener at justert driftsresultat gir en indikasjon på Equinors underliggende drift i perioden, og gjør det lettere å sammenligne driftstrender mellom periodene. Beregningen av justert driftsresultat ble endret i 2023, som beskrevet under.

Justert driftsresultat etter skatt er lik det samlede driftsresultatet minus skattekostnad i rapporteringssegmentene, og inkluderer justeringer i driftsresultatet for å ta hensyn til gjeldende marginalskatt. Justert driftsresultat etter skatt omfatter ikke netto finansposter og tilhørende skatteeffekter på

netto finansposter. Det er basert på justert driftsresultat minus skatteeffektene på alle elementer som er inkludert i justert driftsresultat (eller beregnet skatt på driftsresultatet og på hver av justeringspostene ved bruk av en anslått marginal skattesats). I tillegg er skatteeffektene knyttet til poster for skattekrav som ikke gjelder hver enkelt rapporteringsperiode ikke medregnet i justert driftsresultat etter skatt. Ledelsen mener at justert driftsresultat etter skatt gir en indikasjon på Equinors underliggende drift, og gjør det lettere å sammenligne driftstrender mellom periodene, ettersom det gjenspeiler skattekostnaden forbundet med driften og ikke omfatter effekten av finansieringsforhold. Visse netto finansielle posisjoner i USD er datterselskaper, som har en funksjonell valuta i USD som er forskjellig fra den valuta som den skattbare inntekten beregnes i. Siden valutakurser endrer seg mellom periodene, vil grunnlaget for måling av netto finansposter for IFRS Accounting Standards endre

seg ikke-proporsjonalt med skattbar inntekt, som inkluderer valutagevinster og -tap ved omregning av netto finansielle posisjoner i USD til den valuta som brukes i den aktuelle skattemeldingen. Den effektive skattesatsen kan derfor være betydelig høyere eller lavere enn den lovbestemte skattesatsen for enhver gitt periode. De justerte skattene som er inkludert i justert driftsresultat etter skatt, bør imidlertid ikke anses som en indikasjon på løpende eller samlet skattekostnad (eller skyldig skatt) i perioden.

Justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt er supplerende måltall, og bør ikke brukes alene eller som erstatning for driftsresultat og årets resultat, som er de nærmeste direkte sammenlignbare måltallene i henhold til IFRS Accounting Standards. Det er store begrensninger knyttet til bruken av justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt, sammenlignet med måltallene i henhold til IFRS Accounting Standards, siden disse alternative (non-GAAP) måltallene ikke omfatter alle postene for salgsinntekter/gevinster eller kostnader/tap i Equinors regnskap som er nødvendig for å vurdere konsernets lønnsomhet på generelt grunnlag. Justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt er kun ment å være indikasjoner på den underliggende utviklingen i vår løpende virksomhet med produksjon, framstilling og markedsføring av produkter, og omfatter ikke effekten av netto finansposter før og etter skatt. Equinor viser denne underliggende utviklingen i driften ved å fjerne effektene av visse poster som ikke kan knyttes direkte til periodens løpende drift eller finansiering. Av den grunn gir imidlertid ikke justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt noe fullstendig bilde på lønnsomheten, og bør derfor ikke brukes alene.

Endrede prinsipper for justert driftsresultat med virkning fra 2023:

Equinor har gjort følgende endringer i de postene det justeres for i justert driftsresultat:

• Med virkning fra 2023 blir endringer i virkelig verdi på råvarederivater som brukes til styring av prisrisikoeksponering knyttet til framtidige salgs- og kjøpskontrakter ekskludert fra justert driftsresultat, og utsatt til tidspunktet for fysisk leveranse. Denne endringen minimerer effekten av tidsforskjellene, og gjør at måltallet gir et bedre bilde på underliggende økonomisk drift.
• Med virkning fra 2023 vil prinsippet som brukes for å justere verdivurderingen av kommersielle lager baseres på terminprisen på forventet realiseringsdato. Før denne endringen ble verdijusteringen basert på kortsiktige terminpriser, som, for noen lager, ikke var i samsvar med terminprisen på forventet realiseringsdato. Denne endringen gjør at verdivurderingsprinsippet samsvarer mer med måten de tilsvarende derivatkontraktene, som brukes til styring av priseksponering, verdsettes på.

Disse endringene er innarbeidet med tilbakevirkende kraft i de sammenlignbare tallene. Mesteparten av effekten er knyttet til den endrede behandlingen av råvarederivater. Disse endringene påvirker kun rapporteringssegmentet MMP, og har i øyeblikket ingen effekt på andre segmenter. Equinor anser at disse endringene gir et mer presist bilde på virksomheten i hver periode ved at de bedre reflekterer den økonomiske effekten av risikostyringen.

For ytterligere informasjon om justert driftsresultat vises det til note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling til konsernregnskapet.

Effekt av endring		2022
MMP-segmentet	Rapportert	Effekt	Justert
Endringer i virkelig verdi på derivater	(149)	1.801	1.651
Periodisering av prissikringseffekten for lager	(349)	181	(168)
Justerte totale inntekter og andre inntekter	147.599	1.981	149.580
Justert driftsresultat	2.253	1.981	4.234
Justert driftsresultat etter skatt	2.727	(10)	2.717
Effekt av endring		2022
Equinor-konsernet	Rapportert	Effekt	Justert
Endringer i virkelig verdi på derivater	(207)	1.801	1.593
Periodisering av prissikringseffekten for lager	(349)	181	(168)
Justerte totale inntekter og andre inntekter	149.910	1.981	151.891
Justert driftsresultat	74.940	1.981	76.921
Justert driftsresultat etter skatt	22.691	(10)	22.680
Effektive skattesatser på justert resultat	69,7 %	0,8 %	70,5 %

Ingen andre linjeposter eller segmenter ble påvirket av endringen.

Justert driftsresultat er justert for følgende poster:

• Endringer i virkelig verdi på derivater:

I den ordinære forretningsvirksomheten inngår Equinor råvarederivatkontrakter for å styre prisrisikoeksponeringen knyttet til framtidige salgs- og kjøpskontrakter. Disse råvarederivatene vurderes til virkelig verdi på hver rapporteringsdato, og endringene i virkelig verdi innregnes i resultatregnskapet. Til forskjell fra dette blir ikke salgs- og kjøpskontraktene regnskapsført før transaksjonen skjer, noe som fører til tidsforskjeller. Med virkning fra 2023 vil derfor de urealiserte endringene i virkelig verdi på disse råvarederivatkontraktene ekskluderes fra justert driftsresultat, og utsettes til tidspunktet for fysisk leveranse for å minimere effekten av disse tidsforskjellene. Videre blir innebygde derivater i visse gasskontrakter og betingede vederlag knyttet til tidligere avhendelser også regnskapsført til virkelig verdi. Alle regnskapsmessige effekter som følger av slike endringer i virkelig verdi ekskluderes også fra justert driftsresultat, ettersom disse svingningene ikke gjenspeiler de underliggende resultatene i virksomheten.

• Periodisering av prissikringseffekten for lager: Equinor inngår derivatkontrakter for å styre prisrisikoeksponeringen knyttet til sine kommersielle lager. Disse derivatkontraktene regnskapsføres til virkelig verdi, mens lagrene regnskapsføres til det laveste av kostpris eller markedspris. Det gjøres en justering for å få større samsvar mellom verdivurderingsprinsippene for lager og tilhørende derivatkontrakter. Med virkning fra 2023, er den justerte verdivurderingen av lager basert på terminprisen på forventet realiseringsdato. Dette gjøres for å få ytterligere samsvar mellom verdivurderingsprinsippene for kommersielle lager og derivatkontrakter.

• • Over-/underløft: Overløft-/underløftposisjoner regnskapsføres ved bruk av salgsmetoden, og salgsinntektene regnskapsføres derfor i den perioden produktet selges, i stedet for i perioden det produseres. Overløft-/underløftposisjonen avhenger av en rekke faktorer knyttet til vårt løfteprogram, og hvordan det stemmer overens med vår bokførte andel av produksjonen. Påvirkningen på inntekten i perioden er derfor justert for å vise anslåtte salgsinntekter og tilhørende kostnader, basert på produksjonen i perioden, for å gjenspeile resultatet av driften.
• • Driftslageret er ikke sikret og er ikke en del av trading-porteføljen. Kostnaden for solgte varer måles ved hjelp av FIFO-metoden (først inn, først ut), og inkluderer realiserte gevinster eller tap som følge av endringer i markedsprisene. Disse gevinstene

eller tapene vil svinge fra en periode til en annen, og anses ikke som en del av den underliggende driften i perioden.

• • Nedskrivninger og reversering av nedskrivninger er ikke medregnet i justert driftsresultat, siden de påvirker økonomien til en eiendel gjennom hele eiendelens levetid, og ikke bare i perioden den blir nedskrevet eller nedskrivningen blir reversert. Nedskrivninger og reversering av nedskrivninger kan påvirke regnkapslinjene for både letekostnader og avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger.
• • Gevinst eller tap ved salg av eiendeler fjernes fra måltallet, siden gevinsten eller tapet ikke gir noen indikasjon på framtidige resultater eller periodiske resultater. Slike gevinster eller tap er knyttet til den akkumulerte verdiskapningen fra eiendelen blir kjøpt og fram til den blir solgt.
• • Elimineringer (konserninterne urealiserte gevinster på lagerverdier): Mengden av volumer som kommer fra lagre med egenprodusert olje varierer, avhengig av flere faktorer og lagerstrategier: mengden av råolje på lager, egenprodusert olje som brukes i raffineringsprosessen og nivået på oljelaster i transitt. Interne gevinster på volumer som er solgt mellom enheter i konsernet, og som fremdeles er på lager ved periodens slutt, er eliminert i henhold

til IFRS Accounting Standards (nedskrives til produksjonskost). Andelen av realiserte i forhold til urealiserte gevinster svinger fra en periode til en annen på grunn av lagerstrategier, og påvirker derfor driftsresultatet. Nedskrivning til produksjonskost er ikke ansett som en del av den underliggende driften, og elimineringen av interne gevinster på egenproduserte volumer er ikke medregnet i justert driftsresultat.

• • Andre inntekts- og utgiftsposter justeres når påvirkningen på inntekten i perioden ikke gjenspeiler Equinors underliggende driftsresultater i rapporteringsperioden. Slike poster kan være uvanlige eller sjeldne transaksjoner, men de kan også omfatte transaksjoner som er betydelige, men som ikke nødvendigvis kvalifiserer som enten uvanlige eller sjeldne. Andre poster som justeres er likevel ikke av en karakterer som kan klassifiseres som normale, gjentagende inntekts- og utgiftsposter for selskapet. Andre poster er nøye vurdert og kan omfatte transaksjoner som for eksempel avsetninger knyttet til omorganisering, tidligpensjon, osv.
• • Endringer i regnskapsprinsipper justeres når påvirkningen på resultatet i perioden er uvanlig eller sjelden, og ikke gjenspeiler Equinors underliggende driftsresultat i rapporteringsperioden.

		5.6 Bruk og avstemming av non-GAAP finansielle måltall
--	--	--------------------------------------------------------

Justeringer til driftsresultatet for regnskapsåret 2023		Leting og produksjon	Leting og produksjon	Leting og	Markedsføring, midtstrøm og
(i USD milliarder)	Equinor-konsernet	Norge	internasjonalt	produksjon USA	prosessering	Fornybar	Annet
Sum driftsinntekter	107.174	38.340	7.032	4.319	105.908	17	(48.442)
Justeringer	(1.303)	(128)	(76)	(32)	(1.049)	(17)	(1)
Endringer i virkelig verdi på derivater	(711)	128	(96)	-	(743)	-	-
Periodisering av prissikringskontrakter for lager	(183)	-	-	-	(183)	-	-
Nedskrivninger av egenkapitalkonsoliderte selskaper	1	-	-	-	-	1	-
Over-/underløft	10	(35)	45	-	-	-	-
Andre justeringer	(100)	-	-	-	(100)	-	-
Gevinst/tap ved salg av eiendeler	(319)	(221)	(25)	(32)	(23)	(17)	(1)
Justerte driftsinntekter	105.871	38.213	6.956	4.286	104.860	(0)	(48.443)
Varekostnad	(48.175)	(0)	(70)	-	(95.769)	0	47.664
Justeringer	173	-	-	-	36	-	137
Lagereffekter	41	-	-	-	41	-	-
Avsetninger	(5)	-	-	-	(5)	-	-
Elimineringer	137	-	-	-	-	-	137
Justert varekostnad	(48.003)	(0)	(70)	-	(95.733)	0	47.801
Drifts-, salgs- og administrasjonskostnader	(11.800)	(3.759)	(2.176)	(1.178)	(4.916)	(462)	692
Justeringer	260	29	261	22	(72)	20	-
Over-/underløft	7	29	(22)	-	-	-	-
Andre justeringer	36	-	-	22	-	14	-
Gevinst/tap ved salg av eiendeler	289	-	283	-	-	6	-
Avsetninger	(72)	-	-	-	(72)	-	-
Justerte drifts-, salgs- og administrasjonskostnader	(11.540)	(3.730)	(1.915)	(1.156)	(4.988)	(442)	692

		5.6 Bruk og avstemming av non-GAAP finansielle måltall
--	--	--------------------------------------------------------

Justeringer til driftsresultatet for regnskapsåret 2023		Leting og produksjon	Leting og produksjon	Leting og	Markedsføring, midtstrøm og
(i USD milliarder)	Equinor-konsernet	Norge	internasjonalt	produksjon USA	prosessering	Fornybar	Annet
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	(10.634)	(5.017)	(2.433)	(1.489)	(1.239)	(312)	(143)
Justeringer	1.259	588	310	(290)	343	300	9
Nedskrivninger	1.550	588	310	-	343	300	9
Reversering av nedskrivninger	(290)	-	-	(290)	-	-	-
Justerte avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	(9.374)	(4.429)	(2.123)	(1.779)	(897)	(12)	(134)
Letekostnader	(795)	(476)	(20)	(299)	-	-	-
Justeringer	61	-	36	25	-	-	-
Nedskrivninger	61	-	36	25	-	-	-
Justerte letekostnader	(734)	(476)	16	(274)	-	-	-
Årets resultat	35.770	29.087	2.332	1.353	3.984	(757)	(229)
Sum justeringer	451	490	532	(277)	(742)	303	145
Justert driftsresultat	36.220	29.577	2.863	1.076	3.242	(454)	(84)
Skatt på justert driftsresultat	(25.850)	(23.083)	(1.213)	(304)	(1.364)	63	51
Justert driftsresultat etter skatt	10.371	6.494	1.650	773	1.877	(391)	(33)

		5.6 Bruk og avstemming av non-GAAP finansielle måltall
--	--	--------------------------------------------------------

Justeringer til driftsresultatet for regnskapsåret 2022		Leting og produksjon	Leting og produksjon	Leting og	Markedsføring, midtstrøm og
(i USD milliarder)	Equinor-konsernet	Norge	internasjonalt	produksjon USA	prosessering	Fornybar	Annet
Sum driftsinntekter	150.806	75.930	7.431	5.523	148.105	185	(86.367)
Justeringer	1.085	(487)	185	-	1.475	(110)	22
Endringer i virkelig verdi på derivater	1.5931)	(263)	205	-	1.6511)	-	-
Periodisering av prissikringskontrakter for lager	(168)1)	-	-	-	(168)1)	-	-
Nedskrivninger av egenkapitalkonsoliderte selskaper	1	-	-	-	-	1	-
Over-/underløft	510	507	3	-	-	-	-
Andre justeringer	(0)	-	(22)	-	-	-	22
Gevinst/tap ved salg av eiendeler	(850)	(731)	-	-	(9)	(111)	(0)
Justerte driftsinntekter	151.891 1)	75.443	7.616	5.523	149.5801)	75	(86.345)
Varekostnad	(53.806)	0	(116)	(0)	(139.916)	-	86.227
Justeringer	(610)	-	-	-	(33)	-	(577)
Lagereffekter	(33)	-	-	-	(33)	-	-
Elimineringer	(577)	-	-	-	-	-	(577)
Justert varekostnad	(54.415)	0	(116)	(0)	(139.949)	-	85.650
Drifts-, salgs- og administrasjonskostnader	(10.593)	(3.782)	(1.698)	(938)	(4.591)	(265)	681
Justeringer	64	(54)	22	6	75	10	5
Over-/underløft	(41)	(54)	13	-	-	-	-
Endring i regnskapsprinsipp	7	-	2	-	-	-	5
Gevinst/tap ved salg av eiendeler	23	-	7	6	-	10	-
Avsetninger	75	-	-	-	75	-	-
Justerte drifts-, salgs- og administrasjonskostnader	(10.530)	(3.836)	(1.675)	(933)	(4.516)	(255)	686

		5.6 Bruk og avstemming av non-GAAP finansielle måltall
--	--	--------------------------------------------------------

Justeringer til driftsresultatet for regnskapsåret 2022		Leting og produksjon	Leting og produksjon	Leting og	Markedsføring, midtstrøm og
(i USD milliarder)	Equinor-konsernet	Norge	internasjonalt	produksjon USA	prosessering	Fornybar	Annet
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	(6.391)	(4.167)	(1.731)	(361)	14	(4)	(142)
Justeringer	(2.488)	(819)	286	(1.060)	(895)	-	-
Nedskrivninger	1.111	3	1.033	-	75	-	-
Reversering av nedskrivninger	(3.598)	(821)	(747)	(1.060)	(970)	-	-
Justerte avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	(8.879)	(4.986)	(1.445)	(1.422)	(881)	(4)	(142)
Letekostnader	(1.205)	(366)	(638)	(201)	-	-	0
Justeringer	59	4	65	(11)	-	-	-
Nedskrivninger	85	4	65	15	-	-	-
Reversering av nedskrivninger	(26)	-	-	(26)	-	-	-
Justerte letekostnader	(1.146)	(361)	(573)	(212)	-	-	0
Årets resultat	78.811	67.614	3.248	4.022	3.612	(84)	399
Sum justeringer	(1.890)1)	(1.355)	559	(1.065)	6211)	(100)	(550)
Justert driftsresultat	76.9211)	66.260	3.806	2.957	4.2341)	(184)	(151)
Skatt på justert driftsresultat	(54.241)1)	(51.373)	(1.248)	(79)	(1.517)1)	14	(38)
Justert driftsresultat etter skatt	22.6801)	14.887	2.558	2.878	2.7171)	(171)	(189)

1) Postene for MMP-segmentet og Equinor-konsernet er omarbeidet på grunn av endrede prinsipper for justeringene "endringer i virkelig verdi på derivater" og "periodisering av prissikiringskontrakter for lager".

5.7 Andre definisjoner og forkortelser

Operasjonelle forkortelser

• ACG Azeri-Chirag-Gunashli
• API American Petroleum Institute
• BTC Baku-Tbilisi-Ceyhan-rørledningen
• CCS CO₂-fangst og -lagring
• EMTN Europeisk medium term note
• FPSO Floating production, storage and offload vessel (flytende produksjons-, lagrings-, og lossefartøy)
• GHG Drivhusgass
• GWO Global Wind Offshore
• IOR Improved oil recovery (økt oljeutvinning)
• LCS Lavkarbonløsninger
• LNG Liquefied natural gas (kondensert naturgass)
• NGL Natural gas liquids (kondenserbare hydrokarboner i våtgass)
• NHO Næringslivets Hovedorganisasjon
• NOx Nitrogenoksid
• NZE Netto nullutslipp
• OTC Over-the-counter (utenom børs)
• PUD Plan for utvikling og drift
• PSA Produksjonsdelingsavtale
• PSC New York State Public Service Commission
• TSP Leverandør av tekniske tjenester

Organisasjonsforkortelser

• AFP Agreement-based early retirement plan (avtalefestet førtidspensjon)
• AGM Annual general meeting (generalforsamling)
• ARO Asset retirement obligation (nedstengningsog fjerningsforpliktelser)
• BAC Board of Directors' Audit Committee (styets revisjonsutvalg)
• BCC Board of Directors' Compensation and Executive Development Committee (styrets kompensasjons- og lederutviklingsutvalg)
• BoD Board of directors: styret i Equinor
• CMU Capital Markets Update (Kapitalmarkedsoppdatering)
• EU ETS EU Emissions Trading System (Det euopeiske systemet for handel med kvoter for utslipp av klimagasser)
• EEX European Energy Exchange
• EPA Equinor's Economic Planning Assumptions: Equinors økonomiske planforutsetninger.
• E&P Leting og produksjon
• EPI Leting og produksjon internasjonalt
• ERM Enterprise risk management (konserndekkende risikostyring)
• GAAP Generally accepted accounting principles (god regnkapsskikk)
• GPS Global People Survey
• HMS Helse, miljø og sikkerhet
• HOP Human and Organisational Performance: Personers og organisasjoners prestasjoner
• IASB International Accounting Standards Board
• IEA International Energy Agency: Det internasjonale energibyrået
• IETA International Emissions Trading Association (internasjonale organisasjon for handel med klimakvoter)
• IFRS International Financial Reporting Standards (internasjonale regnskapsstandarder)
• IOGP The International Association of Oil & Gas Producers (Den internasjonale organisasjonen av olje- og gassprodusenter)
• KL– Konsernledelsen
• MMP Markedsføring, midtstrøm og prosessering
• OPEC+ Organisasjonen av oljeeksporterende land inkludert en rekke ikke-OPEC medlemsland
• PDP Prosjekter, boring og anskaffelser
• REN Fornybar
• SDØE Statens direkte økonomiske engasjement
• SEC Securities and Exchange Commission
• SSEC Board of directors' safety, sustainability and ethics committee: Styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk
• TDI Teknologi, digitalisering og innovasjon

Finansielle forkortelser

• Capex Capital expenditure: investeringer
• CE Sysselsatt kapital
• BNP Brutto nasjonalprodukt
• Vedtatt utbytte Omfatter kontantutbytte og aksjeutbytte.
• FoU Forskning og utvikling
• ICE Intercontinental Exchange
• KPI Key Performance Indicator: prestasjonsindikator
• ND Netto justert rente bærende gjeld
• NPV Net Present Value: netto nåverdi.
• n/r Not reported: ikke rapportert.
• NYSE New York børsen (New York stock exchange)
• NYMEX New York Mercantile Exchange
• OECD Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling
• OCI Andre inntekter og kostnader
• Opex Operating expenditure: driftskostnader
• OSE Oslo børs (Oslo stock exchange)
• PP&E Varige anleggsmidler
• ROACE Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital
• TSR Samlet aksjonæravkastning
• UPC Enhetskostnad
• WACC Gjennomsnittlig vektet kapitalkostnad
• WEF Verdens økonomiske forum

Forkortelser av måleenheter, osv.

• bbl fat
• mbbl tusen fat
• mmbbl million fat
• boe fat oljeekvivalenter
• mboe tusen fat oljeekvivalenter
• mmboe million fat oljeekvivalenter
• mmmcf milliard kubikkfot
• MMBtu million british thermal unit
• bcm milliard kubikkmeter
• MW megawatt
• MWt megawatt timer
• GW gigawatt
• GWt gigawatt timer
• TW terawatt
• TWt terrawatt timer

Forkortelser innen bærekraft

• CCSA CCSA er handelsorganisasjonen som fremmer kommersiell bruk av karbonfangst, -utnyttelse og -lagring.
• CCUS Carbon capture, utilisation and storage: karbonfangst, -utnyttelse og -lagring

• CSRD EU Corporate Sustainability Reporting Directive (EUs direktiv om bedrifters rapportering om bærekraftsforhold.)

• D&I Diversity and inclusion (Mangfold og inkludering)

• EITI Extractives Industries Transparency Initiative: et britisk initiativ om økt åpenhet omkring betalingsstrømmer innenfor petroleums- og gruveindustrien.
• ESG Henviser til de ikke-økonomiske rapporteringstemaene "Miljø", "Samfunn" og "Selskapsstyring".
• GRI Global Reporting Initiative: en uavhengig internasjonal organisasjon som leverer verdens mest brukte standarder for bærekraftrapportering – GRI-standarder.
• IPCC Intergovernmental Panel on Climate Change: FNs klimapanel.
• IUCN International Union for Conservation of Nature (Verdens naturvernunion)
• OGCI Oil and Gas Climate Initiative
• TCFD Task Force on Climate-related Financial Disclosures: rådgivende organ som har utarbeidet et rammeverk for klimarisikorapportering
• TNFD Task Force on Nature-related Financial Disclosures (Rådgivende organ som utarbeider et rammeverk for natur-relatert risikorapportering)
• UNGP United Nation's Guiding Principles on Business and Human Rights: FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter
• WBCSD World Business Council for Sustainable Development

Bærekraftbegreper

• Announced Pledges (APS) – IEA-scenario som omfatter alle nylige betydelig kunngjøringer av mål for 2030 og mål på lengre sikt om netto nullutslipp og andre forpliktelser, uavhengig av om disse er forankret i innføring av regelverk eller i oppdaterte nasjonalt fastsatte bidrag (Nationally Determined Contributions, NDCs).

• Område med høyt biologisk mangfold Omfatter "Viktige områder med biologisk mangfold", som er inkludert i World Database on Key Biodiversity Areas og styres av Verdens naturvernunion (International Union for Conservation of Nature, IUCN) og "Særlig verdifulle og sårbare områder" på norsk sokkel.
• Utslipp av karbondioksid (CO₂) CO₂ slippes ut til atmosfæren som følge av våre prosesser og aktiviteter, inklusive CO₂-utslipp fra energiproduksjon, varmeproduksjon, fakling (inkl. brønntesting/-vedlikehold), og resterende utslipp fra anlegg for karbonfangst og behandling. Det er sammenstilt egne data for Equinor-operert virksomhet og egen kapasitet.
• CO₂-ekvivalenter (CO₂e) CO₂-ekvivalenter er en mengde som beskriver, for en gitt blanding og mengde av klimagasser, det CO₂ -volumet som ville hatt samme potensial for global oppvarming.
• CDP CDP er en ideell organisasjon som driver et globalt rapporteringssystem for investorer, selskaper, byer, stater og regioner som rapporterer og gjør en referansemåling av sine miljøpåvirkninger.
• Energiforbruk Energi som brukes til kraft- og varmeproduksjon i forbrenningsprosesser, ubrukt energi fra fakling (inkludert brønntesting/ vedlikehold og avblåsing), energi som er solgt/ levert til tredjeparter og samlet energi (varme og elektrisitet) som er kjøpt.
• Faklede hydrokarboner Vekten av hydrokarboner som er brent i faklingssystemer i drift. Omfatter fakling knyttet til sikkerhet og produksjon. Gjelder Equinor-operert virksomhet.
• Faklingsintensitet Volum av faklede hydrokarboner fra oppstrømsvirksomheten (inkl. LNG) per tusen tonn produserte hydrokarboner.
• Farlig avfall Avfall regnes som farlig avfall i henhold til regelverket for aktiviteten som utføres,

eller når avfallet kan utgjøre en betydelig fare for personers helse og/eller miljøet når det ikke håndteres riktig.

• Metanutslipp CH4 som slippes ut til atmosfæren, inkl. utslipp fra energi- og varmeproduksjon på egne anlegg, fakling (inkl. brønntesting/-vedlikehold), kaldavblåsing, diffuse utslipp samt lagring og lasting av råolje.
• Metanintensitet Samlede metanutslipp fra våre oppstrøms- og midtstrømsaktiviteter innen olje og gass dividert på omsatt gass, begge på 100 % egenoperert basis.
• Net carbon intensity (NCI) Netto karbonintensitet: Utslipp av klimagasser i forbindelse med produksjon og bruk av energi som produseres av Equinor, inkl. negative utslipp knyttet til karbontjenester og -utslipp, dividert på mengden energi som selskapet har produsert (gCO₂e/MJ). Det ligger en mer detaljert beskrivelse av indikatoren for netto karbonintensitet på equinor.com.
• Ambisjon om netto nullutslipp Dekker utslipp av klimagasser i scope 1 og 2 der vi har full operasjonell kontroll (100 %) og i scope 3 (bruk av produkter, kategori 11, basert på egen andel).
• Ikke-farlig avfall Avfall som ikke er definert som farlig avfall. Det omfatter ikke borekaks, produsert vann og vann fra frakturering i landbasert virksomhet i USA, som er unntatt fra regulering og registrert separat som "avfall som er unntatt fra regulering for farlig avfall".
• nmVOC Utslipp av ikke-metanholdige flyktige organiske forbindelser som slippes ut til atmosfæren under kraft- og varmeproduksjon, fakling (inkl. brønntesting/-vedlikehold), prosess, kaldavblåsing og flyktige gasser.
• Produsert vann Vann som føres til overflaten under operasjoner for å utvinne hydrokarboner fra olje- og gassreservoarer.
• Vernet område Et vernet område er et tydelig avgrenset geografisk område som er anerkjent, reservert og styrt gjennom juridiske eller andre effektive virkemidler for å oppnå langvarig bevaring av natur med tilhørende tjenester fra økosystemer og kulturverdier (IUCN-definisjon 2008)
• Regulære, tillatte utslipp av olje i vann til sjø Olje i regulerte eller kontrollerte utslipp til sjø fra Equinoroperert virksomhet. Det omfatter produsert vann, prosessavløpsvann, fortrengningsvann, ballastvann, spylevann, drensvann og vann som er sluppet ut fra renseanlegg.
• Klimagassutslipp i scope 1 Direkte utslipp av klimagasser fra drift som eies og/eller kontrolleres av organisasjonen (Kilde: Klimagassprotokollen). Potensialet for global oppvarming av CH4 (GWP), i henhold til den fjerde hovedrapporten (AR4) (2007) fra FNs klimapanel, regnes for å være 25 ganger GWP av CO₂.

• Klimagassutslipp i scope 2 Indirekte utslipp av klimagasser fra energi som er importert fra tredjeparter, oppvarming, nedkjøling og damp som brukes i organisasjonen. Vi bruker IEA/NVE/e-grid (stedsbasert) og AIB (markedsbasert) som kilder til utslippsfaktor for scope 2, uttrykt som kg CO₂/kWh. Den stedsbaserte beregningsmetoden gjenspeiler utslippsintensitet i strømnett, og tar hensyn til justeringer for strømhandel. Den markedsbaserte beregningsmetoden gjenspeiler utslipp fra strøm som selskaper har valgt med hensikt (eller av mangel på valg). Den henter utslippsfaktorer fra kontrakter mellom to parter om salg og kjøp av energi som er bundet sammen med attributter om energiproduksjon, eller attributtkrav som ikke er bundet sammen. (Kilde: Klimagassprotokollen). Når det ikke er inngått slike kontrakter, brukes utslippsfaktorer for restblandinger

• • Klimagassutslipp i scope 3 – Alle klimagassutslipp som skjer som følge av virksomheten til en organisasjon, men som ikke er direkte kontrollert eller eid av selskapet, som bruk av solgte produkter (egen kapasitet). Utslipp fra bruk av solgte produkter beregnes fra FNs klimapanels utslippsfaktorer, kombinert med IEA-statistikkk for regionalt energiforbruk.

• Serious incident frequency (SIF) Frekvens for alvorlige hendelser. Antall alvorlige hendelser (inklusive tilløp) per million arbeidstimer. En hendelse eller en kjede av hendelser som har ført til, eller kunne ha ført til, sykdom og/eller skade på/tap av eiendom, miljø eller tredjepart. Alle uønskede hendelser er kategorisert i henhold til alvorlighetsgrad, basert på etablerte kategoriseringsmatriser.
• Stated Policies (STEPS) IEAs STEPS-scenario gir en konservativ referansemåling for framtiden, for den tar det ikke som en selvfølge at myndighetene vil nå alle kunngjorte mål. Omfatter det som faktisk er gjort for å nå disse og andre energirelaterte målsettinger.
• Sulphur oxides (SOx emissions) Svoveloksid som slippes ut i forbindelse med kraft- og varmeproduksjon, fakling og prosess.
• Total recordable injury frequency (TRIF) Personskader per million arbeidstimer. Samlet antall dødsulykker, fraværsskader, skader som innebærer vikar og skader på arbeid som krever medisinsk behandling, per million arbeidstimer, blant ansatte i Equinor og hos leverandører.
• CO₂-intensitet i oppstrømsvirksomheten Samlede utslipp av CO₂ (kg CO₂) i scope 1 fra leting og produksjon, dividert på samlet produksjon (foe).

Diverse begrep

• Evalueringsbrønn – en brønn som bores for å fastslå størrelsen på et funn

• Råolje, olje inkluderer kondensater og naturgassvæsker.
• Nedstrøms salg og distribusjon av produkter framstilt gjennom aktiviteter oppstrøms.
• Væsker: betyr olje, kondensater og NGL
• Midtstrøms prosessering, lagring og transport av råolje, naturgass, naturgassvæsker og svovel
• Naturgass petroleum som består primært av lette hydrokarboner. Kan inndeles i 1) mager gass, primært metan, men ofte med innhold av etan og mindre mengder tyngre hydrokarboner (salgsgass), og 2) våtgass, primært etan, propan og butan, samt mindre mengder tyngre hydrokarboner; delvis flytende under atmosfærisk trykk.
• Oljesand en blanding av bitumen, vann, sand og leire som forekommer naturlig. En tungt viskøs råolje.
• Petroleum et samlebegrep for hydrokarboner, enten fast, flytende eller i gassform. Hydrokarboner er stoffer dannet av hydrogen (H) og karbon (C). Andelen av ulike stoffer, fra metan og etan til de tyngste komponentene, varierer fra funn til funn. Hvis et reservoar primært inneholder lette hydrokarboner, beskrives det som et gassfelt. Hvis det er mest av de tyngre hydrokarbonene, beskrives det som et oljefelt. Et oljefelt kan ha fri gass over oljen og inneholde lette hydrokarboner, også kalt tilhørende gass.
• Sikre reserver sikre olje- og gassreserver er de mengdene olje og gass, som ved analyse av geofaglige og tekniske data kan estimeres med rimelig grad av sikkerhet til å være økonomisk produserbare – fra en gitt dato,

fra kjente reservoarer, og under eksisterende økonomiske forhold, tekniske metoder og offentlige myndigheters reguleringer–før kontraktene som gir rett til å drive utløper, med mindre bevis indikerer at fornyelse er rimelig sikker, uavhengig av om deterministiske eller probabilistiske metoder brukes til estimeringen. Utvinnigsprosjektet må ha startet, eller det må foreligge høy grad av sannsynlighet for at prosjektet vil starte innen rimelig tid.

• Referansemargin for raffinering en typisk gjennomsnittlig bruttomargin for raffinerien, Mongstad. Referansemarginen vil avvike fra den faktiske marginen på grunn av variasjoner i type råolje og annet råstoff, produksjon, produktutbytte, fraktkostnader, lager, osv.
• Oppstrøms inkluderer leting etter potensielle olje- og gassfelt på land eller til sjøs, boring av letebrønner og drift av brønnene for å hente opp væsker eller naturgass til overflaten.

Omarbeiding av salgsvolumer av væsker og gasspris

Under vises omarbeiding av salgsvolumer av væsker og gjennosmnittlig fakturert gasspris.

Salgsvolumer av væsker omarbeidet (mill. fat)	2022
Salgsvolumer av væsker (tidligere)	740,1
Salgsvolumer av væsker (ny)	815,9

Gjennomsnittlig fakturert gasspris (mmbtu)	2022
Gjennomsnittlig fakturert gasspris - Europa (tidligere)	32,46
Realisert pris på rørgass - Europa (ny)	32,84

5.8 Utsagn om framtiden

Denne integrerte årsrapporten inneholder enkelte framtidsrettede utsagn som involverer risiko og usikkerhet, spesielt i delene «Equinors markedsperspektiv», «Strategien vår» og «Strategisk økonomisk rammeverk». I noen tilfeller bruker vi ord som «ta sikte på», «ambisjon», «forutse», «mene», «fortsette», «forplikte», «kunne», «anslå», «forvente», «ha til hensikt», «trolig», «målsetting», «utsikter», «kan komme til å», «planlegge», «plan», «søke», «burde», «strategi», «mål», «vil» og lignende uttrykk for å betegne framtidsrettede utsagn. Alle utsagn, med unntak av utsagn om historiske fakta, inkludert: forpliktelsen til å utvikle selskapet til å bli et bredt energiselskap og diversifisere energimiksen, ambisjonen om å være et ledende selskap i energiomstillingen; ambisjonen om å nå netto nullutslipp innen 2050, og forventninger om framdriften i energiomstillingsplanen; ambisjonene om å redusere utslipp fra egenoperert virksomhet og netto karbonintensitet og avsetning av bruttoinvesteringer* til fornybar energi og lavkarbonløsninger; ambisjonene og forventningene om avkarbonisering, ambisjonen om å opprettholde verdien av olje- og gassvirksomheten, fokus på lønnsom vekst innenfor fornybar energi og bidra til å utvikle markeder for karbonfangst og -lagring og hydrogen; ambisjonen om å oppnå en lederposisjon i det europeiske markedet for karbonfangst og -lagring og forventninger angående markedsandeler for lagring og hydrogen; mål, forventninger og planer for kapasitet og produksjon av fornybar kraft, investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger

og balansen mellom produksjon av olje og gass og fornybar energi; forventingene våre knyttet til netto karbonintensitet, utslipp fra egenoperert virksomhet, karbon- og metanintensitet og reduksjoner i fakling; vår interne karbonpris og andre økonomiske måltall for investeringsbeslutninger; vurderinger og mål knyttet til balansepris, robusthet i porteføljen, mål og forventninger vedrørende Equinors robusthet i ulike klimascenarioer; framtidige nivåer av og forventet verdiskaping fra olje- og gassproduksjon, omfang og sammensetning av olje- og gassporteføljen og utvikling av virksomhet for karbonfangst og -lagring og hydrogen; planer for utvikling av felt; vår intensjon om å optimalisere og modne porteføljen; framtidige verdensøkonomiske trender, markedsutsikter og framtidige økonomiske forventninger og forutsetninger, inklusive forutsetninger om råvarepriser; forventninger og planer med hensyn til investeringer; framtidige økonomiske resultater, inklusive inntjening, kontantstrøm, likviditet og avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)*; ambisjonen om å øke kontantstrøm og avkastning; forventninger til kontantstrøm og avkastning på olje- og gassporteføljen og porteføljen av fornybar energi og lavkarbonløsninger; organiske investeringer for 2024; forventninger og anslag knyttet til produksjon og gjennomføring av prosjekter; ambisjonen om å holde produksjonsenhetskostnaden i øverste kvartil i gruppen av sammenlignbare selskaper; planlagt vedlikeholdsarbeid og effekten av dette på egenproduksjonen ; forretningsstrategi

og konkurranseposisjon; salgs-, handels- og markedsstrategier; forsknings- og utviklingstiltak og strategi, inkludert ambisjoner knyttet til allokering av forsknings- og utviklingsmidler til fornybar energi og lavkarbonløsninger; forventninger knyttet til produksjonsnivåer, produksjonsenhetskostnader, investeringer, leteaktiviteter, funn og utvikling i forbindelse med igangsatte transaksjoner og prosjekter; ambisjoner, forventninger og planer for mangfold og inkludering, opplæring av medarbeidere og bidrag til en rettferdig omstilling; planlegging og forventninger vedrørende gjennomføring og resultater av oppkjøp, salg og andre kontraktsmessige ordninger og leveringsforpliktelser; planer, ambisjoner og forventninger vedrørende utvinningsgrad og nivåer, framtidige marginer og framtidige nivåer eller utbygging av kapasitet, reserver eller ressurser; planlagte revisjonsstanser og annet vedlikeholdsarbeid; forventninger vedrørende vekst i olje- og gassvirksomheten, inklusive volumer som er løftet og solgt for å utligne bokført produksjon, og produksjon av fornybar kraft; estimater knyttet til produksjon og utvikling, prognoser, rapporteringsnivåer og datoer; driftsforventninger, anslag, tidsplaner og kostnader; forventninger knyttet til lisenser og leieavtaler; priser på olje, gass, alternative drivstoff og energi, volatilitet, tilbud og etterspørsel; planer og forventninger vedrørende prosesser relatert til menneskerettslover, konsernstruktur og organisasjonspolicy; digitalisering, teknologisk innovasjon, innføring, posisjon og

forventninger; forventninger knyttet til styrets rolle og sammensetning og vår godtgjørelsespolitikk; vårt mål om sikker og effektiv drift; effektiviteten av våre interne retningslinjer og planer; evnen vår til å håndtere risikoeksponeringen vår; likviditetsnivået vårt og styring av likviditetsreserver; framtidige kredittvurderinger, anslått eller framtidig gjeld, forpliktelser eller utgifter; forventet effekt av valuta- og rentesvingninger; forventet utfall, virkning av eller tidspunkt for HMSregelverk; HMS-mål og målsettinger for styring av framtidig virksomhet; våre ambisjoner og planer for biologisk mangfold (inkludert målet om å oppnå en netto positiv effekt i prosjekter) og verdiskaping for samfunnet; forventninger knyttet til regulatoriske trender; virkningen av PSA-effekter; forventet virkning av eller tidspunkt for administrative eller statlige regler, standarder, beslutninger, vedtak eller lover (herunder skattelover); anslått virkning av rettslige krav mot oss; planer for kapitaldistribusjon, tilbakekjøp av aksjer og størrelse og tidspunkt for betaling av utbytte er framtidsrettede utsagn.

Det bør ikke legges for stor vekt på disse framtidsrettede uttalelsene.

Det er mange årsaker til at de faktiske resultatene våre kan avvike vesentlig fra det som er forventet i de framtidsrettede uttalelsene, blant annet risikofaktorene som er beskrevet ovenfor i «Risikofaktorer», og andre steder i denne integrerte årsrapporten.

Fremtidsrettede utsagn gir ingen garanti for framtidige resultater. De gjenspeiler nåværende oppfatninger om framtidige hendelser. De er basert på ledelsens nåværende forventninger og forutsetninger, og er i sin natur forbundet med betydelig risiko og usikkerhet, ettersom de omhandler hendelser og avhenger av forhold som vil finne sted i framtiden. Det finnes en rekke faktorer som vil kunne forårsake at faktiske resultater og utvikling kan avvike vesentlig fra de som er uttrykt eller antydet av disse framtidsrettede uttalelsene, inkludert nivåer av produktleveranse, etterspørsel og prissetting, spesielt i lys av de store svingningene i oljeprisen; ugunstige makroøkonomiske forhold og inflasjonspress; valuta- og rentesvingninger,; reservenivåer og -beregninger og vesentlige forskjeller fra reserveanslag; stabilt rammeverk og tilgang til ressurser, inklusive attraktive lavkarbonmuligheter; effekten av klimaendringer og endringer i holdninger blant interessenter og myndighetskrav knyttet til klimaendringer; endringer i markedets etterspørsel etter og forsyning av fornybar energi; manglende evne til å nå strategiske mål, utvikling og bruk av ny teknologi, sosial og/eller politisk ustabilitet, blant annet som følge av Russlands invasjon av Ukraina og konflikten i Midtøsten; manglende evne til å forhindre eller håndtere digitale forstyrrelser i og dataangrep mot våre informasjons- og driftsteknologiske systemer og tilsvarende systemer hos tredjeparter vi er avhengige av; driftsproblemer, inkludert kostnadsinflasjon i investeringer og driftsutgifter; feilslått boring; tilstrekkelig infrastruktur tilgjengelig; handlingene

til feltpartnere og andre tredjeparter; skade på omdømmet; handlingene til konkurrenter; handlingene til den norske stat som hovedaksjonær og den norske stats utøvelse av sitt eierskap; endringer eller usikkerhet i eller manglende overholdelse av lover og offentlige forskrifter; ugunstige endringer i skatteregimer; den politiske og økonomiske politikken til Norge og andre oljeproduserende land; forskrifter om verdikjeder for hydraulisk frakturering og lavkarbonløsninger; likviditet, rentesats, egenkapital- og kredittrisiko; risiko for tap knyttet til handel og kommersielle forsyningsaktiviteter; manglende evne til å tiltrekke seg og beholde personell; ineffektivitet i krisehåndteringssystemer; utilstrekkelig forsikringsdekning; risiko knyttet til helse, miljø og sikkerhet; fysisk sikkerhetsrisiko knyttet til personell, eiendeler, infrastruktur og drift som følge av fiendtlige eller ondsinnede handlinger, manglende evne til å møte våre etiske og sosiale standarder; unnlate å etterleve internasjonale handelssanksjoner og andre faktorer som er diskutert andre steder i denne integrerte årsrapporten.

Om Equinor når klimaambisjonene avhenger delvis av større samfunnsmessige endringer i forbrukeretterspørsel og teknologiske framskritt, som begge er faktorer Equinor ikke kan styre. Dersom etterspørselen i samfunnet og den teknologiske utviklingen ikke endres i takt med Equinors innsats for å gjennomføre energiomstillingsplanen, vil Equinors evne til å nå sine klimaambisjoner svekkes. Beregningen av Equinors netto karbonintensitet som

er presentert i denne rapporten inkluderer et estimat på utslipp fra bruk av solgte produkter (kategori 11 i Klimagassprotokollen) som et middel for å få en mer nøyaktig vurdering av livssyklusen til utslippene fra det vi produserer, for å bidra til energiomstillingen og utnytte potensielle forretningsmuligheter som oppstår på bakgrunn av endringer forbrukeretterspørsel. Det at disse utslippene er tatt inn i beregningene betyr ikke på noen måte at Equinor påtar seg ansvaret for utslippene som er forårsaket av slik bruk.

Referanser til gitte scenarioer i denne rapporten, inkludert eventuelle mulige netto null-scenarioer, innebærer ikke at Equinor ser det som sannsynlig at et gitt scenario vil inntreffe. Scenarioer fra tredjeparter som drøftes i denne rapporten reflekterer forutsetningene i modellene og resultatene til de som har utarbeidet dem, ikke Equinor, og det at Equinor bruker dem er ikke en bekreftelse på at Equinor godkjenner de underliggende forutsetningene i, eller sannsynligheten forbundet med de aktuelle scenarioene. Investeringsbeslutninger fattes på grunnlag av Equinors egen planleggingsprosess. Enhver bruk av modellering fra en tredjepartsorganisasjon i denne rapporten utgjør eller innebærer ikke at Equinor godkjenner noen av posisjonene eller aktivitetene til den aktuelle organisasjonen.

Vi bruker visse begrep i dette dokumentet, slik som «ressurs» og «ressurser», som SEC-reglene forbyr oss å bruke i årsrapporten som leveres til SEC. Vi ber amerikanske investorer om å vurdere nøye det som opplyses i vår årsrapport «Form 20-F, SEC File No. 1-15200, som er tilgjengelig på vår nettside, eller ved å ringe 1-800-SEC-0330 eller logge inn på www.sec.gov.

Selv om vi mener at forventningene som gjenspeiles i de framtidsrettede utsagnene er rimelige, kan vi ikke forsikre deg om at våre framtidige resultater, aktivitetsnivå, prestasjoner eller oppnåelser vil møte disse forventningene. Videre tar verken vi eller noen annen person ansvar for nøyaktigheten og fullstendigheten av de framtidsrettede utsagnene. Alle framtidsrettede utsagn gjelder kun på den datoen utsagnene er gitt, og, med mindre det er pålagt ved lov, forplikter vi oss ikke til å oppdatere noen av disse utsagnene etter datoen for denne integrerte årsrapporten, enten for å få dem til å stemme overens med faktiske resultater eller med endringer i våre forventninger.

Foto:

5.8 Utsagn om framtiden

Side 1, 2, 3, 4, 7, 8, 9, 10, 23, 24, 27, 28, 30, 31, 34, 35, 36, 37, 39, 40, 43, 56, 57, 61, 62, 77, 84, 85, 86, 90, 92, 94, 96, 97, 98, 99, 101, 106, 107, 110, 111, 113, 114, 115, 117, 120, 121, 136, 139, 142, 144, 145, 154, 155, 257, 260, 261, 266, 267, 273, 280, 283 Ole Jørgen Bratland Side 2, 29, 35, 55, 78, 124, 181 Arne Reidar Mortensen Side 5, 112, 116 Chris T. Johansen Side 44 Lone Stormoen Side 47 Mats Mowinckel Giovannoni Side 52 Trond Glaser Side 58 Woo-Kyoung Kim Side 59 Stig Silden Side 68, 73, 93, 100, 256, 274 Einar Aslaksen Side 72, 91 Øyvind Haug Side 76, 82, 118, 129 Jonny Engelsvoll Side 83 Aline Massuca Side 105, 150 Andrzej Matyja Side 118 Lizette Bertelsen Side 125 Richard Davies Side 127 Modec Side 128 Michal Wachucik Side 131 Rodrigo Abreu de Oliveira Santos/Roberto Antunes Kattan Side 132 Kamel Bourouba Side 133, 135, 138 Stuart Conway Side 137 Jonathan Bachman Side 152 Kjersti Nordøy Side 269 Jakob Helbig

INNHOLD OM OSS KONSERN

313 INTRODUKSJON INFORMASJON

RAPPORTERINGS-

SEGMENTER REGNSKAP

TILLEGGS-

Equinor ASA

Photos: Cover,

Postboks 8500 4035 Stavanger Norge Telefon: 51 99 00 00 www.equinor.com

2022 Artbox Report Template All rights reserved © Artbox AS 2022

INNHOLD OM OSS KONSERN

314 5.8 Utsagn om framtiden INTRODUKSJON INFORMASJON

RAPPORTERINGS-

SEGMENTER REGNSKAP

TILLEGGS-