Austevoll Seafood ASA

Annual Report • Apr 30, 2024

ÅRSRAPPORT 2023

INNHOLD

Side 5	Nøkkeltall
Side 6	Alternative resultatmål
Side 8	Konsernleder
Side 10	Styrets medlemmer
Side 13	Styrets beretning 2023
Side 40	Eierstyring og selskapsledelse
Side 50	Konsern
Side 128	Morselskap
Side 149	Finansiell kalender
Side 150	Erklæring fra styret
Side 151	Revisors beretning
Side 158	Klimagassutslipp (Scope 1 og 2)
Side 160	Revisors bærekraftsberetning
Side 163	EU-taksonomi
Side 173	AUSS Worldwide

FORKORTELSER

AUSS Austevoll Seafood ASA Austral Austral Group S.A.A. BFARM Br. Birkeland Farming AS BRBI Br. Birkeland AS FC FoodCorp Chile S.A. Havfisk Lerøy Havfisk AS IFRS IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU LNWS Lerøy Norway Seafoods AS LSG Lerøy Seafood Group ASA Pelagia Pelagia Holding AS SOFP Statement of financial position

NØKKELTALL

Tall i MNOK	2023	2022	2021
Resultatregnskap
Inntekter	33 774	31 150	26 633
Driftskostnader	-28 647	-25 368	-21 823
Driftsresultat før avskrivning, nedskrivning og verdijustering biologiske eiendeler	5 127	5 782	4 810
Avskrivning/nedskrivning	-2 051	-1 731	-1 592
Driftsresultat (før verdijustring av biologiske eiendeler)	3 076	4 051	3 218
Verdijustering biologiske eiendeler	77	1 189	1 114
Driftsresultat	3 153	5 240	4 332
Inntekter fra selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden	285	494	393
Netto finanskostnader	-592	-307	-350
Resultat før skatt	2 845	5 428	4 376
Resultat etter skatt	344	4 285	3 436
Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat etter skatt	52	1 795	1 455
Balanse
Imaterielle eiendeler	12 265	12 007	11 748
Anleggsmidler	14 141	13 480	12 344
Andre finansielle eiendeler	3 803	3 648	3 217
Omløpsmidler	22 780	18 928	16 471
Sum eiendeler	52 990	48 062	43 781
Egenkapital	27 042	28 162	25 187
Langsiktige forpliktelser	17 182	12 021	12 623
Kortsiktige forpliktelser	8 766	7 879	5 971
Sum egenkapital og gjeld	52 990	48 062	43 781
Netto rentebærende gjeld	6 715	5 140	3 970
Netto rentebærende gjeld inkludert IFRS 16	8 434	6 991	5 600
Kontantstrøm Kontantstrøm fra drift	3 202	3 195	4 635
Nøkkeltall
Likviditetsgrad 1)	2,60	2,40	2,76
Egenkapitalprosent 2)	51 %	59 %	58 %
EBITDA margin 3)	15 %	19 %	18 %
Egenkapitalavkastning 4)	1,2%	16,1%	14,3%
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer (NOK 1 000)*	201 824	201 824	201 824
Resultat per aksje (NOK) 5)	1,45	12,34	9,82
Utbetalt utbytte for forutgående regnskapsår (NOK)	5,50	4,50	3,50
Foreslått utbytte for regnskapsåret (NOK)	4,50

1) Omløpsmidler/kortsiktig gjeld

2) Egenkapital/Totalkapital

3) Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler/inntekter

4) Resultat etter skatt/gjennomsnitt av egenkapitalen

5) Resultat etter skatt/gjennomsnittlig antall utestående aksjer

* Ekskl. egne aksjer, totalt 893 300

ALTERNATIVE RESULTATMÅL

Austevoll Seafood Group sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering IFRS® Accounting Standards (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen fra 2023, med sammenligningstall for 2022, valgt å presentere noen alternative resultatmål for å øke forståelsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatmål som etterspørres og brukes av investorer, analytikere, kredittinstitusjoner og andre interessenter. De alternative resultatmålene er utledet fra resultatmål definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert på en konsistent måte, og presenteres i tillegg til øvrige resultatmål, i tråd med Guidelines for Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA).

OPERASJONELL EBITDA OG OPERASJONELL EBIT

Operasjonell EBITDA og operasjonell EBIT er to alternative resultatmål som benyttes av konsernet, og som er vanlige å benytte innenfor havbruk. For å møte ledelsens, investorers og analytikernes informasjonsbehov med henblikk på prestasjon og sammenlignbarhet i bransjen, har de to nevnte alternative resultatmålene nå blitt implementert i konsernet.

I operasjonell EBITDA og operasjonell EBIT er enkelte poster ekskludert. Den vesentligste av disse postene er virkelig verdijustering på biologiske eiendeler. Grunnen til at denne posten er ekskludert er fordi den ikke har noe å gjøre med konsernets operasjonelle prestasjon. Endringen i virkelig verdi kommer fra endringer i fremtidspriser (forward prices) for laks, offentliggjort av Fishpool. En annen post som er ekskludert, er avsetning tapskontrakter. Denne posten er indirekte relatert til biologiske eiendeler, siden tapet beregnes med basis i den økte verdien på fisk i sjø som følge av virkelig verdijustering. I tillegg er produksjonsavgiften, som ble innført i 2021, på slaktet volum av laks og ørret, ekskludert. Dette begrunnes med at produksjonsavgiften er skatterelatert. Den ble innført som et alternativ til

grunnrenteskatt. Videre er isolerte hendelser, som ikke forventes å inntreffe igjen, slik som forlikskostnader, ekskludert. Denne type kostnader ansees som ikke relevant for den nåværende operasjonelle aktiviteten, og dermed ikke relevant for dem som skal analysere resultat fra operasjonell drift i perioden. Avslutningsvis er også urealisert internfortjeneste knyttet til varer på lager ekskludert. Tilbakemeldingene fra investorer og analytikere har vært at denne periodiseringsposten har vært forstyrrende når operasjonelt resultat for perioden skal evalueres. Siden denne posten likevel er ubetydelig for periodens resultat, har den blitt ekskludert fra de to alternative resultatmålene.

Konsernets investeringer i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper er betydelige aktører i sine segment og representerer store verdier for konsernet. Inntekt fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper inngår derfor i operasjonell EBIT.

Tall i MNOK	2023	2022
Driftsinntekter og andre inntekter	33 774	31 150
Vareforbruk -	18 739	16 294
Lønnskostnader -	4 857	4 519
Andre driftskostnader -	5 051	4 556
Produksjonsavgift +	129	74
Endring i urealisert interngevinst +	-2	-3
Andre ikke operasjonelle kostnader (inkl. kostnader forbundet med søksmål i 2022) +	15	209
Operasjonell EBITDA	5 269	6 061
Avskrivning og amortisering -	1 909	1 698
Nedskrivninger	13	0
Inntekt fra felleskontrollert og tilknyttede virksomheter +	285	494
Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i felleskontrollert virksomhet -	6	12
Operasjonell EBIT	3 626	4 845
Endring i urealiserte interngevinster -	-2	-3
Produksjonsavgift -	129	74
Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler +	77	1 189
Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler i felleskontrollert virksomhet +	6	12
Nedskrivninger -	130	32
Andre ikke operasjonelle kostnader (inkl. kostnader forbundet med søksmål i 2022) -	15	209
Driftsinntekt og inntekt fra felleskontrollerte og tilknyttede virksomheter (EBIT)	3 438	5 735
Netto rentekostnader +	-527	-353
Netto andre finansielle poster (inkl. agio/disagio) +	-65	45
Resultat før skatt	2 845	5 428
Beregnet selskapsskatt +	-590	-1 142
Beregnet grunnrenteskatt	-1 912	0
Resultat etter skatt	344	4 285
Avstemming mellom ny APM, operasjonell EBITDA, og tidligere benyttet
APM, EBITDA før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler
Operasjonell EBITDA	5 269	6 061
EBITDA før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler	5 127	5 782
Forskjell	142	280
Forskjell
Endring i urealisert interngevinst	-2	-3
Produksjonsavgift	129	74
Andre ikke operasjonelle kostnader	15	209
Total	142	280

KJÆRE LESERE

ARNE MØGSTER Konsernleder Austevoll Seafood ASA

I 2023 satte Austevoll Seafood Group, for ellevte år på rad, ny omsetningsrekord. Med inntekter på nærmere 40 milliarder kroner, inkludert vår 50% andel i Pelagia, og samlede eiendeler på nærmere 53 milliarder kroner er Austevoll Seafood ASA et solid og robust selskap med god avkastning for investeringer innen segmentene laks, hvitfisk og pelagisk fisk. Som aktiv industriell eier av uavhengige porteføljeselskaper er ambisjonen vår å fortsette å utvikle sjømatsektoren på en bærekraftig måte sammen med våre 9 600 ansatte i 19 land.

I 2023 gikk slaktevolumet i den globale laksenæringen ned med 2,3% til omlag 2 796 millioner tonn, sammenlignet med 2 864 millioner tonn i 2022. Vi opplevde fortsatt god gjennomsnittlig spotpris på NOK 88 per kg, en økning fra NOK 79 per kg i 2022, noe som bekrefter vår oppfatning om et sterkt marked. Lerøy Seafood Group ASA (LSG) hadde for første gang mer enn NOK 30 milliarder i inntekter. Likevel var 2023 et utfordrende år med biologiske utfordringer på enkelte lokaliteter. Det er satt i gang flere prosjekter og tiltak for å redusere dødeligheten, øke veksthastigheten og nå LSGs mål om et slaktevolum på 205 000 tonn i 2025. Bruk av ny skjermingsog nedsenkbar teknologi vil bidra til bedre kontroll og forbedret fiskevelferd.

2023 var et rekordår for hvitfisk med tanke på fangstvolum, med et samlet volum på 76 000 tonn mot 72 000 tonn i 2022. Nedgangen i torskekvoter ble hovedsakelig oppveid av høyere fangstvolum av uer. Nedgangen i torsk- og hysekvotene innebærer økte råvarepriser og en utfordring for den landbaserte virksomheten. I 2024 reduseres kvoten på viktige arter som torsk og hyse med henholdsvis 30% og 20%, noe som forsterker dette bildet ytterligere.

Også den peruanske fiskemelnæringen opplevde 2023 som et utfordrende år. Værfenomenet El Niño startet med en kystnær El Niño i Peru i mars 2023. Den første fiskesesongen ble avbrutt etter bare noen få dagers prøvefiske, og det ble satt en lav kvote for andre sesong. Det tapte fisket i første sesong og lave volumet i andre sesong førte til negative resultater for virksomheten i Peru. Australs totale råstoffvolum i 2023, som består av egen fangst og

kjøp fra tredjepart, var på 184 000 tonn. Dette utgjør en reduksjon på 57% i råstoff levert til selskapets fabrikker sammenlignet med 424 000 tonn i 2022. Det ventes en bedring i havtemperaturene i løpet av første sesong i 2024, og kvoten for første sesong er satt til 2,5 millioner tonn.

SPRFMO sitt totale kvoteråd for fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2023 innebar en videre vekst på 20%, noe som gjenspeiler de senere års gode utvikling i dette fiskeriet. Foodcorps kvote for hestmakrell i 2023 var 56 000 tonn, som er en økning fra 46 000 tonn i 2022. I tillegg til fangst av egen kvote kjøpte selskapet kvoter fra tredjeparter, som ble fisket med selskapets tre fiskefartøyer. Kvoten for 2024 er økt med ytterligere 15%, og vi har som mål å fiske over 100 000 tonn med våre egne fartøyer i år, inkludert kjøp av kvoter fra tredjeparter.

Etableringen av Pelagia i 2014 skjedde i tråd med vår langsiktige strategi om å etablere et strategisk partnerskap innenfor det pelagiske segmentet for å optimalisere driften fra råstoff til ferdigvarer. De samlede leveransene av råstoff til Pelagia i 2023 var på 1,4 millioner tonn, en økning på 7,7 % sammenlignet med 1,3 millioner tonn i 2022. Pelagia opprettholder den positive utviklingen takket være god drift, stordriftsfordeler, synergieffekter i verdikjeden samt gunstige markedsbetingelser, særlig for fiskemel og fiskeolje.

AUSS sine virksomheter – havbruk, fiskeri og foredling på tvers av flere geografiske områder – er kapitalkrevende aktiviteter som er eksponert for dynamiske globale utfordringer og krever en langsiktig tilnærming av aktører, både i sjømatnæringen og de respektive myndighetene på nasjonalt nivå. Det er avgjørende at næringen samarbeider tett med politikerne for å legge grunnlaget for fremtiden til den globale sjømatnæringen. Et rammeverk basert på en forståelse av miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk bærekraft er helt nødvendig for å kunne bruke havet som fremtidens spiskammer for en voksende befolkning. Stortingets vedtak i 2023 om grunnrenteskatt på norsk havbruk er et eksempel på det stikk motsatte og utgjør etter vårt syn en vesentlig risiko for

utviklingen til næringen og dens evne til å videreføre sitt samfunnsbidrag.

Som et ledende selskap i den globale sjømatnæringen er det vår oppfatning at vi kan sikre en bærekraftig fremtid ved å skape verdier på en ansvarsfull måte. De ansatte er vår viktigste ressurs, og kvaliteten på vårt aktive eierskap avhenger av kvaliteten, engasjementet og gløden til alle som jobber i Austevoll Seafood Group. Jeg er svært takknemlig til alle våre ansatte for alt arbeidet de har nedlagt det siste året. Tilliten, lojaliteten, forsakelsen og engasjementet de har vist, har vært og vil fortsette å være avgjørende for vår suksess.

Takk.

STYRETS MEDLEMMER

HELGE SINGELSTAD (1963)

Styrets leder

Helge Singelstad har vært styremedlem siden 2008 og styrets leder siden 2010. Singelstad er administrerende direktør i Laco AS, som er majoritetseier i Austevoll Seafood ASA. Han er utdannet dataingeniør fra Høgskolen i Bergen, siviløkonom fra NHH og har grunnfag i juss fra Universitetet i Bergen. Han sitter i en rekke styrer i konsernets selskaper, og er også styrets leder i Pelagia Holding AS. Singelstad har utstrakt erfaring fra en rekke sektorer, blant annet sjømat, olje og gass. Helge Singelstad eier 50.000 aksjer i Austevoll Seafood ASA.

HEGE CHARLOTTE BAKKEN (1973)

Styrets nestleder

Hege Charlotte Bakken har vært styremedlem siden 2018 og styrets nestleder siden 2021. Bakken er seniorrådgiver innen strategi og ledelse i Stella Polaris i Nederland. Hun har sivilingeniørutdanning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og en Executive MBA fra den europeiske handelshøyskolen ESCP i Paris. Bakken har tidligere hatt stillinger som seniorrådgiver i Hemingway Corporate Finance i Amsterdam, driftsdirektør i Marvesa Holding N.V. og administrerende direktør i Marvesa Rotterdam N.V. Bakken er styremedlem i Avramar S.L. og Biomega Group AS. Bakken har utstrakt erfaring innenfor virksomhetsområdene til konsernet, og har tidligere sittet i styret i Lerøy Seafood Group ASA, Pronova Biopharma ASA og Pronova BioPharma Norge AS. Hege Charlotte Bakken er uavhengig av selskapets hovedaksjonærer, selskapets ledelse og selskapets vesentlige forretningsforbindelser.

PETTER DRAGESUND (1964)

Styremedlem

Petter Dragesund har vært medlem av styret siden 2022. Dragesund har siden 2021 jobbet som privat investor. Han har bachelor og master i økonomi og administrasjon fra NHH. Han har nærmere 30 års erfaring fra Pareto Securities AS fra perioden 1992-2021. Han var leder for investeringsbank avdelingen i Pareto i perioden 2001-2014. Dragesund har bred erfaring fra sjømatsektoren gjennom mer enn 20 år med transaksjoner innenfor denne sektoren. Han sitter i styret i flere selskaper innenfor ulike sektorer. Petter Dragesund er uavhengig av selskapets hovedaksjonærer, selskapets ledelse og selskapets vesentlige forretningsforbindelser.

EIRIK DRØNEN MELINGEN (1988)

Styremedlem

Eirik Drønen Melingen har vært medlem av styret siden 2017. Han er Senior Charterer & Technical Advisor i DOF Management AS. Melingen er utdannet ingeniør innen marin teknikk fra Høgskolen i Bergen og har også en master i offshore floating systems fra University of Strathclyde. Melingen har erfaring fra selskaper innen offshore shipping med spesialiserte skip innen subsea, marin seismikk, offshore forsyning og seismisk support. Eirik Drønen Melingen eier aksjer i Austevoll Seafood ASA indirekte gjennom Laco AS.

HELGE MØGSTER (1953)

Styremedlem

Helge Møgster har vært styremedlem siden selskapet ble etablert i april 1981, og var styrets leder frem til mai 2006. Møgster er en av hovedeierne i Laco AS, som er hovedaksjonær i Austevoll Seafood ASA. Møgster har utstrakt erfaring fra alle sider av fiskeri og havbruksnæringen. I tillegg kjenner han offshoreservice-sektoren svært godt. Han sitter i styret i flere selskaper. Helge Møgster eier aksjer i Austevoll Seafood ASA indirekte gjennom Laco AS.

LILL MAREN MØGSTER (1984)

Styremedlem

Lill Maren Møgster har vært medlem av styret siden 2012. Møgster er en av hovedeierne i Laco AS, som er hovedaksjonær i Austevoll Seafood ASA. Møgster har erfaring fra salg og økonomi etter å ha jobbet i ulike datterselskaper i Laco AS siden 2007. Hun har bachelor i ledelse fra BI og master i strategi og ledelse fra NHH. Hun sitter i styret i flere selskaper. Lill Maren Møgster eier aksjer i Austevoll Seafood ASA indirekte gjennom Laco AS.

SIREN MERETE GRØNHAUG (1965)

Styremedlem

Siren Merete Grønhaug har vært medlem av styret siden 2014. Hun er konserndirektør HR i Lerøy Seafood Group ASA og var tidligere økonomidirektør i Lerøy Seafood AS. Grønhaug er utdannet Foretaksøkonom fra NHH og har i tillegg tatt lederutviklingsprogrammet AFF Solstrand og tilleggsutdanning på BI. Hun har omfattende kunnskap om sjømatnæringen etter mange år i Lerøy på ledernivå. Grønhang har lang erfaring fra styrearbeid i ulike selskaper i Lerøy Seafood Group ASA. Siren Grønhaug er uavhengig av selskapets hovedaksjonærer, selskapets ledelse og selskapets vesentlige forretningsforbindelser.

HEGE SOLBAKKEN (1972)

Styremedlem

Hege Solbakken har vært medlem av styret siden 2021. Hun er partner og styrets leder i Bønes Virik AS. Solbakken har master i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen og tilleggsstudier i næringsliv og menneskerettigheter (UiB) og eierstyring og selskapsledelse (BI). Hun har vært stabssjef og statssekretær i Samferdselsdepartementet og Kommunalog distriktsdepartementet, statssekretær ved Statsministerens kontor og politisk rådgiver for Fiskeridepartementet. Solbakken har vært leder for Maritimt forum Norge, administrerende direktør i Offshore Media Group og administrerende direktør i Jefferson Wells Norge, hvor hun utviklet bærekraftstjenester. Solbakken sitter også i styret i Voss Veksel og Landmandsbank ASA, Helse Vest RHF og er nestleder i styret i det grønne kraftselskapet Varanger Kraft AS. Hege Solbakken er uavhengig av selskapets hovedaksjonærer, selskapets ledelse og selskapets vesentlige forretningsforbindelser.

STYRETS BERETNING

STYRETS BERETNING 2023

Austevoll Seafood ASA (AUSS) har siden etableringen i 1981 utviklet seg til å være en aktiv eier av globalt ledende selskaper innen havbruk, fiskeri, foredling, salg og distribusjon. Dette gjenspeiles også i selskapets visjon:

«Engasjert eier av verdens ledende sjømatselskaper»

Konsernets virksomhetsområder reflekterer selskapets porteføljeselskaper; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A. (Peru), Foodcorp Chile S.A. (Chile), Br. Birkeland AS (Norge), Br. Birkeland Farming AS (Norge) og det felleskontrollerte selskapet Pelagia Holding AS (Europa).

AUSS har gjennom sine porteføljeselskaper eierskap til verdensledende aktører innen produksjon av atlantisk laks og ørret gjennom hele verdikjeden, fra egg til ferdig produkt levert til forbruker. Konsernet er også en betydelig aktør innen fiskeri av hvitfisk, og kontrollerer også her hele verdikjeden fra fangst til ferdig produkt. Konsernet sin pelagiske virksomhet er innenfor fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje og proteinkonsentrat, samt produksjon av frosne pelagiske produkter for konsum. I tillegg har konsernet salgsvirksomhet i Norge, Europa, Asia, USA og Sør-Amerika.

AUSS har siden oppstarten i 1981 søkt å etterleve sitt strategiske grunnfundament, «langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftig og kompetent bruk av både ferskvannsressurser og havet, i levende lokalsamfunn».

VERDIER Fremtidsrettet Ansvarlig Kunnskapsbasert Kvalitet

Hele verdikjeden i AUSS sine porteføljeselskaper har sitt «utspring» i bærekraftig bruk av naturressurser, herunder ferskvann og havet. Konsernets vekst har vært, og skal fortsatt være, både finansielt, klima og miljømessig bærekraftig. Bærekraftig vekst stiller strenge krav til konsernet innenfor områdene økonomi, selskapsstyring, klima og miljø, samt

sosiale forhold. En kunnskapsbasert, helhetlig bærekraftig operasjon er en forutsetning for tilgang på kapital og er avgjørende for konsernets eksistens og videre utvikling. Sosial bærekraft er viktig for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn og tilgang på konsernets viktigste ressurs, menneskene. Utover det grunnleggende og eksistensielle målet om å skape langsiktig bærekraftig verdiskaping synliggjør selskapet gjennom sin bærekraftsrapportering fire hovedområder hvor det kan bidra til størst positiv forskjell; Bærekraftige hav, klimatiltak, levende lokalsamfunn og ikke minst å utvikle konsernets ansatte.

Selskapets hovedkontor er lokalisert på Storebø i Austevoll kommune i Norge.

For redegjørelse om foretaksstyring (Corporate Governance) vises det til årsrapport for 2023, samt selskapets Bærekraftsrapport for 2023, som er

tilgjengelig på selskapets hjemmeside www.auss.no.

KONSERNETS VIRKSOMHET I 2023

Styret og ledelsen har over tid hatt fokus på å bygge et solid konsern samt sikre at porteføljeselskapene har organisasjoner som er beredt til å løse utfordringer under vanskelige og skiftende rammevilkår. Ledelsen og konsernet sine medarbeidere gjør gjennom daglig drift det de kan for at konsernet sitt underliggende samfunnsoppdrag blir løst ved at respektive verdikjeder, og dermed leveranser av mat, skal være kostnadseffektiv og operativ også i krevende tider.

Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende og globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og forutsetter kunnskap og forutsigbarhet fra regulerende myndigheter. Slik forutsigbarhet setter krav til

næringsutøvere, men ikke minst til at nasjonal politisk ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Regjeringens forslag om såkalt grunnrenteskatt på norsk havbruk, vedtatt av Stortinget 31.05.2023, er eksempel på det stikk motsatte. Vedtaket utgjør en vesentlig risiko for næringens videre industrielle utvikling, herunder svekker næringens evne til å videreføre sitt samfunnsbidrag. Vedtaket er dessverre et eksempel på politisk risiko som vi tidligere, i nyere tid, ikke har erfart i Norge.

Året har vært krevende for deler av konsernet. Værfenomenet «El Niño» startet med en kystnær Niño i Peru i mars 2023. Første fiskerisesong ble kansellert etter kun få dagers forsøksfiske, og for andre fiskerisesong ble det fastsatt en historisk lav kvote for denne sesongen. Bortfall av fiskeriet i første sesong, og lavere volum i andre sesong, har resultert i negativ resultatoppnåelse for virksomheten i Peru. Innenfor havbruk ble året negativt påvirket av ILA påvisning på flere lokaliteter med påfølgende forsert utslakting av fisk. I siste del av året ble regionen i Midt-Norge og på Vestlandet rammet av perlesnormanet, som også har medført forsert slakting med store kostnadsmessige konsekvenser. Med bakgrunn i nevnte forhold er vår oppfatning at prestasjoner og oppnådde resultat ikke er representative for potensialet i konsernets virksomheter.

Styret vil rette en stor takk til ledelse og ansatte i alle porteføljeselskapene for god innsats gjennom et krevende driftsår i 2023.

LERØY SEAFOOD GROUP ASA (EUROPA)

Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er et ledende helintegrert sjømatkonsern med global aktivitet, som kontrollerer hele verdikjeden innen rødfisk og hvitfisk fra

egg eller fangst til ferdig produkt levert til forbruker.

LSG sitt mål er å skape verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat.

Dette målet har krevd langsiktighet, utholdenhet og hardt arbeid gjennom forretningsutvikling som har resultert i organisk vekst og en serie oppkjøp siden børsnotering av LSG, 03.06.2002. Konsernet er i dag en av verdens største produsenter av atlantisk laks og ørret. Oppkjøpene av Lerøy Havfisk AS og Lerøy Norway Seafood AS i 2016 gjør konsernet til Norges største aktør, og en betydelig global aktør, innen fiskeri og prosessering av hvitfisk. Konsernet har de senere år videreutviklet og styrket sin stilling som en sentral aktør for distribusjon av sjømat i Norge og andre store internasjonale markeder. LSG har en aktiv rolle i utviklingen av verdikjeden for sjømat, med en stadig større global tilstedeværelse. LSG bidrar daglig med norsk sjømat tilsvarende fem millioner måltider til over 80 markeder. Denne veksten er muliggjort gjennom investeringer i hele verdikjeden, systemutvikling og organisasjonsbygging. Det er en klar ambisjon om å videreutvikle selskapets posisjon i årene som kommer.

LSG sin virksomhet er delt inn i tre hovedområder; Havbruk, Villfangst og VAP (videreforedlede produkter), Salg og Distribusjon.

LSG sitt segment Havbruk har tre havbruksregioner i Norge som er lokalisert i Troms og Finnmark, på Nordmøre/ i Trøndelag og i Vestland fylke. I tillegg eier LSG, gjennom sitt 50% eierskap i Norskott Havbruk AS, det skotske oppdrettsselskapet Scottish Sea Farms Ltd.

LSG sitt segment Villfangst består av virksomhetene Lerøy Havfisk AS (Havfisk) og Lerøy Norway Seafood AS (LNWS). Havfisk sitt primære forretningsområde er fangst av hvitfisk, og selskapet har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10% av de samlede norske torskekvotene nord for 62˚ breddegrad, noe som tilsvarer om lag 30% av totalkvoten for trålflåten. Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til søsterselskapet LNWS på langsiktige kontrakter. Havfisk sine fiskerirettigheter/trålkonsesjoner innebærer at det er knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene. LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, hvorav fem anlegg er leid fra Havfisk.

LSG sitt segment «VAP, salg og distribusjon» består av konsernets nedstrømsenheter i Norge og verden forøvrig. LSG arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede, som i tillegg til kostnadseffektivitet, skal tilby produkter av høy kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige løsninger. Senere års investeringer i nedstrømsenheter, herunder industrianlegg i Lerøy Midt, Lerøy Austevoll, ny fabrikk i Stamsund og nye fabrikker i Spania, Nederland og Italia, forventer vi vil bidra positivt fremover. I 2023 er det store variasjoner i inntjeningen i konsernets ulike nedstrømsenheter, i dette ligger også et vesentlig potensial til forbedring totalt. I 2023 er det iverksatt

tiltak og investeringer som etterhvert vil styrke LSG sine prestasjoner. Det arbeides målrettet og strukturert med formål å bedre lønnsomhet og avkastning dermed avkastningen på investert kapital.

LSG har i 2023 hatt en samlet omsetning på MNOK 30 906 (2022: MNOK 26 652).

Det er oppnådd en EBITDA på MNOK 4 694 (2022: MNOK 4 521). Driftsresultat før biomassejusteringer ble MNOK 3 102 i 2023, ned fra MNOK 3 195 i 2022. Dette tilsvarer en EBIT-margin på 10%, ned fra 12% i 2022, ref. note 3 i konsernregnskapet. LSG har en totalbalanse på MNOK 41 419 (2022: MNOK 37 062). Netto rentebærende gjeld ved utgangen av 2023 var på MNOK 5 209 (2022: MNOK 4 346).

LSG sin inntjening i 2023 ble negativt påvirket av forsert slakting av fisk og dermed sterkt redusert slaktevolum og høye kostnader. Forsert utslakting kom som følge av flere forhold, de viktigste var ILA-påvisning på flere lokaliteter samt det at to regioner ble hardt rammet av perlesnormaneter. Det ble slaktet i underkant av 160 000 tonn med laks og ørret i 2023, vesentlig under det opprinnelige estimerte årsvolumet på 175 000 tonn, og en nedgang fra 175 000 tonn i 2022.

Prisoppnåelsen var høyere både for laks og ørret i 2023 sammenlignet med 2022, betydelig påvirket av en svekket norsk krone. Spotprisen for laks økte fra NOK 79 per kilo i 2022 til NOK 88 per kilo i 2023 med betydelige høyere priser i første halvår enn i andre halvår som normalt for sesongmønsteret i slaktet volum gjennom året. Det er en rekke faktorer som påvirker

konsernets prisoppnåelse sammenlignet med spotprisen for hel laks, herunder kontraktsandel, produkttyper/størrelser, kvalitet og slaktetidspunkt. Kontraktene inngås i lang tid før slaktetidspunkt, og vil reflektere forventningene til fremtidige markedsforhold. Store avvik i slaktevolum, i forhold til forventningene, kan gi store markedsmessige utslag som er vanskelig å absorbere på kort sikt. Konsernets kontraktspriser var høyere i 2023 sammenlignet med 2022. Oppsummert var konsernets gjennomsnittlige prisoppnåelse NOK 10 per kilo høyere i 2023 sammenlignet med tilsvarende i 2022.

Den svake norske kronen påvirker imidlertid også kostnadsbildet. I tråd med utviklingen nasjonalt og globalt gir inflasjon i, nær sagt alle, innsatsfaktorer vesentlig kostnadsvekst. De viktigste kostnadsdriverne er vesentlig høyere fòrpriser enn det en tidligere har erfart, i tillegg til lavere slaktet volum enn forutsatt som følge av de tidligere omtalte biologiske utfordringene gjennom året. Oppsummert så var kostnaden per kilo slaktet laks og ørret NOK 12 høyere i 2023 sammenlignet med tilsvarende i 2022.

Fangstvolumet i Havfisk i 2023 var om lag 76 000 tonn, en økning fra 72 000 tonn i 2022. Torskekvotene for vår flåtegruppe ble redusert med 15% i 2023 sammenlignet med 2022, men reduksjonen i torskevolumet ble erstattet med et høyere fangstvolum av andre fiskeslag, herunder spesielt uer. Uer har lavere prisoppnåelse enn torsk. Etter en periode med kraftig prisøkning på de fleste fiskeslag har det i slutten av året vært en reduksjon i prisene på de viktigste fiskeslagene, inkludert prisene for frosne reker.

Konsernets fokus på å bedre hvitfiskindustriens konkurransekraft er et langsiktig arbeid som opprettholdes med uforminsket kraft. Det er gjort betydelige investeringer de senere årene med formål å effektivisere driften samt å øke produktspekteret. Dette arbeidet gir resultater, men den sterke reduksjonen i torskekvotene gjør driften svært vanskelig.

Undersøkelser av konkurransemyndigheter i EU

EUs konkurransemyndigheter («Kommisjonen») innledet 19.02.2019 undersøkelser knyttet til mistanke om konkurransebegrensende samarbeid i laksemarkedet. Kommisjonen kunngjorde 25.01.2024 at den har sendt forhåndsvarsel til flere norske aktører, herunder LSG. Varselet gir uttrykk for Kommisjonens foreløpige vurdering om at aktørene i noen tilfeller kan ha utvekslet kommersielt sensitiv informasjon i forbindelse med salg av hel norsk oppdrettslaks i spotmarkedet til EU i perioden 2011 til 2019.

Lerøy Seafood Group vil bestemt avvise Kommisjonens anklager. Forhåndsvarselet er ikke et endelig vedtak, og er utstedt som et ledd i det ordinære saksforløpet i en undersøkelsessak. Kommisjonens varsel gir kun uttrykk for en foreløpig vurdering. Selskapet har rett til å imøtegå varselet og vil etter en nøye gjennomgang gi sine merknader til Kommisjonen. Selskapet har bistått Kommisjonen gjennom hele prosessen og vil fortsette å samarbeide for å legge til rette for Kommisjonens videre arbeid, herunder klargjøre realitetene slik selskapet vurderer disse. Det er vanlig at slike saker pågår i flere år. Det er derfor for tidlig å si om saken vil medføre sanksjoner eller andre negative konsekvenser for

konsernet, eller når saken vil få sin endelige konklusjon.

I februar 2024 tok en gruppe britiske dagligvarekjeder ut søksmål med krav om erstatning i Storbritannia mot flere norskeide havbruksselskaper, herunder også selskap i Lerøy Seafood Groupkonsernet. Konsernet vil bestemt avvise saksøkernes krav og er av den oppfatning at slike søksmål fra kunder er grunnløse. Konsernet oppfatter at søksmålet i Storbritannia er tatt ut på dette stadiet for å avbryte mulig foreldelse av eventuelle krav etter visse regler.

Coller FAIRR Protein Producer Index er en rangering av verdens seksti største børsnoterte selskap som er produsenter av kjøtt, fisk og meieriprodukter. De måles på bærekraft som favner klimaavtrykk, miljøavtrykk, dyrevelferd, ferskvannsforbruk, antibiotika forbruk, sosiale rettigheter med mer. Disse målingene blir til Coller FAIRR Indeks. Indeksen for 2023 ble annonsert i november. LSG ble i denne målingen rangert som nummer to på listen over verdens mest bærekraftige proteinprodusenter. Dette er en ekstern og objektiv annerkjennelse av produksjonen samt av det betydelige arbeidet konsernet legger ned rundt kravene til langsiktig bærekraft i investeringer, prosjekter og daglig drift.

AUSTRAL GROUP S.A.A. (PERU)

Austral Group S.A.A. (Austral) sin helintegrerte verdikjede består av virksomheter innenfor fangst, produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av produkter til direkte konsum. Austral har i underkant av 7% av anchovetakvoten i senter/nord av Peru, og i underkant av 4%

EBITDA AND NIBD GROUP

EBITDA - FARMING VS WILD CAUGHT (incl. 50% of Pelagia Holding Group)

* Operational EBITDA from year 2022, see page 6 for more information

GROUP NIBD (incl. 50% of Pelagia Holding AS)

* Operational EBITDA, see page 6 for more information

i sør. Utover dette kjøper selskapet også anchoveta fra tredjepart som inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter til hestmakrell og makrell. Selskapet har produksjon av fiskemel og -olje ved fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker og disse er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco.

Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje og hestmakrell/makrell benyttes til konsumproduksjon. Fiskeriet etter anchoveta i senter/nord foregår i to sesonger, hvorav første sesong foregår i perioden april til juli og andre sesong i perioden november til januar. I forkant av hver sesong gjennomfører det peruanske instituttet IMARPE tokt for å fastsette størrelsen på biomassen av anchoveta, og basert på funnene i toktet gir instituttet sin anbefaling til totalkvote for den gjeldende sesongen. Det er Peruanske myndigheter som fastsetter den endelige kvoten, for den enkelte sesong.

Værfenomenet El Niño påvirket fiskeriet i Peru i 2023. Etter få dagers prøvefiske ble første fiskerisesong i senter/nord kansellert. Andre fiskerisesong startet opp 26.10.2023. og totalkvoten ble satt til 1 682 000 tonn, betydelig lavere enn det som historisk har vært normalt for tilsvarende sesong. I andre sesong i 2022 ble kvoten satt til 2 283 000 tonn med oppstart 23.11.2022. Sesongen ble sterkt preget av tidvis stengte soner som følge av innblanding av småfisk. Dette medførte høyere fangst-kostnader, herunder som følge av økte seilingstider for fartøyene og ineffektivitet i fiskeriet. Sesongen ble

stoppet 12.01.2024, da hadde aktørene fisket ca. 76% av totalkvoten for sesongen. For andre sesong i 2022 ble 84% av kvoten fisket innen sesongslutt som var i januar 2023.

Også fiskeriet i den sørlige sonen av Peru ble påvirket av høye havtemperaturer og vanskelige fangstforhold, dette medførte begrenset aktivitet for selskapets fabrikk i Ilo. I 2022 ble det prosessert 83 700 tonn ved fabrikken i Ilo.

Selskapets totale råstoffvolum i 2023, egen fangst og kjøp fra tredjepart, var på 184 000 tonn. Dette representerer et dramatisk fall på 57% i råstofftilgangen til selskapets fabrikker. Tilsvarende råstoffvolum i året 2022 var 424 000 tonn.

Det ble solgt 38 000 tonn med fiskemel og -olje i 2023 som er en betydelig nedgang fra 2022 hvor det ble solgt 127 000 tonn med fiskemel og -olje. Peru er normalt den største produsenten av fiskemel og -olje i verden, produksjonen i Peru har derfor en vesentlig innvirkning på den globale prisfastsettelsen av fiskemel og -olje. Som følge av den markante reduksjonen i produksjonen i Peru var det en sterk prisøkning på fiskemel og -olje i 2023, spesielt for fiskeolje.

Selskapet gikk inn i 2024 med en lagerbeholdning på 16 400 tonn fiskemel og -olje. Ved inngangen til 2023 var tilsvarende lagerbeholdning på 20 800 tonn.

Austral har i 2023 hatt en omsetning på MNOK 1 000 (2022: MNOK 2 563), en EBITDA på MNOK -184 (2022: MNOK 663) og et driftsresultat på MNOK -417 (2022: MNOK 468), ref. note 3 i konsernregnskapet. Selskapet har en totalbalanse på MNOK 3 109 (2022: MNOK 2 845) og en netto rentebærende gjeld på MNOK 1 245 ved utgangen av 2023 (2022: NOK 553).

FOODCORP CHILE S.A. (CHILE)

Foodcorp Chile S.A. (FC) sin helintegrerte verdikjede består av virksomheter innenfor fiskeri, produksjon til direkte konsum og produksjon av fiskemel og -olje. FC sin kvote tilsvarer nå 8,6 % av den nasjonale kvoten for hestmakrell som blir fisket av den flåtegruppen FC sine fartøy tilhører. I tillegg har FC kvote på sardine/anchoveta. FC har all sin landbaserte industrivirksomhet samlokalisert i Coronel.

Hovedsesongen for fiske etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fiske etter sardine/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/november og har varighet ut desember. Som følge av dette fangstmønsteret skaper selskapet brorparten av grunnlaget for sin inntjening i første halvår.

SPRFMO sitt kvoteråd for total fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2023 innebar en videre vekst på 20%. Kvoterådet fra SPRFMO reflekterer de senere års gode utvikling i dette fiskeriet. Selskapets kvote for hestmakrell var i 2023 på 56 500 tonn, en økning fra 46 000 tonn i 2022. I tillegg til fangst under egne kvoter kjøper selskapet kvote fra tredjepart som ble fisket med FC sine tre fiskefartøy.

FC inngikk i fjerde kvartal 2023 avtale om betinget kjøp av ytterligere 19 500 tonn hestmakrell for fiske innen utgangen av

1. Selskapet fisket 17 700 tonn av dette volumet. Hoveddelen av volumet som ble fisket i desember ble produsert til fiskemel og -olje, ferdigproduktene fra denne produksjonen blir solgt i 2024. Selskapet kjøper også råstoff fra kystflåten. Råstoffet fra denne flåtegruppen var i 2023 i hovedsak anchoveta og sardiner.

Totalt råstoffmottak i 2023 ble 120 000 tonn, en økning fra 107 000 tonn i 2022.

Selskapet har i 2023 hatt en omsetning på MNOK 966 (2022: MNOK 821), en EBITDA på MNOK 225 (2022: MNOK 200) og et driftsresultat på MNOK 170 (2022: MNOK 128), som gir en EBIT margin på 17% opp fra 16% i 2022, ref. note 3 i konsernregnskapet. Selskapet har en totalbalanse på MNOK 1 435 (2022: MNOK 1.311) og en netto kontantposisjon på MNOK 51 (2022: MNOK 213 i netto kontantposisjon).

SPRFMO har vedtatt å øke kvotene for hestmakrell i 2024 med 15%, dette sammenholdt med de tidligere års økning i kvoter, underbygger en god og bærekraftig utvikling i biomassen, god forvaltning og dermed ytterligere styrking av selskapets fremtidige driftsgrunnlag. Som følge av økte kvoter og tilgang på tredjeparts kvoter inngikk selskapet i 2023 kontrakt om kjøp av et brukt fiskefartøy. Fartøyet ble levert til selskapet i fjerde kvartal 2023. Det nye fartøyet blir satt i drift i andre kvartal 2024. Selskapet vil da ha en flåte på fire fiskefartøy som er godt tilpasset selskapets behov.

BR. BIRKELAND AS/BR. BIRKELAND FARMING AS (NORGE)

Ved utgangen av desember 2023 eide AUSS 55,2% i havbruksselskapet Br. Birkeland Farming AS og 42,9% i fiskeriselskapet Br. Birkeland AS.

Fiskeriselskapet (BRBI) eier, og driver, to pelagiske ringnotfartøy hver med 681 basistonn ringnotkvote og 1,425 trålkvote for kolmule. I tillegg har BRBI to fartøy som driver fiske etter snøkrabbe.

Pelagisk fiskeri har hatt nok et godt driftsår med god prisoppnåelse på samtlige fiskeslag. Det olympiske fiskeriet etter snøkrabbe ble i 2023 avsluttet allerede 3. april, da var den norske kvoten tatt. I 2022 ble fisket avsluttet 7. juni. Prisoppnåelsen for snøkrabbe falt kraftig gjennom 2022, prisnedgangen fortsatte inn i 2023. Fiskeriet etter snøkrabbe viser seg å være svært krevende og har gitt negative resultater over tid.

BRBI sin samlede omsetning i 2023 var på MNOK 357 (2022: MNOK 333), en EBITDA på MNOK 91 (2022: MNOK 37) og et driftsresultat på MNOK 0 (2022: MNOK -18), ref. note 3 i konsernregnskapet. Det er gjort en nedskrivning på MNOK 28 i 2023 knyttet til selskapets snøkrabbefartøy. Konsernet har en totalbalanse på MNOK 680 (2022: MNOK 701), og en netto rentebærende gjeld på MNOK 24 mot tilsvarende MNOK 41 ved utgangen av 2022.

BFARM eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks i Vestland fylke. Selskapet slaktet 7 416 tonn, sløyd vekt, i 2023. Dette er en nedgang fra 8 631 tonn i 2022. Selskapet selger all sin fisk i spotmarkedet.

BFARM sin samlede omsetning i 2023 var på MNOK 789 (2022: MNOK 743), EBITDA var på MNOK 326 (2022: MNOK 367) og et driftsresultat før biomassejusteringer på MNOK 263 (2022: MNOK 300), ref. note 3 i konsernregnskapet. Konsernet har en totalbalanse på MNOK 1 413 (2022: MNOK 1 296) og en netto rentebærende kontantposisjon på MNOK 67 (2022: MNOK 13 i netto rentebærende gjeld).

PELAGIA HOLDING AS (EUROPA)

Pelagia Holding AS (Pelagia) er i konsernregnskapet definert som felleskontrollert virksomhet og regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

Selskapets virksomhet er produksjon av fiskemel og -olje, proteinkonsentrat, samt produksjon av frosne pelagiske produkter til konsum. Pelagia kjøper alt sitt råstoff fra tredjepart, i tillegg til pelagisk råstoff kjøper konsernet også restråstoff fra havbruksindustrien og hvitfiskindustrien. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Norge, Danmark, Storbritannia og Irland.

Gjennom et heleid datterselskap, Epax, er Pelagia en globalt ledende produsent av omega-3 produkter basert på marine ingredienser. Produktene har anvendelsesområde innenfor kosttilskudd og farmasøytiske produkter.

Omtalen av Pelagia i dette avsnittet reflekterer 100% av selskapets finansielle og operasjonelle tall. Pelagia prosesserte ca. 1,4 millioner tonn råstoff i 2023. Tilsvarende volum i 2022 var på ca. 1,3 millioner tonn.

Selskapet har i 2023 hatt en omsetning på MNOK 13 001 (2022: MNOK 11 282), en EBITDA på MNOK 1 720 (2022: MNOK 1 691) og et driftsresultat på MNOK 1 261 (2022: MNOK 1 336). Dette gir en EBIT-margin på 10%, ned fra 12% i 2022. Konsernet har en totalbalanse på MNOK 10 042 (2022: MNOK 9 137) og en netto rentebærende gjeld på MNOK 4 585 (2022: MNOK 4 119).

Pelagia opprettholder sin gode utvikling gjennom god drift, skalafordeler, synergier gjennom verdikjeden og gode markedsforhold, spesielt for fiskemel og -olje.

Selskapet er en betydelig global aktør innenfor sitt segment og skaper gode resultater i en krevende bransje. Pelagia har vist en tilfredsstillende utvikling og representerer store verdier for AUSS.

PERSONALFORHOLD OG ARBEIDSMILJØ

Totalt antall årsverk i konsernet i 2023 utgjør 7 022, hvorav 1 667 var årsverk i Sør-Amerika. Tilsvarende tall for 2022 var 7 235 årsverk, hvorav 1 829 var årsverk i Sør-Amerika.

Sykefraværet i 2023 utgjorde 5,6%, mens sammenlignbare tall for 2022 var 6,3%. Sykefraværet i 2022 reflekterte at vi i første kvartal var i «halen» på Covidpandemien, samt at man gjennom året 2022 så en oppblomstring av normale infeksjoner som medførte økt sykefravær.

Konsernet hadde, ved utgangen av 2023, 8 456 medarbeidere i faste og midlertidige stillinger. Av det totale antallet var 35% kvinner og 65% menn. Tilsvarende ved utgangen av 2022 var fordelingen av

konsernets ansatte 33% kvinner og 67% menn. Styret i Austevoll Seafood ASA består av 8 medlemmer, med en fordeling på 50% kvinner og 50% menn.

Vi arbeider for en reell likestilling i konsernets porteføljeselskaper, hvor alle medarbeidere skal sikres like muligheter uavhengig av kjønn, men med vekt på individuell kompetanse, ytelse og ansvar som følger av den enkelte sin funksjon. Konsernets likestillingsarbeid er forankret i konsernets ulike strategier, verktøy og retningslinjer.

Konsernet legger stor vekt på å ivareta og videreutvikle forhold som kan bidra til å høyne kompetansen og bevisstheten om helse, miljø og sikkerhet. Konsernet har et sterkt fokus på utvikling av gode rutiner og etterlevelse av disse, samt andre tiltak som ivaretar sikkerheten til alle medarbeidere. Dette arbeidet er en evigvarende prosess mot konsernets visjon om null skader.

Konsernets virksomhet i Norge er tilknyttet ulike leverandører av bedriftshelsetjenester. For å forebygge skader arbeides det kontinuerlig med å registrere uønskede hendelser samt tilløp til uønskede hendelser. Fokus på rapportering og behandling av uønskede hendelser har til hensikt å bidra til en tryggere arbeidsplass. Det har vært 240 (2022: 208) hendelser i løpet av året som har medført sykefravær, og 190 (2022: 150) hendelser uten sykefravær.

Det anvendes økonomiske og tekniske ressurser for å sikre at konsernets virksomhet drives etter retningslinjer som er til beste for selskapet og omgivelsene.

Gjennom planlegging og implementering av nye tekniske konsepter gjøres fartøy og industri på sjø og land mer effektiv, enklere å operere og mer miljørettet. Slik bedres også helse- og sikkerhetsrisikoen for de ansatte.

YTRE MILJØ

Foredlingsindustrien i Norge har implementert kvalitetssikringssystem i henhold til regelverk fra Fiskeridirektoratet. Konsernets produksjon av fiskemel og -olje i Norge er konsesjonspliktig og underlagt regelverket til Miljødirektoratet. Konsernets anlegg på land har renseanlegg tilknyttet produksjonsprosessen og virksomheten er regulert innenfor de krav som stilles til denne type virksomhet. Konsernet fokuserer på reduksjon av energi- og vannforbruk og det er styrets oppfatning at konsernets foredlingsvirksomhet ikke forårsaker vesentlige utslipp til det ytre miljø. Samtlige av konsernets peruanske fabrikker har ISO 14001 sertifisering.

AUSS er avhengig av bærekraftig forvaltning av fiskeressursene og har en aktiv oppfølging av at ansatte og ledelse etterlever gjeldende reguleringer og kvotebestemmelser. Slik oppfølging er sentralt i konsernets bidrag til at ressursene bevares for fremtidige generasjoner. Konsernets fartøy driver i all hovedsak fiskeri med såkalte «aktive fiskeredskap» i form av ringnot og trål. Som følge av dette er det minimal risiko for at konsernet faller innenfor problemstillingen «Ghost fishing». Konsernet har to fartøy som har teiner som fangstredskap, ved tap av bruk kan dette være en kilde til «Ghost fishing». Konsernet har som policy at tapt fangstredskap skal gjenfanges.

Austral har «Friends of the Sea» sertifisering. «Friends of the Sea» sertifiseringen er gjennomført av et uavhengig sertifiseringsorgan med inngående kjennskap til fiskerivirksomhet og med fokus på anchoveta. Sertifiseringen gis til produkter som bruker anchoveta som råstoff, og tildeles bare etter en omfattende sertifiseringsprosess. Sertifiseringen av Austral dekker fiskemel og -oljer, hermetikk og frysevarer med peruansk anchoveta som grunnlag. Sertifiseringen fastslår at fiskebestanden beskattes i henhold til kriterier for bærekraftig beskatning, og at bestanden ikke overfiskes (www.friendofthesea.org).

Marine Stewardship Council (MSC) er en uavhengig «non-profit»-organisasjon som skal fremme ansvarlig fiske for å sikre bærekraftige fiskebestander. MSC har utviklet en miljøstandard for bærekraftige og godt kontrollerte fiskerier. Standarden er basert på tre hovedprinsipper; bærekraftig bestand, minimal innvirkning av fiskeriet på økosystemet som bestanden er en del av og effektiv styring. Peru har hatt et pågående arbeid med å få MSC godkjenning på anchoveta i tillegg til «Friends of the Sea»-sertifiseringen, men dette ble satt på hold i 2023.

Hestmakrellbestanden, en viktig ressurs for virksomheten i Chile, ble MSC sertifisert i 2019. I Nord-Atlanteren har viktige fiskeslag som nordsjøsild, torsk, sei, reker, tobis, øyepål og havbrisling MSC sertifisering. Dessverre så har manglende enighet om felles kvoteavtaler mellom kyststatene som forvalter bestandene medført suspendering av MSC sertifisering i 2021 for NVG-sild. Hyse og torsk fisket innenfor 12 nautiske mil i Norge ble også suspendert i 2021, men fikk tilbake sin MSC godkjenning 15.11.2023. Hyse og torsk fisket utenfor 12 nautiske mil fra kysten i Norge har MSC sertifisering. Kolmule ble også suspendert i 2021, men kom senere inn under et såkalt Fishery Improvement Project (FIP).

Konsernets oppdrettsvirksomhet er nært knyttet til de naturgitte forhold i norske og internasjonale havområder. Basert på et langsiktig og bærekraftig perspektiv søker konsernet å beskytte og ivareta miljøet i de områder oppdrettsvirksomheten er lokalisert. Miljøaspektet er en del av kvalitetspolitikken og en integrert del av internkontrollsystemet i konsernets oppdrettsselskaper. Dette gjelder for hele verdikjeden fra avl via smolt, matfisk, slakting, foredling og distribusjon.

Konsernets fartøyer antas ikke å medføre noen forurensing av det ytre miljø utover allment akseptert, bærekraftig og/eller lovregulert nivå.

Konsernets hoveddrivere er, som nevnt innledningsvis i beretningen, konsernets produksjon av atlantisk laks og ørret, fangst av pelagisk og hvitfisk med konsernets egne fartøy, samt innkjøpt råstoff fra tredje part. Det totale råstoffvolumet danner grunnlaget for porteføljeselskapenes produksjon av ferdigvarer til direkte konsum eller fiskemel/ proteinkonsentrat eller fiskeolje. Konsernets totale forbruk av energi vil variere fra år til år avhengig av størrelse på fiskekvoter/ fangstvolumet for konsernets fartøy, råstoffvolum kjøpt fra tredjepart og produksjonen av atlantisk laks og ørret. Konsernet arbeider kontinuerlig med å minimere energibruk per kilo produsert

sjømat i konsernets foredlingsanlegg.

Konsernets totale klimagass utslipp, Scope 1 og 2 omregnet til TCO² e, var 266 209 i 2023 (2022: 286 962). Dette fordeler seg med 248 186 for Scope 1 (2022: 267 237) og 18 023 for Scope 2 (2022: 19 725). Konsernets fiskefartøy utgjør majoriteten av Scope 1 utslippene, og står for 65% av TCO² e i 2023 (2022: 59%). Fartøyene har et fremdriftsmaskineri som bruker drivstoff produsert av fossile ressurser. Det finnes per i dag ikke gode alternative drivstoff for konsernets havgående fiskefartøy. Det jobbes kontinuerlig med å redusere fartøyenes bunkersforbruk, herunder effektivisering av drift der det er mulig. I Norge har man blant annet installert solcelleanlegg på en av lagerbygningene på kai, strømmen som produserer der benyttes som landstrøm til fartøyene. Produksjon utover det som går til fartøyene distribueres via eksisterende nett til andre forbrukere.

Konsernets fabrikker står for 12% av Scope 1 utslippene (2022: 21%), og aktiviteten i Peru og Chile utgjør hoveddelen av dette volumet. Her har man de senere årene lagt om til å bruke gass som energikilde, dette gir lavere CO2 utslipp sammenlignet med diesel. Reduksjonen i forbruk i 2023 kommer i hovedsak fra virksomheten i Peru som har hatt et betydelig lavere råstoffvolum tilgjengelig og derav lavere produksjon av ferdigvarer.

Det vises videre til eget kapittel, bærekraftsrapportering, i selskapets årsrapport.

SAMFUNNSANSVAR

AUSS er en aktiv og engasjert industriell eier. AUSS har i en årrekke arbeidet aktivt med å følge opp sitt samfunnsansvar som en del av den løpende virksomheten i porteføljeselskapene.

Styret og ledelsen har fokus på konsernets samfunnsansvar og arbeider for at konsernets ansatte, i alle ledd, bevisstgjøres i å utvise godt samfunnsansvar i sin daglige operative gjerning. Konsernets samfunnsansvar skal komme til uttrykk i de lokalsamfunnene hvor AUSS sine porteføljeselskaper er lokalisert. For AUSS handler samfunnsansvar om å oppnå forretningsmessig lønnsomhet og skape trygge arbeidsplasser. Slik skapes grunnlag for levende lokalsamfunn langs den langstrakte kysten av Norge, og globalt, der konsernet har sin virksomhet. Konsernets virksomhet og verdiskaping skal skje uten at det går på bekostning av grunnleggende etiske verdier samt utøves etter krav om miljø- og klimamessig bærekraftige driftsprinsipper.

Austevoll Seafood ASA tilsluttet seg FN initiativet «Global Compact Program» i 2020 og støtter opp om «Global Compacts» ti prinsipper, og flere av porteføljeselskapene rapporterer tilsvarende til «Global Compact Program». AUSS har videre etablert et utvalg for samfunnsansvar og bærekraft, bestående av tre av styrets medlemmer, som har særskilt ansvar for at alle områder innen ESG blir ivaretatt. Utvalget rapporterer til styret i selskapet.

AUSS har implementert et sett med etiske retningslinjer for selskapets porteføljeselskaper som innbefatter krav til konsernets ansatte sin adferd. Alle virksomhetsområder rapporterer kvartalsvis til konsernledelsen på områder som omfatter helse, miljø og sikkerhet, åpenhetsloven, etisk regelverk og varsling. Innrapporterte avvik og/eller mistanke om avvik blir fulgt opp av ledelsen.

Menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold

AUSS har gjennom sine porteføljeselskaper betydelig næringsaktivitet en rekke steder rundt om i verden. Det er styrets oppfatning at konsernets virksomhet har en varig positiv effekt i de samfunnene der konsernet opererer. Virksomhetene gir sysselsetting, utvikling, genererer skatter og avgifter lokalt og bidrar til sosiale aktiviteter. Konsernet har også i 2023 støttet aktivt opp om lokale og frivillige organisasjoner i de nærmiljøene virksomhetene er etablert, dette spesielt rettet mot barn og ungdom.

AUSS har nulltoleranse for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og sosial dumping. Ledelsen i porteføljeselskapene skal følge opp at selskapene gjennom sin virksomhet, som et minimum, tilbyr betingelser til de ansatte som tilfredsstiller lokale minstekrav. Det arbeides også aktivt med dette sammen med forretningsforbindelser og partnere. AUSS aksepterer ikke samarbeid med tredjeparter som bryter grunnleggende rettigheter for arbeidstakere.

Gjennom porteføljeselskapene er konsernet en ledende produsent av atlantisk laks og ørret, og produkter fra hvitfisk og pelagisk fisk. Konsernet gir et positivt bidrag til folkehelsen, både lokalt og globalt, ved å produsere mat som er rik på proteiner og omega-3. Begge deler

er viktige faktorer i et balansert kosthold for verdens befolkning. Konsernet har, innenfor atlantisk laks/ørret og hvitfisk, gjennom mange år jobbet systematisk med produktutvikling som gjør produktene lett tilgjengelig og enkle å tilberede for forbrukerne.

Selskapet følger åpenhetsloven, rapporter og mer opplysninger om denne finner man på nettsiden til selskapet, www.auss.no

Bekjempelse av korrupsjon

I de etiske retningslinjene som er omtalt ovenfor framkommer det at det er forbudt for enhver ansatt, direkte eller via mellommenn, å tilby, betale, invitere til, eller motta, ytelser som strider mot norsk eller internasjonal lov. Våre retningslinjer krever også at det skal foretas en vurdering av de samarbeidspartnere i inn- og utland som selskapene inngår avtaler med. Alle konsernets ansatte er pålagt å rapportere ethvert brudd på de etiske retningslinjene til nærmeste overordnet. Hvis saken gjelder en overordnet, eller vedkommende ikke når frem overfor overordnede, skal varsling skje til daglig leder eller styrets leder i det aktuelle selskap. AUSS er opptatt av at slik rapportering ikke skal medføre negative konsekvenser for varsleren. Varsleren skal beskyttes slik at saken blir så godt belyst som mulig. Eventuelle innkomne varsler om korrupsjon vil følges opp av det aktuelle selskapet og/ eller konsernledelsen, som iverksetter nærmere undersøkelser. Ethvert mottatt varsel vil rutinemessig bli rapportert til styret som en del av den kvartalsvise «compliance»-rapporteringen. AUSS har nulltoleranse for korrupsjon og vil fortsette å arbeide aktivt overfor konsernets ansatte og samarbeidspartnere for å bekjempe

korrupsjon. Styret forventer at det fokuset som er rettet mot bekjempelse av korrupsjon gjennom de etiske retningslinjene, samt den løpende oppfølgingen av de respektive virksomhetsområdene, vil ha positive konsekvenser gjennom forebygging av korrupsjon. AUSS har etablert en ekstern varslingskanal hvor det også kan varsles anonymt fra ansatte og eksterne https://auss.integrity. complylog.com/

Skatt

AUSS vil bidra til verdiskaping i de lokalsamfunnene morselskapet og porteføljeselskapene er en del av. AUSS er opptatt av åpenhet og nødvendig presisjon i tråd med gjeldende regelverk innenfor skatt og avgifter. AUSS skal følge gjeldende skatteregler og betale skatt der det skapes økonomiske verdier. AUSS sin land-forland-rapportering skjer via AUSS sitt såkalte ultimate morselskap, Laco AS, i henhold til forskrift om landfor-land-rapportering fastsatt av Finansdepartementet 09.12.2016. Det vises for øvrig til selskapets retningslinjer for skatt på www.auss.no.

AUSS har i tråd med EUs taksonomiforordning (2020/852) og supplerende delegerte rettsakter innført rapportering om aktiviteter som omfattes av EUtaksonomien. For ytterligere informasjon vises til kapittelet EU-taksonomi på side 163 i denne årsrapport.

RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL

Det er ikke mulig, og heller ikke ønskelig, å eliminere alle risikoer relatert til konsernets aktiviteter. Styret har imidlertid hatt fokus på at det arbeides systematisk med å identifisere risikoområder, og at

disse overvåkes systematisk i konsernets porteføljeselskaper. Styret ser på risikostyring som del av den langsiktige verdiskapingen for selskapets aksjonærer, ansatte og omgivelsene. Vekstmuligheter for konsernet må alltid sees i sammenheng med konsernets totale risikobilde.

Det er ulik grad av systematisk risikoidentifisering og risikostyring innen konsernets selskaper. Konsernets diversifiserte selskapsstruktur og produktspekter, herunder også geografisk spredning, vil normalt avgrense risiko vedrørende spesifikk produktvolatilitet og konjunkturer. Identifiserte risikoer overvåkes regelmessig for å påse at konsernets risikoeksponering er akseptabel. Målet er å sikre at konsernet, herunder det enkelte selskap som inngår i konsernet, over tid øker sin kompetanse og bevissthet rundt risikoidentifisering. Dette innebærer at det enkelte selskap iverksetter gode rutiner for risikostyring, for derigjennom å bidra til at konsernet oppnår sine overordnede mål.

Konsernet har, som samfunnet forøvrig, et økt fokus på klimarisiko. På overordnet nivå omfatter konsernets risikovurdering ulike scenarier for geopolitiske og markedsmessige forhold med mer. De senere år omfatter risikovurderingen også i større grad klimarelaterte forhold. Generelt vurderes muligheter og risiko på bakgrunn av hva man anser som mest sannsynlige fremtidsscenarioer. Konsernet arbeider med å videreutvikle sin risikostyring til i enda større grad å hensynta klimarisiko der det er mulig. AUSS startet i 2022 et prosjekt med risikogjennomgang og utarbeidelse av TCFD rapporter for selskapene som inngår i

konsernet. Prosessen har tatt noe lengre tid enn tidligere antatt, men arbeidet vil danne grunnlag for en overordnet rapport for AUSS som vi forventer å ha klar i løpet av 2024. LSG offentliggjorde i 2022 sin første TCFD rapport.

SENTRALE RISIKOFAKTORER

Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. Basert på de siste års uro i verdensøkonomien, herunder handelspolitiske restriksjoner og geopolitisk risiko, så er oppfatningen at usikkerheten i makrobildet fortsatt er større enn det man tidligere regnet som normalt.

AUSS er eksponert for risiko knyttet til verdien av investeringene i porteføljeselskapene ved prisendring i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse forandringene medfører endringer i selskapenes konkurransekraft og inntjeningspotensial over tid. Videre er operasjonelle forhold samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere.

Pandemi inngår som del av konsernets risikobilde, utbruddet av Covid-19 er et eksempel på dette. Utbruddet av Covid-19 medførte at myndigheter, nasjonalt og globalt, innførte betydelige restriksjoner i forsøket på å hindre ukontrollert smitte. Covid-19 påvirket globale verdikjeder gjennom nødvendige tiltak fra offentlige myndigheter, sykdom og frykt som på et globalt nivå i svært vesentlig grad påvirket hvordan vi mennesker lever våre liv

I februar 2022 ble verden vitne til Russland sin brutale invasjon av Ukraina. Invasjonen har medført, og medfører fortsatt, ufattelige menneskelige lidelser for de som er direkte involvert i konflikten. Den pågående konflikten mellom Israel og Palestinerne i Gaza er urovekkende, og de menneskelige lidelsene er utålelige. Konfliktene vi nå opplever i Europa og Midt-østen påvirker også det finansielle markedet, valutakurser, forsyningskjeder, tilgang og pris på innsatsfaktorer.

Norsk sjømatnæring og videreforedlingsindustrien i Norge og EU har historisk vært eksponert for risiko i form av vedvarende trusler om langsiktige politiske handelshindringer fra EU-kommisjonen. På kort sikt vanskeliggjør disse hindringene konsernets markedsarbeid og verdiskaping. Markedet for sjømat av god kvalitet er imidlertid globalt og i sterk vekst. Denne veksten har i stor grad, over tid kompensert for politiske handelshindringer. Det underbygger vår optimisme og oppfatning om at konsernet er godt posisjonert til å videreføre sin gode langsiktige utvikling.

Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, og også mellom det enkelte år, og dertil variabel utnyttelse av konsernets produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i de periodiske nøkkeltallene. Konsernet har ved utgangen av året levende fisk for NOK 8,8 milliarder i sin balanse. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor for konsernets virksomhet. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kjernekompetanse.

Konsernets eierskap i Havfisk og LNWS er i godkjenningen fra Nærings- og fiskeridepartementet knyttet opp mot den eierstrukturen som ble godkjent ved innsendelsen av søknaden. Det vil si at eierendringer utover de unntakene som er gitt av departementet, må godkjennes. For øvrig kreves det at nasjonalitetskravet i § 5 i lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) oppfylles. Etter oppkjøpet av Havfisk og LNWS har konsernet en betydelig eksponering mot fangst av villfisk på norske kvoter. Det er knyttet politisk risiko til myndighetenes forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen i Norge og de øvrige jurisdiksjonene hvor konsernet har sin fiskeriaktivitet.

Konsernet har, etter mange års investeringer, etablert et betydelig eierskap i lisenser til havbruk og kvoter til fangst av hvitfisk og pelagisk fisk. Det er knyttet politisk risiko til de ulike myndigheters forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen. Politisk risiko, herunder manglende forutsigbarhet, vil kunne svekke næringens konkurransekraft og evne til utvikling og verdiskaping. Denne risikoen ble tydeliggjort da den norske regjeringen la frem et forslag om såkalt grunnrentebeskatning i den norske havbruksnæring i september 2022, og senere endelig ved offentliggjøring av proposisjon til Stortinget (Prop. 78 LS, datert 28.03.2023.) om grunnrenteskatt på havbruk. Skatten har iflg regjeringen til formål å «ramme» spesifikke selskaper og ble implementert med tilbakevirkende kraft fra 01.01.2023. Forslaget ble vedtatt med en stemmes overvekt av Stortinget

31.05.2023. Vedtaket innebærer en «skattekile», i en komplisert verdikjede, på 25% utover ordinær selskapsskatt.

I september 2023 gav Nærings- og fiskeridepartementet ut NOU 2023:23 «Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping». Et svært omfattende dokument som konsernets datterselskap, LSG, har gitt sitt høringssvar til innen høringsfristen i januar 2024. Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og krever forutsigbarhet der det er mulig. Forutsigbarhet forutsetter at nasjonal politisk ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Regjeringens forslag og Stortingets vedtak om såkalt grunnrentebeskatning, herunder også selve prosessen, er et eksempel på en ekstremt uforsvarlig prosess og fravær av forutsigbarhet. Slik politisk fremferd utgjør en vesentlig risiko for næringens muligheter til videre utvikling og bidrag til samfunnets beste.

Nærings- og fiskeridepartementet la frem den nye kvotemeldingen (Meld. St. 7 (2023-2024) 12.01.2024. Kvotemeldingen har fått navnet «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling», og omhandler blant annet fordeling av strukturkvotene etter utløpt tidsbegrensing i strukturkvoteordningen og kvotefordeling av nordøstarktisk torsk. Regjeringen foreslår blant annet at strukturkvoter etter utløpt tidsbegrensing skal tilfalle fartøygruppen som har gjennomført struktureringen. Videre så foreslås det i meldingen at silde-/ trålstigen gjeninnføres i kvotefordeling i fiskeriene etter NVG sild og torsk.

Regjeringen har videre foreslått at det tas kvote fra «toppen» til åpen gruppe som vil gi nedgang i kvotene til trålerflåten, herunder Havfisk sin trålerflåte. Regjeringens forslag vil, om det blir vedtatt, resultere i lavere volum til konsernets industrianlegg i Nordland, Troms, og Finnmark. Regjeringens forslag er næringsfiendtlig medfører volumnedgang og undergraver konsernets industriarbeidsplasser og verdiskaping. Dette er negativt for selskapet sine ansatte på sjø og land og er en politikk som undergraver mulighetene til å sikre produktutvikling, bearbeiding og sysselsetting i Havfisk og LNWS.

Ved utgangen av desember 2023 la den Chilenske regjeringen frem et forslag om å erstatte fiskeriloven fra 1989. De foreslåtte endringene omfatter blant annet fordeling av kvoter mellom dagens lisenssystem, LTP-A lisenser og LTP-B lisenser, fra 85%/15% til 50%/50%. I korte trekk betyr forslaget en nedgang i fordeling av volum til «faste» kvoter (LTP-A), og at en større andel av kvoten tilgjengeliggjøres for auksjon til eksisterende og nye aktører (LTP-B). Forslaget skal gjennom ulike faser hvor det forventes innspill og diskusjoner, og det er derfor på dette tidspunktet ikke mulig å angi tidslinje eller utfallet av det forslaget som er fremmet av regjeringen.

Eksponering for risiko som følge av endringer i rentenivået identifiseres og vurderes løpende da hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente. Konsernet har i morselskapet og gjennom datterselskaper avtale om fastrente for deler av den rentebærende gjelden. Ved utgangen av 2023 utgjorde fastrenteavtalene i størrelsesorden 31% av konsernets rentebærende gjeld. Konsernet har alltid lagt

vekt på et langsiktig samarbeid med finansielle partnere. Konsernet har en tilfredsstillende finansiering og vi mener at finansielle «covenants» er godt tilpasset konsernets virksomhet.

Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser mot norske kroner, særlig Euro, USD, Chilenske Pesos og Peruanske Soles. Denne risikoen blir forsøkt redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.

Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser er en risiko som blir forsøkt redusert ved at konsernet inngår avtaler om kredittforsikring der det er mulig. Videre benyttes garantier og «Letter of Credit» som i all vesentlighet sikrer oppfyllelse av kunders forpliktelser. Konsernet har historisk sett hatt begrensede tap på fordringer, men dette vil selvsagt kunne variere fra år til år. Kredittrisiko varierer over tid og mellom ulike virksomhetsområder. Kredittrisiko henger nøye sammen med utviklingen i den internasjonale økonomien og har etter styrets vurdering økt de senere år.

Styret i AUSS vurderer likviditeten i konsernets porteføljeselskaper som tilfredsstillende.

AKSJONÆRFORHOLD

Ved utgangen av 2023 hadde AUSS 10 368 aksjonærer. Tilsvarende hadde selskapet 9 519 aksjonærer ved utgangen av 2022. Aksjekursen var per 31.12.2023 NOK 74,15 per aksje. Tilsvarende var aksjekursen ved utgangen av 2022 NOK

88,45 per aksje.

Aksjekapitalen var per 31.12.2023 NOK 101 358 687 fordelt på 202 717 374 aksjer pålydende NOK 0,50. Av dette eide AUSS 893 300 egne aksjer.

Styret har frem til ordinær generalforsamling i 2024 fullmakt til å beslutte forhøyelse av aksjekapitalen ved utstedelse av 20 271 737 aksjer. Videre har styret frem til ordinær generalforsamling i 2024 fullmakt til kjøp av inntil 20 271 737 AUSS aksjer til pris i intervallet NOK 20 til NOK 200. Etablerte fullmakter vil bli foreslått fornyet ved selskapets ordinære generalforsamling våren 2024.

Det er et mål for AUSS å maksimere verdiskapingen til det beste for aksjonærene gjennom gode resultater. Over tid er det en målsetning å utbetale i størrelsesorden 20% til 40% av konsernets årsresultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) i utbytte.

Styret vil foreslå at den ordinære generalforsamlingen vedtar et utbytte på NOK 4,50 per aksje. Utbyttet for regnskapsåret 2022 var tilsvarende NOK 5,50 per aksje.

Styrets forslag reflekterer konsernets utbyttepolitikk, soliditet, og sterke finansielle posisjon.

Utbyttet som er foreslått vedtatt på den ordinære generalforsamlingen 29.05.2024 for regnskapsåret 2023 utgjør dermed NOK 912 228 183. Av dette beløpet utgjør NOK 4 019 850 utbytte til egne aksjer. Utbetalingsdato er satt til omkring 12.06.2024 og aksjen handles ex utbytte fra og med 30.05.2024.

Styret forholder seg til Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES), og UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv. Styret mener at AUSS er hensiktsmessig organisert og at dets virksomhet utføres i henhold til relevante lover og forskrifter og i samsvar med selskapets formål og vedtekter. Det vises i denne sammenheng til eget kapittel i årsrapporten vedrørende eierstyring og selskapsledelse, samt selskapets Bærekraftsrapport.

Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og ledende ansatte for det personlige erstatningsansvar for formuesskade som de kan pådra seg i forbindelse med utøvelsene av sine verv (styre- og ledelsesansvar). Forsikringen er tegnet på markedsmessige vilkår i et internasjonalt forsikringsselskap med solid rating.

KONSERNETS REGNSKAP

Konsernets regnskap er utarbeidet i henhold til IFRS-reglene som er vedtatt av EU.

Konsernets inntekter utgjorde MNOK 33 774 i 2023 mot MNOK 31 150 i 2022. Av dette utgjorde andre gevinster og tap MNOK 43 i 2023, mot tilsvarende MNOK -20 i 2022. Det gir en økning i inntekt på 8% i 2023 sammenlignet med 2022.

Driftsresultat før virkelig verdijustering på biomasse (EBIT) ble på MNOK 3 076 mot tilsvarende MNOK 4 051 i 2022. Nedgangen i EBIT kommer i hovedsak som følge av kansellert første fiskerisesong i Peru. Bortfall av fiskeriet har resultert i negativ resultatoppnåelse for virksomheten i Peru i 2023. Utover dette er inntjeningen negativt påvirket av betydelig reduksjon i

volum slaktet laks i 2023, herunder som følge av forsert slakting grunnet perlesnormaneter og ILA-påvisning hos Lerøy Sjøtroll. Lerøy Sjøtroll har hatt unormalt høye kostnader i driftsåret. Siste års inflasjon og vedvarende svak norsk krone har gitt høyere priser på konsernets produkter, men har også gitt økte priser på nær sagt alle innsatsfaktorer. EBITmargin i perioden var 9% sammenlignet med en EBIT-margin på 13% i 2022.

Inntekt fra tilknyttet virksomhet utgjorde i 2023 MNOK 285 (2022 MNOK 494). Pelagia opprettholder sin gode utvikling gjennom kostnadsfokus/effektivisering, forretningsutvikling/vekst og gode markedsforhold, spesielt for fiskemel, proteinkonsentrat og -olje. Norskott Havbruk, eier av Scottish Sea Farms, har hatt svært krevende driftsvilkår gjennom 2023 med betydelig negative resultater i 2023. Selskapets mangeårige gode historikk, årsakssammenhenger, iverksatte tiltak og status per i dag gjør at vi har tillit til at denne virksomheten vil gi vesentlig bedre resultater allerede inneværende år.

Driftsresultat etter verdijustering av biologiske eiendeler utgjør i 2023 MNOK 3 153 (2022: MNOK 5 240). Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde MNOK 77, en betydelig nedgang fra 2022 hvor biomassejusteringen utgjorde MNOK 1 189.

Konsernets netto rentekostnader utgjorde i 2023 MNOK 527 (2022: MNOK 353). Et stigende rentenivå, kombinert med høy arbeidskapitalbinding, har medført høyere rentekostnader for konsernet. Netto andre finanskostnader utgjorde MNOK 65. Tilsvarende i 2022 utgjorde

netto andre finansinntekter MNOK 45.

Resultat før skatt var i 2023 MNOK 2 845 (2022: MNOK 5 428).

Regjeringens proposisjon til Stortinget (Prop. 78 LS, datert 28.03.2023) om grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt i Stortinget 31.05.2023. Konsernets skattekostnad for 2023 er sterkt påvirket av implementeringseffekter (engangseffekt) av grunnrenteskatt knyttet til biomasse i sjø per 01.01.2023 og beregnet grunnrenteskatt for året. Beregnet grunnrenteskattekostnad i 2023 utgjør MNOK 1 911.

Resultat etter skatt ble MNOK 344, inkludert de ovennevnte effektene av grunnrenteskatt (2022 MNOK 4 285).

Kontantstrøm fra operasjonell drift ble i 2023 MNOK 3 202 (2022 MNOK 3 195). Betaling av skatter utgjorde MNOK 775 mot tilsvarende MNOK 775 i 2022.

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var på MNOK -1 520 (2022 MNOK -1 675).

Kontantstrøm fra finansiering var på MNOK -551 (2022 MNOK -2 547). Konsernet, ved henholdsvis morselskapet Austevoll Seafood ASA (AUSS) og LSG , utstedte nye senior usikrede obligasjonslån i 2023. AUSS utstedte to senior usikrede obligasjonslån på henholdsvis MNOK 550 og MNOK 250 med løpetid på hhv 5 og 7 år. Konsernets marginbaserte obligasjonslån har 3 mnd-NIBOR som referanserente. Marginen er 2,00% p.a. for lånet med fem års løpetid og fast rente på 5,98% p.a. for lånet med syv års løpetid. AUSS benyttet deler av provenyet til innfrielse av eksisterende obligasjonslån

INDEX AND SHAREPRICE

AUSTEVOLL SEAFOOD ASA VS OBSFX AND OSEBX 2023

SHAREPRICE AND DIVIDEND YIELD

* Proposed dividend based on profit figures for 2023

på MNOK 500 med forfall i juni 2023. LSG utstedte tre nye senior usikrede grønne obligasjonslån, hvert lån på MNOK 500 med løpetid på hhv 5, 7 og 10 år. Lånet med fem års løpetid har en margin på +1,5% p.a. Lånene med syv år og ti års løpetid har en fast rente på henholdsvis 5,10% p.a. og 5,32%.

Konsernets netto endring i kontanter i 2023 var MNOK 1 131 (2022 MNOK -1 027).

Konsernets kontantbeholdning ved utgangen av 2023 var på MNOK 5 475 mot tilsvarende MNOK 4 340 ved utgangen av 2022.

Konsernet hadde ved utgangen av 2023 en totalbalanse på MNOK 52 990. Ved utgangen av 2022 var totalbalansen MNOK 48 062.

Konsernet er solid. Regnskapsmessig egenkapital per 31.12.2023 utgjorde MNOK 27 042. Dette gir en egenkapitalandel på 51%. Egenkapitalen per 31.12.2022 var MNOK 28 162 som tilsvarte en egenkapitalandel på 59%.

Konsernet hadde ved utgangen av 2023 en netto rentebærende gjeld på MNOK 6 715, tilsvarende var konsernets netto rentebærende gjeld ved utgangen av 2022 på MNOK 5 140. Dersom en inkluderer leieforpliktelser, til andre enn kredittinstitusjoner, på MNOK 1 719, var netto rentebærende gjeld ved utgangen av 2023 MNOK 8 434. Tilsvarende var netto rentebærende gjeld ved utgangen av 2022 MNOK 6 991.

Konsernet har god tilgang på fremmedkapital til gode betingelser. Austevoll Seafood ASA har gjennom flere år

opparbeidet tillit i markedet som utsteder av obligasjonslån. Selskapet skal være et godt alternativ også for investorer som foretrekker å være investert i rentepapirer. Selskapet vil derfor, uavhengig av kortsiktige endringer i låne-behovet, etterstrebe kontinuitet som utsteder.

SELSKAPSREGNSKAPET TIL AUSTEVOLL SEAFOOD ASA

Austevoll Seafood ASA er holdingselskapet i konsernet. Ved utgangen av 2023 var det tre ansatte i selskapet. Det har ikke vært sykefravær, hverken i 2023 eller 2022. Selskapets aktivitet består i hovedsak av å eie aksjer i underliggende selskap. Selskapets ledelse er, primært gjennom styrearbeid, aktivt involvert i konsernselskapenes virksomhet innen forretningsutvikling og strategiprosesser med mer.

Morselskapets regnskap er utarbeidet i henhold til forenklet IFRS.

Morselskapets inntekter utgjorde MNOK 2,6 i 2023, mot tilsvarende MNOK 2,2 i 2022. Driftsresultatet utgjorde MNOK -43,5 i 2023, mot MNOK -38,7 i 2022.

Finansinntektene utgjorde MNOK 1 210 i 2023, mot tilsvarende MNOK 1 223 i 2022. Finansinntektene er i det vesentligste utbytte fra datterselskaper og tilknyttede selskaper.

Årets resultat i 2023 ble MNOK 1 101 mot tilsvarende MNOK 1 142 i 2022.

Morselskapets netto kontantstrøm fra drift var på MNOK -48,1 i 2023, mot tilsvarende MNOK -39,7 i 2022. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter reflekterer i hovedsak mottatte utbytter og konsernbidrag og utgjorde i år 2023 MNOK 1 233,8. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2022 var MNOK 633,8. I 2023 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på MNOK -895,7, av dette utgjorde MNOK -1 110 utbetaling av utbytte til selskapets aksjonærer. I 2022 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på MNOK -728,3, hvorav utbetaling av utbytte til selskapets aksjonærer utgjorde MNOK -908,2. AUSS utstedte to senior usikrede obligasjonslån på henholdsvis MNOK 550 og MNOK 250 med løpetid på hhv 5 og 7 år i juni 2023.

Ved inngangen til 2023 hadde morselskapet en kontantbeholdning på MNOK 207,7 og ved utgangen av 2023 var kontantbeholdningen MNOK 497,7. Kontantbeholdningen er sammensatt av morselskapets kontantbeholdning og datterselskapets, Austevoll Eiendom AS, trekk på felles konsernkonto for morselskapet og Austevoll Eiendom AS.

Morselskapet har en totalbalanse på MNOK 6 444 (2022: MNOK 6 395). Regnskapsmessig egenkapital er på MNOK 4 620 (2022: MNOK 4 427) som reflekterer en egenkapitalandel på 72% (2022: 69%).

Morselskapet har en netto rentebærende kontantposisjon på MNOK 122 ved utgangen av 2023, ved utgangen av 2022 hadde selskapet en netto rentebærende kontantposisjon på MNOK 68. Beløpene inkluderer også rentebærende fordringer og gjeld til konsernselskaper. Netto rentebærende kontantposisjon ekskludert fordringer og gjeld til konsernselskaper

utgjør ved utgangen av 2023 MNOK 143 (2022: MNOK -126). Viser til note 14 i morselskapets regnskap for ytterligere informasjon.

Morselskapets årsregnskap reflekterer et overskudd på MNOK 1 101. Styret foreslår at MNOK 908 avsettes til utbytte, av dette MNOK 4,0 i utbytte til egne aksjer. MNOK 193 foreslås overført til annen fri egenkapital.

Morselskapet har en tilfredsstillende finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet.

UTSIKTENE FREMOVER

Atlantisk laks og ørret og hvitfisk Produksjonen av atlantisk laks ble i 2023 lavere enn forventet, dette påvirker selskapets forventninger til slaktevolumet i 2024. LSG har tillit til at de tiltak og aksjoner som er iverksatt gradvis vil resultere i bedre fremtidige prestasjoner som er i tråd med selskapets produksjonskapasiteter og infrastruktur. LSG har det siste tiåret investert kraftig i infrastruktur, herunder i fremtidsrettet infrastruktur for produksjon av kvalitetssmolt. Det gjenstår ennå noe arbeid og/eller det vil fortsatt gå noe tid før en ser den fulle effekten av investeringene. Det er gjort en rekke tiltak innen flere områder, vi nevner eksempelvis genetisk seleksjon, endring i produksjonsprosesser, temperaturstyring og filterkapasiteter. All den tid dette handler om biologisk produksjon og arbeidet består av en rekke små og større tiltak vil effektene komme gradvis. Vi har tro på at effektene vil materialisere seg og mer robust smolt vil synliggjøres gjennom økt tilveksthastighet og bedret overlevelse gjennom 2024.

LSG har også gjort betydelig investeringer i ny teknologi for produksjonsfasen i sjø. Per i dag anvendes nedsenkbare merder og ny skjermingsteknologi i både Lerøy Sjøtroll og Lerøy Midt. Slik ny teknologi er ikke uten risiko, men den er forventet å gi vesentlige forbedringer i form av raskere tilvekst og bedre overlevelse. Ved utgangen av 2023 er 12% av konsernets laksevolum plassert i utstyr med skjerming, dette vil gradvis økes til om lag 30% ved utgangen av 2024. Den største fisken som står i nedsenkbare merder er nå om lag 2,0 kg og skal i tråd med planene slaktes fra sensommer/høst i 2024. Per i dag er det svært gledelig å konstatere at fisken i slik teknologi, til nå, ikke har vært behandlet og har svært god fiskehelse. Det gir håp om at teknologien vil bidra til vesentlig reduksjon i antall behandlinger, bedret fiskevelferd, og økte biologiske prestasjoner som sikrer selskapets produksjonsmålsetninger for 2025.

Den felles russisk-norske arbeidsgruppen for arktisk fiskeri ble i slutten av oktober enige om torsk og hysekvotene i Barentshavet for 2024. For vår flåtegruppe er det en reduksjon i kvotene for torsk på 34% og for hyse på 43% sammenlignet med kvotene i 2023. For sei nord for 62˚ breddegrad er det en reduksjon på 6% og for sei fisket sør for 62˚ breddegrad en økning i kvotene på 20% sammenlignet med kvotene i 2023. Per i dag er det indikasjoner på ytterligere nedgang i torskekvotene i 2025. Det er operasjonelt krevende å drive villfangstsegmentet med fallende kvoter og dermed svekket driftsgrunnlag, men det har, også historisk, alltid vært variasjon i kvoter. Konsernet fortsetter uavbrutt sitt fokus på å bedre operasjonell effektivitet både på sjø og i landindustri, men forventning

om betydelig reduksjon i torskekvotene vil påvirke inntjeningen negativt fra denne delen av konsernet i 2024 og 2025.

Styret, og ledelsen, opprettholder sitt fokus på å etablere stadig bedre finansiell, miljø og klimamessig bærekraftig produksjon. Det innebærer at ledelsen skal måles etter det viktige konkurransefortrinnet som bærekraftige operasjoner innebærer. Som de fleste former for matproduksjon eller annen næringsvirksomhet har norsk havbruksnæring et potensiale til forbedring, men det er viktig å minne om at utgangspunktet er svært godt. Norsk havbruksnæring er noe så sjeldent som en globalt konkurransedyktig distriktsnæring som er både miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig. Næringen kan være en del av det globale grønne skiftet, samtidig som det sikres interessante arbeidsplasser og samfunn langs hele den norske kysten, men det fordrer at politikere forstår næringen, dens muligheter og utfordringer. Den såkalte grunnrenteskatten er et eksempel på en veksthemmende og næringsfiendtlig skatt som utgjør en vesentlig risiko for næringens videre industrielle utvikling, herunder svekker næringens evne til å videreføre sitt samfunnsbidrag, både nasjonalt og globalt. Styret kan bare håpe på at dagens regjering endrer egen politikk eller at Norge får en ny regjering med næringsvennlig politikk som underbygger sysselsetting og verdiskaping til felles beste. Utøvelse av regulatorisk klokskap, kunnskap og risikokapital er kritisk viktige forutsetninger for at nødvendig industriell utvikling kan fortsette. Det vil kreve en helhetlig politisk forståelse.

Declose

VERDIER

• FREMTIDSRETTET
• ANSVARLIG
• KUNNSKAPSBASERT
• KVALITET

I 2024 forventer LSG per i dag et slaktevolum på 193 500 tonn inkludert felles-kontrollert virksomhet.

Gjennom 2023 ble det i noen markedssegment registrert at etterspørselen etter sjømat ble negativt påvirket av den generelle økonomiske utviklingen, men den overordnete etterspørselen etter sjømat er sterk. Historisk har etterspørsel etter sjømatprodukter holdt seg relativt godt i økonomiske nedturer. Konsernets produkter er sunne og gode. Produksjonen er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig.

Fiskemel og -olje

Ifølge IFFO* ble samlet fiskemelproduksjon fra regionene Peru, Chile og Nord Atlanteren i 2023 redusert med 23,8% sammenlignet med produksjonen i 2022. Bortfall av fangst i første fiskerisesong i Peru er hovedårsaken til nedgangen i produksjonsvolumet, Peru, alene, har en nedgang i produksjonen på 51,4% i 2023 sammenlignet med produksjonen i 2022. Det har vært en økning i produksjonen fra aktørene i Nord Atlanteren.

Andre fiskerisesong i Peru i 2023 startet med forsøksfiske 21. oktober og endelig oppstart 26. oktober. Innen sesongslutt i januar 2024 var 76% av totalkvoten fisket, hvorav i overkant av 100 000 tonn ble fisket i januar 2024. For tilsvarende sesong i 2022 ble 84% av totalkvoten fisket og en betydelig større andel ble fisket i januar 2023, nemlig i overkant av 500 000 tonn.

IMARPE startet sitt normale tokt, i forkant av første sesong for inneværende år, i slutten av februar og med varighet på ca. en måned. Resultatet fra IMARPE

sine tokt vil, som vanlig, danne grunnlag for myndighetenes fastsettelse av kvote for de to sesongene i 2024. Kvoten for første sesong 2024 er satt til 2 475 000 tonn med oppstart 16. april.

I Nord Atlanteren innebærer ICES sitt kvoteråd for 2024 en økning på 13% for kolmule, 216% for lodde i Barentshavet, sammenlignet med kvoterådet for 2023. Den norske fiskeflåten startet fiskeriet etter henholdsvis kolmule og lodde fra midten av januar og februar.

Konsum (pelagisk)

Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det normalt fangstsesong for NVG-sild i perioden januar til april og fangst av Nordsjøsild fra mai og utover. Hovedsesongen for makrellfisket i Europa er om høsten og starter normalt opp i september. De siste årene har imidlertid sesongen startet allerede tidlig i august, dette som følge av at den norske flåten har fått redusert tilgang til UK sine farvann. Resterende kvoter på NVG-sild blir fisket i andre halvår. I Sør-Amerika er det hovedsesong for fiske etter hestmakrell i første halvår.

ICES sine kvoteråd for fangster i Nord Atlanteren i 2024 reflekterer en svak nedgang i fangst av makrell (5%), og en nedgang på 24% i fisket etter NVG-sild sammenlignet med kvoterådet for 2023. Det er imidlertid ikke internasjonal enighet, mellom partene, om totalkvoten for makrell og NVG sild. ICES sitt kvoteråd for Nordsjøsild i 2024 innebærer en økning på 29% sammenlignet med kvoterådet for 2023.

SPRFMO har besluttet en økning i kvotene på 15%, sammenlignet med kvotene i 2023, for fiskeriet etter hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2024. Dette er i tråd med den økningen som har vært de siste årene og bekrefter igjen en bærekraftig biomasse og god forvaltning.

FORUTSETNING OM FORTSATT DRIFT

Konsernet, herunder også morselskapet, har en tilfredsstillende økonomisk og finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet. Konsernets- og morselskapets regnskaper er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.

OPPSUMMERT

Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets produkter er sunne og gode, samtidig som produksjonen er finansielt, klimaog miljømessig bærekraftig.

Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene konsernet er etablert. Konsernet har, og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og opprettholde selskapets utbyttepolitikk.

Styret og ledelsen har over tid hatt fokus på å bygge et solid konsern, herunder sikre at konsernet har organisasjoner som er beredt til å løse drifts-utfordringer under vanskelige og omskiftelige rammevilkår.

Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri

^* Kilde: IFFO, 52 week, 2023 (Regions Chile, Peru, Denmark/Norway, Iceland/North Atlantic)

er krevende og forutsetter kunnskap og forutsigbarhet fra regulerende myndigheter. Slik forutsigbarhet setter krav til næringsutøvere, men ikke minst til at nasjonal politisk ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Regjeringens forslag om såkalt grunnrenteskatt på norsk havbruk, vedtatt av Stortinget 31.05.2023, er eksempel på det stikk motsatte. Vedtaket utgjør en vesentlig risiko for næringens videre industrielle utvikling, herunder svekker næringens evne til å videreføre sitt samfunnsbidrag. Vedtaket er dessverre et eksempel på politisk risiko som vi tidligere, i nyere tid, ikke har erfart i Norge.

Sjømatselskapene må beholde kapitalen på linje med annet sammenlignbart næringsliv om de ikke skal tape terreng i internasjonal konkurranse. Ett særtrekk ved den kapitalkrevende havbruksnæringen er at den norske private kapitalen er dominerende. Den kapitalen som er fundamentet i distrikts-Norge, betaler

selskapsskatt og avgifter som andre næringer, men bidrar i tillegg allerede, før innføring av såkalt grunnrenteskatt, med milliarder gjennom produksjonsavgift, eksportavgift og skatt på kjøp av produksjonskapasitet. I og med at denne industriens eksistens er tuftet på norsk privat kapital gjør utbytteskatt og formueskatt at industriens kapital er hardest beskattet av all kapital. Skattenivået er en direkte trussel mot langvarig bærekraftig utvikling.

Det er vanskelig å finne en næring, utenfor olje og gass-sektoren, som allerede bidrar mer til fellesskapet, både lokalt og nasjonalt. Stortingets vedtak om innføring av grunnrenteskatt, gjennom en «skattekile», på verdiskapingen som foregår i sjø er næringsfiendtlig og vil få avgjørende negativ betydning for næringens utvikling i Norge. Næringens evne til å opprettholde sin unike posisjon som en norsk globalt konkurransedyktig distrikts-næring, med potensiale til å sikre sysselsetting og

bosetting langs kysten, også etter bortfallet av aktiviteter fra norsk olje og gass, vil bli sterkt svekket.

Styret presiserer som i tidligere rapporter at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling fortsatt er større enn normalt, ikke minst som følge av økt politisk risiko.

Konsernet og morselskapet er solid og har tilgang på konkurransedyktig finansiering. Dette ble synliggjort gjennom den tilliten som ble vist fra anerkjente investor-miljø, da konsernet utstedte nye obligasjonslån i 2023. Konsernets produkter er sunne og gode, produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig, styret forventer derfor fortsatt en god underliggende etterspørselsvekst i årene som kommer. Konsernets gode posisjon i verdens sjømatnæring er det viktigste grunnlaget for styrets positive holdning til konsernets videre utvikling.

Styrets leder Styremedlem Styrets nestleder

Siren M. Grønhaug Petter Dragesund Arne Møgster Styremedlem Styremedlem Konsernleder

Storebø, 29.04.2024 Styret i Austevoll Seafood ASA

Hege Solbakken Eirik Drønen Melingen Lill Maren Møgster Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Helge Singelstad Helge Møgster Hege Charlotte Bakken

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Vedtatt av styret 29.08.2006 og oppdatert med virkning fra 29.04.2024.

1. INNLEDNING

1.1 Bakgrunn

AUSTEVOLL SEAFOOD ASA («AUSS» eller «selskapet») er et holdingselskap og morselskapet i AUSS-konsernet. Selskapet er etablert og registrert i Norge og underlagt norsk lovgivning. Selskapet har som mål å etterleve alle relevante lover og regler og den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse. Dette gjelder også de øvrige selskaper i konsernet, og følgelig gjelder dette dokumentet i rimelig grad alle selskaper i konsernet.

I 2006 vedtok selskapet sin første policy for eierstyring og selskapsledelse. Styret har siden gjennomgått reviderte utgaver av den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse («anbefalingen»), som er utgitt av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse («NUES»), og har godkjent og vedtatt denne som selskapets policy for eierstyring og selskapsledelse. Selskapet er forpliktet til å etterleve gjeldende lover og regler i forbindelse med håndtering og kontroll av innsidehandel og informasjon til aksjonærer og markedet. Siste revisjon av anbefalingen ble publisert av NUES 14.10.2021 (www.nues.no), og selskapets nåværende policy for eierstyring og selskapsledelse trådte i kraft samme dato. Dette gjenspeiler styrets godkjenning av anbefalingen uten forbehold.

1.2 Målsetting

Dette styringsdokumentet inneholder tiltak som har blitt og vil bli iverksatt for å sørge for effektiv styring og kontroll av selskapets virksomhet. Hovedmålsettingen er å etablere og opprettholde systemer for kommunikasjon, overvåking og insentiver som skal øke og maksimere selskapets årsresultat, langsiktige soliditet og generelle suksess samt avkastningen for selskapets aksjonærer. Selskapets policy for eierstyring og selskapsledelse oppdateres og forbedres løpende og er en viktig prosess som styret og konsernledelsen følger nøye.

1.3 Regler og bestemmelser

Selskapet er et allmennaksjeselskap notert ved Oslo Børs. Det medfører at selskapet er underlagt bestemmelsene om eierstyring og selskapsledelse i aksjeloven av 1997 (asal.), verdipapirhandelloven av 2007 (vphl.), markedsmisbruksforordningen (MAR), utstederreglene for Oslo Børs (utstederregler) samt andre gjeldende lover og regler. Selskapet slutter seg til anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse fra NUES som ble revidert 14.10.2021.

1.4 Forvaltning av selskapet

Forvaltning av og kontroll over selskapet er fordelt på aksjonærene, representert gjennom generalforsamlingen, styret og konsernleder (CEO) i tråd med gjeldende lovgivning. Selskapet har en ekstern og uavhengig revisor.

1.5 Gjennomføring av og rapportering på eierstyring og selskapsledelse Styret skal påse at selskapet har god eierstyring og selskapsledelse.

Styret skal i årsberetningen eller dokument det er henvist til i årsberetningen gi en samlet redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse. Redegjørelsen skal omfatte hvert enkelt punkt i anbefalingen.

Dersom anbefalingen ikke er fulgt, skal avvik begrunnes, og det skal redegjøres for hvordan selskapet har innrettet seg.

Styret har vedtatt å følge anbefalingen fra NUES, og konsernet har utarbeidet en egen policy for eierstyring og selskapsledelse. Eventuelle avvik fra anbefalingen er inkludert i denne erklæringen om eierstyring og selskapsledelse.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

2. VIRKSOMHET

Selskapets vedtekter bør angi tydelig den virksomheten selskapet skal drive.

Styret bør utarbeide klare mål, strategier og risikoprofil for virksomheten, slik at selskapet skaper verdier for aksjonærene på en bærekraftig måte. I dette arbeidet bør derfor styret ta hensyn til økonomiske, sosiale og miljømessige forhold.

Styret bør evaluere mål, strategier og risikoprofil minst årlig.

Selskapets formål er å drive produksjons-, handels- og tjenesteytende virksomhet, herunder fiskeoppdretts-, rederi- og fiskerivirksomhet, samt hva dermed står i forbindelse, herunder å delta i andre foretagender som driver tilsvarende virksomhet.

Dette formålet står i § 3 i Austevoll Seafood ASAs vedtekter.

Selskapets visjon er å være en «engasjert eier av verdens ledende sjømatselskaper», og forretningsstrategien til selskapet er «langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftig, kompetent bruk av ferskvannsressurser og havet, i levende lokalsamfunn.

Verdikjeden i selskapets porteføljeselskaper har sitt «utspring» i bærekraftig bruk av havet, og konsernet er en verdensledende aktør innen produksjon av atlantisk laks og ørret, samt hvitfisk, gjennom hele verdikjeden, fra egg og fangst til ferdig produkt levert til forbruker. Konsernets pelagiske virksomhet er innenfor fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av pelagiske produkter for konsum. Konsernets vekst har vært, og skal fortsatt være, både finansielt og klima-/ miljømessig bærekraftig. Bærekraftig vekst stiller strenge krav til selskapet og konsernet innenfor områdene økonomi, selskapsstyring, klima og miljø, samt sosiale forhold. Styret har i bærekraftsrapporteringen identifisert og vurdert at følgende fokusområder innen bærekraft er relevante for AUSS og dets porteføljeselskaper:

• Skape varige verdier
• Bærekraftige hav
• Klimatiltak
• Levende lokalsamfunn
• Utvikle våre ansatte

Besøk vår hjemmeside www.auss.no for mer informasjon.

AUSS er seg bevisst sitt ansvar for etikk, samfunn og miljø. Selskapet har utarbeidet et sett med etiske retningslinjer som gjelder for AUSS og porteføljeselskapene (konsernet) og alle konsernets ansatte med det formål å etablere felles prinsipper og regler. De etiske retningslinjene brukes som basis når det inngås samarbeid med leverandører og samarbeidspartnere. Selskapets etiske retningslinjer, årlige risikovurdering og oppfølgingsrutiner vil være en del av forberedelsene for å sikre etterlevelse av åpenhetsloven. AUSS sine etiske retningslinjer gjenspeiler de verdiene selskapet står for, og gir veiledning for hvilke prinsipper de ansatte i konsernet skal følge i forbindelse med forretningspraksis, habilitet, interessekonflikter, politisk aktivitet, representasjon, informasjonsbehandling og taushetsplikt, forhold til samarbeidspartnere, korrupsjon, varsling, smøring, m.m. Hver enkelt ansatt har ansvar for å følge de etiske retningslinjene. For å hjelpe de ansatte med å fatte riktige beslutninger har selskapet utarbeidet en etikktest. AUSS har i tillegg til de etiske retningslinjene utarbeidet en rekke policyer, som inneholder ytterligere og mer detaljerte retningslinjer for og krav til forventet forretningspraksis knyttet til prinsippene i de etiske retningslinjene. Slike policyer gjelder for alle ansatte i konsernet og gjenspeiler også standardene det forventes

at alle porteføljeselskapene innfører og etterlever. Selskapets ledelse har ansvar for at reglene etterleves. For å regulere dette har selskapet etablert en styringsmodell.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

3. EGENKAPITAL OG UTBYTTE

Styret skal påse at selskapet har en kapitalstruktur som er tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil.

Styret bør utarbeide og gjøre kjent en klar og forutsigbar utbyttepolitikk.

Forslag om at styret skal få fullmakt til å dele ut utbytte, bør være begrunnet.

En styrefullmakt til å forhøye aksjekapitalen eller erverve egne aksjer bør gjelde et definert formål. En slik styrefullmakt bør ikke vare lenger enn frem til neste ordinære generalforsamling.

Egenkapital

Selskapets behov for soliditet vurderes til enhver tid opp mot selskapets mål, strategi og risikoprofil. Styret anser konsernets egenkapital som tilfredsstillende.

Utbyttepolitikk

Målet er å utbetale over tid 20 til 40% av konsernets resultat etter skatt (eksklusive verdijustering av biologiske eiendeler) som utbytte.

Kapitalforhøyelse

Styret har frem til ordinær generalforsamling i 2024 fullmakt til å forhøye aksjekapitalen ved utstedelse av inntil 20 271 737 aksjer.

Erverv av egne aksjer

Styret har frem til ordinær generalforsamling i 2024 fullmakt til å erverve egne aksjer i Austevoll Seafood ASA begrenset til 10% av selskapets aksjekapital. Aksjene kan ikke kjøpes for mindre enn NOK 20 per aksje, og ikke mer enn NOK 200 per aksje.

AUSS eide 893 300 egne aksjer per 31.12.2023.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

4. LIKEBEHANDLING AV AKSJONÆRER

Dersom eksisterende aksjeeieres fortrinnsrett ved kapitalforhøyelser fravikes, bør det begrunnes. Dersom styret vedtar kapitalforhøyelsen med fravikelse av fortrinnsretten på bakgrunn av fullmakt, bør begrunnelsen offentliggjøres i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen.

Selskapets transaksjoner i egne aksjer bør foretas på børs eller på annen måte til børskurs. Dersom det er begrenset likviditet i aksjen, bør kravet til likebehandling vurderes ivaretatt på andre måter.

Transaksjoner i egne aksjer

Styrets fullmakt til å erverve egne aksjer er basert på forutsetningen om at ervervelsen finner sted på det åpne markedet. Ervervede aksjer kan selges i markedet eller brukes som betaling ved oppkjøp.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

5. AKSJER OG OMSETTELIGHET

Selskapet bør ikke begrense adgangen til å eie, omsette eller stemme for aksjer i selskapet.

Selskapet bør gjøre rede for begrensninger i adgangen til å eie, omsette eller stemme for aksjer i selskapet.

I henhold til selskapets vedtekter er det ingen omsetningsbegrensninger. Aksjene er fritt omsettelige.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

6. GENERALFORSAMLING

Styret skal legge til rette for at selskapets aksjonærer kan delta i generalforsamlingen.

Styret bør sørge for at:

• saksdokumentene er utførlige og presise nok til at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles
• påmeldingsfristen settes så nær møtet som mulig
• styret og leder av valgkomiteen kan delta i generalforsamlingen
• generalforsamlingen kan velge en møteleder som er uavhengig

Aksjeeierne bør kunne stemme i hver enkelt sak, herunder stemme på enkeltkandidater ved valg. Aksjeeiere som ikke kan være til stede på generalforsamlingen bør gis anledning til å stemme. Selskapet bør utforme et fullmaktsskjema og oppnevne en person som kan opptre som fullmektig for aksjeeiere.

Innkalling

Generalforsamlingen avholdes hvert år, senest seks måneder etter utgangen av regnskapsåret. Innkallingen skjer i samsvar med allmennaksjeloven og generalforsamlingsforskriften som oppstiller frist for innkallingen av en generalforsamling, krav til innkallingens innhold i og tilgjengeliggjøring av saksdokumenter. Alle relevante dokumenter er tilgjengelig på konsernets nettsted minst 21 dager før generalforsamlingen. Selskapets finansielle kalender publiseres på internett og gjennom en melding til Oslo Børs.

Gjennomføring av generalforsamling Allmennaksjeloven åpner for at styret kan velge å gjennomføre generalforsamling som et fysisk eller et elektronisk møte.

Deltakelse

Registrering er mulig per post eller e-post. Aksjonærer kan stemme over hver enkelt sak, inkludert hver enkelt kandidat som skal velges. Aksjonærer som ikke kan møte personlig, gis mulighet til å stemme ved bruk av fullmakt. Selskapet vil i den forbindelse informere om fremgangsmåten og utforme et fullmaktsskjema for å gjøre det mulig å stemme over hver enkelt sak samt oppnevne en person som kan opptre som fullmektig for aksjonærene. Aksjonærene kan også avgi stemme i en periode før generalforsamlingen. Selskapet vil i den forbindelse informere om fremgangsmåten for avgivelse av forhåndsstemme i innkallingen.

Styret og leder av valgkomiteens deltakelse

Styrets leder deltar på generalforsamlingen. Andre styremedlemmer har rett til å delta. Leder av valgkomiteen bør delta på generalforsamlingen for å fremlegge komiteens innstilling og svare på spørsmål.

Avvik fra anbefalingen: I 2023 deltok to av åtte styremedlemmer på generalforsamlingen. I 2023 deltok ingen av medlemmene av valgkomiteen på generalforsamlingen. Etter avtale med valgkomiteens leder la styrets leder frem komiteens innstilling.

7. VALGKOMITÉ

Selskapet bør ha en valgkomité, og valgkomiteen bør vedtektsfestes.

Generalforsamlingen bør fastsette nærmere retningslinjer for valgkomiteen, velge komiteens leder og medlemmer og fastsette komiteens godtgjørelse.

Valgkomiteen bør ha kontakt med aksjeeiere, styremedlemmene og daglig leder i arbeidet med å foreslå kandidater til styret.

Valgkomiteen bør sammensettes slik at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser blir ivaretatt. Flertallet i valgkomiteen bør være uavhengig av styret og øvrige ledende ansatte. Styrets medlemmer eller ledende ansatte i selskapet bør ikke være medlem av valgkomiteen.

Valgkomiteens oppgave bør være å foreslå kandidater til styret og valgkomiteen (eventuelt bedriftsforsamlingen) og godtgjørelse til medlemmene av disse organene.

Valgkomiteen bør begrunne hvert forslag til kandidater.

Selskapet bør informere om hvem som er medlemmer av komiteen og frister for å foreslå kandidater.

I henhold til selskapets vedtekter § 6 skal selskapet ha en valgkomité. Valgkomiteen skal sende en innstilling til generalforsamlingen om valg av aksjonærvalgte styremedlemmer. Valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer. Medlemmene av komiteen skal velges av selskapets generalforsamling, som også oppnevner komiteens leder. Medlemmene av valgkomiteen velges av generalforsamlingen for to år om gangen. Generalforsamlingen beslutter komitémedlemmenes godtgjørelse.

Sammensetning

Nåværende komité ble valgt av generalforsamlingen 25.05.2023 og består av:

HILDE DRØNEN

Hilde Drønen har mastergrad fra BI og en Master of Business Administration fra NHH. Hun har vært finansdirektør i DOF Group siden 2004. Drønen var finansdirektør i Bergen Yards (Bergen Group ASA / Endur ASA) fra 2002 til september 2004 og har før det hatt flere høyere stilinger i Møgster-gruppen. Hun har mer enn 30 års erfaring fra oljeservicesektoren. I tillegg til flere styreverv i selskaper i DOF-gruppen har Drønen ulike styreverv i eksterne selskaper i energisektoren.

NILS PETTER HOLLEKIM

Hollekim er utdannet siviløkonom. Han har jobbet som porteføljeforvalter/ analytiker i 38 år, inkludert i norske fondsforvaltningsselskaper frem til 2012. I 15 år jobbet han som fondsforvalter i ODIN Forvaltning AS. De siste 13 årene

har Hollekim jobbet som porteføljeforvalter i en familiebedrift.

NINA SANDNES

Nina Sandnes er utdannet cand.jur. ved Universitetet i Oslo og har 29 års erfaring som advokatfullmektig og advokat i henholdsvis Finansnæringens Arbeidsgiverforening og CMS Kluge. Sandnes er i dag partner i CMS Kluge. Sandnes jobber hovedsakelig med rådgivning og prosessoppdrag som omfatter alle typer arbeidsrettslige/HR relaterte problemstillinger. I 2022 ble Sandnes oppnevnt til medlem av Lovutvalget for arbeidsrett i Den norske advokatforening. Hun begynte i denne stillingen i januar 2023, der hun sammen med de øvrige medlemmene i utvalget fungerer som en faglig ressurs og referanse innenfor arbeidsrett. Sandnes har også erfaring fra styrearbeid i en rekke selskaper. Nylig sluttet Sandnes som partnervalgt styremedlem hos CMS Kluge, et verv hun hadde i 14 år. Hun er nå medlem av CMS' internasjonale råd.

Generalforsamlingen har ennå ikke utarbeidet spesifikke retningslinjer for valgkomiteen. Sammensetningen av komiteen er imidlertid slik at hensynet til aksjonærenes interesser er ivaretatt ved at flertallet i komiteen er uavhengig av styret og øvrige ledende personer. Valgkomiteen har ingen medlemmer som er ledere i selskapet eller medlem av selskapets styre.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

8. STYRET

Sammensetning og uavhengighet Styret bør sammensettes slik at det kan ivareta aksjonærfellesskapets interesser og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Det bør tas hensyn til at styret kan fungere godt som et kollegialt organ.

Styret bør sammensettes slik at det kan handle uavhengig av særinteresser. Flertallet av de aksjeeiervalgte medlemmene bør være uavhengige av ledende ansatte og vesentlige forretningsforbindelser. Minst to av de aksjeeiervalgte medlemmene bør være uavhengige av selskapets hovedaksjeeiere.

Ledende ansatte bør ikke være medlem av styret. Dersom ledende ansatte er styremedlem, bør det begrunnes og få konsekvenser for organiseringen av styrets arbeid, herunder bruk av styreutvalg for å bidra til en mer uavhengig forberedelse av styresaker, jf. anbefalingen kapittel 9.

Generalforsamlingen (eventuelt bedriftsforsamlingen) skal velge styrets leder.

Styremedlemmer skal ikke velges for mer enn to år av gangen.

I årsrapporten bør styret opplyse om deltagelse på styremøtene og om forhold som kan belyse styremedlemmenes kompetanse. I tillegg bør det opplyses hvilke styremedlemmer som vurderes som uavhengige.

Styremedlemmer bør oppfordres til å eie aksjer i selskapet.

Styrets sammensetning

I henhold til selskapets vedtekter § 6 skal selskapets styre bestå av 5–9 medlemmer, som velges av aksjonærene. Austevoll Seafood ASA har forsøkt å sette sammen et styre med bakgrunn, kompetanse, kapasitet og tilknytning som tjener konsernets virksomhet og ivaretar konsernets behov for mangfold.

Styret består av følgende personer: Helge Singelstad, styrets leder Hege Charlotte Bakken, styrets nestleder Lill Maren Møgster, styremedlem Helge Møgster, styremedlem Siren Merete Grønhaug, styremedlem Eirik Drønen Melingen, styremedlem Hege Solbakken, styremedlem Petter Dragesund, styremedlem

For informasjon om styremedlemmenes bakgrunn og kompetanse vises det til informasjon gitt i årsrapporten og på nettsiden www.auss.no .

Styrets uavhengighet

Med unntak av styrets leder Helge Singelstad, Lill Maren Møgster, Eirik Drønen Melingen og Helge Møgster er alle styremedlemmene uavhengige av selskapets hovedaksjonærer, selskapets ledelse og selskapets vesentlige forretningsforbindelser. Det eksisterer ingen interessekonflikter mellom styremedlemmenes eller selskapsledelsens plikter overfor selskapet og deres private interesser eller andre plikter.

Ingen i konsernledelsen er styremedlem.

Styremedlemmers aksjeeie: Helge Singelstad eier 50 000 aksjer i selskapet.

Helge Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Lill Maren Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Erik Drønen Melingen eier aksjer indirekte gjennom Laco AS.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

9. STYRETS ARBEID

Styret bør fastsette instrukser for styret og for den daglige ledelsen med særlig vekt på klar intern ansvars- og oppgavefordeling.

Instruksen bør angi hvordan styret og den daglige ledelsen skal behandle avtaler med tilknyttede parter, herunder om det skal innhentes en uavhengig verdivurdering. Styret bør i årsberetningen redegjøre for slike avtaler.

Styret bør sørge for at styremedlemmer og ledende ansatte gjør selskapet kjent med vesentlige interesser de måtte ha i saker som styret skal behandle.

For å sikre en mer uavhengig behandling av saker av vesentlig karakter hvor styrets leder selv er eller har vært aktivt engasjert, bør annet styremedlem lede diskusjonen i slike saker.

Større selskaper skal etter allmennaksjeloven ha revisjonsutvalg. Det samlede styret bør ikke fungere som selskapets revisjonsutvalg. Mindre selskaper bør vurdere etablering av revisjonsutvalg. I tillegg til lovens krav om revisjonsutvalgets sammensetning mv. bør flertallet av medlemmene i utvalget være uavhengig av virksomheten.

Styret bør også vurdere bruk av kompensasjonsutvalg for å bidra til grundig og uavhengig behandling av saker som gjelder godtgjørelse til ledende ansatte. Slikt utvalg bør bestå av styremedlemmer som er uavhengige av ledende ansatte.

Styret bør informere om eventuell bruk av styreutvalg i årsrapporten.

Styret bør evaluere sitt arbeid og sin kompetanse årlig.

Det ble holdt totalt åtte styremøter i 2023.

Styrets oppgaver

Norsk lov bestemmer styrets oppgaver og ansvar. Dette innbefatter overordnet forvaltning av og tilsyn med selskapet. Ved utgangen av hvert år vedtar styret en detaljert plan for det kommende regnskapsåret. Denne planen omfatter oppfølging av selskapets virksomhet, intern kontroll, utarbeidelse av strategi samt andre temaer. Selskapet overholder tidsfristene gitt av Euronext Oslo Børs med hensyn til delårsrapporter.

Styreinstruks

Styreinstruksene er omfattende og ble sist revidert 16.02.2022. Instruksene dekker følgende punkter: styrets ansvar og plikter, konsernleders informasjonsplikt overfor styret og styrets prosedyrer. Styreinstruksene skisserer hvordan styret og konsernledelsen skal behandle avtaler med tilknyttede parter. Ved en ikke uvesentlig transaksjon skal styret innhente en vurdering fra en uavhengig tredjepart. Unntak kan gjøres for avtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet, og som er basert på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Styret vil i styrets beretning redegjøre for slike avtaler.

Transaksjoner med tilknyttede parter Se note 25 for transaksjoner med tilknyttede parter.

Styreutvalg

Valgkomiteen er underlagt selskapets vedtekter. Styret etablerte et revisjonsutvalg ved utgangen av 2008. Styret etablerte et utvalg for samfunnsansvar og bærekraft i 2020. Disse utvalgene står ansvarlig overfor hele konsernstyret og deres myndighet er begrenset til å komme med innstillinger til styret. Valgkomiteen presenterer imidlertid innstilling til generalforsamlingen om valg av styremedlemmer.

Revisjonsutvalg

Revisjonsutvalget har ansvar knyttet til finansiell rapportering, den uavhengige revisoren og risikostyring, og består av to styremedlemmer. Den uavhengige revisoren deltar vanligvis på møtene. Konsernleder og andre styremedlemmer har rett til å delta hvis revisjonsutvalget ønsker dette. Revisjonsutvalgets instrukser er omfattende og ble sist revidert 10.12.2021.

Medlemmer: Hege Charlotte Bakken og Lill Maren Møgster.

Det ble avholdt syv møter i revisjonsutvalget i 2023.

Utvalg for samfunnsansvar og bærekraft

Utvalget for samfunnsansvar og bærekraft har utvidet ansvar for selskapets samfunnsansvar og bærekraft og for å følge opp og måle utviklingen på disse områdene. Medlemmer: Hege Charlotte Bakken, Lill Maren Møgster og Siren Grønhaug.

Møtene i utvalget for samfunnsansvar og bærekraft blir samkjørt med møtene i revisjonsutvalget, og det er gjennomført syv møter i 2023.

Styrets egenevaluering

Hvert år skal det avholdes et særskilt styremøte om saker knyttet til konsernets virksomhet og styrets plikter og arbeidsmetoder.

Avvik fra anbefalingen: Ingen, med unntak av styrets egenevaluering som er utsatt til april 2024

Medlemmer	Uavhengige	Valgt inn i styret	På valg	Atall styremøter
Helge Singelstad (Styrets leder)		2008	2024	8/8
Hege Charlotte Bakken (Styrets nestleder)	X	2018	2024	8/8
Helge Møgster		2010	2024	8/8
Lill Maren Møgster		2012	2024	8/8
Siren M. Grønhaug	X	2014	2025	8/8
Eirik Drønen Melingen		2017	2025	8/8
Hege Solbakken	X	2021	2025	8/8
Petter Dragesund	X	2022	2024	7/8

10. RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL

Styret skal påse at selskapet har god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold til omfanget og arten av selskapets virksomhet. Styret bør årlig foreta en gjennomgang av selskapets viktigste risikoområder og den interne kontroll.

Intern kontroll og risikostyring

Konsernets aktiviteter er ulike, avhengig av hvor i verdikjeden et porteføljeselskap befinner seg, og krever ulike former for oppfølging og styring.

Gode interne styringssystemer er en vesentlig suksessfaktor, som stadig må utvikles for å tilpasses skiftende økonomiske forhold. Den interne kontrollen bygger på daglige og ukentlige rapporter som oppsummeres i månedsrapporter tilpasset det enkelte selskap, samt på konsernnivå. Det legges vekt på nødvendigheten av enhetlige rapporteringsprosedyrer og -formater for å sørge for korrekt rapportering fra alle selskaper, opptil aggregert nivå.

Styrets gjennomgang

En vesentlig del av styrets arbeid er å sikre at selskapets ledelse kjenner og forstår konsernets risikoområder, og at risikoen styres gjennom hensiktsmessig intern kontroll. Vurderinger og evalueringer av både ledelsens og styrets forståelse av risiko og intern kontroll foretas løpende. Revisjonsutvalget spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

Beskrivelse av hovedelementene i risikostyring og intern kontroll knyttet til finansiell rapportering Den interne kontrollen i konsernet bygger på rammeverket fra «Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commissions» (COSO) og omfatter kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon samt oppfølging. Innholdet i de ulike

Kontrollmiljø

Kjernen i virksomheten er medarbeidernes individuelle egenskaper, etiske verdier og kompetanse i tillegg til miljøet de arbeider i.

Retningslinjer for finansiell rapportering

elementene beskrives nedenfor.

Konsernregnskapssjef gir, på vegne av finansdirektør, retningslinjer til enheter i konsernet. Disse retningslinjene stiller krav til både innhold i prosessen og prosess for finansiell rapportering.

Organisering og ansvar

Konsernregnskapssjef rapporterer til finansdirektør og har ansvar for fagområder som finansiell rapportering, budsjett og intern kontroll over finansiell rapportering i konsernet.

Styret i porteføljeselskapene har ansvar for løpende finansiell oppfølging og rapportering. Selskapene har ledergrupper og økonomifunksjoner tilpasset sin organisasjon og virksomhet. Ledelsen i selskapene skal sørge for å implementere hensiktsmessig og effektiv intern kontroll og har ansvaret for å etterleve kravene.

Revisjonsutvalget skal føre tilsyn med prosessene knyttet til finansiell rapportering, og sikre at konsernets

internkontroll og risikostyringssystemer fungerer effektivt. Revisjonsutvalget skal videre påse at konsernet har en uavhengig og effektiv ekstern revisjon.

Årsregnskaper for alle selskaper i konsernet revideres av ekstern revisor, innenfor rammene fastsatt i internasjonale standarder for revisjon og kvalitetskontroll.

Risikovurdering

Konsernregnskapssjefen og finansdirektøren, identifiserer, vurderer og overvåker risiko for feil i konsernets finansielle rapportering i samarbeid med lederne av hvert selskap.

Kontrollaktiviteter

Porteføljeselskapene som publiserer rapporter, har ansvar for å iverksette tilstrekkelige kontrolltiltak for å forebygge feil i den finansielle rapporteringen.

Det er etablert prosesser og kontrolltiltak som skal sørge for kvalitetssikring av finansiell rapportering. Tiltakene omfatter fullmakter, arbeidsdeling, avstemminger/ dokumentasjon, IT-kontroller, analyser, ledelsesgjennomganger og styrerepresentasjon i datterselskaper.

Konsernregnskapssjefen gir retningslinjer for finansiell rapportering til enheter i konsernet.

Konsernregnskapssjefen påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder, fastsatte regnskapsprinsipper og styrets retningslinjer.

Konsernregnskapssjefen og finansdirektøren vurderer løpende konsernets og segmentenes finansielle rapportering. Det foretas analyser mot tidligere perioder, mellom ulike enheter og mot andre selskaper i bransjen.

Gjennomgang i konsernledelsen

Konsernledelsen gjennomgår den finansielle rapporteringen månedlig, der gjennomgangen innbefatter den tallmessige utviklingen i resultatregnskapet og balansen.

Behandling i revisjonsutvalget, styret og generalforsamlingen

Revisjonsutvalget og styret gjennomgår konsernets finansielle rapportering hvert kvartal. I sine gjennomganger har revisjonsutvalget diskusjoner med ledelsen og ekstern revisor. Minst én gang i året har styret møte med ekstern revisor uten at administrasjonen er tilstede.

Styret behandler kvartalsregnskap og forslag til årsregnskap. Årsregnskapet fastsettes av generalforsamlingen.

Informasjon og kommunikasjon

Konsernet legger vekt på korrekt og åpen informasjon til aksjonærer, potensielle aksjonærer og andre interessenter. Se punkt 13, «Informasjon og kommunikasjon», for detaljer.

OVERVÅKING

Rapportering fra porteføljeselskapene

De ansvarlige for rapporterende enheter skal sørge for hensiktsmessig og effektiv intern kontroll i samsvar med krav og har ansvaret for å etterleve disse.

Konsernnivå

Konsernregnskapssjef og finansdirektør gjennomgår selskapenes og konsernets finansielle rapportering og vurderer

eventuelle feil, mangler og forbedringsbehov.

Ekstern revisor

Ekstern revisor skal gi revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen av foregående regnskapsår, særlig om vesentlige svakheter som er avdekket ved den interne kontrollen knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen.

Styret

Styret ved revisjonsutvalget fører tilsyn med prosessen for finansiell rapportering.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

11. GODTGJØRELSE TIL STYRET

Godtgjørelsen til styret bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet.

Godtgjørelse til styret bør ikke være resultatavhengig. Opsjoner bør ikke utstedes til styremedlemmer.

Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, bør ikke påta seg særskilte oppgaver for selskapet i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel gjør det, bør hele styret være informert. Honorar for slike oppgaver bør godkjennes av styret.

Dersom det har vært gitt godtgjørelser utover vanlig styrehonorar, bør det spesifiseres i årsrapporten.

Det utbetales ikke godtgjørelse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. AUSS blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra

konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt. Av totalsummen utbetalt i 2022 på TNOK 4 177 inngår fastsatt styrehonorar med TNOK 375, og av totalsummen utbetalt i 2023 på TNOK 3 920 inngår fastsatt styrehonorar med TNOK 425.

Se note 20 for godtgjørelser i tillegg til vanlige styrehonorarer.

Styrehonorarer fastsettes av generalforsamlingen. Styrehonorarer er ikke knyttet til selskapets resultat.

Ingen av styremedlemmene hadde i 2023 oppdrag for selskapet utover det å være medlem av styret med unntak av styrets leder.

Avvik fra anbefalingen i 2023: Ingen

12. LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE PERSONER

Retningslinjene om lønn og annen godtgjørelse skal være tydelige og forståelige, og bidra til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne.

Ordningene for lønn og annen godtgjørelse bør bidra til sammenfallende interesser mellom aksjeeierne og ledende ansatte, og være enkle.

Det bør settes et tak på resultatavhengig godtgjørelse.

Selskapets retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til konsernleder og andre ledende personer (retningslinjene) skal til enhver tid være i tråd med selskapets gjeldende strategi og verdier. Godtgjørelse til selskapets ledende personer er avgjørende for å samkjøre selskapets interesser med interessene til de ledende personer. Hovedformålet med retningslinjene er å gjøre det mulig for aksjonærene å påvirke parameterne til lønn og annen godtgjørelse. Dette skaper en godtgjørelseskultur som fremmer selskapets langsiktige interesser og forretningsstrategi og samtidig ivaretar aksjonærenes innflytelse og selskapets økonomiske bærekraft. Retningslinjene skal være i tråd med bestemmelsene i allmennaksjeloven § 6-16a, supplert av Forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer av 11.12.2020. Retningslinjene skal fremlegges for generalforsamlingen til godkjennelse hvert fjerde år. Styret skal for hvert regnskapsår påse at det i tråd med bestemmelsene i allmennaksjeloven § 6-16b og andre relevante forskrifter utarbeides en rapport om godtgjørelse for ledende personer som gir en fullstendig oversikt over utbetalt og utestående lønn og godtgjørelse som omfattes av retningslinjene.

Retningslinjene ble utarbeidet av styret og vedtatt av generalforsamlingen i 2021. Se note 20 for retningslinjene og nettsiden www.auss.no

En rapport om lønn og godtgjørelse for ledende personer vil bli utarbeidet i tråd med allmennaksjeloven § 6-16b og relevante forskrifter.

Avvik fra anbefalingen i 2023: Ingen

13. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON

Styret bør fastsette retningslinjer for selskapets rapportering av finansiell og annen informasjon basert på åpenhet og under hensyn til kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet.

Styret bør fastsette retningslinjer for selskapets kontakt med aksjeeiere utenfor generalforsamlingen.

Selskapet legger vekt på korrekt og åpen informasjon til aksjonærer, potensielle aksjonærer og andre interessenter. Selskapet har lagt frem kvartalsvise rapporter med regnskapsinformasjon siden 2006.

Selskapets viktigste metode for distribusjon av informasjon er rapporteringssystemet til Oslo Børs, men selskapet vil også distribuere slik informasjon direkte til investorer og analytikere.

Selskapet vil holde sine aksjonærer oppdaterte gjennom årsberetninger, kvartalsvise rapporter samt presentasjoner når det er hensiktsmessig. Ellers vil det bli sendt ut pressemeldinger ved viktige hendelser.

Selskapet publiserer årlig en finansiell kalender som viser datoene for kvartalsrapportene og generalforsamlingen.

Selskapets nettsted oppdateres fortløpende med informasjon som sendes aksjonærene. Selskapets nettsted er på www.auss.no.

Det har blitt utformet egne retningslinjer for håndtering av innsideinformasjon (instrukser for håndtering av innsideinformasjon og instrukser for primærinnsidere) i tråd med markedsmisbruksforordningen (MAR), som trådte i kraft 01.03.2021.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

14. SELSKAPSOVERTAKELSE

Styret bør ha utarbeidet hovedprinsipper for hvordan det vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud.

I en tilbudssituasjon bør styret og ledelsen ha et selvstendig ansvar for å bidra til at aksjeeierne blir likebehandlet, og at ikke virksomheten forstyrres unødig. Styret har et særskilt ansvar for at aksjeeierne har informasjon og tid til å kunne ta stilling til budet.

Styret bør ikke forhindre eller vanskeliggjøre at noen fremsetter tilbud på selskapets virksomhet eller aksjer.

Avtaler med tilbyder om å begrense selskapets mulighet til å fremskaffe andre tilbud på selskapets aksjer bør bare inngås når det åpenbart kan begrunnes i selskapets og aksjeeiernes felles interesse. Det samme gjelder avtale om kompensasjon til tilbyder hvis tilbudet ikke gjennomføres. Eventuell kompensasjon bør være begrenset til de kostnadene tilbyder har ved fremsettelsen av budet.

Avtaler mellom selskapet og tilbyder av betydning for markedets vurdering av tilbudet, bør gjøres offentlig senest samtidig med melding om at tilbudet vil bli fremsatt.

Dersom det fremsettes et tilbud på selskapets aksjer, bør ikke selskapets styre utnytte emisjonsfullmakter eller treffe andre tiltak med formål å hindre gjennomføringen av tilbudet, uten at dette er godkjent av generalforsamlingen etter at tilbudet er kjent.

Dersom et bud fremmes på selskapets aksjer, bør styret avgi en uttalelse med en anbefaling om aksjeeierne bør akseptere eller ikke. I styrets uttalelse om tilbudet bør det fremkomme om vurderingen er enstemmig, og i motsatt fall på hvilket grunnlag enkelte styremedlemmer har tatt forbehold om styrets uttalelse. Styret bør innhente en verdivurdering fra en uavhengig sakkyndig. Verdivurderingen bør begrunnes og offentliggjøres senest samtidig med styrets uttalelse.

Transaksjoner som i realiteten innebærer avhendelse av virksomheten, bør besluttes av generalforsamlingen (eventuelt bedriftsforsamlingen).

Austevoll Seafood ASAs vedtekter har ingen begrensninger med hensyn til erverv av aksjer. Aksjene kan fritt overdras. Åpenhet og likebehandling av aksjonærer er en grunnleggende policy. Dersom det blir fremsatt et overtakelsestilbud mot selskapet, vil styret gjøre en grundig vurdering av tilbudet.

15. REVISOR

Styret bør sørge for at revisor hvert år legger frem hovedtrekkene i en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet.

Styret bør innkalle revisor til møter der de behandler årsregnskapet. I møtene bør revisor gjennomgå eventuelle vesentlige endringer i selskapets regnskapsprinsipper, sentrale forhold ved revisjonen, vurdering av vesentlige regnskapsestimater og alle vesentlige forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen.

Styret bør minst en gang i året gjennomgå selskapets interne kontroll med revisor, samt svakheter revisor har identifisert og forslag til forbedringer.

Styret bør fastsette retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon.

For å styrke styrets arbeid med den finansielle rapporteringen og den interne kontrollen skal revisor legge frem en rapport til revisjonsutvalget hvor revisor skal erklære sin uavhengighet og forklare resultatene av den lovfestede revisjonen som er gjort, ved å gi en rekke opplysninger om revisjonen.

Styret har også utarbeidet retningslinjer med hensyn til ledelsens bruk av revisor til andre tjenester enn revisjon.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

Avvik fra anbefalingen: Ingen

INNHOLD		SIDE
Resultatregnskap		52
Totalresultat		53
Balanse		54
	Endring i konsernets egenkapital	55
	Kontantstrømoppstilling	56
	NOTER TIL REGNSKAPET
Note 1	Generelt	57
Note 2	Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger	58
Note 3	Segmentinformasjon	62
Note 4	Tilknyttede selskaper og investering i felleskontrollert virksomhet	66
Note 5	Resultat og utbytte per aksje	68
Note 6	Kjøp/salg av selskap	69
Note 7	Biologiske eiendeler	70
Note 8	Varelager	74
Note 9	Kundefordringer og andre fordringer	75
Note 10	Immaterielle eiendeler	77
Note 11	Varige driftsmidler	86
Note 12	Finansielle instrumenter	88
Note 13	Miljø og bærekraft	93
Note 14	Bundne bankinnskudd	95
Note 15	Hendelser etter balansedagen	96
Note 16	Aksjekapital og aksjonærinformasjon	97
Note 17	Rentebærende gjeld	98
Note 18	Betingede forpliktelser	101
Note 19	Finansinntekter og -kostnader	102
Note 20	Lønnskostnader, antall ansatte, forpliktelser og andre godtgjørelser	103
Note 21	Andre gevinster og tap	105
Note 22	Annen kortsiktig gjeld	106
Note 23	Leieavtaler	107
Note 24	Investeringer i andre aksjer	109
Note 25	Nærstående parter	110
Note 26	Skatt	111
Note 27	Selskaper i konsernet	114
Note 28	Alternative resultatmål	117
Note 29	Regnskapsprinsipper	119

KONSERN

Resultatregnskap

Beløp i MNOK	Note	2023	2022
Salgsinntekter	3,25	33 731	31 169
Andre gevinster og tap	3,21	43	-20
Varekostnad		-18 739	-16 294
Lønnskostnader	20	-4 857	-4 519
Andre driftskostnader	20,23,25	-5 051	-4 556
Driftsresultat før avskrivning, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler	2,3,28	5 127	5 782
Avskrivning av varige driftsmidler	11	-1 215	-1 038
Avskrivning på bruksretteiendeler	11,23	-646	-613
Avskrivning av immaterielle eiendeler	10	-48	-81
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger	10,11	-142	1
Driftsresultat før verdijustering biologiske eiendeler	28	3 076	4 051
Verdijustering biologiske eiendeler	7	77	1 189
Driftsresultat	3,28	3 153	5 240
Inntekter fra selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden	4	285	494
Finansinntekter	19	660	848
Finanskostnader	19	-1 252	-1 155
Resultat før skatt	28	2 845	5 428
Skattekostnad	2,26	-2 501	-1 142
Årsresultat		344	4 285
Ikke-kontrollerende interesser sin andel	3	52	1 795
Aksjonærene i Austevoll Seafood ASA sin andel	5	292	2 490
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	5	201 824 074	201 824 074
Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (hele kr)	5	1,45	12,34
Foreslått utbytte per aksje (hele kr)	5	4,50	5,50

Totalresultat

Beløp i MNOK	Note	2023	2022
Årets resultat		344	4 285
Resirkulerbare poster i utvidet resultat
Verdiendring finansielle instrumenter (kontantstrømsikring)	12	24	16
Omregningsdifferanser		428	422
Andel av utvidet resultat i tilknyttet selskap		0	15
Skatteeffekt på resirkulerbare poster i utvidet resultat		-5	-10
Sum utvidet resultat etter skatt		446	442
Årets totalresultat		790	4 728
Tilordnes
Ikke-kontrollerende interesser		175	1 869
Aksjonærer i Austevoll Seafood ASA		615	2 858
Årets totalresultat		790	4 728

Balanse

Eiendeler Goodwill 2,10 2 435 2 279 Utsatt skattefordel 26 263 160 Konsesjoner 2,10 9 517 9 518 Varemerke 10 50 50 Skip 11 2 730 2 628 Tomter, bygninger og andre driftsmidler 11 8 368 7 629 Bruksretteiendeler 11,23 3 043 3 222 Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper 3,4 3 572 3 382 Investeringer i andre selskaper 12,24 40 43 Andre langsiktige fordringer 9 191 223 Sum anleggsmidler 30 209 29 134 Varebeholdning 2,8 3 089 2 956 Biologiske eiendeler 2,7 8 775 7 972 Kundefordringer 9,12 3 106 2 909 Andre fordringer 9,12 2 334 751 Betalingsmidler 12,14,17 5 475 4 340 Sum omløpsmidler 22 780 18 928 Sum eiendeler 3 52 990 48 062 Egenkapital og gjeld Aksjekapital 16 101 101 Egne aksjer -18 -18 Overkurs 3 714 3 714 Opptjent egenkapital 11 030 11 525 Ikke-kontrollerende eierinteresser 12 215 12 841 Sum egenkapital 27 042 28 162 Utsatt skatt 26 5 970 3 581 Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser 17,20 4 13 Lån 12,17 8 850 5 968 Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 23 939 903 Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner 23 1 381 1 527 Øvrig langsiktig gjeld 17,25 38 30 Sum langsiktig gjeld 17 182 12 021 Lån 12,17 2 123 2 263 Kortsiktig leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner 23 256 345 Kortsiktig leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner 23 337 323 Leverandørgjeld 12,25 2 678 2 380 Betalbar skatt 26 599 1 023 Annen kortsiktig gjeld 22 2 773 1 543 Sum kortsiktig gjeld 8 766 7 879	Beløp i MNOK	Note	2023	2022
Sum gjeld 3 25 948 19 900
Sum egenkapital og gjeld 52 990 48 062

Helge Singelstad Styrets leder

Siren M. Grønhaug Styremedlem

Eirik Drønen Melingen Styremedlem

Helge Møgster Styremedlem

Styret i Austevoll Seafood ASA

Storebø, 29.04.2024

Lill Maren Møgster Styremedlem

Hege Solbakken Styremedlem

Petter Dragesund Styremedlem

Hege Charlotte Bakken Styrets nestleder

Arne Møgster Konsernleder

Endring i konsernets egenkapital

Beløp i MNOK	Note	Aksje kapital	Egne aksjer	Overkurs	Akkumulerte omregnings differanser	Kontant strøm sikring	Opptjent egen kapital	Ikke kontroll erende eier -interesser	Sum egen kapital
Egenkapital 01.01.2022		101	-18	3 714	1 033	80	8 463	11 815	25 188
Årsresultat		0	0	0	0	0	2 490	1 795	4 285
Årets utvidede resultat		0	0	0	400	16	-48	74	442
Årets totalresultat		0	0	0	400	16	2 442	1 869	4 728
Transaksjoner med aksjonærene
Utbytte	5	0	0	0	0	0	-908	-844	-1 752
Sum transaksjoner med aksjonærer i perioden		0	0	0	0	0	-908	-844	-1 752
Sum periodens endring i egenkapital		0	0	0	400	16	1 534	1 025	2 975
Egenkapital 31.12.2022		101	-18	3 714	1 433	96	9 996	12 840	28 162
Årsresultat		0	0	0	0	0	292	52	344
Årets utvidede resultat		0	0	0	406	24	-106	123	446
Årets totalresultat		0	0	0	406	24	186	175	790
Transaksjoner med aksjonærene
Utbytte	5	0	0	0	0	0	-1 110	-795	-1 905
Transaksjoner med ikke-kontrollerende
interesser	27	0	0	0	0	0	0	-6	-6
Sum transaksjoner med aksjonærer i perioden		0	0	0	0	0	-1 110	-801	-1 911
Sum periodens endring i egenkapital		0	0	0	406	24	-924	-626	-1 121
Egenkapital 31.12.2023		101	-18	3 714	1 839	120	9 071	12 215	27 042

Kontantstrømoppstilling

Beløp i MNOK	Note	2023	2022
Resultat før skattekostnad		2 845	5 428
Betalte skatter		-775	-775
Avskrivninger	10,11	1 909	1 732
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger	10,11	142	-1
Gevinst/tap ved salg av tomter, bygninger og annen fast eiendom	21	-34	-8
Gevinst/tap på investeringer	21	-21	0
Urealisert agio/disagio		9	-32
Andel av resultat fra felleskontrollerte- og tilknyttede selskaper	4	-285	-494
Rentekostnad	19	716	431
Renteinntekt	19	-188	-79
Verdijustering biologiske eiendeler	7	-77	-1 189
Endring i varelager		-857	-1 634
Endring i kundefordringer og andre fordringer	9	-466	-623
Endringer i leverandørgjeld		281	459
Endringer i netto pensjonsforpliktelser		-9	2
Endringer i andre tidsavgrensningsposter		12	-22
Netto kontantstrøm fra drift		3 202	3 195
Innbetalinger fra salg av varige driftsmidler		67	54
Innbetalinger fra salg av aksjer og andre egenkapitalinstrumenter		16	2
Kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler	10,11	-1 968	-1 834
Kjøp av aksjer og andeler i andre selskaper	6	-85	-59
Mottatt utbytte	4	228	131
Mottatte renter		188	79
Endring i andre langsiktige fordringer		32	-55
Valutadifferanser på investert kapital		1	9
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-1 520	-1 675
Opptak av ny langsiktig rentebærende gjeld	17	3 948	292
Nedbetaling av langsiktig rentebærende gjeld	17	-2 147	-1 288
Endring i kortsiktig rentebærende gjeld	17	314	570
Betalte renter		-777	-441
Betalt utbytte	5	-1 110	-908
Betalt utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser		-795	-844
Andre finansieringsaktiviteter netto		15	72
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		-551	-2 547
Endring i kontanter og kontantekvivalenter		1 131	-1 027
Betalingsmidler per 01.01.		4 340	5 329
Valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter		4	38
Betalingsmidler per 31.12.		5 475	4 340
Denne består av
Bankinnskudd mv.		5 475	4 340
Herav bundne midler	14	151	187
Ubenyttet kassekreditt	17	3 715	3 193
Ubenyttet trekkfasilitet	17	1 224	734

NOTE 1 GENERELT

Austevoll Seafood ASA er et børsnotert selskap hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor er på Storebø i Austevoll kommune. Laco AS er selskapets største aksjonær og morselskap (se note 16).

Selskapet er notert på Oslo Børs.

Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU, og ble vedtatt av selskapets styre 29.04.2024.

Konsernet har innarbeidet ESEF rapportering på resultat, balanse, egenkapital, kontantstrøm og noter. ESEF rapporten finner en på hjemmesiden til Austevoll Seafood ASA, www.auss.no.

I det videre vil «Konsernet» bli brukt for

å omtale informasjon relatert til Austevoll Seafood ASA med tilhørende datterselskaper, felleskontrollerte virksomheter etc. som inngår i konsernregnskapet, mens «Selskapet» blir brukt for å omtale morselskapet Austevoll Seafood ASA.

Alle beløp er angitt i millioner norske kroner (MNOK), med mindre annet er spesifisert.

NOTE 2 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.

Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil per definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/ forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.

GJENVINNBARE BELØP AV GOODWILL OG KONSESJONER

Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere om goodwill og konsesjoner med ubestemt levetid har vært utsatt for verdifall i samsvar med regnskapsprinsippene angitt i note 29. De gjenvinnbare beløpene på inntektsgenererende enheter er fastsatt på grunnlag av beregninger av bruksverdi. Disse beregningene krever anvendelse av estimater og er nærmere beskrevet i note 10.

INNTEKTSSKATT

Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange ulike jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevet for å fastsette inntektsskatten for alle land under ett i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet regnskapsfører skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgjørelser i skatte-/tvistesaker, basert på estimater på om ytterligere inntektsskatt vil påløpe. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastslås. Anvendelse av bokførte skattefordeler avhenger av fremtidige positive skattemessige resultater innenfor ulike jurisdiksjoner, og kan ikke avregnes

mellom ulike skatteregimer. Vurdering av nedskrivningsbehov for utsatte skattefordeler og valuering av skattefordeler er derfor basert på estimerte fremtidige skattemessige resultater innenfor de enkelte skatteregimer.

Grunnrenteskatt på havbruk

Forutsetninger som er lagt til grunn knyttet til grunnrenteskatt for havbruk er vurdert å utgjøre et vesentlig regnskapsestimat. Se ytterligere redegjørelse i note 26.

VARELAGER

Ferdigvarer av fisk måles til laveste av produksjonskost og netto salgsverdi. Vesentlige fluktuasjoner i salgspriser vil kunne medføre store svingninger i lagerverdien. Kost for oppdrettsfisk er til virkelig verdi på slaktetidspunktet.

BR. BIRKELAND KONSERN

Konsernets eierandel i Br. Birkeland AS er 42,92%. På grunn av faktisk kontroll gjennom styresammensetning har Finanstilsynet pålagt konsernet å behandle selskapet som et konsernselskap. Fortsatt konsolidering av Br. Birkeland konsern avhenger av selskapets styresammensetning.

VERDIJUSTERING AV BIOLOGISKE EIENDELER

Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, yngel, settefisk, rensefisk og matfisk. Biologiske eiendeler måles til virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter. For nærmere beskrivelse av benyttede prinsipper vises det til egen beskrivelse under regnskapsprinsipper samt i note om biologiske eiendeler.

Verdsettelsen bygger på en rekke ulike forutsetninger, hvorav mange av disse er ikke-observerbare. Forutsetningene kan grupperes i fire ulike grupper: (1) Pris, (2) Kostnad, (3) Volum og

(4) Diskonteringssats.

For fisk som er slakteklar på balansedagen er usikkerheten i hovedsak knyttet til prisoppnåelse og volum. For fisk som ikke er slakteklar er usikkerheten høyere. I tillegg til usikkerhet knyttet til pris og volum vil det for denne fisken også være

usikkerhet knyttet til gjenværende produksjonskostnader, gjenværende biologisk omdanning og gjenværende dødelighet frem mot slaktetidspunktet.

(1) Pris

En viktig forutsetning i verdsettelsesmodellen, både for den slakteklare og den ikke-slakteklare fisken, er den forventede markedsprisen. Dette er også den forutsetningen som historisk sett har hatt størst svingninger. For å estimere den forventede prisen tas det utgangspunkt i fremtidspriser for superior norsk laks fra 3-6 kg sløyd vekt fra Fish Pool. Bruk av observerbare priser øker etter konsernets oppfatning påliteligheten og sammenlignbarheten i prisforutsetningene. For slakteklar fisk benyttes fremtidsprisen for påfølgende måned. For ikke-slakteklar fisk tas det utgangspunkt i fremtidspris for den måneden fisken antas å nå slakteklar vekt. Dersom det er sannsynlig på balansedagen at fisken kommer til å bli slaktet før den oppnår slakteklar vekt, for eksempel på grunn av biologiske utfordringer (som har oppstått før balansedagen), gjøres det en ekstra prisjustering for dette. En slik prisjustering tar hensyn til at markedsprisen per kilo for liten fisk er mindre enn for fisk med normal størrelse. Deretter justeres prisen for eksportør-margin og clearing kostnad. Dette gjelder både slakteklar og ikke-slakteklar fisk. Videre justeres det for slaktekostnader (brønnbåt, slakting og pakking i kasse), transportkostnader til Oslo og for kvalitetsforskjeller. Det justeres også for prisforskjeller mellom laks og ørret, og eventuell annen prispremie, slik som eksempelvis ASCsertifisert fisk. Justeringene for eksportørmargin og clearing kost er observerbare poster estimert av Fish Pool. Justering for slaktekostnader, transport-kostnader og kvalitetsforskjeller baseres på konsernets historiske kostnader per region og historisk kvalitetsfordeling, mens de øvrige justeringene er basert på en skjønnsmessig vurdering ut i fra historiske data og konsernets oppfatning om markedsutviklingen fremover.

(2) Kostnad

For ikke-slakteklar fisk må det i tillegg justeres for kostnadene forbundet med å oppdrette fisken videre til optimal vekt for slakting. Estimater knyttet til fremtidige kostnader er basert på konsernets prognoser per lokalitet. Det er usikkerhet knyttet til både fremtidige fôrpriser, øvrige kostnader og den biologiske utviklingen (tilvekst, fôrfaktor og dødelighet). Dersom de estimerte kostnadene er høyere enn det en normal markedsaktør ville regne med, for eksempel på grunn av tidligere inngåtte langsiktige avtaler med underleverandører, og dette gjør at kostnadene avviker vesentlig fra markedspris, skal kostnadsanslaget justeres for å reflektere de kostnadene som en rasjonell markedsaktør ville lagt til grunn.

(3) Volum

Forventet slaktevolum beregnes med utgangspunkt i estimert antall fisk (individer) på balansedagen minus forventet fremtidig dødelighet, multiplisert med forventet slaktevekt (4,65 kg levende vekt for laks og 4,76 kg levende vekt for ørret). Det er usikkerhet knyttet til både antall fisk i sjø på balansedagen, gjenværende dødelighet og forventet slaktevekt. Faktisk slaktevolum kan derfor avvike fra forventet slaktevolum enten som følge av endring i den biologiske utviklingen eller dersom spesielle hendelser, som eksempelvis massedødelighet, inntreffer. Estimatet på antall fisk på balansedagen er basert på antall smolt satt ut i sjøen. Smoltantallet justeres for telleusikkerhet og faktisk registrert dødelighet i forbindelse med utsett. Optimal forventet slaktevekt er vurdert å være den levende vekten som gir 4 kg sløyd vekt, med mindre det er spesifikke forhold til stede på balansedagen som tilsier at fisken må slaktes før den når denne vekten. I så fall justeres den forventede slaktevekten. Forventet dødelighet i perioden fra balansedagen til den når slakteklar vekt er anslått til å være 0,45% til 2,5% av inngående antall fisk per måned, avhengig av region.

(4) Diskontering

Hver gang det slaktes og selges fisk oppstår det en positiv kontantstrøm. Av forenklingshensyn tillegges alle de gjenværende utgiftene samme periode som inntekten, slik at man kun får én kontantstrøm per lokalitet. Kontantstrømmen henføres til forventet slaktemåned. Summen av kontantstrømmer fra alle lokalitetene, hvor konsernet har fisk i sjø, vil da fordeles over hele den perioden det tar å få oppdrettet den fisken som befinner seg i sjøen på balansedagen. Med dagens størrelse på smolten som settes ut, og hyppigheten på smolt-utsettene, kan dette ta inntil 18 måneder. Den forventede fremtidige kontantstrømmen diskonteres månedlig. Nivået på benyttet diskonteringssats har stor innvirkning på estimatet på virkelig verdi. Diskonteringssatsen skal ta hensyn til flere forhold. Diskonteringsfaktoren består av tre hovedelementer: (1) Risikojustering, (2) Konsesjonsleie og (3) Tidsverdi.

(4.1) Risikojustering

Risikojusteringen skal reflektere det prisavslaget som en hypotetisk kjøper ville krevd for å bli kompensert for den risikoen han tar ved å investere i levende fisk fremfor en alternativ plassering. Jo lengre frem i tid slaktetidspunktet er, jo større er sjansen for at noe kan skje som påvirker kontantstrømmen. Det er tre vesentlige faktorer som kan påvirke kontantstrømmen: Volumet kan endre seg, kostnadene kan endre seg, og prisene kan endre seg. Felles for alle faktorene er at utfallsrommet ikke er symmetrisk.

(4.2) Hypotetisk konsesjonsleie

Oppdrett av laks og ørret skjer ikke i et marked med fri konkurranse uten inngangsbarrierer. Grunnet begrenset tilgang på konsesjoner for oppdrett av matfisk, har disse i dag en svært høy verdi. For at en hypotetisk kjøper av levende fisk skulle kunne overta og oppdrette fisken videre, må man legge til grunn at kjøperen må inneha konsesjon, lokalitet og øvrige tillatelser som kreves for slik produksjon. I dag er det ikke tillatt å leie ut konsesjoner. Men i et

hypotetisk marked for kjøp og salg av levende fisk må en anta at dette vil være mulig. I et slikt scenario ville en hypotetisk kjøper krevd en betydelig rabatt for å kunne allokere en tilstrekkelig andel av avkastning til egne konsesjoner, eller alternativt dekke leiekostnadene på innleide konsesjoner. Hvordan en hypotetisk årlig leiekostnad skal utledes av priser på omsatte konsesjoner, er vanskelig å modellere, da en slik kurve vil basere seg på forventninger om fremtidig fortjenesteutvikling i bransjen. Videre er det komplekst å utlede en leiepris per kortere tidsenhet og i siste instans per volum gitt at konsesjonsbegrensningene måles på ulike nivåer (lokasjon, region og selskap).

(4.3) Tidsverdi

Til slutt må det diskonteres for tidsverdien på kapitalbindingen knyttet til den delen av nåverdien av kontantstrømmen som allokeres til biomassen. En må legge til grunn at en hypotetisk kjøper vil kreve å bli kompensert for alternativkostnaden ved å plassere pengene i levende fisk, fremfor å investere kapitalen i noe annet. Produksjonssyklusen for laks i sjø er i dag opp mot 18 måneder. Kontantstrømmen vil derfor strekke seg over en tilsvarende periode. Gitt konstant salgspris i hele perioden vil kontantstrømmen avta for hver måned frem i tid, ettersom det påløper kostnader ved å oppdrette fisken til slakteklar vekt. Disse øker for hver måned fisken må stå i sjøen. Dette gjør effekten av utsatt kontantstrøm lavere enn det som hadde vært tilfellet dersom kontantstrømmen hadde vært konstant. Komponenten ansees likevel som viktig på grunn av de store verdiene som ligger i beholdningen.

(4.4) Vurdering diskonteringssats

Det er benyttet en månedlig diskonteringssats på 4% per måned i 2023, i 2022 var denne også 4%. I sensitivitetsanalysen nedenfor vises det hvordan en endring i diskonteringssats ville påvirket verdien på fisk i sjø. Diskonteringssatsen vurderes periodisk.

NOTE 2 forts. Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Som nevnt ovenfor er hypotetisk konsesjonsleie et av hovedelementene ved fastsettelse av diskonteringssatsen. I den hypotetiske konsesjonsleien er forventet fremtidig margin en sentral parameter. Marginen beregnes som forskjellen mellom pris og kost i fremtidige perioder. Forwardprisen på laks og forventninger til fremtidig kostnadsnivå har derfor stor betydning på forventet fremtidig margin. Jo høyere utsiktene til gode marginer er, jo høyere ville en hypotetisk konsesjonsleie ha blitt. Dette forklares med at gode marginer driver verdien på konsesjonene oppover. Dersom utsiktene til marginene er lavere, vil dette på sikt bidra til å redusere hypotetisk konsesjonsleie og virkelig verdi av konsesjonene.

Det har også betydning hvordan endringen i forventet margin oppstår. Det legges det til grunn at en uventet lavere (høyere) pris på måletidspunktet ikke vil kunne føre til en umiddelbar reduksjon (økning) i hypotetisk konsesjonsleie for fisken som allerede er i sjøen, men heller en gradvis reduksjon (økning) i fremtidig leie knyttet til nye utsett. Dette begrunnes med at det i et hypotetisk leiemarked for konsesjoner må antas at det er forhåndsavtalt en fast leie for hele den perioden fisken trenger å stå i sjø frem til slakt. Når det gjelder kostnadssiden antas det at endringer i forventet fremtidig kostnadsnivå ikke vil påvirke verdien på de biologiske eiendelene direkte, men indirekte, og over tid, som følge av at den hypotetiske konsesjonsleien vil være bestemt av forventninger om

fremtidig margin.

Sensitivitetsanalyse for virkelig verdi av fisk i sjø

Etter konsernets oppfatning er følgende fire komponenter mest sentral for verdsettelsen. Disse er: (1) vektet snittpris,

(2) forventet optimal slaktevekt,

(3) månedlig diskonteringsrente og

(4) estimert antall fisk.

Tabellene nedenfor viser simulert sensitivitet for endring i virkelig verdi av de biologiske eiendelene ved endring i disse parameterne:

Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og forventet optimal slaktevekt

				Forventet slaktevekt per fisk i kg gwe
				3,5	3,8	4,0	4,3	4,5
						Endring i forventet vekt per kg gwe
				-0,50	-0,25	-	0,25	0,50
	80,3		-5,00	6 585	7 081	7 627	8 187	8 753
	83,3		-2,00	6 961	7 477	8 043	8 624	9 226
	84,3		-1,00	7 087	7 608	8 182	8 770	9 380
Snittpris per kg (kr)	85,3	Endring i pris per kg	-	7 212	7 740	8 321	8 917	9 534
	86,3		1,00	7 338	7 872	8 461	9 064	9 689
	87,3		2,00	7 464	8 005	8 601	9 211	9 843
	90,3		5,00	7 844	8 405	9 021	9 653	10 307

Tabellen ovenfor viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og forventet slaktevekt per kg sløyd vekt. For forventet slaktevekt viser tabellen endring i virkelig verdi ved en

økning i forventet slaktevekt på hhv. 250 og 500 gram, og ved tilsvarende reduksjon. Her holdes forventet samlet kostnad konstant, slik at en økning i forventet slaktvekt vil medføre en reduksjon i kostnad per kg, mens en

reduksjon i forventet slaktevekt vil medføre en økning i kostnad per kg. For pris gjelder endringen per krone sløyd vekt etter justering for slaktekostnader, frakt til Oslo, kvalitet, størrelse og eksportørmargin.

Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og benyttet diskonteringssats

				Månedlig diskonteringsrente (%)
				2,0%	3,0%	4,0%	5,0%	6,0%
						Endring i månedlig diskonteringsrente (%)
				-2,0%	-1,0%	0,0%	1,0%	2,0%
	80,3		-5,00	8 799	8 180	7 627	7 132	6 687
Snittpris per kg (kr)	83,3		-2,00	9 294	8 633	8 043	7 515	7 041
	84,3		-1,00	9 459	8 784	8 182	7 643	7 158
	85,3	Endring i pris per kg	-	9 624	8 935	8 321	7 770	7 277
	86,3		1,00	9 791	9 088	8 461	7 900	7 396
	87,3		2,00	9 957	9 240	8 601	8 029	7 515
	90,3		5,00	10 457	9 698	9 021	8 416	7 873

Tabellen ovenfor viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per

kg og månedlig diskonteringsrente. For den månedlige diskonteringsrenten er det simulert med en absolutt endring på hhv. +/– 1% og +/– 2% (100 og 200 punkter).

Sensitivitetsanalyse av vektet snittpris og antall fisk i beholdning

				Antall fisk i beholdning (millioner fisk)
				51,6	53,3	54,3	55,4	57,1
						Endring i antall fisk i beholdning
				-5%	-2%	0%	2%	5%
	80,3		-5,00	7 069	7 404	7 627	7 851	8 186
	83,3		-2,00	7 464	7 811	8 043	8 275	8 623
	84,3		-1,00	7 595	7 947	8 182	8 416	8 768
	85,3		-	7 727	8 083	8 321	8 558	8 915
Snittpris per kg (kr)	86,3	Endring i pris per kg	1,00	7 859	8 220	8 461	8 701	9 062
	87,3		2,00	7 992	8 357	8 601	8 844	9 209
	90,3		5,00	8 392	8 769	9 021	9 273	9 651

Tabellen ovenfor viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per

kg og estimert antall fisk i beholdning på balansedagen. For antall fisk i beholdning er det simulert med en endring på +/– 2% og +/- 5% i antall fisk per lokalitet for samtlige lokaliteter med fisk i beholdning.

NOTE 3 Segmentinformasjon

FORRETNINGSSEGMENTER

Styret er konsernets overordnede beslutningstaker over forretningsstrategi. Administrasjonen har besluttet forretningssegment basert på informasjonen som er godkjent av styret. Styret mener virksomhetene skal ses på i det enkelte selskaps perspektiv. Flere av de største selskapene som er kontrollert av AUSS er egne børsnoterte selskap, og på det viset naturlig å betrakte som egne segment i konsernet.

Lerøy Seafood Group ASA

Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er et norsk selskap notert på Oslo Børs. LSGkonsernet driver fiskeoppdrett (laks og ørret), fiskeri av hvitfisk og bearbeiding av laks, ørret og hvitfisk, samt salg og distribusjon av ulike fiskearter og videreforedling av fiskeprodukter.

Austral Group S.A.A. - Peru

Austral Group S.A.A. (Austral) er et Peruansk selskap notert på børsen i Lima, Peru. Austral driver med produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskehermetikk og frossen fisk. Selskapets produksjon foregår i fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker som er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco. Austral er et helintegrert selskap, og eier og driver egne fiskefartøy.

FoodCorp Chile S.A. - Chile

FoodCorp Chile S.A. (FC) er et Chilensk privateid selskap i den pelagiske sektoren. Selskapet er lokalisert i Coronel og er et helintegrert selskap. FC driver med produksjon av frossen fisk, hermetikk, fiskemel og fiskeolje. Selskapet eier en flåte på tre moderne snurpetrålere.

Br. Birkeland AS

Br. Birkeland AS (BRBI) eier pelagiske fiskerikonsesjoner fordelt på to ringnot/ trålere, i tillegg eier selskapet to fartøy med rettigheter for fiske etter snøkrabbe.

Br. Birkeland Farming AS

Br. Birkeland Farming AS (BFARM) eier syv lakseoppdrettskonsesjoner på vestkysten av Norge.

Pelagia Holding AS

Pelagia Holding AS (Pelagia) er et privateid selskap i den pelagiske sektoren. Pelagia er en stor produsent av fiskemel, fiskeolje, Omega-3 olje, frosne pelagiske produkter og proteinkonsentrat og olje basert på avskjær fra lakseindustrien, hvitfiskindustrien og pelagisk avskjær i Norge, UK og Irland.. Pelagia er eid i fellesskap med Kvefi AS og bokført som et felleseid selskap ført etter egenkapitalmetoden.

Annet/elimineringer

Austevoll Seafood ASA (morselskap), Austevoll Eiendom AS og AUSS Shared Service AS er ikke inkludert i forretningssegmentene. Urealiserte gevinster ved salg mellom forretningssegmenter er eliminert i det konsoliderte resultatregnskapet og er presentert under annet/elimineringer. Pelagia er konsolidert med forholdsmessig eierandel i segmentrapporteringen, mens en i konsernregnskapet bruker egenkapitalmetoden. Kolonnen for annet/eliminering inneholder derfor i hovedsak eliminering av tall fra Pelagia.

Driftsinntekter

	2023	2022
Driftsinntekter
Salg av varer og tjenester	33 712	31 155
Leieinntekter	0	7
Erstatninger	2	0
Andre driftsinntekter (tilskudd)	17	10
Sum	33 731	31 172
Andre gevinster og tap
Gevinst/tap ifm. realisasjon av varige driftsmidler	21	-20
Gevinst/tap ifm. terminering av leieavtaler (avgang bruksretteiendeler)	1	1
Gevinst ifm. endringer i aksjer i tilknyttede selskaper	21	0
Sum	43	-19
Gevinst ifm. endringer i aksjer i tilknyttede selskaper
Gevinst/tap ifm. realisasjon av aksjer i tilknyttet selskap	21	0
Sum	21	0

2023	LSG	Austral Group	FoodCorp	Chile Br. Birkeland	Br. Birkeland Farming	Pelagia Holding 50%	Annet/ elim.	Konsern
Eksterne driftsinntekter	30 834	1 002	966	356	559	6 500	-6 490	33 731
Internt salg	36	0	0	1	230	0	-271	0
Andre gevinster og tap	36	-2	0	0	0	0	8	44
Sum segment inntekter	30 906	1 000	966	357	789	6 500	-6 752	33 774
Driftskostnader	-26 212	-1 184	-741	-266	-462	-5 640	5 858	-28 647
Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler	4 694	-184	225	91	326	860	-894	5 126
Avskrivninger	-1 484	-234	-48	-63	-63	-209	192	-1 909
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger*	-108	1	-7	-28	0	-21	21	-142
Driftsresultat før verdijustering biologiske eiendeler	3 102	-417	170	0	263	631	-681	3 076
Verdijustering biologiske eiendeler	125	0	0	0	-48	0	0	77
Driftsresultat	3 227	-417	170	0	215	631	-681	3 152

* For ytterligere informasjon vedrørende nedskrivninger, se note 10 og 11.

2023	LSG	Austral Group	FoodCorp	Chile Br. Birkeland	Br. Birkeland Farming	Pelagia Holding 50%	Annet/ elim.	Konsern
Inntekter fra tilknyttet selskap	-143	0	0	1	40	0	388	285
Finansinntekter	136	474	12	6	10	12	13	660
Finanskostnader	-620	-524	-13	-14	-22	-132	71	-1 253
Resultat før skatt	2 600	-467	169	-7	242	511	-209	2 845
Skattekostnad	-2 390	121	-49	3	-196	-120	133	-2 501
Årsresultat	210	-346	121	-5	46	392	-77	344
Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat	67	-33	0	-3	21	0	0	53
Andel resultat til aksjonærene i Austevoll Seafood ASA	144	-313	121	-2	25	391	-77	291
Andel utbytte inntektsført i morselskap Austevoll Seafood ASA	785	8	20	0	32	225	49	1 119

NOTE 3 forts. Segmentinformasjon

					Br.	Pelagia
2022	LSG	Austral Group	FoodCorp Chile	Br. Birkeland	Birkeland Farming	Holding 50%	Annet/ elim.	Konsern
Eksterne driftsinntekter	26 643	2 590	820	333	743	5 641	-5 601	31 169
Internt salg	3	0	0	0	0	0	-2	0
Andre gevinster og tap	6	-27	1	0	0	0	0	-19
Sum segment inntekter	26 652	2 563	821	333	743	5 641	-5 602	31 150
Driftskostnader	-22 131	-1 900	-621	-296	-376	-4 789	4 746	-25 368
Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering
biologiske eiendeler	4 521	663	200	37	367	852	-857	5 782
Avskrivninger	-1 326	-196	-72	-55	-66	-177	160	-1 732
Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger*	0	1	0	0	0	0	0	1
Driftsresultat før verdijustering biologiske eiendeler	3 195	468	128	-18	300	674	-696	4 051
Verdijustering biologiske eiendeler	1 088	0	0	0	101	0	0	1 189
Driftsresultat	4 283	468	128	-18	402	674	-696	5 240

* For ytterligere informasjon vedrørende nedskrivninger, se note 10 og 11

		Austral	FoodCorp	Br.	Br. Birkeland	Pelagia Holding	Annet/
2022	LSG	Group	Chile	Birkeland	Farming	50%	elim.	Konsern
Inntekter fra tilknyttet selskap	66	0	0	2	7	0	419	494
Finansinntekter	56	720	12	13	2	2	44	849
Finanskostnader	-337	-745	-2	-18	-8	-90	45	-1 155
Resultat før skatt	4 067	443	139	-22	404	586	-188	5 428
Skattekostnad	-902	-138	-49	6	-87	-129	156	-1 143
Årsresultat	3 165	305	90	-16	317	458	-32	4 285
Ikke-kontrollerende interesser
sin andel av resultat	1 635	30	0	-9	142	0	0	1 798
Andel resultat til aksjonærene
i Austevoll Seafood ASA	1 530	275	90	-7	175	458	-32	2 490
Andel utbytte inntektsført i
morselskap Austevoll Seafood ASA	785	160	18	29	36	125	0	1 153

	Anleggsmidler		Sum investering i anleggsmidler
Segment	2023	2022	2023	2022
Lerøy Seafood Group ASA	19 132	18 539	1 326	912
Pelagia Holding AS	IA	IA	IA	IA
Br. Birkeland AS	1 051	1 080	27	114
Br. Birkeland Farming AS	599	591	31	10
Andre	5 752	5 628	179	445
Sum for Norge	26 534	25 838	1 564	1 480
Austral Group S.A.A. - Peru	2 563	2 424	166	268
FoodCorp Chile S.A. - Chile	850	712	237	87
Sum	29 946	28 974	1 968	1 835

	Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet			Sum gjeld
Segment	2023	2022	2023	2022
Lerøy Seafood Group ASA	1 397	1 456	21 615	16 351
Pelagia Holding AS	1 980	1 765	IA	IA
Br. Birkeland AS	48	47	430	421
Br. Birkeland Farming AS	145	106	812	694
Andre	0	8	1 013	777
Sum for Norge	3 571	3 381	23 870	18 243
Austral Group S.A.A. - Peru	2	1	1 612	1 407
FoodCorp Chile S.A. - Chile	0	0	302	251
Sum	3 572	3 382	25 784	19 901

Inntekter fordelt på geografiske områder	2023	%	2022	%
Norge	6 526	19	5 732	18
EU	16 983	50	14 858	48
Storbritannia	895	3	0	0
Øst Europa	1 394	4	1 539	5
Afrika	653	2	660	2
Nord Amerika	1 515	4	1 324	4
Asia	5 022	15	6 275	20
Sør Amerika	743	2	782	3
Sum	33 730	100	31 170	100

Omsetning er fordelt basert på kundens land/destinasjon av salgets utskipning.

NOTE 4 Tilknyttede selskaper og investering i felleskontrollert virksomhet

Bokførte verdier i balansen fordeler seg som følger:

	2023	2022
Tilknyttede selskap	1 592	1 617
Felleskontrollert virksomhet	1 980	1 765
Per 31.12.	3 572	3 382

Inntekter/(kostnader) i resultatregnskapet fordeler seg som følger:

	2023	2022
Tilknyttede selskap	-103	76
Felleskontrollert virksomhet	388	418
Per 31.12.	285	494

Under vises felleskontrollert virksomhet og de største tilknyttede selskapene i konsernet per 31.12. I felleskontrollert virksomhet er det to aksjonærer som eier hver sin halvpart, mens i tilknyttet selskap er det flere aksjonærer som eier mindre andeler.

Selskap	Eierforhold		Virksomhet Sted		Bokføringsmetode
2023
Pelagia Holding AS konsern	Felleskontrollert	Pelagisk	Norge	50,00%	Egenkapitalmetoden
Norskott Havbruk AS konsern	Tilknyttet	Havbruk	Norge	50,00%	Egenkapitalmetoden
Seistar Holding AS konsern	Tilknyttet	Brønnbåt	Norge	50,00%	Egenkapitalmetoden
2022
Pelagia Holding AS konsern	Felleskontrollert	Pelagisk	Norge	50,00%	Egenkapitalmetoden
Norskott Havbruk AS konsern	Tilknyttet	Havbruk	Norge	50,00%	Egenkapitalmetoden
Seistar Holding AS konsern	Tilknyttet	Brønnbåt	Norge	50,00%	Egenkapitalmetoden

I tabellen under vises den summerte finansielle informasjonen over de mest vesentlige tilknyttede selskapene i konsernet.

Selskap	Norskott Havbruk AS konsern*		Seistar Holding AS konsern
Årsslutt	2023	2022	2023	2022
Resultat
Inntekter	2 561	3 188	250	271
Resultat før skatt	-482	166	62	42
Herav virkelig verdijustering biologiske eiendeler	6	12	0	0
Resultat etter skatt	-335	83	61	41
Utvidet resultat	-9	29	0	0
Balanse
Sum kortsiktige eiendeler	2 540	1 824	173	124
Sum kortsiktig gjeld	-1 583	-840	-91	-44
Sum anleggsmidler	3 592	3 403	741	711
Sum langsiktig gjeld	-2 396	-2 081	-338	-367
Netto eiendeler	2 152	2 306	486	425
Bokført verdi i AUSS	1 107	1 184	261	234

Tabellen under viser 100% andelen av eiendeler og gjeld, inntekter og resultat på felleskontrollert virksomhet som er ført etter egenkapitalmetoden.

Pelagia Holding AS konsern	2023	2022
Eiendeler
Anleggsmidler	5 098	4 894
Kontanter og kontantekvivalenter	171	129
Andre omløpsmidler	4 773	4 114
Sum eiendeler	10 042	9 137
Langsiktig gjeld	3 639	2 963
Kortsiktig gjeld	2 258	2 365
Sum gjeld	5 897	5 328
Sum egenkapital	4 145	3 809
Sum egenkapital og gjeld	10 042	9 137
Inntekter	13 001	11 282
Avskrivning og nedskrivning	-459	-355
Driftskostnader	-11 280	-9 578
Netto rentekostnader	-247	-132
Andre finansposter	8	-44
Resultat før skatt	1 023	1 173
Skattekostnad	-240	-257
Resultat etter skatt	783	916
Resultat til minoritet	-7	-79
Sum inntekt til aksjonærer	777	837

Avstemming av den finansielle informasjonen på selskap ført etter egenkapitalmetoden.

	Pelagia Holding AS konsern	Norskott Havbruk AS konsern*	Seistar Holding AS konsern	Andre	Sum
2022
Per 01.01.	1 473	1 126	219	184	3 002
Andel av overskudd/(tap)	418	41	21	14	494
Valutadifferanser	6	2	-6	0	2
Utbytter	-125	0	0	0	-125
Andre egenkapitalendringer	-8	15	0	1	8
Bokført verdi per 31.12.	1 764	1 184	234	199	3 381
2023
Per 01.01.	1 764	1 184	234	199	3 381
Andel av overskudd/(tap)	388	-168	30	34	285
Valutadifferanser	37	95	0	0	132
Utbytter	-225	0	-3	0	-228
Andre egenkapitalendringer	16	-4	0	-10	1
Bokført verdi per 31.12.	1 980	1 107	261	223	3 572

* Norskott Havbruk konsern driver virksomhet gjennom sitt datterselskap i Skottland. Valutadifferanser vedrører omregning av datterselskaper fra GBP til NOK.

Informasjon om vesentlige transaksjoner

Det har ikke vært noen vesentlige transaksjoner med felleskontrollerte selskaper eller tilknyttede selskaper i 2023.

NOTE 5 Resultat og utbytte per aksje

Utdelt utbytte per aksje i 2023, basert på resultatet i 2022, var NOK 5,50 per aksje. Dette utgjorde til sammen TNOK 1 114 946.

Basert på resultatet for 2023, foreslås det et utbytte på NOK 4,50 per aksje, til utbetaling i 2024. Til sammen vil dette utgjøre TNOK 912 228. Endelig vedtak

fattes på den ordinære generalforsamlingen 29.05.2024.

År	Andel resultat etter skatt til AUSS aksjonærer	Antall aksjer 31.12.	Resultat per aksje	Foreslått utbytte	Foreslått utbytte per aksje	Foreslått utbytte i % av årsresultat ekskl. verdijustering biolo giske eiendeler	Utbetalt utbytte i hele mill (fra foregående år)	Utbetalt utbytte per aksje
2023	292	202 717 374	1,44	912	4,50	321%	1 115	5,50
2022	292	202 717 374	12,34	1 115	5,50	33%	912	4,50
2021	1 982	202 717 374	9,82	912	4,50	36%	710	3,50
2020	494	202 717 374	2,45	710	3,50	45%	507	2,50
2019	1 256	202 717 374	6,22	507	2,50	21%	708	3,50
2018	2 299	202 717 374	11,39	710	3,50	20%	566	2,80
2017	1 009	202 717 374	5,00	568	2,80	18%	505	2,50
2016	1 645	202 717 374	8,17	507	2,50	20%	1 419	7,00
2015	722	202 717 374	3,59	1 419	7,00	129%	405	2,00
2014	555	202 717 374	2,76	405	2,00	32%	324	1,60
2013	699	202 717 374	3,48	324	1,60	32%	243	1,20
2006-2012	3 619	202 717 374	17,85	1 054	5,20	28%	806	4,00
Sum	14 863			9 143	45,10		8 220	40,60

Det er et mål for AUSS å maksimere verdiskapningen til det beste for aksjonærene gjennom gode resultater. Over tid er det en målsetning å utbetale i størrelsesorden 20-40% av konsernets netto resultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) som utbytte.

NOTE 6 Kjøp/salg av selskap

VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER OG TRANSAKSJONER MED IKKE-KONTROLLERENDE EIERINTERESSER I 2023

Mondo Mar Marine Foods ApS.

Konsernet har gjennom det danske datterselskapet Lerøy Seafood Denmark A/S ervervet 100% av aksjene i Mondo Mar Marine Foods ApS. Selskapet er lokalisert i Hanstholm i Danmark og driver med bearbeiding av hvitfisk. Selskapet er konsolidert inn med virkning fra 01.01.2023.

VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER OG TRANSAKSJONER MED IKKE-KONTROLLERENDE EIERINTERESSER I 2022

Lerøy Vest Kraft AS

Lerøy Vest AS kjøpte 100% av aksjene i et lite lokalt småkraftverk på Fitjar, som produserer strøm fra en lokal elv. Det ble betalt MNOK 10 for aksjene. Anlegget skal bidra med egenprodusert strøm til smoltanlegget til Lerøy Sjøtroll Kjærelva AS.

Lerøy Seafood Denmark A/S

Konsernet gjorde i 2022 opp siste del av avtalt vederlag for aksjene i Lerøy Seafood Denmark A/S (tidligere Seafood Danmark A/S), som konsernet ervervet i 2021. Det var avsatt for vederlaget i balansen i fjor. Betalt beløp samsvarte med avsetning, og utgjorde MNOK 49.

Vederlag betalt		2023	2022
Lerøy Vest Kraft AS (100%)	Virksomhetssammenslutning	0	10
Lerøy Seafood Denmark A/S (33,3%)	Virksomhetssammenslutning	0	49
Mondo Mar Marine Foods ApS	Virksomhetssammenslutning	85	0
Lerøy Seafood Denmark A/S (33,3%)	Virksomhetssammenslutning	14	0
Sum kontantstrøm ut		99	59

Kjøpsprisallokering og oppkjøpsbalanse	Bokførte verdier i oppkjøpt selskap	Identifiserte mer og mindre-verdier	Virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet	Goodwill	Oppkjøps balanse
Goodwill	0	0	0	64	64
Bruksretteiendeler og varige driftsmidler	22	0	22	0	22
Varebeholdning	3	0	3	0	3
Kortsiktige fordringer	44	0	44	0	44
Sum eiendeler	69	0	69	64	133
Egenkapital	35	0	35	64	99
Utsatt skatt	1	0	1	0	1
Langsiktig gjeld	6	0	6	0	6
Kortsiktig gjeld	27	0	27	0	27
Sum egenkapital og gjeld	69	0	69	64	133
Oppkjøpsanalyse					100%
Identifisert egenkapital i oppkjøpt selskap					35
Netto identifiserte merverdier i oppkjøpt selskap					0
Identifisert verdi i oppkjøpt selskap					35
Beregning av goodwill					100%
Vedlerlag betalt til selger					85
Vederlag i form av langsiktig selgerkreditt					14
Sum vederlag					99
Identifisert verdi i oppkjøpt selskap					35

Ikke kontrollerende eierinteresser i Lerøy Nord AS er utløst med virkning fra og med 01.01.2023. Eierandelen er dermed økt fra 51% til 100%. Utløsingssummen betalt til ikke kontrollerende eierinteresser var MNOK 6. Beløpet fremkommer som en reduksjon i egenkapital.

Goodwill 64

NOTE 7 Biologiske eiendeler

Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler (fisk i sjø) til virkelig verdi. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk, som kun utgjør en begrenset del av beholdningen, legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi.

Verdien på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet mengde biologiske eiendeler på slaktetidspunktet multiplisert med forventet salgspris på samme tidspunkt. For fisk som ikke er slakteklar, gjøres det fradrag for forventede gjenstående kostnader forbundet med å oppdrette fisken videre til optimal slaktevekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats.

Prinsippnoten (note 29) inneholder en nærmere beskrivelse.

Resultatført verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter: (1) Endring i verdijustering på biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) på tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap på finansielle salgs- og kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool. Sistnevnte justering gjelder kun kontrakter som var balanseført ved inngangen til året. For nye kontrakter inngått i 2023 er verdiendringen ført over utvidet resultat (OCI), som følge av kontantstrømsikring.

Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til

virkelig verdi, vil justeringen av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Konsernet inngår også Fish Pool kontrakter for å sikre pris. Dette skjer i et begrenset omfang. I de tilfellene hvor dette er benyttet, er kontraktene behandlet som finansielle instrumenter i balansen (derivater), hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

Balanseført verdi på biologiske eiendeler	2023	2022
Fisk i sjø til historisk kost*	5 576	4 870
Rogn, yngel, smolt og rensefisk til kost*	455	477
Sum biologiske eiendeler før verdijustering	6 030	5 346
Verdijustering på biologiske eiendeler	2 745	2 626
Sum biologiske eiendeler	8 775	7 972
Fisk i sjø til virkelig verdi	8 321	7 495
Rogn, yngel, smolt og rensefisk til virkelig verdi	455	477
Sum biologiske eiendeler	8 775	7 972
* Historisk kost redusert med kostnadsført dødelighet
Balanseført verdi på tapsbringende kontrakter
Sum tapskontrakter i balansen per 31.12.	56	14
Resultatført verdijustering knyttet til biologiske eiendeler
Endring i verdijustering på biologiske eiendeler (fisk i sjø)	119	1 159
Endring i verdi på tapskontrakter	-42	31
Sum verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler	77	1 189
Avstemming balanseført verdi på verdijustering på biologiske eiendeler
Verdijustering på biologiske eiendeler per 01.01.	2 626	1 468
Endring i verdijustering på fisk i sjø	119	1 159
Verdijustering på biologiske eiendeler per 31.12.	2 745	2 626

Balanseposten er inkludert i regnskapslinjen biologiske eiendeler. Balanselinjen er nærmere spesifisert nedenfor.

Avstemming av endringer i balanseført verdi på biologiske eiendeler	Rogn, yngel, smolt og rensefisk*	Fisk i sjø (laks og ørret)*	Virkelig verdijustering	Sum biologiske eiendeler
Biologiske eiendeler 31.12.2021	385	4 320	1 466	6 173
Endringer i 2022
Økning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst)	1 301	8 614	0	9 914
Reduksjon som følge av salg og eget forbruk (smolt og rensefisk)	-1 192	0	0	-1 192
Reduksjon som følge av slakting	0	-7 717	0	-7 717
Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet	-18	-347	0	-365
Netto endring i virkelig verdi (fisk i sjø)	0	0	1 159	1 159
Biologiske eiendeler 31.12.2022	476	4 869	2 625	7 972
Endringer i 2023
Økning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst)	1 406	10 108	0	11 514
Reduksjon som følge av salg og eget forbruk (smolt og rensefisk)	-1 411	0	0	-1 411
Reduksjon som følge av slakting	0	-8 902	0	-8 902
Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet	-17	-501	0	-518
Netto endring i virkelig verdi (fisk i sjø)	0	0	119	119
Biologiske eiendeler 31.12.2023	454	5 575	2 744	8 775

* Balanseført verdi før virkelig verdijustering (historisk kost redusert med kostnadsført dødelighet)

Avstemming av volum (LWT) for beholdning av fisk i sjø		2022
Levende vekt på fisk i sjø per 01.01. (tonn)	102 708	111 622
Endringer gjennom året
Økning fra biologisk omdanning (utsett og tilvekst)	212 680	218 348
Reduksjon som følge av slakting	-195 972	-214 741
Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet	-16 973	-12 518
Reduksjon som følge av rømming	-1	-3
Levende vekt på fisk i sjø per 31.12. (tonn)	102 442	102 708

Tabellen nedenfor viser hvordan totalvolumet for fisk i sjø, levende vekt målt i tonn, er fordelt med henblikk på vekt:

Volum (LWT) - Oversikt over beholdning fisk i sjø 31.12.		2022
Fisk i sjø, 0 - 1 kg	10 964	11 041
Fisk i sjø, 1 - 2 kg	11 508	18 417
Fisk i sjø, 2 - 3 kg	34 313	20 597
Fisk i sjø, 3 - 4 kg	17 016	35 865
Fisk i sjø: laks 4–4,65 kg, ørret 4-4,76 kg	15 401	12 680
Fisk i sjø: laks > 4,65 kg, ørret > 4,76 kg (slakteklar fisk)	13 240	4 108
Fisk i sjø, totalt laks og ørret	102 442	102 708

NOTE 7 forts. Biologiske eiendeler

Inndeling etter art og hovedgruppe	2023	2022
Slakteklar fisk	13 240	4 108
Laks (fisk med levende vekt > 4,65 kg)	13 240	4 108
Ørret (fisk med levende vekt > 4,76 kg)	0	0
Ikke-slakteklar fisk	89 203	98 600
Laks (fisk med levende vekt < 4,65 kg)	74 454	86 068
Ørret (fisk med levende vekt < 4,76 kg)	14 748	12 532
Samlet volum:	102 442	102 708
Laks	87 694	90 176
Ørret	14 748	12 532
Antall individ
Antall individ, alle grupper (i 1 000)	54 723	55 945

Pris-parametre 2022 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode	Forward pris*	Eksportør tillegg	Clearing kostnad	Netto forward pris
1. kvartal 2023	91,75	-0,75	-0,34	90,66
2. kvartal 2023	95,55	-0,75	-0,34	94,46
3. kvartal 2023	76,48	-0,75	-0,34	75,39
4. kvartal 2023	78,22	-0,75	-0,34	77,13
1. kvartal 2024	84,33	-0,75	-0,34	83,24
2. kvartal 2024	87,50	-0,75	-0,34	86,41

Pris-parametre 2023 - Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode	Forward pris*	Eksportør tillegg	Clearing kostnad	Netto forward pris
1. kvartal 2024	108,90	-0,75	-0,34	107,81
2. kvartal 2024	114,40	-0,75	-0,34	113,31
3. kvartal 2024	84,65	-0,75	-0,34	83,56
4. kvartal 2024	87,07	-0,75	-0,34	85,98
1. kvartal 2025	101,83	-0,75	-0,34	100,74
2. kvartal 2025	102,29	-0,75	-0,34	101,20

* Kvartalvis forwardpris er basert på månedlige forward-priser hentet fra Fish Pool 30.12.

Kvartalsvise forward-pris i 2025 er basert på gjennomsnittelig analytiker-estimater for 2025, hentet på balansedagen.

Det justeres også for	2023	2022
Prispremium (+/-) for ørret	0,00	0,00
Prispremium (+/-) for økologisk laks	0,00	0,00
Prispremium (+/-) for ASC sertifisert laks	0,10	0,09
Reduksjon for kvalitetsavvik laks	-1,27	-1,30
Reduksjon for kvalitetsavvik ørret	-1,60	-1,60
Reduksjon for størrelsesavvik laks	-0,24	-0,26
Reduksjon for størrelsesavvik ørret	-0,80	-0,80

I tillegg gjøres det et fradrag for brønnbåt, slakt og pakking (primær-prosessering), samt frakt fra lokaliteten som måles, til Oslo.

Med utgangspunkt i de ovennevnte parameterne beregnes det en forventet nettopris for hver lokalitet, som inngår i kontantstrøm-beregningen i forbindelse med virkelig verdivurdering. I forbindelse med sensitivitetsanalysen som beskrives i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2)

benyttes det en beregnet gjennomsnittlig netto-pris for alle størrelser. Denne er beregnet ved å dividere samlet forventet netto salgsinntekt per lokalitet med samlet forventet volum (målt i slaktet vekt), basert på forventet slaktevekt.

	2023	2022
Beregnet gjennomsnittlig netto-pris, alle størrelser NOK/kg)	86,33	74,40
Andre parametere
Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i region Nord	0,45%	0,45%
Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i region Midt	0,60%	0,60%
Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i region Vest	1,10%	1,10%
Benyttet faktor for sløyesvinn for laks	14%	14%
Benyttet faktor for sløyesvinn for ørret	16%	16%
Forventet vekt på slaktetidspunktet laks	4,65 kg	4,65 kg
Forventet vekt på slaktetidspunktet ørret	4,76 kg	4,76 kg
Diskonteringssats (månedlig)	4%	4%

RØMMING I 2023

Konsernet ser på all rømming som alvorlig og har som mål at rømming ikke skal forekomme. Rømming kan likevel skje fra tid til annen på grunn av uforutsette hendelser. Ved eventuell rømming blir dette rapportert til Fiskeridirektoratet uavhengig av rømmingens størrelse. Dette gjelder selv om kun ett individ har rømt. I 2023 har ikke konsernet opplevd rømming av økonomisk betydning. Totalt rømte 15 030 individ, av en beholdning på omlag 55 millioner individ. Rømmingen er fordelt på fem mindre hendelser. Hendelsene er nærmere beskrevet i konsernets bærekraftsrapport, tilgjengelig på www.auss.no.

HENDELSESBASERT DØDELIGHET

Konsernet har som utgangspunkt at dødeligheten er unormal dersom mer enn en viss prosentandel av samlet antall fisk dør i løpet av en måned. I region Vest er denne grensen 2,5% på laks, og ellers 1,5%. Se nærmere beskrivelse under prinsippnoten om biologiske eiendeler (I).

Dødelighet utover normalt regnes som hendelsesbasert dødelighet og kostnadsføres i den perioden som den inntreffer. I likhet med 2022 har hendelsesbasert dødelighet i 2023 vært dominert av ettervirkninger for behandling av lus. Noe av dødeligheten skyldes også

sykdommer som gjellebetennelse, perlesnormanet angrep og sirkulasjonssvikt (CSM) samt svekkelse fra vintersår.

Fiskehelse, herunder minimering av dødelighet, er helt sentralt i konsernets strategi. Antall lusebehandlinger og påfølgende dødelighet fortsatte inn i første halvdel av 2023. I andre halvdel av 2023 har antall lusebehandlinger økt og dermed økt dødelighet som følge av behandlingene. Konsernet jobber kontinuerlig med tiltak og teknologi for å løse denne utfordringen.

NOTE 8 Varelager

	2023	2022
Råvarer	942	1 110
Varer i arbeid	115	64
Ferdigvarer	2 045	1 800
Nedskrivninger som følge av verdifall og ukurans	-13	-17
Sum	3 089	2 956
Kostnadsført nedskrivning av varelager	1	-4

NOTE 9 Kundefordringer og andre fordringer

	2023	2022
Kundefordringer	3 130	2 945
Fratrekk: avsetning for tap på kundefordringer	-24	-36
Kundefordringer - netto	3 106	2 909
Andre kortsiktige fordringer
Forskuddsbetalinger Lån til nærstående parter	241 2	136 2
Kortsiktige utlån	40	30
Offentlige avgifter og skatter til gode	1 666	350
Valutaterminkontrakter og balanseført eiendel som følge av virkelig verdisikring	127	23
Kortsiktige lån	41	21
Fordringer ved salg av anleggsmidler	4	8
Andre kortsiktige eiendeler	213	180
Sum andre kortsiktige fordringer	2 334	751
Sum kortsiktige fordringer	5 441	3 661
Andre langsiktige fordringer
Lån til nærstående parter (ref note 25)	15	42
Lån til tredjeparter	118	112
Andre langsiktige fordringer	58	69
Sum andre langsiktige fordringer	191	223
Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet
0 til 3 måneder	2 997	591
3 til 6 måneder	39	32
Over 6 måneder	11	8
Sum	3 046	631
Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, og nedskrevet
0 til 3 måneder	5	9
3 til 6 måneder	1	2
Over 6 måneder	18	24
Sum	24	36

NOTE 9 forts. Kundefordringer og andre fordringer

Konsernets kundefordringer på MNOK 3 106 er delvis dekket av kredittforsikring eller andre sikringsformer. Nominelt beløp for kundefordringer per 31.12. var MNOK 3 142, mens avsetninger for forventede tap var MNOK 24.

Kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet var MNOK 3 046 per 31.12. Største delen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet, gjelder datterselskapet LSG med MNOK 2 926 av det forfalte beløpet. Per utgangen av

februar 2024 var mer enn 96,7% av kundefordringene relatert til LSG innbetalt.

Bokført verdi av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer per valuta	2023	2022
USD	316	232
GBP	7	0
EUR	781	1 364
NOK	3 393	1 422
DKK	152	0
CLP	61	29
PEN	164	81
SEK	194	334
JPY	336	0
Andre	37	199
Sum	5 441	3 660
Endringen i delkrederavsetning for kundefordringer er som følger
Per 01.01.	-36	-24
Årets avsetning for tap på fordringer	12	-11

Valutadifferanser -1 0 Per 31.12. -24 -36

NOTE 10 Immaterielle eiendeler

		Konsesjoner fiske	Konsesjoner hvit fisk og pelagisk	Konsesjoner pelagisk fiskeri
2022	Goodwill	oppdrett Norge	fiskeri Norge	Sør-Amerika	Merkenavn	Sum
Per 01.01.
Anskaffelseskost	2 346	4 439	4 449	1 145	50	12 429
Akkumulerte avskrivninger	0	-282	-267	-35	0	-584
Akkumulerte nedskrivninger	-128	-18	0	-21	0	-168
Bokført verdi 01.01.	2 218	4 139	4 182	1 090	50	11 679
Bokført verdi 01.01.	2 218	4 139	4 182	1 090	50	11 679
Valutadifferanser	62	0	0	179	0	243
Virksomhetssammenslutning	0	6	0	0	0	7
Årets tilgang	0	0	0	0	0	0
Avskrivninger	0	-29	-21	-31	0	-81
Bokført verdi 31.12.	2 279	4 117	4 162	1 239	50	11 847
Per 31.12.
Anskaffelseskost	2 407	4 472	4 449	1 325	50	12 703
Akkumulerte avskrivninger	0	-336	-288	-66	0	-690
Akkumulerte nedskrivninger	-128	-18	0	-21	0	-168
Bokført verdi 31.12.	2 279	4 117	4 162	1 239	50	11 847
- hvorav eiendeler med ubestemt levetid	2 279	4 117	3 797	1 239	50	11 483
- hvorav eiendeler med begrenset levetid	0	0	365	0	0	365

		Konsesjoner fiske	Konsesjoner hvit fisk og pelagisk	Konsesjoner pelagisk fiskeri
2023	Goodwill	oppdrett Norge	fiskeri Norge	Sør-Amerika	Merkenavn	Sum
Bokført verdi 01.01.	2 279	4 117	4 162	1 239	50	11 847
Valutadifferanser	49	-3	0	51	0	100
Virksomhetssammenslutning	107	0	0	0	0	107
Avskrivninger	0	0	-50	-2	0	-52
Bokført verdi 31.12.	2 436	4 115	4 113	1 290	50	12 002
Per 31.12.
Anskaffelseskost	2 564	4 495	4 448	1 377	50	12 933
Akkumulerte avskrivninger	0	-361	-338	-68	0	-767
Akkumulerte nedskrivninger	-128	-18	0	-21	0	-168
Bokført verdi 31.12.	2 436	4 115	4 112	1 289	50	12 002
- hvorav eiendeler med ubestemt levetid	2 436	4 115	3 796	1 289	50	11 686
- hvorav eiendeler med begrenset levetid	0	0	315	0	0	315

NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler

Inkludert i oppdrettskonsesjonene over ligger retten til å utnytte vannfall. Denne retten er tidsbegrenset.

Kontantgenererende enheter (KGE) Hvert enkelt underkonsern anses å utgjøre en gruppe av KGE-er for det formål å fordele goodwill for nedskrivningstesting. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst én

gang i året, og ellers når det foreligger indikasjoner på verdifall, og skrives ned dersom verdien ikke lenger kan forsvares. Bruksverdi benyttes som hovedregel i forbindelse med fastsetting av gjenvinnbart beløp. Bruksverdi estimeres som nåverdi av fremtidige kontantstrømmer. Nåverdien blir sammenlignet med bokført verdi per KGE eller gruppe av KGEer. Nåverdiberegningen bygger på budsjett for kommende år, samt estimerte

resultater for de påfølgende fire neste årene. For perioden etter dette er det beregnet en terminalverdi. Terminalverdien er beregnet ved Gordons formel.

Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid (som ikke avskrives) er fordelt på de ulike underkonsern som følger:

Bokført verdi immaterielle eiendeler per KGE	Goodwill	Konsesjoner	Varemerke	Sum
Lerøy Seafood Group ASA	1 938	7 491	50	9 480
Br. Birkeland AS	169	556	0	725
Br. Birkeland Farming AS	21	174	0	195
Austral Group S.A.A.	307	890	0	1 197
FoodCorp Chile S.A.	0	405	0	405
Sum	2 436	9 516	50	12 002

LERØY SEAFOOD GROUP ASA (LSG)

LSG er et helintegrert sjømatselskap, og har hele verdikjeden fra rogn, yngel, smolt, oppdrett av atlantisk laks og ørret, fangst av hvitfisk og videreforedling, samt salg og distribusjon. Goodwill knyttet til LSG vurderes på nivå for driftssegmentet, som er hele LSG. I nedskrivningstesten for goodwill er det brukt tilsvarende forutsetninger som i nedskrivningstestene for ikke avskrivbare konsesjoner i oppdrettsvirksomheten og for hvitfisk lisenser. Det vises til ytterligere omtale under. Ingen rimelige endringer i forutsetninger kan føre til nedskrivning av goodwill. LSG har følgende havbrukskonsesjoner: 30 konsesjoner i Nord-Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU, visningsog undervisningskonsesjoner), 59,5 konsesjoner i Midt-Norge (inkl. ventemerd-, stamfisk-, FoU-, visningsog undervisningskonsesjoner) og 64 konsesjoner på Vestlandet (inkl. ventemerd-, stamfisk-, grønn-, visningsog undervisningskonsesjoner). LSG har i tillegg 18 settefisk konsesjoner, 6 rensefisk konsesjoner og konsesjon for dyrking av tare i tilknytning til enkelte lokaliteter for produksjon av laks. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) etter skatt

på 7,1%, og nominell vekstrate på 2,0%. Test av verdifall for LSG ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2023 eller 2022. Ledelsens beregninger hvor vurderinger av muligheter og risiko innen miljømessig bærekraft inngår viser at denne konklusjonen er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden. Kritisk verdi for avkastningskravet på totalkapitalen etter skatt er samlet sett mellom 8,0% og 22,0%. Innenfor Havbruk har det historisk frem til 2012 vært en betydelig produksjonsvekst per lisens i Norge. Siden 2012 og frem til i dag har det vært begrenset vekst. Modellen legger til grunn en produktivitetsvekst på 2,0%.

Konsesjonene på hvitfisk eies av underkonsernet Lerøy Havfisk AS (skipseiende datterselskaper). Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmehørende, dvs. Troms og Finnmark og Nordland. Dette innebærer at kjøperne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett på kjøp av fisken. Hvem denne tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet. Det kan være en region, men det kan også være en spesifikk

kjøper. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppnådd på det aktuelle fiskeslaget de siste 14 dager hensyntatt tilstand, størrelse og kvalitet. Lerøy Havfisk AS er også pålagt såkalt «industriplikt» (aktivitetsplikt) i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Båtsfjord, Honningsvåg og Kjøllefjord. Dette innebærer at konsesjonen er knyttet opp mot driften på anleggene på de respektive plassene. Lerøy Havfisk AS har imidlertid leid ut anleggene på disse stedene. Leietaker er Lerøy Norway Seafoods AS (konsern). Leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilkårene som forplikter Lerøy Havfisk AS til å opprettholde driften på de nevnte steder.

Lerøy Havfisk-konsernet eide ved utgangen av regnskapsåret 29,6 torsk- og hysetrålkonsesjoner, 31,9 seitrålkonsesjoner, 8 reketrålkonsesjoner og 2 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom datterdatterselskapene Nordland Havfiske AS, Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS. Det er ikke gjort anskaffelser eller salg av kvoter/ rettigheter i 2023.

En konsesjon på torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til å drive fiske etter hvitfisk med trål nord for 62. breddegrad, samt i Nordsjøen i deler av året. Tilsvarende gir en reke og vassildkonsesjon rettigheter til å fiske reke og vassild. I 2023 (2022) var det tillatt å ha inntil fire (fire) kvoteenheter per fartøy, inklusiv fartøyets egen kvote. Kvantumet det er tillatt å fiske per konsesjonsenhet blir hvert år fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg kan det i løpet av et år bli foretatt overføringer mellom de forskjellige fartøygrupper dersom en fartøygruppe ikke klarer å fiske sin andel av kvoten, såkalte «retildelinger». En torskekonsesjon tilsvarte i 2023 (2022) en rett til å fiske 979 (1 154) tonn med torsk, 504 (465) tonn med hyse og 592 (531) tonn med sei nord for 62. breddegrad. Sammenlignet med de endelige konsesjonsvolumene, etter retildelinger, for 2023 (2022) er dette en endring på -15% (-18%) på torsk, +8% (-20%) på hyse og +11% (+3%) på sei. I løpet av året ble det foretatt kvoteøkninger/ retildeling på både hyse og sei. Rekekonsesjonene og vassildkonsesjonene er ikke begrenset av kvantum.

For å øke lønnsomheten innen fiskeri, samt redusere antall fartøy i drift, har fiskerimyndighetene innført ordninger der det gis anledning til å samle flere kvoteenheter per fartøy mot at de fartøy som avgir sine kvoter, blir tatt ut av fiskeriregisteret på permanent basis. Hvert fartøy har en torsketråltillatelse, en såkalt grunnkvote og i tillegg kan fartøyene ha strukturkvote for torsketrål. Samlet sett kan et fartøy ikke ha flere enn fire kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med henholdsvis 20 og 25 års varighet på strukturkvotene. Grensen går på strukturering før og etter 2007. De strukturkvoter som er gitt før 2007 har 25 års varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007 har 20 års varighet.

Hovedformålet med strukturordningene er å redusere antall fartøy som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret lønnsomhet for de gjenværende fartøyene, det vil si effektivisering innenfor et regulert rammeverk. For det andre skal ordningene bidra til å tilpasse kapasiteten i flåten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utløp av tidsperioden på hhv. 20 og 25 år faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt på alle aktører i den aktuelle reguleringsgruppen som grunnkvote. Grunnkvoter er tidsubegrenset.

Lerøy Havfisk AS, og i begrenset grad LNWS, driver fiskeri i Norge i medhold av blant annet reglene i lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Lerøy Havfisk AS har dispensasjon fra kravet om at majoritetseier må være aktiv fisker. Deltakerloven og Ervervstillatelsesforskriften krever i slike tilfeller blant annet at enhver eierendring i selskaper som direkte eller indirekte eier fiskefartøy, skal godkjennes av relevante myndigheter. Nærings- og fiskeridepartementets godkjenning av LSGs erverv av aksjemajoriteten i Lerøy Havfisk AS i 2016 ble gitt basert på LSGs eierstruktur på tidspunktet for godkjenningen. Godkjenningen åpner for at fremtidige eierendringer i Lerøy Havfisk AS, LSG og AUSS ikke krever ny søknad så lenge disse ikke medfører at LSG blir eier av mindre enn 60% av aksjene i Lerøy Havfisk AS, eller at AUSS blir eier av mindre enn 50% av aksjene i LSG. Det er likeledes en forutsetning for godkjenningen at det ikke skjer eierendringer som medfører at Laco AS direkte blir eier av mindre enn 55,55% av aksjene i AUSS. Eventuelle vesentlige eierendringer i Laco AS krever også godkjenning. For øvrig forutsettes det i godkjenningen at gjeldende vilkår knyttet til fartøyenes tillatelser og strukturkvoter videreføres, samt at nasjonalitetskravet i deltakerloven § 5 tilfredsstilles. Av nasjonalitetskravet i deltakerloven § 5 følger at ervervstillatelse bare kan gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Etter bestemmelsens andre

ledd bokstav a) er aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar likestilt med norsk statsborger når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, når styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her de to siste årene, og når norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. Lerøy Havfisk AS, LSG og AUSS plikter to ganger i året å sende inn en oversikt som viser aksjonærsammensetningen i selskapet, hvor også utenlandsk eierandel skal oppgis. Brudd på de ovennevnte konsesjonsbestemmelsene vil i sin ytterste konsekvens kunne medføre at Lerøy Havfisk AS mister konsesjonsrettighetene sine.

BR. BIRKELAND AS (BRBI)

BRBI eier fire fiskefartøy, hvorav to fartøy er pelagiske ringnot/trålfartøy. De pelagiske fartøyene har hvert 681 basistonn ringnotkonsesjon og 1 425 trålkonsesjon. To fartøy driver fangst etter snøkrabbe, og har fabrikk om bord for ferdigstillelse av produktet. For konsesjoner knyttet til pelagisk fiskeri er megleranslag på omsetningsverdier lagt til grunn for testing av verdifall, og det viser god margin i forhold til bokførte verdier. Det er i dag bare fartøy som er tildelt snøkrabbetillatelse som kan delta i fangst av snøkrabbe, jf. Kapittel 6 i konsesjonsforskriften av 13.10.2006. Ordningen er allikevel fortsatt åpen i den forstand at nye aktører med fartøy som oppfyller vilkårene i konsesjonsforskriften § 6-2 kan delta. Fangsten av snøkrabbe gjennomføres derfor i dag som et såkalt «olympisk» fiskeri. Basert på megleranslag på de to fartøyene som deltar i fangst etter snøkrabbe er det foretatt en nedskrivning på fartøy med MNOK 28 i 2023.

BR. BIRKELAND FARMING AS (BFARM)

BFARM konsern eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks på Vestlandet.

NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler

Ved testing av mulig verdifall på konsesjoner knyttet til havbruk er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) før skatt på 10,2%, ubetydelig vekst i produsert volum, og en langsiktig vekstrate på 1%. Test av verdifall for BFARM, hvor vurderinger av muligheter og risiko innen miljømessig bærekraft inngår, ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2023 eller 2022. Ledelsens beregninger for konsesjoner innen havbruk er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden.

AUSTRAL GROUP S.A.A. (AUSTRAL)

Austral er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. Austral har fiskerettigheter for anchoveta og hestmakrell/makrell i Peru. Selskapet har kvoter på anchoveta som utgjør i underkant av 7% av den peruanske totalkvoten i senter/nord, og i underkant av 4% i sør Peru. Austral sine produkter er fiskemel og -olje, ferske og frosne produkter for direkte konsum. Australs virksomhet er basert på villfanget fisk, og bærekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for å bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige værfenomener (El Niño/La Niña) påvirke forholdene i havet og kunne gi en kortperiodisk påvirkning av biomassen og kvotestørrelsene fra år til år. Det er to hovedsesonger for anchoveta, første sesong i perioden april-juli og andre sesong i perioden november-januar. Forvaltningen av ressursen ivaretas av Instituto del Mar de Peru (IMARPE). IMARPE foretar tokt i forkant av hver fiskerisesong og med bakgrunn i disse biomassemålingene blir det gitt anbefaling om kvotestørrelse. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 8,3%, nominell vekstrate på 2,0% og forventet inflasjon på 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert på rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2023-2032. Modellen benytter dagens kostnadsnivåer regulert for vekst. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for anchoveta

i senter/nord på 4,0 millioner tonn, og 0,25 millioner tonn i sør, totalt 4,25 millioner tonn. Året 2023 har vært preget av værfenomenet El Niño som startet i mars med en kystnær Niño, og medførte kansellering av første fiskerisesong i 2023. I forkant av andre fiskerisesong målte IMARPE biomassen til i overkant av 7 millioner tonn og på nivå med siste års målinger for andre sesong. Utmåling av kvoten ble imidlertid satt i nedre range og kvoten for sesongen ble satt til 1,68 millioner tonn mot tilsvarende 2,28 millioner tonn for samme sesong i 2022. Værfenomenet El Niño inntreffer med jevne mellomrom, og sist gang det ble kansellert en hel sesong var i 2014. I tidsrommet 2008 til 2022 har totalt fangstet volum i senter/nord og sør hatt et snitt på i overkant av 4,3 millioner tonn, med en variasjon mellom årlig fangst fra 6,1 millioner tonn til 2,2 millioner tonn (2014). I 2023 var fangstet volum sterkt påvirket av El Niño og utgjorde rett i underkant av 2,0 millioner tonn. Estimat for råstoff i modellen har derfor, basert på ovennevnte historikk, hensyntatt de naturlige værfenomener som vil oppstå med jevne mellomrom. Test av verdifall for Austral, hvor vurderinger av muligheter og risiko innen miljømessig bærekraft inngår, ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2023 eller 2022. Ved benyttet WACC og beste estimat for kvote i terminalleddet, viser testene at verdien er intakt også for rimelige endringer i prisoppnåelse for fiskemel og -olje. Fiskemelspris benyttet i terminalleddet i modellen er USD 1 816. Til sammenligning var snittpris på fiskemel FOB Peru for alle fiskemelsprodusentene i Peru i 2023 USD 1 718 og i 2022 USD 1 641 (Kilde: SUNAT).

FOODCORP CHILE S.A. (FC)

FC er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. FC har fiskerettigheter etter hestmakrell, makrell, sardin og anchoveta i Chile. Selskapet hadde i 2023 8,6% av kvoten for hestmakrell, for flåtegruppen som selskapets fartøy tilhører i Chile. FC produserer frosne produkter for direkte

konsum, samt fiskemel og -olje. FC baserer virksomheten på villfanget fisk, og bærekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for å bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige værfenomener påvirke forholdene i havet og kunne gi kortperiodisk påvirkning av biomassen og derav størrelsen på kvotene fra år til år. Hestmakrellbestanden i det sørlige Stillehavet har vært hardt beskattet, og det lykkes ikke før i 2011 å få på plass en felles forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organisation (SPRFMO) som foretar målinger og estimerer størrelsen på bestanden som igjen danner grunnlag for den totale kvotefastsettelsen for det enkelte år. Det ble i 2012 for første gang fastsatt totale kvoter (TAC), og dette på et svært lavt nivå historisk. For å ivareta oppbygging av biomassen hadde kvotene i de etterfølgende årene bare en svak økning. Den konservative forvaltningen medførte at SPRFMO, høsten 2017, kunne rapportere at biomassen hadde nådd et bærekraftig nivå og at de derfor kunne anbefale en vekst på 17% i kvotene for 2018. Kvotene for 2021 og 2022 økte med 15% begge år. Som en ytterligere bekreftelse på at biomassen er god ble kvotene for 2023 økt med 20%. For 2024 er kvoten økt med 15%. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 9,5%, nominell vekstrate på 2,0% og forventet inflasjon på 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert på rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2023-2032. Modellen benytter dagens kostnadsnivå regulert for vekst. Råstoffvolum som er lagt til grunn i modellen er basert på en ytterligere økning på 15% for 2025, 5% økning frem til 2027, og ingen økning i terminalleddet. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for Chile på hestmakrell i størrelsesorden 1 039 000 tonn. Test av verdifall for FC hvor vurderinger av muligheter og risiko innen miljømessig bærekraft inngår, ga ikke grunnlag for nedskrivning av immaterielle

eiendeler med ubestemt levetid i 2023, og heller ikke i 2022.

Konsesjonsregimet for havbruk i Norge

Konsesjonsregimet for produksjon av laks og ørret i Norge er innført av Stortinget og vedtatt i lov om Akvakultur (akvakulturloven). Det er Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelse for akvakultur (konsesjon). All akvakulturvirksomhet er konsesjonspliktig og ingen kan drive oppdrett av laks/ørret uten tillatelse fra myndighetene, jf. akvakulturloven § 4. Alle konsesjoner er undergitt det samme regelverket (dagens akvakulturlov) uavhengig av når tillatelsen er utstedt.

Akvakulturtillatelsen gir konsernet rett til produksjon av laks og ørret på avgrensede geografiske områder (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensningene på tillatelsens omfang. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser.

Akvakulturloven forvaltes sentralt av NFD, med Fiskeridirektoratet som tilsynsmyndighet. Regionalt er det en rekke sektormyndigheter som sammen har et komplett forvaltnings- og tilsynsansvar innenfor akvakulturlovens reguleringsområde. Fylket er regionalt forvaltningsorgan med Fiskeridirektoratet som ankeinstans i lokalitets- og konsesjonssaker.

Hovedvilkår ved konsesjonstypen

Produksjonsbegrensningen i akvakulturtillatelser for laks og ørret har siden januar 2005 vært regulert etter et regime kalt Maksimal tillatt biomasse (MTB). Dette angir den maksimale biomassen rettighetshaver av en konsesjon til enhver tid kan ha i sjøen. Konsernet disponerer tilstrekkelig med lokaliteter (lokalitets-MTB) i de enkelte regionene til å ha en tilfredsstillende utnyttelse av konsernets samlede MTB. Samtlige kommersielle konsesjoner er i drift.

For de ulike typene konsesjoner som konsernet besitter gjelder følgende

regler om produksjonsbegrensninger: Matfiskkonsesjoner er begrenset i antall, det vil si at aktørene ikke tildeles nye konsesjoner eller får økt produksjonsvolum uten at dette skjer gjennom politisk besluttede tildelingsrunder. Tidligere har maksimalt tillatt biomasse vært på 780 tonn laks eller ørret per konsesjon. For fylkene Troms og Finnmark (region Nord-Norge) har maksimal tillatt biomasse (MTB) tidligere vært 945 tonn laks eller ørret per konsesjon. Etter at det i 2017 ble vedtatt politisk at det skulle kunne tildeles prosentvis vekst per konsesjon utfra forskjellige forutsetninger, så har det ikke lenger vært en fast maksimal biomasse per konsesjon. Systemet har fått navnet «trafikklyssystemet». Trafikklyssystemet er ment som et varig rammeverk for å regulere kapasitetsvekst i norsk havbruksnæring. I dette systemet er kysten langs Norge delt inn i totalt 13 produksjonsområder. Med en varighet på to år om gangen, blir produksjonsområdene klassifisert i fargene rødt, gult eller grønt, basert på gitte kriterier. I røde områder reduseres kapasiteten. I gule områder blir det ingen endring. I grønne områder åpnes det for vekst. En andel av veksten blir tilbudt aktørene til fastpris, mens resten av veksten blir tilbudt på auksjon. Aktørene står fritt til å velge om de vil kjøpe tilbudt vekst eller ikke. Se note 11 for nærmere informasjon om årets endringer.

Grønne konsesjoner er konsesjoner som ble tildelt i 2015 gjennom en egen konsesjonsrunde. Det ble knyttet særlige vilkår til disse konsesjonene som i hovedsak dreide seg om miljøforbedrende tiltak. Konsesjonene ble tildelt i form av åpne auksjoner eller i konkurranse om miljøfokusert teknologi og driftskonsept.

Visningskonsesjoner er konsesjoner definert til særlige formål. Visningstillatelser blir tildelt for å dele kunnskap om havbruksnæringen. Disse drives ofte i samarbeid med en ikkekommersiell aktør.

Undervisningskonsesjoner er også konsesjoner definert til særlige formål. Undervisningstillatelser blir tildelt for å spre kunnskap om havbruksnæringen. Konsesjonene er knyttet opp mot konkrete undervisningsinstitusjoner, og er av denne grunn regulert av fylket.

Forsknings- og utviklingskonsesjoner er konsesjoner som er tildelt i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjekter i næringen, hvor det er behov for egne konsesjoner til å gjennomføre FoU aktiviteten.

Slaktemerdkonsesjoner (ventemerdkonsesjoner) disponeres til merdsetting av levende fisk for slakting. Disse konsesjonene er knyttet til en spesifikk lokalisering, ved konsernets slakterier for laks og ørret.

Stamfiskkonsesjoner er også konsesjoner definert til særlige formål. Stamfiskkonsesjoner blir tildelt for å kunne produsere lakserogn som brukes til settefiskproduksjon.

Settefiskkonsesjoner er tillatelser til settefiskproduksjon av laks og ørret i ferskvann som samlet gir rettighetshaver mulighet til å produsere et visst antall settefisk av laks og ørret. Det er visse begrensninger på hvor stor settefisk som kan produseres i den enkelte tillatelse. Konsesjonene er gitt med utgangspunkt i en utslippstillatelse for et gitt antall fisk/ biomasse med et maksimalt tillatt fôrforbruk per år. I de tilfeller hvor vannkilden eies av tredjepart foreligger det også avtale om rettighet til bruk av vann.

Varighet og fornyelse

Det følger av akvakulturloven § 5 andre ledd at departementet i enkeltvedtak eller forskrift kan gi nærmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser, herunder omfang, avgrensing i tid mv.

I forarbeidene til akvakulturloven, ot.prp. nr. 61 (2004–2005) står det følgende på side 59: Det vil fremdeles være slik at tillatelser normalt gis uten en særskilt tidsbegrensing. Bruk av dette virkemiddelet bør forbeholdes de tilfeller hvor tidsavgrensning ut ifra den konkrete situasjon realiserer lovens formål på en

NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler

bedre måte enn om tillatelsen gis uten særskilt tidsavgrensning.

Varigheten av konsesjoner fremgår også av akvakulturloven, som ved siste revidering av loven understreket eierskapet til konsesjoner ved å tillate at konsesjonene kan pantsettes til fordel for långiver.

Det er ingen tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilkår for matfisk- og settefiskkonsesjoner, og de anses derfor som tidsubestemte produksjonsrettigheter etter dagens regelverk. Dette gjelder også for grønne konsesjoner.

Ettersom konsesjonene ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det følgelig heller ikke behov for å søke om fornyelse av disse. Konsesjonene anses gyldige etter akvakulturloven med mindre de trekkes tilbake etter denne loven. Akvakulturloven § 9 omtaler grunnlaget for tilbaketrekking av konsesjon. Her fremgår det at det må foreligge vesentlige brudd på vilkårene for at en konsesjon kan inndras. I den forbindelse vises det til at det aldri er foretatt inndragning av operative konsesjoner for laks og ørret i Norge.

Når det gjelder forsknings- og utviklingskonsesjoner er disse tidsbegrenset, og gjelder som et utgangspunkt så lenge som prosjektet løper. Ofte er disse knyttet opp mot laksens livsløp, dvs. tre år. FOU konsesjoner drives i nært samarbeid med forskningsmiljøer og kan søkes forlenget for ny treårs periode etter endt prosjekt.

Konsesjonene for stamfisk gis for 15 år av gangen og fornyes ved søknad, dog forutsatt at rettighetshaver driver produksjon av stamfisk for laks eller ørret. Stamfiskproduksjon er en integrert del av konsernets verdikjede (i verdikjeden skjer stamfiskproduksjon før produksjon av rogn og settefisk) og har derfor svært nær tilknytning til avlssystemet for laks og ørret. Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet, noe som også er i tråd med gjeldende bransjepraksis. Konsesjonene for slaktemerd gis for 10

år av gangen. Slike konsesjoner fornyes ved søknad forutsatt at de er tilknyttet et godkjent slakteri og kun benyttes til oppbevaring av slakteklar fisk i umiddelbar nærhet til slakteri.

Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven.

Konsernets undervisningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven.

Regler knyttet til råderett: overføring, leie, flytting mv.

Alle konsesjoner kan overføres og pantsettes iht. akvakulturloven § 19 og § 20. Det er et eget register (Akvakulturregisteret) hvor overføring og pantsettelser skal tinglyses. Det er ikke tillatt å leie ut konsesjoner eller konsesjonskapasitet. Matfiskkonsesjoner og stamfiskkonsesjoner kan tilknyttes ulike lokaliteter, men det er knyttet visse begrensninger til flytting mellom Fiskeridirektoratets regioner. I praksis betyr dette at konsesjoner ikke kan flyttes mellom definerte regioner, som oftest fylker. Settefisktillatelser er stedbundet til den lokaliteten som tillatelsen gjelder.

Kostnader knyttet til konsesjoner

I nyere tildelingsrunder har man betalt vederlag for nye havbrukskonsesjoner. Vederlaget varierer avhengig av tildelingskriteriene, for eksempel fastpris eller auksjonsprinsipp. Ettersom det ikke er krav til søknad om fornyelse av konsesjonene, er det heller ingen kostnad knyttet til fornyelse.

Kostnader med å opprettholde akvakulturkonsesjoner i Norge er ubetydelige. Det er ikke noe årlig gebyr eller andre former for avgifter knyttet til selve konsesjonen. Det påløper imidlertid gebyrer for tilsyn og kontroll med konsesjonene. Det må også betales gebyr

ved etablering av nye lokaliteter og/eller ved utvidelse/endring av lokaliteter. Som hovedregel betales det NOK 12 000 per konsesjon som er omfattet av en endringssøknad på lokalitetsnivå, jf. forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet § 2. Alle gebyrer og kostnader kostnadsføres løpende som driftskostnader.

Vurdering av økonomisk levetid

Lovverket, samt alminnelig oppfatning og praksis i bransjen, er og har vært at norske oppdrettskonsesjoner ikke er en tidsbegrenset rettighet, og at konsesjoner derfor ikke skal avskrives. Når det gjelder tidsbegrensede FoUkonsesjoner, visningskonsesjoner og undervisningskonsesjoner, er disse tildelt vederlagsfritt, og avskrivning er da normalt ikke aktuelt. Dersom det er aktivert andre kostnader knyttet til ervervelsen eller fornyelsen, vil disse avskrives over levetiden.

Matfiskkonsesjoner og settefiskkonsesjoner

Følgende forhold var nøkkelfaktorer ved vurdering av hvorvidt konsesjoner har ubestemt utnyttbar levetid, jf. her også beskrivelsen av konsesjonstypene over: (1) ingen tidsbegrensning på

• konsesjonene
• (2) ubetydelige kostnader knyttet til opprettholdelse av konsesjonene
• (3) høy terskel for inndragning av konsesjoner (dette har aldri skjedd i Norge)

I tillegg bemerkes det at konsesjonene er registrert i Akvakulturregisteret som tidsubegrenset.

Basert på dette ble økonomisk levetid vurdert å være ubestemt for matfiskkonsesjonene og settefiskkonsesjonene, i samsvar med IAS 38.90.

Stamfiskkonsesjoner

Som beskrevet over gis konsesjonene for 15 år av gangen, men de kan fornyes etter søknad. I 2007 ble varighet av stamfiskkonsesjoner endret fra 10 til 15 år (forskriftsendring av 14.08.2007 nr. 986). I høringsbrev av 07.06.2007 uttalte departementet følgende om tidsbegrensning for stamfiskkonsesjoner i punkt 3.3: «Forslaget innebærer at tillatelsene skal være tidsbegrenset for en periode (…) med klar forutsigbarhet for forlengelse for nye perioder. Tidsbegrensede tillatelser vil imidlertid kunne skape mindre forutsigbarhet for aktørene enn tidsubegrensede tillatelser. Forutsigbarhet er viktig fordi avl og stamfiskproduksjon er tid- og ressurskrevende virksomhet, men dette ivaretas ved (…) åremålsperiode med klar forutsigbarhet for forlenging.»

IAS 38.94 viser til at dersom de kontraktsmessige eller juridiske rettene er overdratt for en avgrenset periode som kan fornyes, skal den immaterielle eiendelens utnyttbare levetid omfatte fornyelsesperioden(e) dersom det kan dokumenteres at fornyelse fra foretakets side kan skje uten betydelige utgifter. IAS 38.96 gir veiledning om faktorer som kan vurderes. Følgende faktorer har vært sentrale for konsernets vurdering av ubestemt utnyttbar levetid for stamfiskkonsesjonene:

• a) Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet. Fornyelse krever ikke samtykke fra tredjemann, men bygger på forhold som er innenfor foretakets kontroll, dvs. å oppfylle konsesjonsvilkår og sende søknad om fornyelse ved utløpet av 15-årsperioden. Hovedvilkåret for fornyelse er at stamfiskproduksjonen skal skje i tilknytning til et avlssystem. Stamfiskproduksjonen vil også i fremtiden være en integrert del av konsernets verdikjede, og kravet vil således være oppfylt.
• b) Foretaket har selv oversikt over oppfyllelse av konsesjonsvilkår.
• c) Foretakets utgifter ved fornyelser er ikke betydelige sammenlignet med de fremtidige økonomiske fordelene som forventes å tilflyte foretaket etter fornyelsen.

Visningskonsesjoner

Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Som for stamfisk er dette en konsesjonstype definert til særlige formål. Både stamfisk- og visningsaktivitet er en form for aktivitet uten noen klar tidsmessig begrensning. I hovedsak vil de samme betraktningene som for stamfiskkonsesjoner her gjøre seg gjeldende.

Undervisningskonsesjoner

Konsernets undervisningskonsesjoner er, med ett unntak, gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernet har i tillegg fått overtatt driften på en undervisningskonsesjon gjennom en avtale med en undervisningsinstitusjon som løper inntil videre. Siden avtalen har en begrenset ikke definert levetid, er antatt varighet satt til ett år.

Konsesjonsregimet for fiskeritillatelser i Norge

Deltakerloven (lov om retten til å delta i fiske og fangst) og havressurslova (lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar) danner det rettslige rammeverket for tildeling og forvaltning av fiskeritillatelser og kvoter i Norge.

Adgangen til å drive fiske som næringsvirksomhet er regulert i eller i medhold av deltakerloven.

Deltakerloven slår fast at et fiskefartøy ikke kan nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst uten at det er gitt ervervstillatelse av departementet. Slik ervervstillatelse gis til fartøyets eier for et bestemt fartøy. Deltakerloven oppstiller blant annet krav til fartøyets utforming og vilkår om aktivitet, nasjonalitet og bosted for fartøyeier å få tildelt ervervstillatelse.

En ervervstillatelse gir bare rett til å utøve fiske eller fangst i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av havressurslova.

Ved skifte av fartøy må det søkes om ervervstillatelse for å overføre fiskeritillatelsene til det nye fartøyet. Dette innvilges normalt dersom kravene i deltakerloven oppfylles.

Ved overdragelse av aksje eller part i selskap/sammenslutning som direkte eller indirekte eier i fartøyet må departementet på forhånd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen.

En ervervstillatelse faller bort når eieren taper eiendomsretten til fartøyet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis.

En ervervstillatelse skal, og kan, tilbakekalles dersom fartøyeieren ikke oppfyller vilkår etter deltakerloven.

I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom.

Spesiell tillatelse etter deltakerloven §§ 12 flg

I de fleste økonomiske viktige fiskeriene er det i tillegg krav om enten spesiell tillatelse (konsesjon) eller årlig deltakeradgang for å delta i lukket gruppe. I det alt vesentlige har havfiskeflåten konsesjonsordninger, mens kystflåten er regulert med årlige adgangsbegrensninger.

Konsernets fartøy har spesiell tillatelse (konsesjon) innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk.

Fiskeritillatelser innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk

Det er ingen forhåndsfastsatt tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilkår for fiskeritillatelser som gjelder grunnkvote innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk, og de anses derfor som tidsubestemte rettigheter etter dagens regelverk.

NOTE 10 forts. Immaterielle eiendeler

Ettersom fiskerirettigheter ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det følgelig heller ikke behov for å søke om fornyelse av disse. Fiskerirettighetene anses gyldige etter deltakerloven med tilhørende forskrifter med mindre disse bortfaller eller trekkes tilbake etter reglene i deltakerloven.

Konsernet innehar også fiskerirettigheter innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk som er tidsbegrenset, såkalte strukturkvoter. Disse avskrives over levetiden til de enkelte strukturkvoter.

Konsesjonene innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk består av grunnkvoter uten tidsbegrensing og strukturkvoter med tidsbegrensning på hhv. 20 og 25 år. Strukturkvotene har bestemt utnyttbar levetid og blir avskrevet over lengden på strukturperioden. Grunnkvotene har ubestemt utnyttbar levetid og blir ikke avskrevet, men årlig testet for verdifall. Konsesjonene oppfyller definisjonen av immaterielle eiendeler fordi de er juridiske rettigheter og er identifiserbar, og gir økonomiske fordeler som er kontrollerbare for selskapet.

Nærings- og fiskeridepartementet la frem den nye kvotemeldingen (Meld. St. 7 (2023-2024)) 12.01.2024. Kvotemeldingen har fått navnet «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling», og omhandler blant annet fordeling av strukturkvotene etter utløpt tidsbegrensing i strukturkvoteordningen og kvotefordeling av nordøstarktisk torsk. Regjeringen foreslår blant annet at strukturgevinsten som oppstår når tidsbegrensede strukturkvoter utløper skal tilfalle fartøygruppen som har gjennomført struktureringen, og fordeles med full effekt til grunnkvoter, og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (modell X). Videre så foreslår regjeringen å gjeninnføre trålstigen for å fordele torskekvoten nord for 62 grader nord og sildestigen for å fordele kvoten på NVG-sild. Regjeringen har videre foreslått at kvoten til åpen gruppe i fisket etter torsk nord for 62

grader nord trekkes fra «toppen» som en avsetning, før kvoten fordeles mellom trålgruppen og den konvensjonelle gruppen. Dette innebærer i realiteten en nedgang i kvotene til trålgruppen.

Kvotemeldingen er foreløpig satt til behandling i Stortinget i slutten av april 2024. Etter at Stortinget har behandlet kvotemeldingen, vil departementet ta stilling til om, og eventuelt i hvilken utstrekning, det er behov for endringer i deltakerloven og havressurslova eller andre lovendringer, for å følge opp Stortingets vedtak.

Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Peru

Fangstkvoter tildeles av Produksjonsdepartementet (Ministerio de la Producción) for fangst av hydrobiologiske ressurser, og er underlagt fiskeforskriftene som fastsettes av Generell fiskerilov (Decreto Ley N° 25977) og denne lovens forskrifter (Decreto Supremo N° 012- 2001-PE).

En fiskeritillatelse utløper kun dersom den juridiske eier unnlater å overholde kravene som er fastsatt i den ovennevnte Artikkel 33 i forskriften til den generelle loven om fiskerier (ikke overskride godkjent lastekapasitet for fartøyets virksomhet, og ha betalt for tilsvarende tillatelser), ellers forblir fiskeritillatelsen gjeldende på ubestemt tid.

Forskriftene om kontroll og sanksjonering av fiskerier og havbruk (Decreto Supremo N° 017-2017-PRODUCE) fastsetter grensene som flåtene må overholde under sin virksomhet.

Fiskeritillatelsenes ubegrensede varighet er avhengig av at ingen strenge straffesanksjoner er avsagt flere ganger (maksimalt er fire brudd av samme type tillatt over en periode på ett år).

Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Chile

Fiske- og havbruksaktivitet er regulert i «generell lov om fiske og havbruk nr.

18.892 av 1989» («Ley General de Pesca y Acuicultura» eller «LGPA»), som flere ganger har vært gjenstand for endringer, sist ved lov nr. 20.657 av 09.02.2013.

Inntil 2013-endringene til fiskeriloven ble innført, var fisketillatelsene knyttet til bestemte fiskefartøy og kunne ikke fordeles eller overføres uavhengig av fartøystilknytningen. Denne typen fisketillatelser («Permiso de Pesca») eksisterer enda for arter som ikke er omfattet av ordningen med overførbare fisketillatelser («Licencia Transable de Pesca» eller «LTP»), som for eksempel kjempeblekksprut og makrell, samt for eiere av småskalafartøy.

Fiskeriloven av 2013 gir eiere av industrielle fartøy overførbare fisketillatelser av typen «LTP-A», som automatisk fornyes hvert 20. år, forutsatt at eieren har utvist god adferd når det gjelder miljø- og arbeidsreguleringer. Disse LTP-tillatelsene er inndelt etter fiskearter og makroregioner (gruppert etter landets geografisk-administrative regioninndeling). Fiskeriloven av 2013 fastslår også at 15% av LTP-tillatelsene vil bli auksjonert bort når fiskerinæringen når 90% av det maksimale bærekraftige utbyttet («MSY», eller «RMS» på spansk), eller 3 år etter at loven trådte i kraft, ved årlige 5%-tildelinger. For hestmakrell var dette gjort i 2017. De nye kvotene vil bli trukket fra LTP-A-tillatelsen, og nye «LTP-B»-tillatelser med en gyldighet på 20 år vil bli opprettet for hver bortauksjonerte andel. Etter dette vil det være påkrevd med en ny auksjonsrunde.

LTP-tillatelsene er overførbare og kan overføres permanent eller midlertidig, og kan også brukes som garantier overfor finansielle institusjoner, noe som ikke var mulig med den tidligere lovgivningen.

Fisketillatelser for arter som ikke er omfattet av LTP-ordningen og fortsatt tilknyttet et fysisk fiskefartøy, regnes for permanente. LTP-A-fisketillatelsene tildeles for en periode på 20 år med automatisk fornying for samme

tidsperiode, og anses derfor for å være permanente. En LTP-B-tillatelse er en 20-årig ikke-fornybar fisketillatelse.

Overtredelse kan medføre tap eller reduksjon (delvis tap) av rettigheter dersom et foretak:

• overfisker med over 10% av kvoten 2 år på rad;
• ikke driver fiskeaktivitet på 2 år, eller 12 sammenhengende måneder, med mindre dette skyldes et tilfelle av force majeure, hvilket i så fall må godkjennes av Statssekretæren for fiskerinæringen;
• foretar ilandføring i løpet av en 5-årsperiode som for de 3 beste årene utgjør under 70% av industrigjennomsnittet. Dette vil i så tilfelle resultere i et delvis tap av rettigheter med en kvotereduksjon tilsvarende forskjellen mellom gjennomsnittet og foretakets faktiske ilandføring;
• gjentatte ganger unnlater å melde inn statistisk informasjon som foretaket er påkrevd å melde inn ved lov;
• unnlater å betale fiskerelaterte eller spesifikke fiskeskatter. Det innvilges en 30 dagers henstandsperiode etter forfall;
• idømmes straff av en domstol for spill av kjemikalier eller andre farlige stoffer til vann;
• gjentatte ganger idømmes straff for ulovlige eller uautoriserte modifikasjoner eller endringer på fiskefartøy;
• tre eller flere ganger i løpet av en 2-årsperiode idømmes straff for brudd på fagforeningslovgivning som gjelder arbeidere om bord på fartøy. Dette vil resultere i et delvis tap av rettigheter tilsvarende 10% av kvoten for hovedarten fartøyet drev fiske på tidspunktet da bruddet ble begått.

Et forslag til en ny fiskerilov ble lagt frem av regjeringen for Kongressen ved utgangen av desember 2023 med henblikk på å erstatte nåværende fiskerilov av 1989 i sin helhet. Den fremmer endringer i tildelinger til eiere av industrielle fartøy/småskalafartøy og forholdet mellom LTP-A og LTP-B fra

85/15% til 50/50%. Det ventes langvarige drøftelser i alle faser av prosessen, og utfallet er for tiden usikkert.

NOTE 11 Varige driftsmidler

2022	Tomter	Prosjekter under arbeid	Bygninger/ fast eiendom	Maskiner og anlegg	Skip	Sum
Per 01.01.
Anskaffelseskost	564	762	6 059	9 414	6 893	23 692
Akkumulerte avskrivninger	0	-1	-1 899	-6 014	-3 138	-11 050
Akkumulerte nedskrivninger	-22	0	-47	-21	-208	-297
Balanseført verdi 01.01.	542	761	4 112	3 380	3 547	12 344
Balanseført verdi 01.01.	542	761	4 112	3 380	3 547	12 344
Omregningsdifferanser	17	10	65	64	98	255
Reklassifisering	39	-1 060	666	146	223	15
Overtakelse ved virksomhetssammenslutning	0	0	6	0	0	6
Tilgang	21	711	383	859	661	2 634
Avgang	0	0	-36	-126	-177	-339
Avskrivning	0	0	-420	-711	-520	-1 651
Akk. avskrivninger på avganger	0	0	22	85	107	214
Reversering av nedskrivning	0	0	1	0	0	1
Bokført verdi 31.12.	620	423	4 798	3 698	3 940	13 480

		Prosjekter	Bygninger/	Maskiner
2022	Tomter	under arbeid	fast eiendom	og anlegg	Skip	Sum
Per 31.12.
Anskaffelseskost	645	424	7 206	10 623	7 975	26 874
Akkumulerte avskrivninger	0	-1	-2 358	-6 912	-3 822	-13 091
Akkumulerte nedskrivninger	-25	0	-50	-13	-213	-301
Bokført verdi 31.12.	620	423	4 798	3 698	3 940	13 480
Bokført verdi av bruksretteiendeler
som er inkludert ovenfor	0	0	530	1 380	1 312	3 222
Avskrivning på bruksretteiendeler
som er inkludert ovenfor	0	0	67	270	276	613

		Prosjekter	Bygninger/	Maskiner
2023	Tomter	under arbeid	fast eiendom	og anlegg	Skip	Sum
Balanseført verdi 01.01	620	423	4 798	3 698	3 940	13 480
Omregningsdifferanser	10	5	64	67	44	189
Reklassifisering	15	-726	294	165	285	34
Overtakelse ved virksomhetssammenslutning	0	0	19	57	0	76
Tilgang	23	661	489	964	265	2 401
Avgang	-2	0	-116	-204	-138	-460
Avskrivning	0	0	-459	-789	-609	-1 857
Akk. avskrivninger på avganger	0	0	102	187	127	416
Nedskrivning	0	-33	-57	-24	-28	-142
Reversering av nedskrivning	0	0	1	0	0	1
Bokført verdi 31.12.	666	330	5 135	4 122	3 887	14 141

		Prosjekter	Bygninger/	Maskiner
2023	Tomter	under arbeid	fast eiendom	og anlegg	Skip	Sum
Per 31.12.
Anskaffelseskost	692	364	7 957	11 803	8 538	29 354
Akkumulerte avskrivninger	0	-1	-2 715	-7 645	-4 408	-14 769
Akkumulerte nedskrivninger	-26	-33	-106	-37	-243	-444
Bokført verdi 31.12.	666	330	5 136	4 122	3 887	14 141
Bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor	0	0	541	1 344	1 157	3 043
Avskrivning på bruksretteiendeler som er inkludert ovenfor	0	0	72	285	288	645

NOTE 12 Finansielle instrumenter

Finansielle risikofaktorer

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, kontantstrøm- og virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrømrisiko knyttet til endring i markedsrenter. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater i noen grad for å sikre seg mot visse risikoer.

Markedsrisiko

(i) Valutarisiko

Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i forhold til USD, EUR, CLP og PEN. Valutarisiko oppstår fra fremtidige transaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet.

For å håndtere valutarisikoen har enhetene i konsernet valutaterminkontrakter i tillegg til uttak og innskudd på flervalutakonti.

Endringer i valutakurser som påvirker betalingsmidler, kundefordringer, andre fordringer, og gjeld i andre valutaer enn enhetenes funksjonelle valutaer vil ha en direkte påvirkning på konsernets resultatregnskap ved årsslutt.

Dersom NOK i forhold til USD var 10% sterkere/svakere per 31.12.2023 og alle andre variabler var konstante ville det føre til et høyere/lavere resultat før skatt på MNOK 49. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valutaeksponering på kundefordringer, leverandørgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto rentebærende gjeld i USD.

Dersom NOK i forhold til EUR var 10% svakere/sterkere per 31.12.2023 og alle andre variabler var konstante ville dette føre til et lavere/høyere resultat før skatt på MNOK 91. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valutaeksponering på betalingsmidler, kundefordringer, leverandørgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto rentebærende gjeld i Euro.

Tilsvarende endringer i valutakurser ved årsslutt på andre valutaer er vurdert til ikke å ha vesentlig effekt på netto resultat i konsernet.

(ii) Prisrisiko

Via datterselskapet LSG er konsernet vesentlig eksponert for prisrisiko grunnet de fluktuerende markedsprisene på laks, ørret og hvitfisk. For å redusere denne risikoen har LSG som målsetning å omsette visse deler av selskapets produkter til faste priser.

Konsernet er dessuten eksponert for endringer i pris på andre produkter som omsettes, i hovedsak fiskemel, fiskeolje og konsumprodukter. Før salg gjennomføres, vurderer den stedlige ledelsen om prisnivået er forenlig med fastsatte fortjenestemål. Konsernet er i tillegg eksponert for prisendringer relatert til innkjøp av pelagiske råvarer. Prisrisikoen som er angitt her er ikke sikret med avledede finansinstrumenter.

(iii) Kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko

Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrente utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko.

Konsernet søker å redusere renterisiko ved å inngå rentebytteavtaler (flytendetil-fast) for deler av låneporteføljen. Slike rentebytteavtaler har den økonomiske effekten at man konverterer lån med flytende rente til fast rente.

Per 31.12.2023 har konsernet en samlet gevinst på MNOK 28 (etter skatt) knyttet til rentebytteavtalene.

Dersom rentenivået hadde vært 0,5% høyere (lavere) gjennom året, alt annet likt, ville resultat før skatt blitt redusert (økt) med MNOK 31 i 2023 og MNOK 22 i 2022 som følge av flytende rente på lån og innskudd. Sensitivitetsanalysen er basert på netto rentebærende gjeld ved årsslutt i 2023 og 2022, hensyntatt inngåtte rentebytteavtaler.

Beløp i MNOK	Økning/reduksjon i rentepoeng	2023	2022
Påvirkning resultat før skatt	+/- 50	-/+ 31	-/+ 22

Kredittrisiko

Kredittrisiko oppstår i transaksjoner med derivater, innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med grossist- og sluttkunder, herunder utestående fordringer og faste avtaler. Ettersom alt salg mot sluttkunde i hovedsak skjer på kreditt, har konsernet etablert rutiner med det formål at salg

kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Det blir foretatt en kvalitativ vurdering basert på blant annet kundens finansielle stilling og historikk. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet samt retningslinjer fra styret. Etterlevelse av rutiner overvåkes løpende. For

virksomheten i Europa er konsernets kundefordringer i hovedsak dekket av kredittforsikring som sikrer 90% av pålydende. For virksomhetene i Sør-Amerika benyttes i stor grad remburs og forskuddsbetaling. Motpart ved derivatkontrakter og finansplasseringer er begrenset til finansinstitusjoner med høy kredittverdighet og andre parter

som har stilt betryggende sikkerhet. Noten om fordringer gir ytterligere opplysninger om kredittrisiko.

Likviditetsrisiko

Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke

markedsposisjoner. Med henblikk på bransjens dynamiske natur, har konsernet som målsetting å opprettholde fleksibiliteten i finansieringen ved å ha innvilget kreditt tilgjengelig.

Ledelsen overvåker konsernets likviditetsreserve (bestående av lånefasilitet og kontantekvivalenter) gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm. Dette utføres lokalt i de

operasjonelle selskaper i konsernet, og i samsvar med praksis og grenser fastsatt av konsernet.

Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer, og inkluderer både avdrag og estimerte fremtidige rentekostnader.

31.12.2023	Mindre enn 1 år	1-2 år	3-5 år	Over 5 år	Sum
Lånegjeld	2 736	3 210	3 600	3 626	13 172
Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor kredittinstitusjoner	314	524	330	198	1 366
Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor andre enn kredittinstitusjoner	337	545	473	364	1 719
Leverandørgjeld og annen gjeld (ekskl. lovpålagte forpliktelser)	3 758	0	0	0	3 758
Sum	7 144	4 280	4 403	4 187	20 015
31.12.2022	Mindre enn 1 år	1-2 år	3-5 år	Over 5 år	Sum
Lånegjeld	2 360	2 028	2 362	2 292	9 042
Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor kredittinstitusjoner	380	423	310	252	1 365
Leieforpliktelse bruksretteiendeler overfor andre enn kredittinstitusjoner	379	605	523	597	2 104
Leverandørgjeld og annen gjeld (ekskl. lovpålagte forpliktelser)	3 505	0	0	0	3 505
Sum	6 626	3 055	3 195	3 141	16 016

Kapitalstyring

Konsernets objektive mål med styring av kapitalen er å opprettholde konsernets evne til fortsatt drift for å kunne sikre avkastning for aksjonærene og fordeler for andre interesser, og for å optimalisere kapitalstrukturen for å redusere konsernets kapitalkostnader.

For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen, må konsernet vurdere det beløpsmessige utbytte som utbetales til aksjonærene, tilbakebetaling av kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å redusere gjeld. For ytterligere informasjon om utbyttepolitikken se note 5.

Konsernet overvåker kapitalforvaltningen med utgangspunkt i nivået på gearingen. Gearingen beregnes ved at netto rentebærende gjeld deles på totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved å ta total rentebærende gjeld, og trekke fra rentebærende eiendeler og kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved å ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld.

Gearing per 31.12.2023 og 31.12.2022 er vist under:

	2023	2022
Totale lån (note 17)	12 206	9 480
Minus betalingsmidler	5 475	4 340
Minus andre rentebærende eiendeler	16	0
Netto rentebærende gjeld (ref note 28)	6 715	5 140
Total egenkapital	27 042	28 162
Totalkapital	33 756	33 303
Gjeldsgrad	20%	15%

NOTE 12 forts. Finansielle instrumenter

VURDERING AV VIRKELIG VERDI

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjengelige for salg eller til virkelig verdi over resultatet) er basert på omsetningskurs på balansedagen. Omsetningskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs. Ingen av aksjene som kategoriseres som tilgjengelig for salg omsettes i et aktivt marked.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for

eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesteknikker. Konsernet bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag. Andre teknikker, slik som diskontert verdi på fremtidige kontantstrømmer benyttes også i enkelte tilfeller. Virkelig verdi på forwardkontrakter i utenlandsk valuta beregnes ved å benytte kursene i forwardmarkedet på balansedagen.

Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med konsernets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.

I konsernet anses det at virkelig verdi for alle amortisert kost eiendeler og gjeld er tilnærmet lik bokført verdi.

Finansielle instrumenter etter kategori

31.12.2023		Virkelig verdi	Virkelig verdi over
Eiendeler	Amortisert kost over resultatet		utvidet resultat	Sum
Investering i aksjer	0	40	0	40
Derivater (rentebytteavtaler)	0	0	12	12
Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.*	5 163	0	0	5 163
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat	0	117	0	117
Betalingsmidler	5 475	0	0	5 475
Sum	10 638	157	12	10 807

* Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter.

31.12.2023 Forpliktelser	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Virkelig verdi over utvidet resultat	Sum
Lån ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	11 011	0	0	11 011
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	1 195	0	0	1 195
Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner	1 719	0	0	1 719
Derivater (rentebytteavtaler)	0	0	0	0
Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl. lovpålagte forpliktelser	3 758	0	0	3 758
Sum	17 683	0	0	17 683

31.12.2022 Eiendeler	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Virkelig verdi over utvidet resultat	Sum
Investering i aksjer	0	43	0	43
Derivater (rentebytteavtaler)	0	0	12	12
Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.*	3 485	0	0	3 485
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat	0	23	0	23
Betalingsmidler	4 340	0	0	4 340
Sum	7 825	65	12	7 902

* Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter.

31.12.2022 Forpliktelser	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Virkelig verdi over utvidet resultat	Sum
Lån ekskl. leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	8 232	0	0	8 232
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	1 248	0	0	1 248
Leieforpliktelse overfor andre enn kredittinstitusjoner	1 851	0	0	1 851
Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl. lovpålagte forpliktelser	3 505	0	6	3 511
Sum	14 836	0	6	14 842

FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER VERDSETTELSESMETODE

Konsernet har ikke vesentlige finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi og blir derfor ikke beskrevet ytterligere i denne noten.

Valutaterminkontrakter

Verdien av den norske kronen (NOK) er er en av mange parametere som påvirker konsernets konkurransekraft. Konsernet har til enhver tid en betydelig mengde biologiske eiendeler i sjø som representerer fremtidig salg. En vesentlig andel av konsernets omsetning skjer i andre valutaer enn NOK.

Valutaterminkontrakter er inngått for å redusere valutarisiko knyttet til blant annet kundefordringer i utenlandsk valuta og inngåtte salgskontrakter. Konsernet

behandler derfor valutaterminkontrakter som regnskapsmessig sikring av virkelig verdi av ikke regnskapsførte bindende tilsagn (virkelig verdisikring).

Konsernet har per 31.12.2023 bokført valutaterminkontrakter til en beregnet positiv virkelig verdi på MNOK 25 (MNOK 22,5 i 2022). Valutaterminkontraktene er klassifisert som andre kortsiktige fordringer per 31.12.2023. MNOK 0 (MNOK 5,8 i 2022) av den beregnede positive verdien på valutaterminkontrakter er utlignet mot ikke regnskapsførte bindende tilsagn, og balanseført som annen kortsiktig gjeld.

Netto agio/disagio i 2023 er et tap på MNOK -2 (MNOK 23,8 i 2022). Dette er klassifisert som varekostnad ettersom det relaterer seg til varekretsløpet.

Rente swap kontrakter

Avtaler med utløp innen ett år

• Det er ingen avtaler som forfaller innen utløpet av ett år.

Avtaler med utløp senere enn ett år

• Avtale fra 2020: MNOK 361, startdato 15.04.2020, varighet 7 år, sluttdato 15.04.2027, rente 1,438%, Lerøy AS Havfisk (erstatter tidligere avtale)
• Avtale fra 2020: MNOK 361, startdato 15.04.2020, varighet 7 år, sluttdato 15.04.2027, rente 1,440%, Lerøy Havfisk AS (erstatter tidligere avtale)

Det er anvendt markedsverdier for å fastsette virkelig verdi av rentebytteavtalene per 31.12. En samlet urealisert gevinst på MNOK 24 var inkludert i egenkapitalen per 31.12.2023.

NOTE 12 forts. Finansielle instrumenter

Rentebytte avtaler	Nominelt beløp	Rentesats/ grensesnittsrente	Brutto balanseført forpliktelse	Tilhørende utsatt skatt	Egenkapital effekt
Virkelig verdi 31.12.2022	647	1,44%	-40	-9	30
Virkelig verdijustering 31.12.2023	609	1,44%	3	1	-2
Virkelig verdi 31.12.2023			-37	-8	28

Rentebytteavtalenes virkelige verdi (brutto gjeld) er bokført som «annen langsiktig fordring». Den effektive

andelen av justeringen for virkelig verdi er ført som verdiendring finansielle instrumenter (kontantstrømsikring) i

utvidet resultat. Effekt av utsatt skatt er også ført i utvidet resultat.

NOTE 13 Miljø og bærekraft

KLIMARISIKO

Klimarisiko er et område det er jobbet mye med de siste årene. I tillegg til å ha et sterkt søkelys på hvordan konsernets virksomhet påvirker klimaet, er det også viktig for AUSS å forstå hvordan klimaendringer kan påvirke konsernets drift, herunder den finansielle påvirkningen på konsernets inntjening, kostnader og investeringer. I 2019 gjennomførte vi et prosjekt på konsernnivå for å kartlegge relevante fysiske og overgangsrisikoer knyttet til klimaendringer. I 2021 videreutviklet vi prosjektet og startet prosessen med å vurdere betydningene av risikoer og muligheter knyttet til klimaendringer. I 2022 satte vi i gang klimarisikoanalyse i henhold til TCFD rammeverket (Task Force on Climate-related Financial Disclosures) for selskapene som representerer virksomhetsområdene i konsernet. Dette er en viktig prosess, både for å sikre åpenhet, men også for å øke vår forståelse av hvordan klimarelaterte hendelser kan påvirke konsernet, og hvordan vi kan agere for å dempe klimarelaterte påvirkninger. Prosessen er fortsatt pågående, og TCFD rapporten vil bli publisert på AUSS sine hjemmesider i løpet av 2024. Vi vil imidlertid omtale nøkkelelementer basert på prosessen så langt, og omtale nærmere noen viktige faktorer som vil være sentrale i den pågående analysen, og relatert til finansiell påvirkning fra klimaendringer for konsernet. AUSS har rapportert konsernets klimagassutslipp til CDP (Carbon Disclosure Project) siden 2019.

FINANSIELL PÅVIRKNING FRA KLIMAENDRINGER FOR KONSERNETS EIENDELER

AUSS har gjennom sine porteføljeselskaper eierskap til selskaper innen produksjon av atlantisk laks og ørret gjennom hele verdikjeden, fra egg til ferdig produkt levert til forbruker. Konsernet er også en betydelig aktør innen fiskeri av hvitfisk, og kontrollerer også her hele verdikjeden fra fangst til ferdig produkt. Konsernet sin pelagiske virksomhet er innenfor fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje og proteinkonsentrat, samt produksjon av

frosne pelagiske produkter for konsum. I tillegg har konsernet salgsvirksomhet i Norge, Europa, Asia, USA og Sør-Amerika.

ANLEGGSMIDLER

Konsernets anleggsmidler består som følge av dette i hovedsak av fiskefartøy, servicefartøy til havbruksnæringen, fòrflåter, merder i sjø, bygninger for produksjon av yngel og smolt, foredlingsanlegg for mottak og slakting av laks, fabrikker for videreforedling av laks, ørret og hvitfisk, samt fabrikker for produksjon av fiskemel og -olje og proteinkonsentrat. Havbruks – og fiskeriaktiviteten krever også lisenser/rettigheter i de ulike jurisdiksjoner konsernet har sin aktivitet. Konsernets fiskeriaktivitet foregår i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen, Atlanterhavet og Stillehavet. I 2023 var 89,6% av råstoffvolumet fra konsernets egen villfangst, samt innkjøpt råstoff fra tredjepart, fra sertifiserte fiskeslag. De aktuelle sertifiseringene i 2023 var MSC sertifisering, Marin Trust 2.0, Friends of the Sea og Fishery Improvement Project (FIP). Det har ikke vært grunnlag for nedskrivninger av selskapets immaterielle eiendeler knyttet til havbruks – og fiskerirettigheter i 2023 som følge av påvirkning fra klimaendringer.

For fiskeriaktiviteten i konsernet (villfangst) er det først og fremst ekstremvær som er den største fysiske risikoen. Dersom været er for ekstremt kan det medføre at fiskefartøyene ikke får gjennomført sitt fiskeri. Dersom en slik situasjon oppstår i høysesong for aktuelle fiskeri vil det kunne medføre at fartøyene ikke får fisket sine kvoter av enkelte fiskeslag innenfor kvoteåret. Et slikt forhold vil også få konsekvenser for foredlingsindustrien på land. Ved ekstremvær vil landindustrien lide av manglende levering av råstoff for produksjon av ferdigvarer, som i sin tur vil medføre svekket inntjening både for fiskefartøyene og foredlingsanleggene. Ekstremvær i form av sterk vind, kraftig nedbør, flom, tørke og branner kan skade sentral infrastruktur. Dette kan potensielt ha stor innvirkning både for konsernets virksomhet direkte, men også

indirekte gjennom vår leverandørkjede, ettersom velfungerende logistikk er avgjørende for å opprettholde normal drift.

Værfenomenene El Niño og La Niña inntreffer med jevne mellomrom, og kan medføre endringer i fiskemønster i form av lavere kvoter og utfordrende fangstforhold i utøvelse av fiskeriet. I 2023 har fiskeriet i Peru vært påvirket av værfenomenet El Niño, som startet med en kystnær Niño i mars 2023. Første fiskerisesong (perioden april – juli) ble kansellert etter få dagers prøvefiske, og kvoten for andres sesong (oktober – januar) ble satt lavere enn det som har vært normalt for denne sesongen. Dette har medført negativ inntjening i 2023 for virksomheten i Peru. Sist gang det ble kansellert en fiskerisesong i Peru var i 2014.

Utover den negative påvirkningen for virksomheten i Peru, har ikke konsernet hatt kostnader av betydning i 2023 som følge av hendelser som kan være forårsaket av ekstremvær. Det er i 2023 ikke identifisert klimarelaterte hendelser som indikerer behov for å revurdere brukstiden eller restverdien på konsernets anleggsmidler. Værfenomenene El Niño/ La Niña opptrer med jevne mellomrom. Basert på historikk på fangstvolum blir dette hensyntatt i konsernets nedskrivningstester.

KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER

Konsernet har historisk hatt lave tap på kundefordringer og andre fordringer. Kundefordringer måles til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet, som i de fleste tilfeller vil være sammenfallende med pålydende på fordringen. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Basert på konsernets forretningsaktivitet og kundebase har man vurdert at klimaendringer ikke påvirker konsernets estimerte tapsavsetning utover det som fremkommer i note 9.

NOTE 13 forts. Miljø og bærekraft

VARELAGER

Hoveddelen av konsernets varelager består av biomasse i sjø (atlantisk laks og ørret), ferdigprodukter i form av fiskemel og -olje, samt frossen fisk til direkte konsum. For ytterligere informasjon om verdsettelse av biologiske eiendeler henvises det til note 2,7 og 29 i årsregnskapet. Biomasse i sjø per 31.12. vil i hovedsak være slaktet i løpet av 12-14 måneder, og på tidspunkt for vurdering av tilvirkningskost på levende fisk i sjø er relevant og oppdatert informasjon hensyntatt. Eventuelle varige endringer knyttet til klimarisiko vil derfor hensyntas som del av relevant og oppdatert informasjon og reflekteres i tilvirkningskost på levende fisk i sjø. Akutte hendelser, herunder algeoppblomstring, akutte sykdomsutbrudd, eller annet som medfører unormal dødelighet kostnadsføres løpende over resultatet. Dersom dødelighet ved en lokalitet i en måned overstiger 1,5% av inngående antall fisk ved lokaliteten anses dette som en indikasjon på at unormal dødelighet kan foreligge. Normalt svinn anses som del av tilvirkningskostnaden. Sammenlignet med andre animalske proteiner har laks, ørret, og villfanget fisk en av de laveste CO2 avtrykkene. Dette er positivt for konsernet ettersom forbrukere i større grad forventes å etterspørre mat med et lavere CO2 avtrykk fremover. Det er ikke foretatt noe endring i verdi på varelageret basert på klimarelaterte hendelser.

CO2 e UTSLIPP I 2023

Konsernets totale direkte klimagassutslipp, Scope 1 og 2 omregnet til tCO2 e, var 266 209 i 2023 (2022: 286 962). Dette fordeler seg med 248 186 for Scope 1 (2022: 267 237) og 18 023 for Scope 2 (2022: 19 725). Utslipp fra konsernets fiskefartøy utgjør majoriteten av Scope 1 utslippene, og står for 65% av tCO2 e i 2023 (2022: 59%). Årsaken til økningen for fiskeflåten skyldes høyere kvoter, flere turer og lengre losseveier for våre fartøy i Norge. I tillegg opplever fartøyene i Peru en økning på grunn av lengre reiser for å søke etter fisk. Fartøyene har et fremdriftsmaskineri som bruker marine gassoljer

som drivstoff, og det finnes per i dag ikke gode alternative fremdriftsmaskineri for konsernets havgående fiskefartøy. Det jobbes kontinuerlig med å redusere fartøyenes bunkersforbruk, herunder effektivisering av drift der det er mulig. Pelagisk fisk, og avskjær fra pelagisk fisk og hvitfisk, er innsatsfaktor i produksjon av fiskemel og -olje. Fiskemel og -olje er en viktig innsatsfaktor i produksjon av fòr til oppdrett av atlantisk laks og ørret. Konsernets fiskeriaktivitet og produksjon av fiskemel og -olje vil derfor være en del av det som rapporteres som Scope 3 i havbruksnæringen. En reduksjon i utslipp knyttet til dette området vil gi en reduksjon i konsernets direkte utslipp, men også indirekte utslipp knyttet til havbruksdelen av konsernet.

Utover dette står konsernets fabrikker for 12% av Scope 1 utslippet i 2023, og fabrikkene i Peru og Chile utgjør majoriteten av dette volumet (2022: 21%). Dette som følge av at fabrikkenes energiforbruk i hovedsak kommer fra fossilt brensel. I de senere årene har man lagt om til å forbruke gass istedenfor gassoljer som energikilde, der det er mulig, og dette gir lavere CO2 utslipp sammenlignet med gassoljer. Nedgangen i forbruk fra konsernets fabrikker kommer som følge av lavere mottak av råstoff i Peru, og derav lavere utslipp fra konsernets fabrikker der. Det er ikke satt et overordnet reduksjonsmål for CO2 utslipp samlet for konsernet enda. Lerøy Seafood Group ASA, som ett av de største porteføljeselskapene, har satt mål om å redusere sine samlede CO2 utslipp med 46% innen 2030, målt mot utslipp i 2019.

Som tidligere omtalt utgjør fiskefartøyene den største andelen av konsernets direkte CO2 utslipp, og det finnes per i dag ikke gode alternativer til eksisterende fremdriftsmaskineri. Å redusere utslippene knyttet til fiskeflåten vil kreve utvikling av i dag ukjent teknologi og dermed også ukjent kapitalbehov. Basert på dagens lovverk har konsernet ikke identifisert fremtidige kostnader som tilsier behov for avsetning for fremtidige forpliktelser under IAS 37 «Provisions, Contingent

liabilities and contingent assets». Det er ikke funnet at kostnader relatert til klimarisiko har påvirket konsernets nedskrivningstester eller sensitivitetsanalyser. Det bekreftes at klimarelaterte risikoer ikke i vesentlig grad hindrer konsernet

mulighet for fortsatt drift.

NOTE 14 Bundne bankinnskudd

	2023	2022
Bundet til dekning av skattetrekk	150	135
Andre bundne midler	0	51
Sum	151	187

NOTE 15 Hendelser etter balansedagen

UNDERSØKELSER KNYTTET TIL MISTANKE OM KONKURRANSE-BEGRENSENDE SAMARBEID I LAKSEMARKEDET

Kommisjonen kunngjorde 25.01.2024 at den har sendt forhåndsvarsel til flere norske lakseeksportører. Lerøy Seafood Group er blant selskapene som har mottatt forhåndsvarselet. Varselet gir uttrykk for Kommisjonens foreløpige vurdering om at eksportørene i noen tilfeller kan ha utvekslet kommersielt sensitiv informasjon i forbindelse med salg av hel norsk oppdrettslaks i spotmarkedet til EU i perioden 2011 til 2019.

Lerøy Seafood Group vil bestemt avvise Kommisjonens anklager. Forhåndsvarselet er ikke et endelig vedtak, og er utstedt

som et ledd i det ordinære saksforløpet i en undersøkelsessak.

I februar 2024 tok en gruppe britiske dagligvarekjeder ut søksmål med krav om erstatning i Storbritannia mot flere norskeide havbruksselskaper, herunder også selskap i Lerøy Seafood Groupkonsernet. Konsernet vil bestemt avvise saksøkernes krav og er av den oppfatning av slike søksmål fra kunder er grunnløse.

AVTALE OM SALG AV 100% AV AKSJENE I BR. BIRKELAND FISKEBÅTREDERI AS OG TALBOR AS

Br. Birkeland AS har i april 2024 inngått avtale om salg av 100% av aksjene i henholdsvis Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS og Talbor AS. De to selskapene eier fiskefartøyene M/S Birkeland og M/S Talbor med tilhørende ringnot- og kolmuletrålkonsesjoner.

Forutsatt gjennomføring av aksjesalgene vil dette gi en kontanteffekt til Br. Birkeland AS i størrelsesorden MNOK 1 960.

Endelig gjennomføring er betinget av oppfyllelse av ordinære betingelser for denne type transaksjoner, herunder godkjenning fra relevante myndigheter.

AUSS eier 42,9% av aksjene i Br. Birkeland AS.

NOTE 16 Aksjekapital og aksjonærinformasjon

AKSJEKAPITAL

Per 31.12.2023 var selskapets aksjekapital på 202 717 374 aksjer til pålydende NOK 0,50, herav 893 300 egne aksjer.

Registreringsdato	Type endring	Pålydende	Sum aksjekapital (NOK)	Antall ordinære aksjer
01.01.2008/30.09.2009	Kapitaløkning	0,50	101 358 687	202 717 374
2010 - 2023	Ingen endringer
31.12.2023		0,50	101 358 687	202 717 374

	2023		2022
Oversikt over aksjonærer per 31.12.	Antall aksjer	Eierandel	Antall aksjer	Eierandel
Laco AS	112 605 876	55,55%	112 605 876	55,55%
State Street Bank and Trust Comp A/C Client Omnibus F, Ref: OM06	4 331 500	2,14%	5 165 858	2,55%
J.P. Morgan SE, Luxembourg Branch	3 929 178	1,94%	4 439 961	2,19%
Pareto Aksje Norge Verdipapirfond	3 730 805	1,84%	2 763 705	1,36%
OM Holding AS	3 005 636	1,48%	2 891 114	1,43%
Folketrygdfondet	2 948 377	1,45%	2 947 377	1,45%
SIX SIS AG	2 601 219	1,28%	2 648 818	1,31%
The Bank of New York Mellon SA/NV C/O BNYMSANVDUB RE 472	2 110 798	1,04%	1 939 129	0,96%
State Street Bank and Trust Comp	1 987 565	0,98%	2 440 699	1,20%
JPMorgan Chase Bank, N.A., London	1 797 025	0,89%	1 797 025	0,89%
The Northern Trust Comp, London Br	1 559 682	0,77%	1 437 719	0,71%
Clearstream Banking S.A.	1 462 426	0,72%	1 473 857	0,73%
Danske Invest Norske Instit. II.	1 336 963	0,66%	1 142 963	0,56%
J.P. Morgan SE, Luxembourg Branch	1 313 357	0,65%	1 212 623	0,60%
State Street Bank and Trust Comp A/C West non-treaty account	1 301 123	0,64%	1 382 867	0,68%
Verdipapirfondet Storebrand Norge	1 282 895	0,63%	967 421	0,48%
Verdipapirfondet Fondsfinans Norge	1 250 000	0,62%	800 000	0,39%
DNB Bank ASA	1 227 107	0,61%	1 914	0,00%
State Street Bank and Trust Comp	1 224 829	0,60%	971 952	0,48%
VPF Sparebank 1 Utbytte	1 140 000	0,56%	650 000	0,32%
Sum 20 største aksjonærer	152 146 361	75,05%	149 680 878	73,84%
Øvrige aksjonærer	50 571 013	24,95%	53 036 496	26,16%
Sum alle aksjonærer	202 717 374	100%	202 717 374	100%

AKSJER EID AV STYREMEDLEMMER OG LEDENDE ANSATTE

Styret

Helge Singelstad eier 50 000 aksjer i selskapet. Helge Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Lill Maren Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Eirik Drønen Melingen eier aksjer indirekte gjennom Laco AS.

Ledende ansatte

Arne Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Britt Kathrine Drivenes eier 50 367 aksjer gjennom Lerkehaug AS.

NOTE 17 Rentebærende gjeld

	2023	2022
Langsiktig gjeld
Pantelån	5 060	4 467
Obligasjonslån	3 790	1 501
Andre lån	38	1
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	939	903
Sum langsiktig gjeld	9 827	6 872
Kortsiktig gjeld
Kassekreditt	1 462	1 153
Pantelån	654	610
Obligasjonslån	8	500
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	256	345
Sum kortsiktig gjeld	2 379	2 609
Sum langsiktig og kortsiktig gjeld	12 206	9 480
Netto rentebærende gjeld
Betalingsmidler	5 475	4 339
Andre lån, ikke rentebærende - langsiktig	16	0
Sum netto rentebærende gjeld (ref note 28)	6 715	5 140
Langsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner	1 381	1 528
Kortsiktig leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner	337	323
Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner	1 719	1 851
Sum langsiktig og kortsiktig gjeld	13 909	11 331
Betalingsmidler	-5 475	-4 340
Sum netto rentebærende gjeld inkl. leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner	8 434	6 991

Vilkårene for langsiktig lån foruten obligasjonslånene, medfører at virkelig verdi er estimert til å være lik bokført verdi per 31.12.2023, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler. Tre av obligasjonslånene er såkalt grønne. Det betyr at det er etablert et grønt rammeverk som setter regler for hvordan provenyet fra lånene anvendes.

Avdragsprofil på rentebærende gjeld	2024*	2025	2026	2027	2028	Deretter	Sum*
Pantelån*	1 139	1 203	544	758	995	1 580	6 221
Kassekreditt	976	0	0	0	0	0	976
Obligasjonslån	8	0	500	500	500	2 290	3 798
Leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	256	238	212	176	121	192	1 195
Annen langsiktig gjeld	0	2	2	2	2	7	15
Sum	2 379	1 444	1 258	1 436	1 619	4 070	12 206
Avdragsprofil på langsiktig ikke rentebærende gjeld
Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner	337	286	258	251	222	364	1 719
Sum	337	286	258	251	222	364	1 719
Sum	2 716	1 730	1 517	1 687	1 841	4 433	13 925

* Første års avdrag på gjeld som forfaller til betaling i 2024 er klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen.

Gjeld sikret ved pant	2023	2022
Kortsiktig gjeld	1 081	1 334
Langsiktig gjeld	5 340	4 634
Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. finansielle leieavtaler	6 421	5 968
Eiendeler stilt som sikkerhet
Driftsmidler	7 108	8 342
Konsesjoner*	1 431	1 430
Varelager	5	12
Biologiske eiendeler	9 706	7 579
Aksjer	1 364	1 441
Kundefordringer	1 091	1 192
Bruksretteiendeler leaset fra kredittinstitusjoner	-1	52
Sum eiendeler stilt som sikkerhet	20 704	20 048

* Konsesjonsverdi ekskl. merverdier allokert i forbindelse med oppkjøpsanalyser.

Aksjer i BRBI og BFARM er stilt som sikkerhet for AUSS sine banklån på MNOK 78,2. Eiendeler som innehas av LSG, BRBI og BFARM er også stilt som sikkerhet for deres separate og individuelle lån, og er medregnet i tallene som er presentert ovenfor.

Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på følgende reprisingsstruktur	2023	2022
6 måneder eller mindre	10 097	8 333
1 - 5 år	609	647
Over 5 år	1 500	498
Sum	12 206	9 477

Vilkårene for langsiktig lån inklusiv obligasjonslånene, medfører at virkelig verdi er estimert til å være omtrent lik bokført verdi per 31.12.2023, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler. Tre av obligasjonslånene som ble tatt opp i 2021 og er såkalt grønne. Det betyr at det er etablert et grønt rammeverk som setter regler for hvordan provenyet fra lånene anvendes.

Obligasjonslånene er notert på Oslo Børs, og virkelig verdi er beregnet til bokført verdi. Bokført beløp på kortsiktig gjeld er til virkelig verdi. Neste forfall på obligasjonslån er i juni 2028.

Bokført verdi av konsernets lån i ulike valutaer er som følger	2023	2022
NOK	10 197	8 059
SEK	106	111
DKK	276	217
USD	1 372	735
EUR	247	348
Andre valuta	7	7
Sum	12 206	9 477

NOTE 17 forts. Rentebærende gjeld

Finansielle covenants

Finansieringen ligger nede i det enkelte datterselskap og de har sine egne covenants.

Konsernet har ikke brutt noen covenants gjennom regnskapsåret 2023 og er ikke i brudd per 31.12.2023.

Kassekreditt	2023	2022
Kassekreditt	1 509	1 153
Ubrukt kassekreditt	3 715	3 193
Limit kassekreditt	5 254	4 346
Ubenyttet trekkfasilitet	1 224	734

NOTE 18 Betingede forpliktelser

Betingede forpliktelser er definert som

• i. mulige forpliktelser som oppstår av tidligere hendelser, og dens eksistens er betinget av fremtidige hendelser
• ii. forpliktelser som ikke er innregnet fordi det ikke er sannsynlig at de vil føre til strøm av ressurser fra foretaket
• iii. forpliktelsen kan ikke måles på en pålitelig måte.

CORMAR

Konsernet har bokført en usikker forpliktelse relatert til Austral sitt oppkjøp av Cormar i 2007. Konsernet vil ha refusjonsrettigheter for en del av forpliktelsene dersom de skulle bli gjort gjeldende. En avsetning på MNOK 22 er bokført for disse usikre forpliktelsene, se note 22.

AUSTRAL

Datterselskapet Austral (Peru) har enkelte verserende, uavklarte søksmål mot seg som per 31.12.2023 beløp seg til MNOK 136, hovedsakelig relatert til selskapets forretningsvirksomhet. Det vurderes som lite sannsynlig at saksøkerne vil vinne fram med sine krav i sin helhet. Basert på konkrete vurderinger i hver enkelt sak er det avsatt MNOK 21 vedrørende disse søksmålene, hvilket vurderes å være beste estimat.

NOTE 19 Finansinntekter og -kostnader

	2023	2022
Andre renteinntekter	188	79
Valutagevinster (realiserte og urealiserte)	458	739
Andre finansinntekter	14	30
Sum finansinntekter	660	848
Rentekostnader	586	323
Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	56	41
Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor andre	74	67
Valutatap (realiserte og urealiserte)	465	705
Andre finanskostnader	71	19
Sum finanskostnader	1 252	1 155
Netto finanskostnader	-592	-307

NOTE 20 Lønnskostnader, antall ansatte, forpliktelser og andre godtgjørelser

	2023	2022
Lønn og feriepenger	3 640	3 399
Innleid arbeidskraft	354	293
Andre godtgjørelser	106	144
Arbeidsgiveravgift	350	289
Pensjonskostnader (inkl. arbeidsgiveravgift)	193	167
Godtgjørelse til medlemmer av styret	3	2
Andre ytelser	212	224
Sum lønnskostnader	4 857	4 519
Antall årsverk	7 022	7 235

Alle de norske selskapene i konsernet tilfredsstiller lovpålagte krav til obligatorisk tjenestepensjonsordning.

Det er i hovedsak etablert innskuddsbaserte pensjonsordninger som administreres av eksterne livsforsikringsselskaper.

Konsernet deltar i en overordnet pensjonsplan for de ansatte der det ikke er mulig å måle den enkelte bedrift sin andel av forpliktelse.

Videre har noen få av konsernets selskaper en begrenset ytelsesbasert pensjonsordning i livsforsikringsselskaper, der livselskapet har plassert pensjonsmidlene i en portefølje av investeringer. Forsikringsselskapene administrerer alle transaksjoner knyttet til pensjonsordningene. Forventet avkastning av

pensjonsmidler er basert på markedspriser på balansedagen og forventet utvikling i perioden hvor pensjonsordningene er gyldige. Beregning av pensjonsforpliktelse er basert på forutsetninger i tråd med anbefalingene til Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) per 31.12.2023. Endring i forpliktelsene som følge av aktuarielle tap/gevinster føres over utvidet resultat.

Pensjonskostnad	2023	2022
Pensjonskostnader innskuddsbasert ordning	171	142
Arbeidsgiveravgift innskuddsbasert ordning	23	19
Netto pensjonskostnader innskuddsbasert pensjonsordning	194	161
Netto pensjonskostnader ytelsesbasert pensjonsordning	-1	6
Totale pensjonskostnader	193	167
Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser
Pensjonsforpliktelser	4	13
Sum	4	13

NOTE 20 forts. Lønnskostnader, antall ansatte, forpliktelser og andre godtgjørelser

Viser til styrets erklæring om lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte behandlet på ordinær generalforsamling 25.05.2023.

Ytelser til ledende ansatte og medlemmer av morselskapets styre er oppgitt eksklusiv arbeidsgiveravgift og er oppgitt i hele tusen.

				Andre
2023 - Ytelser til ledende ansatte (tall i hele tusen)	Konsernleder	Finansdirektør	Styrets leder*	styremedlemmer	Sum
Lønn	3 909	3 057	0	0	6 966
Bonusutbetaling basert på resultat for året 2022	3 500	1 200	0	0	4 700
Pensjonskostnader	118	120	0	0	238
Andre godtgjørelser	229	195	0	0	424
Styrehonorar/andre godtgjørelser	0	0	3 920	2 340	6 290
Sum	7 757	4 573	3 920	2 340	18 619

				Andre
2022 - Ytelser til ledende ansatte (tall i hele tusen)	Konsernleder	Finansdirektør	Styrets leder*	styremedlemmer	Sum
Lønn	3 543	3 008	0	0	6 551
Bonusutbetaling basert på resultat for året 2021	3 520	1 000	0	0	4 520
Pensjonskostnader	175	178	0	0	353
Andre godtgjørelser	215	195	0	0	410
Styrehonorar/andre godtgjørelser	0	0	4 177	2 030	6 207
Sum	7 454	4 382	4 177	2 030	18 041

* Det utbetales ikke godtgjørelse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. AUSS blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt. Av totalsummen utbetalt i 2022 på TNOK 4 177 inngår fastsatt styrehonorar med TNOK 425, og av totalsummen utbetalt i 2023 på TNOK 3 920 inngår opptjent styrehonorar med TNOK 425.

Konsernets ledelse er en del av konsernets kollektive pensjonsordninger.

Det er i 2023 eller 2022 ikke ytet lån eller stilt sikkerhet for lån for konsernleder, ledende ansatte, andre ansatte, styremedlemmer eller andre nærstående parter.

CEO har 3 måneders oppsigelse. CEO har ingen rett til ekstra kompensasjon ved fratredelse. Pensjonsalderen er 70 år, og CEO er del av den innskuddsbaserte pensjonsordningen.

Ytterligere opplysninger finnes i lederlønnsrapporten som ligger på konsernets hjemmeside www.auss.no

Opsjoner

Det finnes ingen pågående opsjonsprogram i konsernet i 2023.

Spesifikasjon av honorar til revisor	2023	2022
Lovpålagt revisjon	23	14
Revisjonshonorar til andre revisorer	2	2
Andre attestasjonstjenester	3	1
Andre attestasjonstjenester utført av andre revisorer	1	1
Teknisk bistand skatt	1	1
Andre tjenester utenfor revisjonen	13	8
Sum	44	28

NOTE 21 Andre gevinster og tap

	2023	2022
Gevinst og tap ved salg av tomter, bygninger og andre driftsmidler	43	-20
Sum andre gevinster og tap	43	-20

NOTE 22 Annen kortsiktig gjeld

Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld	2023	2022
Lønn og andre personalkostnader	487	558
Skyldige offentlige avgifter	1 637	399
Påløpte kostnader	432	383
Valutaterminkontrakter/regnskapsført forpliktelse som følge av virkelig verdisikring (ref note 12)	0	6
Betingede forpliktelser fra tilgang Cormar (ref note 18)	22	21
Betingede forpliktelser vedrørende pågående rettstvister i Austral (ref note 18)	21	15
Avsetning for usikre forpliktelser og betingede utfall	0	2
Urealisert tap på Fish Pool kontrakter (ref note 7)	56	14
Annen kortsiktig gjeld	118	145
Sum annen kortsiktig gjeld	2 773	1 543

NOTE 23 Leieavtaler

		Bygninger				Herav fra
		fast	Maskiner		Sum bruksrett	kreditt	Herav
Bruksretteiendeler	Tomter	eiendom	og anlegg	Skip	eiendeler	institusjoner	fra andre
Per 01.01.2022
Anskaffelseskost	59	646	2 218	1 733	4 656	2 570	2 089
Akkumulerte avskrivninger	-8	-180	-833	-570	-1 592	-769	-826
Balanseført verdi 01.01.2022	50	466	1 385	1 163	3 064	1 801	1 262
Regnskapsåret 2022
Balanseført verdi 01.01.	50	466	1 385	1 163	3 064	1 801	1 262
Omregningsdifferanser	0	5	6	0	11	9	2
Tilgang nye bruksretteiendeler	2	87	271	443	803	230	572
Avgang	-13	0	-14	-31	-57	-2	-54
Årets avskrivninger	-6	-61	-270	-276	-613	-231	-382
Årets nedskrivninger	0	0	0	0	0	0	0
Reklassifisering	0	0	1	13	15	0	15
Balanseført verdi 31.12.2022	34	497	1 379	1 312	3 222	1 806	1 416
Per 31.12.2022
Anskaffelseskost	48	738	2 483	2 159	5 428	2 807	2 624
Akkumulerte avskrivninger	-14	-241	-1 103	-847	-2 206	-1 001	-1 208
Balanseført verdi 31.12.2022	34	498	1 380	1 312	3 222	1 806	1 416
Herav beheftet med pant						1 806
Regnskapsåret 2023
Balanseført verdi 01.01.2023	34	498	1 380	1 312	3 222	1 806	1 416
Omregningsdifferanser	1	12	9	0	22	14	8
Tilgang nye bruksretteiendeler	4	69	245	133	451	186	266
Avgang	-1	-2	-2	0	-6	-3	-3
Årets avskrivninger	-5	-67	-286	-288	-646	-238	-408
Virksomhetssammenslutning	0	0	-2	0	-2	-2	0
Reklassifisering	0	0	2	0	2	2	0
Balanseført verdi 31.12.2023	32	511	1 345	1 158	3 043	1 765	1 278
Per 31.12.2023
Anskaffelseskost	51	817	2 734	2 292	5 895	3 004	2 894
Akkumulerte avskrivninger	-19	-308	-1 389	-1 135	-2 852	-1 239	-1 616
Balanseført verdi 31.12.2023	32	510	1 345	1 158	3 043	1 765	1 278
Herav beheftet med pant						1 765

NOTE 23 forts. Leieavtaler

Leieforpliktelser bruksretteiendeler	01.01.2023	Endringer i 2023	31.12.2023
Leieforpliktelser overfor andre enn kredittinstitusjoner
Langsiktig del (ref note 17 og 23)	1 527	-146	1 381
Kortsiktig del (ref note 17 og 23)	323	14	337
Sum	1 850	-132	1 718
Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner
Langsiktig del (ref note 17 og 23)	903	36	939
Kortsiktig del (ref note 17 and 23)	345	-89	256
Sum	1 248	-53	1 195
Samlede leieforpliktelser på bruksretteiendeler
Langsiktig del (ref note 17 og 23)	2 430	-110	2 320
Kortsiktig del (ref note 17 og 23)	668	-75	593
Sum	3 098	-185	2 913
Rentekostnader bruksretteiendeler	Note	2023	2022
Rentekostnader knyttet til leieforpliktelse overfor kredittinstitusjoner	19	56	41
Rentekostnader knyttet til leieforpliktelser overfor andre	19	74	67
Rentekostnader knyttet til leieforpliktelser		130	108

Leide eiendeler bokført som leieavtaler er spesifisert i note 11 og 23.

NOTE 24 Investeringer i andre aksjer

2023		Eierandel/
Selskap	Forretningssted	stemmeandel	Anskaffelseskost	Virkelig verdi
Euro-Terminal AS	Bergen, Norge	16,18%	22	26
Bulandet Eiendom AS	Bulandet, Norge	ubetydelig	1	1
DNB - Private Equity fund	Norge	ubetydelig	5	5
Andre aksjer		ubetydelig	10	8
Sum anleggsmidler			38	40

2022		Eierandel/
Selskap	Forretningssted	stemmeandel	Anskaffelseskost	Virkelig verdi
Euro-Terminal AS	Bergen, Norge	16,18%	22	26
Bulandet Eiendom AS	Bulandet, Norge	ubetydelig	1	1
DNB - Private Equity fund	Norge	ubetydelig	5	5
Andre aksjer		ubetydelig	10	11
Sum anleggsmidler			38	43

Avstemming av bokført verdi av investering i andre aksjer	2023	2022
Per 01.01.	43	47
Tilgang/avgang	-3	-4
Per 31.12.	40	43
Fratrekk: andel anleggsmidler	-40	-43
Andel omløpsmidler	0	0

Det er ingen nedskrivninger på investering i andre aksjer i 2023 og 2022.

NOTE 25 Nærstående parter

Konsernet er kontrollert av Laco AS som eier 55,55% av selskapets aksjer. De resterende 44,45% av aksjene er spredt på mange aksjonærer. Øverste morselskap i konsernet er Laco AS.

Majoriteten av transaksjoner med nærstående parter er ført gjennom: - LSG salg og kjøp av varer til/fra LSG sine tilknyttede selskap.

I tillegg har konsernet transaksjoner med nærstående parter som tilknyttede selskap og øverste morselskap med datterselskap.

Følgende transaksjoner er gjennomført med nærstående parter:

Salg av varer og tjenester		2022
Omsetning
- tilknyttede selskaper	194	78
Salg av tjenester
- øverste morselskap med datterselskaper	1	0
Sum	195	78

Konsernselskaper har solgt tjenester som slakting, filetering og lagring av laks, til tilknyttede selskaper. Konsernet har også solgt administrative tjenester til tilknyttede selskaper.

Kjøp av varer og tjenester	2023	2022
Kjøp
- tilknyttede selskaper	783	747
Kjøp av tjenester
- øverste morselskap med datterselskaper	68	153
Sum	851	901

Alle varer og tjenester er kjøpt basert på markedspris og vilkår som er tilgjengelig for tredje parter.

Konsernet har kjøpt fisk og fiskeprodukter, samt leie av brønnbåter fra tilknyttede selskaper. Konsernet har kjøpt administrative tjenester som IT, resepsjon, kantine, regnskap og sekretær- og økonomitjenester fra tilknyttede selskaper.

Balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester		2022
Fordringer på nærstående parter
- tilknyttede selskaper	53	40
- nære familiemedlemmer av kontrollerende eier	11	10
Gjeld til nærstående parter
- øverste morselskap med datterselskaper	13	5
- tilknyttede selskaper	46	61

Fordringer på nærstående parter kommer hovedsakelig fra salg av varer og tjenester, og forfaller til betaling en måned etter salgstidspunktet. Fordringene er usikrede og ikke rentebærende.

Gjeld til nærstående parter kommer hovedsakelig fra kjøp av varer og tjenester, og forfaller til betaling en måned etter kjøpstidspunktet. Gjelden er ikke rentebærende.

NOTE 26 Skatt

NY GRUNNRENTESKATT PÅ HAVBRUK (I SJØ) FRA 01.01.2023

Stortinget vedtok 31.05.2023 å innføre en grunnrenteskatt på 25% på inntjening fra produksjon av laks og ørret i sjø. Loven ble gitt med tilbakevirkende kraft med virkning fra 01.01.2023. Grunnrenteskatten kommer i tillegg til ordinær skatt på 22%, slik at samlet nominell skattesats for den berørte aktiviteten blir på 47%.

Grunnrenteskattekostnaden i 2023 består av to elementer, både en implementeringseffekt (engangseffekt) og en grunnrenteskatt for perioden.

Implementeringseffekten er beregnet til NOK 1,9 milliarder. Beløpet gjelder i sin helhet økt utsatt skatt på beholdningen av fisk i sjø ved inngangen av året. Grunnrenteskatten utgjør 25 % av forskjellen mellom den regnskapsmessige og skattemessige beholdningsverdien. Den utsatte skatten oppstår som en konsekvens av manglende fradrag i grunnrenteskatt for utgifter man har hatt på fisken frem til ikrafttredelsestidspunktet. Dette gir en asymmetri, der inntekten på fisken, som lå i beholdning ved inngangen til 2023, får en samlet beskatning på 47% (ordinær skatt pluss grunnrenteskatt), mens det bare gis 22 % ordinært fradrag på skatten. Det presiseres at denne asymmetrien kun gjelder for beholdningen av fisk i sjø som de berørte selskapene hadde på ikrafttredelsestidspunktet. Kostnader som er pådratt fra og med 2023 vil gi fullt skattefradrag på 47%. Asymmetrien gjør dette til et kontroversielt punkt. Historisk praksis tilsier at fradrag bør innvilges. Men regjeringen har uttalt at fradrag ikke vil bli gitt. Konsernet har derfor innregnet forpliktelsen som en utsatt skatt. Samtidig presiseres det at det er en mulighet for at forpliktelsen kan opphøre ved at fradrag likevel blir gitt.

Grunnrenteskatt for perioden består av de to komponentene (1) betalbar grunnrenteskatt og (2) endring i utsatt grunnrenteskatt. Utsatt grunnrenteskatt på beholdning vil bli betalbar i takt med at beholdningen av fisk i sjø tas ut og selges. Inntekten på denne fisken vil inngå i beregningsgrunnlaget for betalbar grunnrenteskatt. Samtidig vil tilvirkningskostnaden på ny fisk som legges i beholdning gå til fradrag i beregningsgrunnlaget for betalbar grunnrenteskatt. Det betyr at dersom tilvirkningskostnaden på fisk i sjø er høyere på balansedagen enn det den var ved inngangen til perioden, så vil beholdningsendringen representere et netto fradrag i grunnlaget for betalbar grunnrenteskatt. I motsatt fall, dersom tilvirkningskostnaden på fisk i sjø er lavere på balansedagen enn det den var ved inngangen til perioden, så vil beholdningsendringen representere en økning i grunnlaget for betalbar grunnrenteskatt. Beholdningsendringene har ingen innvirkning på skattekostnaden totalt sett. Men beholdningsendringen påvirker tidspunktet for når skatten forfaller til betaling.

Den løpende grunnrenteskatten for perioden skal beregnes på inntjeningen fra produksjon av laks og ørret i sjø. Hovedprinsippene som ble fastsatt gjennom OT-proppen fra 31.05.2023, er hjemlet i skattelovens kapittel 19 - Særregler ved skattlegging av havbruksvirksomhet. Loven beskriver hvordan den tekniske beregningen skal gjennomføres. Hovedutfordringen er imidlertid å avgrense den grunnrente-skattepliktige sjøaktiviteten fra øvrig akvakulturaktivitet. Dette er spesielt vanskelig i en helintegrert verdikjede, der både sjø- og landaktiviteter har vært utført i ett og

samme selskap. I tillegg benytter havbruksselskapene sentraliserte ressurser fra konsernets morselskap, som også må splittes opp i forhold til aktivitet i sjø og aktivitet på land. Konsernet har fått på plass selskapsrettslige avtaler, der tjenestene som leveres mellom selskapene i konsernet er i tråd med OECDs retningslinjer for internprising. Ettersom dette er en ny beskatningsmodell vet en ikke hvordan skattemyndighetene vil vurdere metodene og forutsetningene som er lagt til grunn. Ledelsen er derfor ikke i stand til å kvatifisere en meningsfull sensitivitetsanalyse på bakgrunn av rimelige endringer i forutsetningene som er lagt til grunn. I tillegg til avgrensningsproblematikken, vil ulike forutsetninger for inntjening i de ulike regioner også utgjøre et kompliserende element. Slike variasjoner vil også påvirke fordelingen av fortjeneste mellom de ulike aktiviteter. Variasjoner i prisnivå vil eksempelvis slå mer ut på sjøaktiviteten, som er omfattet av grunnrentereglene, enn landaktiviteten som er utenfor grunnrenteskatt-regimet. Dette gjør det uhensiktsmessig å estimere en prosentsats som skal representere fordelingen mellom grunnrenteskattepliktig inntjening og ikke-grunnrenteskattepliktig inntjening. Selv om et estimat på den grunnrenteskattepliktige inntekten kan regnes om til en prosent-andel, så kan man ikke gå andre veien og få et riktig grunnlag ved å først estimere en prosentandel.

NOTE 26 forts. Skatt

	2023	2022
Årets skattekostnad fremkommer som følger
Betalbar skatt	206	1 239
Betalbar grunnrenteskatt (32,1% av skattepliktig grunnrente inntekt)	43	0
Endring i utsatt skatt/skattefordel	385	-100
Endring i utsatt skatt grunnrente (inkl. implementeringseffekt)	1 869	0
Korreksjon tidligere år	-2	3
Skattekostnad	2 501	1 142
Avstemming av skatt
Resultat før skatt	2 845	5 428
Skatt beregnet med nominell skattesats	936	1 209
Inntekt fra tilknyttede selskaper	63	109
Skattefri gevinst ved salg av aksjer	-33	0
Andre forskjeller	-372	-173
Utsatt skattefordel som ikke er ført i balansen	-4	-3
Beregnet skattekostnad relatert til grunnrente	1 911	0
Skattekostnad	2 501	1 142
Vektet gjennomsnittlig skattesats	87,9%	21,0%
Endring i bokført utsatt skatt	2023	2022
Bokført verdi 01.01.	3 421	3 443
Resultatført i perioden	385	-100
Ført i utvidet resultat i perioden	6	6
Valutadifferanser	26	71
Effekt av virksomhetssammenslutninger	1	1
Reklassifisering	-3	0
Effekt av grunnrente	1 869	0
Netto balanseverdi 31.12.	5 706	3 421
Balanseverdi på utsatt skattefordel	-263	-160
Balanseverdi på utsatt skatt	4 101	3 581
Balanseverdi på utsatt skatt grunnrente (25%)	1 869	0
Netto balanseverdi 31.12.	5 706	3 421

Endring i utsatt skatt/skattefordel gjennom året:

			Varelager og		Underskudd
Endring i bokført utsatt skatt:	Anleggs midler	Omløps midler	biologiske eiendeler	Gjeld	til framføring	Andre forskjeller	Sum
Bokført verdi 01.01.2022	2 212	-4	1 322	-33	-31	-23	3 443
Resultatført i 2022	-108	0	46	-31	-76	70	-100
Ført i utvidet resultat i perioden	0	0	0	0	0	6	6
Valutadifferanser	76	0	-2	-3	0	0	71
Effekt av virksomhetssammenslutninger	1	0	0	0	0	0	1
31.12.2022	2 181	-4	1 367	-67	-108	52	3 421
Resultatført i 2023	9	0	641	19	-98	-186	385
Ført i utvidet resultat i perioden	0	0	0	0	0	6	6
Valutadifferanser	24	0	-9	8	0	3	26
Reklassifisering	-3	0	0	0	0	0	-3
Effekt av grunnrente	0	0	1 869	0	0	0	1 869
Effekt av virksomhetssammenslutninger	1	0	0	0	0	0	1
31.12.2023	2 213	-4	3 867	-40	-206	-124	5 706

Utsatt skattefordel og utsatt skatt som er fra samme lovlige skatteregime er presentert netto i balansen.

Spesifikasjon av midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt	2023	2022
Anleggsmidler	-45	-44
Underskudd til framføring	-840	-822
Rentefradrag til framføring	-115	-94
Gjeld	7	3
Andre forskjeller	25	25
Sum midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt	-968	-932
Herunder netto utsatt skattefordel som ikke er balanseført	-213	-205
Spesifikasjon av underskudd til fremføring
Austevoll Seafood ASA	-473	-461
A-Fish AS	-182	-206
Gateport Overseas Ltd	-183	-153
Andean Opportunities Fund Ltd	-2	-2
Sum	-840	-822

Balanseført utsatt skattefordel stammer hovedsakelig fra underskudd til fremføring i utenlandske selskaper, hvor det forventes å kunne benytte underskuddet innen rimelig tid. Skattesatsene varierer fra 21% til 25%. Balanseført utsatt skatteforpliktelse stammer hovedsakelig fra norske selskaper, hvor 22 % er benyttet.

Austevoll Seafood Group/Lerøy Seafood Group er i scope for OECDs regler om global minimumsskatt under Pilar 2, som

trådte i kraft 01.01.2024. Konsernet er omfattet av det gjeldende eller i det vesentlige vedtatte regelverk og er i en prosess med å vurdere konsernets potensielle eksponering under Pilar 2 regelverket. Vurderingen av den potensielle eksponeringen for Pilar 2 regelverket er basert på siste innleverte skattemeldinger, land-for-land rapporteringen og årsregnskap for enhetene i konsernet. Basert på en foreløpig vurdering, har gruppen identifisert et begrenset antall

jurisdiksjoner hvor de midlertidige Safe Harbour-reglene ikke kommer til anvendelse. Konsernet forventer ikke en vesentlig eksponering av suppleringsskatt i disse jurisdiksjonene. Som angitt i endringene til IAS 12 utstedt i mai 2023, anvender konsernet det obligatoriske unntaket fra å bokføre og gi informasjon om utsatte skattefordeler og -forpliktelser som oppstår som følge av Pilar 2 reglene.

NOTE 27 Selskaper i konsernet

Konsernregnskapet omfatter AUSS og følgende selskaper:

	Merknad
Selskap	om endring	Land	Morselskap	Eierandel %
Lerøy Seafood Group ASA		Norge	Austevoll Seafood ASA	52,69%
AUSS Laks AS	4	Norge	Lerøy Austevoll AS	100,00%
Dragøy Grossist AS	2	Norge	Lerøy Nord AS	51,00%
Eurosalmon SAS		Frankrike	SAS Lerøy Seafood France	100,00%
Finnmark Havfiske AS		Norge	Havfisk Båtsfjord AS	13,34%
Finnmark Havfiske AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	78,45%
Finnmark Havfiske AS		Norge	Havfisk Nordkyn AS	5,84%
Fishcut SAS		Frankrike	SAS Lerøy Seafood France	100,00%
Hammerfest Industrifiske AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	60,00%
Havfisk Båtsfjord AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	100,00%
Havfisk Finnmark AS		Norge	Lerøy Havfisk AS	100,00%
Havfisk Management AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	100,00%
Havfisk Melbu AS		Norge	Lerøy Havfisk AS	100,00%
Havfisk Nordkyn AS		Norge	Havfisk Finnmark AS	100,00%
Havfisk Stamsund AS		Norge	Lerøy Havfisk AS	100,00%
Leroy Canarias SL	3	Spania	Leroy Processing Spain S.L	100,00%
Leroy Processing Canarias SL		Spania	Leroy Processing Spain S.L.	100,00%
Leroy Processing Spain S.L.		Spania	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Leroy Seafood Italy		Italia	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy & Strudshavn AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Aurora Sjø AS	3	Norge	Lerøy Aurora AS	100,00%
Lerøy Aurora AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Austevoll AS	4	Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Bulandet AS		Norge	Lerøy Seafood AS	83,43%
Leröy Finland OY		Finland	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Fossen AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Germany GmbH		Tyskland	Lerøy Seafood Holding B.V.	100,00%
Lerøy Havfisk AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Midt Sjø AS		Norge	Lerøy Midt AS	100,00%
Lerøy Midt AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Nord AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Norge AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Norway Seafoods AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Ocean Harvest AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Portugal Lda		Portugal	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Quality Group AS		Norge	Lerøy Seafood AS	100,00%
Lerøy Schile A/S	8	Danmark	Lerøy Seafood Danmark A/S	0,00%
Leröy Seafood AB		Sverige	Lerøy Sverige AB	100,00%
Lerøy Seafood AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%

	Merknad
Selskap	om endring	Land	Morselskap	Eierandel %
Lerøy Seafood Center B.V.	8	Nederland	Lerøy Seafood Holding B.V.	0,00%
Lerøy Seafood Convenience B.V.	8	Nederland	Lerøy Seafood Holding B.V.	0,00%
Lerøy Seafood Danmark A/S		Danmark	Lerøy Seafood Group ASA	77,59%
Lerøy Seafood France SAS		Frankrike	Lerøy Seafood AS	100,00%
Lerøy Seafood Hirtshals A/S		Danmark	Lerøy Seafood Danmark A/S	100,00%
Lerøy Seafood Holding B.V.		Nederland	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Seafood Netherlands B.V.		Nederland	Lerøy Seafood Holding B.V.	100,00%
Lerøy Seafood Real Estate B.V.		Nederland	Lerøy Seafood Holding B.V.	100,00%
Lerøy Seafood UK Ltd.		Storbritannia	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Seafood USA Inc		USA	Lerøy Seafood AS	100,00%
Lerøy Sjømatgruppen AS		Norge	Lerøy Norge AS	73,75%
Lerøy Sjømatgruppen AS		Norge	Lerøy Nord AS	2,50%
Lerøy Sjøtroll Kjærelva AS		Norge	Sjøtroll Havbruk AS	50,00%
Lerøy Sjøtroll Kjærelva AS		Norge	Lerøy Vest AS	50,00%
Lerøy Smögen Seafood AB		Sverige	Lerøy Sverige AB	100,00%
Lerøy Sverige AB		Sverige	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Leröy Turkey Su Űrűnleri San. Ve Tic A.S.		Tyrkia	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Vest Sjø AS		Norge	Lerøy Vest AS	100,00%
Lerøy Vest AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Lerøy Vest Kraft AS		Norge	Lerøy Vest AS	100,00%
Lerøy Årskog AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Melbu Fryselager AS		Norge	Lerøy Norway Seafoods AS	100,00%
Mondo Mar Marine Foods ApS	3	Danmark	Lerøy Seafood Denmark A/S	100,00%
Nigra Fiskeeksport A/S	7	Danmark	Brdr. Schlie's Fiskeeksport A/S	0,00%
Nordland Havfiske AS		Norge	Havfisk Melbu AS	47,07%
Nordland Havfiske AS		Norge	Havfisk Stamsund AS	52,93%
Norsk Oppdrettservice AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	51,00%
Ove Johnsen Fisk en Gros ApS		Danmark	Lerøy Seafood Danmark A/S	100,00%
P. Tabbel & Co A/S	2	Danmark	Lerøy Seafood Danmark A/S	100,00%
Preline Fishfarming System AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	96,00%
Scan Fish Danmark A/S	2	Danmark	Lerøy Seafood Danmark A/S	100,00%
Sirevaag AS		Norge	Lerøy Norge AS	100,00%
Sjømathuset AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	100,00%
Sjøtroll Havbruk Sjø AS		Norge	Sjøtroll Havbruk AS	100,00%
Sjøtroll Havbruk AS		Norge	Lerøy Seafood Group ASA	50,71%
Sørvær Kystfiskeinvest AS		Norge	Lerøy Norway Seafoods AS	51,00%
Thorfisk A/S	2	Danmark	Lerøy Seafood Danmark A/S	100,00%
Wannebo International AS	2	Danmark	Brdr. Schlie's Fiskeeksport A/S	100,00%

NOTE 27 forts. Selskaper i konsernet

	Merknad
Selskap	om endring	Land	Morselskap	Eierandel %
AUSS Shared Service AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00 %
Austevoll Eiendom AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00 %
Austevoll Pacific AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00 %
Gateport Overseas Inc.*		Panama	Austevoll Pacific AS	100,00 %
Andean Oportunities Fund Ltd.*		Caymanøyene	Gateport Overseas Inc.	100,00 %
Dordogne Holdings Ltd.*		Panama	Gateport Overseas Inc.	66,67 %
Dordogne Holdings Ltd.*		Panama	Andean Oportunities Fund Ltd.	33,33 %
Austral Group S.A.A.		Peru	Dordogne Holdings Ltd.	90,12 %
Alumrock Overseas S.A		Panama	Austral Group S.A.A	98,27 %
A-Fish AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	100,00 %
FoodCorp Chile S.A.		Chile	A-Fish AS	73,61 %
FoodCorp Chile S.A.		Chile	Austevoll Seafood ASA	26,39 %
FoodCorp Peru S.A.		Peru	FoodCorp Chile S.A.	99,99 %
Br. Birkeland AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	42,92 %
Br. Birkeland Drift AS		Norge	Br. Birkeland AS	50,00 %
Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS		Norge	Br. Birkeland AS	100,00 %
Opilio AS		Norge	Br. Birkeland AS	100,00 %
Talbor AS		Norge	Br. Birkeland AS	100,00 %
Br. Birkeland Farming AS		Norge	Austevoll Seafood ASA	55,24 %
Br. Birkeland Drift AS		Norge	Br. Birkeland Farming AS	50,00 %
Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS		Norge	Br. Birkeland Farming AS	100,00 %
Farming Servicebåt AS	3	Norge	Br. Birkeland Farming AS	100,00 %

* Selskapene skatter til Norge

Merknad om endring

1) Virksomhetssammenslutning

• 2) Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser
• 3) Etablering av nytt selskap
• 4) Konserninternt kjøp/salg av selskap/eierandel
• 5) Nedsalg til eksterne
• 6) Rettet emisjon (med endring i eierandel)
• 7) Fusjon mellom mor- og datterselskap
• 8) Fusjon mellom søsterselskap

Endringene i eierandel i datterselskapene kommenteres i note 6.

NOTE 28 Alternative resultatmål

Konsernet sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt å presentere noen alternative resultatmål for å øke forståelsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatmål som etterspørres og brukes av investorer, analytikere, kredittinstitusjoner og andre interessenter. De alternative resultatmålene er utledet fra resultatmål definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert på en konsistent måte, og presenteres i tillegg til øvrige resultatmål, i tråd med Guidelines on Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA).

DRIFTSRESULTAT FØR VERDIJUSTERINGER

Driftsresultat før verdijusteringer er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler (fisk i sjø) vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Beregningen av virkelig verdi omfatter ulike forutsetninger om fremtiden, herunder prisutvikling. Endringer i markedets prisforventninger kan derfor gi svært store endringer i balanseført verdi. Siden denne verdiendringen inngår driftsresultat (EBIT) slik det er definert i IFRS vil ikke denne tallstørrelsen alene kunne gi et tilstrekkelig bilde av konsernets prestasjon i perioden. Det samme gjelder to andre balanseposter knyttet til biologiske eiendeler, tapskontrakter (IFRS 37) og finansielle fish-pool kontrakter (IFRS 9).

Konsernet har derfor valgt å presentere driftsresultatet slik det ville sett ut før resultatføring av de ovennevnte virkeligverdijusteringene, som et alternativt resultatmål. Gjennom å vise (1) EBIT før verdijusteringer, (2) verdijusteringer i perioden og (3) EBIT etter verdijusteringer, vil regnskapsbrukeren enkelt kunne se hvor mye av driftsresultatet som består av endringer i virkelig verdi (verdijusteringer), og derigjennom sammenligne prestasjon på tvers av selskaper i samme bransje. I noten om biologiske eiendeler er det beskrevet nærmere hvordan verdijusteringen beregnes, og størrelsen på de ulike komponentene.

Følgende komponenter inngår:

Driftsresultat før verdijusteringer	2023	2022
Driftsresultat	3 153	5 240
- Virkelig verdijusteringer	-77	-1 189
Driftsresultat før verdijusteringer	3 076	4 051

Verdijusteringen består av

• 1. Endring verdijustering på beholdning av fisk i sjø
• 1. Endring verdijustering på beholdning av smolt, yngel og rensefisk*
• 1. Endring verdijustering på tapskontrakter (knyttet til salg av laks og ørret)
• 1. Endring verdijustering på fish pool kontrakter (finansielle kontrakter på laks), som ikke føres som sikring

* For denne gruppen er historisk kost beste estimat på virkelig verdi. Se note om biologiske eiendeler for ytterligere detaljer.

Driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer

Driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer er et alternativt resultatmål. Det er beregnet på samme måte som for «Driftsresultat før verdijusteringer» (ovenfor).

Driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer	2023	2022
Driftsresultat	3 153	5 240
Avskrivninger	2 051	1 731
Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA)	5 204	6 971
- Virkelig verdijusteringer	-77	-1 189
Driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer	5 127	5 782

NOTE 28 forts. Alternative resultatmål

Resultat før skatt og verdijusteringer Resultat før skatt og verdijusteringer er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. I henhold til IFRS skal biologiske eiendeler vurderes til virkelig verdi i balansen (IAS 41). Det alternative resultatmålet viser hvordan resultatet før skatt ville sett ut dersom IAS 41 ikke hadde vært anvendt. Dette innebærer at foretatte verdijusteringer på fisk i sjø reverseres. Reverseringen omfatter konsernets egen verdijustering samt

verdijusteringer som inngår i resultatandeler fra tilknyttede selskaper (TS) ført etter egenkapitalmetoden, som også anvender IAS 41

Følgende poster inngår:

Resultat før skatt og verdijusteringer	2023	2022
Resultat før skatt	2 845	5 428
- Virkelig verdijusteringer	-77	-1 189
- Virkelig verdijust. inkl. i resultatandeler fra TS*	-6	-12
Resultat før skatt og verdijusteringer	2 762	4 226

* Se note om biologiske eiendeler for detaljer.

Netto rentebærende gjeld (NIBD)

NIBD er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig nøkkeltall for interessenter som har som formål å yte konsernet finansiering, og for interessenter som ønsker å verdsette selskapet. Derfor

definerer konsernet NIBD som rentebærende forpliktelser, både kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedformålet er å yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket rentebærende kontanter eller bankinnskudd. Dette innebærer at langsiktige rentebærende fordringer (eiendel) og andre

leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inngår. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balanseført i forbindelse med implementeringen av IFRS 16.

Følgende komponenter fra balansen inngår:

Netto rentebærende gjeld (NIBD) 2023 2022 Lån fra kredittinstitusjoner* 9 512 7 077 + Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner* 1 195 1 248 + Andre langsiktige lån* 21 1 + Kassekreditt og andre kortsiktige kreditter 1 462 1 153 - Betalingsmidler -5 475 -4 339 Netto rentebærende gjeld (NIBD)** 6 715 5 140

* Både langsiktig og kortsiktig del

** Se note for Rentebærende gjeld for oversikt over periodens bevegelser

NOTE 29 Regnskapsprinsipper

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er konsekvent benyttet i alle perioder som er presentert, med mindre noe annet er opplyst.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV KONSERNREGNSKAPET

Konsernregnskapet til Austevoll Seafood ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU.

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost med følgende unntak:

• Biologiske eiendeler er vurdert til virkelig verdi over resultatet.
• Tapskontrakter knyttet til biologiske eiendeler bokføres til det laveste av oppgjørsbeløp eller beløp for å oppfylle kontrakten.
• Fish Pool-kontrakter og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) er vurdert til virkelig verdi.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2).

(a) Nye og endrede standarder implementert 2023

IASB og EU har ikke vedtatt noen nye standarder i 2023, som det har vært obligatoriske å ta i bruk inneværende regnskapsår.

(b) Nye standarder hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse

Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av de nye standardene eller fortolkningene som har vært publisert før datoen for regnskapsavleggelsen, og som det ikke har vært obligatorisk å

anvende for 2023. De nye standardene og fortolkningene forventes å ikke ha noen vesentlig effekt på regnskapet, hverken for inneværende periode eller for fremtidige perioder og forventede transaksjoner.

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Datterselskaper

Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt konsernet har kontroll over enheten, og blir utelatt fra konsolideringen på det tidspunkt kontroll opphører.

Ved oppkjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsførers til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.

Ved trinnvise oppkjøp verdsettes eiendeler fra tidligere kjøp på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet. Eventuell gevinst/tap resultatføres.

Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget resultatføres, med mindre det er et egenkapitalinstrument. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.

Konserninterne transaksjoner, mellomværender, inntekter og kostnader elimineres. Regnskapene til datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

Endringer i eierinteresser i datter-

selskaper uten endring av kontroll Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap

ved salg til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen.

Avhending av datterselskaper

Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til investeringen behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet.

Tilknyttede selskaper

Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50% av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsførers etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultat i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet.

Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet.

Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført verdi for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive

usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet. Konsernet vurderer ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjenvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi, og resultatfører differansen på egen linje sammen med regnskapslinjen «Andel resultat i tilknyttede selskaper».

Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har vært nødvendig, er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført.

Felleskontrollerte ordninger

Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Investeringene i Pelagia regnes som felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden, mens felleskontrollerte ordninger konsolideres med selskapets forholdsmessige andel av virksomheten.

Når konsernets andel av tap i en felleskontrollert virksomhet overstiger balanseført beløp (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er pådratt forpliktelser eller det er gjennomført utbetalinger på vegne av de felleskontrollerte virksomhetene.

Urealisert gevinst på transaksjoner mellom konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall på den overførte eiendelen. Beløp rapportert fra felleskontrollerte virksomheter omarbeides om nødvendig for å sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til konsernet.

SEGMENTINFORMASJON

Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som selskapets styre.

OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området hvor enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.

Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av månedlig gjennomsnittskurser. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner og fra omregning av valutakursene ved årets slutt på monetære eiendeler og forpliktelser lydende på fremmed valuta, føres over resultatet, bortsett fra når de faller under andre innregnede inntekter og kostnader som kvalifiserte kontantstrømsikringer og netto kvalifiserte investeringssikringer. Gevinst og tap på fremmed valuta som er relatert til innlån, kontanter og kontantekvivalenter, føres i resultatregnskapet under finansinntekter og finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap føres i resultatregnskapet under Andre gevinster og tap.

Konsernselskaper

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:

• i. balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen
• ii. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs for perioden (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen)
• iii. omregningsdifferanser føres over utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen.

Ved salg av deler av utenlandsk virksomhet føres den tilhørende omregningsdifferansen som ble regnskapsført direkte i egenkapitalen, over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget.

Goodwill og virkelig verdi justeringer av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs.

INNTEKTSFØRING

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer og rabatter. Konserninternt salg elimineres.

Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Salg vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Konsernet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.

Driftsinntekter fra kontrakter med kunder som definert i IFRS 15 innregnes i resultatregnskapet når kontroll over varen eller tjenesten er overført til kjøper. Kontroll er på generell basis overført når varen eller tjenesten er levert til kunden i henhold til de avtalte kontraktsvilkår.

Forventede volumrabatter reduserer driftsinntekten og avsettes for løpende ved ethvert salg hvor dette er avtalt, og presenteres som annen kortsiktig gjeld. Driftsinntektene er også fratrukket avgifter.

Inntekten reduseres med forventede kvalitetsavvik og returer basert på erfaringstall og konkret informasjon knyttet til de respektive leveransene. Konsernet leverer i stor grad ferskvarer, og returer vil derfor som regel være kjent kort tid etter at kunden har oppnådd kontroll over varen.

Salg av varer

Salg resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert leveransen og når risiko og avkastning knyttet til eierskap av varene er overført til kjøperen.

Inntekt fra utbytte

Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår.

SKATTEKOSTNAD, BETALBAR SKATT OG UTSATT SKATT/SKATTEFORDEL

Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring utsatt skatt/-skattefordel. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.

Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med gjeldende regler i de land der selskapene i konsernet opererer og genererer skattepliktig inntekt.

Ledelsen vurderer løpende de standpunkter som er hevdet i skattemeldingene der gjeldende regler er gjenstand for fortolkning. Basert på

ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig.

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser som er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil kunne motregnes de skattereduserende midlertidige forskjeller.

Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Konsernet er normalt sett ikke i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller for tilknyttede selskaper. Dette vil kun være aktuelt dersom det foreligger en avtale som gir konsernet mulighet til å kontrollere reversering av den midlertidige forskjellen.

Utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller knyttet til selve investeringen i datterselskaper, tilknyttede selskaper og fellesordninger når det ikke lenger er sannsynlig at forskjellen ikke vil reverseres senere.

Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som

har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.

GOODWILL

Goodwill oppstår ved kjøp av virksomhet og utgjør summen av vederlag, beløp som innregnes for ikke- kontrollerende eierinteresser samt virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierandel i det oppkjøpte selskapet, som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler. Ved kjøp på gunstige vilkår, der summen av vederlaget, beløp som innregnes for ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eierandel er lavere enn virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, inntektsføres differansen.

For etterfølgende nedskrivingstesting tilordnes goodwill de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Goodwill allokeres ned til enheter, eller grupper av enheter, som representerer det laveste nivået i foretaket hvor goodwill følges opp for interne ledelsesformål. Goodwill følges opp for hvert driftssegment.

Nedskrivning vurderes årlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balanseført verdi av den kontantgenererende enheten som inneholder goodwill sammenlignes med gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. En eventuell nedskrivning blir ikke reversert i senere perioder.

KONSESJONER/RETTIGHETER

Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst en gang i året. For nedskrivingstest vises det til note 10 for immaterielle eiendeler. Konsernets lisenser/konsesjoner tildeles av de respektive lands myndigheter og er underlagt de respektive lands til enhver tid gjeldende fiskerilovgivning.

NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper

Konsesjoner knyttet til havbruksvirksomheten avskrives ikke. Konsesjoner balanseføres til kostpris fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Konsesjonene testes årlig for verdifall. En oversikt over de ulike konsesjonene som inngår i dette virksomhetsområdet, med henblikk på både type, antall og volum, er gitt i note 10.

Nærmere informasjon om konsesjoner/ fiskerettigheter er gitt i note 10.

VAREMERKER

Varemerker som er ervervet separat eller som et ledd i en foretaksintegrasjon aktiveres som et varemerke dersom det oppfyller definisjonen som en immateriell eiendel og regnskapsføringskriteriene er oppfylt. Varemerker ervervet som en del av en foretaksintegrasjon verdsettes til virkelig verdi basert på en vurdering foretatt av eksterne vurderingseksperter. Varemerker som vurderes å ha ubegrenset økonomisk levetid avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall dersom hendelser eller endringer i omstendighetene tilsier at bokførte beløp kan være redusert.

VARIGE DRIFTSMIDLER OG BRUKSRETTEIENDELER

Varige driftsmidler og alle leieavtaler skal balanseføres. Leide driftsmidler er benevnt som bruksretteiendeler. Konsernet har valgt å vise bruksretteiendeler på en separat regnskapslinje i balansen.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost etter fradrag for akkumulerte avskrivninger og eventuelle tap ved verdifall. Det samme gjelder bruksretteiendeler. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av varige driftsmidler.

Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler

tilknyttet påkostningen vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Avskrivningene knyttet til varige driftsmidler er fordelt lineært over forventet utnyttbar levetid (avskrivningstid). Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Avskrivningene knyttet til bruksretteiendeler er fordelt lineært over leieperioden. I leieperioden er eventuelle opsjoner på forlengelse inkludert dersom det er sannsynlig at opsjonen vil bli benyttet.

Tomter avskrives ikke. Bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer.

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, restverdi og avskrivningsmetoder, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig.

Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Disse vises i resultatet som andre gevinster og tap.

Bruksretteiendeler

Konsernet leier brønnbåter på time charterkontrakter hvor det kontraktsfestede leiebeløpet består både av leie av brønnbåt, leie av mannskap og andre driftskostnader. Det er kun den andelen av leiebeløpet som gjelder leie av brønnbåt som balanseføres som leieforpliktelse og tilhørende bruksretteiendel. Leiebeløpet som gjelder leie av mannskap og andre driftskostnader kostnadsføres direkte i resultatregnskapet. Det kontraktsfestede leiebeløpet fordeles på de ulike komponentene basert på den relative «stand-alone» prisen.

Konsernet har valgt å bruke innregningsunntakene for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler der den

underliggende eiendelen har lav verdi. Leieavtaler som har en leieperiode på tolv måneder eller mindre er ikke balanseført, men kostnadsført direkte i resultatregnskapet. Det samme gjelder for leieavtaler der underliggende eiendel har lavere verdi enn NOK 50 000. Betalt leiekostnad på ikke balanseførte leieavtaler er vist i note 23.

Konsernet skiller mellom leieavtaler med kredittinstitusjoner og leieavtaler med andre. Skillet er vist i note om leieavtaler. Erverv av bruksretteiendeler gjennom leieavtaler (leasingavtaler) med kredittinstitusjoner ansees som investeringer, mens erverv av bruksretteiendeler gjennom leieavtaler med andre (tradisjonell leie) anses ikke som investeringer. Dette skillet gjelder tilsvarende på gjeldssiden, og i definisjonen av netto rentebærende gjeld. Se note 23 for nærmere beskrivelse.

VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER

Eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).

FINANSIELLE EIENDELER Klassifisering

Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler

ved anskaffelse.

(a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring (se «Derivater og sikring» under). Eiendeler i denne kategorien er klassifisert som omløpsmidler dersom de skal omsettes innen 12 måneder, hvis ikke er de klassifisert som anleggsmidler.

(b) Utlån og fordringer

Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestemte betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Utlån og fordringer består av kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen (note 9).

(c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

Innregning og måling

Vanlige kjøp og salg av investeringer innregnes på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke føres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet

regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Finansielle eiendeler fraregnes balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet har overført det aller vesentligste av risiko- og gevinstpotensialet.

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles i etterfølgende perioder til virkelig verdi.

Endringer i virkelig verdi på pengepostverdipapirer i utenlandsk valuta som er klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i omregningsdifferanse, eventuelle endringer i amortisert kost på verdipapirene og annen endring i regnskapsført verdi av verdipapirene. Omregningsdifferanser knyttet til pengepostverdipapirer resultatføres, mens endringer i andre verdipapirer føres direkte i egenkapitalen. Annen endring i regnskapsført verdi av pengepostverdipapirer og verdiendringer på egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg føres som utvidet resultat.

Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer.

Effektiv rente på rentebærende instrumenter kalkulert ved effektiv rentemetoden resultatføres under finansinntekter. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet, under andre inntekter, når konsernets rett til utbyttet er fastslått.

Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen når det foreligger en motregningsrett som kan håndheves juridisk og en har til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig. Retten til motregning kan ikke være betinget av en framtidig hendelse, og må være

juridisk håndhevbar i alle situasjoner (ordinær drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet eller motparten kan komme i.

Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er børsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstrømsanalyse og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon.

På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler.

Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall for et gjeldsinstrument, og verdireduksjoner tidligere har vært ført over utvidet resultat, skal beløp som tidligere er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og føres over resultatregnskapet som nedskrivning. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for nedskrivninger som tidligere er resultatført. Dersom den virkelige verdien av et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg i en etterfølgende periode øker, og økningen objektivt kan knyttes til en hendelse som skjedde etter at nedskrivningen ble resultatført, skal verdifallet reverseres i resultatregnskapet.

For egenkapitalinstrumenter er en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi på instrumentet under anskaffelseskost, også en indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall, og verdireduksjoner tidligere har vært ført over utvidet resultat, skal det

NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper

akkumulerte tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og nedskrivningen resultatføres. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for verdifall som tidligere er nedskrevet over resultatet. Slike nedskrivninger skal ikke reverseres over resultatregnskapet.

VARELAGER

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg.

BIOLOGISKE EIENDELER, TAPSKONTRAKTER OG DØDELIGHETSKOSTNADER

De biologiske eiendelene i konsernet består av levende fisk, i det aller vesentligste laks og ørret, og i alle stadier i livssyklusen. Avhengig av hvor i livssyklusen fisken befinner seg, deles fisken inn i to hovedgrupper. Tidligst i livssyklusen inngår fisken i gruppe (1) rogn, yngel og settefisk. Fisken befinner seg da på land. Når fisken er stor nok til å bli satt ut i sjøen, bytter den gruppe til (2) matfisk. I gruppen matfisk inngår også undergruppen stamfisk, som brukes til å produsere rogn. Siden denne undergruppen er uvesentlig, behandles den på samme måte som øvrig slakteklar matfisk.

I tillegg til laks og ørret består beholdningen også av rensefisk. Denne fiskearten benyttes i produksjonen av laks og ørret som et tiltak mot lakselus. Til tross for et betydelig antall produserte rensefisk, er både volum og verdi på denne arten relativt liten, og i regnskapsmessig sammenheng uvesentlig for konsernet. Derfor er denne arten av forenklingshensyn gruppert sammen med rogn, yngel og settefisk.

Biologiske eiendeler skal måles til virkelig verdi fratrukket salgskostnader, med mindre virkelig verdi ikke kan måles pålitelig.

For rogn, yngel og settefisk, samt rensefisk, anses historisk kost å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi grunnet liten biologisk omdanning. Denne vurderingen må sees i lys av at smolten i dag settes ut i sjøen når den har en relativt liten vekt. Samtidig utgjør denne gruppen en begrenset andel av de biologiske eiendelene til konsernet målt i både volum og i verdi. Dersom det blir endringer i fremtiden, som gjør at smolten som produseres blir vesentlig større før den settes ut i sjøen, vil en ny vurdering måtte gjøres.

For matfisk beregnes virkelig verdi ved bruk av en nåverdimodell. For nærmere informasjon om verdsettelseshierarkiet vises til noten for finansielle instrumenter. Høyeste og beste bruk av de biologiske eiendelene blir lagt til grunn i verdsettelsen. I forhold til prinsippet om høyeste og beste bruk anser konsernet at fisken har optimal slaktevekt idet den når en levende vekt som tilsvarer 4 kilo sløyd vekt. Dette gir en levende vekt på 4,65 kg for laks og 4,76 kg for ørret. Fisk som har en levende vekt likt dette eller mer, klassifiseres som slakteklar fisk (moden fisk), mens fisk som ennå ikke har oppnådd denne vekten klassifiseres som ikke-slakteklar fisk (umoden fisk). For slakteklar fisk anses høyeste og beste bruk å være å slakte og selge fisken så raskt som mulig i den påfølgende måneden etter balansedagen. For ikke-slakteklar fisk anses i utgangspunktet høyeste og beste bruk å være å oppdrette fisken videre til den oppnår slakteklar vekt, og deretter slakte og selge den. Slaktetidspunktet som benyttes ved verdsettelsen, kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det. Dette vil kunne være tilfellet ved biologiske utfordringer (sykdom, lusepåslag mv.).

Den kontantstrømbaserte nåverdimodellen, er uavhengig av historiske og foretaksspesifikke forhold. I et hypotetisk marked med perfekt konkurranse ville en hypotetisk kjøper av levende fisk maksimalt være villig til å betale nåverdien av den forventede fremtidige fortjenesten fra salg av fisken når den er slakteklar. Den forventede fremtidige fortjeneste, hensyntatt alle prisjusteringer og betalbare utgifter frem til ferdigstillelse, utgjør kontantstrømmen. Det gjøres ikke noe fradrag for salgsutgifter, da disse ikke kan observeres i markedet. De antas også å være uvesentlige.

Inngående kontantstrømmer beregnes som en funksjon av forventet volum multiplisert med forventet pris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger. Se note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger for nærmere detaljer om diskonteringen, og sensitivitetsanalyse.

Når det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert på faktisk antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.

I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fish Pool. Dette begrunnes med at det ikke eksisterer effektive markeder for salg av levende fisk. Fish Pool er en markedsplass for finansielle kjøps- og salgsavtaler på superior norsk laks i størrelsen 3-6 kg sløyd vekt. På Fish Pool publiseres daglig oppdaterte fremtidspriser (forward) for slaktet laks. Volumet er imidlertid begrenset. Markedet vurderes derfor i utgangspunktet til å ikke være tilstrekkelig aktivt og effektivt. Men til tross for dette mener konsernet at de observerbare fremtidsprisene likevel må anses som den beste tilnærmingen til en hypotetisk pris på salg av laks. Salg av ørret i Norge har et betydelig lavere volum, og har ikke tilsvarende observerbare markedspriser. Historisk har imidlertid ørretprisene vært tett korrelert med prisene på laks. Forwardprisene for laks benyttes derfor som et utgangspunkt også for vurdering av virkelig verdi på ørret. Forwardprisen for den måneden som fisken forventes å bli slaktet benyttes i beregningen av forventet kontantstrøm. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksportørtillegg og clearingkostnad, utgjør referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere.

Endringen i estimert virkelig verdi på de biologiske eiendelene innregnes over resultatet og inngår i linjen for virkelig verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler. Regnskapslinjen omfatter til sammen tre resultatelementer: (1) endring i virkelig verdijustering på beholdning av fisk i sjø, (2) endring i virkelig verdi på tapskontrakter og (3) endring i virkelig verdi på urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle kjøpsog salgskontrakter for fisk på Fish Pool.

Tapskontrakter er kontrakter hvor utgiftene ved å oppfylle kontraktene er høyere enn de økonomiske fordelene som selskapet forventer å motta ved oppfylling av kontrakten. Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi,

vil virkelig verdijustering av biologiske eiendeler være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at for fysiske leveringskontrakter hvor kontraktsprisen ligger lavere enn prisen lagt til grunn i beregningen av virkelig verdi av de biologiske eiendelene, vil disse bli ansett som en tapskontrakt, selv om kontraktsprisen ligger høyere enn produksjonskostnaden for fisken. Ved periodeslutt vurderer ledelsen om det foreligger tapskontrakter ved å estimere verdien av forpliktelsen per kontrakt. Vurderingen bygger på flere forutsetninger og estimater. I beregningen inkluderes alle kontrakter med salg av laks og ørret hvor fisken er produsert i konsernet. For kontrakter der produktet som skal leveres har en høyere foredlingsgrad enn sløyd fisk, regnes kontraktsprisen om til pris per kilo sløyd vekt basert på estimert utbyttegrad for de ulike produkttypene og normale foredlingskostnader i henhold til konsernets kalkyler. Alle kontraktspriser regnes om til norske kroner. For kontrakter som inneholder ulike produkttyper beregnes en vektet pris. Den vektede prisen per kontrakt sammenstilles deretter med en beregnet benchmark-pris per måned. Denne prisen tilsvarer prisen som benyttes som utgangspunkt for verdsettelse av de biologiske eiendelene, og er basert på fremtidspriser fra Fish Pool justert for eksportmargin og frakt fra oppdretter til Oslo. En avsetning innregnes i balansen og er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

Ettersom regnskapet også presenterer tilvirkningskost for varelageret av levende fisk er det av betydning hvordan dødelighet behandles. Kostnader knyttet til unormal dødelighet kostnadsføres løpende over resultatet og presenteres på linjen for endring varelager, mens normalt svinn anses som en del av tilvirkningskostnaden. Virkelig verdi av biologiske eiendeler påvirkes ikke av prinsipp for håndtering av dødelighetskostnader. Hvorvidt dødeligheten er normal eller unormal innebærer utøvelse av skjønn. Konsernet benytter en felles

indikator og terskel for alle havbruksenhetene. Dersom dødeligheten ved en lokalitet i en måned overstiger 1,5% av inngående antall fisk ved lokaliteten anses dette som en indikasjon på at unormal dødelighet kan foreligge. Det gjøres da en nærmere vurdering for å fastslå om dødeligheten er unormal. I disse vurderingene tas det hensyn til dødelighetsårsak og størrelse på fisken. Se note om biologiske eiendeler for nærmere beskrivelse av dødelighetskostnader og eventuelle hendelser som har medført unormal dødelighet.

KUNDEFORDRINGER

Kundefordringer måles til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet, som i de fleste tilfeller vil være sammenfallende med pålydende på fordringen. Ved senere måling vurderes kundefordringer til pålydende, fratrukket avsetninger for tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden går konkurs eller gjennomgår økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betaling ansees som indikatorer på at kundefordringer må helt eller delvis nedskrives.

Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Når en kundefordring er tapt, blir den ført mot avsetningskonto for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres under andre driftskostnader.

AKSJEKAPITAL OG OVERKURS

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

NOTE 29 forts. Regnskapsprinsipper

Dersom et konsernselskap kjøper aksjer i morselskapet, føres vederlaget for slike egne aksjer, inkludert eventuelle transaksjonskostnader - fratrukket skatt, til reduksjon i annen innbetalt egenkapital (tilordnet morselskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen. Dersom egne aksjer senere blir solgt føres vederlaget, fratrukket direkte marginale transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av annen innskutt egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer.

ANSATTYTELSER Sluttvederlag

Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.

GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER OG ØVRIGE LÅN

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.

Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.

AVSETNINGER

Avsetninger (for f.eks. miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav) resultatføres når:

• det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser;

• det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser;
• og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet.

Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.

Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.

UTBYTTE

Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

DERIVATER OG SIKRING

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inngår i en sikring av virkelig verdi av en balanseført eiendel, forpliktelse eller ikke regnskapsført bindende tilsagn (virkelig verdisikring) som virkelig verdisikring, eller b) sikring av variabilitet i kontantstrømmer knyttet til en særskilt risiko i en balanseført eiendel, forpliktelse eller svært sannsynlig planlagt transaksjon (kontantstrømsikring).

Ved inngåelse av sikringsforholdet dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, i tillegg til formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer også sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er svært effektive i å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved inngåelse av sikringsforholdet og løpende i sikringsperioden.

Virkelig verdisikring av derivater er vist i note 12. Virkelig verdi av et sikringsinstrument blir klassifisert som anleggsmiddel eller langsiktig forpliktelse, dersom sikringsinstrumentet har forfall om mer enn 12 måneder, og som kortsiktig dersom forfall er om mindre enn 12 måneder.

(a) Verdisikring

Endringer i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer for sikring av virkelig verdi og som er effektive, resultatføres sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen på den tilhørende sikrede eiendel eller forpliktelse. Sikring av virkelig verdi benyttes kun til sikring av fastrentelån. Gevinsten eller tapet knyttet til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer fastrentelån resultatføres som «Finanskostnader». Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive del resultatføres som «Netto andre (tap) gevinster». Endringer i virkelig verdi på det sikrede fastrentelånet som kan henføres til sikret renterisiko resultatføres som «Finanskostnader».

Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, skal regnskapsført effekt av sikringen for sikringsobjekter som føres til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til instrumentets forfall.

(b) Kontantstrømsikring

Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en

kontantstrømsikring, regnskapsføres over utvidet resultat. Gevinst og tap på den ineffektive delen resultatføres som «Netto andre (tap) gevinster».

Sikringsgevinster eller -tap som er ført over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet påvirker resultatet (for eksempel når det planlagte sikrede salget finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer lån med flytende rente resultatføres under «Finanskostnader». Gevinsten eller tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatføres som «Netto andre (tap) gevinster ». Når den planlagte transaksjonen som sikres fører til balanseføring av en ikke-finansiell eiendel (for eksempel varer eller varige driftsmidler), omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er ført over utvidet resultat som justering av anskaffelseskost for eiendelen. Til slutt blir beløpet resultatført i form av varekostnad eller som avskrivning av varige driftsmidler.

Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den sikrede transaksjonen blir resultatført. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet på linjen «Netto andre (tap) gevinster».

BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Betingede forpliktelser er ikke innregnet i årsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som svært usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted.

Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført.

Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle konsernet.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Konsernets kontantstrøm viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrøm som er knyttet til avhendelse av virksomhet er vist som kontantstrøm fra investeringsaktiviteter.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen som vedrører konsernets finansielle posisjon på balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balansedagen som ikke påvirker konsernets finansielle posisjon på balansedagen, men som vil påvirke konsernets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning.

RESULTAT PER AKSJE

Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.

Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.

INNHOLD SIDE

Utvidet resultatregnskap	130
Balanse	131
Endring i selskapets egenkapital	132
Kontantstrømoppstilling	133

NOTER TIL REGNSKAPET

Note 1	Generelt	134
Note 2	Finansielle instrumenter	134
Note 3	Finansiell risiko	135
Note 4	Driftsinntekter	136
Note 5	Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.v	136
Note 6	Finansinntekter og -kostnader	137
Note 7	Varige driftsmidler	137
Note 8	Aksjer i datterselskaper	138
Note 9	Aksjer i tilknyttede selskaper	139
Note 10	Investeringer i andre aksjer	139
Note 11	Kundefordringer	140
Note 12	Andre fordringer	140
Note 13	Bundne bankinnskudd	140
Note 14	Gjeld til kredittinstitusjoner	141
Note 15	Resultat og utbytte per aksje	142
Note 16	Nærstående parter	143
Note 17	Annen kortsiktig gjeld	143
Note 18	Skatt	144
Note 19	Regnskapsprinsipper	145

MORSELSKAP

Utvidet resultatregnskap

Beløp i TNOK Note	2023	2022
Driftsinntekter 4,16	2 586	2 160
Sum inntekter	2 586	2 160
Lønnskostnader 5,17	-24 823	-22 110
Andre driftskostnader 5,16	-21 311	-18 775
Driftskostnader	-46 133	-40 885
Avskrivninger 7	0	-6
Driftsresultat	-43 547	-38 730
Finansinntekter 6	1 210 237	1 222 959
Finanskostnader 6	-65 856	-41 894
Resultat før skatt	1 100 834	1 142 335
Skattekostnad 18	0	0
Årets resultat	1 100 834	1 142 335
Gjennomsnittlig antall utestående aksjer	201 824 074	201 824 074
Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (hele kr)	5,45	5,66
Foreslått utbytte per aksje (hele kr)	4,50	5,50

Balanse

Beløp i TNOK	Note	31.12.2023	31.12.2022
Eiendeler
Aksjer i datterselskaper	8,14	3 818 708	3 818 808
Investeringer i tilknyttede selskaper	9	748 715	752 718
Investeringer i andre selskaper	10	25 736	25 736
Langsiktige fordringer på konsernselskaper	12,16	827	264 431
Andre langsiktige fordringer	12	2 500	0
Sum anleggsmidler		4 596 486	4 861 692
Kundefordringer	11,14,16	309	114
Kortsiktige fordringer på konsernselskaper	14,16	1 330 778	1 307 782
Andre fordringer	12	1 706	2 184
Markedsbaserte finansielle instrumenter	2	16 725	15 954
Betalingsmidler	13,14	497 740	207 743
Sum omløpsmidler		1 847 258	1 533 777
Sum eiendeler		6 443 744	6 395 469
Egenkapital og gjeld
Aksjekapital	16 CFS*	101 359	101 359
Egne aksjer		-447	-447
Overkurs		3 147 600	3 147 600
Opptjent egenkapital		1 371 144	1 178 518
Sum egenkapital		4 619 657	4 427 030
Lån	14,16	892 845	74 535
Sum langsiktig gjeld		892 845	74 535
Obligasjonslån	14	0	490 000
Gjeld til kredittinstitusjoner	14	0	116 128
Leverandørgjeld	16	6 222	7 553
Skyldig lønn og offentlige avgifter		4 868	4 220
Avsatt utbytte	15	908 208	1 110 032
Annen kortsiktig gjeld	16,17	11 943	1 801
Kortsiktig gjeld til konsernselskaper	16	0	164 170
Sum kortsiktig gjeld		931 242	1 893 903
Sum gjeld		1 824 087	1 968 438
Sum egenkapital og gjeld		6 443 744	6 395 469

* Dersom notehenvisningen inneholder bokstavene CFS viser henvisningen til note i konsernregnskapet

Helge Singelstad Styrets leder

Helge Møgster Styremedlem

Hege Solbakken Styremedlem

Hege Charlotte Bakken Styrets nestleder

Siren M. Grønhaug Styremedlem

Eirik Drønen Melingen

Styremedlem

Storebø, 29.04.2024 Styret i Austevoll Seafood ASA

Lill Maren Møgster Styremedlem

Petter Dragesund

Styremedlem

Arne Møgster Konsernleder

Endring i selskapets egenkapital

Beløp i TNOK	Note	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkurs	Opptjent egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital 01.01.2022		101 359	-447	3 147 600	1 146 215	4 394 727
Årets resultat		0	0	0	1 142 335	1 142 335
Avsatt utbytte	15	0	0	0	-1 114 946	-1 114 946
Tilbakeført avsatt utbytte på egne aksjer		0	0	0	4 913	4 913
Sum egenkapital til/fra aksjonærene i perioden		0	0	0	-1 110 032	-1 110 032
Sum endring i egenkapitalen		0	0	0	32 303	32 303
Egenkapital 31.12.2022		101 359	-447	3 147 600	1 178 518	4 427 030
Årets resultat		0	0	0	1 100 834	1 100 834
Avsatt utbytte	15	0	0	0	-912 228	-912 228
Tilbakeført avsatt utbytte på egne aksjer		0	0	0	4 020	4 020
Sum egenkapital til/fra aksjonærene i perioden		0	0	0	-908 208	-908 208
Sum endring i egenkapitalen		0	0	0	192 626	192 626
Egenkapital 31.12.2023		101 359	-447	3 147 600	1 371 144	4 619 657

Kontantstrømoppstilling

Beløp i TNOK	Note	2023	2022
Resultat før skattekostnad		1 100 834	1 142 335
Avskrivninger og nedskrivninger	7	0	6
Inntektsførte utbytter og konsernbidrag	6	-1 128 621	-1 198 757
Gevinst salg aksjer	6	-32 815	0
Endring i kundefordringer		-195	-53
Endringer i leverandørgjeld		-1 331	2 175
Endringer i andre tidsavgrensningsposter		459	-126
Poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter		-771	-236
Urealisert agio/disagio		0	-661
Rentekostnad		61 299	38 708
Renteinntekt		-46 988	-23 083
Netto kontantstrøm fra drift		-48 128	-39 693
Salg/kjøp av aksjer og andeler		34 417	0
Endring i konsernfordringer		67 990	-355 874
Mottatte utbytter og konsernbidrag		1 084 416	972 641
Mottatte renter		46 988	17 032
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		1 233 811	633 798
Netto inn- og utbetalinger knyttet til kortsiktige kreditter		-47 878	47 878
Netto endring i langsiktig rentebærende gjeld		861 970	-3 250
Netto endring i kortsiktig rentebærende gjeld		-558 250	167 748
Betalte renter		-41 496	-32 442
Betalt utbytte	15	-1 110 032	-908 208
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		-895 686	-728 274
Endring i kontanter og kontantekvivalenter		289 997	-134 169
Betalingsmidler 01.01.		207 743	341 912
Betalingsmidler 31.12.		497 740	207 743
Denne består av
Bankinnskudd mv.		497 740	207 743
Herav bundne midler		3 398	3 174
Ubenyttet trekkfasilitet		1 071 750	592 122

NOTE 1 Generelt

Separat årsregnskap for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) er utarbeidet i samsvar med forenklet anvendelse av International Reporting Standards (forIFRS). Utarbeidelse av separate regnskap er lovpålagt.

Selskapet er et datterselskap av Laco AS (Austevoll kommune), og er konsolidert i konsernregnskapet til Laco AS. Konsernregnskapet kan fås utlevert hos Laco AS.

Alle beløp er angitt i hele tusen norske kroner (TNOK), med mindre annet er spesifisert.

NOTE 2 Finansielle instrumenter

2023 Finansielle instrumenter	Anskaffelseskost	Markedsverdi	Balanseført verdi	Resultatført verdiendring
Pengemarkedsfond	13 374	16 725	16 725	771
Sum finansielle instrumenter	13 374	16 725	16 725	771

NOTE 3 Finansiell risiko

FINANSIELLE RISIKOFAKTORER

Selskapets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, prisrisiko og kontantstrømog virkelig verdi renterisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrømrisiko knyttet til endring i markedsrenter.

Selskapets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på selskapets finansielle resultater. Selskapet benytter i noe grad finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.

Markedsrisiko

(i) Prisrisiko

Selskapet er utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser på investeringer klassifisert i balansen enten som tilgjengelig for salg eller som til virkelig verdi over resultatet. Selskapet bruker ikke finansielle instrumenter til å styre sin finansielle risiko når det gjelder langsiktig finansiering.

(ii) Kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko

Selskapets renterisiko er hovedsakelig knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for selskapets kontantstrøm.

Likviditetsrisiko

Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner.

Ledelsen overvåker selskapets likviditetsreserve bestående av lånefasiliteter og kontantekvivalenter gjennom rullerende

prognoser basert på forventet kontantstrøm.

For informasjon om selskapets gjeld se note 14.

Styring av kapitalrisiko

Selskapets objektive mål med styring av kapitalen er å opprettholde Selskapets evne til fortsatt drift for å kunne sikre avkastning for aksjonærene og fordeler for andre interesser, og for å optimalisere kapitalstrukturen for å redusere finansieringskostnadene.

For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen, må Selskapet vurdere det beløpsmessige utbytte som utbetales til aksjonærene, tilbakebetaling av kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å redusere gjeld.

	2023	2022
Totale lån (note 14)	899 906	847 562
Fratrukket betalingsmidler og rentebærende eiendeler	1 021 829	915 348
Netto rentebærende gjeld	-121 923	-67 786
Total egenkapital	4 619 657	4 427 030
Sysselsatt kapital	4 497 734	4 359 244
Gearing	-3%	-2%

Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelige verdi. Virkelig verdi på

finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med selskapets alternative

markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.

NOTE 4 Driftsinntekter

	2023	2022
Levering av administrative tjenester	2 586	2 160
Sum driftsinntekter	2 586	2 160
Inntekter fordelt på geografiske områder
Norge	247	50
Peru	2 250	2 110
Chile	90	0
Sum	2 586	2 160

NOTE 5 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.v.

	2023	2022
Lønn og feriepenger	16 935	15 019
Innleid arbeidskraft	3 920	4 177
Arbeidsgiveravgift	3 128	2 252
Pensjonskostnader	485	508
Andre ytelser	356	154
Sum lønnskostnader	24 823	22 110
Gjennomsnittlig antall årsverk	3	3

Alle ansatte har innskuddsbasert pensjonsordning.

Lønnskostnader, pensjonskostnader og andre ytelser til CEO, andre ledende ansatte og medlemmer av morselskapets styre er presentert i konsernregnskapet.

Det utbetales ikke godtgjørelse til styrets leder i form av innberetningspliktig

honorar. AUSS blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt.

Det har i 2023 og 2022 ikke vært ytet lån til eller stilt sikkerhet for lån til konsernleder, ledende ansatte, andre ansatte, styremedlemmer eller andre nærstående parter.

Konsernleder har en oppsigelsestid på tre måneder, og har ikke rett på ekstra kompensasjon i forbindelse med avslutning av sitt arbeidsforhold. Pensjonsalderen er 70 år, og CEO er med i en generell innskuddsbasert pensjonsordning.

Se note 20 i konsernnotene for retningslinjer og informasjon om ytelser til ledende ansatte.

Spesifikasjon av honorar til revisor	2023	2022
Lovpålagt revisjon	2 971	2 186
Andre tjenester utenfor revisjon	681	1 501
Andre attestasjonstjenester	255	135
Sum	3 907	3 821

NOTE 6 Finansinntekter og -kostnader

	2023	2022
Renteinntekter fra konsernselskaper	5 862	6 051
Andre renteinntekter	41 898	17 268
Inntektsført utbytte og konsernbidrag	1 128 621	1 198 757
Andre finansinntekter	32 815	0
Valutagevinster	1 042	883
Sum finansinntekter	1 210 237	1 222 959
Rentekostnader fra konsernselskaper	7 044	10 931
Andre rentekostnader	54 255	27 777
Valutatap	936	115
Andre finanskostnader	3 620	3 070
Sum finanskostnader	65 855	41 894
Netto finansposter	1 144 382	1 181 065

NOTE 7 Varige driftsmidler

2022	Kontorutstyr	Sum
Per 01.01.
Anskaffelseskost	2 321	2 321
Akkumulerte avskrivninger	-2 315	-2 315
Balanseført verdi 01.01.	6	6
Tilgang	0	0
Avgang	0	0
Avskrivninger	-6	-6
Balanseført verdi 31.12.	0	0
Per 31.12.
Anskaffelseskost	2 321	2 321
Akkumulerte avskrivninger	-2 321	-2 321
Balanseført verdi 31.12.	0	0
2023	Kontorutstyr	Sum
Balanseført verdi 01.01.	0	0
Tilgang	0	0
Avgang	0	0
Avskrivninger	0	0
Balanseført verdi 31.12.	0	0
Per 31.12.
Anskaffelseskost	2 321	2 321

Akkumulerte avskrivninger -2 321 -2 321 Balanseført verdi 31.12. 0 0

NOTE 8 Aksjer i datterselskaper

Alle datterselskaper følger samme regnskapsår som AUSS.

2023 - Datterselskaper				Bruttoverdier (100%)
Selskap	Stemmeandel		Konsern Hovedvirksomhet	Årsresultat	Egenkapital	Bokført verdi
Lerøy Seafood Group ASA	52,69%	x	Havbruk, villfangst, videreforedling, salg og distribusjon	210 553	19 896 545	2 783 350
Austevoll Pacific AS	100,00%		Eierskap i Austral Group S.A.A.	41 852	238 831	25 336
A-Fish AS	100,00%		Eierskap i FoodCorp Chile S.A.	57 234	161 690	660 100
FoodCorp Chile S.A.*	26,39%		Fiskeri/foredling	121 349	1 226 197	58 709
Br. Birkeland Farming AS	55,24%	x	Havbruk (atlantisk laks)	104 602	581 816	123 101
Br. Birkeland AS	42,92%	x	Pelagisk villfangst operasjonelt	5 411	368 551	110 475
Austevoll Eiendom AS	100,00%		Eiendom, fabrikk og kontorer	-11 095	19 980	56 627
AUSS Shared Service AS	100,00%		Service selskap	998	2 492	1 010
Sum						3 818 708

2022 - Datterselskaper				Bruttoverdier (100%)
Selskap	Stemmeandel		Konsern Hovedvirksomhet	Årsresultat	Egenkapital	Bokført verdi
Lerøy Seafood Group ASA	52,69%	x	Havbruk, villfangst, videreforedling, salg og distribusjon	3 165 122	21 023 693	2 783 350
Austevoll Pacific AS	100,00%		Eierskap i Austral Group S.A.A.	52 985	244 218	25 336
A-Fish AS	100,00%		Eierskap i FoodCorp Chile S.A.	50 604	160 588	660 100
FoodCorp Chile S.A.*	26,39%		Fiskeri/foredling	123 839	1 149 370	58 709
Br. Birkeland Farming AS	55,24%	x	Havbruk (atlantisk laks)	237 713	526 640	123 101
Br. Birkeland AS	42,92%	x	Pelagisk villfangst operasjonelt	20 967	368 551	110 475
Austevoll Eiendom AS	100,00%		Eiendom, fabrikk og kontorer	868	9 370	56 627
Austevoll Laksepakkeri AS	100,00%		Foredlingsanlegg	1 264	9 076	100
AUSS Shared Service AS	100,00%		Service selskap	639	2 454	1 010
Sum						3 818 808

* AUSS eier 100% av FoodCorp Chile S.A., 26,39% direkte og 73,61% via A-Fish AS

NOTE 9 Aksjer i tilknyttede selskaper

2023
Selskap	Klassifisering av investering	Årsresultat	Egenkapital	Forretningssted	Bokført verdi	Stemmeandel
Pelagia Holding konsern	Felleskontrollert virksomhet	783 209	4 145 434	Bergen	748 715	50,00%
Sum					748 715

2022	Bruttoverdier (100%)
Selskap	Klassifisering av investering	Årsresultat	Egenkapital	Forretningssted	Bokført verdi	Stemmeandel
Marin IT AS	Tilknyttet selskap	4 881	32 709	Storebø	4 003	25,00%
Pelagia Holding konsern	Felleskontrollert virksomhet	915 953	3 808 592	Bergen	748 715	50,00%
Sum					752 718

Aksjer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter kostmetoden i morselskapet. I konsernet vurderes aksjeposten etter egenkapitalmetoden.

NOTE 10 Investeringer i andre aksjer

2023 Selskap	Forretningssted	Antall aksjer	Eierandel/stemmeandel	Anskaffelseskost
Euro-Terminal AS	Bergen	4 897 290	16,18%	25 711
Andre aksjer				25
Sum				25 736

2022 Selskap	Forretningssted	Antall aksjer	Eierandel/stemmeandel	Anskaffelseskost
Euro-Terminal AS	Bergen	4 897 290	16,18%	25 711
Andre aksjer				25
Sum				25 736

NOTE 11 Kundefordringer

	2023	2022
Kundefordringer	309	114
Sum kundefordringer per 31.12.	309	114
Aldersfordelingen på kundefordringer:
0 til 3 måneder	309	53
Over 6 måneder	0	61
Sum	309	114
Bokført verdi av selskapets kundefordringer:
Valuta
NOK	309	114
USD	0	0
Sum	309	114

NOTE 12 Andre fordringer

Langsiktige fordringer		2022
Langsiktige fordringer konsernselskaper		264 431
Andre langsiktige fordringer	2 500	0
Sum langsiktige fordringer per 31.12.	3 327	264 431
Nedskrivning langsiktige fordringer	0	0
Andre kortsiktige fordringer
Forskuddsbetalinger	390	620
Til gode offentlige avgifter	1 316	1 564
Sum kortsiktige fordringer per 31.12.	1 706	2 184

NOTE 13 Bundne bankinnskudd

	2023	2022
Bundet til dekning av skattetrekk	3 398	3 174
Sum	3 398	3 174

NOTE 14 Gjeld til kredittinstitusjoner

Det er solidaransvar for kortsiktig trekkfasilitet for Austevoll Seafood ASA og Austevoll Eiendom AS.

Netto rentebærende gjeld	2023	2022
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner*	78 250	10 000
Obligasjonslån - langsiktig gjeld*	800 000	0
Annen rentebærende langsiktig gjeld	21 656	67 264
Obligasjonslån	0	490 000
Annen rentebærende kortsiktig gjeld	0	164 170
Kortsiktig del av langsiktig gjeld	0	68 250
Kassekreditt	0	47 878
Sum rentebærende gjeld	899 906	847 562
Pengmarkedsfond	16 725	15 954
Betalingsmidler	497 740	207 743
Fordring konsernkontoordning	506 537	265 912
Andre rentebærende eiendeler langsiktig	827	264 431
Andre rentebærende eiendeler kortsiktig	0	161 308
Sum rentebærende eiendeler	1 021 829	915 348
Netto rentebærende gjeld	-121 923	-67 786
Trekkramme kassekreditt	50 000	50 000
Gjennomsnittsrente obligasjonslån	5,94%	3,99%
Kvartalsvise rentereguleringer på obligasjonslån

Nedbetalingsplan	2024	2025	2026	2027	2028	Senere	Sum*
Gjeld til kredittinstitusjoner	0	10 000	0	0	68 250	0	78 250
Obligasjonslån	0	0	0	0	550 000	250 000	800 000
Annen rentebærende langsiktig gjeld	0	0	0	0	0	21 656	21 656
Annen rentebærende kortsiktig gjeld	0	0	0	0	0	0	0
Sum	0	10 000	0	0	618 250	271 656	899 906

* Langsiktig gjeld er i balansen redusert med gebyr betalt ved låneopptak som periodiseres over lånets løpetid. Per 31.12.2023 utgjør dette TNOK 7 061

FINANSIELLE COVENANTS

Covenants for AUSS (morselskapet) blir målt ut fra konsolidert regnskap for Konsernet, og krever minimum bokført egenkapitalandel på 30%, og en gjeldsbetjeningsevne på minimum 1,05. Bokført egenkapitalandel i konsernet per 31.12.2023 var 51% og per 31.12.2022 var den 59%.

NOTE 14 forts. Gjeld til kredittinstitusjoner

Gjeld sikret med pant	2023	2022
Kortsiktig gjeld	0	116 128
Langsiktig gjeld	68 250	0
Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. leasinggjeld	68 250	116 128
Eiendeler stilt som sikkerhet
Aksjer i Br. Birkeland AS og Br. Birkeland Farming AS	233 576	233 576
Sum eiendeler stilt som sikkerhet	233 576	233 576

VIRKELIG VERDI PÅ LANGSIKTIG GJELD

Basert på inngåtte lånevilkår estimeres virkelig verdi av langsiktig gjeld (eks. obligasjonslånet) til å være tilnærmet lik bokført verdi per 31.12.2023.

For informasjon om obligasjonslånet, se note 17 i konsernregnskapet.

NOTE 15 Resultat og utbytte per aksje

Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.

Beregning av resultat per aksje	2023	2022
Årets resultat	1 100 834	1 142 335
Antall aksjer per 31.12. (i tusen)	202 717	202 717
Gjennomsnittlig antall aksjer minus egne aksjer (i tusen)	201 824	201 824
Resultat per aksje - alle aksjer (NOK)	5,43	5,64
Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (NOK)	5,45	5,66
Foreslått utbytte per aksje (NOK)	4,50	5,50

NOTE 16 Nærstående parter

	Driftsinntekter			Driftskostnader
Tilknytning	2023	2022	2023	2022
Datterselskap	2 576	2 160	5 625	4 763
Tilknyttede selskap	11	0	0	565
Felleskontrollert virksomhet	0	0	0	0
Eiere og dets nærstående parter	0	0	6 281	6 688
Sum	2 587	2 160	11 907	12 016

	Kundefordringer			Leverandørgjeld
Tilknytning	2023	2022	2023	2022
Datterselskap	295	114	-916	-644
Tilknyttede selskap	14	0	0	0
Felleskontrollert virksomhet	0	0	0	0
Eiere og dets nærstående parter	0	0	-5 082	-6 009
Sum	309	114	-5 997	-6 653

	Andre kortsiktige fordringer			Langsiktige fordringer
Tilknytning	2023	2022	2023	2022
Datterselskap	1 330 778	1 307 782	827	264 431
Sum	1 330 778	1 307 782	827	264 431

	Annen kortsiktig gjeld		Langsiktig gjeld
Tilknytning	2023	2022	2023	2022
Datterselskap	0	164 170	21 656	67 264
Sum	0	164 170	21 656	67 264

Møgster Management AS eies av selskapets hovedaksjonær, Laco AS, og leverer administrative tjenester som resepsjon, kantine, regnskap-, sekretær-, økonomi- og juridiske tjenester til selskapet.

Selskapet har i 2023 betalt TNOK 5 625 (2022: TNOK 4 763) til datterselskap som i all hovedsak er administrative tjenester.

NOTE 17 Annen kortsiktig gjeld

Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld	2023	2022
Lønn og andre personalkostnader	1 121	933
Skyldige renter	10 811	865
Annen kortsiktig gjeld	11	3
Sum annen kortsiktig gjeld	11 943	1 801

NOTE 18 Skatt

	2023	2022
Årets skattekostnad fremkommer som:
Endring i utsatt skatt/skattefordel	-4 442	2 129
Utsatt skattefordel ikke ført i balansen	4 442	-2 129
Endring i utsatt skattefordel for tidligere år	0	0
Skattekostnad	0	0
Avstemming av skatt
Resultat før skatt	1 100 835	1 142 335
Skatt beregnet med nominell skattesats	242 184	251 314
Andre forskjeller inkludert utbytter	-246 626	-248 225
Effekt av endret skattesats	0	0
Skatt OCI poster	0	0
Endring utsatt skattefordel som ikke er balanseført	4 442	-2 129
Endring i utsatt skattefordel for tidligere år	0	-959
Skattekostnad	0	0
Effektiv skattesats	0%	0%
Endring utsatt skatt
Bokført verdi 01.01.	0	0
Årets endring	-4 442	2 129
Andre endringer	0	0
Tilbakeført årets endring	4 442	-2 129
Endring i utsatt skattefordel for tidligere år	0	0
Bokført verdi 31.12.	0	0

				Fremførbart	Andre
Endring utsatt skatt	Anleggsmidler	Gjeld	Pensjoner	underskudd	forskjeller	Sum
2022
Bokført verdi 01.01.	0	0	0	0	0	0
Resultatført i perioden	-51	0	0	2 227	-48	2 129
31.12. (22% skattesats)	-51	0	0	2 227	-48	2 129
Ikke balanseført utsatt skattefordel	51	0	0	-2 227	48	-2 129
31.12.	0	0	0	0	0	0
2023
Resultatført i perioden	-40	0	0	-5 257	854	-4 442
31.12. (22% skattesats)	-40	0	0	-5 257	854	-4 442
Ikke balanseført utsatt skattefordel	40	0	0	5 257	-854	4 442
31.12.	0	0	0	0	0	0

Spesifikasjon av midlertidige forskjeller	2023	2022	Endring
Anleggsmidler	734	915	-181
Aksjer	24 789	25 237	-448
Gjeld	7 061	2 729	4 332
Underskudd til framføring	-473 327	-449 431	-23 896
Sum midlertidige forskjeller	-440 743	-420 551	-20 192
Ikke balanseført utsatt skattefordel	-96 963	-92 521	-4 442

NOTE 19 Regnskapsprinsipper

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av regnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.

GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV ÅRSREGNSKAPET

Selskapsregnskapet for AUSS (morselskapet) er utarbeidet i samsvar med Forskrift 21.01.2008 om forenklet anvendelse av International Financial Reporting Standards (for IFRS) som er fastsatt av Finansdepartementet, og ble vedtatt av selskapets styre 29.04.2024. Utarbeidelse av selskapsregnskap er lovpålagt.

Selskapsregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner:

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med for IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note 2 i det konsoliderte årsregnskapet.

For en beskrivelse av nye standarder, fortolkninger av eksisterende standarder og endringer i eksisterende standarder henvises det til note 29 i det konsoliderte årsregnskapet.

INVESTERING DATTERSELSKAP OG TILKNYTTEDE SELSKAP

Investeringer i datterselskap, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap er ført etter kostmetoden.

Verdiene av selskapets investeringer i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper vil kunne variere over tid og verdiene blir derfor vurdert for eventuelle verdifall. Vurdering av virkelig verdi vil være påvirket av mange forhold som eksempelvis forventninger til fremtidig inntjening, spesifikke bransjeforhold, eierandeler, aksjonærstrukturer, men også makroforhold som ikke er direkte knyttet til det enkelte selskap. For børsnoterte investeringer, blir børskurs vurdert som et av flere objektive kriterier i vurderingen av virkelig verdi. Dersom nedskrivningstester viser at virkelig verdi er vesentlig lavere enn regnskapsmessig verdi og dette forholdet forventes å vedvare, vil investeringen skrives ned til virkelig verdi (gjenvinnbart beløp). En eventuell nedskrivning kan reverseres på et senere tidspunkt.

OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Selskapsregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til AUSS.

Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner resultatføres som finansinntekt/-kostnad. Det samme gjelder ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen.

Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte selskapet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Varige driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid.

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.

Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under andre (tap)/gevinster, netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

FINANSIELLE EIENDELER

Selskapet klassifiserer finansielle eiendeler i kategoriene lån og fordringer. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.

Lån og fordringer

Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som «kundefordringer og andre fordringer» i balansen (note 12).

KUNDEFORDRINGER

Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til pålydende fratrukket avsetning for forventede og inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at selskapet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved

NOTE 19 forts. Regnskapsprinsipper

bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Når en kundefordring er endelig tapt, blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres som andre driftskostnader.

KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.

AKSJEKAPITAL OG OVERKURS

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

LÅN

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.

BETALBAR OG UTSATT SKATT

Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen.

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.

PENSJONSFORPLIKTELSER

Alle ansatte har innskuddsbasert pensjonsordning.

AVSETNINGER

Avsetninger resultatføres når:

• det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser:
• det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser:
• og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet

Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.

INNTEKTSFØRING

Selskapets inntekter består i det vesentligste av administrative tjenester til nærstående parter. Tjenestene ytes basert på medgått tid.

Inntekter vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, rabatter og avslag.

Tjenester resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte selskapet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Inntekter vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Selskapet baserer

estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.

Selskapet benytter seg av adgangen til å fravike bestemmelsen i IAS 10 nr. 12 og 13 i forenklet IFRS. Bestemmelsen sier at utbytte kan regnskapsføres i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Utbytteinntekter fra datterselskap resultatføres i den perioden utbyttet vedrører. Utbytte fra andre selskaper inntektsføres når det oppstår en ubetinget rett til å motta utbytte.

LÅNEKOSTNADER

Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.

BETINGEDE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Betingede forpliktelser er definert som

• i. mulige forpliktelser som oppstår av tidligere hendelser, og dens eksistens er betinget av fremtidige hendelser
• ii. forpliktelser som ikke er innregnet fordi det ikke er sannsynlig at de vil føre til strøm av ressurser fra foretaket
• iii. forpliktelsen kan ikke måles på en pålitelig måte

Betingede forpliktelser er ikke innregnet i årsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som svært usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted.

Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført.

Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle selskapet.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Selskapet må følge IAS 7 selv om regnskapet avlegges etter forenklet IFRS. Selskapets kontantstrøm viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen som vedrører selskapets finansielle posisjon på balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle posisjon på balansedagen, men som vil påvirke selskapets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning.

RESULTAT PER AKSJE

Selskapet må følge IAS 33 selv om regnskapet avlegges etter forenklet IFRS. Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.

Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnittet av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.

FINANSIELL KALENDER

15.05.2024 Presentasjon av resultat 1. kvartal 29.05.2024 Ordinær generalforsamling 21.08.2024 Presentasjon av resultat 2. kvartal 14.11.2024 Presentasjon av resultat 3. kvartal 28.02.2025 Presentasjon av resultat 4. kvartal

Selskapet forbeholder seg retten til å komme med endringer underveis.

ERKLÆRING FRA STYRET OG KONSERNLEDER

Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2023 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et

rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og

stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.

Storebø, 29.04.2024 Styret i Austevoll Seafood ASA

Siren M. Grønhaug Petter Dragesund Arne Møgster

Hege Solbakken Eirik Drønen Melingen Lill Maren Møgster Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Styremedlem Styremedlem Konsernleder

Helge Singelstad Helge Møgster Hege Charlotte Bakken Styrets leder Styremedlem Styrets nestleder

Til generalforsamlingen i Austevoll Seafood ASA

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Austevoll Seafood ASA, som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2023, utvidet resultatregnskap, endring i selskapets egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, totalresultat, endring i konsernets egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Med unntak av utarbeidelse av årsregnskap for tre uvesentlige datterselskaper for regnskapsårene 2020, 2021 og 2022, er vi ikke kjent med at det er levert tjenester som er i strid med forbudet i revisorloven § 12-1 og § 12-4 jf. artikkel 5 nr. 1 i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014.

Vi har vært revisor for selskapet sammenhengende i 28 år fra valget på generalforsamlingen den 24. mai 1996 for regnskapsåret 1996.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Konsernets virksomhet er i hovedsak uendret sammenlignet med fjoråret. Måling av mengden biologiske eiendeler og Verdsettelse av biologiske eiendeler til virkelig verdi, inneholder samme karakteristika og risiko som i fjor og har vært i fokus for vår revisjon også i år. Den norske regjeringen vedtok en ny grunnrenteskatt på havbruk i 2023. Grunnrenteskatt på havbruk ble derfor identifisert som et nytt sentralt forhold ved revisjonen i år.

PricewaterhouseCoopers AS, Sandviksbodene 2A, Postboks 3984 - Sandviken, NO-5835 Bergen T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

Måling av mengden biologiske eiendeler

Som beskrevet i årsregnskapet måler Austevoll Seafood ASA biologiske eiendeler til virkelig verdi i tråd med IAS 41. På balansedagen er den bokførte verdien av biologiske eiendeler MNOK 8 775, hvorav MNOK 6 030 er historisk kost og MNOK 2 745 er justering til virkelig verdi.

Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, settefisk, rensefisk, stamfisk og matfisk, og relaterer seg til segmentet Havbruk. Målt i bokførte verdier utgjør biologiske eiendeler tilnærmet 17 % av konsernets totale eiendeler per 31. desember 2023.

Vi fokuserte på måling av biologiske eiendeler (biomasse), med hovedvekt på fisk holdt for oppdrettsformål, fordi dette utgjør en vesentlig andel av konsernets biologiske eiendeler. Videre eksisterer det en iboende risiko for feil i måling av både antall fisk og biomasse ettersom de biologiske eiendelene av natur, er vanskelige å telle, observere og måle som følge av mangel på tilstrekkelig nøyaktige måleteknikker som ikke går på bekostning av fiskehelse. Det er følgelig knyttet noe usikkerhet til antall fisker og biomasse i sjøen. Konsernet har etablert kontrollprosedyrer rettet mot måling av antall individer og biomasse.

Se note 29 Regnskapsprinsipper og note 7 til konsernregnskapet for ytterligere informasjon om måling av mengden av biologiske eiendeler.

Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen

Ved revisjon av vesentlige varelagre, krever de internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene) at vi deltar på varetellinger, så fremt dette er praktisk gjennomførbart. Som følge av de biologiske eiendelenes natur og nevnte utfordringer knyttet til telling, observering og måling av fisk og biomasse, har vi gjennomført alternative revisjonshandlinger for å oppnå tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis knyttet til varelagerets eksistens og tilstand.

Konsernets biomassesystem viser antall individer, snittvekt og biomasse per lokasjon. Vi avstemte periodens bevegelse i matfiskbeholdningen (i antall og biomasse) for havbruksenhetene. Bevegelsen i antall fisk er summen av utsatt antall, død fisk, annet svinn, og slaktet fisk, mens bevegelsen i biomasse er summen av utsatt biomasse, periodens netto tilvekst og slaktet biomasse. Vi fokuserte særlig på utsatt antall fisk og netto tilvekst i kilo da dette har størst betydning ved målingen på balansedatoen.

Vi kartla konsernets rutiner knyttet til registrering av antall fisk ved utsett. For å teste nøyaktigheten av antall fisk registrert i biomassesystemet, kontrollerte vi et utvalg registrerte utsett fra produksjonssystemet mot antall fisk i henhold til underliggende dokumentasjon. Eksempler på underliggende dokumentasjon var faktura fra settefiskleverandør, vaksinerapport eller brønnbåttelling. Vi vurderte og testet også konsernets rutiner for løpende registrering av dødelighet.

Periodens tilvekst vil tilsvare fôrforbruket i perioden dividert med fôrfaktoren. Fôrforbruket er nært forbundet med periodens fôrkjøp. For å vurdere periodens fôrforbruk og fôrkjøp, kartla vi konsernets rutiner for avstemming av fôrlager, og kontrollerte et utvalg fôrkjøp gjennom året mot inngående faktura fra fôrleverandørene. Vi vurderte også akkumulert fôrfaktor i beholdningen opp mot vår forventning basert på historiske tall for den enkelte region. Der fôrfaktoren var vesentlig høyere eller lavere enn forventet, innhentet vi ytterligere dokumentasjon og forklaringer. Resultatet av våre tester underbygde at tilveksten var rimelig vurdert.

For å utfordre den historiske treffsikkerheten for konsernets biomasseestimater, gikk vi gjennom periodens slakteavvik. Med slakteavvik menes forskjellen mellom faktisk slaktet biomasse (i kg og antall) og estimert biomasse i henhold til konsernets biomassesystemer. Vi gikk også gjennom slakteavvik etter balansedato for å vurdere riktigheten av slakteklar fisk per 31. desember 2023. Vi fant at avvikene totalt sett var begrenset og i tråd med forventning.

Vi vurderte og fant at opplysningene i relevante noter tilfredsstilte kravene i regnskapsreglene.

Verdsettelse av biologiske eiendeler

Svingningene i virkelig verdiestimat som oppstår grunnet, eksempelvis, endringer i markedspris, kan ha vesentlig innvirkning på periodens driftsresultat. Konsernet viser derfor effekten av verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler på egen linje før driftsresultat.

Vi fokuserte på verdsettelse av biologiske eiendeler på grunn av beløpets størrelse, kompleksiteten og skjønnet involvert i beregningen, samt betydningen verdijusteringen har for årets resultat.

Se ytterligere beskrivelse av verdsettelse av biologiske eiendeler i note 29 Regnskapsprinsipper, note 2 og note 7 til konsernregnskapet.

Vi kontrollerte konsernets beregningsmodell for verdsettelse av biologiske eiendeler ved å sammenligne denne mot kriteriene i IAS 41 og IFRS 13 og fant ingen åpenbare avvik.

Vi undersøkte om biomassen og antall fisk lagt til grunn i konsernets modell for beregning av virkelig verdi av biologiske eiendeler stemte overens med konsernets biomassesystemer og kontrollerte om modellen gjorde matematiske beregninger slik den var tiltenkt.

Etter å ha kontrollert om disse grunnleggende elementene var på plass, vurderte vi hvorvidt forutsetningene ledelsen hadde benyttet i modellen var rimelige. Dette gjorde vi ved å diskutere forutsetningene med ledelsen og sammenligne dem mot eksempelvis historiske resultater, tilgjengelige bransjedata og observerbare priser. Vi fant at forutsetningene var rimelige.

Vi vurderte og fant at opplysningene i notene på en rimelig måte ga uttrykk for metoden for verdsettelse av biologiske eiendeler, og at opplysningene var i henhold til kravene i regnskapsreglene.

Grunnrenteskatt på havbruk

Innføringen av en ny og, til dels, kompleks beskatningsmodell for havbruk med virkning fra 1. januar 2023, medførte økt risiko for feil i regnskapet. Risikoen knyttet seg til grunnlaget for beskatningen i en integrert verdikjede. Reglene tilsier at skatten skal utledes basert på et estimat av hvor mye av verdiskapningen som skjer i sjøen, da grunnrente er en særskatt på verdiskapningen som skjer i sjøfasen av produksjonssyklusen. Dette innebærer at ledelsen i større grad enn tidligere må dekomponere verdiskapingen i produksjonsprosessen til de ulike fasene; før sjø, i sjø og etter sjø. Estimatet skiller seg ikke fra andre estimater hvor ledelsen må benytte betydelig grad av skjønn, men det skiller seg fra andre estimater ved at det er et nytt beskatningsområde hvor reglene ennå ikke er utprøvet. Ledelsens bruk av skjønn er følgelig mer krevende å underbygge.

Vi viser til note 26, hvor ledelsen forklarer hvordan grunnrenteskatten er utledet, og de skjønnsmessige vurderingene som ligger til grunn for disse.

Vi opparbeidet oss en forståelse av ledelsens prosesser knyttet til beregning og bokføring av grunnrenteskatt, herunder ledelsens prosess for fastsettelse av estimert verdiskapning i sjø.

Vi vurderte ledelsens valg og anvendelse av metode, de viktige forutsetningene og dataene som er brukt av ledelsen ved utarbeidelsen av estimatet som ligger til grunn for grunnrenteskatten. Blant annet vurderte vi metodevalg, forutsetninger, skjønnsmessige vurderinger og underliggende data som underbygger ledelsens skjønn og valg av forutsetninger. Vi vurderte også hvorvidt de viktige forutsetningene som ligger til grunn for estimatet var i overensstemmelse med hverandre og med dem som er brukt i andre regnskapsestimater, for eksempel knyttet til verdsettelse og måling av biologiske eiendeler, eller med relaterte forutsetninger som er brukt på andre områder av konsernets forretningsvirksomhet.

Videre testet vi den matematiske nøyaktigheten av beregnet grunnrenteskatt og underliggende estimater.

Vi vurderte om noteopplysningene på en rimelig måte gir uttrykk for hvordan grunnrenteskatt for 2023 er utledet, og for de skjønnsmessige vurderingene som ligger til grunn for denne.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9 for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for selskapsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.

• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Austevoll Seafood ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn 5967007LIEEXZXFFDC03-2023-12-31-en.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger

Bergen, 29. april 2024 PricewaterhouseCoopers AS

Sturle Døsen Statsautorisert revisor Merk: Denne oversettelsen fra engelsk er utarbeidet av informasjonshensyn.

KLIMAGASSUTSLIPP (SCOPE 1 OG 2)

Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor i dag, og påvirkningen på marine økosystemer blir stadig tydeligere. Havet er verdens største karbonsluk og absorberer mer enn en fjerdedel av all CO2 som slippes ut i atmosfæren (1). Den globale oppvarmingen kan på lang sikt føre til høyere vanntemperaturer, havforsuring og endringer i havstrømmer og -nivåer, noe som vil ha konsekvenser for fiskeri og havbruk (2).

Myndighetskrav og markedsdrevne trender som fremmer matproduksjon med lav CO2 -utslipp, utgjør en stor mulighet for sjømatselskaper som kan redusere sin klima- og miljøpåvirkning. Økt inntak av fisk kan bidra positivt til å redusere globale utslipp ettersom fisk har et lavere klimautslipp enn andre kilder til animalsk protein (3). Paris avtalen vil kreve en overgang til et lavutslippssamfunn for å nå målene som er satt, og AUSS skal bidra til dette ved å sørge for at vår klimapåvirkning er så lav som mulig.

Alle datterselskaper skal som et minimum overholde gjeldende miljøforskrifter, retningslinjer og prinsipper. AUSS oppfordrer sine datterselskaper til å følge beste praksis når det gjelder arbeid knyttet til klima- og energi relaterte tema. For at vi skal kunne identifisere konkrete tiltak for å redusere energiforbruk og klimagassutslipp anser AUSS det som avgjørende å få bedre innsikt i klimapåvirkningen vår og gjøre denne informasjonen tilgjengelig for andre. Både AUSS og datterselskapene forplikter seg derfor til å beregne og rapportere på sin klimapåvirkning i tråd med GHGprotokollen (Greenhouse Gas Protocol).

• 1. US National Oceanic and Atmospheric Administration https:// sos.noaa.gov/datasets/ oceanatmosphere-co2-exchange/
• 1. FAO (2018). Fisheries and Aquaculture Technical Paper No. 627. Roma, FAO
• 1. Scarborough et al. (2014). Dietary greenhouse gas emissions of meateaters, fish-eaters, vegetarians and

vegans in the UK. https://link. springer.com/article/10.1007/s10584- 014-1169-1

METODIKK: GHG UTSLIPP

AUSS og våre datterselskap beregner GHG utslippene basert på GHGprotokollens «Corporate Accounting and Reporting Standard». Klimaregnskapet konsolideres på samme måte som det finansielle regnskapet, og viser aggregerte resultater for konsernets datterselskaper.

Konsolideringen av klimagassutslipp baserer beregnet ut fra operasjonell kontroll, noe som betyr at vi beregner 100% utslipp hvor vi har operasjonell kontroll.

Operasjonelt grensesnitt Scope 1

Våre datterselskap rapporterer bruk av fossile brensler, kjøle- og kuldemedier, elektrisitet og fjernvarme/-kjøling der de har operasjonell kontroll. Inkludert leie av eiendeler eller utstyr omfattet av IFRS 16.

Scope 2

Indirekte utslipp fra elektrisitet/varme/ kjøling brukt av våre datterselskap der de har operasjonell kontroll. Inkludert leide eiendeler omfattet av IFRS 16. Utslippene rapporteres basert på brukt elektrisitet på hver lokasjon.

Utslippsfaktorer

GHG utslipp fra scope 1 og 2 inkluderer drivhusgassene: CO2 , CH4 , N2 O, HFK, PFK, SF6 og NF3 . AUSS er ikke kjent med at det har vært biogene CO2 utslipp i 2023.

Scope 1

Utslippsfaktorer brukt i scope 1:

• DEFRA (Department for Environmental Food and Rural Affairs, UK Government), 2023
• National Standard Emission Factors (Norwegian Environment Agency), 24th February 2015
• Linde Gas (Industrial gasses) 2023
• A-gas Product information guide, product information summaryrefrigeration Library - refrigerants - A-gas product information guide, 2023.

Scope 2

Det er to metodikker for beregning av scope 2 utslipp: lokasjonsbasert og markedsbasert. Scope 2 lokasjonsbasert utslipp blir beregnet med bakgrunn i gjennomsnittlig utslippsfaktor for griden i regionen forbruket er.

Markedsbasert scope 2 utslipp baserer beregningene på om det er kjøpt opprinnelsesgarantier (GOs) for strømmen eller ikke. Hvis det kjøpes GOs blir faktoren satt til 0. Hvis det ikke kjøpes opprinnelsesgarantier beregnes markedsbasert utslipp seg på residual mix. Ved tilfeller hvor residual mix ikke er tilgjengelig blir lokasjonsbasert utslippsfaktor benyttet.

Gruppen har kjøpt GOs i 2023. Informasjon om hvilke datterselskap som har kjøpt GOs, samt prosentandelen som dekker forbruket, rapporteres i CEMAsys (Gruppens interne rapporteringssystem for regnskap av klimagassutslipp).

Utslippsfaktorer scope 2:

• The International Energy Agency (IEA), 2023
• AIB (2023)
• NVE (2023)

Kalkulasjoner

AUSS rapporterer våre GHG utslipp som tonn CO2 ekvivalenter. Klimagassutslippene blir beregnet automatisk i CEMAsys, med sine respektive utslippsfaktorer. CEMAsys er lisensiert av Cemasys.com AS. Våre datterselskaper rapporterer direkte i systemet og følger interne kontrollprosesser etablert av datterselskapene og AUSS. Våre norske selskaper rapporterer månedlig, mens selskapene våre i Sør-Amerika rapporterer kvartalsvis. Rapporteringsperioden er fra 01.01.2023 til 31.12.2023, som vil være vårt referanseår fremover.

VÅR KLIMAPÅVIRKNING

AUSS sine absolutte scope 1 og 2 utslipp var 266 209 tonn CO2 e i 2023 (se tabell 1).

67 % av vårt klimagassutslipp kommer fra Lerøy. Den største utslippskilden i scope 1 er fossilt brensel fra fiskefartøyene våre, og prosessanleggene i scope 2 fra våre selskaper i Peru og Chile.

TABELL 1 AUSS SINE KLIMAGASSUTSLIPP I 2023 (TONN CO2 e)

Company	Scope	2023
Lerøy Seafood Group ASA	Scope 1	168 064
	Scope 2 lokasjonsbasert	9 759
	Scope 2 markedsbasert	58 233
	Total scope 1 + 2 (lokasjonsbasert)	177 815
Austral Group S.A.A	Scope 1	46 352
	Scope 2 lokasjonsbasert	2 473
	Scope 2 markedsbasert	2 473
	Total scope 1 + 2 (lokasjonsbasert)	48 825
FoodCorp Chile S.A.	Scope 1	17 974
	Scope 2 lokasjonsbasert	5 744
	Scope 2 markedsbasert	23
	Total scope 1 + 2 (lokasjonsbasert)	23 719
Br. Birkeland AS	Scope 1	13 110
	Scope 2 lokasjonsbasert	19
	Scope 2 markedsbasert	506
	Total scope 1 + 2 (lokasjonsbasert)	13 128
Br. Birkeland Farming AS	Scope 1	2 685
	Scope 2 lokasjonsbasert	29
	Scope 2 markedsbasert	782
	Total scope 1 + 2 (lokasjonsbasert)	2 714
Austevoll Seafood Group	Scope 1	248 186
	Scope 2 lokasjonsbasert	18 023
	Scope 2 markedsbasert	62 016
	Total scope 1 + 2 (lokasjonsbasert)	266 209

Mer informasjon om historiske tall og andre nøkkeltall finnes i bærekraftsrapporten vår.

Til styret i Austevoll Seafood ASA

Uavhengig revisors uttalelse om Austevoll Seafood ASA sitt Scope 1 og Scope 2 utslipp for 2023

Vi har gjennomført et attestasjonsoppdrag med moderat grad av sikkerhet hva angår Austevoll Seafood ASA (Austevoll Seafood) sitt Scope 1 og Scope 2 (lokasjon og markedsbaserte) utslipp for perioden 1. januar 2023 - 31. desember 2023, og tilhørende noter i avsnittet "Metodikk: GHG utslipp", som presentert i Austevoll Seafood sin Årsrapport 2023, kapittel "Klimagassutslipp (Scope 1 og 2)" (saksforholdet).

De gjeldende kriteriene som saksforholdet har blitt evaluert mot, er Greenhouse Gas Protocol - A Corporate Accounting and Reporting Standard (2004) (kriteriene), anvendt slik det er forklart i avsnittet "Metodikk: GHG utslipp". Greenhouse Gas Protocol - A Corporate Accounting and Reporting Standard, er tilgjengelig på https://ghgprotocol.org/corporate-standard.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for informasjonen om saksforholdet og for at den er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende kriterier. Dette ansvaret omfatter utforming, gjennomføring og opprettholdelse av de interne kontrollene som er relevante for utarbeidelsen av et klimaregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken på grunn av misligheter eller feil.

Iboende begrensninger

Kvantifisering av klimagasser har en iboende usikkerhet som skyldes at fastsettelse av utslippsfaktorer og verdier som er nødvendige for å kombinere utslipp av ulike gasser, er basert på ufullstendig vitenskapelig kunnskap.

Vår uavhengighet og kvalitetsstyring

Vi har overholdt kravene om uavhengighet og etikk slik det kreves i lov og forskrift i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), som bygger på de grunnleggende etiske prinsippene om integritet, objektivitet, faglig kompetanse og tilbørlig aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell atferd.

Vi anvender internasjonal standard for kvalitetsstyring (ISQM) 1 Kvalitetsstyring for revisjonsforetak som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester, og opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte

PricewaterhouseCoopers AS, Sandviksbodene 2A, Postboks 3984 - Sandviken, NO-5835 Bergen T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no

Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.

Våre oppgaver og plikter

Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om informasjonen om saksforholdet basert på handlingene vi har utført og bevisene vi har innhentet. Vi har utført vårt attestasjonsoppdrag med moderat grad av sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag ISAE 3410 Attestasjonsuttalelser om klimagassrapporter utgitt av International Auditing and Assurance Standards Board. Denne standarden krever at vi planlegger og utfører attestasjonsoppdraget for å oppnå en moderat grad av sikkerhet for at informasjonen om saksforholdet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.

Et attestasjonsoppdrag med moderat grad av sikkerhet i samsvar med ISAE 3410, innebærer å vurdere egnetheten av ledelsens bruk av de gjeldende kriteriene som grunnlag for utarbeidelsen av informasjonen om saksforholdet, vurdere risiko for at informasjonen om saksforholdet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil, adressere de vurderte risikoer på en hensiktsmessig måte etter omstendighetene, og å vurdere den samlede presentasjonen av informasjonen om saksforholdet. Et attestasjonsoppdrag med moderat grad av sikkerhet er av et betydelig mindre omfang enn et attestasjonsoppdrag med betryggende grad av sikkerhet. Dette gjelder både risikovurderingshandlinger, herunder forståelsen av internkontroll, og handlingene som utføres for å adressere de vurderte risikoene.

Kontrollhandlingene vi har utført er basert på vårt profesjonelle skjønn og omfattet blant annet forespørsler, observasjon av utførte prosesser, inspeksjon av dokumenter, analytiske kontrollhandlinger, evaluering av om kvantifiseringsmetoder og rapporteringsprinsipper er hensiktsmessige, og kontroll av samsvar med underliggende materiale.

Ved utføring av handlingene som er nevnt ovenfor, har vi under hensyn til omstendighetene rundt oppdraget:

• Gjennom forespørsler opparbeidet oss en forståelse av Austevoll Seafood sitt kontrollmiljø og informasjonssystemer som er relevante for kvantifisering og rapportering av utslipp, men har ikke evaluert utformingen av bestemte kontrollaktiviteter, innhentet bevis for gjennomføringen av disse eller testet om de fungerer effektivt.
• Vurdert om konverteringsfaktorene som ble brukt til å beregne Scope 1 og Scope 2 utslipp er i samsvar med kriteriene og om de er fra kilder som er akseptert av GHG-protokollen.
• Utført analytiske handlinger og forespørsler for å vurdere fullstendigheten av utslippskildene, datainnsamlingsmetoder, kildedata og relevante forutsetninger som er aktuelle for Austevoll Seafood sine aktiviteter, og på stikkprøvebasis testet underliggende dokumentasjon.

2 / 3

Handlingene som utføres på et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, varierer i type og tidspunkt fra handlingene ved utføring av et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet, og omfanget av disse handlingene er også mindre. Følgelig er graden av sikkerhet som oppnås ved et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, betydelig lavere enn ved et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Vi avgir følgelig ikke en uttalelse som gir uttrykk for om informasjonen om saksforholdet, i all vesentlighet, er utarbeidet i samsvar med gjeldende kriterier.

Etter vår mening er innhentet bevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Konklusjon

Basert på de handlingene vi har utført og bevisene vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksomme på noe som tilsier at informasjonen om saksforholdet per 1. januar 2023 - 31. desember 2023 ikke, i det alt vesentlige, er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende kriterier.

Bergen, 29. april 2024 PricewaterhouseCoopers AS

Hanne Sælemyr Johansen Statsautorisert revisor

Merk: Denne oversettelsen fra engelsk har blitt utarbeidet kun til informasjonsformål.

EU-TAKSONOMI

AUSS har i tråd med EUs taksonomiforordning (2020/852) og supplerende delegerte rettsakter innført rapportering om aktiviteter som omfattes av EU-taksonomien.

AUSS' kjerneaktiviteter via våre datterselskaper er innen fiskeri, havbruk og primær og sekundær prosessering av fisk. Fiskeri og havbruk er ikke omfattet av EU-taksonomien, noe som fører til en relativt liten andel av aktiviteter som er

omfattet («eligible») av taksonomien. Våre KPI-er gir derfor ikke et fullstendig bilde av virksomhetens bærekraftsresultater med tanke på taksonomiens mål.

Les mer om våre bærekraftstrategier, resultater og ambisjoner i vår bærekraftsrapport for 2023.

EU-TAKSONOMIPROSESSEN

Tolking av forordninger og innholdet i kriteriene har stått sentralt når det gjelder å ta i bruk EU-taksonomien i AUSS og våre datterselskap. Vi har vurdert alle relevante økonomiske aktiviteter for å kunne utvikle kompetanse og kunnskap knyttet til taksonomirapportering.

For å sikre samsvar med EU-taksonomien, har vi fulgt en systematisk prosess. Innledningsvis gjennomførte alle våre datterselskap en screening av aktiviteter som er omfattet av EU-taksonomien:

TRINN 1 Kartlegging av omfattede aktiviteter

Gjennomført per datterselskap

• Gjennomgang av selskapets verdikjede
• Identifisering av omsetning (turnover), investeringer (CapEx) og driftskostnader (OpEx)
• per aktivitet • Sikre at aktiviteten var aktuell i 2023

TRINN 2 Bestemmelse av forenlighet

Gjennomført per datterselskap, og krever at ulike avdelinger i hvert selskap

• deltar • Gjennomgang av tekniske spesifikasjoner og inn-
• samling av dokumentasjon • Vurdering av vesentlig

(Do No Significant Harm)

bidrag til ett mål • Vurdering av DNSH-kriterier

TRINN 3 Kobling av aktiviteter til finansielle KPI-er

Gjennomført per datterselskap

• Identifisering av omsetning (turnover), investeringer (CapEx) og driftskostnader (OpEx) per aktivitet identifisert i trinn 1 og 2
• Vurdering av poster i regnskapene som skal tas med i teller og nevner for de tre KPI-ene

Konsernnivå

• Konsolidering av alle identifiserte aktiviteter og finansiell informasjon på konsernnivå

TRINN 4 Utarbeidelse av taksonomirapport

Kvalitativ del av taksonomirapporten som gir nærmere beskrivelse av de underliggende forutsetningene for analysen, og som sikrer oppfyllelse av de formelle kravene i delegert rettsakt om rapporteringskrav.

ØKONOMISKE AKTIVITETER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

AUSS har vurdert om de økonomiske aktivitetene oppfyller kravene til begrensning av klimaendringer (CCM), tilpasning til klimaendringer (CCA) og sirkulærøkonomi (CE). AUSS har ikke identifisert aktiviteter som bidrar til flere klimamål samtidig, det vil derfor ikke være tilfeller hvor en aktivitet blir telt dobbelt.

AUSS har identifisert flere aktiviteter som er omfattet av taksonomien. Aktivitetene som er funnet er listet opp i følgende sektorer/områder.

Energi

Det er identifisert eligible aktiviteter for vår virksomhet i oppdrettsnæringen i Norge og innenfor primær og sekundær prosessering av fisk i Peru. I Norge er aktivitetene knyttet til oppgradering av nettet for bedre kapasitet, installasjon av batteripakker i fôrflåter og installasjon av elektriske varmepumper. For Peru er aktiviteten knyttet til installasjon av varmepumper og gjenvinning av restvarme. Følgende aktiviteter ble identifisert: "Transmission and distribution of electricity (CCM 4.9)", "Storage of electricity (CCM 4.10)", "District heating/cooling distribution (CCM 4.15), "Installation and operation of electric heat pumps (CCM 4.16)" og "Production of heat/cool using waste heat (CCM 4.25)".

"Storage of electricity (CCM 4.10)" og " installation and operation of electric heat pumps (CCM 4.16)" er vurdert til å være aligned for aktivitetene våre i Norge, da

de møter de tekniske kriteriene.

Salg av brukte varer for gjenbruk

Det er identifisert en aktivitet innen sirkulærøkonomi "sale of second-hand goods (CE 5.4)". Denne aktiviteten er relatert til salg av et fartøy for gjenbruk i Peru. For 2023 rapporteringen er det kun vurdert om denne aktiviteten er omfattet.

Transport

AUSS har identifisert tre økonomiske aktiviteter innen transportsektoren, "Transport by motorbikes, passenger cars and light commercial vehicles (CCM 6.5)", "Freight transport services by road (CCM 6.6)" og "Sea and coastal freight water transport, vessels for port operations and auxiliary activities (CCM 6.10)".

De fleste kjøretøyene, lastebilene og fartøy i gruppen bruker fossilt brensel og vil derfor ikke være aligned med taksonomien. Men noen av de elektriske bilene i Norge som brukes til transport av personell er aligned.

Eiendom

Det er identifisert flere aktiviteter innen sektoren eiendom som er omfattet av taksonomien: "Construction of new buildings (CCM 7.1)", "Renovation of existing buildings (CCM 7.2)", "Installation, maintenance and repair of energy efficiency equipment (CCM 7.3)", "Installation, maintenance and repair of charging stations for electric vehicles in buildings (CCM 7.4)", "Installation, maintenance and repair of instruments and devices for measuring, regulation and controlling energy performance of buildings (CCM 7.5)", "Installation, maintenance and repair of renewable energy technologies (CCM 7.6)", og "Acquisition and ownership of buildings (CCM 7.7)".

CCM 7.3, CCM 7.4, CCM 7.5 og CCM 7.6 er vurdert å være aligned, og er knyttet til installasjon av LED-lys, elektriske ladere for biler og lastebiler, installasjon av måleinstrumenter, og installasjon av varmepumper og solcellepaneler. Vurderingene er basert på dokumentasjon fra utstyrsleverandører.

Informasjon og kommunikasjon

To aktiviteter innen informasjon og kommunikasjon er identifisert i Peru: "Data processing, hosting and related activities (CCM 8.1) og "Data-driven solutions for GHG emissions reduction (CCM 8.2)". CCM 8.1 er vurdert å være aligned, og er relatert til et automasjonsprosjekt i Peru.

Andre sektorer/områder

I Peru er det identifisert 2 aktiviteter innen klimatilpasning, samt to aktiviteter innen sirkulærøkonomi: "Engineering activities and related technical consultancy dedicated to adaptation to climate change (CCA 9.1)", "Flood risk prevention and protection infrastructure (CCA 14.2)", "Treatment of hazardous waste (CE 2.4)"

og "Demolition and wreaking of buildings and other structures (CE 3.3)".

CCA 9.1 er vurdert å være aligned og omfatter en havbunnsstudie relatert til klimatilpasning.

Overholdelse av minstegarantier Minstegarantiene er fordelt på fire områder:

menneskerettigheter, skatt, korrupsjon og rettferdig konkurranse. Som globalt holdingselskap skal AUSS respektere og ivareta rettighetene til interessenter som kan bli berørt av selskapets virksomhet. AUSS støtter FNs Global Compact, FNs retningslinjer (UNGP) for næringsliv og menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, den internasjonale menneskerettighetserklæringen og de grunnleggende konvensjonene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Vi gjennomfører aktsomhetsvurderinger («due diligence») med fokus på menneskerettigheter i tråd med den norske åpenhetsloven, som bygger på OECD- og UNGP-retningslinjer.

AUSS' aktiviteter utføres under overholdelse av minstegarantiene.

Mer informasjon om våre policyer og retningslinjer finnes på auss.no/investor/ governance/policies/

KPI'ER OG REGNSKAPSPRINSIPPER

EU-taksonomien har tre KPIer: omsetning (turnover), investeringer (CapEx) og driftskostnader (OpEx). Hvis en CapEx eller OpEx er aktuell for flere økonomiske aktiviteter er det gjennomført en fordeling for å forhindre dobbelttelling.

De konsoliderte regnskapsprinsippene i AUSS er presentert i note 29 Regnskapsprinsipper.

Omsetning (turnover)

Omsetningen gir en oversikt over hvor mye av AUSS' salgsinntekter som kommer fra aktiviteter som er omfattet av taksonomien, og fra taksonomiforenlige aktiviteter. Driftsinntekter er definert i IAS 1.82(a).

Sum omsetning består av sum inntekter fra salg av varer, slik det er definert i IFRS. KPI for omsetning er definert som taxonomy-eligible og taxonomy-aligned omsetning delt på sum omsetning.

Investeringer (CapEx)

CapEx omfatter tilganger på konsernets investeringer. Sum CapEx består av tilganger til varige driftsmidler (inkludert finansielle leieavtaler) og immaterielle eiendeler. Tilganger som skriver seg fra sammenslåing av virksomheter, er også tatt med. Dette er nærmere beskrevet i note 10 Immaterielle eiendeler, note 11 Varige driftsmidler og note 23 Leieavtaler. Goodwill er ikke inkludert i CapEx, da den ikke er definert som en immateriell eiendel i henhold til IAS 38. KPI for CapEx er definert som taxonomy-eligible og taxonomy-aligned CapEx delt på sum CapEx.

Oppføring av nye bygninger og renovering av eksisterende bygninger utgjør størstedelen av telleren i KPI-en for CapEx. Da dette måles mot sum CapEx for konsernet, fører dette til en høy prosentandel aktiviteter som ikke omfattes av taksonomien, og en liten andel som omfattes av taksonomien.

Driftskostnader (OpEx)

OpEx gir en oversikt over den operasjonelle driften. Sum OpEx består av direkte ikke-kapitaliserte kostnader knyttet til forskning og utvikling, renovering av bygninger, kortsiktige leieavtaler, vedlikehold og reparasjon samt andre direkte utgifter knyttet til fortløpende vedlikehold av varige driftsmidler.

Forskning- og utviklingskostnader omfatter prosjekter som ikke oppfyller kriteriene for kapitalisering som immaterielle eiendeler.

Kortsiktige leieavtaler og leieavtaler for eiendeler av lav verdi er beskrevet i note 23 Leieavtaler.

Reparasjons- og vedlikeholdskostnader består av kostnader som ikke oppfyller

kravene til kapitalisering av den aktuelle eiendelen. Kostnadene som er spesifisert i EU-taksonomien, er kategorisert etter funksjon. Disse utgiftene er derfor bare delvis synlige i vår finansielle rapportering, da AUSS fremstiller sine driftskostnader i henhold til utgiftenes art, og ikke etter funksjon. Reparasjons- og vedlikeholdsaktiviteter består av ulike kostnadskategorier som lønnskostnader, forbruksvarer, reservedeler samt diverse tjenester inkludert i andre driftskostnader. De samlede utgiftene knyttet til disse aktivitetene er basert på både faktiske kostnader og estimater fra rapporteringsenhetene. Dette medfører at de samlede

kostnadene som rapporteres, ikke nødvendigvis er helt konsistent. KPI for OpEx er definert som taxonomy-eligible og taxonomy-aligned OpEx delt på total OpEX.

Kortsiktig leie av brønnbåter utgjør størsteparten av tellerne våre.

KJERNEENERGI- OG FOSSILGASSRELATERTE AKTIVITETER

Krav til fremleggelse av opplysninger om AUSS' eksponering for kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter finnes i tabellen nedenfor.

Rad	KJERNEENERGIRELATERTE AKTIVITETER	Ja/Nei
1	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brenselsyklusen.	Nei
2	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi.	Nei
3	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse.	Nei
	FOSSILGASSRELATERTE AKTIVITETER	Nei
4	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.	Nei
5	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av anlegg for kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.	Nei
6	Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler.	Nei

KPI FOR OMSETNING

FINANCIAL YEAR		SUBSTANTIAL CONTRIBUTION CRITERIA
Economic activities	Codes	Turnover	Proportion of Turnover, year 2023	Climate mitigation	Climate adaptation	Water	Circular economy	Pollution prevention	Biodiversity
		MNOK		% Y;N;N/EL	Y;N;N/EL	Y;N;N/EL	Y;N;N/EL	Y;N;N/EL	Y;N;N/EL
A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1 Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)
Turnover of environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned) (A.1)		0	0.00%
Of which Enabling		0	0.00%
Of which Transitional		0	0.00%
A.2 Taxonomy-Eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities)
Sale of second-hand goods	CE 5.4	20	0.06%
Turnover of Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (A.2)		20	0.06%
A. Turnover of Taxonomy eligible activities (A.1 + A.2)		20	0.06%
B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES
Turnover of Taxonomy-non-eligible activities (B)		33 692	99.94%
TOTAL (A + B)		33 712	100.00%

Category transitional activity

activities (Taxonomy-aligned) (A.1) 0 0.00% Of which Enabling 0 0.00% Of which Transitional 0 0.00% A.2 Taxonomy-Eligible but not environmentally sustainable activities

Sale of second-hand goods CE 5.4 20 0.06%

(not Taxonomy-aligned activities) (A.2) 20 0.06%

(A.1 + A.2) 20 0.06%

Turnover of Taxonomy-non-eligible activities (B) 33 692 99.94% TOTAL (A + B) 33 712 100.00%

A.1 Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)

A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES

Turnover of environmentally sustainable

(not Taxonomy-aligned activities)

Turnover of Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities

A. Turnover of Taxonomy eligible activities

B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES

KPI FOR CAPEX

FINANCIAL YEAR	2023				SUBSTANTIAL CONTRIBUTION CRITERIA
Economic activities	Codes	CapEx	Proportion	Climate	Climate	Water	Circular	Pollution	Biodiversity
			of CapEx, year 2023	mitigation	adaptation		economy	prevention
		MNOK		% Y;N;N/EL	Y;N;N/EL	Y;N;N/EL	Y;N;N/EL	Y;N;N/EL	Y;N;N/EL
A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1 Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)
Storage of electricity	CCM 4.10	2	0.09% Y		N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Installation and operation of electric heat pump	CCM 4.16	4	0.14% Y		N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Transport by motorbikes, passsenger cars and light commercial vehicles	CCM 6.5	2	0.08% Y		N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Installation, maintenance and repair of energy
efficiency equipment Installation, maintenance and repair of charging	CCM 7.3	7	0.26% Y		N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
stations for electric vehicles in buildings (and parking spaces attached to buildings)	CCM 7.4	0	0.01% Y		N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Installation, maintenance and repair of
instruments and devices for measuring, regulation and controlling energy
performance of buildings Installation, maintenance and repair of renewable	CCM 7.5	0	0.00% Y		N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
energy technologies	CCM 7.6	5	0.21% Y		N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
CapEx of environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned) (A.1)		20	0.79%
Of which Enabling		14	0.57%
Of which Transitional		2	0.08%
A.2 Taxonomy-Eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities)
Treatment of hazardous waste	CE 2.4	1	0.05%
Transmission and distribution of electricity	CCM 4.9	0	0.01%
District heating/cooling distribution	CCM 4.15	3	0.10%
Installation and operation of electric heat pump	CCM 4.16	2	0.09%
Transport by motorbikes, passsenger cars and light commercial vehicles	CCM 6.5	1	0.04%
Freight transport services by road	CCM 6.6	3	0.13%
Sea and coastal freight water transport, vessels for port operations and auxiliary activities	CCM 6.10	25	1.01%
Construction of new buildings	CCM 7.1	97	3.92%
Renovation of existing buildings	CCM 7.2	120	4.86%
Acquisition and ownership of buildings	CCM 7.7	5	0.19%
Data driven solution for GHG emission reduction Flood risk prevention and protection	CCM 8.2	0	0.00%
infrastructure	CCA 14.2	4	0.16%
CapEx of Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities)
(A.2)		262	10.56%
A. CapEx of Taxonomy eligible activities (A.1 + A.2)		281	11.35%
B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES
CapEx of Taxonomy-non-eligible activities (B)		2 176	87.86%

Category transitional activity

TOTAL (A + B) 2 477 100.00%

DNSH CRITERIA
Climate mitigation	Climate adaptation	Water	Circular economy	Pollution prevention	Biodiversity	Minimum safeguards	Proportion of Taxonomy aligned (A.1) or eligible (A.2) CapEx, year N-1	Category enabling activity	Category transitional activity
Y;N Y;N		Y;N	Y;N	Y;N	Y;N	Y;N	% E		T
Y		Y	Y	Y	Y	Y	0 E
Y		Y	Y	Y	Y	Y	0
Y		Y	Y	Y	Y	Y	0		T
Y		Y	Y	Y	Y	Y	0 E
Y		Y	Y	Y	Y	Y	0 E
Y		Y	Y	Y	Y	Y	0 E
Y		Y	Y	Y	Y	Y	0 E

infrastructure CCA 14.2 4 0.16%

(A.2) 262 10.56% A. CapEx of Taxonomy eligible activities (A.1 + A.2) 281 11.35%

CapEx of Taxonomy-non-eligible activities (B) 2 176 87.86% TOTAL (A + B) 2 477 100.00%

B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES

CapEx of Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities)

KPI FOR OPEX

FINANCIAL YEAR N	2023				SUBSTANTIAL CONTRIBUTION CRITERIA
Economic activities	Codes	OpEx	Proportion of OpEx, year 2023	Climate mitigation	Climate adaptation	Water	Circular economy	Pollution prevention	Biodiversity
		MNOK		% Y;N;N/EL	Y;N;N/EL	Y;N;N/EL	Y;N;N/EL	Y;N;N/EL	Y;N;N/EL
A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1 Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)
Installation and operation of electric heat pump	CCM 4.16	0	0.02% Y		N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Installation, maintenance and repair of energy
efficiency equipment	CCM 7.3	0	0.01% Y		N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Data processing, hosting and related activities	CCM 8.1	1	0.06% Y		N	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Engineering activities and related technical consultancy dedicated to adaptation to climate change	CCA 9.1	0	0.02% N		Y	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
OpEx of environmentally sustainable activities
(Taxonomy-aligned) (A.1)		1	0.11%
Of which Enabling		0	0.02%
Of which Transitional		1	0.06%
A.2 Taxonomy-Eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities)
Demolition and wrecking of buildings and other structures	CE 3.3	1	0.05%
District heating/cooling distribution	CCM 4.15	0	0.01%
Production of heat/cool using waste heat	CCM 4.25	0	0.02%
Transport by motorbikes, passsenger cars
and light commercial vehicles Sea and coastal freight water transport, vessels	CCM 6.5	5	0.38%
for port operations and auxiliary activities	CCM 6.10	211	17.88%
Installation, maintenance and repair of energy efficiency equipment	CCM 7.3	4	0.36%
Data driven solution for GHG emission reduction	CCA 8.2	0	0.02%
Flood risk prevention and protection infrastructure	CCA 14.2	0	0.02%
OpEx of Taxonomy-eligible but not environmentally
sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (A.2)		221	18.74%
A. OpEx of Taxonomy eligible activities (A.1 + A.2)		223	18.85%
B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES

Category transitional activity

OpEx of Taxonomy-non-eligible activities (B)	958	81.04%
TOTAL (A + B)	1 182	100.00%

DNSH CRITERIA
	Climate mitigation	Climate adaptation	Water	Circular economy	Pollution prevention	Biodiversity	Minimum safeguards	Proportion of Taxonomy aligned (A.1) or eligible (A.2) OpEx, year N-1	Category enabling activity	Category transitional activity
Y;N	Y;N		Y;N	Y;N	Y;N	Y;N	Y;N		% E	T
Y			Y	Y	Y	Y	Y	0
Y			Y	Y	Y	Y	Y		0 E
Y			Y	Y	Y	Y	Y	0		T
Y			Y	Y	Y	Y	Y		0 E

(A.2) 221 18.74% A. OpEx of Taxonomy eligible activities (A.1 + A.2) 223 18.85%

OpEx of Taxonomy-non-eligible activities (B) 958 81.04% TOTAL (A + B) 1 182 100.00%

B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES

AUSS WOLDWIDE

ADRESSER

AUSTEVOLL SEAFOOD ASA

Alfabygget 5392 Storebø NORWAY

Ph: +47 56 18 10 00 Email: info@auss.no Web: www.auss.no

AUSTRAL GROUP S.A.A.

Av. Victor Andres Belaúnde 147 Torre Real 1, piso 3 Centro Empresarial Real San Isidro Lima 27 PERU

Ph: +51 (1) 710 7000 Email: sales@austral.com.pe Web: www.austral.com.pe

BR. BIRKELAND AS

Alfabygget 5392 Storebø NORWAY

Ph: +47 56 18 11 10 Email: post@brbi.no Web: www.brbi.no

FOODCORP CHILE S.A.

Av. Pedro Aguirre Cerda 995 Coronel CHILE

Ph: +56 (41) 292 2411 Email: rcoronel@fcc.cl Web: www.fcc.cl

LERØY SEAFOOD GROUP ASA

PO Box 7600 5020 Bergen

Visiting address Thormøhlens gate 51 B 5006 Bergen NORWAY

Ph: +47 55 21 36 50 Email: post@leroyseafood.com Web: www.leroy.no

PELAGIA AS

Postboks 444 Sentrum 5805 Bergen

Visiting address

Bradbenken 1 5003 Bergen NORWAY

Ph: +47 57 84 44 00 Email: post@pelagia.com Web: www.pelagia.com