AI Terminal
Austevoll Seafood ASA
Quarterly Report • May 15, 2024
3546_rns_2024-05-15_3e895cd1-a87a-4a6a-828e-ae09529dfbd4.pdf
Quarterly Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
FINANSIELL RAPPORT
Første kvartal 2024
Austevoll Seafood ASA
Alfabygget N-5392 Storebø NORWAY
www.auss.no
Innhold
- •s. 4 Nøkkeltall for kvartalet
- •s. 5 Austevoll Seafood ASA
- •s. 6 Resultat første kvartal 2024
- •s. 7 Operasjonell gjennomgang av virksomhetsområdene for første kvartal
- •s. 13 Felleskontrollert virksomhet
- •s. 13 Konsernets kontantstrøm i første kvartal 2024
- •s. 14 Balanse per 31.03.2024
- •s. 14 Andre forhold
- •s. 16 Aksjonærinformasjon
- •s. 16 Austevoll Seafood ASA sine fokusområder innen bærekraft
- •s. 16 Marked og utsiktene fremover
- •s. 20 Income statement
- •s. 21 Condensed statement of comprehensive income
- •s. 22 Statement of financial position
- •s. 23 Condensed statement of changes in equity
- •s. 23 Cash flow statement
- •s. 24 NOTE 1 Anvendte regnskapsprinsipper
- •s. 24 NOTE 2 Transaksjoner med nærstående parter
- •s. 24 NOTE 3 Biologiske eiendeler
- •s. 27 NOTE 4 Virksomhetsområdene
- •s. 28 NOTE 5 Tilknyttede selskap
- •s. 28 NOTE 6 Oversikt over 20 største aksjonærer
- •s. 29 NOTE 7 Alternative resultatmål
- •s. 30 NOTE 8 Bruksretteiendeler
- •s. 31 NOTE 9 Skattekostnad, inkl. ny grunnrenteskatt på havbruk (i sjø) fra 01.01.2023
FØRSTE KVARTAL KORT OPPSUMMERT
- Sesongmessig lavere slaktevolum av laks i første kvartal
- » Høyere priser y-o-y, men prisoppnåelsen er påvirket av kvalitetsnedgraderinger
- » God biologisk utvikling i starten av 2024, men lave sjøtemperaturer påvirker tilvekst
- Sesongmessig høy aktivitet innenfor pelagisk virksomhet i Nord-Atlanteren og Chile
- Sesongmessig lav aktivitet innenfor pelagisk i Peru
- » Andre fiskerisesong 2023 ble avsluttet 12. januar 2024
- Styret har i tråd med utbyttepolitikken, foreslått at utbytte til utbetaling i 2024 settes til NOK 4,50 per aksje (NOK 5,50 per aksje i 2023)
- Br. Birkeland AS har inngått avtale om salg av 100% av aksjene i Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS og Talbor AS.
- » Endelig gjennomføring av salget er betinget av oppfyllelse av ordinære betingelser for denne type transaksjoner, herunder godkjenning fra relevante myndigheter
- » Forutsatt oppfyllelse av betingelser knyttet til salget, vil gjennomføring finne sted ved utgangen av juni 2024, og kontantprovenyet er MNOK 1.960
| Alle tall i MNOK | Note | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 |
|---|---|---|---|---|
| Operating revenue and other income | 8 373 | 8 002 | 33 774 | |
| EBITDA (adj.) | 7 | 1 660 | 1 627 | 5 269 |
| EBIT (adj.) | 7 | 1 160 | 1 174 | 3 360 |
| EBIT (adj.) incl. income from associates | 5 | 1 221 | 1 240 | 3 645 |
| Earnings per share (adj.) | * | 1,8 | 2,4 | 1,3 |
| Total assets | 53 645 | 50 267 | 52 990 | |
| Equity ratio | 52% | 59% | 51% | |
| Net interest bearing debt | 6 993 | 5 511 | 6 715 | |
| EBITDA (adj.) incl. 50% of Pelagia Group | 1 796 | 1 820 | 6 129 | |
| EBITDA (adj.) from salmon/whitefish | 1 234 | 1 337 | 4 831 | |
| EBITDA (adj.) from pelagic segments | 562 | 483 | 1 298 |
Nøkkeltall for kvartalet
* Before fair value adj. related to biological assets
Austevoll Seafood ASA
Austevoll Seafood ASA (AUSS) har, siden etableringen i 1981, utviklet seg til å være en aktiv og langsiktig eier av globalt ledende porteføljeselskaper innen havbruk, fiskeri, foredling, salg og distribusjon. Dette gjenspeiles også i selskapets visjon:
«Engasjert eier av verdens ledende sjømatselskaper»
Selskapets verdier «fremtidsrettet», «ansvarlig», «kunnskapsbasert», og «kvalitet» skal ligge til grunn for selskapets utøvelse av sitt eierskap og gjenspeiles i aktivitetene til selskapets porteføljeselskaper.
Konsernets finansielle rapportering er delt inn i virksomhetsområdene; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A. (Peru), FoodCorp Chile S.A. (Chile), Br. Birkeland AS (Norge), Br. Birkeland Farming AS (Norge) og det felleskontrollerte selskapet Pelagia Holding AS (Europa).
FINANSIELL GJENNOMGANG KONSERN
| Operating revenue and other income | EBITDA (adj.) | EBIT (adj.) | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| All figures in MNOK | Q1 2024 | Q1 2023 | Q1 2024 | Q1 2023 | Q1 2024 | Q1 2023 |
| Lerøy Seafood Group ASA | 7 108 | 6 975 | 1 234 | 1 337 | 842 | 989 |
| Austral Group S.A.A. | 570 | 465 | 115 | 50 | 57 | -9 |
| FoodCorp Chile S.A. | 325 | 282 | 122 | 121 | 108 | 110 |
| Br Birkeland Farming AS | 314 | 243 | 123 | 124 | 106 | 107 |
| Br Birkeland AS | 155 | 90 | 70 | 17 | 54 | 2 |
| Elimination/HQ/others | -100 | -53 | -4 | -22 | -7 | -25 |
| Total Group | 8 373 | 8 002 | 1 660 | 1 627 | 1 160 | 1 174 |
| Pelagia Group | 1 480 | 1 521 | 136 | 193 | 84 | 145 |
| Total Group incl. JV | 9 853 | 9 523 | 1 796 | 1 820 | 1 244 | 1 319 |
RESULTAT FØRSTE KVARTAL 2024
Se note 7 for beskrivelse av alternative resultatmål
Konsernet hadde driftsinntekter på MNOK 8.373 i kvartalet, mot MNOK 8.002 i samme kvartal 2023, dette tilsvarer en økning på 5%. Det er økning i omsetning innenfor alle virksomhetsområdene.
EBITDA (adj.) i kvartalet ble MNOK 1.660, en økning fra EBITDA (adj.), MNOK 1.627, i samme kvartal i 2023.
EBIT (adj.) i kvartalet ble MNOK 1.160, og på nivå med oppnådd EBIT (adj.), MNOK 1.174, i samme kvartal i 2023. EBIT (adj.)-margin i kvartalet var 14% ned fra 15% i tilsvarende kvartal i 2023.
Norskott Havbruk AS (Scottish Sea Farms) og Pelagia Holding AS er de to største felleskontrollerte selskapene. Norskott Havbruk (Scottish Sea Farms) har, som tidligere rapportert, hatt et svært utfordrende 2023. Det er derfor gledelig at den vesentlige forbedring i operasjonelle prestasjoner nå materialiserer seg i selskapets resultater. Pelagia opprettholder sin gode utvikling, og har gjennomført en av sine høysesonger innenfor produksjon av ferdigvarer i første kvartal. Denne produksjonen danner et godt grunnlag for salgsvolumene i kommende kvartaler. Inntekt fra tilknyttet virksomhet før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde i kvartalet MNOK 58 (Q1 2023 MNOK 75). Tilsvarende inntekt inkludert verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde i kvartalet MNOK 62 (Q1 2023 MNOK 66). Felleskontrollerte og tilknyttede selskaper i konsernet har over tid levert gode resultater, er betydelige aktører i sine segmenter og representerer store verdier for Austevoll Seafood ASA. Det vises til note 5 for ytterligere informasjon om tilknyttet virksomhet.
EBIT (adj.) inkludert inntekt fra tilknyttede selskaper ble MNOK 1.221 i første kvartal 2024 mot tilsvarende MNOK 1.240 i samme kvartal i fjor.
Driftsresultat etter verdijustering av biologiske eiendeler og andre inntekter og kostnader utgjør i kvartalet MNOK 1.245 (Q1 2023 MNOK 1.679). Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler er positiv og utgjorde MNOK 62, en betydelig nedgang fra samme kvartal i 2023 da biomassejusteringen utgjorde MNOK 460.
Konsernets netto rentekostnader utgjorde i første kvartal MNOK -152 (Q1 2023 MNOK -116). Netto andre finanskostnader utgjorde i kvartalet MNOK -7. Tilsvarende i samme kvartal i 2023 utgjorde netto andre finanskostnader MNOK 4.
Resultat før skatt i kvartalet ble MNOK 1.085 (Q1 2023 MNOK 1.568).
Stortinget vedtok i mai 2023 å innføre en såkalt grunnrenteskatt på 25% på inntjening fra produksjon av laks og ørret i sjø. Loven ble vedtatt med tilbakevirkende kraft med virkning fra 1. januar 2023. Grunnrenteskatten kommer i tillegg til ordinær skatt på 22%, slik at samlet skattesats, for den berørte aktiviteten/skattekilens virkeområde, blir på 47%. Kvartalets estimerte skattekostnad inkludert grunnrenteskatt utgjør MNOK -346. Det ble ikke estimert grunnrenteskatt for første kvartal 2023 som følge av at det på dette tidspunktet ikke forelå tilstrekkelig pålitelige estimater.
Resultat etter skatt ble i kvartalet på MNOK 739, mot tilsvarende MNOK 1.223 for første kvartal 2023.
OPERASJONELL GJENNOMGANG AV VIRKSOMHETSOMRÅDENE FOR FØRSTE KVARTAL
Lerøy Seafood Group ASA (LSG)
LSG sin virksomhet består av havbruk, villfangst (Lerøy Havfisk og LNWS), VAP og Salg og distribusjon. LSG sin havbruksvirksomhet består av tre havbruksregioner i Norge: Lerøy Aurora lokalisert i Troms og Finnmark, Lerøy Midt lokalisert på Nordmøre og i Trøndelag og Lerøy Sjøtroll lokalisert på Vestlandet.
NØKKELTALL (LSG):
| (MNOK) | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|
| Revenue and other income | 7 108 | 6 975 | 30 906 | |
| EBITDA (adj) | 1 234 | 1 337 | 4 831 | |
| EBIT (adj.) | 842 | 989 | 3 335 | |
| EBIT (adj.) margin | 12% | 14% | 11% | |
| Total assets | 41 019 | 38 644 | 41 419 | |
| Net interest bearing debt | 5 538 | 4 302 | 5 209 | |
| Slaugthered volume | GWT | 26 376 | 28 602 | 159 620 |
| EBIT (adj.)/kg ex wild catch | NOK | 25 | 26,6 | 19,2 |
| Havfisk catch volume | MT | 24 093 | 25 269 | 75 893 |
| EBIT (adj.)/kg wild catch | NOK | 187 | 229 | 284 |
I tråd med normalt sesongmønster har slaktevolumet i Norge vært lavt i første kvartal, og også påvirket av andel kvalitetsnedgraderinger. Havbruk er påvirket av lave sjøtemperaturer, men har hatt en god biologisk utvikling gjennom kvartalet. Nedstrømsvirksomheten har hatt sesongmessig lave volum i noen sluttmarkeder, men høy utnyttelse av prosesseringskapasitet i Norge bidrar til god inntjening i kvartalet. Villfangst er påvirket av en reduksjon i kvote i 2024 sammenlignet med 2023, og leverer i kvartalet en lavere inntjening enn tilsvarende kvartal i fjor.
LSG oppnådde i første kvartal 2024 inntekter på MNOK 7.108 (Q1 2023 MNOK 6.975), en EBITDA (adj.) på MNOK 1.234 (Q1 2023 MNOK 1.337). EBIT (adj.) ble MNOK 842 i kvartalet, en nedgang fra MNOK 989 i samme kvartal 2023. Dette gav en EBIT (adj.) margin på 12%, en nedgang fra 14% i samme kvartal 2023.
LSG slaktet 26.376 tonn sløyd vekt laks og ørret i kvartalet, en reduksjon på 8% sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2023.
Det er en rekke faktorer som påvirker konsernets prisoppnåelse sammenlignet med spotprisen for hel laks, eksempelvis kontraktsandel, størrelser, kvalitet og slaktetidspunkt. Kontraktene inngås lenge før slaktetidspunkt, og vil derfor reflektere markedsforhold som var rådende på salgstidspunktet. I første kvartal 2024 har markedet for laks fra Norge blitt påvirket av en høy andel kvalitetsnedgraderinger på slaktet fisk, som igjen medfører et lavt volum superior helfisk tilgjengelig, og høye priser i spotmarkedet for denne type fisk.
Spotprisen for superior laks i første kvartal 2024 økte NOK 5/kg sammenlignet med første kvartal i fjor, men var tilnærmet uendret målt i euro. Ser vi på utviklingen i eksportpriser for bearbeidete produkter fra Norge, viser denne en økning i volum og en svakere prisutvikling, som trolig er en refleksjon av en høy andel nedgraderinger. Eksportverdi for norsk laks målt i euro i første kvartal 2024 er redusert med 7% sammenlignet med første kvartal 2023, der volum er redusert med 6% og pris med 1%.
I første kvartal 2024 var LSG sin kontraktsandel på laks 50% mot tilsvarende 18% i samme kvartal i fjor. Som omtalt i fjerde kvartalsrapporten er prisoppnåelsen i Lerøy Midt påvirket av en høyere andel kvalitets nedgraderinger enn normalt. I Lerøy Sjøtroll var 49% av slaktevolumet i kvartalet ørret, og oppnådd pris for ørret var NOK 12/kg lavere enn oppnådd pris for laks, og påvirket av lave snittvekter på ørret.
Den biologiske utviklingen i Aurora i 2023 var tilfredsstillende, en utvikling som har fortsatt i 2024. Dødeligheten er svært lav, men tilveksten er negativt påvirket av svært lave sjøtemperaturer så langt i 2024. Kostnadene i første kvartal 2024 var på nivå med tilsvarende kvartal i fjor. Svært lave sjøtemperaturer i starten av året påvirker tilvekst negativt. Forventet slaktevolum holdes uendret på omlag 47.000 GWT. Sammenlignet med første kvartal 2024, forventes per i dag i andre kvartal noe lavere slaktevolum og noe høyere kostnader. For året 2024 forventes at kostnadene er noe høyere enn i 2023.
Lerøy Midt hadde god tilvekst gjennom 2023, og gikk inn i 2024 med vesentlig høyere biomasse enn året før. Som følge av dette er tilveksten i første kvartal 2024 høyere enn i første kvartal 2023, men samtidig påvirket av lavere sjøtemperaturer enn forventet. Kostnadene i første kvartal 2024 var noe høyere enn tilsvarende periode i fjor. Lerøy Midt har fire nedsenkbare lokaliteter ved utgangen av Q1 2024. Ny teknologi gir mye læring, men erfaringene er gode, med blant annet lave lusetall og ingen behandlinger så langt. Beste estimat på slaktevolum for Lerøy Midt i 2024 er om lag 70.000 GWT. Slaktevolum i andre kvartal forventes på nivå med første kvartal, med lavere andel nedgraderinger og kostnader på om lag samme nivå. For året 2024 forventes per i dag kostnadene å være noe høyere enn for året 2023.
Den biologiske utviklingen i Lerøy Sjøtroll i 2023 var svak, og også påvirket av både ILA utbrudd og perlesnormaneter. Tilveksten i starten av 2024 er påvirket av lave sjøtemperaturer, men det er gledelig at den biologiske utvikling i starten av 2024 har vært god med en vesentlig reduksjon i antall lusebehandlinger og økt overlevelse. Lerøy Sjøtroll hadde en lav stående biomasse ved inngangen til kvartalet, og har gjennom første kvartal bygget betydelig biomasse.
Lerøy Sjøtroll har per utgangen av første kvartal to lokaliteter drevet med nedsenkbar teknologi, og en lokalitet med skjermingsteknologi. Erfaringene med den nye teknologien er gode, med en reduksjon i dødelighet og behandlinger. Så langt er fisken i nedsenkbar teknologi ikke behandlet, mens enkeltmerder i ikke nedsenket skjermingsteknologi er behandlet én gang. Beste estimat for slaktevolum for Lerøy Sjøtroll i 2024 er 58.000 GWT, et estimat som er uendret, men påvirket av kalde sjøtemperaturer. Per i dag forventes en vesentlig økning i slaktevolum i andre kvartal 2024 sammenlignet med første kvartal, men der kostnadene er på om lag samme nivå. For året 2024 forventes kostnader på nivå med 2023, men med en vesentlig reduksjon i andre halvår 2024 sammenlignet med andre halvår 2023. For 2025 er målsatt slaktevolum redusert med 5.000 GWT, til 70.000 GWT, som følge av redusert lisenskapasitet knyttet til nedtrekk i to produksjonsområder i trafikklyssystemet.
LSG driver fangst av hvitfisk gjennom det heleide datterselskapet Lerøy Havfisk. Lerøy Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10% av de samlede norske torskekvotene nord for 62˚ breddegrad, noe som tilsvarer om lag 30% av totalkvoten for trålflåten. Lerøy Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til søsterselskapet Lerøy Norway Seafoods (LNWS) på langsiktige kontrakter. Gjennom Lerøy Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene.
Lerøy Havfisk har hatt ti trålere i drift i første kvartal 2024. Fangstvolumet i første kvartal 2024 ble 24.093 tonn, mot 25.269 tonn i tilsvarende kvartal i 2023. Fisket i første kvartal har vært godt, men fangstvolumet er redusert som følge av lavere kvoter. Sammenlignet med 2023 er kvotene for torsk redusert med 34% og for hyse med hele 43%. I 2023 fikk trålflåten tilført hysekvote i form av refordeling fra andre flåtegrupper, men som følge av den betydelige kvotenedgangen forventes ikke refordeling av hysekvote av betydning i 2024. For sei nord er kvotene redusert med 6 %, mens de for sei i Nordsjøen/syd er økt med 20%. Dette medfører at gjenværende kvoter for 2024, og da driftsgrunnlaget og potensiale for inntjening for resten av 2024, er vesentlig redusert fra samme periode i 2023.
Etter en lengre periode med kraftig prisøkning på de fleste fiskeslag, var det avtagende etterspørsel i fjerde kvartal 2023. Denne trenden har snudd i første kvartal 2024, med prisoppgang på de fleste fiskeslag. Sammenlignet med første kvartal 2023 er prisene for torsk økt med 12%, for hyse med 11%, mens prisene for sei er redusert med 22%. Prisøkningen har vært sterkest mot slutten av kvartalet.
Sammenlignet med samme kvartal i fjor var antall driftsdøgn i første kvartal 2024 886 mot 861 i samme periode i 2023. Totale bunkerskostnader er på nivå med tilsvarende periode i fjor. Endring i varelager bidro negativt med MNOK 4 i første kvartal 2024, sammenlignet med positivt MNOK 23 i første kvartal 2023.
LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. Selskapet disponerer i alt 10 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, hvorav fem anlegg er leid fra Lerøy Havfisk. Det er gjort betydelige investeringer senere år i både effektivisering av drift, samt å øke produktspekteret. Dette arbeidet gir gradvis resultater, men torsk er fortsatt den klart viktigste arten for LNWS, og en reduksjon i kvotene med sterkt økende priser på råstoffet påvirker både volum prosessert og bruttomargin.
EBIT (adj.) i Lerøy Havfisk/LNWS var MNOK 187 i kvartalet, en nedgang fra tilsvarende MNOK 229 i første kvartal 2023.
EUs konkurransemyndigheter (Kommisjonen) innledet 19. februar 2019 undersøkelser knyttet til mistanke om konkurransebegrensende samarbeid i laksemarkedet.
Den 25. januar 2024 kunngjorde Kommisjonen at den har sendt forhåndsvarsel til flere norske lakseeksportører. Varselet gir uttrykk for Kommisjonens foreløpige vurdering om at eksportørene i noen tilfeller kan ha utvekslet kommersielt sensitiv informasjon i forbindelse med salg av hel norsk oppdrettslaks i spotmarkedet til EU i perioden 2011 til 2019. Lerøy Seafood Group er blant selskapene som har mottatt forhåndsvarselet. Lerøy Seafood Group vil bestemt avvise Kommisjonens anklager. Forhåndsvarselet er ikke et endelig vedtak, og er utstedt som et ledd i det ordinære saksforløpet i en undersøkelsessak. Varselet gir kun uttrykk for Kommisjonens foreløpige vurdering. Selskapet har rett til å imøtegå varselet, og vil etter en nøye gjennomgang gi sine merknader til Kommisjonen. Selskapet har bistått Kommisjonen gjennom hele prosessen, og vil fortsette å samarbeide for å legge til rette for Kommisjonens videre arbeid. Det er vanlig at slike saker pågår i flere år. Det er derfor for tidlig å si om saken vil medføre sanksjoner eller andre negative konsekvenser for konsernet, eller når saken vil få sin endelige konklusjon.
I februar 2024 tok en gruppe britiske dagligvarekjeder ut søksmål med krav om erstatning i Storbritannia mot flere norskeide havbruksselskaper, herunder selskap i Lerøy Seafood Group-konsernet. Konsernet vil bestemt avvise saksøkernes krav og er av den oppfatning at slike søksmål fra kunder er grunnløse. I Europa vil denne type søksmål først og fremst være relevante dersom Kommisjonen skulle fatte vedtak i sin pågående sak og vedtaket bli stående.
For øvrig vises det til LSG sin rapport og presentasjon for første kvartal 2024.
Austral Group S.A.A. (Peru)
Austral Group S.A.A. (Austral) har en integrert verdikjede som omfatter fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produkter til direkte konsum. Austral har fiskerirettigheter som tilsvarer i underkant av 7% av totalkvoten i fiskeriet etter anchoveta i senter/nord av Peru, og i underkant av 4% av kvoten i sør. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter etter hestmakrell og makrell. Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje, mens hestmakrell/makrell benyttes til konsumproduksjon. I tillegg til råstoff fra egen fangst kjøper selskapet råstoff
(anchoveta) fra kystflåten som inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Selskapets produksjon av fiskemel og -olje foregår i fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker som er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco.
Hovedsesongene for anchoveta-fiskeriet i senter/nord foregår i perioden april til juli (første sesong) og november til januar (andre sesong). Selskapets resultat for 2023 ble sterkt preget av det faktum at det ikke ble fiskeri i første sesong 2023, grunnet værfenomenet «El-Nino».
| NØKKELTALL (PERU): | ||||
|---|---|---|---|---|
| (MNOK) | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 | |
| Revenue and other income | 570 | 465 | 1 000 | |
| EBITDA (adj) | 115 | 50 | -183 | |
| EBIT (adj.) | 57 | -9 | -418 | |
| EBIT (adj.) margin | 10% | -42% | ||
| Total assets | 3 500 | 3 111 | 3 109 | |
| Net interest bearing debt | 1 191 | 778 | 1 229 | |
| Raw material | 1,000 MT | 19.8 | 60.2 | 184.1 |
| Sales volumes: | ||||
| Fishmeal | 1,000 MT | 20.2 | 20.3 | 36.8 |
| Fish oil | 1,000 MT | 0.6 | 0.6 | 1.2 |
| Frozen/fresh | 1,000 MT | 4.2 | 6.6 | 22.5 |
Austral har lagt bak seg et krevende år i 2023 der værfenomenet El Niño i stor grad påvirket fiskeriet i Peru. Etter kun få dagers prøvefiske ble første fiskerisesong kansellert, og det ble videre satt en historisk lav totalkvote for andre fiskerisesong 2023 på 1.682.000 tonn mot tilsvarende 2.283.000 for samme sesong i 2022. Andre fiskerisesong startet opp 26. oktober 2023 og sesongen ble avsluttet 12. januar 2024. Sesongen ble sterkt preget av tidvis stengte soner som følge av innblanding av småfisk. Ved sesongstopp hadde aktørene fisket 76% av totalkvoten, mot 84% for tilsvarende sesong i 2022.
Aktiviteten i første kvartal har som normalt for sesongen vært lav, og preget av vedlikehold av fartøy og fabrikker i forkant av første fiskerisesong 2024.
Som tidligere omtalt mistet selskapet ett av sine fartøy, «Don Lois», under fiske i november, og forsikringserstatning for fartøyet er inntektsført i første kvartal og utgjør MNOK 46.
Driftsinntektene i første kvartal var MNOK 570 (Q1 2023 MNOK 465). EBITDA (adj.) ble på MNOK 115 (Q1 2023 MNOK 50). EBIT (adj.) ble MNOK 57, mot tilsvarende MNOK -9 i samme kvartal i 2023.
Selskapet gikk inn i 2024 med en beholdning av ferdigvarer på 16.500 tonn. Det er solgt 20.200 tonn med fiskemel i kvartalet, som er tilsvarende samme volum som ble solgt i første kvartal i 2023 (20.300 tonn). Prisoppnåelsen for fiskemel var 13% høyere i første kvartal i år enn tilsvarende kvartal i 2023. Som følge av svært lavt oljeutbytte fra produksjonen i Peru i 2023, og derav lave volum ferdigprodukter, har prisene på fiskeolje vært svært høye i 2023 og inn i 2024. I første kvartal 2024 solgte selskapet 580 tonn mot tilsvarende 570 tonn i første kvartal i fjor. Prisoppnåelsen for fiskeoljen var 172% høyere i første kvartal i år sammenlignet med samme kvartal i 2023.
Selskapet har solgt hele sin produksjon av fiskemel og -olje fra andre fiskerisesong 2023 i første kvartal 2024, og har derfor tilnærmet null beholdning av fiskemel og -olje ved utgangen av første kvartal 2024. Ved utgangen av første kvartal 2023 hadde selskapet en beholdning av fiskemel og -olje på 8.800 tonn.
Første fiskerisesong 2024 startet opp 16. april og kvoten ble satt til rett i underkant av 2,5 millioner tonn. Selskapet har hatt en god start på sesongen, og det er gledelig å se at så langt i sesongen har oljeutbyttet kommet tilbake til mer normale nivåer.
Peru er normalt den største produsenten av fiskemel og -olje i verden. Produksjonsnivået i Peru har derfor vesentlig innvirkning på prisfastsettelsen for fiskemel og -olje på verdensbasis.
FoodCorp Chile S.A. (Chile)
FoodCorp Chile S.A. (FC) har en integrert verdikjede som omfatter fiskeri, produksjon til direkte konsum og produksjon av fiskemel og -olje. FC sine fiskerirettigheter tilsvarer 8,6% av hestmakrell-kvoten fastsatt for den flåtegruppen FC sine fartøy tilhører. I tillegg har FC kvote på sardine/anchoveta. Utover egen hestmakrell-kvote kjøper selskapet råstoff (anchoveta/sardine) fra kystflåten. Råstoffet som kjøpes fra kystflåten inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Hovedsesongen for fiskeriet etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fiskeriet etter sardine/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/november og har varighet til utgangen av desember.
FC har hele sin landbaserte industrivirksomhet samlokalisert i kystbyen Coronel. Selskapet fortsetter, med bakgrunn i økte kvoter og effektiv drift, senere års gode utvikling. Den gode utviklingen tror vi vil fortsette også i tiden som kommer.
| NØKKELTALL (CHILE): | ||||
|---|---|---|---|---|
| (MNOK) | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 | |
| Revenue and other income | 325 | 282 | 966 | |
| EBITDA (adj) | 122 | 121 | 225 | |
| EBIT (adj.) | 108 | 110 | 176 | |
| EBIT (adj.) margin | 33% | 39% | 18% | |
| Total assets | 1 720 | 1 554 | 1 435 | |
| Net interest bearing debt (cash) | -40 | -171 | -51 | |
| Raw material | 1,000 MT | 54.6 | 65.1 | 119.5 |
| Sales volumes: | ||||
| Fishmeal | 1,000 MT | 2.7 | 1.6 | 9.9 |
| Fish oil | 1,000 MT | - | 0.8 | 4.9 |
| Frozen/fresh | 1,000 MT | 24.7 | 21.4 | 47.7 |
SPRFMO sitt kvoteråd for total fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2024 innebar en videre vekst på 15%. Kvoterådet fra SPRFMO reflekterer de senere års gode utvikling i dette fiskeriet. Selskapets kvote for hestmakrell i 2024 er på 65.000 tonn, en økning fra 56.500 tonn i 2023. I tillegg til fangst under egne kvoter kjøper selskapet kvote fra tredjepart som blir fisket med FC sine egne fiskefartøy. For 2024 er det inngått kontrakter om kjøp av 46.000 tonn fra tredjepart.
FC har som normalt hatt høy aktivitet i første kvartal og har fisket 46.500 tonn med hestmakrell (Q1 2023: 43.000 tonn). Kystflåtens fiske etter sardin/anchoveta har kommet senere i gang i 2024, og det kun kjøpt 8.100 tonn råstoff fra denne flåten i kvartalet, mot tilsvarende 21.100 tonn i samme kvartal i 2023.
I første kvartal 2024 var driftsinntektene MNOK 325 (Q1 2023 MNOK 282), tilhørende EBITDA (adj.) var MNOK 122 (Q1 2023 MNOK 121). EBIT (adj.) i første kvartal 2024 ble MNOK 108 (Q1 2023 MNOK 110).
Selskapet har hatt en prisoppnåelse på frosne produkter i kvartalet som er 8% høyere enn oppnådd pris i samme kvartal i fjor. Det er solgt 24.700 tonn med frosne produkter i kvartalet, en økning fra 21.400 tonn i tilsvarende kvartal i 2023. Selskapet hadde en lagerbeholdning på 4.400 tonn frosne produkter ved utgangen av første kvartal 2024, mot tilsvarende 13.000 tonn ved utgangen av samme kvartal 2023.
Br. Birkeland Farming AS (BFARM) og fiskeriselskapet Br. Birkeland AS (BRBI)
AUSS eier 55,2% i Br. Birkeland Farming AS og 42,9% i fiskeriselskapet Br. Birkeland AS.
NØKKELTALL (BFARM):
| (MNOK) | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|
| Revenue and other income | 314 | 243 | 789 | |
| EBITDA (adj) | 123 | 124 | 331 | |
| EBIT (adj.) | 106 | 107 | 268 | |
| EBIT (adj.) margin | 34% | 44% | 34% | |
| Total assets Net interest bearing debt (cash) |
1 452 -113 |
1 361 -23 |
1 413 -67 |
|
| Slaugthered volume | GWT | 3 213 | 2 425 | 7 416 |
| EBIT (adj.)/kg ex wild catch | NOK | 33,1 | 44,3 | 36,2 |
Selskapet slaktet 3.213 tonn laks i kvartalet, en økning på 32% fra 2.425 tonn i samme kvartal 2023. Forekomsten av perlesnormanet i fjerde kvartal 2023 har medført større andel av vintersår på fisken, og derav har en lavere andel av det slaktede volumet oppnådd superior kvalitet enn det som anses for normalt. En høyere spotpris i perioden, og uttak av fisk med høy slaktevekt, har delvis kompensert for dette.
Virksomhetsområdet BFARM hadde i første kvartal 2024 driftsinntekter på MNOK 314 (Q1 2023 MNOK 243). EBITDA (adj.) ble MNOK 123 (Q1 2023 MNOK 124). EBIT (adj.) ble MNOK 106 (Q1 2023 MNOK 107). Dette gav en EBIT (adj.)/kg i første kvartal på NOK 33,1 mot tilsvarende NOK 44,3 i samme kvartal 2023.
| NØKKELTALL (BRBI): | ||||
|---|---|---|---|---|
| (MNOK) | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 | |
| Revenue and other income | 155 | 90 | 357 | |
| EBITDA (adj) | 70 | 17 | 91 | |
| EBIT (adj.) | 54 | 2 | 28 | |
| EBIT (adj.) margin | ||||
| Total assets | 709 | 679 | 680 | |
| Net interest bearing debt | 46 | 63 | 24 | |
| Wild catch (pelagic) | 1,000 MT | 21.2 | 14.0 | 36.8 |
| Wild catch (snowcrab) | 1,000 MT | 0.8 | 0.7 | 0.7 |
Det har vært sesongmessig god aktivitet for selskapets fire fartøy.
Selskapets to ringnotfartøy har fisket hele sine kvoter med kolmule i kvartalet, i motsetning til i 2023 hvor dette fiskeriet foregikk både i første og andre kvartal. Utover dette har fartøyene også fisket sine kvoter med lodde.
Fisket etter snøkrabbe foregår fortsatt som et «olympisk» fiskeri, og den norske totalkvoten var fisket medio mars, og fiskeriet ble stoppet. I 2023 ble fiskeriet stoppet den 3. april.
Fartøyene har totalt fisket 825 tonn snøkrabbe i 2024, mot tilsvarende 665 tonn i 2023. Som normalt fordeler salget av ferdigprodukter seg gjennom året, og kun deler av volumet er solgt i første kvartal. Fiskeriet etter snøkrabbe er, og har vært, krevende og har gitt negative resultater over tid. Første kvartal 2024 viser imidlertid positiv inntjening, men stopp i driften av fartøyene fra sesongstopp i mars vil medføre at inntjeningen for resterende del av året blir negativ.
Virksomhetsområdet BRBI hadde i første kvartal 2024 driftsinntekter på MNOK 155 (Q1 2023 MNOK 90). EBITDA (adj.) ble MNOK 70 (Q1 2023 MNOK 17), og EBIT (adj.) ble MNOK 54 (Q1 2023 MNOK 2).
BRBI har inngått avtale om salg av 100% av aksjene i Br Birkeland Fiskebåtrederi AS og Talbor AS. Endelig gjennomføring av salget er betinget av oppfyllelse av ordinære betingelser for denne type transaksjoner, herunder godkjenning fra relevante myndigheter. Forutsatt oppfyllelse av betingelser knyttet til salget, vil gjennomføring finne sted ved utgangen av juni 2024, og gi et proveny til BRBI på i underkant av NOK 1,96 milliarder.
FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET
Pelagia Holding AS (Pelagia)
NØKKELTALL (PELAGIA):
Pelagia Holding AS (Pelagia) er regnskapsmessig behandlet som felleskontrollert virksomhet og derfor regnskapsført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. I segmentnoten, note 4, konsolideres Pelagia etter den såkalte «bruttometoden», i samsvar med AUSS sin 50 % eierandel.
Selskapets virksomhet er produksjon av fiskemel, proteinkonsentrat og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter til konsum. Pelagia kjøper alt sitt råstoff fra tredjepart. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Norge, Storbritannia, Irland og Danmark. Gjennom sitt heleide datterselskap Epax er Pelagia en globalt ledende produsent av omega-3 produkter basert på marine ingredienser. Produktene har anvendelsesområde innenfor kosttilskudd og farmasøytiske produkter. Epax er verdensledende innen sitt segment.
Omtalen av Pelagia i dette avsnittet reflekterer 100% av selskapets finansielle og operasjonelle tall.
| (MNOK) | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|
| Revenue and other income | 2 960 | 3 043 | 13 001 | |
| EBITDA (adj) | 272 | 386 | 1 721 | |
| EBIT (adj.) | 168 | 289 | 1 303 | |
| EBIT (adj.) margin | 6% | 10% | 10% | |
| Total assets | 11 066 | 9 804 | 10 042 | |
| Net interest bearing debt | 4 980 | 4 145 | 4 483 | |
| Raw material | ||||
| FOOD | 1,000 MT | 109 | 125 | 390 |
| FEED | 1,000 MT | 380 | 353 | 991 |
| Sales volumes | ||||
| Frozen/fresh | 1,000 MT | 63 | 84 | 265 |
| FM/FPC/Oil | 1,000 MT | 68 | 72 | 336 |
Første kvartal er normalt høysesong innenfor virksomhetsområdet for frossen produksjon til konsum, og til produksjon av fiskemel og -olje fra pelagisk råstoff. Avskjær fra lakseindustrien og villfanget hvitfisk utgjør en viktig andel av volum til segmentet FEED gjennom året, og inngår i produksjonen av proteinkonsentrat og olje. I første kvartal var dette råstoffvolumet på samme nivå som tilsvarende kvartal i 2023.
Råstoffmottak til produksjon av konsumprodukter i kvartalet var 109.000 tonn, mot 125.000 tonn i samme kvartal i 2023. Det totale råstoffmottaket i Pelagia, til produksjon av fiskemel/proteinkonsentrat og -oljeproduksjon, var 379.500 tonn i kvartalet mot tilsvarende 352.800 tonn i samme periode i 2023. En tidligere oppstart av fisket etter kolmule forklarer et høyere volum råstoff sammenlignet med første kvartal i 2023. Avskjær fra konsumproduksjonen er betydelig og inngår i råstoffet som går til fiskemel/proteinkonsentrat og -oljeproduksjonen.
Pelagia opprettholder sin gode utvikling gjennom god drift, men nedgang i kvoter på viktige fiskeslag til konsumproduksjon er krevende og forventes å gi lavere kapasitetsutnyttelse av selskapets fabrikker gjennom året. Det er solgt 62.900 tonn med frosne produkter, mot tilsvarende 83.800 tonn i samme periode i 2023. Det er solgt 68.200 tonn fiskemel/FPC og fiskeolje i kvartalet, mot tilsvarende 72.400 tonn i tilsvarende periode i 2023.
Pelagia hadde i kvartalet en omsetning på MNOK 2.960 (Q1 2023 MNOK 3.043) og EBITDA (adj.) var på MNOK 272 (Q1 2023 MNOK 386). Selskapets EBIT (adj.) i kvartalet ble MNOK 168 (Q1 2023 MNOK 289).
Selskapet har en vesentlig høyere varelagerreserve innenfor FOOD og FEED enn på samme tid i 2023.
KONSERNETS KONTANTSTRØM I FØRSTE KVARTAL 2024
Kontantstrømmen fra operasjonell drift i kvartalet var på MNOK 595 (Q1 2023 MNOK 450). Betalte skatter utgjorde MNOK 443 i første kvartal 2024 mot tilsvarende MNOK 103 i samme kvartal 2023. Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i kvartalet MNOK -484 mot MNOK -520 i første kvartal i fjor. Kontantstrøm fra finansiering var i første kvartal 2024 MNOK 214 (Q1 2023 MNOK 193).
Konsernets kontantbeholdning var ved utgangen av første kvartal 2024 på MNOK 5.812 mot tilsvarende MNOK 4.484 per utgangen av første kvartal 2023.
BALANSE PER 31.03.2024
Konsernets totalbalanse var ved utgangen av mars 2024 på MNOK 53.645, mens totalbalansen ved utgangen av mars 2023 var på MNOK 50.267. Deler av konsernet har annen funksjonell valuta enn NOK. Endring i valutakurser vil derfor medføre periodiske endringer i konsernets balansestørrelser grunnet omregning til norske kroner.
Konsernet er solid med en regnskapsmessig egenkapital per 31.03.2024 på MNOK 28.056, det tilsvarer en egenkapitalandel på 52%. Ved utgangen av mars 2023 var den regnskapsmessige egenkapitalen MNOK 29.807 som tilsvarte en egenkapitalandel på 59%. Innføring av grunnrenteskatt på havbruk i 2023 gav en betydelig økt skattekostnad for 2023, hvorav implementeringseffekten av skatt på biomasse i sjø per 01.01.2023 (engangseffekt) utgjorde hele MNOK 1.809. Som omtalt under finansielle forhold ble det ikke estimert grunnrenteskatt for første kvartal 2023, og den ovennevnte implementeringseffekten er derfor ikke reflektert i egenkapitalen og egenkapitalandelen per 31.03.2023. Dette er årsaken til at egenkapitalandelen er lavere 31.03.2024 enn i tilsvarende periode i fjor.
Konsernet hadde netto rentebærende gjeld, eksklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, per 31.03.2024 på MNOK 6.993, mot tilsvarende MNOK 5.511 per 31.03.2023, og MNOK 6.715 ved utgangen av 2023. Konsernets netto rentebærende gjeld, inklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, var per 31.03.2024 på MNOK 8.774, mot tilsvarende MNOK 7.341 per 31.03.2023, og MNOK 8.434 ved utgangen av 2023.
Konsernet og morselskapet sin finansielle stilling er meget god. Styret vektlegger at konsernet gjennom sin virksomhet opprettholder tilliten hos aktørene i de ulike kapitalmarkedene. Konsernet har, og skal ha, stor finansiell fleksibilitet for å kunne finansiere videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og videreføre selskapets utbyttepolitikk.
Morselskapet Austevoll Seafood ASA hadde per 31.03.2024 en kontantbeholdning på MNOK 1.018. (31.12.2023: MNOK 1.021). Morselskapet har langsiktige trekkfasiliteter med samlet ramme på MNOK 1.100 som var tilnærmet ubenyttet per 31.03.2024.
ANDRE FORHOLD
Risiko og usikkerhetsfaktorer
Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. Basert på de siste års uro i verdensøkonomien, herunder handelspolitiske restriksjoner og geopolitisk risiko, så er oppfatningen at usikkerheten i makrobildet fortsatt er større enn det man tidligere regnet som normalt.
I februar 2022 ble verden vitne til Russland sin invasjon av Ukraina. Terror og etterfølgende krigshandlinger i Midt-Østen skaper lidelser for de direkte involverte og stor usikkerhet for hele verden. Invasjonen i Ukraina og krigssituasjonen i Gaza medfører ufattelige menneskelige lidelser for de som er direkte involvert og/eller rammes i/av konfliktene. Konfliktene vi nå opplever påvirker også det finansielle markedet, valutakurser, forsyningskjeder, tilgang til og pris på innsatsfaktorer.
Pandemi inngår som del av konsernets risikobilde, utbruddet av Covid-19 var et eksempel på dette. Covid-19 medførte at myndigheter, nasjonalt og globalt, innførte betydelige restriksjoner i forsøket på å hindre ukontrollert smitte. Covid-19 påvirket globale verdikjeder gjennom nødvendige tiltak fra offentlige myndigheter, sykdom og frykt som på et globalt nivå i svært vesentlig grad påvirket dagliglivet til mennesker.
Konsernets resultater vil påvirkes av utviklingen i forholdet mellom tilbud og etterspørsel også i fremtiden.
Selv om usikkerheten kan medføre negative realøkonomiske effekter i de fleste markeder, er vår vurdering at AUSS sine kjernevirksomheter er tuftet på langsiktig bærekraftige verdier i interessante deler av den globale sjømatnæringen.
Konsernet er eksponert for risiko knyttet til verdier av konsernets eiendeler. Risikoen oppstår hovedsakelig som følge av prisendringer i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse prisendringene medfører endringer i selskapets konkurransekraft og inntjeningspotensialet over tid. Videre er operasjonelle forhold, herunder biomasse i sjø, fangstforhold, samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere som påvirker konsernets risiko.
Konsernet hadde ved utgangen av første kvartal levende fisk i sin balanse for 9,3 milliarder norske kroner. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor i konsernets operasjon. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kjernekompetanse.
Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, også mellom det enkelte år, og dermed varierende utnyttelse av konsernets produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i konsernets kvartalsvise nøkkeltall. Værfenomen som El Niño og La Niña er eksempel på naturgitte forhold som kan påvirke fangstmønsteret i perioder. Austral sin driftssituasjon i 2023 illustrerte dette i praksis.
Etter LSG sitt oppkjøp av Havfisk og LNWS har konsernet en betydelig eksponering mot fangst av ulike arter hvitfisk på norske kvoter.
Konsernet har, etter mange års investeringer, etablert et betydelig eierskap i lisenser til havbruk og kvoter til fangst av hvitfisk og pelagisk fisk. Det er knyttet politisk risiko til de ulike myndigheters forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen. Politisk risiko, herunder manglende forutsigbarhet, vil kunne svekke næringens konkurransekraft og evne til utvikling og verdiskaping. Denne risikoen ble tydeliggjort da den norske regjeringen la frem et forslag om såkalt grunnrentebeskatning i den norske havbruksnæring i september 2023, og senere endelig ved offentliggjøring av proposisjon til Stortinget (Prop. 78 LS, datert 28.03.2023.) om grunnrenteskatt på havbruk. Skatten har iflg regjeringen til formål å «ramme» spesifikke selskaper og ble implementert med tilbakevirkende kraft fra 01.01.2023. Forslaget ble vedtatt med en stemmes overvekt av Stortinget 31. mai 2023. Vedtaket innebærer en «skattekile», i en komplisert verdikjede, på 25% utover ordinær selskapsskatt.
Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og krever forutsigbarhet der det er mulig. Forutsigbarhet forutsetter at nasjonal politisk ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Regjeringens forslag og Stortingets vedtak om såkalt grunnrentebeskatning, herunder også selve prosessen, er et eksempel på en ekstremt uforsvarlig prosess og fravær av forutsigbarhet. Slik politisk fremferd utgjør en vesentlig risiko for næringens muligheter til videre utvikling og bidrag til samfunnets beste.
Trafikklyssystemet for havbruk i Norge ble innført i 2017, og påvirker konsernets samlede lisenskapasitet. 6. mars 2024 ble de 13 produksjonsområder i Norge revidert. Produksjonsområdet 3 og 4, der Lerøy Sjøtroll har sin operasjon, ble kategorisert som rødt med konsekvens at 6% av kommersiell lisenskapasitet midlertidig inndras. Dette er andre gangen kapasitet er trukket ned i region 3 og tredje gangen der er trukket ned i region 4. Nedtrekket fra høsten 2024 vil være om lag 2.500 tonn MTB, og dette påvirker driftsgrunnlaget, produsert volum og arbeidsplasser og potensiale for produksjon i regionen. Som følge av nedtrekket er målsatt produksjonsvolum i Lerøy Sjøtroll for 2025 redusert til 70.000 GWT. Konsernet investerer betydelig i ny teknologi, og håper arbeidet med miljøfleksibilitetsordning og ny havbruksmelding skal åpne for vekst av produksjon i ny teknologi.
Stortinget vedtok 30. april 2024 den nye kvotemeldingen. Kvotemeldingen inneholder flere tiltak som medfører en omfordeling av kvote fra trålflåte til kystflåte. Trålstigen gjeninnføres i kvotefordeling etter fiskeriene etter torsk. Kvote til åpen gruppe skal tas fra totalkvote og ikke kystkvote. Dette medfører at trålflåtens relative andel av totalkvote synker, mens kystflåtens øker. Forslaget vil medføre et lavere driftsgrunnlag for konsernet, og resultere i lavere volum til konsernets industrianlegg i Nordland, Troms, og Finnmark. Slik volumnedgang undergraver viktige arbeidsplasser og verdiskaping. Dette er negativt for selskapet sine ansatte på sjø og land og er ikke en politikk som bidrar til å sikre produktutvikling, bearbeiding, og arbeidsplasser i Havfisk og LNWS.
Ved utgangen av desember 2023 la den Chilenske regjeringen frem et forslag om å erstatte fiskeriloven fra 1989. De foreslåtte endringene omfatter blant annet fordeling av kvoter mellom dagens lisenssystem, LTP-A lisenser og LTP-B lisenser, fra 85%/15% til 50%/50%. Forslaget skal gjennom ulike faser hvor det forventes innspill og diskusjoner, og det er derfor på dette tidspunktet ikke mulig å angi tidslinje eller utfallet av det forslaget som er fremmet av regjeringen.
Det er sentralt i konsernets strategi at en, gitt levelig politiske rammevilkår, arbeider langsiktig for å sikre en globalt konkurransedyktig struktur, som også i fremtiden kan sikre industriell utvikling i de mange lokalsamfunn hvor konsernet er etablert.
LSG sitt eierskap i Lerøy Havfisk og LNWS er i godkjennelsen fra Nærings- og Handelsdepartementet knyttet opp mot den eierstruktur som ble godkjent ved innsendelsen av søknad, slik at eierendringer utover de unntak som er gitt av departementet må godkjennes. Forøvrig kreves at nasjonalitetskravet opprettholdes, jf § 5 i lov om rett til å delta i fisket.
Hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente, det er inngått fastrentekontrakt for ca. 27% av konsernets rentebærende gjeld.
Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser, særlig EURO, GBP, USD, Chilenske pesos og Peruanske soles. Denne risikoen søkes kortsiktig redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.
Konsernet har, som samfunnet for øvrig, et økt fokus på klimarisiko. På overordnet nivå, og som omtalt i konsernets risikoomtale, omfatter konsernets risikovurdering ulike scenarier for geopolitisk og markedsmessige forhold med mer. De senere år omfatter risikovurderingen også i større grad klimarelaterte forhold. Generelt vurderes muligheter og risiko på bakgrunn av hva man anser som mest sannsynlige fremtidsscenarioer. Konsernet arbeider med å videreutvikle sin risikostyring til i enda større grad å hensynta klimarisiko der det er mulig. Selskapet har i tillegg til revisjonsutvalg og etablert et underutvalg for bærekraft (ESG), som består av tre av styrets medlemmer.
Konsernets risikoeksponering er ytterligere beskrevet i konsernets årsrapport for 2023, og de kvartalsvise rapportene gjennom året bes lest i sammenheng med siste årsrapport.
AKSJONÆRINFORMASJON
Selskapet hadde 10.614 aksjonærer ved inngangen til første kvartal 2024, ved utgangen av kvartalet var antall aksjonærer 10.734.
Aksjekursen var NOK 74,15 ved inngangen til første kvartal 2024 og NOK 85,20 ved utgangen av første kvartal 2024.
Styret foreslår for selskapets ordinære generalforsamling i mai 2024 at utbyttet for 2024 settes til NOK 4,50 per aksje. Utbyttet for år 2023 ble utbetalt 9. juni 2023 og var på NOK 5,50 per aksje.
Oversikt over selskapets tjue største aksjonærer vises i note 6 i denne rapporten.
AUSTEVOLL SEAFOOD ASA SINE FOKUSOMRÅDER INNEN BÆREKRAFT
Austevoll Seafood ASA (AUSS) har siden etableringen i 1981 etterlevd sitt strategiske fundament «langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftige hav og levende lokalsamfunn». Hele verdikjeden, gjennom konsernets porteføljeselskaper har sitt «utspring» i bærekraftig bruk av havet, og konsernets vekst har vært, og skal fortsatt være både finansielt og klima/miljømessig bærekraftig. Bærekraftig vekst stiller strenge krav til konsernet innenfor områdene økonomisk styring, selskapsstyring, klima og miljø, samt sosiale forhold. Bærekraft er en forutsetning for tilgang på kapital, og er avgjørende for konsernets eksistens og videre utvikling. Vi er derfor stolt over at konsernets matproduksjon bidrar til realisering av FN sine bærekraftsmål. Sosial bærekraft er viktig for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn og tilgang på konsernets viktigste ressurs, menneskene som utgjør organisasjonene. For ytterligere informasjon vises til selskapets bærekraftsrapport for 2023 på selskapets hjemmeside www.auss.no
MARKED OG UTSIKTENE FREMOVER
Produksjon, salg og distribusjon av laks, ørret og hvitfisk
LSG fortsetter sitt arbeid mot de kommuniserte mål. Målsatt slaktevolum for 2025 er redusert fra 205.000 GWT til 200.000 GWT som følge av nedtrekk av lisenskapasitet i Lerøy Sjøtroll. EBIT i VAPS&D er målsatt til NOK 1,25 mrd i 2025, og reduksjon i GHG gasser er målsatt å reduseres med 46% til 2030. Hva gjelder inntjening i villfangst er denne vesentlig påvirket av kvotegrunnlag, og det er ikke mulig å gi estimat for 2025 før det er mer tydelighet om kvoten for dette året.
Som tidligere kommunisert nådde ikke konsernet sine mål for havbruksvirksomheten i 2023, men har sterkt tiltro til at de tiltak som er iverksatt gradvis vil gi effekt. Konsernet har det siste tiåret investert kraftig i infrastruktur, herunder i fremtidsrettet infrastruktur for produksjon av kvalitetssmolt. Det gjenstår ennå noe arbeid og/eller det vil fortsatt gå noe tid før en ser den fulle effekten av investeringene. Det er gjort en rekke tiltak innen flere områder, vi nevner eksempelvis genetisk seleksjon, endring i produksjonsprosesser, temperaturstyring og filterkapasiteter. All den tid dette handler om biologisk produksjon og arbeidet består av en rekke små og større tiltak vil effektene komme gradvis.
Konsernet har også gjort betydelig investeringer i ny teknologi for produksjonsfasen i sjø. Per i dag anvendes nedsenkbare merder og ny skjermingsteknologi i både Lerøy Sjøtroll og Lerøy Midt. Slik ny teknologi er ikke uten risiko, men den er forventet å gi vesentlige forbedringer i form av raskere tilvekst og bedre overlevelse. Ved utgangen av første kvartal 2024 er 17% av konsernets laks (målt i antall) i utstyr med skjerming, dette vil gradvis økes til om lag 30% ved utgangen av 2024. Den største fisken som står i nedsenkbare merder er nå om lag 3,0 kg, og skal i tråd med planene slaktes fra sensommer/høst i 2024.
Til nå i 2024 har sjøtemperaturer i Norge vært svært lave, og dette påvirker tilvekst i sjø negativt, men i lys av dette er tilveksten i 2024 god. Per mai 2024 er fisken i nedsenkbar teknologi ikke behandlet, og har god fiskehelse. For Lerøy som helhet er antall behandlinger og dødelighet redusert. Dette gir grunn til å tro på at teknologien vil bidra til vesentlig reduksjon i antall behandlinger, bedret fiskevelferd, og økte biologiske prestasjoner som sikrer selskapets produksjonsmålsetninger for 2025.
Som omtalt er kvotene, og da driftsgrunnlaget for konsernets hvitfisk aktivitet vesentlig redusert i 2024. Endelig kvote for 2025 er ikke klar, men per i dag forventes en ytterligere reduksjon. Det er operasjonelt krevende å drive villfangstsegmentet med fallende kvoter og dermed svekket driftsgrunnlag. Også historisk har det vært variasjon i kvoter, og konsernet fortsetter uavbrutt sitt fokus på å bedre operasjonell effektivitet både på sjø og i landindustri, men lavere kvoter vil påvirke inntjening i dette segmentet negativt.
Konsernet er forundret over at kvotemeldingen, som er et vedtak som tydelig refordeler kvote fra trålflåte til kystflåte, mottas med offentlig skuffelse fra kystflåten som får økt sin andel av kvoten. For LSG er det også viktig å trekke frem at konsernets aktivitetsplikt selvsagt hviler på en forutsetning om volum, og at konsernet har mer sysselsetting bak hver kvoteenhet enn øvrige aktører i Norge.
Konsernet arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige løsninger. Senere års investeringer i nedstrømsenheter som industrianlegg i Lerøy Midt, ny fabrikk i Stamsund og Båtsfjord og nye fabrikker i Spania, Nederland og Italia, forventer vi vil bidra positivt fremover. I denne verdikjeden har segment VAPS&D en sentral posisjon. Denne aktiviteten hadde en positiv utvikling i 2023, og det er gledelig å se at trenden fortsetter i 2024. Det forventes betydelig økt lønnsomhet i segmentet i 2024 sammenlignet med 2023, i retning mot den svært ambisiøse målsettingen for 2025.
Som de fleste former for matproduksjon eller annen næringsvirksomhet har norsk havbruksnæring et potensiale til forbedring, men det er viktig å minne om at utgangspunktet er svært godt. Norsk havbruksnæring er noe så sjeldent som en globalt konkurransedyktig distriktsnæring som er både miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig. Næringen kan være en del av det globale grønne skiftet, samtidig som det sikres interessante arbeidsplasser og samfunn langs hele den norske kysten, men det fordrer at politikere forstår næringen, dens muligheter og utfordringer. Styret kan bare håpe på at regjering og myndighet vil legge til rette for at næringens utvikling, herunder kunnskap og kapital, skal kunne fortsette. Det vil kreve en helhetlig politisk forståelse.
For 2024 forventer konsernet per i dag et slaktevolum på 193.500 tonn inkludert felles kontrollert virksomhet. Det forventes en videre forbedring i inntjening VAPS&D i 2024. Villfangstaktiviteten vil bli påvirket av en lavere kvotesituasjon.
Gjennom 2023 og starten av 2024 ser vi i noen markedssegment at etterspørselen etter sjømat blir negativt påvirket av den generelle økonomiske utvikling, men den overordnete etterspørsel etter sjømat er sterk. Historisk har etterspørsel etter sjømatprodukter holdt seg relativt godt i økonomiske nedturer. Konsernets produkter er sunne og gode. Produksjonen er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig. Styret og de ansatte i Lerøy håper på ansvarlighet i rammevilkår slik at denne næringen kan fortsette sin utvikling.
Fiskemel og -olje
Ifølge IFFO* ble samlet fiskemelproduksjon fra regionene Peru, Chile og Nord Atlanteren i 2024 redusert med 16,78% sammenlignet med produksjonen i samme periode i 2023, og reduksjonen kommer innenfor samtlige regioner.
I Peru ble andre fiskerisesong 2023 avsluttet 12. januar 2024, betydelig tidligere enn i 2023 hvor andre fiskerisesong 2022 ble avsluttet 4. februar 2023. I Nord Atlanteren var det en betydelig nedgang i loddefiske ved Island sammenlignet med samme periode i 2023.
Første fiskerisesong i Peru startet opp 16. april 2024 og totalkvoten ble satt til 2.475.000 tonn. Tilsvarende fiskerisesong i 2023 ble kansellert etter kun får dagers prøvefiske.
I Nord Atlanteren var ICES sitt kvoteråd for 2024 en økning på 13% for kolmule, 216% for lodde i Barentshavet, sammenlignet med kvoterådet for 2023. Den norske fiskeflåten startet fiskeri på kolmule fra midten av januar og fisket tok seg opp fra slutten av januar og i februar med tette konsentrasjoner av kolmule, spesielt i internasjonal sone. Fisket etter lodde i Barentshavet startet opp i februar.
* Kilde: IFFO,16 week, 2024 (Regions Chile, Peru, Denmark/Norway, Iceland/North Atlantic)
Konsum (pelagisk)
Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det normalt fangstsesong for NVGsild i perioden januar til april og fangst av Nordsjøsild fra mai og utover. Hovedsesongen for makrellfisket i Europa er om høsten og starter normalt opp i september. De siste årene har imidlertid sesongen startet allerede tidlig i august, dette som følge av at den norske flåten har fått redusert tilgang til UK sine farvann. Resterende kvoter på NVG-sild blir fisket i andre halvår. I Sør-Amerika er det hovedsesong for fiske etter hestmakrell i første halvår.
ICES sine kvoteråd for fangster i Nord Atlanteren i 2024 reflekterer en svak nedgang i fangst av makrell (5%), og en nedgang på 24% i fisket etter NVG-sild sammenlignet med kvoterådet for 2023. Det er imidlertid ikke internasjonal enighet, om totalkvote for makrell og NVG-sild, mellom partene. ICES sitt kvoteråd for Nordsjøsild i 2024 innebærer en økning på 29% sammenlignet med kvoterådet for 2023.
SPRFMO har besluttet en økning på kvotene for hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2024 på 15%. Dette er i tråd med den økningen som har vært de siste årene, og bekrefter en bærekraftig biomasse gjennom god forvaltning.
Oppsummert
Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets produkter er sunne og gode, samtidig som produksjonen er finansielt, klima- og miljømessig bærekraftig.
Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene hvor konsernet er etablert. Konsernet har, og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og opprettholde selskapets utbyttepolitikk.
Styret og ledelsen har over tid hatt fokus på å bygge et solid konsern, herunder sikre at konsernet har organisasjoner som er beredt til å løse utfordringer under vanskelige og omskiftelige rammevilkår.
Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og forutsetter kunnskap og forutsigbarhet fra regulerende myndigheter. Slik forutsigbarhet setter krav til næringsutøvere, men ikke minst til at nasjonal politisk ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Regjeringens innføring av grunnrenteskatt på norsk havbruk, vedtatt av Stortinget 31. mai 2023, er eksempel på det stikk motsatte. Vedtaket utgjør en vesentlig risiko for næringens videre industrielle utvikling, herunder svekker næringens evne til å videreføre sitt samfunnsbidrag. Vedtaket er dessverre et eksempel på politisk risiko som vi tidligere, i nyere tid, ikke har erfart i Norge.
Sjømatselskapene må beholde kapitalen på linje med annet sammenlignbart næringsliv om de ikke skal tape terreng i internasjonal konkurranse. Ett særtrekk ved havbruksnæringen er at den norske private kapitalen er dominerende. Den kapitalen som er fundamentet i distrikts-Norge, betaler selskapsskatt og avgifter som andre næringer, men bidrar i tillegg allerede med milliarder gjennom produksjonsavgift, eksportavgift og skatt på kjøp av produksjonskapasitet. I og med at denne industriens eksistens er tuftet på norsk privat kapital gjør utbytteskatt og formueskatt at industriens kapital er hardest beskattet av all kapital.
Det er vanskelig å finne en næring, utenfor olje og gass-sektoren, som allerede bidrar mer til fellesskapet, både lokalt og nasjonalt. Stortingets vedtak om innføring av grunnrenteskatt, gjennom en «skattekile», på verdiskapingen som foregår i sjø er næringsfiendtlig og vil få avgjørende negativ betydning for næringens utvikling i Norge. Næringens evne til å opprettholde sin unike posisjon som en norsk globalt konkurransedyktig distrikts-næring, med potensiale til å sikre sysselsetting og bosetting langs kysten, også etter bortfallet av aktiviteter fra norsk olje og gass, vil bli sterkt svekket.
Styret presiserer som i tidligere rapporter at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling fortsatt er større enn normalt, ikke minst som følge av økt politisk risiko.
Konsernet og morselskapet er solid og har tilgang på konkurransedyktig finansiering. Konsernets produkter er sunne og gode, produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig, styret forventer derfor fortsatt en god underliggende etterspørselsvekst i årene som kommer. Konsernets gode posisjon i verdens sjømatnæring er det viktigste grunnlaget for styrets positive holdning til konsernets videre utvikling.
Storebø, 14. mai 2024 Styret i Austevoll Seafood ASA
Styrets leder Helge Singelstad
Styremedlem Lill Maren Møgster
Styrets nestleder Hege Charlotte Bakken
Eirik D. Melingen Petter Dragesund Helge Møgster
Styremedlem Styremedlem Styremedlem
Styremedlem Styremedlem Hege Solbakken Siren Grønhaug
Konsernleder Arne Møgster
FINANSIELL RAPPORT 1. KVARTAL 2024
Income statement (unaudited)
| (audited) | ||||
|---|---|---|---|---|
| All figures in MNOK | Note | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 |
| Operating revenue and other income | 4 | 8 373 | 8 002 | 33 774 |
| Raw material and consumable used | 4 149 | 3 954 | 18 610 | |
| Salaries and personnel expenses | 1 360 | 1 294 | 4 857 | |
| Operating expenses | 1 204 | 1 127 | 5 038 | |
| EBITDA (adj.) | 7 | 1 660 | 1 627 | 5 269 |
| Depreciation | 500 | 453 | 1 909 | |
| EBIT (adj.) | 7 | 1 160 | 1 174 | 3 360 |
| EBIT (adj.) margin | 14% | 15% | 10% | |
| Income from associates | 62 | 66 | 285 | |
| EBIT (adj.) incl. income from associates | 1 221 | 1 240 | 3 645 | |
| Other income and expenses | 39 | 21 | 284 | |
| Fair value adj. related to biological assets | 3 | 62 | 460 | 77 |
| Operating profit (EBIT) | 1 245 | 1 679 | 3 438 | |
| Net interest expenses | -152 | -116 | -527 | |
| Net other financial items | -7 | 4 | -65 | |
| Profit before tax | 1 085 | 1 568 | 2 845 | |
| Income tax expenses | -346 | -344 | -2 501 | |
| Net profit | 739 | 1 223 | 344 | |
| Profit to non-controlling interest | 338 | 554 | 52 | |
| Profit to controlling interest | 401 | 669 | 292 | |
| EPS (adj.)* | NOK | 1,8 | 2,4 | 1,3 |
| Earnings per share (EPS) | NOK | 2,0 | 3,3 | 1,4 |
| Diluted EPS | NOK | 2,0 | 3,3 | 1,4 |
| Other income and expenses | ||||
| All figures in MNOK | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 | |
| Impairment | 0 | 0 | 142 | |
| Production tax (aquaculture) | 28 | 17 | 129 | |
| Change in unrealised internal margin | 11 | 4 | -2 | |
| Other non-operational items | - | - | 15 | |
| Total other income and expenses | 39 | 21 | 284 |
Condensed statement of comprehensive income (unaudited)
| (audited) | |||
|---|---|---|---|
| All figures in MNOK | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 |
| Net earnings in the period | 739 | 1 223 | 344 |
| Other comprehensive income | |||
| Currency translation differences | 310 | 489 | 428 |
| Other comprehensive income from associated companies | -5 | 0 | - |
| Cash flow hedges | -3 | -33 | 24 |
| Others incl. tax effect | - | -7 | -5 |
| Total other comprehensive income | 302 | 449 | 446 |
| Comprehensive income in the period | 1 041 | 1 672 | 790 |
| Allocated to; | |||
| Minority interests | 403 | 640 | 175 |
| Majority interests | 638 | 1 032 | 615 |
(unaudited) Statement of financial position
| All figures in MNOK | Note | 31.03.2024 | 31.03.2023 | (audited) 31.12.2023 |
|---|---|---|---|---|
| ASSETS | ||||
| Intangible assets | 12 558 | 12 177 | 12 265 | |
| Vessels | 2 764 | 2 654 | 2 730 | |
| Property, plant and equipment | 8 596 | 7 967 | 8 368 | |
| Right-of-use assets | 8 | 3 037 | 3 205 | 3 043 |
| Investments in associated companies | 5 | 3 715 | 3 610 | 3 572 |
| Investments in other shares | 40 | 43 | 40 | |
| Other long-term receivables | 287 | 224 | 191 | |
| Total non-current assets | 30 996 | 29 880 | 30 209 | |
| Inventories | 3 | 12 120 | 11 877 | 11 865 |
| Accounts receivable | 3 166 | 2 972 | 3 106 | |
| Other current receivables | 1 551 | 1 054 | 2 334 | |
| Cash and cash equivalents | 5 812 | 4 484 | 5 475 | |
| Total current assets | 22 649 | 20 387 | 22 780 | |
| Total assets | 53 645 | 50 267 | 52 990 | |
| EQUITY AND LIABILITIES | ||||
| Share capital | 6 | 101 | 101 | 101 |
| Treasury shares | -18 | -18 | -18 | |
| Share premium | 3 714 | 3 714 | 3 714 | |
| Retained earnings and other reserves | 11 667 | 12 557 | 11 030 | |
| Non-controlling interests | 12 593 | 13 453 | 12 215 | |
| Total equity | 28 056 | 29 807 | 27 042 | |
| Deferred tax liabilities | 6 336 | 3 806 | 5 970 | |
| Pensions and other obligations | 5 | 14 | 4 | |
| Borrowings | 9 188 | 6 061 | 8 850 | |
| Lease liabilities to credit institutions | 893 | 885 | 939 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 1 388 | 1 504 | 1 381 | |
| Other non-current interest bearing debt | 28 | 1 | - | |
| Other long-term liabilities | 14 | 44 | 38 | |
| Total non-current liabilities | 17 851 | 12 314 | 17 182 | |
| Short term borrowings | 707 | 1 048 | 662 | |
| Lease liabilities to credit institutions | 244 | 359 | 256 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 393 | 326 | 337 | |
| Overdraft facilities | 1 744 | 1 640 | 1 462 | |
| Account payable | 2 608 | 2 164 | 2 678 | |
| Other current liabilities | 2 042 | 2 608 | 3 372 | |
| Total current liabilities | 7 738 | 8 146 | 8 766 | |
| Total liabilities | 25 590 | 20 460 | 25 948 | |
| Total equity and liabilities | 53 645 | 50 267 | 52 990 | |
| Net interest bearing debt (NIBD) | 6 993 | 5 511 | 6 715 | |
| Lease liabilities other than to credit institutions | 1 780 | 1 831 | 1 719 | |
| NIBD incl. right of use assets liabilities | 8 774 | 7 341 | 8 434 | |
| Equity ratio | 52% | 59% | 51% |
Condensed statement of changes in equity (unaudited)
| 31.03.2024 | 31.03.2023 | (audited) 31.12.2023 |
|
|---|---|---|---|
| All figures in MNOK | |||
| Equity at period start | 27 042 | 28 162 | 28 162 |
| Comprehensive income in the period | 1 041 | 1 672 | 790 |
| Dividends | -28 | -22 | -1 905 |
| Transactions with non-controlling interest | 3 | -6 | -6 |
| Other | -2 | - | - |
| Total changes in equity in the period | 1 014 | 1 644 | -1 120 |
| Equity at period end | 28 056 | 29 807 | 27 042 |
Cash flow statement (unaudited)
| (audited) | |||
|---|---|---|---|
| All figures in MNOK | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 |
| Cash flow from operating activities | |||
| Profit before income tax | 1 085 | 1 568 | 2 845 |
| Fair value adjustment of biological assets | -62 | -460 | -77 |
| Taxes paid in the period | -443 | -103 | -739 |
| Depreciation and amortisation | 500 | 453 | 1 909 |
| Impairments | 0 | 0 | 142 |
| Associated companies - net | -62 | -66 | -285 |
| Interest expense | 222 | 136 | 716 |
| Interest income | -70 | -20 | -188 |
| Change in inventories | -193 | -487 | -857 |
| Change in receivables | -411 | -331 | -302 |
| Change in payables | -67 | -217 | 281 |
| Other operating cash flow incl. currency exchange | 96 | -22 | -243 |
| Net cash flow from operating activities | 595 | 450 | 3 202 |
| Cash flow from investing activities | |||
| Purchase of intangible and fixed assets | -470 | -471 | -1 968 |
| Purchase of shares and equity investments | 0 | -85 | -85 |
| Proceeds from sale of fixed assets/equity investments | 7 | 11 | 83 |
| Cash inflow from business combinations | - | - | -1 |
| Dividends received | - | - | 228 |
| Interest income | 70 | 20 | 188 |
| Other investing activities - net | -91 | 5 | 33 |
| Net cash flow from investing activities | -484 | -520 | -1 521 |
| Cash flow from financing activities | |||
| Proceeds from new long term debt | 464 | 168 | 3 948 |
| Repayment of long term debt | -294 | -340 | -2 147 |
| Change in short term debt | 252 | 481 | 314 |
| Interest paid | -240 | -136 | -777 |
| Dividends paid | -28 | -22 | -1 905 |
| Other finance cash flow - net | 60 | 42 | 15 |
| Net cash flow from financing activities | 214 | 193 | -551 |
| Net change in cash and cash equivalents | 326 | 122 | 1 130 |
| Cash, and cash equivalents at start of period | 5 475 | 4 340 | 4 340 |
| Exchange gains/losses (-) | 11 | 22 | 6 |
| Cash and cash equivalents at period end | 5 812 | 4 484 | 5 475 |
UTVALGTE NOTER TIL REGNSKAPET
NOTE 1 Anvendte regnskapsprinsipper
Denne delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og den tilhørende standarden for delårsrapportering (IAS 34). Alle tall, utover årsregnskapstall fra år 2023, er ureviderte. Delårsregnskapet, inkludert historiske sammenlignbare tall, er basert på dagens IFRS standarder og tolkninger. Endringer i standarden og tolkninger kan medføre endringer i resultat.
Denne delårsrapporten inneholder ikke all nødvendig informasjon som er påkrevd av International Financial Reporting Standards (IFRS) i årsregnskapet og bør derfor leses i sammenheng med konsernets årsregnskap for 2023.
Det henvises til konsernets årsregnskap for 2023 for informasjon om standarder og fortolkninger som var gjeldende fra 1. januar 2023.
NOTE 2 Transaksjoner med nærstående parter
Det er gjennomført transaksjoner med nærstående parter i første kvartal 2024. Transaksjoner mellom nærstående skjer til markedsmessige betingelser, og gjeldende transaksjonstyper er nærmere beskrevet i årsrapporten for 2023.
NOTE 3 Biologiske eiendeler
Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler til virkelig verdi i henhold til IAS 41 og IFRS 13. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi. Verdien på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet biomasse på uttakstidspunkt multiplisert med forventet salgspris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger.
Når det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert på faktisk antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.
I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fishpool. Forwardprisen for den måneden som fisken forventes slaktet i benyttes i beregningen av forventet kontantstrøm. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksportørtillegg og clearingkostnad, utgjør referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere.
Prinsippet om høyeste og beste bruk iht. IFRS 13 ligger til grunn både for verdsettelse og klassifisering. Faktisk markedspris per kilo kan variere i forhold til vekten på fisken. I verdi-beregningen er optimal slaktevekt, dvs. den vekten som fisken skal slaktes på, definert som den levende vekten som gir en slaktet vekt på 4 kilo. Dette tilsvarer 4,65 kilo levende vekt for laks og 4,76 kilo levende vekt for ørret. Optimal slaktevekt kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det (biologiske utfordringer etc.). I forhold til verdsettelse, vil kun fisk som har oppnådd en optimal slaktevekt klassifiseres som slakteklar fisk.
Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdi-justeringen av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
Resultatført verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter (1) verdijustering av biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) knyttet til tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle salg- og kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool. Fish Pool kontraktene er behandlet som finansielle instrumenter i balansen, hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
NOTE 3 Biologiske eiendeler (forts.)
Omregning til levende vekt:
Høstet volum og netto tilvekst i oppstillingene nedenfor er beregnet med utgangspunkt i slaktet vekt (GWT), og med omregning til levende vekt (LWT). Ved omregning er det lagt til grunn et sløyesvinn på 14% for laks og 16% for ørret. Oppstillingen til Lerøy Seafood Group ASA inkluderer laks og ørret. Oppstilling til Br. Birkeland Farming AS inkluderer kun laks.
LWT = levende vekt målt i tonn
GWT = slaktet vekt målt i tonn
Lerøy Seafood Group ASA (amounts in NOK 1,000)
FAIR VALUE ADJUSTMENTS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS
| FV adjustments over profit and loss | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 |
|---|---|---|---|
| Change FV adj. of biological assets | 22 375 | 564 744 | 167 331 |
| Change in FV of onerous contracts | 18 051 | -90 586 | -42 369 |
| Change in FV of fishpool contracts | 0 | 0 | 0 |
| Total FV adjustments over profit and loss | 40 426 | 474 158 | 124 962 |
BALANCE SHEET ITEMS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS
Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities
| Biological assets | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 |
|---|---|---|---|
| Cost on stock for fish in sea | 5 528 689 | 4 832 564 | 5 294 231 |
| Cost on stock for fry, brood, smolt and cleaning fish | 648 142 | 522 996 | 454 775 |
| Total cost on stock for biological assets * | 6 176 831 | 5 355 560 | 5 749 007 |
| FV adj. of fish in sea | 2 697 851 | 3 072 889 | 2 675 476 |
| FV adj. of fry, brood, smolt and cleaning fish | 0 | 0 | 0 |
| Total FV adj. of biological assets | 2 697 851 | 3 072 889 | 2 675 476 |
| Monthly discount rate applied | 4,0 % | 4,0 % | 4,0 % |
| FV of fish in sea | 8 226 540 | 7 905 454 | 7 969 708 |
| FV of fry, brood, smolt and cleaning fish | 648 142 | 522 996 | 454 775 |
| Carrying amount of biological assets | 8 874 682 | 8 428 449 | 8 424 483 |
| Onerous contracts (liability) | |||
| Carrying amount of onerous contracts | -37 918 | -104 186 | -55 969 |
* Cost on stock is historic costs after expensed mortality
SLAUGHTERED VOLUME:
| Volume in gutted weight (GWT) | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 |
|---|---|---|---|
| Salmon | 23 110 | 24 914 | 138 673 |
| Trout | 3 266 | 3 687 | 20 947 |
| Total | 26 376 | 28 602 | 159 620 |
VOLUME
| Volume of fish in sea (LWT) | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 |
|---|---|---|---|
| Volume at beginning of period | 97 977 | 97 923 | 97 923 |
| Net growht during the period | 30 934 | 28 253 | 186 239 |
| Slaughtered volume during the period | -30 760 | -33 360 | -186 185 |
| Volume at end of period (LWT) | 98 151 | 92 816 | 97 977 |
| Specification of fish in sea (LWT) | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 |
| Salmon | 82 066 | 81 030 | 83 230 |
| Trout | 16 085 | 11 786 | 14 747 |
| Total | 98 151 | 92 816 | 97 977 |
| Salmon > 4.65 kg (live weight) * | 17 447 | 3 796 | 10 961 |
| Trout > 4.76 kg (live weight) * | 0 | 299 | 0 |
* Defined as mature biological assets
NOTE 3 Biologiske eiendeler (forts.)
Br. Birkeland Farming AS (amounts in MNOK)
FAIR VALUE ADJUSTMENTS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS
| Fair value adjustment over profit and loss | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 |
|---|---|---|---|
| Change FV adj. biological assets | 22 | -14 | -48 |
| Total FV adjustments over profit and loss | 22 | -14 | -48 |
BALANCE SHEET ITEMS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS
Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities
| Biological assets | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 |
|---|---|---|---|
| Cost on stock for fish in sea | 327 | 222 | 281 |
| Fair value adjustment fish in sea | 91 | 104 | 70 |
| Fair value fish in sea | 419 | 326 | 351 |
| Fry, brood and smolt | - | - | |
| Carrying amount of biological assets | 419 | 326 | 351 |
SLAUGHTERED VOLUME
| Slaughtered volume in gutted weight (GWT) | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 |
|---|---|---|---|
| Total volume | 3 213 | 2 425 | 7 416 |
| - Salmon | 3 213 | 2 425 | 7 416 |
| VOLUME | |||
| Volume of fish in sea (LWT) | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 |
| Volume at beginning of period | 4 465 | 4 784 | 4 784 |
| Sale of biomass | - | - | -1 158 |
| Purchase of biomass | 1 512 | - | 445 |
| Net growth during the period | 2 846 | 2 303 | 9 657 |
| Slaughtered volume during the period | -3 867 | -2 941 | -9 263 |
| Volume at end of period (LWT) | 4 956 | 4 146 | 4 465 |
| Fish > 4.65 kg (live weight) | 2 434 | 1 818 | 2 279 |
NOTE 4 Virksomhetsområdene
| Operating revenue and other income | EBITDA (adj.) | EBIT (adj.) | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| All figures in MNOK | Q1 2024 | Q1 2023 | Q1 2024 | Q1 2023 | Q1 2024 | Q1 2023 |
| Lerøy Seafood Group ASA | 7 108 | 6 975 | 1 234 | 1 337 | 842 | 989 |
| Austral Group S.A.A. | 570 | 465 | 115 | 50 | 57 | -9 |
| FoodCorp Chile S.A. | 325 | 282 | 122 | 121 | 108 | 110 |
| Br Birkeland Farming AS | 314 | 243 | 123 | 124 | 106 | 107 |
| Br Birkeland AS | 155 | 90 | 70 | 17 | 54 | 2 |
| Elimination/HQ/others | -100 | -53 | -4 | -22 | -7 | -25 |
| Total Group | 8 373 | 8 002 | 1 660 | 1 627 | 1 160 | 1 174 |
| Pelagia Group 50% |
1 480 | 1 521 | 136 | 193 | 84 | 145 |
| Total Group incl. JV | 9 853 | 9 523 | 1 796 | 1 820 | 1 244 | 1 319 |
| Slaugthered salmon GWT) | Wild Catch | Sales volume FM/oil/FPC | Sales volume Frozen/Fresh | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Volumes in 1,000 tonnes | Q1 2024 | Q1 2023 | Q1 2024 | Q1 2023 | Q1 2024 | Q1 2023 | Q1 2024 | Q1 2023 |
| Lerøy Seafood Group ASA | 26,4 | 28,6 | 24,1 | 25,3 | ||||
| Austral Group S.A.A. | 19,8 | 60,2 | 20,8 | 20,9 | 4,2 | 6,6 | ||
| FoodCorp Chile S.A. | 54,6 | 65,1 | 2,7 | 2,4 | 24,7 | 21,4 | ||
| Br Birkeland Farming AS | 3,2 | 2,4 | ||||||
| Br Birkeland AS | 21,2 | 14,0 | ||||||
| Total Group | 29,6 | 31,0 | 119,6 | 164,5 | 23,5 | 23,3 | 28,9 | 28,0 |
| Pelagia Group * 50% |
488,7 | 477,8 | 34,1 | 36,2 | 31,5 | 41,9 | ||
| Norskott Havbruk AS 50% |
3,6 | 2,6 | ||||||
| Total Group incl. JV | 33,2 | 33,6 | 608,3 | 642,3 | 57,5 | 59,5 | 60,4 | 69,9 |
* Pelagia, includes 100% of raw material intake,and of the 50% sales volumes
NOTE 5 Tilknyttede selskap
| Share of | ||||
|---|---|---|---|---|
| All figures in MNOK | net profit | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 |
| Norskott Havbruk AS* a) | 50.0% | 33 | -17 | -168 |
| Pelagia Holding AS b) | 50.0% | 13 | 75 | 388 |
| Others | 15 | 7 | 65 | |
| Income from JV and associates | 62 | 66 | 285 | |
| Fair value adj. related to biological assets | -4 | 8 | -6 | |
| Income from JV and associates before fair value adj. | 58 | 75 | 279 | |
| Investment in JV and associates: | ||||
| Norskott Havbruk | 1 186 | 1 250 | 1 107 | |
| Pelagia Holding AS | 2 029 | 1 918 | 1 980 | |
| Others | 500 | 442 | 485 | |
| Total investment | 3 715 | 3 610 | 3 572 | |
| Dividend received from JV and associates | ||||
| Norskott Havbruk | - | - | ||
| Pelagia Holding AS | - | - | 225 | |
| Others | - | - | 3 | |
| Total dividend received | - | - | 228 |
a) Lerøy Seafood Group ASA owns 50% of Norskott Havbruk AS
b) Austevoll Seafood ASA owns 50% of Pelagia Holding AS
NOTE 6 Oversikt over 20 største aksjonærer per 31.03.2024
| Investor | Number of shares | % of top 20 | % of total |
|---|---|---|---|
| LACO AS | 112 605 876 | 74.36 | 55.55 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 4 269 173 | 2.82 | 2.11 |
| PARETO AKSJE NORGE VERDIPAPIRFOND | 3 856 305 | 2.55 | 1.90 |
| J.P. MORGAN SE | 3 829 178 | 2.53 | 1.89 |
| OM HOLDING AS | 3 005 636 | 1.98 | 1.48 |
| FOLKETRYGDFONDET | 2 950 377 | 1.95 | 1.46 |
| SIX SIS AG | 2 374 083 | 1.57 | 1.17 |
| THE BANK OF NEW YORK MELLON SA/NV | 2 102 337 | 1.39 | 1.04 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 1 967 085 | 1.30 | 0.97 |
| JPMORGAN CHASE BANK, N.A., LONDON | 1 873 220 | 1.24 | 0.92 |
| VERDIPAPIRFONDET STOREBRAND NORGE | 1 377 140 | 0.91 | 0.68 |
| J.P. MORGAN SE | 1 370 271 | 0.90 | 0.68 |
| DANSKE INVEST NORSKE INSTIT. II. | 1 336 963 | 0.88 | 0.66 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 1 334 904 | 0.88 | 0.66 |
| PRIMA ESTATE AS | 1 300 000 | 0.86 | 0.64 |
| VERDIPAPIRFONDET FONDSFINANS NORGE | 1 250 000 | 0.83 | 0.62 |
| STATE STREET BANK AND TRUST COMP | 1 238 824 | 0.82 | 0.61 |
| DNB BANK ASA | 1 158 965 | 0.77 | 0.57 |
| VPF SPAREBANK 1 UTBYTTE | 1 150 000 | 0.76 | 0.57 |
| CLEARSTREAM BANKING S.A. | 1 081 479 | 0.71 | 0.53 |
| Total number owned by top 20 | 151 431 816 | 100.00 | 74.70 |
| Total number of shares | 202 717 374 |
NOTE 7 Alternative resultatmål
Austevoll Seafood Group sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt å presentere noen alternative resultatmål for å øke forståelsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatmål som etterspørres og brukes av investorer, analytikere, kredittinstitusjoner og andre interessenter. De alternative resultatmålene er utledet fra resultatmål definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert på en konsistent måte, og presenteres i tillegg til øvrige resultatmål, i tråd med Guidelines for Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA).
EBITDA (adj.) og EBIT (adj.) tidligere Operasjonell EBITDA og operasjonell EBIT
EBITDA (adj.) og EBIT (adj.) er to alternative resultatmål som benyttes av konsernet, og som er vanlige å benytte innenfor havbruk. For å møte ledelsens, investorers og analytikernes informasjonsbehov med henblikk på prestasjon og sammenlignbarhet i bransjen, har de to nevnte alternative resultatmålene nå blitt implementert i konsernet. De erstatter de tidligere benyttede alternative resultatmålene driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler og driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler.
I EBITDA (adj.) og EBIT (adj.) er enkelte poster ekskludert. Den vesentligste av disse postene er virkelig verdijustering på biologiske eiendeler. Grunnen til at denne posten er ekskludert er fordi den ikke har noe å gjøre med konsernets operasjonelle prestasjon. Endringen i virkelig verdi kommer fra endringer i fremtidspriser (forward prices) for laks, offentliggjort av Fishpool. En annen post som er ekskludert, er avsetning tapskontrakter. Denne posten er indirekte relatert til biologiske eiendeler, siden tapet beregnes med basis i den økte verdien på fisk i sjø som følge av virkelig verdijustering. I tillegg er produksjonsavgiften, som ble innført i 2021, på slaktet volum av laks og ørret, ekskludert. Dette begrunnes med at produksjonsavgiften er skatterelatert. Den ble innført som et alternativ til grunnrenteskatt. Videre er isolerte hendelser, som ikke forventes å inntreffe igjen, slik som forlikskostnader, ekskludert. Her praktiseres en vesentlighetsgrense på MNOK 15, for LSG konsernet. Denne type kostnader ansees som ikke relevant for den nåværende operasjonelle aktiviteten, og dermed ikke relevant for dem som skal analysere resultat fra operasjonell drift i perioden. Avslutningsvis er også urealisert internfortjeneste knyttet til varer på lager ekskludert. Tilbakemeldingene fra investorer og analytikere har vært at denne periodiseringsposten har vært forstyrrende når operasjonelt resultat for perioden skal evalueres. Siden denne posten likevel er ubetydelig for periodens resultat, har den blitt ekskludert fra de to alternative resultatmålene.
Konsernets investeringer i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper er betydelige aktører i sine segment og representerer store verdier for konsernet. Inntekt fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper er derfor vist på separat linje og inngår derfor i EBIT (adj.) inkludert inntekt fra tilknyttet virksomhet.
Netto rentebærende gjeld (NIBD)
NIBD er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig nøkkeltall for interessenter som har som formål å yte konsernet finansiering, og for interessenter som ønsker å verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rentebærende forpliktelser, både kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedformålet er å yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket rentebærende kontanter eller kontantekvivalenter. Dette innebærer at langsiktige rentebærende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasinggjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inngår. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balanseført i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. Følgende komponenter fra balansen inngår:
| Alle tall i MNOK | 31.03.2024 | 31.03.2023 | 31.12.2023 |
|---|---|---|---|
| Lån fra kredittinstitusjoner * | |||
| + Leieforpliktelser overfor kredittinstitusjoner * | 1 137 | 1 245 | 1 195 |
| + Andre langsiktige lån * | 9 924 | 7 110 | 9 533 |
| + Kassakreditt/andre korte kreditter | 1 744 | 1 640 | 1 462 |
| - Betalingsmidler | 5 812 | 4 484 | 5 475 |
| = Netto rentebærende gjeld (NIBD) | 6 993 | 5 511 | 6 715 |
* Både langsiktig og kortsiktig del
NOTE 8 Bruksretteiendeler
Konsernet implementerte 1. januar 2019 IFRS 16 Leieavtaler. Den nye standarden har medført at nærmest alle leieavtaler balanseføres, siden skillet mellom operasjonell og finansiell leasing, for leietaker, er opphørt. Etter den nye standarden innregnes eiendelen (bruksretten) og forpliktelsen til å betale leie i regnskapet. Det er gitt unntak for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi.
Leieforpliktelsene (tidligere operasjonell lease) er målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene. Leiebetalingene er diskontert med konsernets estimerte marginale gjennomsnittlige lånerente (4 %). Renten på leieforpliktelsen i hver regnskapsperiode av leieperioden skal være det beløpet som gir en konstant periodisk rente for leieforpliktelsens gjenstående saldo (annuitetsprinsippet). Rentekostnaden knyttet til forpliktelsen presenteres som finanskostnad. I resultatoppstillingen er derfor leiekostnader som tidligere inngikk i varekostnad og andre driftskostnader nå presentert som avskriving og rentekostnad.
Bruksretteiendelene avskrives lineært fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. I kontantstrømoppstillingen presenteres kontantutbetalinger for leieforpliktelsens hovedstol (avdragsdelen) innenfor finansieringsaktiviteter. Det samme gjelder kontantutbetalinger for leieforpliktelsens rentedel.
Tabellen viser fordelingen av bruksretteiendeler på sine respektive anleggsgrupper.
| Bygninger fast | Maskiner | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Bruksretteiendeler (Alle tall i MNOK) | Tomter | eiendom | og anlegg | Skip | Sum |
| Balanseført verdi 01.01. | 31 | 510 | 1 345 | 1 157 | 3 043 |
| Omregningsdifferanser | 0 | 3 | 3 | 0 | 6 |
| Tilgang nye bruksretteiendeler | 0 | 20 | 73 | 111 | 204 |
| Avgang | - | - | -1 | - | -1 |
| Årets avskrivninger | -1 | -15 | -91 | -62 | -170 |
| Virksomhetssammenslutning | - | - | - | ||
| Reklassifisering | - | - | - | -45 | -45 |
| Balanseført verdi 31.03.2024 | 30 | 517 | 1 329 | 1 162 | 3 037 |
NOTE 9 Skattekostnad, inkl. ny grunnrenteskatt på havbruk (i sjø) fra 01.01.2023
Stortinget vedtok 31. mai 2023 å innføre en grunnrenteskatt på havbruk med en skattesats på 25%. Skatten legges oppå resultat etter skatt på kommersielt sjøbasert lakseoppdrett, og er en tilleggsskatt på havbruk.
Grunnrenteskatten kommer i tillegg til ordinær selskapsskatt på 22%, slik at samlet skattesats for havbruk blir på 47%. Den nye skatten ble vedtatt med tilbakevirkende kraft med virkning fra 1. januar 2023.
| TOTAL TAX EXPENSES IN COMPREHENSIVE INCOME | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 |
|---|---|---|---|
| Regular corporate tax | -289 | -344 | -590 |
| Resource rent tax incl. implementation effect (payable and deferred tax) | -58 | 0 | -1 912 |
| Income tax expenses in comprehensive income | -346 | -344 | -2 501 |
| SPECIFICATION OF RESOURCE RENT TAX AND PRODUCTION FEE | Q1 2024 | Q1 2023 | 2023 |
| Resource rent tax (payable and deferred tax) | -58 | - | -102 |
| Resource rent tax - implementation effect (deferred tax) | 0 | - | -1 809 |
| Total resource rent tax incl. implementation effect | -58 | 0 | -1 912 |
| Production tax recognised in the period | -28 | -17 | -129 |
| Total resource rent tax and production tax for the period | -85 | -17 | -2 041 |
Tax expense (-)/tax income (+)
Fra 1. januar 2024 er produksjonsavgiften NOK 0,935 per kilo norsk oppdrettslaks, og kan ikke lenger fradragsføres ved beregning av ordinær norsk selskapsskatt.
Betalt produksjonsavgift gir imidlertid fradrag ved beregning av betalbar grunnrenteskatt.
