AI Terminal

MODULE: AI_ANALYST
Interactive Q&A, Risk Assessment, Summarization
MODULE: DATA_EXTRACT
Excel Export, XBRL Parsing, Table Digitization
MODULE: PEER_COMP
Sector Benchmarking, Sentiment Analysis
SYSTEM ACCESS LOCKED
Authenticate / Register Log In

Austevoll Seafood ASA

Quarterly Report Aug 21, 2024

3546_rns_2024-08-21_a1fa7cc5-947e-499d-9eeb-370209262bb9.pdf

Quarterly Report

Open in Viewer

Opens in native device viewer

FINANSIELL RAPPORT

Andre kvartal og første halvår 2024

Austevoll Seafood ASA

Alfabygget N-5392 Storebø NORWAY

www.auss.no

Innhold

ANDRE KVARTAL KORT OPPSUMMERT

Konsernets inntjening i kvartalet viser sterk vekst sammenlignet med samme kvartal i 2023. Konsernets sterke resultatutvikling følger av en normalisert første fiskerisesong i Peru, samt betydelig gevinst fra aksjesalg gjennomført i kvartalet.

  • Vekst i slakte-volum laks sammenlignet med samme kvartal i 2023
    • » Lavere priser y-o-y, betydelig prisfall i siste del av kvartalet
    • » God biologisk utvikling
    • » Lovende resultater fra skjermingsteknologi
  • Sesongmessig lavere aktivitet innenfor pelagisk virksomhet i Nord-Atlanteren
  • Sesongmessig høy aktivitet innenfor pelagisk virksomhet i Peru
    • » Første fiskerisesong startet 16. april.
    • » Kvoten for sesongen var 2.475.000 tonn (begrenset første sesong i 2023)
  • Styret har i tråd med selskapets utbyttepolitikk utbetalt et utbytte på NOK 4,50 per aksje i juni (NOK 5,50 per aksje i juni 2023)
  • Br. Birkeland AS (AUSS eier 42,9%) gjennomførte salget av 100% av aksjene i Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS og Talbor AS den 28. juni 2024. Styret er tilfreds med at transaksjonen synliggjorde store verdier. Tall på hundre % basis følger nedenfor:
    • » Kontantprovenyet for salget utgjorde MNOK 1.962
    • » Gevinst fra aksjesalget utgjorde MNOK 1.265
    • » Styret i Br. Birkeland AS har foreslått for generalforsamlingen (ekstraordinær) i selskapet at det gjøres en utdeling av utbytte på totalt MNOK 1.757
    • » AUSS sin andel av utbyttet (42,9%) vil utgjøre MNOK 754
  • Konsernet opprettholder sin underliggende gode kontantstrøm
All figures in MNOK Note Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 2023
Operating revenue and other income 8 612 8 452 16 985 16 454 33 774
Gain from sale of shares 1 265 0 1 265 0 0
EBITDA (adj.) 7, a) 3 057 1 441 4 717 3 067 5 269
EBIT (adj.) 7, a) 2 555 968 3 715 2 141 3 360
EBIT (adj.) incl. income from associates 5 2 697 988 3 918 2 228 3 645
Earnings per share (adj.) * 5,1 -3,2 6,9 -0,8 1,3
Total assets 53 940 51 933 52 990
Equity ratio 53% 52% 51%
Net interest bearing debt 6 071 6 930 6 715
EBITDA (adj.) incl. 50% of Pelagia Group 3 218 1 606 5 014 3 426 6 131
EBITDA (adj.) from salmon/whitefish 1 300 1 307 2 534 2 644 4 831
EBITDA (adj.) from pelagic segments 1 918 299 2 480 781 1 300
EBITDA (adj.) from pelagic segments
ex. gain from sales of shares
653 299 1 215 781 1 300

Nøkkeltall for kvartalet

* Before fair value adj. related to biological assets

a) including gain from sale of shares of MNOK 1,265 in Q2 and H1 2024

Austevoll Seafood ASA

Austevoll Seafood ASA (AUSS) har, siden etableringen i 1981, utviklet seg til å være en aktiv og langsiktig eier av globalt ledende porteføljeselskaper innen havbruk, fiskeri, foredling, salg og distribusjon. Dette gjenspeiles også i selskapets visjon:

«Engasjert eier av verdens ledende sjømatselskaper»

Selskapets verdier «fremtidsrettet», «ansvarlig», «kunnskapsbasert», og «kvalitet» skal ligge til grunn for selskapets utøvelse av sitt eierskap og gjenspeiles i aktivitetene til selskapets porteføljeselskaper.

Konsernets finansielle rapportering er delt inn i virksomhetsområdene; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A. (Peru), FoodCorp Chile S.A. (Chile), Br. Birkeland AS (Norge), Br. Birkeland Farming AS (Norge) og det felleskontrollerte selskapet Pelagia Holding AS (Europa).

FINANSIELL GJENNOMGANG KONSERN

Operating revenue and other income EBITDA (adj.) EBIT (adj.)
All figures in MNOK NOTE Q2 2024 Q2 2023 Q2 2024 Q2 2023 Q2 2024 Q2 2023
Lerøy Seafood Group ASA 7 659 7 671 1 300 1 307 906 950
Austral Group S.A.A. 485 238 292 -157 233 -222
FoodCorp Chile S.A. 266 337 75 138 61 126
Br Birkeland Farming AS 326 233 135 147 119 127
Br Birkeland AS 1 919 59 1 846 0 1 831 -17
Elimination/HQ/others -779 -86 -590 5 -596 4
Total Group a) 9 878 8 452 3 057 1 441 2 555 968
Pelagia Group 50% 1 457 1 257 161 165 108 116
11 334
9 709
Total Group incl. JV
3 218 1 606 2 663 1 084

RESULTAT ANDRE KVARTAL 2024

a) Includes gain from sale of shares, total MNOK 1,265

Konsernet hadde inntekter, inkludert inntekt fra salg av aksjer, på MNOK 9.878 i kvartalet, mot MNOK 8.452 i samme kvartal 2023. Den betydelige økningen i inntekter har sin hovedforklaring i gevinst fra salg av aksjene i Talbor AS og Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS som utgjorde MNOK 1.265. I tillegg kommer Austral Group sin gode gjennomføring av første fiskerisesong i Peru. Normaliseringen av kvotestørrelsen og en tidlig oppstart gav en betydelig økt omsetning for Austral Group i kvartalet sammenlignet med samme kvartal i fjor.

EBITDA (adj.) i kvartalet ble MNOK 3.058, en økning fra MNOK 1.441, i samme kvartal i 2023. Den sterke veksten i inntjening har sin forklaring i forholdene omtalt over. Det er gledelig å konstatere at normalisering av fiskeriet i Peru gir en sterk inntjening i Austral Group.

EBIT (adj.) i kvartalet ble MNOK 2.555, mot MNOK 968 i samme kvartal i 2023.

Norskott Havbruk AS (Scottish Sea Farms) og Pelagia Holding AS er konsernets to største felleskontrollerte selskaper. Etter et svært utfordrende 2023 er det positivt å se den sterke resultatutviklingen i Norskott Havbruk (Scottish Sea Farms). Den gode utviklingen synliggjør en god underliggende produksjon samt en vesentlig bedring i likviditet og soliditet. Pelagia har som normalt hatt lavere aktivitet innenfor produksjon av ferdigvarer til direkte konsum i andre kvartal. Inntekt fra tilknyttet virksomhet før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde i kvartalet MNOK 131 (Q2 2023 MNOK 14). Tilsvarende inntekt inkludert verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde i kvartalet MNOK 142 (Q2 2023 MNOK 20). Felleskontrollerte og tilknyttede selskaper i konsernet har over tid levert gode resultater, er betydelige aktører i sine segmenter og representerer store verdier for Austevoll Seafood ASA. Det vises til note 5 for ytterligere informasjon om tilknyttet virksomhet.

EBIT (adj.) inkludert inntekt fra tilknyttede selskaper ble MNOK 2.697 i andre kvartal 2024 mot tilsvarende MNOK 988 i samme kvartal i fjor.

Driftsresultat etter verdijustering av biologiske eiendeler og andre inntekter og kostnader utgjør i kvartalet MNOK 2.854 (Q2 2023 MNOK 992). Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler er positiv og utgjorde MNOK 178, mot tilsvarende MNOK 76 i andre kvartal 2023.

Konsernets netto rentekostnader utgjorde i andre kvartal MNOK -175 (Q2 2023 MNOK -142). Netto andre finanskostnader utgjorde i kvartalet MNOK -34. Tilsvarende i samme kvartal i 2023 utgjorde netto andre finanskostnader MNOK 7.

Resultat før skatt i kvartalet ble MNOK 2.645 (Q2 2023 MNOK 857).

Stortinget vedtok i mai 2023 å innføre grunnrenteskatt på 25% på inntjening fra produksjon av laks og ørret i sjø. Loven ble vedtatt med tilbakevirkende kraft med virkning fra 1. januar 2023. Grunnrenteskatten kommer i tillegg til ordinær skatt på 22%. Samlet skattesats, for den berørte aktiviteten/skattekilens virkeområde, blir på 47%. Kvartalets estimerte skattekostnad inkludert grunnrenteskatt utgjør MNOK -473. Konsernet estimerte implementeringseffekten av grunnrenteskatt på biomasse i sjø per 01.01.2023 i andre kvartal 2023, men det ble ikke estimert grunnrenteskatt på inntjeningen i perioden som følge av at det på dette tidspunktet ikke forelå tilstrekkelig pålitelige estimater. Implementeringseffekten av grunnrenteskatt utgjorde NOK 1,8 milliarder i andre kvartal 2023.

Resultat etter skatt ble i kvartalet på MNOK 2.172, mot tilsvarende MNOK -1.139 for andre kvartal 2023 inkludert den ovennevnte implementeringseffekten på NOK 1,8 milliarder.

OPERASJONELL GJENNOMGANG AV VIRKSOMHETSOMRÅDENE FOR ANDRE KVARTAL OG FØRSTE HALVÅR 2024

Lerøy Seafood Group ASA (LSG)

LSG sin virksomhet består av havbruk, villfangst (Lerøy Havfisk og LNWS), VAP og Salg og distribusjon. LSG sin havbruksvirksomhet består av tre havbruksregioner i Norge: Lerøy Aurora lokalisert i Troms og Finnmark, Lerøy Midt lokalisert på Nordmøre og i Trøndelag og Lerøy Sjøtroll lokalisert på Vestlandet. NØKKELTALL (LSG):

(MNOK) Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 2023
Revenue and other income 7 659 7 671 14 768 14 645 30 906
EBITDA (adj) 1 300 1 307 2 534 2 644 4 831
EBIT (adj.) 906 950 1 749 1 939 3 335
EBIT (adj.) margin 12% 12% 12% 13% 11%
Total assets 39 910 40 124 41 419
Net interest bearing debt 6 761 5 992 5 209
Slaugthered volume GWT 36 709 29 659 63 085 58 261 159 620
EBIT (adj.)/kg ex wild catch NOK 24,8 28,7 24,8 27,6 19,2
Havfisk catch volume MT 17 829 23 709 41 922 48 978 75 893
EBIT (adj.)/kg wild catch NOK -4 99 182 328 284

LSG har de siste årene gjennomført en rekke forbedringstiltak. Disse gjør seg gradvis synlige. I havbruk har den biologiske utviklingen i andre kvartal og så langt i 2024 vært god. I nedstrømsvirksomheten/VAPS&D fortsetter den positive utviklingen, mens i villfangst er inntjeningen negativt påvirket av en vesentlig reduksjon i kvoter og derigjennom driftsgrunnlag. Inntjeningen (EBIT adj.) i villfangst segmentet ble MNOK 103 svakere enn tilsvarende kvartal i fjor. Nedgangen i resultat kommer i det vesentlige som følge av lavere kvote.

LSG oppnådde i andre kvartal 2024 inntekter på MNOK 7.659 (Q2 2023 MNOK 7.671), en EBITDA (adj.) på MNOK 1.300 (Q2 2023 MNOK 1.307). EBIT (adj.) ble MNOK 906 i kvartalet, mot tilsvarende MNOK 950 i samme kvartal 2023. Dette gav, som i samme periode i fjor, en EBIT-margin på 12%.

LSG slaktet 36.709 tonn sløyd vekt laks og ørret i kvartalet, en økning på 24% sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2023.

I første halvår 2024 har markedet for salg av norsk laks vært påvirket av kvalitetsnedgraderinger. Den reduserte tilgangen på hel laks, av superior kvalitet, som følge av en stor andel kvalitetsnedgraderinger preget prisbildet i starten av 2024.

Gjennom andre kvartal, og særlig i juni 2024, ble andel kvalitetsnedgraderinger i Norge vesentlig redusert. Dette, sammen med sesongmessig vekst i slaktevolum, medførte en brå volumvekst og et kraftig prisfall.

Den såkalte NSI-prisen i andre kvartal falt med NOK 7/kg fra første til andre kvartal i 2024. Den gjennomsnittlige NSI-prisen for andre kvartal ble NOK 101,7/kg. Volatiliteten i prisene synliggjøres når en vet at NSI-prisen ved utgangen av kvartalet var om lag NOK 73/kg.

Det understrekes at den såkalte NSI-prisen bare kan brukes til illustrasjon og ikke som faktisk pris. Den såkalte NSI-prisen er som kjent en teoretisk størrelse basert på et begrenset volum og priser fra noen eksportører. I andre kvartal var volumet, innmeldt til NSI, omlag 28.000 tonn. Til sammenligning estimerer Kontali totalt slaktevolum i Norge i kvartalet til om lag 310.000 tonn.

Ser vi i stedet på eksportverdien av norsk laks, som inkluderer en vesentlig større andel av slaktet volum, herunder bearbeidede produkter og volum solgt på kontrakter, er eksportverdien av norsk laks målt i euro redusert med 4% sammenlignet med andre kvartal i fjor. Pris og volum er begge ned henholdsvis 2%.

Konsernets prisoppnåelse påvirkes selvsagt av en rekke faktorer, herunder kontraktsandel, størrelser, kvalitet, slaktetidspunkt og valutaforhold.

Med bedret biologisk prestasjon som viktig driver, er konsernets gjennomsnittlige slaktevekter i andre kvartal 2024 på 4,7 kg GWT, mot tilsvarende 3,9 kg GWT i andre kvartal i fjor. Konsernet erfarer vesentlig økning i andel superior fisk.

I andre kvartal 2024 var konsernet sin kontraktsandel i salg av laks 44%.

I Lerøy Sjøtroll var 34% av slaktevolumet i kvartalet ørret.

Kostnader per kilo slaktet fisk i konsernet er marginalt opp fra første kvartal, og om lag NOK 2,- høyere per kilo enn tilsvarende kvartal i fjor. En svekket norsk krone er positivt for prisoppnåelsen, men gir inflasjon for nær sagt alle innsatsfaktorer. Fôrkostnaden per slaktet kilo er om lag NOK 3/kg høyere enn tilsvarende kvartal i fjor, justert for dette er kostnadene, som følge av bedre biologiske prestasjoner, per slaktet kilo fallende.

Konsernet forventer per i dag fortsatt god biologisk utvikling i 2024. Basert på det er forventningen at kostnad per slaktet kilo blir lavere i andre halvår av 2024 sammenlignet med første halvår.

Den biologiske utviklingen i Lerøy Aurora i 2023 var tilfredsstillende, en utvikling som har fortsatt i 2024. Slaktet volum i andre kvartal 2024 var 5.088 GWT, som er en vesentlig reduksjon fra 8.299 GWT i andre kvartal 2023. Snittvekt på slaktet fisk i andre kvartal 2024 var GWT 4,6 kg mot tilsvarende GWT 3,9 kg i andre kvartal 2023. Større slaktefisk og fordelaktig tidspunkt for slakt gjennom kvartalet påvirker prisoppnåelse positivt. Kostnadene i andre kvartal 2024 var som følge av det beskjedne slaktevolumet høyere enn i andre kvartal 2023. Selskapets infrastruktur, herunder industri- og brønnbåt ble naturlig nok ikke optimalt utnyttet i andre kvartal.

Forventet slaktevolum for 2024 er uendret på om lag 47.000 GWT. Sammenlignet med andre kvartal 2024 forventes per i dag at tredje kvartal vil vise en vesentlig økning i slaktevolum og vesentlig reduksjon i kostnader. For året 2024 forventes det at kostnadene er noe høyere enn i 2023.

Lerøy Midt hadde god tilvekst gjennom 2023, og gikk inn i 2024 med vesentlig høyere biomasse enn året før. Tilveksthastigheten i andre kvartal 2024 er på linje med andre kvartal i fjor, men samtidig vesentlig høyere enn gjennomsnitt siste ti år. Slaktet volum i andre kvartal 2024 var 15.739 GWT som er en betydelig økning fra 9.965 GWT i tilsvarende kvartal i fjor. Snittvekt på slaktet fisk i andre kvartal 2024 var 5,0 kg GWT mot 3,9 kg GWT i andre kvartal 2023. Gjennom kvartalet ble andel nedgraderinger vesentlig redusert. Kostnadene i andre kvartal 2024 var på linje med første kvartal 2024, og noe lavere enn tilsvarende kvartal i fjor.

Lerøy Midt benyttet nedsenkbart utstyr på seks lokaliteter ved utgangen av andre kvartal 2024. Selskapet nådde en ny milepæl i utprøvingen av den nye teknologien i midten av august 2024. Selskapet slaktet da for første gang laks som er produsert med den nye teknologien. Ny teknologi er krevende for de involverte, men gir mye læring og erfaringene er så langt gode. I andre kvartal var det ingen behandling av fisk i nedsenket teknologi i Lerøy Midt, mens det i tredje kvartal har vært gjennomført et fåtall behandlinger med gode resultat.

Beste estimat på slaktevolum for Lerøy Midt i 2024 er om lag 70.000 GWT. Slaktevolumet i tredje kvartal forventes per i dag noe høyere enn det var i andre kvartal, lavere andel nedgradering og kostnader på om lag samme nivå. For året 2024 forventes per i dag kostnadene å være noe høyere enn for året 2023.

De biologiske prestasjonene i Lerøy Sjøtroll i 2023 var ikke tilfredsstillende, de var sterkt påvirket av ILA-utbrudd og perlesnormaneter. Tilveksten i første halvår 2024 er positivt påvirket av lave sjøtemperaturer. Det er gledelig at den biologiske utviklingen, til tross for et ILA-utbrudd som medførte forsert utslakting, har vært god.

Lerøy Sjøtroll har produsert godt gjennom første halvår 2024, men slakteprofilen i andre kvartal ble påvirket av ILA påvisning og dermed forsert utslakting på to lokaliteter. Forsert utslakting medførte redusert vekt og noe lavere prisoppnåelse enn en normalt ville forventet. Slaktevolumet i andre kvartal 2024 var 15.882 GWT mot tilsvarende 11.395 GWT i andre kvartal 2023. Snittvekt på slaktet fisk i andre kvartal 2024 var 4,5 kg GWT, en vesentlig økning fra 4,0 kg GWT i tilsvarende kvartal i 2023. Kostnadene i kvartalet er på nivå med andre kvartal i fjor, og vesentlig lavere enn i første kvartal 2024.

Lerøy Sjøtroll har per utgangen av andre kvartal tre lokaliteter drevet med nedsenkbar teknologi i tillegg til en lokalitet med skjermingsteknologi. Erfaringen med ny teknologi er så langt god. Selskapet vil etter planen starte med slakt fra produksjonen i merder med ny teknologi i løpet av tredje kvartal 2024.

Estimert slaktevolum for Lerøy Sjøtroll i 2024 er uendret, 58.000 GWT. Per i dag forventes en økning i slaktevolumet i tredje kvartal 2024 og lavere kostnader sammenlignet med andre kvartal 2024. For året 2024 forventes per i dag kostnader på nivå med 2023, men med forventning om en vesentlig reduksjon i kostnadene i andre halvår 2024 sammenlignet med andre halvår 2023.

LSG driver fangst av hvitfisk gjennom det heleide datterselskapet Lerøy Havfisk. Lerøy Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske i overkant av 10% av de samlede norske torskekvotene nord for 62˚ breddegrad, noe som tilsvarer om lag 30% av totalkvoten for trålflåten. Lerøy Havfisk eier også flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til søsterselskapet Lerøy Norway Seafoods (LNWS) på langsiktige kontrakter. Gjennom Lerøy Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene.

I andre kvartal 2024 har Lerøy Havfisk hatt ti fartøy i drift. Fangstvolumet i andre kvartal 2024 ble 17.829 tonn, mot 23.709 tonn i tilsvarende kvartal i 2023. Fangstvolum og driftssituasjon er negativt påvirket av lavere kvote. Sammenlignet med 2023 er kvotene for torsk redusert med 34% og for hyse med hele 43%. For seifisket i nord er kvotene redusert med 6% og tilsvarende er kvotene for sei i Nordsjøen/syd økt med 20%.

Gjenværende fangstvolum for 2024 er naturlig nok vesentlig redusert fra tidligere år, det er derfor ikke tilstrekkelig driftsgrunnlag for å holde hele flåten i drift i andre halvår. De lave kvotene påvirker flere viktige verdidrivere som priser, fangstsammensetning, fangstverdi og kostnader.

Prisene for torsk og hyse har steget med henholdsvis 23% for torsk og 45% for hyse, sammenlignet med andre kvartal i fjor. Antall driftsdøgn for flåten i andre kvartal er redusert med 95 døgn til 810 døgn, fangst per dag er redusert fra 25,3 tonn til 20,9 tonn sammenlignet med andre kvartal i 2023. I sum er fangstverdien per døgn 17% lavere i andre kvartal 2024 sammenlignet med andre kvartal 2023.

De driftsrelaterte kostnadene er i hovedsak korrelert med fangstverdi og antall driftsdøgn og er lavere enn i tilsvarende kvartal i fjor, der den største reduksjonen kommer fra lavere mannskapskostnader. Bunkersforbruket er redusert som følge av færre driftsdøgn, men økt forbruk per fangstdag og høyere bunkerspris medfører at bunkerskostnadene i kvartalet er på nivå med samme kvartal i fjor. Endring i varelager bidro positivt med MNOK 11 i andre kvartal 2024, sammenlignet med MNOK 1 i andre kvartal 2023.

LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. Selskapet disponerer i alt ti foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, hvorav seks anlegg er leid fra Lerøy Havfisk. Det er gjort betydelige investeringer senere år for å effektivisere drift, men også for å utvide produktspekteret. Det arbeides metodisk og godt i LNWS og arbeidet gir gradvis resultater i operasjonelle KPI'er. Torsk er det klart viktigste råstoffet for den industrielle aktiviteten i LNWS. Den sterke reduksjonen i kvotene med tilhørende sterkt økende priser på råstoffet påvirker både aktivitetsnivået og bruttomarginen. Inntjeningen i LNWS ble derfor lavere i andre kvartal i år enn tilsvarende kvartal i fjor.

EBIT (adj.) i Lerøy Havfisk/LNWS var MNOK -4 i kvartalet, en nedgang fra tilsvarende MNOK 99 i andre kvartal 2023.

EUs konkurransemyndigheter (Kommisjonen) innledet 19. februar 2019 undersøkelser knyttet til mistanke om konkurransebegrensende samarbeid i laksemarkedet.

Den 25. januar 2024 kunngjorde Kommisjonen at den har sendt forhåndsvarsel til flere norske lakseeksportører. Varselet gir uttrykk for Kommisjonens foreløpige vurdering om at eksportørene i noen tilfeller kan ha utvekslet kommersielt sensitiv informasjon i forbindelse med salg av hel norsk oppdrettslaks i spotmarkedet til EU i perioden 2011 til 2019. Lerøy Seafood Group er blant selskapene som har mottatt forhåndsvarselet.

Lerøy Seafood Group avviser bestemt Kommisjonens anklager. Forhåndsvarselet er ikke et endelig vedtak, og er utstedt som et ledd i det ordinære saksforløpet i en undersøkelsessak. Varselet gir kun uttrykk for Kommisjonens foreløpige vurdering. Selskapet har grundig tilbakevist anklagene i sine merknader inngitt til Kommisjonen. Selskapet har bistått Kommisjonen gjennom hele prosessen, og vil fortsette å samarbeide for å legge til rette for Kommisjonens videre arbeid. Det er vanlig at slike saker pågår i flere år. Det er derfor for tidlig å si om saken vil medføre sanksjoner eller andre negative konsekvenser for konsernet, eller når saken vil få sin endelige konklusjon.

I Storbritannia har en gruppe britiske dagligvarekjeder tatt ut søksmål med krav om erstatning mot flere norskeide havbruksselskaper, herunder selskap i Lerøy Seafood Group-konsernet. Det er også anlagt et gruppesøksmål på vegne av forbrukere i Storbritannia. Konsernet vil bestemt avvise saksøkernes krav og er av den oppfatning at slike søksmål fra kunder er grunnløse. I Europa vil denne type søksmål først og fremst være relevante dersom Kommisjonen skulle fatte vedtak i sin pågående sak og vedtaket bli stående.

Forøvrig vises det til LSG sin rapport og presentasjon for andre kvartal 2024.

Austral Group S.A.A. (Peru)

Austral Group S.A.A. (Austral) har en integrert verdikjede som omfatter fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produkter til direkte konsum. Austral har fiskerirettigheter som tilsvarer i underkant av 7% av totalkvoten i fiskeriet etter anchoveta i senter/nord av Peru, og i underkant av 4% av kvoten i sør. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter etter hestmakrell og makrell. Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje, mens hestmakrell/makrell benyttes til konsumproduksjon. I tillegg til råstoff fra egen fangst kjøper selskapet råstoff (anchoveta) fra kystflåten som inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Selskapets produksjon av fiskemel og -olje foregår i fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker som er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco.

Hovedsesongene for anchoveta-fiskeriet i senter/nord foregår i perioden april til juli (første sesong) og november til januar (andre sesong). Selskapets resultat for 2023 ble sterkt preget av det faktum at det var et meget begrenset fiskeri i første sesong 2023, grunnet værfenomenet «El-Nino».

(MNOK) Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 2023
Revenue and other income 485 238 1 055 703 1 000
EBITDA (adj) 292 -157 407 -107 -183
EBIT (adj.) 233 -222 290 -232 -418
EBIT (adj.) margin 48% 27%
Total assets 3 581 3 217 3 109
Net interest bearing debt 1 363 764 1 229
Raw material 1,000 MT 237 10 257 71 184
Sales volumes:
Fishmeal 1,000 MT 14,4 7,3 34,6 27,7 36,8
Fish oil 1,000 MT 1,1 0,3 1,7 0,9 1,2
Frozen/fresh 1,000 MT - 9,7 4,2 16,3 22,5

NØKKELTALL (PERU):

Etter et krevende år i 2023 er det gledelig å konstatere at forholdene i Peru virker å ha normalisert seg. Første fiskerisesong 2024 startet opp 16. april og kvoten ble satt til rett i underkant av 2,5 millioner tonn. Tilsvarende fiskerisesong i fjor ble kansellert etter kun få dagers prøvefiske.

Selskapet har fisket hele sin tildelte kvote for første fiskerisesong 2024 i andre kvartal, og har i tillegg kjøpt råstoff fra tredjepart til selskapets fabrikker. God avvikling av sesongen, økt oljeutbytte og høyere salgsvolum av ferdigprodukter har gitt betydelig økt inntjening i andre kvartal i år sammenlignet med samme kvartal i 2023.

Driftsinntektene i andre kvartal var MNOK 485 (Q2 2023 MNOK 238). EBITDA (adj.) ble på MNOK 292 (Q2 2023 MNOK -157). EBIT (adj.) ble MNOK 233 mot tilsvarende MNOK -222 i samme kvartal i 2023. Den kraftige veksten i EBIT (adj.) utgjør hele MNOK 455 sammenlignet med andre kvartal i fjor.

Prisoppnåelsen for fiskemel var 3% høyere i andre kvartal i år enn tilsvarende kvartal i 2023. Prisoppnåelsen på fiskeolje var 12% lavere i kvartalet sammenlignet med andre kvartal i 2023, men fortsatt er prisoppnåelsen for fiskeolje på et historisk høyt nivå.

Ved utgangen av andre kvartal i år hadde selskapet en beholdning av fiskemel og -olje på 38.600 tonn, mot tilvarende 3.000 tonn ved utgangen av andre kvartal 2023. Veksten er forklart med det faktum at første fiskerisesong i 2023 ble kansellert etter kun få dagers prøvefiske.

Som følge av at selskapet fisket hele sin kvote for første fiskerisesong i andre kvartal vil det være lav aktivitet for selskapet i tredje kvartal. Selskapet vil gjennomføre nødvendig vedlikehold på fartøy og fabrikker i påvente av andre fiskerisesong. Det er forventet at IMARPE vil starte sitt tokt i begynnelsen av september, dette toktet danner grunnlag for IMARPE sin anbefaling til kvotefastsettelse for andre fiskerisesong.

Peru er normalt den største produsenten av fiskemel og -olje i verden. Produksjonsnivået i Peru har derfor vesentlig innvirkning på prisfastsettelsen for fiskemel og -olje på verdensbasis.

FoodCorp Chile S.A. (Chile)

FoodCorp Chile S.A. (FC) har en integrert verdikjede som omfatter fiskeri, produksjon til direkte konsum og produksjon av fiskemel og -olje. FC sine fiskerirettigheter tilsvarer 8,6% av hestmakrell-kvoten fastsatt for den flåtegruppen FC sine fartøy tilhører. I tillegg har FC kvote på sardine/anchoveta. Utover egen hestmakrell-kvote kjøper selskapet råstoff (anchoveta/sardine) fra kystflåten. Råstoffet som kjøpes fra kystflåten inngår i selskapets produksjon av fiskemel og -olje. Hovedsesongen for fiskeriet etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fiskeriet etter sardine/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/november og har varighet til utgangen av desember.

FC har hele sin landbaserte industrivirksomhet samlokalisert i kystbyen Coronel.

(MNOK) Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 2023
Revenue and other income 266 337 591 620 966
EBITDA (adj) 75 138 197 259 225
EBIT (adj.) 61 126 169 236 176
EBIT (adj.) margin 23% 37% 29% 38% 18%
Total assets 1 803 1 602 1 435
Net interest bearing debt (cash) 9 -45 -51
Raw material 1,000 MT 33,7 33,5 88,3 98,5 119,5
Sales volumes:
Fishmeal 1,000 MT 2,4 2,7 5,1 4,3 9,9
Fish oil 1,000 MT 1,0 2,4 1,0 3,2 4,9
Frozen/fresh 1,000 MT 14,9 15,7 39,7 37,1 47,7

NØKKELTALL (CHILE):

SPRFMO sitt kvoteråd for total fangst av hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2024 innebar en videre vekst på 15%. Kvoterådet fra SPRFMO reflekterer de senere års gode utvikling i dette fiskeriet. Selskapets kvote for hestmakrell i 2024 er på 65.100 tonn, en økning fra 56.500 tonn i 2023. I tillegg til fangst under egne kvoter kjøper selskapet kvote fra tredjepart som blir fisket med FC sine egne fiskefartøy. For 2024 er det inngått kontrakter om kjøp av 46.000 tonn fra tredjepart, mot tilsvarende 21.000 tonn i 2023.

FC har fisket 28.600 tonn med hestmakrell/makrell i kvartalet (Q2 2023: 17.500 tonn). For første halvår har FC fisket 75.100 tonn hestmakrell/makrell. Resterende kvote med hestmakrell ved utgangen av andre kvartal utgjorde i overkant av 39.000 tonn. Fiskeriet pågår fortsatt og fangsten så langt borger godt for at selskapet vil fiske resterende volum før året er avsluttet. I 2023 hadde FC fisket 60.500 tonn ved utgangen av andre kvartal, og gjenstående kvote på 18.000 tonn ble fisket i desember 2023. Som omtalt i tidligere rapporter gikk desember volumet i hovedsak til produksjon av fiskemel og -olje.

Kystflåtens fiske etter sardin/anchoveta kom senere i gang i år sammenlignet med 2023. Fiskeriet i sesongen har vært utfordrende for kystflåten, og det har medført at FC ikke har kjøpt mer enn 5.100 tonn råstoff i kvartalet, mot tilsvarende 15.900 tonn i samme kvartal i 2023. Totalt for første halvår har FC kjøpt 13.100 tonn sardine/ anchoveta mot tilsvarende 37.000 tonn i første halvår 2023. Videre har oljeutbyttet fra denne produksjonen vært betydelig lavere sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.

FC har de siste årene i all hovedsak fisket og kjøpt sitt råstoffvolum i første halvår. Inneværende år har FC en betydelig høyere egen kvote og kjøpt kvote fra tredjepart. Selskapet har derfor en høyere gjenstående hestmakrellkvote som blir fisket i andre halvår, 39.000 tonn (H2 2023: 18.000 tonn). En kombinasjon av endring i fangstmønster og råstoffmiks gir en forskyvning av omsetning og inntjening til andre halvår.

I andre kvartal 2024 var driftsinntektene MNOK 266 (Q2 2023 MNOK 337), tilhørende EBITDA (adj.) var MNOK 75 (Q2 2023 MNOK 138). EBIT (adj.) i andre kvartal 2024 ble MNOK 61 (Q2 2023 MNOK 126).

Nedgangen i inntjening (EBIT adj.) i kvartalet sammenlignet med samme kvartal i fjor har sin hovedforklaring i lavere solgte volum fiskeolje.

Selskapet har hatt en prisoppnåelse på frosne produkter i kvartalet som er 3% høyere enn oppnådd pris i samme kvartal i fjor. Det er solgt 14.900 tonn med frosne produkter i kvartalet, en reduksjon fra 15.700 tonn i tilsvarende kvartal i 2023. Salgsvolum fiskemel er på nivå med samme kvartal i fjor, mens det er solgt et betydelig lavere volum fiskeolje i kvartalet sammenlignet med samme kvartal i fjor. Selskapet hadde en lagerbeholdning på 3.900 tonn frosne produkter og 13.200 tonn fiskemel og -olje ved utgangen av andre kvartal 2024, mot tilsvarende 10.400 tonn frosne produkter og 10.000 tonn fiskemel og -olje ved utgangen av samme kvartal 2023.

Br. Birkeland Farming AS (BFARM) og fiskeriselskapet Br. Birkeland AS (BRBI)

AUSS eier 55,2% i Br. Birkeland Farming AS og 42,9% i fiskeriselskapet Br. Birkeland AS.

NØKKELTALL (BFARM):
(MNOK) Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 2023
Revenue and other income 326 233 640 477 789
EBITDA (adj) 135 147 258 270 331
EBIT (adj.) 119 127 225 234 268
EBIT (adj.) margin 36% 54% 35% 49% 34%
Total assets
Net interest bearing debt (cash)
1 473
-365
1 470
-149
1 413
-67
Slaugthered volume GWT 2 632 1 988 5 845 4 412 7 416
EBIT (adj.)/kg NOK 45,2 63,8 38,6 53,0 36,2

Selskapet slaktet 2.632 tonn laks i kvartalet, en økning på 32% fra 1.988 tonn i samme kvartal 2023. Selskapet har slaktet hele sitt volum i april og mai da spotprisene var på sitt høyeste i kvartalet. Som tidligere omtalt har inflasjon i nær sagt alle innsatsfaktorer medført vekst i kostnadene. Uttakskosten er betydelig høyere i andre kvartal i år sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Virksomhetsområdet BFARM hadde i andre kvartal 2024 driftsinntekter på MNOK 326 (Q2 2023 MNOK 233). EBITDA (adj.) ble MNOK 135 (Q2 2023 MNOK 147). EBIT (adj.) ble MNOK 119 (Q2 2023 MNOK 127). Dette gav en EBIT (adj.)/kg i andre kvartal på NOK 45,2 mot tilsvarende NOK 63,8 i samme kvartal 2023.

NØKKELTALL (BRBI):
(MNOK) Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 2023
Revenue and other income 67 59 222 149 357
Gain from sale of shares 1 852 0 1 852 0 0
EBITDA (adj) 1 846 -0 1 915 17 91
EBIT (adj.) 1 831 -17 1 885 -15 28
EBIT (adj.) margin
Total assets 2 367 634 680
Net interest bearing debt -1 994 106 24
Wild catch (pelagic) 1,000 MT 2,3 7,7 23,5 21,7 36,8
Wild catch (snowcrab) 1,000 MT - - 0,8 0,7 0,7

BRBI inngikk i april avtale om salg av 100% av aksjene i Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS og Talbor AS. Transaksjonen ble endelig gjennomført 28. juni 2024 og gav et proveny til BRBI på MNOK 1.962 og en salgsgevinst på MNOK 1.852.

Fisket etter snøkrabbe foregår fortsatt som et «olympisk» fiskeri og den norske totalkvoten var fisket medio mars. I 2023 ble fiskeriet først avsluttet den 3. april. Fartøyene har derfor ikke hatt aktivitet i andre kvartal og vil heller ikke ha aktivitet i andre halvår 2024. Som forventet, jf. omtale i rapporten etter første kvartal, så har stans i fangsten medført negativ EBIT (adj.) i kvartalet. Det forventes også negativ inntjening gjennom andre halvår 2024.

Virksomhetsområdet BRBI hadde i andre kvartal 2024 driftsinntekter på MNOK 67 (Q2 2023 MNOK 59), og gevinst fra salg av aksjer på MNOK 1.852. EBITDA (adj.) ble MNOK 1.846 (Q2 2023 MNOK 0), og EBIT (adj.) ble MNOK 1.831 (Q2 2023 MNOK -17).

Styret er tilfreds med salget av de to pelagiske fiskefartøyene, men beklager selvsagt det næringspolitiske klimaet som gjør denne type tilpasning nødvendig.

Styret i Br. Birkeland AS har foreslått for generalforsamlingen (ekstraordinær) i selskapet at det gjøres en utdeling av utbytte på totalt MNOK 1.757. AUSS sin andel av utbyttet (42,9%) vil utgjøre MNOK 754.

FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET

Pelagia Holding AS (Pelagia)

Pelagia Holding AS (Pelagia) er regnskapsmessig behandlet som felleskontrollert virksomhet og derfor regnskapsført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. I segmentnoten, note 4, konsolideres Pelagia etter den såkalte «bruttometoden», i samsvar med AUSS sin 50% eierandel.

Selskapets virksomhet er produksjon av fiskemel, proteinkonsentrat og -olje (FEED) samt produksjon av frosne pelagiske produkter til konsum (FOOD). Pelagia kjøper alt sitt råstoff fra tredjepart. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Norge, Storbritannia, Irland og Danmark. Gjennom sitt heleide datterselskap Epax er Pelagia en globalt ledende produsent av omega-3 produkter basert på marine ingredienser (HEALTH). Produktene har anvendelsesområde innenfor kosttilskudd og farmasøytiske produkter. Epax er verdensledende innen sitt segment.

Omtalen av Pelagia i dette avsnittet reflekterer 100% av selskapets finansielle og operasjonelle tall.

(MNOK) Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 2023
Revenue and other income 2 914 2 514 5 874 5 557 13 001
EBITDA (adj) 322 331 594 717 1 725
EBIT (adj.) 217 232 384 522 1 307
EBIT (adj.) margin 7% 9% 7% 9% 10%
Total assets 10 596 9 303 10 044
Net interest bearing debt 5 165 4 145 4 483
Raw material
FOOD 1,000 MT 13 18 122 143 390
FEED 1,000 MT 235 275 615 628 991
Sales volumes
Frozen/fresh 1,000 MT 41 37 104 121 265
FM/FPC/Oil 1,000 MT 85 93 153 165 336

NØKKELTALL (PELAGIA):

Andre kvartal er som normalt et sesongmessig lavt produksjonskvartal innenfor virksomhetsområdet for frossen produksjon til konsum (FOOD). I år ble kvartalet i tillegg preget av et dårlig fiskeri etter Nordsjøsild med dertil lavere tilgang på råstoffvolum. Til dels fravær av fangst av Tobis og det reduserte volumet fra nordsjøsild er årsaken til sterkt redusert råstoffvolum i FEED segmentet i kvartalet, sammenlignet med samme kvartal i fjor. Avskjær fra konsumproduksjonen (FOOD) utgjør en viktig del av råstoffet til produksjon av fiskemel og -olje (FEED). I tillegg utgjør avskjær fra lakseindustrien og villfanget hvitfisk også en viktig andel av volum til segmentet FEED gjennom året, og inngår i produksjonen av proteinkonsentrat og olje.

Råstoffmottak til produksjon av konsumprodukter i kvartalet var 13.000 tonn, mot 18.000 tonn i samme kvartal i 2023. Det totale råstoffmottaket i Pelagia, til produksjon av fiskemel/proteinkonsentrat og -oljeproduksjon, var 235.000 tonn i kvartalet mot tilsvarende 275.000 tonn i samme periode i 2023.

Pelagia opprettholder god drift, men nedgang i kvoter på viktige fiskeslag til konsumproduksjon er krevende og gir lavere kapasitetsutnyttelse av selskapets fabrikker gjennom året. Det er solgt 41.200 tonn med frosne produkter, mot tilsvarende 37.200 tonn i samme periode i 2023. Det er solgt 84.600 tonn fiskemel/FPC og fiskeolje i kvartalet, mot tilsvarende 92.800 tonn i tilsvarende periode i 2023.

Pelagia hadde i kvartalet en omsetning på MNOK 2.914 (Q2 2023 MNOK 2.514) og EBITDA (adj.) var på MNOK 322 (Q2 2023 MNOK 331). Selskapets EBIT (adj.) i kvartalet ble MNOK 217 (Q2 2023 MNOK 232).

KONSERNETS KONTANTSTRØM I ANDRE KVARTAL 2024

Kontantstrømmen fra operasjonell drift i kvartalet var på MNOK 1.098 (Q2 2023 MNOK 926). Betalte skatter utgjorde MNOK 212 i andre kvartal 2024 mot tilsvarende MNOK 148 i samme kvartal 2023.

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i kvartalet MNOK 1.785 og selvsagt betydelig påvirket av kontantprovenyet fra salg av aksjene i Talbor AS og Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS. Provenyet utgjorde MNOK 1.962. Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i samme kvartal i fjor utgjorde MNOK -143.

Kontantstrøm fra finansiering var i andre kvartal 2024 MNOK -1.731, hvor utbetalt utbytte til aksjonærene i AUSS og minoritetene i datterselskaper utgjorde MNOK 1.615. Kontantstrøm fra finansiering i andre kvartal 2023 var MNOK 85, herav utgjorde utbytteutbetaling MNOK 1.881. Videre ble kontantstrømmen i andre kvartal 2023 påvirket av at AUSS og LSG begge utstedte nye langsiktige senior usikrede obligasjonslån, henholdsvis på totalt MNOK 800 og MNOK 1.500.

Konsernets kontantbeholdning var ved utgangen av andre kvartal 2024 på MNOK 6.968 mot tilsvarende MNOK 5.352 per utgangen av andre kvartal 2023.

FINANSIELLE FORHOLD FØRSTE HALVÅR 2024

Konsernet hadde driftsinntekter, og inntekter fra salg av aksjer, på MNOK 18.250 i første halvår 2024 (H1 2023 MNOK 16.454). EBITDA (adj.) ble på MNOK 4.717 mot tilsvarende MNOK 3.067 i første halvår 2023. Økningen i inntjening i perioden, sammenlignet med samme periode i fjor, har sin hovedforklaring i gevinst fra salg av aksjer og en god første fiskerisesong i Peru. EBIT (adj.) ble i første halvår MNOK 3.715 (H1 2023: MNOK 2.141).

Inntekt fra tilknyttet virksomhet før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde i første halvår MNOK 189 (H1 2023 MNOK 88). Tilsvarende inntekt inkludert verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde i første halvår MNOK 203. (H1 2023 MNOK 86). Etter et svært utfordrende 2023 er det positivt å se at utviklingen i Norskott Havbruk (Scottish Sea Farms), som forventet, er positiv både operasjonelt og finansielt.

EBIT (adj.) inkludert inntekt fra tilknyttede selskaper ble MNOK 3.918 i første halvår 2024 mot tilsvarende MNOK 2.228 i samme periode i fjor.

Driftsresultat etter verdijustering av biologiske eiendeler og andre inntekter og kostnader utgjorde i første halvår MNOK 4.099 (H1 2023 MNOK 2.671). Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler er positiv og utgjorde MNOK 240, mot tilsvarende MNOK 537 i første halvår 2023.

Konsernets netto rentekostnader utgjorde i perioden MNOK -327 (H1 2023 MNOK -258). Netto andre finanskostnader var negative og utgjorde MNOK -41. Tilsvarende i samme periode i 2023 utgjorde netto andre finanskostnader MNOK 12.

Resultat før skatt i første halvår 2024 ble MNOK 3.731 (H1 2023 MNOK 2.425).

Stortinget vedtok i mai 2023 å innføre såkalt grunnrenteskatt på havbruk (aktivitet i sjø) med tilbakevirkende kraft fra 01.01.2023. Konsernets skatteestimater for første halvår 2023 var derfor sterkt påvirket av implementeringseffekter av grunnrente knyttet til biomasse i sjø per 01.01.2023, som utgjorde MNOK -1.803.

Resultat etter skatt ble for første halvår 2024 MNOK 2.911 mot tilsvarende MNOK 85 i første halvår 2023.

BALANSE PER 30.06.2024

Konsernets totalbalanse var ved utgangen av juni 2024 på MNOK 53.940, mens totalbalansen ved utgangen av juni 2023 var på MNOK 51.933. Deler av konsernet har annen funksjonell valuta enn NOK. Endring i valutakurser vil derfor medføre periodiske endringer i konsernets balansestørrelser grunnet omregning til norske kroner.

Konsernet er solid med en regnskapsmessig egenkapital per 30.06.2024 på MNOK 28.463, det tilsvarer en egenkapitalandel på 53%. Per 30.06.2023 var den regnskapsmessige egenkapitalen MNOK 27.061 som tilsvarte en egenkapitalandel på 52%.

Konsernet hadde netto rentebærende gjeld, eksklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, per 30.06.2024 på MNOK 6.071, mot tilsvarende MNOK 6.930 per 30.06.2023 og MNOK 6.715 ved utgangen av 2023. Konsernets netto rentebærende gjeld, inklusive gjeld til andre enn kredittinstitusjoner knyttet til bruksrettighetsforpliktelser, var per 30.06.2024 på MNOK 7.755, mot tilsvarende MNOK 8.870 per 30.06.2023 og MNOK 8.434 ved utgangen av 2023.

Konsernet og morselskapet sin finansielle stilling er meget god. Styret vektlegger at konsernet gjennom sin virksomhet opprettholder tilliten hos aktørene i de ulike kapitalmarkedene. Konsernet har hatt, har og skal ha, stor finansiell fleksibilitet for å kunne finansiere videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og videreføre selskapets utbyttepolitikk.

Morselskapet Austevoll Seafood ASA hadde per 30.06.2024 en kontantbeholdning på MNOK 945. (31.12.2023: MNOK 1.021). Morselskapets kontantbeholdning er før mottak av utbytte fra selskapene som avhendet de to pelagiske fiskefartøyene i andre kvartal. Morselskapet har langsiktige trekkfasiliteter med samlet ramme på MNOK 1.100 som var tilnærmet ubenyttet per 30.06.2024.

ANDRE FORHOLD

Risiko og usikkerhetsfaktorer

Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. Basert på de siste års uro i verdensøkonomien, herunder handelspolitiske restriksjoner og geopolitisk risiko, så er oppfatningen at usikkerheten i makrobildet fortsatt er større enn det man tidligere regnet som normalt.

Konfliktene vi nå opplever gjennom Russland sin invasjon i Ukraina og krigshandlinger i Midtøsten påvirker også det finansielle markedet, valutakurser, forsyningskjeder, tilgang til og pris på innsatsfaktorer.

Sjømatnæringen er internasjonal, og Norge er en betydelig eksportnasjon av sjømat. Handelshindringer har vært, og vil være, en betydelig risiko for næringen. Senere år har man også sett hvordan en pandemi, herunder restriksjoner og frykt, kan påvirke etterspørselen og verdikjeder negativt. Markedet for sjømat av god kvalitet er globalt og har underliggende sterk vekst. Denne veksten har i stor grad, over tid, kompensert både for politiske handelshindringer og andre midlertidige utfordringer. Konsernets resultater vil påvirkes av utviklingen i forholdet mellom tilbud og etterspørsel også i fremtiden. Selv om usikkerheten kan medføre negative realøkonomiske effekter i de fleste markeder, er vår vurdering at AUSS sine kjernevirksomheter er tuftet på langsiktig bærekraftige verdier i interessante deler av den globale sjømatnæringen.

Konsernet er eksponert for risiko knyttet til verdier av konsernets eiendeler. Risikoen oppstår hovedsakelig som følge av prisendringer i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse prisendringene medfører endringer i selskapets konkurransekraft og inntjeningspotensialet over tid. Videre er operasjonelle forhold, herunder biomasse i sjø, fangstforhold, samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere som påvirker konsernets risiko.

Konsernet hadde ved utgangen av andre kvartal levende fisk i sin balanse for NOK 9,5 milliarder. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor i konsernets operasjon. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kjernekompetanse.

Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, også mellom det enkelte år, og dermed varierende utnyttelse av konsernets fartøy og produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i konsernets kvartalsvise nøkkeltall. Værfenomen som El Niño og La Niña er eksempel på naturgitte forhold som kan påvirke fangstmønsteret i perioder. Austral sin driftssituasjon i 2023 illustrerte dette i praksis.

Etter LSG sitt oppkjøp av Havfisk og LNWS har konsernet en betydelig eksponering mot fangst av ulike arter hvitfisk på norske kvoter.

Konsernet har, etter mange års investeringer, etablert et betydelig eierskap i lisenser til havbruk og kvoter til fangst av hvitfisk og pelagisk fisk. Det er knyttet politisk risiko til de ulike myndigheters forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen. Politisk risiko, herunder manglende forutsigbarhet, vil kunne svekke næringens konkurransekraft og evne til utvikling og verdiskaping. Denne risikoen ble tydeliggjort da den norske regjeringen la frem et forslag om såkalt grunnrentebeskatning i den norske havbruksnæring til Stortinget (Prop. 78 LS, datert 28.03.2023.). Skatten har iflg. regjeringen til formål å «ramme» spesifikke selskaper og ble implementert med tilbakevirkende kraft fra 01.01.2023. Forslaget ble vedtatt med en stemmes overvekt av Stortinget 31. mai 2023. Vedtaket innebærer en «skattekile», i en komplisert verdikjede, på 25% utover ordinær selskapsskatt.

Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og krever forutsigbarhet der det er mulig. Forutsigbarhet forutsetter at nasjonal politisk ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Regjeringens forslag og Stortingets vedtak om såkalt grunnrentebeskatning, herunder også selve prosessen, er et eksempel på en ekstremt uforsvarlig prosess og fravær av forutsigbarhet. Slik politisk fremferd utgjør en vesentlig risiko for næringens muligheter til videre utvikling og bidrag til samfunnets beste.

Trafikklyssystemet for havbruk i Norge ble innført i 2017, og påvirker konsernets samlede lisenskapasitet. 6. mars 2024 ble de 13 produksjonsområdene i Norge kategorisert. Produksjons-området 3 og 4, der Lerøy Sjøtroll og Br. Birkeland Farming har sin operasjon, ble kategorisert som rødt med konsekvens at 6% av kommersiell lisenskapasitet midlertidig inndras. Dette er andre gangen kapasitet er trukket ned i region 3 og tredje gangen det er trukket ned i region 4. Nedtrekket fra høsten 2024 vil være om lag 2.500 tonn MTB for Lerøy Sjøtroll og 300 tonn for Br. Birkeland Farming, og dette påvirker driftsgrunnlaget, produsert volum og arbeidsplasser og potensiale for produksjon i regionen. Konsernet investerer betydelig i ny teknologi, og forventer at arbeidet med miljøfleksibilitetsordning og ny havbruksmelding vil åpne for å ta i bruk nedtrukken lisenskapasitet, og ny vekst, i produksjonen med ny teknologi også i disse regionene.

Stortinget vedtok 30. april 2024 den nye kvotemeldingen. Kvotemeldingen inneholder flere tiltak som medfører en omfordeling av kvote fra trålflåte til kystflåte. Trålstigen gjeninnføres i kvotefordeling i fiskeriene etter torsk. I tillegg skal kvote til åpen gruppe tas fra totalkvote og ikke kystkvote. Dette medfører at trålflåtens relative andel av totalkvote synker, mens kystflåtens øker. Vedtaket synliggjør en uforståelig vilje til å svekke selskapets industrielle eksistens fordi det medfører et lavere driftsgrunnlag for konsernets hvitfisk-industri. Redusert volum til konsernets industrianlegg i Nordland, Troms, og Finnmark er et alvorlig politisk grep som undergraver viktige arbeidsplasser og verdiskaping. Dette er negativt for selskapet sine ansatte på sjø og land og synliggjør en politikk som bidrar til å svekke produktutvikling, bearbeiding og arbeidsplasser i Lerøy Havfisk og LNWS. Politisk forutsigbarhet er en grunnleggende forutsetning for å kunne investere i et evighetsperspektiv i det omfanget vi har gjort. Vi er skuffet og bekymret for videre utvikling.

LSG sitt eierskap i Lerøy Havfisk og LNWS er i godkjennelsen fra Nærings- og Handelsdepartementet knyttet opp mot den eierstruktur som ble godkjent ved innsendelsen av søknad, slik at eierendringer utover de unntak som er gitt av departementet må godkjennes. For øvrig kreves at nasjonalitetskravet opprettholdes, jf. § 5 i lov om rett til å delta i fisket.

Ved utgangen av desember 2023 la den Chilenske regjeringen frem et forslag om å erstatte fiskeriloven fra 1989. De foreslåtte endringene omfatter blant annet fordeling av kvoter mellom dagens lisenssystem, LTP-A lisenser og LTP-B lisenser, fra 85%/15% til 50%/50%. Forslaget skal gjennom ulike faser hvor det forventes innspill og diskusjoner, og det er derfor på dette tidspunktet ikke mulig å angi tidslinje eller utfallet av det forslaget som er fremmet av regjeringen.

Det er sentralt i konsernets strategi at en, gitt levelig politiske rammevilkår, arbeider langsiktig for å sikre en globalt konkurransedyktig struktur, som også i fremtiden kan sikre industriell utvikling i de mange lokalsamfunn hvor konsernet er etablert.

Hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente, det er inngått fastrentekontrakt for ca. 26% av konsernets rentebærende gjeld.

Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser, særlig EURO, GBP, USD, Chilenske pesos og Peruanske soles. Denne risikoen søkes kortsiktig redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.

Konsernet har, som samfunnet for øvrig, et økt fokus på klimarisiko. På overordnet nivå, og som omtalt i konsernets risikoomtale, omfatter konsernets risikovurdering ulike scenarier for geopolitisk og markedsmessige forhold med mer. De senere år omfatter risikovurderingen også i større grad klimarelaterte forhold. Generelt vurderes muligheter og risiko på bakgrunn av hva man anser som mest sannsynlige fremtidsscenarioer. Konsernet arbeider med å videreutvikle sin risikostyring til i enda større grad å hensynta klimarisiko der det er mulig. Selskapet har i tillegg til revisjonsutvalg og etablert et underutvalg for bærekraft (ESG), som består av tre av styrets medlemmer.

Konsernets risikoeksponering er ytterligere beskrevet i konsernets årsrapport for 2023. De kvartalsvise rapportene gjennom året bes lest i sammenheng med siste årsrapport.

AKSJONÆRINFORMASJON

Selskapet hadde 10.734 aksjonærer ved inngangen til andre kvartal 2024, ved utgangen av kvartalet var antall aksjonærer 10.510.

Aksjekursen var NOK 74,15 ved inngangen til andre kvartal 2024 og NOK 82,80 ved utgangen av andre kvartal 2024.

Oversikt over selskapets tjue største aksjonærer vises i note 6 i denne rapporten.

AUSTEVOLL SEAFOOD ASA SINE FOKUSOMRÅDER INNEN BÆREKRAFT

Austevoll Seafood ASA (AUSS) har siden etableringen i 1981 etterlevd sitt strategiske fundament «langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftige hav og levende lokalsamfunn». Hele verdikjeden, gjennom konsernets porteføljeselskaper har sitt «utspring» i bærekraftig bruk av havet, og konsernets vekst har vært, og skal fortsatt være både finansielt og klima/miljømessig bærekraftig. Bærekraftig vekst stiller strenge krav til konsernet innenfor områdene økonomisk styring, selskapsstyring, klima og miljø, samt sosiale forhold. Bærekraft er en forutsetning for tilgang på kapital, og er avgjørende for konsernets eksistens og videre utvikling. Vi er derfor stolt over at konsernets matproduksjon bidrar til realisering av FN sine bærekraftsmål. Sosial bærekraft er viktig for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn og tilgang på konsernets viktigste ressurs, menneskene som utgjør organisasjonene. For ytterligere informasjon vises til selskapets bærekraftsrapport for 2023 på selskapets hjemmeside www.auss.no

MARKED OG UTSIKTENE FREMOVER

Produksjon, salg og distribusjon av laks, ørret og hvitfisk

Lerøy fortsetter sitt arbeid i tråd med kommuniserte delmål. Det nevnes at målsatt slaktevolum for 2025 er 200.000 GWT, EBIT i VAPS&D er målsatt til NOK 1,25 mrd i 2025 og reduksjon i GHG-gasser er målsatt redusert med 46% til 2030. Inntjeningen i villfangst er vesentlig påvirket av kvotegrunnlag og det er derfor ikke mulig å gi estimat for 2025 før det er mer tydelighet om kvoten for dette året. Kvoterådene for 2025 kom i juni, men er enda ikke fastsatt, men vi forventer ytterligere reduksjon i kvotene på viktige fiskeslag som torsk og hyse.

Som kommunisert i tidligere rapporter nådde ikke konsernet sine mål for havbruksvirksomheten i 2023, men har sterkt tiltro til at de tiltak som er iverksatt gradvis vil gi effekt. Det er gjort en rekke tiltak innen flere områder, vi nevner eksempelvis genetisk seleksjon, endring i produksjonsprosesser, temperaturstyring og filterkapasiteter i settefiskanleggene. All den tid dette handler om biologisk produksjon og arbeidet består av en rekke små og større tiltak vil effektene komme gradvis. Det er gledelig å konstatere at den biologiske produksjonen i første halvår 2024 har vært god, men viktig å erkjenne at den mest utfordrende perioden på høsten fortsatt ligger foran oss.

Lerøy har investert betydelig i ny teknologi for produksjonsfasen i sjø. Per i dag anvendes nedsenkbare merder og ny skjermingsteknologi i både Lerøy Sjøtroll og Lerøy Midt. Slik ny teknologi er ikke uten risiko, men den er forventet å gi vesentlige forbedringer i den biologiske produksjon. Ved utgangen av andre kvartal 2024 er 28% av konsernets laks (målt i antall) i utstyr med skjerming. Denne andel forventes å øke marginalt frem mot utgangen av 2024. Det vil fortløpende bli gjort nye utsett i slik teknologi etter hvert som en høster kunnskap etter utslakt fra produksjonen i ny teknologi. I andre kvartal er laksen som produseres i nedsenket teknologi ikke behandlet. Per medio august er det gjort et fåtall behandlinger med godt resultat. Det er viktig at vi lykkes i våre mål om reduksjon i håndtering av fisken gjennom produksjonssyklusen i sjø. Selskapets erfaring med den nye teknologien gir grunn til å tro på at utstyret vil bidra til vesentlig reduksjon i håndtering av fisk og dermed bedret fiskevelferd og bedre biologiske prestasjoner som sikrer selskapets produksjonsmålsetninger for 2025.

Det var en merkedag for Lerøy i august 2024 da første slakt fra nedsenket produksjon ble gjennomført med gode resultat. Styret vil takke både ansatte, leverandører og partnere som har gjort dette mulig. Dette er ikke slutten på en utvikling, men starten på noe som Lerøy mener vil bli en svært viktig driftsform fremover.

Som omtalt er kvotene, og da driftsgrunnlaget for konsernets hvitfisk aktivitet vesentlig svekket i 2024, og utsiktene for 2025 er krevende. Havforskningsinstituttet la den 21. juni frem neste års kvoteråd for Barentshavet. Kvoterådet innebærer en reduksjon i torsk og hysekvote med henholdsvis 31% og 24%. For seikvoter i Nordsjøen anbefales en økning i kvoten på 7%, mens for sei i nord en reduksjon på 13%. For øvrige arter som snabeluer og kveite viser kvoterådene en nedgang på henholdsvis 4% og 42%. Endelig kvotefastsettelse gjøres av norske myndigheter i løpet av høsten. Det er operasjonelt krevende å drive villfangstsegmentet med fallende kvoter og dermed svekket driftsgrunnlag. Også historisk har det vært variasjon i kvoter, og konsernet fortsetter uavbrutt sitt fokus på å bedre operasjonell effektivitet både på sjø og i landindustri, men lavere kvoter vil påvirke inntjeningen i dette segmentet negativt.

Styret er forundret over at kvotemeldingen, vedtatt av Stortinget i april 2024, som tydelig refordeler kvote fra trålflåte til kystflåte, mottas med offentlig skuffelse fra kystflåten som får økt sin andel av kvoten. Det er forventet at kvotemeldingen vil medføre en reduksjon i konsernets kvote, utover den generelle kvotenedgang, med om lag 3.000 tonn torsk. Det er operasjonelt svært krevende å drive villfangstsegmentet med naturlige svingninger som medfører fallende kvoter og redusert driftsgrunnlag. Det er grunn til å forvente at det vil bli utfordrende å holde alle fartøy i normal drift i 2025. Konsernets industrielle aktivitetsplikt og sysselsetting hviler selvsagt på en forutsetning om volum. Debatten rundt endringen i kvotefordeling ble dessverre preget av vankunne og følelser. Lerøy og dets ansatte hadde forventet at fakta skulle telle tungt, men slik ble det ikke. Lerøy er en av de største private arbeidsgiverne i Nord-Norge, sysselsettingen bak selskapets kvoteenheter er betydelig. Det er trist å konstatere, men omfordelingen av kvoter fra trålflåten vil over tid lede til en videre nedbygging av arbeidsplasser i hvitfiskindustrien i Norge.

LSG arbeider med å utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i tillegg til kostnadseffektive løsninger tilbyr kvalitet, tilgjengelighet, servicegrad, sporbarhet og konkurransedyktige klima og miljømessige løsninger. Senere års investeringer i nedstrømsenheter som industrianlegg i Lerøy Midt, ny fabrikk i Stamsund og Båtsfjord og nye fabrikker i Spania, Nederland og Italia, forventer vi vil bidra positivt fremover. I denne verdikjeden har segment VAPS&D en sentral posisjon. Denne aktiviteten hadde en positiv utvikling i 2023, og det er gledelig å se at trenden fortsetter i 2024. Det forventes betydelig økt lønnsomhet i segmentet i 2024, sammenlignet med 2023 og i retning mot den ambisiøse målsettingen for 2025.

Som de fleste former for matproduksjon eller annen næringsvirksomhet har norsk havbruksnæring et potensiale til forbedring, men det er viktig å minne om at utgangspunktet er svært godt. Norsk havbruksnæring er noe så sjeldent som en globalt konkurransedyktig distriktsnæring som er både miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig. Næringen kan være en del av det globale grønne skiftet, samtidig som det sikres interessante arbeidsplasser i samfunn langs hele den norske kysten. Dette fordrer at politikere forstår næringen, dens muligheter og utfordringer. Styret kan bare håpe på at regjering og øvrige myndigheter, en gang, vil legge til rette for at næringens utvikling, herunder kunnskap og kapital, skal kunne fortsette. Det vil kreve en helhetlig næringspolitisk forståelse.

For 2024 forventer konsernet per i dag et slaktevolum på 193.500 tonn inkludert felles kontrollert virksomhet. Det forventes en videre forbedring i inntjening VAPS&D i 2024. Villfangstaktiviteten vil bli negativt påvirket av en lavere kvotesituasjon.

Gjennom 2023 og starten av 2024 ser vi i noen markedssegment at etterspørselen etter sjømat blir negativt påvirket av den generelle økonomiske utviklingen, men den overordnede etterspørsel etter sjømat er sterk. Historisk har etterspørsel etter sjømatprodukter holdt seg relativt godt i økonomiske nedturer. Konsernets produkter er sunne og gode. Produksjonen er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig.

Fiskemel og -olje

Ifølge IFFO* var samlet fiskemelproduksjon fra regionene Peru, Chile og Nord Atlanteren økt med 48,9% ved utgangen av uke 31 i 2024, sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen kommer fra Peru, som utgjør hele 292,8%. Resterende regioner har hatt en reduksjon i sin produksjon. Økningen i fiskeoljeproduksjonen er på 12,7% totalt for de ovennevnte regionene, Peru sin økning utgjorde 1.132%, mens det var reduksjon i produksjonen fra de øvrige regionene. I tillegg til et svært begrenset fiskeri i Peru i første halvår 2023, var også oljeutbyttet svært lavt. I første sesong i år har oljeutbyttet vært på mere normaliserte nivåer. Første fiskerisesong i Peru startet opp 16. april 2024 og totalkvoten ble satt til 2.475.000 tonn. Tilsvarende fiskerisesong i 2023 ble kansellert etter kun får dagers prøvefiske. Fiskeriet har vært godt, og sesongen ble avviklet på en god måte ifølge peruanske myndigheter, i overkant av 98% av totalkvoten var fisket innen sesongen ble stoppet 18. juli 2024.

I Nord Atlanteren var ICES sitt kvoteråd for 2024 en økning på 13% for kolmule, 216% for lodde i Barentshavet, sammenlignet med kvoterådet for 2023. Fiskeriet etter kolmule har også foregått i andre kvartal 2024.

* Kilde: IFFO, 31 week, 2024 (Regions Chile, Peru, Denmark/Norway, Iceland/North Atlantic)

Konsum (pelagisk)

Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det normalt fangstsesong for NVG-sild i perioden januar til april og fangst av Nordsjøsild fra mai og utover. Hovedsesongen for makrellfisket i Europa er om høsten og starter normalt opp i september. De siste årene har imidlertid sesongen startet allerede tidlig i august, dette som følge av at den norske flåten har fått redusert tilgang til UK sine farvann. Resterende kvoter på NVG-sild blir fisket i andre halvår. I Sør-Amerika er det hovedsesong for fiske etter hestmakrell i første halvår.

ICES sine kvoteråd for fangster i Nord Atlanteren i 2024 reflekterer en svak nedgang i fangst av makrell (5%), og en nedgang på 24% i fisket etter NVG-sild sammenlignet med kvoterådet for 2023.

SPRFMO har besluttet en økning på kvotene for hestmakrell i Sør-Stillehavet i 2024 på 15%. Dette er i tråd med den økningen som har vært de siste årene, og bekrefter en bærekraftig biomasse gjennom god forvaltning.

Oppsummert

Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets produkter er sunne og gode, samtidig som produksjonen er finansielt, klima- og miljømessig bærekraftig.

Konsernets strategi er, over tid, å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene hvor konsernet er etablert. Konsernet har hatt, har og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og opprettholde selskapets utbyttepolitikk.

Styret og ledelsen har over tid hatt fokus på å bygge et solid konsern, herunder sikre at konsernet har organisasjoner som er beredt til å løse utfordringer under vanskelige og omskiftelige rammevilkår.

Industriutvikling og sysselsetting i kapitalkrevende globalt konkurranseutsatte aktiviteter som havbruk, fiskeri og industri er krevende og forutsetter kunnskap og forutsigbarhet fra regulerende myndigheter. Slik forutsigbarhet setter krav til næringsutøvere, men ikke minst til at nasjonal politisk ledelse utøver en forsvarlig langsiktig næringspolitikk. Regjeringens innføring av grunnrenteskatt på norsk havbruk, vedtatt av Stortinget 31. mai 2023, utgjør en vesentlig risiko for næringens videre industrielle utvikling, herunder svekker næringens evne til å videreføre sitt samfunnsbidrag. Vedtaket er dessverre et eksempel på politisk risiko som vi tidligere, i nyere tid, ikke har erfart i Norge.

Sjømatselskapene må beholde kapitalen på linje med annet sammenlignbart næringsliv om de ikke skal tape terreng i internasjonal konkurranse. Ett særtrekk ved havbruksnæringen er at den norske private kapitalen er dominerende. Den kapitalen som er fundamentet i distrikts-Norge, betaler selskapsskatt og avgifter som andre næringer, men bidrar i tillegg allerede med milliarder gjennom produksjonsavgift, eksportavgift og skatt på kjøp av produksjonskapasitet. I og med at denne industriens eksistens er tuftet på norsk privat kapital gjør utbytteskatt og formueskatt at industriens kapital er hardest beskattet av all kapital.

Styret presiserer som i tidligere rapporter at usikkerheten knyttet til vurdering av fremtidig utvikling fortsatt er større enn normalt, ikke minst som følge av økt politisk risiko.

Konsernet og morselskapet er solid og har tilgang på konkurransedyktig finansiering. Konsernets produkter er sunne og gode, produksjonen er finansielt, klima og miljømessig bærekraftig, styret forventer derfor fortsatt en god underliggende etterspørselsvekst i årene som kommer. Konsernets gode posisjon i verdens sjømatnæring er det viktigste grunnlaget for styrets positive holdning til konsernets videre utvikling.

ERKLÆRING FRA STYRET OG KONSERNLEDER

Vi erklærer etter beste overbevisning at halvårsregnskapet for perioden 1. januar til 30. juni 2024 er utarbeidet i samsvar med IAS 34 – Delårsrapportering, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at halvårsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på halvårsregnskapet, de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode, og vesentlige transaksjoner med nærstående.

Storebø, 20. august 2024 Styret i Austevoll Seafood ASA

Styrets leder Helge Singelstad

Styremedlem Lill Maren Møgster

Styrets nestleder Hege Charlotte Bakken

Eirik D. Melingen Petter Dragesund Helge Møgster

Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Styremedlem Styremedlem Hege Solbakken Siren Grønhaug

Konsernleder Arne Møgster

FINANSIELL RAPPORT 2. KVARTAL OG FØRSTE HALVÅR 2024

Income statement (unaudited)

(audited)
All figures in MNOK Note Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 2023
Operating revenue and other income 4 8 612 8 452 16 985 16 454 33 774
Gain of sale of shares 1 265 0 1 265 0 0
Raw material and consumable used 4 278 4 702 8 426 8 656 18 610
Salaries and personnel expenses 1 146 1 112 2 506 2 406 4 857
Operating expenses 1 396 1 197 2 600 2 325 5 038
EBITDA (adj.) 7 3 057 1 441 4 717 3 067 5 269
Depreciation 502 473 1 002 926 1 909
EBIT (adj.) 7 2 555 968 3 715 2 141 3 360
EBIT (adj.) margin 30% 11% 22% 13% 10%
Income from associates 142 20 203 86 285
EBIT (adj.) incl. income from associates 2 697 988 3 918 2 228 3 645
Other income and expenses 21 73 60 94 284
Fair value adj. related to biological assets 3 178 76 240 537 77
Operating profit (EBIT) 2 854 992 4 099 2 671 3 438
Net interest expenses -175 -142 -327 -258 -527
Net other financial items -34 7 -41 12 -65
Profit before tax 2 645 857 3 731 2 425 2 845
Income tax expenses -473 -1 996 -819 -2 340 -2 501
Net profit 2 172 -1 139 2 911 85 344
Profit to non-controlling interest 1 067 -534 1 405 20 52
Profit to controlling interest 1 106 -605 1 507 64 292
EPS (adj.)* NOK 5,1 -3,2 6,9 -0,8 1,3
Earnings per share (EPS) NOK 5,5 -3,0 7,5 0,3 1,4
Diluted EPS NOK 5,5 -3,0 7,5 0,3 1,4
Other income and expenses
All figures in MNOK Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 2023
Impairment -1 38 0 38 142
Production tax (aquaculture) 37 18 64 35 129
Change in unrealised internal margin -16 2 -4 6 -2
Other non-operational items 0 15 0 15 15
Total other income and expenses 21 73 60 94 284
All figures in MNOK Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 (audited)
2023
Net earnings in the period 2 172 -1 139 2 911 85 344
Other comprehensive income
Currency translation differences -135 290 175 779 428
Other comprehensive income from associated companies 2 - 2 - -
Cash flow hedges -1 17 -4 -16 24
Others incl. tax effect 1 0 -4 -7 -5
Total other comprehensive income -133 307 169 756 446
Comprehensive income in the period 2 039 -831 3 080 841 790
Allocated to;
Minority interests 1 042 -451 1 445 189 175
Majority interests 997 -381 1 635 651 615

Condensed statement of comprehensive income (unaudited)

(unaudited) Statement of financial position

All figures in MNOK Note 30.06.2024 30.06.2023 (audited)
31.12.2023
ASSETS
Intangible assets 11 559 12 301 12 265
Vessels 2 656 2 679 2 730
Property, plant and equipment 8 597 8 173 8 368
Right-of-use assets 8 2 927 3 282 3 043
Investments in associated companies 5 3 585 3 474 3 572
Investments in other shares 45 39 40
Other long-term receivables 295 244 191
Total non-current assets 29 665 30 191 30 209
Inventories 3 12 692 12 042 11 865
Accounts receivable 3 259 3 270 3 106
Other current receivables 1 356 1 078 2 334
Cash and cash equivalents 6 968 5 352 5 475
Total current assets 24 275 21 742 22 780
Total assets 53 940 51 933 52 990
EQUITY AND LIABILITIES
Share capital 6 101 101 101
Treasury shares -18 -18 -18
Share premium 3 714 3 714 3 714
Retained earnings and other reserves 11 749 11 033 11 030
Non-controlling interests 12 918 12 232 12 215
Total equity 28 463 27 061 27 042
Deferred tax liabilities 6 209 5 702 5 970
Pensions and other obligations 4 13 4
Borrowings 8 864 9 050 8 850
Lease liabilities to credit institutions 888 949 939
Lease liabilities other than to credit institutions 1 306 1 560 1 381
Other non-current interest bearing debt 22 1 -
Other long-term liabilities 15 40 38
Total non-current liabilities 17 308 17 316 17 182
Short term borrowings 1 292 775 662
Lease liabilities to credit institutions 238 259 256
Lease liabilities other than to credit institutions 377 380 337
Overdraft facilities 1 735 1 249 1 462
Account payable 2 408 2 617 2 678
Other current liabilities 2 118 2 277 3 372
Total current liabilities 8 169 7 556 8 766
Total liabilities 25 477 24 871 25 948
Total equity and liabilities 53 940 51 933 52 990
Net interest bearing debt (NIBD) 6 071 6 930 6 715
Lease liabilities other than to credit institutions 1 683 1 940 1 719
NIBD incl. right of use assets liabilities 7 755 8 870 8 434
Equity ratio 53% 52% 51%

Condensed statement of changes in equity (unaudited)

(audited)
All figures in MNOK 30.06.2024 30.06.2023 31.12.2023
Equity at period start 27 042 28 162 28 162
Comprehensive income in the period 3 080 841 790
Dividends -1 643 -1 903 -1 905
Transactions with non-controlling interest -14 -6 -6
Other -2 -33 -
Total changes in equity in the period 1 422 -1 101 -1 120
Equity at period end 28 463 27 061 27 042

Cash flow statement (unaudited)

All figures in MNOK Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 (audited)
2023
Cash flow from operating activities
Profit before income tax 2 645 857 3 731 2 425 2 845
Fair value adjustment of biological assets -178 -76 -240 -537 -77
Taxes paid in the period -212 -148 -655 -251 -739
Depreciation and amortisation 502 473 1 002 926 1 909
Impairments -1 38 -0 38 142
Associated companies - net -142 -20 -203 -86 -285
Interest expense 230 178 452 314 716
Interest income -55 -35 -125 -56 -188
Change in inventories -396 -88 -590 -575 -857
Change in receivables 82 -319 -329 -649 -302
Change in payables -197 453 -264 236 281
Other operating cash flow incl. currency exchange -1 180 -386 -1 084 -408 -243
Net cash flow from operating activities 1 098 926 1 694 1 376 3 202
Cash flow from investing activities
Purchase of intangible and fixed assets -476 -440 -946 -911 -1 968
Purchase of shares and equity investments -8 - -8 -85 -85
Proceeds from sale of fixed assets/equity investments 1 997 53 2 004 63 83
Cash inflow from business combinations 25 -1 25 -1 -1
Dividends received 200 228 200 228 228
Interest income 55 35 125 56 188
Other investing activities - net -9 -18 -100 -13 33
Net cash flow from investing activities 1 785 -143 1 301 -663 -1 521
Cash flow from financing activities
Proceeds from new long term debt 604 3 311 1 068 3 479 3 948
Repayment of long term debt -482 -774 -776 -1 114 -2 147
Change in short term debt 1 -399 253 82 314
Interest paid -222 -200 -462 -336 -777
Dividends paid -1 615 -1 881 -1 643 -1 903 -1 905
Other finance cash flow - net -16 28 44 71 15
Net cash flow from financing activities -1 731 85 -1 516 278 -551
Net change in cash and cash equivalents 1 153 868 1 478 991 1 130
Cash, and cash equivalents at start of period 5 812 4 484 5 475 4 340 4 340
Exchange gains/losses (-) 3 -0 15 22 6
Cash and cash equivalents at period end 6 968 5 352 6 968 5 352 5 475

UTVALGTE NOTER TIL REGNSKAPET

NOTE 1 Anvendte regnskapsprinsipper

Denne delårsrapporten er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og den tilhørende standarden for delårsrapportering (IAS 34). Alle tall, utover årsregnskapstall fra år 2023, er ureviderte. Delårsregnskapet, inkludert historiske sammenlignbare tall, er basert på dagens IFRS standarder og tolkninger. Endringer i standarden og tolkninger kan medføre endringer i resultat.

Denne delårsrapporten inneholder ikke all nødvendig informasjon som er påkrevd av International Financial Reporting Standards (IFRS) i årsregnskapet og bør derfor leses i sammenheng med konsernets årsregnskap for 2023.

Det henvises til konsernets årsregnskap for 2023 for informasjon om standarder og fortolkninger som var gjeldende fra 1. januar 2023.

NOTE 2 Transaksjoner med nærstående parter

Det er gjennomført transaksjoner med nærstående parter i andre kvartal 2024. Transaksjoner mellom nærstående skjer til markedsmessige betingelser, og gjeldende transaksjonstyper er nærmere beskrevet i årsrapporten for 2023.

NOTE 3 Biologiske eiendeler

Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler til virkelig verdi i henhold til IAS 41 og IFRS 13. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi. Verdien på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet biomasse på uttakstidspunkt multiplisert med forventet salgspris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger.

Når det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert på faktisk antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.

I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fishpool. Forwardprisen for den måneden som fisken forventes slaktet i benyttes i beregningen av forventet kontantstrøm. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksportørtillegg og clearingkostnad, utgjør referanseprisen. For tiden publiserer ikke Fishpool forwardpriser lenger frem i tid enn til desember 2024. Det er derfor benyttet analytikerestimater på fremtidspriser for 2025 og 2026, der gjennomsnittet fra 5 ulike analytikerhus er lagt til grunn. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere.

Prinsippet om høyeste og beste bruk iht. IFRS 13 ligger til grunn både for verdsettelse og klassifisering. Faktisk markedspris per kilo kan variere i forhold til vekten på fisken. I verdi-beregningen er optimal slaktevekt, dvs. den vekten som fisken skal slaktes på, definert som den levende vekten som gir en slaktet vekt på 4 kilo. Dette tilsvarer 4,65 kilo levende vekt for laks og 4,76 kilo levende vekt for ørret. Optimal slaktevekt kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det (biologiske utfordringer etc.). I forhold til verdsettelse, vil kun fisk som har oppnådd en optimal slaktevekt klassifiseres som slakteklar fisk.

Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdi-justeringen av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

Resultatført verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter (1) verdijustering av biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) knyttet til tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle salg- og kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool. Fish Pool kontraktene er behandlet som finansielle instrumenter i balansen, hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.

NOTE 3 Biologiske eiendeler (forts.)

Omregning til levende vekt:

Høstet volum og netto tilvekst i oppstillingene nedenfor er beregnet med utgangspunkt i slaktet vekt (GWT), og med omregning til levende vekt (LWT). Ved omregning er det lagt til grunn et sløyesvinn på 14% for laks og 16% for ørret. Oppstillingen til Lerøy Seafood Group ASA inkluderer laks og ørret. Oppstilling til Br. Birkeland Farming AS inkluderer kun laks.

LWT = levende vekt målt i tonn

GWT = slaktet vekt målt i tonn

Lerøy Seafood Group ASA (amounts in NOK 1,000)

FAIR VALUE ADJUSTMENTS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS

FV adjustments over profit and loss Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 2023
Change FV adj. of biological assets 170 788 -20 921 193 163 543 823 167 331
Change in FV of onerous contracts 37 918 99 119 55 969 8 533 -42 369
Change in FV of fishpool contracts 0 0 0 0 0
Total FV adjustments over profit and loss 208 706 78 198 249 132 552 356 124 962

BALANCE SHEET ITEMS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS

Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities

Biological assets 30.06.2024 30.06.2023 31.12.2023
Cost on stock for fish in sea 5 771 058 5 235 699 5 294 231
Cost on stock for fry, brood, smolt and cleaning fish 581 467 497 895 454 775
Total cost on stock for biological assets * 6 352 526 5 733 594 5 749 007
FV adj. of fish in sea 2 868 639 3 051 968 2 675 476
FV adj. of fry, brood, smolt and cleaning fish 0 0 0
Total FV adj. of biological assets 2 868 639 3 051 968 2 675 476
Monthly discount rate applied 4,0 % 4,0 % 4,0 %
FV of fish in sea 8 639 698 8 287 667 7 969 708
FV of fry, brood, smolt and cleaning fish 581 467 497 895 454 775
Carrying amount of biological assets 9 221 165 8 785 562 8 424 483
Onerous contracts (liability)
Carrying amount of onerous contracts 0 -5 067 -55 969
* Cost on stock is historic costs after expensed mortality
SLAUGHTERED VOLUME:
Volume in gutted weight (GWT) Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 2023
Salmon 31 384 26 003 54 494 50 917 138 673
Trout 5 325 3 656 8 591 7 343 20 947
Total 36 709 29 659 63 085 58 261 159 620
VOLUME
Volume of fish in sea (LWT) Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 2023
Volume at beginning of period 98 151 92 816 97 977 97 923 97 923
Net growht during the period 46 143 42 071 77 077 36 964 186 239
Slaughtered volume during the period -42 833 -33 360 -73 593 -33 360 -186 185
Volume at end of period (LWT) 101 461 101 527 101 461 101 527 97 977
Specification of fish in sea (LWT) 30.06.2024 30.06.2023 31.12.2023
Salmon 83 587 86 484 83 230
Trout 17 874 15 043 14 747
Total 101 461 101 527 97 977
Salmon > 4.65 kg (live weight) * 13 119 0 10 961

Trout > 4.76 kg (live weight) * 178 149 0

* Defined as mature biological assets

NOTE 3 Biologiske eiendeler (forts.)

Br. Birkeland Farming AS (amounts in MNOK)

FAIR VALUE ADJUSTMENTS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS

Fair value adjustment over profit and loss Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 2023
Change FV adj. biological assets -31 -2 -9 -16 -48
Total FV adjustments over profit and loss -31 -2 -9 -16 -48

BALANCE SHEET ITEMS RELATED TO BIOLOGICAL ASSETS

Positive amounts are assets and negative amounts are liabilities

Biological assets H1 2024 H1 2023 2023
Cost on stock for fish in sea 222 257 281
Fair value adjustment fish in sea 61 102 70
Fair value fish in sea 283 359 351
Fry, brood and smolt
Carrying amount of biological assets 283 359 351

SLAUGHTERED VOLUME

Slaughtered volume in gutted weight (GWT) Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 2023
Total volume 2 632 1 988 5 845 4 412 7 416
- Salmon 2 632 1 988 5 845 4 412 7 416
VOLUME
Volume of fish in sea (LWT) Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 2023
Volume at beginning of period 4 956 4 146 4 465 4 784 4 784
Sale of biomass - - - - -1 158
Purchase of biomass - - 1 512 - 445
Net growth during the period 2 067 2 594 4 913 4 897 9 657
Slaughtered volume during the period -3 253 -2 561 -7 120 -5 502 -9 263
Volume at end of period (LWT) 3 770 4 179 3 770 4 179 4 465
Fish > 4.65 kg (live weight) - - 2 279

NOTE 4 Virksomhetsområdene

EBITDA (adj.)
Operating revenue and other income
EBIT (adj.)
All figures in MNOK Q2 2024 Q2 2023 Q2 2024 Q2 2023 Q2 2024 Q2 2023
Lerøy Seafood Group ASA 7 659 7 671 1 300 1 307 906 950
Austral Group S.A.A. 485 238 292 -157 233 -222
FoodCorp Chile S.A. 266 337 75 138 61 126
Br Birkeland Farming AS 326 233 135 147 119 127
Br Birkeland AS 1 919 59 1 846 0 1 831 -17
Elimination/HQ/others -779 -86 -590 5 -596 4
Total Group 9 878 8 452 3 057 1 441 2 555 968
Pelagia Group
50%
1 457 1 257 161 165 108 116
Total Group incl. JV 11 334 9 709 3 218 1 606 2 663 1 084

a) Includes gain from sale of shares, total MNOK 1 265

Operating revenue and other income EBITDA (adj.) EBIT (adj.)
All figures in MNOK H1 2024 H1 2023 H1 2024 H1 2023 H1 2024 H1 2023
Lerøy Seafood Group ASA 14 768 14 645 2 534 2 644 1 749 1 939
Austral Group S.A.A. 1 055 703 407 -107 290 -232
FoodCorp Chile S.A. 591 620 197 259 169 236
Br Birkeland Farming AS 640 477 258 270 225 234
Br Birkeland AS 2 075 149 1 915 17 1 885 -15
Elimination/HQ/others -879 -139 -594 -17 -603 -21
Total Group 18 250 16 454 4 717 3 067 3 715 2 141
Pelagia Group
50%
2 937 2 779 297 358 192 261
Total Group incl. JV 21 187 19 232 5 014 3 426 3 907 2 402

a) Includes gain from sale of shares, total MNOK 1 265

Operating revenue and other income EBITDA (adj.) EBIT (adj.)
All figures in MNOK FY 2023 FY 2023 FY 2023
Lerøy Seafood Group ASA 30 906 4 831 3 335
Austral Group S.A.A. 1 000 -183 -418
FoodCorp Chile S.A. 966 225 176
Br Birkeland Farming AS 789 331 268
Br Birkeland AS 357 91 28
Elimination/HQ/others -244 -27 -30
Total Group 33 774 5 269 3 360
Pelagia Group
50%
6 500 862 654
Total Group incl. JV 40 275 6 131 4 014

a) Includes gain from sale of shares, total MNOK 1 265

NOTE 4 VIRKSOMHETSOMRÅDENE (forts.)

Slaugthered salmon GWT) Wild Catch Sales volume FM/oil/FPC Sales volume Frozen/Fresh
Volumes in 1,000 tonnes Q2 2024 Q2 2023 Q2 2024 Q2 2023 Q2 2024 Q2 2023 Q2 2024 Q2 2023
Lerøy Seafood Group ASA 36,7 29,7 17,8 23,7
Austral Group S.A.A. 237,2 10,4 15,6 7,7 - 9,7
FoodCorp Chile S.A. 33,7 33,5 3,4 5,1 14,9 15,7
Br Birkeland Farming AS 2,6 2,0
Br Birkeland AS 2,3 7,7
Total Group 39,3 31,6 291,0 75,3 19,0 12,7 14,9 25,4
Pelagia Group *
50%
248,3 293,0 42,3 46,4 20,6 18,6
Norskott Havbruk AS
50%
6,1 3,2
Total Group incl. JV 45,5 34,8 539,3 368,3 61,3 59,1 35,6 44,0

* Pelagia, includes 100% of raw material intake,and of the 50% sales volumes

Slaugthered salmon GWT)
Wild Catch
Sales volume FM/oil/FPC Sales volume Frozen/Fresh
Volumes in 1,000 tonnes H1 2024 H1 2023 H1 2024 H1 2023 H1 2024 H1 2023 H1 2024 H1 2023
Lerøy Seafood Group ASA 63,1 58,3 41,9 49,0
Austral Group S.A.A. 256,9 70,6 36,4 28,6 4,2 16,3
FoodCorp Chile S.A. 88,3 98,5 6,1 7,5 39,7 37,1
Br Birkeland Farming AS 5,8 4,4
Br Birkeland AS 23,5 21,7
Total Group 68,9 62,7 410,7 239,8 42,5 36,1 43,9 53,4
Pelagia Group *
50%
737,0 770,9 76,4 82,6 52,1 60,5
Norskott Havbruk AS
50%
9,8 5,7
Total Group incl. JV 78,7 68,4 1 147,6 1 010,7 118,9 118,7 95,9 113,9

* Pelagia, includes 100% of raw material intake,and of the 50% sales volumes

Slaugthered salmon GWT)
Wild Catch
Sales volume FM/oil/FPC Sales volume Frozen/Fresh
Volumes in 1,000 tonnes FY 2023 FY 2023 FY 2023 FY 2023
Lerøy Seafood Group ASA 159,6 75,9
Austral Group S.A.A. 184,1 38,0 22,5
FoodCorp Chile S.A. 119,5 14,8 47,7
Br Birkeland Farming AS 7,4
Br Birkeland AS 36,8
Total Group 167,0 416,4 52,8 70,2
Pelagia Group *
50%
1 380,2 168,1 132,4
Norskott Havbruk AS
50%
12,4
Total Group incl. JV 179,5 1 796,5 220,9 202,6

* Pelagia, includes 100% of raw material intake,and of the 50% sales volumes

NOTE 5 Tilknyttede selskap

Share of
All figures in MNOK net profit Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 2023
Norskott Havbruk AS* a) 50.0% 61 -78 94 -95 -168
Pelagia Holding AS b) 50.0% 60 64 73 140 388
Others 21 34 36 41 65
Income from JV and associates 142 20 203 86 285
Fair value adj. related to biological assets -10 -6 -14 2 -6
Income from JV and associates before fair value adj. 131 14 189 88 279
Investment in JV and associates:
Norskott Havbruk
Pelagia Holding AS
Others
Total investment
1 241
1 880
463
3 585
1 232
1 770
472
3 474
1 107
1 980
485
3 572
Dividend received from JV and associates
Norskott Havbruk
- -
Pelagia Holding AS 200 225 200 225 225
Others - 3 - 3 3
Total dividend received 200 228 200 228 228

a) Lerøy Seafood Group ASA owns 50% of Norskott Havbruk AS

b) Austevoll Seafood ASA owns 50% of Pelagia Holding AS

NOTE 6 Oversikt over 20 største aksjonærer per 30.06.2024

Investor Number of shares % of top 20 % of total
LACO AS 112 605 876 74.29 55.55
STATE STREET BANK AND TRUST COMP 4 318 372 2.85 2.13
PARETO AKSJE NORGE VERDIPAPIRFOND 3 984 705 2.63 1.97
J.P. MORGAN SE 3 629 178 2.39 1.79
OM HOLDING AS 3 010 636 1.99 1.49
FOLKETRYGDFONDET 2 950 377 1.95 1.46
SIX SIS AG 2 066 583 1.36 1.02
STATE STREET BANK AND TRUST COMP 2 014 198 1.33 0.99
THE BANK OF NEW YORK MELLON SA/NV 1 907 364 1.26 0.94
JPMORGAN CHASE BANK, N.A., LONDON 1 873 220 1.24 0.92
VERDIPAPIRFONDET FONDSFINANS NORGE 1 686 118 1.11 0.83
PRIMA ESTATE AS 1 500 000 0.99 0.74
VERDIPAPIRFONDET STOREBRAND NORGE 1 418 542 0.94 0.70
J.P. MORGAN SE 1 382 707 0.91 0.68
STATE STREET BANK AND TRUST COMP 1 363 986 0.90 0.67
DANSKE INVEST NORSKE INSTIT. II. 1 272 763 0.84 0.63
STATE STREET BANK AND TRUST COMP 1 247 573 0.82 0.62
VPF SPAREBANK 1 UTBYTTE 1 175 000 0.78 0.58
VPF FONDSFINANS UTBYTTE 1 100 000 0.73 0.54
SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB 1 073 717 0.71 0.53
Total number owned by top 20 151 580 915 100.00 74.77
Total number of shares 202 717 374

NOTE 7 Alternative resultatmål

Austevoll Seafood Group sitt regnskap er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB) og vedtatt av EU. I tillegg har styret og ledelsen valgt å presentere noen alternative resultatmål for å øke forståelsen av konsernets utvikling, og det er styret og ledelsen sin oppfatning at dette er resultatmål som etterspørres og brukes av investorer, analytikere, kredittinstitusjoner og andre interessenter. De alternative resultatmålene er utledet fra resultatmål definert i IFRS. Tallene er definert nedenfor og kalkulert på en konsistent måte, og presenteres i tillegg til øvrige resultatmål, i tråd med Guidelines for Alternative Performance Measures fra European Securities and Markets Authority (ESMA).

EBITDA (adj.) og EBIT (adj.) tidligere Operasjonell EBITDA og operasjonell EBIT

EBITDA (adj.) og EBIT (adj.) er to alternative resultatmål som benyttes av konsernet, og som er vanlige å benytte innenfor havbruk. For å møte ledelsens, investorers og analytikernes informasjonsbehov med henblikk på prestasjon og sammenlignbarhet i bransjen, har de to nevnte alternative resultatmålene nå blitt implementert i konsernet. De erstatter de tidligere benyttede alternative resultatmålene driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler og driftsresultat før avskrivninger og verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler.

I EBITDA (adj.) og EBIT (adj.) er enkelte poster ekskludert. Den vesentligste av disse postene er virkelig verdijustering på biologiske eiendeler. Grunnen til at denne posten er ekskludert er fordi den ikke har noe å gjøre med konsernets operasjonelle prestasjon. Endringen i virkelig verdi kommer fra endringer i fremtidspriser (forward prices) for laks, offentliggjort av Fishpool. En annen post som er ekskludert, er avsetning tapskontrakter. Denne posten er indirekte relatert til biologiske eiendeler, siden tapet beregnes med basis i den økte verdien på fisk i sjø som følge av virkelig verdijustering. I tillegg er produksjonsavgiften, som ble innført i 2021, på slaktet volum av laks og ørret, ekskludert. Dette begrunnes med at produksjonsavgiften er skatterelatert. Den ble innført som et alternativ til grunnrenteskatt. Videre er isolerte hendelser, som ikke forventes å inntreffe igjen, slik som forlikskostnader, ekskludert. Denne type kostnader ansees som ikke relevant for den nåværende operasjonelle aktiviteten, og dermed ikke relevant for dem som skal analysere resultat fra operasjonell drift i perioden. Avslutningsvis er også urealisert internfortjeneste knyttet til varer på lager ekskludert. Tilbakemeldingene fra investorer og analytikere har vært at denne periodiseringsposten har vært forstyrrende når operasjonelt resultat for perioden skal evalueres. Siden denne posten likevel er ubetydelig for periodens resultat, har den blitt ekskludert fra de to alternative resultatmålene.

Konsernets investeringer i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper er betydelige aktører i sine segment og representerer store verdier for konsernet. Inntekt fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper er derfor vist på separat linje og inngår derfor i EBIT (adj.) inkludert inntekt fra tilknyttet virksomhet.

Netto rentebærende gjeld (NIBD)

NIBD er et alternativt resultatmål som benyttes av konsernet. Tallet forteller hvor mye kapital konsernet sysselsetter, og er et viktig nøkkeltall for interessenter som har som formål å yte konsernet finansiering, og for interessenter som ønsker å verdsette selskapet. Derfor definerer konsernet NIBD som rentebærende forpliktelser, både kortsiktige og langsiktige, til personer eller institusjoner der hovedformålet er å yte finansiering og/eller kreditt, fratrukket rentebærende kontanter eller kontantekvivalenter. Dette innebærer at langsiktige rentebærende fordringer (eiendel) og andre leieforpliktelser utover leasing gjeld til kredittinstitusjoner (gjeld) ikke inngår. Sistnevnte komponent omfatter mesteparten av de nye leieforpliktelsene som ble balanseført i forbindelse med implementeringen av IFRS 16. Følgende komponenter fra balansen inngår:

30.06.2024 30.06.2023 31.12.2023
1 195
9 533
1 462
5 475
6 715
1 126
10 178
1 735
6 968
6 071
1 207
9 826
1 249
5 352
6 930

* Both long-term and short-term portion

NOTE 8 Bruksretteiendeler

Konsernet implementerte 1. januar 2019 IFRS 16 Leieavtaler. Denne standarden har medført at nærmest alle leieavtaler balanseføres, siden skillet mellom operasjonell og finansiell leasing, for leietaker, er opphørt. Det er gitt unntak for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi.

Leieforpliktelsene (tidligere operasjonell lease) er målt til nåverdien av de fremtidige leiebetalingene. Leiebetalingene er diskontert med konsernets estimerte marginale gjennomsnittlige lånerente (4 %). Renten på leieforpliktelsen i hver regnskapsperiode av leieperioden skal være det beløpet som gir en konstant periodisk rente for leieforpliktelsens gjenstående saldo (annuitetsprinsippet). Rentekostnaden knyttet til forpliktelsen presenteres som finanskostnad. I resultatoppstillingen er derfor leiekostnader som tidligere inngikk i varekostnad og andre driftskostnader nå presentert som avskriving og rentekostnad.

Bruksretteiendelene avskrives lineært fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av bruksretteiendelens utnyttbare levetid eller slutten av leieperioden. I kontantstrømoppstillingen presenteres kontantutbetalinger for leieforpliktelsens hovedstol (avdragsdelen) innenfor finansieringsaktiviteter. Det samme gjelder kontantutbetalinger for leieforpliktelsens rentedel.

Tabellen viser fordelingen av bruksretteiendeler på sine respektive anleggsgrupper.

Plant,
equipment
and other
Right-of-use assets (All figures in MNOK) Land Buildings fixtures Vessels Total
Carrying value 01.01. 31 510 1 345 1 157 3 043
Foreign currency translation differences 0 0 1 0 1
Right-of-use assets acquired 0 19 132 118 270
Disposal 0 0 -3 0 -3
Depreciation -3 -31 -182 -124 -339
Business combinations 0 0 0 0 0
Reclassification 0 0 0 -45 -45
Carrying value 30.06.2024 29 499 1 294 1 106 2 927

NOTE 9 Skattekostnad, inkl. ny grunnrenteskatt på havbruk (i sjø) fra 01.01.2023

Stortinget vedtok 31. mai 2023 å innføre en grunnrenteskatt på havbruk med en skattesats på 25%. Skatten legges oppå resultat etter skatt på kommersielt sjøbasert lakseoppdrett, og er en tilleggsskatt på havbruk.

Grunnrenteskatten kommer i tillegg til ordinær selskapsskatt på 22%, slik at samlet skattesats for havbruk blir på 47%. Den nye skatten ble vedtatt med tilbakevirkende kraft med virkning fra 1. januar 2023.

TOTAL TAX EXPENSES IN COMPREHENSIVE INCOME Q2 2024 Q2 2023 H1 2024 H1 2023 2023
Regular corporate tax -308 -193 -596 -537 -590
Resource rent tax incl. implementation effect
(payable and deferred tax) -165 -1 803 -223 -1 803 -1 912
Income tax expenses in comprehensive income -473 -1 996 -819 -2 340 -2 501

Fra 1. januar 2024 er produksjonsavgiften NOK 0,935 per kilo norsk oppdrettslaks, og kan ikke lenger fradragsføres ved beregning av ordinær norsk selskapsskatt.

Betalt produksjonsavgift gir imidlertid fradrag ved beregning av betalbar grunnrenteskatt.

Talk to a Data Expert

Have a question? We'll get back to you promptly.