Nekkar — Annual Report 2015

Apr 29, 2016

Aksjonærinformasjon

Dato	Endring i aksjeantall Pris (NOK) Utbytte pr		aksje (NOK)	Resultat pr aksje	Egenkapital	pr aksje Antall aksjer ('000)	Markedsverdi (MNOK)
	Offentlig tegning ved børsintroduksjon	46,00	-	-	-	1 911	88
03.05.95	Åpningskurs børs	53,00	-	-	-	1 911	101
31.12.95	Aksjesplitt 1:2	25,24	-	0,05	14,68	3 822	96
31.12.96	Rettet emisjon	29,26	-	-2,64	12,50	4 292	126
31.12.97	Rettet emisjon	29,26	-	4,46	11,90	5 146	151
31.12.98	Rettet emisjon	10,97	-	0,02	11,98	5 361	59
31.12.99	Rettet emisjon	10,24	-	0,97	13,81	5 861	60
31.12.00	Rettet emisjon	17,92	-	-0,27	15,31	6 873	123
31.12.01	Rettet emisjon	12,44	-	0,60	15,05	6 988	87
31.12.02	Rettet emisjon	5,67	-	0,83	15,64	14 846	84
31.12.03	Rettet emisjon	7,56	-	0,04	15,07	14 846	112
31.12.04	Rettet emisjon	14,13	-	0,70	17,05	16 315	231
31.12.05	Rettet emisjon	23,43	-	2,19	19,63	20 116	471
31.12.06	Rettet emisjon	52,90	-	2,92	26,58	22 493	1 190
31.12.07	Rettet emisjon	73,32	1,00	3,07	36,27	25 738	1 887
31.12.08	Rettet emisjon	12,47	1,25	1,41	38,18	25 908	323
31.12.09	Offentlig emisjon NOK 6,00 pr aksje	5,70	-	-5,72	13,78	67 908	387
31.12.10	Rettet emisjon, NOK 6,00 pr aksje	7,60	-	-2,76	10,76	74 631	567
	31.12.11 Konvertert obligasjonslån NOK 9,28 pr aksje	9,47	-	0,30	11,10	75 691	717
	31.12.12 Konvertert obligasjonslån NOK 9,28 pr aksje	9,40	5,77	5,47	9,89	86 606	814
31.12.13		6,21	1,00	-2,36	6,54	86 606	538
31.12.14		4,75	-	0,21	7,05	86 606	411
31.12.15		2,79	-	-0,55	7,32	86 606	242

Aksjonærer	Aksjer	%	Land
SKEIE TECHNOLOGY AS	22 655 763	26,16	NOR
RASMUSSENGRUPPEN AS	11 512 506	13,29	NOR
SKEIE CAPITAL INVEST	4 203 361	4,85	NOR
HOLBERG NORGE	3 761 575	4,34	NOR
BARRUS CAPITAL AS	3 465 005	4	NOR
SKAGEN VEKST	3 035 946	3,51	NOR
PIMA AS	2 440 304	2,82	NOR
CIPI LAMP UCITS	2 232 886	2,58	IRL
MERTOUN CAPITAL AS	1 769 598	2,04	NOR
PHAROS SICAV SIF	1 696 936	1,96	LUX
ITLUTION AS	1 475 261	1,7	NOR
SKANDINAVISKA ENSKILDA	1 453 232	1,68	SWE
SKANDINAVISKA ENSKILDA	1 018 052	1,18	FIN
AVANT AS	1 000 000	1,15	NOR
AVANZA BANK AB	914 435	1,06	SWE
EUROCLEAR BANK S.A.	747 809	0,86	BEL
GLASTAD INVEST AS	668 000	0,77	NOR
TRAPESA AS	634 147	0,73	NOR
NORDEA AVKASTNING	590 739	0,68	NOR
SANDGRIND PER CHRISTIAN	545 000	0,63	NOR
Totalt, 20 største aksjonærer		0,00 %
Øvrige	86 605 660 100,00 %
Totalt	86 605 660 100,00 %

*) Per 19. april 2016

AKSJEKURSUTVIKLING

UTVIKLING I MARKEDSVERDI (NOK) 20 STØRSTE AKSJONÆRER*)

FINANSKALENDER

50 000 000 100 000 000 150 000 000 200 000 000 250 000 000 300 000 000 350 000 000 400 000 000 450 000 000 500 000 000 0 05.01.15 05.02.15 05.03.15 05.04.15 05.05.15 05.06.15 02.07.15 05.08.15 05.09.15 05.10.15 05.11.15 05.12.15 31.12.15

Konsernets driftsresultat før skatter og avgifter (EBITDA) i 2015 ble MNOK 155, en forbedring på MNOK 50 sammenlignet med 2014. EBITDA for 2015 er påvirket av en engangsgevinst på MNOK 104 fra konsolideringen av TTS Hua Hai (THH) fra 2. kvartal 2015, og av en engangskostnad i offshoresegmentet på MNOK 37 knyttet til restrukturering og nedskrivning av eiendeler. Når EBITDA for 2015 sammenlignes med 2014, må det tas hensyn til en positiv engangseffekt på MNOK 101 i 2014, knyttet til endringer i konsernets pensjonsforpliktelser. Justert for de ovennevnte engangseffektene, er operasjonell EBITDA for 2015 forbedret med MNOK 84 sammenlignet med 2014.

Konsernets samlede driftsinntekter i 2015 ble MNOK 3 051, opp 24 % sammenlignet med 2014. Økningen skyldes i hovedsak konsolideringen av TTS Hua Hai fra 2. kvartal 2015, som ble delvis motvirket av effekten av et fallende offshoremarked. I 2015 opplevde TTS nok en gang fin fremgang for servicevirksomheten, samt økte salgsinntekter basert på solide posisjoner i RoRoog tungløftmarkedene.

Konsernet fikk et underskudd før skatt på MNOK 15 i 2015, sammenlignet med et overskudd på MNOK 23 i 2014. Resultatsvekkelsen skyldes nedskrivinger på MNOK 65 av immaterielle eiendeler og anleggsmidler knyttet til forretningsenheten Offshore og Liftec OY.

Ordrereserven utgjorde MNOK 4 015 ved utgangen av 2015, opp fra MNOK 3 627 ved utgangen av 2014. Tallet inkluderer 50 % av ordrereserven i TTS' felleseide selskaper i Kina. Økningen i ordrereserven er hovedsakelig en effekt av konsolideringen av THH.

I 2015 har TTS fortsatt arbeidet med å redusere både direkte og indirekte kostnader gjennom å forbedre arbeidsprosesser, etablere kostnadseffektive verdikjeder og utnytte synergier på tvers av konsernet. Offshoremarkedet har vært enda vanskeligere enn forventet ved inngangen til 2015, og kostnadskutt – inkludert betydelige justeringer av arbeidsstokken – har blitt gjennomført for å tilpasse kapasiteten til ordreboken.

Viktige tiltak i bedriften ble videreført i 2015. En omfattende Key Account Management-organisasjon er etablert for å videreutvikle TTS' kundeforhold og for å styrke satsingen på komplette løsninger rettet mot bestemte skipstyper. TTS' Strategic Sourcing Group er ytterligere styrket for å sikre mer kostnadseffektive innkjøp fra konsernets underleverandører.

TTS har styrket sin posisjon i det viktige kinesiske markedet i 2015. Det nye felleseide selskapet TTS SCM startet driften i Kina i 2015, og har fått en rekke ordrer på leveranser av tungløftkraner til kinesiske kunder. Videre har TTS styrket kontrollen over det felleseide selskapet TTS Hua Hai, som er konsolidert som datterselskap i TTS' konsernregnskap fra 2. kvartal 2015. TTS har også styrket fokuset på det felleseide selskapet TTS Bo Hai i 2015. Denne utviklingen av aktivitetene i Asia gir viktige bidrag til gjennomføringen av TTS' langsiktige strategi.

Mål og strategi

TTS Groups hovedformål er å designe, utvikle og levere lastehåndterings- og tilgangssystemer og tilhørende tjenester av høy kvalitet til den globale marine- og offshoreindustrien. TTS vil skape merverdier og økt effektivitet for kundene gjennom et dedikert fokus på kvalitet, effektiv prosjektgjennomføring og kundeorienterte tjenester kombinert med en innovativ tilnærming til bruk av ny teknologi.

TTS offentliggjorde i 2014 en langsiktig målsetting om å etablere seg som system- og tjenesteleverandør innenfor den globale maritime industrien og offshoreindustrien med en omsetning på MNOK 6 000 innen 2020. For å nå dette målet innen 2020-2022, forfølger TTS aktivt nye muligheter, særlig innenfor tungløftmarkedet, for å kompensere for det bratte fallet i offshoremarkedet siden 2014. Konsernet arbeider hovedsakelig ut fra en organisk vekststrategi basert på økte markedsandeler og økt kontraktsverdi per salg, men også med å utvide produktporteføljen gjennom partnerskap, samarbeid og kjøp av perifere produkter i verdikjeden.

• Viktige delmål omfatter: Å alltid bli betraktet som potensiell leverandør til nye og pågående prosjekter og oppnå en markedsandel på minst 30 % globalt innenfor våre sentrale satsingsområder.
• Å tilby en produktteknologi som er blant topp tre i alle segmenter der vi konkurrerer.
• Å levere komplette serviceløsninger for de viktigste skipstypene innenfor våre markedssegmenter.
• Å etablere et lønnsomhetsnivå som er på linje med bransjesnittet.

For å nå disse målene, fokuserer TTS Group på

• følgende strategiske hovedlinjer: Å dra veksler på konsernets sterke markedsposisjon og kostbase i Kina; inkludert videreutvikling av det strategiske partnerskapet med de store statseide skipsbyggerne og økt produksjonssamarbeid med kinesiske partnere.
• Markedsføring med fokus på skipstyper; herunder utvidelse av produktporteføljen og fokus på komplette løsninger og tjenester for viktige skipstyper innenfor våre satsingsområder.
• Å bygge en sterk Key Account Managementstruktur for å ivareta nøkkelkunders behov og ligge i forkant av deres utfordringer.
• Ytterligere styrking av tilbudet innenfor vedlikehold og reparasjon gjennom utrulling av nye servicestasjoner med strategisk beliggenhet i forhold til viktige havner og

offshorebaser. Dyrke langsiktige kunderelasjoner ved å tilby serviceintervallavtaler og andre tjenester skreddersydd for å dekke fartøyenes servicebehov gjennom hele levetiden.

• Fortsatt fokus på kostnadsreduksjon gjennom interne Momentum-programmet, strukturelle endringer i sourcing og arbeidsflyt og etablering av integrerte, kostnadseffektive verdikjeder for hele konsernet.

Drift og forretningsenheter

TTS Group driver en verdensomspennende virksomhet med datterselskaper eller kontorer i 15 land: Belgia, Brasil, Kina, De forente arabiske emirater, Finland, Tyskland, Hellas, Italia, Norge, Polen, Singapore, Sør-Korea, Sverige, USA og Vietnam. I tillegg er TTS representert av agenter flere andre steder.

TTS har organisert virksomheten i seks forretningsenheter. De tre enhetene, RoRo/Cruise/ Navy, Container/Bulk/Tank og Multipurpose/ General Cargo er rettet mot de tre viktigste shippingsegmentene, mens Offshore-enheten fokuserer på offshorefartøy og riggmarkedet. Forretningsenheten Shipyard Solutions leverer skipsheiser og transfersystemer. Den siste enheten, Services, tilbyr et bredt spekter av vedlikeholds- og reparasjonstjenester for hele TTS' produktportefølje.

RORO/CRUISE/NAVY (FORRETNINGSENHETEN RCN) Forretningsenheten RCN leverer komplette lastehåndteringsløsninger for RoRo-skip, bilskip, cruiseskip, passasjerferger og marinefartøy samt systemer for passasjertilgang og logistikkløsninger for terminaler. Produktporteføljen omfatter interne og eksterne ramper, deksler og dører, hydrauliske og elektriske drivsystemer, heisbare dekk, landganger og linkspansystemer samt løsninger for automatisk fortøyning.

CONTAINER/BULK/TANK (FORRETNINGSENHETEN CBT) CBT-enheten leverer komplette

lastehåndteringsløsninger for containerskip, tankskip og bulkskip. Produktspekteret omfatter vinsjer, daviter, kraner og lukedeksler. Etter endringer i de styrende dokumentene for det felleseide selskapet TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd. (THH), kontrollerer TTS nå

Årsberetning 2015

Regnskapsåret 2015 er preget av et stabilt marint marked og samtidig av en kraftig nedgang i offshoremarkedet. Den underliggende lønnsomheten i de marine segmentene forbedret seg i 2015 gjennom en kombinasjon av kostnadsreduksjoner og økt operasjonell effektivitet. Den positive utviklingen i de marine segmentene og tiltakene som er gjennomført i offshoreenheten, gir styret grunn til å tro at TTS har lagt et godt grunnlag for å levere lønnsom vekst i tiden som kommer.

THH, som er fullt ut konsolidert i konsernregnskapet fra og med 2. kvartal 2015.

To av TTS' felleseide selskaper i Kina er del av forretningsenheten CBT. TTS eier 50 % av TTS Bo Hai Machinery Co. Ltd. (TBH) sammen med partneren Dalian Shipbuilding Industry Co. Ltd. (DISC). Gjennom kontrollen over det felleseide datterselskapet TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd., har TTS en eierandel på 40 % i Jiangnan (Nantong) TTS Ships Equipment Co. Ltd.

OFFSHORE (FORRETNINGSENHETEN OFF)

Forretningsenheten OFF tilbyr håndteringssystemer for den offshorebaserte delen av energibransjen og den tilknyttede service- og leverandørnæringen. Enheten leverer håndteringsutstyr for offshore konstruksjonsog supplyvirksomhet, for boreskip, rigger, bolig- og service-enheter, samt spesialutstyr for tungløft og såkalte utility ships. Produktspekteret spenner fra offshorekraner og AHC-kraner til fortøyningsvinsjer, interne og eksterne lukedeksler og porter.

MULTIPURPOSE/GENERAL CARGO (FORRETNINGSENHETEN MPG)

Forretningsenheten MPG leverer håndteringssystemer for multipurpose-skip, tunggodsskip og lasteskip med særskilte behov knyttet til håndtering av spesiallast eller gjennomføring av særlig utfordrende prosjekter. Produktporteføljen inkluderer tungløftkraner, sideportanlegg, lukedeksler og fortøyningsvinsjer.

I desember 2014 etablerte TTS NMF GmbH, et datterselskap av TTS Group, og South China Marine Machinery Co. Ltd., som eies av China State Shipbuilding Corporation (CSSC), et nytt felleseid selskap i Kina. Det nye selskapet, TTS-SCM Marine and Offshore Machinery Co. Ltd., leverer tungløftkraner både innenfor marine- og offshoresegmentet til et voksende marked i Øst-Asia.

SHIPYARD SOLUTIONS (FORRETNINGSENHETEN SYS)

Forretningsenheten SYS tilbyr skipsheiser og transfersystemer så vel som komplette produksjonslinjer for skipsverft og andre relevante virksomheter. Produktporteføljen omfatter også transliftere og såkalte multiwheelers.

SERVICES (FORRETNINGSENHETEN SER)

Forretningsenheten SER tilbyr verdensomspennende vedlikeholds- og reparasjonstjenester for hele spekteret av TTS' produkter, inkludert reservedeler, serviceintervallavtaler og livstidsløsninger for service, vedlikehold og reparasjon. TTS styrker stadig sin globale tilstedeværelse i servicemarkedet gjennom etablering av nye servicestasjoner.

TTS Group

Morselskapet i konsernet, TTS Group ASA, er lokalisert i Bergen og notert på Oslo Børs med tickerkode TTS.

Konsernet driver en internasjonal virksomhet og hadde 1093 (1053) ansatte ved utgangen av 2015, i tillegg til 66 (116) ansatte på midlertidige kontrakter. Gjennom 2015 har antallet ansatte i forretningsenheten OFF blitt redusert på grunn av et utfordrende marked. Antallet ansatte har økt i andre forretningsenheter, delvis fordi THH er inkludert 100 %, og delvis på grunn av utvidelse av serviceaktivitetene på andre områder.

GEOGRAFISK FORDELING AV TTS-ANSATTE

Gjennomgang av årsregnskapet ÅRSRESULTATET FOR 2015

Hele året

MNOK		2015 2014
Omsetning		3 051 2 454
EBITDA*	155	105
Driftsresultat**	32	61
Netto finansposter	-47	-38
Overskudd/underskudd før skatt	-15	23
Netto resultat fra løpende virksomhet	-40	-22
Totalt netto resultat inkl. avhendet virksomhet	-40	18

* EBITDA for 2015 inkluderer en reduksjon på MNOK 38 knyttet til restrukturering og nedskrivninger i forretningsenheten OFF, samt en engangsgevinst på MNOK 104 fra konsolideringen av TTS Hua Hai (THH). En positiv engangseffekt på MNOK 101, fra endringer i konsernets pensjonsforpliktelser, inngår i 2014-tallene. ** I tillegg til EBITDA-effektene nevnt over, inkluderer driftsresul tatet engangseffekter fra nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i forretningsenheten OFF med MNOK 45 og nedskrivninger av immaterielle eiendeler i forretningsenheten SYS (Liftec) med MNOK 20.

Konsernets samlede omsetning i 2015 var MNOK 3 051, som representerer en økning på 24 % i forhold til 2014. Omsetningsøkningen kommer hovedsakelig fra TTS Hua Hai, som er konsolidert 100 % i TTS' konsernregnskap fra 2. kvartal 2015 (MNOK 667), i tillegg til positive effekter av økt aktivitet i markedene for tungløftkraner og RoRo-utstyr. Denne omsetningsøkningen er delvis motvirket av fallende etterspørsel etter visse typer handelsskip og betydelig redusert aktivitet innen offshoresegmentet.

Driftskostnader og tap på prosjekter ble redusert sammenlignet med 2014. Konsernets EBITDA for året utgjorde MNOK 155, en forbedring på MNOK 50 sammenlignet med 2014. EBITDA for 2015 ble påvirket av en engangsgevinst på MNOK 104 fra konsolideringen av TTS Hua Hai (THH) fra 2. kvartal 2015, delvis motvirket av en kostnad i offshoresegmentet på MNOK 38 knyttet til restrukturering og nedskrivninger. Ved sammenligning av EBITDA for 2015 med 2014, må det tas hensyn til en positiv engangseffekt på MNOK 101 i 2014 knyttet til endringer i konsernets pensjonsordninger. Justert for disse engangseffektene, er den underliggende EBITDA for 2015 forbedret med MNOK 84 sammenlignet med 2014.

Forretningsenheten SER bidrar i særlig grad positivt til resultatet. Det svake offshoremarkedet sammen med lav kapasitetsutnyttelse og prispress i forretningsenhetene CBT og MPG, samt svak gjennomføring av enkelte store prosjekter, bidrar samtidig negativt til konsernets totalresultat.

Konsernets netto finanskostnader i 2015 var MNOK 47, en økning fra MNOK 38 i 2014. Økningen i

finanskostnader skyldes i hovedsak valutaeffekter kombinert med redusert renteinntekter som følge av reduserte bankinnskudd, og økte rentekostnader som følge av høyere utnyttelse av konsernets kredittfasiliteter.

KONSOLIDERT FINANSREGNSKAP FOR KONSERNET Samlede eiendeler ved utgangen av 4. kvartal 2015 var MNOK 3 026, en økning på MNOK 615 siden 2014. Økningen er i hovedsak en effekt av konsolideringen av THH. Netto arbeidskapital er minus MNOK 84.

Netto rentebærende gjeld ble redusert med MNOK 154 i 2015, fra MNOK 262 til MNOK 108. Konsolideringen av de felleseide datterselskapene THH og TTS SCM innebærer en reduksjon av rapportert netto rentebærende gjeld på MNOK 336.

I desember 2015 kom TTS til enighet med Nordea og DNB om nye kreditt- og garantifasiliteter som i prinsippet representerer en videreføring av tidligere avtaler. De utvidede avtalene utløper 31.12.2016.

Ved utgangen av 4. kvartal 2015 hadde TTS Group benyttet fullt ut en lånefasilitet på MNOK 100 hos DNB. I tillegg har konsernet trukket MNOK 218 av en kassekreditt på MNOK 300 hos Nordea.

Vilkårene for både egenkapitalandel, NIBD/EBITDA (4. kvartal 2015 isolert) og EBITDA (2016) knyttet til lånefasilitetene hos Nordea og DNB er reforhandlet i forbindelse med avtaleutvidelsen som ble gjennomført i 4. kvartal 2015. Det henvises ellers til avsnittet Risikofaktorer og risikostyring/Finansiell risiko for ytterligere informasjon.

Det ble ikke foretatt konverteringer i det ansvarlige konvertible obligasjonslånet i 2015. I desember 2015 aksepterte obligasjonseierne en forlengelse av det ansvarlige konvertible lånet til 18. april 2017. Utvidelsen ble godkjent under ekstraordinær generalforsamling i TTS Group ASA den 5. januar 2016.

Finansielle anleggsmidler utgjorde MNOK 85 ved utgangen av 2015, sammenlignet med MNOK 103 ved utgangen av 2014. Eiendelene består av TTS Groups investeringer i Sigma Drilling AS og i felleseide selskaper i Kina.

Netto utsatt skattefordel for konsernet var MNOK 8 ved utgangen av 2015, bestående av brutto utsatt skattefordel på MNOK 43 og brutto utsatt skatt på MNOK 51.

Rapporteringsvalutaen i TTS er NOK (norske kroner). Siden en vesentlig del av både inntekter og kostnader

er i utenlandsk valuta, kan valutasvingninger ha en viss innvirkning på konsernets resultater. TTS benytter derfor sikringsinstrumenter for å redusere eksponeringen mot valutasvingninger. For ytterligere informasjon henvises det til Regnskapsprinsipper, seksjon 3.1a.

Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Styret bekrefter at regnskapet gir et riktig bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2015. Styret er ikke kjent med at det har inntrådt hendelser etter balansedagen 31. desember 2015 som kan være av vesentlig betydning for TTS Group eller for bedømmelsen av regnskapet. Se note 31, Hendelser etter balansedagen, for mer informasjon.

Ved utgangen av 2015 hadde TTS Group ASA en aksjekapital på NOK 9 526 623 fordelt på 86 605 66 aksjer pålydende 0,11 kroner hver. Selskapet eier 112 882 egne aksjer.

KONTANTSTRØM

TTS Group rapporterte en positiv netto kontantstrøm på MNOK 265 i 2015, sammenlignet med en negativ netto kontantstrøm på MNOK 21 i 2014. Konsolidering av THH fra andre kvartal 2015 bidro til den positive kontantstrømmen med MNOK 220.

Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter var MNOK 0, en vesentlig forbedring fra MNOK 162 i 2014, noe som reflekterer den forbedrete driften gjennom 2015.

Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter i 2015 var MNOK 196. Den positive effekten fra konsolidering av THH er delvis motvirket av investering i datterselskaper MNOK 24 og investering i driftsmidler MNOK 14, mens utbytte fra felleskontrollert virksomhet bidro positivt med MNOK 9.

Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter var MNOK 69, i hovedsak fra økt trekk i bankfasilitetene på MNOK 126, mens betalte netto gjeldsrenter bidro negativt med MNOK 60.

I løpet av 2015 har TTS Group tatt opp ny gjeld på MNOK 95 og betalt netto gjeldsrenter på MNOK 33.

Ved utgangen av 2015 hadde TTS en nominell netto rentebærende gjeld på MNOK 108 og ubrukte tilgjengelige kredittfasiliteter på MNOK 82, i tillegg til en kontantbeholdning på MNOK 414; derav MNOK 78 i heleide datterselskaper og MNOK 336 i felleseide datterselskaper (THH og TTS SCM). TTS betalte ikke utbytte til aksjonærene i 2015.

FORSKNING OG UTVIKLING

Totale balanseførte FoU-investeringer i 2015 var MNOK 0 (2014 MNOK 0). I 2015 ble FoU relatert til utvikling av offshorekraner nedskrevet med MNOK 17. Utviklingsaktiviteter i spesifikke prosjekter kostnadsføres løpende som en del av prosjektkostnadene.

ORDRERESERVE

Ordrereserven utgjorde MNOK 4 015 ved utgangen av 2014, opp fra MNOK 3 627 ved utgangen av 2014. Tallet inkluderer 50 % av ordrereservene i TTS' joint venture selskaper i Kina. Økningen i ordrereserven skyldes i hovedsak at ordrereserven fra THH er inkludert 100 %.

FORTSATT DRIFT

TTS' egenkapitalandel per 31. desember 2015 var 28,2 %, sammenlignet med 25,3 % foregående år. Netto rentebærende gjeld utgjorde MNOK 108, inkludert den nominelle verdien av det konvertible obligasjonslånet.

Konsernets finansielle målsetting er å ha tilstrekkelige kontantreserver eller trekkfasiliteter til å til enhver tid og gjennom året kunne finansiere drift og investeringer i tråd med konsernets strategiplan. Konsernet har garanti- og trekkfasiliteter hos Nordea og DNB med forfall 31. desember 2016. Konsernets obligasjonslån forfaller 18. april 2017. Konsernet forventer å kunne fornye låneavtalene eller forhandle frem alternative finansieringsavtaler innen utløpet av gjeldende avtaler.

Styret bekrefter i samsvar med regnskapslovens § 3-3 at årsregnskapet er utarbeidet på grunnlag av forutsetningen om fortsatt drift.

Forretningsenhetene

TTS Group rapporterer virksomheten innenfor seks separate forretningsenheter: RoRo/Cruise/Navy, Container/Bulk/Tank, Offshore, Multipurpose/General Cargo, Shipyard Solutions og Services.

RORO/CRUISE/NAVY (FORRETNINGSENHETEN RCN)

	Hele året
MNOK		2015 2014
Omsetning	641	599
EBITDA	62	77
EBITDA-margin (%)		9,7 12,9
Ordrereserve	941	854

Resultatet i forretningsenheten RCN gjenspeiler TTS' solide posisjon i markedet for bilskip, der konsernet har fortsatt å dra veksler på sine sterke og langvarige relasjoner til sentrale aktører i denne spesialiserte nisjen. Fremover ser vi utsikter til en viss avmatning i markedet for bilskip, men dette forventes erstattet av høyere aktivitet i RoPax- og RoRo-markedene.

Enhetens totale omsetning i 2015 var MNOK 641, opp fra MNOK 599 året før. Forretningsenheten RCN bokførte en EBITDA for 2015 på MNOK 62. Ordrereserven peker mot fortsatt høy aktivitet innenfor enhetens viktigste markedssegmenter og økte fra MNOK 854 ved utgangen av 2014 til MNOK 941 i 2015.

Velprøvde løsninger og gjentatte ordrer fra krevende kunder i bilskipsmarkedet sikrer et godt grunnlag for fortsatt høy kapasitetsutnyttelse i enheten de kommende kvartalene. Også i 2015 sikret TTS seg nye kontrakter på leveranser til cruiseskip.

CONTAINER/BULK/TANK (FORRETNINGSENHETEN CBT)

Hele året

MNOK		2015 2014
Omsetning	973	422
EBITDA*	141	-5
EBITDA-margin (%)	14,5	-1,1
Ordrereserve		2090 1687

* EBITDA for 2015 inkluderer en engangseffekt på MNOK 104 fra konsolideringen av TTS Hua Hai (THH).

Konsolideringsendringen fra egenkapitalmetoden til full konsolidering av det felleseide selskapet THH fra 2. kvartal 2015, forklarer hovedparten av rapportert omsetningsvekst og marginforbedring for forretningsenheten CBT. I EBITDA for 2015 er det inkludert et bidrag fra THH på MNOK 48 av en omsetning på MNOK 667 i årets tre siste kvartaler.

Omsetningen i de heleide selskapene i forretningsenheten var MNOK 306 i 2015, sammenlignet med MNOK 422 i 2014. Nedgangen gjenspeiler krevende markedsforhold som følge av fortsatt lave fraktrater i visse segmenter og generelt lavere aktivitet ved sørkoreanske skipsverft.

Omstillingstiltak og et tydelig fokus på effektivisering, har kompensert for prispress og negative valutaeffekter, noe som gir en EBITDA-margin på nivå med fjoråret for de heleide selskapene.

Resultatandelen fra TTS' felleseide selskaper i 2015 viser et positivt bidrag på MNOK 110, hvorav MNOK 104 er en engangsgevinst som følge av full konsolidering av THH fra 2. kvartal 2015.

Ordrereserven, som inkluderer 50 % av ordrereserven i de kinesiske felleseide selskapene, økte fra MNOK 1 687 i 2014 til MNOK 2 090 ved utgangen av 2015. Økningen skriver seg hovedsakelig fra konsolideringen av THH, som er inkludert 100 % fra 2. kvartal 2015 (MNOK 583), en effekt som er delvis motvirket av redusert ordrereserve i det ikke-konsoliderte felleseide selskapet TTS Bo Hai (TBH). THH og TBH har solide

markedsposisjoner i Kina, med markedsandeler på over 50 % for lukedeksler og slangehåndteringskraner og med potensial for å styrke posisjonene på markedene for vinsjer og lastekraner.

Økt aktivitet i det sørkoreanske vinsjmarkedet har hatt en positiv effekt på ordreinngangen i 4. kvartal 2015, og ordrereserven i dette segmentet gir et solid grunnlag for å nå forventet aktivitetsnivå i 2016.

Til tross for prispress fra koreanske verft, er konsernets forventninger moderat positive til de kommende kvartalene. Et svakt handybulkmarked balanseres av økende aktivitet knyttet til skip av klassen mega capesize og feede- containers.

OFFSHORE

	Hele året
MNOK		2015 2014
Omsetning	359	572
EBITDA* **	-102	-50
EBITDA-margin (%)	-28,3	-8,7
Ordrereserve	219	254

* EBITDA for 2015 inkluderer en engangskostnad på MNOK 38 relatert til restruktureringskostnader og nedskrivninger i offshoresegmentet. En positiv engangseffekt på MNOK 35 fra endringer i konsernets pensjonsforpliktelser, er inkludert i EBITDA for 2014.

** I tillegg til EBITDA-effektene beskrevet over, inkluderer driftsresultatet en engangseffekt på MNOK 45 knyttet til nedskrivninger av anleggsmidler og immaterielle eiendeler innen offshore.

Offshoremarkedet er fortsatt tregt, med lav aktivitet og svake utsikter, og priskonkurransen er hard. På grunn av det krevende offshoremarkedet, er den rapporterte omsetningen betydelig redusert sammenlignet med 2014.

Forretningsenheten bokførte en omsetning på MNOK 359, en vesentlig reduksjon fra MNOK 608 året før, og et EBITDA-tap på MNOK 102.

En engangskostnad på MNOK 38 fra restrukturering av offshorevirksomheten i Shanghai og en nedskriving av varelageret på MNOK 20 er belastet offshoreenheten i 2015; hvorav MNOK 38 har effekt på EBITDA. I 2015 ble den bokførte verdien av immaterielle eiendeler i forretningsenheten OFF nedskrevet med MNOK 26 og den bokførte verdien av anleggsmidler med MNOK 19.

TTS har gjennomført omfattende kostnadsreduserende tiltak for å tilpasse aktiviteter og kapasitet til dagens offshoremarked. Flere justeringer er gjort i 2014 og 2015 for å matche kapasiteten med ordrereserven og de rådende markedsforholdene. Siden en topp i antall ansatte i offshoreenheten i 3. kvartal 2014, er arbeidsstokken redusert med nesten 70 %.

Det forventes et fortsatt tøft offshoremarked i 2016 og 2017 og vedvarende lav aktivitet og svake marginer i segmentet i de kommende kvartaler. Etter nedbemanninger i 2015, er kostnadsbasen i forretningsenheten redusert, og enheten er nå strukturert slik at det er mulighet for ytterligere justeringer av kostnader og kapasitet i tråd med ytterligere endringer av markedsforholdene.

MULTIPURPOSE/GENERAL CARGO (FORRETNINGSENHETEN MPG)

	Hele året
MNOK		2015 2014
Omsetning	259	138
EBITDA	-13	-32
EBITDA-margin (%)		-5,0 -23,2
Ordrereserve	573	562

Forretningsenheten MPG viser økt omsetning i 2015 sammenlignet med året før. Restrukturering av segmentet i 2014 og etableringen av det felleseide selskapet TTS SCM i Kina i 2015, setter TTS i posisjon til å ta betydelige andeler av et marked der det forventes vekst. Kostnader knyttet til oppstarten av TTS SCM har bidratt negativt til forretningsenhetens margin i 2015.

Den solide ordrereserven og et marked for tungløftkraner i klar forbedring, gir utsikter til økt aktivitet og forbedret lønnsomhet for forretningsenheten. Det er også økende interesse for alternativ bruk av enhetens såkalte leg-encircling cranes; et produktområde der det vil være bruk også for offshore-enhetens kompetanse.

SHIPYARD SOLUTIONS

	Hele året
MNOK		2015 2014
Omsetning	216	192
EBITDA*	17	32
EBITDA-margin (%)		8,1 16,9
Ordrereserve	204	271

* En positiv engangseffekt på MNOK 18 knyttet til endringer i konsernets pensjonsforpliktelser er inkludert i EBITDA for 2014.

2015-tallene gjenspeiler enhetens sterke markedsposisjon i et nisjemarked for skipsheiser, transfersystemer og andre logistikkløsninger for produksjonsindustrien. TTS er godt i gang med arbeidet med å integrere Syncrolifts produktspekter innen skipsheiser, som ble kjøpt fra Rolls-Royce Marine i 3. kvartal 2015.

TTS LIftec, som er en betydelig leverandør i det europeiske nisjemarkedet for transliftere, tilpasser seg et marked med økende konkurranse. Nedskrivinger av goodwill med MNOK 20 er belastet enheten i 4. kvartal. Ordrereserven gir et godt grunnlag for aktivitet i enheten i de kommende kvartalene. Det foreligger også vesentlige prospekter som gir potensial for ytterligere vekst.

SERVICES (FORRETNINGSENHETEN SER)

	Hele året
MNOK		2015 2014
Omsetning	591	530
EBITDA	76	96
EBITDA-margin (%)		12,8 18,2

* En positiv engangseffekt på MNOK 38 knyttet til endringer i konsernets pensjonsforpliktelser er inkludert i EBITDA for 2014.

Services-enheten forbedret sterke resultater ytterligere i 2015, med vekst i den underliggende EBITDAmarginen. Forretningsenhetens omsetning var MNOK 591, en økning på 12 % sammenlignet med 2014. EBITDA for 2015 beløp seg til MNOK 76, opp MNOK 18 fra året før når den underliggende inntjeningen er justert for en positiv engangseffekt på MNOK 38 knyttet til endringer i pensjonsordningen i 2014.

Etterspørselen i segmentet og den etablerte basen av TTS-utstyr i markedet, gir en god plattform for videre omsetningsvekst med akseptable marginer – selv om også servicemarkedet fortsatt er preget av lave rater i visse deler av fraktmarkedet. Den planlagte gradvise utvidelsen av servicenettverket fortsetter i 2015 og 2016 for å skape et større geografisk grunnlag for TTS' Servicevirksomhet.

Risikofaktorer og risikostyring

TTS Group er eksponert for ulike risikoer av markedsmessig, finansiell og operasjonell art.

Styret går igjennom og vurderer driftsrapporter fra konsernledelsen på månedlig basis, og i tillegg til løpende risikoreduserende tiltak, gjennomfører styre og ledelse spesifikke risikoanalyser i forbindelse med større investeringer og kontraktsinngåelser. Særlige risikoområder og utfordrende prosjekter overvåkes kontinuerlig.

MARKEDSRISIKO

TTS er eksponert for en rekke risikoer relatert til markedsutviklingen for konsernets produkter og tjenester. TTS overvåker løpende disse risikoene gjennom sitt omfattende salgsnettverk, gjennom en rekke undersøkelser og ved å overvåke tilgjengelig informasjon om relevante og viktige trender som f. eks. verdenshandel, antall kontraherte skip, utnyttelsesindikatorer for skipsverft, utviklingen i befraktningsmarkedet, investeringstrender og prisutviklingen for olje og andre råvarer.

Kontraheringen av nye skip – både lasteskip og spesialskip – representerer den viktigste markedsrisikofaktoren for TTS Group. Kontraheringsnivået påvirker både det totale forretningsvolumet og marginene for TTS' hovedprodukter og løsninger i betydelig grad. Serviceprodukter og ettersalg påvirkes i større grad av utviklingen i fraktrater, endringer i regelverk og den generelle utviklingen for tilbud og etterspørsel i de marine markedene.

Ved inngangen til 2016, har TTS Group sikret seg sunne ordrereserver for det meste av virksomhetene knyttet til nybygging i marin sektor. I de nåværende kontraktsforpliktelsene ligger planlagte leveranser normalt mellom tre måneder og to år frem i tid. I offshoresektoren har oljeprisfallet medført en betydelig nedgang i etterspørselen etter nytt utstyr, noe som har resultert i en signifikant reduksjon av ordrereserven for TTS' Offshore-enhet. Offshore-enheten har redusert kostbasen betydelig gjennom 2015 for å tilpasse seg et svakt marked. Usikkerhet knyttet til den generelle utviklingen i verdensøkonomien, oljeprisen og kredittmarkedene innebærer en viss risiko for avbestilling eller utsettelse av ordrer for samtlige forretningsenheter i TTS.

FINANSIELL RISIKO

TTS er eksponert for kreditt-, likviditets- og valutarelaterte risikoer og har en aktiv tilnærming til risikostyring i finansmarkedet. Målsettingen med konsernets finansstrategi er å være tilstrekkelig robust til å tåle ugunstige forhold over lengre tid.

Kredittrisiko representerer potensielle økonomiske tap som skyldes kontraktpartneres eventuelle manglende evne til å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Utviklingen i verdensøkonomien generelt og i den marine industrien spesielt har så langt kun ført til beskjedne tap på kundefordringer. Ut fra en oppfatning av at det likevel eksisterer en betydelig kredittrisiko, har TTS Group iverksatt tiltak for å begrense denne gjennom å evaluere soliditeten til sine kontraktspartnere, restriktiv holdning til kreditt og utstrakt bruk av mekanismer for å sikre betaling, som blant annet remburser. TTS arbeider kontinuerlig for å redusere sin eksponering mot kredittrisiko.

Ved utgangen av 2015, overholder konsernet både DNBs og Nordeas lånevilkår med en egenkapitalandel>27,5 % og en gjeldsgrad NIBD/ EBITDA>3.

Lånebetingelsene vedrørende både egenkapitalandel og EBITDA knyttet til lånefasilitetene hos Nordea og DNB ble reforhandlet da lånefasiliteter, garantirammer og valutafasiliteter ble fornyet i desember 2015.

Vilkårene for 2016 er:

(MNOK)	Q1-16 Q2-16 Q3-16 Q4-16
EBITDA margin	≥ 15 ≥ 35 ≥ 60 ≥ 100

• Egenkapitalandel på minimum 25,0 % (nominell verdi av gjenværende obligasjonsgjeld skal inkluderes i beregningsgrunnlaget)

• Likviditetsreserve på minimum MNOK 50

Likviditetsrisiko er risikoen for at TTS kan være ute av stand til å møte kortsiktige økonomiske krav fordringer og oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. For å redusere denne risikoen, har TTS en felles kontoordning som inkluderer de fleste av selskapene i konsernet. Formålet er å optimalisere konsernets kontantstrøm, og ordningen omfatter også konsernets kassekreditter/trekkrettigheter. I sum muliggjør dette systemet optimal kontroll med kontantstrømmen på konsernnivå.

Hver måned utarbeider TTS Group en 12-måneders kontantstrømprognose for å ha best mulig oversikt over fremtidige likviditetsbehov. Per 31. desember 2015 hadde TTS Group benyttet 218 mill. av samlede trekkrettigheter på 300 mill.

For å redusere eksponeringen mot valutarisiko, er TTS' policy å sikre alle vesentlige valutakontrakter. Valutasikring gjøres for kontrakter (bindende tilsagn) for kjøp eller salg i andre valutaer enn det som er den funksjonelle valutaen for TTS-enheten som inngår kontrakten. Disse sikringskontraktene kvalifiserer som sikring av bindende tilsagn i henhold til IAS39. Videre er TTS Group eksponert for valutaeffekter av konsernets nettoinvesteringer i utenlandske datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter.

OPERASJONELL RISIKO

TTS Groups leveranser utføres og organiseres hovedsakelig i form av prosjekter. Den operasjonelle risikoen i prosjektene er i stor grad knyttet til utilfredsstillende prosjektledelse, sviktende kalkulasjoner eller utilstrekkelig teknisk gjennomføring.

I anbudsfasen gjennomgår prosjektene grundige risikovurderinger for å identifisere og redusere potensielle tekniske og kommersielle risikofaktorer. Dessuten utføres evalueringer av prosjektene for å avdekke eventuelle andre risikoområder og vurdere hvilket beredskapsnivå som kreves.

Ulike tiltak iverksettes for å sikre at alle prosjekter blir tilfredsstillende vurdert både før kontraktsinngåelse og under gjennomføring. Blant disse tiltakene er styrking av prosjektlederkompetansen, og strengere evaluering av selve tilbudsprosessen, der alle vesentlige risikoer vurderes grundig før et bindende bud fremsettes til

potensielle kunder. Evalueringsprosessen omfatter blant annet at ledelsen gjennomgår alle tilbud over 25 mill. kr. og styret alle tilbud over 100 mill. kr.

TTS vil fortsatt fokusere på stadig forbedring av sine verktøy for risikoovervåking, risikovurdering og prosjektstyring. Det er iverksatt tiltak for å sikre at alle selskaper i konsernet regelmessig vurderer fremdrift og relevante tiltak for risikostyring under prosjektgjennomføring.

Samfunnsansvar

TTS er del av en internasjonal bransje der forretningsmessig suksess er tettere sammenvevd enn noen gang tidligere med det å ta ansvar for kloden vår og for menneskene som befolker den. TTS tar mål av seg til å drive virksomheten på en etisk forsvarlig måte og ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling for både ansatte, kunder, investorer og de samfunnene våre selskaper er del av. Våre retningslinjer for samfunnsansvar omfatter kvalitet, helse, miljø og sikkerhet (KHMS), forretningsetikk, respekt for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter og tiltak mot korrupsjon.

Konsernet har selskaper i 15 land verden over og opererer i svært ulike kulturelle kontekster. Samtidig som vi alltid er opptatt av å respektere den lokale kulturen der vi har etablert oss, legger vi stor vekt på at de høyeste standarder for etisk atferd og god forretningskultur skal gjennomsyre hele organisasjonen. TTS understreker betydningen av å overholde lover og regler på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Som et multinasjonalt konsern, har TTS forpliktet seg til å overholde OECDs Guidelines for Multinational Enterprises og til å bidra til kontinuerlig forbedring av internasjonal forretningsskikk, særlig med hensyn til korrupsjon, arbeidsforhold og det globale miljøet. TTS utøver sin virksomhet på en måte som respekterer menneskerettighetene som fastsatt i FNs Menneskerettighetserklæring og kjernekonvensjonene til den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

I april 2016 vedtok styret en protokoll vedrørende etikk og samfunnsansvar der det slås fast at de ti prinsippene om menneskerettigheter, arbeidstakere, miljø og antikorrupsjon i FNs Global Compact, skal være retningsgivende for selskapets virksomhet.

Å skape et arbeidsmiljø der ansatte kan trives og utvikle seg både profesjonelt og personlig, er høyt prioritert hos TTS. Konsernet støtter de ansattes muligheter til å organisere seg i fagforeninger og bidrar til gjennomføring av årlige, internasjonale møter for alle ansattrepresentanter. TTS ønsker også å være en tydelig talsmann for like rettigheter for alle

ansatte, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonshemming, religion eller politisk orientering.

Gjennom mer enn 15 år har konsernet bygd sitt omdømme rundt de fundamentale verdiene og budskapene som er nedfelt i heftet «The Spirit of TTS», som omfatter selskapets visjon og strategi, kjerneverdier og etiske og andre retningslinjer for ledelse og ansatte. I 2015 initierte styret en revisjon av «The Spirit of TTS», fortsatt bygget rundt kjerneverdiene integritet, åpenhet og ærlighet, lojalitet og initiativ. Det reviderte heftet er distribuert til og presentert for alle ansatte i konsernet.

TTS har nulltoleranse for korrupsjon og oppfordrer tydelig sine ansatte om å blåse i fløyta ved den minste mistanke om overtredelser. I 2016 ble det etablert en nettbasert varslingskanal for både åpen og lukket varsling, som senker terskelen for å rapportere overtredelser til et absolutt minimum.

Kvalitet, helse, miljø og sikkerhet (KHMS)

Styret er overbevist om at en proaktiv KHMS-policy er en forutsetning for å lykkes med utviklingen av en langsiktig bærekraftig og lønnsom virksomhet – til beste for kunder, ansatte og aksjonærer. TTS Group inngår derfor aldri kompromisser når det gjelder kvalitet og sikkerhet.

De ansattes sikkerhet og miljøhensyn har høyeste prioritet i alt vi foretar oss, og TTS dyrker en bedriftskultur der vi gjør vårt ytterste for å beskytte mennesker, miljø og materielle verdier, forebygge ulykker og unngå feil som forringer kvaliteten på våre leveranser.

Konsernet består av en rekke selskaper av ulik størrelse, som operer i ulike forretningssegmenter og utøver sin virksomhet under ulike jurisdiksjoner. Styret støtter en konsekvent HMS-politikk på konsernnivå, og det er innført felles rapporteringsprosedyrer for HMS for hele TTS.

TTS ser også positivt på den generelle internasjonale tendensen i retning av strengere HMS-krav fra et økende antall kunder. Dette er en utvikling som vil bidra til en mer rettferdig konkurranse i bransjen basert på kvalitet, erfaring, effektivitet og teknologi og som ikke oppfordrer til å gå på akkord med kravene til sikkerhet og miljøvennlig fremferd.

Konsernets arbeidsgruppe for HR og HMS, som har som mandat å bidra til økt kvalitet og mer effektive prosesser i HR- og HMS-arbeidet, fortsatte sitt arbeid i 2015 med et særlig fokus på kompetanseutvikling, kunnskapsoverføring, sikkerhetsopplæring og «sikkerjobb-analyser». Andre viktige fokusområder i 2015 har vært forbedret luftkvalitet og tiltak for å redusere oljesøl og belastninger knyttet til tunge løft.

Alle ansatte er ansvarlige for å bidra positivt til helse, miljø og trivsel både for seg selv og for sine kolleger. Samtidig har ledere på alle nivåer et særlig ansvar for risikoovervåking og iverksettelse av risikoreduserende tiltak, samt for å bidra til løpende forbedring av konsernets HMS-prosesser og kvalitetsstyring.

Konsernets Quality Management Group (QMG) er ansvarlig for å etablere, implementere og håndheve felles kvalitetsparametere for hele TTS. I 2015 utviklet QMG en felles struktur for kategorisering og rapportering av avvik. Samtlige forretningsenheter har rapportert sine avvikskostnader siden 1. kvartal 2015, og ved utgangen av 2016 skal alle TTS-selskaper med ISO 9001-sertifisering rapportere i tråd med retningslinjene fra QMG.

ISO-sertifisering og validering og utvikling av leverandører har vært andre viktige satsingsområder for QMG i 2015. Overholdelse av strenge KHMS-standarder er et viktig kriterium for TTS i forbindelse med valg av samarbeidspartnere og underleverandører. Gjennom et samarbeid mellom QMG og Strategic Sourcing Group (SSG), er det etablert felles prosedyrer på konsernnivå for oppfølging av leverandører. Dette er for å sikre både at foretrukne leverandører til enhver tid leverer i tråd med TTS- krav når det gjelder KHMS og at de deler TTS' vilje til å drive kontinuerlig forbedrings- og utviklingsarbeid.

Kina blir en stadig viktigere produksjonsbase for TTS. Konsernet har derfor etablert et knutepunkt i Shanghai med sikte på å sikre god kvalitetskontroll og effektiv utnyttelse av konsernets samlede ressurser i Kina. Viktige satsingsområder i Shanghai i 2015 var prosess- og kvalitetskontroll av stålleverandører og opplæring av kvalitetskontrollingeniører.

For å skape et felles grunnlag for konsernets fremtidige utvikling og en felles forståelse av selskapets overordnede målsettinger, oppfordrer TTS aktivt til utveksling av synspunkter mellom konsernsjefen, ledelsen og de tillitsvalgte. Konsernsjefen har årlig møter med ansattrepresentantene der ledelsespolicy, forretningsplaner og mer detaljerte tema er gjenstand for åpen diskusjon.

MILJØHENSYN

TTS Group legger stor vekt på å minimere eventuelle negative miljøeffekter av virksomheten. Våre hovedaktiviteter knyttet til design, ingeniørvirksomhet og salg har svært begrenset innvirkning på det ytre miljø. TTS utfører også serviceoppdrag samt montering og testing av utstyr som innebærer svært begrenset bruk av kjemikalier som er potensielt

skadelige for mennesker eller miljø. På våre viktigste produksjonsanlegg i Tyskland, Sør-Korea og Kina, drives et kontinuerlig arbeid for å sikre at virksomheten oppfyller alle gjeldende miljøkrav.

Produktene TTS leverer, er i all hovedsak elektrisk eller hydraulisk drevet og representerer en svært begrenset risiko for miljøforurensning. Konsernets virksomhet er ikke regulert av noen form for konsesjoner eller spesielle regulatoriske forordninger.

Våre kjernemarkeder er den marine og offshorerelaterte industrien. Skipsfart anses generelt for å være blant de mest miljøvennlige transportmetodene som finnes, men vi kan likevel ikke lukke øynene for det faktum at sjøtransport setter et vesentlig karbonavtrykk og er en kilde til forurensning. Derfor legger vi stor vekt på å utvikle lastehåndteringsløsninger og systemer for passasjertilgang som bidrar til økt energieffektivitet, redusert drivstofforbruk og reduserte klimautslipp. Helelektriske dørsystemer for cruiseskip og ny teknologi for miljøvennlig resirkulering av skip er blant våre bidrag til en grønnere skipsfart.

Det er også verdt å merke seg at TTS jevnlig har bidratt som rådgiver for nasjonale og internasjonale programmer og initiativer rettet mot å utvikle mer miljøvennlige og effektive løsninger for transport og lastehåndtering.

Medarbeidere og organisasjon

For å styrke konsernets ledergruppe og gi administrerende direktør ytterligere rom for å fokusere på tunge, operative oppgaver i en krevende omstillingsprosess, ble Bjørn Olafsson utnevnt til viseadministrerende direktør i TTS Group ASA i oktober 2015.

I desember 2015 fratrådte Stefan Gleuel som konserndirektør for forretningsenheten Services, og konsernsjef Björn Andersson overtok som midlertidig konserndirektør for enheten. De ulike forretningsenhetene ledes i dag av følgende konserndirektører:

RoRo/Cruise/Navy: Konserndirektør Per Croner. Container/Bulk/Tank: Konserndirektør Edgar Bethmann Offshore: Konserndirektør Arve Tjønn Rinde Multipurpose/General Cargo: Konserndirektør Arve Tjønn Rinde Shipyards Solutions: Konserndirektør Björn Andersson Services: Midlertidig konserndirektør Björn Andersson

TTT-konsernet hadde 1093 ansatte ved utgangen av 2015, i tillegg til 66 på midlertidige

kontrakter. For å tilpasse arbeidsstokken til de vanskelige markedsforholdene i den oljerelaterte offshoreindustrien, ble det gjennomført midlertidig og permanent nedbemanning i to etapper i offshoreenhetens virksomheter i Norge og Polen. All nedbemanning ble gjort i henhold til gjeldende jurisdiksjon for det aktuelle området og i samarbeid med de ansattes representanter.

Dyktige og dedikerte medarbeidere er TTS Groups viktigste suksessfaktor, og styret ønsker å takke alle ansatte for deres bidrag til selskapets krevende snuoperasjon i 2015.

I 2015 opplevde TTS 11 hendelser på arbeidsplassen som resulterte i behov for medisinsk behandling, ned fra 29 i 2014. Dette indikerer at TTS' sterke fokus på risikoforståelse og risikoreduserende tiltak gir resultater, og styret oppfordrer ledelsen til å fortsette å fremme en kultur som bidrar til skadeforebygging på arbeidsplassen. Den såkalte LTI-indeksen (Lost Time Incident Rate) – som angir tapt arbeidstid per million arbeidstimer på grunn av uønskede hendelser – var 7,7; også en signifikant nedgang fra 13,0 i 2014. Det rapporterte sykefraværet i 2015 var 2,6 %, på linje med foregående år.

I oktober 2015 gjennomførte TTS en global medarbeiderundersøkelse som omfattet alle TTS-selskapene i 15 land. Formålet med undersøkelsen – som gjennomføres annethvert år – er å kartlegge de ansattes engasjement og trivsel og de underliggende faktorene som påvirker deres jobbtilfredshet. 2015-undersøkelsen ble distribuert på kinesisk, tysk, engelsk eller koreansk til alle ansatte. Svarene var anonyme og svarprosenten på solide 76 %. Resultatene var gjennomgående gode når det gjelder jobbinnhold, tilgjengelige ressurser til å løse jobben, teamarbeid og mestringsfølelse. Sammenlignet med 2013, ser vi imidlertid en viss nedgang i generell tilfredshet med arbeidsplass og ledelse. Disse resultatene må selvsagt ses i lys av de siste års omstilling og nedbemanning i enkelte segmenter, men peker også mot viktige prioriteringer knyttet til HMS og ledelse i tiden fremover.

TTS Group arbeider kontinuerlig for å sikre et sunt og inspirerende arbeidsmiljø for alle ansatte. Som et internasjonalt konsern med virksomheter innenfor svært ulike kulturelle kontekster, har TTS investert betydelige ressurser i å skape gode og nære relasjoner mellom ledere og medarbeidere på tvers av landegrensene. TTS søker å skape grobunn for en felles bedriftskultur basert på konsernets kjerneverdier i alle forretningsenheter og datterselskaper.

LIKE MULIGHETER

TTS ønsker å fremme et arbeidsmiljø preget av likestilling, likebehandling og like muligheter for alle uavhengig av kjønn, religion og etnisk bakgrunn. Det er en viktig målsetting at alle ansatte opplever like muligheter for faglig og personlig utvikling.

Hovedparten av TTS' arbeidsstyrke består av ingeniører, som representerer et yrke der kvinner tradisjonelt har vært underrepresentert. At det er utfordrende å rekruttere kvinner til dette fagområdet, gjenspeiles også hos TTS. Kvinner utgjorde 21 % av arbeidsstyrken i 2015, som i 2014. Styret ser det følgelig som viktig for TTS å meisle ut en rekrutteringsstrategi med særlige tiltak egnet for å tiltrekke seg kvinnelige arbeidstakere.

Av de elleve personene i TTS' utvidede konsernledelse, er to kvinner. Tre av de syv medlemmene i TTS Group ASAs styre er kvinner; to aksjonærvalgte og en valgt av de ansatte.

I samsvar med loven som forbyr forskjellsbehandling på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (den norske diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), forsøker TTS å utforme arbeidsplassene og bruke planløsninger som forbedrer tilgjengeligheten for alle. Det er også selskapets policy å gjøre tilpasninger for å imøtekomme behovene til ansatte med nedsatt syn eller hørsel.

STYRETS SAMMENSETNING

Trym Skeie er leder for styret i TTS Group ASA, som i tillegg besto av følgende styremedlemmer ved utgangen av 2015: Bjarne Skeie, Marianne Sandal, Toril Eidesvik, Anita Kråkenes, Ole Henrik Askvik and Gisle Rike.

På generalforsamlingen i juni 2015 ble Gisle Rike valgt som styremedlem etter Jan Magne Galåen, som fratrådte i desember 2014. På grunn av endret jobbstatus, fratrådte Jan-Magnar Grøtte som styremedlem i september 2015 og ble erstattet av første vararepresentant Ole Henrik Askvik.

REVISOR

KPMG ble gjenvalgt som revisor for TTS Group ASA for 2015.

Styrets erklæring om eierstyring og selskapsledelse

Styret i TTS Group forholder seg til anerkjente prinsipper for Eierstyring og selskapsledelse og bruker aktivt retningslinjene i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse fra Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES). En mer detaljert redegjørelse for gjeldende prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er avgitt i en egen seksjon for Corporate Governance i årsrapporten. Relevante vedtak fra selskapets generalforsamling er tilgjengelig på konsernets hjemmeside: www.ttsgroup.com.

AKSJONÆRSTRUKTUR OG -BEGRENSNINGER

Aksjene i TTS Group ASA omsettes fritt på Oslo Børs, der selskapet er notert med tickerkode TTS. Alle aksjer identifiseres med eierens navn. Som reflektert i selskapets vedtekter, er det ingen begrensninger på stemmerett eller overføring av eierskap til aksjer, og det foreligger heller ingen aktive mekanismer innrettet mot å forebygge oppkjøp. TTS Group ASA har én aksjeklasse, og hver aksje gir én stemme på generalforsamlingen. Det foreligger ingen spesifikke bestemmelser om representasjon – individuelt eller i fellesskap – for aksjer eid av ansatte i TTS.

De fleste avtalene selskapet har inngått med finansinstitusjoner er betinget av at TTS Group ASA er notert på Oslo Børs.

KAPITALSTRUKTUR OG FINANSIELLE FORHOLD I MORSELSKAPET TTS GROUP ASA

Konsernets totale egenkapital ved utgangen av 2015 var MNOK 854, hvorav MNOK 634 var knyttet til majoritetsinteresser og MNOK 220 tilskrives ikkekontrollerende interesser i deleide datterselskaper.

Morselskapet TTS Group ASA rapporterer et årsoverskudd for 2015 på MNOK 67 og et driftsunderskudd på MNOK 37. Hovedårsaken til det positive årsresultatet er utbytte fra datterselskaper med MNOK 259, redusert med nedskriving av aksjer i datterselskaper med MNOK 145.

Ved utgangen av 2015 var egenkapitalen i TTS Group ASA MNOK 537, hvorav MNOK 159 var bundet egenkapital og MNOK 378 annen egenkapital.

På grunn av konsernets svake økonomiske resultater, vil styret foreslå at det ikke utbetales utbytte til aksjonærene for regnskapsåret 2015. Årets nettoresultat foreslås overført til annen egenkapital.

Framtidsutsikter

TTS Group er i ferd med å fullføre en omfattende snuoperasjon i alle forretningsenhetene og har tatt kraftige grep for å redusere kostnadsbasen og risikoen i virksomheten. Konsernet har gjort store fremskritt på en rekke områder i 2015, og har redusert de operasjonelle tapene og risikoeksponeringen i forretningsenheten OFF. De økonomiske resultatene er forbedret i løpet av året, og styret har grunn til å tro at selskapet er på vei mot å gjenopprette en lønnsomhet på nivå med bransjestandarden.

Styrets forventninger for 2016 er forsiktig positive når det gjelder den marine virksomheten, der TTS Group forventer vekst i tråd med den totale markedsveksten. Offshoremarkedet forventes å forbli svakt. Konsernet driver en diversifisert virksomhet og er eksponert for ulike delmarkeder der utsiktene varierer noe fra segment til segment.

Innen forretningsenheten RCN, er det utsikter til en viss avmatning i markedet for bilskip, men vi forventer høyere aktivitet i RoPax- og RoRo-segmentene. Cruisemarkedet forventes å vokse, og særlig den økende aktiviteten i Kina forventes å representere interessante muligheter for TTS.

Forretningsenheten MPG har vist en positiv utvikling som er forventet å fortsette, særlig i Kina.

Styret forventer et relativt stabilt servicemarked fremover med noe underliggende vekst. Videre utnyttelse av den omfattende basen av TTS-utstyr som allerede er etablert i markedet, sammen med vesentlig mer kostnadseffektiv sourcing, legger et godt grunnlag for økt lønnsomhet.

Utsiktene for forretningsenheten CBT er generelt positive i det kinesiske markedet, der aktiviteten i containermarkedet i sum er økende. Markedet for mellomstore bulkskip forventes å forbli svakt, mens det er en klar tendens til økt etterspørsel i markedet for skip i klassen capesize-plus. Nybyggingsaktiviteten i tanksektoren er god, selv om det foreligger indikasjoner på noe lavere aktivitet på sikt.

I løpet av 2014 og 2015 har TTS Group implementert tiltak for å tilpasse kapasiteten til svingninger i etterspørselen, og tiltakene fortsetter i 2016. Gjennom Momentum-programmet er det gjennomført flere kostnads- og forbedringsinitiativ knyttet til re-engineering av arbeidsprosesser, innkjøp og produksjon, samt produktstandardisering.

Nye markedstiltak er iverksatt for å kunne tilby komplette løsninger og systemer for nøkkelkunder. Disse tiltakene forventes å gi en positiv effekt for TTS' resultater i årene som kommer. TTS Group arbeider også aktivt for å utvide produktporteføljen og servicetilbudet. Salget av omfattende utstyrspakker forventes å bidra til økt effektivitet for både skipsverft og redere. Denne strategien understøttes av konsernets organisering i forretningsenheter basert på skipstyper, med en målsetting om å levere komplette utstyrspakker som øker ordreverdien per skip og derigjennom styrker TTS' markedsposisjon.

For å posisjonere TTS Group best mulig for videre vekst, arbeider styret videre med den strategiske prosessen som ble initiert i februar 2015 for å utforske strukturelle muligheter.

Bergen, 19. april 2016 Styret i TTS Group ASA

Chairman of the board

Bjarne Skeie Director

Toril Eidesvik

Director

Ole Henrik Askvik Director

Bj¨örn Andersson CEO & President

Gisle Rike Director

Marianne Sandal Director

Anita Kråkenes Director

1. Redegjøring for eierstyring og selskapsledelse

Hensikten med TTS sine prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er å klargjøre rolledeling mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. Prinsippene inngår i selskapets årsrapport.

«The Spirit of TTS», som ble revidert i 2015, er å finne på selskapets hjemmeside, www.ttsgroup.com. Her klargjøres: 1) Visjon og strategi, 2) Bedriftskultur og verdigrunnlag, 3) Ledelse og 4) Etiske retningslinjer. Selskapet har også vedtatt å følge mer spesifikke retningslinjer for samfunnsansvar med grunnlag i FN's "Global Compact" 10 prinsipper om samfunnsansvar i forhold til menneskerettigheter, arbeidstakeres rettigheter, miljø og anti-korrupsjon.

TTS Group ASA har vedtatt egen instruks for selska pets styre. Styreinstruksen inneholder regler og retningslinjer for styrets arbeid.

Som et globalt selskap med aktiviteter i 15 land er det viktig at konsernet har fokus på verdigrunnlag og samfunnsansvar for å sikre at konsernets bedrifts kultur utvikles i samsvar med de normer og regler som gjelder. Konsernets kjerneverdier, som er integritet, åpenhet og ærlighet, lojalitet og initiativ, skal prege TTS sine medarbeidere og konsernets virksomhet.

Gjennom et klart definert verdigrunnlag ønsker TTS å bidra til samfunnsutvikling i de landene vi er representert. Mye av virksomheten i TTS er basert på samarbeid på tvers av land og kulturer. TTS tar samfunnsansvar blant annet gjennom å skape økt forståelse for kulturelle forskjeller, samt bidra til økt toleranse.

TTS har gjennomført kulturseminarer for å fremme økt kulturforståelse, og har utviklet en "kulturell håndbok". TTS har også gitt bidrag til kinesiske

kulturarrangementer i Norge samt norske kulturelle aktiviteter i Kina.

2. Virksomheten

TTS Group ASA sine vedtekter finnes på selskapets hjemmeside. I § 3 er virksomhetens formål definert:

«Selskapets formål er å engasjere seg i industriell virksomhet knyttet til skipsbygging, olje og gass utvinning og havnevirksomhet, inkludert hva som kan knyttes til dette og deltakelse i eller oppkjøp av andre forretningsenheter.»

Selskapets virksomhet, mål og strategi er nærmere beskrevet i andre deler av selskapets årsrapport. Som det fremgår av disse beskrivelsene er selskapets virk somhet og strategi innenfor rammen av vedtektenes formålsparagraf.

3. Selskapskapital og utbytte EGENKAPITAL

Totalkapital per 31. desember 2015 var 3 026 MNOK, med en egenkapital på 855 MNOK, tilsvarende en egenkapitalandel på 28.3 prosent. Selskapets soliditet vurderes kontinuerlig i forhold til selskapets mål, strategi og risikoprofil.

I 2011 tok TTS opp et ansvarlig, konvertibelt obligas jonslån på 200 MNOK. I løpet av 2011, 2012, 2013 og 2014 ble 105 MNOK konvertert til 10 464 876 aksjer. Ved årsskiftet 2015/2016 ble gjenværende del av lånet erstattet av et nytt ansvarlig, konvertibelt obligasjon slån med løpetid til 18.04.2017. Basert på regnskaps reglene vurderes det nye lånet som en forlengelse av tidligere lånestruktur.

AKSJONÆRPOLITIKK

Det er TTS sitt mål at aksjonærene over tid skal oppnå en konkurransedyktig avkastning som reflekterer risikoen i selskapets virksomhet. Basert på kapitalsit uasjonen og vekststrategien til TTS bør aksjonærenes

Eierstyring og selskapsledelse

TTS Group ASA (TTS) følger den norske anbefalingen for eierstyring, datert 30. oktober 2014, som retningslinje for sitt arbeid. Følgende prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er vedtatt av styret i TTS Group ASA:

avkastning bli realisert først og fremst gjennom en økning i verdien av aksjene, men en kombinasjon med utbytte kan på noe sikt også være aktuelt når forholdene tilsier dette. Vekst i form av oppkjøp vil bli gjennomført ved bruk av en balansert finansiering bestående av egenkapital og lån.

Generalforsamlingen fastsetter et eventuelt årlig utbytte basert på forslag fra styret.

-

Styret i TTS Group ASA foreslår til ordinær gener alforsamling, 2. juni, at det ikke betales utbytte for regnskapsåret 2015.

STRATEGI FOR VIDERE VEKST

TTS har siden 1996 etablert en ledende posisjon innen sine segmenter i markedet for maritimt lastehåndter ingsutstyr. TTS har skapt en sterk markedsposisjon med basis i en diversifisert produktportefølje i sine kjernemarkeder først og fremst innenfor ulike ship ping-segmenter. TTS har sterkt fokus på systemut vikling, produkter og løsninger som øker effektiviteten for kunder og sluttbrukere. TTS tror økt fokus på salg av "utstyrspakker" vil være en viktig driver og vekstim puls for videre utvikling av konsernet. Organisasjonen er i en endringsprosess fra å være produktorientert til å bli mer skipstype leveranseorientert. Økt integrasjon og automatisering av styringssystemer på skip for å redusere laste- og lossetid er et fokusområde for skip seiere. For å følge denne utviklingen er TTS Group sin strategi å tilpasse og videreutvikle produktporteføljen og tjenestespekteret for å kunne levere flere komplette pakker. Denne strategien forventes å kunne posisjo nere TTS for høyere ordreverdi per skip, og dermed sette TTS i stand til å øke sin markedsposisjon i konsernets kjernemarkeder som eksempelvis Kina og Korea.

TTS har som mål å utvide virksomheten betydelig i løpet av de kommende 5 årene. For å posisjonere TTS Group for en slik vekst har styret besluttet å implemen tere en strategisk prosess med formål å identifisere en eller flere partnere som kan bidra til at TTS når sine langsiktige mål. Styret i TTS Group har engasjert Pareto Securities AS som sin finansielle rådgiver i prosessen.

FULLMAKTER TIL STYRET

• På den ordinære generalforsamlingen 8. juni 2015 ble det fattet vedtak om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 8 600 000 aksjer mot kont antinnskudd eller mot vederlag i annet enn penger, inkludert fusjon knyttet til oppkjøp av virksomhet eller eiendeler. Fullmakten er gitt for å gi styret mulighet for å kunne øke selska pets aksjekapital for bl.a. å kunne videreutvikle selskapet og/eller kunne raskt og effektivt benytte seg av gode forretningsmuligheter i forbindelse med overtakelse av annen næringsvirksomhet eller formuesgjenstand innenfor samme eller tilsvarende bransje som selskapets. Fullmakten er gyldig fram til ordinær generalforsamling, men senest 30. juni 2016. Ingen aksjer har blitt utstedt på bakgrunn av denne fullmakten per 19. april 2016.

• På den ordinære generalforsamlingen 5. juni 2014 ble det fattet vedtak om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 600 000 aksjer mot kontantinn skudd til fordel for selskapets ledende ansatte. Denne fullmakten er gyldig i to år inntil 30. juni 2016 på bakgrunnen av at selskapets opsjon sprogram har en to-årig løpetid. Til sammen 575 000 aksjer har blitt utstedt i form av opsjoner med mulig utøvelse første gang etter fremleggelse av resultat per 1. kvartal 2015, tilsvarende maksimalt 50% av tildelte opsjoner. Antall aksjer for videre utøvelse utgjør 12,5 prosent etter fremleggelse av resultat for henholdsvis 2., 3. og 4. kvartal 2015, samt 1. kvartal 2016, i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere.

• På den ordinære generalforsamlingen 8. juni 2015 ble det fattet vedtak om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 675 000 aksjer mot kontantinn skudd til fordel for selskapets ledende ansatte. Denne fullmakten er gyldig i to år på bakgrunn av at selskapets opsjonsprogram har en to-årig løpetid. Til sammen 600.000 aksjer har blitt utstedt i form av opsjoner med mulig utøvelse første gang etter fremleggelse av resultat per 1. kvartal 2016, tilsvarende maksimalt 50% av tildelte opsjoner. Antall aksjer for videre utøvelse utgjør 12,5 prosent etter fremleggelse av resultat for henholdsvis 2., 3. og 4. kvartal 2016, samt

1. kvartal 2017, i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere.

2. På den ordinære generalforsamlingen 8. juni 2015 ble det fattet vedtak om å gi styret fullmakt til å kjøpe inntil 6 000 000 egne aksjer med den hensikt å slette disse. Fullmakten er gyldig til ordinær generalforsamling 2016 senest til 30. juni 2016. Per 19. april 2016 var fullmakten ubenyttet.

3. På den ordinære generalforsamlingen 8. juni 2015 ble det fattet vedtak om å gi styret fullmakt til å kjøpe tilbake en del av selskapets ansvarlige, konvertible usikrede obligasjonslånet 2011/2016 opp til totalt 150 000 000 NOK. Fullmakten er gyldig fram til ordinær generalforsamling 2016 riktignok senest til 30. juni 2016. Lånet forfalt 18. januar 2016, og fullmakten ble ikke benyttet.
4. På den ekstraordinære generalforsamlingen den 5. januar 2016 ble det fattet vedtak om å fornye og forlenge det eksisterende ansvarlige obligasjonslånet, herunder ble det også vedtatt en fornyet konverteringsrett på samme vilkår som tidligere. Videre ble det gitt fornyet full makt til styret, på nærmere vilkår i henhold til låneavtalen, til å utstede aksjer ved konvertering av obligasjonslånet til tegningskurs NOK 4,97 med justering i henhold til det som følger av låneavtalen. Fullmakten gjelder i henhold til vilkår angitt i låneavtalen, både ved krav fra obligas jonseierne og, på visse vilkår, fra selskapet. Konverteringsretten løper til 30.03.2017. Pr. 19 april 2016 er fullmakten ubenyttet.

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående parter

AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRER

Aksjekapitalen per 31. desember 2015 var på 9 526 623 NOK, fordelt på 86 605 660 aksjer à 0,11 NOK. Selskapet har kun én aksjeklasse med fritt omsettelige aksjer som er oppført i Oslo Børs sitt Match-utvalg med ticker TTS. Hver aksje gir én stemme. Oppdatert oversikt over selskapets 20 største aksjonærer er å finne på selskapets nettside.

EGNE AKSJER

Selskapets egne aksjer ble erhvervet ved ordinær handel over Oslo Børs i 2012. Per 19. april 2016 var beholdning av egne aksjer 112 882.

STYRET OG KONSERNLEDELSEN

Styret i TTS Group ASA og konsernledelsen behan dles som nærstående til TTS. Selskapet har vedtatt egen instruks for styrets arbeid. I denne instruksen inngår retningslinjer for melding og behandling av transaksjoner mellom nærstående i samsvar med

forutsetningene i Norsk Anbefaling til Eierstyring og Selskapsledelse (NUES).

I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse anbefales det at en eventuell fravikelse av aksjonærenes fortrinnsrett ved emisjoner begrunnes i børsmelding. I den grad dette blir aktuelt vil TTS følge denne anbefalingen.

NÆRSTÅENDE SELSKAP

I TTS-konsernet behandles joint venture-selskapene som nærstående selskaper. Transaksjoner med disse er vist i note 10.

5. Fritt omsettelige aksjer

Det fremgår av selskapets vedtekter, som er å finne på selskapets hjemmeside, at det ikke er vedtektsfestet noen form for begrensninger på omsetningen av aksjer i TTS. Selskapets aksjer er dermed fritt omsettelige.

6. Generalforsamling

Ordinær generalforsamling avholdes normalt i slutten av mai/begynnelsen av juni. Ordinær generalforsamling for 2016 vil avholdes 2. juni 2016 i henhold til finan skalenderen for 2016.

Innkalling til generalforsamlingen, inkludert agenda og valgkomiteens innstilling, sendes aksjeeierne senest tre uker før generalforsamling avholdes, og er tilgjengelige på selskapets hjemmeside fra samme tidspunkt.

Saksdokumentene skal være utførlige nok til at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behan dles på møtet. Aksjonærer som selv ikke kan delta, kan stemme ved bruk av fullmakt. Fullmaktsformularer blir utstedt til hver aksjonær. Fullmaktsformularet gjør det mulig for aksjonærene å sørge for separate stemmeinstrukser for hver sak, inkludert for hver av kandidatene som står på valg. Påmeldingsfristen settes til dagen før generalforsamlingen.

Styreleder, leder for valgkomiteen, revisor og konsernsjef er til stede på generalforsamlingen. I tillegg deltar andre styremedlemmer når dette passer. Styreleder åpner møtet og har tradisjonelt vært valgt som møteleder.

På grunn av lavt fremmøte på generalforsamlingene har TTS ikke funnet det nødvendig å stille krav om at hele styret skal være til stede. Av samme grunn har man heller ikke funnet det nødvendig å etablere rutiner som sikrer en uavhengig møteledelse. Dersom det er spesielle saker på agendaen som tilsier at det er behov for dette, vil tiltak bli vurdert fra generalforsam ling til generalforsamling.

Det legges til rette for at generalforsamlingen får mulighet til å stemme på hver enkelt av kandidatene til verv i selskapets organer.

7. Valgkomitè

I TTS er valgkomitè vedtektsfestet. I henhold til valg i ordinær generalforsamling 8. juni 2015 ble valg komiteen sammensatt som følger :

-

NAVN	STLLING
Petter Sandtorv	Selvstendig næringsdrivende
Anders Nome Lepsø	EVP & CFO Westfal-Larsen Management AS
Bjørn Olafsson	Selvstendig næringsdrivende

Valgkomiteen velger selv leder. Bjørn Olafsson ble valgt til leder.

På bakgrunn av at Bjørn Olafsson i oktober 2015 tiltrådte stilling som viseadministrerende direktør i selskapet meddelte han fra samme tidspunkt sin fratredelse fra valgkomiteen.

I forbindelse med ekstraordinær generalforsam ling 05.01.16 ble valgkomiteen supplert med Kate Henriksen, COO i Miles AS. Selskapet ble deretter meddelt fra valgkomiteen at den hadde konstituert seg på nytt og valgt Petter Sandtorv som ny leder.

Ingen i valgkomiteen er medlem av styret i TTS Group ASA eller inngår i ledelsen i TTS. Valgkomiteens medlemmer er alle uavhengige av styret og øvrige ledende ansatte. Valgkomiteen får i sitt arbeid orient ering om selskapets virksomhet og utfordringer, og har i sitt arbeid hatt kontakt med selskapets styre, ledelse og største aksjonærer slik at hensynet til aksjonærfel lesskapets interesser blir ivaretatt.

Valgkomiteen utarbeider begrunnet innstilling av kandidater til styret samt styregodtgjørelse. Innstillingen sendes til aksjonærene som integrert del av innkallingen til ordinær generalforsamling.

-

I henhold til Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse bør lederen av valgkomiteen velges av generalforsamlingen, og generalforsamlingen bør fast sette nærmere retningslinjer for valgkomiteens arbeid. TTS har vurdert det som mest hensiktsmessig at styret fastsetter valgkomiteens instruks, og at komiteen vurderer fordeling av arbeidsoppgaver, og dermed også valg av leder. Generalforsamlingen fastsetter valgkomiteens honorar.

Informasjon om komiteens medlemmer, valgkomiteens instruks, informasjon om aksjonærers rett til å melde kandidater til styret, samt frister for å fremme forslag til komiteen finnes på selskapets hjemmeside. Det

fremgår på nevnte hjemmeside også kontaktdetaljer til valgkomiteen.

8. Bedriftsforsamling og styre, sammenset ning og uavhengighet

Da TTS Group ASA har færre enn 200 ansatte, inklu derer ikke styringsmodellen bedriftsforsamling. Det er to ansattevalgte representanter i konsernstyret i TTS Group ASA.

Etter valg på ordinær generalforsamling 8. juni 2015 består selskapets styre av følgende aksjonærvalgte styremedlemmer:

NAVN	PERIODE	STILLING
		Trym Skeie 2014 - 2016 Chairman, Skagerak Kapital AS
Marianne Sandal		2014 - 2016 Selvstendig næringsdrivende
	Toril Eidesvik 2015 - 2017 Advokat
		Bjarne Skeie 2014 - 2016 Skeie Technology AS
Gisle Rike		2015 - 2017 Direktør, Rasmussengruppen AS

I henhold til ordinært valg av to ansattevalgte repre sentanter til styret i TTS Group ASA, ble det foretatt følgende valg i juli 2014:

NAVN	SELSKAP	STILLING
Jan-Magnar Grøtte	TTS Offshore Solutions AS	Styremedlem
Anita Kråkenes	TTS Marine AS	Styremedlem

Styremedlemmet Jan Magnar Grøtte sa opp sin stilling i selskapet i 2015 og ble fra september erstattet av varamedlem Ole Henrik Askvik - TTS Marine AS, som ansattvalgt styremedlem.

Styremedlemmer i TTS velges for to år av gangen. CV og "tjenestetid" for styremedlemmene fremgår av årsrapporten.

Trym Skeie og Bjarne Skeie er begge, både direkte og indirekte, store aksjonærer i selskapet. Gisle Rike er ansatt i Rasmussengruppen AS, som også er en stor aksjonær. De andre aksjonærvalgte styremed lemmene er uavhengig av daglig ledelse, selskapets hovedaksjeeiere og vesentlige forretningsforbindelser. Videre tilfredsstiller sammensetningen ivaretagelse av aksjonærfellesskapets interesser,selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold, og endelig at styret skal kunne fungere godt i fellesskap. Den utfyllende kompetansen i styret sikrer at styremedlem mene er i stand til å vurdere saker fra ulike perspektiv før endelige avgjørelser fattes.

Styreleder Trym Skeie eier direkte og indirekte 573 140 aksjer og konvertible lån med en pålydende verdi på 4 MNOK som kan konverteres til 804 828 aksjer i TTS Group ASA. Det indirekte eierskapet av aksjer og lån

holdes av Skeie Alpha Invest AS og Tamafe Holding AS, hvor han selv holder alle stemmeberettigede aksjer.

Styremedlem Bjarne Skeie eier indirekte 27 159 124 aksjer og konvertible lån med en pålydende verdi på 6 MNOK som kan konverteres til 1 207 243 aksjer i TTS Group ASA. Aksjene og lånene holdes av Skeie Technology AS, Skeie Consultants AS og Skeie Capital Investments AS, hvor han selv holder alle stemmeber ettigede aksjer.

I tillegg eier følgende styremedlemmer aksjer : Toril Eidesvik gjennom Zahlahuset AS 50 000 aksjer, Ole Henrik Askvik 3268 aksjer og Anita Kråkenes 2000 aksjer. Øvrige styremedlemmene innehar ingen aksjer i TTS Group ASA. Ingen av styremedlemmene har opsjoner.

Det er utarbeidet en prosedyre som skal følges for ledende ansatte og styret ved kjøp og salg av TTS-aksjer.

I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse bør styreleder velges av generalfor samlingen. I TTS har man så langt vurdert det som mest hensiktsmessig at styret konstituerer seg selv og velger styreleder.

9. Styrets arbeid

Styret baserer sitt arbeid på en vedtatt instruks som inneholder regler og retningslinjer for dets arbeid. Som del av sitt planverk utarbeider styret årlige planer for å sikre at alle vesentlige tema og forretningsområder blir dekket herunder mål, strategi og gjennomføring.

Styret gjennomfører årlig et to-dagers strategi møte, normalt om høsten, for å sikre at det langsiktige planarbeidet får tilstrekkelig behandling.

Styret har normalt åtte faste møter hvert år, men som en konseksvens av selskapets utfordringer innen Offshore segmentet har styret de siste årene i tillegg både avholdt arbeidsmøter og ekstraordinære styremøter. Det ble i 2015 avholdt 23 styremøter. De aksjonærvalgte styremedlemmenes deltakelse (e-mail, telefon og fysiske) på møtene var Trym Skeie 23 / 23, Bjarne Skeie 23 / 23, Toril Eidesvik 22 / 23, Gisle Rike 14 / 15 og Marianne Sandal 23 / 23.

Styret vedtar instrukser og retningslinjer for selskapet og konsernledelsen. Arbeidet i styret har i 2015 vært spesielt fokusert på utfordringene innenfor selskapets offshorevirksomhet der betydelig restrukturering med nedbemanning og sluttføring av prosjekter med høy risiko har hatt spesiell oppmerksomhet. I siste del av 2015 var refinansiering av selskapets fremmedkapital

av de mest sentrale arbeidsoppgavene for styret. I tillegg til de kvartalsvise møtene for å gjennomgå og vedta de økonomiske resultatene ble det i 2015 også gjennomført 6 møter mellom administrasjonen og styret for å diskutere utviklingen i driften, såkalte "business reviews".

Styret i TTS Group ASA har opprettet en egen revisjonskomité som i 2015 har bestått av:

REVISJONSKOMITÉ

Toril Eidesvik (leder) Marianne Sandal Gisle Rike (fra 8. juni 2015)

Sammensetningen av revisjonskomiteen er basert på anbefalingene som er gitt i NUES.

Styret har p.t. ikke en kompensasjonskomité. Dette vurderes årlig. Det er ingen andre komiteer i styret. TTS har p.t. ikke nestleder. Dette vurderes årlig.

Styret gjennomfører årlig en evaluering av styrearbeidet og styrets kompetanse. Egenevalueringen gjøres tilgjengelig for selskapets valgkomité.

10. Risikostyring og intern kontroll

Styret gjennomfører årlig en gjennomgang av selska pets risikoeksponering og systemer for risikostyring og intern kontroll. På bakgrunn av de seneste års tap og svake resultater har den interne kontrollen blitt utvidet gjennom blant annet innstramming av fullmakter og retningslinjer, samt via endring av organisasjon, styrket bemanning og økt rapport ering. Virkningene av disse tiltakene har tatt noe tid ettersom forretningens struktur i stor grad er pros jekter og leveranser som løper over en relativ lang tidsperiode. Styrets arbeid med den interne kontrollen og tilhørende systemer ivaretar også selskapets verdigrunnlag, etiske retningslinjer og retningslinjer for sosialt ansvar (CSR).

Selskapet har utarbeidet prosedyrer og systemer som tar sikte på å sikre enhetlig rapportering i konsernet. Ledelsen utarbeider månedlige resultatrapporter som gjennomgås med styrets medlemmer. I tillegg utar beides mer utførlige kvartalsvise finansrapporter som vedtas av styret.

Styret og ledelsen gjennomfører spesifikke risikoana lyser i forbindelse med større investeringer og ved inngåelse av kontrakter.

En betydelig del av styrets risikostyring er identifisering og evaluering av eksterne og interne muligheter og trusler for konsernets virksomhet. Området gis særlig fokus i årlige strategi og budsjettprosesser.

I forbindelse med godkjenningen av årsberetningen foretar styret en grundig gjennomgang av selskapets finansielle status. Der beskrives også status, og hove delementene i konsernets HMS- arbeid med eventu elle tilhørende tiltak.

• -

11. Godtgjørelse til styret

Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret basert på en anbefaling fra selskapets valgkomite. Valgkomiteens anbefaling til godtgjørelse er normalt basert på styrets ansvar, kompetanse og tidsbruk, hensyntatt selskapets størrelse og kompleksitet, men også med referanse til nivået på styrehonorarer i sammenlignbare norske børsnoterte selskaper. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig. Styret har ingen opsjonsordning.

Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, blir normalt ikke tildelt særskilte oppdrag for TTS i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel skulle bli det, er dette underlagt godkjenning av styret. Det ble i 2015 ikke utført slike oppdrag.

Valgkomitéens forslag til styregodtgjørelse vil bli å finne i innkallingen til ordinær generalforsamling.

12. Godtgjørelse til ledende ansatte

Styret har utarbeidet retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Konsernsjefens betingelser fastsettes av styret. Retningslinjene behandles årlig på selskapets gener alforsamling, der styret så langt har bedt om tilslutning til alle deler av erklæringen om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte med unntak av opsjonsprogrammet hvor man har bedt om godkjen nelse. Godtgjørelsen til ledende ansatte består av tre hovedelementer: Lønn, bonus og opsjoner.

Styrets holdning til lederlønninger er at de skal være konkurransedyktige og motiverende, men ikke være markedsledende. Bonus beregnes med utgangspunkt i konkrete mål, herunder resultatmål som besluttes av styret årlig. Bonusordninger begrenses til en andel av

lønn stigende i forhold til stillingskategori maksimert inntil 50 % av ordinær årslønn. Retningslinjene fremgår av note 4.

Som det fremgår av note 4 er det i perioden 08.06.2015 til 19.04.16 utstedt 600 000 opsjoner til konsernledelsen i henhold til de to fullmaktene som omtalt i pkt. 3.

13. Informasjon og kommunikasjon

Selskapet har etablert retningslinjer for informasjonsog kommunikasjonshåndtering. Disse dekker også kontakt med eiere utenfor generalforsamling. TTS sin rapportering av finansiell og annen informasjon er basert på åpenhet, og tar hensyn til kravet om likebe handling av aktørene i verdipapirmarkedet.

Finanskalender er tilgjengelig på selskapets hjemme side. Eventuelt forslag til utbytte presenteres normalt i 4. kvartalsrapport, samt i innkalling til ordinær generalforsamling.

Informasjon til selskapets aksjonærer legges ut på newsweb.no og selskapets hjemmeside. Ved melding om innkalling til selskapets generalforsamling sendes denne samtidig til aksjonærene pr. post.

14. Selskapsovertakelse

Det er ingen forsvarsmekanismer mot selskapsover takelse i selskapets vedtekter. Det er heller ikke andre hindringer for å begrense kjøp av selskapets aksjer. Aksjene er fritt omsettelige. Åpenhet og likebehandling av aksjonærene ligger som et grunnleggende prinsipp.

Det er ikke etablert øvrige skriftlige prinsipper for hvordan TTS vil opptre ved eventuelle overtakelses tilbud, men men styret har diskutert forholdet og har til hensikt å opptre helt i samsvar med gjeldende regler, og de generelle prinsipper som gjelder i aksjemark edet om en slik situasjon skulle oppstå. Anbefalingen til Eierstyring og selskapsledelse vil i en eventuell slik situasjon være en referanse som vil ha en normativ funksjon.

FORDELING AV OPSJONER OG AKSJER PER 19 APRIL 2016:

Navn	Stiling	Antall opsjoner som kan utøves inntil 6.6.2016	Inn - løsning - skurs	Antall opsjonerv som kan utøves inntil 8.8.2017	Inn - løsning - skurs	Totalt antall opsjoner
Björn Andersson	CEO & President	75 000	6,15	75 000		4,75 150 000
Henrik Solberg-Johansen CFO		12 500	6,15	50 000		4,75 62 500
Edgar Bethmann	EVP BUCBT	12 500	6,15	50 000		4,75 62 500
Per Croner	EVP BURCN	12 500	6,15	50 000		4,75 62 500
Arve Rinde	EVP BUOFF			50 000		4,75 50 000
Opsjoner utstedt til mellomledere		325 000	6,15	325 000		4,75 650 000
Totalt antall aksjeopsjoner til ledende ansatte		437 500		600 000		1 037 500

12

15. Revisor

Selskapets revisor har minimum to møter i året med revisjonskomiteen hvor deler av møtet er uten administrasjonen. Ett av møtene er i forbindelse med gjennomgang av årsregnskapet, og ett av møtene behandler selskapets intern kontroll. Revisor gjennomgår den årlige revisjonsplanen med revis jonskomiteen. Identifiserte svakheter og forslag til forbedringer i selskapets intern kontroll gjennomgås med revisjonskomiteen normalt om høsten ved oppsummeringen av interimsrevisjonen.

Revisor er til stede på styremøter etter behov. Revisor er alltid tilstede på styremøtet som godkjenner årsregnskapet. På dette møtet har styrets medlemmer en gjennomgang med revisor uten at konsernledelsen er til stede.

Godtgjørelse til revisor, med fordeling mellom revisjon og andre tjenester, er vist i note 4. Styret har ikke funnet det nødvendig med ytterligere retningslinjer for administrasjonens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon.

Styret gir i ordinær generalforsamling orientering om revisors godgjørelse og fordeling av honoraret mellom revisjon og andre tjenester.

(TALL I NOK 1000)

Videreført virksomhet DRIFTSINNTEKTER Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

Resultat før skattekostnad

	Noter	IFRS 2015	IFRS 2014
Videreført virksomhet
DRIFTSINNTEKTER
Prosjektinntekter	2, 21	3 051 243	2 453 658
Sum driftsinntekter	1	3 051 243	2 453 658
DRIFTSKOSTNADER
Varekostnader	3, 21	1 939 679	1 419 801
Lønnskostnader m.m.	4, 5	699 224	597 395
Avskrivning på varige driftsmidler	6, 7	58 134	40 093
Andre avskrivninger/nedskrivninger	7, 8	64 843	3 673
Annen driftskostnad	4, 20	360 645	335 156
Tap på fordringer		12 600	10 417
Resultat fra egenkapitalkonsoliderte investeringer	10, 28	-115 889	-14 325
Sum driftskostnader		3 019 236	2 392 209
Driftsresultat		32 007	61 449
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
Annen renteinntekt	24	6 250	11 756
Annen finansinntekt	24	31 924	4 699
Annen rentekostnad	24	-47 809	-42 304
Annen finanskostnad	24	-37 694	-12 339
Resultat av finansposter		-47 329	-38 188
Resultat før skattekostnad	1	-15 322	23 261
Skattekostnad	18	-24 841	-45 079
Årets resultat fra videreført virksomhet		-40 163	-21 819
Avhendet virksomhet
Årets resultat etter skatt for avhendet virksomhet	29	-	39 562
Årets resultat		-40 163	17 743
Henført til aksjonærer		-48 674	17 743
Henført til minoritetsinteresser	28	8 511	-
ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER FOR PERIODEN 1. JANUAR TIL 31. DESEMBER
Poster som ikke senere reklassifiseres til resultat
Estimatavvik pensjoner	5	-	-30 700
Poster som senere kan reklassifiseres til resultat
Omregningsdifferanser valuta	25	102 983	55 289
Andre inntekter og kostnader i perioden		102 983	24 589
Totalresultat i perioden		62 820	42 332
Henført til aksjonærer		23 228	42 332
Henført til minoritetsinteresser		39 592	-
Fortjeneste pr. aksje - videreført virksomhet	17	-0,55	-0,25
Fortjeneste pr. aksje - avhendet virksomhet	17	-	0,46
Utvannet fortjeneste pr. aksje - videreført virksomhet	17	-0,55	-0,25
Utvannet fortjeneste pr. aksje - avhendet virksomhet	17	-	0,46

Avhendet virksomhet

TTS GROUP KONSOLIDERT OPPSTILLING AV TOTALRESULTAT 1. JANUAR - 31. DESEMBER

TTS GROUP KONSOLIDERT OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING

1. JANUAR - 31. DESEMBER

EIENDELER

	Noter	IFRS 2015	IFRS 2014
Anleggsmidler
IMMATERIELLE EIENDELER
Utsatt skatt	18	43 221	31 152
Forskning og utvikling	7	16 510	34 853
Konsesjoner, patenter og lignende	7	3 122	3 720
Andre immaterielle eiendeler	7, 28	122 190	30 602
Goodwill	7, 28	701 807	563 208
Sum immaterielle eiendeler		886 850	663 535
VARIGE DRIFTSMIDLER
Tomter m.m.	6, 13	22 197	20 232
Bygninger	6, 13	13 202	13 482
Maskiner og transportmidler	6	50 178	53 618
Inventar og utstyr	6, 13	48 944	73 565
Sum varige driftsmidler		134 521	160 897
FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER
Egenkapitalkonsoliderte investeringer	10, 21	84 975	102 582
Eiendeler holdt for salg	8	-	-
Sum finansielle anleggsmidler		84 975	102 582
Sum anleggsmidler		1 106 346	927 014
Omløpsmidler
Varer	3, 13	414 157	189 264
Sum varer		414 157	189 264
FORDRINGER
Kundefordringer	11, 13, 21	361 307	326 747
Andre fordringer	11, 13	73 236	96 634
Opptjent, ikke fakturert produksjon	2, 3, 13	560 762	609 475
Derivater	22	16 075	38 340
Forskudd til leverandører	2,13	80 411	93 399
Sum fordringer		1 091 790	1 164 597
Bankinnskudd og kontanter	14	413 210	130 602
Sum omløpsmidler		1 919 157	1 484 462
Sum eiendeler	1	3 025 503	2 411 477

EGENKAPITAL OG GJELD (TALL I NOK 1000)

Egenkapital
EGENKAPITAL
Gjeld
	AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER
	ANNEN LANGSIKTIG GJELD
KORTIKTIG GJELD

	Noter	IFRS 2015	IFRS 2014
Egenkapital
EGENKAPITAL
Aksjekapital	16	9 527	9 527
Egne aksjer	16	-12	-12
Overkursfond	16	149 378	149 378
Annen egenkapital	16	475 615	451 470
Sum egenkapital		634 507	610 362
Minoritetsinteresser	28	220 059	-
Total egenkapital		854 566	610 362
Gjeld
AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER
Utsatt skatt	18	51 581	31 336
Sum avsetninger for forpliktelser		51 581	31 336
ANNEN LANGSIKTIG GJELD
Konversibelt ansvarlig obligasjonslån	12, 14, 15, 31	-	88 143
Sum annen langsiktig gjeld		-	88 143
KORTIKTIG GJELD
Obligasjonslån		96 425	-
Gjeld til kredittinstitusjoner	12, 13, 14, 31	426 387	297 764
Leverandørgjeld	21	285 861	258 469
Betalbar skatt	18	11 387	935
Skyldige offentlige avgifter		27 104	30 967
Forskudd fra kunde	2	633 979	233 520
Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører	2	40 643	81 284
Derivater	22	199 141	237 319
Annen kortsiktig gjeld	19, 23	398 430	541 377
Sum kortsiktig gjeld		2 119 357	1 681 636
Sum gjeld og avsetning for forpliktelser	1	2 170 938	1 801 115
Sum egenkapital og gjeld		3 025 503	2 411 477

TTS GROUP KONSOLIDERT OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING 1. JANUAR - 31. DESEMBER

Bergen, 19. april 2016 Styret i TTS Group ASA

Trym Skeie Chairman of the board

Bjarne Skeie Director

Toril Eidesvik Director

Ole Henrik Askvik Director

Bj¨örn Andersson CEO & President

Gisle Rike

Director

Director

Anita Kråkenes Director

(TALL I NOK 1000)

		Aksje	Egne		Annen egen	Egenkapital allokert til	Minoritets	Total
	Note	kapital		aksjer Overkursfond	kapital	aksjonærer	interesser	egenkapital
Egenkapital 1.1.2014		9 526	-16		149 378 407 781	-	-	566 670
Årets resultat					17 743	-	-	17 743
Andre inntekter og kostnader	5, 25				24 589	-	-	24 589
Totalresultat		-	-		- 42 332	-	-	42 332
Egne aksjer (salg)	16	-	4	-	149	-	-	153
Opsjonsplaner	16	-	-	-	1 207	-	-	1 207
Egenkapital 31.12.2014		9 526	-12		149 378 451 469	610 362	-	610 362
Egenkapital 1.1.2015		9 526	-12		149 378 451 469	610 362	-	610 362
Årets resultat					-48 674	-48 674	8 511	-40 163
Andre inntekter og kostnader	25				71 902	71 902	31 081	102 983
Totalresultat	28	-	-		- 23 228	23 228	39 592	62 820
Egenkapital transaksjoner med minoritetsinteresser	28	-	-	-	-	-	211 718	211 718
Egne aksjer (salg)	16	-	-	-	-	-	-	-
Opsjonsplaner	16	-	-	-	915	915	-	915
Utbytte		-	-	-	-	-	-31 250	-31 250
Egenkapital 31.12.2015		9 526	-12		149 378 475 612	634 505	220 060	854 566

TTS GROUP KONSOLIDERT OPPSTILLING AV ENDRINGER I EGENKAPITAL

1. JANUAR - 31. DESEMBER

(TALL I NOK 1000)

	Noter	2015	2014
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skatt videreført virksomhet		-15 322	23 261
Resultat før skatt avhendet virksomhet		-	39 562
Resultat før skatt		-15 322	62 823
Justeringer for å avstemme resultat før skatt med netto kontantstrømmer
Gevinst knyttet til etablering av kontroll	27	-104 370	-
Avskrivninger		58 134	40 093
Avskrivinger/nedskrivninger immaterielle eiendlerer/goodwill		64 843	-
Rentekostnader		47 809	42 304
Renteinntekter		-6 250	-11 756
Andel resultat fra egenkakapitalkonsoliderte investeringer		-14 325	-14 325
Gervinst fra salg av datterselskaper		-	-39 562
Opsjoner		915	1 207
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbet. i pensjonsordning		-	-74 684
Endringer av varer, kunder og leverandører		5 165	-200 906
Andre tidsavgrensningsposter		-23 856	56 460
Betalt skatt		-12 911	-23 414
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		-169	-161 760
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Kjøp datterselskaper		-	-1 087
Innbetalinger ved endring av kontroll i THH		220 112
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler		-24 131	-50 690
Utbetaling ved egen utvikling		-	1 506
Utbytte fra egenkapitalkonsoliderte investeringer		-	14 326
Innbetalinger ved salg av datterselskaper		180	39 562
Investering i aksjer		-	23 300
Netto kontantstrøm brukt på investeringsaktiviteter		196 162	26 917
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig/langsiktig gjeld		-	134 659
Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig/langsiktig gjeld		-3 000	-
Netto endring i kassekreditt		125 931	-
Mottatte renter		6 250	11 756
Betalte renter		-59 815	-32 727
Salg / (kjøp) egne aksjer		-	153
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		69 366	102 085
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter		265 358	-21 003
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse		130 602	155 571
Valutagevinster / tap kontanter og kontantekvivalenter		17 250	(3 966)
Beholding av kontanter og kontantekvivalenter		413 210	130 602
Tilgjengelig kontanter og kontantekvivalenter:
Bankinnskudd		413 210	130 602
Unyttet kassekredittfasilitet		82 000	176 800
Total tilgjengelige kontanter og kontantekvivalenter ved slutten av perioden		495 210	307 402

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitete
Salg / (kjøp) egne aksjer
Betalte renter
Mottatte renter
Netto endring i kassekreditt
Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig/langsik

TTS GROUP KONSOLIDERT OPPSTILLING AV KONTANTSTRØMMER 1. JANUAR - 31. DESEMBER

1. Generell informasjon 1.1 RAPPORTERENDE ENHET

TTS Group ASA er et allment aksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge. Selskapet er notert på Oslo Børs hvor selskapets aksjer blir handlet. Selskapet er registrert med hovedkontor og adresse i Folke Bernadottes vei 38, Fyllingsdalen, Bergen. TTS-gruppen har selskaper i Norge, Sverige, Tyskland, Finland, Kina, USA, Tsjekkia, Italia, Singapore, Korea, Hellas, Brasil og Vietnam.

TTS Konsern er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer håndteringsutstyr og service for skip innen marine og offshore industri. Konsernets virksomhet omfatter primært design, montering og testing av utstyr. Selve produksjonen, med unntak av visse komponenter, foregår i et globalt nettverk av underleverandører. TTS rapporterte på seks segmenter i 2015: BURCN (RoRo/Cruise/Navy), BUCBT (Container/Bulk/Tank), MPG (Multipurpose/ General Cargo), BUOFF (Offshore), BUSYS (Shipyard Solution) og BUSER (Service). TTS-gruppen er blant de ledende leverandørene innenfor sine markedssegmenter. Ytterligere informasjon om konsernets hovedaktivitetsområder er beskrevet i note 1. Informasjon om konsernets morselskap er presentert i note 16 og 21.

1.2 GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV ÅRSREGNSKAPET

Konsernregnskapet for TTS Group ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) basert på standarder fastsatt av EU. Standarder og tolkninger for årsoppgjør som begynner etter 1. januar 2016 er ikke implementert.

Det konsoliderte regnskapet for konsernet og som ble avsluttet 31. desember 2015, ble vedtatt av styret 19. april 2016.

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: Aksjer tilgjengelig for salg og finansielle derivater er regnskapsført og vurdert til virkelig verdi.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever at ledelsen må utøve skjønn og bruke estimater og forutsetninger basert på konsernets prinsipper og som påvirker eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder, fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder. Områder som i høy grad inneholder skjønnsmessige vurderinger

eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er nærmere beskrevet i regnskapsprinsippenes punkt 4.

Konsernregnskapet er presentert i norske kroner (NOK), som er konsernets rapporteringsvaluta. All finansiell informasjon er presentert og avrundet til nærmeste hele tusen, unntatt når annet er angitt.

2. Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper

Nedenfor beskrives konsernets regnskapsprinsipper og som er konsistent benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet og ved delrapporteringer gjennom året. Prinsippene er gjennomgående innarbeidet i selskaper som er konsolidert.

2.1 BASISPRINSIPPER

a) Nye regnskapsstandarder

Anvendte regnskapsprinsipper er konsistent med prinsippene anvendt i foregående regnskapsperiode, med unntak av de endringene i IFRS som har blitt implementert av konsernet i inneværende regnskapsperiode. Nedenfor er det listet hvilke endringer som har vært relevant for konsernet, samt effekten dette har hatt på konsernets årsregnskap.

Flere andre endringer gjelder for første gang i 2015. Imidlertid har ikke disse endringene effekt på det konsoliderte finansregnskapet for konsernet eller på de sammendratte perioderegnskapene for konsernet. Innhold og effekt av de nye standardene er oppsummert nedenfor:

NYE STANDARDER, ENDRINGER OG FORTOLKNINGER BENYTTET AV KONSERNET I REGNSKAPSÅRET 2015

Følgende standarder har blitt benyttet av konsernet for første gang for regnskapsår som starter 1. januar 2015 eller senere.

ÅRLIGE FORBEDRINGSFORSLAG TIL IFRS

I desember 2013 utgav IASB "Annual Improvements to IFRSs 2011-2013 Cycle". Fire standarder ble endret primært med sikte på å gi avklaringer. Endringene ble godkjent av EU i desember 2014. Endringene har ikke noe vesentlig innvirkning på presentasjonen av TTS Groups resultat fra drift, finansielle stilling eller kontantstrøm.

REGNSKAPSPRINSIPPER

TTS GROUP

NYE STANDARDER, ENDRINGER OG FORTOLKNINGER SOM ENNÅ IKKE ANVENDES AV TTS GROUP:

En rekke nye standarder og endringer i standarder og fortolkninger som gjelder for regnskapsår som begynner etter 1. januar 2016 er ikke anvendt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Konsernet har valgt å ikke benytte mulighet for tidlig anvendelse. Ingen av disse forventes å ha en vesentlig effekt på konsernregnskapet, med unntak av følgende angitt nedenfor:

IFRS 9 Finansielle instrumenter

Oppsummering av krav: IFRS 9, publisert 9 juli 2014, erstatter veiledning gitt i IAS 39 Finansielle instrumenter: Innregning og måling. IFRS 9 inneholder reviderte retningslinjer for klassifisering og måling av finansielle instrumenter, en ny forventet tapsmodell for beregning av verdifall på finansielle eiendeler og nye generelle krav til sikringsbokføring. Veiledning for klassifisering av finansielle instrumenter fra IAS 39 er videreført.

Standarden gjelder med virkning for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2018 eller senere. Tidlig anvendelse er tillatt. Konsernet vurderer den potensielle innvirkning på konsernregnskapet som følge av anvendelse av IFRS 9.

IFRS 15 Inntekt fra kundekontakter

Oppsummering av krav: IFRS 15 omhandler inntekts føring og etablerer prinsipper for rapportering av nyttig informasjon til brukerne av regnskapet vedrørende type, omfang, tidfesting og usikkerhet av inntekter og kontantstrøm knyttet til et foretaks kontrakter med kunder. Inntekt regnskapsføres når en kunde oppnår kontroll over en vare eller tjeneste, og dermed har mulighet til å lede bruken og nyttiggjøre seg fordelene fra varen eller tjenesten. Standarden erstatter IAS 18 Driftsinntekter og IAS 11 Anleggskontrakter og tilhørende tolkninger.

Standarden gjelder med virkning for regnskapsperi oder som begynner 1. januar 2018 eller senere. Tidlig anvendelse er tillatt.

Mulig effekt på konsernregnskapet: TTS Group vurderer effekten av IFRS 15 både knyttet til inntekts føring og innvirkning på kontrakter. Endringen i definisjonen av kontroll i IFRS 15 forventes å utsette inntektsføringen på prosjekter med serieproduksjon der produktstandardisering har blitt effektivt gjennom ført i leveransestrukturen. Definisjonen av kontroll i IFRS 15 forventes også å utsette inntektsføring på prosjekter i tilfeller hvor kontraktsvilkårene begrenser kompensasjon ved kanselleringer.

IFRS 16 Leasing

Oppsummering av krav: IFRS 16 krever for leietakere at rettigheter og forpliktelser knyttet til de fleste leieavtaler blir balanseført som eiendeler og forpliktelse. Det vil da ikke lenger være nødvendig for leietakere å skille mellom finansiell og operasjonell leasing slik det har vært i henhold til IAS 17. Leietaker skal innregne forpliktelsen til å betale fremtidig leie samt en tilhørende rett-til-bruk-eiendel for bruk av den underliggende eiendelen over leieperioden. Leieforpliktelsen måles til nåverdi av leiebetalinger over leieperioden. Rett-til-bruk-eiendelen tilsvarer som regel nåverdi av fremtidige leiebetalinger tillagt direkte henførbare utgifter. I likhet med veiledning om finansielle leieavtaler i IAS 17, vil leieforpliktelsen bli justert i løpet av perioden for eventuelle endringer i verdsettelse mens rett-til-bruk-eiendelen vil bli avskrevet, hvilket normalt fører til høyere utgifter på starttidspunktet for leieavtalen. Regnskapsføring for utleier er stort sett uendret i forhold til dagens standard (IAS 17). IFRS 16 inkluderer også oppdatert veiledning om definisjon og presentasjon av leieavtale, krav til noteopplysninger og om salg og leaseback transaksjoner.

Standarden gjelder med virkning for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2019 eller senere. Tidlig anvendelse er tillatt. Konsernet vurderer den potensielle innvirkning på konsernregnskapet som følge av anvendelse av IFRS 16.

b) Klassifikasjon kortsiktig versus langsiktig

Konsernet presenterer eiendeler og forpliktelser i balansen basert på klassifikasjon kortsiktig/langsiktig. En eiendel er kortsiktig når den er forventet å bli realisert eller er det er intensjon å selge eller forbruke den i det normale varekretsløpet, eies primært for handel, er forventet å bli realisert innenfor 12 måneder fra balansedagen eller er kontanter eller kontantekvivalenter dersom det ikke er begrensninger på å bytte disse eller benyttet dem til å gjøre opp en forpliktelse innenfor 12 måneder etter balansedagen. Alle andre eiendeler er klassifisert som langsiktige. En forpliktelse er kortsiktig når den er forventet å bli gjort opp i det normale varekretsløpet, eies primært for handel, forfaller innenfor 12 måneder fra balansedagen eller det ikke er en ubetinget rett til å utsette oppgjør av forpliktelse i minst 12 måneder etter balansedagen. Konsernet klassifiserer alle andre forpliktelser som langsiktige. Utsatt skatt og skattefordel er klassifisert som langsiktig gjeld og eiendeler.

c) Måling til virkelig verdi

Konsernet måler finansielle instrumenter slik som derivater til virkelig verdi på balansedagen. Virkelig verdi er den prisen som ville blitt mottatt ved å selge en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse i en normal transaksjon mellom markedsaktører

på balansedagen. Målingen av virkelig verdi er basert på forutsetningen om at transaksjonen for å selge eiendelen eller overføre forpliktelsen finner sted enten i primærmarkedet for eiendelen eller forpliktelsen, eller hvis et primærmarked ikke finnes, i det mest fordelaktige markedet for eiendelen eller forpliktelsen. Virkelig verdi på en eiendel eller forpliktelse er målt ved å benytte de forutsetningene som markedsaktører ville bruke ved fastsettelse av pris på eiendelen eller forpliktelsen, under forutsetning av at markedsaktørene handler i samsvar med sin beste interesse.

Måling av virkelig verdi av ikke finansielle eiendeler tar hensyn til markedsaktørenes evne til å generere økonomiske fordeler gjennom å bruke eiendelen til sitt høyeste og beste bruksområde eller gjennom å selge det til en annen markedsaktør som vil bruke eiendelen til sitt høyeste og beste bruksområde.

Konsernet bruker verdsettelsesteknikker som er hensiktsmessige etter forholdene, og som det er tilgjengelig tilstrekkelige data for til å måle virkelig verdi, ved å maksimere bruk av observerbar informasjon og minimere bruk av ikke observerbar informasjon. Alle eiendeler og forpliktelser som det beregnes virkelig verdi for eller som virkelig verdi opplyses for er kategorisert innenfor virkelig-verdi-hierarkiet, som er beskrevet som følger basert på det laveste nivå av informasjon som er vesentlig for beregningen av virkelig verdi:

• Nivå 1 Noterte (ikke justerte) markedspriser i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser
• Nivå 2 Verdsettelsesteknikker som er basert på informasjon på laveste nivå som er direkte og indirekte observerbar
• Nivå 3 Verdsettelsesteknikker som er basert på informasjon på laveste nivå som ikke er observerbar

For noteopplysninger har Konsernet fastsatt kategorier av eiendeler og forpliktelser basert på egenskaper og risikoer ved eiendelen eller forpliktelsen og nivået i verdsettelseshierarkiet som beskrevet ovenfor – ref- note 8.

2.2 KONSOLIDERINGSPRINSIPPER a) Datterselskaper

Det konsoliderte regnskapet består av regnskapet for konsernet og dets datterselskaper per 31. desember 2015

Konsernregnskapet inkluderer TTS Group ASA og dets datterselskaper og selskaper som TTS Group ASA har kontroll over. Datterselskaper er alle enheter der konsernet har kontroll over enhetens finansielle og operasjonelle strategi. Kontroll oppnås når TTS

Group ASA er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sin involvering med selskapet og har evne til å påvirke denne avkastningen gjennom sin innflytelse over selskapet. Ved vurdering av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Kontroll kan også oppnås når konsernet eier 50 % av aksjene eller mindre, gjennom stemmerettigheter fra avtale eller ved at konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet.

Ikke-kontrollerende eierinteresser inngår i konsernets egenkapital. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Endring av eierbrøk i et datterselskap, uten at det samtidig foreligger endring av kontroll, behandles som en egenkapitaltransaksjon.

Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring når TTS oppnår kontroll over datterselskaper med virksomhet (se punkt 2.7). Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes og pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle ikke kontrollerende eierinteresser. Goodwill beregnes på

• overtagelsestidspunktet som: Virkelig verdi av vederlaget fratrukket nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser og hensyntatt allokert merverdi til ikke-kontrollerende eierinteresser
• Ved trinnvise kjøp, fastsettes virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser

Goodwill testes minst årlig for verdifall. I forbindelse med en nedskrivningsvurdering allokeres goodwill til de kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som forventes å få synergier av virksomhetssammenslutningen. Se punkt 2.7.

Den del av virkelig verdi av egenkapitalen som overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres umiddelbart på oppkjøpstidspunktet, se punkt 2.7.

I tilfeller hvor endring i eierandel i et datterselskap medfører tap av kontroll, gjennomføres ny måling av datterselskapet basert på virkelig verdi. Eiendeler og gjeldsposter knyttet til datterselskapet fraregnes konsernets verdier fra det tidspunkt kontrollen er overført. Forskjeller mellom virkelig verdi og

bokført verdi henføres som tap eller gevinst i resultatregnskapet. Gjenværende eierandel måles til virkelig verdi, og eventuell gevinst eller tap innregnes som andel av gevinst/tap ved salg av datterselskap. Beløp innregnet i andre inntekter og kostnader (OCI) resultatføres eller føres direkte mot annen egenkapital – avhengig av postenes art.

Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapene for datterselskapene er utarbeidet for samme regnskapsperiode som morselskapet. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

b) Felleskontrollert virksomhet

Felleskontrollert virksomhet er enheter der konsernet gjennom avtale har kontroll sammen med andre, men ikke alene. Investeringer i felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i felleskontrollert virksomhet til anskaffelseskost og inkluderer goodwill (som er redusert ved eventuelle senere nedskrivninger), se punkt 2.7.

Konsernets andel av over- eller underskudd fra felleskontrollert virksomhet resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av andre inntekter og kostnader og ikkeresultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det felleskontrollerte selskapets forpliktelser.

Siden aktiviteten i de felleskontrollerte virksomhetene er nært relatert til Gruppens aktivitet, er Gruppens andel av resultat fra felleskontrollert virksomhet klassifisert som en del av driftsresultatet, og representerer resultat etter skatt og minoritetsinteresser i datterselskaper av den felleskontrollerte virksomheten.

Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og felleskontrollerte virksomheter elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen.

Regnskapene for felleskontrollerte virksomheter er utarbeidet for samme regnskapsperiode som konsernet for øvrig. Der det har vært nødvendig er regnskapsprinsipper i de felleskontrollerte selskaper endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

2.3 SEGMENTINFORMASJON

For styringsformål er konserner organisert i segmenter basert på produkter og tjenester. Styret følger opp driftsresultatene i segmentene for å styre ressurser og måle prestasjoner. Prestasjoner i segmentene vurderes basert på driftsresultater og måles konsistent med resultatene i det konsoliderte regnskapet. Imidlertid styres konsernets finansiering (inklusiv finanskostnader og finansinntekter) på konsernnivå, og er ikke fordelt til driftssegmentene.

Konsernet hadde seks driftssegmenter i 2015. Dette er BURCN (RoRo/ Cruise/ Navy), BUCBT (Container/ Bulk/Tank), BUMPG (MultiPurpose/General Cargo), BUOFF (Offshore), BUSYS (Shipyard Solutions) og BUSER (Services).

2.4 OMREGNING AV UTENLANDS VALUTA

a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet, TTS Group ASA.

b) Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av valutakursen på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Ikke-pengeposter som måles til historisk kost i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta på transaksjonstidspunktet.

c) Konsernselskaper

Ved konsolidering omregnes eiendeler og forpliktelser i utenlandske enheter til NOK til sluttkurs på balansedagen, og resultatregnskap omregnes til transaksjonskurser. Omregningsdifferansene som oppstår ved omregning innregnes i andre inntekter og kostnader. Ved salg av en utenlandsk enhet, blir andelen av andre inntekter og kostnader relatert til denne enheten resultatført.

Goodwill ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs.

2.5 EIENDOM, BYGG OG UTSTYR

Eiendom, bygg og utstyr regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for akkumulerte avskrivninger og akkumulerte nedskrivninger ved verdifall. Anskaffelseskost inkluderer kostnader som er direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet.

Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

Bygninger 25-50 år Maskiner/transportmidler 3-5 år Inventar/kontorutstyr 5-10 år Datautstyr 3-5 år

Behov for nedskrivning blir vurdert løpende ved overvåkning av indikatorer. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.

Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

Avskrivningsmetode, utnyttbar levetid og restverdier revurderes på balansedagen og justeres hvis nødvendig.

2.6 IMMATERIELLE EIENDELER

Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Kostanden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost redusert for eventuell av- og nedskrivning. Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte utviklingskostnader, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende.

Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og –periode vurderes minst årlig. Endringer i avskrivningsmetode og eller –periode behandles som estimatendring.

Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes for nedskrivning minst årlig, enten individuelt eller som en del av kontantstrømgenererende enhet. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid avskrives ikke. Levetiden vurderes årlig med hensyn til om antakelsen om ubestemt levetid kan forsvares. Hvis ikke behandles endringer til bestemt levetid prospektivt.

Kunderelasjoner og kundeportefølje

Kunderelasjoner og kundeportefølje oppstår gjennom kontrakter med kunder. Kunderelasjoner og kundeportefølje anskaffet gjennom en virksomhetsoverdragelse balanseføres basert på tilordnet anskaffelseskost. Kunderelasjoner og kundeportefølje har begrenset utnyttbar levetid og avskrives etter lineær metode over forventet utnyttbar levetid (10 til 15 år).

Patenter, teknologi og utvikling

Patenter og teknologi har begrenset utnyttbar levetid og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Patenter og teknologi avskrives etter lineære metode over forventet utnyttbar levetid (2 til 15 år).

Forskning og utvikling

Utgifter til forskningsaktiviteter, for å få ny vitenskapelig eller teknisk kunnskap, innregnes i resultatet når de påløper. Utviklingsaktiviteter inkluderer design eller planlegging av produksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter og prosesser.

Utviklingsutgifter balanseføres kun i den grad de kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk eller kommersielt gjennomførbar, fremtidige økonomiske fordeler er sannsynlig, og konsernet har til hensikt, og har tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen, samt til å selge eller bruke eiendelen. Balanseførte utgifter inkluderer materialer, direkte lønn, direkte henførbare fellesutgifter og balanseførte lånekostnader. Utviklingskostnader avskrives over forventet utnyttbar levetid (2 til 15 år).

Utgifter knyttet til markedsutvikling og markedsundersøkelser kostnadsføres normalt løpende. Utviklingsutgifter som er direkte knyttet til eksterne prosjekter inngår som del av prosjektet, og kostnadsføres direkte. Andre utviklingskostnader innregnes i resultatet når de påløper.

Balanseførte utviklingsutgifter vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.

2.7 VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER OG GOODWILL

Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres i henhold til oppkjøpsmetoden. Transaksjonsutgifter resultatføres i den periode kostnadene er påløpt og ytelsene er mottatt. Transaksjonskostnader er klassifisert som administrasjonskostnader.

Vederlaget ved kjøp av virksomhet måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet og består av kontanter, utstedte aksjer i TTS Group ASA og betinget vederlag. Det betingede vederlaget er klassifisert som en

$25 - 50$ år
3-5 år
5-10 år
3-5 år

forpliktelse i henhold til IAS 39, og regnskapsføres til virkelig verdi i etterfølgende perioder med verdiendringen over resultatet. Ved kjøp av virksomhet blir finansielle eiendeler og gjeld klassifisert i henhold til betingelsene gitt i kontrakt, økonomiske omstendigheter og andre forhold på oppkjøpstidspunktet. Oppkjøpte eiendeler og gjeld føres til virkelig verdi i konsernets åpningsbalanse.

Merverdiallokeringen ved

virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll. Allokeringen kan endres inntil 12 måneder etter oppkjøpstidspunktet dersom merverdiallokeringen på oppkjøpstidspunktet var foreløpig. Ikke-kontrollerende eierinteresser beregnes til de ikke-kontrollerende eierinteressenes andel av identifiserbare eiendeler og gjeld. Valg av metode gjøres for hver enkelt virksomhetssammenslutning.

Ved trinnvise oppkjøp måles tidligere eierandeler til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Verdiendring på tidligere eiendeler resultatføres.

Goodwill regnskapsføres til kost på anskaffelsestidspunktet, som beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel i henhold til gjennomført oppkjøpsanalyse som viser fordeling av merverdier mellom goodwill og andre eiendeler. Goodwill ved kjøp av andel i felleskontrollert virksomhet er inkludert i linjen investering i felleskontrollert virksomhet i henhold til egenkapitalmetoden. Goodwill avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall. I forbindelse med en nedskrivningsvurdering allokeres goodwill til tilhørende kontantstrømsgenererende enheter eller grupper av kontantstrømsgenererende enheter. Goodwill balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill

reverseres ikke.

Dersom virkelig verdi av netto eiendeler i virksomhetssammenslutningen overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres differansen umiddelbart på oppkjøpstidspunktet.

2.8 FINANSIELLE EIENDELER

Et finansielt instrument er hvilken som helst kontrakt som gir en finansiell eiendel for en enhet og en finansiell forpliktelse eller et egenkapitalinstrument for en annen enhet.

Finansielle eiendeler blir ved førstegangsinnregning klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer, hold til forfall instrumenter, finansielle eiendeler tilgjengelig for salg eller som derivater klassifisert som sikringsinstrument. Alle finansielle eiendeler som ikke er til virkelig verdi over resultatet blir innregnet til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader knyttet til anskaffelsen av den finansielle eiendelen.

For senere måling, klassifiserer konsernet finansielle eiendeler i følgende kategorier:

• a) utlån og fordringer
• b) finansielle eiendeler tilgjengelige for salg c) finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

a) Utlån og andre fordringer

Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med betalinger som er faste eller lar seg fastsette og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler.

Lån og fordringer førstegangsinnregnes til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning måles utlån og fordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode, redusert med eventuelle tap ved verdifall. Amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode er inkludert i finansinntekter i resultatregnskapet. Tap ved verdifall knyttet til utlån er inkludert i resultatregnskapet under finanskostnader, mens tap ved verdifall knyttet til andre fordringer er inkludert i resultatregnskapet under driftskostnader.

Lån og fordringer består av kundefordringer og andre fordringer.

b) Eiendeler tilgjengelig for salg (investeringer i aksjer og andeler)

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikkederivate finansielle eiendeler som øremerkes som tilgjengelig for salg og som ikke klassifiseres i noen av de øvrige kategoriene. Investeringer i aksjer og andeler inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

Investeringene vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Endringer i virkelig verdi innregnes i andre inntekter og kostnader og presenteres som verdireguleringsreserve i egenkapitalen. Dette gjelder likevel ikke for tap ved verdifall, samt valutakursdifferanser på egenkapitalinstrumenter tilgjengelig for salg. Når en investering er fraregnet, overføres akkumulert gevinst eller tap fra andre inntekter og kostnader til resultatet.

c) Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat

Konsernets finansielle eiendeler over resultatet er konsernets sikringsinstrumenter, ref pkt. 2.9.

2.9 DERIVATER OG SIKRING

I henhold til vedtatte retningslinjer og konsernets strategi foretas sikring av kontraktsfestede inntekter i utenlandsk valuta på tidspunkt for signering av kontrakt. Det samme gjelder for underleveranser i utenlandsk valuta.

VIRKELIG VERDISIKRING

Konsernet har finansielle derivater for å sikre seg mot valutarisiko. Ved førstegangsinnregning måles derivater til virkelig verdi og er senere målt til virkelig verdi på balansedagen. Henførbare transaksjonsutgifter innregnes i resultatet når de påløper. Derivater klassifiseres som finansielle eiendeler når virkelig verdi er positiv og som finansielle forpliktelser når virkelig verdi er negativ.

Konsernet bruker bare valuta forward kontrakter til virkelig verdi sikring av kontraktsfestede betalinger. Ved etablering av sikringsforholdet tilordnes sikringsinstrumentet formelt til den sikrede kontrakten og sikringsforholdet dokumenteres. Konsernet vurderer og dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes er svært effektive i å utligne endringene i virkelig verdi knyttet til sikringsobjektene, både ved inngåelse av sikringsforholdet og løpende gjennom sikringsperioden.

Virkelig verdi av derivatene som er brukt til sikring er vist i Note 22. Virkelig verdi av derivatene klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld, da sikringsobjektene og derivatene i det vesentligste forfaller innen 12 måneder.

Endringer i virkelig verdi på derivatene føres over resultatregnskapet sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den tilhørende sikrede eiendel eller forpliktelse. Resultateffekten føres under driftsinntekter dersom den knytter seg til sikring av kontraktsinntekter og under driftskostnader dersom den knytter seg til sikring av kontraktkostnader.

Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring føres derivatet til virkelig verdi over resultat. Dette gjelder derivater hvor den underliggende leveransekontrakten er kansellert.

DERIVATER TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTAT

Derivater som ikke oppfyller kriteriene for sikringsbokføring føres til virkelig verdi over resultat. Endringer i virkelig verdi på derivatene resultatføres som finanskostnader og finansinntekter.

2.10 LEASINGAVTALER FINANSIELLE LEIEAVTALER

Vurderingen av om en avtale er, eller inneholder, en leieavtale er basert på innholdet i avtalen på startdato, og om oppfyllelse av avtalen er avhengig av bruken av en spesifikk eiendel eller ordningen gir rett til å bruke eiendelen, selv om retten ikke er uttrykkelig angitt i ordningen.

Leieavtaler for eiendom, anlegg og utstyr på betingelser som i det alt vesentlige overfører risiko og fordeler forbundet med eierskap til konsernet, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieavtalens begynnelse til laveste verdi av virkelig verdi av den leide eiendelen og nåverdien av minsteleien. Etter førstegangsinnregning brukes samme regnskapsprinsipp som for tilsvarende eiendel.

Leieinnbetalingene fordeles på finansieringskostnader og reduksjon i leieforpliktelser slik at man oppnår en konstant rente på gjenværende balanseført forpliktelse. Finansieringskostnader er klassifisert under finanskostnader i resultatregnskapet.

Samme avskrivningstid benyttes som for selskapets øvrige avskrivbare eiendeler. Dersom det ikke foreligger en rimelig sikkerhet for at selskapet vil overta eierskapet ved utløpet av leieperioden, avskrives eiendelen over den korteste av periodene for leieavtalens løpetid og for eiendelens økonomiske levetid.

OPERASJONELLE LEIEAVTALER

Leieavtaler hvor en vesentlig del av risiko og fordel forbundet med eierskap beholdes av utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Utbetalinger i henhold til operasjonelle leieavtaler, utgiftsføres lineært i resultatregnskapet, såfremt det ikke foreligger grunnlag for andre systematiske kostnadsperiodiseringer.

2.11 VARER

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning, består anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Netto realisasjonsverdi

er estimert salgspris med fratrekk eventuelle ferdigstillelseskostnader og estimerte salgskostnader.

Varer som overtas som følge av at prosjekter kanselleres, klassifiseres som varelager. Varelager som følge av kansellerte prosjekter verdsettes til det laveste av produksjonskost og virkelig verdi. Mottatte forskuddsbetalinger hvor det foreligger legal rett for tilbakehold henføres produksjonskostnad.

2.12 KUNDEFORDRINGER

Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rentemetode, samt fratrukket avsetning for verdifall. Nedskrivning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden vil gå konkurs og vesentlige utsettelser med betaling anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Tap som oppstår som følge av nedskrivning av kundefordringer er resultatført under varekostnader eller andre driftskostnader. Endringer i avsetningen resultatføres som tap på fordringer. Kundefordringer i utenlandsk valuta vurderes til balansedagens kurs.

2.13 KONTANTER OG KONTAKTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. Kontanter og bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. Trekk på kassakreditt inngår i kortsiktig gjeld. Innskudd og trekk presenteres netto i de tilfeller der banken har kontraktsmessig rett til å motregne innskudd og forpliktelse.

2.14 AKSJEKAPITAL OG OVERKURS

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.

Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer). Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt føres vederlaget som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer.

2.15 FINANSIELLE FORPLIKTELSER

Konsernet klassifiserer finansielle forpliktelser ved førstegangsinnregning som følger: finansielle forpliktelser som ikke er derivater: lån og gjeld, leverandørgjeld, finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet og derivater klassifisert som sikringsinstrumenter.

Ikke-derivative finansielle forpliktelser førstegangsinnregnes til virkelig verdi, tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning blir forpliktelsene målt til amortisert kost ved hjelp av effektiv rentemetode.

Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. Neste års avdrag er klassifisert som kortsiktig gjeld.

Konsernet førstegangsinnregner obligasjonslån på utstedelsestidspunkt. Øvrige finansielle forpliktelser innregnes første gang ved dato for avtaleinngåelse.

Konvertible lån deles i to komponenter, en gjeldskomponent og en egenkapitalkomponent. Gjeldskomponenten innregnes basert på virkelig verdi av sammenlignbar gjeld som ikke inneholder konverteringsrett. Egenkapitalkomponenten innregnes som differansen mellom nominell verdi og virkelig verdi på gjeldskomponenten. Egenkapitalkomponenten innregnes i resultatregnskapet over lånets løpetid etter effektiv rentemetode.

Konsernet fraregner en finansiell forpliktelse når de kontraktsmessige forpliktelsene er oppfylt eller kansellert.

2.16 LÅNEKOSTNAD

Generelle og spesifikke lånekostnader direkte knyttet til en anskaffelse eller produksjon av kvalifiserende eiendeler, det vil si eiendeler som det etter sin art har lang produksjonstid for å bli klar for sitt tiltenkte bruk eller salg, tillegges kostnaden for disse eiendelene frem til eiendelene i det vesentligste klar for sitt tiltenkte bruk eller salg. Finansavkastning fra midlertidige investeringer av spesifikke lån som avventer bruk på kvalifiserende eiendeler er trukket fra kapitaliserte lånekostnader. Alle andre lånekostnader innregnes i resultatregnskapet i den perioden de påløper.

2.17 SKATT

Skattekostnaden omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Periodeskatt og utsatt skatt innregnes i resultatet, med unntak for poster knyttet til virksomhetssammenslutninger eller skatter som er innregnet direkte i egenkapitalen eller i andre inntekter og kostnader (OCI).

Periodeskatt er betalbar skatt eller skatt til gode på skattepliktig inntekt eller tap for året, basert på skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak vedtatt på balansedagen. Endring i beregnet periodeskatt for tidligere år inngår i beløpet.

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. For følgende midlertidige

• forskjeller innregnes ikke utsatt skatt: Førstegangsinnregning av eiendeler eller forpliktelser i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning og som ikke påvirker regnskapsmessig eller skattemessig resultat ved innregningen,
• Forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper i den grad det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid, og
• Skatteøkende midlertidige forskjeller ved førstegangsinnregning av goodwill

Utsatt skatt og utsatt skattefordel motregnes dersom det foreligger en rett til å motregne og den utsatte skatten er knyttet til samme skattesubjekt og samme skattejurisdiksjon. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Konsernet regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført eiendel ved utsatt skatt i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil konsernet redusere eiendel ved utsatt skatt i den grad konsernet ikke anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt føres opp til nominell verdi og er klassifisert som anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen.

2.18PENSJONSFORPLIKTELSER, BONUSORDNINGER OG ANDRE KOMPENSASJONSORDNINGER OVERFOR ANSATTE

a) Pensjonsforpliktelser

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Fra og med 2015 har konsernet kun innskuddsbaserte pensjonsordninger.

En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Innskudd klassifiseres som lønnskostnad i resultatregnskapet.

Frem til 2015 hadde selskaper innen TTS også ytelsesbasert pensjon. En ytelsesplan er typisk en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn.

Nettoforpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger beregnes for hver ordning, ved å estimere fremtidige ytelser ansatte har opptjent for utførte tjenester i inneværende eller tidligere perioder. Ytelsene neddiskonteres for å beregne nåverdien, og kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening som ennå ikke er innregnet, samt virkelig verdi av pensjonsmidlene trekkes fra. Diskonteringsraten for norske ordninger er basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). For utenlandske ordninger er diskonteringsrenten basert på renten på en obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet i den samme valuta som ytelsene vil bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen.

Estimatavvik som er knyttet til aktuarielle gevinster eller tap og avkastning på eiendeler i pensjonsplanen, føres i balansen med en motsvarende debet eller kredit i andre inntekter og kostnader (OCI) i den perioden estimatavvikene oppstår. Endringer i estimatavvik reklassifiseres ikke til resultatregnskapet i senere perioder.

Konsernet klassifiserer pensjonskostnad som lønnskostnad, og rentekostnad eller inntekt fra pensjonsordningen som finanskostnad eller inntekt i resultatregnskapet.

Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer. En avkortning inntreffer når konsernet vedtar en vesentlig reduksjon av antall ansatte som omfattes av en ordning eller endrer vilkårene for en ytelsesbasert pensjonsordning slik at en vesentlig del av nåværende ansattes fremtidige opptjening ikke lenger kvalifiserer til ytelser eller bare kvalifiserer til reduserte ytelser.

b) Ansatteopsjoner

Den ordinære generalforsamlingen har gitt ledelsen i konsernet opsjoner til å kjøpe aksjer i morselskapet. Virkelig verdi av tildelte opsjoner innregnes som en lønnskostnad med en tilsvarende økning i egenkapitalen. Virkelig verdi måles på tildelingstidspunktet og fordeles over periodene frem til de ansatte har opparbeidet en ubetinget rett til å benytte opsjonene. Virkelig verdi av tildelte opsjoner estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes. Se for øvrig Note 16. Utvanningseffekten av utestående opsjoner reflekteres i beregningen av utvannet resultat per aksje. Ref note 17.

c) Konsernbonus

Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad for eventuell konsernbonus dersom konsernet har en legal eller reell forpliktelse og størrelsen på bonusen kan estimeres pålitelig. Hvorvidt bonus blir betalt, samt størrelsen på denne, avhenger av årets resultat og andre kriterier.

2.19 AVSETNINGER

Konsernet regnskapsfører avsetninger for restrukturering, rettslige krav, mv. dersom • det eksisterer en juridisk eller selvpålagt

• forpliktelse som følge av tidligere hendelser
• det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser
• og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet.

Konsernet regnskapsfører avsetninger knyttet til forventede garantiforpliktelser basert på erfaring og kontrakt. Garantiavsetning innregnes når underliggende produkter eller tjenester er solgt. Videre regnskapsfører konsernet avsetninger knyttet til gjenstående arbeid eller krav fra kunder knyttet til tilvirkningskontrakter som er overlevert kunde.

Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økning i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.

2.20 INNTEKSFØRING

Konsernets inntekter relaterer seg til langsiktige tilvirkningskontrakter (engineer-to order), kontrakter for levering av forhåndsdesignet produkter (configure-toorder), servicekontrakter og ettersalg.

Inntekter fra kontrakter knyttet til forhåndsdesignede produkter og inntekter fra salg av varer og service resultatføres i regnskapet i samsvar med IAS18, Driftsinntekter. Inntekter resultatføres til virkelig verdi av mottatt vederlag etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Inntekter fra salg av forhåndsdesignet varer og andre varer resultatføres når det foreligger overbevisende dokumentasjon, vanligvis i form av signert salgsavtale, for at det vesentligste av risiko og fordeler ved å eie varen er overført til kjøper, det er sannsynlig at vederlaget vil inndrives, tilhørende kostnader og mulig retur av varer kan estimeres pålitelig, det ikke er gjenværende involvering i varen som normalt forbindes med å eie, og inntekten kan

måles pålitelig. Tidspunkt for overføring av risiko og fordeler varierer, avhengig av vilkårene i den enkelte salgskontrakt. Inntekt fra salg av service resultatføres på tidspunktet for levering av tjenesten.

Inntekter fra langsiktige tilvirkningskontrakter (engineer-to-order) resultatføres i samsvar med IAS 11, Annleggskontrakter, ved å benytte løpende avregningsmetode.

Konsernets produkter selges ofte med en garantiperiode +/- to år. Det vises for øvrig til informasjon vedrørende garantiansvar under avsnitt 4 og Note 13.

Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden.

2.21 ANLEGGSKONTRAKTER

Inntekter og kostnader knyttet til langsiktige tilvirkningskontrakter resultatføres i takt med kontraktens fullføringsgrad. Fullføringsgrad beregnes med det prinsipp som vurderes å måle ferdigstillelsesgrad på en kontrollerbar og pålitelig måte. Avhengig av kontraktstype benyttes ulike prinsipper for beregning av ferdigstillelsesgrad. Hovedprinsippet benyttet i TTS er å måle påløpte kontraktkostnader mot estimerte totalkostnader for prosjektet. I enkelte tilfeller gir måling basert på påløpte kostnader et misvisende bilde av ferdigstillelsen av prosjektet. I disse tilfellene benyttes teknisk ferdigstillelse, da det er vurdert at dette gir en riktigere måling på grad av ferdigstillelse.

For kontrakter med usikkert utfall, der sluttresultat ikke kan måles pålitelig, blir kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsført. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet. Kontraktsinntekter i en gitt periode består av inntekter knyttet til periodens aktivitet og effekter av endringer i tidligere perioder.

Kontraktsinntekter inkluderer opprinnelig kontraktbeløp, endringsordre, omtvistede beløp og insentivbonuser, i den grad det er sannsynlig at inntekten vil realiseres og pålitelige estimater kan gjøres. Kontraktkostnader inkluderer alle kostnader som kan henføres til kontrakten og inkluderer både direkte kostnader knyttet til kontrakten og allokerte kostnader som kan henføres til generelle kontraktaktiviteter. Kostnader som ikke kan henføres til kontraktaktiviteter kostnadsføres fortløpende. Anbudskostnader kostnadsføres når de påløper.

Ved estimering av påløpte kostnader for tilvirkningskontrakter sees det bort fra innkjøp som gjelder fremtidige aktiviteter på en kontrakt. Eventuelle utbetaling knyttet til fremtidige aktiviteter føres som varelager, forskudd eller som andre omløpsmidler avhengig av utbetalingens opphav.

Påløpte kostnader og inntekter vedrørende samtlige anleggskontrakter under utførelse, der påløpte kostnader og inntekter (fratrukket resultatførte tap) overstiger a-konto fakturert beløp, balanseføres som en eiendel. Eiendeler klassifiseres som opptjent ikke-fakturert inntekt. Dersom a-konto fakturert beløp overstiger påløpte kostnader og resultatført fortjeneste (fratrukket tap) vises dette som mottatt forskuddsbetaling fra kunde under kortsiktig gjeld. Vurderingen gjøres for hver enkelt kontrakt på selskapsnivå. Det foretas ingen ytterligere nettohenføring på konsernnivå.

Ved terminerte kontrakter regnskapsføres eventuelle tap som en driftskostnad. I vurderingen av regnskapsmessig tap, hensyntas verdien av varelageret som TTS Group overtar eiendomsretten til. Det blir også tatt høyde for mottatt forskudd.

2.22 TEST AV VARIG VERDIFALL PÅ EIENDELER FINANSIELLE EIENDELER

På rapporteringstidspunktet vurderes finansielle eiendeler som ikke vurderes til virkelig verdi med verdiendringene over resultatet, med hensyn til om det er objektive indikasjoner på verdifall. En finansiell eiendel anses for å være utsatt for verdifall dersom det finnes objektive indikasjoner på at en eller flere hendelser som har inntrådt etter førstegangsinnregning av eiendelen (tapshendelse), som har hatt en negativ effekt på estimert fremtidig kontantstrøm for en eiendel eller gruppe av eiendeler, og dette kan måles pålitelig.

Objektive indikasjoner på at finansielle eiendeler er utsatt for verdifall kan være mislighold hos debitor, endring av utestående krav på vilkår som konsernet ellers ikke ville akseptert, indikasjoner på at en skyldner eller utsteder vil gå konkurs eller opphør av et aktivt marked for verdipapiret. For egenkapitalinstrumenter vil det foreligge objektive indikasjoner for verdifall ved betydelig eller langvarig fall til under kostpris.

Tap ved verdifall knyttet til en finansiell eiendel som måles til amortisert kost utgjør forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente. Tap ved verdifall innregnes i resultatregnskapet og eiendelens balanseførte verdi reduseres ved bruk av en avsetningskonto.

IKKE-FINANSIELLE EIENDELER

På rapporteringstidspunktet vurderes det om det er indikasjon på verdifall knyttet til balanseført verdi av ikke-finansielle eiendeler. Er slike indikasjoner til stede,

eller om årlig nedskrivningsvurdering er påkrevd for en eiendel, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. For goodwill og immaterielle eiendeler som ennå ikke er tilgjengelige for bruk, eller som har ubestemt utnyttbar levetid, estimeres gjenvinnbart beløp hvert år på samme tidspunkt.

Gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantgenererende enhet (KGE)er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Gjenvinnbart beløp beregnes for en individuell eiendel hvis ikke eiendelen genererer kontantstrømmer som for en stor del er avhengig av kontantstrømmen fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler. Når balanseført verdi av en eiendel eller KGE overstiger gjenvinnbart beløp, blir verdien nedskrevet til gjenvinnbart beløp.

Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente før skatt. Renten hensyntar tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk risiko. Med test av verdifall som formål er eiendeler som ikke er testet individuelt gruppert i den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler (kontantgenererende enhet eller KGE). For goodwill fastsettes nedskrivning ved å vurdere gjenvinnbart beløp for hver KGE eller gruppe av KGE som goodwillbeløpet er tilordnet

Nedskrivning av goodwill reverseres ikke i senere perioder. For andre eiendeler vurderes det på balansedagen om det er indikasjoner på at tap ved verdifall ikke lenger er til stede eller er redusert. Tap ved verdifall reverseres dersom estimatene i beregningen av det gjenvinnbare beløpet er endret. Reversering foretas kun inntil balanseført verdi tilsvarer verdien som ville vært balanseført, netto etter avskrivning, dersom tap ved verdifall tidligere ikke var innregnet.

2.23 KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden.

2.24 RESULTAT PER AKSJE

Basisresultat per aksje og utvannet resultat per aksje presenteres for ordinære aksjer. Basisresultat per aksje beregnes ved å dele periodens resultat som henføres til eiere av de ordinære aksjene med et veid gjennomsnittlig antall ordinære aksjer i perioden, justert for andel egne aksjer.

Utvannet resultat per aksje beregnes ved å justere resultat og det veide gjennomsnittlige antall ordinære utestående aksjer, justert for andel egne aksjer, for potensielle utvanningseffekter. Utvanningseffekter skyldes aksjeopsjoner til ansatte og konverteringsrett knyttet til det konvertible ansvarlige obligasjonslånet utstedt av TTS Group ASA. Obligasjonseierne har en rett til å konvertere sin nominelle verdi av obligasjonslånet til aksjer i TTS Group ASA. Det følger av avtalen knyttet til det konvertible ansvarlige obligasjonslånet hvilken konverteringskurs som skal benyttes og hvordan konverteringskursen skal endres.

2.25 FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER

Finansinntekt består av renteinntekt på finansielle investeringer og endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat. Renteinntekter innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente metode.

Finanskostnader består av rentekostnader på lån, renteeffekten på neddiskonterte avsetninger, endringer i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, og resultatført verdifall på finansielle eiendeler. Lånekostnader som ikke er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av kvalifiserende eiendel, innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metode.

Valutagevinster og tap rapporteres som et nettobeløp.

2.26 EGENKAPITAL

Konvertible obligasjoner og tilsvarende gjeldsinstrumenter som inneholder både en egenkapitalandel og en gjeldsandel deles inn i de to komponentene som klassifiseres som henholdsvis gjeld eller egenkapital.

Ved endring av effektive betingelser knyttet til konvertibelt obligasjonslån, blir egenkapitalinstrumentet målt til bokført verdi av gjelden og reklassifiseringen medfører ingen resultatføring.

Transaksjonskostnader som kan henføres direkte til en egenkapitaltransaksjon henføres direkte til egenkapital etter fradrag for utsatt skatt.

2.27 BETINGET GJELD OG EIENDELER

2.27 BETINGET GJELD OG EIENDELER Betinget gjeld er ikke innregnet i konsernbalansen. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak betingede forpliktelser hvor det er svært usannsynlig at forpliktelsen kommer til oppgjør.

En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsoppgjøret, men opplyst om dersom det er sannsynlig at en fordel vil tilflyte konsernet.

2.28 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter utløp av rapporteringsperioden, knyttet til vesentlige vurderingsposter i konsernets finansielle stilling eller resultat allokeres til finansregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke har betydning for konsernets stilling eller resultat ved utløp av rapporteringsperioden, men som i sin art eller betydning anses som vesentlige presenteres i note, jfr. Note 31.

2.29 IKKE VIDEREFØRT VIRKSOMHET

Ikke videreført virksomhet er en del av konsernets virksomhet der kontantstrømmene klart kan adskilles fra resten av virksomheten i konsernet og som:

• representerer et vesentlig virksomhetsområde eller et geografisk område,
• er del av en samordnet plan for avhendelse av et vesentlig virksomhetsområde eller et geografis område, eller
• er et datterselskap kjøpt for videresalg

Klassifisering som ikke videreført virksomhet skjer ved avhendelse, eller tidligere hvis virksomheten oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som holdt for salg.

Når virksomhet klassifiseres som ikke videreført virksomhet omarbeides konsolidert oppstilling av totalresultat og konsolidert oppstilling av kontantstrømmer som om virksomheten hadde blitt avviklet ved starten av perioden.

3. Finansiell risikostyring

3.1 FINANSIELLE RISIKOFAKTORER

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markeds-risiko (inkludert valutarisiko og flytende renterisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko.

Styret har overordnet ansvar for etablering av og tilsyn med konsernets rammeverk for risikostyring. Det er etablert prinsipper for risikostyring for å identifisere og analysere den risiko konsernet er eksponert for. Prinsipper og systemer for risikostyring gjennomgås jevnlig for å gjenspeile endringer i aktiviteter og markedsbetingelser.

Revisjonskomiteen følger opp ledelsens overvåking av at virksomheten overholder konsernets prinsipper og prosedyrer for risikostyring.

Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielt negative effektene på konsernets finansielle resultater.

Konsernet driver internasjonal virksomhet og er spesielt utsatt for valutarisiko. Konsernet benytter seg av terminsikring for å redusere risikoen knyttet til valutaeksponering.

Konsernet har en desentralisert struktur med operativ oppfølging i de ulike forretningsenheter hvor retningslinjer for overordnet styring av finansiell risiko er fastsatt av styret. Dette gjelder områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko og bruk av finansielle derivater.

For klassifisering av finansielle eiendeler og forpliktelser, se Note 26.

MARKEDSRISIKO

Markedsrisiko er risiko for at endringer i markedspriser, som valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter eller verdi på finansielle instrumenter. Styring av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor fastsatte rammer.

Selskapene i konsernet kjøper og selger derivater, og pådrar seg finansielle forpliktelser for å styre markedsrisiko. Transaksjoner gjennomføres innenfor de retningslinjer som er fastsatt for konsernet. For å styre volatilitet i resultatet, anvendes sikringsbokføring der dette er mulig.

a) Valutarisiko

Konsernets aktivitetsområde er internasjonalt og konsernet er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Konsernregnskapet er i stor grad påvirket av kursen på NOK, SEK, USD, EUR, RMB OG KRW. Valutarisiko er i stor grad knyttet til leveransekontrakter som medfører inntekter og kostnader i utenlandsk valuta samt valutarisiko knyttet til konsernets investeringer i datterselskaper. Konsernet søker å redusere eksponeringen for valutakursendringer for hver funksjonelle valuta ved å oppnå best mulig balanse mellom innbetalinger og utbetalinger i samme valuta, samt valutaterminforretninger til markedskurs. For å styre valutarisikoen knyttet til fremtidige handelstransaksjoner og balanseførte eiendeler og forpliktelser, bruker enhetene i konsernet valutaterminkontrakter. Ved behov rulleres valutaterminkontrakter ved forfall. Gjennomførte sikringsaktiviteter anses å tilfredsstille kravene til sikringsbokføring.

Høy uro i valutamarkedet i siden siste kvartal 2014 og videre i 2015 har ført til betydelig netto negativ markedsverdi for sikringsinstrumenter ved utgangen av2015, se note 22. Nåværende bankavtaler med Nordea og DNB omtalt i avsnittet "likviditetsrisiko" nedenfor definerer ikke en maksimal valuta derivat eksponering akseptert av bankene. Økt usikkerhet knyttet til valuta kan påvirke den totale eksponeringen akseptert av bankene for kassakreditt, ramme for bankgaranti og valutaeksponering.

For andre monetære eiendeler og forpliktelser i utenlandsk valuta, er nettoeksponeringen overvåket og justert ved at utenlandsk valuta kjøpes og selges til spotpriser ved behov.

Konsernet har investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. Omregningsdifferanser er ytterligere omtalt i note 25.

	Spotkurser		Gjennomsnittskurser			Spotkurser
	31.12.2013	31.12.14	Q1	Q2	Q3	Q4	31.12.2015
SEK	0.9472	0.9597	0.9307	0.9211	0.9679	1.0039	1.0475
EUR	8.3825	9.0365	8,7302	8,5674	9,1240	9,3435	9.6190
USD	6.1332	7.4332	7.7514	7.7766	8.2026	8.5403	8.8090
RMB	1.0049	1.1977	1.2126	1.2535	1.3011	1.3363	1.3565
KRW	0.00576	0.00682	0.00704	0.00708	0.00702	0.00737	0.00749

Sensitivitetsanalyse

En 10 % styrking av EUR mot NOK ved årsslutt ville økt egenkapitalen og resultatet med nedenstående beløp. Analysen går ut fra at øvrige variabler holdes konstante.

	Egenkapital	Resultat etter skatt
31 Desember 2015	14 391	4 833
31 Desember 2014	4 935	- 3 304

En 10 % svekkelse av EUR mot NOK ville hatt samme beløpsmessige effekt, men med motsatt fortegn, og med forutsetning om at øvrige variabler holdes konstante.

En 10 % styrking av SEK mot NOK ved årsslutt ville økt egenkapitalen og resultatet med nedenstående beløp. Analysen går ut fra at øvrige variabler holdes konstante.

	Egenkapital	Resultat etter skatt
31 Desember 2015	28 342	3 663
31 Desember 2014	38 831	7 902

En 10 % svekkelse av SEK mot NOK ville hatt samme beløpsmessige effekt, men med motsatt fortegn, og med forutsetning om at øvrige variabler holdes konstante.

b) Renterisiko

Renterisiko er risiko for at virkelig verdi av kontantstrømmene knyttet til finansielle instrumenter endrer seg som følge av endring i markedsrenten. Konsernets eksponering til endring i markedsrenten knytter seg hovedsakelig til konsernets langsiktige rentebærende gjeld som er basert på flytende rente. Dette medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Konsernets overskuddslikviditet er plassert som bankinnskudd. Eventuelle avvik fra bruk av flytende rente og plassering av overskuddslikviditet utenfor bank skal besluttes av styret.

Poster som er utsatt for renterisiko er bankinnskudd, kassekreditt og langsiktig gjeld.

Senitivitetsanalyse av kontantstrøm for instrumenter med variabel rente

Beregninger hensyntar alle rentebærende poster. Alle effekter vil komme over resultatregnskapet, da konsernet ikke har sikringsinstrumenter knyttet til renter og som blir ført rett mot egenkapitalen.

Tabellen nedenfor viser sensitiviteten ved en rimelig renteendring knyttet til den delen av lån som blir påvirket av en slik endring. Forutsetter at øvrige variabler holdes konstante, vil konsernets resultat før skatt bli påvirket av endring i flytende rente som følger:

	Endring i	Effekt på resultat etter	Effekt på
	rentenivå	skatt	egenkapital
2015	+/- 1%-poeng	4 580	4 580
2014	+/- 1%-poeng	1 752	1 752

Beregningene er foretatt på grunnlag av et gjennomsnitt av netto rentebærende gjeld. Rentebærende gjeld er ytterligere omtalt i note 12.

KREDITTRISIKO

Kredittrisiko er risiko for finansielle tap dersom en kunde eller motpart til et finansielt instrument ikke klarer å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Konsernet er eksponert for kredittrisiko gjennom sine operasjonelle aktiviteter (hovedsakelig for kundefordringer) og gjennom sine aktiviteter og transaksjoner knyttet til finans, herunder innskudd i banker og finansinstitusjoner, derivater og andre finansielle instrumenter.

Kredittrisikoen håndteres på konsernnivå. Kredittrisikoen reduseres gjennom spredning på flere motparter. Det er etablert krav til motpartens kredittverdighet, og nye kunder skal kredittvurderes. Videre benytter konsernet i utstrakt grad Letter of Credits overfor kundene for ytterligere å redusere risiko for tap.

Konsernets kunder er i hovedsak lokalisert i Europa, inklusive Skandinavia, og Asia, herunder særskilt Kina. Konsernet foretar vurdering av kredittrisiko opp mot politisk struktur avhengig av økonomisk betydning for avtalene basert på vurderinger fra OECD og tilsvarende.

VESENTLIGE VALUTAKURSER GJENNOM ÅRET: Maksimal risiko er knyttet til finansielle eiendeler som fremkommer i konsernets balanse. Detaljert informasjon er tilgjengelig i note 26.

Motpart ved derivater er banker (Nordea, DNB og Kookmin bank), og kredittrisikoen knyttet til disse anses ikke å være betydelig. Det samme er tilfelle for bankinnskudd.

Per 31. desember hadde konsernet følgende aldersfordeling på sine eksterne kunder (inkludert fordring på JV-selskapene):

		Ikke
MNOK	Total			forfalt 0-3 mnd 3-6 mnd > 6 mnd
31.12.2015	392	187	103	61	41
31.12.2014	347	143	114	58	32

For kundefordringer som ikke har forfalt til betaling, er vurderingen, basert på tidligere erfaring, at det ikke er behov for nedskrivning for verdifall. Disse relaterer seg til flere uavhengige kunder, som ikke tidligere har misligholdt sine forpliktelser overfor konsernet. Fakturering er i stor grad basert på milepælbasert fremdrift i prosjektene. Grunnet forsinkelse i leveransen kan det derfor oppstå større gap mellom forfallsdato og betalingsdato.

Kundefordringer er ytterligere omtalt i note 11.

LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne oppfylle sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Styring av likviditetsrisiko innebærer å opprettholde tilstrekkelig mengde kontanter og ubenyttede trekkfasiliteter slik at konsernet kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller til betaling. Per desember 2015 er konsernets trekkfasiliteter delt mellom tre ulike banker (Nordea, DNB og Kookmin Bank) – totalt MNOK 1 050 + Korea hvorav MNOK 650 er avsatt til garantier, samt et konvertibelt obligasjonslån med pålydende verdi på MNOK 95 som forfaller i april 2017. Bankfasilitetene med Nordea og DNB forfaller 31.12.2016 (se note 15 for ytterligere informasjon), og fasilitetene med Kookmin Bank forfaller 31.12.2016

Per 1. januar 2016 ble det innført følgende betingelser i forhold til trekkfasilitetene med DNB og Nordea: minimum tilgjengelig kontanter/trekkrettigheter i heleide datterselskaper skal være på minst MNOK 50.

Per 31. desember 2015 har konsernet ubenyttede trekkfasiliteter på MNOK 85. Videre har konsernet tilgjengelig likviditet i form av bankinnskudd på MNOK 414, hvorav MNOK 336 er i 50% eide datterselskaper.

TTS Group jobber kontinuerlig med effektiv styring av arbeidskapital for å ytterligere optimalisere kontantstrøm fra driften.

TTS Group AS har etablert en felles konsernkontoordning som inkluderer de fleste datterselskapene. Felles konsernkontoordning bedrer tilgjengelighet og fleksibilitet ved forvaltning av likvide midler.

Konsernets likviditetsutvikling følges opp løpende basert på likviditetsprognoser fra konsernets operasjonelle virksomheter.

Konsernets strategi er å ha tilstrekkelig kontantbeholdning og kredittfasiliteter tilgjengelig for å kunne finansiere drift og investeringer til enhver tid. I andre halvdel av 2016 vil konsernet sette i gang arbeidet med å fornye eller erstatte sine finansieringsfasiliteter, og mener at den nåværende forretningsplanen vil gjøre det mulig å fornye eller erstatte nåværende finansieringsavtaler før de løper ut.

$nd > 6$ mnd
41
32

OPERASJONELL RISIKO

Operasjonell risiko er risikoen for direkte eller indirekte tap som følge av et bredt spekter av årsaker knyttet til konsernets prosesser, personell, teknologi og infrastruktur, samt fra eksterne faktorer utenom kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko som følger av lover, regler og allment aksepterte standarder for bedrifters atferd. Operasjonell risiko oppstår i alle konsernets virksomhetsområder.

Konsernets leveranser er i hovedsak organisert som prosjekter. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre drift og prosjektgjennomføringen. Dette inkluderer også kredittvurdering av betydelige underleverandører for å sikre gjennomføringen av prosjektene.

Konsernets mål er å håndtere operasjonell risiko slik at man oppnår en balanse mellom å unngå økonomisk tap og skade konsernets omdømme, og generell kostnadseffektivitet, og å unngå kontrollrutiner som begrenser initiativ og kreativitet.

Hovedansvaret for utvikling og implementering av kontroller utformet for å håndtere operasjonell risiko er tildelt toppledelsen innen hvert virksomhetsområde. Dette ansvaret er støttet ved utviklingen av den overordnede konsernstandarden for styring av operasjonell risiko på ulike områder.

3.2 RISIKO KNYTTET TIL KAPITALFORVALTNING

Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere nivået på utbytte til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale lån.

Selskapets gearing per 31.12 er vist under:

	2015	2014
Totale lån 1)	521 732	393 109
- Kontanter og kontantekvivalenter 2)	413 210	130 602
Netto rentebærende gjeld	108 522	262 507
Egenkapital (inkl minoritetsinteresse)	854 566	610 362
Total	963 088	872 869
Gjeldsgrad	11,3 %	30,1 %

1) Inkluderer nominell verdi av konvertibel obligasjon. 2) Inkluderer nominell verdi av kontantbeholdning i konsoliderte 50/50 eide selskaper med MNOK 335,7

3.3 VURDERING AV VIRKELIG VERDI

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som handles i et aktivt marked er basert på markedskurs på balansedagen. Eksempler på dette er terminkontrakter i utenlandsk valuta der virkelig verdi beregnes ved å benytte "market-to-market" kurs på balansedagen.

GJENVÆRENDE PERIODE:

2015:	< 6 mnd	6-12 mnd	1-5 år	Mer enn 5 år	Total
Langsiktig finansielle forpliktelser:
Renterbærende langsiktig gjeld 1)	-	-	-	-	-
Kortsiktige finansielle forpliktelser:
Første års avdrag på langsiktig gjeld		426 387	95 345		521 732
Derivater (netto)	154 418	21 195	7 453		183 066
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	1 060 093	337 311			1 397 404
Sum finansielle forpliktelser	1 214 511		784 893 102 798		- 2 102 202

1) Per 31.12.2015 er obligasjonslån på MNOK 95,345 presentert som en kortsiktig lånefasilitet. Basert på forlengelsen som ble godkjent I generalforsamling i TTS den 05. januar 2016, så forfaller obligasjonslånet til betaling den 18. april 2017

2014:	< 6 mnd	6-12 mnd	1-5 år	Mer enn 5 år	Total
Langsiktig finansielle forpliktelser:
Renterbærende langsiktig gjeld	-	-	95 345	-	95 345
Kortsiktige finansielle forpliktelser:
Første års avdrag på langsiktig gjeld	1 500	296 264	-		- 297 764
Derivater (netto)	90 234	81 496	27 249		- 198 979
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	989 151	157 402	-		- 1 146 533
Sum finansielle forpliktelser	1 080 885		424 020 122 594		- 1 738 641

Finansielle forpliktelser er nærmere omtalt i note 12, 13, 14, 15, 19, 22, 24 og 26.

Tabellen under gir en oversikt over forfallstruktur for konsernets finansielle forpliktelser:

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved bruk av verdsettelsesteknikker (primært neddiskonterte fremtidige forventede kontantstrømmer) eller annen relevant informasjon for å sette det beste estimat på virkelig verdi på balansedagen.

Kundefordringer og leverandørgjeld vurderes til pålydende med fradrag for konstaterte eller estimerte tap på balansedagen.

Virkelig verdi av ansattes aksjeopsjoner måles ved å benytte Black-Scholes-formelen. Grunnlagsdata for målingen inkluderer aksjekurs på måletidspunktet, opsjonens utøvelseskurs, forventet volatilitet, vektet gjennomsnittlig forventet levetid for instrumentene, forventet utbytte, samt risikofri rente. Tjenestebetingelser og ikke-markedsbaserte betingelser tas ikke med i betraktningen ved beregning av virkelig verdi.

Virkelig verdi av kunderelasjoner og ordrereserve anskaffet i en virksomhetsoverdragelse beregnes ved diskontering av etter skatt kontantstrømmer for en gitt periode. Kontantstrømmene som benyttes er kontantstrøm som kan relateres spesifikt til den eiendelen som verdsettes.

Virkelig verdi av tegninger/teknologi anskaffet i en virksomhetsoverdragelse beregnes ved å benytte alternativ kostnadsmetode. Vurderingen er basert på verdien av kontantstrømmer en slipper å betale dersom en ikke eier, men leier tegninger/teknologi.

Virkelig verdi for andre immaterielle eiendeler verdsettes ved bruk av ordinære kontantstrømbaserte metoder. Kontantstrømmene er kontantstrømmer som forventes å oppstå fra bruk eller eventuelt salg av eiendelene.

4. RISIKO KNYTTET TIL VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER

Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger knyttet til fremtidige forhold og andre kilder til estimatusikkerhet på rapporteringsdagen, som medfører vesentlig risiko for vesentlig justering av balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser i løpet av det neste året, er beskrevet nedenfor. Konsernet har basert sine forutsetninger og estimater på informasjon som var tilgjengelig da konsernregnskapet ble laget. Eksisterende forhold og forutsetninger om fremtidig utvikling kan endres som følge av endring i markedsforhold eller andre forhold utenfor konsernets kontroll. Slike endringer blir reflektert i regnskapet gjennom endring av forutsetningene.

a) Markedsrisiko

TTS er eksponert for en rekke risikoer relatert til markedsutviklingen for konsernets produkter og tjenester. TTS overvåker løpende disse risikoene gjennom sitt omfattende salgsnettverk, gjennom en rekke undersøkelser og ved å overvåke tilgjengelig informasjon om relevante og viktige trender som f. eks. antall kontraherte skip, utnyttelsesindikatorer for skipsverft, utviklingen i befraktningsmarkedet, investeringstrender og oljeprisutviklingen.

Kontraheringen av nye skip – både handelsskip/ lasteskip og spesialskip – representerer den viktigste markedsrisikofaktoren for TTS Group. Kontraheringsnivået påvirker både det totale forretningsvolumet og marginene for TTS' hovedprodukter og løsninger i betydelig grad. Serviceprodukter og ettersalg påvirkes i større grad av utviklingen i fraktrater, lovendringer og den generelle utviklingen for tilbud og etterspørsel i marinemarkedet.

Ved utgangen av 2015 har TTS Group sikret seg gode ordrereserver for de fleste av sine virksomheter innen marin sektor. I de nåværende kontraktsforpliktelsene ligger planlagte leveranser i hovedsak mellom tre måneder og to år frem i tid. I offshoresektoren har oljeprisfallet medført en betydelig nedgang i etterspørselen etter nytt utstyr, noe som har resultert i en signifikant reduksjon av ordrereserven for TTS' Offshore-enhet. BUOFF har tatt grep for å justere kapasiteten i tråd med de rådende markedsutsiktene. Usikkerhet knyttet til den generelle utviklingen i verdensøkonomien, oljeprisen og kredittmarkedene innebærer en viss risiko for avbestilling eller utsettelse av ordrer for samtlige forretningsenheter i TTS.

Innenfor BURCN har velfungerende løsninger til kunder i bilskipsmarkedet sikret et godt grunnlag for full kapasitetsutnyttelse i enheten for kommende kvartaler. I 2014 og 2015 sikret TTS seg også en rekke kontrakter for leveranser til cruiseskip. Ved utgangen av 2015 vurderes det totale PCTC markedet som noe roligere, men med økt aktivitet innen Ropax og RoRo segmentene. Det ventes økt aktivitet i cruisemarkedet, hvorav en viktig faktor anses knyttet til økt kinesisk aktivitet for bygging og egen turisme.

For å møte sterk konkurranse og svak prisutvikling i markedet for dekksutstyr har TTS flyttet enhetens hovedkvarter fra Bremen, Tyskland, til Busan, Sør-Korea, for å betjene nybyggingsaktivitet utenfor Kina. Ved utgangen av 2015 er et svakt marked for handy bulk balansert med økt aktivitet innen mega cape-size bulk og feeder container både i Korea og Kina. Nybyggingsaktivitet innenfor tanksektoren er positiv, men med indikasjon på noe lavere aktivitet.

Innenfor Offshore segmentet har TTS iverksatt omfattende kostnadsreduserende tiltak for å tilpasse kapasiteten til svikten i markedet. En betydelig restrukturering ble foretatt i 2014 og 2015, for å tilpasse virksomhetens kapasitet med den foreliggende ordrereserven og de rådende markedsforholdene. Tiltakene innbefatter også sammenslåing av de to norske selskapene TTS Offshore Handling Equipment AS og TTS Ships Equipment AS. Basert på markedets respons på TTS' leveranser og påliteligheten av TTS' svært avanserte offshorekraner, anses at segmentet å ha et positivt langsiktig potensial, men på kort sikt vurderes markedet som svakt.

Innenfor MPG segmentet har de kostnadskuttene som ble igangsatt i 2013 og 2014 lagt grunnlaget for fremtidig lønnsomhet. TTS NMF har et solid omdømme i markedet og er i posisjon til å kapitalisere på den forventede markedsveksten. I desember 2014 etablerte TTS NMF GmbH og South China Marine Machinery Co. Ltd. – kontrollert av det ledende statlige selskapet China State Shipbuilding Company (CSSC) – et nytt selskap innenfor tungløftsegmentet. Etableringen er et nytt og viktig skritt i utviklingen av det strategiske partnerskapet mellom TTS Group og CSSC og vil styrke TTS' posisjon i det kinesiske markedet. Ved utgangen av 2015 har BUMPG vist en positiv utvikling, hvilket er forventet å fortsette, spesielt i Kina.

Innenfor BUSYS er ordrereserven redusert gradvis i løpet av 2015, men gir fortsatt grunnlag for god virksomhet i de kommende kvartalene. Fremtidig etterspørsel avhenger i stor grad av skipsverftenes behov for å ta i bruk mer effektive produksjonslinjer, og så langt er det få eller ingen tegn på at verftsindustriens sterke fokus på omstilling og produktivitetsvekst vil avta. Fra volumet av prospektene vi har identifisert, tror vi at det er potensial for ytterligere vekst i segmentet.

Services segmentet i TTS har gjennomført grundige analyser av skipstrafikken på de største havnene og offshorebasene i verden for å kartlegge hvor det er hyppigst anløp av fartøyer med TTS-utstyr. Basert på disse analysene, etableres det nye servicestasjoner for å sikre et best mulig servicetilbud til konsernets viktigste kunder. I 2014 ble det etablert nye servicekontor i Houston og Lafayette i og i Rio de Janeiro. I 2015 er det åpnet et nytt kontor i Antwerpen, samt økt fokus på drift i Genova, Singapore og Dubai. Den strukturelle kapasiteten i servicesegmentet gir et godt grunnlag for omsetningsvekst og økt lønnsomhet for TTS. Samtidig preges også deler av servicemarkedet av at det fortsatt er lave rater i visse deler av fraktmarkedet.

b) Risiko knyttet til vesentlig verdifall på goodwill og andre ikke finansielle eiendeler

Balanseført verdi for goodwill og andre immaterielle eiendeler med ikke definert levetid testes for nedskrivning årlig i samsvar med IAS 36. Alle ikke finansielle eiendeler testes for nedskrivning dersom det foreligger nedskrivningsindikatorer på rapporteringstidspunktet. Nedskrivning foretas dersom balanseført verdi av en eiendel eller en kontantstrømgenererende enhet (KGU) overstiger gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av virkelig verdi minus salgskostnader og bruksverdi. Markedsverdi minus salgskostnader estimeres basert på tilgjengelig informasjon om bindende salgstransaksjoner gjennomført på armlengdes avstand for tilsvarende eiendeler, eller observerbare markedspriser minus kostnader knyttet til avhendelse av eiendelen. Bruksverdi kalkuleres basert på en diskontert kontantstrøm modell. Kontantstrømmene er basert på budsjetter og planer for de neste tre årene og inkluderer ikke restruktureringsaktiviteter som konsernet ikke har forpliktet seg til eller vesentlige fremtidige investeringer som vil øke eiendelens ytelse. Gjenvinnbart beløp er følsomt for benyttet diskonteringsrente i modellen samt forventede fremtidige kontantstrømmer og vekstrate benyttet. Nøkkelforutsetningene benyttet for å estimere gjenvinnbart beløp for de ulike KGUene samt en sensitivitetsanalyse er beskrevet i note 7.

c) Risiko knyttet til vurdering av anleggskontrakter som inntektsføres etter metode for løpende avregning

Regnskapsføring av inntekter og tilhørende varekostnader fra anleggskontrakter skjer i samsvar med løpende avregning metode etter krav og retningslinjer angitt i IAS 11. Vurdering av prosjektinntekter og prosjektkostnader er basert på et sett av estimater og vurderinger med betydelige iboende usikkerhet. Det er videre betydelig høyere usikkerhet knyttet til utfallsrisiko og –muligheter i starten av et prosjekt, og ved prosjekt av høy teknisk vanskelighetsgrad. Løpende avregnings metode krever at konsernet utarbeider pålitelige estimater og prognoser knyttet til inntekter og kostnader for det enkelte prosjekt, i tillegg til fullføringsgrad ved periodeslutt. Inntektsestimater er basert på kontraktuelle verdier, og hvor eventuelle inntekter i valuta er sikret gjennom bruk av valutaterminkontrakter. Bruken av sikringsinstrumenter er nærmere opplyst i avsnitt 2.10, og regnskapsverdi knyttet til sikringskontrakter fremkommer i note 22. Estimerte prosjektkostnader er basert på en måling av kalkulert omfang og utvikling i kostnadsbilde for innsatsfaktorene. Spesielt endring i stålpris vil kunne endre estimat for varekostnad vesentlig. I dagens marked er det spesiell risiko knyttet til utsettelser eller kanselleringer av inngåtte kontrakter. Konsernet

vurderer sannsynlighet for utsettelser og kanselleringer løpende. Utsettelser og kanselleringer medfører risiko for reduserte inntekter, økte kostnader og at eventuelt tidligere estimerte marginer må kostnadsføres.

d) Risiko knyttet til vurdering av finansielle eiendeler og forpliktelser

Konsernets finansielle eiendeler og forpliktelser er beskrevet i avsnitt 2.8, 2.9, 2.10, 2.12, 2.13, 2.15 og 2.17. Risiko knyttet til valuta, rente, kreditt og likviditet, samt kapitalforvalting er omtalt i avsnitt 3. Dagens uro i finansmarkedene vil kunne påvirke forutsetninger for verdsettelse, estimert kontantstrøm og likviditet vesentlig i løpet av neste regnskapsår. For ytterligere omtale av dette vises til avsnitt 3 og regnskapsmessige verdier i note 11, 12, 14, 15, 22, 24, og 26.

e) Risiko knyttet til garantiansvar

Konsernet tilbyr vanligvis en garantiperiode på +/- 2 år på sine leveranser. Ledelsen estimerer avsetning for fremtidige garantiforpliktelser basert på informasjon om historiske garantikrav, sammen med informasjon som tyder på at informasjon om tidligere utgifter kan være forskjellige fra fremtidige forpliktelser. Faktorer som kan påvirke estimerte forpliktelser inkluderer utfallet av produktivitets- og kvalitetsinitiativ, så vel som referansepriser og arbeidskostnader. Garantikostnader er nærmere omtalt i avsnitt 2.19 og regnskapsmessige verdier i note 23.

f) Risiko knyttet til virkelig verdi på aksjer

Virkelig verdi på aksjer som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som hovedsakelig er basert på markedsforholdene på balansedagen. Endringer i markedsforholdene kan påvirke virkelig verdi av aksjer vesentlig. Regnskapsmessige verdier av aksjer er ytterligere omtalt i note 8.

g) Utsatt skattefordel

Konsernet har balanseført utsatt skattefordel som i hovedsak knytter seg til de norske og tyske selskapene. Følgende kriterier er anvendt for å vurdere at det er sannsynlig at det blir skattepliktig inntekt som uutnyttet skattemessig underskudd kan utnyttes mot:

• Konsernet har tilstrekkelig fremtidige skattepliktige inntekter som kan utlignes mot tidligere underskudd
• Konsernet har tilstrekkelig midlertidige forskjeller Skattemessige underskudd skyldes spesielle
• identifiserbare årsaker

h) Varelager

Vurdering av varelager er basert på estimater på fremtidig salgspris forutsatt normal virksomhet. Endringer i markedet kan påvirke verdsetting av varelageret. Se avsnitt 2.11 og bokførte verdier i note 3.

i) Kundefordringer

Verdsettelse av kundefordringer er basert på beløp fakturert mot kunde justert for potensielle økonomiske tap i ordinær virksomhet. Endringene i finansmarkedet kan påvirke verdien av kundefordringer. Se avsnitt 2.8 og regnskapsmessige verdier i note 11.

j) Evaluering av kontroll I 50/50 eide datterselskaper

Basert på fakta og omstendigheter, har TTS Group konkludert med at fra og med dato for vedlegg til styringsdokumentene/ aksjonæravtaler, har TTS Group kontroll over THH ut i fra kriteriene i IFRS10, da TTS kontrollerer vesentlige deler av relevante aktiviteter. Før tillegget til avtalene var det en vanskelig vurdering om TTS hadde kontroll. Endringene ga i hovedsak TTS økt kontroll med salgsaktivitetene og –avtalene og sourcing av kritiske komponenter. I tillegg har TTS ansatte styrket sin lokale tilstedeværelse i salgs og kontrolloppfølging gjennom tilknytning av nøkkelpersonell. Ytterligere informasjon om endring i evaluering foreligger i note 9, 10 og 27.

Note 1 - Segmentinformasjon (TALL I 1000 NOK)

Primært rapporteringsformat - virksomhetssegmenter

Fra 2014 har TTS konsernets markedsfokus vært rettet mot skipstype. For ledelsesformål er Gruppen organisert i forretningssegmenter basert på sine produkter og tjenester, og har følgende seks segmenter:

BURCN	RoRo/ Cruise/ Navy segment
BUCBT	Container/ Bulk/ Tank segment
BUMPG	Multipurpose/ General Cargo segment
BUOFF	Offshore segment
BYSYS	Shipyard Solutions segment
BUSER	Services segment
Øvrig:	Morselskapet og andre

RoRo/ Cruise/ Navy segment:

RCN segmentet leverer komplette lastehåndteringsløsninger for bilskip, cruiseskip og marinefartøy, samt laste-, transport- og passasjersystemer til havner. Produktspekteret omfatter alle typer RoRo- utstyr, ramper, porter og sideporter, heisbare bildekk, gangways, linkspans og automatiske fortøynings- og landgangssystemer. Segmenter har tidligere vært rapportert som en del av Marine divisjonen.

Container/ Bulk/ Tank segment:

CBT segmentet leverer komplette lastehåndteringssystemer til containerskip, tankere og bulkskip. Produktspekteret omfatter 10-40 t vinsjer, 15-50 t kraner og spesialisert lukedeksel design. Segmentet har tidligere vært rapportert som en del av Marine divisjonen.

Multipurpose/ General Cargo segment:

MPGC segmentet leverer tilleggsløsninger til multipurposefartøy og lasteskip som krever spesialtilpassede driftsfunksjoner. Produktspekteret omfatter 40-900 t heavy lift kraner, sidelastingssystemer, lukedeksler og fortøyningsvinsjer. Segmentet har tidligere vært rapportert som en del av Offhore og Heavy Lift divisjonen.

Offshore segment:

Offshore segmentet leverer alle typer kraner til offshorefartøy og offshoreinstallasjoner. Produktspekteret omfatter 15-50 t offshore kraner, 40-400 t bølgekompensasjons/AHC-kraner, fortøyningsvinsjer, interne og eksterne lukedeksler og dører. Segmentet har tidligere vært rapportert som en del av Offshore and Heavy Lift divisjonen.

Shipyard Solutions segment:

The shipyard Solution segmentet inkluderer løfte-og transportssystemer for skip samt komplette produksjonslinjer til verftsindustrien. Produktspekterert omfatter shiplift system, shiptransfer system, multiwheelers og transliftere.

Services segment:

Service segmentet omfatter service og ettersalg for alle segmenter innenfor TTS. Således kan TTS tilby service og salg til ettermarkedet på verdensbasis for hele spekteret av sine produkter.

Hvert segment styres separat og ledelsen overvåker driftsresultatene av forretningsområdene separat for det formål å ta beslutninger om ressursallokering og prestasjons vurdering. Informasjon knyttet til divisjonene er vist nedenfor. Inntjeningen måles basert på segment resultat før skatt, noe som gjenspeiles av interne ledelsesrapporter anvendt av administrerende direktør og styret.

Transaksjoner og overføringer mellom forskjellige segmenter skjer til ordinære betingelser som ville ha vært de samme for uavhengige parter. Disse er ikke skilt ut på egen linje da beløpene er uvesentlige.

Konserninterne transaksjoner er eliminert innenfor det enkelte segment.

NOTER TIL KONSOLIDERTE REGNSKAPER TTS GROUP NOTE¹

FOR 2014

Note 1

	Hovedtall resultat
	RCN	CBT			MPGC Offshore Shipyard	Solutions Services	Other	Total
Ekstern omsetning	598 529	422 201	137 935	572 454	192 493	530 047		- 2 453 658
Konsernintern omsetning	58 270	284 921	50 852	123 123	13 804	102 546	34 272	667 787
Konsernelimineringer		-58 270 -284 921		-50 852 -123 123		-13 804 -102 546		-34 272 -667 787
Omsetning for konsernet	598 529	422 201	137 935	572 454	192 493	530 047		- 2 453 658
Inntekt felleskontrollert virksomhet	-	14 325	-	-		-		14325
Driftsresultat før avskrivning	77 281	-4 784	-31 950	-49 983	32 490	96 387	-14 225	105 215
Avskrivninger	5 161	9 664	10 185	12 373	1 774	3 985	625	43 766
Nedskrivninger	-	-	-	-	-	-	-	-
Driftsresultat	72 120	-14 449	-42 135	-62 356	30 716	92 401	-14 850	61 448
Finansinntekt	13 706	4 630	89	9 446	2 233	19 772	48 297	137 734
Finanskostnad	9 705	14 992	5 896	13 421	1 736	21 776	68 835	136 361
Segmentresultat før skatt	76 121	-24 812	-47 941	-66 331	31 214	90 396	-35 388	23 261

FOR 2015:

	Hovedtall resultat
	RCN	CBT		MPGC Offshore Shipyard		Solutions Services	Other	Total
Ekstern omsetning	641 423	973 191	259 394	358 803	215 994	590 728		11 709 3 051 243
Konsernintern omsetning	62 977	227 967	58 313	206 846	511	133 140	37 436	727 190
Konsernelimineringer	-62 977	-227 967	-58 313	-206 846	-511	-133 140	-37 436	-727 190
Omsetning for konsernet	641 423	973 191	259 394	358 803	215 994	590 728		11 709 3 051 243
Inntekt felleskontrollert virksomhet	-	108	-	-	-	-	-	108
Driftsresultat før avskrivning	62 277	140 846		-12 997 -101 668	17 466	75 560	-26 501	154 984
Avskrivninger	5 610	18 170	11 403	16 347	1 285	4 704	616	58 134
Nedskrivninger	-	-	-	45 873	18 901	-	-	64 774
Driftsresultat	56 667	122 676		-24 400 -163 888	-2 720	70 856	-27 117	32 076
Finansinntekt	3 931	16 106	712	3 967	2 318	21 984	60 855	109 873
Finanskostnad	17 085	26 209	8 570	9 537	1 847	22 568	71 456	157 271
Segmentresultat før skatt	43 514	112 573		-32 258 -169 458	-2 248	70 272	-37 717	-15 322

FOR 2015

		Segmentgjeld-og eiendeler pr 31.12 og investeringsutgifter er:
	RCN	CBT		MPGC Offshore Shipyard		Solutions Services	Other	Total
Eiendeler		610 824 1 422 335	270 787	353 422	161 639	181 038		-3 930 2 996 115
Felleskontrollert virksomhet	-	29 389	-	-	-	-	-	29 389
Sum Segmenteiendeler		610 824 1 451 723	270 787	353 422	161 639	181 038		-3 930 3 025 503
Gjeld	320 346	915 123	168 175	465 160	83 703	138 630		79 802 2 170 938
Årets Investeringsutgifter	3 121	3 506	926	19	218	325	-	8 113

Note¹

FOR 2014

Segmentgjeld-og eiendeler pr 31.12 og investeringsutgifter er:
RCN	CBT					Other	Total
765 530	525 267	179 422	474 171	188 139
-	102 582	-	-	-			0 102 582
765 530	627 849	179 422	474 171	188 139			-23 946 2 411 477
370 449	429 255	115 759	460 157	95 569	132 291		197 634 1 801 115
3 589	4 907	1 605	254	-		0	13 676
					MPGC Offshore Shipyard	Solutions Services	200 312 -23945,99051 2 308 895 - 200 312 3 320

INFORMASJON OM GEOGRAFISKE OMRÅDER

Konsernets aktiviteter foregår i hovedsak i følgende områder:

• Europa
• Asia
• USA/Canada • Resten av verden

SALGSINNTEKTER (EKSTERNE)

Europa
Asia
USA/Canada
Resten av verden
Sum salgsinntekter (eksterne)

	2015	2014
Europa	932 519	1 018 863
Asia	1 832 575	1 296 333
USA/Canada	256 339	116 137
Resten av verden	29 810	22 325
Sum salgsinntekter (eksterne)	3 051 243	2 453 658

Salg er fordelt basert på kundens hjemstat.

TOTALE EIENDELER

	2015	2014
Europa	1 558 545	1 893 708
Asia	1 437 299	486 675
USA/Canada	29 659	31 094
Resten av verden	0	0
Sum eiendeler	3 025 503	2 411 477

Eiendeler er fordelt basert på geografisk plassering.

ANLEGGSMIDLER *)

	2015	2014
Europa	683 565	712 786
Asia	280 010	78 236
USA/Canada	2 663	2 258
Resten av verden	-	0
Sum anleggsmidler *)	966 238	793 280

*) Anleggsmidler med unntak av finansielle instrumenter, utsatt skattefordel, netto pensjonsmidler og eiendeler som følge av forsikring-

skontrakter

Noter 23

Note 2 - Anleggskontrakter

(TALL I 1000 NOK)

	2015	2014
Råvarer og usolgte ferdigvarer inkludert ukurans	439 515	225 947
Ukurans	-25 358	-36 683
Sum varelager	414 157	189 264
Balanseført verdi av varelager som er pantsatt som sikkerhet for gjeld	76 861	84 990

Råvarer som er tatt ut fra lager for bruk i pågående produksjon er presentert sammen med opptjent, ikke fakturert produksjon. Forbruk av råvarer, forbruksartikler, endring i ferdigvarer og endring i arbeid under utførelse inngår i regnskapsposten varekostnader, og utgjør MNOK 1 880 i 2015 (2014: MNOK 1 357)

Basert på ny informasjon fra vårt datterselskap TTS Hua Hai, har det blitt gjort en reklassifisering av kortsiktige eiendeler som påvirker lager og forskuddsbetaling til leverandør. Endringene har ingen effekt på resultat, total balanse eller kontantstrøm. Oppdaterte tall for lager for konsernet er som følger:

Lager	Rapporterte tall i balansen	Oppdaterte tall i balansen
Q1 interim rapport	229 660	229 660
Q2 interim rapport	269 436	406 809
Q3 interim rapport	260 412	453 173
Q4 interim rapport	199 320	414 157

Note 3 - Varelager

(TALL I 1000 NOK)

	2015	2014
Kontraktsinntekter fra anleggskontrakter, videreført virksomhet	1 487 774	1 923 788
Salg av varer 1)	973 191
Inntekter fra servicekontrakter, videreført virksomhet	590 278	529 870
Totale kontraktsinntekter fra videreført virksomhet 2)	3 051 243	2 453 658
Inntekter fra anleggskontrakter og servicekontrakter, avhendet virksomhet	-	-
Totale kontraktsinntekter fra videreført- og avhendet virksomhet 2)	3 051 243	2 453 658
Poster i balansen knyttet til anleggskontrakter
Omløpsmidler
Utført produksjon	1 278 595	1 039 540
Fakturert produksjon	717 833	430 065
Opptjent, ikke fakturert produksjon	560 762	609 475
Forskudd til leverandører 3)	80 411	93 399
Sum omløpsmidler knyttet til prosjekter i arbeid	641 173	702 874
Kortsiktig gjeld
Utført produksjon	412 103	315 320
Fakturert produksjon	1 046 082	548 840
Forskudd fra kunder	-633 979	-233 520
Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører	-40 643	-81 284
Sum kortsiktig gjeld knyttet til prosjekter i arbeid	-674 622	-314 804

1) Salg av varer består av leveransekontrakter som inntektsføres på leveransetidspunkt.

2) Total driftsinntekter inkluderer inntekter fra langsiktige tilvirkningskontrakter og inntekter fra servicekontrakter.

3) Ref note 3 for mer informasjon.

Avsetning for tap på kontrakter resultatføres når disse er identifisert, see avsnitt 2.22 under Regnskapsprinsipper.

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.22 og 4.

(TALL I 1000 NOK)

Lønnskostnader	2015	2014
Lønn	512 425	502 879
Arbeidsgiveravgift	81 402	60 638
Pensjonskostnader ytelsesbasert	-	-83 607
Pensjonskostnader innskuddsbasert	44 670	30 631
Andre ytelser	60 727	86 854
Sum lønnskostnader	699 224	597 395
Antall ansatte pr 31.12.2015	1 093	1 053

En korreksjon av tallene for 2014 for lønnskostnader har blitt gjort for å sammenligne med 2015 tall. Korreksjonen gjelder kostand knyttet til innleid personell som har blitt reklassifisert fra lønnskostnader til andre driftskostnader samt fordeling av overhead kostnader som er reklassifisert fra lønnskostnader til andre driftskostnader. Totalt MNOK 129 er reklassifisert.

Note 4 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.

PRINSIPPER OM FASTSETTELSE AV LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE I SELSKAPET

TTS Group ASA sin lønnspolitikk baseres på at konsernledelsen skal tilbys konkurransemessige betingelser. Lønnsnivået skal reflektere at selskapet er børsnotert med et internasjonalt fokus.

Den årlige avlønning baseres på at konsernledelsen tar del i de resultater som skapes i selskapet, samt verdiskapningen for aksjeeierne ved økt verdi av selskapet. Avlønning består av de tre hovedelementer; grunnlønn, bonus og opsjonsordning.

• Grunnlønn er ment å være konkurransedyktig og motiverende, men på markedsmessige villkår

• Bonus for konsernsjef er opp til NOK 200 000 basert på resultatmål, pluss inntil 100 % av grunnlønn i tilfelle av "change of control"

Note 4

• Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. I enkelte tilfeller der omstilling og utvikling er av avgjørende betydning, har bonusen også grunnlag i spesifikke utviklingsmål. Mål for bonus revurderes årlig. Maksimum bonus er ett års grunnlønn for

• i TTS Group ASA.
• konsernsjef og inntil 50 % for andre ledende ansatte.
• opsjonsprogrammet.

• Siden 1998 har det vært opsjonsordning for konsernledelsen i TTS med den målsetning at konsernledelsen skal ha samme insentiv som aksjeeierne til å øke verdien av selskapet over tid. Generalforsamlingen har årlig gitt styret fullmakt til å utstede opsjonspro grammer med to års løpetid. Første gangs utøvelse er 50 % etter ett år. Videre 12,5 % per kvartal i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere. Etter 2 år kan opsjoner ikke utøves. Se note 16 Aksjekapital og aksjonærinformasjon for mer informasjon om

	Utbetalt godtgjørelse til styret 1)
Trym Skeie	Styremedlem fra 06.2008. Gjenvalgt for perioden 06.2014- 06.2016	400	525
Bjarne Skeie	Styremedlem fra 06.2008. Gjenvalgt for perioden 06.2014- 06.2016	230	200
Gisle Rike 2)	Styremedlem fra 06.2015. Valgt for perioden 06.2015- 06.2017	-	-
Toril Eidesvik	Styremedlem fra 06.2003. Gjenvalgt for perioden 06.2015- 06.2017	320	280
Marianne Sandal	Styremedlem fra 06.2014. Valgt for perioden 06.2014- 06.2016	280	-
Anne Breive	Styremedlem frem til 06.2014	-	240
Jan Magne Galåen 2)	Styremedlem frem til 11.2014	140	240
Anita Kråkenes	Styremedlem fra 07.2014, ansattvalgt	105	-
Ole Henrik Askvik	Styremedlem fra 09.2015, Ansattvalgt	10	100
	Mona L. Tellnes Halvorsen Styremedlem frem til 07.2014, ansattvalgt	10	100
Ingve Hjelmeseter	Styremedlem frem til 07.2014, ansattvalgt	-	-
Jan Magnar Grøtte	Styremedlem frem til 09.2015, ansattvalgt	105	-
Total		1 600	1 685

1) Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret fra generalforsamling til generalforsamling. For regnskapsåret 2015 er rapportert godtgjørelse basert på utbetalt godtgjørelse i 2015, som er basert på det som ble bestemt på generalforsamlingen i 2015. Det samme gjelder for valgkomiteen. 2) Gisle Rike og Jan Magne Galåen representerer Rasmussengruppen, styregodtgjørelsen betales direkte til Rasmussengruppen. Styret har ikke mottatt annen godtgjørelse enn styrehonorar. Ingen lån eller etterlønn er gitt til medlemmer av styret.

GODTGJØRELSE TIL VALGKOMITÉ

TTS sin valgkomité hadde følgende medlemmer: Bjørn Olafsson (leder), Petter Sandtorv og Anders Nome Lepsø. I oktober 2015 gikk Bjørn Olafsson inn i stilling som Viseadministrerende Direktør i konsernledelsen i TTS Group ASA. På samme tidspunkt meddelte han sin fratreden i valgkomiteen med umiddelbar virkning. I forbindelse med ekstraordinær generalforsamling 05.01.2016 ble valgkomiteen supplert med Kate Henriksen, COO i Miles AS. Valgkomiteen ble demed konstitutert på nytt med Peter Sandtorv som ny leder.

Utbetalt kompensasjon i 2015 var TNOK 60 til leder og TNOK 35 til medlemmer, totalt TNOK 130. Peter Sandtorv og Bjørn Olafsson er begge selvstendig næringsdrivende og mottar honorar fra TTS konsernet.

Note 5 - Pensjon

(TALL I NOK 1000)

Fra og med 30.12.2014 har de norske selskapene i konsernet endret sine pensjonsordninger fra ytelsesbasert pensjonordning til innskuddsbasert pensjonsordning.

Konsernets virksomheter utenfor Norge har pensjonsordninger i samsvar med lokal praksis og lovregler. Alle pensjonsordninger utenfor Norge er av innskuddsbasert karakter og betalt innskudd er kostnadsført løpende.

Noter 45

TOTAL PENSJONSKOSTAND:

	2015			2014
	Sikret	Usikret	Sum	Sikret	Usikret	Sum
Ytelsesbasert pensjonsordninger	-	-		- -83 607		- -83 607
+ Innskuddsbasert pensjonsordninger	44 670	-	44 670	30 631	-	30 631
= Total pensjonskostnad	44 670	-		44 670 -52 977		- -52 977
- herav resultatført som lønnskostnad	44 670			44 670 -55 559		-55 559
- herav resultatført som rentekostnad				2 583		2 583

Ansettelsesavtalen med konsernsjef løper til 28. november 2016, uten avtale om ytterligere sluttvederlag. Avtale med viseadministrerende direktør opphører 28.mai 2016, med mulighet for en måneds utvidelse, og med en måneds utbetalt vederlag ved tilfelle av change of control. For de andre medlemmene av konsernledelsen er oppsigelsestid 6 måneder, med tillegg for sluttvederlag inntil 12 måneder.

Fra og med 30. desember 2014 har TTS Group ASA med norske datterselskaper endret sin pensjonsordning fra ytelsesbasert pensjon til innskuddsbasert pensjonsordning. Endringer vil ha virkning for alle ansatte i de norske selskapene. For ansatte utenfor Norge foreligger lokale pensjonsordninger for de selskapene hvor de er ansatt.

Opsjonsprogram krever godkjenning fra generalforsamlingen basert på at styret får fullmakt til å beslutte tildeling. Avlønning for konsernsjef fastsettes av styret i TTS Group ASA. For øvrig ledende ansatte fastsettes avlønning av de respektive styrer i datterselskaper/ konsernsjef.

GODTGJØRELSE TIL KONSERNSJEF OG KONSERNLEDELSEN: 2015

(TALL I NOK 1000)

Name	Posisjon	Grun - nlønn	Andre ytelser	Bonus	Opsjons kostnad	Pensjons kostnad
Björn Andersson *)	Konsernsjef	2 961	8	-	120	-
Bjørn Olafsson (fra oktober 2015) **) Viseadministrerende direktør		-	-	-	-	-
Henrik Solberg-Johansen	Finansdirektør	1 719	13	100	25	174
Per Croner	Direktør, Roro/ Cruise/ Navy	2 179	161	57	25	856
Edgar Bethman *)	Direktør, Container/ Bulk/ Tank	2 366	150	192	25	-
Arve T. Rinde	Direktør, Offshore	1 548	21	-	15	153
Ralf Ressel (til mars 2015) *)	Direktør, MultiPurpose/ General Cargo	414	29	517	11	-
Stefan Gleuel (til nov 2015) *)	Direktør, Services	2 439	150	1 125	81	-
Grunnlønn	Skattbar grunnlønn
Andre ytelser	Bilordning, gruppelivsforsikring, skattbare pensjonsordninger, telefon, avis m.m.
Bonus betalt	Bonus utbetalt for det relevante året
Opsjonsgevinst	Kalkulert opsjonskostnad innregnet i resultatregnskapet

*) Ikke medlem av TTS Groups pensjonsplan eller andre pensjonsplaner betalt av selskaper i TTS konsernet. **) Bjørn Olafsson er selvstendig næringsdrivende, og mottar honorar fra TTS konsernet. Motatt beløp for 2015 er NOK 510.000.

Revisjonshonorar	2015	2014
Lovpålagt revisjon	5 359	4 750
Andre attestasjonstjenester	106	60
Skatterådgiving	424	664
Annen bistand	449	306
SUM	6 338	5 780

ENDRING I ESTIMATAVVIK FØRT UNDER ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER:

Note 5

	2015	2014
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i diskonteringsrente	-	94 319
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i andre finansielle forutsetninger	-	-62 831
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i dødelighetsforutsetninger	-	-
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i andre demografiske forutsetninger	-	-
Aktuarielt tap (gevinst) - faktisk utvikling forpliktelse	-	-13 282
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i andre finansielle forutsetninger eiendeler	-	2 300
Aktuarielt tap (gevinst) - faktisk utvikling eiendeler	-	9 120
Kostnader finansforvaltning	-	1 076
Total endring i estimatavvik ført under andre inntekter og kostnader	-	30 700

NETTO PENSJONSKOSTNAD FREMKOMMER PÅ FØLGENDE MÅTE:

		2015			2014
	Sikret	Usikret	Sum	Sikret	Usikret	Sum
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	-	-	-	12 631	-	12 631
+ Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen	-	-	-	2 583	-	2 583
+ Administrasjonskostnader	-	-	-	339	-	339
+ Endring i arbeidsgiveravgift	-	-	-	1 829	-	1 829
+ Effekt fra endring av pensjonsplan inkl. arbeidsgiveravgift	-	-		- -100 989		- -100 989
= Sum kostnad	-	-	-	-83 607	-	-83 607
- herav resultatført som lønnskostnad	-		-	-86 190		-86 190
- herav resultatført som rentekostnad	-		-	2 583		2 583

• ⁺ Effekt fra endring av pensjonsplan inkl.

ENDRING I BALANSEFØRTE MIDLER:

2015	2014
-	-74 704
-	83 607
-	23 345
-	-30 713
-	1 535

• Balanseført verdi 1.1. - Kostnad resultatført i året (se over)
• +/- Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie
• Endring i estimatavvik ført under andre inntekter og kostnader
• = Balanseført verdi 31.12.

ØKONOMISKE FORUTSETNINGER LAGT TIL GRUNN FOR BEREGNING AV PENSJONSFORPLIKTELSENE:

	Kostnader
	2015	2014
Diskonteringsrente	N/A	4,10 %
Avkastning på pensjonsmidler	N/A	4,10 %
Årlig lønnsvekst	N/A	3,75 %
Årlig G-regulering	N/A	3,50 %
Årlig regulering av pensjoner under utbetaling	N/A	3,50 %
Frivillig avgang	N/A	8,0-0,0%
Arbeidsgiveravgift	N/A	14,10 %
Dødelighetstabell 1)	N/A	K2013
Beregning av pensjonsforpliktelser er basert på anbefalingene fra Norsk RegnskapsStiftelse. Benyttet diskonteringsrente er basert på

obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Norske OMF er ansett å være obligasjoner av høy kvalitet og med lav risiko basert på den sterke

norske økonomien.

1) Dødelighetstabeller og uføretabeller er basert på beste estimat fra Finans Norge. I 2013 ble dødelighetstabellen endret fra K2005 til K2013, for å reflektere forventet økt levealder for norske ansatte i pensjonsplanen.

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere beskrevet under Regnskapsprinsipper i avsnit -

tene 2.18 og 4.

Note 6 - Varige driftsmidler

(TALL I 1000 NOK)

	Tomter	Bygninger	Maskiner og transportmidler	Inventar, kontorutstyr, etc.	Sum
Pr 1.1.2014
Anskaffelseskost 01.01.	17 215	22 198	70 220	109 579	219 211
Akkumulerte avskrivninger 01.01.	-1 162	-8 390	-23 014	-50 596	-83 162
Balanseført verdi 1.1.2014	16 053	13 808	47 206	58 983	136 049
Regnskapsåret 2014
Balanseført verdi 1.1.	16 053	13 808	47 206	58 983	136 049
Omregningsdifferanser	2 860	1 303	3 734	3 385	11 282
Oppkjøp av datterselskaper	-	-	818	-	818
Tilgang i året	1 319	3 130	13 167	27 592	45 207
Avgang i året	-	-	-80	-329	-409
Årets avskrivninger	-	-4 759	-11 227	-16 066	-32 051
Balanseført verdi 31.12.2014	20 232	13 482	53 618	73 565	160 897
Pr. 31.12.2014
Anskaffelseskost 31.12.	21 394	26 962	80 723	127 778	256 858
Akkumulerte avskrivninger 31.12.	-1 162	-13 481	-27 105	-54 213	-95 960
Balanseført verdi 31.12.2014	20 232	13 482	53 618	73 565	160 897
Regnskapsåret 2015
Balanseført verdi 1.1.	20 232	13 482	53 618	73 565	160 897
Omregningsdifferanser	1 965	645	33 273	-21 866	14 017
Oppkjøp av datterselskaper	-	-	-	-	-
Tilgang i året	-	86	2 328	11 381	13 795
Avgang i året	-	-	-3 462	-3	-3 465
Årets avskrivninger	-	-1 011	-35 579	-14 133	-50 724
Balanseført verdi 31.12.2015	22 197	13 202	50 178	48 944	134 521
	-
Pr. 31.12.2015
Anskaffelseskost 31.12.	23 359	24 216	168 413	143 113	359 101
Akkumulerte avskrivninger 31.12.	-1 162	-11 014	-118 235	-94 169	-224 580
Balanseført verdi 31.12.2015	22 197	13 202	50 178	48 944	134 521

Note ⁶ Note⁷

Eiendommer i de norske selskapene er pantsatt som sikkerhet for langsiktig og kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner, viser til note 13.

LEASING

TTSkonsernet har ingen leieavtaler klassifisert som finansiell leasing.

Konsernet har inngått ulike operasjonelle leasingavtaler for fast eiendom, utstyr og kjøretøy. De fleste leasingavtalene inneholder en opsjon for forlengelse.

DE OPERASJONELLE LEIEAVTALENE UTGJØR:

					Sum fremtidige
	Leie 2015	Leie 2016	Leie 2017-2020 Leie 2020+		minimums leiebetalinger
Leie av fast eiendom	63 231	51 439	129 443	78 228	259 110
Leie av utstyr og kjøretøy	4 378	3 569	6 479	-	10 048
Sum	67 609	55 008	135 922	78 228	269 158

(TALL I 1000 NOK)

	Kunde portefølje	Patenter, lisenser, etc.	FoU	Goodwill	Sum
Pr. 1.1.2014
Anskaffelseskost 1.1.	36 423	6 928	54 205	563 208	660 763
Akkumulerte avskrivninger 1.1.	-5 821	-3 207	-19 351	-	-28 379
Balanseført verdi 1.1.2014	30 602	3 720	34 853	563 208	632 384
Regnskapsåret 2014
Balanseført verdi 1.1.	26 368	4 579	46 746	538 119	615 811
Omregningsdifferanser	7 105	531	-	25 089	32 726
Tilgang i året	-	-	-	-	-
Oppkjøp av datterselskap	-	-	-	-	-
Avgang i året	-	-	-4 437	-	-4 437
Årets avskrivninger	-2 870	-1 389	-7 456	-	-11 715
Amortiseringer	-	-	-	-	-
Balanseført verdi 31.12.2014	30 602	3 720	34 853	563 208	632 384
Pr. 31.12.2014
Anskaffelseskost 31.12.	36 423	6 928	54 205	563 208	660 763
Akkumulerte avskrivninger 31.12.	-5 821	-3 207	-19 351	-	-28 379
Balanseført verdi 31.12.2014	30 602	3 720	34 853	563 208	632 384
Regnskapsåret 2015
Balanseført verdi 1.1.	30 602	3 720	34 853	563 208	632 384
Omregningsdifferanser	-	-	-	-	-
Tilgang i året	-	-	5 680	-	5 680
Oppkjøp av datterselskaper 1)	95 149	471	-	170 499	266 119
Avgang i året	-	-	-	-	-
Årets avskrivninger	-3 561	-1 070	-7 398	-	-12 029
Amortiseringer	-	-	-16 625	-31 900	-48 525
Balanseført verdi 31.12.2015	122 190	3 122	16 510	701 807	843 628
Pr. 31.12.2015
Anskaffelseskost 31.12.	131 572	7 399	59 885	733 707	932 562
Akkumulerte avskrivninger 31.12.	-9 382	-4 277	-43 375	-31 900	-88 934
Balanseført verdi 31.12.2015	122 190	3 122	16 510	701 807	843 629
1) Referanse til note 27 som gir ytterligere informasjon om oppkjøp i 2015.

BALANSEFØRT VERDI FOU, PATENTER OG KONSESJONER PR 31.12 BESTÅR AV:

Utvikling Heave compensering VME1)
Utvikling offshore-kraner
Annet
Sum

Utvikling Heave compensering VME1)	13 000
Utvikling offshore-kraner	-
Annet	3 510
Sum	16 510

1) FoU relatert til Heave compensated VME har blitt nedskrevet med MNOK 16,6 i 2015, hvilket reflekterer markedets utsikter innen

Offshore segmentet.

For egenutviklede produkter vurderes det løpende om kritieriene for balanseføring av utviklingskostnader er infridd.

Note 7 - Immaterielle eiendeler

KGE allokert til segment	Goodwill 31.12.15 (MNOK)	Goodwill 31.12.14 (MNOK)
RoRo/Cruise/ Navy	222	206
Container/Bulk/Tank - heleid	89	83
Container/Bulk/Tank - eid 50 % 1)	134	-
Shipyard Solutions 2)	23	40
Offshore 3)	-	13
MultiPurpose/ General Cargo	208	195
Services	26	26
Total	702	563

1) Endring av aksjonæravtalene i TTS Hua Hai er, basert på virkelig verdi vurdering og PPA evaluering, grunnlag for allokering av GW i 2015. Det vises til ytterligere informasjon i note 27.

2) GW knyttet til TTS Liftec OY, en enhet i Shipyard Solutions divisjonen, er nedskrevet med MNOK 19 i 2015.

3) GW allokert til KGE enheter i offshore division er blitt nedskrevet med MNOK 13 i 2015. Det er ingen resterende GW knyttet til KGE'en.

VURDERING AV NEDSKRIVINGSBEHOV FOR GOODWILL

TTS Group tester verdien av goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid årlig eller ved slutten av hver rapporterings periode dersom det foreligger indikasjoner på at balanseført verdi kan være høyere enn gjenvinnbart beløp. Ved utgangen av 2015 priser aksjekursen TTS gruppen lavere enn bokført verdi av egenkapitalen, noe som er en indikator på mulig nedskrivingsbehov for goodwill.

TTS Group har definert kontantstrømgenererende enheter på det laveste nivå som genererer kontantstrømmer som i stor grad er uavhengig av kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler.

En oppsummering av de viktigste forutsetningene for testen er vist nedenfor, aggregert for de testede kontantstrømgenererende enhe tene (KGE) innenfor hver divisjon.

			EBITDA Margin
KGE-er innenfor segment 1)	Goodwill 31.12.15 (MNOK)	Omsetning 2015 (MNOK)	Oppnådd 2015	Est. 2016 2)	>2017 2)	WACC 3)
RoRo/Cruise/ Navy	222	702	9,7 %	9,2 %	11,3 %	13,0 %
Container/Bulk/Tank - heleid	89	436	4,0 %	6,1 %	10,6 %	13,9 %
Container/Bulk/Tank - eid 50 % 6)	134	667	6,3 %	4,1 %	6,0 %	13,0 %
Shipyard Solutions 5)	23	81	3,7 %	3,7 %	4,2 %	13,0 %
Offshore 4)	-	359	-28,3 %	NA	NA	13,0 %
MultiPurpose/ General Cargo	208	437	7,2 %	4,0 %	11,1 %	13,9 %
Services	26	218	-2,1 %	2,5 %	10,0 %	13,0 %
Total	702	2 900

			EBITDA Margin
	Goodwill
	31.12.15	Omsetning	Oppnådd
KGE-er innenfor segment 1)	(MNOK)	2014 (MNOK)	2014	Est. 2016	>2017	WACC
RoRo/Cruise/ Navy	206	632	12,9 %	12,9 %	12,9 %	13,1 %
Container/Bulk/Tank	83	537	-1,0 %	3,8 %	5,0 %	13,1 %
Shipyard Solutions	40	57	7,7 %	6,1 %	8,0 %	13,1 %
Offshore 4)	13	196	-15,3 %	6,2 %	8,0 %	13,1 %
MultiPurpose/ General Cargo	195	299	-7,8 %	4,8 %	6,7 %	13,1 %
Services	26	187	11,1 %	10,1 %	15,0 %	13,1 %
Total	563	1 908

1) Tabellen oppsummerer informasjon per segment for de KGE-ene som er testet for nedskrivning. KGE-er som ikke har allokert goodwill eller andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid er ikke inkludert i denne tabellen.

2) Forventet margin brukt til terminalverdiberegning.

3) Vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad før skatt.

4) GW som er allokert til BUOFF har blitt nedskrevet med MNOK 13 i 2015. Ingen gjenværende goodwill er allokert til KGE-ene.

5) GW som er allokert til TTS Liftec OY, en enhet innenfor BUSYS har blitt nedskrevet med MNOK 19 i 2015.

6) Som en effekt av endringer i selskapets avtaler i TTS Hua Hai, gir en virkelig verdi vurdering og vurdering av kostprisallokering grunnlag for allokering av GW in 2015. Det vises til note 27 for utfyllende informasjon.

Note 7

Nedskrivingstest gjennomføres ved at det beregnes en bruksverdi for hver KGE som sammenlignes mot bokført verdi. Beregnet bruksverdi er basert på diskonterte fremtidige kontantstrømmer. Følgende forutsetninger er lagt til grunn:

• Forventede kontantstrømmer settes til EBITDA fratrukket investeringer og behov for arbeidskapital. Estimat for 2016 er basert på styregodkjent budsjett for 2016. For årene 2017-2018 er estimat basert på strategitall godkjent av styret. Terminalverdi etter 2018 er basert på en vekst på 2,5%, som er konsistent med langsiktige makroøkonomiske forventninger fra Norges Bank.

• Forventede fremtidige salgsinntekter er basert på grundige markedsanalyser og evalueringer av de ulike markedene de ulike selskapene og forretningsenhetene opererer. Ytterligere omtale om markedsutvikling finnes i årsberetningen.

• Omsetning, kostnader og forventet fremtidig inntjening (EBITDA) er basert på budsjetter og planer for hver KGE. De budsjetterte tallene er ledelsens beste estimat, hvor fremtidig inntjening er basert på budsjetter og planer for hver KGE og observerte marginer fra sammenlignbare selskaper. Kontantstrømsmodellen er, i samsvar med IAS36, basert på virksomheten i sin nåværende form (inkludert igangsatte og forpliktede endringer). Inntekter og motsvarende kostnader fra utvidelse av virksomheten er ikke inkludert i kontantstrømmene. Den forventede positive utviklingen i EBITDA-margin skyldes tildels økte volum, men også at det forventes

• Avkastningskrav (WACC) er beregnet på grunnlag av kapitalverdimodellen. Avkastningskravet til totalkapitalen er før skatt. Det er forutsatt samme avkastningskrav etter skatt (9,7%) for alle kontantstrømgenererende enheter, som igjen er basert på 1,6% risikofri rente, en risikopremie på 5,5%, en beta på 2,2 og en ytterligere risikopremie for mindre selskaper på 2%. Beta-verdiene er

• generelt høyere margin.
• beregnet ved å sammenligne med andre tilsvarende børsnoterte selskaper.
• endringer:
• 10 % økning i WACC.
• 10 % reduksjon av EBITDA margin.

• Basert på de ovennevnte forutsetningene, har selskapet utført en nedskrivningstest knyttet til enheter innenfor BUOFF på totalt MNOK 13, og knyttet til enheter innenfor BUSYS på MNOK 19. Estimert bruksverdi overstiger balanseført verdi for hver KGE, noe som indikerer at det ikke er behov for nedskrivning av noen av KGE-ene. Det presiseres imidlertid at det er betydelig grad av iboende estimatusikkerhet med hensyn til forutsetningene og at endringer i disse vil kunne medføre fremtidige nedskrivinger. Konsernet har foretatt sensitivitetsanalyser som viser at det ikke er behov for nedskrivinger gitt at det legges til grunn følgende

Endring gjenvinnbart beløp

	Nedskrivning	Margin fra ned -		10% reduksjon i EBIT
Endring gjenvinnbart beløp	2015	skrivnings-test	10% økning i WACC	DA margin
RoRo/Cruise/ Navy	-	699 000	-145 000	-119 000
Container/Bulk/Tank - 100 % andel	-	368 000	-96 000	-87 000
Container/Bulk/Tank - 50 % andel	-	109 000	-66 000	-45 000
Shipyard Solutions	-18 900	-	-7 100	-6 200
Offshore	-13 000	-	-	-
Multipurpose/ General Cargo	-	231 000	-69 000	-64 000
Services	-	153 000	-27 000	-23 000
Total	-31 900	1 558 000	-410 100	-344 200

TILLEGGSINFORMASJON TIL FORUTSETNINGENE KNYTTET TIL FORVENTET BRUKSVERDI BEREGNING

Estimatene for gjenvinnbart beløp er basert på forutsetninger om fremtidig utvikling av flere faktorer. Den iboende usikkerheten i forutset ningene, inklusiv, men ikke begrenset til fremtidige salgsvolumer, fremtidige priser på solgte produkter, fremtidige priser på innsatsfak torer, investeringer, arbeidskapital, valutakurser og renter (WACC), medfører en usikkerhet i estimatene. En sensitivitetsanalyse viser at endringer i forutsetninger i det området som er vist ovenfor ikke ville ha medført noen resultatført nedskrivning per 31.12.2015.

KGE RELATERT TIL NMF AKTIVITET

KGE-en innenfor BUMPG stammer fra produkter og organisasjon i TTS NMF. KGE-en antas å ha en iboende risiko i beregningen av bruksverdi knyttet til markedsutviklingen.

NMF ble kjøpt i tredje kvartal 2012, og både volum og marginer i 2013 and 2014 var svakere enn forventet. I løpet av 2015 har KGE-ens aktivitet innenfor Services har tatt seg opp både med volum og marginer, men nybyggingsaktiviteten er fortsatt tregere enn forventet.

Inntektene knyttet til nybyggingsenheten i MPG falt kraftig fra MNOK 374 i 2013, til MNOK 190 i 2014 og ender på MNOK 319 in 2015, noe som gjenspeiler markedets utvikling i segmentet de siste årene. EBITDA for 2015, er fortsatt negativ, men forbedret fra - 32 i 2014 til - 13 in 2015. Kostnadskutt iverksatt i 2013, sammen med et pågående prosjekt i TTS for å redusere produksjonstid og kostnader i produksjonen, har lagt grunnlaget for en sunn fremtidig drift i enheten.

I desember 2014 etablerte TTS NMF GmbH og South China Marine Machinery Co. Ltd., kontrollert av det ledende statseide aksjesel skapet China State Shipbuilding Company (CSSC), et nytt kinesisk selskap innenfor heavy lift segmentet. Etableringen er enda et viktig skritt i det strategiske partnerskapet mellom TTS Group og CSSC, og vil styrke TTS' posisjon i det kinesiske markedet. TTS forventer et forbedret marked innenfor heavy lift kraner, og har reorganisert NMF virksomheten i 2014 og 2015, blant annet ved å øke fotfestet i markedet ved å etablere en produksjons- og salgsenhet i Kina. Til tross for begrenset nybyggingsaktivitet i KGE-en relatert til tradisjonell heavy lift, har salget i Europa vært stabilt. KGE-en leverte en heavy lift enhet til en offshore vindmølleinstallasjon i 2014. Økt fokus på energiproduksjon med offshore vindmølle, skaper et nytt marked for høyt spesialiserte installasjonsplatformer, noe som gir grunnlag for komplekse nybygg- eller konverteringsprosjekter.

KGE-en bandt opp netto arbeidskapital ved årsslutt 2015 på MNOK 136. Som en del av nedskrivningen for 2015, forventes det at den samlede netto arbeidskapitalen vil bli redusert med MNOK 66 i 2016, og med MNOK 24 i 2017, deretter forventes arbeidskapitalen å

stabilisere seg på rundt 7% av omsetningen. MNOK 60 i 2016 relaterer seg til et prosjekt som er forventet å bli ferdigstilt i innen utgangen av 2016. Noe redusert aktivitet i 2017, kombinert med økt omløpshastighet på varelageret, samt fokusert strategi på betalingsbetingelser mot kunder og leverandører, forventes å bidra positivt. Terminalverdien bidrar med 70% av beregnet bruksverdi.

KGE RELATERT TIL TTS LIFTEC AKTIVITETER

Omsetning i KGE-en har vært variabel. Fra en omsetning i 2013 på MNOK 144, falt omsetningen i 2014 til MONK 57, men gjenvant momentum til ca MNOK 80 i 2015, noe som er forventet omsetning fremover. Historisk margin på opp mot 15% har ikke blitt nådd i løpet av de siste årene, og etter et mindre tap i 2013, har marginene i 2014 og 2015 endt på ca 4,5%. Marginene fremover er forventet å bli 4,2%, som gir grunnlag for nedskrivning på MEUR 2 (~MNOK 19) i 2015. Beregnet bruksverdi er basert på stabilt arbeidskapitalbehov, og lavt CAPEX-behov. FoU for å opprettholde produktporteføljen er generelt allokert som en del av prosjektkostnader. Terminalverdi bidrar med 74 % av beregnet bruksverdi.

KGE RELATERT TIL OFFSHORE AKTIVITETER

Omsetningen i KGE-en har vært variabel, og marginene har ikke vært akseptable. Basert på et tregt marked, kombinert med hardt prispress på de viktigste produktene, har TTS Group nedskrevet all GW allokert til offshoresegmentet, totalt MNOK 13 for 2015. Gjenværende GW allokert til offshore er MNOK 0.

KGE RELATERT TIL AKTIVITETER I TTS MARINE

TTS Marine er definert som en separat KGE og rapporterer som en del av Services segmentet.

Omsetningen i KGE-en fortsetter den positive trenden, selv om marginene i 2015 fortsatt er lave.

Nedskrivningstesten er basert på forutsetningen om at KGE-en vil fortsette den positive trenden i omsetningen, fra MNOK 217 i 2015 til MNOK 270 i 2018. EBITDA margin er forventet å øke fra -2% i 2015 til 10% i 2018, og 10% margin fremover. TTS anser dette som et forsiktig estimat for det langsiktige potensialet i marginer for KGE-en. Det organisatoriske oppsettet innenfor KGE-en er basert på en forventet økning i omsetningen fremover, og en positiv margin er forventet å bli materialisert med mindre økninger i omsetning. Terminalverdi bidrar med 83% av beregnet bruksverdi.

KGE RELATERT TIL AKTIVITETER I BURCN

KGE-en innenfor RCN segmentet er basert på mer enn én juridisk enhet med høyt integrerte operasjonelle strukturer. Omsetningen i KGE-en fortsetter å vise en positiv trend, med EBITDA marginer i tråd med prognosene. Nedskrivningstesten er basert på forutsetningen om at KGE-en vil fortsette den positive utviklingen, fra MNOK 684 i 2015 til MNOK 750 i 2018. EBITDA margin er forventet å øke fra 8,1% i 2015 til 11,6% i 2018, som forventes fremover, forutsatt ingen vesentlig endring i produkt miks. Terminalverdi bidrar med 83% av beregnet bruksverdi.

KGE RELATERT TIL AKTIVITETER I BUCBT - 100 % ANDEL

KGE-en innenfor CBT segmentet er basert på mer enn én juridisk enhet med høyt integrerte operasjonelle nybyggings- og serviceaktiviteter. Som en effekt av redusert markedsaktivitet i CBT segmentet, har omsetningen i KGE-en falt, men til tross for dette har KGE-en levert positive EBITDA marginer. Nedskrivningstesten er basert på forutsetning om at markedsaktiviteten knyttet til KGE-en vil forbedre seg, ref markedsforventningene i styrets beretning. En positiv utvikling i omsetning, fra MNOK 436 i 2015 til MNOK 617 i 2018, kombinert med en forbedring i EBITDA marginer fra 4% i 2015 til 10,6% i 2018. Forventede økte marginer er basert på implementerte endringer i den operasjonelle strukturen. Terminalverdi bidrar med 85% av beregnet bruksverdi.

KGE RELATERT TIL AKTIVITETER I BUCBT - 50% ANDEL

KGE-en er rapportert som en del av CBT segmentet, og er basert på mer enn én juridisk enhet med høyt integrerte operasjonelle nybyggings- og serviceaktiviteter. KGE-en er konsolidert i TTS Group fra og med første kvartal 2015. Nedskrivningstesten er basert på markedsforventningene beskrevet i styrets beretning. En positiv endring i omsetning, fra MNOK 667 i 2015 til MNOK 910 i 2018, kombinert med en endring i EBITDA margin fra 7% i 2015 til 6% i 2018. Terminalverdi bidrar med 65% av beregnet bruksverdi.

(TALL I 1000 NOK)

Følgende selskaper inngår i konsernregnskapet til TTS Group:

TTS GROUP ASA:

Datterselskaper 1)				Kontroll	Selskaps	Aksjekapital i selskaps
	Kontoradresse	Anskaffet år Eier-andel		andel	valuta	valuta
TTS Syncrolift AS 2)	Drøbak, Norway	1994	100 %	100 %	NOK	950 000
Norlift AS	Bergen, Norway	1994	100 %	100 %	NOK	500 000
TTS Marine AB	Gothenburg, Sweden	2002	100 %	100 %	SEK	2 000 000
TTS Marine Shanghai Co Ltd	Shanghai, China	2002	100 %	100 %	CNY	8 185 303
Hydralift Marine AS	Kristiansand, Norway	2003	100 %	100 %	NOK	100 000
TTS Cranes Norway AS	Bergen, Norway	2007	100 %	100 %	NOK	500 000
TTS Marine AS	Bergen, Norway	2009	100 %	100 %	NOK	3 000 000
TTS Singapore Pte. Ltd.	Singapore	2009	100 %	100 %	SGD	1 141 813
TTS Greece Ltd.	Pireus, Greece	2009	100 %	100 %	EUR	200 000
TTS Offshore Solutions AS 3)	Bergen, Norway	2012	100 %	100 %	NOK	2 112 500
TTS Neuenfelder Maschinenfabrik GmbH Hamburg, Germany		2012	100 %	100 %	EUR	3 000 000
TTS Polen SP.Z.O.O	Gdansk, Poland	2013	100 %	100 %	PLZ	250 000

1) TTS Marine Holding AB og TTS Port & Logistics Holding AB ble solgt i 2015. 2) TTS Handling Systems AS har endret navn til TTS Syncrolift AS. 3) TTS Offshore Handling Equipment AS har endret navn til TTS Offshore Solutions AS. TTS Ships Equipment AS er i 2015 fusjonert inn i TTS Offshore Handling Equipment AS

Egenkapitalkonsoliderte investeringer	Kontoradresse	Anskaffet år	Eier-andel	Kontroll-andel
TTS BoHai Machinery Co., Ltd	Dalian, Kina	2005	50 %	50 %
TTS Bohai Trading (Dalian) Co., Ltd	Dalian, China	2014	50 %	50 %

Egenkapitalkonsoliderte investeringer bokføres etter egenkapitalmetoden. Se note 10.

Note 8 - Investering i aksjer og andeler

(TALL I 1000 NOK)

		Eierandel Anskaffelses-kost	Balanseført verdi
			2015	2014
Anleggsmidler
Sigma Drilling AS 1)	16.1 %	28 673	-	-
Sum aksjer andre foretak		28 675	-	-

1) I etterkant av STX sin kansellering av Sigma Drilling AS sin nybyggingskontrakt, har Sigma Drilling i løpet av 3. kvartal 2014 foretatt en utbetaling av tilførte midler på MNOK 23,3, hvoretter TTS Group har foretatt en nedskriving av sin investering i Sigma Drilling tilsvarende gjenværende verdi, MNOK 5,3. TTS er kjent med pågående forhandlinger mellom Sigma Drilling og STX om endelig oppgjør knyttet til kansellering av kontrakten, noe som kan gi grunnlag for et positivt utfall for eierne av Sigma Drilling. Ved utgangen av 4. kvartal 2015 pågitt fremdeles forhandlinger. Utfallet for TTS er fremdeles uklart.

Risiko knyttet til estimater som gir grunnlag for bokført verdi er beskrevet nærmere under regnskapsprinsipper, se seksjon 2,8 og 4.

Note 9 - Konsernselskaper

⁹Noter Note¹⁰

TTS MARINE AB HAR FØLGENDE DATTERSELSKAPER:

Datterselskaper 4)				Kontoradresse Anskaffet år Eier-andel Kontroll-andel Selskaps	valuta	Aksjekapital i selskapsvaluta
TTS Marine Inc.	Virginia, USA	1994	100 %	100 %	USD	190 000
TTS Marine GmbH	Bremen, Germany	1997	100 %	100 %	EUR	255 646
TTS Hua Hai AB	Gothenburg, Sweden	2002	100 %	100 %	SEK	120 000
TTS Liftec Oy	Tampere, Finland	2004	100 %	100 %	EUR	76 500
TTS Marine S.r.l 5)	Genova, Italy	2006	100 %	100 %	EUR	10 400
TTS Vietnam Co. Ltd	Haiphong, Vietnam	2014	100 %	100 %	VND	10 000
TTS Hua Hai Ships Equipment Co Ltd 6)	Shanghai, China	2002	50 %	100 %	CNY	11 000 000
Shanghai TTS Hua Hai International Trade Co., Ltd 6) 7)	Shanghai, China	2012	50 %	100 %	CNY	1 000 000
Jiangsu TTS Hua Hai Ships Equipment co. Ltd 6)	Jiangsu, China	2007	50 %	100 %	CNY	15 988 240

4) TTS Port Equipment AB var overdragende part i fusjon med TTS Marine AB i 2015.

5) Ergon S.r.l ble kjøpt opp og fusjonert inn i selskapet i 2015.

6) Det er etablert tillegg til aksjonæravtaler i selskapet fra april 2015. Etter dette har TTS Group utøvende kontroll over selskapene. Basert på dette er selskapet å anse som et datterselskap og er konsolidert fult ut i TTS konsernregnskap fra og med 2. kvartal 2015. 7) THH er 100% eier av THH Trade.

Egenkapitalkonsoliderte investeringer	Kontoradresse	Anskaffet år	Eier-andel	Kontroll-andel
Jiangnan TTS Ships Equipment manufaturing company LTD 7)	Jiangnan, China	2012	20 %	40 %

7) TTS Hua Hai Equipment co. Ltd eier 40%. TTS kontrollerer indirekte 40% av stemmene og er indirekte berettiget 20% av eventuelt utbytte.

Felleskontrollert virksomhet bokføres etter egenkapitalmetoden, se note 10.

TTS MARINE GMBH HAR FØLGENDE DATTERSELSKAPER:

Datterselskaper				Kontoradresse Anskaffet år Eier-andel Kontroll-andel Selskaps	valuta	Aksjekapital i selskapsvaluta
TTS Marine Ostrava s.r.o 8)	Ostrava, Tsjekkia	2005	100 %	100 %	CZK	9 000 000
TTS Marine GmbH Korea Co. Ltd	Korea	2007	100 %	100 %	KRW	1 513 390 000
TTS Marine Equipment Ltd.	Dalian, Kina	2008	100 %	100 %	RMB	15 728 611

8) Planlagt for avvikling i 2016

TTS NEUENFELDER MASCHINENFABRIK GMBH HAR FØLGENDE DATTERSELSKAPER:

Datterselskaper	Kontoradresse Anskaffet år Eier-andel Kontroll-an			del	Selskaps valuta	Aksjekapital i selskapsvaluta
TTS SCM Marine and Offshore Machinery Co. Ltd 9)	Shenzhen, China	2014	50 %	100 %	RMB	32 000 000

9) I henhold til aksjonæravtale for selskapet har TTS Group utøvende kontroll over selskapet. Basert på dette ansees selskapet som et datterselskap og konsolideres fult ut i TTS Group sitt konsernregnskap

TTS MARINE AS HAR FØLGENDE DATTERSELSKAPER

Datterselskaper	Kontoradresse Anskaffet år Eier-andel Kontroll-an			del	Selskaps valuta	Aksjekapital i selskapsvaluta
TTS Brazil Services 10)	Rio de Janeiro, Brazil	2014	99 %	100 %	BRL	400 000

10) TTS Group ASA eier resterende 1 %.

(TALL I 1000 NOK)

Investeringene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.

Fra 2014, har TTS Group anvendt IFRS10 i regnskapet for investeringer. Endringen i IFRS per 31.12.2013 anvendt per 1.1.2014 fokuserer på TTS sin ""mulighet for kontroll"" i motsetning til ""utøvelse av kontroll"" som ble anvendt i de tidligere regnskapsreglene. I starten av april 2015 ble avtalene som regulerer mandatene av funksjonene som kontrollerer THH som avtalt med den andre 50% eieren av THH (TTS Hua Hai) endret. Basert på endringene har TTS ""mulighet for kontroll"" av THH, på sentrale aktiviteter som påvirker avkastning i investeringen. THH er konsolidert inn i TTS Group sine regnskaper med effekt fra 2.kvartal. Ytterligere informasjon er tilgjengelig i note 27.

Som del av endringen av regnskapsmessig kontroll, blir det kinesiske selskapet JiangNan TTS Ships Equipment Manufacturing Co.Ltd (JiangNan), hvorav THH har 40% eierskap regnskapsført ved bruk av egenkapitalmetoden. JiangNan er hovedsaklig en underleverandør av stålkonstruksjoner for de to største interessentene; TTS Hua Hai og Jiangnan Heavy Industries, hvor driftsmidellen er basert på kostandssenterstruktur. Ledelsen forventer årlige inntjeninger før skatt til å være MCNY 3 – 5 fremover, avhengig av salgs-mix.

Avtalene som regulerer mandatene til de funksjoner som kontrollerer TTS SCM Marine og Offshore Machinery Co.Ltd (TSG) har samme struktur som avtalene for THH, og påvirker TTS Group sin avkastning på investeringene. Fra og med 01.01.2015 er TSG konsolidert inn i konsernregnskapet til TTS. TSG ble formelt etablert i desember 2014, og har startet opp drift i løpet av 2015 for gjennomføring av kundeleveranser i siste del av 2016.

PR. 31.12 HAR KONSERNET FØLGENDE INVESTERING I EGENKAPITALKONSOLDIERTE INVESTERINGER:

Stemmeandel
50 %
50 %
40 %

Egenkapitalkonsoliderte investeringer	TTS Bohai Machinery / Trading	TTS Hua Hai Ships Equipment, Shanghai and Jiangsu	TTS-SCM Marine and Offshore Machinery Co., Ltd	JiangNan TTS Ships Equipment Manufacturing Co.Ltd	Sum
IB 1.1.2014	15 986	88 016	-	-	104 002
Allokert resultatandel	1 942	12 384	-	-	14 326
Utbytte mottatt	-	-27 601			-27 601
Valutaeffekt	1 822	10 033	-	-	11 855
UB 31.12.2014	19 750	82 832	-	-	102 582
IB 1.1.2015	19 750	82 832	-	-	102 582
Effekt av endring av regnskapsmessig kontroll (ref note 27)	-	-98 811		67 048	-31 763
Allokert resultatandel	2 671	7 912	NA	1 638	8 945
Valutaeffekt	6 968	8 067	NA	-13 100	5 211
UB 31.12.2015	29 389	NA	NA	55 586	84 975

EGENKAPITALKONSOLIDERTE INVESTERINGER (100%) RESULTAT, EIENDELER OG GJELD PR 31.12.2015:

	Langsiktige eiendeler	Kortsiktige eiendeler	Langsiktig gjeld	Kortsiktig	gjeld Inntekt	Resultat etter skatt
TTS Bohai Machinery / TTS Bohai Trading	3 405	246 077		- 190 702 411 993		5 454
JiangNan TTS Ships Equipment Manufacturing Co.Ltd	343 103	458 368		- 623 418 438 588		4 001
Sum	346 508	704 445		- 814 120 850 581		9 455

Note 10 - Egenkapitalkonsoliderte investeringer

Note¹²

Note 11 - Kundefordringer og andre fordringer

(TALL I 1000 NOK)

Kundefordringer	2015	2014
Kundefordringer	392 688	347 587
Avsetning for tap på krav	-31 381	-20 840
Kundefordringer netto	361 307	326 747

For vilkår og betingelser knyttet til fordringer mot nærstående part, se note 21. Kundefordringer er ikke rentebærende, og forfaller normalt innen 30-90 dager.

Kundefordringer per valuta	2015	2014
EUR	92 553	116 638
USD	106 972	106 575
NOK	180 287	108 379
Annen valuta	12 876	15 995
Totalt	392 688	347 587

For ytterligere informasjon om kundefordringer og tilhørende risiko vises det til note 26 samt pkt. 2.12, 3.1 og pkt. 4.0 under Regnskapsprinsipper.

ANDRE FORDRINGER UNDER KORTSIKTIGE FORDRINGER:

	2015	2014
Merverdiavgift	15 346	20 031
Forskuddsbetalinger	16 334	10 683
Andre fordringer	41 556	65 921
Andre kortsiktige fordringer	73 236	96 634

Note 12 - Lån og langsiktige forpliktelser

(TALL I 1000 NOK)

	Avdragsprofil og forfall
	Nominal verdi 31.12.2015	2016	2017	2018	2019	2019 og senere
Konvertibelt ansvarlig obligasjonslån 2011/2017 1)	95 345		- 95 345	-	-	-
Andre lån		207 214 207 214		-	-	-
Sum lån inkl. første års avdrag langsiktig gjeld og kortsiktige lån		302 559 207 214 95 345		-	-	-
- kortsiktig gjeld og første års avdrag langsiktig gjeld		-207 214 -207 214	-	-	-	-
Total nominell verdi på rentebærende gjeld 1)	95 345		- 95 345	-	-	-
Forventede rentebetalinger		19 617	3 432	-	-	-

1) Balanseført verdi av konvertibelt obligasjonslån er MNOK 96 425. Differanse fra nominell verdi skyldes regnskapsmessig behandling i

samsvar med effektiv rentemetode, ref note 15.

SPESIFIKASJON AV LÅN:

	Lånetype	Valuta	Nominell Rente	Forfall	Avdrags betingelser	Nominell verdi 2015	Nominell verdi 2014
TTS Group ASA
Norsk Tillitsmann ASA 2)	Konvertibelt	NOK	12,00 %	2017	ballong	95 345	95 345
Innovasjon Norge	Pantelån	NOK	5,75 %	2015	2 per år	-	3 000
DNB	Pantelån		NOK Nibor + 3,75%	2016	ballong	100 000	100 000
TTS Marine Korea Ltd.
Kookmin Bank	Pantelån	KRW	2,95 %	2016	4 per år	26 653	16 200
Kookmin Bank	Pantelån	KRW	2,95 %	2016	Ballong	5 991	3 413
TTS Marine Shanghai Co Ltd
DNB Bank ASA Shanghai Branch	Pantelån	EUR	EURIBOR + 2,0 %	2016	ballong	3 925	4 732
DNB Bank ASA Shanghai Branch	Pantelån	RMB	PBOC base rate	2016	ballong	40 695	35 931
DNB Bank ASA Shanghai Branch	Pantelån		USD USDLIBOR + 1,5 %	2016	ballong	29 951	26 759
Total nominell verdi lån						302 559	285 380
Forskjell mellom nominell verdi og bokført verdi konvertibel gjeld (ref.note 15)						1 080	-7 202
Netto bokført gjeld til kredittinstitusjoner 1)						303 639	278 178

1) Gjeld eksklusiv kassekreditt trekk TNOK 218 000 i TTS Group konsernkontoordning, ref. note 13 og 14. 2) Ytterligere informasjon i tilknytning til konvertibelt ansvarlig obligasjonslån finnes i note 15. Bokført verdi av lånet pr 31.12.2015 er TNOK 96 425.

BALANSEFØRT VERDI AV KONSERNETS LANGSIKTIGE LÅN I ULIKE VALUTAER ER SOM FØLGER:

(NOK 1000)	2015	2014
NOK	195 345	198 345
EUR	3 925	4 732
USD	29 951	26 759
RMB	40 695	35 931
KRW	32 644	19 613
SUM	302 559	285 380

Se note 13 for mer informasjon vedr. pantstillelser avgitt for langsiktig gjeld Se note 15 for mer informasjon knytt til konvertibelt obligasjonslån. 2.8, 2.15, 3 og 4.

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene

LÅNEBETINGELSER

Konsernet har lån, trekkrettigheter og garantirammer med Nordea og DNB. Lånebetingelsene fra Nordea og DNB er overholdt fra TTS

Group ved utgangen av 4. kvartal 2015.

EGENKAPITALKONSOLIDERTE INVESTERINGER (100%) RESULTAT, EIENDELER OG GJELD PR 31.12.2014:

	Langsiktige eiendeler	Kortsiktige eiendeler	Langsiktig gjeld	Kortsiktig gjeld	Inntekt	Resultat etter skatt
TTS Bohai Machinery Co., Ltd	3 760	229 709	-	184 916	356 575	5 016
TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd, Shanghai and Jiangsu	11 500	606 392	-	493 727	583 803	29 750
TTS-SCM Marine and Offshore Machinery Co., Ltd	-	-	-	-	-	-
Sum	15 260	836 101	-	678 643	940 378	34 766

TTS HUA HAI SHIPS EQUIPMENT CO., LTD, SHANGHAI AND JIANGSU - ENDRING AV KONTROLL - 2015

En foreløpig virkelig verdivurdering av TTS Hua Hai (THH) basert på diskontert kontantstrøm tilnærming er grunnlaget for revurdering og omdisponering av THH sine eiendeler, implementering av minoritetsinteresser i det konsoliderte regnskapet, og innregning av resultat knyttet til overskytende verdier av 50 % andelen TTS eier i THH.

RESULTATEFFEKTEN AV ENDRING AV REGNSKAPSMESSIG KONTROLL:

TTS Hua Hai Ships Equipment, Shanghai and Jiangsu
82 832
7 912
8 067
98 811
202 478
103 667

Ytterligere informasjon om endring av regnskapsmessig kontroll vurdering finnes i note 27.

¹³ Noter¹³ 14

Note 13 - Pantstillelser og garantier

(TALL I 1000 NOK)

Kredittavtalen til TTS Group ASA i Norge er etablert med Nordea Norge ASA (Nordea) og DNB ASA (DNB).

TTS GROUP ASA HAR FØLGENDE AVTALER:

	2015		2014
	Ramme	Trekk	Ramme	Trekk
Konsernkonto	300 000	-218 000	300 000	-123 200
Trekkfasilitet, drift	100 000	100 000	100 000	100 000
Garantiramme for konsern	650 000	530 800	640 000	620 200

Per 31.12.2015 deltar alle norske selskap (ref. note 9), samt TTS Marine AB, TTS Liftec OY, TTS NMF GmbH og TTS Marine GmbH i konsernkontosystemet som TTS Group har inngått i samarbeid med Nordea.

Ved årsslutt deltar alle selskapene i gruppen i etablert garantiramme for konsern. Garantirammene dekker betalingsgarantier, kontraktsgarantier, forskuddsgarantier og skattegarantier.

Den 18.12.2015 inngikk TTS Group ASA en avtale med Nordea og DNB vedrørende nye finansieringsavtaler for kreditt og garanti, hvilket er en forlengelse av avtalene selskapet hadde ved inngangen av forrige regnskapsår. Den utvidede avtalen er gyldig til 31.12.2016 og er klassifisert som kortsiktig gjeld.

Total kredittfasilitet i den nye avtalen er pålydende MNOK 1.125, og består av;

• MNOK 175, lånefasilitet
• MNOK 300, flervaluta kassakreditt (Nordea)
• MNOK 650, garantirammefasilitet (Nordea MNOK 490, DNB MNOK 160)

Avtalen inneholder betingelser som gir begrensinger knyttet til egenkapitalandel, EBITDA nivå og minimum kontantbeholdning. Betingelsene er beskrevet i note 12. Nye sikkerhetsstillelser og pantstillelser er etablert og inkluderer pantstillelse av eiendom, varelager, kundefordringer i norske selskaper. I tillegg er TTS Group ASAs aksjer i TTS Marine AB pantsatt.

FOR OVENNEVNTE AVTALER ER FØLGENDE EIENDELER STILLET SOM SIKKERHET OVENFOR NORDEA AND DNB:

Eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld:	2015	2014
Aksjer i TTS Marine AB	275 330	389 663
Kunde- / konsernfordringer	333 023	272 552
Varelager/varer i arbeid inkl. ikke fakturert produksjon	76 861	84 990
Eiendommer	-	-
Sum eiendeler stilt til sikkerhet	685 214	747 205

Andre eiendeler som er stilt som sikkerhet

TTS MARINE AB

TTS Marine AB har per 31.12 trukket MSEK 306,0, (MNOK 292,1) i bankgarantier. Beløpet inngår i det totale garantitrekket i Nordea/ DNB på MNOK 530,8 i tabellen over. I tillegg har Marine AB bankgarantier i Danske Bank. Pr 31.12.2015 var det trukket MSKE 0,- (MNOK 0,-) i bankgarantier. Banken har morselskapsgaranti (generell borgen) fra TTS Group ASA.

TTS MARINE GMBH

TTS Marine Gmbh har per 31.12.2015 trukket MEUR 4,4 (MNOK 61,8) i garantier hos Nordea. Beløpet inngår i det totale garantitrekket

hos Nordea/DNB på MNOK 530,8 i tabell ovenfor. TTS NEUENFELDER MASCINENFABRIK GMBH (NMF) hos Nordea/DNB på MNOK 530,8 i tabell ovenfor.

TTS NMF Gmbh har per 31.12.2015 trukket MEUR 2,5 (MNOK 24,3) i garantier hos Nordea. Beløpet inngår i det totale garantitrekket

TTS LIFTEC OY

TTS Liftec Oy har per 31.12.2015 trukket MEUR 0,5 (MNOK 5,2) i garantier hos Nordea/DNB. Beløpet inngår i det totale garantitrekket hos Nordea på MNOK 530,8 i tabell ovenfor.

TTS MARINE SHANGHAI CO. LTD.

Det er etablert separat kredittavtale i TTS Marine Shanghai Co. Ltd. med DNB Bank - Shanghai Branch. Selskapet har pr 31.12.2015 etablert en trekkfasilitet på MEUR 3,0 (MNOK 28,9), hvorav MEUR 3,0 (MNOK 28,9) er trukket per 31.12.2015. Videre er det etablert en trekkfasilitet på MRMB 30 (MNOK 40,7) hvorav MRMB 30,0 (MNOK 40,7) er trukket opp pr 31.12.2015. Ytterligere en trekkfasilitet på MUSD 1,0 (MNOK 8,8) er etablert, hvorav MUSD 0,7 (MNOK 6,2) var trukket per 31.12.2015. Banken har morselskapsgaranti fra TTS Group ASA på MEUR 3,0 (MNOK 28,9) og en på MUSD 1,0 (MNOK 8,8).

TTS MARINE KOREA

TTS Marine Korea har etablert særskilt låneengasjement på MKRW 800 (MNOK 6,0) med Kookmin Bank i Korea. Selskapet har også en driftskredittramme på MKRW 4 000 (MNOK 30,0), hvorav MKRW 3.558 (MNOK 26,6) var trukket opp pr 31.12.2015. Banken har pant i selskapets bygninger, i tillegg er TTS Group ASA co-debitor. Bygningen i selskapet er bokført til MKRW 3 404 (MNOK 25,5) per 31.12.2015.

Note 14 - Netto rentebærende gjeld

(TALL I NOK 1000)

	2015	2014
Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12, ex. Konsernkonto 1)	413 210	130 602
Konvertibelt ansvarlig lån 2)	-95 345	-95 345
Annen langsiktig rentebærende gjeld	-	-
Innskudd (+) /trekk (-) på konsernkonto-ordningen pr 31.12	-218 000	-123 248
Annen kortsiktig rentebærende gjeld	-208 387	-174 516
Netto rentebærende gjeld	-108 522	-262 507
Effektiv rente metode	-1 080	7 202
Rentebærende gjeld	-109 602	-255 305

1) Inkluderer innestående bankbeholdning i de konsoliderte selskapene TTS Hua Hai Co Ltd. og TTS SCM Co Ltd med MNOK 335,7 (0 i 2014).

1) Konvertibelt ansvarlig lån er oppført til nominell verdi. Tilleggsinformasjon knyttet til konvertibelt ansvarlig lån finnes i note 15.

For trekkfasiliteter, pantstillelser og lånebetingelser henvises det til note 13.

TTS Group sin egenkapitalandel skal minst være 27,5 %. I tillegg er det en rekke standard lånebetingelser knyttet til lån og trekkfasiliteter. Nordea og DNB har aksepterer at nominell verdi av konvertibel gjeld inkluderes i egenkapitalberegningen.

Egenkapitalandel dersom konvertibelt obligasjonslån innregnes som egenkapital pr 31.12.2015 er MNOK 950, som tilsvarer en egenkapital andel på 31,4 %.

Lånebetingelser for 12 måneders rullerende NIBD over EBITDA er maks 3,0 kalkulert over 12 måneder rullerende EBITDA. Per 31.12.2015 var NBID/EBITDA ratio 0,7. TTS Group oppfyller alle lånebetingelser per 31.12.2015

Den 18. desember 2015 inngikk TTS Group ASA ny avtale med Nordea og DNB, hvilket innebærer en forlengelse av avtalene selskapet hadde ved inngangen av forrige regnskapsår. Ved 1. kvartal 2016 er de finansielle lånebetingelsene som følger:

• Egenkapitalandel på min 25,0 % (inkludert nominel verdi av gjenværende konvertibel gjeld).
• Minimum likviditets reserve på MNOK 50 i heleide datterselskap.
• EBITDA:

NOK mill	Q1-16	Q2-16	Q3-16	Q4-16
EBITDA Covenant accumulated	≥ 15	≥ 35	≥ 60	≥ 100

¹⁵Noter Note¹⁵

	2015	2014
Ansvarlig konvertibelt obligasjonslån - nominell verdi på opptakstidspunkt	200 000	200 000
Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 2011	-7 500	-7 500
Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 20121)	-97 155	-97 155
Nominell gjeld pr 31.12	95 345	95 345
Opptrekkskostnader	-14 262	-14 262
Identifisert egenkapitalandel knyttet til innebygd salgsopsjon	-36 981	-36 981
Tilbakeført egenkapitalandel knyttet til konvertering i 2011	1 387	1 387
Tilbakeført egenkapitalandel knyttet til konvertering i 2012	17 964	17 964
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2011	9 977	9 977
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2012	1 900	1 900
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2013	5 851	5 851
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2014	6 961	6 961
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2015	8 282	-
Balanseført obligasjonsgjeld pr 31.12	96 425	88 143

1) MNOK 4,5 ble konvertert i februar og mars 2012, og MNOK 76,2 ble konvertert i april, mai og juni 2012, mens MNOK 16,5 ble konvertert i juli og august 2012. Ingen konvertering ble foretatt i 4. kvartal 2012. Ingen konvertering ble foretatt i 2013, 2014 eller

2015.

	Tilbakebetalingsprofil og låneinformasjon:
	2012	2013	2014	2015	2016
Ansvarlig konvertibelt lån - nominell verdi	95 345	-	-	-	-95 345
Nominell rentekostnad	11 754	7 628	7 628	7 628	381
Kalkulert effektiv rentekostnad	13 654	13 479	14 589	15 910	827

VESENTLIGE OBLIGASJONSEIERE PR. 31.12.2015:

Bondholder:	Konverterings-retter	Konverterings-rettens andel av aksjer i TTS
MP PENSJON PK	6 036 217	5,71 %
HOME CAPITAL AS	2 434 608	2,30 %
ODIN MARITIM	1 307 847	1,24 %
HOLBERG NORDEN	1 276 660	1,21 %
SKEIE CONSULTANTS AS 1)	1 207 243	1,14 %
AKERSHUS FYLKESKOMM. PENSJONSKASSE	804 829	0,76 %
TAMAFE HOLDING AS 1)	804 829	0,76 %
MERTOUN CAPITAL AS	804 829	0,76 %
Erik Penser Bankaktiebolag AB	779 678	0,74 %
Other	3 727 364	3,52 %
Total	19 184 105	18,13 %

1) Konvertible obligasjoner eid av selskaper som er kontrollert av primærinnsidere i TTS Group ASA.

Note 15 - Konvertibel gjeld

(TALL I NOK 1000)

I ekstraordinær generalforsamling 10.1.2011 ble opptak av konvertibelt ansvarlig obligasjonslån på MNOK 200 godkjent. Lånet er inngått med fast rente på 8 % p.a., og er strukturert med utløpsdato 18.1.2016.

Obligasjonseier har løpende rett til å konvertere nominell obligasjonsverdi til aksjer i TTS Group ASA. Konverteringskurs er fast per aksje. Ulike faktorer medfører justering av konverteringskurs, hvorav hovedfaktorene er;

• i. splitt eller spleis av aksjer i TTS Group ASA
• ii. utdeling av egenkapital til eksisterende aksjonærer gjennom utstedelse av utbytte/kompensasjonsaksjer
• iii. utbytte til eksisterende aksjonærer

iv. utstedelse av eller innvilge aksjerettigheter, opsjoner, warrants eller andre egenkapitalinstrumenter til fordel for eksisterende aksjonærer.

Konverteringskursen var fastsatt til NOK 9,2839 per aksjer ved utstedelsen av konvertibelt lån. Konverteringskursen var uendret per 31.12.2011.

Endringer i konverteringskurs i 2012:

I ekstraordinær generalforsamling 15.8.2012 ble det besluttet å utdele et utbytte på NOK 1,56 per aksje, med påfølgende justering av konverteringskurs fra NOK 9,2839 til NOK 8,44 per aksje. I samme ekstraordinære generalforsamling ble det besluttet å redusere aksjekapitalen og overkursfond med MNOK 365. Kapitalnedsettelsen ble registrert 25.10.2012 og beløpet, MNOK 365, ble utbetalt til aksjonærene. Som en følge av tilbakebetaling av kapital ble konverteringskursen endret fra NOK 8,44 per aksje til NOK 5,71 per aksje. Per 31.12.2012 var konverteringskursen NOK 5,71 per aksje.

Endringer i konverteringskurs i 2013:

Det har ikke vært noen konverteringer av gjeld i 2013

Den 10.06.2013 vedtok generalforsamlingen et utbytte på NOK 1 per aksje. Basert på det vedtatte utbyttet er konverteringskursen justert tilsvarende. Den justerte konverteringskursen per 31.12.2013 var NOK 4,97 per aksje.

Endring i konverteringskurs i 2014/2015:

Det har ikke vært noe konvertering av gjeld eller justering av konverteringskursen i 2014 eller 2015. Per 31.12.2015 var justeringskursen NOK 4,97 per aksje.

TTS Group ASA har opsjon til å konvertere obligasjoner til aksjer. Opsjonen trer i kraft den 8.2.2014 under forutsetning av at volum-veid snittkurs overstiger ca. NOK 7,455 per aksje over en periode på 20 dager innenfor siste 30 dagers omsetningsperiode. TTS Group ASA har også en rett til å kreve obligasjoner innløst i aksjer under forutsetning av at mer enn 90% av obligasjonslånet allerede er innløst ved aksjeutstedelse. Pr 31.12.2015 har opsjonen ingen økonomisk verdi.

Obligasjonslånets konverteringsrett anses regnskapsmessig å inneholde både en gjeld og en egenkapitaldel. Gjeldsandel og egenkapitalandel er skilt ut og presentert som hhv. finansiell gjeld og egenkapital i samsvar med IAS 32. Alternativrente benyttet ved splitt av nominell verdi er satt til 14,25 % p.a pluss gebyr. Effektiv rente er klassifisert som finanskostnad.

Den 17. desember 2015 inngikk TTS Group og obligasjonseierne avtale om forlengelse av konvertibelt obligasjonslån, hvilket i hovedsak innebærer en forlengelse av tilbakebetalingstidspunkt til 18. april 2017. Ved ekstraordinær generalforsamlig den 5. januar 2016 ble endringene i låneavtalen vedtatt. Den fornyede låneavtalen innebærer en 15 måneders forlengelse av forfallsdato fra 18. januar 2016 til 18. april 2017, og endret rente fra 8 % til 12 % per år. En ny ""drag along"" konverteringsklausul gir både obligasjonseierne og TTS rett til å kreve en konvertering av alle utestående obligasjoner til aksjer ved tilfelle av oppkjøp til en pris over eller minst samsvarende konverteringskursen. En ny ""drag along"" kjøpsopsjon ved oppkjøp til en pris under konverteringskursen gir TTS rett til å innløse alle utestående obligasjoner til pris på 105 % av pålydende.

Villkårene i fornyet avtale er vurdert i henhold til IAS 39. Endringer i generelle betingelser utgjør mindre enn 5 % av endringer i den generelle avtalen og vil bli behandlet som en forlengelse av den tidligere avtalen vedrørende obligasjonsgjeld.

¹⁶Noter

Note 16 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Dato	Antall aksjer	Pålydende	Aksjekapital
31.12.15	86 605 660	0.11	9 526 623
31.12.14	86 605 660	0.11	9 526 623

Endringer i aksjekapital i 2015: Det har ikke vært endringer i aksjekapital i 2015.

Endringene i aksjekaptial 2014: Det har ikke vært endringen i aksjekapital i 2014.

FORESLÅTT OG BETALT UTBYTTE:

(NOK 1000)	2015	2014
Vedtatt og utbetalt gjennom året:
Utbytte til ordinære aksjer	-	-

Foreslått ordinært utbytte for 2015, til utbetaling i 2016: NOK 0 per aksje. Totalt foreslått utbytte: NOK 0.

EGNE AKSJER:

Antall aksjer	Aksjekapital (NOK 1 000)
144 400	-15 884
31 518	-3 467
112 882	-12 417
-	-
112 882	-12 417

Ordinær generalforsamling den 08.06.2015 ga styret fullmakt til å kjøpe opp til 675 000 egne aksjer for å dekke gruppens aksjespareprogram for ansatte i gruppen. Per 19.04.2016 har denne fullmakten vært benyttet til å tildele 600 000 opsjoner til ledende ansatte. Fullmakten er gyldig til 30.06.2017.

Ordinær generalforsamling den 08.06.2015 ga styret fullmakt til å kjøpe opp til 6 000 000 egne aksjer for å ha mulighet til utvanning. Fullmakten er gyldig til 30.06.2016. Per 19.04.2016 er ikke denne fullmakten blitt benyttet.

Note¹⁶

DE STØRSTE AKSJONÆRENE I TTS GROUP ASA PR 31.12.2015 VAR :

Aksjonær	Antall aksjer	Eierandel	Stemmeandel 2)
SKEIE TECHNOLOGY AS 1)	22 655 763	26,16 %	26,19 %
RASMUSSENGRUPPEN AS	11 512 506	13,29 %	13,31 %
SKEIE CAPITAL INVESTMENT AS 1)	4 203 361	4,85 %	4,86 %
BARRUS CAPITAL AS	3 465 005	4,00 %	4,01 %
SKAGEN VEKST	3 035 946	3,51 %	3,51 %
PIMA AS	2 316 025	2,67 %	2,68 %
CIPI LAMP UCITS SWEDBANK SMB	2 232 886	2,58 %	2,58 %
HOLBERG NORGE	2 061 575	2,38 %	2,38 %
MERTOUN CAPITAL AS	1 769 598	2,04 %	2,05 %
HOLBERG NORDEN	1 700 000	1,96 %	1,97 %
ITLUTION AS	1 475 261	1,70 %	1,71 %
PHAROS SICAV SIF	1 180 905	1,36 %	1,37 %
ODIN ENERGI	1 071 732	1,24 %	1,24 %
SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB NOMINEE	1 071 732	1,24 %	1,24 %
AVANT AS	1 000 000	1,15 %	1,16 %
AVANZA BANK AB	911 030	1,05 %	1,05 %
SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB NOMINEE	806 737	0,93 %	0,93 %
EUROCLEAR BANK S.A./N.V. ('BA')	747 809	0,86 %	0,86 %
VPF NORDEA AVKASTNING	727 557	0,84 %	0,84 %
GLASTAD INVEST AS	668 000	0,77 %	0,77 %
Sum, 20 største aksjonærer	64 613 428	74,61 %	74,70 %
Egne aksjer	112 082	0,13 %	0,00 %
Sum andre	21 992 232	25,39 %	25,39 %
Sum	86 605 660	100,00 %	100,00 %

SKANDINAVISKA ENSKILDA
SKANDINAVISKA ENSKILDA

1) Styremedlem i TTS Group ASA, Mr. Bjarne Skeie, kontrollerer en eierandel på 27 159 124 aksjer gjennom ulike selskaper. Total stem-

meandel 31,40 %.

2) Stemmeandel er kalkulert etter fradrag av aksjer eid av TTS Group ASA.

AKSJER EIET AV STYREMEDLEMMER OG KONSERNLEDELSEN OG DERES NÆRSTÅENDE:

	Aksjer				Opsjoner		Konverteringsrettigheter konvertibel obligasjon
Styret	19.05.16	31.12.15					31.12.14 19.04.16 31.12.15 31.12.14 19.04.16 31.12.15 31.12.14
Trym Skeie1) 3)	573 140		573 140 2 733 875	-	-		- 804 829 804 829 804 829
Bjarne Skeie 2) 3)		27 159 124 27 159 124 14 386 273		-	-		- 1 207 243 1 207 243 1 207 243
Toril Eidesvik 4)	50 000	50 000	50 000	-	-	-	-	-	-
Ole Henrik Askvik	3 268	3 268	3 268	-	-	-	-	-	-
Anita Kråkenes	2 000	2 000	2 000	-	-	-	-	-	-
Konsernledelsen
Björn Andersson	75 000	75 000			75 000 150 000 150 000 145 000		-	-	-
Henrik Solberg-Johansen	50 000	50 000			50 000 62 500 62 500 12 500		-	-	-
Edgar Bethmann	20 000	20 000			20 000 62 500 62 500 12 500		-	-	-

1) Eier 100 % av aksjene i Tamafe Holding AS og Skeie Alpha Invest AS. 2) Bjarne Skeie eier 20 % av aksjene og 100 % av stemmeberettigede aksjer i Skeie Technology AS og Skeie Consultants AS. Skeie Technology AS eier aksjer i Skeie Capital Invesment AS. 3) Per 19.04.2016 utgjør aksjer eid og kontrollert av selskaper og medlemmer av Skeie familien 27.732.264. Antall aksjer er uendret fra utgangen av 2015 og 2014.

4) Toril Eidesvik eier 100 % av aksjene og stemmeberettiget aksjer i Zahlahuset II AS.

I ordinær generalforsamling den 08.06.2015 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 8 600 000 aksjer mot kontant betaling eller som tingsinnskudd, herunder i forbindelse med fusjon eller anskaffelse av virksomhet eller eiendeler. Fullmakten er gyldig frem til 30.06.2016. Ingen aksjer har blitt utstedt basert på denne fullmakten per 19.04.2016. I ordinær generalforsamling den 08.06.2015 ble styret tildelt fullmakt til å kjøpe tilbake en andel av det konvertible ansvarlige lånet 2011/2016 inntil totalt NOK 150 000 000. Fullmakten er gyldig frem til neste generalforsamling eller senest til 30.06.2016.

I ordinær generalforsamling den 08.06.2015 ble styret tildelt fullmakt til å kjøpe opp til 6 000 000 egne aksjer for mellom NOK 1 til NOK 25 for å ha mulighet for utvanning. Fullmakten er gyldig frem til neste generalforsamling eller senest til 30.03.2016. Ingen aksjer er blitt kjøpt basert på denne fullmakten per 19.04.2016.

I ordinær generalforsamling den 05.06.2014 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 600 000 aksjer i tilknytning til aksjeeierprogram for konsernets ledelse. Fullmakten er gyldig frem til 30.06.2016. Per 19.04.2016 er totalt 575 000 aksjer er utstedt i form av opsjoner som kan utøves første gang etter presentasjonen av resultatene for første kvartal 2015, tilsvarende inntil 50% av de tildelte opsjonene. Antall opsjoner som videre kan utøves består av 12,5% etter presentasjon av resultatene for andre, tredje og fjerde kvartal i 2015 og første kvartal i 2016, i tillegg til opsjoner som ikke allerede er utøvd. Opsjoner er personlige, og forutsetter opprettholdelse av ansat telsesforholdet på utøvelsestidspunkt.

I ordinær generalforsamling den 08.06.2015 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 675 000 aksjer i tilknytning til aksjeeierprogram for konsernets ledelse. Fullmakten er gyldig frem til 30.06.2017. Per 19.04.2016 er totalt 600 000 aksjer er utstedt i form av opsjoner som kan utøves første gang etter presentasjonen av resultatene for første kvartal 2016, tilsvarende inntil 50% av de tildelte opsjonene. Antall opsjoner som videre kan utøves består av 12,5% etter presentasjon av resultatene for andre, tredje og fjerde kvartal i 2016 og første kvartal i 2017, i tillegg til opsjoner som ikke allerede er utøvd. Opsjoner er personlige, og forutsetter opprettholdelse av ansat telsesforholdet på utøvelsestidspunkt.

FORDELINGEN AV TILDELTE OPSJONER :

Navn	Stilling	Selskap	Antall opsjoner Kan utøves til 05.06.2016	Innløsning - skurs	Antall opsjoner Kan utøves til 08.06.2017	Innløsning - skurs	Totalt
Senior executives
Björn Andersson	CEO & President	TTS Group ASA	75 000	6,15	75 000	4,75	150 000
Henrik Solberg-Johansen CFO		TTS Group ASA	12 500	6,15	50 000	4,75	62 500
Per Croner	EVP BURCN	TTS Marine AB	12 500	6,15	50 000	4,75	62 500
Edgar Bethmann EVP BUCBT		TTS Marine GmbH	12 500	6,15	50 000	4,75	62 500
Arve T. Rinde	EVP BUOFF	TTS Offshore Solutions AS	0		50 000	4,75	50 000
Øvrig ledende ansatte	ulike	ulike	325 000	6,15	325 000	4,75	650 000
Sum antall opsjoner til ledende ansatte			437 500		600 000		1 037 500

I løpet av 2015 er det ikke innløst aksjeopsjoner fra konsernledelsen.

I løpet av 2014 ble det ikke innløst aksjeopsjoner fra konsernledelsen.

I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling i 2014 og 2015 er det implementert opsjonsprogrammer for konsernledelsen. Konsernledelsen har gjennom disse programmene en fremtidig rett til å kjøpe et antall aksjer til en på forhånd avtalt kjøpesum som er lik markedskursen på det tidspunktet aksjeopsjon tildeles.

Opsjonsverdi estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes (BS). Opsjonene har maksimalt to års løpetid med mulig utøvelse første gang etter ett år (50 %), deretter (12,5%) pr. kvartal, noe som gir et veiet gjennomsnitt på 15 mnd. løpetid som er benyttet i BS. Opsjonspremie periodiseres over opsjonens løpetid på 2 år. Forventet volatilitet baseres på en kombinasjon av historiske data og skjønn. For opsjoner tildelt i 2014 og 2015 er henholdsvis 48 % og 43% volatilitet benyttet. For 2014 og 2015 er det benyttet en risikofri rente på henholdsvis 1,53% og 1,16%. For 2015 er det kostnadsført opsjonskostnad med MNOK 0,9 (2014 MNOK 1,2). Arbeidsgiveravgift betales ved utøvelse av opsjoner.

KONVERTIBEL OBLIGASJON:

Selskapet har i ekstraordinær generalforsamling den 10.01.2011 godkjent opptak av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån på MNOK 200. Lånet har 8 % fast kupongrente, og med forfall den 18.01.2016. På gitte vilkår har konsernet en utøvelsesopsjon med forfall 08.02.2014. Obligasjonseiere har løpende konverteringsrett med innløsningskurs NOK 4,97 per aksjer.

Konverteringskursen ved opptrekk av lån var NOK 9,2839 per aksje, og var uforandret per 31.12.2011. Ekstraordinær generalforsam ling den 15.8.2012 vedtok å utbetale et ekstraordinært utbytte tilsvarende NOK 1,56 per aksje. Som en følge av utbyttebetaling ble konverteringskurs justert fra NOK 9,2839 til NOK 8,44 per aksje. I samme generalforsamling ble det besluttet nedsettelse av selskapet kapital med MNOK 365 med utbetaling til aksjonærene. Kapitalnedsettelse ble registrert og utbetalt til aksjonærene etter utløpet av kred itorfristen den 25.10.2012. Som en følge av kapitalnedsettelsen med utbetaling til aksjonærene ble konverteringskursen endret fra NOK 8,44 til NOK 5,71 per aksje. Den 10.06.2013 besluttet generalforsamlingen et utbytte på NOK 1 per aksje. Basert på dette er konverter ingskursen endret tilsvarende,og er NOK 4,97 per aksje per 31.12.2013. Det er ingen endring for 2014 eller 2015. Konverteringskursen per 31.12.2015 er NOK 4,97 per aksje.

Det maksimale antall aksjer som kan utstedes ved full konvertering er 21 542 671, tilsvarende en utvanningseffekt på 28,87 % på inngåelsestidspunkt. I løpet av 2011 har obligasjonsandeler tilsvarende MNOK 7,5 blitt innløst, der 807.849 nye aksjer er utstedt. I løpet

Noter¹⁶ 17

av 2012 har obligasjonsandeler tilsvarende MNOK 97,2 blitt innløst, der 10 464 876 nye aksjer er utstedt. Gjenværende konverterings retter per 31.12.2012 utgjorde 16 697 898, og representerte en utvanningseffekt på 16 %. I 2013 ble et utbytte på MNOK 86,5 vedtatt, som øker antall aksjer som kan bli konvertert til 19 184 104 aksjer, som representerer en utvanningseffekt på 18%. Det har ikke vært noe endring i utestående obligasjonsandeler eller konverteringskurs i 2014 eller 2015.

Den 17.12.2015 kom TTS Gruppen til en enighet med obligasjonseierene om å fornye det konvertible obligasjonslånet med nominell verdi på MNOK 95,345. Formell fornyelse ble godkjent i ekstraordinær generalforsamling den 05.01.2016. Basert på fornyet avtale er forfallsdato satt til 18.04.2017. Årlig rente er satt til 12 %. Konverteringskurs er NOK 4,97, uendret fra 31.12.2015. Ytterligere informasjon knyttet til konvertibelt obligasjonslån finnes i note 15.

Note 17 - Resultat pr aksje

(TALL I 1000 NOK)

Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer.

	2015	2014
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer fra videreført virksomhet	-48 674	-21 819
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer fra avhendet virksomhet	-	39 562
Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer fratrukket egne aksjer	86 493	86 443
Resultat per aksje, videreført virksomhet (NOK per aksje)	-0,55	-0,25
Resultat per aksje, avhendet virksomhet (NOK per aksje)	-	0,46

UTVANNET RESULTAT PER AKSJE:

Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.

Selskapet har aksjeopsjoner hvor det blir gjort en beregning for å finne antall aksjer som kunne vært tegnet til markedspris (beregnet til gjennomsnittlig aksjekurs på selskapets aksjer gjennom året) basert på pengeverdien til tegningsrettigheten på de utestående aksjeop sjonene. Antall aksjer beregnet som forklart over sammenlignes med antall aksjer som ville vært utstedt dersom alle aksjeopsjoner ble utøvd. Forskjellen tillegges nevneren i brøken som utstedte aksjer uten vederlag.

TTS Group ASA har et konvertibelt obligasjonslån, se note 15. Konverteringskursen per 31.12.2015 er NOK 4,97 per aksje. Gjenværende nominell verdi på konvertibelt obligasjonslån er MNOK 95 345, som tilsvarer 19 184 105 konverteringsretter per

31.12.2015

	2015	2014
Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje, videreført virksomhet	-48 674	-21 819
Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje, avhendet virksomhet	-	39 562
Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer fratrukket egne aksjer	86 493	86 443
Justeringer for aksjeopsjoner	-	-
Justering for tegningsretter knyttet til konvertibel obligasjon	-	-
Snitt antall aksjer benyttet for kalkulering av utvannet resultat pr.aksje	86 493	86 443
Utvannet resultat per aksje, videreført virksomhet (NOK per aksje)	-0,55	-0,25
Utvannet resultat per aksje, avhendet virksomhet (NOK per aksje)	-	0,46

AKSJESTRUKTUR:

	2015	2014
Utstedte aksjer	86 605 660	86 605 660
Egne aksjer	112 882	112 882
Ubenyttede aksjeopsjoner som kan gjøres opp ved nytegning	1 037 500	705 000
Konverteringsretter knyttet til ansvarlig konvertibelt obligasjonslån	19 184 105	19 184 105

KONVERTIBELT OBLIGASJONSLÅN:

Selskapet har i ekstraordinær generalforsamling den 10.1.2011 godkjent opptrekk av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån på 200 MNOK. Obligasjonseiere har løpende konverteringsrett med innløsningskurs NOK 4,97 per aksje per 31.12.2015. Den 17.12.2015 kom TTS Gruppen til en enighet med obligasjonseierene om å fornye det konvertible obligasjonslånet. Formell fornyelse ble godkjent i ekstraordinær generalforsamling den 05.01.2016. Ytterligere informasjon knyttet til lånet finnes i note 15.

Note 18 - Skatt

(AMOUNTS IN NOK 1000) SHARE STRUCTURE:

		-----------------
	Clattakostnad

Skattekostnad	2015	2014
Betalbar skatt 1)	27 637	17 893
Ikke bokført utsatt skattefordel 2)	-	34 830
Endring utsatt skatt	-2 796	-27 644
Nedskrivning av utsatt skatt	-	20 000
Skattekostnad i årets resultat	24 841	45 079

1) Betalbar skatt relateres til skattbare resultater i selskaper utenfor Norge som ikke kan utlignes mot underskudd til fremføring i norske selskaper.

2) Økning i utsatt skattefordel i de norske selskapene er ikke balanseført. Estimert verdi i 2015 er MNOK 23,8.

AVSTEMMING AV SKATTEKOSTNAD

	2015	2014
Resultat før skattekostnad	-15 322	62 823
Forventet skattekostnad etter skattesats i Norge (25/27%)	-3 831	16 962
Justering utsatt skatt knyttet til tidligere perioder	-	-
Ikke innregnet utsatt skatt knyttet til skattemessige underskudd	34 613	4 451
Skatteeffekt på resultat fra felleskontrollert virksomhet	-28 972	-3 868
Permanente forskjeller	20 848	11 824
Skatt utenfor Norge, forskjellig fra 27 %	2 183	-4 290
Nedskrivning av utsatt skatt	-	20 000
Skattekostnad i årets resultat	24 841	45 079

Utsatt skattefordeler og utsatt skatteforpliktelser er bokført netto dersom en har mulighet til å motregne skatteforpliktelse mot skattefordel og dersom den utsatte skatten er innenfor samme skattemyndigheter.

Utsatt skattefordel:	2015	2014
Brutto utsatt skattefordel 1)	252 508	246 715
- Ikke bokført utsatt skattefordel knyttet til underskudd	-209 287	-215 563
- Nettoført utsatt skatt
- Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder	43 221	31 152
- Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder
Sum balanseført utsatt skattefordel	43 221	31 152

1) Endring i norsk skattesats fra 27% til 25% har bidratt til å redusere brutto utsatt skattefordel per 01.01.2015 med MNOK 11,8. Da utsatt skattefordel for de norske selskapene ikke er balanseført, så har ikke endringen noe effekt på skattekostanden for 2015. 2) Som en del av oppkjøpet av TTS Hua Hai, er det balanseført skattefordel på MNOK 12,4.For ytterligere informasjon, se note 27.

Utsatt skatt:	2015	2014
Brutto utsatt skatteforpliktelse	-51 581	-31 336
- Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder	-51 581	-31 336
- Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder
Sum balanseført utsatt skatt	-51 581	-31 336
Netto utsatt skatt i konsernet (fordel = + / forpliktelse = -)	-8 360	-184

ENDRING I BALANSEFØRT UTSATT SKATT:

	2 015	2 014
Balanseført verdi 1.1	-184	26 819
Resultatført i perioden	2 796	27 644
Ikke allokert utsatt skattefordel fra norske selskaper	-	-34 830
Nedskrivning av utsatt skatt	-	-20 000
Endring utsatt skatt knyttet til konvertibel obligasjon	-	-
Salg av aksjer i datterselskaper	-	-
Netto utsatt skatt knyttet til virksomhetssamenslutninger	-11 050	-
Korrigering tidligere perioder og omregningsdifferanser valuta	78	183
Netto utsatt skatt i konsernet 31.12 (fordel = + / forpliktelse = -)	-8 360	-184

Note¹⁸

ENDRING UTSATT SKATTEFORDEL OG UTSATT SKATT (UTEN NETTOFØRING INNEN SAMME SKATTEREGIME):

		1.1.2014 Endringer 2014		31.12.2014 Endringer 2015	31.12.15
Utsatt skatt (fordel = + / forpliktelse = -)
Anleggsmidler	22 312	-12 792	9 520	4 295	13 815
Omløpsmidler	1 317	-7 349	-6 032	-803	-6 835
Andre midlertidige forskjeller/ avsatte forpliktelser	-18 534	3 710	-14 824	-7 017	-21 840
Regnskapsmessig nedskrivning av under skudd til fremføring	-	-20 000	-20 000	-	-20 000
Ikke allokert utsatt skattfordel	-294 781	79 218	-215 563	-23 807	-239 370
Skattemessig underskudd til fremføring	320 767	-74 052	246 715	35 876	282 591
Utsatt skatt relatert til konvertibel obligasjon	-4 262	4 262	-	-	-
Netto utsatt skatt (fordel = + / forpliktelse = -)	26 819	-27 003	-184	8 544	8 360

Utsatt skattefordel knyttet til underskudd til fremføring er bokført i den utstrekning det er sannsynlig at skattefordelen kan utnyttes av skattemessige resultater i fremtiden. Ikke bokført utsatt skattefordel knyttet til underskudd til fremføring gjelder i hovedsak de norske og tyske selskaper, samt midlertidige forskjeller knyttet til de kinesiske selskapene.

TTS forventer positive resultater som vil generer positive skattemessige resultater i fremtiden. Skattemessige resultater i fremtiden kan motregnes mot tidligere underskudd, som medfører en realisering av skattefordelen knyttet til tidligere skattemessige underskudd. En vurdering av reversering av utsatt skattefordel er utført i henhold til krav i IFRS. Tap som ikke er balanseført i 2015 er beregnet til MNOK 23,8 og knytter seg til aktiviteter i noen av de norske selskapene, spesielt selskaper innen offshore segmentet. Basert på vurderingen er utsatt skattefordel netto nedskrevet med MNOK 20 i 2014. I de norske selskapene er utsatt skattefordel nedskrevet med MNOK 42. For konsernets tyske datterselskaper er det foretatt innregning av utsatt skattefordel med MNOK 22.

Følgende kriterier er anvendt for å vurdere at det er sannsynlig at det blir skattepliktig inntekt som uutnyttet skattemessig underskudd kan utnyttes mot:

• konsernet har skattbare resultater som kan motregnes mot tidligere underskudd

• konsernet har tilstrekkelige midlertidige forskjeller

• skattemessige underskudd skyldes spesielle identifiserbare årsaker

BETALBAR SKATT I BALANSEN:

Forskuddsbetalt skatt
Sum betalbar skatt i balansen 31.12

	2015	2014
Betalbar skatt (inkludert kildeskatt)	27 637	17 893
Forskuddsbetalt skatt	-16 250	-16 958
Sum betalbar skatt i balansen 31.12	11 387	935

BETALBAR SKATT PER OMRÅDE:

Norge
Sverige
Tyskland
Kina
Resten av Europa
Resten av Asia
Nord/Sør-Amerika
Total

	2015	2014
Norge	143	0
Sverige	10 537	14 871
Tyskland	891	1
Kina	15 115	0
Resten av Europa	1 156	2 442
Resten av Asia	-437	579
Nord/Sør-Amerika	233	0
Total	27 637	17 893

¹⁸Noter

FREMFØRBARE UNDERSKUDD PER OMRÅDE 2015:

	Norge	Tyskland	Resten av Europa	China	Annet	Totalt
Utsatt skattefordel knyttet til fremførbare underskudd	167 322	94 861	2 304	16 975	1 129	282 591
Utsatt skattefordel ikke balanseført	-161 307	-78 063	0	-	-	-239 370
Utsatt skattefordel balanseført	6 015	16 798	2 304	16 975	1 129	43 221
Utsatt skatt knyttet til skattemessig periodsering av resultat	-	3 619	25 534	22 428	-	51 581
Balanseført utsatt skatteforpliktelse	-	3 619	25 534	22 428	-	51 581

TAXES CARRIED FORWARD BY REGION 2014:

	Norge	Tyskland	Resten av Europa	China	Annet	Totalt
Utsatt skattefordel knyttet til fremførbare underskudd	148 964	94 601	-		3 150	246 715
Utsatt skattefordel ikke balanseført	-142 962	-72 601	-		-	-215 563
Utsatt skattefordel balanseført	6 002	22 000	-		3 150	31 152
Utsatt skatt knyttet til skattemessig periodsering av resultat	-	7 961	23 375		-	31 336
Balanseført utsatt skatteforpliktelse	-	7 961	23 375		-	31 336

SPESIFIKASJON AV FORSKJELLER MELLOM RESULTAT FØR SKATT OG ÅRETS SKATTEGRUNNLAG:

	2015	2014
Resultat før skatt	-15 322	62 823
Permanente forskjeller	83 392	43 793
Endring i midlertidige forskjeller	-14 100	-60 855
Endring i underskudd ti lfremføring	48 276	34 919
Årets skattegrunnlag	103 470	80 679
Betalbar skatt	27 637	17 893
Effektiv skattesats	27,0 %	22,2 %

Note 19 - Annen kortsiktig gjeld

(TALL I 1000 NOK)

	2015	2014
Avsetning for overleverte prosjekter (se note 23)	86 553	144 629
Avsetning for garantiforpliktelser (se note 23)	41 597	42 185
Andre avsetninger til forpliktelser (se note 23)	112 118	112 835
Annen kortsiktig gjeld	158 163	241 728
Sum annen kortsiktig gjeld	398 430	541 377

Beste estimat for forfallstidspunkt for overleverte prosjekter er innen 12 mnd. fra balansedato.

Noter 19 20 21

Note 20 - Annen driftskostnad

(TALL I 1000 NOK)

Sum annen driftskostnad, videreført virksoml
Annet
Konsulenter og eksterne tjenester
Markedsføring, reiser
IT-kostnader
Husleie, kostnader lokaler

	2015	2014
Husleie, kostnader lokaler	81 386	61 517
IT-kostnader	49 997	25 996
Markedsføring, reiser	48 813	40 893
Konsulenter og eksterne tjenester	98 483	107 766
Annet	81 966	98 983
Sum annen driftskostnad, videreført virksomhet	360 645	335 156

En korreksjon av tallene for 2014 for andre driftskostnader har blitt gjort for å sammenligne med 2015 tall. Korreksjonen gjelder kostand knyttet til innleid personell som har blitt reklassifisert fra lønnskostnader til andre driftskostnader samt fordeling av overhead kostnader som er reklassifisert fra lønnskostnader til andre driftskostnader. Totalt MNOK 129 er reklassifisert.

Note 21 - Nærstående parter

(TALL I 1000 NOK)

TTS Group ASA er morselskap. Selskapet har hovedkontor og er notert i Norge. Det har ikke vært transaksjoner mellom konsernet og aksjonærene i 2015 og 2014.

Alle underliggende datterselskaper (note 9), felleskontrollert virksomhet (note 10), og medlemmer av styret (note 4) og konsernledelsen (note 4) er å anse som nærstående parter. Transaksjoner mellom interne enheter er eliminert i konsolideringsprosessen.

Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollert virksomhet. Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser. Per 31.12.2015 er det ikke foretatt nedskrivninger på fordringer konsernet har til gode mot nærstående parter (2014: MNOK 0). Vurdering om nedskrivning gjøres årlig basert på markedet generelt og finansiell stilling til nærstående part.

TRANSAKSJONER MED FELLESKONTROLLERT

TRANSAKSJONER MED FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET	2015	2014
Salg av varer og tjenester	9 561	30 652
Kjøp av varer og tjenester	5 234	29 601
BALANSEPOSTER SOM FØLGE AV KJØP OG SALG AV VARER OG TJENESTER:	2015	2014
Fordringer mot felleskontrollert virksomhet	49 067	28 472
Gjeld til felleskontrollert virksomhet	8 781	2 198

Opplysninger om styrets og konsernledelsens aksjer og opsjoner i selskapet følger av note 16.

I tillegg til overnevnte transaksjoner og note 17 foreligger ingen andre avtaler eller transaksjoner med nærstående parter som har

betydning for konsernets stilling eller resultat.

Note 22 - Derivater

(TALL I 1000 NOK)

	2015		2014
Virkelig verdi	Eiendeler	Forpliktelser	Eiendeler	Forpliktelser
Valutaterminkontrakter - effektive sikringskontrakter	16 075	196 748	38 340	237 319
Valutaterminkontrakter - ineffektive sikringskontrakter	-	2 393	-	3 253
Opsjonskontrakter til virkelig verdi over resultatet	3 734	-	-	1 880
Valutakontrakter totalt	19 809	199 141	38 340	242 452

Virkelig verdi av sikringsinstrumenter er klassifisert som kortsiktig eiendel eller forpliktelse. Virkelig verdi av derivatene klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld, da sikringsobjektene og derivatene i det vesentligste forfaller innen 12 måneder.

Forfall	Netto markedsverdi
Q1 2016	-59 610
Q2 2016	-91 075
Q3 2016	-14 564
Q4 2016	-6 631
2017	-7 848
2018 og senere	396
Total	-179 332

Nominell verdi av valutakontrakter, originalvaluta

Beløp i valuta*1000)

	Solgt	Kjøpt
NOK	285 487	220 403
USD	182 123	38 875
EUR	27 736	11 969
SEK	-	-
KRW	-	-

VALUTATERMINKONTRAKTER:

Nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter pr 31.12.2015 er MNOK 2 853 mot MNOK 2 592 i 2014.

Derivater innregnes i utgangspunktet til virkelig verdi på dato for kontraktsinngåelse. Verdien justeres til virkelig verdi i senere perioder. Verdien er satt til observerbare markedspriser, se note 26.

TTS inngår sikringskontrakter som kvalifiserer som og som er regnskapsmessig behandlet som virkelig verdisikring. I tillegg har konsernet sikringskontrakter som ikke lenger kvalifiserer for sikringsbokføring da underliggende leveransekontrakt er kansellert. Disse er regnskapsmessig behandlet til virkelig verdi over resultat.

Endring i virkelig verdi på derivater som er en effektiv sikring er innregnet i resultatregnskapet sammen med endring i virkelig verdi på eiendelen eller gjelden som sikres.

Den innefektive resultatførte andelen av verdisikringen beløper seg til TNOK 2 393 og er ført sammen med verdiendringen i derivatene.

Eiendelen eller gjelden som sikres er kontraktsfestet inntekt eller kostnad knyttet til tilvirkningskontraktene. Balanseført sikret eiendel eller gjeld er regnskapsført til virkelig verdi. Den sikrede eiendelen eller gjelden representerer blant annet den delen av kontraktsfestet inntekt eller kostnad som på balansedagen ikke er fakturert kunde eller hvor det ikke er mottatt faktura fra leverandør. Eiendelen eller gjelden er inkludert i henholdsvis andre kortsiktige fordringer og annen kortsiktig gjeld. I tillegg er den sikrede eiendelen eller gjelden for enkelte kontrakter representert gjennom bank, kunder eller leverandører.

For ytterligere omtale av valuta og tilhørende risiko henvises det til Regnskapsprinsipper pkt. 2.10 og 3.1.

Note 23 - Avsetninger til forpliktelser (TALL I 1000 NOK)

Note 24 - Finansposter, herunder valutagevinst og -tap

	Overleverte prosjekter *	Garantier	Øvrig	SUM
1.1.2014	205 940	56 634	38 459	301 034
Årets avsetninger	135 849	14 550	222 467	372 866
Benyttet i løpet av året	-200 971	-30 620	-154 130	-385 721
Omregningsdifferanser valuta	3 811	1 620	6 039	11 470
31.12.2014	144 629	42 185	112 835	299 649
	Overleverte prosjekter *	Garantier	Øvrig	SUM
1.1.2015	144 629	42 185	112 835	299 649
Årets avsetninger	124 334	18 044	142 789	285 167
Benyttet i løpet av året	-187 190	-20 463	-148 656	-356 309
Omregningsdifferanser valuta	4 780	1 831	5 150	11 760
31.12.15	86 553	41 597	112 118	240 267
Klassifikasjon i balansen			2015	2014
Presentert som annen kortsiktig gjeld, se note 19			240 267	299 649

1.1.2015
Årets avsetninger
Benyttet i løpet av året
Omregningsdifferanser valuta
31.12.15

* Forpliktelse knyttet til etterarbeid og andre krav fra kunder.

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene

2.18 og 4.

(AMOUNTS IN NOK 1000)

	2015	2014
Annen renteinntekt	6 250	11 756
Netto andre finansielle inntekter og kostnader	-5 770	-7 640
Effektiv rente på ansvarlig konvertibelt lån (se note 15)	-15 910	-14 589
Renter på gjeld til finansinstitusjoner og andre	-19 268	-18 804
Andre rentekostnader	-12 630	-8 911
Sum finansposter og valutatap/-gevinst	-47 329	-38 188

Netto andre finansielle inntekter og kostnader består i hovedsak av valutagevinster og valutatap, og i tillegg transaksjonsomkostninger med bank.

Noter²³ 24

Note 25 - Valutaendringers effekt på egenkapital

(TALL I 1000 NOK)

Omregningsdifferanser består av alle valutadifferanser som fremkommer ved omregning av finansregnskapene til de utenlandske

virksomhetene.

Omregningsdifferanser 2014
Omregningsdifferanser 2015

Per 1.1.2014	46 702
Omregningsdifferanser 2014
Konsernselskap	34 620
Felleskontrollert virksomhet	20 668
Netto endring 2014	35 289
Totale egenkapitaleffekter fra valutaomregning pr. 31.12.2014	101 991
Omregningsdifferanser 2015
Konsernselskap	78 170
Felleskontrollert virksomhet	24 813
Netto endring 2015	102 983
Totale egenkapitaleffekter fra valutaomregning pr. 31.12.2015	204 974

Note²⁵

Note 26 - Finansiell risikostyring

(TALL I 1000 NOK)

Finansielle eiendeler og forpliktelser er beskrevet under regnskapsprinsipper i avsnittene 2.8, 2.10, 2.12, 2.13, 2.14 og 2.17. Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsmessige verdiene og finansiell risikostyring er omtalt under regnskapsprinsipper avsnitt 3. Se også nærmere beskrivelse i regnskapsprinsippene.

KLASSIFISERING AV FINANSIELLE EIENDELER:

			2015
	Derivater ikke knyttet til sikringsformål	Derivater knyttet til sikringsformål	Utlån og fordringer	Eiendeler tilgjengelig for salg	Totalt
Finansielle anleggsmidler
Aksjer holdt for salg	-	-	-	-	-
Andre fordringer	-	-	-	-	-
Finansielle omløpsmidler
Kundefordringer	-	-	361 307	-	361 307
Andre kortsiktige fordringer	-	-	73 236	-	73 236
Opptjent, ikke fakturert produksjon	-	-	560 762	-	560 762
Derivativer 1)	3 734	16 075	-	-	19 809
Forskudd til leverandører	-	-	80 411	-	80 411
Kontanter og kontantekvivalenter	-	-	413 210	-	413 210
Sum finansielle eiendeler	3 734	16 075	1 488 926	-	1 508 735

1) Virkelig verdi av finansielle forpliktelser:

			2014
	Derivater ikke knyttet til sikringsformål	Derivater knyttet til sikringsformål	Utlån og fordringer	Eiendeler tilgjengelig for salg	Totalt
Finansielle anleggsmidler
Aksjer holdt for salg	-	-	-	-	-
Andre fordringer	-	-	-	-	-
Finansielle omløpsmidler
Kundefordringer	-	-	326 747	-	326 747
Andre kortsiktige fordringer	-	-	96 634	-	96 634
Opptjent, ikke fakturert produksjon	-	-	609 475	-	609 475
Derivativer 1)	-	38 340	-	-	38 340
Forskudd til leverandører	-	-	93 399	-	93 399
Kontanter og kontantekvivalenter	-	-	130 602	-	130 602
Sum finansielle eiendeler	-	38 340	1 256 857	-	1 295 197

1) Virkelig verdi av finansielle forpliktelser:

Konsernets derivater består av valutaterminkontrakter. Virkelig verdi av valutaterminkontrakter er fastsatt ved å benytte markedskurs på balansedagen som oppgitt av konsernets bankforbindelse. Virkelig verdi knyttet til langsiktig lån anses å være tilnærmet lik bokført verdi, da lån er gitt til markedsbetingelser og flytende rente. Konsernet klassifiserer virkelig verdi målinger ved å bruke et virkelig verdi hierarki som reflekterer signifikansen av den inputen som brukes i utarbeidelsen av målingene. Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:

Nivå1: input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.

Nivå 2: input er annet enn noterte priser inkludert i Nivå 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (dvs. som priser) eller indirekte (dvs. utledet fra priser)

Nivå 3: input for eiendelen eller forpliktelsen som ikke basert på observerbare markedsdata (ikke-observerbar input)

Note²⁶

KLASSIFISERING AV FINANSIELLE FORPLIKTELSER:

		2015
	Derivater ikke knyttet til sikringsformål	Derivater knyttet til sikringsformål	Andre finansielle forp liktelser	Totalt
Langsiktige finansielle forpliktelser
Rentebærende langsiktig gjeld	-	-	-	-
Kortsiktige finansielle forpliktelser
Første års avdrag på langsiktig gjeld	-	-	96 425	96 425
Rentebærende kortsiktig gjeld	-	-	426 387	426 387
Forskudd fra kunder	-	-	633 979	633 979
Kostnader anlegg u/utførelse			40 643	40 643
Derivativer 1)	2 396	196 748	-	199 144
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld			722 782	722 782
Sum finansielle forpliktelser	2 396	196 748	1 920 216	2 119 360
1) Virkelig verdi av finansielle forpliktelser:		2014
	Derivater ikke knyttet til sikringsformål	Derivater knyttet til sikringsformål	Andre finansielle forp liktelser	Totalt
Langsiktige finansielle forpliktelser
Rentebærende langsiktig gjeld	-	-	88 143	88 143
Kortsiktige finansielle forpliktelser
Første års avdrag på langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld	- -	- -	- 297 764	- 297 764
Forskudd fra kunder Kostnader anlegg u/utførelse	-	-	233 520 81 284	233 520 81 284
Derivativer 1)	1 880	235 439		237 319
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Sum finansielle forpliktelser	1 880	235 439	831 748 1 532 459	831 748 1 769 778

1) Virkelig verdi av finansielle forpliktelser:

Konsernets derivater består av valutaterminkontrakter. Virkelig verdi av valutaterminkontrakter er fastsatt ved å benytte markedskurs på balansedagen som oppgitt av konsernets bankforbindelse. Virkelig verdi knyttet til langsiktig lån anses å være tilnærmet lik bokført verdi, da lån er gitt til markedsbetingelser og flytende rente. Konsernet klassifiserer virkelig verdi målinger ved å bruke et virkelig verdi hierarki som reflekterer signifikansen av den inputen som brukes i utarbeidelsen av målingene. Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:

Nivå1: input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. Nivå 2: input er annet enn noterte priser inkludert i Nivå 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (dvs. som priser) eller indirekte (dvs. utledet fra priser)

Nivå 3: input for eiendelen eller forpliktelsen som ikke basert på observerbare markedsdata (ikke-observerbar input)

Eiendeler innregnet til virkelig verdi	2015	Level 1	Level 2	Level 3	2014	Level 1	Level 2	Level 3
Aksjer holdt for salg	-	-	-	-	-	-	-	-
Valutakontrakter, innenfor sikringsforhold	16 075	-	16 075	-	38 340	-	38 340	-
Valutakontrakter, utenfor sikringsforhold	3 734	-	3 734	-	-	-	-	-
Forpliktelser innregnet til virkelig verdi	2015	Level 1	Level 2	Level 3	2014	Level 1	Level 2	Level 3
Valutakontrakter, innenfor sikringsforhold	196 748	-	196 748	-	235 439	-	235 439	-
Valutakontrakter, utenfor sikringsforhold	2 396	-	2 396	-	1 880	-	1 880	-

Note 27 - Oppkjøp og etableringer

(TALL I 1000 NOK)

OPPKJØP OG ETABLERINGER OG ENDRING AV KONTROLL I 2015

TTS Hua Hai Ships Equipment Co.Ltd - "mulighet for kontroll"

Kina er et stadig viktigere marked for TTS, både som et marked for salg av TTS sine produkter/løsninger og som et marked for kjøp av viktige deler, stål produksjon og kapasitet for montering. På bakgrunn av dette har TTS ønsket å involvere seg i større grad i forvalt ningen av de 50 % eide selskapene, samt å ytterligere integrere virksomheten i de 50 % eide selskapene sammen med de de 100 % eide selskapene i TTS sin struktur.

Fra 2014 har TTS Group anvendt IFRS10 ved regnskapsføring av investeringer. Endringene i IFRS per 31.12.2013 som er anvendt per 1.1.2014 fokuserer på TTS sin "mulighet for kontroll" i motsetning til tidligere krav om "utøvelse av kontroll" i de tidligere regnskapsreglene.

I begynnelsen av april 2015 kom TTS til en enighet med den andre 50 % eieren av THH om et vedlegg til aksjonæravtalene som regulerer de funksjoner som danner grunnlag for variabel avkastning i THH investeringen. Basert på avtaleendringene har TTS re-evaluert "mulighet for kontroll" over THH.

Basert på fakta og omstendigheter, har TTS Group konkludert med at fra og med dato for vedlegg til styringsdokumentene/ aksjonæravtaler, har TTS Group kontroll over THH ut i fra kriteriene i IFRS10, da TTS kontrollerer vesentlige deler av relevante aktiviteter. Relevante aktiviteter som TTS vurderer at det kontrollerer, inkluderer men er ikke begrenset til; fastsette budsjetter og forretningsplan, salg og markedsføring for vesentlige kontraktsforhold, samt sourcing av kritiske komponenter. Styrets leder velges av TTS. Styrets leder har avgjørende stemme knyttet til godkjenning av langsiktige strategier og årsbudsjett. Videre er styrets leder ansvarlig for godkjenning av betydelige capex investeringer og godkjenning av større kundekontrakter. Styreleder, samt andre key accounts medarbeidere er lønnet av TTS, og er sentrale i salgsarbeidet og godkjennelse av salgskontrakter. Som følge av endringene vil TTS Group konsolidere THH i samsvar med IFRS 10 fra mars 2015.

THH ble grunnlagt av TTS datterselskap TTS Marine AB i samarbeid med den kinesiske skipsverftgruppen CSSC i 1997, med fomål om å danne et grunnlag for å utnytte TTS sin teknologi og CSSC sin adgang i det kinesiske markedet. CSSC er et stort statseid indus trikonsern som er en stor aktør innen skipsbygging i Kina. Det kinesiske markedet for skipsbygging er stadig viktigere for TTS, og er i dag et av de viktigste markedene for skipsbygging i verden. Selv om CSSC er en stor kunde hos THH, er det forventet at samlet inntekt generert fra CSSC kontrollerte selskaper utgjør mindre enn 30 % av totalvolumet.

Eiendeler og overtatte forpliktelser	TTS Hua Hai - bokført verdi 31.03.2015 (KCNY)	Virkelig verdi justeringer	TTS Hua Hai - virkelig verdi 31.03.2015 (KCNY)	TTS Hua Hai - virkelig verdi 31.03.2015 (KNOK)
				currency rate 1,2923
Eiendeler
Utsatt skattefordel	9 609	-	9 609	12 418
Immaterielle eiendeler (kundeportefølje, ordrereserve)	-	72 638	72 638	93 870
Andre immaterielle eiendeler	521	-	521	673
Goodwill	-	98 717	98 717	127 572
Varige driftsmidler	2 395	-	2 395	3 095
Investering i tilknyttede selskaper	51 883	-	51 883	67 048
Varelager	241 030	-	241 030	311 483
Kundefordringer	115 223	-	115 223	148 903
Andre omløpsmidler	291	-	291	376
Bankinnskudd og kontanter	170 328	-	170 326	220 112
Sum indetifiserte eiendeler	591 280	171 355	762 633	985 551
Egenkapital
TTS Group - Eierinteresser	155 166	1 515	156 680	202 478
Minoritetsinteresser		156 680	156 680	202 478
Sum egenkapital	155 166	158 195	313 360	404 955

Noter²⁷

Eiendeler og overtatte forpliktelser	TTS Hua Hai - bokført verdi 31.03.2015 (KCNY)	Virkelig verdi justeringer	TTS Hua Hai - virkelig verdi 31.03.2015 (KCNY)	TTS Hua Hai - virkelig verdi 31.03.2015 (KNOK)
Gjeld
Langsiktig gjeld	25 231	-	25 231	32 606
Utsatt skatt	-	18 160	18 160	23 468
Gjeld til kredittinstitusjoner	-		-	-
Leverandørgjeld	58 929		58 929	76 154
Skyldig skatt og avgifter	8 679		8 679	11 216
Forskudd fra kunde	310 659		310 659	401 465
Annen kortsiktig gjeld	32 616	-5 000	27 615	35 687
Sum identifiserbar gjeld	436 114	13 160	449 273	580 595
Sum egenkapital og gjeld	591 280	171 355	762 633	985 551
Goodwill ved oppkjøp			98 717	127 572
Virkelig verdivurdering av egenkapital			313 360	404 955

Virkelig verdivurdering av THH er utført basert på diskonterte fremtidige kontantstrømmer. THH eiendeler som presenteres i balansen på overtagelsestidspunktet regnes til virkelig verdi.

Virkelig verdi av varelager, MCNY 241 verdsettes basert på estimert salgsverdi ved ordinær drift fratrukket utgifter til ferdigstillelse og salg, og en rimelig fortjenestemargin basert på nødvendig innsats for å ferdigstille og selge varelager. Kundeportefølje og ordrereserve på ca. 72,6 MCNY er blitt innregnet som immaterielle eiendeler ettersom disse eiendelene oppfyller kriteriene for innregning som immaterielle eiendeler i henhold til IAS 38. Avsatt utsatt skatt forventes å kunne benyttes til skattemessig fradrag.

Virkelig verdi av ordrereserve er estimert til MCNY 30.4, inkludert en skattemessig allokering av nedskriving av MCNY 6.4. Estimert virkelig verdi av ordrereserven er beregnet ved å anvende MEEM metoden som starter med estimert EBITDA fra eksisterende ordrere serve, belastet for anleggsmidler, netto arbeidskapital og arbeidsstokk. Verdi av ordrereserve per 31.03.2015 skal i hovedsak leveres i 2015 og 2016, hvoravt en 10 % risiko for kansellering er hensyntatt ved verdsettelsen. Informasjon om direkte kostnader per prosjekt var tilgjengelig, mens indirekte kostnader per prosjekt ble tildelt på pro-rata basis justert opp med 1 % for å komme frem til forventet EBITDA per prosjekt. Med bakgrunn i den antatte lavere risiko knyttet til fremtidige inntekter fra ordrereserven er det benyttet en diskonterings rente på 13 % (total anvendt WACC 13,8%). Skattemessig fordel knyttet til nedskriving ble lagt til for å beregne nåverdien av kontant strømmene fra ordrereserven for å reflektere at den oppkjøpte ordrereserven blir nedskrevet i henhold til kinesisk skattestruktur.

Enterprise verdi som ikke er henført til identifiserbare eiendeler eller gjeld er estimert til MCNY 103.7, og er klassifisert som goodwill. Goodwill er i hovedsak knyttet til "know how" og forventede synergier knyttet til å styrke TTS' markedsposisjon i Kina. Ingen del av balanseført goodwill er forventet å kunne føres til skattemessig fradrag.

Informasjon om resultateffekt av evnen til å utøve positiv kontroll er omtalt i note 10. Informasjon om proformaeffekter fra helt års konsolidering er omtalt i note 28. Kostnader knyttet til endringen av regnskapsmessig kontroll er marginale. TTS Group har i hovedsak benyttet interne ressurser og kostnadene som er påløpt er løpende ført over resultatet. Fra tidspunkt for kontrollovergang har THH bidratt med MNOK 667 (MCNY 521) i inntekt og MNOK 33.9 (MCNY 27.1) til resultat før skatt fra videreført virksomhet i konsernet.

Dersom kontrollovergang hadde funnet sted fra og med 01.01.2015 ville inntekt fra videreført virksomhet vært MNOK 862 (MCNY 682), og resultat før skatt vært MNOK 48.5 (MCNY 38.4). I tillegg ville inntekt fra felleseide foretak blitt redusert med MNOK 7.9. Ved fastsettelsen av disse beløpene har ledelsen lagt til grunn at justeringen til virkelig verdi, forløpig fastsatt, som oppstod på tidspunkt for kontrollovergang, ville ha vært det samme som dersom oppkjøpet hadde skjedd den 01.01.2015.

Andre oppkjøp

TTS har i løpet av 2015 kjøpt eiendeler fra Rolls Royce Syncrolift R. til Syncrolift AS, et TTS selskap som hører inn under BUSYS og som holder til i Norge. Samlet vederlag er beregnet til MNOK 10.7, hvorav 10.1 er allokert til andre immaterielle eiendeler. Allokering av goodwill er 0.

Videre har TTS kjøpt eiendeler fra Ergon Srl. til TTS Marine Srl., et TTS selskap som hører inn under BUSER og holder til i Italia. Samlet vederlag er KEUR 280, hvorav KEUR 201 er allokert til goodwill. Kostnader knyttet til oppkjøp er marginale og har løpende blitt ført over resultatet.

OPPKJØP OG ETABLERINGER I 2014

DET HAR IKKE VÆRT NOE OPPKJØP I 2014. I september 2014 opprettet TTS Gruppen et heleid datterselskap, TTS Brasil Servicos Ltda, for å styrke servicedivisjonen i Brasil regionen. I oktober opprettet TTS Gruppen et heleid datterselskap, TTS Vietnam Ltd. Selskapet er opprettet for å støtte teknisk design som en tjenestetilbyder for de andre selskapene i konsernet. I desember opprettet TTS Gruppen en felleskontrollert virksomhet i Kina, TTS-SCM Marine and Offshore Machinery Co.Ltd. Selskapet er etablert som en del av konsernets strategi for å forbedre sin konkur ransekraft innenfor MultiPurposeGeneralCargo segmentet.

Noter ²⁸ 29

Note 30 - Betingede forpliktelser

Note 31 - Hendelser etter balansedagen

Vanlige krav mot selskaper i konsernet reises regelmessig som en konsekvens av ordinær virksomhet. Disse kravene er en del av den ordinære virksomheten og generelt dekkes dette av avsetninger for garantier og avsetninger for overleverte prosjekter, se note 24. TTS har vurdert at det er avsett tilstrekkelig for dekning av krav som reises i forbindelse med ordinær drift.

TTS konsernet er ikke involvert i pågående tvister som er forventet å medfører vesentlige forpliktelser for konsernet.

HENDELSER FOR TTS GROUP ER SOM FØLGER: Den 17. desember 2015 inngikk TTS Group og obligasjonseierne avtale om forlengelse av konvertibelt obligasjonslån. Ved ekstraordinær generalforsamlig den 5. januar 2016 ble endringene i låneavtalen vedtatt. Ytterligere informasjon er inkludert i Styrets beretning og note 15.

NYE KONTRAKTER I PERIODEN 01.01.2016 - 19.04.2016

Den 4. februar meldte TTS Group om inngåelse av kontraktleveranser av offshore kraner, lasteadkomstsystemer, samt kontrakter for levering av øvrig skipsutstyr med totale ordreverdier på ca. MNOK 160.

Den 10.februar 2016 meldte TTS Group om inngåelse av kontraktsleveranser knyttet til tungsløftskraner og vinsjer med totale ordrever-

dier på ca. MNOK 65.

Note 29 - Avhendet virksomhet

(TALL I 1000 NOK)

AVHENDET VIRKSOMHET I 2015

TTS Group ASA avhendet i 2015 to datterselskaper uten operativ akstivitet, TTS Marine Holding AB og TTS Port & Logistics Holding AB. Avhendingskompensasjon er uvesentlig.

TTS konsernet har i 2015 ikke mottatt ytterligere betinget vederlag for salg av Energy divisjonen i 2012. Basert på kriteriene for betinget vederlag er det ikke resultatført ytterligere inntekt i 2015.

I mars 2015 avsluttet TTS Group ASA diskusjoner med Cameron knyttet til avsluttende utbetaling av kontraktsmessig hold-back beløp. Endelig oppgjør har ingen vesentlig resultateffekter på regnskapet i 2015.

AVHENDET VIRKSOMHET I 2014

Konsernet avhendet ikke noen av sine aktiviteter i 2014.

Konsernet har i 2014 ikke mottatt ytterligere betinget vederlag for salg av Energy divisjonen i 2012. Basert på kriteriene for betinget vederlag er det ikke resultatført ytterligere inntekt i 2014. Utfallet av resterende vederlagsperiode (07.2014 - 06.2015) er usikkert.

Konsernet har mottatt et restoppgjør på MUSD 7,0 i 3. kvartal 2014. Beløpet er inntektsført som netto resultat avhendet virksomhet i 2014. Et restoppgjør på MUSD 1,2 er fremdeles ikke oppgjort ved utgangen av 2014. Beløpet er ikke inkludert i netto resultat for avhendet virksomhet i 2012, 2013 eller 2014. Restoppgjøret er en del av vederlaget på MUSD 270 for salget av Energy divisionen i 2012.

Note 28 - Minoritetsinteresser

(TALL I 1000 NOK)

Tabellen nedenfor summerer informasjon relatert til datterselskaper i TTS Group som har vesentlige minoritetsinteresser, før konsern elimineringer.

	TTS Hua Hai Ships Equipment (THH)	TTS SCM Marine and Offshore machinery Co .Ltd (TSG)
Eierandel	50 %	50 %
Anleggsmidler	308 218	676
Omløpsmidler	386 211	6 071
Kontanter og kontantekvivalenter	267 174	68 546
Langsiktig gjeld	-22 428	-
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	-	-
Kortsiktig gjeld	-538 445	-35 906
Netto eiendeler	400 730	39 387
Netto eiendeler allokert til minoritetsinteresser	200 365	19 694
Inntekter	667 282	6
Resultat etter skatt	20 949	-3 927
Andre inntekter og kostnader (OCI)	31 933	1 372
Totalresultat	52 882	-2 555
Resultat allokert til minoritetsinteresser	16 191	-1 964
Andre inntekter og kostnader allokert til minoritetsinteresser	24 679	686

TSG, som ble etablert i Q4/2014, eies på 50/50 aksje basis mellom TTS Group og SCM Group, et datterselskap av CSSC. I henhold til aksjonæravtalen har TTS Group "mulighet for kontroll" av TSG og konsoliderer selskapet 100%. TSG startet sin virksomhet i 2015. Selskapet hører til BUMPG segmentet i TTS Group.

THH, som ble etablert i 1997, eies på 50/50 aksje basis mellom TTS Group and CSSC Group. I Q2/2015 ble aksjonæravtalen endret, som førte til at TTS Group har "mulighet for kontroll" av THH og konsoliderer selskapet 100%. Selskapet blir rapportert som del av BUCBT segmentet i TTS Group. Ytterligere informasjon om grunnlaget for konsolidering er gitt i note 27.

Noter³⁰ 31

TTS GROUP ASA RESULTATREGNSKAP 1. JANUAR - 31. DESEMBER

(TALL I NOK 1000)

DRIFTSINNTEKTER
DRIFTSKOSTNADER

	Noter	NGAAP 2015	NGAAP 2014
DRIFTSINNTEKTER
Konsernintern driftsinntekt		11 709	-
Annen driftsinntekt		-	-
Konsernavgift fra TTS - døtre	15	37 436	34 272
Sum driftsinntekter		49 145	34 272
DRIFTSKOSTNADER
Lønnskostnader m.m.	1, 2	34 057	23 346
Avskrivning på varige driftsmidler	3	616	625
Annen driftskostnad	1, 14	51 148	25 150
Sum driftskostnader		85 821	49 121
Driftsresultat		-36 676	-14 849
FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER
Resultat på investering i datterselskap	16	258 759	-
Resultat på investeing i felleskontrollert virksomhet	16	-	-
Renteinntekt fra foretak i samme konsern	16	15 637	11 623
Annen renteinntekt	16	1 463	1 570
Annen finansinntekt	16	59 461	44 150
Rentekostnad fra foretak i samme konsern	16	-3 007	-3 677
Annen rentekostnad	16	-29 574	-26 691
Annen finanskostnad	16	-199 114	-85 903
Resultat av finansposter		103 626	-58 928
Resultat før skattekostnad		66 950	-73 777
Skatt	11	143	33 035
Årsresultat		66 807	-106 812
Avsetning foreslått utbytte	10	-	-
Overført til annen egenkapital		- 66 807	106 812

TTS GROUP ASA FINANSIELL STILLING 1. JANUAR - 31. DESEMBER

EIENDELER (TALL I NOK 1000)

	Noter	NGAAP 2015	NGAAP 2014
Anleggsmidler
IMMATERIELLE EIENDELER
Utsatt skattefordel	11	-	-
Sum immaterielle eiendeler		-	-
VARIGE DRIFTSMIDLER
Maskiner og transportmidler	3	109	170
Inventar og kontorutstyr	3	3 741	4 295
Sum varige driftsmidler		3 850	4 466
FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER
Investeringer i datterselskaper	5, 8	626 687	726 462
Investeringer i felleskontrollert virksomhet	5	4 122	4 122
Lån til foretak i samme konsern	6, 8	61 166	59 730
Investeringer i aksjer og andeler	4	-	-
Sum finansielle anleggsmidler		691 975	790 314
Sum anleggsmidler		695 825	794 780
Omløpsmidler
FORDRINGER
Kundefordringer		-	-
Konserninterne kundefordringer	6, 8, 15	3 538	6 636
Andre fordringer mot felleskontrollert virksomhet	6, 15	25 055	-497
Andre fordringer	6	12 058	7 986
Andre konserninterne fordringer	6, 8, 12, 15	50 597	-
Sum fordringer		91 248	14 125
Bankinnskudd, kontanter og lignende	12	398	4 012
Sum omløpsmidler		91 646	18 137
Sum eiendeler		787 471	812 917

EGENKAPITAL OG GJELD (TALL I NOK 1000)

Egenkapital

Gjeld

	Noter	NGAAP 2015	NGAAP 2014
Egenkapital
INNBETALT EGENKAPITAL
Aksjekapital	10	9 527	9 527
Egne aksjer	10	-12	-12
Overkursfond		149 378	149 378
Sum innskutt egenkapital		158 893	158 893
OPPTJENT EGENKAPITAL
Annen egenkapital		377 776	310 054
Sum opptjent egenkapital		377 776	310 054
Sum egenkapital		536 668	468 947
Gjeld
ANNEN LANGSIKTIG GJELD
Pensjonsforpliktelse	2	-	-
Konvertibelt ansvarlig obligasjonslån	7, 9	-	88 143
Sum annen langsiktig gjeld		-	88 143
KORTSIKTIG GJELD
Obligasjonslån	7,9	96 425	-
Gjeld til kredittinstitusjoner	7, 8	100 000	103 000
Kassekreditt	8, 12	-	115 670
Leverandørgjeld		1 023	3 215
Konsernintern leverandørgjeld	15	22 842	9 327
Skyldige offentlige avgifter		1 389	1 828
Betalbar skatt	11	-	-
Avsatt til utbytte	10	-	-
Annen konsernintern gjeld	12	1 607	1 446
Annen kortsiktig gjeld	13	27 516	21 341
Sum kortsiktig gjeld		250 803	255 827
Sum gjeld		250 803	343 970
Sum egenkapital og gjeld		787 471	812 917

TTS GROUP ASA FINANSIELL STILLING 1. JANUAR - 31. DESEMBER

Bergen, 19. april 2016 Styret i TTS Group ASA

Trym Skeie Chairman of the board

Bjarne Skeie Director

Toril Eidesvik

Director

Ole Henrik Askvik Director

Bj¨örn Andersson CEO & President

Gisle Rike

Director

Marianne Sandal Director

Anita Kråkenes Director

(TALL I NOK 1000)

		Aksjekapital Egne aksjer Overkursfond		Annen EK	SUM
Egenkapital per 31.12.2013	9 527	-16	149 377	414 519	573 408
Egenkapital per 1.1.2014	9 527	-16	149 377	414 519	573 408
Egne aksjer		4		149	153
Opsjoner				1 207	1 207
Utbytte, avsatt				-	-
Endring i estimatavvik pensjonsplaner				993	993
Årets resultat				-106 814	-106 814
Equity as of 31.12.2014	9 527	-12	149 377	310 054	468 947
Egenkapital per 1.1.2015	9 527	-12	149 377	310 054	468 947
Opsjoner				915	915
Utbytte, avsatt				-	-
Årets resultat				66 807	66 807
Equity as of 31.12.2015	9 527	-12	149 377	377 776	536 668

TTS GROUP ASA EGENKAPITALOPPSTILLING 1. JANUAR - 31. DESEMBER

TTS GROUP ASA KONTANTSTRØMOPPSTILLING 1. JANUAR - 31. DESEMBER

(TALL I NOK 1000)

	2015	2014
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skatt	66 950	-73 777
Inntekt fra investeringer i datterselskaper Betalt skatt	-258 759 -143	- -
Avskrivning	616	625
Opsjonskostnad uten kontanteffekt	915	1 207
Nedskriving av aksjer og fordringer	144 602	83 516
Netto rentekostnader	15 481	18 745
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordning	-	-10 869
Endring i andre kortsiktig aktive og gjeldsposter	-17 877	-3 764
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	-48 216	15 683
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved kjøp av aksjer og andeler	-	23 300
Utbetaling ved kjøp av datterselskaper	-	-
Utbetaling kapitalinnskudd i datterselskaper	-45 000	-
Innbetaling ved salg av datterselskaper	181	39 562
Utbytte fra datterselskap	258 759	-
Utbetaling ved investering i anleggsmidler	-	-
Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld til datterselskaper	-1 436	-102 882
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	212 503	-39 790
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Utbetaling ved nedbetaling av konvertibel obligasjon	-	-
Innbetaling ved opptrekk av ny langsiktig og kortsiktig gjeld	-	-
Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig og kortsiktig gjeld	-3 000	-3 000
Netto endring i kassekreditt	-157 703	41 800
Utbetaling av utbytte	-	-
Utbetaling av innbetalt kapital	-	-
Innbetaling ved salg egne aksjer	-	154
Utbetaling renter	-7 199	-11 639
Innbetalinger av egenkapital	-	-
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	-167 902	27 315
Effects of exchange-rate fluctuations on cash and cash equivalents
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter	-3 615	3 208
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse	4 012	803
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt	398	4 012
Beholdning består av:
Bankinnskudd	398	4 012
Ubrukt kredittfasilitet	82 000	176 800

DATTERSELSKAP, TILKNYTTET SELSKAP

Datterselskaper er vurdert etter laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger fra datterselskaper innregnes som finansinntekt, med unntak dersom utdeling fra datterselskaper overstiger opptjente resultater i eierperioden. Utdelinger som overstiger resultater i eierperioden regnes som tilbakebetaling av investert kapital og innregnes som reduksjon av investert beløp.

DRIFTSINNTEKTER

Driftsinntekter omfatter inntekter på varer som er levert og tjenester som er utført i løpet av året. Inntektsføringen skjer etter hvert som tjenestene leveres.

KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEPOSTER

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

KUNDEFORDRINGER OG ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.

KORTSIKTIGE INVESTERINGER

Kortsiktige investeringer er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Utbytte og andre utdelinger blir inntektsført som annen finansinntekt.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom bokført verdi av varige driftsmidler overstiger gjenvinnbart beløp foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av bruksverdi eller netto salgsverdi. Fastsettelse av bruksverdi gjøres ved å diskontere forventede fremtidige kontantstrømmer fra eiendelene.

PENSJONSKOSTNADER

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Fra og med 2015 har konsernet kun innskuddsbaserte pensjonsordninger.

En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Innskudd klassifiseres som lønnskostnad i resultatregnskapet.

Frem til 2015 hadde selskaper innad i TTS også ytelsesbasert pensjon. En ytelsesplan er typisk en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering.

Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn.

Nettoforpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger beregnes for hver ordning, ved å estimere fremtidige ytelser ansatte har opptjent for utførte tjenester i inneværende eller tidligere perioder. Ytelsene neddiskonteres for å beregne nåverdien, og kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening som ennå ikke er innregnet, samt virkelig verdi av pensjonsmidlene trekkes fra. Diskonteringsraten for norske ordninger er basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). For utenlandske ordninger er diskonteringsrenten basert på renten på en obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet i den samme valuta som ytelsene vil bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen.

Estimatavvik som er knyttet til aktuarielle gevinster eller tap og avkastning på eiendeler i pensjonsplanen, føres i balansen med en motsvarende debet eller kredit i andre inntekter og kostnader (OCI) i den perioden estimatavvikene oppstår. Endringer i estimatavvik

Regnskapsprinsipper

TTS GROUP ASA

Årsregnskapet er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge.

reklassifiseres ikke til resultatregnskapet i senere perioder.

Konsernet klassifiserer pensjonskostnad som lønnskostnad, og rentekostnad eller inntekt fra pensjonsordningen som finanskostnad eller inntekt i resultatregnskapet.

Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer. En avkortning inntreffer når konsernet vedtar en vesentlig reduksjon av antall ansatte som omfattes av en ordning eller endrer vilkårene for en ytelsesbasert pensjonsordning slik at en vesentlig del av nåværende ansattes fremtidige opptjening ikke lenger kvalifiserer til ytelser eller bare kvalifiserer til reduserte ytelser.

SKATT

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 25 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført.

Betalbar skatt og endring i utsatt skatt innregnes direkte i egenkapitalen i de tilfeller skatt relateres til egenkapitaltransaksjoner.

VALUTA

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs.

Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på måletidspunktet.

Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden under andre finansposter.

Ved årsskiftet er følgende omregningskurser benyttet:

EUR	9.6190
SEK	1.0475
USD	8.8090
CNY	1.3565

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato.

KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. Bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. Opptrekk på kassekreditt klassifiseres som kortsiktig gjeld

BRUK AV ESTIMATER

Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk.

TTS GROUP ASA Note¹

Note 1 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.

(TALL I NOK 1000) LØNNSKOSTNADER:

	2015	2014
Lønn/ opsjoner m.m.	29 597	25 946
Arbeidsgiveravgift	2 650	3 955
Pensjonskostnader	1 286	-6 834
Andre ytelser	524	279
Sum lønnskostnader	34 057	23 346
Antall ansatte per 31.12.	15	15

GODTGJØRELSE TIL STYRET 1)

		2015	2014
Trym Skeie	Styremedlem siden 06.2008. Gjenvalgt for perioden 06.2014 - 06.2016	400	525
Bjarne Skeie	Styremedlem siden 06.2008. Gjenvalgt for perioden 06.2014 - 06.2016	230	200
Gisle Rike 2)	Styremedlem siden 06.2015. Valgt inn for perioden 06.2015 - 06.2017	-	-
Toril Eidesvik	Styremedlem siden 06.2013. Gjenvalgt for perioden 06.2015 - 06.2017	320	280
Marianne Sandal	Styremedlem siden 06.2014. Valgt inn for perioden 06.2014 - 06.2016	280	-
Anne Breive	Styremedlem frem til 06.2014	-	240
Jan Magne Galåen 2)	Styremedlem frem til 11.2014	140	240
Anita Kråkenes	Styremedlem siden 07.2014, ansattrepresentant	105	-
Ole Henrik Askvik	Styremedlem siden 09.2015, ansattrepresentant	10	100
Mona L. Tellnes Halvorsen	Styremedlem frem til 07.2014, ansattrepresentant	10	100
Ingve Hjelmeseter	Styremedlem frem til 07.2014, ansattrepresentant	-	-
Jan Magnar Grøtte	Styremedlem frem til 09.2015, ansattrepresentant	105	-
Total		1 600	1 685

1) Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret fra generalforsamling til generalforsamling. For regnskapsåret 2015 er det benyttet samme godtgjørelse som ble bestemt på generalforsamlingen i 2015. Det samme gjelder for valgkomitéen.

2) Gisle Rike og Jan Magne Galåen representerer Rasmussengruppen, styregodtgjørelsen betales direkte til Rasmussengruppen. Styret har ikke mottatt annen godtgjørelse enn styrehonorar. Ingen lån eller etterlønn er gitt til medlemmer av styret.

GODTGJØRELSE TIL VALGKOMITÉ

TTS sin valgkomité hadde følgende medlemmer: Bjørn Olafsson (leder), Petter Sandtorv og Anders Nome Lepsø.

I oktober 2015 gikk Bjørn Olafsson inn i stilling Viseadministrerende Direktør i konsernledelsen i TTS Group ASA. På samme tidspunkt meddelte han sin fratreden i valgkomiteen med umiddelbar virkning. I forbindelse med ekstraordinær generalforsamling 05.01.2016 ble valgkomiteen supplert med Kate Henriksen, COO i Miles AS. Valgkomiteen ble demed konstitutert på nytt med Peter Sandtorv som ny leder.

Utbetalt kompensasjon i 2015 var TNOK 60 til leder og TNOK 35 til medlemmer, totalt TNOK 130. Peter Sandtorv og Bjørn Olafsson er begge selvstendig næringsdrivende og mottar honorar fra TTS konsernet.

PRINSIPPER OM FASTSETTELSE AV LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE I SELSKAPET

TTS Group ASA sin lønnspolitikk baseres på at konsernledelsen skal tilbys konkurransemessige betingelser. Lønnsnivået skal reflektere at selskapet er børsnotert med et internasjonalt fokus.Den årlige avlønning baseres på at konsernledelsen tar del i de resultater som skapes i selskapet, samt verdiskapningen for aksjeeierne ved økt verdi av selskapet. Avlønning består av de tre hovedelementer; grunnlønn, bonus og opsjonsordning.

• Bonus for konsernsjef er opp til NOK 200 000 basert på resultatmål, pluss inntil 100 % av grunnlønn i tilfelle av "change of control"

• Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. I enkelte tilfeller der omstilling og utvikling er av avgjørende betydning, har bonusen også grunnlag i spesifikke utviklingsmål. Mål for bonus revurderes årlig. Maksimum bonus er ett års grunnlønn for

• Grunnlønn er ment å være konkurransedyktig og motiverende, men på markedsmessige villkår
• i TTS Group ASA.
• konsernsjef og inntil 50 % for andre ledende ansatte.
• benyttet tidligere. Etter 2 år kan opsjoner ikke utøves.

• Siden 1998 har det vært opsjonsordning for konsernledelsen i TTS med den målsetning at konsernledelsen skal ha samme insentiv som aksjeeierne til å øke verdien av selskapet over tid. Generalforsamlingen har årlig gitt styret fullmakt til å utstede opsjonsprogrammer med to års løpetid. Første gangs utøvelse er 50 % etter ett år. Videre 12,5 % per kvartal i tillegg til opsjoner som ikke er

Ansettelsesavtalen med konsernsjef løper til 28. november 2016, uten avtale om ytterligere sluttvederlag. Avtale med viseadministrerende direktør opphører 28.mai 2016, med mulighet for en måneds utvidelse, og med en måneds utbetalt vederlag ved tilfelle av "change of control". For de andre medlemmene av konsernledelsen er oppsigelsestid 6 måneder, med tillegg for sluttvederlag inntil 12 måneder.

Fra og med 30. desember 2014 har TTS Group ASA med norske datterselskaper endret sin pensjonsordning fra ytelsesbasert pensjon til innskuddsbasert pensjonsordning. Endringer vil ha virkning for alle ansatte i de norske selskapene. For ansatte utenfor Norge foreligger lokale pensjonsordninger for de selskapene hvor de er ansatt.

Opsjonsprogram krever godkjenning fra generalforsamlingen basert på at styret får fullmakt til å beslutte tildeling. Avlønning for konsernsjef fastsettes av styret i TTS Group ASA. For øvrig ledende ansatte fastsettes avlønning av de respektive styrer i datterselskaper/ konsernsjef.

GODTGJØRELSE TIL KONSERNSJEF OG KONSERNLEDELSEN (TALL I NOK 1000)

_________

2015
Navn	Posisjon	Grunnlønn	Andre ytelser	Bonus		Opsjoner Pensjons kostnad
Björn Andersson *)	Konsernsjef	2 961	8	-	120	-
Bjørn Olafsson (fra oktober 2015) **) Viseadministrerende	direktør	-	-	-	-	-
Henrik Solberg-Johansen	Finansdirektør	1 719	13	100	25	174

Grunnlønn	Skattbar grunnlønn
Andre ytelser	Bilordning, gruppelivsforsikring, skattbare pensjonsordninger, telefon, avis m.m.
Bonus betalt	Bonus utbetalt for det relevante året
Opsjonsgevinst	Kalkulert opsjonskostnad innregnet i resultatregnskapet

*) Ikke del av TTS Group sin pensjonsplan eller andre pensjonsplaner betalt av selskaper i TTS konsernet.

**) Bjørn Olafsson er selvstendig næringsdrivvende og mottar honorar fra TTS konsernet. Mottatt beløp fr 2015 er NOK 510 000.

REVISJONSHONORAR

	2015	2013
Lovpålagt revisjon	1 836	1 351
Andre attestasjonstjenester	-	-
Annen bistand	155	94
SUM	1 991	1 445

Note²

Note 2 - Pensjon

(TALL I NOK 1000)

Fra og med 30.12.2014 har de norske selskapene i konsernet endret sine pensjonsordninger fra ytelsesbasert pensjonordning til

innskuddsbasert pensjonsordning.

NETTO PENSJONSKOSTAND KNYTTET TIL INNSKUDDSBASERT PENSJONSORDNING:

	2015	2014
Pensjonsinnskudd	1 286	-
+ Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsinnskudd	181	-
= Netto pensjonskostander	1 468	-

NETTO PENSJONSKOSTNAD FREMKOMMER PÅ FØLGENDE MÅTE:

Nåverdi av årets nensionsonntiening

	2015	2014
	Forsikret	Forsikret
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	-	3 124
+ Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen	-	100
+ Administrasjonskostnader	-	93
+ Endring i arbeidsgiveravgift	-	357
+ Effekt fra endring av pensjonsplan inkl. arbeidsgiveravgift	-	-10 407
= Sum kostnad	-	-6 735
- herav resultatført som lønnskostnad	-	-6 834
- herav resultatført som rentekostnad	-	99

• ⁺ Effekt fra endring av pensjonsplan inkl.

ENDRING I BALANSEFØRTE MIDLER:

Balanseført verdi 31.12. forrige år
Virkning av overgang til IAS19R

	2015	2014
	Forsikret	Forsikret
Balanseført verdi 31.12. forrige år
Virkning av overgang til IAS19R
Balanseført verdi 1.1.	-	-9 876
- Kostnad resultatført i året (se over)	-	6 834
+/- Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie	-	2 618
+/- Endring i estimatavvik ført under andre inntekter og kostnader	-	993
= Balanseført verdi 31.12.	-	569

• +/- Endring i estimatavvik ført under andre inntekter og

ENDRING I ESTIMATAVVIK FØRT UNDER ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER:

	2015	2014
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i diskonteringsrente	-	9 912
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i andre finansielle forutsetninger	-	-5 983
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i dødelighetsforutsetninger	-	-
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i andre demografiske forutsetninger	-	-
Aktuarielt tap (gevinst) - faktisk utvikling forpliktelse	-	-9 388
Aktuarielt tap (gevinst) - endring i andre finansielle forutsetninger eiendeler	-	441
Aktuarielt tap (gevinst) - faktisk utvikling eiendeler	-	5 753
Kostnader finansforvaltning	-	257
Total endring i estimatavvik ført under andre inntekter og kostnader	-	993

ØKONOMISKE FORUTSETNINGER LAGT TIL GRUNN FOR BEREGNING AV PENSJONSFORPLIKTELSENE:

	Kostnader
	2015	2014
Diskonteringsrente		4,10 %
Avkastning på pensjonsmidler		4,10 %
Årlig lønnsvekst		3,75 %
Årlig G-regulering		3,50 %
Årlig regulering av pensjoner under utbetaling		3,50 %
Frivillig avgang		8,0-0,0%
Arbeidsgiveravgift		14,10 %
Dødelighetstabell1)		K2013

Beregning av pensjonsforpliktelser er basert på anbefalingene fra Norsk RegnskapsStiftelse. Benyttet diskonteringsrente er basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Norske OMF er ansett å være obligasjoner av høy kvalitet og med lav risiko basert på den sterke norske økonomien.

1) Dødelighetstabeller og uføretabeller er basert på beste estimat fra Finans Norge. I 2013 ble dødelighetstabellen endret fra K2005 til K2013, for å reflektere forventet økt levealder for norske ansatte i pensjonsplanen.

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper.

Noter³ 4

Note 3 - Varige driftsmidler

(TALL I NOK 1000)

Regnskapsåret 2014
Per 31.12.2014
Regnskapsåret 2015
Pr. 31.12.2015

	Maskiner/ transp.midler	Inventar/ kontorutst.	Sum
Balanseført verdi 31.12.2013	571	4 089	4 660
Regnskapsåret 2014
Balanseført verdi 1.1.	571	4 089	4 660
Tilgang i året	-	712	712
Avgang i året	-282	-	-282
Årets avskrivninger	-119	-506	-625
Balanseført verdi 31.12.2014	170	4 295	4 465
Per 31.12.2014
Anskaffelseskost 1.1.	500	5 732	6 232
Akkumulerte avskrivninger 1.1.	-329	-1 437	-1 766
Balanseført verdi 31.12.2014	170	4 295	4 466
Regnskapsåret 2015
Balanseført verdi 1.1.	170	4 295	4 466
Tilgang i året	-	-	-
Avgang i året	-	-	-
Årets avskrivninger	-61	-554	-616
Balanseført verdi 31.12.2015	109	3 741	3 850
Pr. 31.12.2015
Anskaffelseskost 1.1.	500	5 732	6 232
Akkumulerte avskrivninger 1.1.	-390	-1 991	-2 381
Balanseført verdi 31.12.2015	109	3 741	3 850
Avskrivningsplan	Lineær	Lineær
Avskrivningstid	5 år	3-10 år

Selskapet har ikke leieavtaler klassifisert som finansiell leie.

OPERASJONELLE LEIEAVTALER:

TTS Group ASA har inngått leieavtale for kontorlokaler. Leieavtalen er klassifisert som operasjonell leie. Årlig leiebetaling er MNOK 10,9. Deler av lokalene fremleies til datterselskaper. Netto mottatt leie fra datterselskaper er MNOK 9,5. Leieavtalen for kontorlokaler utløper i 2018. TTS Group ASA har opsjon på forlengelse (5+5 år) av avtalen til gjeldende markedspriser.

Note 4 - Aksjer i andre selskaper

(TALL I NOK 1000)

	Eierandel	Anskaffelses-kost	Balanseført verdi
			2015	2014
Anleggsmidler
Sigma Drilling AS 1)	16.1 %	28 673	-	-
Sum aksjer andre foretak		28 673	-	-

1) I etterkant av STX sin kansellering av Sigma Drilling AS sin nybyggingskontrakt, har Sigma Drilling i løpet av 3. kvartal 2014 foretatt en utbetaling av tilførte midler på MNOK 23,3, hvoretter TTS Group har foretatt en nedskriving av sin investering i Sigma Drilling tilsvarende gjenværende verdi, MNOK 5,3. TTS er kjent med pågående forhandlinger mellom Sigma Drilling og STX om endelig oppgjør knyttet til kansellering av kontrakten, noe som kan gi grunnlag for et positivt utfall for eierne av Sigma Drilling. Ved utgangen av 4. kvartal 2015 pågitt fremdeles forhandlinger. Utfallet for TTS er ikke kjent.

Note 5 - Datterselskaper/egenkapitalkonsoliderte investeringer

(TALL I NOK 1 000)

INVESTERING I DATTERSELSKAPER, VURDERT TIL ANSKAFFELSESKOST:

1) TTS Marine Holding AB og TTS Port & Logistics Holding AB ble solgt i 2015. Samlet salgssum TNOK 181.

2) TTS Handeling Systems AS har endret navn til TTS Syncrolift AS.

3) Den 01.01.2015 ble TTS Shipsequipment AS fusjonert inn i TTS Offshore Handling Equipment AS.TTS Offshore Handling Equipment AS endret navn til TTS

Offshore Solutions AS.

4) Egenkapitalen ble økt med MNOK 20 i januar 2015 og MNOK 25 i februar 2015.

5) TTS Marine AS eier 99%, TTS Group ASA eier 1%.

Datterselskaper 1)	Forretningskontor	Anskaffet	Eierandel	Stemme-andel	Valuta	Aksjekapital	Antall aksjer	Egenkapital 31.12.2015	Resultat 2015	Anskaffelseskost		Bokført verdi 2015 6) Bokført verdi 2014 1)
TTS Syncrolift AS 2)	Drøbak, Norway	1994	100 %	100 %	NOK	950 000	95 000	27 856	8 940	33 296	33 296	33 296
Norlift AS	Bergen, Norway	1994	100 %	100 %	NOK	500 000	500	1 761	433	6 262	6 262	6 262
TTS Marine AB	Gothenburg, Sweden	2002	100 %	100 %	SEK	2 000 000	2 000	199 385	44 794	295 816	295 816	295 816
TTS Marine Shanghai Co Ltd 6)	Shanghai, China	2002	100 %	100 %	CNY	8 185 303	3 500	-53 874	-38 302	4 705	-	4 705
Hydralift Marine AS	Kristiansand, Norway	2003	100 %	100 %	NOK	100 000	1 000	-52	0	115	115	115
TTS Cranes Norway AS	Bergen, Norway	2007	100 %	100 %	NOK	500 000	1 000	1 659	1 047	516	516	516
TTS Marine AS 6)	Bergen, Norway	2009	100 %	100 %	NOK	3 000 000	1 000	89 483	-12 750	201 020	153 020	201 020
TTS Singapore Pte. Ltd.	Singapore	2009	100 %	100 %	SGD	1 141 813	1 141 813	11 535	3 820	5 064	5 064	5 064
TTS Greece Ltd.	Pireus, Greece	2009	100 %	100 %	EUR	200 000	2 000	3 595	1 415	1 812	1 812	1 812
TTS Offshore Solutions AS 3, 4, 6)	Bergen, Norway	1996	100 %	100 %	NOK	2 112 500	100	-41 644	-107 402	280 040	-	46 897
TTS NMF GmbH	Hamburg, Germany	2012	100 %	100 %	EUR	3 000 000	3 000	-138 720	20 063	130 340	130 340	130 340
TTS Polen SP.Z.O.O.	Gdansk, Polen	2013	100 %	100 %	PLZ	250 000	250	8 986	3 338	436	436	436
TTS Brazil Services 5)	Rio de Janeiro, Brazil	2014	100 %	100 %	BRL	400 000	400	-806	-1 782	12	12	12
Total								109 164	-76 387	959 434	626 687	726 463

6) I 2015 ble bokført verdi av aksjer i TTS Offshore Solutions AS nedskrevet med TNOK 91.897, aksjer i TTS Marine Shanghai Co.Ltd ble nedskrevet med TNOK

4.705 og aksjer i TTS Marine AS ble nedskrevet med TNOK 48.000, totalt TNOK 144.602.

EGENKAPITALKONSOLIDERTE INVESTERINGER, VURDERT TIL ANSKAFFELSESKOST:

Note⁵

Felleskontrollert virksomhet	Forretningskontor	Anskaffet	Eierandel	Stemme-andel	Valuta	Aksje-kapital	Antall aksjer	Egenkapital 31.12.2015	Resultat 2015	Anskaffelseskost	Bokført verdi 2015	Bokført verdi 2014
TTS BoHai Machinery Co., Ltd	Dalian, China	2005	50 %	50 %	RMB	22 000 000	2 200	29 389	2 671	8 683	4 122	4 122
TTS Bohai Trading (Dalian) Co., Ltd	Dalian, China	2014	50 %	50 %	RMB	200 000	200	-	-	-	-	-

Noter ⁶ 7

Note 6 - Kundefordringer og andre fordringer

Note 7 - Langsiktig gjeld

(TALL I NOK 1 000)

	2015	2014
Kundefordringer	-	-
Konserninterne kundefordringer	3 538	6 636
Kundefordringer felleskontrollert virksomhet	25 055	-497
Andre konserninterne fordringer	8 563	-
Merverdiavgift	471	660
Pensjonsmidler	-	-
Andre fordringer, inkludert forskuddsbetalinger	11 587	7 326
Konserninterne innskudd på konsernkontoordning	42 033	-
Kortsiktige fordringer	91 248	14 125
Fordringer med forfall senere enn ett år
Lån til foretak i samme konsern	61 166	59 730
Sum	61 166	59 730

Det er ingen konsentrasjoner av kredittrisiko innenfor kundefordringer. Tiltak for å unngå forsinkelser i oppgjør av interne fordringer er iverksatt.

(TALL I NOK 1 000)

	Avdragsprofil og forfall
	Nominell verdi 31.12.2015	2016	2017			2018 2019 2020 og senere
Konvertibelt ansvarlig obligasjonslån 2011/2016 1)	95 345		- 95 345	-	-	-
Kortsiktig finansiell gjeld		100 000 100 000	-	-	-	-
Sum nominell verdi kortsiktig gjeld, inkludert første års avdrag		195 345 100 000 95 345		-	-	-
- første års avdrag		-100 000 -100 000	-	-	-	-
Sum nominell verdi langsiktig gjeld	95 345		- 95 345	-	-	-
Forventet forfall renter		- 19 617	3 432	-	-	-

SPESIFIKASJON AV LÅN:

			Nominell		Avdrags-betin	Nominell	Nominell
Langsiktige lån	Låntype	Valuta		Rente Forfall	gelser	verdi 2015	verdi 2014
Norsk Tillitsmann ASA 1)	Konvertibelt	NOK	12,00 %	2017	ballong	95 345	95 345
Innovasjon Norge	Pantelån	NOK	5,75 %	2015	halvårlig	-	3 000
DNB	Pantelån		NOK Nibor + 3,75%	2016	ballong	100 000	100 000
Total 1)						195 345	198 345

1) Se note 9 for utfyllende informasjon knyttet til konvertibel obligasjon. Bokført verdi per 31.12.2015 er TNOK 96 425.

Med unntak av det konvertible ansvarlige lånet, er virkelig verdi beregnet til tilnærmet lik bokført verdi da lånene er basert på markedsmessige vilkår og uten fast rente vilkår. Se note 8 for pantstillelse av langsiktig gjeld.

LÅNEBETINGELSER

Konsernet har en avtalefestet krav til soliditet ovenfor Nordea og DnB som følger:

Konsernet har lån, trekkrettigheter og garantirammer med Nordea og DNB. Lånebetingelsene fra Nordea og DNB er overholdt fra TTS Group ved utgangen av 4. kvartal 2015.

TTS Group sin egenkapitalandel skal minst være 27,5 %. I tillegg er det en rekke standard lånebetingelser knyttet til lån og trekkfasiliteter. Nordea og DNB har aksepterer at nominell verdi av konvertibel gjeld inkluderes i egenkapitalberegningen.

Noter⁷ 8

Note 8 - Pantstillelser og garantier

(TALL I NOK 1 000)

Kredittavtalen til TTS Group ASA i Norge er etablert med Nordea Norge ASA (Nordea) og DNB ASA (DNB) TTS GROUP ASA HAR FØLGENDE KREDITTFASILITETER:

		2014
Ramme	Trekk	Ramme	Trekk
300 000	-218 000	300 000	-123 200
100 000	100 000	100 000	100 000
650 000	530 800	640 000	620 200
		2015

Per 31.12.2015 deltar selskapene i Norge (ref note 5), samt TTS Marine AB, Liftec OY,TTS NMF GmbH og TTS Marine GmbH i

konsernkontosystemet.

Ved årsslutt deltar alle selskapene i gruppen i etablert garantiramme for konsern. Garantirammene dekker betalingsgarantier, kontraktga-

rantier, forskuddsgarantier og skattegarantier.

Den 18.12.2015 inngikk TTS Group ASA en avtale med Nordea og DNB vedrørende nye finansieringsavtaler for kreditt og garanti, hvilket er en forlengelse av avtalene selskapet hadde ved inngangen av forrige regnskapsår. Den utvidede avtalen er gyldig til 31.12.2016 og er klassifisert som kortsiktig gjeld.

Total kredittfasilitet i den nye avtalen er pålydende MNOK 1.125, og består av; • MNOK 175, lånefasilitet

• MNOK 300, flervaluta kassakreditt (Nordea)
• MNOK 650, garantirammefasilitet (Nordea MNOK 490, DNB MNOK 160)

Avtalen inneholder betingelser som gir begrensninger knyttet til egenkapitalandel og gjeldsgrad i forhold til inntjening. Betingelsene er

beskrevet i note 7.

Nye sikkerhetsstillelser og pantstillelser er etablert og inkluderer pantstillelse av eiendom, maskiner, utstyr, varelager og kundefordringer i norske selskaper. I tillegg er TTS Group ASAs aksjer i TTS Marine AB pantsatt.

FOR OVENNEVNTE AVTALER ER FØLGENDE EIENDELER STILLET SOM SIKKERHET OVENFOR NORDEA OG DNB: EIENDELER STILT SOM SIKKERHET FOR PANTESIKRET GJELD:

	2015	2014
Aksjer i TTS Marine AB	295 816	295 816
Kunde- / konsernfordringer	333 023	272 552
Varelager/varer i arbeid inkl. ikke fakturert produksjon	76 861	84 990
Eiendommer	-	-
Sum eiendeler stilt til sikkerhet	705 700	653 358

Egenkapitalandel dersom konvertibel innregnes som egen kapital pr 31.12.2015 er MNOK 950, som tilsvarer en egenkapitalandel på

31,4%.

TTS Groups lånebetlingelser knyttet til 12 måneders rullerende NIBD over EBITDA er maks 3,0 kalkulert over 12 måneder rullerende EBITDA. Per 31.12.2015 var NBID/EBITDA ratio 0,7.

TTS Group oppfyller alle sine lånebetingelser per 31.12.2015

Den 18. desember 2015 inngikk TTS Group ASA ny avtale med Nordea og DNB, hvilket innebærer en forlengelse av avtalene selskapet hadde ved inngangen av forrige regnskapsår. Ved 1. kvartal 2016 er de finasielle lånebetingelsene som følger: • Egenkapitalandel på min 25,0 % (inkludert nominel verdi av gjenværende konvertibel gjeld). • Minimum likviditets reserve på MNOK 50 i heleide datterselskap.

• EBITDA:

$\mathbf{u}$
EBITDA covenant acumulated

(MNOK)	Q1-16	Q2-16	Q3-16	Q4-16
EBITDA covenant acumulated	≥ 15	≥ 35	≥ 60	≥ 100

Note 9 - Konvertibel gjeld

(TALL I 1000 NOK)

I ekstraordinær generalforsamling 10.1.2011 ble opptak av konvertibelt ansvarlig obligasjonslån på MNOK 200 godkjent. Lånet er inngått med fast rente på 8 % p.a., og er strukturert med utløpsdato 18.1.2016 .

Obligasjonseier har løpende rett til å konvertere nominell obligasjonsverdi til aksjer i TTS Group ASA. Konverteringskurs er fast per aksje. Ulike faktorer medfører justering av konverteringskurs, hvorav hovedfaktorene er;

• i. splitt eller spleis av aksjer i TTS Group ASA
• ii. utdeling av egenkapital til eksisterende aksjonærer gjennom utstedelse av utbytte/kompensasjonsaksjer
• iii. utbytte til eksisterende aksjonærer

iv. utstedelse av eller innvilge aksjerettigheter, opsjoner, warrants eller andre egenkapitalinstrumenter til fordel for eksisterende aksjonærer

Konverteringskursen var fastsatt til NOK 9,2839 per aksjer ved utstedelsen av konvertibelt lån. Konverteringskursen var uendret per 31.12.2011.

Endringer i konverteringskurs i 2012:

I ekstraordinær generalforsamling 15.8.2012 ble det besluttet å utdele et utbytte på NOK 1,56 per aksje, med påfølgende justering av konverteringskurs fra NOK 9,2839 til NOK 8,44 per aksje. I samme ekstraordinære generalforsamling ble det besluttet å redusere aksjekapitalen og overkursfond med MNOK 365. Kapitalnedsettelsen ble registrert 25.10.2012 og beløpet, MNOK 365, ble utbetalt til aksjonærene. Som en følge av tilbakebetaling av kapital ble konverteringskursen endret fra NOK 8,44 per aksje til NOK 5,71 per aksje. Per 31.12.2012 var konverteringskursen NOK 5,71 per aksje.

Endringer i konverteringskurs i 2013:

Det har ikke vært noen konverteringer av gjeld i 2013

Den 10.06.2013 vedtok generalforsamlingen et utbytte på NOK 1 per aksje. Basert på det vedtatte utbyttet er konverteringskursen justert tilsvarende. Den justerte konverteringskursen per 31.12.2013 var NOK 4,97 per aksje.

Endring i konverteringskurs i 2014/2015:

Det har ikke vært noe konvertering av gjeld eller justering av konverteringskursen i 2014 eller 2015. Per 31.12.2015 var justeringskursen NOK 4,97 per aksje.

TTS Group ASA har opsjon til å konvertere obligasjoner til aksjer. Opsjonen trer i kraft den 8.2.2014 under forutsetning av at volum-veid snittkurs overstiger ca. NOK 7,455 per aksje over en periode på 20 dager innenfor siste 30 dagers omsetningsperiode. TTS Group ASA har også en rett til å kreve obligasjoner innløst i aksjer under forutsetning av at mer enn 90% av obligasjonslånet allerede er innløst ved aksjeutstedelse. Pr 31.12.2015 har opsjonen ingen økonomisk verdi.

Obligasjonslånets konverteringsrett anses regnskapsmessig å inneholde både en gjeld og en egenkapitaldel. Gjeldsandel og egenka pitalandel er skilt ut og presentert som hhv. finansiell gjeld og egenkapital i samsvar med IAS 32. Alternativrente benyttet ved splitt av nominell verdi er satt til 14,25 % p.a. Effektiv rente er klassifisert som finanskostnad.

Den 17. desember 2015 inngikk TTS Group og obligasjonseierne avtale om forlengelse av konvertibelt obligasjonslån, hvilket i hovedsak innebærer en forlengelse av tilbakebetalingstidspunkt til 18. april 2017. Ved ekstraordinær generalforsamlig den 5. januar 2016 ble endringene i låneavtalen vedtatt. Den fornyede låneavtalen innebærer en 15 måneders forlengelse av forfallsdato fra 18. januar 2016 til 18. april 2017, og endret rente fra 8 % til 12 % per år. En ny "drag along" konverteringsklausul gir både obligasjonseierne og TTS rett til å kreve en konvertering av alle utestående obligasjoner til aksjer ved tilfelle av oppkjøp til en pris over eller minst samsvarende konver teringskursen. En ny "drag along" kjøpsopsjon ved oppkjøp til en pris under konverteringskursen gir TTS rett til å innløse alle utestående obligasjoner til pris på 105 % av pålydende.

	2015	2014
Ansvarlig konvertibelt obligasjonslån - nominell verdi på opptakstidspunkt	200 000	200 000
Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 2011	-7 500	-7 500
Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 2012 1)	-97 155	-97 155
Nominell gjeld pr 31.12	95 345	95 345

Noter 9 1O

Note 10 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon

(TALL I 1000 NOK)

Date	Antall aksjer	Pålydende	Aksjekapital
31.12.15	86 605 660	0.11	9 526 623
31.12.14	86 605 660	0.11	9 526 623

Endringer i aksjekapital i 2015: Det har ikke vært endringer i aksjekapital i 2015.

Endringer i aksjekapital 2014: Det har ikke vært endringer i aksjekapital i 2014.

FORESLÅTT OG BETALT UTBYTTE

(NOK 1000) 2015	2014
Vedtatt og utbetalt gjennom året
Utbytte til ordinære aksjer -	-

Foreslått ordinært utbytte for 2015, til utbetaling i 2016: NOK 0 per aksje Totalt foreslått utbytte: NOK 0

	Tilbakebetalingsprofil og låneinformasjon
	2012	2013	2014	2015	2016
Ansvarlig konvertibelt lån - nominell verdi	95 345	-	-	-	-95 345
Nominell rentekostnad	11 754	7 628	7 628	7 628	381
Kalkulert effektiv rentekostnad	13 654	13 479	14 589	15 910	827

VESENTLIGE OBLIGASJONSEIERE PR. 31.12.2015:

Obligasjonseiere som ved konvertering vil få en eierposisjon som overstiger 2 % av aksjene i TTS, eller obligasjonseier som allerede eier eller kontrollerer mer enn 2 % av aksjene i TTS Group ASA fremkommer nedenfor:

Obligasjonseier:	Konverteringsretter	Konverteringsrettens andel av aksjer i TTS
MP PENSJON PK	6 036 217	5,71 %
HOME CAPITAL AS	2 434 608	2,30 %
ODIN MARITIM	1 307 847	1,24 %
HOLBERG NORDEN	1 276 660	1,21 %
SKEIE CONSULTANTS AS 1)	1 207 243	1,14 %
AKERSHUS FYLKESKOMM. PENSJONSKASSE	804 829	0,76 %
TAMAFE HOLDING AS 1)	804 829	0,76 %
MERTOUN CAPITAL AS	804 829	0,76 %
Erik Penser Bankaktiebolag AB	779 678	0,74 %
Other	3 727 364	3,52 %
Total	19 184 105	18,13 %

1) Konvertible obligasjoner eid av selskaper som er kontrollert av primærinnsidere i TTS Group ASA.

	2015	2014
Opptrekkskostnader	-14 262	-14 262
Identifisert egenkapitalandel knyttet til innebygd salgsopsjon	-36 981	-36 981
Tilbakeført egenkapitalandel knyttet til konvertering i 2011	1 387	1 387
Tilbakeført egenkapitalandel knyttet til konvertering i 2012	17 964	17 964
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2011	9 977	9 977
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2012	1 900	1 900
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2013	5 851	5 851
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2014	6 961	6 961
Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 2015	8 282	-
Balanseført obligasjonsgjeld pr 31.12	96 425	88 143

1) MNOK 4,5 ble konvertert i februar og mars 2012, og MNOK 76,2 ble konvertert i april, mai og juni 2012, mens MNOK 16,5 ble konvertert i juli og august 2012. Ingen konvertering ble foretatt i 4. kvartal 2012. Ingen konvertering ble foretatt i 2013, 2014 eller 2015.

EGNE AKSJER

	Antall aksjer	Aksjekapital (NOK 1 000)
Egne aksjer per 01.01.2014	144 400	-15 884
Salg egne aksjer mai 2014	31 518	-3 467
Egne aksjer per 31.12.2014	112 882	-12 417
Salg egne aksjer 2015	-	-
Egne aksjer per 31.12.2015	112 882	-12 417

Ordinær generalforsamling den 08.06.2015 ga styret fullmakt til å kjøpe opp til 675 000 egne aksjer for å dekke gruppens aksjespare program for ansatte i gruppen. Per 19.04.2016 har denne fullmakten vært benyttet til å tildele 600 000 opsjoner til ledende ansatte. Fullmakten er gyldig til 30.06.2017.

Ordinær generalforsamling den 08.06.2015 ga styret fullmakt til å kjøpe opp til 6 000 000 egne aksjer for å ha mulighet til utvanning. Fullmakten er gyldig til 30.06.2016. Per 19.04.2016 er ikke denne fullmakten blitt benyttet.

DE STØRSTE AKSJONÆRENE I TTS GROUP ASA PR 31.12.2015 VAR:

Aksjonær	Antall aksjer	Eierandel	Stemmeandel 2)
SKEIE TECHNOLOGY AS 1)	22 655 763	26,16 %	26,19 %
RASMUSSENGRUPPEN AS	11 512 506	13,29 %	13,31 %
SKEIE CAPITAL INVESTMENT AS 1)	4 203 361	4,85 %	4,86 %
BARRUS CAPITAL AS	3 465 005	4,00 %	4,01 %
SKAGEN VEKST	3 035 946	3,51 %	3,51 %
PIMA AS	2 316 025	2,67 %	2,68 %
CIPI LAMP UCITS SWEDBANK SMB	2 232 886	2,58 %	2,58 %
HOLBERG NORGE	2 061 575	2,38 %	2,38 %
MERTOUN CAPITAL AS	1 769 598	2,04 %	2,05 %
HOLBERG NORDEN	1 700 000	1,96 %	1,97 %
ITLUTION AS	1 475 261	1,70 %	1,71 %
PHAROS SICAV SIF	1 180 905	1,36 %	1,37 %
ODIN ENERGI	1 071 732	1,24 %	1,24 %
SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB NOMINEE	1 071 732	1,24 %	1,24 %
AVANT AS	1 000 000	1,15 %	1,16 %
AVANZA BANK AB	911 030	1,05 %	1,05 %
SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB NOMINEE	806 737	0,93 %	0,93 %
EUROCLEAR BANK S.A./N.V. ('BA')	747 809	0,86 %	0,86 %
VPF NORDEA AVKASTNING	727 557	0,84 %	0,84 %
GLASTAD INVEST AS	668 000	0,77 %	0,77 %
Sum, 20 største aksjonærer	64 613 428	74,61 %	74,70 %
Egne aksjer	112 082	0,13 %	0,00 %
Andre	21 880 150	25,26 %	25,30 %
Sum	86 605 660	100,00 %	100,00 %

1) Styremedlem i TTS Group ASA, Mr. Bjarne Skeie, kontrollerer en eierandel på 27 159 124 aksjer gjennom ulike selskaper. Total stem meandel 31,40 %.

2) Stemmeandel er kalkulert etter fradrag av aksjer eid av TTS Group ASA.

AKSJER EIET AV STYREMEDLEMMER OG KONSERNLEDELSEN OG DERES NÆRSTÅENDE:

		Aksjer			Opsjoner			Konverteringsrettigheter konvertibel obligasjon
Board	19.04.16	31.12.15		31.12.14 19.04.16 31.12.15 31.12.14 19.04.16 31.12.15 31.12.14
Trym Skeie 1)	573 140		573 140 2 733 875	-	-		- 804 829 804 829 804 829
Bjarne Skeie 2)		27 159 124 27 159 124 14 386 273		-	-	-	1 207 243	1 207 243	1 207 243
Toril Eidesvik 3)	50 000	50 000	50 000	-	-	-	-	-	-
Ole Henrik Askvik	3 268	3 268	3 268	-	-	-	-	-	-
Anita Kråkenes	2 000	2 000	2 000	-	-	-	-	-	-
Konsernledelsen
Björn Andersson	75 000	75 000		75 000 150 000 150 000 145 000			-	-	-
Henrik Solberg-Johansen	50 000	50 000	50 000	62 500	62 500	12 500	-	-	-
Edgar Bethmann	20 000	20 000	20 000	62 500	62 500	12 500	-	-	-

Note¹⁰

1) Eier 100 % av aksjene i Tamafe Holding AS og Skeie Alpha Invest AS. eier aksjer i Skeie Capital Invesment AS.

2) Bjarne Skeie eier 20 % av aksjene og 100 % av stemmeberettigede aksjer i Skeie Technology AS og Skeie Consultants AS. Skeie Technology AS

3) Per 19.04.2016 utgjør aksjer eid og kontrollert av selskaper og medlemmer av Skeie familien 27.732.264. Antall aksjer er uendret fra utgangen av

2015 og 2014.

4) Toril Eidesvik eier 100 % av aksjene og stemmeberettiget aksjer i Zahlahuset II AS.

I ordinær generalforsamling den 08.06.2015 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 8 600 000 aksjer mot kontant betaling eller som tingsinnskudd, herunder i forbindelse med fusjon eller anskaffelse av virksomhet eller eiendeler. Fullmakten er gyldig frem til 30.06.2016. Ingen aksjer har blitt utstedt basert på denne fullmakten per 19.04.2016.

I ordinær generalforsamling den 08.06.2015 ble styret tildelt fullmakt til å kjøpe tilbake en andel av det konvertible ansvarlige lånet 2011/2016 inntil totalt NOK 150 000 000. Fullmakten er gyldig frem til neste generalforsamling eller senest til 30.06.2016.

I ordinær generalforsamling den 08.06.2015 ble styret tildelt fullmakt til å kjøpe opp til 6 000 000 egne aksjer for mellom NOK 1 til NOK 25 for å ha mulighet for utvanning. Fullmakten er gyldig frem til neste gerealforsamling eller senest til 30.03.2016. Ingen aksjer er blitt kjøpt basert på denne fullmakten per 19.04.2016.

I ordinær generalforsamling den 05.06.2014 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 600 000 aksjer i tilknytning til aksjeeierprogram for konsernets ledelse. Fullmakten er gyldig frem til 30.06.2016. Per 19.04.2016 er totalt 575 000 aksjer er utstedt i form av opsjoner som kan utøves første gang etter presentasjonen av resultatene for første kvartal 2015, tilsvarende inntil 50% av de tildelte opsjonene. Antall opsjoner som videre kan utøves består av 12,5% etter presentasjon av resultatene for andre, tredje og fjerde kvartal i 2015 og første kvartal i 2016, i tillegg til opsjoner som ikke allerede er utøvd. Opsjoner er personlige, og forutsetter opprettholdelse av ansattelses forholdet på utøvelsestidspunkt.

I ordinær generalforsamling den 08.06.2015 ble styret tildelt fullmakt til å utstede opptil 675 000 aksjer i tilknytning til aksjeeierprogram for konsernets ledelse. Fullmakten er gyldig frem til 30.06.2017. Per 19.04.2016 er totalt 600 000 aksjer er utstedt i form av opsjoner som kan utøves første gang etter presentasjonen av resultatene for første kvartal 2016, tilsvarende inntil 50% av de tildelte opsjonene. Antall opsjoner som videre kan utøves består av 12,5% etter presentasjon av resultatene for andre, tredje og fjerde kvartal i 2016 og første kvartal i 2017, i tillegg til opsjoner som ikke allerede er utøvd. Opsjoner er personlige, og forutsetter opprettholdelse av ansattelses forholdet på utøvelsestidspunkt.

FORDELINGEN AV OPSJONER ER SOM FØLGER:

I løpet av 2015 er det ikke innløst aksjeopsjoner fra konsernledelsen. I løpet av 2014 ble det ikke innløst aksjeopsjoner fra konsernledelsen.

I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling i 2014 og 2015 er det implementert opsjonsprogrammer for konsernledelsen. Konsernledelsen har gjennom disse programmene en fremtidig rett til å kjøpe et antall aksjer til en på forhånd avtalt kjøpesum som er lik markedskursen på det tidspunktet aksjeopsjon tildeles.

Opsjonsverdi estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes (BS). Opsjonene har maksimalt to års løpetid med mulig utøvelse første gang etter ett år (50 %), deretter (12,5%) pr. kvartal, noe som gir et veiet gjennomsnitt på 15 mnd. løpetid som er benyttet i BS. Opsjonspremie periodiseres over opsjonens løpetid på 2 år. Forventet volatilitet baseres på en kombinasjon av historiske data og skjønn. For opsjoner tildelt i 2014 og 2015 er henholdsvis 48 % og 43% volatilitet benyttet. For 2014 og 2015 er det benyttet en risikofri rente på henholdsvis 1,53% og 1,16%. For 2015 er det kostnadsført opsjonskostnad med MNOK 0,9 (2014 MNOK 1,2). Arbeidsgiveravgift betales ved utøvelse av opsjoner.

Konvertibel obligasjon:

Selskapet har i ekstraordinær generalforsamling den 10.01.2011 godkjent opptak av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån på MNOK 200. Lånet har 8 % fast kupongrente, og med forfall den 18.01.2016. På gitte vilkår har konsernet en utøvelsesopsjon med forfall 08.02.2014. Obligasjonseiere har løpende konverteringsrett med innløsningskurs NOK 4,97 per aksjer.

Navn	Stilling	Selskap	Antall opsjoner Kan utøves til 05.06.2016	Innløsnings kurs	Antall opsjoner Kan utøves til 08.06.17	Innløsnings kurs	Totalt
Senior executives
Björn Andersson	CEO & President	TTS Group ASA	75 000	6,15	75 000		4,75 150 000
Henrik Solberg-Johansen	CFO	TTS Group ASA	12 500	6,15	50 000	4,75	62 500
Per Croner		EVP BURCN TTS Marine AB	12 500	6,15	50 000	4,75	62 500
Edgar Bethmann		EVP BUCBT TTS Marine GmbH	12 500	6,15	50 000	4,75	62 500
Arve T. Rinde		EVP BUOFF TTS Offshore Solutions AS	-		50 000	4,75	50 000
Øvrig ledende ansatte ulike		ulike	325 000	6,15	325 000		4,75 650 000
Sum antall opsjoner til ledende ansatte			437 500		600 000		1 037 500

Konverteringskursen ved opptrekk av lån var NOK 9,2839 per aksje, og var uforandret per 31.12.2011. Ekstraordinær generalforsamling den 15.8.2012 vedtok å utbetale et ekstraordinært utbytte tilsvarende NOK 1,56 per aksje. Som en følge av utbyttebetaling ble konverteringskurs justert fra NOK 9,2839 til NOK 8,44 per aksje. I samme generalforsamling ble det besluttet nedsettelse av selskapet kapital med MNOK 365 med utbetaling til aksjonærene. Kapitalnedsettelse ble registrert og utbetalt til aksjonærene etter utløpet av kreditorfristen den 25.10.2012. Som en følge av kapitalnedsettelsen med utbetaling til aksjonærene ble konverteringskursen endret fra NOK 8,44 til NOK 5,71 per aksje. Den 10.06.2013 besluttet generalforsamlingen et utbytte på NOK 1 per aksje. Basert på dette er konverteringskursen endret tilsvarende,og er NOK 4,97 per aksje per 31.12.2013. Det er ingen endring for 2014 eller 2015. Konverteringskursen per 31.12.2015 er NOK 4,97 per aksje.

Det maksimale antall aksjer som kan utstedes ved full konvertering er 21 542 671, tilsvarende en utvanningseffekt på 29 % på inngåelsestidspunkt. I løpet av 2011 har obligasjonsandeler tilsvarende MNOK 7,5 blitt innløst, der 807.849 nye aksjer er utstedt. I løpet av 2012 har obligasjonsandeler tilsvarende MNOK 97,2 blitt innløst, der 10 464 876 nye aksjer er utstedt. Gjenværende konverteringsretter per 31.12.2012 utgjorde 16 697 898, og representerte en utvanningseffekt på 16 %. I 2013 ble et utbytte på MNOK 86,5 vedtatt, som øker antall aksjer som kan bli konvertert til 19 184 104 aksjer, som representerer en utvanningseffekt på 18%. Det har ikke vært noe endring i utestående obligasjonsandeler eller konverteringskurs i 2014 eller 2015.

Den 17.12.2015 kom TTS Gruppen til en enighet med obligasjonseierene om å fornye det konvertible obligasjonslånet med nominell verdi på MNOK 95,345. Formell fornyelse ble godkjent i ekstraordinær generalforsamling den 05.01.2016. Basert på fornyet avtale er forfallsdato satt til 18.04.2017. Årlig rente er satt til 12 %. Konverteringskurs er NOK 4,97, uendret fra 31.12.2015.

Ytterligere informasjon knyttet til konvertibelt obligasjonslån finnes i note 15.

FØLGENDE SELSKAPER ER INKLUDERT I TTS GRUPPEN:

Selskap	Eier	Eierandel Kontroll Valuta			Aksjkapital	Antall aksjer
TTS Syncrolift AS 1)	TTS Group ASA		100 % 100 %	NOK	950 000	95 000
Norlift AS	TTS Group ASA		100 % 100 %	NOK	500 000	500
TTS Marine AB	TTS Group ASA		100 % 100 %	SEK	2 000 000	2 000
TTS Marine Shanghai Co Ltd	TTS Group ASA		100 % 100 %	CNY	8 185 303	3 500
Hydralift Marine AS	TTS Group ASA		100 % 100 %	NOK	100 000	1 000
TTS Cranes Norway AS	TTS Group ASA		100 % 100 %	NOK	500 000	1 000
TTS Marine AS	TTS Group ASA		100 % 100 %	NOK	3 000 000	1 000
TTS Singapore Pte. Ltd.	TTS Group ASA		100 % 100 %	SGD	1 141 813 1 141 813
TTS Greece Ltd.	TTS Group ASA		100 % 100 %	EUR	200 000	2 000
TTS Offshore Solution AS 2)	TTS Group ASA		100 % 100 %	NOK	2 112 500	100
TTS NMF GmbH	TTS Group ASA		100 % 100 %	EUR	3 000 000	3 000
TTS Polen SP.Z.O.O.	TTS Group ASA		100 % 100 %	PLZ	250 000	250
TTS Marine Inc.	TTS Marine AB		100 % 100 %	USD	190 000	1 900
TTS Marine GmbH	TTS Marine AB		100 % 100 %	EUR	255 646	5 000
TTS Hua Hai AB	TTS Marine AB		100 % 100 %	SEK	120 000	1 000
TTS Liftec Oy	TTS Marine AB		100 % 100 %	EUR	76 500	1 020
TTS Marine S.r.l	TTS Marine AB		100 % 100 %	EUR	10 400	1 000
TTS Vietnam Co. Ltd	TTS Marine AB		100 % 100 %	VND	10 000	1000
TTS Brasil Services Ltda	TTS Marine AS		100 % 100 %	BRL	400 000	400
TTS Marine Ostrava s.r.o	TTS Marine GmbH		100 % 100 %	CZK	9 000 000	1 000
TTS Marine GmbH Korea Co. Ltd	TTS Marine GmbH		100 % 100 %		KRW 1 513 390 000	1 000
TTS Marine Equipment Ltd.	TTS Marine GmbH		100 % 100 %	CNY	15 728 611	1 000
TTS SCM Marine and Offshore Machinery Co. Ltd 3) TTS Marine GmbH			50 % 100 %	CNY	32 000 000
TTS Hua Hai Ships Equipment Co Ltd 4)	TTS Marine AB		50 % 100 %	CNY	11 000 000
Shanghai TTS Hua Hai International Trade Co., Ltd 4)	TTS Hua Hai Ships Eq Co Ltd.		50 % 100 %	CNY	1 000 000
Jiangsu TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd 4)	TTS Marine AB		50 % 100 %	CNY	15 988 240

1) TTS Handeling Systems AS har endret navn til TTS Syncrolift AS.

2) Den 01.01.2015 ble TTS Shipsequipment AS fusjonert inn i TTS Offshore Handling Equipment AS.TTS Offshore Handling Equipment AS endret navn til TTS Offshore Solutions AS.

3) I henhold til aksjonæravtale for selskapet har TTS Group utøvende kontroll over selskapet. Basert på dette ansees selskapet som et datterselskap og konsolideres fult ut i TTS Group sitt konsernregnskap.

4) Det er etablert tillegg til aksjonæravtaler i selskapet fra april 2015. Etter dette har TTS Group utøvende kontroll over selskapene. Basert på dette ansees selskapene som datterselskap og konsolideres fult ut i TTS Group sitt konsernregnskap.

Note¹¹

Note 11 - Skatt

(TALL I NOK 1 000)

ENDRINGER I UTSATT SKATT:

Utsatt skatt

		1.1.2014 Endring	2014 31.12.2014 Endring		2015 31.12.2015
Utsatt skatt
Anleggsmidler	452	99	551	99	650
Pensjon	-2 667	2 667	-	-	-
Kreditfradrag til fremføring	-5 961	-4 869	-10 830	802	-10 028
Godtgjørelse til fremføring	-1 215	1 215	-		-
Konvertibel obligasjon	4 262	-4 262	-		-
Underskudd til fremføring	-54 635	-8 940	-63 575	7 846	-55 729
Netto utsatt skatt (fordel = - / forpliktelse = +)		-59 763 -14 090	-73 853	8 747	-65 106
Ikke balanseført utsatt skattefordel knyttet til underskudd til fremføring	21 669	41 906	63 575	-7 846	55 729
Ikke balanseført utsatt skattefordel knyttet til andre midlertidige forskjeller	5 058	5 220	10 278	-901	9 377
Netto utsatt skatt bokført (fordel = - / forpliktelse = +)		-33 035 -33 035	-	-	-

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført hvis ledelsen mener det er sannsynlig at selskapet kan anvende underskuddet mot fremtidig skattepliktig inntekt. Selskapets inntekter knyttet til utbytte fra datterselskaper, samt gevinst ved salg av aksjer i europeiske datterselskaper er omfattet av fritaksmodellen. Effekter av fritaksmodellen, kombinert med at norske datterselskaper etter omorganisering ikke forventes å ha vesentlige skattemessige overskudd er det besluttet å nedskrive utsatt skatt fordel i selskapet med MNOK 33 i 2014.

SPESIFIKASJON AV FORSKJELLER MELLOM REGNSKAPSMESSIG RESULTAT FØR SKATT OG ÅRETS

SKATTEGRUNNLAG:

	2015	2014
Resultat før skatt	66 950	-73 777
Permanente forskjeller	52	7 377
Endring i midlertidige resultatforskjeller	-99	-13 225
Tilbakeført resultatandel datter og felleskontrollert virksomhet	-119 866	43 808
Underskudd til fremføring	-	-
Årets skattegrunnlag	-52 963	-36 009
SAMMENSETNING AV SKATTEKOSTNADEN:
	2015	2014
Betalbar skatt	-	-
Skatt betalt i utlandet	143	-
Tilbakeført utsatt skatt knyttet til fremførbare underskudd	13 241	9 722
Endring i utsatt skatt	-13 241	23 313
Skattekostnad	143	33 035

SAMMENSETNING AV SKATTEKOSTNADEN:

FORKLARING TIL HVORFOR ÅRETS SKATTEKOSTNAD IKKE UTGJØR 27% AV RESULTAT FØR SKATT:
	2015	2014
25 %/(27 %) av resultat før skatt	16 738	-19 920
Permanente forskjeller	-29 954	1 992
Tilordnet resultat i datter og felleskontrollert virksomhet	-	-
Tilbakeført utsatt skatt knyttet til fremførbare underskudd	13 216	50 963
Skatt betalt i utlandet	143	-
Beregnet skattekostnad	143	33 035

Note 12 - Betalingsmidler

Note 15 - Nærstående parter

Note 13 - Annen kortsiktig gjeld

Note 14 - Annen driftskostnad

(TALL I NOK 1 000)

	2015	2014
Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12.1)	398	4 013
Innskudd+ /trekk- på konsernkonto-ordningen pr 31.12.	42 033	-115 670

1) Bundne bankinnskudd pr 31.12.15 utgjør TNOK 208. Herav er TNOK 208 innestående på forskuddstrekkskonto. TTS Group ASA har bankgaranti for skattetrekk på TNOK 750.

TTS Group ASA administrerer konsernkontoordning. Innvilget kredittramme for konsernet er MNOK 300. Netto trukket på konsernets konsernkonto pr 31.12.2015 var MNOK 218,0, og MNOK 123,2 per 31.12.2014. Netto innskudd fra TTS Group ASA var MNOK 42,0. Beløpet er klassifisert som konsernmellomværende fordring i 2015 på MNOK 42,0 og konsernemellomærende gjeld var MNOK 115,7 i 2014. For trekkfasiliteter, pantstillelser og lånebetingelser vises til beskrivelser i note 7 og 8.

(TALL I NOK 1 000)

Alle underliggende datterselskaper (note 5), felleskontrollert virksomhet (note 5), og medlemmer av styret og toppledelsen er å anse som nærstående parter. Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollert virksomhet.

Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser.

	2015	2014
Salg:
Datterselskap	37 436	34 272
Felleskontrollert virksomhet	11 709	-
Varekostnad:
Datterselskap	-	-
Felleskontrollert virksomhet	-	-

(TALL I NOK 1 000)

	2015	2014
Avsatte feriepenger	1 384	1 567
Andre avsetninger for kostnader	26 132	19 774
Sum annen kortsiktig gjeld	27 516	21 341

(TALL I NOK 1 000)

	2015	2014
Husleie, kostnader lokaler	2 305	1 621
IT-kostnader	1 242	791
Markedsføring, reiser	9 292	7 327
Eksterne tjenester	36 419	14 923
Annet	1 890	488
Sum annen driftskostnad	51 148	25 150

Noter 12 13 14 15

BALANSEPOSTER RELATERT TIL KJØP OG SALG AV VARER OG TJENESTER:

	2015	2014
Fordringer
Datterselskap	3 538	6 636
Andre konserninterne fordringer	8 563
Innskudd i konsernkontoordning	42 034
Felleskontrollert virksomhet	25 055	-497
Gjeld
Datterselskap	22 842	9 327
Felleskontrollert virksomhet	-	-

Opplysninger om styrets og konsernledelsens aksjer og opsjoner i selskapet følger av note 10. Det foreligger ingen andre avtaler eller transaksjoner med nærstående parter som har betydning for konsernets stilling eller resultat.

TTS GROUP ASA - KONSERNINTERNE FORSKUDD OG GJENNOMFØRINGSGARANTIER

	Utløper 1H/2016	Utløper 2H/2016	Utløper 1H/2017	Utløper 2H/2017	Utløper > 2017	Totalt
Forskuddsgarantier	40 406	7 012	5 223	2 613		55 254
Gjennomføringsgarantier	1 687					1 687
Totalt	42 093	7 012	5 223	2 613	-	56 941

Ved årsslutt 2015 har TTS Group ASA avgitt fortsatt drift garantier ovenfor TTS Offshore Solutions AS, TTS NMF Gmbh og TTS Liftec Oy. Ytterligere informasjon om relevante tall for 2015 er tilgjengelig i note 5.

TTS Group har et løpende fokus på datterselskapenes evne til å gjennomføre prosjektleveranser i samsvar med foreliggende avtaler, og relevante industristandarder. Over tid har datterselskaper innenfor TTS konsernet etablert omforente avklaringer i løpet av prosjektleveransen, og TTS Group ASA har aldri mottatt påkravsmeldinger knyttet til avgitte forskudd- og gjennomføringsgarantier. Ved årsslutt 2015 er det ikke foretatt avsetning knyttet til betingede forpliktelser.

Noter 15 16 17

Note 16 - Finansposter og valutagevinst/-tap

(TALL I NOK 1 000)

	2015	2014
Utbytte fra datterselskaper	258 759	-
Konsernbidrag fra datterselskaper	-	8 161
Gevinst salg datterselskaper	-	39 562
Renteinntekt fra konsernselskaper	15 637	3 653
Annen renteinntekt	7 172	1 570
Rentekostnad fra konsernselskaper	-3 007	-3 677
Rentekostnad fra finansinstitusjoner	-29 557	-26 672
Nedskrivning investering i datterselskaper	-144 602	-78 143
Annen finanskostnad	-5 530	-7 781
Netto gevinst/tap på valuta	4 753	4 397
Sum finansposter	103 626	-58 928

Valutadifferanser inntektsført og kostnadsført i resultatregnskapet er som følger:

Valutagevinst/-tap:	2015	2014
Valutainntekt	53 752	46 726
Valutakostnad	-48 999	-42 329
Sum	4 753	4 397

Valutainntekter og valutakostnader er presentert netto som annen finanskostnad.

Note 17 - Hendelser etter balansedagen

Hendelser vedrørende TTS Group er oppsumert i konsernets note 31.

	Offices in:
KPMG AS, a Norwegian limited liability company and member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ("KPMG International"), a Swiss entity. Statsautoriserte revisorer - mediemmer av Den norske Revisorforening	Oslo Alta Arendai Bergen Bode Elverum Finnsnes	Grimstad Harmar Haugesund Knarvik Kristiansand Larvik Mo i Rana	Molde Narvik Sandnessieen Stavancer Stord Straurne Tromse	Trondheim Tynset Tensberg Alesund

STYRET OG LEDELSENS ERKLÆRING

Styret og konsernsjef har i dag behandlet og godkjent årsberetningen og årsregnskapet for TTS Group ASA, konsern og morselskap, per 31.desember 2015

Denne erklæringen er basert på rapporter, informasjon og uttalelser fra konsernets direktører og annen sentral administrasjon, vedrørende konsernets sentrale aktiviteter og andre forhold som for øvrig er av vesentlig betydning for å vurdere konsernets og morselskapets utvikling, stilling og resultat.

Etter vår beste overbevisning bekrefter vi at;

• årsberetningen for konsernet og morselskapet er i samsvar med regnskapslovens krav, og norsk regnskapsstandard som omhandler årsberetningen
• årsberetningen for konsernet og morselskapet gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet, den finansielle stillingen og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og morselskapet står ovenfor
• konsernregnskapet for TTS konsernet er utarbeidet i samsvar med IFRS og IFRIC standarder godkjent og implementert av EU, IFRS standarder utstedt av IASB i tillegg til supplerende norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven
• årsregnskapet for morselskapet TTS Group ASA for 2015 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og norske regnskapsstandarder
• opplysningene som er presentert i årsregnskapene gir et helhetlig og rettvisende bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat pr 31.desember 2015

Bergen, 19. april 2016 Styret og ledelsen i TTS Group ASA

Trym Skeie Styrets leder

Bjarne Skeie Styremedlem

Toril Eidesvik Styremedlem

Bj¨örn Andersson CEO & President

Styremedlem

Marianne Sandal Styremedlem

Ole Henrik Askvik

Styremedlem

118 ÅRSRAPPORT 2015 TTS GROUP ASA 119