Skip to main content

AI assistant

Sign in to chat with this filing

The assistant answers questions, extracts KPIs, and summarises risk factors directly from the filing text.

Instabank Audit Report / Information 2019

Mar 12, 2020

3636_10-k_2020-03-12_e51d4e94-1ad6-4335-ba6d-808adee7ae63.pdf

Audit Report / Information

Open in viewer

Opens in your device viewer

INSTABANK ASA Årsrapport 2019

Vi tenker som deg

Styrets Årsberetning 2019 for Instabank ASA

Om Instabank ASA

Instabank er en norsk digital bank med kontor på Skøyen i Oslo. Banken startet sin virksomhet 23.september 2016. Bankens visjon er å skape den beste kundeopplevelsen i vårt marked ved å forenkle bruken av banktjenester og salgsfinansiering. Instabank har utlåns- og innskuddsprodukter i Norge, Finland og Sverige. Virksomheten i utlandet drives som grensekryssende virksomhet.

Bankens produkter og tjenester distribueres i all hovedsak via bankens direktekanal (www.instabank.no), 21 agenter og retailpartnere innen salgsfinansiering.

Instabank er medlem av Bankenes Sikringsfond som sikrer alle innskudd inntil 2 MNOK i Norge og 0,1 MEUR i Sverige og Finland.

Banken er i hovedsak eid av norske investorer. Ved utgangen av 2019 var Kistefos AS bankens største aksjonær med en eierandel på 25,0 %. Det var ingen andre enkeltaksjonærer som eide mere enn 10% av selskapet.

Instabank har ved utgangen av året 28 heltid- og 7 deltidsansatte, til sammen 30,6 årsverk. Instabank har forretningskontor i Drammensveien 175 i Oslo.

Utvikling i 2019

I det norske markedet har 2019 vært preget av innføringen av ny forskrift for forbrukslån samt gjeldsregisteret. Sistnevnte har medført en bedret kredittkvalitet på nye lån ved at banken får realtidsinformasjon om kundens usikrede gjeldssituasjon som grunnlag for kredittbeslutningen. Dette har sammen med den nye tjenesten samtykkebasert lånesøknad også medført økt automatiseringsgrad i søknadsbehandlingen og dermed økt bankens effektivitet. Dette har ført til en reduksjon i antall ansatte i bankens kundesenter samtidig som antall ansatte i analyse- og compliancefunksjoner har økt tilsvarende for å styrke de områdene.

I begynnelsen av 2019 lanserte Instabank utlån og innskudd i Sverige og opererer nå i tre land. Finland har i 2019 vært det mest attraktive av de tre landene da nettomargin er høyest i forhold til risiko, samt at kapitalkravet på utlån i Finland pr. 31.12.19 var 2,5 % lavere enn i Norge og Sverige.

Banken oppnådde i 2019 netto renteinntekter på 252,6 MNOK mot 176,2 MNOK i 2018. Dette tilsvarer en økning på 43 % og skyldes vekst i utlån samt forbedrede marginer. Netto provisjonsinntekter var -23,9 MNOK mot 5,7 MNOK i 2018. Nedgangen fra året før skyldes økte agentprovisjonskostnader. Netto verdiendring på verdipapirer og gevinst og tap på valuta var 13,5 MNOK mot 7,5 MNOK i 2018. Økningen skyldes primært valutagevinster. Totale inntekter var 242,2 MNOK, mot 189,4 MNOK i 2018 som er en økning på 28 %.

Driftskostnader økte med kun 7,5 MNOK fra 108,2 MNOK i 2018 til 115,8 MNOK i 2019, samtidig som kostnads/inntektsforholdet ble redusert fra 57 % til 47 %. Personalkostnadene økte med 8,5 MNOK og administrasjonskostnadene ble redusert med 3,8 MNOK. Reduksjonen i administrasjonskostnadene skyldes reduserte markedsføringskostnadersom ikke fullt ut ble oppveiet av en økning kostnader relatert til lansering av utlån og innskudd i Sverige.

Tap på utlån var 71,4 MNOK eller 2,6 % av brutto gjennomsnittlig utlån mot 47,2 MNOK/ 2,4 % i 2018 .

Resultat etter skatt økte fra 26,1 MNOK i 2018 til 41,2 MNOK i 2019, som tilsvarer en egenkapitalavkastning på 7,8 % eller 0,12 NOK pr. aksje.

Forvaltningskapitalen var ved utgangen av året 3 540 MNOK som er en økning på 125 MNOK fra utgangen av 2018. Netto utlån til kunder utgjorde 2 697 MNOK ved utgangen av 2019, en økning på 214 MNOK fra utgangen av 2018. Andelen netto utlån utenfor Norge økte fra 26 % ved utgangen av 2018 til 44 % ved utgangen av 2019 som følge av at utlånsvolumet i Norge ble redusert gjennom året samtidig som utlånsvolumet økte i Finland og Sverige.

Likviditetsbeholdningen utgjorde 699 MNOK ved utgangen av 2019, hvorav bankinnskudd utgjorde 183 MNOK. Innskudd fra kunder var 2 848 MNOK som er en økning på 16 MNOK fra utgangen av 2018. Andelen innskudd utenfor Norge økte fra 14 % ved utgangen av 2018 til 40 % ved utgangen av 2019. Innskuddsdekningen var 106 % mot 114 % ved utgangen av 2018.

Sum egenkapital utgjorde 568 MNOK som er en økning på 84 MNOK fra utgangen av 2018 som følge av en kapitalforhøyelser på 42 MNOK samt disponering av årets resultat etter skatt. Bokført egenkapital pr. aksje var 1,71 NOK ved utgangen av 2019 mot 1,59 NOK pr. 31.12.18

Banken opptok i 2019 et fondsobligasjonslån på 15,9 MNOK for å styrke bankens kapitaldekning.

Banken hadde ved utgangen av 2019 en ren kjernekapitaldekning på 20,5 % og en total kapitaldekning på 23,5 %, opp fra 22,7 % ved forrige årsskifte.

Fremtidig utvikling

Banken er ved inngangen til 2020 godt posisjonert ved tilstedeværelse i tre markeder som gir banken mulighet til å øke utlånene i de markedene der det til enhver tid er mest attraktivt. Banken vil fortsette å videreutvikle sitt tilbud innen salgsfinansiering og planlegger å lansere låneprodukter med 2. prioritets pant i bolig, i første omgang på det norskemarkedet. Dette er en del av bankensstrategiske retning som innebærer å levere finansierings- og låneprodukter til konkrete formål på et like enkel, smidig og automatisert vis som banken har vært kjent for frem til nå. Det er sannsynlig at bankens utlånsbalanse utenfor Norge vil utgjøre mer enn halve bankens utlån innen ett års tid, og banken forventer at Finland også i 2020 vil være bankens viktigste marked for vekst sammen med salgsfinansiering og pantelån i Norge. Det kan forventes at andelen tradisjonelle usikrede lån vil gå ned i tiden fremover som et resultat av bankens strategiske retning.

Tilgangen på kapital til en akseptabel kostnad forventesfortsatt i den nærmeste tiden å være en begrensende faktor for bankens utlånsvekst. Nettopp knapphet på kapital vil medføre ytterligere økt fokus på lønnsomhet og endringer i bankens produktmiks. Viktige mål i så måte vil være økt lønnsomhet og/eller mindre kapitalkrevende produkter.

Banken vil pr. 01.01.20 gå over til tapsnedskrivninger i henhold til IFRS 9 som er redegjort for nærmere i note 1 til regnskapet. Det forventes at overgangen til IFRS 9 kan medføre noe høyere tap på utlån da det skal avsettes for forventet tap på hele porteføljen i motsetning til i henhold til utlånsforskriften der tapsavsetningene var basert på objektive tapshendelser som mislighold. Fortsatt lønnsom vekst gir banken forventninger om forbedrede finansielle resultater i 2020. Likviditet- og kapitalsituasjonen forventes fortsatt å være på tilfredsstillende nivå fremover. Banken vil for øvrig fortløpende vurdere andre produkter og distribusjonskanalersom kan supplere dagens markedsplattform. Det presiseres at det normalt er usikkerhet knyttet til vurderinger av fremtidige forhold.

Arbeidsmiljø, likestilling og diskriminering

Selskapet legger vekt på å fremme likestilling mellom kjønnene i alle funksjoner og roller. Virksomhetens personal- og ansettelsespolitikk er utformet med sikte på å hindre forskjellsbehandling mellom kjønnene. Instabank er opptatt av å gi like muligheter ved ansettelse, kompetanseutvikling, avansement og øvrige arbeidsvilkår, uavhengig av kjønn, alder, eller sosial, etnisk og kulturell bakgrunn.

Instabank hadde ved utgangen av 2019 28 heltids- og 7 deltidsansatte. Av 7 personer i ledergruppen var 5 menn og 2 kvinner. Styret i Instabank ASA bestod ved årsskiftet av 8 representanter hvorav 7 faste styremedlemmer og en vara ansattrepresentant. Av de 7 faste styremedlemmene var 3 kvinner og 4 menn.

Sykefraværet var 0,8 % i 2019. Det inntraff ingen skader eller ulykker av noen art. Arbeidsmiljøet er godt.

Banken påvirker det ytre miljøet. Påvirkningen skjer gjennom bruk av energi, reiseaktivitet, kjøp av andre varer og tjenester samt noe forbruk av papir, men i mindre grad enn det som er vanlig for bankvirksomhet grunnet en digital operasjonell plattform.

Samfunnsansvar

I Instabank er vi opptatt av å bidra til et bærekraftig samfunn. Det har alltid vært viktig å gi våre kunder de beste råd uansett om det gjelder kunder som vurderer å åpne sparekonto eller det er kunder som søker om lån. Instabank er opptatt av fremtiden og dette er dypt forankret i vår merkevareplattform. Våre fire kjerneverdier, Nyskapende, Åpen, Kompetent og Handlekraftig, er alle viktige verdier i bankens arbeid med samfunnsansvar. Basert på kjerneverdi «Nyskapende» er det jobbet hardt for å forenkle våre kunders relasjon til banken gjennom enkel tilgang til informasjon og tjenestersom gir god oversikt. Vårt mål er å bruke ny teknologi for å forenkle bankhverdagen til forbrukerne og sikre at de ikke kommer inn i en situasjon med uhåndterlig økonomi. Det er lansert nye og brukervennlige produkter og løsninger gjennom året. Basert på kjerneverdien «åpen» er åpningstidene i banken stadig utvidet gjennom året. Kundene skal kunne komme i kontakt med oss når de har behov og tid. Det er gjort mye for å forenkle og tydeliggjøre informasjon til kundene om bankens produkter og tjenester. Under kjerneverdien kompetent som blant annet dreier seg om å gi kundene gode råd har visatt vår ære i å være blant de mest forsiktige av bankene som tilbyr usikrede lån. Dersom det er tvil om kunden har betjeningsevne skal kunden få avslag. Banken vil forøvrig fokusere mer på lån med pant i bolig i tiden fremover slik at kunder som har denne muligheten kan få så gode vilkår som mulig for sine lån. Å motiverer folk til å spare mener vi også er et viktig samfunnsansvar. Instabank tilbyr sparekonto i alle de tre landene der banken har virksomhet.

Instabank er medlem av Finansieringsselskapenes Forening og vi har stilt oss bak utviklingen av en felles bransjenorm som skal følges av bankene. Banken har hele tiden vært positiv til innføringen av et gjeldsregister som ble innført i 2019, som sammen med bankens grundige vurdering av lånesøkernes økonomiske situasjon og betalingsevne ytterligere har styrket at banken opptrer ansvarlig og ikke bidrar til en uønsket utvikling i samfunnet.

Instabank ønsker også å være en positiv bidragsyter på andre samfunnsområder og deltar med jevne mellomrom på veldedige arrangementer og bidrar økonomisk til ett eller flere veldedige formål.

For arbeids- og sosiale forhold henvises det til avsnittet for arbeidsmiljø, likestilling og diskriminering.

Kontantstrøm

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var -6,6 MNOK. Netto kontantstrøm vedrørende investeringsaktiviteter var -10,7 MNOK. Dette skyldes investeringer i selskapets driftsmidler samt investeringer iselskapets IT infrastruktur. Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter var 58,1 MNOK som følge av kapitalforhøyelser og opptak av et fondsobligasjonslån.

Finansiell risiko

Bankens direktør for Compliance & Risikostyring er ansvarlig for kontroll med bankens risikostyring og rapporterer både til administrerende direktør og til styrets risikoutvalg. Avdelingen består av 2 årsverk. Banken har et sterkt fokus på regeletterlevelse og risikostyring og styrer virksomheten med utgangspunkt i styrets fastsatte retningslinjer for overordnet risikotoleranse, samt detaljerte retningslinjer og rutiner for håndtering av henholdsvis kredittrisiko, operasjonell risiko, likviditets- og finansieringsrisiko, forretningsrisiko og risiko knyttet til mulige endringer i regulatoriske forhold og rammebetingelser.

Kredittrisiko

Styret i Instabank har vedtatt kredittpolitiske retningslinjer som skal sikre gode kredittvurderingsprosesser og bidra til å sikre en best mulig langsiktig avkastning på egenkapitalen. Styret har et risikoutvalg bestående av styreleder og ett styremedlem med inngående kunnskap om regnskap og risikostyring. Det skal avholdes minst ett møte i risikoutvalget per kvartal.

Banken tilbyr lån til privatpersoner som gis etter en kredittvurdering som besluttes ved hjelp av automatiserte beslutningsstøttesystemer. Kredittbeslutningen for den enkelte lånesøknad baseres på en vurdering av tilgjengelig informasjon om søkeren. Det gjennomføres en kombinert prosess med bruk av søknadsscore og spesifikke kredittregler, som for eksempel inntekt, gjeldsgrad, alder og betjeningsevne.

Det har ikke vært vesentlig endring i bankens kredittrisikoprofil gjennom regnskapsåret. Banken hadde god vekst i bankens utlån i det finske markedet i 2019, foreløpige analyser tilsier at kredittrisikoen i den finske porteføljen er på omtrent samme nivå som kredittrisikoen i den norske porteføljen. Innføringen av gjeldsregisteret i Norge har gitt en tydelig observerbar økning i kredittkvaliteten nye utlån i Norge. På kort sikt kan det allikevel tenkes at misligholdet vil øke ettersom de kundene som tidligere betjente sine lån ved å ta opp nye lån ikke lenger har muligheten til å gjøre det.

Likviditetsrisiko

Styret i Instabank har vedtatt retningslinjer for styring av likviditetsposisjonen som skal sikre at banken opprettholder en tilfredsstillende likviditet. Retningslinjene behandles av styret minimum en gang i året. Styret mottar jevnlig oppdateringer om likviditetsrisikoen.

Banken har som mål å ha lav likviditetsrisiko. Banken styrer den daglige likviditetsposisjonen ved hjelp av oversikter som viser forventet kontantstrøm på kort sikt. Det foretas likviditetsstresstester for å avdekke risikoer. Bankens plasseringer består i all hovedsak av innskudd i andre finansinstitusjoner eller i rentebærende verdipapirer og verdipapirfond med god likviditet. Aktivasiden er finansiert med innskudd fra personmarkedet og egenkapital, samt ansvarlig lån og fondsobligasjoner.

Gjennom 2019 har likviditetsrisikoen vært vurdert som lav og LCR kravet er overholdt. Banken hadde en LCR på 301 % pr 31.12.2019.

Operasjonell risiko

Styret har vedtatt retningslinjer for operasjonell risiko, risikorammer, oppfølgning og rapportering på området. Retningslinjene behandles minst engang i året av styret. Styret mottar rapportering om operasjonelle forhold og eventuelle planlagte tiltak hvert kvartal.

Banken tilbyr enkle og standardiserte produkter til personmarkedet som bidrar til å begrense den operasjonelle risikoen. Bankens driftskonsept er i stor grad basert på kjøp av tjenester fra eksterne leverandører. Avtalene inneholder klausuler om kvalitetsstandarder og følges løpende opp av banken i henhold til retningslinjer for utkontraktering.

Kompleksiteten i virksomheten har økt noe i 2019, særlig gjennom nye regulatoriske krav som banken må håndtere i sine automatiserte prosesser. Kravene som følger av GDPR, PSD2, det 4. hvitvaskingsdirektivet, CRR, CRD4, IFRS9, gjeldsregister, forskrift om forbruksfinansiering m.m. bidrar til å øke kompleksiteten i bankens virksomhet. Oppskalering av virksomheten i Finland og lansering av utlån og innskudd i Sverige har også bidratt til å øke kompleksiteten i virksomheten. Lanseringen og driften i de nye markedene er istor grad bygget på samme struktur og med de samme leverandørene som den norske virksomheten. Dette begrenser de operasjonelle utfordringene med å ha virksomhet i tre ulike land i betydelig grad. Det har ikke vært noen vesentlige operasjonelle utfordringer med den grensekryssende virksomheten i Finland og Sverige i 2019.

Det er etablert systematisk oppfølging av operasjonell risiko og det var ingen vesentlige driftsforstyrrelser i 2019.

Markeds- og valutarisiko

Det foreligger styrevedtatte retningslinjer for markedsrisiko, risikorammer og rutiner for rapportering. Retningslinjene behandles minst årlig av styret. Styret mottar jevnlig rapportering om utvikling i markedsrisikoen. Markedsrisiko følges løpende opp og bankens plasseringer utføres slik at markedsrisiko holdes lav. Styret vurderer renterisikoen i bankens likviditetsplasseringer til å være lav.

Banken har utlån og innskudd i NOK, EUR og SEK. Innskuddene i EUR finansierer ikke fullt ut utlån i EUR og banken har derfor en valutaeksponering i EUR som er valutasikret gjennom kjøp av valutaterminer.

Banken tilbyr utelukkende produkter med fastsatte rentebetingelser og tilbyr ikke fastrenteprodukter. Rentebindingen i bankens produkter er dermed begrenset til varslingsfristen for renteendringer som er ufordelaktig for kunden. Det er etablert risikorammer for maksimal renterisiko basert på stresstesting for endring i renten.

Tvister

Banken foretar avsetninger på basis av individuelle vurderinger i de tilfeller hvor det foreligger tvister med underleverandører eller kunder om økonomiske forhold. Banken hadde ved utgangen av 2019 noen få tvister med enkelte lånekunder.

Disponering av årsresultatet

Årsresultatet for 2019 foreslås i sin helhet overført til annen egenkapital. Dette øker annen egenkapital med 41,2 MNOK

Øvrige opplysninger

Styret er ikke kjent med hendelser etter 31.12.2019 av vesentlig betydning for årsresultatet. Styret bekrefter at forutsetning om fortsatt drift er til stede.

Oslo 12.03.2020

Mona Cathrin Nylander Thomas Berntsen Petter Ek Jacobsen Styreleder Styremedlem Styremedlem

Odd Harald Hauge Siv Felling Galligani Stian Rismyhr Robert Berg Styremedlem Styremedlem Ansatterepresentant CEO

RESULTATREGNSKAP

Beløp i NOK tusen Noter 2019 2018
Renteinntekter og lignende inntekter 14, 1 305 752 222 546
Rentekostnader og lignende kostnader 53 158 46 344
Netto renteinntekter 252 594 176 202
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 1
4
33 483 35 238
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 1
4
57 411 29 554
Netto provisjoner -23 929 5 684
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 13 500 7 546
Sum inntekter 242 165 189 432
Lønn m.v. 4 39 355 30 871
Administrasjonskostnader
Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
4,16
6
62 384
8 719
66 153
6 138
Andre driftskostnader 1
6
5 302 5 085
Sum driftskostnader før nedskrivninger på utlån 115 761 108 246
Tap på utlån, garantier m.v. 1
1
71 429 47 189
Resultat før skatt 54 974 33 996
Skatt på ordinært resultat 9 13 735 7 945
Resultat for perioden 41 239 26 051
Overføringer og disponeringer
Overføringer til/fra (-) annen egenkapital 5 41 239 26 051
Sum disponeringer 41 239 26 051
Resultat pr aksje 0,12 0,09
Resultat etter skatt som prosent av forvaltningskapitalen pr. årskiftet 1,2 % 0,8 %

BALANSE

Beløp i NOK tusen Note 31.12.19 31.12.18
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 12,13 183 014 142 298
Utlån til og fordringer på kunder 2,11 2 696 724 2 481 880
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 1
0
516 194 647 128
Utsatt skattefordel 9 0 8
9
Immaterielle eiendeler 6 29 804 27 339
Varige driftsmidler 6 563 1 035
Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 7 114 520 115 692
Sum Eiendeler 3 540 819 3 415 461
Innskudd fra og gjeld til kunder 8,12,13 2 848 737 2 832 361
Annen gjeld 7 22 378 22 284
Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 7 21 177 12 084
Ansvarlig kapital/lånekapital 3,18 80 900 65 000
Sum gjeld 2 973 193 2 931 729
Innskutt egenkapital 5 510 834 468 651
Opptjent egenkapital 5 52 184 10 945
Annen egenkapital (tegningsretter) 5 4 608 4 137
Sum Egenkapital 567 626 483 732
Gjeld og egenkapital 3 540 819 3 415 461

Oslo 12.03.2020

Mona Cathrin Nylander Thomas Berntsen Petter Ek Jacobsen

Styreleder Styremedlem Styremedlem

Odd Harald Hauge Siv Felling Galligani Stian Rismyhr Robert Berg Styremedlem Styremedlem Ansatterepresentant CEO

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Alle beløp i NOK tusen 2019 2018
Kontantstrøm vedrørende driften
Resultat før skattekostnad 54 974 33 996
Ordinære avskrivninger 8 719 6 138
Endring i nedskrivninger utlån 34 342 27 576
Endring i brutto utlån til kunder -249 187 -1 191 513
Endring i innskudd fra kunder 16 377 1 027 761
Endring i verdipapirer 130 935 34 963
Justering for urealisert endring i virkelig verdi av finansielle instrumenter -13 645 -7 546
Endring i andre tidsavgrensninger 10 359 -53 885
Tegningsrettprogram 471 588
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -6 655 -121 922
Kontantstrømmer vedrørende investeringsaktivitet
Investering i varige driftsmidler -17 -321
Investering i immaterielle eiendeler -10 695 -15 811
Netto kontantstrøm vedrørende investeringsaktiviteter -10 712 -16 133
Kontantstrøm vedrørende finansieringsaktiviteter
Endring i innskutt egenkapital 42 183 174 423
Utstedelse av ansvarlig lånekapital 40 000
Utstedelse av fondsobligasjon 15 900 25 000
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 58 083 239 423
Netto kontantstrøm for perioden 40 716 101 368
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 142 298 40 930
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 183 014 142 298

NOTER

Note 1: GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER

Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk med de unntak og tillegg som følger av bestemmelsene i Forskrift om årsregnskap med mer for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike og Forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier.

Valuta

Inntekter og kostnader i valuta blir omregnet etter kursene på transaksjonstidspunktet til norske kroner. Fordringer og gjeld i valuta blir omregnet til norske kroner etter sluttkurs ved utgangen av regnskapsåret. De valutaposter banken innehar er hovedsakelig sikret med tilsvarende motposter enten i balansen eller gjennom sikringsposter utenfor balansen. Banken benytter ikke sikringsbokføring.

Finansielle instrumenter - verdipapirer

Finansielle instrumenter omfatter hovedsakelig utlån og verdipapirer med fast og variabel avkastning som sertifikater, obligasjoner og andre kortsiktige renteinstrumenter.

Sertifikater og obligasjoner

Sertifikater og obligasjoner er definert som omløpsmidler og vurdert til virkelig verdi. Sertifikatene og obligasjonene inngår i bankens likviditetsportefølje. Hensikten med likviditetsporteføljen er plassering av overskuddslikviditet, verdipapirene inngår i et aktivt og likvid marked. Ansvarlig lån og fondsobligasjon måles til opptakskost.

Innskudd fra kunder

Innskudd fra kunder måles til amortisert kost.

Utlån og garantier

Utlån beregnes ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Utlån bokføres til amortisert kost på etableringstidspunktet. I amortisert kost inngår utlånets hovedstol, gebyrer og eventuelle direkte kostnader. Renteinntekter inntektsføres etter effektiv rentes metode. Den effektive rentesatsen er den renten som neddiskonterer lånets kontantstrømmer over forventet løpetid til lånets amortiserte kost på etableringstidspunktet.

Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. I resultatregnskapet består posten tap på utlån og garantier av konstaterte tap, endringer i nedskrivninger på lån og avsetninger på garantier, samt inngang på tidligere avskrevne fordringer

Tap på utlån og garantier er basert på en gjennomgang av bankens utlånsportefølje. Banken foretar ved utgangen av hver måned en konkret fastsettelse av tap på utlån og garantier. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer følges opp med løpende vurderinger.

Misligholdte lån

Banken anser et engasjement for å være misligholdt senest 90 dager etter at uordnet restanse eller uordnet overtrekk oppsto. Tapsutsatte engasjementer hvor det er åpnet konkurs- eller gjeldsforhandlinger, iverksatt rettslig inkasso, utpanting er foretatt, utlegg er tatt eller hvor andre forhold som svikt i likviditet eller soliditet eller brudd på øvrige klausuler i låneavtaler med banken, defineres også som misligholdte.

Konstaterte tap

Ved konkurs, akkord som er stadfestet, salg av fordringer eller ved rettskraftig dom bokfører banken engasjementer som er rammet av slike forhold som konstaterte tap. Dette gjelder også i de tilfeller banken på annen måte har innstilt inndrivelse eller gitt avkall på deler av eller hele engasjementer. Banken kostnadsfører også konstaterte tap på salg av misligholdte fordringer som er forskjellen mellom hovedstol og salgsverdi.

Immaterielle eiendeler

Kjøp for implementering av kjernebankløsning balanseføres og klassifiseressom immateriell eiendel i de tilfeller verdien vurderes som vesentlig og forventes å ha en varig verdi. Utgifter vedrørende vedlikehold av programvare, systemer o.l. kostnadsføres fortløpende. Løpende gjennom året samt ved årsslutt vurderes ett eventuelt behov for nedskrivning som en konsekvens av at verdi på forventede økonomiske fordeler er lavere enn den balanseførte verdien. Avskrivningene for året belaster årets driftskostnader og fremkommer på egen linje i resultatregnskapet. Ordinære avskrivninger er basert på anskaffelseskost fratrukket forventet restverdi og fordeles lineært utover den forventede økonomiske levetid som driftsmiddelet har.

Varige driftsmidler

Ordinære varige driftsmidler er oppført i regnskapet til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger. Avskrivningene for året belaster årets driftskostnader og fremkommer på egen linje i resultatregnskapet. Ordinære avskrivninger er basert på anskaffelseskost fratrukket forventet restverdi og fordeles lineært utover den forventede økonomiske levetid som driftsmiddelet har.

I de tilfeller der den virkelige verdi av ett varig driftsmiddel er vesentlig lavere enn den bokførte verdien, samt at denne verdiforringelsen ikke forventes å være forbigående, foretar banken nedskrivning til virkelig verdi på dette driftsmiddelet. Slike nedskrivninger fremkommer i resultatregnskapet under linje for Nedskrivninger og tap/gevinst på verdipapirer som er anleggsmidler. Nedskrivningen reverseres i de tilfeller kriteriene for nedskrivning ikke lenger er tilstede. I ingen tilfeller kan reverseringen medføre at driftsmiddelets verdi overgår den opprinnelige kostpris

Skatt

Utsatt skatt og utsatt skattefordel

Utsatt skatt og utsatt skattefordel regnskapsføres i tråd med god regnskapsskikk, NRS (F) Resultatskatt. Utsatt skatt/utsatt skattefordel er beregnet med 25 prosent på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom de regnskapsmessige og skattemessige verdiene som finnes ved utgang av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode er utlignet og nettoført i balansen.

Skattekostnad

I resultatregnskapet omfattes både endring i utsatt skatt samt periodens betalbare skatt i posten skattekostnad. Ytterligere detaljer om skatt, se note 9.

Pensjonskostnad og – forpliktelser

Banken er underlagt lov om obligatorisk tjenestepensjon og har en ordning som tilfredsstiller lovkravene. Banken har en innskuddsbasert ordning som gjelder for samtlige ansatte. Innskudd til ordningen betales fortløpende og det er derfor ingen avsetning til fremtidig pensjonsforpliktelse ved periodeslutt.

Periodisering – inntektsføring og kostnadsføring

Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i bankens balanse. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Forskuddsbetalte provisjonskostnader balanseføres som forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og periodiseres låneengasjementets forventede løpetid. Kostnaden resultatføres som provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester. Etableringsgebyrinntekter balanseføres som avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser og periodiseres over forventet løpetid på utlånet. Inntekten resultatføres som provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester. Forventet løpetid på et låneengasjement er 36 måneder.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter består av bankinnskudd. Kontantstrømoppstilling finnes i egen oppstilling i årsregnskapet.

IFRS2 - Aksjebasert betaling

Virkelig verdi av utstedte tegningsretter for ansatte er regnskapsført som en kostnad knyttet til ansattgodtgjørelse meden tilsvarende økning i egenkapitalen.

Det totale beløpet som skal kostnadsføres er bestemt ut ifra virkelig verdi av utstedte tegningsretter, og Black

& Scholes modellen har blitt benyttet til beregningsgrunnlag Modellen har følgende innputt; tildelingsdato, spot pris, aksjepris, forventet levetid, forventet volatilitet, forventet utbytte og risikofri rente. Selskapet avsetter arbeidsgiveravgift knyttet til tegningsrettene. Det henvises til note 4 for ytterligere informasjon.

Vedtatte standarder og fortolkninger som ikke har trådt i kraft

Fra 1. januar 2020 skal IFRS gjelde for unoterte foretak, med unntak og forenklinger regulert gjennom årsregnskapsforskriften. I den grad forventede effekter på regnskapet ved anvendelsen av nye eller endrede standarder og fortolkninger ikke er beskrevet nedenfor, forventes at de nye reglene ikke har noen vesentlig påvirkning på Instabanks finansielle rapporter.

IFRS 9 Finansielle instrumenter

Regnskapsstandarden IFRS 9 "Finansielle instrumenter" inkluderer klassifisering og verdsettelse, verdifall og generell sikringsbokføring og erstatter tapsregler i utlånsforskriften. IFRS 9 trer i kraft for regnskapsåret som begynner 1. januar 2020 for unoterte foretak. Tapsregler i henhold til utlånsforskriften har vært basert på at tapsavsetninger har vært basert på at det foreligger objektive bevis på en tapshendelse, mens en under IFRS 9 skal avsette for forventede tap. IFRS 9 anvendes retrospektivt. Det vil si at åpningsbalansen i 2020 utarbeides som om prinsippene alltid har vært anvendt. Dette betyr at sammenligningstallene for 2019 ikke omarbeides etter de nye prinsippene. Effekten av nye prinsipper i åpningsbalansen for 2020 er at de vil blir ført mot egenkapitalen.

Beregningen av forventede tap på utlån i henhold til IFRS 9 er basert på bankens totale utlånsvolum inkludert kreditter uten økt kredittrisiko. Modellen for verdifall består av en modell basert på endringer i kredittkvaliteten til de finansielle eiendelene, der eiendelene er fordelt på 3 forskjellige kategorier, avhengig av hvordan kredittrisiko endret seg siden aktiva ble først registrert i balansen. Kategori 1 inkluderer eiendeler som ikke har vært utsatt for en betydelig økning i kredittrisiko, kategori 2 inkluderer eiendeler som har vært utsatt for en betydelig økning i kredittrisiko, mens kategori 3 inkluderer forfalte/misligholdte eiendeler.

Tapsavsetningene for eiendelene styres av hvilken kategori de tilhører. I kategori 1 foretas tapsavsetninger for forventede tap på utlån i løpet av de neste 12 månedene, mens kategori 2 og 3 er gjenstand for avsetninger for forventede tap på utlån i løpet av hele gjenværende løpetid på eiendelen.

En nøkkelfaktor som påvirker størrelsen på forventede tap på utlån er reglene for overføring av eiendeler mellom kategori 1 og 2. Banken bruker endring i levetid PD (sannsynlighet for mislighold) for å vurdere betydelige økning i risikoen, endringen vurderes av en kombinasjon av absolutte og relative endringer i levetid PD. I tillegg henføres alle kredittersom er mer enn 30 dager forsinket med betaling til kategori 2, uavhengig av om det er en betydelig risikoøkning eller ikke.

Forventet tap på utlån i henhold til IFRS 9 beregnes ved; Sannsynlighet for mislighold (PD) multiplisert med eksponering ved mislighold (EAD) multiplisert med forventet tap ved mislighold (LGD). For eiendeler i kategori 1 er beregningen basert på de neste 12 månedene, mens for kategori 2 baseres beregningen på eiendelens estimerte levetid. Ved beregning av tap i henhold til IFRS 9, vil beregningene omfatte fremtidsrettet informasjon basert på makroøkonomiske utsikter. Banken har besluttet å basere de fremtidsrettede beregningene på makroøkonomiske modeller, som historisk har vist seg å korrelere godt med endringer i bankens tap, samt på estimert effekt av regulatoriske endringer.

De nye nedskrivningene etter IFRS 9 innebærer en engangseffekt på 85,5 MNOK på tapsavsetningene for poster i og utenfor balansen. Egenkapitalen reduseres med 64,1 MNOK etter forventet skatt. Banken vil benytte overgangsbestemmelsene for effekten av økte tapsnedskrivninger etter IFRS 9 i h.t. forskrift om beregning av ansvarlig kapital. Banken vil benytte overgangsbestemmelsene for både engangseffekten pr. 1. januar 2020 og effekten på det enkelte rapporteringstidspunkt. Overgangsbestemmelsene innebærer en innfasing av engangseffekten over tre år med 30 % tilsvarende 19,2 MNOK i 2020. Banken forventer at beregningene av tap ved tap av kreditt i henhold til IFRS 9 vil føre til økt volatilitet i tap på utlån i resultatregnskapet, hovedsakelig på grunn av overføringene mellom kategori 1 og 2, og at beregningene blir mer prosykliske som følge av at estimater av makroøkonomiske utsikter er inkludert i beregningene.

Instabank sine finansielle forpliktelser,som er innskudd fra kunder, ansvarlig lånekapital, annen gjeld og verdipapirgjeld, innregnes ved førstegangsinnregning til virkelig verdi. I etterfølgende perioder måles forpliktelsene til amortisert kost etter effektiv rentemetode. Rentekostnader og lignende kostnader innregnes over resultatet.

Klassifisering og måling av Instabank sine finansielle eiendeler er avhengig av bankens forretningsmodell og eiendelens kontantstrøm. Formålet er å kjøpe og selge for å optimalisere likviditetsporteføljen og de finansielle eiendelene klassifiseres og måles derfor til virkelig verdi over resultatet. Bankens obligasjoner og sertifikater klassifiseres som holdt for omsetning og måles til virkelig verdi over resultatet. Ved førstegangsinnregning måles denne kategorien til virkelig verdi. I etterfølgende perioder føres verdiendringer på porteføljen over resultatet på linjen «Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler». Bankens utlån gir rett til å motta kontantstrømmer som er utelukkende betaling av avdrag og renter på utestående hovedstol. Bankens forretningsmodell er å holde eiendeler for å inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer. Bankens utlån måles og klassifiseres derfor til amortisert kost.

Endring i balanseposter

(Beløp i 1000) NGAAP IFRS 9
Bokført verdi Bokført verdi
Finansielle eiendeler Kategori 31.12.19 Kategori 01.01.20
Utlån og fordringer på kredittinstitusjonerAmortisert kost 183 519 Amortisert kost 183 519
Utlån til kunder Amortisert kost 2 696 724 Amortisert kost 2 611 270
Sertifikater og obligasjoner Virkelig verdi 516 194 Virkelig verdi 516 194
Finansielle derivater Virkelig verdi -259 201 Virkelig verdi -259 201
(Beløp i 1000) Ny modell for
forventet
Utlån til kunder IAS 39 kreditttap IFRS 9
Balanse 31.12.2019 2 696 724
Endring i forventet kredittap -85 454
Balanse 01.01.2020 2 611 270
(Beløp i 1000) Ny modell for
forventet
Nedskrivninger på utlån IAS 39 kreditttap IFRS 9
Balanse 31.12.2019 87 670
Endring i forventet kredittap 85 454
Balanse 01.01.2020 173 124

Endringer i regnskapsføring av renteinntekter på utlån

Renteinntekter fra utlån til kundersom er overført til inkasso er pr. 31.12.2019 regnskapsført basert på faktisk innbetalte renter. Ved overgangen til IFRS 9 pr. 01.01.20 vil renteinntekter beregnes ved bruk av effektiv rentes metode for utlån til kunder som er klassifisert i kategori 3 basert på utlån til kunders nedskrevne verdi. Endringen vil medføre en økning i renteinntekter og en tilsvarende økning i nedskrivninger på utlån som utligner hverandre i resultatregnskapet.

IFRS 15 Inntekt fra kontrakter med kunder

IFRS 15 ble utgitt av IASB i mai 2014 og etablerer en ny femtrinns modell som vil være gjeldende for inntekter som oppstår fra kontrakter med kunder. Etter IFRS 15 er inntekter innregnet til det beløpet som reflekterer vederlaget som et selskap forventer å ha rett til i bytte for overføring av varer eller tjenester til en kunde. De nye prinsippene i IFRS 15 har en mer strukturert tilnærming til måling og innregning av inntekter. Den nye inntektsstandarden gjelder for alle foretak og vil erstatte alle gjeldende inntektsføringsregler etter IFRS. Imidlertid skal kontrakter med kunder som regnskapsføres etter reglene i IFRS 9, følge reglene i IFRS 9 siden de er eksplisitt holdt utenfor virkeområdet i IFRS 15. IFRS 15 er gjeldende for perioder som begynner 1. januar 2020 eller senere. Effekt av standarden er ikke vesentlig for banken.

IFRS 16 Leieavtaler

Den nye standarden krever at leietaker skal innregne rett til å bruke eiendeler og forpliktelser for alle leieavtaler, med unntak for noen avtaler med leietid under ett år eller hvor underliggende eiendeler har lav verdi. I resultatregnskapet skal det kostnadsføres av- og nedskrivninger og rentekostnader. Standarden endrer også noe på definisjon av når en avtale inneholder en leasingavtale. Fra 01.01.2020 innregner banken bruksrett og leieforpliktelse for leie av lokaler med 9,3 MNOK som avskrives over leiekontraktens varighet. Banken har ingen andre leieavtaler som inngår under den nye standarden.

Endring i klassifisering av evigvarende fondsobligasjoner

Fondsobligasjoner er instrumenter hvor banken har en ensidig rett til å ikke betaler renter til investorene. Som en konsekvens av disse betingelsen møter ikke instrumentet kravene for forpliktelse under IFRS og vil følgelig bli presentert som en del av egenkapitalen i bankens balanse fra 1.1.2020.

Note 2: UTLÅN OG GARANTIER

Banken har ingen garantier pr 31.12.2019

Beløp i NOK tusen 31.12.19 31.12.18
Kasse-/drifts- og brukskreditter 621 106 635 095
Nedbetalingslån 2 163 288 1 900 112
Brutto utlån til og fordringer på kunder 2 784 394 2 535 207
Individuelle nedskrivninger -75 678 -42 226
Gruppevise nedskrivninger -11 992 -11 102
Netto utlån til og fordringer på kunder 2 696 724 2 481 880
Brutto utlån til kunder fordelt etter geografi 31.12.19 31.12.18
(Beløp i 1000)
Norge 1 563 665 1 870 855
Sverige 103 930 0
Finland 1 116 799 664 352
Brutto utlån til kunder 2 784 394 2 535 207

Note 3: KAPITALDEKNING

Note 3: Kapitaldekning

(Beløp i 1000)
Beløp i NOK tusen 31.12.19 31.12.18
Aksjekapital 332 642 305 000
Overkurs 178 192 163 651
Annen egenkapital 56 792 15 081
Utsatt skatt og øvrige immaterielle eiendeler -30 319 -28 075
Ren kjernekapital 537 307 455 657
Annen godkjent kjernekapital 40 900 25 000
Kjernekapital 578 207 480 657
Tilleggskapital 40 000 40 000
Ansvarlig kapital 618 207 520 657
Beregningsgrunnlag:
Kredittrisiko:
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 36 704 28 511
Massemarkedsengasjementer 1 883 067 1 763 667
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 69 995 72 479
Forfalte og øvrige engasjementer 301 052 247 051
Beregningsgrunnlag for kredittrisiko 2 290 818 2 111 708
Operasjonell risiko 333 110 185 587
Samlet beregningsgrunnlag 2 623 928 2 297 295
Ren kjernekapital % 20,5 % 19,8 %
Kjernekapital % 22,0 % 20,9 %
Ansvarlig kapital % 23,6 % 22,7 %
Kapitalkrav:
Ren kjernekapital 17,7 % 16,2 %
Anavsrlig kapital 21,2 % 19,7 %
LCR 300,9 % 419,3 %

Note 4: LØNN, LÅN / SIKKERHETSSTILLELSER OG YTELSER TIL LEDENDE PERSONER M.M.

Lønnskostnader

Beløp i NOK tusen 2019 2018
Lønninger 31 192 24 994
Arbeidsgiveravgift 3 453 3 212
Pensjonskostnader 1 513 1 323
Andre ytelser 3 197 1 341
Sum 39 355 30 871

Instabank hadde ved utgangen av 2019 28 fast ansatte og 7 deltidsansatte. Antall årsverk utgjorde 29,6.

Pensjonsforpliktelser

I innskuddsordningen betaler banken innskudd til forsikringsselskap og banken har ikke ytterligere forpliktelser etter at innskuddet er betalt. Innskuddene med tillegg til arbeidsgiveravgift blir regnskapsført som personalkostnad. Bankens innskuddsordning tilfredsstiller lovens krav til obligatorisk tjenestepensjon. Det foreligger ingen særskilte pensjonsordninger for enkeltansatte eller ledelse.

Ytelser til ledende ansatte

Lønn og Lån og
variabel Annen Verdi Samlet sikkerhets
Beløp i NOK tusen godtgjørelse godtgjørelse tegningsretter Pensjon godtgjørelse stillelser
Ledende ansatte
CEO - Robert Berg 2 021 142 241 7
0
2 474 -
CFO - Per Kristian Haug 1 323 9 7
1
1 403 -
CLO - Eivind Sverdrup 1 153 8 137 6
4
1 362 -
COO - Anne Jørgensen
f.o.m 29.04.2019
696 6 4
5
746 -
COO - Egil Botnen
t.o.m 30.04.2019
580 3 - 2
8
611 -
CMO - Lauren Pedersen 1 300 8 3
3
7
2
1 414 -
CTO - Farzad Jalily 1 151 8 3
3
6
9
1 262 -
CRO - Kjetil Knudsen 1 274 9 6
5
1 348 -
Sum 9 499 193 445 419 10 621 -

Informasjon om bankens godtgjørelsesordning

I forskrift om finansforetak og finanskonsern, fremgår det at foretaket skal offentliggjøre informasjon om hovedprinsippene for fastsettelse av godtgjørelse, kriterier for fastsettelse av eventuell variabel godtgjørelse, samt kvantitativ informasjon om godtgjørelse til ledende ansatte, til ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, til ansatte med kontrolloppgaver og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse. Informasjonen i denne noten, herunder styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse, utgjør slik informasjon. Erklæringen og retningslinjene gjelder i forhold til alle ansatte, herunder administrerende direktør og andre ledende ansatte.

Det foreligger en avtale om å gi særskilt vederlag til CEO ved fratredelse eller endring av ansettelsesforholdet. Styret vil legge følgende retningslinjer for kompensasjon frem for avstemming på generalforsamlingen i henhold til allmennaksjeloven paragraf 6-16a:

Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte

Styret har utarbeidet en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i henhold til allmennaksjeloven § 6-16a. Erklæringen fremlegges for generalforsamlingens rådgivende avstemming og godkjennelse i henhold til allmennaksjelovens § 5-6 (3).

Styret har fulgt følgende retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte for regnskapsåret 2019:

Retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte

Ledende ansatte i Instabank skal ha markedsmessig fastlønn og variable ytelser som gjenspeiler bankens resultatutvikling i samsvar med bankens overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Bankens godtgjørelsesordninger skal bidra til å fremme god styring av og kontroll med foretakets risiko, bidra til å unngå interessekonflikter og ikke oppfordre til å ta for høy risiko.

Samlet godtgjørelse skal bidra til at banken tiltrekker seg og beholder ansatte med den kompetanse, egenskaper og erfaring som er nødvendig for at banken utvikles og potensialet til banken utnyttes på en optimal måte.

Grunnlønn

Ledende ansatte i Instabank skal ha en grunnlønn på et markedsmessig nivå i forhold til det ansvarsområde, samt den erfaringen og kompetansen den enkelte ansatte har. Grunnlønnen skal være hovedelementet i de ledende ansattes avlønning og være tilstrekkelig til at variable ytelser kan unnlates helt der resultatutviklingen tilsier at bonus ikke er berettiget. Grunnlønnen vurderes individuelt én gang per år. Styret fastsetter administrerende direktørs fastlønn og administrerende direktør fastsetter de øvrige ledende ansattes fastlønn.

Som en del av sin grunnlønn har ledende ansatte naturalytelser som er normale for bransjen, det vil si telefon, bredbånd og én avis. Administrerende direktør har i tillegg en bilordning.

Ledende ansatte har en innskuddspensjonsordning og forsikringsordninger på nivå med øvrige norske banker, og som de øvrige ansatte i banken. Det er ikke etablert en egen pensjonsordning for ledende ansatte. Ingen ansatte har ytelsespensjon.

Variable ytelser

Ledelsen har frittstående tegningsretter som tidligst kan utøves i 2019. Det ble ikke tildelt noen andre variable ytelser til ansatte i 2019.

Etterlønnsordninger

Det var ingen etterlønnsordning i banken i 2019.

Retningslinjer for 2020

Styret vil følge de samme generelle retningslinjene for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i 2020 som i 2019. For 2020 er også som i 2019 fastsatt et moderat bonusprogram for de ansatte.

Bonus

Styret vedtok en finansiell bonus for 2019 som kunne gi de ansatte inntil 3 månedslønner i bonus. Ved negativt resultat utbetales det ingen bonus. Det er avsatt 2 månedslønner pr ansatt i bonus pr 31.12.2019. Ledende ansatte vil få 50 % av bonusen utbetalt i aksjer som tidligst kan avhendes med 1/3 per år jfr. godtgjørelsesreglene i finansforetaksloven.

Honorarer til styret

Honorar til styrende organer Honorar Samlet
Mona Cathrin Nylander Styrets leder 225 225
Thomas Berntsen Styremedlem 125 125
Siv Galligani Styremedlem 125 125
Petter Ek Jacobsen Styremedlem 125 125
Odd Harlad Hauge Styremedlem 125 125
Lauren Pedersen Styremedlem (ansatt) 5
0
5
0
Hans Erik Aursnes Varamedlem (ansatt) 2
5
2
5
Kristian Falnes Leder valgkomité 1
5
1
5
Nishant Fafalia Medlem valgkomité 5 5
Farzad Jalily Medlem valgkomité (ansatt) 5 5
Sum 825 825

Revisjonshonorar

Det ble i 2019 kostnadsført kr 3.303.112 inkl. MVA for honorarer til revisor KPMG Kostnaden er fordelt som følgende:

Beløp i NOK tusen Sum revisorkostnader (inkl. MVA)
Lovpålagt revisjon 574
Andre attestasjonstjenester 181
Skatterådgivning 3
4
Andre tjenester 2 514
Sum 3 303

NOTE 5: EGENKAPITAL

Opptjent
Beløp i NOK tusen Aksjekapital* Overkurs egenkapital Tegningsretter Sum egenkapital
Egenkapital pr. 01.01.2018 205 000 89 227 -15 106 3 549 282 670
Kapitalforhøyelse 100 000 74 424 174 424
Emisjonskostnader -
Årets resultat 26 051 26 051
Tegningsretter (program) 588 588
Egenkapital pr. 31.12.2018 305 000 163 651 10 945 4 137 483 732
Kapitalforhøyelse 27 642 14 693 42 335
Emisjonskostnader -152 -152
Årets resultat 41 239 41 239
Tegningsretter (program) 471 471
Egenkapital pr. 31.12.2019 332 642 178 192 52 184 4 608 567 626

Aksjonærer pr. 31.12.2019

Navn Stilling Antall aksjer Eierandel
KISTEFOS AS 83 126 568 25,0 %
HODNE INVEST AS 28 491 765 8,6 %
VELDE HOLDING AS 23 775 000 7,1 %
BIRKELUNDEN INVESTERINGSSELSKAP AS 18 305 911 5,5 %
KAKB 2 AS 12 612 021 3,8 %
HJELLEGJERDE INVEST AS 9 161 000 2,8 %
KRISTIAN FALNES AS 9 000 000 2,7 %
LEIKVOLLBAKKEN AS 8 500 000 2,6 %
MOROAND AS 8 500 000 2,6 %
APOLLO ASSET LIMITED 6 562 741 2,0 %
NYE IDE HOLDING AS 6 276 000 1,9 %
ALTO HOLDING AS 5 900 000 1,8 %
SONSINVEST AS CEO 5 108 195 1,5 %
ENZIAN AS 5 000 000 1,5 %
LEIRIN HOLDING AS CLO 4 333 333 1,3 %
CAHE FINANS AS 3 500 000 1,1 %
MAGDALENA HOLDING AS 3 150 001 0,9 %
VELDE EIENDOM INVEST AS 3 050 000 0,9 %
GRUNNFJELLET AS 3 010 000 0,9 %
VENADIS FORVALTNING AS 3 000 000 0,9 %
Sum 20 største aksjonærer 250 362 535 75,3 %
Øvrige aksjonærer 82 279 504 24,7 %
Totalt 332 642 039 100,0 %

Aksjer eiet direkte eller indirekte av ledelse, styre og ansatte pr. 31.12.2019

Navn Rolle Antall Eierandel
Robert Berg CEO 5 108 195 1,5 %
Eivind Sverdrup CLO 4 343 833 1,3 %
Lauren Pedersen CMO 610 871 0,2 %
Farzad Jalily CTO 675 757 0,2 %
Øvrige ansatte 1 533 196 0,5 %
Sum ansatte 12 271 852 3,7 %
Mona Cathrin Nylander Styreleder 50 000 0,0 %
Odd Harald Hauge Styremedlem 1 300 000 0,4 %
Petter Ek Jacobsen Styremedlem, vara 800 000 0,2 %
Hans Erik Aursnes Varamedlem (ansatt) 92 500 0,0 %
Sum ansatte og styret 14 514 352 4,4 %

Opplysninger om tegningsretter

Det er totalt utstedt 20 000 000 frittstående tegningsretter. Hver tegningsrett gir rett til utstedelse av èn aksje. Tegningsrettene kan tidligst utøves 22.08.2019 og senest 22.08.2021. Ved utøvelse av tegningsrettene tegnes aksjene til kr. 1,50 per aksje oppjustert med 5 % per år, første gang 22.08.2017

Tegningsrettene (både opptjente og ikke-opptjente) er knyttet til ansettelsesforholdet og skal bortfalle automatisk og uten ytterligere varsel dersom rettighetshaveren sier opp sin stilling, blir oppsagt med saklig grunn, eller fratrer ansettelsesforholdet ved sykdom eller død.

For CEO, Robert Berg, beholdes opptjente tegningsretter ved sykdom eller død. Tegningsretter for CEO opptjenes med 1 444 000 første gang 22.08.2016, og deretter med 1 444 000 etter henholdsvis 12, 24 ,36 og 48 måneder. Kostnader knyttet til personer som er sluttet under innvinningsperioden reverseres.

Ansatte Antall Andel
CEO - Robert Berg 7 200 000 51,14 %
CLO - Eivind Sverdrup 4 100 000 29,12 %
CMO - Lauren Pedersen 1 000 000 7,10 %
CTO - Farzad Jalily 1 000 000 7,10 %
Øvrige ansatte 780 000 5,54 %
Sum 14 080 000 100,00 %

For bankens CLO, Eivind Sverdrup, ble det ved ansettelse avtalt at de skal ha en tilleggsforsikring som skal dekke deler av tapet knyttet til bortfall av tegningsretter ved eventuell uførhet eller død. Det ble derfor avtalt at det skulle tegnes en individuell livs- og uføreforsikring med et forsikringsbeløp på 5 MNOK per person som skal løpe ut opsjonsperioden for utøvelsen av tegningsrettene, dog ikke lenger enn til det tidspunkt tegningsretten er utøvd. Banken har valgt å være selvassurandør for denne ordningen. Banken anser usikkerhet rundt utbetaling som lav. Skulle ordningen vært forsikret via forsikringsselskap ville regnskapskostnaden pr. år vært ca. 90.000 kroner.

NOTE 6: VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

Mask/Inv/ Immaterielle
Beløp i NOK tusen Transport eiendeler Totalt
Anskaffelseskost 01.01.19 2 084 35 860 37 944
+ Tilgang 2019 17 10 695 10 712
- Avgang 2019 - - -
Anskaffelseskost per 31.12.19 2 101 46 555 48 656
Akk. av- og nedskrivninger 01.01.19 -1 049 -8 521 -9 570
Årets avskrivninger -489 -8 230 -8 719
Reverserte nedskrivninger - - -
Balanseført verdi per 31.12.19 563 29 804 30 367
Økonomisk levetid 3 år 5 år

NOTE 7: ANNEN GJELD OG AVSETNING FOR PÅLØPTE KOSTNADER OG FORPLIKTELSER

Beløp i NOK tusen 2019 2018
Forskuddsbetalte provisjonskostnader 93 216 86 381
Øvrige fordringer 8 897 29 311
Andre eiendeler 12 407 -
Skattefunn - -
Forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter 114 520 115 692
Leverandørgjeld 7 421 8 710
Skyldige feriepenger 2 586 2 280
Offentlige avgifter 4 588 5 388
Andre påløpte kostnader 28 961 17 990
Sum annen gjeld og avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 43 556 34 368

NOTE 8: BUNDENE MIDLER, GARANTIER OG IKKE BALANSEFØRTE FORPLIKTELSER

Beløp i NOK tusen 2019 2018
Skattetrekk 1 513 1 537
Husleiedepositum 1 024 1 019
Klientkonto forsikring 309 383
Innvilget og tilbudte lån, ikke utbetalt pr 31.12 inkl ubenyttede rammekreditter 225 285 119 550

NOTE 9: SKATT

Beløp i NOK tusen
Betalbar skatt 2019 2018
Resultat før skattekostnad 54 974 33 996
Permanente forskjeller:
- ikke fradragsberettigede kostnader 1
6
293
- renteinntekt -2
- Emisjons-/stiftelseskostnader -662 -2 497
- Verdiøkning av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi -7 410 -
- Tegningsrettprogram 471 588
Endring midlertidige forskjeller -12 391 542
Endring fremførbart underskudd - -31 298
Grunnlag for betalbar skatt 34 999 1 622
Betalbar skatt (25%) 8 750 406
Skattekostnad
Betalbar skatt på årets resultat 8 750 406
Endring utsatt skatt/skattefordel 4 985 7 723
For mye avsatt skatt tidligere år 184
Skatt på avgitt konsernbidrag -
Årets skattekostnad i resultatregnskapet 13 735 7 945
Sammenheng mellom skattekostnad og skatt beregnet som gjennomsnittlig nominell skattesats på resultatet før skatt
25% skatt av resultat før skatt 13 744 8 499
25% av permanente forskjeller -1 896 -404
Effekt av ikke balanseført utsatt skattefordel 3
4
3
4
For mye avsatt skatt tidligere år 184
Effekt av endring i post 113-124 i MF Skjema 1 852
Beregnet skattekostnad 13 735 7 945
Utsatt skatt
Driftsmidler 420 583
Andre midlertidige forskjeller 12 026 -527
Øvrige forskjeller 7 410 -
Sum midlertidige forskjeller 19 857 5
6
Midlertidig forskjeller som ikke balanseføres -276 -413
Grunnlag utsatt skatt/ utsatt skattefordel i balansen 19 581 -358
Skattesats 25 % 25 %
Balanseført utsatt skatt/ utsatt skattefordel 4 895 -89

Den utsatte skattefordelen er balanseført med det nominelle beløpet.

NOTE 10: AKSJER OG ANDELER

Beløp i NOK tusen 31.12.2019:

Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Risiko
vekt i %
Anskaffelses-
kost
Balanseført
verdi
Markeds-
verdi
Pengemarkedsfondet Pluss Likviditet II 25 % 35 000 38 622 38 622
DNB Global Treasury 0 % 39 994 40 632 40 632
Pengemarkedsfondet Pluss Likviditet 25 % 75 000 78 920 78 920
SEK LCR Portefølje 5 % 45 339 45 835 45 835
DNB OMF 10 % 55 000 59 015 59 015
EUR LCR portefølje 4 % 70 018 69 976 69 976
DNB Likviditet 20 (IV) 20 % 29 708 30 620 30 620
DNB Likviditet 20 (V) 20 % 90 000 91 514 91 514
DNB European Covered Bonds 10 % 60 000 61 060 61 060
Sum 500 059 516 194 516 194

31.12.2018:

Risiko Anskaffelses- Balanseført Markeds-
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning vekt i % kost verdi verdi
Pengemarkedsfondet Pluss Likviditet II 23 % 45 000 47 775 47 775
DNB Global Treasury 0 % 150 479 150 171 150 171
Pengemarkedsfondet Pluss Likviditet 25 % 95 000 97 027 97 027
Pengemarkedsfondet Pluss Obligasjon 38 % 0 0 0
DNB OMF 10 % 186 894 186 347 186 347
EUR LCR portefølje 3 % 40 659 40 641 40 641
DNB Likviditet 20 (IV) 20 % 35 257 30 146 30 146
DNB Likviditet 20 (V) 20 % 30 164 35 158 35 158
DNB European Covered Bonds 10 % 61 100 59 861 59 861
Sum 644 552 647 127 647 127

NOTE 11: UTLÅN OG FORDRINGER PÅ KUNDER

Beløp i NOK tusen
Utlån til og fordringer på kunder 31.12.19 31.12.18
Brutto utlån kapitalisert 2 765 939 2 515 104
Renter 18 455 20 103
Nedskrivning individuelle -75 678 -42 226
Nedskrivning gruppe -11 992 -11 102
Netto utlån og fordringer på kunder 2 696 724 2 481 880
Spesifikasjon av tap på utlån i resultatet 31.12.19 31.12.18
Periodens endring i indivduelle nedskrivninger -33 452 -22 235
Periodens endring i gruppevise nedskrivninger -890 -5 342
Netto konstaterte tap i perioden -37 087 -19 613
Nedskrivninger på grupper av utlån -71 429 -47 190
Maksimal eksponering for kredittrisiko pr 31.12: 2 765 939 2 515 104

Alle utlån klassifiseres som usikret.

Kredittrisiko utlånsbalansen fordelt etter risikoklasser:

Utlånskunder klassifiseres med egen risikoklasse når lånesøknadene mottas. Inndelingen i risikoklasser er basert på søknadsscore og er vurdert utifra sansynsligheten for mislighold (PD). Linjen "ikke klassifisert" innholder misligholdte engasjementer:

31.12.2019

Risikoklasse Antall Balanse Andel gj.snittlig PD
A 0 - 2,5 % 8646 342 475 12,3 % 1,2 %
B 2,5 % - 5,0 % 11007 1 000 433 35,9 % 4,2 %
C 5,0 % - 7,5 % 1407 160 232 5,8 % 6,2 %
D 7,5 % - 10,0 % 1489 157 328 5,7 % 8,6 %
E 10,0 % - 12,5 % 1083 57 902 2,1 % 10,6 %
F 12,5 % - 15,0 % 2384 185 225 6,7 % 14,5 %
G 15,0 % - 17,5 % 8
3
17 398 0,6 % 16,4 %
H 17,5 % - 20,0 % 1199 128 547 4,6 % 19,2 %
I 20,0 % - 25,0 % 501 54 339 2,0 % 23,2 %
J 25,0 % - 30,0 % 559 56 957 2,0 % 28,2 %
K 30,0 % - 40,0 % 784 67 089 2,4 % 33,8 %
L 40,0 % - 50,0 % 1037 106 381 3,8 % 42,9 %
M 50,0 % - 75,0 % 1344 177 108 6,4 % 58,0 %
N 75,0 % - 100,0 % 2 412 0,0 % 80,2 %
Sum klassifisert 2 511 827 90,2 %
Ikke klassifisert 272 567 9,8 % 13,9 %
Sum 2 784 394 100,0 %

31.12.18:

Risikoklasse Antall Balanse Andel gj.snittlig PD
A 0 - 2,5 % 4435 268 004 10,6 % 1,3 %
B 2,5 % - 5,0 % 10716 920 018 36,3 % 4,3 %
C 5,0 % - 7,5 % 939 149 863 5,9 % 6,2 %
D 7,5 % - 10,0 % 1357 226 336 8,9 % 8,4 %
E 10,0 % - 12,5 % 675 53 958 2,1 % 10,6 %
F 12,5 % - 15,0 % 2222 175 922 6,9 % 14,6 %
G 15,0 % - 17,5 % 119 31 951 1,3 % 16,3 %
H 17,5 % - 20,0 % 782 96 286 3,8 % 19,2 %
I 20,0 % - 25,0 % 694 78 523 3,1 % 23,1 %
J 25,0 % - 30,0 % 718 92 248 3,6 % 28,6 %
K 30,0 % - 40,0 % 368 46 486 1,8 % 34,3 %
L 40,0 % - 50,0 % 602 65 915 2,6 % 42,8 %
M 50,0 % - 75,0 % 1076 155 268 6,1 % 59,3 %
N 75,0 % - 100,0 % 6 1 766 0,1 % 80,2 %
Sum klassifisert 2 362 543
Ikke klassifisert 172 664 6,8 % 19,7 %
Sum 2 535 207
Aldersfordeling av utlånsbalansen ved utgangen av året 31.12.19 31.12.18
Ikke forfalte utlånsengasjementer 1 883 867 1 739 375
Forfalt engasjement inntil 30 dager 478 048 483 591
Forfalte engasjementer mellom 31-60 dager 120 704 109 780
Forfalte engasjementer mellom 61-90 dager 38 382 30 069
Forfalte engasjementer 91 dager + 263 392 172 391
Sum 2 784 394 2 535 207

Det henvises til årsberetningen for ytterligere detaljer knyttet til kredittrisiko

Den 18 desember 2017 inngikk Instabank en 2 års avtale med Axactor ASA om salg av deler av mislighetsporteføljen på en månedlig basis. Den totale porteføljen som ble solgt i 2019 beløper seg til MNOK 217,8. Banken har inngått en ny 12 måneders avtale i janaur 2020

NOTE 12: LIKVIDITETSRISIKO

Likviditetsrisiko innebærer risikoen for at banken ikke er i stand til å kunne innfri forpliktelser ved forfall. Likviditetsrisiko oppstår som følge av ulik restløpetid på fordringer og gjeld. Banken søker bevisst å redusere risiko ved å søke balanse mellom innskudd og utlån, samt ha tilstrekkelig frie likvide midler tilgjengelig. Tabellen under viser restløpetidene på bankens balanse pr. 31.12.2019 og når de enkelte postene tidligst kan innfris.

31.12.2019:

Beløp i NOK tusen

Inntil Uten
Eiendeler 1 mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd. 1-5 år Over 5 år restløpetid Totalt
Kontanter og fordringer på sentralbanker -
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 183 014 183 014
Utlån til og fordringer på kunder 642 880 1 477 346 576 499 2 696 724
Obligasjoner og sertifikater - -
Finsielle derivater -
Eiendeler uten restløpetid 661 081 661 081
Sum eiendeler - - - 642 880 1 477 346 1 420 594 3 540 819
Inntil Uten
Gjeld 1 mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd. 1-5 år Over 5 år restløpetid Totalt
Gjeld til kredittinstitusjoner -
Innskudd fra og gjeld til kunder 2 848 737 2 848 737
Finansielle derivater 4 589 7 437 12 026
Øvrig gjeld med restløpetid 10 352 10 352
Øvrig gjeld uten restløpetid 21 177 21 177
Ansvarlig lån 40 000 40 000
Fondsobligasjon 40 900 40 900
Sum gjeld 14 942 7 437 - 80 900 - 2 869 915 2 973 193

31.12.2018:

Beløp i NOK tusen

Inntil Uten
Eiendeler 1 mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd. 1-5 år Over 5 år restløpetid Totalt
Kontanter og fordringer på sentralbanker -
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 142 298 142 298
Utlån til og fordringer på kunder 985 376 878 483 618 021 2 481 880
Obligasjoner og sertifikater - -
Eiendeler uten restløpetid 791 283 791 283
Sum eiendeler - - - 985 376 878 483 1 551 603 3 415 461
Uten
Gjeld Inntil 1 mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd. 1-5 år Over 5 år restløpetid Totalt
Gjeld til kredittinstitusjoner -
Innskudd fra og gjeld til kunder 2 832 361 2 832 361
Finansielle derivater 3 237 4 735 7 971
Øvrig gjeld med restløpetid 14 313 14 313
Øvrig gjeld uten restløpetid 12 084 12 084
Ansvarlig lån 40 000 40 000
Fondsobligasjon 25 000 25 000
Sum gjeld 17 550 4 735 - 65 000 - 2 844 445 2 931 730

NOTE 13: RENTERISIKO

Renterisiko oppstår når det er forskjeller i rentebindingstid mellom aktiva og passiva poster. Banken vil da ikke kunne gjennomføre renteendringer parallelt for alle balanseposter. Total renterisiko, samt renterisiko knyttet til porteføljen av sertifikater og obligasjoner, blir regelmessig rapportert til styret. Banken skal ha en moderat risiko og risikoen har gjennom hele året ligget innenfor de rammer styret har vedtatt.

Tabellen under viser gjenstående tid til renteregulering for konsernets balanse pr. 31.12.2019

2019:

(Beløp i NOK tusen)

Poster
uten rente
Inntil 1 ekspo
Eiendeler mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd. 1-5 år Over 5 år nering Totalt
Kontanter og fordringer på sentralbanker -
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 183 014 183 014
Utlån til og fordringer på kunder 2 696 724 2 696 724
Obligasjoner og sertifikater 516 194 516 194
Ikke rentebærende eiendeler 144 888 144 888
Sum eiendelsposter 699 207 2 696 724 - - - 144 888 3 540 819
Poster
uten rente
Inntil 1 ekspo
Gjeld og egenkapital mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd. 1-5 år Over 5 år nering Totalt
Gjeld til kredittinstitusjoner -
Innskudd fra og gjeld til kunder 2 848 737 2 848 737
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer -
Øvrig Gjeld 43 556 43 556
Ansvarlig lånekapital 80 900 80 900
Egenkapital/minoritetsinteresser 567 626 567 626
Sum gjeld og egenkapital 2 848 737 80 900 - - - 611 182 3 540 819
Ikke balanseførte
Netto inkl. ikke balanseførte 2 848 737 80 900 - - - 611 182 3 540 819

2018:

(Beløp i NOK tusen)

Poster
uten rente
Inntil 1 ekspo
Eiendeler mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd. 1-5 år Over 5 år nering Totalt
Kontanter og fordringer på sentralbanker -
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 142 298 142 298
Utlån til og fordringer på kunder 2 481 880 2 481 880
Obligasjoner og sertifikater 647 128 647 128
Ikke rentebærende eiendeler 144 155 144 155
Sum eiendelsposter 789 427 2 481 880 - - - 144 155 3 415 461
Gjeld og egenkapital Inntil 1
mnd.
1-3 mnd. 3-12 mnd. 1-5 år Over 5 år Poster
uten rente
ekspo
nering
Totalt
Gjeld til kredittinstitusjoner -
Innskudd fra og gjeld til kunder 2 832 361 2 832 361
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer -
Øvrig Gjeld 34 369 34 369
Ansvarlig lånekapital 65 000 65 000
Egenkapital/minoritetsinteresser 483 732 483 732
Sum gjeld og egenkapital 2 832 361 65 000 - - - 518 101 3 415 461
Ikke balanseførte

Sensitivitetsanalyse

Sensitivitetsanalysen måler effekten på resultat og egenkapital av +/- 1 prosentpoeng endring i rentebærende eiendeler og gjeld for 2019. Endring på +/- 1 prosentpoeng anses som en hensiktsmessig utslagsstørrelse

Netto inkl. ikke balanseførte 2 832 361 65 000 - - - 518 101 3 415 461

2019
Resultat Egenkapital
Effekt av 1 % økning i rentenivå 5 472
4 104
Effekt av 1 % reduksjon i rentenivå -5 472
-4 104
2018
Resultat Egenkapital
Effekt av 1 % økning i rentenivå 4 389
3 292
Effekt av 1 % reduksjon i rentenivå -4 389
-3 292

Bankens gjennomsnittlig tilbudte innskuddsrente har i 2019 vært 1,58 %. Beregningen er basert på faktiske rentekostnader og gjennomsnittlig innskuddsbalanse pr måned.

NOTE 14: SPESIFIKASJON AV RENTER OG PROVISJONER

(Beløp i NOK tusen) 2019 2018
Renteinntekter utlån til kunder 304 413 222 013
Renteinntekter utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 1 338 533
Sum renteinntekter 305 752 222 546
Andre gebyrer og provisjonsinntekter
Formidlingsprovisjoner 11 825 22 849
Gebyrer og lignende 21 658 12 389
Sum andre gebyrer og provisjonsinntekter 33 483 35 238
Kostnader til låneformidlere 57 411 29 554
Sum andre gebyrer og provisjonskostnader 57 411 29 554

Inntekt fordelt på geografi

2019

(Beløp i NOK tusen) Norge Finland Sverige
Renteinntekter 186 949 113 393 5 410
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 23 806 9 342 335
Netto verdiendring valuta og verdipapirer 7 662 3 892 1 946
2018
(Beløp i NOK tusen) Norge Finland Sverige
Renteinntekter 184 330 38 215 -
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 32 163 3 074 -
Netto verdiendring valuta og verdipapirer 4 994 2 552 -

NOTE 15: BANKENS SIKRINGSFOND

Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankenes sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap inntil 2 mill. kroner som en innskyter har på innskudd i en sparebank. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person, unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner.

I henhold til finansforetaksloven § 19-10 første ledd skal medlemsbankene tilføre innskuddsgarantifondet et samlet årlig bidrag tilsvarende 0,8 promille av totale garanterte innskudd. Bankenes sikringsfond har fulgt retningslinjer fra European Banking Authority ved utarbeidelse av risikobasert metode. Metoden er godkjent av Finanstilsynet.

Foretak som nevnt i finansforetaksloven § 20-1 første ledd bokstav a skal hvert år tilføre krisetiltaksfondet et samlet bidrag tilsvarende én promille av samlede garanterte innskudd, jfr. finansforetaksloven § 20-51 første ledd. Bidragene skal justeres opp eller ned i henhold til risikoprofilen til det enkelte foretak, jf. § 20-51 tredje ledd.

(Beløp i NOK tusen) 2019 2018
Innbetalt avgift til sikringsfondet 2 442 694

NOTE 16: ADMINISTRASJONSKOSTNADER & ANDRE DRIFTSKOSTNADER

(Beløp i NOK tusen)
Administrasjonskostnader: 2019 2018
Markedsføringskostnader 18 237 38 330
IT kostnader 19 000 12 259
Kostnader advokat, konsulent, fremmedtjenester 5 737 3 542
Kostnader innleie/ vikarbyrå 146 629
Andre administrasjonskostnader 19 263 11 393
Sum administrasjonskostnader 62 384 66 153
Andre driftskostnader: 2 019 2018
Leie av lokaler 2 180 1 443
Revisjon 608 598
Andre driftskostnader 2 514 3 044
Sum andre driftskostnader 5 302 5 085

NOTE 17: VALUTARISIKO OG FINANSIELLE DERIVATER

Styret har etablert retningslinjer for bankens investeringer i obligasjoner og verdipapirer, i tillegg til retningslinjer for håndtering av valutarisiko relatert til bankens virksomhet i Finland og Sverige. Låneporteføljen i Finland er eksponert for svingninger i EUR ettersom alle lån i Finland er utstedt i EUR, samt at låneporteføljen i Sverige er eksponert for svingninger i SEK. Valutaeksponeringen sikres ved hjelp av valutaterminer. Positive markedsverdi blir bokført som eiendel i balansen, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. Valutarisiko dempes ved innskudd i EUR og SEK. Banken benytter ikke sikringsbokføring.

31.12.2019:
Beløp i tusen EUR SEK
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 542 28 989
Netto utlån og fordringer på kunder 113 152 110 022
Andre eiendeler 7 094 48 528
Sum eiendeler 120 789 187 539
Innskudd fra og gjeld til kunder 67 552 503 733
Annen gjeld -805
Sum gjeld 67 552 502 927
Netto valutaposisjon 53 236 -315 388
Netto derivater 51 000 -310 201
Sum usikret valuta 2 236 -5 187
Markedsrisiko knyttet til valutaposisjoner
Beløp i tusen EUR SEK
Resultateffekt ved 1% endring 532 -3 154
31.12.2018:
Beløp i tusen EUR SEK
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3 335 -
Netto utlån og fordringer på kunder 69 158 -
Andre eiendeler 4 106 -
Sum eiendeler 76 600 -
Innskudd fra og gjeld til kunder 41 698 -
Annen gjeld 1 -
Sum gjeld 41 700 -
Netto valutaposisjon 34 900 -
Netto derivater 34 000 -
Sum usikret valuta 900
Markedsrisiko knyttet til valutaposisjoner
Beløp i tusen EUR SEK
Resultateffekt ved 1% endring 349 0

Tabellen under viser de finansielle derivatenes nominelle verdier i tillegg til positive og negative markedsverdier.

2019 2018
Nominell verdi Markedsverdi Nominell Verdi Markedsverdi
Valutatermin EUR 51 000 12 026 34 000 -7 971

NOTE 18: EVIGVARENDE FONDSOBLIGASJONER OG ANSVARLIG LÅN

Banken utstedte i 2018 et fondsobligasjonsinstrument pålydende på 25 millioner kroner. Instrumentet er evigvarende, og banken kan tilbakekalle kapitalen første gang fem år etter utstedelse og deretter ved hver rentebetalingsdato. Rentene som betales er 3 mnd NIBOR + 7 %.

Banken utstedte ytterligere et fondsobligasjonsinstrument i 2019 pålydende på 15,9 millioner kroner. Instrumentet er evigvarende, og banken kan tilbakekalle kapitalen første gang fem år etter utstedelse og deretter ved hver rentebetalingsdato. Rentene som betales er 3 mnd NIBOR + 9 %.

Banken utstedte i 2018 et ansvarlig obligasjonslån pålydende på 40 millioner kroner. Instrumentet har forfall 28.03.28. Rentene som betales er 3 mnd NIBOR + 5 %.

(Beløp i 1000)
Obligasjoner 2019 renter
Evigvarende fondsobligasjon 40 900 2 213
Ansvarlig lån 40 000 2 631
Sum fondsobligasjoner 80 900 4 844
(Beløp i 1000)
Obligasjoner 2018 renter
Evigvarende fondsobligasjon 25 000 1 560
Ansvarlig lån 40 000 1 879
Sum fondsobligasjoner 65 000 3 439

NOTE 19: HENDELSER ETTER BALANSEDAG

Det er ikke avdekket noen vesentlige hendelser etter balansedagen.

KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo

Telephone +47 04063 Fax +47 22 60 96 01 Internet www.kpmg.no Enterprise 935 174 627 MVA

Til generalforsamlingen i Instabank ASA

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert Instabank ASAs årsregnskap som viser et overskudd på TNOK 41 239. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2019, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noteopplysninger til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2019, og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Øvrig informasjon

Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen.

Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon.

Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for

lslo Elverum Mo i Rana Stord
Alta Finnsnes Molde Straume
Arendal Hamar Skien Tromsø
Bergen Haugesund Sandefjord Trondheim
300 Ø Knarvik Sandnessjøen Tynset
Orammen Kristiansand Stavanger Alesund

å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

  • identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
  • opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll.
  • evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
  • konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av regnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i regnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon om årsregnskapet og årsberetningen. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet ikke fortsetter driften.
  • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet representerer de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Konklusjon om årsberetningen

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen og i redegjørelsen om samfunnsansvar om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt

drift og forslaget til resultatdisponering er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Oslo, 12. mars 2020 KPMG AS

Svein Arthur Lyngroth Statsautorisert revisor